Redaktør og forretningsfører~lng Leif Larsen. - - ,NN HOLD: 7; års jubileum. - Av britiske ba-ke-
Tekn olog isk Institutt, Os l o _ Telefon 2 9880 _ res institutts kornitti - Brødet og dets plass i vår M A R S ernæring. - For høie eller for lave priserPo stadresse : Postbox 2249 , Oslo Mj. Brødet , tennene og e r næringen. - Studiereise. - 1 9 3 6
Utgitt av B ak ermestrenes Landsforening
Oversikt over kornmarkedet i februar 1936. 35 ÅRGA
Det landskjente bakerfirma A. Hansen feirer 19. april sitt 75 - års jubileum . Der er kanskje mange firmaer som regner sig for landskjente, men der er vel intet bakerfirma som i den grad som A. Hansen har rett til den betegnelse. Og dets chef Håkon Hansen , har en stor plass i alle kollegers hjerte - fra Lindesnes til Nordkapp.
Firmaet er grunnlagt av bakermester Arnt Hansen som var fodt i Kvikne i 1831 og avla svenneprøve for Trondhjems Bakerlaug i 1857 I 1861 tok han borgerskap i Kristiania hvor han hadde arbeidet som svenn den meste tid efter svenneprøven. Hans borgerskapsbrev, som selvfølgelig den dag idag opbevares som et klenodium for firmaet har folgende ordlyd:
«Magistraten i Christiania gjør vitterlig: at Aar 1861 den 19de April var Magistraten samlet paa Raadhuset.
Hvorda: Fremstod Bagersvend Arnt Hemsen og begjærede sig meddelt Borgerskab som
Bagermester til Christiania i hvilken Anledning han fremlagde: 1. Attest fra Sognepræsten til Oudalen af 13 / 1 1857, eler viser, at Comparenten er født i Qikne Præstegjeld samt er i en Alder af omtrent 30 Aar, 2. Svendebrev fra Bagerlauget i Trondhjem, utstedt 5 / 1 0 1857, 3. Attest fra Bager J. 0. Eide af 8/4 1859 om hans Dygtighed og moralske Vandel, 4. Dito fra Bagermester A. Larsen af 19 /11 1860 01n hans Dygtighed i Professionen og moralske Vandel, 5. Attest fra Bagermester G. Møllhausen om hans Dygtighed og moralske Vandel av 15 D. u. s. og 6. Dito fra Adjunkt G. Magnus om at han regner med Sikkerhed , skriver tydeligt og nogenlunde sprogrigtigt.
Paa Grund heraf blev bemeldte Arnt Hansen, der var iført fuldstændig Borgeruniform , antagen og indskreven som Bagermester til Christiania, efter at have aflagt den sædvanlige Borgered hvorunder han lovede og sværgede: «at være sin retmæssige Konge, hans lovmæssige Arvinger og Norges Constitution tro, med god Villie og efter beclste Evne at ucl-
føre de Ombud og de Forretninger, som til Staden og hans Medborgeres Bedste maatte paalægges ham , at Yilcle holde sig B-yens PriYilegier saave l som Anordningerne i Almindelighed efterrettelig og iøvrigt i alle Maader at
Arnt Hansen se n Firmaets grunnlegger og leder 1861-1889
opføre sig som en ærekjær og ret skaffen Borger.»
Det blev ham paalagt til s it Bag eries Forsy ning altid at ha ve en Beholdning av 2to - Læster Rug samt betydet, at han inden 8 - otte - Dage fra Dato har at forevise sit Borgerskabsbrev paa Politikammeret.
Til Bekræftelse under Raads skriverens Haand og Stadens Segl.
Lunde (S i gill) »
Arnt Hansens første bakeri lå i en av de nu nedrevne gårder p å Jernbanetorvet, men allerede i 1867 flyttet forretningen til Pilestredet,
Fru Thora Hansen . Firmaets leder 1889-1892
hjørnet av Universitetsgaten. «Hansen i Piles tredet " er den dag idag firmaets betegne lse i folkemunne som det har vært i snart 70 år Arnt Hansen døde i juli 1889. Efter hans død ledet hans dyktige hustru Thora Hansen forretningen videre inntil den nuværende seniorchef, Håkon Hansen efter endt utdannelse i inn - og utland, overtok ledel sen den 1. januar 1892 Håkon Hansens arbeide for nye metoder og nye midler i bakeriene er vel kjent. Det
(TI DL. F. C. BALL I N G & C 0.)
91idr. Andersen & Søn Jl-s, 9Jergen
clablerl 1862.
har levert denne moderne nyinnredning. Firmaet har specialfabrikk for innredning av bakeri::: og konditoriforretninger og har levert inventar til bakerforretninger over hele landet. Ved fabrikkens arkitektkontor utarbeides forslag uten forbindtlighet. Firmaet har agenter i de fleste norske byer.
Salgskontor for Østlandet :
;Jfarald
Snekkenes
Prinsensgate 6 V, Oslo == · Telefon 12186
C. ]. Er landsens konditori , Ha ld en , ny innr e dnin g
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etabl ert 1901 - Te l efoner: 21249 :: 20243 :: 25604
A nb e f a l e r sin spesialforre t ning for BAKERIER OG KONDITORIER
K ol o ni al En gros :: Tekn. kern. Fabrik Sylt etøifa brikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeriinve ntar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
er ikke mere enn rimelig at dette og så kom til å prege hans bedrift; og han var den første haker i Yårt land som innførte arbeidsbespa -
rende maskiner i bakeri et. Han var således både pioner og prøveklut , og de erfaringer h an høstet øste han villig ut til sine koll eger. Det blev således regnet for toppen på bakernes utdannelse at de hadde arbei det en stund hos «Hansen i Pilestredet». I 1913 flyttet bakeriet
til BogstadY eien 54, men utsalget i Pilestredet eksisterer d en d ag idag.
