Utgitt av Bakermestr e nes Landsforening, Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: overingeniør Leif Larsen - Teknologisk Institutt, Oslo
Postadresse: Postboks 2 614 Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: BR Ø D OG MELK - OSLO BAKERLAUGS GENERALFORSAMLING - KOFFER TEN ER BEGYNT Å BILE - NY NORSK BOLL EMASKIN - LANDSMØTET - SÅ PRATER VI LITT - SKADEDYR I BAKERIET - VANNETS INNFLYTELSE PÅ DEIGEN - EN FORDELAKTIG NYHET - MELK OG BRØDBAKST
B RØ D øg_ M E LK
anders aviser har i de senere m å neder inneholdt artikler om melkebrød. I en artikkel ble det framhevet at amerikanske bakerier brukte srore mengder tørrmelk i sitt brød, i andre aviser er det skummetmelken det er så ille med fordi publikum ikke kan få den i brødet. I alle tilfelle er det bakerne som blir beskyldt for manglende interesse for anvendelse av dette overskuddsprodukt.
La oss først ta tørrmelken. Det er riktig at amerikanske bakerier anvender tØrrmelk. De anvender overhodet ikke annen form for melk. Tørrmelken anvendes i mengder som svarer til tØrrsroffverdien av melk i vanlig brød som er bakt med melk istedetfor vann. A anvende mere tørrmelk vil gi et tyngere bakverk som publikum neppe vil sette noen særlig pris på . Brødprisene i Amerika er kalkulert med tørrmelk i bakverket. Tørrmelk er et utmerket produkt i alt hvetebakverk, det er langt lettere å behandle enn melk i spann. Skaff de norske bakere tørrmelk , men la dem samtidig få en pris på brødet som gjør at de i ethvertfall ikke har tap fordi de bruker tørrmelk istendetfor vann eller skummet melk. De ville sikkert bli meget lykkelige, og tørrmelken vil bli meget populær. Noe mere er ikke å si om den ting.
Så var det skummet melken. Avisenes reaksjon i denne tid er en avspeiling av en artikkel i Meieriposten av disponenten i Telemark Melkecentral herr , Benterud, og artikkelen er sin helhet referert i en rekke norske aviser, bl.a. i «Stavanger Aftenblad»
Herr Benterud går ca. 25 år tilbake i tiden. Den gang hadde Statens Meieriforsøk satt i gang en rekke forsøk med anvendelse av melk i brød. Det gjaldt i første rekke husholdningsbrød, for borrsett fra enkelte Vestlandsdistrikter blir alt hvetebakverk i dette land i normale tider framstillet med melk som deigvæske. Statens Meieriforsøk kom til følgende resultat:
Ved anvende ls e av 100 liter melk istedetfor vann til en bestemt melmengd e fikk m a n 15 kg mere brød enn ved anvende ls e av vann.
Melkebrødet hadde en jevnere poring og bedre holdb a rh et enn van nbr ødet.
P å grunnlag av disse resultater satte Statens Meieriforsøk i gang en storstilet propaganda for bruk av skummet melk i bakerier. Prisen på skummet melk var den gang ca: 6 øre pr. liter , levert til bakerier, og Statens Meieriforsøk fant ut at bakerne simpelthen m å tte tjene penger på å a nvend e skummet melk i stedetfor vann og den grunnet sin p ås tand på følgende beregning :
100 1. melk gir 15 kg-brød a kr. 0.50 = kr. 7 .50
100 1. melk koster kr 6.00
Fortjeneste kr. 1.50
Bakerlaboratoriet tok denne saken opp i n å tid. De konstaterte a t de utbyttet a llene Statens Meierifors ø k opererte med var korrekte. Men det bestred bestemt d e n kalkyle St a tens Meieriforsøk h adde oppstiller , og den fortjeneste den stillet bakerne i utsikt hvis de
anvendte skummet melk istedetfor vann. Bakerl aboratoriet satte opp følgende beregning : 15 k g br ød krever 100 1. melka kr. 0.60 = kr. 6 .00 15 k g. br ød krever 11 kg melka kr. 0 .3 5 = kr. 3.85 Tap kr. 2 .15
Spørsmålet blir altså i all sin enkelhet: Hva er billigst for bakerne å framstille disse 15 br ød ved å anvende mel istedenfor å anvende melk? State ns Meierifors øk holdt p å melken , og i d ag beskylder disponent Benterud bak erne for å mang l e intelligens fordi de ikke kunne forst å at det var Statens Meieriforsøk som hadde rett!
Kontroversen mellom Bakerlaboratoriet og Statens Meierifors øk førre i 19 34 til et mø re i St a tsr ådsalen p å Victoria Terrasse , ledet av statsministeren og landbruksministeren , hvor de sakkyndige p a rter fikk uttale seg. Statsmaktenes intelligens viste seg ved den anledning å st å p å bakerniv åe t , og møtet foran lediget nye forsøk p å Bakerlaboratoriet , som igjen bekreftet St a tens Meieriforsøks resultat - 15 kg
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 4274 20 414706
F C Balling & Co.
Tidligere
a,c
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fmn,td/e,
A.S JOHAN C. MARTE NS & CO ., Bugen •
ETABLERT 1906
TELEFON 420128 - 414282
R Å DHUSGATEN 4 - O S LO
brød pr. 100 liter anvendt melk - men også ga det forbløffende resultat at om man istedetfor å anvende bare melk, halvblandet melken med vann når man anvendte den til bakning, så steg utbyttet av brød pr. 100 liter anvendt melk til ca. 20 kg. brød. Disse resultater ble siden etterprøvet ved Statens Meieriforsøk, og det var altså heller ikke her noen uoverensstemmelser mellom Bakerlaboratoriets og Statens Meieriforsøks resultater.
På grunnlag av dette utbytte fant man så fram til den i og for seg nokså umulige ordning at bakerne skulle betale en pris på melk til de varer de til da hadde brukt melk til, og en pris på den melken som skulle anvendes i rugbrød. Denne ble fastsatt til 3.5 Øre, hevet på de daværende melk og brødpriser, slik at det ikke ble dyrere å anvende melk til framstilling av de ekstrabrødene bruken av melk ga enn mel. Det var Bakerlaboratoriets beregning som ble lage til grunn. Som nevnt - ordningen var i seg selv dødsdømt - men når herr Bencerud forsøker å ]egge hele skylden på bakerne fordi ordningen måtte oppgis skyter han igjen over målet. En kan bare nevne hvordan et av de stø rste meierier i herr Benteruds eget distrikt forsøkte å praktisere ordningen: Det sendte et cirkulære til bakerne i vedkommende by hvor de c gjorde oppmerksom på at bakerne heretter skulle få kjøpe melk til husholdningsbrød til 3.5 øre. I den anledning fant meieriet å måtte forhøye prisen på melk til annet bakverk fra 5 til 6 øre. Men dess-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner
..
uten satte det som betingelse for å få den billige melk at bakerne først tok ut et kvantum av den dyre melken som var lange større enn bakeriene i det hele tatt kunne bruke i sin produksjon. Jeg skal gjøre herr Benterud den ære å gjøre merksam på at Telemark Melkecentral grep inn likeovenfor dette meieriet , slik at cirkuJæret ble trukket tilbake. Det viser imidlertid at det var meierier - og det nevnte var ikke det verste - som la hindringer i veien for den ordningen som var søke satt ut i livet ved samarbeide mellom bakerne og melkeprodusentene.
