Redaktør og forretningsfører: Ing Leif Larsen. N R . 3
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. M A R S
Postadresse: Postbox 224 9, Oslo Mi. 1 9 3 7
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 36. ÅRGANG
INN HOLD: Innpakning av brød - Kostholdsdemonstrasjon i Kristiansund i mars. - Bakermestrene i Ålesund jubilerer. - 75 år. - 65 år - 25-års jubileum - Interna sjonal kongress i Budapest.Kursus for bakere og konditorer. - Bakerfagskolen. Notiser. - Oversikt over kornmarkedet i febr. 1937
Innpakning av brød
Bakermestrenes Forening i Oslo har sendt Stadsfysikus følgende skrivelse i an lednin g spørsmålet om innpakning av brød.
Hr. Stadsfysikus i Oslo
Spørsmålet om innpakning av brød
Vi henviser til konferanse mellem Stads• fysikus og Stadsdyrlægen og representanter for vår forening for en tid siden og vil gjerne herved skriftlig resumere det vesentligste av de oplysninger som våre representanter den,~ gang gav:
Flere av Oslos større bakerier har allerede for flere år siden forsøkt å praktisere inn• pakning av husholdningsbrød. Grunnen til at disse forsøk blev satt i gang var dels at man vilde uteksperimentere de forskjellige me• toder for innpakning i praksis og dels den omstendighet at der fra flere hold i dags, pressen var reist mosjon for innpakning, som
angivelig skulde være ønskelig av hensyn til publikum og av sanitære grunner.
Således blev der ved Kristiania Brødfabrik A /S i april 1934 satt i gang for øk med inn, pakning såvel i vokspapir som var helt tett, · som i papir med luftstriper, hvor papiret ikke var sprøitet med voks, og dessuten med helt uvokset papir.
Angående de nærmere detaljer ved disse forsøk henviser vi til særskilt rapport fra Kristiania Brødfabriks kjemiker, hvilken rap, port tidligere er innsendt til hr. Stadsfysikus . Det viste sig at de brød, som var innpakket i avkjølet tilstand, samtlige var mere eller mindre befengt med mugg innenfor papiret. De brød, som var pakket tidligst mulig før avkjølingen, nemlig allerede i den første time efter bakningen, var dels muggfrie, dels min• dre mugne, men til gjengjeld slo der sig vann, dråper på innsiden av pakningen, og disse vanndråper forsvant ikke, selvom papiret
(TI DL. F C. BALLING & C 0 )
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L O - TELEFONER 16 356 • 27 420
hadde luftstriper. Da fuktig papir ikke holder sig under transporten, fant man det nød, vendig, hvilket også stemmer med erfaring fra utlandet, at brød .so m skal pakkes for sa l g må avkjøles iallfall 1 eller praktisk talt 2 timer før pakningen.
Forsøk på kunstig avkjøling av brødet for å opnå en hurtigere avkjøling, førte ikke frem, idet brødene da likeså hurtig blir «gamle» eller «tørre» og også på annen måte taper sig i kvalitet, hvilket henger sammen med stivelsesklistrets kjemiske funksjon i kulde.
Innpakning har også den virkning at skor• pen blir mindre sprød, mere «klissen» enn på uinnpakket brød.
Også en annen større bedrift i Oslo, Aug. Olsen A /S, bakeri, gjorde for et par år siden lignende forsøk.
Det samme var tilfellet med flere andre ba , kerier fra tid til annen.
Publikums reaksjon eller interesse overfor de innpakkede brød viste sig i alle tilfeller å være den samme:
Kristiania Brødfabrik holdt i begynnelsen samme pris på de innpakkede brød som på andre, man tok m. a. o. intet tillegg for inn< pakning.
Samtlige utsalg hadde ordre til å reklamere best mulig med innpakningen Allikevel fikk man allerede første dag returnert fra ut:
salgene ca. halvparten av de 1200 brød som var pakket. Da brød som er overliggende fra dagen i forveien, praktisk talt som bekjent er uselgelige, vil det forståes, at metoden ikke alene er upraktisk på grunn av manglende in , teresse fra publikums side, men også direkte ødeleggende rent forretningsmessig.
Kristiania Brødfabrik fortsatte imidlertid forsøkene med innpakning i noen tid, men da avsetningen ( efterspørslen) til slutt og meget raskt sank til 20 innpakkede brød pr. 10 000 uinnpakkede, sluttet man med å holde inn • pakkede brød til salgs.
Aug. Olsen A /S meddeler, at bedriftens ut< salg fikk 20 innpakkede brød pr. 100 brød uten pristillegg for innpakningen. Resultat: de uinnpakkede brød blev solgt først: For overhodet å få solgt de 20 innpakkede måtte man ta dem ut av papiret.
De røster, som blandt enkelte husmororga < nisasjoner og (formentlig sammenhengende dermed) i dagspressen har hevet sig for å an , befale tvungen innpakning av brød, glemmer eller er ubekjent med følgende momenter: 1) Norge har spesiallover om arbeidstiden i bakerier, nemlig lovene av 24. april 1906 og 4. jµni 1918, inneholdende restriksjoner, som man ikke kjenner i noe annet land. Således er det - bortsett fra enkelte få anledninger ifølge særskilte dispensasjoner før de store høitider
Vi har et stort salg av følgende bakervarer:
Konditor margarin
Borgar
Mester " "
Borgars kunstsmult og hvorfor?
Fordi: Kvaliteten er god 'BORGAR
MARGARINFABRIKK A/L FREDRIKSTAD
- absolutt forbudt å påbegynne noe som helst arbeide i bakeriene før kl. 6 morgen, alene bortsett fra mesterens personlige arbeide. (I de fremmede land, hvor man har lovregulert arbeidstid i bakerier, påbegynnes brødbak< ningen gjerne iallfall kl. 4 morgen. Driften i de såkalte brødfabrikker kan imidlertidutenfor Norge - tildels gå kontinuerlig, også-om natten.) Når bakeriarbeidet - altså i Norge - først kan begynne kl. 6 morgen, vil dette m. a. o. si, at brødet ikke kan /skaffes_ ferdige til salg i fersk tilstand før utover for: middagen. Skulde man så gå til påbud om innpakning, vil de salgstiden bli ut satt med yderligere minst 2 timer, nemlig den tid som måtte hengå mellem bakningens avslutning og til innpakningen kunde skje for å opnå den nødvendige avkjøling, således som oven, for nevnt.
