ORGAn+OR: I I BAHE-RMEST-REnES LAnOSSAMMEnSLUTnlnG j
Redaktør og forretningsfører : Ing Leif Larsen . Teknolog i sk Inst itutt, Oslo - Telefon 63658 NR . 3 M A R s
I N N H O LD : Forbud. - Tannlægeforeningens forslag. - Heven. - Den svenske brødpropagandas resultat. - Propaganda i England. - En orientePoStad r es se : Po s t box 224 9 , Oslo Mj ring angående analyser av mel. - Oversikt over 1 9 3 5
Utgitt av B akermestrenes Landsforening kornmarke de t i februar 1935 3 4 _
~~~~...,...,.,,,.,.~..,...,....,..,...,..,.....,..~..,....,......,~
· Forbud
Nu er det altså skjedd, det som vi igrunnen ha r ventet på så lenge. D en no rske Tannl ægefor ening h ar anmodet Den no rske Lægeforen in g om dens bistand for å få statsmaktene til å innføre forbud mot fint rugmel. D a våre hovedbrødtype r vesent l ig fremstilles av rugmel vil det altså si at grislebrødet og langebrød et ska l forsvinne. Fo r'" s laget motiveres med at det fine rugbrød ødelegge r tennene. F ors lagets premisser er imid lertid svake nok, men tannlægene har, sammen med en del læger forstått å påvirke opinionen på en sådan måte at det ikke sku lde undre oss om forslaget virkelig får stemmer i Stortinget hvis det kommer så langt. Såvidt vi forstår er det tannlægenes mening at rugbrødet danner belegg på tennene som bli r sæte for syredannende bas ill er, og de dannP.de syrer etser tennene. Det er riktig at rugbrødet forslimes på en noe annen måte enn hvetebrødet under tyggingen, men dette slim løs es av forskjellige stoffer som finne~ i spyttet. Tygge r man derfor maten godt blir slimet opløst av det under tygginge n dannede spytt, og be legget und gås . Imidlertid
vil denn e «forslim in g» være større hos grovt enn hos fint rug br ød fordi det grove mel inneholder mere dekst rin enn det fine, og eggehvitefellingen som motvirke r slimdannelse n er mere fullstendig i fint enn i grovt brød. Når D en norske T a nnl ægefo rening derfor vil forby fint brød men tillate grovt brød av r ug forekommer det oss at foreningen er lite konsekvent.
Til syvende og sist så er man heller ikke på det rene med om dette belegg på tennene er den primære årsak til tannråten, cfr. professor Langfeldts uttalelse til «Tidens T egn » Men nu vil tann lægene sikkert hevde, at hvis kosten er den primære årsak så vil i ethvertfa ll det grove brød være fordelaktigere enn det hvite, og de vil henvise til det grove brøds stadig opskrytte innhold av f. eks. kalksalter. Da grovt brød bare inneholder ubetydelig mere kalks a lter enn fint brød, og da kalkinnholdet selv i det grove brød ikke er mere enn tiendeparten av mengden av kalk i melk er det innlysende at tannlægene også her befinn er sig på sviktende grunn. Da det store publikum imidlertid ikke har TLF.20.650 + 20.750
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN 21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 - 27 420
forutsetninger for å kunne bedømme tannlægenes påstand og naturlig nok anser dem som eksperter i kraft av deres utdannelse og virksomhet finner vi at det er en farlig linje tannlægene her har slått inn på.
Det gleder oss å se at fremstående læger - selv blandt de som preker grovbrødets evangelium - tar avstand fra Tannlægeforeningens forslag. Således uttaler professor Schiøtz sig meget avvisende i «Dagbladet» og professor Langfeldts kloke orientering i «Tidens Tegn » som vi har tillatt oss å gjengi på et annet sted i vårt blad vil forhåpentlig gjøre sin virkning.
Vi skal ikke her gå videre inn på de konsekvenser et slikt forbud vil komme til å ha for vårt landbruk, vår mølleindustri, og våre bakerier. Vi tror nemlig at Lægeforeningens hovedstyre vil være fornuftig nok til å ta avstand fra forslaget og alene vil neppe Tannlægeforeningen fremme det. Ethvert forsøk på å fremme sunde tenner hos det norske folk bør selvfølgelig nøie overveies, men før man går til så drastiske forholdsregler som forbud mot næringsmidler som i hundrer år har vært regnet for god sund føde, bør man klart og utvetydig kunne motivere et sådant forbud, og det har man i ethvertfall for øieblikket vanskelig for å gjøre.
Tannlægefo
«Tidens Tegn » har intervjuet professor Carl Schiøtz og professor Langfeldt i anledning det foreslåtte forbud mot fint rugbrød. Vi tillater oss nedenfor å gjengi hvad bladet skriver:
Som nevnt igår har Den norske Tannlægeforening, ut fra den opfatning at vårt vanlige rugbrød bakt av finmalt rug skal bære en stor del av skylden for tannråten, anmodet Lægeforeningen om sammen med Tannlægeforeningen eventuelt å foreslå forbud mot dette brød.