Herr Benterud skriver om kvaliteten. Hertil er å bemerke a t brød bake med melk er saftigere og utvilsomt mere holdbart enn brød bakt med vann. De bakerier i Porsgrunn og Skien som i sin tid bed ømte de brødene som ble bakt p å foranledning av Statens Meieriforsøk , foresatte å bake melkebrød idet de selv nevnte at dette brød kvalitetsmessig var vannbrødet overlegent. De sluttet imidlertid fordi det viste seg at deres kunder foretrakk vannbrød. Liknende resultater kom man til også andre steder. Det er ikke lett å vende publikums smak. Bakerne er i alle fall ikke herre over den.
Så er det næringsverdien. Den departementale komiteen som Landbruksdeparcememec nedsatte i 1934 for å utrede spørsmålet om melk i brød , forelå spørsmålet om næringsverdien for den daværende leder av Universitetets Husholdningsinstitutt professor Følling. Hans uttalelse gikk store sett ut på at det
Storting sgaten 28 Sentralbord: 42 06 5 0
MC- Bakepulver
er en førsteklasses kvalitetsvare som virkelig holder hva den lover.
Utallige fagfolk gir stadig uttrykk for sin ufor~ beholdne berømmelse av MC~Bakepulvers fortrinlige egenskaper.
BEDRE BAKST
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
for næringsverdien nærmest var hips om haps enten man brukte vann eller melk ved framstillingen av brød.
Disponent Benterud forsøker nå å grave opp et gammelt lik. Hen benytter det som påskudd for en henstilling til meieriene å opprette egne bakerier for framstilling av brød bakt med melk. Der stinker ikke så lite av hans aksjon denne gangen både av urettferdighet og vederhefcighet. Bakerne har aldri stillet seg uvillig til anvendelsen av melk i bakverk. Det kom tydelig fram ved der samarbeide som pågikk i
AKTI ESE LSKABET
CHRIS TI ANS S AN DS
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
1934 mellom representanter for bakerne og melkeprodusentene. Bakerne forstår meget godt at det er er problem for melkeprodusentene å bli av med skummetmelken . De forlanger imidlertid å få dekning for de utgifter som anvendelse av melk istedetfor vann betinger. Bakerne forlanger ikke at melkeprodusentene skal drive filantropi: De vil imidlertid sette pris på, og anser det som en forutsetning for at dette problem overhodet skal løses, at melkeprodusentene har et tilsvarende syn på de som framstiller brød
Oslo Bakerlaugs generalforsamling
Oslo Bakerlaug holde sin årlige generalforsamling den 8. mars . I ale 36 var ril seede. Generalforsamlingen ble ledet av formannen, bakermester Eugen Gundersen, som begynte møtet med å minnes to av laugets medlemmer, bakermestrene Ole Olsen og Peder O lsen, som siden siste møre er avgått ved døden.
Arsberetningen ble deretter lest av sekretæren, o.r.-sakfører H. Børresen, og ble vedtatt uten bemerkninger. Det ble meddele decharge for forenin-
gens regnskaper og de forskjellige fonds regnskaper. Gjørslies fond er nå på vel kr. 158 000 kr. og UnderstØttelseskassens fond er på vel 124 000 kr. Av det siste er det i årets løp utdele nesten 5 000 kr. i understØttelser.
Ved valgene meddelte bakermester Eugen Gundersen at han nå ikke ønsket å fungere som formann lenger. Han har nå 10 års arbeide i foreningens styre å se tilbake på, hvorav 4 som formann. Som
Lysaker Mølles
ny form a nn bl e va lg r bak e rmesr e r K å re N o rdby , so m i de si s rc 5 å r har væ rr for e nin ge n s vi seform a nn . D er ble ogs å va lg r ro n ye sr yr e medlemm e r, og s ryre r fikk fø lgend e samm e n se rning: Bakerm es ter K år e Nordby , formann. Bak e rm es rer Joh a n K . Johan se n , vis e formann Bakermester Hel g e Giml e, kasse r e r (gj e nva lg ). Bakermestrene Einar Nordb y, Rolf Onsrud og Hans Andersen , styrem edlemm e r. Supple a nter ril sryret ble bakermestrene Eug en Gunders en, Sverr e Berg og Rudolf Scharff.
Den nye formannen er født 4 . juni 1906 , sønn av bakermester Karl P. Nordb y, som ogs å var er framtredende medlem av Oslo Bakerlaug og i mange å r medlem av laugets styre. Alle formenn i Oslo Bakerlaug siden 19 3 1 har vært sønner av bakermestere , og de nye fører - skal vi si - tradisjonen videre . Kåre Nordby rok handelsgymnasier i 1924, og utdannet seg deretter som baker og konditor. Allerede i 1930 gikk han inn i ledelsen av farens forretning. I 1935 tok han borgerskap som baker og konditor , og overtok samtidig hele ledelsen av forrerningen. Hans far døde i 1940. K å re Nordby h a r vært medlem av Oslo Bakerlaug i ca. 25 å r. I styrer har han sittet siden 1945 Siden 19 49 h a r han ogs å vært medlem av Oslo Konditorlaug.
Bakermester K å re Nordby er en populær skikkelse i Oslo Bakerlaug. Han er en rolig rype, ogs å i den svenske betydningen av order. Han har humør, og framfor alt initiativ og handlekraft. Han vil sikkert bli en dyktig formann for det gamle lauget.
Etter valgene overrakte bakermester Gundersen klubben til den n ye formann, som p å sin side takket for tilliten , og talte for den fratr edende. O g så sluttet man med en hyggelig torskeaften på Cecil , hvor både gamle og den nye formann ble hyll e t for sin innsats til laugets beste.
Av års be re tnin ge n refe r er e r v1: «D e r har i å re t 1949 v æ rt a vholdt 1. ordinær g en era l fo rsa mlin g , 1. m ass emøre , 6. medl emsmøter , 7 st yr em ø re r forut e n konfe ransemøt er. - La ugets medle mm e r har ennvidere vært holdt ajour med spørsm å l a v interes se gjennom 26 cirkulærer fra Oslo Bakerlaug og 16 cirkul æ rer fra Bakermestrenes Landsforenin g.
Ordinær generalforsamling avholdres 30 /3 1949 . Bl a nt de saker som Lauget og styret har arbeidet med i å rets løp kan nevnes :
Prisf orhan dlin gene
Prisene på brødvarer har i årer 1949 som tidligere vært holdt stabile og noen hovedregulering av prisene for baker- og konditorvarer er heller ikke i årer 1949 foretatt .
Den prisurjevningsavgift på sukker og fett som ble pålagt bakerier og kondirorier høsten 1948 har, sammen med tilbakegangen i omsetningen, i vesentlig grad svekker fagets lønnsomhet , og Landsforeningen har vært i stadig arbeide med Prisdirektoratet for å oppnå en kompensasjon for sukker- og fettavgiften og bedringen a v lønnsomheten på annen måte. -,-
Disse forhandlinger har i løpet av 1949 ikke ført til endelige resultater , men forhandlingene er nå nådd så langt ar man venter myndighetenes endelige standpunkt i forholdsvis nær framtid.
. For Oslos vedkommende er de gjeldende lokale prisforskrifter ikke undergått noen forandring i årets løp . Man har imidlertid gjennom en del prinsipielle rettsavgjørelser fått bekrefter Laugets oppfatning av de gjeldende prisforskrifter således at usikke rheten ved praktiseringen av disse er blitt redusert.
