Orga n For "Bakermestrenes Landsfor e ning" Nr. 3 MARS
Re dakt ør og fo rr etni n gsf1,Jre1 ·: In g. L eif L a r se n. Tek nolo gis k e In stitutt , Oslo - Telefon G3fi58
Postadresse: Pos lb ox 22-!9, O s l o Mj. U tgitt av Bakerm es trenes Landsforening.
BAKERM ES TER D. Ant . Brynild sen, Baker, m es trenes Land sfor ening s æresmedlem er avgått ved d ø den 26 februar, nest e n 80 år gammel. For d e n un ge opvoksende generasjon av bakere er D . Anth . Brynildsen måskj e et ukj ent navn Da hans bakeri s tr ø k med i den store Bergensbrann i 1916, trakk han sig tilbake fra forretningen og har siden tilbra gt s itt otium, stille og tilbaketrukket i s in eien, dom i Store Parkvei i Bergen.
Men for den generasjon som skapte Landsforeningen vil han minnes som den so m alltid fantes i før ste rekke i kampen for ba , kernes le vevilk år omkring å rhun , drede skiftet. Og som stor tin gs, mann i det b e ve g ed e stortin g av 1903 var han ikke a len e med pa de betydnin gs full e be slutnin ger so m førte til union sb rudd e t av 1905 , men han bl e v bakernes t als, mann i tinget for bakerloven av 1906 - loven s om i år fremover sikret bakerne bedre liv s betingel , ser enn de hadde hatt i 10,åre n e
og" Bakerm es tren es Landssammenslutning"
I 11 11 ho Id : + Bal«·r111cs ler ]J. ,\nlh , Brynilds c 11. ,leik i hrodl'I, - Hakerkursus i Slavnnger. - Lill 0 111 bn k ,•riene i J':i i-is og London. •·- t elk i brødet. - Ol j efyriugens innpas s i bn lie ric •n f' - A n nonsørfortegnels<·· - 70-års for re tningsj ul>ilcu m - 0YL'rsil<l over kornmnrk <•dc t i februar Htm.
sider. Møtets res ultat var dannelsen av Bakermestrenes Landsforening Og i Landsforeningen utfoldet han en utmerket virksomhet. Gje nta g n e ga n ge r var han me dl em av hovedstyret hvor h a n vil minnes for sin store intere sse og for si ne sj eldne personlige ege n s kap er Og da understøttelses,kassen blev dannet la han gru nnen til den ved en gave på 5 000 kroner.
Bakermester D An t. Brynild , sens minde vil all ti d l eve og hol, de s h øit i Bakermestrenes Lands , forening
D. Ant Brynildsen hadd e
store socia l e interesser, og om, sorge n for de ga mle ut slitte l å h am særlig var mt på hjert et. Han va r således stifter av d e t i 1888 opre ttede «Bakersvennenes Al , dershjems Fond» i Bergen, og han har den hele t i d siden st if , telsen vært fo rmann fo r institu, sjo n en. Fondet utgjør nu ca. 72 000 kroner.
D. Ant. Brynildsen
før. Derfor ska l bakermester D. Ant. Brynildsens minne leve bl a ndt bakermestrene - orga ni se rte so m uorganisert e.
Til det store land smø te i 1898, hvor bak erne fra hele landet, trykket av myndighetenes overgrep ved bakerloven av 1896, samledes fo r å ivareta sine in , teresser, stod D. Ant. Brynildsen som en av inn , byderne, og han var også den egentlige initiativtager til møtet ved en henstillin g til Bergens Bagermestres Forening i 1897. Han innledet også møtet med et ypperlig foredrag, hvor han redegjorde for bakerhånd , verkets stilling i d e siste 20 år og de lover som efter påtrykk av svennene hadd e lagt hindringer i veien for en hat'monisk [utviklin g av faget. Betegnende for D. Ant Brynild sen rettsinn og humane syn er det at han i dette foredrag ikke så bort fra d e ulem , per det uinskrenkede nattarbeide hadde for bakeri, arbeiderne, men han talt e for lempninger fra begg e
· Også sve nn ene vil derfor all , tid minnes i takkh.emlighe t bakermester D . Ant. Brynildsen.
