Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. • Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN · Teknologisk Institutt, Oslo
P o sta d re s se: Post boks 2 6 1 4 · Os
INN HOL O: B L.s CENTRALKONTOR - KONTINGENTEN TIL B L. ALESUNDS BAKER.MESTERLAUG - DISP. TRYGVE OMLAND - SJOFLE MIDLER - BAKE- OG MELLABORATORIETS OVNS U TSTYR - MER MAT I EUROPA - LU DVIG R. SOLBERG - NYTT GRCNNLAG FOR TILDELING AV SUKKER OG FETT TIL SVENSKE BAKERIER - NYE MEDLEMMER M.M
Bakermestrenes
Landsforenings Centralkontor
ra r. mars e r kontorsjef A de C. Dawes ansatt som leder av det nye Bakermestr e nes Landsforenings Centralkontor. Forutsetningen er at kontorsjef Dawes inntil nye kontorer ka n fåes skal reise rundt og komme i kontakt med bakerne , og Sekretariatet blir derfor fremdele s ledet av o.r.sakfør er Harald Børresen. Kontorsjef Dawes måtte imidlertid ha et sted i Oslo for å stelle med de sakene som straks kommer inn under hans domene, forst og fremst prisspørsmålene og behandlingen av de nye regnskapene som Prisdirektoratet har innkalt. Denne sak e n er også lø st Yed at agent Arne Ulsteen i firmaet Florelius og Ulsteen A / S har vist Landsforeningen den interesse å overlate kontorsjef Dawes arbeidsplass i sine kontorer inntil videre. Hans kontorer ligger i Kongensgate 33 med inngang fra Karl- Johansgate, altså meget sentralt.
Kontorsjef Dawes har kastet seg over arbeidet med vanlig iver , og arbeidsmengden er allerede etter 14 dagers forløp vokset sterkt. Allerede den 8 . mars hadde han det første møte med bakerne i Sarpsborg hvor hele 60 bakere fra hele Østfold med ineteresse hørte på hans utredning om den aktuelle prissituasjon. Et par dager etter var han i Hamar hvor han møtte bakere fra Hedmark og Oppland, den 14 var han i Oslo Bakerlaug og i tiden til 4. april skal han møte Vestfoldbakerne i Sandefjord , Buskerudbakerne i Drammen , Telemarksbakerne i Skien, og deretter holde foredrag i byene Kragerø, Arendal Kristiansand , Mandal , Lillesand, Flekkefjord, Egersund, Stavanger, Haugesund og Bergen. Alle bakere i de distrikter kontorsjef Dawes bereiser vil få innkallelse til møtene og vi vil innstendig anbefale alle å følge innkallelsen. Ingen kjenner forholdene innen bakeryrket så godt som kontorsjef Dawes og alle vil ha utbytte av å høre hans utredninger. Det er dessuten full anledning til å stille spørsmål til herr Dawes og konsultere ham angående aktuelle problemer.
NUMMER 3
MARS 1949
Når kontorsjef Dawes i begynnelsen av april er tilbake i Oslo vil han få meget å gjøre en tid ved forhandlingene med Prisdirektoratet og forberedelse av tariff-
e1,n,aJi 1lJaU
Tidligere F. C. Balling & Co
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner 416356 42 7420
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
forhandlingene ~om neppe kommer ig a ng før i juni . D et foreligger i skr ivende stund ingen oppsigelse aY tariffene men det er g itt at oppsige lse kommer.
Kontor sjef D awes h ar sendt oss fø lgende hilsen til de norske bakere som vi med g lede tar inn nedenfor.
«Ved overtage lsen av min nye st illin g som fast ombudsmann i Bakermestrenes L andsfore nin g følte jeg meg som e n tindebestiger ståe nd e Yed foten a\· et stort berg. Så mang e e r de problemer og vanske l igheter jeg vet det s kal b li min oppgave å være med å l øse. Men allerede de første steg oppover gir g l ede, lyst og tillit til at opp ska l vi nå.
Det som h ar gjort det l ett og som gjør m eg g lad i denne oppgaven er den velvilje og den store sympati jeg har møtt hos alle jeg fra første dag h ar Yært i kontakt med , det utal l av hil sene r jeg h ar fått, og ikke minst Jen velvillige introduk sjon som Bakertidendes e lskverd ige redaktør g,t meg i sitt forrige nr. av bladet , har gjort at jeg er både rørt og takknemlig , og det fa ller meg vanskelig å finne uttrykk for denne takk i ord. Det må
111111 int e resse er å sa ml e a ll e land ets bakere ti l en organisert enhet, både for<li den ska l kunne opptre med større styrke e nn tidlig e re og fordi vi sam l et har d e beste mu ligh eter til i løse a ll e fagets problemer , og i denne oppga\-c: ville jeg være maktes løs uten å få a ll den hjelp som m ed l emme ne kan g i meg. Det må derfor være min bonn til hver e nkelt at der e ikk e føler dere brydd når jeg komm er til 1 b e dere hj e l pe meg med å spre kj e nnskap til vår organisasjon til al l e de som e nn å står utenfor , og på a ll e måter sørge for en rik ve k st i medlemstal l et Orga11iJr11p11 e1; bar brnk for alle - og alle bar hrnk /or o rga11i ., c1rjol/(:11. må være vårt va lgsp råk.
En hyggelig forbindelse spurte meg muntert om Jeg skulle reise i «sjeler» og jeg svarte: «Nei , jeg skal selge fordeler , » og nettopp det å g i fordeler til bakernes ad ministrati ve og yrkesmessigc l ede lse ved s in e bedrifter sb l være Centr:ilkontorets framtidige oppgave. Så.snart vi kan få et hensikt s messi g kontor , ska l vi sette a lle krefter inn på dette område , som jeg håper skal bli til nytte for den enkelte og til glede for hele y rket. de rfor bli min form å vise den i gjern in g gje nnom Vi sbl bekjc:mpe vanske li ghetene og målet skal som kommende: års arbeide og in te resse Dette må også bli a lltid være l y kkc:lig e og tr ygge kår for bakerstanden. mitt tilsvar til den tillit Hov edstyret og Arbeidsu tvalge t Jeg \ ·ill e så nødig al noen skulle sitte igjen med føle!har v ist meg ved å velge meg til den første ombudsmann som skal h a hele s in arbeidsdag knyttet til dette arbe idsfelt.
Vi går på mange imiter inn i en ny epo k e i Landsforeningens histori e og den første oppgave jeg s kal \·ie
se n av at je g tror å sku ll e være noen «fø rer» , derfor vil jeg ti l sl utt si at min vilje er å tjene yrket så langt jeg har evner og arbeidskraft, og alltid ha dets best e for øyet , og så går vi løs pJ oppgavene i godt samarbeide. A. d e C. Dau ·e s.»
