Organ for « Rakermestrenes Landsforening » NR. 3 MARS
Redaktør og forretningsfører: Ing, Leif Larsen. Teknologisk In stitutt, Oslo - :._ Telefon 63658. Postadresse: Po st box 2249, O s lo Mj Utgitt av Bakermestre ne s Landsforening - -
I n n ho I d: Bakerutdannelsen og vår tidMeddelelse fra Bakermestrenes LandsforeningTil Redaksjonen av B. - Nytt fra Sarpsborg. - Bakerkur s us i Arendal. - Vi har mottattMeddelel,se fra T e kn. Institutt. - Landet rundt. - Ræven og den s problemer . - Ov e r s ikt over kornmarkedet - Annon sØ rfortegnels e. - - -
En av våre hovedstadsaviser hadd e for kort tid siden en artikkel om psykoteknikk Den forøvrig meget int e r essa nt e artikkel inn eholdt imidlertid en passus som man ikke ut en videre kan gå forbi. Der stod nemlig: «Hvis min sønn ikk e har hode til å st ud ere se ll c r jeg ham i bakerlære » l første øieblikk kan man tenk e som så at der jo ikk e li gger nog e t ,egentlig neds ettend e i den omsorgsfulle fars uttalelse. Håndverksfaget , e ller i dette spesielle tilfelle bakerfaget, kr eve r andr e forutsetninger hos sin mann enn ho s e n som ad vitenskapens trang e s tige vil søke sitt utkomme som åndsarbeider. Åndsarbeiderens viktigste utrustning er hans intelligens , som sammen med hans utdann e lse baner vei iil godt utkomme i som oftest overordnede stillinger. Håndverkerens utrustning er han s hender , og hans utdannelse går først og fremst ut på å erhverve sig den håndferdighet som hans fag krever. Det kommer h e r mere an på rutine enn int e lligens og den nys" omtalte fars betraktninger er bare et uttrykk for det vanlige syn for åndsa rb e id e kontra håndverk.
De ferreste mennesker vil imidl e rtid være ved at de e r underm å lere med h ensyn til intelligens. Men forholdet er dessuten ikk e det at håndverkere er rekruttert blandt den mindre intelligent e del av befolkning e n Undersøker man blandt håndverkern e vil man
finne lik e mange lysende int e llig enser som blandt folk i andre livsstillin ger; enkelte h ar valgt sitt håndverk fordi det intere sserte dem , andre fordi de anså h å ndverksveien lik e god som hvilk en som h e lst an nen utdann e ls e,og d e ferr es t e fordi deres fedre a nså dem uskikket for studeringer og det er mulig al den siste kategori r epresentere r de minst intelligente. De fl es te håndverkere anvender imidl e rtid sin int ellig e ns på andre områder enn deres ege ntli ge yrke. De forbinder med y rk et håndf e rdigh et og rutine, og dette alene , og har d e rfor selv den største skyld når h åndverket av mange ansees som en skrapkasse for underm å le r e. J vår e dage kreves der nemlig mere av håndv e rk e r en enn manu e lle ferdigheter , fordi d e manuelle ferdigheter i denne industrialismens tidsalder ikke l enge r har den betydning for håndverket som d e hadd e i våre fedres tid. Alle håndverk er i våre dage mere eller mindr e industrialis e rt , men · industrialis e ringen har som regel gradvis 03 umerkelig vunnet terreng: man har tilegnet sig den i form av mere fullkomne r åvarer og forholdsvis en kle men arbe idsbespar e nd e maskiner som har r ed usert håndarbeidets betydning for m ange prosessers vedkommend e Og industrialis e ring e n går ubønnhørlig vider e ; nye ·råstoffer og nye maskiner ser stadig dagens l~ ' S, og selv den mest konserv a tivt inns tilled e håndverk er må for konkurrans en
BAKERMESTRE
BRUK K UN NORSK GJÆR SA
STØTTER DE NO RSK INDUSTRI O G NOR SKE AR B EIDERE.
A.S DE FORENEDE BAK · ERES GJÆRFABRIK
MOSS
skyld ta dem i sin tjeneste. Men på ett område feirer hans konservatisme triumfer; håndverksutdannelsen følger ikke med den nye tid og håndverkeren er derfor ikke tilstrekkelig moden for de nye fremskritt . De nye maskiner og råstoffer som konkurransen påtvinger ham forstår han ikke å utnytte; han blir deres slave istedetfor å være deres herre. Og denne mangel på utdannelse, som håndverkeren selv i konservativ forblindelse ofte ikke legger to pinner i kors for å avhjelpe, er blitt og vil bli mange håndverks vei til undergangen den fremstormende industri opsluker dem og deres motstandskraft er brutt.