Oslo Bakerlaug har tidligere i 1948 og i begynnelsen av året 1949 samarbeidet med representanter for Oslo Conditorlaug, og forhandlet med Oslo Kontroll-
Bak e r m e ster K å re N o rd by.
nemnd for endring av de lokal e prisforskrifter. Disse forh a ndlinger ledet ikke umiddelbart til noe resultat, men på grunn av de ovennevnte retts avg jørelser h ar Oslo Kontrollnemnd deretter i slutten av å ret 1949 tatt initiativet til å foreslå endrede prisforskrifter for Prisdirektoratet. Dette forslag var p å vesentlige punkter i strid med det forslag Oslo Bakerlaug og Oslo Conditorl a ug h a dde fr a msatt , og m a n h a r derfor
g itt en lenge re beg runnet protest overfor Prisdirekroratet mot Kontrolln e mnd as innsendte forslag. Saken e r ennå ikke avg jort Br ødrasjonerin ge n bl e e ndeli g opphevet våren 1949.
Tariff situasjonen
H øs ten 1949 ble det e tter inn gåe nde ta riff-forhandlinger fastsatt ny e tariffer ute n vesentlige endringer fr a d e tidligere . Lauge t h a r p å styre- og medlemsm ø te r i l øpe t av å ret 1949 beskjeftiget seg m ed spørsmålet om l oya l overholdelse av tariffene, og bekjempet 61. a. g je nnom a rb ei dsr et tss ak pågående aks jon er o m a lminn e li g hevning av l ø nn snivået
Disp ensasjoner.
Herom h a r i å rets l øp på vanlig m å te væ rt utsendt cirkulærer til medlemmene n å r dispensasjoner har vært aktuelle. P ås keaftenlukning ble også gjennomfø rt i 1949 i overensstemm e lse m e d den tariffmessi ge forpliktelse til å søke påskeaftenlukning g jennomfø re.
Svenneprøver har på vanlig m å te vært gjennomfø re i å ret 1949».
Arsberetningen sluttet med d e n årsoversikten til Oslo H å ndverks- og Industriforening , som vi h a dde i forrige nummer av vårt bl a d.
KOFFERTEN
e r begynt 0 a bile
D en reiseperiode som ble avs lutt et med reisen gjennom Nord-Norge har vært avløst av en så travel tid med møter og avta ler at det er blitt no e mer sporadisk med reiser i den senere tid , og reisenes form ål er jo til e n viss grad end re t idet det tidligere først og fremst var av int eresse å ori enter e bakerne om La ndsfor e ning e ns arbeide ,_ved å innb y a ll e interesserte til møter hvor man sam l et kunne ori entere om de a ktuelle saker. Di sse møter h ar s ikk ert h att sin misjon og mange har spontant s lutt et opp om vårt samarbeide, m en og så mange ville g jerne vurd ere og overveie de opplysninger de h ad d e fått før de g ikk m ed . Den plan for reiser som nu derfor har vært akt uell h ar derfor gått i retning av mest mulig å oppsøke b ed rift ene i verkstedene og h e~ er det da vese ntli g blitt til reiser p å distriktene på Øs tland et. D et h ar hittil vært usedvanlig interessant å reise på de nn e m å te og fått a nl ed nin g ti l å læ re de forskjellige bedrifter, se deres arbeidsordning , og hvorledes de er utstyrt og dertil stif te mangt et hy gge li g og interessant personlig bekjents kap , h vor vi h ar fått sn akke sammen ofte om
n ettopp slik e ting som man ikke gje rn e tar opp på møter, og sm il og vennlighet e r ikk e det bakerne har lagt p å bun nen av sekken - n ei de li gger ovenpå alle bekymringene og va nsk eligh etene som faget er blitt så rik elig forsynt med i den senere tid - og ære være ba k erne for at de fremdeles kan sm il e og skinne opp med g odt hum ør.
Men la oss komm e tilbake t il den ende av tr åden vi begynte å n øste på , det var først en tur til La r vik h vor bakerne gjerne ville h ø re lit t om det arbeide som var under utvikling om priser og l ønnsom h eten i faget og v i hadde en hyg ge li g aften h vor diskusjonen g ikk h øyt omkring saker og ting. Senere besøkte jeg de manglende bedrifter i byen for å fortsette opp til Tøn sberg h vor jeg ved personlig besøk fikk de m ed som jeg var så heldi g å treffe
D et va r noe kluss med pr ise r på Kong sbe rg so m min h ygge li ge venn Rolf Mathisen gjerne vi ll e jeg sk ull e komme opp og se litt på, og an ledni n ge n benyttet jeg gjerne til å stikke opp t il ski løperbye n D et var bokhol-
FRANSK BUTTERDEIG med PALTEX
~ak~f ~tt~Ian~in~ kavrin~~k~trakt
Har De prøvd fransk butterdeig etter vår reseptbok som foringsdeig til masariner? De oppnår 100 0/o sukkerbesparing i forhold til mørdeigsforing. Foring med fransk butterdeig har dessuten den fordel at kontrasten i struktur mellom foringen og massen blir så betydelig at masarinen vil gi mere karakter av en fylt kake enn hvis mørdeig anvendes. Fransk butterdeig er behagelig og rask å arbeide med. Anvendes også med fordel til : Fyrste, kaker, terteskjell, ,ol,au .v ent, gitter, bunner for ulike sorter snitter samt pater
TIPS TIL FAGMANNEN:
Ønsker De sterkere drift, bruk mere hornsalt og løs deig.
Pals masarinpulver + Franskbutterdeig med PALTEX = Masariner av toppkvalitet
~~Als, Baker- og Konditorartikler
Våre kommisjonærer og vi selv står til tjeneste med 7 ytterligere opplysninger.
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente bakeriartikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
derikursus på byen med Opsahl fra D rammen som lærer og en samling interesserte elever og morsomt var d et å gå rundt mellom store ork og flittige skrivende h ender.
Det var tydelig at dette ville man gjerne lære. Så hadd e vi et par timers samtal e m ed kontrollnemndas formann før vi tok en tur rundt og fikk alle byens b a k er e med som medlemmer. Und e r oppholdet nød jeg e n utsøkt gjestfrihet, hvor fru Mathisen dokum e nt e rt e å være en minst like god kokk som henn es mann var god ba ker , mens jeg erklærer «dødt løp » som hygg e li g vertskap.
En rask biltur ned til Hokksund ga m eg anledning til å hilse på en kj ekk sam lin g av Eiker og Modum s bakermesterforenings medl emmer som a ll e ble med i BLF. og jeg fortsatte til Dramm e n hvor jeg ne s te formiddag fikk snakke med de Th. G ab ri els e n e nnu ikk e h adde rukk et å få med. Så nu er Dr ammen en roo % by d e n også.
En rask tur til D a l st. en et termidd ag brakte oss også endel nye medlemmer og det er det e n erg iske Rom er ikslaug et som har æren av d et vellykk e d e møt e deroppe.
Så stoppet jul etrafikken m en reisetrang for e n st un d og først mot februar ble det mulig å rist e Oslo og kontor et av seg for å se litt på Mjøsdistrikt et i vinterdrakt. D et ble å reise m ed bil fra ste d til sted fra H amar til Lill ehamm er og Gjøvik. D et tar tid, men n år man får baker Hoel p å H amar som sjåfør så er man bå d e i trygge hender og i godt selskap og han ofr e t både tid og middagsmaten for å mett e landsforeninaen med medlemm e r og neste dag fortsatte turen mot Lilleh ammer og så ned ti l Gjøv ik. Alle de ba ker e vi sø kte og traff bl e medlemmer , det var hele 18, og turen viste at det var stor int eresse for å gå felles om oppgavene Vestfold h ar jo mang e fra før som er m e d hos oss men desto mer var d et av inter esse å finkjemme distriktet , og jeg tok det så grundig a t ikk e noen bl e g le mt i de 4 dagene jeg m ed en blå himm e l og va rm end e februarsol for fra Gullskogen til Svelvik, Holm estra nd, Horten , Tønsberg , Nøtt erøy, Stavern og N ev lun ghamn
50
reg. varemerke
Telefoner :
Central bord 421602 42 6282
41 40 73
m ed all e mellomsta s joner og avst ikk ere som var nødvendi g og resultatet var at Vestfold ble det første fylke som kom opp i tresifrede tall, id e t der nu er 103 med lemmer der av 118 bedrifter og e nnu er det 9 som h ar lov et å komme med. I vå r rekordg a le tid er det slike ekse mpl er som maner til etterfø lge l se.
