Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj. Utgitt av Bakermestrenes Landsforening
NR. 3
1 9 3 8
I N N H O L D : Kr .s unds BakermesterforeningUtdrag av årsberetning. - Oslo Bakermesterforening. - Konditor Ro lf Andresen. - Litt om bakehjelpemidler - Intet nattarbeid.- Nye forskrifterNye forslag - Hvor meget koster vårt daglige brød? - Notiser.-0versikt over kornmarkedet i febr.1938
Krist i ans u nds Bakermesterforen ing
feirer sitt 40,årsjubileum den 3. mai i år. I den an lednin g har Bakermestrenes Landsforenings høit fortjente æ resmedlem, bakermester Bernh. Jordfald i Kris tiansund s krevet en be , retning om bakerforholdene i Kristiansund i sl utten av d e t forrige år hundrede og baker , mesterforeningens historie. Dis se beretnin • ger vil bli offentliggjort i vårt blad og vi begynner i dette nummer med den før s te. Bakern1ester Jordfald kjenner bakerforhol , dene i sin by bedre enn de fleste, han har s t erkt historiske interesser, og vi tror at hans beretning vil interesser e alle landet s bakere.
Bakerhåndverket i Kristiansund i siste hal vde l av forrige århundrede.
Av bakermester Bernh. Jordfald , Kristiansund N.
1860 og 70,årene va r det go de og stadig opa d gåen de tider i Kristiansund. Også h å nd , verks driften var i fremgang, og håndverk erne stod s ig g j ennemgående me ge t bra - I denne
tidsperiode åa r bakeridriften i vår by på nokså mange kjøpmenns hender . Av byens den gang 10- 12 bakerier, blev bare h alvparten drevet av utdannede fagbakere . Det var sær, li g skibsfarten, seilskibsflåten utenskjærs og kystfarten som sysse lsatte bakeriene ved pro , duksjon av de betydelige kvanta skibsbrød (skibskavring), som der til stad ighet, å ret rundt , var efterspørsel efter. Så meget mere so m Kristiansunds,bakerne var bekjent for s ine fortrinlige produkter på dette område. Av kjøbmenn som i denne tid drev bakerfor , retning kan nevnes: Hans Neerås, 0 Jullum , Ernst Petersen , Ths. Lus , Drøping, S. Flyum og senere I. M. BorthenNoe større utbytte av bakeridriften i disse årene var det dog visstnok ikke. Riktignok var driftsomkostningene minimale . Svenne• l ø nningene var ytterst små, og a llik evel blev der i stor ut s trekning drevet med læregutter og naturalhusholdning. Man fremstilte sine g jærin gsp rodukter selv, anvendte surdeig og
kokte humlegjær, overmå t e billige gjæri n gs, metoder - Til finere hvetebaking anvendtes dog ø l gjær fra byens eneste ø lbryggeri på Indl ande t. Som en kurio s itet fra den tid kan nevne s, at en av bakermestrene so m visstnok var n oe forsynlig a nlagt , kj øp t e op all brygge , riet s ø l gjær foran e n fastelavnshelg for å s ikre sig a ll bollebakningen i b yen , så de øv rige bakere stod oprå dde Hvorvidt han opnådde sin hensikt kjenner je g ikke n ær mere til.E nk elte bakermestre arbeidet s i g forøvrig ef terh vert op til forholdsvis br a velstand, og efterhvert begynte også pressgjæren fra Hambur g og Porsgrunn å erstatte de ga mle g j æri n gssurroga ter. I første halvdel av 1880 å r e n e be gy nt e en nedgangsperiode for vår b y, som va rte i flere år. D e t gi kk også ut over h å ndverkerne , og det blev vanske li ge tider også for bakerne.Det g ikk mest hårdt ut over kj ø bm enn s ba , k erne. Det var vel mest deres kj ø bmanns , forretninger iSom s lo feil, og av bakeriene kunde d e ikk e vente noen hjelp Omkring l 890 opgav kjøpmennene efterhvert å drive bakeri , og disse blev overtatt av y n g re , vel utdannede bakermestre. Ef t er år hundrede , s kift et og ut over blev fler e av vår b ys ga mle bak erier ombygget og moderni se rt med hjel , pemaskiner og ovne r for indirekte f yrin g. D en i 90,årene ved t a tet lo v o m innskrenkning av arbei d stiden i bakeriene g j o rde også denne utvikling mere nødvendig. E fterhvert blev blev også flere gam le, tild e l s mindre sa nit æ re bakerier erstattet med nye, med s t o r e, l yse arbeidsrum og med tidsmessig utstyr.
I de se nere år har også flere av de s t ørre bakerier efterhvert utvidet s in e forretninger til også å omfatte konditori , d e t v il si de e ldr e me s tre lot de av sine ,sønner som skulde for t , sette arbeidet , utdannes so m både baker e og konditorer, med svennebrev i be gge fag. Ba , keriet o g konditoriet ble v la g t ved siden av hverandre kun med en dør im e llem men med felles ovner . E ll ers man engasjerte kondit o r • svenn med håndverk s brev, s-å forholdet eta b , !ertes i fullt lovlige former.
Utdrag av årsberetning
for
Bergens Bakerme s terforening
1937 .
Ber ge n s bakerme s terforenin gs å rli ge ge n e, ra lforsam:ling holdtes den 8. ds. A r sbe, retningen godkjentes o g regnskapene gaves ansvarsfrihet. Da bakerme s ter Martin Olsen bes temt vegret s ig mot å g j e n ve lges som for, mann , va l g te s i dennes s ted bakerme s ter Ei, nar Wulf. Som viseformann va lg tes iikolai Berven og som kasserer gje nvalgtes baker , m es ter M. Samuelsen Som revisor va l gtes bakermes ter L y num . Forøvrig behandl e de s endel indre anli gge nder.