Firmaet h ar i årenes l øp hatt en rekke inter-
ETABLERT 1869
STENERSGT. 24, OSLO
essa nt e opgaver. Neppe en polarekspedisjon har gått ut fra Kri st i ania uten H ansens brod i proviantmagasinet, og av polarberetningene fremgår det ofte at Hansens baherk også fikk ane rkjenn el se under høiere breddegrader. Ved uteksperimentering av brød for militære,
Haakon Hansen Leder fra 1892, seniorchef.
A rnt Hansen jr. Juniorchef fra 1927
H a kvali tet i kikk erten -
eller nødsbrød i krigstiden - alltid tydde man først til Håkon Hansen og hans bakeri og resultatene mr alltid strålende. Håkon Hansen innførte kneipbrødet i Norge og har pastor Kneips egenhendige attest for at brødet var overensstemmende med hans prinsipper. Men også mange andre av våre alminde lige brødtyper idag kan fores tilbake til Hansens ' bakeri.
1. september 1927 blev Håkon Hansens sønn Arnt Hansen jr. optatt i firmaet. Han er født i 1896 og har likesom faren fått en allsidig og grundig utdannelse i inn - og utland.
Både far og sønn har ved si den av forretningen ofret sig for organisasjonsarbeidet innen hakerstanden. Håkon Hansen har vel hatt alle de tillitshverv som h an kunde få og han har utført dem på en måte som for alltid har sikret ham en stor plass i fagets historie i vårt land. Arnt Hansen har i flere år vært medlem av styret i Oslo Bakermestres Forening og suppleant til hovedstyret for Bakermestrenes Landsforening.
Av britiske bakeres institutts komite
for tekniske nndersøkelser's rapport av 2. november 1935 angående den relative verdi av hvitt og brimt brød som næringsniiddel ciieres: iste del.
Hvorfor undersøkelsene lJlev fc,refott.
( 1) Det var en almindelig opfatning blandt instituttets medlemmer og særlig innen styret, at elet var nødvendig å foreta en und ersøkelse for å belyse den stadig fremsatte påstand i pressen og mann og mann imellem i selskapslivet, gående ut på å betegne alle tidens sykdommer, såsom kreft, blindtarmsbetendelse, suk ker syke, treg fordøielse, rakitis, dårlige tenner, fordøielsessykdommer etc., som «sykdommer der sky ldes bruk en av hvitt brød »
(2) Skjønt disse påstander i a lmind elighet gikk ut på å opmuntre bruk en av grovt brød fremfor hvitt, bidrog de uten tvil til at brøclforbruket blev innskrenket, og de styrket fabri:.. kantenes intense reklamering av forskjellige
«STRØMMEN», Randers er Skandinaviens største, eldste og mest konkurransedyktige ovnsfabrikk.
I 38 år har denne fabrikk bygget vannrørsovner og har derfor inngående erfaring på området. Se våre helt igjennem solide ovner, og undersøk priser og betingelser før De bestemmer Dem. Bygget i Norge i 1935 for: A. R. Richvoldsen, Fredrikstad, Harald P Ruud , Oslo, I. 0. Eriksen, Levanger, Lysaker Handelsforening, pr. Oslo, Carl Lind, N høgda. I 1936 til opførelse: Lervik Dampbakeri, Stord, Einar Christian sen, Oslo, Hans F. Andersen, Oslo, Ludv. R. Solberg, Oslo, CarlH. Andresen, Mysen, N Johansen, Oslo.
Våre spesialbyggede grisleovner fo r « Kalor» o lje!yring bør alle interesserte fagfolk se.
Innhent tilbud og forslag. Eneforhandler for Norge:
SØREN ISVALD, osLo
Skippergaten 3 - Telefoner 20128. 14,282
næringsmidler fremstillet av korn
( 3) Hvis hvitt brød virkelig er en s lik trusel mot helse og lykke , vilde det være en pliktforsømmelse av Instituttet om d e t ikke forsøkte å f å publikum til å forandre s in sma k.
(4) Hvis d erimot påstanden om elet hYite brøds skade li ghet var usann e eller fordr eie t , s lik som mange sakkyndige anså dem for å være, burde Institutt e t sende ut e n rapp o rt som kl arla de vir keli ge kjen sgjerninger.
15cle del.
De forskjellige brødslag i forhold til tenne11 e.
(94) Det blir ofte fremholdt at llYitt brocl forårsak e r dårlige tenner, at elet ikke g ir tennene arbeide, og at det ikk e renser ter.n ene Mens grovt br ø d påst åes å ha stikk mot sa tt virkning.
(95) Tennenes opbygning og dere s sundhet er i store trekk avhengig av tilf ø r se len a Y mineraler og av vitamin D. Som det har Yær t g jentatt g jennem hele denne rapport , er elet ikk e br ødets op gav e å tilfør e diss e s toffer 96) Hvad tennenes a rbeid e ang å r , så f å r ikke tennene noe som helst arbeide Yed tygging, hvor grundig den enn er. Tyggingen k an tr e tte ut kjevemusk l ene eller t ømme spy ttkj ertl ene, m en tenn ene vil ikke h a no e igjen for det. S å det m es t hårdtyggede brød vil ikke være til noe n hjelp når det gje lder å s k affe t ennene ar beid e.