Kontingenten til
Øake.Y-mÆJiretuJ
J!.an d1/-6Y-mi11JJ
Kontingenten til Bakermestrenes Landsforen~ng og Håndverkernes Arbeidsgiverforening beregnes så.ledes:
Til Baker111eJ'/re11es umdsf orening betales ½ <)r av årlig betalte lønninger til svenner og læregutter. Basert på den nåværende lønn utgjør dette kr. 30.00-35.00 pr. år.
Medlemmer som ikke beskjeftiger noen svenn betaler kr. 10.00 pr. år.
Kontingenten t il Hh idre rkellles Arbeidsgirerf orening , som betales samtidig med kontingenten til Landsforeninge n , beregnes således:
Medlemmer med over 7 svenner 10 Ofoo av arbeidslønningene, herav 3 Ofoo til administrasjon og 7 °lou til streikebidragskassen.
Medkmmer med fra 3 til 7 svenner 3 0 / 00 av arbeidslønningene til administrasjonen. Denn e kategori kan på spesiell anmodning få del i streikebidrag mot å betale 7 Ofoo i tillegg til streikebidragskassen.
Medlemmer med mindre enn 3 svenner betaler ikk e kontingent til Håndverkernes Arbeidsgiverforening. Denne kategori kan ikke få streikebidrag.
Den samlede ko1.'. tinge11t til B.L.F. og H .A.F. vil bli
For de som betaler IO Ofoo til H.A.F.:
ca. 90 kr. pr. svenn pr. år, dvs. 30 øre pr. svenn pr. dag.
De som betaler 3 Ofoo til H.A.F.:
ca. 50 kr. pr. svenn pr. år, dvs. 17 øre pr. svenn pr. dag.
De som ikke betaler kontingent til H.A.F., med inntil 2svenner:
ca. 30 kr. pr. svenn pr. år, dvs. IO øre pr. svenn pr. dag.
D e som ikke betaler kontin_gent til N.A.F ., ctg ikke har svenner:
Kr. 10.00 pr. år, det vil si 3 øre pr. dag.
Kontin genten er altså ikke avsk rekkende, og de fordelene det vi l ha å stå i Bakermestrenes Landsforening og Håndverkernes Arbeidsgiverforening skulle være innlysende Vi tenk er ikke her bare på den an ledning medlemmene nå får til gjennom det nye centralkontor for Bakerm estrenes Landsforening å få hjelp og veiledning i lønn s-, pris-, forsynings- og arbeidsspørsmå l , og betydningen av samlede lønnsforhandlin ger for hele faget gjennom Håndverkernes Arbeidsgiverforening, men vi tenker også på den betydning det har at landets bakere nu sam let går in°n for å løse de oppgaver som idag truer fagets eksistens. Kontingenten til Bakermestrenes Landsforening og H åndverkernes Arbeidsgiverforening er bakeryrkets livsfor sikringspremier; medlemsskapet i disse foreninger vil gi den samme trygghet som den god t forsikrede privatm:inn har som ved sine forsikringer trygger fremtiden både for seg selv og for sine etterkommere.
Ålesunds Bakermesterlaug
Ålesunds Bak ermesterlaug av holdt genera lfors amling lørdag den 5. mars . Årsberetning og regnskaper ble enstemmig vedtatt. Den fungerende oldermann og sekretær nektet å motta gjenvalg og de nye valg ble da følgende:
Oldermann : John Walderhaug. Kasserer : Karl Tørlen. Sekretær: Kr. Nilsen jnr. Suppleanter: Sverre Furseth, Harald Valderhaug Revisorer: Kr. Nilsen, Johan Woldstad. Komite for revisjon av l augets lover : Reidar Kjersem , Kr. Nil sen, Karl Blindheim, Anton Molnes og SYerre Furseth.
Etter generalforsamlingen hadde styret arrangert en festlig tilstelning for medlemmene med damer. Det var den første i laugets 5 1 årige historie. Etter bordets gleder fikk man se endel filmer hvorav filmen fra Landsforeningens generalforsamling på Larkollen sist sommer
Bakerovner og Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og/ eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 II 85 - 42 43 91. - Telegramadr:: rin bo f I ex.
Vi presenterer:
Disponent Tryg1 1e Omland, S1a1 •anger.
Det medlem av Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre som idag har den lengste tjenestetid som hovedstyremedlem er representanten for Rogalandsbakernedisponent Trygve Omland, Stavanger. Trygve Omland er født i Stavanger den 15. juni 1893. Han tok svenneprøve i 1914 og arbeidet deretter i forskjellige bakerier inntil han i 1919 ble disponent for Stavanger Kneippbrødfabrikk og Dampbakeri. Denn e bedrift har han siden
og den danske film om innpakking av brød var av særlig interesse. Da lauget teller en rekke sangere manglet det forøvrig ikke på underholdning. Langt ut i de små timer var man enig i at dette måtte bli en årlig foreteelse og Kr. Nilsen sen. takket initiativtagerne, og se• niorbakeren Karl Flem var glad for å kunne få oppleve og delta i en slik sammenkomst som han med kjennskap til den ånd som hadde rådet tidligere anså for et fata morgana i årene før og etter laugets start.
arbeidet opp til det største privatbakeri i Stavanger. Særlig i de senere år er bedriften utbygget og modernisert, og da den i sommer feiret 50 årsjubileum presenterte den seg også som et av landets mest moderne bakeribedrifter.
Disponent Omland har alltid være sterkt interessert i bakermestrenes organisasjoner. I Stavanger Bakerlaug Yar han i en årrekke formann, og i Bakermestrenes Landsforen ing har han nå i 18 år vært medlem av hovedstyret som representant for bakermestrene i Rogaland. Ved siden av denne virksomhet for sin stand har disponent Omland også hatt flere kommunale tillitsverv.
Trygve Omland er et dyktig og innsiktsfullt medlem av Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre. Han går aktivt inn for Landsforeningens oppgaver, og kan si kraftig fra når det er ting han ikke finner som det skal være. Han er litt preget av jærbuens stahet, men like meget av hans seige vilje til å få utrettet noe, og han fyller derfor sin plass i hovedstyret på en utmerket måte og samarbeider meget godt med sine kolleger eler til bakerstandens beste.
«SJOFLE MIDLER»
Under overskriftene: «Baker varene ka11 være billigere! M en private bakermestr e bmker sjofle midler for å skjule den v irk eli ge f orlje11e sle», skriver Hamar Arbeiderblad den 13. mars: «På årsmøtet lørdag i Hamar kooperative Selskap ble denne uttalelsen vedtatt enstemmig, etterat forsamlingen hadde påhørt en redegjørelse ved bestyrer Bj. T eie11 : «Til Forsyningsdepartementet, Oslo. Arsmøtet for Hamar kooperative Selskap lørdag 1 2. mars 1949 har fått seg forelagt Forsynings- o g gjenreisingsdepartementets seneste avgjørelse vedrørende råvaretildelingen til vårt bakeri og konditori.