Vi hitsetter et utdra g av å r sbe retnin g for Ber ge n s Bakermes terforenin g, 1937: Siden forri ge ge neralfor sa mlin g, 16 mars 1937 , har der vært holdt 10 s t y rem ø ter og 10
D ' herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkak e r.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene:
Søre n lsvald, Oslo
B. A. Minde A/S, Bergen
Ch r Christiansen AIS, Trondheim.
No rdnorsk Importkompani A/S, T romsø .
Opskriftsbok med veiledning e tc tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfab ri kken
AGAS,
Fredriksstad
Ths. Gundersen
medlemsmøter, hvor man har drøftet for , s kjelli ge faglige spørsmål. En n vi dere har vært holdt 1 fellesmøte med Conditorlauget.
Av sa ker som har vært behandlet i årets løp kan spes ielt nevnes:
Man har tre ganger omberegnet priser og vekter på g runn av økede varepriser og l ø n • nin ger.
Som i årsbe retning for 1935 meddelt, har man i noen år arbeidet med spørs m å let om å i ga n gse tte en s t ør re propa ga nda for ø ket br ø dforbruk Det var tanken a t B akerme s t • renes Landsfo rening skulde lede arbeidet, og vå re medlemmer hadde på et par nær erklært s ig villig til å delta i propagandaen, og s t ø tte den økonomisk, forholdsvis efter s in bedrift s s tørrel se
Imidlertid har det v is t s ig at l a ndsfor,enin, ge n ikke for tiden får noen l a nd spropaga nd a igang.
Som rn:eddelt i forrige års ber e tnin g sø kte man derimot å arrangere en lokal propa• ga nda, hvortil medlremmene har s tillet til dis • posisjon s in g jærrabatt for 1936 (ca. 5000.-), under forutsetning av at b ye ns andre baker •
J·C·PIENEtS
forretninger og nær be s l ek tede grener av ba • kerfa get vilde delta i propagandaen.
En flerhet av de utenfor ståen de bakerier og de herværende m øller , erklærte sig villig til å delt a. Man har ialt sikre t ca . kr. 18.000.til dette ø iemed.
Propa ga ndaen ble v åp net m ed møte med betjenin gen, hvor ingeniør Leif Larsen holdt foredrag med efterfølgende bespisning og fortsattes med annonsering i aviser og på ki , nem atografer. Imidlertid var det så uheldi g at prisene på g runn av d e s ti ge nde varepriser og l ønn in ger stadig gikk op , så ledes at pro• pa ga ndaen fikk mindre vi rknin g Man stillet derfor arbeidet i bero og besluttet å se tiden an innen man fortsetter propagandaen. 1\l an har nu i 4 år benyttet s ig av en fellesannonse i Bergenspressen, tilsiktend e større s,a l g til mor s da g.
Man har også iår på et par møter drøftet spørs m ål et om å sø ke å s timul ere brødsalget ve d å opta enkelte nye brød sor ter , og har be s luttet fra 13. sept. 1937 å innføre «M id , d ags br ø d » - form so m Pari se rloff i stenger, loffdei g aveiet 150 gr. pr. s tk. (deigvekt), pris 20 øre pr. s tk.
SØREN ISVALD
Etablert 190 6
Spesialforretning e n gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kaler Oljefyringsan-
SKIPPE RGT. 3 , OSLO , TELEFON 20128, 14282 legg. Baker og Konditorovner.
Da omsetningen av Doble Frans kbrød (Par, s nitter) var minimal , be s lutt et man samtidi g å ophøre m e d å fremstille denne v are.
Fra mai 1937 tr å dt e i kraft ny lønn sta riff efter riksme g lingsmannen s forslag. Denn e ta , riff betød en vesentlig s ti gnin g i bedriften s utgifter som y tterli gere forverredes v ed å rs • s kiftet , idet tariff e n s innd e k s bestemmel se medførte e n ytterligere l ø nn ss ti gni n g på 6.2 %
På foranledning fra Trustkontrollkontoret har man 24. a pril 1937 og 29. januar iår, rede, g j or t for n ø dvendi gh e t e n av de foret a tte br ø dpri sfor h ø iel se r
Ma n har på flere m ø ter dr ø ft e t s p ørs m å l e t om å ber eg n e omsetningsskatten i tille gg til pr ise n Da de koop era ti ve bak e rier har mot , s att s ig så d a n bere gnings m å t e, har man fort< s att med å b ereg n e omse tnin gss katten inn i prisen.
Lukningsvedtektens b es t e mm e lse r om den tidlig.e sommer luknin g har vist sig me ge t uh e ldi g. Man h ar b es lutt e t å sø k e sa marbeid med øv ri ge det a ljh a ndl ere som kan t e nk es intere sse rt i å sø k e vedte kten forandret.
Da b a kerfilm e n va r meget sHtt har man a n s kaffet e n n y k opi so m s malfilm. Man un , der sø ker om der ikk e b ø r optaes en tille ggs,
film, for perioden 1940, særlig da ogs å fra Tekno lo gisk Institutt.
Da Mar garincentralen va r be gy nt å ave r : tere kakeopskrifter , h e n s tillet m a n til centra • len å ophøre med den s la gs avertering. Mar • g arincentralen svarte me get imøtekomme n d e at den vilde følge vå r hen s tillin g.
Ga sv eriket s bakerdemon s tr as joner og op, fordringer til hjemmeb a knin g h a r tro ss gje n • tatte muntli ge h enstillinger s tadi g tiltatt. Ma n har nu sammen med B a k e r , og Co ndit o r sven; nenes Forening tiltr å tt Codito rlau ge t s fore• s tillin g til Lys verk ss t yre t om a t gassverke t s nevnte propa ga nda m å bli innstillet.
