Utgitt av Bakermestrenes Landsforening - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaksjon: Bakermestrenes Landsforenings kontor
Posta dresse: Kr.Augusts gt. 2 3 Te I e fon 33 61 18
INNHOLD : LA DSMØTET - TIL «ROSENES BY » - OMKRING
FYTINSY R ESPØ RSM ÅLET - DANSK BAKERLANDSM Ø T E I FJORÅRETS
TEGN - ARBEIDSUTVALGET
ANDSMØTET nærmer seg. Vi har allerede sendt ur melding til laug , områdesammenslutninger og enkeltmedlemmer om at
Landsmøtet skal holdes i Molde 9. og 10. juni.
Progremm e r og nærmere detaljer h åper vi å ~unne komme med i B ake riridendes april-nummer.
Molde! En va•kker by i et herlig distrikt. Jeg var såvidt innom Mold e i høsr, da min hustru og jeg var på hjemv ei fr a No-B a- Ko 's å rsm øre i Bod ø i begynnelsen av september. Men for er å r tilbake var jeg der sammen med dir ektør D awes - og da fikk jeg god tid å bese byen. Våre besøk gjaldt stiftelsen av Møresammenslutningen , som fikk en slik vell ykket start.
J eg kan forsikre alle som i juni tar turen til Molde om ar bye n i gjenreist stand er vel verd å se. For dem som -ikke tidligere h ar vært p å de trakter vil det også bli e n opplevelse å stifte bekjentskap med den h erlige natur og elskverdige befolkning - hvoriblant :ikike minst våre tr e medlemm er i Mold e: Frk. R a nvik , disponen t for Kn ei pbr ødfabrikken , og fru Outzen og herr Bernh . Schistad , som driver b ye ns to a ndr e bakeri e r , - ja for rflere enn diss e tre e r der ikke i Molde.
Arrangementet vil bli tatt vare på av en spesie'll fes tkomite med repr esentanter for distrikt et Dir ek tør D awes, som foresto arrangeme ntet på Geilo , deltar også i ko mit een og er oppnevnt som d e nnes formann.
La ndsm øtet ska l holdes på Ho tell Alex andra. V,i regner imidlertid med så storr innrykk at vi også har måttet sikre oss værelser på de a ndre av byens horel'ler
A,Jex a ndra vil være et kjent n avn for de fleste og m a nge h ar kanskje også vært innom før krigen.
Dess ve rre gikk der med d et gam le Al exa ndra som m ed der meste av Mold e, at det bl e ø del ag,t i begynnelsen av krigen.
Nu er det meste av byen -g jenreist og der er beundringsverdig hvor vakkert og storstilt der e r gjort. ·
D er n ye AJexandra so m skal være rammen om våre landsmøte, er e t av
Tidligere F C Ball i ng & Co
Tomtegaten 21 B , O slo - Telefoner416356 4274 20 41 4706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
landets vak reste og beste hotell er, så fra den side sk ull e det liigge vel til rette for et vellykket landsmøte.
Gjennom artikkelen nedenfor vil leserne stifte nær-
mere bekjentskap med den l a ndsdel og den iby som denne ga ng skal være samlingsstedet for alle som fr a det hele land kommer til landsmøtet 9 og 10 juni
F. Martens.
Fra lau g og sammenslutnin g er av b aker me stere mot to k jeg ved m in kjære mann s b o rtgan g og bisettelse hilsener og delta g else fra man g e kanter av landet. J eg vi l g jerne g je nno m d e tte bl.i d, so m min m a nn var redakt p r for, br inge alle dem som st o b ak disse h ilsener - og so m jeg ikke p å a nn en m åte personlig kan nåmin varm es te takk for all kjærlig sympa.ti og d eltagelse.
Gudrun Grevskott Larsen
TIL
R O S E N E S B Y
at uren har vært ga,ymild mot Mo'lde. Byen ligger lunt i skråningen mot syd og skjermes av hwe, ,kogkledte holmer og skjær. I synsranden hever Romsdalsfjellene sine sn økledte topper.
Høres det ikke forlokkende ut ?
''
N å r hovedstyret har besluttet å henlegge å rets landsmøte til Molde i dagene 9. til 10 juni kunne det neppe ha g jort et heldigere valg, for skjønnere omgivelser og mer 1dylliske forhold enn i Molde finn es det knapt i vårt land. Selv har jeg reist meget
KAVRING EKS TRAKT
-BAKEFETTBLANDING
er selvskreven i sukkerkavringer og i fordeigen til wienerbrød
og sett mange vakre seeder i orge , og glad er jeg i alt jeg har sett, men uren forkleinelse for noen landsdel eller by så bJ.ir alltid Romsdalen og Mold e s tå ende som der yppers,re av ale der jeg har sett. Der e r omgiv e lser og forhold jeg alltid med glede kan ve nde tilbake til. Og nu skal da alle landsmøtets delcag er e få nyre er par vidunderlige dager i denne s jarmere nde lby. For i beskrivelsen blir ordene sm å, m a n blir overvelder av skjønnhetsinntrykkene og f e ngsl e r av der ve ldige panorama som vider seg ur fo r Øy n e n e
D e h ar så ulik k a r a kt e r a ll e land e rs by e r , no e n virk er tr a vl e o g akriv e, andre h a r bar e idyllen, men
M o ld e 'h ar lbegge d ele for tross der h e r finnes indu s tri så se tr e r d e n ikke no e industripreg p å byen , fordi a ll e b yg nin ge n e e r st emt inn i miljøer , slik ar d e t fabrikkm es si ge for svinner. - Men l a meg gi en korr o rient erin g så vi f ø l e r oss mere hjemm e !