Dette vil m. a. o. si, at innpakkede brød, tilvirket i norske bakerier, vilde bli så sent ferdige, at de stort sett vilde gå ut av om: setningen ·for den dag. Da publikum nu en• gang vil ha fersk (velsmakende) brød, vil dette atter bety, at publikum i ennu større utstrekning enn nu vilde bake sine brød selv
J·C·PIENEtS
i hjemmene med derav følgende s ti gende økonomiske vanskeligheter og arbeidsløshet i bakerfaget, og samtidig vil all hjemme, bakningen bevirke utlegg og tidsspille i hjem~ene, altså yderligere ødeleggelse av verdier, nasjonaløkonomisk sett. Den her nevnte ulempe vil bli ennu s tørr e når der er flere helligdager på rad .
2) De sani tære hensyn, som innpakningen formentlig skulde tilgodese ved beskyttelse av brødet mot støvfl ukt, ber øring og annen forurensning, er allerede tilstrekkelig varetatt ved de skjerpede krav til innredning og ren • hold av transportmidler og bakerbutikker , som Helserådet nylig har innført. Man må for øvrig ikke glemme at der ikke kjennes noe som helst eksempel på infeksjon eller sykdom forvoldt ved spisning av uinnpakket brød.
3) Alle melvarer, og dermed også deigene, har som bekjent lett for å infiseres med de såkalte «tråd trekkende » bakterier. Forsøk på Bakerlaboratoriet på Statens Teknologiske Institutt har således vist, at man praktisk talt alltid får brødene gjennemvevet av de høist uappetittlige, slimete «trådtrekkende» bakte,
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
rier, når utilstrekkelig avkjølet brød har vært innpakket. Når man ved undervisningen p å laboratoriet skal vise virkningen av de tråd , trekkende bakterier, tar man bare et par varme brød, pakker dem inn og lar dem ligge varmt noen timer; som regel blir da brødet et fortrinlig læreeksempel på de trådtreb kende bakteriers herjende v irkninger .
4) Det er konstatert ved de forsøk, som ove nfor er nevnt og f. eks. også i Bergen, at brødene «tar smak» av pakkpapiret. Sann, synligvis skr iver denne smak, som betegnes som «ikke behagelig» sig fra de flyktige stof: fer, bl. a. terpentinolje, i papiret.
Bakerne har som nevnt anført, at innpab ning av brød under enhver omstendighet vil forsinke ekspedisjonen til utsalgene så IJleget, at brødene stort sett ikke kommer i ha~delen samme dag de er bakt . Overfor denne an, førsel har enkelte talsmenn for innpakning av brød innvendt, at det aldeles ikke er nødven , dig, at brød kjøpes eller spises i noenlunde fersk tilstand. Denne siste innvending av• kreftes imidlertid av årelang erfaring. Såle, des kan vi nevne, at man som bekjent i orge under den hårdeste brødrasjonering under verdenskrigen hadde forbud mot sålg av brød før minst 24 timer efter bakningen. Det er ikke for meget sagt at den overveiende del av publikum reagerte meget sterkt mot dette forbud. Forbitrede uttalelser mot påbudet forekom daglig overalt i bakerbutikkene i den tid påbudet varte, og det måtte som bekjent snarest mulig opheves.
Til alle de ovennevnte forhold, som hver for sig viser at inpakning av brød dels er upraktisk , dels likefrem skade lig, og under enhver omstendighet unyttig, kommer også
det moment, at tvungen innpakning vil for~ dyre brødproduksjonen og dermed forhøie brødprisene meget vesentlig. Både pakb maskinenes kostende (amortisasjon derav), papiret og alt av pakningen følgende ekstra < arbeide vil jo komme i tillegg til nuværende brødpriser. Dertil kommer så selve installa ~ sjonsomkostningene, rent bortsett fra at plassforholdene mange steds vilde stille sig hindrende i veien. Man måtte regne med en fordyrelse pr. brød av ca. 2½-4 øre, altså ca. 10 pct. av den nuværende brødpris og da er der enda ikke tatt noe som helst hensyn til selve maskinanskaffelsen og amortisasjon av den.
For mange bakerier vilde vel også de rent økonomiske hensyn stille sig hindrende i veie n for anskaffe lsen av det nødvendige rna , skineri for innpakning. Men selvom man ten , ker sig at innpakning blev praktisert og brød , prisen alså satt tilsvarende op, vilde publi, kum sikkert også reagere mot brødfordyrel , sen og i ennu større utstrekning gå over til hj emmebakning med dens følger: yderligere arbeidsledighet blandt de faglærte bakeri , arbeidere, økonomisk ruin for mange bakeri , bedrifter som allerede nu arbeider tungt nok, og spill av tid og penger med selve hjemme • bakningen som ovenfor nevnt, alt uten at der kan påvises noe virkelig behov for reformen: tvungen innpakning av brød, tvertimot er det allerede forlengst konstatert at der hos oss ikke er noen virkelig interesse for denne for , anstaltning blandt det store publikum.
Ærbødigst
M. Rolfsen, formann.
E. M a 1 m
BRØD
gir styrke til dagens yrke
Godt mel gir gode brød, bruk derfor vår blandsikt
0 MEGA>>!
Kostholdsdemonstrasjon i Kristiansund i mars
De større steder i distriktet ska l besøkes. « De vanlige grov br ød er ikke grovbrød.>>
I Kristian ss und er holdt et forberedende møte i anledning en kostholdsdemonstrasjon i dagene omkring 20. mars. Møtet blev ledet av konsulent Bjørnstad og man trakk op lin, jene for arrangementet. De største kvinne , orga nisasjoner var innbudt og skal være be • hjelpelig under messen.