Som prø ve ne v nder for k o mmende 3 år er foreslått g jenval g t h e rr e n e Berven og Dahle, sa mt Marfo1 Olsen og L y num , med herr e n e E inar Wulf og S ve rre Wulf som s uppl eante r
Som foreningens r eprese nt a nt er på land s, møtet i Stavanger i juni 1937 møtte herr e ne Berven og Martin Ol sen. I inn evære nd e å r vil der bli holdt land s m ø t e i Oslo 14 . juni, hvortil man har be s luttet å a nm e lde 2 repre • se ntanter som blir å ve l ge se n ere.
Da Tru s tkontrollkont ore t har meddelt a t det ikke kan go dkj e nne opsige l ses fri s t en i vå re nye lover, overveier v i ef t er til s k yn n e lse fra kontoret å utarb eide lov er for 2 forenin ,
BRØD
gir styrke fil dagens yrke
Godt mel gir gode brød , bruk derfor vår blandsikt
0 ME G
A >> !
ger, 1 pristarifforening og 1 a rbeids give rfore • ning.
Som meddelt i forrige årsberetning har næ, ringskorporasjonene, for om mulig å demme op mot det overhånd ta ge nde ti gge ri til utl a d , ninger av enhver art, neds a tt e n komit e, so m har utarbeidet regler for motarbeidelse av nev nte uv esen .
Me dl emsmø t e 16. apri l 1936 be s luttet bl. a. a t man ikke ska l ta i bruk en butikk, so m en kollega har ben y ttet , før tidli gs t et år efterat buti kken er forlatt av den tidli ge re leier .
Me dlem s m ø te 16. ap ril 1936 besluttet enn• vi d ere at der ikke innrømmes hand lende kas • sa rabatt mot kontant betalin g
P å foranledning h ar Ber ge n s Bakerme ste r • fore nin g i desember s is tl e den til Ber ge n s Haa ndv erk s, og Indu st riforenin g avgitt så dan uttalelse:
«D et er e n kjennsgjerning a t br ø dforbruket i de senere å r er gå tt betydelig ned over hele
ver den. Fo rbruk et h er i land et er dertil i s tor ut s treknin g om la g t fra d e bedre varer s,om s kaffer m es t a rbeid og be s t fortje ne s t e, til va; rer som s k affer mindre arbeid og mindre for , tjene s te. Dette h ar øket arbeids løsheten in , nen fa ge t.
E nkelt e bedrifter har ved k onj unktur ge, vinst oprettholdt ordinær avanse til tross for de h ø ie omkost nin ger og d en mindre omset: nin g. Men e ll ers h ar disse sistnevnte for hold bevirket e n forh o ld svis forverrelse innen faget.
De k omm unal e verkers sterke opfor drin g til hj e mmebaknin g ve d sa l g p å avbeta lin g av s tekeovner o. 1., ve d av hold e l se av b akek ur • ser og utd e lin g av opskrifter , har ogs å gjort si tt til å redusere omse tnin gen for de ordin æ re h å ndv e rksbedrifter .))
Foreningen teller som ifjor 10 medlemmer .
U tenfor foreningen står 18 private bake , rier , samt d e k oopera ti ve bakerier, 7 bruk.
MUR MESTER
Jernbanetorvet 4 v Oslo - Telefon 22291
Specialitet: Reparasjoner og nyopførelse av bakerovner.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Te l efoner: 2 1249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Oslo Bakermestres Forening
h ar holdt or din ær ge neralforsamlin g und er le , d el se av formannen, bakermester Lar s M
Rolf se n . If ø l ge å r s beretnin ge n er s tillin ge n i b a kerfa ge t omtrent uforandret fra ifj o r. Ta k • k et være l ø nn sfor h ø iel s er og s ti gnin g i mel• pri ser og pri ser på a ndr e r åvare r er prisene p å b a k e rn es va r er også s te ge t e n d e l i å r e t s løp , dett e har m e dført at omsetningen i ba • ke r butikkene er gå tt noe tilbak e.
Års beretnin gen inne holder v ider e en ove r • s ikt over sv in g nin ge ne i br ø dpri se n e g jennem de s is t e ni å r. Det fremgår her av at et van li g rugbrød ved ut ga n ge n av 1929 k os tet 41 ø re
Pri se n sa nk så je.vnt til so mmeren 1934, da br ø det kostet 34 øre . I de s is t e år er prisen s te ge t igjen til d e n idag e r 49 øre. Tilsvarende svingninger har funnet sted også for de andr e br ø d sor ters vedkommende.
Foreni n gens under s tøttelseska sse har nu n å dd ca. 135 .000 kroner. Det bl ev foretatt en del lo ve ndrin ge r so m åpner adgang også for ikke sm e d.lemmer b l a nd t s elv s t e ndi ge dri • vende b a kermester e til å bli medl e m av ka s• se n m o t e n nærmere fastsatt kontingent.
E t forslag fr a formannen o m å forandre foreningens n av n til Oslo Bakerl a u g ble v ve d • tatt med s tor maj or ite t. Lau ge t teller for fr den 78 medl e mm e r, h vorav d e 8 er passive. ·
Ved va l ge ne blev de efter tur uttredende medlemmer av s t y ret , A Knutsen og I var Schjerven, g jenv a l g t. So m nytt medlem e fter
A. S tr ø m blev va l g t E. M. J aco b se n Vara • mann ble v C. Giirgens, Gunnar Samson og Otta r A . Hau g. Re viso rer ble v Hans Ander • sen og Eina r ord b y. Til n ye medlemmer av
tariffkomiteen valgtes Kaare or db y, H. Gimle og G. G u ndersen, Røa. Til slutt o pl ys tes at bakerme s tr e n es l a nd s• m ø te v il bli holdt i O s lo 12.- 14. juli i so mmer
tKonditor Rolf Andresen
Arendal e r avgått ved d ø den den 28. februar, 51 å r gam mel. Han va r sønn av bakerme s ter N. A. Andresen i Arendal so m overlever ham.