Hvad forlanges der i våre dage av en baker som betraktes som utlært: Der forlanges tre års læretid i bakeri. I disse tre år skal lærlingen vesentlig gjøre håndlangertjeneste. Hans befatning med deigene og det praktiske arbeide med selve brødfremstillingen er innskrenket av tariffavtaler og andre bestemmelser . .Efter tre års ørkenvandring i tjeneste for mestre og svenner får han avlegge en prove som er latterlig i betraktning av at den for en nogenlunde normalt utrustet mann kan avlegges efter få måneders arbeide i et bakeri. Og efter denne prøve er mannen «utlært», og .skal være fullt rustet til å ta fatt på fremstillingen av et av de næringsmidler som har størst betydning for folkehelsen. Hvad vet denne «utlærte » baker om mel og de forskjel-
lige melkvaliteters anvendelse ? Hvad vet han om de gjærings- og bakterieprosesser som han daglig b ehandler? Hvad vet han om deiglagning og deigbearbeidning bortsett fra å slå inn knivbryteren for knamaskiner og mixe på slump de forskjellige bestanddeler deigen efter gam.mel hevd skal inneholde Hvad vet han om stekning, og det ferdige brøds behandling? Hvad vet han om maskinene han får å arbeide med og om deres beste utnyttelse? Og hvad vet han om bakerovnene og deres økonom.i? H vad vet han dessuten om de forskjellige råvarers innflytelse på bakeprosessen? Javel, dette er vitenskap, et foraktet ord som. skurrer i mange håndverkeres øre fordi de ikke har lært å forstå at vitenskap først og fremst er realiteter. Og de nye frem.skritt i bakerfaget som konkurransen tvinger bakeren til å gå med på. de skyldes den moderne vitenskap; for så vidt kunde der være grunn til å hate den. Men man kan ikke ignorere den. Skal man følge med i den vanvittige konkurranse må man tilegne sig vitenskapen. Og det må skje ved å legge bakerutdannelsen om. Vitenskapen er for _bakerfaget hvad kunsten er for konditorfaget. Men utnyttelsen av vitenskapen krever intelligens, og der vil derfor bli stillet like store krav til den moderne bakers åndsevner som til den studerte åndsarbeiders. Den opfatning at bakerfaget kun bygger på håndferdighet og rutine er gammeldags. At den
Lysaker
im i d l ertid ennu trives blandt den store masse skyldes først og fremst bakerne selv. Det er først og fremst de som ikke har innsett at bakerfaget idag stiller andre krav til bakerens utdannelse enn bakerfaget for 100 ar siden.
Fag u tdannelsen for bakere bør omlegges De n gamle svenneprøve med læ r etid må se hfølgelig bibeholdes håndferdigheten har ennu i kke på langt nær u tsp i llt sin ro ll e. Men i de tre år bakerutdannelsen vare r bør lærlingen på en ganske annen måte enn hittil ha anl edning til å delta i den håndverksmessige fremstillig av bakverket. Hans håndlallgervi r ksomhet bør innskrenkes i et hvert fall i det siste år av læretiden. Men ved siden herav skal lærlingen tilholdes å søke undervisning ved teknisk aftensko l e, overensstemmende med håndverkslovens forlangende og de t bør settes som en absol u tt betinge l se for opnåe l se av svennebrev at Aftenskolens eksamen er avlagt på tilfrelsstillende måte. Det
D'h er rer
Bakermestre og
Konditormestre!
Vi anbefaler Dem våre
bakemargarin - kvaliteter:
BEDSTE - Kvalitet - margarin
SPECIAL - kvalitet - margarin
0 S L O - kvalitet - margarin
P R I M A - kvaiitet - margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på helt vi d e n s k a p e I i g gru n nlag efter egen metode -
Aug. Pellerin fils & Co. A.s
Gr un n l eggerne av m a r gar i ni ndu strien i S k a ndi n a vien
har vært smått bevendt med bakerlærlingene s utdannelse ved De tekniske aftenskoler hittil. Bakerne og skomakerne er de av håndverkerne som har søkt disse skoler minst. Og det ska l v illi g innrømmes at Aftenskolens plan - bortsett fra de rent a l mendannende fag - har li ten betydning for bakerne. Men det er en feil som man også må legge bakerne tillast. Kravet om egne klasser for bakere har ikke vært så stort at skolens vedkommende har funnet det nødvendig å ta saken op. Hertil kommer kanskje også sko l enes syn på bakerutdannelsen som en ren rutineaffære, et syn som ef t er hvad der foran er anfø r t er helt fei l aktig. De tekniske aftenskolers plan er nu u nder revisjon. Og der vil sannsynligvis bli fremlagt forslag til en plan også omfattende undervisningen for bakere. Det blir da mest r enes egen sak i fagets interesse å påse at Aftenskolen blir søkt av bakerfagets lærlinger.
Men skal kravene Lil svenneoplæringen skjerpes så gjelder det iSamme i utvidet grad krave n e for opnåelse av håndverksbrev. De regler som nu gjelder er nærmest en karikatur. Her bør kravet til en teoretisk utdan-
CU har spesialfabrikk for inn , redning av moderne baker ~ og kondi t orforretninger. Eget arkitektkontor. Forlang tilbud og referanser.
IOslokontor: STORTINGSPLAS::3 7
TE L E F O N 12 186
Representant i Oslo: HARALD SNEKKENES
A., Bergen
n eise gjøres e nnu større; der bør kr eves gje1111 e rng åclse av Teknologisk In s titutt s kurser og der bør avlegges e n pr øve b åde i håndferdigh et og teori. Og først og fremst bør prøven omfa tt e bokholderi og kalkulasjon. Den l ettvinte måte å la to tro ve rdi ge menn bevidnc at man h a r kjennskap til disse fag bør avskaffes så fort som muli g. D e n som sø k er håndverksbrevet må selv på fyldestgjørende
hj em m ebakeriene. Og bakerhåndverket vi l ut ad få den sa mm e gode posisjon so m d et h adde i svundne tid er , men som det nu , Vt!se ntli g på g runn av en mild es t talt mangelfu11 utdannelse , holder på å mist e. Og i k ampen mot den fremstormende industri vil faget ved en bedre utdann e ls e stå mer e mo ts t andsdyktig r. 11n hittil. En bedr e utdannel.\l' e r det enes t e som i d e t lang e løp vil sikre måte ove r for en opnevnt nevnd v ise at han bakerfage t for bakerne. kan kalkulere.