Kostholdet er jo et av de viktigste pro-< blemer for bevarelse av hel se n og for å skape en sund slekt. Særlig for barna betyr jo et riktig kosthold overordentlig meget, bl. a. for å komme tannr å ten til livs. Og nettop med henblikk på dette er det kostho ldd emons tra • sjo nen blir arrangert - med melk, grønn; sa ker, frukt og grovbrø d som «hovedfag» . Kostholdd emo nstrasjonen vil vare i 3 da , ge r. Formiddagen vil bli reservert barn og s koleungdom og kvelden til husmødrene. Det vi l bli holdt korte foredrag og fremvist film Em net er Helseland Videre blir det servert 15-20 forskjellige retter, som alle får sma ke av.
Distriktet vil også få del i kostholddemon •
s trasjonen , idet den skal være på Sunndals, øra 11. mar s, Rindal 12., Surnadal 13 og Ting, vo ll 15. mar s .
Til denne kostholddemonstrasjon skal det en masse brød til - g ro vt br ød.
«G rovbrød og grovbrød er to forskjellige tin g», utt alte kon s ulent Bjørnstad og de vanli, ge grovbrød er like ille som finbrød, idet de kliner sig i t e nnene , er nærm est rå og tungt fordøie li g. Der er en særskilt opskrift på de grov brød som anvendes til Oslo,frokosten, og det kunde derfor bli spørsmål om å ta brød fra Drammen , h vo r Kostholddemonstrasjo, nen har sin spesie lle baker. »
Så vidt lokalpressen . Grovbrød og grovb rød er a lts å to forskje lli ge tin g sie r kon s ulent Bjørnstad. Viden og snakk er også to forskjellige tin g. Når skal man få s lutt på alle disse uttal e lsene om «fi nbr øde t » som «klin er» s i g i tennene, alt dette s ludd eret om grov t og fint brød , hvete og rug, a lt sam• men malt sa mmen i en sak uk yn di g suppe?
Vi ser at filmen «Helse land » også skal fremvises , og brosjyren Helseland skal vel også utdele s. Det er merkelig at en så god sak ska l skjemmes ved slike overdrivelser som her er tilfelle Vi minnes brødet i «He lse land »s fengsel. -
Det er fristende i tilslutnin g til oven°
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstan<l, såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser , fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
stående å gi plas s for en artikkel fra en sak, kyndig, kjemiker A. Schulerud på Kristiania Brødfabrik som i «Morgenbladet» skriver følgende om brødets plass i kostholdet:
Man støter ennu ofte på den opfatning at grovt brød er det ene saliggjørende i mo• derne kosthold. Det faller naturligvis ingen inn å benekte at grovbrød er et udmerket brød i alle måter, men å fremstille det slik at den som spiser annet enn grovt brød synder mot ernæringshygienen, det er å drive saken for vidt.
For å dømme om hvilken rolle brødet skal spille i vår ernæring, bør vi se på de betin• gelser vi må stille til en fullverdig kost . Vi skal først og fremst ha nok av opbyggende substanser, eggehvitestoffer , mineraler og vitaminer, og dernest ha dekket et visst kaloribehov. Hvad behovet for opbyggende næringsstoffer angår, er det irrasjonelt å søke det dekket gjennem brødkonsumet, da vi op, når det langt mere effektivt gjennem andre næringsmidler, fremfor alt melk, frukt og grønnsaker. Det brødet kan gi oss, er først og fremst kalorier, og til tross for de siste pålegg i brødprisen, som skyldes de stigende
kornpriser, er brødet fremdeles en av de beste og billigste kalorikilder vi har. I tilgift får vi en del eggehvitestoffer av høi verdi, og det er verd å merke sig at utnyttelsen av disse, likesom den totale fordøielighet, er vel så god i fint som i grovt brød. Det er således ingen grunn til å gi det grove brød noe abso, lutt fortrin i så henseende.
Under rasjoneringstiden var det grove brød enerådende i såpass lang tid at man skulde tro at en hel del mennesker måtte få anled, ning til å venne sig til denne brødtype. Ikke desto mindre ser vi at man med glede vendte tilbake til vanlig fint brød, da dette atter blev å få. Dette tyder på at trangen til en viss variasjon i brødkonsumet er ganske merkbar, og at adgangen til en slik variasjon bør være til stede slik som nu ved at grovt og fint brød får eksistere side om side.
I «Morgenbladet» for 19. ds. refereres et foredrag av dr. Hertzberg, hvor doktoren i forbindelse med en propaganda for grovt brød gjengir noen data over brødsalget i et industristrøk på Vestlandet. Hans tall ser ved første øiekast nokså alarmerende ut, idet ikke mindre enn 1 / -; eller 20 pct. av salget omfatter wienerbrød, boller etc. Omregnes imidlertid disse tall til vektmengder efter dagens priser og de gjengse vekter på slike varer, finner vi at wienerbrød og lignende sa , ker bare utgjør 6 pct. av konsummengden, mens resten er virkelig brød. Disse 6 pct. er luksus, og mengden herav vil variere med levestandarden, men det synes klart at de efter mengdeforholdet ikke kan spille noen avgjørende rolle for selve ernæringen, selvom man nok kan ønske at folk ikke brukte så meget av sine penger til slike luksusvarer. Av det øvrige, selve brødkonsumet, faller 19 pct. på hveteloff m. v., 72 pct. på fint rug , brød og 3 pct. på grovbrød. Forholdet mel, lem rug og hvete spiller liten rolle, da man nu efter tyske undersøkelser er kommet til at rug og hvete ernæringsmessig kan stilles likt, uten at den ene eller annen sort bør gis fortrinet. Om grovbrødkonsumet kan sies at det er usedvanlig lavt, og at det sannsyn , ligvis ligger adskillig høiere andre steder. I Oslo f. eks kan man skjønnsmessig sette, at 15- 20 pct. av det brød som selges er grovt. Det som det grove brød har forut for det fine, er den rent mekaniske stimulanse som det på grunn av sitt innhold av kli byr for ,
døielsesapparat. For mennesker med treg fordøie lse er derfor grovbrød det absolutt riktige, mens andre, med ømfintlig fordøielse, bør undgå denne ekstra pirring De normale, som forhåpentlig er i flertall, behøver ikke å ta slike hensyn. Den kjente tyske ekspert professor Juckenack hevder såle de s at nor• male mennesker med hensyn til sitt brød• konsum rolig kan følge sitt instinkt og holde sig til den brødtype som man føler bekom• mer en best
Bakermestrene i Aalesund jubilerer
40 år siden Bakermestrenes Forening blev stiftet
Bakermester Karl Flem forteller interessante trekk fra foreningens historie.