E Her å ha tatt middel skoleek s amen be gy nte Andresen i baker: og konditorl æ re hos sin far og da han hadde tatt sve nnepr øve i be gge fag i 1910 , rei s te han til T ys kland , h vor han først g ikk p å konditorfa gs kole i Stuttgart og der • efter arbeidet s om sve nn et års tid . Derefter arbeidet han i Os l o, bl. a. ved konfekt og mar , zipanavdelingen ved Freia Chokoladefabrik inntil han i 1919 fikk s in egen forretnin g i Arendal. I de siste å r v ar denne forretning sa mmen s luttet med faren s bakeri.
Andresen har ned l a g t et s t ort arbeid for s in s tand. I en å rrekke var han formann i Aren• dal s H å ndverkerforening , og siden 1927 har han væ rt medlem av Norges H å nd ve rkerfor • hunds s t y re og v ar et av dettes repre se ntanter i Yrkesoplæringsrådet for Håndverk og lndu • stru. Ved s in d ø d stod han ogs å s'om med l em av ho ve d s t y ret i Bakerme s trene s Landssam• men s lutnin g.
Personlig var konditor Rolf Andresen i be • s iddelse av egenskaper so m g jorde ham me g et avholdt blandt venner og kolle ger, og alle vil beklage at h a n så tidli g bl ev r y kket bort.
J4SO~ ER LØSE~ET
n å r ru g melet er «t ø rt »
F or tiden er rugmel et meget «tørt »
L itt om bakehjelpemidler
1 Ri s bak emel o g andre s fivelsesprodukter.
Vanninnholdet i dei ge n e r allt i d av bet y d , ning ve d bakningen. Ikke b a r e fordi utbyttet a lltid blir s t ø rr e j o mere va nn man har i dei , ge n , s lik som iallfall det s tore gross mener , men fordi e t ove r s kudd av vann be gun s ti ge r de prosesser so m foregår under baknin ge n. Så vel eggehvitestoffene so m g ir dei gen s am, menheng og elastisitet, so m s tivelsen so m bin , ner vannet efterat eggehvite s toffene er s ti v, ne t og h a r d a nnet s kjelettet i br ø det, er i sine funksjoner av hen gig av den men g de vann som e r til sa tt , og se lv om en s tørre men g de vann dampes bort , j o mere vann so m er ti lsatt, og derfor bet y r ø ket anvendelse av brend s el , så v il m a n f å et tekn is k se tt bedre bakverk med for me ge t e nn med for li t e va nn. Imidlertid er de t man ge innvendinger å g j ø re mot for løse de ige r også. En l øs dei g er for det første van, s keligere å h å ndter e, for det annet v il den y ttre br ø dform ut vil so mt be gu n s tiges n å r dei , ge n e hold es mindre l øse, fordi dei ge n s form, barh e t og s tand blir bedr e. Spørsmålet er de rfor om det kan la s i g g jøre å til se tte mel et va nnbindend e s toffer so m gj ø r det muli g å få mere va nn inn i dei ge n for be g un s ti g el se av de prosesser so m tr e n ger dette va nn , og uten a t d e t gå r ut ove r dei ge n s kon s is ten s. Det er her de ops luttede s tivel ses mel av ri s, mai s og de lvi s også poteter har s'i n b e retti ge l se. De e r forholdsvis lite anvendt i vå rt land - i sto r ut s tr e knin g fordi man kjenner for lite til dem og of t e anvender dem ga lt også
Nå r b a k ve rket i g amle da ge r hadde en t e n , dens til å bli for tørt, så hendte det ofte at ga mle b a k ere k o kt e e n g røt av mel og vann
som de til sa tt e d eigen, e ll er de rørte ut en del av melet med kokende vann, hv a d der for, øv ri g kom ut på det samme I Sverige bruke s den sistnevnte metode i s tor ut strek nin g den dag idag, man kaller det s kolnin g, og den har følgend e egenskaper: For det første «ø dele g, ges» endel av s t~ ve lse n . Stivelsen binder nem , li g se lv va nnet , men fø r s t und er baknin ge n n å r temp era tur en inne i brødet s ti ger til om , krin g 65 - 70 gra der D e t e r nemli g s ti ve l sens va n nbindend e evne under s feknin ge n , som g j ør br ø d e t tørt. For det annet v il den s ti , ve l se so m koke s med va nn eller so m behand , le s med kokende vann bind e en sto r del av dette va nn og så ledes ta dette med i d e i gen allerede ved baknin ge n s begynnel se. Vi får altså på d e n m å te mere vann inn i deigen enn under vanlige forhold og ut v iklin ge n av bab ve rket blir der ve d mere fullkomment. Nu s kal man forresten ikk e væ r e blind for at det kan g is tilf e ller h vor d et ikke v il være hen • s i kt s me ss i g på denne måte å ø dele gge endel av s tivel sen . H v is br ø d et blir deiget for eksempel , så t y der det på at der er for lite fork l ish in gs d y kti g, d . v. s . grø td annen d e sfr ve l se i melet overhodet , og da g jelder det å beholde d e nne mest mulig int a kt for brødet. Ri s bakemel og andre ops lutt ede s tivel ses , so rter er fr ems tillet av s ti velse og h ar de sam, me egenskaper sa mm en med vann, so m g r ø t k o kt på e ndel av m e l et e ll er som d e n st ive l se so m forandres ve d «s k o lnin gen». Slik t mel har altså d e n fordel a t det kan blandes med det vanlige mel, og på grun n av s in e s t erke vannbindende ege n s kaper tar det allerede i dei ge n op s tore mengder va nn ut en at deigen blir merkbart løse r e. Denne ekstra vann til seb nin g, so m av hen ge r av hvor me get av risbab melet vi til se tt er, re g uleres på denne måte
Stabi l t me l og kraftig mel
det er t i dens lø s e n - det er vårt løsen .