M o ld e lig g er ved R o msda-Jsfjordens nordre st ra nd , d e n h a r ca . 6 200 innbygg ere . Historien forteller a t s te d e t f ø rs te ga ng dukk e r opp som «Mold e Fiæ re »
Romsdalen ,få tt p å grunn av den store konfeksjonsindustri , og der velkledde har satt sirt preg ogs.'t p å industriens bygninger. Hvor ofte har jeg ikke studert på •hvilken høyskole en vakker bygning rummet for så å oppdage at jeg sto foran en konfeksjonsfabrikk. Her skjemmer ,ingen høye fabrikkpiper eller · svart røyk , her kan man trygt åpne kjøkkenvinduet uten å få sot i maten.
Også når der gjelder møbelindustrien har befolkningens usvikeli•ge rifrakslyst skapt en blomstrende industri, og av gammel hevdvunnen tradisjon har fisk e r og fiskeriindustrien her en av l a ndets sterkeste sri liinger.
Der er arb eidslyst - tiltakslyst og arbeidsglede som preger folket fra Møre og Romsdal.
SkuHe landsmøtets deltagere kreve å 1få bo i først ekl asses hoteller , kan det garanteres at ethvert slikt Ønske skal bli imøtekommet, for Molde er berømt for sine hoteller. Der vil bI,i fem hoteHer som tar im o t deltagerne og 3 av hotellene er nybygg: n emli g Al exandra. , Romsda.lheimen og Gjest estova , og omkring å ret 1350 og formelt ble den ladested ved Christian 4des reskript av 161 4, så det er en tradisjonsrik by som møcer oss Det har vært mange epoker i Moldes historie og tragiske hendelser har trufifec st ed e r. - Av d en senere tids mer hjente hendels e r var brannen i 1916 hvor 80 hus bra.nr ned, og 29. april l 94 0 da tyskernes brann og sprengbomber coca.lsskad e c c a . 200 'hus . Det var vesentlig de sentra.le bydeler sc m ble rammet og .lenge var Molde en brakkeby , men som en fugl Fønix har byen reist av asken • i en modernisere og stilren utga.ve som forhøyer skjønnh e tsvirkningen av byen . Man må imponeres over der nye Moldes vækre bygninger og de flotte bu.rikker. Betegnelsen «Norges Kleskammer» har Mold e og
eltemaskin -- 175 kg. deig
Motor : 2 1/2 HK , 220 volt ve b e lsl rø m
Det er solgt flere hundre av denne eltemaskin rundt
omkr i ng i landet
Innhent tilbud!
Levering fra lager
Særdeles rimelig pris
Søren Jsvald
E I ABLERT 1906
det fjerde, hotell Nobell er sterkt modernisert. D et 5tt er Glomstu a, et meget koselig og godt hotell som l igger like utenfor byen , men avstandene er ikke stare h er og det er bar e tale om minutter til Alexandra Hotell hvor så vel møten e som landsmøtemiddagen holdes
Se værdig,heten e er i f ø rste rekke naturherlighetene og h e r e r det ,mege t å øse av , men også Romdalsmuse e t som romm e r meg en god gammel bygdekunst er et besøk verd.
Vil man tilslutt vit e om Molde har fostret noen s tore menn i Norg e, så kan jeg vel nøye meg med å minne om at Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole h e r, like så Ninni Roll Anker og vitenskapen har f å tt dr. Johan Scharffenberg fra Molde skole. Alexa nder Kielland var amtmann i Molde , og heller ikke Henrik Ibs e n kunn e la vær e å hente litt inspirasjon i 'byens ros eduft.
Det er bare en b e te nkelighet ved å ha landsmøre i denne byen, og der er ar møtene må holdes innendørs. For kommer d agene 9 og 10. juni rmed solskinn og ihØy bl å himmel blir der er o ffer for mange å sirte rundt fo ti handlings'bordet , og sikk e rt vil der da være mange som som vil misunne våre damer som nok vi!
få anledningen ril å nyte utelivet . Til gjengjeld tror
jeg nok de fleste av deltag erne vil benytte anledningen ril å ra sirt monn igjen p å reisen ril og fra landsmøtet , for her er der rike muligheter ril å f å lagr opp n oe n av - de skjø n neste reiseruter noen naturtilbeder kan ønske seg.
For der er ikke bare Molde alene som vil Ønske oss velkommen , men hele Møre og Romsdal fylk e med alle sine herligheter , og sikkert ogs å med hele sin gjestfrihet.
F}"liket har bare to byer ved siden av Molde , n emlig Alesund og Kristi a nsund _ N. , og underlig nok har
- en vare som vil vinne innpass , bakerier over hele landet. EKKO skillemiddel bakeemulsjon er ypperlig egnet til smøring av former og sidetrær og til sammenskjøvet bakverk.
EKKO skillemiddel bakeemulsjon inneholder 20 °/o fett; men på grunn av dens ypperlige egenskaper svarer den i bruk til ca. 80 °/o av vanlig olje eller fett. Den blir derfor meget fordeiaktig også økonomisk sett.
Bakerovner og · Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur - og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN- INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo f I ex.
begge i likhet med Molde vært sterkt herjet av brann. Alesu nd ved den kjente brann i 1904 hvor det meste av byen strøk med , og Kristiansund led sa,mme skjebne som Molde i 1940, men er nu usedv anlig vakker i sin gjenreiste skikkelse. Det er vel verd for de n som ha r tid til liitt ferie , å ofre noen dager på å besøke diss e byene. De er jo begge mest kjent som l a nd ets to største fiskeribyer, og man rekker dit p'å noe n ti • mer, og deltil en ting til : Skulle noen ha lyst til unde r er slike b esøk å hilse p å en staut 83-åring, så fi nnes vårt æresmedlem bakermeseer Be rnh Jordfald «stitl going strong» i Kriistiansund.
:en gang tidhgere har Landsforeningen hatt sitt la nd smøte i Møre og Romsdal , nemlig i 19 32 i A lesund.