Det er i disse dager 40 år siden Baker• mestrenes forening blev stiftet her i Ålesund. Ved et uheld er foreningens første protokoll bortkommet, slik at man er ikke helt sik ker på datoen for selve stiftelsesdagen, men den skulde ligge iallfall så noenlunde nær en av de siste dager i februar. , Det var bakermester Ricard Larsen som først kastet frem tanken om en bakermestre, nes forening i Alesund, forteller baker Karl Flem i en samtale med Sunnmørposten. "
Han kom til mig og spurte om det ikke kunde være noe å tenke på å stifte en slik forening, og resultatet blev at der en tid se• nere blev kaldt sammen til møte, hvor for, eningen blev stiftet, med Ricard Larsen som formann. Vi var fem medlemmer i styre t , · men dette blev senere av praktiske grunnen nedsatt til tre.
- Hvordan var så forholdene innen baker • standen på den tid? spør Sunnmørposten .
- Jo, de var så vanskelige som vel mulig. Konkurransen var stor og derfor forsøkte man sig på alle måter for å få så stor om, setning som mulig. Noen øket brødvekten, og andre satte ned prisene. Under rikti g hård konkurranse kunde et 1,5 kilos langebrød som til vanlig kostet 30 øre, gå helt ned i 16 øre. Og så fikk kundene rabatter fra 10 og helt op til 20 prosent. Dertil kom en form for rabattgivning, som hette opgjeld De som ikke fikk s ine varer på kontrabok, fikk sine prosenter i form av varer ved hvert kontant , beløp , og dette kunde løpe nokså høit op.
Var der så mange bakere i byen på den tid, da?
- Visst var der mange. - I 1880 var her 25 bakerier igang her i byen. Her var da 12 000 innbyggere. Fortegnelsen over nye bakerbrev i perioden 1880-90 viser en til• gang på 23 mestre, og i tiårsperioden efter hele 38 nye bakermestre.
Naturligvis førte dette til at alle forretnin , ger ikke var så solide og flere av dem gikk nok ut , så antall bakere vokste nok ikke fullt så megel. Men det var galt nok som det var. Den store tilgang på lærlinger gjorde sitt til at der blev så mange bakerforretninger .En dyktig svenn vilde naturligvis nødig gå ledig, og resultatet blev at han startet egen forretning.
Det lykkedes foreningen efter mange års arbeide å rydde op i alt dette, forteller hr. Flem. Og jeg vil derfor håpe at den yngre slekt, som har fått nye godt av foreningens arbeide vil forstå hvad verd det har hatt og vise interesse for foreningen.
- Var det lang arbeidstid i bakeriene på den tid?
- Vi begynte i almindelighet bakningen kl. 4-5 om morgenen og holdt på til 2-3 om
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente MEL- og AVFALD SVA R ER
eftermiddagen. Men var det ekstra begiven• heter, så blev nok arbeidstiden mye lenger. Således ved bryllupsbakning, da man ofte kunde arbeide døgnet rundt. Jeg har selv vært med på slik bryllupsbakning. Vi ar• beidet fire døgn rundt helt til fredag efter, middag kl. 5. Vi var 3 svenner og 3 lære • gutter. Det var å kaste sig ned hvor det falt sig og få en times blund, og yngstemann m å tte pusse plater, mens de andre sov og sørge for å vekke når langebrødene var stekt. Der var ofte nokså primitive forhold i ba • keriene den ga ng, forteller hr. Flem videre. Bakeriet hadde en åpen skorsten og trekken var ofte så dårlig at røken gikk ut gjennem blokken, op i s korstenen, til dels også ut i bakeriet, så døren av og til måtte settes op for å få sluppet røken ut. Da bakeriet ofte var bitende koldt, var det ikke alltid så hyggelig å ta fatt på arbeidet.
I almindelighet var de fleste ovner på 20 til 25 plater. Karl Olsen forteller at hans far hadde den største ovnen i byen Den var på 32 plater. Han hadde også et damp skap på
90 plater. Han hadde 6 mann i arbeide og de bakte vanlig op til 6 sekker mel pr. dag. D'e ss• uten var det ekstra kringlebakning 2-3 gan• ger i uken Olsens bakeri lå nær nede ved sjøen, og når bøndene tidlig om morgenen kom til byen med varer, stakk de gjerne inn• om der for å varme sig. ·
En morgen ser Olsen ovnen er utbrent og sier til en av guttene: ((Gå og riv ut fyren.»
En bonde som stod der , syn tes han sa: «Gå og hiv ut fyren .» ((Nei, du behøv ikkje hiv ut me,» sa han , «e ska gå sjøl e.)) Og dermed gikk han , fornærmet som rimelig kan være. Bakningen har naturligvis gjennemgått store forandringer i disse år. Der er kommet mange flere brødtyper. Man benyttet for, trinsvis ølgjær til brødet, der var nok av den, da det var almindeligere å brygge øl, og dessuten gav den kanskje også en kvik, kere rask i brødet
Med hensyn til lønnen, så var en alminde, lig ukeslønn på den tiden 4 kroner uken på egen kost. Gifte svenner hadde som regel fortrinsrett til melbæring som ekstrainntekt. Denne melbæringen kom frem på den måten at melet gjerne var lagret på sjøbodene. Og da der ikke var noen kai h vor båtene som fraktet melet kunde legge til , blev det losset i førselskuter som transporterte det til lageret. Melet blev som regel heist op i a nnen eller tredje etasje, og herfra måtte det så efter hvert hentes og bæres gjennem gatene til bakeriene. Vanlig betaling for dette arbeide var 7 øre pr. se kk .