Det virker for oss nokså eiendommelig at de-
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags Bakeri , og Kond itorimaskiner fra de ledende fabrikker.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO TELEFON 420128-414282
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Bakerog Konditorovner Verktøy etc.
partementet - når først Hamar Forsyningsnemnd og senere Hedmark fylkes Forsyningsnemnd innstiller for en økning i vår kvote som er i høyeste grad påkrevet og etter at departementet først har godkjent denn e - senere omstøter hele avgjørelsen.
Når en privat bakermesters besværinger har større innflytelse på departementets avgjørelse enn departementets ansvarlige stedlig e organer , må d er foreligge en villfarelse.
I et demokratisk land må det være folkets flertalls (forbrukernes) interesser som skal tilgodesee s.
Private bakermestres forsøk p å å monopolis e re bakeridriften for seg selv, for derved å få fri adgang til å utbytte forbrukern e, må ikke danne grunnlaget for departementets avgjørelse.
Vi må henstille til departementet å få rettet sn,1r es t mulig den åpen lyse urett som er begått.
Tilstedet på møtet var 350 medlemm e r.»
Det ble p å møtet gitt uttrykk for at Hamar kooperativ e Selskaps regnskap for bakervareproduksjonen - et netto overskudd p å 68.000.00 kroner - måtte få komme i betraktning ved fastsettelsen av priser for bakervarer, og slik at utsalgsprisene kunne bli senket når det på denne måten ble klarlagt hvilken fortjeneste de nåværende priser gir de private bakermestre. D en aksjon som er omtalt i skrivet til departementet, tar nettopp sikte på å hindre en slik framlegging av fakta, ble det uttalt på møtet.»
På dette svarte Hamarbakern e i samme avis dagen etter følgende:
«Hamar Arbeiderblad for 14. ds. inneholder et krasst angrep på byens bakermestre fra Hamar Kooperative
Selskap Som overskrift er a nført at de private bakermestre bruker sjofle midler for å skjule den virkelige fortjeneste.
Før vi tar de r ettslige skritt som er nødvendig tør vi be opplyst hvem er ansvarlig for denne uttalelse , og dernest hvilke midler der siktes til da overskriften ikke synes å ha noen sammenheng med innholdet forøvrig.
Bestrebelsene for å monopolisere bakeridriften er Hamar Kooperative alene om , og departementets siste bestemmelse er således en bremse på disse bestrebelser.
Bestyrer Teien er formann i Hamar forsyningsnemnd. Ved nedleggelse av et privat bakeri og nedskjæring av en privat bakermesters kvote, ble det l edig kvote på sukker og fett. Bestyreren har som formann i forsyningsnemnda og bestyrer av Hamar Koop. Selskap utvirket at disse ledige kvoter ble tildelt Kooperativen Det er dette som departementet nå har satt en stopper for. Man kan gå ut fra at kunder som fikk av disse kvoter ikke soknet til Hamar Koop. Selskap, og skulle kundekretsen tilgodesees, måtte kvotene fordeles p å samtlige bakeridrivende i Hamar.
Bestyrer Teiens dobbelstilling som formann i forsyningsnemnda og bestyrer av Hamar Koop. Selskap synes såvidt uheldig at dette forhold bør opphøre .
Den økning av kvoten som bestyrer Teien påberoper seg var en midlertidig ordning, inntil departementet hadde behandlet saken. Denne sak er nå resultert i en økning på 50 kg sukker og tilsvarende med fett.
Prisene på bakervarer er fastsatt av Prisdirektorat et, og har vært ens for hek byen.
Ærbødigst H r1111r1r og 0 111eg11s Br1kerimesterfore11i11g
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSANDS.
CENTRALBORD TELEFON 4010
Overskriften på vårt referat fra årsmøtet i Hamar kooperative Selskap er forfattet av redaksjonen, og på grunnlag av møtets vedtak og uttalelser, slik de finnes gjengitt i referatet.
Hamar Arbeiderblads redaksjon.»
I tilslutning til denne polemikk kan det være av interesse å gi følgende faktiske opplysninger.
Ifjor innstilte et av Hamars bakeridrifter sin virksomhet. Dermed ble bedriftens tildeling «fri», og Hamar og Om eg ns Bakermesterforening tok skritt til å få denne tildeling fordelt på samtlige bakeridrivende i Hamar. Imidlertid reiste forretningsføreren i Hamar Fylkesforsyning og formannen i Hamar Forsyningsnemnd inn til departementet og fikk utvirket at hele den «frigjorte» tildeling midlertidig ble tildelt Hamar kooperative selskap. Som nevnt ovenfor er formannen i Hamar Forsyningsn em nd identisk med forretningsføreren i Hamar Kooperative Selskap. Spørsmålet om overdragelse av hele den «frigjorte» tildeling til Hamar Kooperative Selskap var på det tidspunkt ikke forelagt Hamar Forsyningsnemnd, som departementet gikk ut fra at den var. Da forretningsføreren i Hamar Kooperative Selskap likeoverfor bakerne brisket seg over at hans forretning nå var overdratt de frigjorte kvoter følte de andre bakere i Hamar seg som rimelig kan være tilsidesatt og søkte gjennom sin Landsforening kontakt med Forsyningsdepartementet, som bekreftet ordningens midlertidige karakter. Forutsetningen var at spørsmålet om fordelingen av disse kvotene skulle tas opp i forbindelse med den alminnelige regulering som forestod med kvotene for alle Hamarbakerne. Den midlertidige økning Hamar Kooperative Selskap hadde fått var for sukkerets vedkommende 200 kg - selskapet hadde 300 og fikk 500 kg.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(JJakuiu. {'J.(J
:X..Ø.ndilblieJ(
Ved reguleringen av tildelingene for Hamar fant departementet at Hamar - dets oppland også tatt i betraktning - hadde en samlet råvaretildeling som l å langt over gjennomsnittet for landet forøvrig. Kvotene for det nedlagte bakeri fant man derfor å kunne tr ekke inn M a n fant også at Hamar Kooperative Selskaps tidligere tildelinger var normale og stod i forhold til forbruket i 1939 og tildelingene i september-november 1945, som er grunnlaget for d e tildelingene av råvarer alle bakerier har i dag Hamar Kooperative Selskap fikk allikevel en mindre økning av sine tidligere tildelinger , som for sukkerets vedkommende utgjordt 50 kg. Denne økningen fikkk man istand ved å redusere tildelingene til etpar mindre bedrifter i Hamar , som l å for høyt etter de gjeldende tildelingsregler. Hamar Kooperative Selskap har således intet å bekhge seg over. En beslutning av Fylkesforsyningsnemnd og Forsyningsnemnd i et enkelt distrikt kan ikke tvinge departementet til å endre de fastsatte tildelingsregler. Man har allerede erfaring for hvilke konsekvenser slike endringer kan få for balansen i tildelingssystemet.