Ellers vil man finne tusenvis av naturh erli gheter fra Ørsta og Volda i syd ril Tingvoll og Surn adal ,i nor d. Man fristes ril å n ev ne n av n på steder som n ok ka n lokke med sitt ry. - Men ca en titt på karrer så vil man ,finne mange fristelser for den som har e r våkem Øye for natur .
Også veiene fr~m ril Molde byr p å man ge mulighete r for å oppleve fylkets skjønnhet. Je g innbyr i nteresserte til å studere følgende forslag: For reiseende som naturlig legger veien om Oslo.
De super hastverksbetonte: Tar n a tt -tog fra Oslo, sover seg frem til Andalsnes og er i Molde før kl. 8 mo rgen neste dag.
De normalt hastverksbetonte: Fra Østlandet setter ma n seg p å dag,cog i O slo till Andalsnes. Reisen frem -ta r ca. 11 eimer og ved a nkomsten dit går man ombor d i en elegant sjøbuss som da på en times tid fører en ril Molde Man er fremme på dagen og få r oppleve Gudbrandsdale n, Dombås og Romsd alen med Ve ndetunnelen. Man får også et glimt av Rom sdalsho rn , Kongen, Dronningen og Bispen og ender turen me d den herlige fjordturen.
D e feri ebetont e: For dem er aHe muliigheter åpne. H ar m a n ege n bil k a n turen bli et minn e for livet Je g a nb efa ler en ritt p å kartet, og se om ikke e t av fø lgende altern ativer k a n p asse med utgangsp unkt O slo.
A. Til Lillehammer. Seans og ta en titt på Sa ndvikske samlinger. Foresett oppover Gudbrandsd ale n til Ott a aver Våg å og Lom ,til Pollfoss og Gro tli. Her kan man velge :
l Ned til Geiranger , med b å t (-bi len tar vi med o mbord ) ut forbi de syv søstre og oppover Geira ngerfjorden tiI Sylte i Valda!. Her starter man igjen lbilen og kjører Trollstigvegen til Veblungsnes, så fortsettes til Vestnes og tilslutt en kore ferjetur over fjorden til Molde
2. Ned Videseterveien til Stryn og videre gjennom Norangsd a len til Øye . Så med b å t ril Alesund og d eri fra til Vestnes med bil.
R eisetid helst 3 dager p å disse ruter.
B. Til F age rnes over Vang og Tyin , Filefjell til Le rd a l, for åså å fortsette ut Sognefjorden med båt ti l B a lholm og V ad he im, hvor m a n tar l a nd eveie n fatt over Utvik- Innvik frem til Olden og Lo en. Her k a n man stanse en d ag og t a opp til en av breene Ved Loenvannet kan m a n se hvor det store raset gikk
1i Ramnefjel-let i 1936. Man forcserter til Stryn og f å r så oppleve det vidunderlige Hornind a lsvann , hvoretter man fortrinnsvis fortsetter reisen til Hellesylt og videre til SØholt-Vestnes~olde , eller gjennom Norangsdalen til Øye og båt til Alesund for å bile til Vestnes og Molde.
Denne reiseruten tar nok 4 a 5 reisedager .
Reisende fra Vestlandet kommer greiest frem med nordg åe nde hurtigrute fra Bergen direkte til Molde , men også her kan man finne ruter om Sognefjorden som slår inn på den rute jeg har skissert under B.
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA&CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
reg. varemerke
Telefoner:
Vi anbefaler våre anerkjente ba keriartikler Central bord 4116 02
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMA ER
Fra Trondheim kan man bruke sydgående hurtigrute , men også dag- og nattbuss kan føre en fra Trondheim til Molde.
Fra Nord 0 Norge er man så heldig at hurtigrutens nu så bek,vemme båter fører deltagerne fra hjembyen ril Molde direkte.
Det ville føre for langt å ta med flere her, men mulig-hetene er legio og en oppfinnsom reisefører vil kunne 1ha mange 'hyggelige stunder på forhånd med en ruteb ok og et Norgeskart.
Lykke til og god reise , men glem ikke at bestemmelsesstedet er MOLDE.
A. de C. Daw es.
Omkring fytinsyrespørsmålet
Av dr. ing. Arne Schulerud.
Fytinsyre er et stoff som inneholder fosforsyre i kjemisk binding. Den danner salter med kalk og magnesia, og slike salter ifinnes det endel av i kornartene. Formodentlig tjener de som reservelager av fosforsyre til bruk under kornets spiring, ,før den nye planten er tilstrekkelig utviklet til selv å ta opp næring fra jord og luft.
Disse kalk-ma1gnesiaforbindelsene, som ikke er oppløselige i vann, kan ,løses i syrer, og de vil også løses opp i den sure mavesaften. Men dermed er det ikke gitt at man kan fordøye dem. I tarmen nøytraliseres n em lig syren etter hvert, og fytinsyren felles da ut som et helt uppløselig kalksalt , som ikke kan nyttiggjØms. Hvis der ikke er kalk nok i den føden som fyrinsyren følg e r med , tas det nødvendige fra den kalk som alltid -finnes i fordøyelsesvæskene selv , og isåfall vil akså fytinsyren likefrem stjele kalk fra orgarnsmen.
Mangel på kalk k a n som kjent føre til rakitt (e ngelsk syke ) hos 'Unge , voksende individer. Man hadde
42 62 82 42 40 73
lrnge vært oppmerksom på at ensidig forin g med havre eller mais kunne ,fremkalle rakitt hos griser , og i 1920- å ren e ble der ofret meg e t arb e id e på å lete etter en eventuell giftig fakcor som man formodet var tilstede i dis se kornslag , og som skulle være ansvarlig for a t sykdommen kunpe oppstå Arbeidet var forgjeves, det kunn e ikke finn es noen g ifti g fakcor. Den riktige forklaring fant man da man kort •før krigen begynte 'å bli klar over fytinsyrens rolle.