Didrik Anton Br ynil d se n var født 13. juli 1853. Han overtok bakeriet efter sin far Peder Brynildsen og hadde et av de gode gamle bakerier fra laugen es tid Bakeriet l å på Markeveien og strøk med i den store Bergensbrann i 1916. Foruten de tillidshve rv hans org ani sasjo n påla ham var han meget ben y ttet i det offen tlige liv. Han var medlem av Bergens bys t yre fra 1891 - 1918, var i forma nmkapet fra 1891 - 1&98 og s att i en stor rekke komiteer, like , som han var medlem av direksjonen for banker og indu s trielle bedrifter. I 1903- 1906 var han høires represen tant på Stortinget og nød stor respekt og ak , telse innen alle partier på grunn av sitt rettsin n og hum a ne tenkemåte Han ble v so m 7. junimann til, delt 7. juni, me daljen og fikk ved kongens j ubil e um Håkon VII.s jubileums,medalje.
Bakermester
Einar Staff
(tidl. F. C . Balling &. Co.)
TOM TEGA TEN 21 8 • OSLO TELEFONER 16 336 • 27 4:20
M elk i brødet.
Innstillingen fra Komit ee n for utr e dning a v s p ørsmålet om Øk e t anvendelse av s kumm et m elk i brød, foreligger nu. Som b e kj e nt inn bød d e n forrige sta tsminist er i oktober ifjor endel inter ess er te menn til møt e for å drøfte disse spørsmål. Stats-ministeren konklud er t e tilslutt m ø t e ts forhandling e r i følg e nd e:
«Forsø k har vist at d er er grunnlag til stede som godtgjør at skummet melk kan an ve nd es til brødbakin g .
Bakerne stiller sig lojak , m e n prisen p :°1 skummet m elk er av vese ntlig helydning.
D er e r skummet melk nok.
J eg e r e nig i at lovv eie n ikk e e r :°1 anbefale, og at man først hør forsøk e it løse saken p å annen m å t e »
På møtet fremkom forslag om nedsettelse av en komit e for n æ rm e r e å drØfl e spørsmålet om øket anvendelse av skummet melk i brød. D en ne· blev opnevnt av Landbruksd e part e m e nt e t den 14 nov e mber 1932, og kom til å bestå av:
Bakermes t er H A. Brun, Oslo , og b a kc-rmester Haakon Hans en, Oslo, som representanter for Bak e rm es tr e nes Landsfor ening
Gårdbruker F. H e u c h , Stange, som l'('pres e ntant for Oms e tningsr å d e t.
Disponent J 0. SØrås, Oslo Melkeforsynin g, som represenfant for Nors k e Melkeprodus en t e rs Landsforbund.
Un d er dir e ktør Ola v Hillestad, so m repr ese ntant for Statens Kornforr e tnin g. Som formann valgte komit i'.-e n Olav Hillestad.
Komite e n har ansett spørsmålet om en lo vb est emt anvendelse av skummet melk v e d den fagmessige fr e mstilling av brf>d for å ligge utenfor sitt mandat, og har derfor har e b e skj e ftig e t sig m e d å finne frem til e n h e nsiktsm essig, frivillig ordning En sådan b eg rensnin g av ar b e id e t har den også ansett riktigst av d e n gr unn at saken nu haster og at e n innstilling d e rfor først burd e avgis på d e tt e grunnlag D e t så meget m e r e som, eft er komih'e ns mening, en frivillig ordning i alle tilf ell e først b ø r forsøkes. Skuld e d e nn e vise sig ikk e å føre til det ønskede resultat, kan man så sen e r e undersøk e muligheten og eve ntu elt fordel e n ved en obligatorisk ordning. Innstillingen vil i så fall kunn e tjene som grunnlag også for dette arbeid e
Komiteen har været opmerksom p å at det nok kunde ha været ønskelig å forela
bl. siktemel fremsti ll et spesielt for bakere.