Hamar Arbeiderblad bes kylder de private bakermestre for å bruke sjofle midler. De har bare gjennom sin organisasjon bedt om opplysninger om forhold som rammet dem sterkt i konkurransen med andre bakerier. Men hva skal man så si om bestyreren av Hamar Kooperative Selskap som benytter seg av sin stilling som Forsyningsnemndas formann til å skaffe sin bedrift fordeler fremfor andre? Det er altså ikke sjofelt? Vi bare spør.
Hamar Arbeiderbk.ds hale i anledning Hamar Kooperative Selskaps store overskudd er også sjofel, fordi den på grunnlag av et bakeriregnskap som må sies å være ganske ekstraordinært, kaster smuss på en stand som med de priser som nå gjelder for bakverk, og med de avgifter
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fmn>tUl" av: A.S JOHAN C. MARTE NS & CO . , Be,gen •
som er pålagt bedriftene, vil ha de største vanskeligheter med å kunne holde hodet over vannet i de tider som kommer. I henhold til Prisdirektoratets taktikk skal produksjonen av varer som inneholder sukker og fett dekke underskuddet på rene brødvarer. Med den fortjeneste Hamar Kooperative Selskap idag kan vifte med er det innlysende at selskapet har altfor stor tildeling av sukker og fett . Det er altså all grunn for Departementet til å ta Hamar Kooperativåe Selskaps kvoter opp til fornyet revisjon.
Bake- og mellaboratoriets ovnsutstyr
I november 1947 skjedde en røreksplosjon i Bakerlaboratoriets største bakerovn, og ovnen ble ubrukelig. Reparasjonen ville bli meget dyr, og slik som forholdene er idag når det gjelder å skaffe spesialdeler måtte en også regne med at det ville ta adskillig tid før ovnen kunne settes i brukbar stand igjen. Ovnen var en gave fra det kjente bakerovnsfirma Weidemann & Søn i København , og den egentlige foranledningen til at gaven i sin tid kom i stand var agent F. K. Finborud, som allerede den gang viste stor interesse for Bakerlaboratorlet og dets virksomhet. Ovnen hadde vært i bruk i ca. 12 år, men en ovn som stadig kjøles ned og oppvarmes igjen lider i det lange løp mere enn ovner som står under temperatur året rundt. At ovnen under de omstendigheter ikke
Øvre Slottsgate 11, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
holdt mere enn I 2 år kan derfor ikke tas som tegn på at denne ovn på noen måte har vært mindreverdig. Det var atter agent F. K. Finborud som skulle redde situasjonen for Bakerlaboratoriet. I en samtale med laboratoriets leder tilbød han, sammen med Agder Ovnsindustri, gratis å levere en ny ovn til Bakerlaboratoriet i samme størrelse som den tidligere, og etter spesifikasjoner som skulle utarbeides av Agder Ovnsindustri , Bakeog Mellaboratoriet, og Oslo Lysverkers Varmekontor i fellesskap. Oslo Lysverker var nemlig interessert i å drive spesialforsøk med elektriske ovner og den ene herd ble derfor bygget magasinerende med «snertevarme» mens den annen ble bygget direktevirkende. Den direktevirkende herd er bygget med to sett heteelementer som reguleres hver for seg, og mulighetene for en regulering av ovnens temperatur og temperatørforløp er derfor særlig store. Oslo Lysverker har bygget inn ialt 30 elektriske selvregistrerende termometre i ovnen for å kunne kontrollere temperaturforløpet under bakningen, og selvregistrerende wattmetre kontrollerer strømforbruket under bakningen.
I tilknytning til o,nen er det bygget to raskerom, et for platetralle og ett for brødtralle. Oppmuringen av raskerommene skjedde også for F. K. Finboruds og Agder Ovnsindustris regning. Raskerommene er forsynt med dører av rustfritt stål, egne elektriske varmeapparat er med termostatregulering. I begge raskerommene er damptilførsel. Såvel plate- som brødtralle er gaver fra F. K. Finborud.
Det store problemet var deretter dampkjelen. Det var om å gjøre å få en kjele som ikke var for stor, og som var lett å fyre opp. Behøver vi nevne at herr F. K. Finborud også her kom Bakerlaboratoriet til hjelp. Han foranlediget at et engelsk firma, Ellerstyle Engeneering Co., Ltd., gratis satte opp i bakeriet en av sine hendige gassfyrte kjeler. Disse kjelene er ganske små, bare med ca. 2 5 I. som innhold, men de er meget effektive. De har et arbeidstrykk på 30 pund og fyres med gass-flammer som, ved en såkalt pressostat, automatisk reguleres ned når trykket er 30 pund. Oppfyringen av kjelen tar ca. ½ time, og kjelen leverer damp nok til en 2 a 3 X 20 platers ovn med tilhørende raskerom. I England brukes disse kjelene i et storl antall bakerier,. de er meget billige i bruk og fremfor alt meget effektive Det kan nevns at ved oppfyringen av kjelen brukes mindre enn 1 m3 gass for å få kjelen opp i fullt trykk.
Vedlagte klisje viser anlegget slik som det nu ser ut. Det minste raskerommet betjenes fra siden, og er ikke kommet med på billedet. De to dører under herdene er tørkeskap for kavringer og grislerovn.
Statens Teknologiske Institutt står nu overfor store utvidelser. Herved vil også bakeriet få langt bedre arbeidsvilkår enn tidligere, ved at det i tillegg til det nuværende bakeri, som er på ca. 5 5 m2, kommer et konditori som også blir benyttet scm oppslagsrom ved bakerkursene på 75 m2. Hertil kommer også gode lagerrom som man hittil har savnet. Man håper å kunne innrede både de nye og gamle lokaler slik at det blir et mønsterbakeri man kan presentere de vordende deltakere i Teknologisk Institutts baker- og konditorkurser. Bevilgningene er imidlertid knappe, og man håper derfor 0 på velvilje både fra bakernes leverandører og fra bakerne selv. Her har herr F. K. Finborud gått i spissen, og han har derved ikke alene gjort Bake- og Mellaboratoriet en stor tjeneste, men han har samtidig vist sin interesse for den norske bakerstands opplæring og utvikling.