Bruk derfor mel fra
SKIE~S AKTIEMØLLE
bedre enn ved kokning eller skolning. Disse melene er fremstillet ved at man av rismel eller maismel, eller andre melsorter lager en grøt. Denne grøten blir derefter tørret på varme valser og det tørre produkt blir malt og siktet. Man kan også fremstille slike bake , mel av poteter , potetvalsemel tilhører denne kategor i.
Risbakemel anvendes vesentlig til rugbrød, og i en mengde av 2- 4 % av melvekten. Det tilsettes enten go dt blandet med m:elet, eller man rører det ut til en grøt med vann og til , setter det i denne form til deigen. Hvis man ikke på denne måte sørger for at det lett for, deler sig i deigen, ris ikerer man dannelse av faste klumper som vanskelig arbeider sig ut.
Risbakemel er forøvrig utmerket i baker va rer som har tenden s til å «krumle s ig», for ek, sempel kneipbr ø d . Her vil risbakemelet, rib tig anvendt gi sa mmenhengende krumme som lett lar s ig skjære i skiver.
De fleste bakehjelpemidler vil hvis de ikke anvendes på riktig m å te , virke st ikk imot sin hensikt. Det er derfor nødvendig også å kjenne de svake punkter ved bakehjelpemid ,
lene , og det svake punkt ved risbakemel er at det lett opløses i dei gen av visse stoffer s om finne s i melet som vi kaller enzymer. Ved denne opløsningsprosess g ir risbakemelet fra sig det vann det har optatt, med det resultat at dei ge n flyter . Men dette inntreffer bare når dei gen blir liggende en stund med risbake , melet. Anvendelse av risbakemel krever der , for en forholdsvis kort deigføring , jo kortere desto bedre. Ri s bakemel bør derfor , i ethvert fall med de meltyper vi har ida g, utelukkende anvendes i bakninger med fordeiger og hev , og til se tnin ge n av risbakemelet b ø r bare finne s ted ved tilsfaget, altså ikke i he ven. Man skal heller ikke sette risbakemelet til på s lump , dette gje lder forøvrig alle bakehjelpemidler , men nøiaktig veie den mengde man setter til. På den måten lære r man også å regulere sin baknin g med bakehjelpemidlene.
Ti ls l utt skal vi bare nevne at risbakemcl og lignende bakehjelpemidler først og fremst vir, ker bra i ru g bakverk n år dette har tenden s til å bli t ø rt. Akkurat for øieblikket har vi et temmelig «t ø rt » rugmel , og en tilsetning av 3 'lo risbakemel ved tilslaget nu, vil i de fle s te tilfeller g i go de resultater. Anvend det imid • lertid på rette m åten - da gir det også bedre brød
Intet nattarbeid lenge r i engelske baker i er!
Det engelske underhus fattet fredag en be , slutning , so m kan komme til å gripe både for • styrrende og ubehageli g inn i de fleste en • gelske borgeres hverdagsliv. Det gjelder en helt uventet trussel om ikke nettop mot deres daglige brød, så ialfall i høieste gra d mot de , res daglige varme brød.
Mot regjeringens råd blev det nemlig frem , met et privat lo vfo rsla g om forbud mot natt , arbeid i bakeriene , fremsatt av et medlem av Labour Party , med dr. Haden Guest som tals , mann. Både dr. Guest og de øvrige, som un , der s tøttet forslaget, fremhevet s terkt at det inntil nu almindelig rådende nattarbeid betød en meget alvorlig fare for arbeiderne, og at det let kunde avs kaffe s ved en omorganisa: sjo n av bakeriindustrien. Ja , en av forslagets var me ste forsvarere g ikk til og med så vidt at han stemplet nattarbeidet i bakeribedriften e s 'om «nattlig s laveri »!
vil v1 an befale Bake vare A margarin - en ypperlig rullevare. Den har en ypperlig konsistens og smidighet, udmerket heve-evne, og gir et holdbart bakverk med god smak.
A/S M A R G A R I N C E N T RA LE N
Det sier sig vel selv at forslaget også vakte voldsom motstand fra man ge hold Blandt an, net blev det av Sir I s idore Salman på det kraf : ti gs te understreket hvilke enorme ubehagelig : heter en eventuell vedtagelse vi ld e komme til å vo lde ut blandt det s tore publikum
Henstillingen ·om å avvise dette revolu s jo : nerende lovforsla g blev imidlertid til alminde: li g ove rraskelse , for ikke å s1 b es tyrtelse , for : kastet med 147 mot 126 stemmer. Men oppa: s is jonen mottok beslutnin ge n med høie jubelrop!
Så nu spøker det for a lvor for engelskman< nens varme mor ge nrund s tykker!
Nye forskrifter for omførselshandel med brød
I henhold til n ær in gs middelloven er det nu utarbeidet for s krifter for kj ø retøier som skal anvendes til omførsds.handel med nærings : midler , bl. a. for br ø d. Di sse forskrifter trer
ikraft 1. mars i år. De vesentligste bestem , meiser i forskriftene er at slike kjøretøier må godkjennes av helserådet , og sådan godkjen• neise varer 1 år ad gangen. Den handlende må opgi hvad han skal handle med og hvilken rute han vil kjøre. For vognen utstedes et godkjenningsbevis som må opbevares i vog• nen, og vognens nummer skal med 7 cm. høie bokstaver påføres en plate som er 10 cm. i firkant og festes bak på vognen.
Vognen må være solid, overbygget, hel og tett, med tette dører. Apen kjerre godkjen• nes ikke. Lasterummet må være adskilt fra førerrummet. Hyller må være løse så de lett kan fjernes ved rengjøring. Vognen skal også ha støvfri ventilasjon. Vogn til brødvarer skal innvendig være kledt med polert alumi• nium og ha virksomt avtrekk for damp ved roterende sugeventil i taket.