( 97) Det er en no e e iendommeli g på s t and den at grovt br ød ren ser tenn ene For å kun ne hevde at tennene tren ger ren s ning, forutsett es det at -man m e ner tenn en e er foruren se t av et ell er annet s om er særlig farli g for snndheten.
Det øi en sy nlig virksomste middel herimot er å fje rn e foruren sn ing en fra munnen Men hvis d ette gjøres v ed at man spi ser no e s om er av den be s k a ffenhet at elet s kr aper med sig det s k a delig e stoff, så er d e nne maten h elsefarlig , idet den fører den skadelige forurensning med sig ned i mav e n ( 98) Imidlertid kan elet være at man med uttrykket «ren se tenn ene» m en e r at gro vt br ød ikke blir liggende igjen p å t ennen e og i mellemrummene mellem dem , m ens hvitt brød på d en ann e n s id e legger sig til p å denne måten. ( 99) Da man ikke kunde finne noen fremstilling av praktiske prøver av i hvilken grad fors kj ellig slags føde blir lig ge nde igjen i t ennene, utførte et av våre medl emmer en re'k:ke prøver, hvorav re s ult a t et var følgende:
( 100) Metoden var denne : Tennene, som bestod av en full s tendi g overkj ev eprotese og et godt sett naturlige t enner i underkjeven, blev renset. Den føde som skulde undersøkes bl ev delt op i s tykker på 2" X 1" X ½". To stykk er blev derpå tygget, det ene efter elet annet. i e tt minutt hv er, og sve lg et. Derp å blev elet unders økt i hv ordan det forholdt sig med tennenes renhet.
( 101) Fibrø s føde, som grovt brod , kjøtt og notter, sa mt d eiget føde som sterkt m altet brød, var ele som stillet sig uheldigst. Grovt brød efterlot klipartiet m ell em de naturlige tenner og over den kun s tig e ga ne. H vetebr0d (av m el so m var s ikt et rent for grov kli), paten tbrød og hvitt br ød efterlot pr akt isk talt intet p å tennene. Sterkt m a ltet b rød avsatte sig p å ele naturli ge tenner og ganen, men bel egg et kunde l et t fjern es med tung en eller ved hørstning.
( 102 ) Vi hevd er at inte t b rød har no en vir -
Nu er bakernes vanskeligste tid kommet.
er den beste hjelp mot frafaldent brød.
jason fordyrer ikke, men gir bedre kvalitet.
kelig fordel fremfor andre med hensyn til tennenes godhet eller deres rensning.
Ovenstående rapport vil sikkert glede alle dem som deltar i «motarbeidelsen av tannsykdommene i Norge ».
Bakerne må medgi at «kampen for et bedre nasjonalt brød » har vært ført i en pen form fra vår side. «Munnp leien » har således mecl hensikt ikke beskjeftiget sig med møllene og brødfabrikkene i det siste - man hadde følelsen av 11t det ikke var nødvendig: der ar b eidedes i marken m ed godt resultat. Men nu, når bakerne av sig selv tar til gjenmæle mot vår · virksomhet og «hevder at intet brød har noen virkelig fordel fremfor andre m. h. t. tennenes godhet» venter de sikkert å h øre litt fra vår leir og «Munnpleien ».
Vi har selvfølgelig ikke et øieblikk - selv om vi var tause - ophørt å arbeide for innførelse av et «nasjonalt » brød bedre for tennene enn det fer ske brød av finsiktet rugmel. Hvem er «v i »? Det er:
1 °. Lægene, som i sine medisina.lberetninger sta di g har bragt brødspørsmålet på hane, og
2°. Tannlægene: Over 1 300 tannlæger behandler folks tenner rundt omkring i landet og benytter anledningen til å drive tannprofylakse og ganske spesielt til å råde sine patienter til å bruke grovt, claggamrnelt brøcl og tygge det godt. For hvert år blir der flere tannlæger med stadig s tigende interesse for tannprofylaksen.
Bakerne har visst om dette - men de har tatt det med ro : de resonnerte formodentlig slik: så lenge folk liker vårt ferske finbrød best - så lerige det smaker dem best, er d er ingen fare . Folks smak Yar bak ernes uinntage-
lige festning - for oss derimot «de n store bøigen »
Det som gleder oss nu er at bakerne forst år og innrømmer at festningen ikke lenger er uinntagelig - folk begynner å innse at læ gene og tannlægene har rett - det er farlig for tennene dette deilige finbrødet - vi får venne oss til det grove brød tross vår forvente smak - vi vil være sunde og friske - ha go de og pene tenner. Bakerne setter vår virksomhet i forbindelse med det faktum at brødforbruk e t er minsket tross brødets gode smak - tros s teknikkens imponerende vidundere av møller
H O BA R T - M A S K I N E R for Conditorier og Bakerier
OSLO
og brødfabrikker - tross bakernes videnskapelige bakerlaboratoriers vidnesbyrd om a t produktet ,,det fine ferske brød » er bedre enn noensinne før. Alle vet at det koster møllerne mere å fremstille det fine mel - enn et grovt mel a. la bygdemøllenes - alle vet at brødfabri kk ene for å kunn e skaffe folk brødet fersk og Yarmt hver morgen må betale for overtid : ele hærer utgiftene så gjerne Bakerne h a r sandelig ikke spart - men nu er de misfornøid med folket, s om er urimelig og urettferdig: forbruket m,insker.