Neste år kan bakerfagskolen feire 25 års jubileum. De nye lokaler blir neppe ferdig til da, men det nye ovnsarrangementet står ferdig, og gir gode løfter for bakerundervisningen i de neste 2 5 år.
Mer mat i Europa
Så godt som over alt i Europa spiser man i dag bedre og rikeligere enn for et år siden, • men de fleste steder mangler man et godt stykke før man har nådd opp på førkrigsnivået.
Inntil nå har Belgia, Polen, Sveits og Sovjet-Samveldet opphevet all rasjonering av matvarer. Nederland har besluttet seg til å følge etter innen utgangen av året. Det som·nå spiller en stor rolle foruten størrelsen av rasjonene
OSLO
E tablcrt r 897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
i de forskjellige land er, at befolkningen nå over alt kan få de kvanta som kortene gir dem rett til. Dette var ikke tilfelle for et år siden.
Offisielt er Storbritannia det eneste land i Europa som i dag har lavere matvarerasjoner enn like etter krigen Man regner med at befolkningen får gjennomsnittlig 2800 kalorier om dagen, mot 2900 ved fredslutningen.
Trass i denne nedgangen i rasjonerte varer klager de engelske husmødrene ikke, fordi det stadig blir rikeligere av urasjonerte varer. Det er nå mulig å supplere den daglige kosten med frukt fra en rekke land. En stor trøst er det for englenderne at teen er masjonerl. Kaffe må fremdeles kjøpes på kort.
Det næringsmiddel som er underkastet de strengeste rasjoneringsbestemmelsene i Vest-Europa, er fettet.I I 3 land må befolkningen kjøpe smør og margarin på kort , og rasjonene varierer mellom 190 gram om måneden i Frankrike til 350 gram i Norge.
Sukker er rasjonert i II land, og her ligger Danmark på førsteplassen med 345 gram om måneden. I Spania får man bare 75 gram sukker i samme tidsrom.
Brød og mel er frigitt fra rasjonering i nesten alle de europeiske land. Kjøtt er unndratt kortsystemet i adskillige av dem, men forsyningene er ennå utilstrekkelige over alt.
f;.flemaskiner
Norsk eksportartikkel.
Verdens beste eltemaskin for bakerier som bruker både rug- og hvetedeiger.
Rugdeigene blandes , luftes og behandles skånsomt.
Hvetedeigene presses , strekkes og bearbeides kraftig .
Patentert i en rekke land
Bedre konstruksjon og kvalitet enn far krigen.
Rustfri eltearm og kar.
Armen har en usedvanlig lang eltebane som g ir kortere eltetid og større deigutbytte
Deler og slår opp til kavringer , boller; skonrokker og rundstykker.
Knivs:i-stemet er av rustfritt stål.
Stor kapasitet.
Rengjøring på noen minutter.
Ka vri ngskjæremaski ner
Skjærer flott og feilfritt, kavring og skonrokk
Lettvint mating. Sorterer over- og understykker.
Maskinen kan slåes sammen og kjøres vekk, da tar den bare o,6 m 2 plass.
Kapasitet 15.000 boller i timen.
Levering r måned.
T)iske111aski11er
Norsk eksportartikkel. Patentert.
Våre piskemaskiner står høyt både med hensyn til konstruksjon , kvalitet og arbeidsmåte. Kjelene er hydraulisk presset av høyverdig rustfritt stål. Formen er absolutt nøyaktig , kvaliteten praktisk talt uslitelig. Rustfritt st å l kan også brukes f. eks. til mandelmasser.
Det rustfrie verktøy står i særklasse på grunn av sin effektive mønsterbeskyttede form. -
Akseltapp for bimaskiner.
På grunn av vår store og rasjonaliserte pro • auksjon er prisene meget rimelige .
Spesialutførelse for bakerier og konditorier. Brekker ikke løs fra veggen. Riktig størrelse. Romslig uten for stort forbruk av varmt vann. Levering fra lager.
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vi anbefaler vare anerkjente bakeriartikler Te
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
Baker-essensen som kamuflert brennevin
«Politiet i Namsos har beslaglagt en del essenser og tilbudt bakerne i byen å nytte denne i bakeriene sine Bakerne har imidlertid uttalt at essensen er ubrukende til bakverk.
Dette skulle tyde på at den såkalte bakeriessensen er kamuflert brennevin.
Vi har henvendt oss til politiet i Molde for å høre om det er noen klage over ulovlig essenssalg her i byen. Etter det vi får opplyst var det satt i gang en kontroll i høst, og da ble lovens bestemmelser om at mengden essens i fritt salg ikke skal overstige 50 gram innskjerpet. Bestemmelsen ble slått opp i alle forrretninger. Samtidig ble det gjennom skriv underrettet lensmennene om å føre skarp kontroll med essenssalget.
Etter denne tid har det ikke kommet inn klager p å ulovlig salg av bakeriessenser.
Om essensen er ubrukelig til bakverk kan politimesteren ikke uttale seg om.
Vi har spurt en av byens bakermestre om denne essensen blir brukt i bakeriene i Molde. Men bakermesteren opplyser at den essensen som er til salgs i kolonialbutikkene ikke blir benyttet i bakeriene. Om den er brukbar kunne vedkommende ikke uttale seg om.
Det fortelles om en selger som reklamerte med at den essensen han solgte var ypperlig salgsvare - den inneholdt 50 pst. alkohol. For en tid siden ble vi vitne til at en mann kom inn på en forretning og forlangte en flaske essens. Mannen var ikke baker. Det kan i samme forbindelse fortelles at ekspeditøren nektet å selge mer enn 50 gram.
Etter de opplysninger politimesteren ga blir det foretatt kontroll med salget, og overtredelser blir strengt straffet».
Ovenstående artikkel har vi hentet fra Romsdals Blad. Det er en kjennsgjerning at det for tiden drives en utstrakt svindel med essenser (og hårvann), særlig i byer hvor Vinmonopolvarer ikke er tilgjengelig fra eget utsalg. Det er i særlig grad outsidere som har fått kjøpetillatelse på sprit som driver denne trafikken, og essensen blir tilsatt konsentrater i et forhold som gjør den vel anvendelig som brennevin, og selgerne er til og med ofte frekke nok til å reklamere med dette forhold. Det må ellers glede enhver at bakerne, etter ovenstående artikkel å dømme har avslått å kjøpe essensene. Myndighetene har nå besluttet å gripe inn i dette forholdet og etter hva vi erfarer er nye bestemmel;er om tilvirkning og salg av essenser (og hårvann) på trappene.