Vognen skal være utstyrt med nødvendig mengde ubrukte rene poser og ordentlig rent innpakningspapir. Avispapir tillater ikke an • vendt til innpakning. Brødvarer må opbeva• res i tildekkede kurver eller kasser Margarin , kasser eller annen brukt emballasje tillates ikke anvendt. Helserådet kan kreve at hvert brød skal være særskilt innpakket og kan gi nærmere bestemmelser om hvordan kaker og andre bakervarer skal behandles under om• førselen og utleveringen. Vognen skal hver dag efter salgets slutt, vaskes inn, og utvendig og spyles grundig, og kurver og kasser skal vaskes. Vognens understell skal vaskes minst 2 ganger pr. uke.
Ellers foreskrives rene, hele klær og ytterste renslighet skal iakttas. Personer som har eller utskiller basiller av smittsom sykom, eller har urene sår, byller eller utslett på hender og armer må ikke delta i omførselshandel med matvarer. For tuberkuløse gjelder tuberkulo • selovens bestemmelser.
Forøvrig gjelder bestemmelsene i lov om tilsyn med næringsmidler av 19. mai 1933 , de a lmindelige forskrifter om tilvirkning og om • se tning av næringsmidler m. v. av 3. mai 1935 i den utstrekning de er anvendelige og und •
EL TEMASKINER:
«Habamfa» 250 kg., 4 kjørbare gryter, «Ar tofex » 300 k g., 3 kjørbare gryter med drev på grytene, «We rner & Pfleiderer» 300 kg. , 2 kjørbare gryter med drev på grytene. «Radial » 175 kg. , I kjørbar gryte.
PISKEMASKINER:
Haagen & Rinaus «Brema» planetmaskin med motor, 80, 60 og 35 liter , «Bouvard» planetmaskin med motor, 80 og 40 liter, « Read » planetmaskin for remdrift , 80 og 30 liter, «Read» planetmaskin for remdrift. 60 og 30 liter, «C hampion» planetmaskin med motor, 80 og 35 liter, «Bjø rn » planetmaskin med motor, 18 lit er,
A'VBREKKERPRESSER:
2 stk. 30-dclige
Mandelvalsemaskin med 3 valser, 18 cm. Ø X 32 cm. lengde, for transmisjon, Mandelkverner for håndkraft og transmisjon, Brødsprøite, vanlig modell, for transmisjon, Isknusemaskin for h å ndkraft og transmisjon.
Ovennevnte maskiner er omhyggelig reparert på vårt eget verksted, og selges meget rimelig. For de fleste kan gis samme garanti som for nye maskiner. - Vi har også brukte elektriske ovner, motorer etc.
Utstilling:
tagelser ikke er gjort. Videre gjelder de sær• lige forskrifter som er eller blir gitt i henhold til sundhetsloven av 16 mai 1860 fors åv idt de ikke strider mot disse forskrifter med senere forandringer og tilleggsbestemmelser.
I tilslutning hertil kan meddeles at O s lo Helseråd har bestemt at brødvarer som om• settes direkte i husene i Oslo, skal være inn • pakket i cellofan.
Næringsmiddelindustri og folkehelse
I den Norske Ingeniørforenings Osloavde, ling holdt ingeniør Leif Larsen et foredrag den 18. februar, med tittel: «Næringsmiddels • industri og folkehelse» . Blandt de industrier taleren behandlet var også m ø lle o g bakein • dustrien. Foredragsholderen påviste her at vårt hvite mel idag nyttiggj ø r langt mere av kornet enn tidligere tiders hvite mel. Det hvite mel har vært kjent og brukt i Europa i over 1000 år , og på 30, årskrigens tid var det til og med a lmindelig utbredt. Og da kunde man tale om «fint» mel, for da kunde man få mel som var utma lt til 26 % av kornvekten, mens vårt fine hvetemel idag er utmalt til 73 % Efter å ha gjennemgått brødet og de næringsstoffer det inneho l dt , rettet foredrags , holderen et kraftig ang r ep på de såkalte er• næringseksperter i vårt land, som på et sterkt vaklende grunnlag fordømmer det hvite brød, u t en å ha de nødvendige kjennskap til det Til møtet va r innb u dt såvel Os,lo Lægefore• ning som Oslo Tannl ægeforening, man hadde nok ventet et alvorlig opgjør ved diskusjonen. Imidlertid holdt de læger og tannlæger som man først og fremst vi l de ramme sig borte - det er forøvrig ikke ukjent taktikk for disse herrers vedkommende - men diskusjo , nen bød på adski ll ig av interesse allikevel. I et velformet inn l egg erk l ærte dr. Karl Evang sig stort sett enig med foredragsho l deren og mente at med den utmalingsgrad vi har idag er skriket på grovt brød overdrevet. Det grove brød hadde efter talerens mening ingen særlig stor berettigelse. Han betegnet grov • brødsfanat ikerne som personer med roman, tisk innstilling, som ikke fulgte med tiden, men nærmest strevet mot densunde utvikling
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr .: MØLLEN - T e l e fon 5010
Nevnes bør også det innlegg lægeforeningens generalsekretær dr. Berner hadde , hvor han ogs å tok avs t and fra fanatikerne i kostho l ds, spørsmålene, men han mente at antallet av disse fanatikere var forsvinnende mot det an, tall læger som så hel t nøkternt på denne sak. Ingeniør Larsen repliserte til dr. Berner og fremho l dt at selv om fanatikernes antall var lite, så var de t dog disse som skrek høiest , og vant proselytter blandt særlig interesserte husholdnings l ærerinner og geskjeftige hus• mødre som hadde stor innflytelse på den al < mindelige opinion.