Læretiden for svenner var 6 år og lønnen kost og losji, plus 20 kroner åre t . Som man ser var det ikke så mange penger de hadde å rutte med.
Bakeriene er selvfølgelig blitt meget mo, dernisert i disse 40 årene, forteller hr. Flem. De fleste brente jo ned under branden i 1904, og da blev det jo god anle dning til mo• dernisering. Men moderniseringen blev ikke så stor som ønskelig kunde være. Den stør• ste forandring var at man da gikk over til kullfylling, istedetfor vedovner. Men med hensyn ti l lokalene blev det et stort frem• skritt, og jeg tør s i at Ålesund er den by som har de mest sanitære og velholdte bakerier i landet.
Senere er elektrisiteten kommet til anven, delse, og de ansees fremdele s for å være de mest ideelle, bortsett fra omkostningene.
- Hvilke opgaver var det ellers foreningen tok op?
oe av det første var avskaffelsen av husbakningen - altså man skulde nekte å steke de brød som kundene kom med Dette vakte voldsom forbi trel se, og resultatet blev at der øieblikkelig blev gått i gang med dannelse av et aksjebakeri, hvor samtlige husbakere kunde få stekt brød mot en liten godtgjørelse. Aksjene blev satt til 10 kroner for at alle kunde få høve til å være med. Ba , keriet kom snart i gang, der hvor Turnhallen nu ligger
Imidlertid kom det ikke til å svare til hen , sikten. Prisen kundene betalte for steknin, gen var så lav at driften vilde ikke bære sig, og folk blev snart lei av å frakte brødrene frem og tilbake. Styret for bakeriet kom da til det resultat at den eneste måten å få driften til å gå på, var å begynne å selge billigere brød enn alle andre bakere i byen Dette ble v også gjort, og bakeriet fikk en rivende avsetning, men efter et par års for , løp var kapitalen opbrukt og aksjebakeriet måtte avvikle.
Efter enda en ny offensiv lykte s det så endelig ,'i få bukt med husbaknin ge n
Men så kom turen til de «gratis julebrød » Det var den tid skikk og bruk at bakeriene til jul gav hver av sine kunder et julebrød som påskjønnelse, og dette blev av mange utnyttet på en meget smart måte år julen nærmet sig fordelte de s ine innkjøp på flere bakerier slik at de opnådde å få sig tildelt, ikke ett, men mange julebrød hver. For ba , kerne vilde dette si å gi bort en 200 julebrød, og det var slettes ikke noen liten affære. De blev så enig om at det måtte bli slutt med denne historien. Det tok mange og lange forhandlinger. Alle va r nok enig om at uskikken burde bort, men de stolte likesom ikke riktig på hverandre. Men vi fikk den da bort til slutt, selvfølgelig, til stor misfor , nøielse for kundene i den første tid.
Julebakningen var forresten en stor affære . Omkring hundreårsskiftet gjorde bøndene sine innkjøp av julemat i byen. En middel • s tor familie ute fra øyane kjøpte omtrent så meget julemat som der kunde pakkes i 1 a 2 tønner. Foruten 1 a 2 tønner stort brød, kjøpte de som regel en kiste småbrød. Dette var som man vil skjønne en ganske pen han< del. For bøndene inne i fjordene var det gjerne mindre med penger. De reiste til byen i otringer, flere husfedre i følge og så hadde de med sig hjemmemalt mel av for, s kjellig s la gs. Til dette skulde så bakerne sette til et visst kvantum rugsikt hvetemel, sukker, sirup og rosiner. En baker kunde ofte få optil 30 slike pose,bestillinger som skul de gjøres ferdig på en natt. Bøndene kom nem • lig som regel til byen i middag s tiden, og skulde reise hjem neste morgen, og da skulde det være ferdig.
Efter en del arbeid lykkedes det også for, eningen å f å avskaffet systemet med prosen , ter eller «opgje ld», som trakk avste d med en stor del av den fortjeneste som bakerne sk ulde ha for sitt arbeide.
Som nevnt var bakermester Richard Lar :: sen den første formann i foreningen. Av de som for øvrig fungerte som formenn fra 1897 til 1911 kan nevnes Marius Monsen, Ragn , vald Ekrem og Karl Flem.
Den nuværende forhandlingsprotokoll som er i behold, begynner i 1911. Efter den tid har som formenn fungert Hermann Nilsen, formann i 13 år, Kr. Nilsen i 3 år og Karl Flem i 1 år. Øvrige styremedlemmer har vært Olaf Rødseth , Fridtjof Kongsvold, Lars Hofseth, J. Kersem, J. Lillevold, S. E. Hagen, Nic. Ekrem, J. Walderhaug og Anton Mo /ne s.
75 år
Bakermester Bernhard M. Jorfald, Kristians , sund N. fyller 75 år den 21. mars iår. Baker • mester Jorfald var utlært hos bakermester
Søren Is vald
Etab l ert 1 906
Spesia l forretning en gros
for bakerier og konditorier.
D i re kt e im po rt av a lle
oversj ø is k e v a rer , v erk tøi o g
in ve nt ar. - K ry dde rimø ll e,
kj emisk la bo rat orium, sylte•
tøik okeri.
Alle slags bakeri, og konditori,
maskiner fra de ledende europeiske
fabrikker .
«KALOR» oljefyringsanlegg
SKIPPERGT. 3 OSLO • TELEFON 20128 • 14282 (Levert over 200 anlegg i den siste tid).