Vi har forelagt saken for professor Carl Schiøtz, som straks uttaler at han h ar liten tro på forbud i slike spørsmål. Det ern,ste man opnår er å vekke folks motvilje. Dessuten er tannråtespørsmålet ikke så liketil at det står og faller med fin- eller grovbrød. Her spiller også andre faktorer inn, således ernæringen forøvrig, bruken av naturlige n æri ngsmidler som frukt , grønnsaker og melk. Å oplyse om og drive propaganda for disse næringsmidler istedetfor de «denaturerte » vil være av større verdi enn et for -
Ly s aker Mølles
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
(TI D L. F. C. BALL I N G & C 0 )
bud. Vi har erfaring for at et slikt arbeide virker.
Vi har også konferert med professor Langfelt, som finner det forhastet å arbeide for et lovforslag så lenge tannråtens årsaksforhold ikke er bragt på det rene. Og det kan være et helt kompleks av faktorer som her gjør sig gjeldende. Noe spesifikt middel mot tannråte er grovbrød neppe. Det som kan anføres til dets fordel er kanskje innholdet av B-vitaminer, at det trenger bedre tygging og ved sin virkning på fordøielsen kan virke gunstig. I denne forbindelse kan nevnes at det ser ut som det er av større betydning hvad kroppen får enn den rent lokale påvirkning. Tennene blir da mere motstandsdyktige og tåler bedre angrep. Derfor tror j eg også, sier professoren, at det var forhastet når skolestyret i sitt forbud mot slikkerier tok med spiseog melkechokolade, som bevislig er gode næringsmidler.
Kan det ikke tenkes at tannråten henger sammen med vitaminmangel?
- Det grovmalte brød er som nevnt rikt på B-vitamine r Vi vet at dette vitamin er en vekstfaktor, men ikke om det spiller noen avgjørende rolle for tennenes sundhet. H er har man snarere tenkt sig at D-vitaminet, eller forkalkningsfaktoren, kan være av betydning. Den engelske forsker, professor Mellanbyes kone har drevet nokså omfattende dyreforsøk for å bringe dette på det rene . Riktignok kan ikke dyr, såvidt vi vet, få egentlig tannråte . . Men hunder som lider under D-vitaminmangel under opveksten får sine blivende tenner . senere, og tennenes emaljelag og dentin utvikles dårlig. Men det fremgikk også av forsøkene at kullhydrattilførselen spiilet en rolle for tennenes sundhet, og det er fremsatt den formodning at kullhydrater skulde inneholde et anti-forkalkningsstoff, som endog skulde forekomme rikeligst i de deler av kornet som fjernes ved finsiktning, og som man i større utstrekning vil få med ved grovmaling. Denne usikkerhet viser jo på hvor løs basis et forbud mot finbrød må hvile. Og til overflod kan nevnes at man ikke uten videre kan dra sikre slutninger av slike dyreforsøk for menneskenes vedkommende.
- De fleste mennesker foretrekker jo brød av finmalt mel. Er det utelukket at d,e tte beror på et riktig instinkt?
- Dyr finner nok snart frem til det som
D'herrer Bakermestre og Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre bakem arg ari n kvaliteter:
BED STE• Kvalitet• Margarin
SPE C IAL •Kvalitet, Margarin
0 S L O •Kvalitet•Margarin
P R I M A •Kvalitet, Margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co. A/s
Grunnleggerne av margarinindustrien i Skandinavien
båder dem best, og i sin tid har vi også hatt sikre ernæringsinstinkter. Når barn er så glad i søtt, skyldes det nok et naturlig behov for søte saker. Men ellers er det feilaktig å tro at våre instinkter i et civilisert samfund fører oss på rett vei hvad maten angår.
Men hvad vi har tapt i naturlige instinkter bør vi jo forsøke å gjenvinne i positiv viten, og kan Tannlægeforeningens henvendelse, som fortjener å møtes med ail sympati, resultere i et planbevisst samarbeide for å bringe tannråtens årsaker på det rene , vilde vi på dette felt ha gjort et meget betydningsfullt fremskritt. Ved et omfattende materiale orrt tannråtens utbredelse i forbindelse med oplysninger om dieten og leveforholdene forøvrig, vilde der n:ok i løpet av noen år . kunne kastes lys over spørsmålet. Og skulde det da vise sig at finbrødet spilte noen avgjørende rolle kunde det være tidsnok å drøfte hvo1 dan man skuld ~ bekjempe bruken av det. Så usikkert som saken nu ligger an, tror jeg ikke Lægeforeningen går med på noe forbudsforslag.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :; 20243 :; 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :; Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk ,; ,; ::: ::: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
Heven
I en del art ikl er ifjor beh and l et vi inngåend e de mange forhold som spiller inn og so m gjør at h ev leggin g og hevføring er et meget vansk e li g problem. Det hele er så van skel ig fordi a ll e de pros esse r som foregår i heven , vesentlig på gru nn av bakteri ev irk som het så l et t gr ip er inn i h verandre og øde l egger for hverandre. H e ven lag es jo for å f å en vi ss syreg rad i rugbrødet og dette er en n ødv endigh et for ru gbr ød e ts k va lit et. Den sy re som dann es fø r s t er m elkesyre og den vil man gjerne ha fordi den øve r god virkning p å gjæren og h ar en meget b eh age lig mild smak. Men sa mtidig lar man gjæren utvikle sig i heven, og det er i grunnen d e tte som skaper komplikasjonene. Gjæren vi l n emlig produ se r e alkoho l n å r den g jærer , og n å r alkoholkonsentrasjonen blir stor nok , vil den av bakterier omdannes til eddik Denne eddik gjør nok deig e n sur, men d en har en m ere ram gjennemtrengende sur h et som folk i a lmind eli ghet reagerer lik eoverfor. Verre er imidlertid at relati v t s må mengder eddik hemmer gjærin ge n og s tanser me lk esyreutv iklingen Det er derfor ed dikdann elsen i heven man
må undgå, og vi h ar i tid l igere art ikl er redegjort for hvordan dette kan skj e på beste må te. Man har imid l er tid ingen metod e så god s om den gam le surdeigsme t ode n år det gjelder å få suren ren - de stad ige friskninger som man dengang kunde foreta - h emmet eddikdannel sen id e t a lkohol en i dei gen s tadi g bl ev fortynnet. Me n a rb ei d sforho ld ene idag tillater ikke en så dan deigb ehan dling.