I Hort e n fikk v i et hy gge li g laugsmøte istand h vor vi i all gemytlighet fikk s n a kk e sammen om d et som h end er og spise litt sa mm e n for det gjør også godt.
D et s kulle være morsomt om denn e aktive perioden hadde gitt meg tid ti l å not ere ned mine inntrykk av de pe rson er j eg traff og de ver k stede r j eg har sett. D et v ill e bli et mangeartet bi ld e. D et er e ldr e bakere m ed mye sli t bak seg b landet med unge driftige og pågangslystne folk. D et er verksteder som sikkert h ar stått slik fra våre bestefedres dager og de l yseste, reneste og m es t sa nit æ re idealverksteder m ed i dette bildet og det s kal bli en inter essa nt oppgave i framtiden å finne en form for å bist å a ll e som vil komm e ajour med de mod e rn e krav m e d vei lednin g, særlig n å r det gjelder de små bedrifter.
En ting j eg tar h atte n av for er den enestående arbe id skraft og det glimrende tempo som der arbeides med i fage t. D et tør j eg trygt si at svenner og mestre i disse mindre verkstedene står i ar be id sy tel se langt ov er andre yrke r og e n mesters arbe id sd ag e r sje l den begrenset til 8 timer. D et blir ofte m ege t l a ng dag skal produksjonen s kulle hold es.
Mi tt s ist e inntrykk av V estfo l d var Br e dling s bakeri i Sta.vern som sikkert vi l være e n fryd for man ge som ø nsk er å se et pent ve rksted , og skulle sommeren fri s t e til en tur til denne idylliske plett, så avse litt tid ti l et lit et studie inn e nfor faget ved å banke på dør en, og be om å få en lit e n titt på bakeriet der.
D et er flere fylker so m står for tur , og j eg kan dukk e opp som «troll av es k e», men b li ikke redd, jeg har pennen med til underskriften A. de C. D awes.
N Y NORSK 6-oJlema J..kin.
A/S Bakerimaskiner har i flere år arbeid et med e n halvautomatisk bollemaskin, hvor avbrekningen av deig en skjer som på de alminnelige avbrekningspressene, og hvor virkningen av de avbrekt e deigstykkene foregår inne i avbrekkerpressens knivhammere. Før krigen bygget en rekke tysk e bakerimaskinfabrikker disse maskinene , og endel fant veien ogs å til vårt land. Det som har vært vanskeligheten ved disse ny e norske maskinene har vært fremstillingen av knivene og den tilhør ende «dyne». Enhver baker vet at i en avbrekkerpressc er det av betydning at knivene og dynen er godt ti lpasset. Det har vært lagt meget arbeide på dette, og nu er problemet løst i samarb eide med A / S Bakerimaskiner og Kongsberg V å penfabrikk. De første norske bollemaskiner er nu brakt ut p å markedet , og særlig under fastelavn i år fikk de sin ilddåp. Result a tet har vært meget godt ; det ser ut som man her står overfor en norsk bakerimaskin som ikke har barnesykdommer, og det er ganske oppsiktsvekkende. Under siste
bakerkursus ble maskinen ogs å demonstrert på Bake- og Mellaboratoriet. Med meget godt resultat. Disse maskinene lages i to størrelser. En som deler og virker de oppveiede deigstykkene i 32 deler, og en som deler og virker d e igstykkene i 50 deler. Bollevekten blir henholdsvis 2 5- 80 g og 18- 50 g. Oppslaget er nøyaktig og virker meget tilfredsstillende. Virketiden er man selv herre over , og spendet i bakverket er ikke dårligere enn vanlig håndoppslått - tvert imot I forhold til helautomatiske bollemaskiner blir virken gjennomgående betyd e lig bedre , men den halvautomatiske krever oppveining av deigstykkene for avbrekningen for hånd , og derfor i alminnelighet mere mannskap enn de halvautomatiske, men disses produksjon er på den annen side også meget stor. Med en mann som veier av , en som betjener maskinen , og to som setter av på plater burde man ved de halvautomatiske maskinene komme opp i 7- 8000 boller pr. time. Det avhenger litt av virketiden som igjen vil være avhengig av deigene.
A / S Bakerimaskiners halvautomatiske bollemaskinersom selvfølgelig også er like tilfredsstillende for oppslag av rundstykker o. l. - står også hv a utførelsen angår på et høyt p lan. D et er ingen tvil om at den fullt
RANDERS - DANMARK
NORDENS STØRSTE SPECIALFABRIK fM- BAKEROVNER /J(f- BAKERIMASKINER
Piske - og rør e ma skinene « KING » og «VICTORIA ~, deigdelere - deigtrau stikkcvogner m. m
Elektriske ovner - Rørovner - Kanalovner - Frittstående konditorovner.V å re nykonstruerte og moderne cyklotermovner for gass- eller oljefyring , lett å betjene , økonomisk i bruk.
Eltemaskiner for brødfabrikker og mindre bakerier, opps låningsmaskiner , raundere m m.
G eneralrepresentanter for Norge: Birg er Brus eth A / S H. H e y e rdahls gat e 1 - Osl o - Tl f. 423633
G RUNDLA G T 18 45
Mandel va lsemaskin
Elektrisk koker 3 valser, 280X 140 mm diam for iskrem og syltetøy. Kan leveres om I mnd Kan leveres straks.
Kjøp i god tid før fe r iene. D e øker produk sjonen og høyner kvaliteten Kan lever es s traks
, I i
I1vuÆk oåFe
En stor hjelp i sommeren. Kan leveres s traks.
Hvør "',~3',in hor 2 '!_l~'lce or6øidsm41er , Ru ,,{ blandt11, luffø3 og ~handl~s sKå11soml I
De igde l e ma skin for rug og hvete Kan le ve r es straks.
For 200, 350 og 600 kg d e ig
/ ' H,ek(, pnu,s, slrekku og bta~1a,s lurzflig I \ I
20 liter på la ger. 40 » » » 80 » lev. mai.
ØtJjubileet i O1l0- :
Høysesong i rundstykker?
J-0-mmer-/er-ien:
Høysesong i kavringer?
Øo-llemaJ,kin
Kjøp i god tid.
Nu kan den l everes fra la ger.
B 36 del er og sl å r opp 36 stk. av gangen i vekter mellom ca. 2 5-8 0 gram. -
B 50 deler og slår opp 50 stk. av gang e n i vekter mellom ca. 18 - 50 gram. -
KUNDENE SIER :
« Dette er den beste bollemaskin vi har prøvd D en er helt utme rket.»
«Den er bedre enn noen jeg h ar sett tidligere. »
<< Je g er strålende fornøyd. Den er bedre enn den utenlandske maskinen jeg har fra før.»
«Vi skulle egentlig hatt en utenlandsk maskin, men «R einskou»-maskinen er en gledelig overraskelse. Vi er helt ut fornøyd, og vi er imponert over at en så god maskin kan fabrikeres i Norge .»