Er man kommet til et vendepunkt? - Bakerne har visstnok en fornemmelse av, at det ikke nytter lenger å storme frem i elet gamle spor.
I anledning av bakernes forsøk på å forskanse sig bak videnskapen må jeg få lov til å komme med et lite citat fra et foredrag som avdøde professor Lochmann holdt i 1886 (se «Naturen » for 1886 s. 137 ff. og «Munnpleien >, nr. 40 s. 38-41). L. uttaler her: «Når et folk gjennem slekter har bevart sundhet og helbred og full åndelig og legemlig energi, er def vel unødvendig, at 1;idenskapen godkjenner kosten. Snarere kan det lære ved å undersøke disse for hold. »
Vi vil ikke leg ge oss ut med vår dyktige og interesserte bakerstand - tvert imot, vi ønsker et s a m a r b e i d e og håper at tidspunktet for å innlede et sådant er særlig gunstig nu da den engelske rapport uttaler: «Hvis hvitt brød virkelig er en trusel 1not helse og lykke, vi lde elet være en pliktforsømmelse av instituttet 0111, det ikke forsøkte å få publikum fil å forandre
sin srnak. » Vi er ikke i tvil om at et samarbeide mellem møllerne, bakerne, lægene, tannlægene, helsesøstrene, tannpleierskene og ikk e minst lærerstanden vilde bringe seiren hjem. Johan Brun.
Brødet og dets pla~s i vår ernæring
Et svar til «Mundpleien »
Fra F. Martens, forman i Bakermestrenes Landssammenslutning.
Herr redaktør.
I Deres blads februarnummer omtaler D e en rapport fra engelske undersøkelser om den relatiYe verdi av «h vitt og brunt » brød. I tilslutning hertil uttaler De ønsket om et s amarbeide med oss bakere i brødspørsmålet. Som formann i Bakermestrenenes Landssammens lutning er det mig en glede å kunne si at vi bakere gjerne er beredt hertil. Jeg har også tidligere gitt uttrykk herfor i samtaler med nuværende president og se kr etær i den norske tannlægeforening. Når vi gjerne Yil samarbeide er det ikke minst fordi det er oss maktpåliggende å komme til kl arhet o,·er om noen spesiell brødtype kan sies å være tjenligere i et blandet kosthold - så vel av hensyn til tannspørsmålet som ernæringsmessig sett, - enn de typer bakerne nu fremstiller og som publikum kan velge blandt idag.
Meningene om hvilke brødtyper som er de tjenligste er jo delte, likesom de forskjellige uttalelser i pressen og ellers i den senere tid
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laboratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
tyder på at eler kan være en rekke faktorer som spiller inn når tann;pørsmålet og ermeringsspørsmålet skal bedømmes.
Brødet har imidlertid vært vist en spesiell opmerksomhet, og det vanlige husholdningsbrød - som man i diskusjonen ofte betegner med det noe feilaktige navn «fint» brødhar vært utsatt for sterke angrep. Dette har dessverre hatt den beklagelige følge at enkelte har fått mistillit til brød i sin almindelighet, hvacl jeg imidlertid antar ikke har vært tilsiktet.
For å komme ut av denne tilstand ser vi bakere derfor gjerne at ernæringsprob lemet i sin helhet undersøkes på bred basis, og kan vi være til noen hjelp , når man kommer til brødspørsmålet, er vi som sagt gjerne til tjeneste. Imidlertid regner vi med at initiativet må taes av dem som har følelsen av at kostholdet idag er forkjært, og som samtidig har de videnskapelige forutsetninger for å undersøke og l øse problemene.
Inntil så måtte skje håper vi at brødet ikke må bli gjenstand for ensidige angrep - slik som det dess verre ofte hittil har vært tilfelle - og at man ikke gjør det «fine » brød til syndebukk.
eBVi tører tølgende kvaliteter i bakevare.
D I P L O M MARGARIN
BAKEVARE A MA RG AR iN
BAKEVARE B MARGARI N
BAKEVARE C MARGAR IN
I Deres førnevnte artikkel sier De bl. a.: «Alle vet at brødfabrikkene for å kunne skaffe folk brødet fersk og varmt hver morgen m å betale for overtid - » Jeg formoder at De sikter til norske forhold. I så fall foreligger en misforståelse som jeg nytter anledningen til å rette. Forholdet er nemlig det at vi i Norge har en spesiell hakerlov som forbyr ethvert arbeide mellem kl. 18 og kl. 6. Overtidsarbeide er overhodet ikke tillatt uten mot særskilt dispensasjon fra departenientet, og dispensasjonen gies kun ved særlige anledninger som medfører ekstra arbeidspress - såsom foran de store høitider. Dette vil da igjen si at det er for å kunne skaffe nok brød på grunn av flere på hinannen følgende helligdager. Daglig overtidsarbeide for å skaffe ferskt og varmt brød, som De tror forekommer, er således helt forbudt ved loY. Bergen, den 11. mars 1936.