Ut fr a den h elt rikti ge forut se tning a t bakt eri er i overskudd vil hold e andre ba kter i er ned e, har man fors økt å sette rendyrk ede .melkesyrebakterier til heven ved siden av gjæren. Melk esy ren vil da d el vi s h em me eddiksyrebakteriene, og man f år en h ev s om k an bli «renere » el. v. s inneholde mindre eddi k enn en hev uten ti lse tning a v me lk esy rebakt e rier. Man kan imid l er tid ikk e pakke melkesyrebakterier p å samme m å te som g jær, og en stadig n y til setning av tilstrekk eli ge mengd er melk esyre bakterier vil derfor bli dyr hvis man hver dag skal anskaffe diss e bakterier utenfra. Den a l minde li ge regel er derfor å l age en deig uten gjær hvor d e nne bakt e riekultur kan formere sig og så anvende en d el av deig en i h even hv er dag. Men den resterende deig m å friske s, og denn e friskning m å foreg å på samme m å te s om en s urd eig hvi s den ska l hold e sig ren , og lik e ofte For se lv om d en n e s ur ikke til settes gjær så inneholder melet både gjær og eddiksyrebakterier, og disse siste utvikler s ig meget raskt n å r de h a r anlednin g ti l d e t. En s lik me lk esyresur er d er for ofte en meget problematisk affære. H vis man i d et h ele skulde kunn e tenke sig å hold e den ren uten friskning, måtte melet i d enne s ur ster ili seres så det på forhånd var helt fritt for a ndr e mikroorganismer og gjær. Men å ster ili sere mel er en meget problematisk affæ r e fordi man samtid ig ødel egger me l ets druesu kk erda nn ende fermenter, og druesukker må
Kun det beste er godt nok
melkesyrebakteriene ha for å kunne danne druesukker. Et annet s pørsmå l er om man ikke kunde la melkesyrebakteriene utvikle sig i en opløsning av druesukk er og så tilsette denne sure opløsning med bakterier til · hei· eller deig. Druesukker - eller la oss kalle det «forgjærbart su kker » kan lett frem s tille s av melet ved hj elp av en spesiell maltekstrakt me~ sterkt for s ukrende egens kap er. Koker vi for eksempel op en grøt av rugm el og vann, avkj øl er den til 65 ° - så len ge temperaturen er over 65 ° dreper den de forsukrende krefl er i maltekstrakten - og tilsettes en mindre mengde maltekstrakt med høit diastaseinnhold (K.B.-AA, eller Parelius Spesial) så vil denn e grøt i løpet av en kvart time gå over til en søt opløsning som inneh_older store mengder druesukker. Denne opløsning kan man så efter en times forløp koke op så alt bakterieliv er drept, og når den så er avkjølt til 40°, kan man tilsette bakteriene. Disse vil da, hvis opl øs ningen opbevares ved en 30-40 °, i løpet et døgn utvikle sig sterkt under dannelse av melkesyre.
En liter av denne opløsning i heven ( til f. eks. 100 brød ) vil tilføre heven store mengder melkesyrebakterier som bidrar til at eddiksyredanne lsen holdes nede. En liten del av opløsningen holdes tilbake og friskes med ny druesukkeropløsning, således som overfor beskrevet, og dermed har man kulturen gående. Det er imidlertid en absolutt betingelse for ren kultur a t opløsningen fremstilles i helt rene kar som på forhånd er ste rilisert med damp eller kokende vann. Opløsningene b ør holdes ve l borte fra melstøY. De bør være tildekket, men ikke med melsekker eller andre plagg som har vært i forbindelse med mel. Melst øv i melkesyreopløsningen tilfører denne gtær som finnes i melet. Gjæren arbeider meget bra i den melkesure druesukkeropløsning. Når gjæren efter hvert har fått tak , blir alkoholdannelsen stor og eddiksyrebakterier, som også følger melstøvet, begynner sin gjerning. Og da varer det ikke lenge før man har en eddiksyrekultur istedet for en melkesyrekultur og det er ikke av det gode. Betingelsen for
JASON
er midlet mot vanskeligheterne
J ASON inneholder samme næringsstoff som melet.
JASON har spesielle baketekniske virkninger av stor verdi for brødets kvalitet.
JASON øker brødutbyttet og fordyrer ikke.
enhver bakteriekultur er absolutt renslighet.