Konstruksjon : A /S BAKERIMASKINER
Fabrikat : KONGSBERG VÅPENFABRIKK
LANDSMØTET
Vi minner om at JandsmØet i å r holdes på Geilo tiden 12.-13. juni!
Landsmøtet vil bli avholdt på Holms hotell, Geilo, og hotellplass og opphold vil bli reservert landsmøtedeltakerne på Holms Hotell , Geilo Hotel og Breidablik Hotel. Pensjonsprisen er hhv. pr. døgn ca. kr. 30.- / kr. 21.- og kr. 17 .-, ekskl. service. I disse priser er for samtlige deltagere som får opphold på H olms Hote] , også innkludert landsmøtets festmiddag. For de deltagere som får plass på et av de to Øvr ige hoteller vil festmiddagen på Holm s Hote l bli å betale med ca. kr. J 0.-. Diss e vil til gje ng je ld få et mindre fradrag i pensjonsprisen angje ld e nd e dag
Samtlige de ~v Landsforeningens medlemmer, også de som m øter som delegert , hovedstyremedlem eller medlem av valgkomit ee n , som ønsker å delta i landsmøtet, m å innsende sin anmeldelse til Bakermestrenes Landsforenings Centralkontor, Kongens gt. 33, Oslo. Nærmere om land sm øtet i aprilnummeret.
A RBEIDET I P ASKEN
Bakermestrenes Landsfor en in g meddeler: I . Baker/aget.
Ved tariffavtale er det som bekjent - og som
er på hø yde med de beste av de halvautomater som ble importert før krigen.
D et har tatt tid før A/ S Bakerimaskiner f ikk sin halvautomat ferdig. Til g jengjeld er det blitt en kvalitetsmaskin som både firmaet og Kon gsberg Våpenfabrikk, som har vært utførend e verksted, har all ære av.
allerede praktisert i p å sken 1947 , 48 og 49 - truffet avtale om at Påskeaften skulle være fridag under forutsetning av at arbeiderne er villig til å følge de disposisjoner som ble g itt med hensyn til forskjøvet arbeidstid og overtids arbe ide de 3 siste dage før skjærtorsda g.
Forutsetningen for påskeaftenlukningen i den enke l te bedrift er at arbeiderne gir sin tilslutning i et antall som bedriften finner tilstrekkelig til å kunne · gjennomføre ordningen.
Hvis en bedrift g je nn omføre r ordningen er den berettiget til å foreta l ønns tr ekk for påskeaften for de arbeidere som er uvillige til å gå med på de trufne bestemmelser om forskjøvet arbeidstid og overtidsarbeide som man er blitt enig om som forutsetning for påskeaftenlukningen.
Depart e m ent et har den 23. februar 1948 gitt disp e nsasjon g je ld e nd e inntil vi dere, så lyde nd e:
«Med heimel i mid lertidig lov av 4. juni 1918 om arbeidstida i bakerier, § 1, siste ledd , gir Dep arteme ntet de bakerier som i samsvar med Ønske hos arbeiderne ved den enkelte bedrift vil gjennomføre påskeaften som fridag, tillatelse til inntil videre å:
1. bruke i alt 4 timers overtidsarbei de mandag , tirsdag og onsdag , i påskeveka, dog unntatt tirsdag, dersom arb eidstida denne dag beg ynner før kl. 6.
2 begynne arbeidet kl. 4 tirsdag i p åskeveka og
3. halde a rb ei det i gang fra tirsdag i påskevek a kl. 22 til onsdag kl. 14, alt på same vi l kå r som er satt i ele tid ligere dispensasjoner av 11 /4 19199/2 19 39 og 10/4 1924.
anbefaler sin prima GJÆR
TER MO-VENT
/ 3a k er i - og /q, o v1ditorooV1 e r
/ 3 a f-<. en11cs fr c f
Skal De modernisere Deres bakeri, så benytt TERMO -VENT ovner og bak rasjonelt
Fra v å rt hu s, De Forenede Jernstøberier A / S, København , kan vi n å levere denne ideelle ovn som arbeider etter sirkulasjonsprinsippet og fyres med gass eller olje Kort leveringstid
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K r o g hsg t. 3 0 - 0 s I o
T el efon 4162 30
Tillatelsen kan bare nyttes når det foreligger uttrykkelig samtykke fra kommunens formannskap.
Bakeribedrifter som ikke gjør bruk av nærværende dispensasjon , kan gjøre bruk av overtidsarbeid og nattarbeid i samsvar med det som er fastsatt i dispensasjoner av 11 / 4 1919 , 10 / 4 1924 og 9 / 2 1939.
Departementet vil gjennom fylkesmennene gi landets ordførere og politimestere melding om dette.
En ber Bakermestrenes Landsforening og Norsk Baker- og Konditorforbund underrettet».
For bedrifter som med Formannskapets samtykke holder lukker påskeaften kan det arbeides som følger:
Tirsdag og onsdag: Ordinær arbeidstid 9 timer.
I tillegg hertil kan det arbeides 4 timers sammenlagt overtidsarb eid mandag, tirsdag og onsdag. Dette overtidsarbeidet må dog ikke overstige 1 time onsdag og 2 timer tirsdag.
Nattarbeide.
Det kan arbeides narrarbeide /ra kl. 4 morgen tirsdag, og onsdag kan det arbeides fra kl. 22 tirsdag aften.
For de arbeidere som påbegynner sitt arbeide før kl. 6 tirsdag, kan arbeidstiden ikke overstige 8 timer , d. v. s. hvis både nattarbeide og den 9. time og overtidsarbeide Ønskes anvendt denne dag må det arbeides i 2 skift.
For arbeidere som anvendes til nattarbeide natt ti] onsdag kan derimot også benyttes den 9. time og 1 overtidstime.
56
Bedrifter som således ikke ønsker å anvende 2 skift kan eksempelvis onsdag påbegynne arbeidet kl. 4 morgen til kl. 14 med samme arbeidsstokk.
Med hensyn til betaling en er avtalens bestemmelser følgende:
Det gjøres intet fradrag i ukelønnen for påskeaften som fridag.
For overtidstimer som blir lagt til mandag og de to 9. timer som legges til tirsdag og onsdag, betales intet, idet de betraktes som kompensasjon for påskeaften.
For de overtidstimer som kan legges til tirsdag og onsdag betales ordinær timelønn.
Godtgjørelsen for overtidstimen mandag, for de to 9de timer samt overtidstillegget for overtidstimene tirsdag og onsdag ansees således betalt ved at der ikke foretas lønnstrekk for påskeaften.
Anvendes narrarbeide betales vanlig nattarbeidstillegg.
OBS!
Som ovenfor nevnt er ordningen med påskeaften som fridag og de gitte dispensasjoner betinget av at kommunens formannskap gir sitt samtykke. De lokale laug må derfor hurtigst i samarbeide med de lokale svenneforeninger søke formannskapets samtykke til påskeaftenlukningen.
For ordens skyld påpekes at de bedrifter hvor påskeaftenlukningen ikke blir gjennomført enten på grunn av forbud fra formannskapet eller på grunn av at arbeiderne i tilstrekkelig antall ikke Ønsker ordningen praktisert, vil arbeidstiden og avlønningen bli som før 1947 i henhold til de fra tidligere gjeldende dispensas Joner.
II. Konditorfa get.
Som i bakerfaget innstilles arbeidet påskeaften uten ar det foretas lønnstrekk. Godtgjørelse for overtidsog nattarbeide mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken ansees betalt ved at der ikke foretas lønnstrekk for påskeaften, dog således at vanlig overtids- og nattarbeidsbetaling erlegges når det har vært opparbeidet for 5 ½ ordinær timelønn. - ( ½ herav for de arbeidere som ordinært har 5 ½ arbeidstime lørdag. ) .