Hvad opnår man så ege ntli g ved å s kj erpe betingelsene for svenneprøven e ll er håndverksbrev. ~fan opnår a t bakerhåndverkets ansee l se b land t del sto r e publikum stiger. fan kan m ed god samvittighet henvise til :1l det v ikti ge næringsmiddel brødet e r , fr e mstilles ve J moderne m e toder n v arbeidere som e r helt fortrolige med alle fagets r åva r er og hj c lp ernid ln. Og man kan h e rv ed skape den opinion som sk a l bidra til at fremstillingen aY vårt daglige brød a t1 er ut e lukk e nd e blir overdratt håndverksbedriftene. l"tdannelsen v il på en overbev is e nde måte kunne ben?tte-; so m a rgum e nt i karnpen mot o ut s id e rn e,
Leif Lors e n
Meddelelse
fra Bakerie nes Landsforening .
Angdenc l e ((rbeidstiden i buk e ri e r oy ill o y11! 1-onkurmnse f rn outsid e r e i byene e ll e r «lHlkerier» på !ond et.
L ovene o m arbeidstiden i bakerier gje ld 1:· r hele No rg e , ikke bare b~ e n e og ikk e bare håndverksmestrene, men oil bol..:ning <IV bm,/ /or sulg, i hvilket distrikt e nn b ukn ingen finn er sted. T de senere å r h ar det i stacli~
Kun det beste er godt nok
større utstrekning vist sig, at forskjellige brødbakere utenfor Landsforeningens medl e mmers krets med stø rr e smartness enn lov lydighet baker om natten for å få sine pro • dukter tilsalgs i butikk.ene så tidlig om mor -ge nen , at de får et forsprang for de regulære bakerier, som først kan påbegynne bakningen til lovlig tid. - Bakermestrenes Landsforening fandt å burde henlede myndighetenes opmerksomhet h e rp å og Justisdepartementet har nu tatt affære, idet Departementet den 8 / 2 1934 har sendt samtlige politimes tr e i hele Norge et cirkulære av følgende innhold:
«Arbeidstid en i bakerier.
Bakermestrene s Landsforenings hov eds tyre har i skrivelse av 18. januar s istl. til Socinldepartementet påpekt at d e t s tadi g skjer overtredelser av bestemmelsene i midlertidig lov av 4. juni 1918 § 1 om arbeidstiden i bakerier. Fra fler e byer , bl.a. Bergen og Trondheim og også i no e n g r ad Os lo , har medlemmer av foreningen innberettet a t det stadig hyppigere skjer overtredelser av n evn t e lovbestemme1ser. Ikk e minst g j elder delte i landdistrikt e n e omkring byene.
Socialde pa rt eme nt et har henledet dette departements opmerksomhet på saken og hens tillet at politim ynd i ghe t ene inns kj erpes å føre kontroll med a t l ov om a rb eid s tid en i bakerier overhold es.
Under henvisnin g h ertil ska l man anmode herr politim es ter en å ha sin opmerksomhel h enyendt p å saken. »
Til redaksjonen av " Bakertidende" , Oslo .
Som baker p å l an d sbygden øns k er j eg i d e tt e blad å omtale en fo r e tee l se som vi har fått føle nu i vint er i en dessverre a lt for s tor målestoklk , nemlig fø l ge rn e av den overh å ndtagende import av tysk formel, ru g og hvetemel iblandet 3 % s ild em el , samt hv etcgrø p ublandet av det tysk e. D e t h e t er nok at det skal selges kun til formel for dyr, m e n hvem kan kontrollere dett e. Vi bak ere , særli g på landet , har i så altfor s tor s til m e rk et at det brukes i store m en g d er til hj em m ebakning; forbrukern e anskaffer sig en s ikt , eller de låner en ho s sin kjøpmann , sikter a ut sildemelet og baker s itt daglige brød, pri:sen er jo så latterlig lit en p å d e tte tysk e mel. Enten må prisen på d e tt e m el op i høide m ed annet matmel, eller d e t m å med lov påbys at det skal farves som d e t norske kr ea turfo r , e ller på en annen måt e må d e tte mi sfo rhold r e tt es på. Som dett e nu misbrukes til hj emmebakning ødelegges vå r n æ rin g som bakere på lands bygden aldeles. Jeg vet at j eg har ma sse r av kolle ge r i d e r es p e kti ve l andsbyg der med mig i d e tt e s t ykke , i byene merke ~ d et ikke så stort som ho s oss. D e norsk e møller bør også øve et tr y kk h er , da de vel også føler denne utidige og ulik e konkurrans e fra de direkte privat e importør e r s side. Har v i først kornmonopol , så m å d e tt e uv esen kunn e stoppes, alt som import e r es som kraft -
JOH. BAUMANN & CO. A/s
Mel, kolonialvarer og kunstsmult
for bakere
for bør iblandes noget som aldeles kan forebygge d e nn e næringsruin e rende trafikk *
Ærbødigst
Edw. Zaclwriass e n.
Jfa k c rm cs te r , Fev ik
I a nl ed nin g ovenstående artike l h enviser v1 til nedenforståe nd e medd e l e l se fra Bakerm es tr en es landsforening: Billig ty sk nzgmel, «denatur ert » med s ild emel.