Et annet spørsmål: Går det ikke an å lage et rugbrød uten hev. Der er intet til hinder for at en rugdeig kan føres på samme måte som en bolledeig med samme gjærmengde som for den siste. Man må imidlertid da ha en kompensasjon for den syre som man ikke får dannet i deigen under denne korte deigføring. Der gis også i handelen syrepræparater som enten består av ren melkesyre ( Boerol m. fl.) eller me lkesyre opsuget i opsluttet rismel ( Ireks Fertigsauer, m. fl.) som tilsettes deigen og tillater kort deigføring for rugbrød. Men præparatene er kostbare. Det er forresten intet til hinder for å anvende den sure melkesyresats, som vi ovenfor har gitt anvisning på, til dette. Men der kreves da forholdsvis større mengder av den.
Rugbrødet er i ferd med å forsvinne i vårt land - utviklingen synes i et hvert fall å gå i den rtltning. Årsaken er muligens også at fremstillingen av rugbrød med hev er vanskelig, og for å hjelpe på dette forhold tilsettes mere og mere hvete. Det er innlysende at bakning med hev s å ledes som den foregår idag, ikke kan karakteriseres som noen sikker bakemetode. Alle nye forslag til en forandring av deigføringen ved rugbrød bør derfor tas under overveielse og vi har ovenfor angitt et par slike som med hell er prøvet i praksis i inn- og utland
Den svenske brødpropagandas resultat
«Svensk Bageritidsskrift» gjennemgår i sitt sist utkomne nummer den svenske brødpropagandas facit. Da propagandaen har vakt megen interesse også i vårt land gjengir vi «Svensk Bageritidsskrift»s artikkel in extenso.
«Propagandaen i 1934, den første i vår organisasjons historie er nu avsluttet. Det spørsmål opstår da uten videre : H vad har den gitt, og hvad har vi vunnet? For å gjøre en lang historie kort skal vi i nedenstående punkter gi et sammendrag av det opnådde resultat.
Det yrkesbakte brød er blitt aktuelt.
Ved å anvende alle til tjeneste stående midler - flere forskjellige reklameformer - har det lykkes å få brødet frem i rampelyset.
Når man om morgenen åpnet sin avis, vilde man ikke undgå å legge merke til den store interesse som brødet blev omfattet med fra redaksjonelt hold på husmor-, familie- og hus- og hjem-sidene. Krysset man en gate prekte plakatene i glade farver brødets evangelium. Her og der i trafikkvrimmelen har man sett den «rullende reklame»
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL:: 6. MELFORRETNING
EN GROS
STEN ERSGT. 24, OSLO
TELEFONER: 10 7 6 4, 2 7 4 5 7, 2 3 7 6 5
- bakerbiler utrustet med plakater og streamers.
Kom man siden inn i en bakerforretning fornam man den «selgende atmosfære». Emblem, streamers, poser og reseptbøker, alt har talt en og samme sak : brød.
Mot skumringstid har tusener og atter tusener utstillingsvinduer instruert, oplyst og påvirket almenheten til fordel for kjøp av yrkesbakt brød. Når man siden i hjemmets lune vrå lyttet til radioen, har man atter fått bud fra Sveriges yrkesbakere, de har påpekt betydningen, nytten og fordelene av å favorisere det yrkesbakte brød.
Daglig har hundretusener kampanjeposer
Brukt
Opslagsmaskin
Alfred Lutzes fabrikat 1925-26 rimelig tilsalgs.
Maskinen deler og slår op deigstykker fra 300 til 1200 gram. Kapasitet 1000-1500 stk. pr. time.
Maskinen er i god stand.
talt sitt tause men aggressive sprog. - Med føie kan man si: Det yrkesbakte brød er blitt aktuelt. Man har sett, hørt og lest om det overalt.
18 000 butikker har fått nytt ansikt.
Hver bakerbutikk er å betrakt€ som et propagandapunkt. 18 000 slike butikker, spredt rundt hele landet, betyr at hvert lokale, hver krok av landet er blitt gjennemsyret av propagandaens ideer. Propagandaen har vært både intens og extensiv. Butikkene som tidligere var tumleplass for all slags reklame som var brødsalget uvedkommende, har nu vært tatt i bruk for egne interesser. Butikkene har fått et nytt ansikt.
Et intimt samarbeide har man opnådd med de enkelte næringsutøvere som er medlemmer av foreningen.
Som en mann har de gått frem og arbeidet efter samme linjer. Det bevises lettest ved det faktum at ikke mindre enn 65 000 plakater og streamers er distribuert. Fra begynnelsen var det meningen å fremstille et meget mindre oplag, men den efterspørsel som blev reklamematerialet tii del fra de bakeridrivende var så stor at det blev absolutt nødvendig å øke oplagene. Disse reklameplakater har siden lyst op i butikker, utstillingsvinduer og plakatsøiler.
Den rullende reklame har gitt kjøpeinnpulser.
Man har ikke nøiet sig med de faste plakatpunkter. Nei, til og med bilene, brødvognene og motorsykler er blitt bevegelige plakatsøiler.
Propaganda en har sikret en representativ deltagelse i årets håndverksutstillinger landet rundt.