,
Hans O l sen i Kris t ianss u nd. Selv fikk han borgerbrev som bakermester 22. april 1890 og startet da sin egen forretning i Kristianssund. Bakermester Jorfa l d er en av stifterne av Bakermestre n es Landsforening og er således en av dens e ldste me d lemmer. I sammen• hengen d e 23 år var han medlem av forenin• gens hovedstyre og blev da han trådte tilbake utnevnt til æresmedlem av foreningen. Innen l andsforeningen har Jorfald øvet et stort ar• heide som har vært til meget gavn for fage t , og han er da også et meget populært æres, medlem. I loka l foreninger og Håndverkerfor, n ing har også bakermester Jorfald nedlagt et s t ort arbeide og har da også her innehatt mange t ill idshverv. I lokalforeningen har han således vært formann og styremedlem veksel: vis hele tiden siden foreningen blev stiftet. Han har også vært medlem av bystyret og formannskape t i Kris t ianssund i forskjellige perioder.
Norsk Bakertidende ønsker jubilanten alt godt på hans store dag og ønsker ham al t godt i årene som kommer.
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS
STØR STE
BAKERE ER INTERESSERT I VAR FABRIKK
65 år
Bakermester Marius Rønning , Oslo , fylte 65 år 13 mars. Marius Rønning er født i Nannestad, men kom til Oslo som ung gutt og gikk i lære hos bakermester Johan Hansen. Han startet sin egen bedrift i Professor Dahlsgt. 22 i oktober 1902, og driver frem• de les sin kjente forretning i den samme gård. Bakermester Rønning er avholdt av alle sine kolleger og er en kjent og kjær skikkelse ved alle foreningsmøter. Han var i mange år formann i Oslo Bakermestres forening og, også Bakermestrenes Landsforening har lagt beslag på hans arbeidskraft.
Vi gratulerer post festum med 65 , årsdagen.
25-års jubileum
Det kjente Mandalsbakeri, Schmidts damp , bakeri feirer i disse dager sitt 25,års jubliuem . Bakeriets innehaver, herr Gustav Schmidt overtok bakeriet efter Johannesen & Co. i 1912 og har siden drevet i samme gård i
Mandal. Bakeriet er rrieget tid smess ig og moderne utstyrt, og var blandt annet et av de første verksteder i landet so m anskaffet oljefyring. Herr Schmidt er en faglig sterkt interessert mann so m har fa ge t i blodet, og er glad i sin gjerning.
Vi g ratulerer med jubileet og ø nsker hell og fremgang i de ne s te 25 år.
Internasjonal kongress i Budapest
I tiden 26. juli til 2. juli 1937 feirer Ungar • ske Bakermestres Landsforbund si t t 30 års jubileum. I den anlednin g innbys baker• me s tre fra hele verden til å de lta i en inter • nasjonal kongres s i Budape s t. Har D e tenkt på en utenlandstur iår , kan vi tr yg t anbefa le Dem å melde Dem so m delta ge r og de lt a i alle de arrangements og festligheter som da ~oldes . Programmet for de 7 da ge r i Bud a • pest er meget rikholdig og byr blan d t an ,
net på:
1. dag:
Offi sie ll motta ge ls e· av d e lta ge rne på sta• · sjo nen.
M o tta ge lsesaften i Grand Hotel Royal.
2. dag : Åpning av jubileumsfestlighetene.
Sightseeing i Budapest.
Fe s tbankett.
«Budapest ved natt ».
3 . dag: M ø te.
Utfukt i omegnen med be sø k i vinkjeller og champagnefabrikk.
4. dag:
Ev. utflukt med fremvi s ning av ungarske folkedanser.
5. dag: Be søk på brødfabrikker og meleksperi • mentanlegg.
U tflukt til s t a ten s ber ø mt e vinkjeller Budafok.
6. dag: Intet program.
7. dag: Avreise.
D'herrer
konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen
KOLO for honningkak er.
BAKO og KOLO forhand les av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B. A Minde A IS, Berg en. C hr C hristiansen AIS, Trondheim.
No rdnor sk Importkomp ani AIS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning e t c. til s tilles p å forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGA, !:!;.edriksstad
Ths. Gundersen
Pri se n for hele dette arrangement med op • hold på gode hoteller, alle m å ltider , alle fester , sightseeings og inn ga n gs penger er henholdsvis P. 140.- og 160., avheng i g av hotellvalg. Mot et li t e ti ll egg i prisen kan programmet ut v ides til et 10 dagers op h old. Arrangementet er, for norske de lt agere s vedkommende, overtatt av Bennetts R eise: bureau A / S, Karl Johansgate 35 , Oslo, som g ir n ær mere oplysninger.
Kursus for bakere og konditorer
Aftenkurset for Bakere ved Statens Tekno , lo gis ke Ins titutt fore gi kk i å r i tiden mellem 25. januar og 4. mar s, med undervi s nin g tr e ga n ger ukentlig . Kurset var lan g t overtegnet, der blev optatt 12 elever ; 11 av disse var fra O s lo, mestrer og svenner, og 1 utenbys fra Kurset som blev gjennemført efter planen, foregikk i form av både teoreti sk og praktisk
VAKSDAL MØLLE
B E RG E N
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara» knade- og blandemaskine D enne maskin gir stort deig u tbytte, bruker lite k r aft og er på gru n n av si n rob u ste b y gnin g overordentlig holdbar. Leveres i 8 s t ø r re l se r for deige fra 12 til 5 2 0 kg, F orlang vår bakerikat alog
WERNER & PFLEIDERER A-S Te l efon 63840 OSLO Pilestredet 7 5 c
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analy5ebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
undervisning. Lærere var ing Larsen o g bakermester Smith , Sivertsen Efter kursets avslutning holdt kurset en avslutningsfest som i den beste stemning bidrog til å knytte kollegene ennu mer sammen efterat de i disse uker hadde lært hverandre å kjenne og ut • veksle meninger. Det er gledelig å se at in • teressen for kursene nu er så stor, de nye lokaler bidrar jo også i vesentlig grad til at undervisningen kan bli mer tilfredsstillende.