D a bondenæringens folk - naturlig nok -ø nsk e t så billig formel som mulig, og da visse •sorter t ys k rugm e l som bekjent i s lutt e n av 1933 va r sæ rlig billig , ø n s k e t man å kunne benytte dette billige m e l. For å sikre s i g, at dett e billigm.el ikke skapte forvirring ved, at det også blev brukt til menn es keføde ved bakning i bakerier eller i hjemmene, st ill et Staten s Kornforretning det krav som betingels•~ for billigmelets import og bruk til dyrefor , at mel et sk uld e iblandes med tilstrekkelig stor prose nt sildeme l. Mening en var , at s ildem e let ved s in g j e nn emtrengende lukt og smak skulde umuli gg j øre billigm e l e t til bruk som menneskeføde. Bakennes tr enes Landsforening henstillet til samtlige ,sine medlemmer å vær e opmerksom p å, om d e nn e ordning fungerte tilfr edss till e nde . Man fikk imidlertid nokså snart erfaring
for, at folk l æ rte sig til å sikte silde-rugmelet pånytt , så l edes at det allikevel bl ev brukt til brødbakning , til og m e d på e nk e lt e steder visstnok i ganske b e t yde li g utstr ekni11g.
Da ordningen så l edes ikk e har fungert efter sin hensikt, har Statens Kornforretning nylig - fra og med 27. j a nu a r 1934, - stanset all yderliger e impol'i cw rug - og hv etemel for si ld e m e lsinnbl anding.
Nytt fra Sarpsborg.
I Sarpsborg har e n baker lag e t sensas jon Han se l ger nemlig sitt husholdnin gsbrød for 24 øre stykket. Hvordan han klarer dette tier historien om , men forretningen gå r iallfall strykende. Hvordan forretningen i fremtiden vil gå, blir jo e t annet spørsmål, som vi i all s tillh et bevarer for oss selv. Hvorfor det e r verd å sette fingeren på dette spes iel! e tilfelle fra Sarpsborg , li gge r i det sø rg e lige men utvilsomme faktum at man h e r igjen står ov e rfor en h årreisende m a n ge l p å ev n e til kalkulasjon og en lik e beklagelig mangel på organi s asjon.
I Sarpsborg er forhold e t dett e : I lengere tid har der i stillhet foreg å tt en regulær pri skrig. · D e n stedlige for ening bl ev opløst for en tid siden da det b a r e var 4 - fire - av Als ANDFOSSEN BRUK
PAPEMBALLAGEFABRlKKER
Telegramadresse: «EMBAL LAGEN OSLO
Telefoner: 20 002 - 22 002
Anbe f aler:
BØLGEPAPESKER Til pakning av: Bløtkaker - Kran se kaker - Kringl er - Kavring er - Skonrokker Etc. HVITE KAKEESKER Til pa,kning av: Småkak e r e tc for salg over di s k e n Ob s Ny mønsterb es k. s pe sia lm od ell.
SALGSKONTOR: N. VOLDGATE 5 & 7 OSLO
DE NORSK[ GJÆR~ SPRITFABRIKKER j
foreningens 30 medlemmer som holdt pri sta riff en.
N u er der bakere som lever e r br ø d fr a ;3 0 og ned til 28 øre, m e n s den gam l e pr is var 32 ø re i uts a l gene, ja den ene som det spesielt g jeld e r , l eve rer a lts å sogar brødet for 24 ø r e s ty kk e t. Kri ge n e r i fu ll gang Arsaken til disse for hold er se lvf ø lg elig først og frem s t den sterke konkurran se inn e n faget. Arbeidsl ed i ge sven n er har sa tt igang småbakerier og fo r å sk affe s i g kunder selger så b å d e d en ene og den annen til 0 underpris . Hvor d e tt e bærer hen e r ! elt å sk j ø nn e. Enhver bedrifts
Går hæven dårlig
Er rasken treg
Er po r ingen ujevn
Blir brødet tørt
Er utbyttet litet
e ksist e ns e r basert på s und e forretningsforhold , på sund og sikker kalkulasjon. Tilfelle t i Sarpsbor g viser a t der ikk e engang er forsøkt på å kalkul e r e. Enhver som i dd hele tatt har bakt brød vet at m e d våre nuværende me l pris e r betyr 24 ø r e for e t brød e t tap av fler e ø r e pr. brød. Og so m det er for husholdnin gsbrø d , g j e ld er det også for annet bakverk. For dette gå r se lv fø l ge li g og·så nedover i pri s so m fø lg e av denne konkurranse. Så har m a n da tilslutt so m resultat nød og el end igh et , og a ll e blir med på å betale gildet , forb ruk ere så vel som fab ri -
Anbefaler sin spesialforretning engross for Bakerier og Conditorier:
Kolonialvarer engross
Bakerovne - Piskemaskiner
Spesialfett " Flex" og "Ciro"
Eft e rføl ge r av A/ S Joh s. Finborud Etabl. 1883. 0 s I o
B
Ene f o rh a ndl e r:
De mest anerkjente og holdbare PisLe- 09 RøremasLiner fra spesialfabriken Wodschon & Co.
Und e r s øk pris e r og b e tin ge ls e r !
En e forhandl e r : T lefo n 24 3 91 - O s lo - Tl.gr .a dr. : Finbofl e x
Flex!
er i kke bare god - eller bedre men Jef LeJsfe fil WienerLrøJ 09 BufferJei9I
Er standardvaren.. Mange søker å efterligne den.
Fagmannen foretrekker den Eksperter har til tilkjent den gullmedalje . Bruk "F LEX" og bli tilfreds!
En e f o th Cl ndl e r :
B e rnt Ank e r sg t. 6 , Oslo - Tlf. 24391 - 10187
B e rnt A n ke r sg t. G, O s lo - Tlf 24391 - 10187
kanter. For prisene må op igjen og så går· del utover forbruk.erne.