Ved det materiale som yrkesmannen fikk ihende blev det lett for dem på en virknings-
full og for dem selv og yrket gunstig måte å hevde yrkets betydning for samhold, og yrkets høie standard. Et krevende propagandaproblem fikk derigjennem en like enkel som effektiv løsning.
Radio en bl ev stillet til propagandaens disposisjon.
I underholdende form har det svenske folk fått et innblikk i den ekspertmessige måte det yrkesbakte brød fremstilles på, samtidig som de er blitt oplyst om brødets økonomiske, ernæringsfysiologiske og dietiske fordel og betydning. - Et propagandamiddel som sjelden eller aldri får utnyttes for formål med økonomisk vinning som bakgrunn er på denne måte stillet til vår industrigrens forføining.
Pressen, den tredje statsmakt, har støttet propagandaen.
I ikke mindre enn 16 000 millimeters spaltelengde er brødet behandlet, og dette har
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
bevirket et gunstig opsving i den almindelige innstilling til dette vårt almindeligste og viktigste næringsmiddel.
Ny e anvendelsesmåter er tatt bruk.
Blandt de retningslinjer som blev trukket op før propagandaen begynte fantes også en om å introdusere nye i vårt land erkjente former for anvendelse av brød. Denne linje er fulgt i detalj, og et spesielt middel for dette er utarbeidet, nemlig reseptboken. Forbrukerne - husmødrene - har med interesse fulgt de anvisninger og råd som her er gitt med et for salget stort sett gunstig resultat.
M erfor bruk et er komm et det yrkesbakte. brød til gode.
Propagandaen har innstillet efterspørselen nettop på yrkesbakt brød. Dette er et faktum som er bekreftet ved adskillige meddelelser til foreningen.
Publikum har lært å adskille fagbakerier fra andre bakerier.
Det er vårt emblem som har oplyst publikum om dette. I 19 000 eksemplarer er vårt merke gjengitt.
PISKE - OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin.
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a I t strømforbruk.
DEMONSTRERES
p å forlangende uten kjøpetvang.
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid . Når De har sett MAREN , forstår De hvorfor den ikke slites .
Eneforhandler for Norge :
HJALMAR A, AM UNDS EN
AKERS G A T EN 1 - OS L O
T E LEF ON ER: 2124 9 - 256 0 4- 20243
Fullkomme n i all e deler
Anskaffelsen lett overkommelig
Forening ens stilling og anseelse er styrket.
Myndighetene, statsorganer og institusjoner er blitt opmerksomme på propagandaen. Fagnevndene innen næringsmiddelbranchen har uttalt sin uforbeholdne anerkjennelse.
Langt uten! or "landets gr enser har man fulgt propaganda en . Fra nabolandenes søsterorganisasjoner, ja til og med fra Wien har man bedt om utførlige beretninger om propagandaen. ,, ,!
P itJpag anda en har skapt nytt li v i lokalorganisasjonenes samarbeide.
Kollegene har helt enkelt vært nødt til å rådføre sig med hverandre om hvordan de på beste måte skulde kunne utnytte propagandaen, hvilket har medført at mange lokale foreninger hvor foreningslivet har ligget nede, nu har skutt ny fart.
For enin gen har gjen nem den gjennemf ørte propaganda just nu gjort en b et ydningsfull innsats samtidig som der er lagt et godt grunnlag for kommende opgaver av samme slags.
MAREN NR. 3. 90/42 LITER
Og propagandaen er gjennemført på en særlig økonomisk måte. Når man tar i betraktning de resultater som er opnådd er de enkelte medlemmers personlige utgifter til propagandaen meget små.
Dette var i korthet hvad som er vunnet Som en almindelig sluttsats kan man si, at vi med 1934 årets propaganda har opnådd fordeler både for foreningen som for de enkelte medlemmer for en sum «som icke blott måste betecknas som synnerligen blygsam utan aven enaståande i sit slags »
Så langt «Sveriges Bageritidsskrift». Våre svenske kolleger har her utført en bedrift som der til alle tider vil stå glans av. De har vist at en godt organisert propaganda gir resultater av blivende betydning, og ved å gjøre alle interesserte i arbeidet har de sveiset bakerne sammen til enig tak. De har vært et eksempel for kollegene i andre land - la oss håpe at deres eksempel også vil anspenne de norske bakere til samling om alle opgaver som kan tjene til bakeryrkets fremgang og anseelse.
Forsøk
SPESIAL BAKEPULVER
Kr. 2.50 pr. kg.
Anvendes til bakverk som settes dagen før bakningen
Propaganda i England
For å øke brødkonsumet i England starter «The Millers' Association » en stor reklame- , kampanje, med en helsides annonse i «Daily Mail». Kampanjen omfatter annonsering i 70 lokalaviser foruten de store aviser med nasjonal cirkulasjon, dessuten magasiner,tekniske og profesjonelle - og selvfølgelig, bakernes fagpresse.
En stab av reisende som utgjør en del av det kontor som er oprettet av «Møllerne » for å ta sig av propagandamateriellet, etc. besøker alle detaljister (bakerier) for å vinne deres interesse og samarbeide. For en årlig kontingent av 20 kroner - får et bakeri følgende service - bortsett fra avisannonseringens stimulans for efterspørselen og konsumet:
Vindusplakater, foldere, plakater etc. påtrykt sitt firmanavn, samt pakninger og poser, alt til kostpris. Gratis assistanse med opsetning av egne annonser, ved det byrå som som utarbeider og formidler reklamekampanjen. Gratis assistanse med opsetning av vindusutstillinger. Foredragsholdere er også tilgjengelige for lokale tilstel- . ninger.