F. Martens.
anbefaler:
KALOR OLJEFYRINGSANLEGG fremstillet av den tyske spesial{abrikk «Baum». I de siste år er der i Norge solgt over 100 av disse anlegg. De kan innstalleres på alle bakeriovner, og har helteffektiv for ~ brenning, = derfor bedre ø konomi og driftssikkerhet.
Se «KALOR» i arbeide før De bestemmer Dem. Innhent tilbud . Vi står gjerne til tjeneste med råd og veiledning. Rimelige betalingsbetingelser .
For høie eller for lave priser
Holder vi for store eller for små priser på brødet her i landet? Det er et spø r smål som er i høieste grad aktuelt, og som kunde fortjene en diskusjon. For ett er sikkert, nemlig at kollegene på dette punkt er h øis t uenige utove r landet.
En ting må man ved dette s p ørsmå l dog være klar over, at prisene i sig selv s l ett ikke er for høie s lik som de nu li gger an, omkostnigs- ell er driftsprosenten tatt i b etraktning. Man ska l huske på at driftsprosenten er steget uhygge li g i de seneste årtier, med de stadig mer omsiggripende krav til bedre kunde service som det vesentlige moment til prosentens økning. Enhver kollega som har litt greie på sine regnskaper vet nok hvacl f. eks. bilen b etyr som ekstrautgift på lmdgettet. og nu for tiden skal elet ikke værø stor bedriften for en hil blir å regne som en nødvendighetsaet ikk el.
Med bil ens innførelse i bedriften følger at forretningens omsetningsområde er øket til det mangedobbelte, slik at utgiftene ved transporten ikke bare er øket med den merutgift bilen betyr i forhold til hestekjørslen, men ogsu. med elet økede salgsområdes knugende tyngde på transportutgiftene. Lik eledes er der nu et ganske annet krav til stede fra publik ums side, når det gjelder utstyret i utsal g og butikker og til varens utseende. Amerikanernes s lagord «Appetite Appea l » må sies å ha s lått i høi grad an også i vårt land, gans ke an derled es enn i våre naboland, Sverige og Danmark. Nordmenne ne krev er meget mer av sine kj øb m enn med hensyn til r ens li ghet og hygiene enn svenskene og danskene gjør det. Stort sett må det
vel s ies at dette er et positivt gode . Men det ko ste r å få gjennemført og den som betaler for d et blir publi kum i form av høiere varepriser Man skal heller ikke være blind for at menneskene nu er engan g sl ik innrettet , at det appetitvekkende bringer med sig øket konsum , og at det derfor kan være direkte fordelaktig for bakeren se l v å ta de bekostninger som følger med denne side av det moderne forretningsliv Men det e r sikk ert at vi her står foran en utgiftspost s om for m a nge kan være tung nok å bær e hvis man ikke til kompensasjon får høie nok priser. Den «i ndre » hygiene, verkstedshygienen er jo også så uendelig utvik let i de senere å r , og betyr en direkte utgift for forretningen fordi denne side av sakenikke kan v urd eres av publikum som jo kun ser den ydre fasade av forretning en slik at der med et nydelig og pent holdt verksted ikke naturnødvendig f ølger noen verdsette lse av forholdet fra publikums si d e av den grunn . I det he l e tatt er på a lle fronter utgiftene steget og man m å s i at prisene ikke er stege t i forho ld til utgiftenes stignig. Prisene h ar m er fulgt de faste utgifter , som l ønningers og råvarers stig ning , og har ikke tatt hensyn til disse her nevnte andre utgifter. Følgen har vært at driftsprosenten stad i g og nalurm,dvendig har måttet vokse slik at den til s lu tt har vokset enkelte over hodet, og følgen har ofte i beste tilfelle vært at fortjenesten som skulde være trøsten for alt slit et er blitt illu s orisk eller at ·der er blitt dir ekt e tap på driften. Og dette var da virkelig ikke mening med å drive forretning. Det eneste gode ved saken må vel i parentes bemerket, s ie s å være at de så kalt e hjemmebakerier, hvis konkurr anse har vært til s tor gene for fagbakeriene her a lltid kom-
mer til kort for fagbakerne, idet de slett ikk e i sitt anlegg er basert på forretningsmessig drift og forretningsmessige krav. Derved hintlres de i sin utvikling. Når de lenge nok har ku nnet drive med større varer og billigere varer på grunn av a t de er undradd alle forretningsmessige forpliktelser som er pålagt fagbakerne, glipper det alikevel for dem den d agen forretningen vokser dem over hodet , vok.se r ut av kjøkkenet og blir til virkelig bakeri. Da komm er kra vene fra samfun det s side til hygiene, renslighet og ellers alle de modern e krav som bakerne er så fortrolig med, og da blir det uvegerlig kjøkkenet igjen eller det blir å ar beide p å like fot med de vir kelige fagbakere og det er ikke fullt så lett et yrke. Da vil også der es driftsprosent anta den størrelse som de andre har måttet kalkulere med og da blir det bok stave lig talt andre boller.