Det er merkelig at bak.erne i en tid som s[t helt er fylt av organisasjonstank.en, ikke innser at dette også for d~m er veien. Mian skulde tro at enhver kollega skulde forstå silt larv og innse organisasjonens betydning. Kun ved foreninger, sammenslutninger og enighet
Det planlagte bakerkursus i Ålesund blev innstillet da bakerne der ikke fandt tidspunktet beleilig for kurset. Istedet blev kurset henlagt til Arendal, hvor håndverkerforeningen , ved sin daværende formann, konditor Rolf Andresen, la alt tilrette for kursets av " holdelse. Lokaler blev stillet til disposisjon i Håndverkerforeningen. Der deltok ialt 1-i bakere, vesentlig mestre og mestersønner, og der undervis tes 3 timer daglig. Under kurset blev der også avlagt besøk i Kristiansand, hvor Dampbakeriet og Christiansands Møllers vakre og moderne anlegg blev studert. Dess-
kan man komme den slags usunde foreteelser tillivs som det her nevnte llakerfaget gir ikke lenger noget «fett » levebrød. Det blir til det nødtørftige, man kommer i det bek tatt aldri sovende til velstand. Desto større grunn er der da til å samle sig om de kollegiale foreninger.
llf S - s.
i ArenJal.
uten avla man besøk i Arendal Margarinfabrik. Det er interessant og gledelig å konstatere at disse vandrek.ur.ser omfattes med en stadig .stigende interesse. Og vi har inntrykk av at elevene stort sett er meget fornøiet med kursets resultater. Fra byer som allerede har hatt kurset og fra andre bye1· er der således underhånden uttalt ønsket om . nye kurser, et bevis for at kursenes berettigelse som ledd i en fullstendig bak.erutdan neise efterhvert går op for fagets utøvere i vårt land
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin s p e si a I f o r r et n i n g for BAKE RIER OG KONDITOR I ER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi Bakerimaskiner alle slags
Vi har mottatt følgende som v1 tror vi l bli lest med megen interesse.
Styreuulg.
Ofte blir det kritisert , at de samme personer i et styre gjenvelges år efter år så der e '., tjenestetid blir både 15 og 20 år sammenhengende. Om denne kritikk er berettiget kan det nok være delte meninger. Enkell: e mener, at det er en styrke å ha folk sittende i et styre gjennem et lengere tidsrum , de har gjennem de mange år høstet erfa rin g og ~t · kjennskap til vedk. organisasjon som vanskt:li g kan vurderes høit nok , andr e er av den opfatn in g , at d e t er godt og tjenlig såvel for styret som for organisasjonen at der kommer nye folk inn med nye tanker og nye impulser, hvorved ensidigheten ikke vil bli så rådende. Det må efter min mening medgis, at det sis t e resonnement har meget for sig D e t gjør utvilsomt godt, at der skiftes på så nye kommer til. Og ved sin egen tyngde har også dette tvunget sig mere og mere frem i de forskjellig e organisasjoner . Man er gått ovet til en sådan valgordning, at de som har sittet f.eks. 3 eller 6 år ikke kan gjenvelges, men må være ute f.eks. 1 år før de kan ko mm e på valg igjen. Nu skulde det være interessant å høre hvordan stemningen inn e n vår organisasjon er for e n sådan ordning. Jeg kaster derfor tanken ut til vid e r e drøftels e i «Bakertidende ». Personlig vilde jeg hold e på en funksjonstid av 6 år, og forat styret ikke skulde bli helt beskåret for eldre med -· lemmer bør d e r ikk e gå ut m e r e enn 3 ad gangen. Formannen er holdt utenom diss e bestemmelser i de organisasjoner jeg kjenner til, og det bør også vi holde på ved en even • tuell forandring Ved å gå til en sådan valg ordning som antydet vil det ikke bare bl,
personskifte, men også distriktshensyn kuml e bli mere tilgodesett . Når spørsmå let e r inngående drøftet i «Bakertidende » kan jo stvret ta det op til behandling og eventuelt ta spørsmålet op som sak p å kommende land :;111øte.
L. S.
Meddelelse
fra Teknologisk lnstitut, Kjøbenhavn.
Under navn av Konditorens Fagskr ift er påbegynner Teknologisk Instituts Fo rl ag i nær fremtid utsendelsen av en serie billige. illustrerte småbøker, som i populær og lett tilgjenge li g fo rm omhand l er fo rskj ellige emner , som har interesse for den praktiske konditor. Det nedsatte redaksjonsutvalg, som fo rut en formennene for Kjøbenhav ns- og Provin skonditorforeningen, d'herrer C. F. Diemar og Vilh. Jensen , består av hr. Holger Schmidt. Roskilde, hr. Oscar Steen, Kjøbenhavn samt forstander for Bage- og M ellaboratoriet H. Loft, har vedtatt at der utsendes følgendr. bøker:
Konditor L. K Nielsen
Honningkag e r og brune Kager , illustr e r t.
Konditor Th. Hansen
Chokolad e arb e jd e med Opskriflcr , illustrert.
Konditor Wilh. Kropp
Marcip a n med Opskrifter , illustr e rt
Konditor Aage Hansen } { Sukkerarbcjde , illustrei: t.
Konditor .Johs. Runge Ism e jsling, illustr e rt.
Laboratoricforstander H Loft
Syltebog for Konditor e r , Bel æ gningsfrugt c r.