Forutsetningen er som for ordningen i bakerfaget, at formannskapets samtykke til ordningen foreligger.
Har De prøvd den?
inneholder blant annet:
SUKKER
MALTEKSTRAKT
GL YKOSE
SA fJ,F-aleF VI LITT
Hei, hei, godt nytt år, og takk for det gamle.Takk i like måte, gamle venn. Ja, nu går vi inn i de nye femti år, og ingen vet hva de vil bringe oss av sorger eller gleder. - Du har rett , men når det gjelder faget , kan vi jo til en viss grad, legge saker og ting slik til rette, at de etter all sannsynlighet skulle bære frukter og derigjennom berede oss endel gleder. Enhver er sin egen lykkes smed, vet duJo, det er så, men du vet at vi har jo våre folk som
tar seg av saker og ting, såvel faglige som organisasjonsmessige, som ofrer time etter time, dag etter dag, ja vi kan godt si å r etter å r, og som på en uselvisk m åte går inn for å gjøre vilkårene i faget så levelige som mulig. De arbeider både for deg og meg. Den eneste betaling vi kan gi dem er å holde oss lojale overfor de resultater de kommer til. Men det viser seg dessverre at det er mange av fagets utøvere som h aler i den andre enden. Jeg vet f.eks. at i en av de små sørlandsbyer, er bakerne begynt å grisle brødet, og dette til tross for at de ingen prisforhøyelse
BAKERMESTRE &
I
'/Rglul I KONDITORMESTRE
KRANSEKAKE FORMER 8 X 3 = 24 ringer , 6 X 3 = 18 ringer
Er nu å få hos grossistene i bakeriartikler over hele landet. Sparer tid og arbeide. Anbefalt av landet s ledende konditorier.
Fabrikeres av :X.,. (13. JJlaqrtuif en Tlf. 38 0713 Oslo MØNSTERBESKYTTET PATENTANMELDT
;~J EVLEt1IJ-\S;~1 ~I
som kjevler alle deiger også wiener- og butterdeiger og mars i pan OVER
100 M .ASKI NER
I B R u :K I H E L E LANDET -o--o--o--o--o--o--o--o-
N OE N FORD ELE R :
I Valser av finslipt og polert ru stfritt stå l.
2 Forkrommede skrapekniver av fj ærst å l so m er lette å holde rene.
3 Ra sk og n øy akti g inn stilling av avstand mellom deigva lsene.
4 Usedvanlig lett gang. Sa111tli,~r /11 gl'r ,,,. 11/.(/yrl mrd SKF k11 / r lagrr r.
5 Ingen smøresteder takket være SKF kulcla gere, som er in nsatt med ri lstr c kke l ig fett for 10 å rs b ru k
6 Ingen slitasje i akseltapper og forin ge r
7 Ende l øst bom u ll sb å nd av ek stra krafti g kvalitet. Bå n det kan lett demonteres for vask
8 Hyg ienisk mac n ing s brect av e loksere alumini u m.
9 Maskinen står scøcc uren fa ses pennin g under b ru k p å grunn av den leete g an g og g ummifpccene.
l O Samtlige arbeidende tannhjul er freste og utf ø re av spesialstål.
] 1 Renold rullekjede med s l ipte ruller. Lite plassbehov. Macningsbrett og transport-
12 bo r d ka n sl åes opp Transport b o rder !:'ises autom atisk i op p s lått sti ll in g. 13 T ranspo r cb o r decs b å n d er e n de løse , og fører den uckjev lede deig videre fra va lsene.
PLASSBEHOV:
Sammenslått
25 X 67 cm . Matn ingsbrettets d i m . 50 X 50 Transportbordets 50 X 115 "
Maskinen
3 kjevler for
N å r D e ha r læ rt
denne nyttige og besparende maskin
å kjenne , kan De ikke undvære den . Dette bekreftes av bakerier og konditor ie r som daglig bruker maskinen F. K. FIN BOR u D A/2
har f å tt M a n behøver ikke i v æ re noen regn emester for å kunne regne ut at et grislet brød, betinger en høyere pris. Men baker er baker værst. For det første lager de ris til sin egen bak, og for det annet legger de store byrder i veien for våre forhandlere med prismyndighetene En i ll ojal handling mot sine kolleger , og en krenkelse mot faget. De burde ta denne sin handling opp til revisjon. - Ja, det var triste nyheter du kom med på det nye året, men la oss komme over til noe hyggeligere. Har du merket no e n stigning i salget, siden vi fikk kremfløten ?Nei , det er snarere tve rt imot , stigningen merker m a n helst p å regningen fra meieriet , for den stiger faretruende. Nei , jeg sa vner « Perle », et ypperlig materiale å arbeide med, så vi hadde nok all grunn til å være i «Perle»-humør - Jo det var et fint stoff å arbeide med, det er så, men man kommer jo ikke bort ifra at det var en erstatning for kremfløten. Og når vi nu har f å tt den tilbake, så tyder jo det på at tidene holder p å å normalisere seg, at det g å r framover , og det er jo dithen vi streber. Så vi f år nok finne oss i at varekontoen stiger i fremtiden.Men nu skal du høre , i dag hørte jeg en fin en Det var læreren som underviste i religion, og som spurte elevene , hvorfor ber vi , gi oss i dag vårt daglige brød ? Per , sønn til bakeren , rekker hånden i været og sier, « jo det er for at vi skal f å det ferskt hver dag». r. t.
Skadedyr i bakeF-iet
Fra Dansk Bager & Konditortidende.
Vi gjør her v å re lesere oppmerksom på skadedyr , som opptrer i bakeriene.
Først litt om melmidden. Melmidden er et bitte lite dyr , som egentlig ikke hører til de riktige insekter som de fleste andre av bakeriets skadedyr, men nærmest hører til edderkopp-familien. Melmiddens utvikling er ganske eie ndomm elig. I alminnelighet foregår dens l evnedsløp i 5 avsnitt. Hunnen legger sine 20-30 befruktede egg, og når temperaturen er gunstig , ca. 20 grader C. k r yper larvene ut etter 3-4 dagers forløp. Disse bitte sm å skapninger eter nå en 3-4 d ager for deretter å hvile ut et par dager. så skifter de hud og blir åttebente nymfer. Dette gjentas enn å en gang , men så hviler de et par dager for å skifte hud til ferdig midd. Hele utviklingen va rer i regelen bare fra 16-18 dager.
Det finnes ogs å en vandrelarveorm, som har sugefØtter, så ledes at den kan feste seg ved and re dyr, som
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også... kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
f.eks. hunder, k at ter , rotter eller insekter som fluer og liknende. Denne form h a r naturligvis til oppgave å utbrede slekten til steder, hvor gunstige livsbetinge lser er til stede. Denne larve kan leve meget lenge uten næring.
Som følge av den korte utviklingstid kan melmidden plutselig opptre i store mengder i melet. Melets fuktighetsgrad spiller herved en stor rolle. Formeringsmuligheten er gunstigst i mel med 13-17 graders fuktighet, men i mel med 11,5 graders fuktighet og mindre vil middene fort dø. Hva er grunnen til at melet så fort blir ubrukelig med disse små dyr?