Den fastspikrede baker
En bakermester fra Wien som var på reise i Tyrkict i år 1884 fortalte følgende: Jeg salt i Konstantinopel foran et kaffehus, da jeg så noen embedsmenn nærme seg en bakerforretning i Nærheten. Noen tyrkere som satt ved siden av meg og flegmatisk drakk kaffe og røkte vannpipe, fikk det plutselig travelt og skyndte seg til bakerforretningen. Også jeg måtte av sted for å se hva som skulle skje. Embedsmennene , vår tids priskontrollører, veide brødene, mens innehaveren, en gresk baker, stod ved siden av og så på med en meget betenkelig mine. En del brød var alt blitt veiet og hadde lykkelig bestått prøven, da en av undersøkerne tok fatt på en brødstabel i bakgrunnen av butikken . Her var resultatet av en mer betenkelig art, elet ene brød etter det annet viste seg å være betydelig under vektgrensen Da embedsmannen i flere tilfelle hadde konstatert J ette , ga han en av sine følgesvenner et tegn , og denne trakk hurtig en hammer og to lange, tynne spikre frem av sitt belte, mens en annen grep bakeren og trykket hans hode fast opp til
Toppen av dag bakekvaliteter • I
Hve r
til s itt
formål:
MESTER DRIV BAKEMARGARIN BAKEMARGARIN
for wienervare for bullerdeig
B ORGAR MA R GARINFA BR IKK A / L
butikkdøren. Me<l forbausende hurtighet og kjennskap til det foreliggende arbeide ble den «bedragerske» baker ved hjelp av de lange spikre fastnaglet til sin egen butikkdør. Spikrene ble stukket gjennom ørene og deretter slått fast i døren. Etter noen notater drog den tyrkiske kontrollør med sine hjelpere videre til nye eksekusjoner.
Neppe hadde de forlatt den stakkels baker, før gatens løse eksistenser overfalt denne med spott og hån og til og med renset lokalet for brød. Hva de ikke selv kunne transportere bort, ble kastet ut til byens løse hunder, som dengang eksisterte i store mengder, og utgjorde byens eneste renovasjonsvesen. Bakeren måtte stå i sin nedverdigende stilling ved sin egen butikk"dør til «Muezzinen» fra minaretten kalte de troende til bønn Først da møtte en annen embedsmann og befridde bakeren.
Det må bemerkes at hvis samme baker igjen ble påtruffet med undervektig brød, undersøktes hans ører først for å fastsl å om han tidligere hadde gjort seg skyldig i samme fomelse og spikrene ble da plasert annetsteds enn forrige gang, hvilket vil si at man på arrene i ørene kunne avlese, hvor mange ganger bakeren hadde overtrådtt loven om brødets vekt.
Onde tunger påstår at mange av byens bakere a1ltid gikk med turbanen trukket langt ned over begge ører.
K onti n ge nt en
Med dette nummer stopp er tilsendelsen av Norsk Bakertidende til alle som ikke har betalt kontingent for bladet for 1949. Kontingenten - kr. 10 .00 - kan b etales på alle landets postkontorer , helst over postgiro, postgironummer 12529. Ved å bruke det innbetalingskort som fulgte med nr. 12 for ifjor er kontingentinnbetalingen portofri
Følgende abo1111enter skal ikke betale kontingent:
Med/e111111 er av Baker111estre11es La11dsf oreni11g
Norsk B ake rtidend ::: r faste a1111011sører
Medlemmer av Ves1/,111dsk Bakerforb11nd.
Utlendinger som nå får bladet skal ikke betale kontingent uten ved særlig påkrav.
Bak er mestrenes Landsforening gjennom 50 år foreliggl'r nu. Et fyldig verk om norsk baking s hi st orie, med tallrike illustrasjoner.
Pris kr. 10.00 + /1 or t o Opplaget l'r begrenset.
_(lJ N BEFALER SIN S P ES 1 ,-\ LFORRETNING for BAKERIER OG KONDITORIER
laugets orden «Den gyldne kringle». Da han i 194 7 trakk seg tilbake fra styret i Osloforeningen ble han komplimentert av lauget og overrakt en erkjentlighetsgave Ludv. R. Solberg var også helt til sin død medlem av Oslo Bakerlaugs Understøttelseskasse.
Personlig var Ludv. R. Solberg en vennesæl og hjertegod mann som bare etterlater seg venner. Han var en djerv og aktiv person, og selv etter at han for noen år siden måtte amputere sin ene fof, fortsatte han å lede sin store bedrift. Han vil bli minnet av sine kolleger i og utenfor Oslo-lauget, som en baker av den ga ml e skole, med den interesse og aktivitet som preget den.
Kolonial en gros
Tekni s k kjemisk fabrikk
Syltet øy fabrikk
Kr y dderimollc
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskiner
tLudvig R. Solberg
Atter er en av den gamle garde rykket bort. Bakermester Ludv. R Solberg, Oslo, døde den 16. februar, 7 I½ år gammel.
Ludvig R. Solberg var født på Hamar d en 28. september 1876. Han ble utlært hos sin far Martin Solberg som den gang drev det største bakeriet i Hamar, og drog etter læretidens utløp til utlandet. Han oppholdt seg således i lengre tid i København , men kom senere til Oslo hvor han arbeidet i Kirkebys bakeri , inntil lun i 1900 fikk egen forretning i Hegdehaugsveien, som han drev sammen med broren Sim. Solberg under navnet
Brødrene Solberg. I 1917 overtok han bakermester Frebergs bakeri i Industrigaten 40, mens broren beholdt elet gamle bakeriet. Ludv. R. Solberg drev sitt bakeri frem til et av Oslos største og m es t kjente. For 2 år siden trakk han seg av helbredshensyn tilbak e, og solgte bedriften 5111
Bakerstanden og dens interesser Ll Ludv . R . Solberg varmt på hjerte. Han var særlig aktiv i Oslo Bakermestres Forening, senere Oslo Bakerlaug hvor han i 2 7 år var medlem av styret. Han var også ridder av Oslo-
Nytt grunnlag for tildelingen av sukker
og fett til svenske bakerier
Også i Sverige har tildelingen av sukker og fett til bakeriene avstedkommet klager. Tildelingen av sukker og fett til de svenske bakere har hittil utelukkende skiedd på grunnlag av forbruket i 1939. Tildelingen var altså «fast» også i krigsårene, mens det norske system gikk ut på en tildeling etter omsetningen av bakervarer på grunnlag av innleverte merker. Det norske system var derfor, sålenge man hadde fastsatte prosentsatser for tildelingen av mel , sukker og fett, mere elastisk enn det svenske, idet det tok hensyn til stigning eller synkning i bedriftens omsetning. Det var også etter at tildelingene til norske bakere var låst fast fra r. desember 1945, at klagene over tildelingene tok til. De norske klagene gjelder fastsettelsen på grunnlag av månedene september-oktober-november 1945 , idet noen mener at 1939 bør legges til grunn, andre - og de er de fleste - at en skal ta hensyn til utviklingen også i de årene som er gått etter 1945·
Det skulde være nokså klart at en ensidig fastholder av 1939 års grunnlag etter ro års forløp ikke er særlig egnet til å skape ro om tildelingen av sukker og fett, og selv om klagene over tildelingene har vært mindre enn i Norge, så har man nå funnet å måtte gå til revisjon av systerrfet i Sverige. Vi siterer i den anledning Svensk Bageritidskrifts orientering i siste nummer: «Bakerienes 'Og konditorienes tildelinger av sukker og fett har i de årene rasjoneringen har vart, vært basert på forbruket i 1939. I de ca. 9 årene rasjoneringen har vart, har det selvfølgelig funnet sted en del forskyvninger i bakerienes produksjon og omsetning, hvorfor tilddingene av de nevnte varesorter i mange tilfelle ikke har stått i rimelig forhold til bedriftenes stadig økende: omsetning.