I Norge er brødforbruket sunket betraktelig de siste år. Nye næringsprodukter av
utenlandsk og norsk oprinnelse tilkjemper sig- stadig terreng, på bekostning av brødet, ved hjelp av moderne salgsmetoder i alle former.
Hver år som går er et år tapt - jo før møllene og bakerne går igang med sin fellespropaganda, jo bedre for dem.
Med et produkt som brød - og et slikt · distribueringssystem - skulde alle muligheter være tilstede for at en oplysende og stimulerende reklamekampanje skulde gi utmerkede resultater.
Men her, som i mangt annet, er det vel evnen til interessert samarbeide og forståelse som mangler - for vi har da latt oss forstå at der i et par år fra enkelte hold er blitt arbeidet for å få satt eh reklamekampanje i sving her i landet, hvor alle bakerier skulde gå sammen om dannelsen av et fond i propagandaøiemed.
Efter «Kj eph est en », Berg en.
En orientering angående analyser av mel
Siden 1929 blir alt importert hvetemel analysert ved Bakerlaboratoriet og analysene blir gjennem Statens Kornforretning distribuert blandt de grossister som fører det analyserte mel. Fra tid til annen anlyseres
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Tel eg r.adr.: M ØLLE N - Tele fo n 5 0 10
også de norske møllers rugmel og hvetemel, og analysebevisene blir tilstillet m øllene som har anledning til på forlangende å la bakerne bli delaktige i undersøkelsens resultat. Det e r dessverre ikke mange bakere som benytter sig av denne anledning til å få et n æ rmere kjenskap til det mel de behandler. For å forstå de analysebevis laboratoriet sender ut skal vi nedenfor gi en ganske kort forklaring av de data analysebeviset består av.
Der foretas for hvetemelets vedkommende tre forskjellige undersøkelser. Det er kjemisk analyse, fysikalsk prøve og bakeprøve. For rugmelets vedkommende sløifes den fysikalske prøve, idet den her ikke har så stor betydning.
A. D en kj emisk e analyse.
Denne har til hensikt å undersøke melets kvantitative sammensetning og såvidt mulig også bestemme kvaliteten av enke lte av de stoffer melet inneholder.
1. Vanninnholdet. Har vesentlig betydning for melets lagringsevne og for deigutbytte Et altfor høit vanninnhold, d. v. s. vesentlig over 15 % (g/ lOOg) kan også tyde
«V ie nnara » knad e - og bla ndem a skin a Denne maskin gir stort deigutbytte bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 12 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog
W E RNER &
PF LEI D E R E R A-S Telefon 63840 OSLO Pil e
på at kornet har væ rt rå tt og melets bakeevne kan da væ re uheldig influert av dette. I regelen er vanninnholdet i våre almindelige meltyper mellem 13 og 14 %.
2 Askeinnhold e t. Angir mengden av mineralstoffer i melet. Men gir samtidig oplysning om melets utmalingsgrad. Fint mel har lavt askeinnhold 0,4-0,5 % De vanlige baketyper av hvetemel har askeinnhold mellem 0,5 og 0,7 %, av rugmel 0,60,9 % Mørkt hvetemel har askeinnhold opimot 1 % og sammalt mel 1,5-2,0 %.
3. Prot ein ( egg ehvite) innhold. Proteinstoffene i melet har betydning for melets vannoptagelsesevne og deigens e lastisitet. Kraftige mel inneholder meget proteinstoffer, svake mel lite. Fransk hvetemel som er et av våre svakere hvetemeistyper har et proteinstoffinnhold av 8-10 % - kraftig kanadisk almin<lelig inneholder ofte 15 % og over. Rugmel inneholder i almindelighet 8-10 % - tysk rugmel like ned til 5 %.
Kleber (Gluten) innho[d . Kleber er proteinstoffer som ved en utvaskningsprosess fjernes fra hvetemel. Det lar sig ikke gjøre å vaske ut kleber av rugm el. Under utvaskningen tar den til sig meget vann, som reg-
tn jorbausende ovnstype
Er den p å Bo plater som kan fyres med bare 70 kilo kull pr. døgn
!Rørovn har prestert dette. Har De råd tilåundværeenslikovn?
La mig gi Dem tilbud og forslag.
Ovnen kan leveres i 2-3 og 4 etasjer efter ønske og kan forsynes med uffrekksherd
i 1 eller 2 etasjer.
Skriv til generalagenten for Norge:
;Jt,jalmar .fl . .flmundsen - Oslo
nes med når kleberen bestemmes. Kraftige proteinstoffrike mel inneholder optil 40 % kleber. Svake mel inneholder ca. 25-30 %
Kl eberens kvalitet, d. v. s. dens fasthet og elastisitet har betydning for melets bakeevne. Klebehinnhold og kleberkvalitet gir en orientering angående melets baketekniske egenskaper, uten at man dog med sikkerhet tør slutte altfor meget av disse bestemmelser alene.