Oslo Conditorlaug avholdt et fem dagers kønditorkursus i Bakernes Laboratoriums lo•
OVNER OG MASKINER BEST OG BILLIGST HOS
AKTIESEL SK APET
RADHUSGT . 1-3, OSLO - TLF. 24698 - 25238
Stre i ke ns efterv i r k ninge r
kaler på Teknologisk Institutt i tiden mellem Skjønt bakerstreiken i Oslo blev bragt til 22. og 27. februar. Kurset hadde som lærer en for Bakermestrenes lykkelig avslutning er direktør Perlia fra Coba Konditorfagskole i der dog adskillig malurt i gledens beger. At Basel, Sveits som i noen tid har bereist ··· omsetningen led under den sørgelige streik er Skandinavia og holdt kurser. Hr. Perlia _vil der dessverre ingen tvil om. Vi har fore• være fra før av kjent ikke bare fra sin skole, spurt en del av byens bakermestre om for : men fra det moderne fagskrift «Neue Kondis holdet og de svarer alle som en at omsetnin: torei», som vi vet er noe av det vakreste vi gen den første tid efter streiken led et følelig for øieblikket har av fagskrifter. avbrekk. Julen var f. eks. på langt nær hvad Kurset var helt sprengt, over 50 anmelde}, den bruker være. Nu begynner virkningen å ser hvorav 45 møtte . Av denne grunn måtte forta sig, publikum går efterhvert trett av å det deles op i 2 avdelinger hvorav den ene bake selv; men ennu er der bakerier, som avdeling arbeidet fra kl. 4-7 og annen avde, tydelig merker at omsetningen ennu ikke har ling fra kl. 8-11. På kurset blev gjennemgått nådd den høide som er vanlig for årstiden. fremstilling av konfekt av alle slags, forskjel, Det er å håpe at efter hvert alle spor av lige sorter småkaker, petits fours og dessert• den sørgelige streik vil forsvinne. Det synes kaker, og der blev arbeidet med forskjellige oss å være både i mestres og svenners in : former for dekor, hovedsakelig i sjokolade. teresse at alt som kan gjøres nu gjøres for å Hver av deltagerne fikk kjøpt en opskrifts : holde brødforbruket og brødsalget fra de for, bok med alle de spesialiteter som blev frem• skjellige forretninger oppe. Det er mange stillet. Det kan ikke nektes at deltagerantal • nok de farer som nu truer faget fra alle kan • let var vel stort, men efter hvert som man ter, og det er vanskelig nok for hver og en innarbeidet sig i kurset, gikk det stadig bedre, å få endene til å møtes. Mange slike knekk slik at deltagerne nok hadde stort utbytte av tåler ikke bakerienes omsetning før situasjo , kurset. Som medhjelper fungerte konditor nen kan bli direkte farlig, slik som publikums Underdahl, og bakermester Smith,Sivertsen innstilling overfor brødet nu ligger an. og konditormester Leisner besørget over , settelsen.
PETER LARSEN &CO .~
anbefaler
R UGMEL O G GRØPSO R TER
fra
BAK K E MØ LLE
God bakeevne - stort utbytte
Aalesunds Bakermesterforening 40 år
Ålesunds Bakermesterforening er som meddelt annet sted i bladet iår 40 år gammel, og feirer jubileet den 10. april med en stor fest. I anledning jubileet har den evig unge bakermester Karl Flem skrevet et jubileums, skrift som omhandler foreningens historie og virksomhet i disse 40 år. Foreningens nu, værende formann er bakermester Herman Nilsen.
Vi ønsker den driftige bakermesterforening lengst i vest til lykke med jubileet og alt godt for årene som kommer. Vi ska l for øvrig i vårt neste nummer behandle jubileet mere inngående.
Bakerfagskolen
Bakerkursus i Elverum.
De «utenbys» bakerkurser, som holdes som teoretiske eftermiddagskurser med 36 timers undervisning i 12 dager, er øiensynlig meget populære. Søkningen til disse kurser har all, tid vært meget god - det har gjennemgående vært de største kurser bakerfagskolen ved Teknologisk Institutt har hatt. Iår blev kur,
set efter anmodning henlagt til Elverum i tiden 8 .-20. mars. Kurset blev arrangert i samarbeide med Elverums håndverkerfor , ening og foreningens nylig fratrådte formann, bakermester Næstad har vært den drivende kraft i arbeidet for å få kurset. Kurset har i alt hatt 10 elever og interessen har vært meget stor, til tross for at det ikke bare er småting å sette sig på skolebenken 3 timer i trekk hver eneste dag efter arbeidet. Kur • sets eneste lærer har vært ingeniør Larsen. Undervisningen har omfattet bakerikjemi og bakeriteknikk, litt ernæringslære og grunn• laget i ka l kulasjon.
Slike k u rser utenfor Oslo avholdes l gang om året, i regelen i mars Betingelsen er at der kan skaffes minst 10 elever til k u rset, og at håndverkerforeningen, som står som arrangør ved siden aå Statens Tekno logiske Institutt, skaffer egnet lokale. Kurser har hittil vært holdt i Bergen, Trondheim, Sta• vanger, Kristiansand, Arendal, Ålesund og Elverum Det er ennu ikke truffet noen be , stemmelse om hvor neste kursus (1938) ska l holdes. Skulde det imidlertid fra forskjellige byer eller steder være noe ønske om å få et slikt kursus, kan henvendelse herom sendes Statene Teknologiske Institutt, helst gjennem stedets håndverkerforenin g. Sådan henven , delse må være innsendt senest innen utgan ,
OSLO
STORGT. 9
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER, SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK VÅRE MEGET RIMELIGE
PRISER - UTVALG SENDES
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi - kjøp da fra: Als Norsk Frugt::Compagnie av 1898
•1 Ægte Maltkage , Lavet af rtn Malttxtrakt fra A/S Maltextraktfabrikken
"V ÅCUUM"S
rene maltextrakt ., fabriken YACUI.IM' ' _, lnd regi !.treret.
gen av mai 1937 for at kurset kan komme med på Instituttets tr y kte undervi s nin gsplan for bud gettåret 1937- 38.