Saken er ar der i rug, bygg og havre .finnes et enzym , fytase , som spalter fytinsyren og fri gjør d en bundn e fosforsyre. Når dette er skjedd , kan der ikke lenger oppstå noe kalktap Men dette enzymet mangler i havre og mais , og da det heller ikk e finn es i fordøyelseskanalen , går hele fyringsyremengden uforandret ned i tarmen og kan der utøve sin skadelige virkning. I de andre kornslag derimot kan fytinsyren helt eller ddvis spaltes, n år melet blandes med vann og får stå en tid. Tilberedningen spiller Øyensynlig en stor rolle , og det er derfor av interesse for bakerne å vite hvilke melsorter som inneholder mest fytinsyre, hvilke muligheter der er for å få denne spaltet under bakingen , og hvordan de vanlige brødsorter stiller seg med hensyn til fytinsyreinnhold.
Først noen ord om melsortene. Mesteparten av fytinsyren sitter i skallet, ja der er ting som tyd e r p å at den praktisk talt ikike finnes i kornets innerst e , hvite del. I hvert fall har fytinsyreinnholdet gått nær n ed mot null i de fineste , hvite hvetemel som forfatteren har h a tt.anl ed ning til å undersøke. Med stigend e utmaling øker også fytinsyren , og mest finn es der i de sammalte mel, hvis man d a ikke skal ,ta med kliet, hvor der er ennu meget mere.
Det beste er om brødet er helt frir,r for fytinsyre , el-ler i hvert fall at der er minst mulig igjen av den. Dette bestemmes først og fremst av hvor meget fytinsyre der er i melet , og hvor meget der er av fytas e-
MOSS AKTIEMØLLER
enzymet , som kan spalte den. Men dernest m å også fycase n h a go de a rbeidsbetinge lser . Forsøk har vist at spa ltingen går best i løse , varme deiger , som er en ra nk e syrli ge, og hedre jo lenger de få r ligg e. Natehever byr i alminnelighet gode betingelser , b å de fordi de o fte blir lin syrlige, og fordi de Ji gger så ]enge Ellers er rug den korn so rt som viser d e n beste spaltningsaktivitet, hvece og by gg Jig ge r no e etter, og i havremel mangler den som nevnt helt. Fyt aseak tivire cen h a r ogs'å sammenheng med utm a lin gsgraden. Den er minst i finsiktede , lyse mel , men her er d e n mengde f ytinsyre som ska] spaltes også lit en . Forfatteren, som har analysert et store antall brød fra forskjellige bakere, har ikke funn e t usp altet fy,tin syre hverken i fint vugbrød eller i hvete loff av mel med utmalingsgrad helt opp til 80 pst. Den tid d a mel e t var utmalt ei] 85 pst. kunn e den kanskje forek o mme , men i så vidt sm å mengder at det sikkert var uten betydning
I sammalt rug h a r vi m ege t fyrinsyre , men også meget fycas e, og gode betingelser for spaltning. Grovbrød b ak es jo som rege l med · nacvhev , som a lltid vil bli no e sur, og i heven vi] d erfor a ll f yt ins yr e være ve kk. Hvo rd a n det går med de ny e men gder som føres inn med melet i tilsl age t kan væ r e forskjellig a ir ettersom deigen er fast eller l øs, kald eller varm , og ette r liggetiden. Sp a ltning en foresetter under rasken og til og m ed ga nsk e kraftig under den først e de] av stekingen. Under gunstige forhold kan grovbrødet bli helt :fritt for fytinsyre , men ib lant k a n d er være e nd e l ig jen. I D an m a rk m åt te m a n under krige n drøye brødmelet av sammak rug med kli, som var meget rik på fytinsyre , og d ette var mer e enn enzymet greide å spalte.
M e n s talen er om sammalt ru g , Jigger det n ær å
nevne k n ekkebrødet I den va nli ge brun e typ e n , bakt av en ]Øs deig som gjæ r er ved relativt høy temp e ratur , er der gode betingelser for spa ltnin g I de c g r åhvit e delikassebrødet derimot , hvor deigen h oldes a vkjøl e t med is, er tem p era turen så l av a t vi neppe ka n ægn e med n oen vid tgående spal tnin g.
Endelig h ar vi kneipbrødet, som e r den enest e brødsort av betydning hvor fytinsyreinn1ho]det virk eli g kan tenkes å sp ille e n rolle. For der fø rst e er der jevnlig mere f yrinsy r e i samma lt hvete enn i samm alt ru g, og fycasemengden er mindr e Heven ligg er ofre b a re noen få timer , og surhetsgrad en er meg e t ]av, folk flest bryr seg jo ikke om sursmak i brødet . B eti n gelse n e for spaltning er alts å p å alle m åter d å rli ge re e nn ved bak nin g med sa mm a l t rug , og vi kan der,for ikke reg n e med å få kneipbrød e t fritt for fytinsyre. Noe kan man oppnå ved å bruke løse , varme d eige r , om mulig syre d e m en liten t a nk e, og la :;hel h ev som dei g li gge s'å ]enge som mulig. Selv under d e g un stigste forhold h a r imidlertid forfatteren ikk e klart å f å spaltet mer enn .½ av melets fytinsyreinnho]d , og i det store a nt all kneipbrød fra fo r skj e llige kanter som e r undersøkt , er gjen n omg ående halvparte n til to tredjedeler av fytinsyren i behold.