I middenes ekskrementer oppstår en bestemt gruppe veskende bakterier, som forhøyer melets fuktighersgrad og i hØy grad bidrar til middenes formering Herved klumper m e let seg og der oppstår skimmeldannelser, så melet får en muggen lukt. Dette mel er farlig for sunnheten , og det er bevist, at hester som er foret med dette mel , er blitt syke, og enkelte også døde
Hvorledes kan man oppdage at melet er befengt med midd? Man tar litt mel i et glass eller en gjennomsiktig glassbeholder. Er melet befengt med midd , vil man erter ganske kort tids forløp oppdage en mengde små slyngede gange på den innvendige side av glasset. Stryker man overflaten av melet glatt i beholderen , vil de r snart vise seg noen små uregelmessigheter på overflaten , omtrent som bitte sm å mull varpeskudd.
Oppdager man en middkoloni i begynnelsesstadier kan man redde melet ved å varme det sterkt opp, og siden m å man så vaske alle beholdere, hyller og border med varmt såpevann eller det som er ennå bedre, salmiakkvann. Er lagrene sterkt befengt, kan man anvende en for melet uskadelig gass, men ril dette m å man anvende kyndige fagfolk på området.
M elm øll.
Er mere alminnelig kjent skadedyr fra insektenes verden som etterhånden er blitt en stor plage, er melmøll, som opptrer i store mengder på mange seeder og gjør scor skade Melmøll hører til sommerfuglene av dem vi kaller nattsvermere. De blir ca. 1.5 cm. l a nge og har blygrå vinger med lysere og mørkere siksakklinjer , og finnes om dagen i mørke kroker i melkassen, i blandingsmaskiner, under border og lign. hvor de sitter i hvile med sammenlagte vinger. Om kvelden blir de livlige, løper og flyver omkring, og da foregår også parringen. Hunnen legger inntil 300 egg, som er 0.3 mm. lange og har stor likhet med et grynkorn. I løpet av 1-2 uker kryper de små rosafargede larver ut. Fra første Øyeblikk spinner disse larver noen klebrige tråder i melet , med hvis hjelp de anlegger et gangsystem. Etter 8-10 uker er disse larver vokset til en lengde av 1.5 cm og da de har begynt å spinne like etter fødselen, så har de klumpet sammen atskillige mengder mel i løpet av utviklingstiden. På grunn av den mugne luke møll-larvene utbreder har de dessuten gjort store mengder av melet i sin nærhet ubrukelig. Når larv e ne går over til å bli pupper , spinner de seg inn i faste hylser hvor forvandlingen foregår. Etter 2-3 uker bryter det fullt utviklede møll ut av puppehylstret, og fortsetter ødeleggelsesverket der hvor larven sluttet, og snart er en ny generasjon i utvikling.
I varme rom som bakerier og liknende, foregår denne utvikling til stadighet. Spørsmålet er n å, hv a skal man foreta seg for å unngå denne plage?
For det første gjelder det samme her som for de fleste av bakeriets skadedyr: den absolutte renslighet. - Melrester som har samlet seg i kroker og revner må stadig fjernes. Det er en fordel å gipse til
alle revner i vegger, golv og paneler. Her har også andre skadedyr sine yndlingsplasser slik som kakerlakker. Særlig må en forsøke å unng å at der samler seg melrester i maskinenes «døde» kroker og vinkler.
Ofte føres melmøllen inn i bakeriet med melsekker fra møllene elle r mellagrene En m å derfor være merksam p å dette , særlig i den varme å rstid.
Er en bedrift sterkt befengt med melmøll , så e r det beste utryddelsesmiddel bl åsy regass , men det m å naturligvis foretas av kyndige folk. Bl åsyregasse n h ar den fordel at den ikke er skadelig for mel eller bakervarer, men ellers er den meget giftig. Menn esker og husdyr må ikke være tilstede i rommet så lenge desinfeksjonen p ågå r.
Melmøllen er, som så mange andre skadedyr fra insektenes verden kommet til oss fra Amerika. Før året 18 77 kjente vi ikke noe til den her i Europa , og først i 188 7 oppdaget man den i Tyskland Siden har den litt etter hvert utbredt seg i hele den tempererte sone, og er blitt det skadedyr som er det største for bakeriene
Vannets i n nfl yte l se på deige n
Fra D ansk Ba ger & Konditortidend e.
At vann og vann er to forskjellige ting er en kj e nsg jerning , men d e t blir det tatt lit e hens yn til i bakeriene. Ved grundige undersøkelser har det vist seg at det ikke e r like gy ldig hva slags vann en bruker ved deiglagin g.
1. Vannets innfl yte lse på dei ge n med h e nsyn til gjæ rin gs tid en, brødets farge, br ødkrum men es porøsitet er meget ulikt. Forsøk har vist at h å rdt vann gjø r g jæ ringstiden l e nger , mens bl Øtt og a lkalisk vann gjør deigene bløte. Brødet blir mørkt og porøsiteten for g rov.
Til vanlig har middels h år dt vann vist seg å være det bes te ved deiglaging, og med mel som har stort deigutbytte har k a lkholdig vann vist go de resultater . Såve l vitenskapen som praktikeren h ar lenge vært e nige om a t melsortenes vannopptagelsesevne ikke
A/S Margarincentralen s Stipendiefond
fo r hak e r svenn e r
{j' or å gi vordende bakermestre anledning til videreu t dannelse i sitt yrke , for~ trinsvis ved opphold i utlandet , opprettet A / S Margarincentralen i 1949 et stipen d iefond.
Av fondets mid ler vil det for året 1950 bli utdelt et anta ll stipendier med ialt kr 5000
For å komme i b etraktning må søkeren tilfredsstille de krav som stilles for å få borgerskap i bakeryrket i henhold ti l Hånd v erkslo v ens prg f. 3 ( Svenneprøve , ti lsammen 6 års arbeid i yrket og vitnesbyrd om at søkeren har den nødvendige ferdighet i bokførsel og ka l kulasjon.)
-Søknade n e må oppgi referanser og ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser .
Søknadsskjema fåes tilsendt ved henvendelse til A / S Margarincentralen.
Søknadien•e sti'les -til 1stipen,diek,omiteen, a dresse A / S Margarincentralen, postbok s 105, Oslo , og må postlegges innen 15. april.
Stipendiekomiteen, s om består av
Formannen i Bakermestrenes Land s forening , Forretning s fører i Nor s k Baker- og Konditorforbund
A / S Margarincentra lens adm. direktør
behandler søknadene, og resultatet vil deretter b l i kunngjort i dette blad.
A / S MARG A RI NCEN TR A LE NS STIPE NDIEFOND
bØr ove rskrid es, m e n holde s inn e nfor de n opprinn elige, og a t va nn e ts k va lit e t e r av stø rst e b e tydnin g for et god t b ak e res ult a t
P l asse n till a ter ikk e å gå inn p å de for skj e lli ge va nns ege nsk a pe r. V a nn e t v a ri e rer m ed sted e t d e t e r p å. Kje misk re nt e r b a re d estillert v a nn
A lk alisk v a nn e r vann fra det ø verst e jordl ag og inne h old er stoffer og sa lter fr a pl a nteriket D e t k a n forbe dr es ved syr e tilsetnin g. Er v a nnet for bl ø tt k a n m a n til se tt e 0 .2 til 0 .3 % k al siumfosfat ell er 0.0 6 til O l % k alsiumsulfat b e reg n e t e tter melm en g d e r so m a nve nd es, d a virk er d e t so m h å rd e r e va nn
Va nn e ts ege nsk ap h a r også be tydnin g for tilb eredn ing av k a ff e D es to mindr e k a lk det inn e hold e r og desto m e re n a trium k a rbonat , desto bedr e l øse r d e t k aff e ns best a nddel er Her lig ge r forklarin g en p å de n utm erk ede k a ff e m a n i g ode ga mle d ag e r fikk i Wi e n og K a rls bad - d e t sk yldes va nn e t M e n så nt vann ka n m a n fr amstill e sel v n å r e n tilsetter kaff evann e t ½ teskj e n a tron pr. 1 liter før k aff e n helles p å .