Møtet var forøvri g meget vell y kket o g det synes å være tegn som tyder på at «romantik:
NASJONAL LØVE
Kvalitets mel g 1r
kvalitetsbrød
M. G. RI I S Ø EN BERGEN
kens tid» også i ernæringsspørsmålene nu snart rinner, og at også det hvite brøds plass i kostholdet blir almindelig anerkjent.
Nye forslag om innblanding i mel
Lederen av statens fiskeriforsøksstasjon Bergen er intervjuet av Arbeideravisen i Trondheim om vitenskapen i fiskeri.enes tje , neste, og kommer her med følgende:
Autolux Elektroovner
direktevirkende og akkumulerende, leveres til rim. priser.
Henv. ing. Lied , Moss. Tlf. 1271
«Og tenk om vi kunde komme så lan g t at vi anvendte noen prosent fiskemel i br ø det? I løpet av få år vilde flesteparten av tannlæ ge ne bli overflødige! Fisk og sildemel inneholder nemlig mineralstoffer som er ubetinget n ø d , vendig for tennene våre. »
Nu vet vi det. Stakkars tannlæ ger. For de sistnevntes skyld vi lde vi i tilfelle valg fore< trekke et forslag som blev sendt redaktøren av næværende blad datert Rotvold 22 12- 1938 , skrevet med forslagsstillerens hjerteblod (el, ler muligens rødt blekk): «Jeg er legmann, men har med interesse lest referatet fra Deres foredrag i Ingeni ø rforenin ge n , og tror De har rett. Vi har også alt for mye halm i Trønde, lag iår. Jeg har tenkt å bpta forsla g om tvangsinnblandin g av halm i br ø det for å und , gå at bønderne - som nu - m å brend e op ha lmen for å bli kvitt den Br ø d av 113 av h ve rt - mel, sildemel og halm med mar ga rin med forskjellige innblandinger og problemet caries er løst, og modernæringen reddet. »
Vi takker vår - høist tilfeldige , kan vi forsikre - korrespondent og tror hans forsla g
utdelte: for 1935 kr . 0,05 pr. kilo i bonus " 1936 " 0,03 " + 2 o/o 1937 0,07 + 20 ,0 " " " til sine interessenter. - Slutt op om vår fabrikk. Det tjener Deres interesser.
OSLO
Telefoner: 11057 - 21557
Tel egram adr: Stormlabor
Alt • I bokeriortikler
Spesialitet: ESSENSER
v il bli til s t or ære for det sted hvorpå han be , finner sig. Vi er helt enig med Ibsen : Den a b so lutte fornuft avgikk ve d d øde n
Hvor meget koster vårt daglige brød?
Det fran ske bakerforbund s Tidsskrift med , deler en interessant oversikt over de nuv æ• rende br ø dpri se r i d e forskjellige l and. Pri: s ene er omre g net i fran s ke franc. Ifølge denne beregnin g ko s ter 1 kg br ø d i Frankrike 2.65 franc i Eng l a nd 2.65 , i Tyskland 4. 15, i Bel , g ien 2 75, i Holland 3.40, i Danmark 6.00 , i Sve ri ge 6.35, i Norge og Po len 6.70, i Finnland 5.3 0, i Rumenien 1.90 , i Østerrike 2.56 ; i Bul: g arien 1.40 , i Tsjekoslovakiet 2.20, i Jugos la • vien 2.05, i Italien 3,25 , i Br i tisk Indie n 3 00, i Austra lien, Chi le og U. S. A. 3 .25 franc . Den franske for bruker betaler alts å dobbelt så
me ge t for sitt brød som bu l ga riske, men ikke halvt så meget so m den danske , 'sve n s ke, nor • s ke o g polske. En virke l i g vurdering av den s tore prisforskjell er bare muli g, n å r man tar hen sy n til br ø dets betydnin g i de forskjellige land s folkeernæring. Således kunde man i Holland, hvor der finne s en men g de andre li • ke så verdifulle levnetsmidler, i nød sfall godt undv æ re brødet , derimot vil befolkningen i Frankrike, Tsjekoslovakiet , Tyskland og Østerrike neppe kunne undvære s itt « daglige br ø d )).
*
Tallene pa sser ikke sæ rli g go dt for forhol • <lene i Norge. Regner man med våre nuYæ • rende br ø dpriser koster lof i Oslo omregnet til franc ca. 6.25 franc pr. kilo, g rislebrød 3.80 franc pr. kg. og wittenbergerbrødet i Bergen som jo er et hvetebakverk , ca. 5.50 franc pr. kg Tallet 6.70 franc pr. k g. er for høit ansatt
Bjørn Piske~ og Røremaskin
er kraftig og solid konstruert. De t er i Deres e g e n interesse å prøve en Bjørn Maskin før De tar bestemmelse om kjøp av Røre : og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16-20 - 25 - 40-60 og 90 liter.
Biørnerbes t!
/nnfient op /ysning er og betingelser lios eneforliand/erne:
PETER LARSEN & CO .~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
BAKKE MØ LLE
God bakeevne - stort utbytte
Not i ser
.
Berømte franske bakersønner. Det franske bakertidsskrift «Le Boulanger Patissier» brin , ger fra tid til annen korte levnetsbeskrivelser og portretter av berømte bakersønner. Såle , des er .senatspresident Daladier, justismini • ster Vincent Auriol, Frankrikes marskal, Pe • tain, alle utsprunget av den franske baker • stand. Ennvidere er Gustav Charpentier, den berømte komponist , hvis navn ellers betyr tømmermann, en fransk bakersønn, likesom forfatteren Henri Berand kan kalle en fransk baker sin far. Et hollandsk bakerblad bemer • ker hertil: Ja , også i franske bakerkretser fremst å r der lyse hoder som med iver og ut , holdenhet kan bringe det vidt, men ,s elve ba , kerstanden i Frankrike s t å r tilsynelatende ennu langt tilbake for kollegerne i andre land.