~fan må altså stort sett ha lov til å si at prisene ikke ligger for høit n å r det gjelder Yå re brødvarer , og man tar i betraktning de forhold bakeriene arbeider under. Men l ikevel s tår spørsmålet der like åpe nt og like påkre,;et. Ligger vi ikke allikevel for høit i pris ren t absolutt se tt? Og i tilfelle, hvad bør der g jores for om mulig å kunne regulere denn e pris nedover, uten at det vil bringe direkte tap p å forretningen, hvad det uvegerlig vilde gjøre s lik som forholdene ligger an nu. Jeg tror "1t det viktigste og det springende punkt vil være den radius man opstiller for området av den c irkel som betegner forretningens salgsområde. Det er nu for tiden ikke sje l den å se f . eks. bakerbiler fra Oslo i Lillestrøm s gater ell er ute på Ski og Oppeg år d , og biler fra småbyene tråler landeveiene bortover til andre småbyer og steder. Slik er det over hele landet. Man so ker å sluke mest mulig område inn under s in salgssone og til slutt går m a n praktisk talt om hverandre, til glede og opbyggelse for ens
TOU MØLLE
ST AV ANGER
Kapita l o g fonds k r. 4 800 000
A nbef a l e r s ine an e rk j en te MEL- og AVFALDSVARER
forhandlere og for publikum og til skam og skade for sig se l v. I byene kan man se utsalg på utsalg ligge klint innpå hverandre, i nær sagt hvert annet hus. Ta bare en tur nedoYer Bogstadveien i Oslo fra Majorstuen og ta en telling av brødut sa lgene. Dessuten har man så alle mel keutsalgene som a ll e fører brødvarer fra en eller annen baker, ja ofte fra flere på en gang. Kan dette være sund forretningsførsel og kan det fremfor alt være økonomisk forsvarlig? Det synes selvinnlysende at prisene må komme i været når et slikt system s k a l
Laver De Banankake?
Benytt OK I Banan Kon cent rat, den er verdens beste, uovertruffen i kvalitet , fremstillet av friske bananer i sterkt koncentrer t form, e r etherfri, aromaen forsvinner ikke i stek, ningen og gir helt naturlig smak.
Det er i Deres interesse å bruke OKI banankoncentrat , De får da en banankake med ekte banansmak.
De t samm~ gjelder d e øvrige OK I Fruk t konce n trate r , Ananas , Appe lsin , Aprikos, Bringe, bær , Citron, Jordbær, Kirsebær m fl. samt Vanilje , Mandel , Sandkake og Mokkaekstrakter , Tutti Frutti og Smøraroma.
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
VAKSDAL
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
«Viennara» knade- og blandemaskine Denne maskin gir stort deigutbytte , bruker lit e kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg Forlang vår bakerikatalog
WERNER & PFLEIDERER A-S Telefon 63840 OSLO Pilestredet 7 6c
holdes gående. Det kunde derfor hende at det burde bli bakernes motto nu: Bort med brød fra melkeutsalgene, kun hrødutsalg for salg av bakervarer. Dessuten kunde det være tale om innskrenkning av antallet av hrødutsalg, iallfall hvor der er skjellig grunn til å tro at der er nok utsalg fra før av. Og da m å jeg iallfall si, at det for mine øine ser ut som at dette er tilfelle temmelig mange steder. Det kan innvendes at den mangel på konkurranse som vikle opstå ved at der blev færre hrødutsalg vilcle bet y et tilbakeslag i den modern e utvikling som butikk-kulturen og andre forbedringer har bragt med sig. Jeg tror dog at man .si kk e rt vilde få merke noe annet, simpelthen fordi publikum er så forvendt fra andre brancher at det vilde slutte med brødet, til fordel for andre fødemidler når dettes «Appetite Appeal » blev borte. Likeledes mener jeg at bakerne fra Oslo ikke har no e å gjøre i Lillestrom, likesålitt som bakerne i Lillestrøm har noe å gjøre i Oslo. I lengden er det kun en prisfordyrende og utgiftsøkende trafikk som i n gen sluttelig er tjent med , hverk en en selv 'e ll er ens kollega eller konkurrent.
Dette tror jeg er det forhold som gjør me st t il at bakerne er nødt til å ta de pris er de har nu for tiden, og en sund nedskjæring på dett e pun kt måtte kunne lette det a lmene bakerhudgett betydelig.
)len der er også et annet punkt som er meget viktig og vektig, når det gjelder nedskjæ -ring av prisene og det er den smusskonkurranse som drives i det skjulte, av såkalte kolleger. Der underselges og underbys både her og eler, og brød som er overliggende, se lges billi gere til tross for at det kanskje er bedre n år det er en dag gammelt. Kunde man ved mindre priser komme dette forhold til liv s, varmeget vu nnet. Og det mener jeg man kan. For der er en grense også for hvor langt man kan underby, og går pri sene ned , blir avstanden til denne grense mindre enn før. Men erfar ingene viser fra forskjellige steder og forhold at dette ikk e går ved en såkalt priskrig. Det taper alle til slutt på , når priskrigen ikke er kalkylemessig forsvarlig . For en gang må man si stop p , når man ellers ikke har innrettet sig med sine utgifter, slik at der er et økonomisk grunlag for krigen, og det å få prisene op igjen når de engang er kommet nedover er alt annet enn lett. Like villig og glad som publikum tar mot prisnedsettelser og finner dem natur lige , like sterkt raser de når det kommer prisforhøielser, - og naturli g nok, menneskeli g s ett.
Derfor kan en kamp mot den usunde konkurranse aldri bære frem som priskrig, uten at de ydre forutsetninger er til stede, nemlig de minskede utgifter. Varer, lønninger og diverse andre utgifter er faste mer eller mindre. Opveiningene nytter det ikke å klus se med, det går utover salget. Men salget selv kan man ta fatt på, forenkle salgsvirksomheten, ikke prøve å gape over større områder enn man har forutsetninger for , til hele standens beste. Når man vet at en hil i drift, alle utgifter tatt i betraktning og lavt ansatt, koster minst tre kroner pr. kj øremil, kan dette kan skje vekke litt eftertanke. Og butikkleiene er dyre. Men betingelsene for en endring i disse forhold er faglig samhold. En enkelt kan ikke alene ta fatt, hele fronten må til. Derfor har man sine sammenslutninger.