Tilslutt sk a l vi bemerke a t v a nn som bruk es i bak erie n e sk al væ re fritt for b a kteri e r. Er d e t ikke d e t, m å de t filtr es. V a nnet fr a v a nnv erkene i byene er som rege l de t , men ved beh a ndlin g i b a k e ri en e k a n d e t let t bli forurenset p å en sunnhetsm essi g skadeli g m åte. H e r tenk es p å den m ege t utbredte kolib a kter ie (Bakterium Coli ), som b åde menn esker og dyr slep er omkrin g m ed.
Men vi sk a l g i noen vink om p å hvilken m å te e n ka n konst a tere om vannet er h å rde eller blØtt, fri · for uheldi ge stoffer og lign e nde
Alt va nn i n a tur en innehold e r sa lter. Sulfater , klor id e r , fosfater , nitrat e t, silik a te r og k a lsium sa mt m agn esium. Diss e for å rsaker v a nnets min e rals yreh årdh e t V a nn e ts h å rdhet skyld es hov eds ak eli g kalk og m ag n es ium forbind e lser . En k a n v ed hj elp a v enkle midler overbevise seg om v a nnets h å rdhet. I 20m 3 va nn oppl øs es 0. 5 cm 3 oppl øst såp e . Er v a nnet h å rde danner det ikke skum , men et n edslag av kalks åp e.
En k a n prøve g rad vis Med bl ø tt v a nn d a nn es skum som holder e n tid. Dette er den såkalte titrer ell e r m å lean aly se .
Det a nv e nd es fl ere m å ter til å bl ø tg jø re h årdt va nn , m e n d e har nærmest be tydning som for e b ygge nde midl e r mot kjel esten i d ampkjel e r, i b a keri e t a nvend es andr e midler.
En forlen ge lse av g jæ rin g stiden ved bruk a v h å rdt va nn k a n mot a rbeides ve d e n temperaturforh øy el se og e t større kv a ntum g jæ r Ved bl ø te va nn tilsett es e t g jæring smidd el.
EN tø-FdelaktitJ N YHET
Melk v alit e ten va rierer med de gode og onde d ager , og k a n ve l betraktes som et barometer som viser det ø konomiske trykk et land er utsatt for , eller verd e n i d e t h ele b efinn e r seg under Erfaringsmessig kommer en til at bakemetoder som b e nytt es til krisemel , ikke b estandi g egner seg under normal e forhold og omve n dt. P å samme m å te er de t med mer e ller mindre «levedyk tige » b akeriartikler. Det er tidene og forsyningsmyndighetene som bes temm er kri sepr odukten es a ktu a litet. Nyheter i bak e ri a rtikler dukker opp og forsvinner atter.
B akermeste r M ag nuss e n har patentbeskyttet et nytt hj elp emidd el for bakeri e r og konditorier , n e mli g sin e kransek a keform er. Tidligere har en væ rt h e nvist til å b e n ytte løs e ringer til bakning av kransek aker , og erfaringsmessig vet en hvor lett ringer gjemmer seg bore n å r en h ar bruk for dem.
Ba k erme s ter M agnussens kransekakeformer avhjelp e r dette i og m ed ringene er presset ut i plater , og s åledes blir holdt på pl ass.
K ra nsekakeformene bør innsettes med fett og «ste -
BREKKMASKIN
kjøpe s straks.
BAKER SVERRE NARUM
Telefon 104 ,....., Raufoss
ELEKTRISK OVN lil.talrµ.
Norill halvtran s port abe l baker - og konditorovn , 3 X 4 plater, n esten ny, rimelig tilsalgs straks. - Ovnen se lges fordi den ikke passer i lokalene. Har kjøpt n y ovn av samme merke.
Billet mrk «Elektrisk ovn » til Norsk Bak e rtidende , Bo x 2614, O s lo
kes» i ovnen , derp å fertes før bruk. N å r kaken er bakt, venter en til den av avkjølt, da slipper formen lettere og en tar kakene ut.
En må betrakte denne nyhet som en forbedring av ringene som vanligvis brukes . Formene er lette å holde rene og rasjonelle å arbeide med , et produkt som ikke blir å betrakte som krisebetonet.
Se forøvrig annonsen i bladet.
W. Clamen.
MELK MJ BRØDBAKST
I Morgenposten 17 /3 -50 finner vi denne artikkel: Meieriorg anis asjonene overveier bygging av melketØrkerier p å sentrale steder i våre største melkedistrikter. Mye skummet melk m å nemlig sendes i retur til produsentene , som knurrer over returmelken. Man m å ofte kvitte seg av med mye til liten og ingen nytte, undertiden endog rømme den i kloakken. Produsenter som har liren besetning av .:nelkedyr i forhold ril forskjellige andre husdyrslag har ikke vanskelig for å nytte all sin returmelk og mer til. Men vanskeligere kan det bli for dem som holder en forholdsvis stor og ytedyktig besetning av melkedyr. Det er neppe bare returmelken det tenkes p å med planene om melketØrkerier. Meningen er nok at man også gjennom tørkeriene ,f år overført melken til en vare som er meget bedre skikket for lagring og transport og for en allsidigere a nvendelse enn den sterke vannholdige melken. For snart 30 å r siden satte forsøksleder L. Funder i gang en rekke bakeforsøk med tilsetning av forskjellig men g der melk i deigen und er framstillingen av a lminn eli g husholdningsbrød. Disse forsøk godtgjorde at tilsetningen
ELEKTRISK BAKEROVN
hal v transportabel 3 X 6 pl ate r ø n s ke s kjøpt.
OTTO FLEISCHER, Stabekk Telefon 53 77 12
h adde en utmerket innflytelse på br ød ets kv a litet og n æ rin gsver di . Saken ble i 1932 tatt opp av l a ndbruksd epa rt e mentet og foranlediget av et møre under l ede ls e av selve statsministeren ble der oppnevnt en komite med direkrør Olav Hillestad , St ate ns Kornforretning , som formann. Ved forsøksleder Øverby ble der foretatt unders økelser om i hvilk e n utstreknin g melk var brukt i br ødet utov e r bygden e i de forskjelJige landsdeler. Resultatene a v herr Funders fors øk ble senere bekreftet av ing. Leif Larsen , lederen av b ak e rlaboratoriet ved Sta te ns teknolo g iske Institutt.
Hvor meget mel kan spares?
Etter Funders forsøk var melb es parels e n i gje nnomsnitt ca. 62 kg. mel pr. tonn mel som ble bruke til baking av husholdningsbrød n å r væsk e tilsetninge n besto av bare melk.
P.R.
Med de br ødpriser som h e rsker i da g vil det neppe lønne seg for b akerne å bruke melk til vanlig husholdningsbr ø dbakning Melkedeiger gir større brødutbytte enn vanndeiger . Br øde t blir også saftigere og smaksmessig bedre. Brødets volum blir som regel litt mindre enn vanlig og skorpen p å brødet vil g jerne bli lirt myk.
Skal bakerne b ake melkebr ød betinger dette en h øye re brødpris. Dessverre er lø nnsomheten for brødbaking i dag så lav at in ge n b aker kan tenke seg muligheten av å bake melkebrød uten at brødprisene blir gjort regningssvarende.
W. Clamen.
B akermest renes Landsforening
S e kr e tari a t : Hi e ron ymus H eyerda hl sg t 1, IV , Oslo T e lefon 41 05 23
S en tralkontor e t : Kong ensg t. 33, IV , O slo Telefon 41 30 18