D et spø rr es så hva d ette ka n bety for ernæringen
D et er på d et ren e a t barn og ungdom er m e re avhengig av en rikelig kalkti!'førsel enn voksn e, og d e r er h e r skoe n tr ykke r. D anske und ersøkelser p å barn i forskje1lige al dre har vist a t ved ensidig ernæring med kalkfattig, fytinsyrerik kost, h vor fytinsyren stammet fra kneipbrød, kunne der fremkalles et und erskudd av kalk, som ut eble n år kneipbrødet ble erstattet med hvitt brød. D et var blanc a nn et di sse erfaringer som for et par å r side n fikk statens ernæringsr åd til å ci!rå at kneipbrødet inntil videre skulle strykes av
-{;,f /eklivilel
o ker i det lange løp lonn s omheten
Det er derfor så man ge erfarne bakerme s tre foretrekker v å re piskemaskiner De er h v erken blant de billig s te eller Jyre s te p å markedet , men det a vg jørende er at de er verd s in pri s.
God kvalitet gjør behovet for re s ervedeler minimalt men skulle noe inntreffe så har vi komplett lager a v deler for v å re no rs kbygde ma s k iner.
20 liter s
40 liter s
8 0 liter s
Levering fra la :-} er
kvalilel
listen over de brødsorter som ble anbefalt til skokbespisningen , i påvente av at mulighetene for evenmelle skadevirkninger ble bedre utredet Dette er i) e merkelsesverdig , n å r man tenker på den iherdige agitasjon som gjennom så mange år er blitt drevet ril ferde! for kneipbrøder. Ikke desto mindre ser der ut til ar mange skoleleger lukker Øynene for denne henstillin g fra ernæringsr å det og lar barna fortsette med kn eipbrød som om ingenting er hendt , men kan man egentlig vente annet når kneipbrøders fortreffelighet er blitt h a mrer inn år for år på bekostning av nær sage all e andre brødsorter.
M a n skal på den annen side heller ikke overdrive betydningen av den drawback ved kneipbrøder , som nu er blitt oppdager. Det er, som nevnt, bare ved en ensidig , kalkfattig diet den har kunnet gjøre seg gjeldende , og ved en fornuftig sammensatt , kalkrik ko;c med tilstrekkelig melk og melkeprodukter '.øper man inge n risiko. La bare fytinsyren stjele endel av kalken , det blir allikevel nok igjen til organismens bt ,hov
Ernæring~grunnlaget i ulike befolkningsgrupper er imidlertid forskjellig, og skulle det ved foresatte und ersøkelser vise seg at kneipbrøders fytinsyreinnhold i visse tilfeller kunne ha betydning, finnes det en utvei til å nøytralisere det, selv om det ikke kan bortskaffes gjennom bakeprosessen. Utveien er ganske enkelt d en ar der settes en passende mengde kalkmel til den sammalte hvete , nok ril at fyrinsyren felles ut og dermed uskadeliggjøres uren ar det går ut over den kalk som finnes i kosten for øvrig. Dette praktiseres allerede med havregryn, og vi erindrer at under krig en var brødmeler tilsatt 0,4 pst. kalkmel uren ar der på noen måte sjenerte hverken bakningen eller brødkvaliteten. Den gang var motiver for tilse tningen et annet , da man ennu kjente lire til fyrinsyrens forhold. Hensikten var å gi en erstatning for den kalk vi måtte savne fordi melkeforsyningen va r så dårlig. Hva enten denne kalk gikk med ril å utfelle eventuell fyrinsyre i krigsbrøder , eller om vi hadde direkte nytte av den , er ikke så godt å si, men så vidt vite s ble der ikke rapportert noen tilfeller av alvorlig ka1'kmangel i disse disse -årene , tross det lavm å l vå r ernæringsstandard den gang befant seg på.
Arne Sch1tlemd.
FRA LANDSFORENINGENS FORMANN
Øk et/ orb rn k av ba k er- og konditorvarer.
Enhv er ve t av eg en erfaring , ar det er full b eskjeftigelse - altså full utnyttelse av de tekniske hjelpemidler i v erksredet - som gir grunnlaget for den beste lønnsomhet i bedriften.
5 2
De spesielle forhold i bakerfager gjør det imidlertid vanskelig for ikke å si umulig, hver dag å utnytte kapasiteten fulle ur.
De aller flest e av el e varer bakerne fremstiller skal jo produseres, utsendes og selges på en og samme dag. Lørdagene er behovet hos publikum vesentlig srørre enn de andre dager i uk e n. De fleste har vel full utnyttelse av der tekniske a pparat lØrclage - selv om der etterh å nden , særlig i sommermånedene , er blitt slik ac publikum gjøre sin e innkjøp tidligere, og den siste d e l av produksjonen av den grunn, slik som arbeidsbescemmelsene nu er , vanskelig når utsalgene i rett tid. B edriften kan ikke de første dager i uken legge an p å forsyning av en større kundekrets enn den som med rimelighet kan betjenes om lørdagene. Herav følger nødvendigvis ar der må bli en viss tomgang de første dager i uken , dersom ikke bedriften er i stand ril å utfylle den ledige rid med fremstilling av holdbare varer , fø rst og fremst da kavring. Jeg skulle anta de færreste bedrifter er i stand ril Jette. Resultatet blir da at man i løper av uken uvegerlig får en viss romgang.
Med den begrensning a v produksjonsmulighetene som dette gir, er det av avgjørende betydning for bedriftens økonomi at produksjonen kan holdes på ropp. Så knapp som fortjnesremarginen er i bedrif • rene - mange har jo dessverre i den senere rid gåre med direkte tap - skal der meget liten svikt ril før bedrifter som ennu har overskudd, kan komme på tapsnivå.
Jeg skulle anta at de fleste bakeri- og konditoribedrifter har så meget faste utgifter at de andrar til 25 a 30 pst. av omsetningsverdien. Svikter omsetningen 10 pst. vil det da si at et beløp som motsvarer 2 ½ a 3 pst. av omsetningsverdien blir udekkker, og driftsresultater vil reduseres tilsvarende.