TOU MØLL! 1
STAVANG ER
Kapital og fonds kr. 4 800000
Anbefaler sine anerkjente
MEL- og AVFALDSVARER
DEN HELT NORSKE MARGARIN
,, EKKO " og " 0 RO "
HELFET
OG PASSE HARD , DERFOR DRØIEST
Hver bok tenkes utsendt i et oplag p~1 2- 3000, og såfremt de vekker interesse, er det mulig at serien utvides til også å omfatte: Kjemi og materiallære , bokføring og kalkulasjon og måskje flere.
Den første lille bok om honningkaker og brune kaker utkommer omkring 1. april og prisen blir kr. 0.75 a kr. l.oo .
Landet rundt.
Februat 1934.
Det lakker og lir med vinteren , og helligdagenes og høitidenes tid er inne , eig med dem kommer dispensasjonene som iår som ellers nok vil bringe indre vanskeligheter i forskjellige bakerier landet rundt. Utad går som oftest disse dispensasjoner smertefritt ilås. Me11 så er der jo andre felter hvor der alltid er røre. En morgenfugl av en baker i Sauda , som gjentagne ganger har optendt svennenes vrede ved å begynne for tidlig , har vært for tidlig ute og gått nu igjen. Svenneforbundets
representant i Stavanger , Ths. :Myrvold ha r imidlertid vært i Sauda og «tatt sig av saken ,>
På Gjøvik derimot er der skjønn samdrektighet mellem svenner og mestre. Der uttalte en av byens mestre at han med fornøielse vil ha kontrakt med svenneforbundet og for sitt vedkommende helst vil ha organiserte svenner i sitt bakeri. Mon de øvrige bakermestre er enige?
I Oslo er der en husmor som beklager sig over behandlingen av brødet. Selv orker hun ikke å ta i brødet uten å vaske sig først. En hel rekke innsendere i samme avis beklager sig i samme retning. Nu, her er nok et felt hvor der kan være en del å bemerke og til en viss grad har vel disse skrivekløende mennesker rett. Det måtte kunne gå an å få en noget mer hygienisk behandling av bakervarene enn nu ofte er tilfelle. Det er ikk e rart at publikum r ea gerer overfor behandlingen av brødet. Ikke så meget i utsalgene som når kjørerne leverer brødet rundt ; dette er da også en av omførselshandelens store ulemper.
I forbindelse med omførselshandelens ulem -
VAKSDAL MØLLE BERGEN
"Viennara " knQde- og blandemaskina
Denne maskin gir stort deigutbytte, bruker lite kraft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 2 til 520 kg. Forlang vår bakerikatalog.
Telegr . adr ,: MØLLEN Tel f. 5010
per hitsettes følgende som uten videre kommentarer avslører grellt et av de farligste skråplan bakerfaget er kommet ut på. Akershus Arbeiderblad n1.eddeler følgende: Baker- og Konditorforbund har i fellesmøte med bakermestrene den 23 januar iår enstemmig vedtatt å protestere mot den nuværende meningsløse konkurranse fra flere forskjellige kanter. Det sees brødkjørere i gatene og veiene og butikkene i Lillestrøm og Strømmen fra Oslo, Aker, Sørumsand, Hønefoss, Elverum og Drammen og flere til.
Vi henstiller derfor til kjøpmennene og husmødrene i Lillestrøm og Strømmen å sette en stopper for dette uvesen og å kjøpe sine bakervarer fra stedets bakerier. »
Av annet interessant nytt rundt om i landet er at formannskapet i Trondheim har hatt oppe til behandling salg av det kommunale bakeri. Driften svarer fremdeles ikke til forventningene. Foreløbig er saken besluttet oversendt bystyret med innstilling om salg av bakeriet hvis der fremkommer et akseptabeli. bud.
W E R N E R & P F L E I D E R E R A -S Telefon 63 840. OSLO Pilestredet 75 c.
Hæven og dens problemer .
Hæven er den gode gamle surdeigs ektefødte barn. Den har overtatt den gamle surdeigs funksjon som deigens syring,smedium og den gir samt idig den tilsatte gjær formeringsmuU.gheter og s,kaper driften i den deig den til slutt skal anvendes i. Den tiLsatte gjær kan overflad isk selt betegne for.skje ll en mellem gammel surdeig og hæv. I virkeligheten har vi i hæven den samme utv~kling av gjær og bakteder som i surdeigen . Og allikevel er de lo begreper vesensfor.skjellige , fordi vi i surdei·gen finner freme lskede bakteries t ammer med karakteristiske egenskaper mens de utviklede bakteriestammer i hæven som oftest blir av mere tilfe l dig art , og det man forbinder med begrepet bakteriekultur kan man her ikke snakke om. Men derfor er også hæven mere variabel både i sammensetning og virkning, og den gir som oftest årsak til de fleste brødfeil , brødfeil som man ofte står uforstående overfor og som man så for lettvinthets skyld gir melet .skylden for. Det skulde derfor være på ~in plass å ta op spørsmålet om hæven og dem
J~C-PIENEtS
funksjon i \"orsk Bak e rtidend e -, og vi sk a l d e rfo r i e l par arhkler b e handl e d e tt e for all e bak e re s å v iktig e spørsmål.
De funksjoner som fore gå r i h æve n e r : Gjæ1 e ns formering. Dannels e av m e lk esy r e. Dann e is e av e ddik , dannels e av andr e produkt er.