Olympiadens sportsdeltageres levemåte
har vært gjenstand for professor, dr. Schencks studium, og han har nu i «Miinchener Medi, cinischen Wohenschrift» offentliggjort sine undersøkelse s, resultater , som vi her gir et utdrag av:
Mvad har de olympiske sportsfolk spist? Sterke brødspisere var deltagerne fra Argen• tina, Brasil, Chile, Kanada, Ungarn, Øster • rike, Tyskland, Skandinavia , Tsjekoslovakia, Tyrkia, Italia og Estland. Lettlenderne bragte deres eget brød og snehvite smør me~. Sverige forlangte for sine roere 150 gr . knekkebrød om dagen. En stor del av den for musklene nødvendige næring blev av sportsfolkene, uten nasjonal forskjell, inn• tatt i form av sukker, alt skulde være søtt. Man kunde by sportsdeltagerne inntil 150 gr . daglig. Japanerne, tyrkerne, nordamerika, nerne, nordmennene og sveitserne la ikke så meget vekt på almindelig sukker, de hadde en god honning og tok daglig derav en god porsjon - De fleste drakk en liter melk om dagen. Finner, hollendere, islendere, lettlen • dere og nordmenn drakk dog inntil 2½ liter daglig. Finnene satte stor pris på deres blå , bærsuppe, italienerne på deres Chianti og
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 1632 9
franskmennene på Bordeaux, tyrkere, gre , kerer, afghanere , mexikanere og bulgarer for , langte sterkt krydret mat, men alle undgikk de salt, da det tilbakeholder vannet i legemet og gjør det unødig tungt.
De sportsfolk, som sku ld e forberede sig til store prestasjoner, spiste meget kjøtt i kamp , tiden inntil 400 gr. pr. dag. Sværvektatletene spiste omtrent 1 kg. om dagen. - Der blev også nydt meget frukt, salat og grønnsaker samt en mengde egg.
Finner, englendere og hollendere inntok om morgenen en melrasjon i deres Morgen, Porridge (havremeisvelling med melk, en skotsk nasjonalrett). - Makaroni og spa, ghetti manglet aldri på bordet, hvor fransk , menn, italienere og chilenere spiste. Japa • nerne spi s te et halvt kilo ris om dagen, men spiste også 600 gr. kjøtt. Franksmennene, chilenerne og jugoslaverne var også store ris• forbrukere. En liten gruppe på åtte mann var vegetarer. Det var indierne, som av reli • giøse grunne ikke nøt kjøtt.
Oversikt over kornmarkedet i februar 1937
En meget fast s temnin g gjorde sig gjel< <lende på kornmarkedet fra månedens be• gynnelse og prisene steg sterkt til henimot midten av måneden. Under innflytelse av de usedvanlig store beholdninger som var svøm, mende til Europa, inntrådte så et tilbakeslag, men en fastere tendens gjorde sig atter gjel,
Vi leverer nu en n y ovnstype med kombinert anordning for oljefyring og fyring med elektrisk spillkraft (nattstrøm).
Vi leverer også nye moderne vannrørsovner med innsnevet sparefyring og store "Stimcas " (damputviklere) - som kan side ~ stilles med dampkjeler.
1-f-El-ET
SOM BRUl(ES
DET .JEVNE OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIANSSANDS HdLLER
<lende i månedens siste dager. Vi gjengir en del noteringer:
H vete: Winnipeg pr. Chicago Buenos Aires " Rug :
Winnipeg Chicago pr mai
U t s iktene for vinterhveten i Statene synes fremdeles gjennemgående å være gunstige. I Kansas, Colorado, Oklahoma og Texas har der dog i noen dager her ske t sterke støv, s tormer som har anrettet skade, men takket være nedbør er ytterligere ødeleggelser stanset.
Der er vedtatt en b evilgning på $ 50 mill. hvorav der skal ydes l ån til jordbrukere som ikke på annen må t e kan skaffe sig kreditt til kjøp av såkorn. Der kan ydes inntil $ 400 pr. bruk , til 4 pct. rente og mot pant i avlingen. Imidlertid skal såkornsituasjonen volde en del bekymringer, idet man mener at behold , nin gene ikke er tilstrekkelig til å dekke be , hovet.
Planene for en «avlingsforsikring)), som vi h ar omtalt i vår novemberoversikt, synes ikke å kunne komme til utf ø relse før i 1938.
Presidenten har sendt kongressen et bud• skap angående spørsmålet om å reorganisere de øko nomiske forhold for jordbruket i de s t a ter som er særl ig ut sat t for t ø rkeskader. D er foreslåes vedtagelse av en 10 års plan for delvis rømning av de sæ rlig tørketruede distrikter , idet det forutsettes at staten kjø,
per jord til fordeling blandt jordbrukere som er tvunget til å forlate sine nuværende bruk. Videre foreslåes tiltak som tar sikte på å s ikre vannforsyningen.
Sk ibnin gen fra Argentina har fortsatt i sterk målestokk. Ifølge en overs ikt fra det argentinske landbruksdepartement er der i de forløpne 2 måneder av inneværende år eksportert ca. 1,7 mill. tonn hvete, hvorved det eksportable overskudd er redusert fra 4, 1 til ca. 2,4 mill tonn.
Det er ennu for tidlig å si noe om utsiktene for den nye av lin g i de forskjellige europeiske l and . De sparsomme meldinger som forelig, ger hittil går ut på gunstige forhold på Balkan og i Italia mens si tu asjonen bl. a . i Polen, Frankrike, Holland og Belgien betegnes som mindre tilfredsstillende.
De synlige hvetebeholdninger pr. 1. februar 1937 stiller sig if ø l ge Broomhall således:
1/2<1937: 336,5 mill. bushels
1/2:1936: 468,9 )) ))
1/2<1935: 517,3 » »
1/2:1934: 582,1 » ))
1/ 2:1933 : 643,5 )) ))
Som det fremgår av ovenstående tall er be , holdningene iår de minste man har hatt i en årrekke. Av denne grunn knytter der sig en særlig s t erk interesse til de nye av lin ger som vil få en avgjorende innflytelse på prisdan , nel sen i den kommende sesong