Syregrad en, angir melets innhold av syre. Syremengden stiger under melets -lagring. Ferskt mel inneholder lite syre, mel som er lagret lenge vil ha høi syregrad. På analysebeviset angis som regel ikke syregraden i tall men med betegnelsene, lav, normal og høi. Undtagelsesvis angis syregraden tallmessig. En syregrad på under 2 vil som regel måtte betegnes som lav , over 3,5 som høi.
M elets lysh etsgrad angis med betegnelsene mørk, middels, lys. Også tallmessig angivelse mellem O og 10. 10 betegner lyst mel. Rugmelets lyshetsgrad ligger meilem 4 og 6, hvetemelets mellem 5 og 10. Va melet ofte har gult eller rødlig farveskjær angis også dette under denne rubrikk.
Kjemisk be handling. Dette kan enten være blekning eller tilsetning av små mengder kjemikalier for å bedre bakeevnen. Det angis hvilke kjemikalier i tilfelle har vært anvendt - bromat ell er persulfat.
B. Fysikalske undersøkelser.
Disse går ut på å prøve melets motstandsevne når en deig bearbeides eller gjæres, og foretas i spesialapparater.
Deigutbytt e angir mengden av deig av bestemt stivhet som fåes av 100 deler mel. Et deigutbytte på 160 angir at 100 deler mel «tar» 60 deler vann. Deigutbyttet for rugmel svinger mellem 145 og 156 - for hvetemel mellem 155 og 165.
Deigdann els estid (kun for hvete) angir den tid en deig trenger for å dannes i en knamaskin av bestemt type. Mel med vesentlig forskjellig deigdannelsestid bør ikke blandes med hverandre.
Bearb ei dnings ev ne (kun for hvete) angir deigens evne til å tåle bearbeidning og gjæring . Mel med god bearbeidningsevne bør arbeides godt i knamaskinen, i særdeleshet hvis deigen skal ligge kort tid (forseres frem). Mel med dårlig bearbeidningsevne
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknolog. Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Tlf. 16293, 15281, 14474
bør bearbeides minst mulig og bakes hurtigst mulig.
Gjærevne angir melets evne til å produsere forgjærbart sukker, som gjæren benytter til produksjon av gass (kullsyre) . I rubrikkene angis kullsyreutviklingen i en deig 'på 400 gr. 1 time efter bearbeidning, 2 timer efter bearbeidning og omstøtning, 3 timer efter bearbeidning og omstøtninger. Hvis kullsyremengden ikke synker vesentlig fra 2. til 3. time er gjæringsevnen tilfredsstillende. Synker den bør deigen tilsettes små mengder maltekstrakt.
C. Bakeprøve.
Bakeprøven foregår efter bestemte skjemaer, forskjellig for hvete og rug. Der anvendes ikke hev, men ved rugbakning tilsettes melkesyre i en mengde som motsvarer syremengden i en normal rughev. Hvetedeig omstøtes tre ganger efter 3 X 30 minutters liggetid.
Brødrene bedømmes med hensyn på skorpe, krumme - hvorunder formingen vies særlig opmerksomhet - og for hvetebakverk angis også volumet.
Melet gis til slutt en karakteristikk. Da vi har adskillige typer av mel, særlig av hvetemel, vil karakteristikken først og fremst angi om det foreliggende mel avviker i vesentlig grad fra den type det tilhører. Dessuten gir karakteristikken, hvor det finnes :nødvendig korte direktiver for melets anvendelse og behandling.
Vi vil til slutt gjøre opmerksom på at der foreligger analysebevis for hvert enkelt parti importert hvetemel som kommer til vårt land. Disse analysebevis sendes alle grosserere som har mel fra bestemte partier, og grossererne er forpliktet til på forlangende å tilstille bakerne disse analysebevis. Bakerne har altså herved den beste anledning til på forhånd å overbevise sig om det foreliggende meis eventuelt gode og dårlige sider og kan innrette bakningen derefter. Neppe noe annet land i verden · har en sådan ordning - det vilde bare være synd om bakerne ikke benyttet sig av det.
Også for melet fra norske møller foreligger der analysebevis, men disse mel analyseres bare 3 a 4 ganger pr. år.
OSLO
STORGT. 9
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER, SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK
VÅRE MEGET RIMELIGE PRISER - UTVALG SENDES
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra: Als Norsk Frugt~Compagnie av 1898 1 Ægte Maltkage
laver al ren Maltextrakl fra , fabriken.:VACUUM"
lnd regi~treret.
AiS Maltextraktfabrikken VA CUUM" S 1 t kt
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf.: 16329
Oversikt over kornmarkedet i februar 1935
Stemningen på kornmarkedet var også i februar meget rolig og prisfluktuasjonene i månedens løp ubetydelige. Vi gjengir en del noteringer fra de viktigste børser
markedet har myndighetene nylig rettet en henstilling til farmerne om å redusere hvtearealene til våren og istedet øke produksjonen av andre konsorter samt linfrø.
Rug
Eksporten fra Kanada har fortsatt vært liten, idet den overveiende del av importlandenes behov i likhet med de tidligere måneder er blitt dekket i Argentina, hvor prisene nu gjennem lengere tid har ligget betydelig lavere enn prisene på det kanadiske hvetemarked. - Der er av de kanadiske myndigheter foretatt ytterligere hvetekjøp på maiterminen i Winnipeg; ifølge de siste meldinger skal de samlede kjøp utgjøre ca. 240 mill. bush. ( = ca. 6.5 mill. tonn).