S er vi h e n Li! g j æ r e n så tils e tt es d en i en for vanlig d e ig m ege t lit e n m e n g d e. Gjæren produ se r e r d e n gass so m h æve r bak verke t , og so m vi kall er kullsyr e, m e n gjærmengden i h æ ve n er så lit e n at d e n ikke har no e n h æve nd e ev1wr , eller i,kil, e til s tr e kk e lig drift for å br uk e bak e rnes egne b e tegn e ls e r . Ylen gjæren kan form ere s ig og i d e n tid h æve n li gger foregår da - forutsatt b e ting e ls e n e for gjærformering for e ligg e r - en form e ring av d en til sa tt e g j ær således at d e igen e ft e r til s la ge t har den n ødvend ige drifl. B e ting els ene for at g j æ r e n skal kunn e v ege ter e er al den finner n æ rin g i deigen. D enn e n æ ring e r først og fr e mst dru esukk e r som finn es i m e le t og e ndel egge hvit estoffer som også finn es i m e le t og hv orav g j ær e n byg ge r s in substans op ~ å r gjæren i d e ige n får e n te mp era tur av ca. 32 ° produse r er
En gl i mrende rulleva r e ypperlig egnet t i l butterdeig .
A/ 5 VAN DEN BERGH 'S MARGARINFABRIK ~koyen pr Oslo
den gassen kull syre. D c ll c sJ,jer ve d at gjæren spalter druesukkeret i kullsyr e og alkoho l. :\i l en kull syre virker til slutt h e mm e nd e p å gjærens funk s jon e r , derfor m å vi i e n hæv sø rge for at kulls y r eda nn e l se n begrenses. O g de tt e kan g j ø r es ved å h o ld e h æve n p å e n lavere tem p eratur e nn 32 ° Dertil komm e r at g j æ r e n s formering fo r egå r best ved e n temperatur av ca. 20 ° , og i hæv e n s k a l vi ha formering , ikk e gassda nn e ls e. :vf e n e n h æv vil også alltid arbeide sig varm når d e n Jigge r Derfor m å h æve n h e lst legges ved e n lavere t e mp era tur e nn 26 ° for å forhindre at d e i g t e mp era tur e n ef t e rhv e rt stiger vesentli g ove r den te mp era tur. Hvilken t e mp era tur h æve n bør legges ved e r e t s p ø rsm å l som avhenger av fo rh o ld en e i bakeriene og som vi ska l komme tilbak e til i n es t e artikkel. Gjæren v il a lts å i h æve n formere s ig. D e n vil også danne gass , om en n ikk e i sæ rli g store m e n g d er og parallelt m e d gassdannelsen har man da også e n d a nn e lse av al!kohol som j o alltid dannes ve d forgjæring av s ukk e r ( Forts.)
PETER LARSEN&CO.:
a nb efa l e r
RUGMEL OG GRØPSORTER . fr a
BAKKE MØLLE
God bakeevne - s t o r t u t b y t t e
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøv e bakt ved Bak e rlaboratoriet, Stat e n s Teknologiske Institutt.
Kornprisene l å i februar m ege t rolig med ub etydel ige daglige fluktua sjo n e r Vi g j eng ir ende l notering e r: 1/ 2 2 1/ 2
Hvete. \Vinnip
B ueno s Air e s )) mar s P.P. :i
Uug.
\Vi1111ip cg pr. 1n a i 5 () 5 / 8 C 48 1/ -! C -!8 1/ 2 L' C hi cago 62 3 / 8 C. 58 3/-! C. 5\l 5 / 8 c.
I De Forenede Stuter har e nd el ig værfo rholdene bedret s ig , idet d e r i de s iste par uk e r av måned e n falt rik e lig nedbør over nesten a lle de v ikti gs t e hv e tedistrikt e r. U tsiktene for de nye av ling e r ligg e r som fø lg e herav nogct bedre an. - D e r h e rsk e r imidlertid
sterk e ngstelse for at der over strøk i det J1ordlige vil bli anrettet alvorlige gresshoppeskader , og der gjøres med støtte av myndigh e t e ne e n e rgiske forsøk p å å begrense faren Der ydes fortsatt forskjellig slags hjelp til farmerne ; således e r d e r yde rlig ere bevilge t b e tydelige beløp so m lån til farmerne.
Fra Kwwcla meldes om u se dvanlig sterk kulde i d e s ist e uk er, og sk ibsfarlen p å de kanadiske s jøer vent es iår å komm e forholdsv is se nt ig ang - Prisene p å kanadisk hvete har i l enge re tid ligget høit i forhold til de øv rig e markeder , hvilket d elvi s er muliggjort ved at r egje ringen har foretatt b e tydelig e opkjøp i støtteøiemed Til tross for de høi e priser er d e r allikevel solgt adskillig for eksport og b e holdning e n e er nu b e t y delig mindre enn ifjor. - Også i Kanada trues store distrikter av gresshoppeskade , og der e r for nogen tid side n innled e t .samarbeide med myndighetene i De For e n e de Stat e r om en fe ll es h e kj e mpcls e av faren.
Dom-ettent.