I Frankrike stiger brødprisene stadig som følge av innførelsen av 40,timers uken, hvor • ved uken er blitt en arbeidsdag kortere. Der hersker almindelig bekymring såvel i forret , nings, som i arbeiderkretse for hvordan det skal gå i fremtiden. Den lønnsforhøielse, der er tilstått arbeiderne, dekker ikke savnet av den dags fortjeneste, som nu er falt fra, o g prisene stiger på alle områder Prisstigningen foruroliger befolkningen i høi grad, den har for lengst overskredet francens devaluering Det er særlig levnetsmidlene det går ut over. Br ø det kostet i august 1936 1,80, i januar 1937 2,20, i februar 2,40 frc. pr. kg ., og er i stadig stigning. Med andre levnedsmidler går det likedan . Smøret kostet f . eks . i august 1936 16,15, i februar 1937 22,80 frc. pr kg. Man aner ikke hvor det skal føre hen.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
Kornmarkedet har i den forløpne måned , bortsett fra en kort varig s ti gning omkring den 10., ligget rolig med små fluktuasjoner i noteringene. Ekspor t en fra den syd li ge halv • kule har hatt det sesongmessige opsving spe• sielt fra Argentina so m lenge forholdt sig av• ventende. Fra Australia som har hatt van• skeilighe:t:er med å finne avsetni n g for s itt store eksportovers kudd har det også vært adskillig større aktivitet. Det rapportertes
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf.: 16329 • STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
således nylig sa lg av ca. 100.000 tonn til Russ< land for s kibning til Vladivostock. D e tte kjøp skyldes dog ikke hvetemangel iRussland , men er foretatt av transportmessige hensyn.
Fraktmarkedet har fortsatt vær t noe vi• kende med s lutnin ger til minstefraktene
Vi g jengir ende l kornnoterin ger:
/-I vete : Winnepeg pr. mai 126 ½ c. 129 ¼ c 127 ¾ c. 127 ¾ c Chicago » » 94 1/4, » 96 » 92 7 /s » 93¼ » Buenos Aires » mars p.p. 12.27 p.p 12 ,06 p.p. 11.72
Rug: Winnipcg pr. mai 831/2 C 8.'i½ C. 83 1/4 C. 83 ¾ C Chicago » » 74¼ » 77 ¼ » 75 ½ » 74 % »
sa får De et kraftig godt hvetemel
Melel som b rukes
Ba k b rø d et me d
det j ev n e, l e tt ba kt e
f ra AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS MBLLER
U. S. A. Rikeli g r eg n i sa mtli ge v interhv e te , di s trikter har rettet på s itua s j o nen som va r be gy nt å se kritisk ut , da s tor e arealer va r truet av tørke. Den i vår forrige oversikt om, talte avlingslov e r nu endelig ve dtatt og under , skrevet av p res ident e n Landbruk s departe , mentet har fastsatt h ve tearealene for 1938 /39 til 62 ,5 mill. acres. De til så dde hv e tear ea l er i inneværende seso n g var til sa mm e nli g nin g 78,7 mill. acres.
Fra Kanada melde s at utsikt e n e for såi n ge n for e løbi g bete gnes som go de , idet jord e n in • neholder br a m e d fukti gh e t sreserve r.
Det foreligger nu overs ikt over d e til så dde vinterhvetearealer i Europa som gje nn e m gå, ende vise r ø knin g. R o mania har så l e d es ut: vi det si ne a r ea le r med 11 % s id en ifjor Tysk: land , Polen, Ts jekko s lo va kia og S torbritannia har også ø knin g D er im o t meddele s om e n
Etterstadgatens Bilverksted
Etterstadgaten 26, O slo - Tel e fon 8 21 5 2
Innehaver: I var Bøyum
Utfører reparasjoner til rimeli g e pri ser
« RE A D» mi xe r - v erden s be s te ELTEMASKINER
« G E M » s multri ngm askin
BAKER IM ASK I NER - app a r a ter og verktøi
o g så BRUKTE maskiner
JACOB SCHJØLBERGS MASKINAGENTUR
O slo - Telefon 22915
reduksjon på ca. 5 1/o av arnalene for Jtalin og ve l 3 'lo for Frankrike Værforholdene h ar hit , til utvikl e t s ig tilfr e d ss till e nd e, men det er ennu for tidli g å uttal e s i g om ut s ikt en for de n ye av lin ge r. ·
Fra Argentina for e li gger e t revidert over • s la g over å ret s av lin ger som fo r h veten ve d , kommende bete gner en reduksjon fra 5.2 til 5 mi ll. tonn fr a desemb e r ,overs l age t. Broom • h a ll a nsl å r det e ksport a bl e overs kudd pr . 1/3 d å. til 1.630.ooo t o nn , h vorav ca 870.ooo tonn bere gne s å være n ø dvendi g for uten , europeiske land Det vil følgelig bar e være 760.ooo t o nn .di s ponib e lt for e k sport til E u , ropa i den g jenværende del av 1938.
Australia. Fina lover s la ge t over årets hve • tea vling bete g ner en ø knin g på ca. 8 mill. bu fr a j anuar•overslaget og ly d er på 170 mill . bu . m o t for 1936/37 150,6 mill. bu og 1935/36 144 2 mill b u
D e sy nli ge verdensbeholdninger av hvete pr 1/2 va r iføl ge Bro o mh a ll 326 ,5 mill. bu. mot 341,9 mill. bu. for et å r si d en og e n gjennem : s nitt s beh o ldnin g pr. 1/ 2 for 5:å rs perioden 1933/37 av 5 15 mill. bu.
So m det v il sees av ove n s t ående lå behold , nin ge ne i å r endog under fjor åre t s t a ll so m j o var mindre e nn på m a n ge år. Kornmarke , d et v il i d en n ær m es te fremtid i ve s ent li g grad være av hen gi g av rapportene om de nye av lin ge r på den n or dli ge halvkul e .