At mindre priser vilde bety øket salg er også utvilsomt. Folk er i hunn og grunn fa stg rodd i si økonomi og sitt daglige budgett, og billigere brødvarer vilde sikkert ikke bety mindre salg i penger, kun at det blev tale om et større antall solgte varer, til samme sum som før. Kanskje vilde salget av finere og lønnende varesor ter da kund e s tige , og disse er der of te erfaringsmessig størst fortjeneste på.
Spørsmålet står som sagt åpent og skulde være vel egnet til en di skusjon. Større eller mindre priser, men med den samme eller stø rre års fortjenest-e som mål.
Og i tilfelle lavere priser, på hvilken måte skal denne ned sk jæring foretaes uten at nettop fortjenesten bli mindre?
Ved hjelp av driftsprosentens nedskjæring - eller?
Brødet, tennene og ernæringen
Av tannlæge J onn Nilsen, sekretær i Nors k forening for motarbeidelse av tannsykdommer
Herr hakerkjemiker Arne Schulerud har i «Morgenbladet» for 4. februar en artikkel om ovenstående emne. Forfatteren sier at brødkonsumet i de sene re år har tatt så av, at haker- og mølleorganisasjoner har satt undersøkelser i gang for å finne å rsaken. Det er ikke noe å si på at bakerspesialistene søker å slå et slag for brødet i kostholdet, men det er ikke korrekt og heller ikke klokt, når forfatteren i sin iver beskylder spesialistene i tannhygiene for ensidighet i kampen mot tannr åten Når
PETER LARSEN & CO.~
an befaler
RUGM E L OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - st o rt utbytte
han sier: ,, det er litt for lettkjøpt uten videre å gi elet fine brod hele skylden for tannråtens utbr edel se", vil jeg for mi tt vedkommende henvise til min artikke l i «Morgenbladet » for 16. desember f. å. - ved velvillig imøtekommenhet av Norsk Telegrambyrå sendt samtlige landets aviser ·- hvor jeg redegjør for nødvendigheten av et allsidig kosthold Men brodet , spesielt elet fine rugbrød, kommer vi ikke forbi. Det er sa nt. Herr Schulerud nevner denne min utre dning om forebyggelse av tannråten, og jeg noterer med glede at spesialisten på br ødområ det i sin artikkel ubetinget unders kriYer min utta l else: «det vanlig brukte, ferske, bl øte og klebrige rugbrød av fin si ktet mel er av det onde».
Vårt ar b eide går ikke ut på å borteliminere brødet i kostho l det, men i å tilråde en brødtype som i innho l d og konsistens er god for tennene. For et brød med mindre klebrighet og so m krever mere tygge arbeide en det nu a lmindelig brukte brød. Men først og fremst for et mere allsidig og hensi k tsmessig kostho l d.
Herr Schulerud er enig i at grovt brø d krever mere tygging enn det fine. Han erkjenner også at det grove brøds «klipartikler og cellulose bevirker en gunstig stimulans av normale
BAKERMESTRE
personers fordøielsesapparat », men han ho lder a ll ikevel på det fine br ød av hensyn til d e syke - de som har skaffet sig sin dårlige fordøielse kanskje nettop fordi de ikke i tide ha r nydt godt av grovbrødets nevnte gunstige og nødvendige stimulans. Men vi må fornuftigvis ta sikte på de friske og på den opvoksende slekt. De syke må få sin instruks gjennem lægen.
L a oss se praktisk på det. Flertallet av konsumenter krever i sin uforstand nyst ekt brod p å frokostbordet. Brødfabrikkenes og ba kerne s kunder, utsalgene, må lystre parolen. Oplysningen om «brødkjørernes kapp l øp om morgenen for å komme først i butikkene m ed d et varme rugbrød » er betegnende for forholdet. Hertil k ommer enda et viktig punkt. Brødfabrikkene ihvertfall kan ifø l ge lov ikke begynne å bake før en viss fastsatt tid Oger det ikke riktig? - følgen herav er at de nførste bakning må påskynnes, så stekningen lett blir for knapp . Nok et minus for rugbrodet som næringsmidl et slik som forholdet er nu . «Rugbrød, grovt som fint, bø r som ufr avi kelig regel være en dag gammelt før man s pise r det, » hevder forfatteren, som riktig er. Men
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra: Als Norsk Frugt:::Compagnie av 1898
•1 Ægte Maltkage
Lawr al rtn Maltextrakt fra ., fabriken.:VACUlfM"
lnd reglMreret.
A/S Maltextraktfabrikken
"VA CUUM"S rene
maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
et fromt ønske å få regelen efterkommet uten visse forholdsregler. Jeg foreslår at man som praktisk foranstaltning til det almenes beste henstiller til myndighetene å forby utkjøring av brød i varm tilstand eller før et visst antall timer. La oss, for lett ere å få reformen godtatt, undta rundstykker og hveteloff.
En nødvendig tilføielse i næringsmiddelloven i denne retning burde ikke sees som en uverd ig tvangsforanstaltning.