Vå rt laboratorium har nu fre m s till e t en a b so lutt fø r s tekl asses R o m-
esse n s m e d e n sæ rd e l es h ø i y d eev n e og e n s j el den be h age li g aro m a
V i r efe r e r e r ut ta l el se fra
S TATENS T E K NOLO GI SKE I NST I TUTT
TELltfO!'i'EI
..,., ;..,.., , ISUe,il,on le,. l j- k "••k•••"•en•
MIDOELTHUNS GAn: 17 , OSLO
17. mars 1934. K, n r El 9
He rr Ch r. Ch r isti a nsen ,
T r o n d h e i m •
I henhold t il telefonsamtale 12. mars , har man undersOk t den ove r sendte prOve av kone. r um~ssens på lukt og smak, og skal i d e n anl ed o ing meddele:
Deres r umessens har en meeet fin a r oma som i kke forandres ve d fo rt ynning. Se l v 1 fortynninger på 1 : 10000 er luk t og s mak ganske fremtredende, og i fortynning 1 : 1000 g Jo r såvel lukt som smak s ig sterkt iJeldende. Uan ha r sammenli gnet den oversend te pro v e æed andr e 1 ha nd elen forekommende rumessens er og æt e re og kan trygt uttale at den st å r fullt på heide me d de besste av sammenlien ingsprOvene både med hensyn til konce n trasjon og aroma.
Pri se n e p å
d e n ny e va r e e r :
Almind elig k va lit e t kr 11.-- p r. lit er E x t ra » » 14. )) ))
N. P. U. » » 16. )) ))
D ess ut e n l eve r e r vi : 15 X k oncentr e rt » » 28 - - »
D e nn e m eg e t h ø it kon cent r e rt e v ar e g ir ve d r ikt ig fo rl y nnin g e n s j eldm fin o g billi g Rom- essens
Minimum 2 lit e r l e ver es me d fri e m ba lla ge e. 1. f n æ rm es te damps kibsanl ø p ell e r j e rnb a n e -s t as j on.
Vi im ø tese r g j e rn e D erns prøveo r dres so m v1 e r s ikk e r på v il v inn e Der es a n e rkj e nn el se.
CHR. CHRISTIANSEN A -= S TRONDHEIM
TEK N I SK J(EAII S K FA BRTK
S p e cia l forr e tning b 11 k e r i rt r t i k l e r
Det er
hyggelig
trofaste med kunder
Vi har mange takket være den høic og jevne kvaliteL som ;\ORSK HVETE'.VIEL og Bl. RCGSIGT fra vår mulle ililid har kunnet rose sig :iv.
~ktiese)s~bet ·d ~sfianssant,.,·cV;··n lo ep
CHRISTIANSSAND S.
Fra Argentino meldes om alvorlig skade på den nye maisavling som følge av langvarig tørke; der nevnes fra enkelte hold at avlingen som følge herav bare vil utgjøre 50- 60 % av fjorårets. - Fra Australia forelå i begynnelsen av måneden et offisielt overslag for den nye hveteavling på ca. 160 millioner bushels (fjorårets avling utgjorde ca. 212 mill. bush. ) . Som følge av de mindre gode høstresult ater har der i den senere tid vært nogen nedgang i skibningene og lite salgspress.
1 Russland har værforho lden e i de sisle uker vært mindre tilfredsstillende I de sydlige strøk har snedekket vært meget tynt , og man frykter for at vinteravlingene er blitt skadet av frost; likeledes har avve lendl'frost og mildvær over andre strøk anrettet betydelig skade - Den almindelige mening er at der neppe vil bli nevneverdig eksport fra Russland før de nye avlinger foreligger
Også i Europa har værforholdene ligget ugunstig an , idet der i flere av de store produksjonsland er anrettet skader av forskjellig art , og utsiktene for de nye avlinger betegnes som de dårligste på flere år. - Der foreligger bekreftelse på at arealet i flere land , såsom Tyskland, Frankrike, Italia, o.s.v., er noget redusert.
I slutten av måneden var der litt øket virksomhet på kornmarkedet , hvilket delvis mfl sees på bakgrunn av de foreliggende høstulsikter i Amerika og Europa , likesom den delvis skyldes den noget hedre stemning som i den senere tid har gjort sig gjeldend e p {1 fondsbørsene De mange vanskeligheter :w
politisk og handelsmessig art landene imellem. i forbindelse med de uklare valutaforhold iegger imidlertid nu som før en sterk demper på den naturlige prisutvikling på kornmarkedet.
Oslo, den 9. mars 1H34. Statens K orn/orretning.
Annonsørfortegnelse
Norsk Bakertidende for mars 1934. Oslo.
Hjalmar A. Amundsen. Andfossen Bruk A / S. Joh. Baumann & Co A /S. A / S Bakerimaskiner.
Bjølsen Valsemølle A / S. De Norske Gjær- & Spritfabrikker A / S. F. K_ Finborud.
Ørnulf Hellum Søren lsvald.
Anth. Johansen & Co. Kokskompaniet A/S. Kronoljeagenturet. Kristiania Meieribolag. Peter Larsen & Co, A / S P. A. Lundbergh A / S. M. Chr. Lund A / S. Lysaker Mølle. 0. Mustad & SØn. A/S Norsk Frugtcompagnie av 1898. Oslo Papirindustri A/S. A. Parelius A/S
Pellerin Fils & Co. A / S. Frithjof Ra s mus s en.
Harald Snekken es Snekkene s & Eklund A /S Storms Kjem. Laboratorium Ulsteen
Handelscompagnie A /S Vacuum A/S.
Van den Bergh A/S W emer & Pfleiderer A /S Bergen.
Didr. Andersen & Søn A / S. Hæggenes Valsemølle A / S. Ragnar E. Næss A/S. Vaksdal Mølle.
Trondheim.
I. C. Piene & Søn A / S. Stavanger.
Stavanger Margarin A /S. Tou Mølle.
Øvrige land.
Christiansand Møller A/S De Forenede Bakeres Gjærfabrik, Moss. Drammens Margarinfabrik A /S.
Utlandet.
British Creameries Ltd. England. Glamsberg Trævarefabrik, Danmark.