Sveriges Bageridkare-forening har gjentagne ganger i Statens Livsmedels-kommisjon pekt på disse misforhold. Visselig har en del bedrifter i årenes løp etter søknad
PERLE fettemulsion
NY TYPE!
• Overlegen oppiskningsevne
• Stort volum
• Tiltalende utseende
• Ypperlig konsistens
• Foller ikke sammen etter oppiskingen
• Blir stivere etter ifyllingen
• Glimrende til garnering •
• Gir dekoren skorpe konturer
• Meget behagelig smak
• Tåler olle essenser
• Økonomisk i bruk
• Kr. 1.65 pr. kilo fob. Oslo
• 4.8 kilo PERLE fettemulsjon - fettanvisning på 1 kilo margarin
VAKSDAL M 0 L LE, BERGEN
fått sine grunnti ldeling er øket noe, men noen egentlig planmessighet ved behandlingen av slike søknader har det ikke vært, hvorfor forskjellen i tildelingene i forhold til bedriftenes omsetning i årenes løp er blitt stadig mer merkbare.
Etter hvert er også Livsmedelskommisjonen kommet under funn med at der er oppstått store misforhold. Kommisjonen forlangte derfor i slutten av foregående år at Sveriges Bageridkares Forening, Sveriges Konditorforening og Kooperative Forbundet hver for seg skulle utpeke et medlem i en fagmannskomite som skulle utarbeide forslag til et nytt og mest mulig rettferdig grunnlag for tildelinger av sukker og fett til bakeri- og konditornæringen. Til medlemmene i den nevnte komite utpektes fra Sveriges Bageridkare-forening, G Øster, fra Sveriges Konditorforening, konditormester Joel Ericsson og fra Kooperative Forbundet bakerkonsulent P . Borg. Komiteens medlemmer fremla i slutten av desember måned til kommisjonen et forslag til nye tildelingsregler for bakerier og konditori(i, som innebar at tildelingene av sukker og fett skulle baseres på brutto-omsetningen i 1948 i kroner av slike brødtyper hvor sukker og fett anvendtes.
Komiteens medlemmer hevdet at vis økning av den års tildeling som tidligere totalt var avsatt til bakeri- og konditornæringen var nødvendig, bl. a. av hensyn til den økede etterspørsel på kaffebrød og liknende, som var blitt en følge av brødrasjoneringens opphevelse, og Livsmedelskommisjonen har også ansett dette for å være mulig under hensyntagen til den bedrede forsyningssituaSJOn.
Umiddelbart etter at komiteen la fram sitt forslag besluttet kommisjonen i prinsippet å godkjenne dette og at det nye tildelingsgrunnlag skulle tre i kraft fn I. januar 1949
Med hensyn til de mengder sukker og fett som skulle gis som minimumskvanta foreslo komiteen 50 kg sukker og 40 kg fett pr. 1000 kg's produksjonsverdi. Kommi-
sjonen kunne imidlertid ikke ta stilling til denne del av forslaget før bakerne og konditorerne hadlfe fått anledning til å innlevere oppgaver over omsetningen i 1948, men den mente allerede på det daværende stadium at de av komiteen foreslåtte kvantiteter ville bety en altfor stor økning av sukker og fett til bakerier og konditorier.
I den siste halvdel av januar utsendtes derfor til samtlige baker- og konditordrivende et skjema for angivelse av omsetningen av forskjellige brødtyper i 1948. Først da disse oppgaver var kommet inn og bearbeidet kunne Livsmedelskommisjonen behandle størrelsen av normaltildelingene For de bedrifter som nå har større tildelinger enn normaltildelingen kommer det ikke til å bli gjort noen forandring. Hvis de nåværende tildelinger ikke overstiger 1 5 % av normaltildelingen kommer Kommisjonen i hvert enkelt tilfelle til å undersøke om en nedsettelse av tildelingen skal foretas , dog kommer ikke noen undersøkelse til å skje i slike tilfelle hvor den over,;kytende del utgjør 600 kg pr. år eller derunder.
Livsmedelskommisjonen har nå også tatt sin_ best emmelse om normaltildelingen som skal utgjøre 35 kg fett og 40 kg sukker pr. 1000 kroners produksjonsverdi , av slike brødtyper hvor fett og sukker inngår og som grunnlag for dette legge omsetningstall et i 194 8.
Det nye system for tildelinger er selvfølgelig beh ef tet med visse mangler, men tør dog være betydelig rettferdigere enn det gamle.
Så lenge vi må ha rasjonering på disse varer er vi takknemlig for alle forbedringer. Vi får imidlertid håpe at det innen en ikke altfor langt fremskreden fremtid må kunne bli mulig helt å kunn e avvikle rasjonering av både sukker og fett.»
Det er et stort spørsmål om det svenske system kan tilpasses forholdene i vårt land. For vårt la nds vedkommende er jo forholdet det at varer med sukker og fett er kompensasjonsvarer som i høgre grad enn i Sverige gir kompensasjon for den meget lille fortjeneste man har
Moss
på de varer som ikke inneholder sukker og fett. Det vil imidlertid være interessant å se hvordan sys temet kommer til å virke i Sverige, og hvis det skulle vise seg at et liknende system i Norge kunne sette en stopper for de klagene man nå har over sukker- og fettildelingen til bakeri er , burde saken muligens t as opp for å få en regulering av tildelingene på samme grunnlag også i Norge
Brannvern er sa 1nfunnsvern
Brannvern er en sa k som bare ve dkomm er brannves~net og forsikringsselskapene tenker de fleste. Når en bedrift, en h ån dverker eller en privatmann bare har assurert tilstrekkelig regner man seg ferdig med den sak. M e n n år brannene gjør skade for henimot 50 million er kro1'er på et år , som antagelig blir sluttresultatet for 194 7, så er det et tall som må bringe noen hver på andre t anker. At vi alle må være med på å betale dette ve kiige beløp, er bare en side av saken
Når det brenner idag, betyr det også at arbeidskraft, materialer og valuta må anvendes for å erstatte det brente i stedet for at det burde komme landets gjenreisning tilgode. Boligbyggingen forsinkes altså, og vår levestandard red useres. Enda verre blir dette forhold når man betenker at henimote % av alle branner skyldes uforsiktighet , og ubetenksomhet. Og dette gjelder såvel bedrifter , håndverksvirksomheter, forretninger som private eiendommer. Brannvern er derfor en sak som vedrører hvert eneste menneske.