Selv om ikke den enkelte har -klart for seg hvor score de faste utgifter er, vet man i all fall av erfaring, at enhver svikt i omsetningen bevirker er dårli ,gere driftsresultat.
Oppstår denne situasjon vil man selvsagt gjøre hva der står i ens makt for å søke å bygge opp igjen omsetniinngen. Hvis man i en slik situasjon griper til reklamemidler vil dette naturlig skje på en slik måte at det antas å være ril direkte fordel for vedkommende bedrift.
Den enkelte kan ikke , og makter heller ikke, å legge an reklame på en slik måte at publikum erkjenner fordelen ved et øker forbruk av bakervarer i sin a lminnelighet.
En reklame som skal ta sikte p å å fortelle publikum hvorfor der er ford e laktig å øke forbruket av
bakervarer må legges an på et ganske annet plan og med meget større midler enn en enkelt b~drift m akter.
Her er det fe llesreklamen kommer inn og h e r e r de r vi samlet kan gå inn for oppgav e n
Vi har jo også fra rid til annen sett at andre bransje r har grepet ril detre midler for å stimulere sa lg e t av sine produkter. Hvorfor skulle da ikke vi i v å r bra nsje forsøke det sa mm e?
Det er ikk e noen ny tank e som her frem,etces. Allerede p å l andsmører i Alesund i 19 32 var ta nken fre mme. På forhånd var n edlagt er ganske betydelig a rbeide, men der viste seg dessverre den gang ar tiden i kke var moden ril å få den gjennomført
Saken ble p å ny opptatt på landsmøtet i Bergen i 1946 Initiativtageren d en gang var vår nuværend( viseformann , b akermester Victor H Holte.
Etter hans anmodning ga jeg en redegjørelse p å la ndsmøtet. Jeg tror der kan være av intere sse å g jengi denne redegjørelse , selv om der naturligvis ka n være ring som bl e sagt den gang S.)m ikk e akkurat passer p å forholdene i dag.
Redegjørelsen inntas i neste nummer.
Resultatet av saksbe1handliingen på landsmøtet i Bergen i 1946 var at der ble nedsatt en komite hvis a rbeide imidlertid av forskjeJJ,ige grunn er bl e stiller i bero .
Det nu fungerrnde arbeidsurvalg har ment at tiden nu' var inne til å ta saken opp pånyrr , og nedsatte i mars 1951 en komite med følgende sammensetning :
Bakermester Victor H. Holte , Sandefjord.
Bakermester Steen Svendsen , Oslo.
O vering. Leif Larsen.
Ved i,ng. Larsens p l utselig bortga ng er imidlertid arbeidet brått avsluttet, idet ing. Larsen satt inne med materialet og hadde lovet å komme med et opplegg. Moss
Telefon 2535
D e r vil således ikke være mulig ril kommende Lind smøre å ha saken forberedt så la ngt som vi opprinn eli g hadd e planlagt. D er vil allik e vel bli girr en ori e ntering om spørsmålet , ider m a n Ønsker landsm ø rets uttalelse om man finn er der ri 1krig p å derte tid spunkt å bear 0eide tan ken vid ere . Jeg har da ment at der ville være praktisk p å denn e m å te å gi en forhåndsorient e ring , og vil be om ar man så vidt mulig forh å ndsb eh a ndler sp ø rsm å let i l a ug og omr ådesammenslutning er , slik a t d e d e l ege rt e ka n gi uttrykk for oppfatning e n hver p å sirr sted
Vi m å være klar over at vå r Landsforenin g nu sr å r meget sterkere hvis m a n vil g å inn for en f e ll esreklame enn vi gjorde ved de tidligere anledninge r d a. ranken var fremme
Ved landsmører Alesund hadde v1 alt 20 9 medlemmer.
Ved landsmøtet Bergen h adde v1 a lt 428 medlemmer.
I dag har vi 1045 medlemmer.
Der er jo uten videre klart ar n å r så mang e fa gfe lier står sammen i Landsforeningen, har vi gansk e a nnen mulighet for å løse de økonomiske problem e r so m reis r seg i forbindelse med en fellesreklame
Det er vel dessverre slik at mange nu merker svikt o msetningen , og særlig da i finere b akervarer o g konditorvarer , og at der derfor er behov for en aksjon for å rette p å svikten. Personlig kan jeg ikke re nk e meg annet enn at en riktig anlagt reklame m å g i god valuta for pengene .
Nedenfor vil man finn e en tabell over d e rela tive priser på en rekke av de mest brukte næringsmidler.
Jeg ber om at man studerer denne tabell. Der for ekommer meg ar vi her har de beste kort på hånden i en kampanje for øket forbruk av våre varer.
F. M a rt ens anbefaler
Ca k e pudder har 1 hrukt på grunn av normale tider aldri vært sukkerinnhold. Cakepudder anvendes for å gi kakene e n fin struktur og en god smak.
«ile. i nuuuien»
PALS CAKEPUDDER kost e r kr. 2.90 5 kilo s kartong e r ell e r kr 2.65 i 25 og 50 kilos papir se kk e r.
BEMERK PRISEN!
8.ahl,,- <XJ famdito~
Utført i lettm etall. Møn ster nr. 31379.
c/l_ulo-mali1k kakeip,r-ØtJ-le.
Deigmengden kommer ut tilsvarende vognen s ha s tighet
Rit z Conditori s kriver :
« Ma skinen rom me r store muligheter, O<J vil etter vår mening finne sin n aturlige plas s i et hvert konditoriverkstd. Den er meget tidsbe s parende, og vil kunne ;in v cnd es t il en rekke kaketyper. , Pr øvet og ·anbefalt av bakeriavdelingen ved Statens Te knologiske In s titutt , Oslo. Bro sjyrer se nde s på forlangende.