For øvrig er jeg helt enig i forfatterens konklusjon angående de krav som stilles til brødet, skal det opfylle den moderne ernæringslæres fordr inger. Men vil dog rette spørsmålstegn til enkelte av hans anførsler. Vi må erintlre at forsøk på dyr vanske lig kan ornrføres på mennesker, og at mennesket som forsøksobjekt, når det gjelder fordøielse eller utnyttelse av næringen, er meget upålitelig, av mange grunner som jeg her ikke skal gå inn på. Erfaring en fra livet i tidsperioder, da ernæring og næringsformer var naturlig ere enn nu i vår industrialiserte tid, er sikrere å bygge på. Industrien har skaffet oss meget godt, men også meget som gir årsak til sykelige foreteelser - kultursykdommer sier vi. Å rette på dette må være en opgave for oss alle. Jonn Nilsen
Studiereise
for mølle- or; bakerindustrien til N ordamerilrn
I samarbe id e med Nordisk Cereal-Kemistforening og N orddeutsdt2r Lloyd's he nærende genE! ralagentur arrangeres der en stndiereise til U. S. A. og Kanada med eksprei:isdamp ere n «Bremen " fra 14. a prH til 17. mai.
Reisen går fra Kjøbenha vn via Br emen til New York, hvor der er to dagers ophold og fortse tter derfra over Toronto i Kanada til Buffalo, hvorfra der foretas en utflukt til «Niagara,,_ Over Detroit går reisen til Chicago, Minneapolis, Kan sas, Washington til bake til New York og derfra tilbake til Europa, og det er innrettet således at deltagerne kan
vende hjem til Kjøbenhavn enten over London eller over Bremen efter eget ønske.
På hele reisen er der arrangert besøk og studieutflu kter til møller, bakerier samt d e til disse knyttede hjelpeindustrier. Prisen for hele reisen fra Danmark og ti lb ake er henholdsvis for turistklasse og kahyttsklasse 2 560 og 3 700 kroner, hvori er innbefattet samtlige utgifter utover de rent personlige samt drikk eYarer.
Nærmere oplysninger samt spesia lp rogram fåes ved henv ende lse til:
Norddeutscher Lloyds generalagentur, Bredgaten 4, Central 42.
Dersom et tilstrekkelig stort an tall deltagere onsker å legge reisen over utstillingen i Mannheim, kan rei sen eve ntuelt utskytes og arrangeres som særr eise for skandinaviske deltag ere med avgang fra Bremen den 12. mai.
Brødpropagandaen
Ingeniør La rsens brosjyre, «Brødet og dets plass i Yår ernæring " , som gik k i Bakertidende i 1934 er nu omarbeidet og trykkes i 25 000 eksemplarer. Disse skal fordeles bl andt landets læger, tannlæger og husholdningssko ler
Brosjyren som har vært behandlet i «Mundpleien" har gitt årsa k til en polemikk mellem ingeniør Larsen og tannlæg e J onn Nilsen som vi skal komme tilbake til i neste n ummer.
Oversikt over kornmarkedet i februar 1936
Kornmarkedet var i februar fortsatt rolig. · De viktigste noteringer var:
W-El-ET SOM BRUKES
DET .JEVNE
OG LETBAKTE MEL FRA
CHRISTIAMSSAMDS H~LLER
Der blev solgt betydelige kvanta kanadisk hvete, like som der også har funnet sted store salg fra Australia. Derimot har Argentina fremde les vært tilbakeholdende.
De forskyvniger som har funnet sted på markedet vil fremgå av nedenstående oversikt hentet fra «Corn Trade News», som viser fordelingen av verdenshande len med hvete siden årets begynnelse, sammenlignet med tilsvarende tidsrum ifjor:
1ft - 2 2(2 1936 1fi- 2:l/ 2 1935
Nord-Amerika
Australia
5 884 000 3 376 000
2 927 000 2 571 000
Argentina ........ 950 000 4102 000
Andre land 703 000 1 015 0()0
Tilsammen . . 10 464 000 11064000
Med den kanadiske hvete som den dominerende faktor på markedet knytter den største interesse sig til den kanadiske «Wheat Boards»s sa l gspolitikk, og det villigere marked i månedens første del kan for en stor del tilskrives forlydender om at «W he at Board » gjennem en senkning av prisene vilde søke å forsere sine salg. Imidlertid er det sannsynlig, s lik som markedsforholdene ligger an, at man vil følge den forretningsmessige lin je som var forutsatt ved oprettelsen av denne institusjon, hvorefter man mest mulig skulde følge markedet og kun senke prisene hvis nødvendig av konkurransehensyn.
Som nevnt i forrige oversikt har Portugal optrådt som eksportør av nvete. Foreløbig er
der rapportert so l gt 100 000 tonn, men der nevnes et eksportkvantum av optil 300 000 tonn.
Også Tsjekkoslov a ki a ventes som selger av hvete mens derimot eksporten fra Frankrike ventes å ophøre.
I Statene fryktes betydelige s k ader på den nye vinterhveteavling. For Europas vedkommende foreligger der gjennemgående gunst ig e meldinger. En undtagelse danner de sydvesteuropeiske land og da først og fremst Frankrike, hvor utsiktene fremdeles betegnes som mindre gode.
Det er for øvrig ennu for tidlig å uttale noe bestemt om utsiktene for den nye høst, idet der først senere vil foreligge sikre oplysninger om hvordan vintersæden har greid OYervintringen