Landets myndigheter er også oppmerksom på at det n å må slåes alarm. Handelsdepartementet har for en tid siden meddelt landets bedrifter at hvis det brenner i en
anbefaler sin prima GJÆR
bedrift og det viser seg at foransta ltn ingene for å motvirke brann ikke har vært tilfredsstillende , vil det kunne få kons ekvenser for spørsmålet om byggetillatelse, material- og valutatildeling. På denne m åte n kan en brann lett komme til å bli katastrofal for en bedrift. Dett e m å forhindres.
Ut fr a sitt motto «For Samfunnet» står Norsk Brnnnvern Forening, Oslo , gratis til disposisjon for alle som vil h a råd og veiledning om hvordan man best skal innrett e seg for å r edusere faren for brann til et minimum
La oss samtidig gjøre oppmerksom på at de bedriftsledere , arbeidsledere m v. som selv vil gå ste rk e re inn for det forebyggende arbeid, kan mot en beskjeden års kon• tingent, kr. 5.00 bli medlem av foreningen. De vil da regelmessig få tidsskriftet Mot Brann og forskjellige brosjyrer tilsendt og blir derved også satt istand til å holde brannvernspørsmål et l eve nde til en hv e r tid En hel rekke bedrifter er også medlemmer, og disse betaler kr. 50.00 pr. år og gir derv ed samtidig e n viss støtte til et arbeid utelukk e nde i samfunnets int eresse.
. Bakermestrene s Landsforening
Landsforeningens medlemstall er stadig stigende. D et er oppmuntrende å konstater e at inter esse n for full opp· slutning om bak e rme sterorganisasjonen nå er våknet. D et er sent, men forhåpentlig ikke for sent.
Ennå har ikke alle tidligere medlemmer av Landssammenslutningen sendt inn sine anmeldelsesblankett er. Landsforeningen ber om at dette blir gjort snarest D et er nemlig av betydning at medlemskapet i Bakermestrenes Landsforening og Håndverkernes Arbeidsgiverforening er i orden før tariff-forhandlingene kommer i gang om et par måneder.
Siden vår siste oversikt har nye 103 bakermestre brakt sitt medlemsskap i orden. De fleste av disse har tid-
ligere stått som medlemmer av B.L.S., men vi kan glede oss over at mange som tidligere heller ikke stod i Landssammenslutningen, nå har sluttet seg til B.L.F. og
er med hensikt fremstillet slik at den kan oppta betydelige mengder melk. Tilsett derfor alltid 25-50 °/o s kummet melk under oppisking , avpasset etter formålet. De oppnår da den beste kvalitet og det s tørste utbytte . Jo mer melk so m ti !se tte s, desto lenger pisketid
Blanningen blir søt nok ved tilsetning av 50- 75 gr. sukker pr. kg. Palsin Fettemulsjon.
Tilsett sukkeret henimot slutten av oppi s kingen Blandingen vil da s make best og sø te st.
Bare kr. 1.50 pr. kg. takket være rasjonell produksjon.
FETT-(mULSJOnfR
VÅRE KOMMISJONÆRER STÅR j TIL TJENESTE MED OPPLYSNINGER OG RESEPTER
SIGURD ECKLUND
(S N EKKE N ES & E CKLU N D A / S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h sg t. 3 0 - 0 s I o
Telefon . . ... . .. . 41 62 30
Gumøs Bakeri & Kond., Strømmen , Johansen, E., Leirsund, Mørkved, Ivar M ., Haga, Ruud, Rudolf, Solerud, Kløfta , Slangsvold, H. & S., Strømmen, Tønsberg , H., Lør e nskog , Williamsen, Peder, Lørenskog
SANDEFJORD:
Alfheim, Erland , Framnes Bakeri, Fr a mnes (Hj. E. Bergan), Halvorsen, Ivar, Hansen & Sønn , H. M , (V H. Holt e ) , Haukerød Bakeri & Cond., (A. Nilsen) , Iversen, John , Johansen, M., Låhnes Bakeri, K. Moe, Preshtehagens Bakeri , (J. /'tndersen) , Raastad, Halfdan, (Bj. Raastad) , Stensholdt, Jens, Thoresen, Reidar.
SARPSBORG:
Hans Braathen (Borgenhaugen), Skjeberg.
SKI :
SKIEN :
Erik Larsen.
Bryhne, Per, Porsgrunn, Fæhns Eftflg ., Chr ., (Chr. Thronsen) , Kittelsen, K., Knutsen, Oscar, Porsgrunn (K. Knutsen),
Nilssen, Ragnar , Klosterskog e n , Olsen , Arthur , P edersen , Ca rl. Harry H a ug en , Fro g ner.
T Ø NSBERG :
And e rs e n , G eorg , Åsgå rdst ra nd , Andres e n & Jør ge n se n A / S, Fining, Knut , Halvorsen , 0., Gravdal , Halvorsens Kand. A / S, Johannessen, Math ., Tjøm e Jørgensens Bakeri , Midttun, Sig A / S, Ormelet Bakeri, Tj ø mø (W. Andr esen) , Svendsen , 0., Hebbe , Sæther, Johs. S., Sem , Thoresens Bakeri, Hvasser. Victoria Conditori , Johansen , Thv.
VARDØ :
Nilsen , 0 M.
DRAMMEN: Hans Sørum , Lier.
INDRE Ø STFOLD: Jørgen Kl even, Eidsbe rg.
LARVIK : Hj. Borg e, Nanset (Johan Torp), SYerre Kri stiansen
STAVANGER: Brødren e Fredriks e n
NERVIK JA : Edøy Bake ri (Ivar Alstad) , Smøla.
VOSS: N. J. Ystaas Elektr. Bakeri.
13ake/f.me.JueneJ Jland.t/-of(.(!_fLUUJ.CENTRAL KONTORET Kontorsjef Arthur Dawes Kongens gate 33 V (inng Karl Johans gate) Telefon 42 23 02 - Dawes privat 44 66 45
S E'K. RE TAR I AT ET 0. 1' sakfører H. Børre sen Hieronymus Heyerdahlsgate 11 v Telefon 41 05 23