HORSKE BAKERIARTIKLER
D ronningen s gt. 21 - Tlf. 420028-380713 - 5632 69
Hver av de nedenfor nevnte kvanta m atva rer har en nyttb a r n æ rin gsve rdi av 800 kalorier:
Ka loriverdi pr k g. 3450 2500 830 3650 650 935 834 3 l5 l450 13 50 120 425
232 gr. bl. siktemel (la ngeb rød ( mel) so m koster 16 ,7 øre
3 20 » rugbr ød (langebrød)
964 » poteter
219 » makaroni
1231 » helmelk
856 » stor- og vårsild .......
959 » seifile
2540 » gulerøtter
552 » kjørtdeig
593 » egg
6667 » hodekål
1882 » ep ler
Pri se n e er oppgir av Bergens komm. statistiske kontor. For poteter, gulerøtter og eple r er oppført gjennomsnittspriser for 1951. D e øvri ge priser er pr. 15/2 1952.
K aloriverdiene er tatt fra Norske næringsmidlertabell av dr. tech. Arne Schulerud.
tater».
35 5 ,8 386,7 463, 0
fater at ovenstående var skrevet fikk jeg «Bakerridende»s februar-nummer. H er er under overskrift «R ek l a me b e ta ler seg>:- et eksempel på en fell esrekl ame iverksatt av fagfeller i Amerika. Som man ser av a rtikkelen sies d en a ll erede å ha gitt gode resul800 kalorier er va lg t til samme nli g nin gsg runnl ag fo rdi det er kaloriverdien av det daglige g jennomsn ittsforbruk av brød pr. person.
F. M
HUSK KONTINGENTEN
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremstil l et spesielt for bakere
OSLO
Etablert , 897
T e lefon: 68 34 71
T ele~r adr. : «Storm !~bor•
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TE LE F O N S E N TRALBORD 2300
BAKERIARTIKLER
S pesia/ile l : ESSENSER
Dansk bakerlandsmøte i forår e ts tegn
Bakermester J. Kristi a nsen , Lill ehammer, og undertegned e r eist e som representanter fra B.F.L. til landsmøret i D en D a nsk e Bagerstands Fæl'lesorganisa3jon.
Mører holdtes i København 10.-12 mars
Vi sus te avgå rde med Scandiapilen søndag morgen. Erter hv ert som vi kom sydover merker vi oss en tydelig forandring i landskaper. Sn ee n ble borr e etter hvert og der begynte å tirre frem grønne flekker. M en der fes tligste syn var allikevel vårblomsten e
~ i er produsenter av utmerket margarin for bakeri og konditoribruk og leverer også fett og oljer.
Bergen & Opland Margarinlabrik Ai
Te le / on 1 6688 • Bergen
som jubler oss imøre da vi sarte foren på dansk jord. D er københavnske forår er er særsyn for oss. Der utfolder en h ek tisk m a urruelignende travelhet som med sin friskhet og farveprakt virker besnærende. Der første vi la merke ril var det rike utvalg av varer i bakerforretningenes vinduer. Smakfullt arrangere overalt , og preget av danskenes sans for detaljer. Stor e mengder delikat bakverk i aHe avsky,gning er. Der er ryddig preget av tiltagende omsetningsvanskeligheter med derav følgende stramning i kon-
rDet wen rn el
TOU MØLLE
S ta va n ger
Grunnlagt 1855
del besle mel I
kurransen . Ellers eksisterer stort sett de samme problemer som hos oss Riktignok har dere mere sukker, men de m å b etale subsidieavgiften. Mandler har de også, og endel nØtter , men rørrede frukter kniper der med, og skrekkelig dyrt er der i innkjøp. Alle bakervarene er maksimalprisbelagt , og levner ikk e sto r avanse ril bakeren.
Den D anske Ba gersrands Fællesorganisasjon har ca . 5000 medlemmer i 95 laug som igjen har 4 sentra lforenin ger. Det er Jylland , Fyn , Skjælland-Lolla nd-Falster og Københavns Bagermesterlaug. Dis ,c velge r hver 2 mann til er styre, som igjen velger formannen som niende medlem av styret. Som man ser har organisasjonen en h elt annen oppbygning enn hos oss Landsmøter arter seg som et hilse-på-hvera ndre-møre. Der foregår ingen valg , in eer regnskap b lir forelagt til godkjenning , og ingen å rsberetnin g o pplsr. En for oss uvant dagsorden. Men der mangler ikke hissig diskusjon av den grunn og styret fik som seg hør og bør både ros og ris, som tilsi utt munner ut i en uforb ehold en an erkj e nn else til ,tyrer og dets d ykt ige formann , G eorg J e n se n , for fremrage nde innsats Der var sikkert også berettiger. Ellers behandler man den nye arbeide rbeskyttelseslov som er på trappene. Denne lov vil komme til å setre et
-tydelig tidsskille i dansk bakerhistorie , -idet den forbyr alle produksjon p å søndager også for mesteren og hans familie. Den vil imidlertid kollider e med lukkeloven som ikke påbyr stengning av forretningene p å søndagene. Hvordan dansken e skal kunne leve uren sine ferske «kryddere» på søndag m o rgen m å gude n e vire.
l programmet for landsmøtet var lage i.fin et par interessante foredrag. Det ene behandlet et opplegg ril et storstilet propagandafremsrØt for økt forbruk av brød og kaker. Dette skulle i fø rste o mgan g koste ca. kr. 1 000 000 .-, hvorav halvparten allerede er tilstede.