Der er tatt skritt til oprettelse av et offentlig hvetekontor ( «Wheat Board »), vesentlig med henblikk på de videre foranstaltninger som må treffes vedrørende disse kjøp. På bakgrunn av de vanskelige forhold på hvete-
MATHIESEN & 6JERTSEN A. S
Bergen
Pak apir
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Po ser fra egen posefabrikk.
I De for ente stater har værforholdene i vinterhvetedistriktene også i den forløpne måned vært ugunstige. Der har fortsatt vært tørke og sandstormer over meget betydelige strøk, men i de siste dager av måneden er der falt en del regn. Der har fortsatt vært importert forstoffer fra forskjellige land, vesentlig fra Argentina og Polen, likesom der også til teknisk bruk er innført adskillig rug. - Man begynner nu å tære sterkt på beholdningene; følgende beregninger for de såkalte «Farm Reserves » samt «Visible Supplies» av hvete og mais ved utgangen av februar måned illustrerer dette tydelig:
• Farm Re serves •
• Visible Supplies·,
• Farm Reserve s• «Vi sible Supplies »
Hvete
93 mill. bush. (ifjor 125 mill. buch ) 75 ,, ( ., 107 ., ,, )
Mais
551 mill. bush. (ifjor 928 mill. bush .) 26 " ( " 66 " ,, )
Da dommen i gulklausulsaken publisertes den 18. februar medførte dette øieblikkelig en fastere stemning på Chicago-børsen. Omslaget meldte sig imidlertid allerede dagen efter.
B. A. Minde A.s
Etablert 1900 BERGEN
Krydderier
Landet s eldste spesialforretning i branchen Alltid konkurransedyktig
• e t godt mel
• et ievnt mel
• et fettbakt mel
melet nettop for Dem
Fra Arg en tina har hveteskibningene fortsatt vært betydelige. De samlede skibninger siden kornårets begynnelse utgjør ca. 14 mill. qrs. ( = ca. 3 mill. tonn) sammenlignet med ca. 8.5 mill qrs. tilsvarende tidsrum foregående år. Argentina er i denne sesong rykket op på førsteplassen blandt eksportlandene; som nr. 2 kommer Kanada med en eksport på vel 13 mill. qrs , mens Australia inntar tredjeplassen med vel 8 mill. qrs. Der er nylig fra myndighetenes side truffet foranstaltninger til å bevege farmerne til å dyrke bedre hvetekvaliteter. Enn videre er det bevilget betydelige midler til opførelse av en rekke småelevatorer utover hvetedistriktene (der nevnes 450 elevatorer med en samlet kapasitet av ca. 650 000 tonn), likesom der ved de betydelige jernbaneknutepunkter skal opføres 14 større elevatoranlegg, med en samlet kapasitet av ca. 660 000 tonn. Dette vil selvsagt bety en sterk bedring av lagringsforholdene som hittil ikke har fulgt med i den raske utvikling som har funnet sted i landets hveteproduksjon.
Fra Australia meldes om fortsatte skibninger til Orienten. Der er publisert et offisielt finaloverslag for den nye hveteavling, lydende på 135 mill bush. ( = ca. 3,7 mill. tonn) , hvilket lå noe høiere enn man efter de foreløbige overslag ventet. Fjorårets avling utgjorde ca. 175 mill. bush.
I India er der falt betydelig regn i de senere uker, og utsiktene for den nye avling skal som følge herav ha bedret sig betraktelig.
Fra Russland har der vært meldinger om mildvær, og snedekket er delvis forsvunnet; over de sydlige strøk skal mildværet ha forårsaket oversvømmelser. Ifølge den offisielle statistikk er der iår tilsådd ca. 32 mill. acres
){,0iwlt 16,,e,wn,et 3J~- ~i/tt, ~ kties els~bet
eM"J{ f·anssan s o e11
I CH R IS T IA NSSAND S.
vinterhvete, sammenlignet med ca. 30 mill. acres ifjor og ca. 25 mill. acres den foregående 5-års periode. Til gjengjeld er vinterrugarealet redusert, nemlig ca. 58,5 mill acres sammenlignet med ca. 61 mill. acres ifjor og ca. 61,5 mill. acres den foregående 5-års periode. - Fra det øvrige Europa tyder meldingene stort sett på en normal utvikling.
Som nevnt i vår novemberoversikt var der berammet nytt møte i den mternasjonale hvetekonferanse i London i mars d å. Dette ~øte er imidlertid blitt utsatt på ubestemt tid som følge av at de 4 oversjøiske eksportland (Kanada, De forente Stater, Argentina og Australia) ikke er kommet til enighet med hensyn til eksportkvotene. Forhandlere for disse land skal nu møtes i London i mars måned for om mulig å finne en tilfredsstillende ordning. Derefter vil plenumsmøte bli innkalt til drøfte l se av det videre samarbeide.
Oslo, 8. mars 1935. Stat ens Kornforretning.
Peder P. Næsheim
Telefoner : 504 - 1952
STAVANGER Telegramadr. : H El M
Hvetemel, sukker, melis
Rosiner , korinter
Krydderier, mandler
Bakepulver , sukat
Sirup , smult
Essenser