Det annet foredrag var vi et regnskapsf ø rs e len D e t virket som en mindre vellykket kopi av det kjente Dawes og -Smith Sivercsens system for n o rske b akere overføre til danske forhold med mindre hell. D =ssuten fikk man se en film opptatt av Teknisk Mus e um som viste hvordan en dansk baker arbeidet for nesten 100 år siden Bakeriet hvor filmen var opptatt ble funnet etter en intens jakt over hele land e t. D e r stod akkurat slik som for 100 år siden , og var fullt bmkbarr. D ette var litt av en sensjasjon , og er vel kanskje uten sidestykke i Europa Filmen ble ledsaget av kåseri med forklaring av alJe detaljer. D e t
er en karakteristisk egenskap ved kavringer og skonrokker hvor der er brukt Malti Kavringekstrakt bakefettblanding . En utsøkt vare som virker sterkt stimulerende på gjæren og gir bakverket stort volum. Den er også meget sukkerbesparende. - Malti l<avringekstrakt bakefettblanding egner seg utmerket også til annet bakverk, f. eks. wienerbrød.
Komplette Bakerianlegg b~n-;;-
,--:. ·Maskin~; - Ve rl< føi
Planlegning
sku.J.le være meget interessant om vi kunne låne den til vå re l a ndmøte eller til en annen anledning.
Danmarkstur e n bød ellers på en utstrakt gjestfrihet for de svenske og norske gjester. Det begynte med fest og det sluttet med fest, ~rrangerc slik som bare danskene kan det.
Erik Bekkevold.
S0111 l' I 11prupus til ui e11 sla e11d e art ikk el i1111/ :ir 11i h l' r ri klipp fra « Ber li11 gske Afte 11 ai•i s» som for/ell er 0 111 d e dan ske bakeres hil sen til si n k o n ges fød se l sdag.
«Berlingske Aftenavis » 11/3 1952.
BAGERNE SENDER KONGEN KRINGLE
2 00 af La nd e ts Bagermestre inden for Den danske Bagerstands F æ llesorganisation er samlet til AarsMøde i K øbe n1havn Fra Ingeniørforeningens Lokaler vil de i saml et Trop m a rchere til Amalienborg bag efte r V ag tparaden for paa den Maade at bringe Majestæ te n deres Hyldest og Lykønskning. Naturligvis har Bagermesrrene ogsaa givet den Udcryk paa anden Vis. D e h a r l ad et fr emstille en Kringle , som i Formiddags er blevet bragt til det kongelige Køkken med venlige Hilsener ifra alle D anmarks Bagere.
Bill ede t i •is er \ '(/ienerbager Haa ge n sen Færd med at la ve Kri ng len.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
ARBEIDSUTVALGET
holdt mØte 16. og 17 mars. Av den lange saksliste gengis en del poster:
Prissp ørsmål.
Forsyningsspørsmål.
Regnskaper og finanser.
Landsmøtet.
Lovene for Landsforeningen.
Reisekasse for delegerte til Landsmøtene.
Propaganda for øke forbruk av kaker konditorvarer.
Norsk Bakertidende.
Tariffsicuas jonen.
Svenneprøveplakaten. Yrkesopplæringen.
Rekvisisjon av bakerbiler.
Innpakning av brød. Opphevelse av etableringskontrollen.
Dispensasjoner fra bakerloven under sesongfiskeriene.
Iskremforskrifter. Innvotering av nye medlemmer. •
Utenom ovennevnte ble behandlet en lang rekke saker, som i det vesentlige var av referatmessig art.
Enkelte av de saker som var oppe til behandling antar vi det vil være av interesse for leserne å få litt nærmere orientering om.
Prisspørsmål.
Der var innkommet en del regnskaper for 1951, men materialet hadde for liten bredde til at man med
sikkerhet kunne gjøre seg noen formeniing om hvordan bransjen som helhet må antas å stå etter driftsresultatene for i fjor. Arbeidsutvalget vil fortsette a rbeidet for at de maksimalbelagte vareslag må komme opp på et prisnivå som gjør hver enkelt av disse sorter regningssvarende. Dette_ er jo som man vet og som tidligere har vært fremholdt i Bake rtidende, det eneste mulige grunnlag for en jevn økonomi for bedriftene.
Forsyningsspørsmål.
Man drøftet her bl. a. den uheldige situasjon som var oppstått ved den siste tildeling av rosiner og mandler, idet det nemlig viste seg at der på de aller fleste seeder kun var adgang ti·l å ta ut anvisningene i mandler. Man fant det også meget uheldig at 1 kg. mandler anvisningsmessig skal celle for 2 kg. rosiner.
Disse forhold vil arbeidtuavalget ta opp til drøftelse med Handelsdepartementet i forbindelse med at man søker 'å bringe på det rene i Handelsdepartementet om og når der kan gis en oversikt over hvilke råvarer man kan vente å få til disposisjon i 1952.
Landsforeningens lover.
Den komite som har arbeidet med endring av lovene i henhold til det vedtak som ble gjort på landsmøtet i 1950 har nå avsluttet sitt arbei de , og lovforslaget er utsendt ti·! laug og områdesammenslutninger til uttalelse. D et samme gjelder forslaget om en reisekasse som tar sikte på å dekke utgiftene til de delegerces fremmøte til landsmøtene samt en utjevning av utgiftene mellom distriktene.
Svenneprøveplakaten og yrkesopplæringen.
Diss e 2 saker har nå vært komicebehandlet. Hva endring i svenneprøveplakaten angår, er forslaget omsendt til laug og områdesammenslutninger til uttalelse. Hva spørsmålet om yrkesopplæring angår, håper vi at komiteen vd være i stand til å fremlegge et forslag til behandling på landsmøret.
SVENSK KAKEMASKI
med sjabloner og 120 stekeplater, en smultringmaskin med koker, til salgs.
Bill. mrk.: Norsk Bak ertidende, Boks 2614, St . H., Oslo
TILSALGS
Brukt Piskemaskin, størrelse 30- 35 egg. Pris kr. 700.
BAKER LEIF ØSTENSEN, Utsira
P A GRUNN AV PLAS SMANGE L
må dessverre fortsette-Isen av artikkelen « Brød 09 mel under krigen » utst å til neste nummer.