D'herrer
Bakermestre og
Konditormestre I
Vi anbefaler Dem våre
bak em argarinkv ali teter:
BEDSTE ø Kvalitet ø margarin
SPECIALøKvalitet ø margarin
0 S L O ø Kvalitet ø margarin
P RIMA ø Kvalitet ø margarin
Disse kvaliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co. Als
Grunnleggerne av margarinindustrien i Ska ndin avien
ytterligere detaljundersøkelse rundt om i landet, men da det haster m.ed å komme til et resultat i praksis, har den ikke funnet å burde forsinke saken med disse detaljer Den har da også begrenset sig til å anvise de hovedlinjer som bør følges. Det ·så meget mere som den ordning den anviser er så vidt elastisk at den kan være gjenstand for jenkninger efter de lokale forhold om dette måtte vise sig nødvendig, likesom den jo også forutsetter spesielle forhandlinger og avtaler rnellem melkeleverandøren og den enkelte baker på de forskjellige steder.
Foruten en rekke komitemøter har komiteen hatt et orienterende møte med styret for Bakerm estre nes Landsfor e ning og en del an dr e representanter for bakerfaget. Av den m~get interessante utredning
Parelius Maltekstrakt
LO FFMA LTEKSTRAKT
Diastatisk kraft 125 Lintnergrader, garantert kons t ant. 15- 25 gr. pr. liter deig. Gir loff og rundstykker større volum, gyllenbrun sprød skorpe og fin poring.
AROMATISK MALTEKSTRAKT
- lys og mørk -
For maltkaker og vørterkaker. Cirka 100 gr. pr. I. deig
Kontrolleres av Bakerlaboratoriet
Bruk norsk maltekstrakt fra
A. PA RELI US A/s
Rep re s en t a n te r
Anth. Johansen & Co.
Rådhusgt. 1-3 - Oslo
Telefoner: 23061 - 23204
som alle bakere vil ha den største interes,se av .å studere, tillater vi oss å hitsette følgende utdrag som angår skummetmel~ kens innflydelse på kvalitet og br ø dutbytte. Vi gir ordet tH komiteen:
Anvendelsen av melk i hvetebrødbakingen er så vidt almindelig at dens fordeler vel kan sies både å være tilstr e kkelig prøvet og anerkjent. Vi innskrenker oss derfor her kun til å referere følgende skrive lse til komiteen fra lederen av Bakerlaboratoriet, ingeniør Leif Larsen:
«I henhold til telefonsamtale idag tillajeg mig å bekrefte at utbytteforh olden e ved anvendelse av melk til bakverk av hvete blir analoge med forholdene for rugbak verk Også her gjelder det at fortynnet melk gir større utbytte beregnet på tilsatt melkemengde enn konsentr ert me lk. Imid-
Marslpanm.a.sse
er almindelig anerkjendt som den beste. (Garanteres å inneholde 2/a mand ler og 1/a sukker.)
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ
STØ TTE R DE NORSK INDUST RI OG NORSKE ARBE:IDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK MOSS
lertid har utbytteforholdene for hvetemel i sammen l igning med rugmel mindre betydning Tilse t ningen av melk i hvetebrød er mere et kval itetsspørsmål, idet man med få und t age l ser overalt i landet foretrekker hve t ebrød bakt med melk for hvetebrød bakt med vann».
Anderle d es stiller det sig for rugbakverkets ved k ommende De mere alminde li ge erfaringer man her har om melkens innflydelse på bakverket inntil de aller siste år må stort sett alene hentes fra hje1nmebakingen, og her har den, som tidligere anført, hatt et godt ord på sig.
Fagbakernes meni n g om skummetme lkens me r e ell er mindre forde ] aktighet ved rugba ki ng er nokså forskjellig, men a l minde l igs t tør kanskje være at de stiller s i g nokså skeptisk. Det er jo for de a ll er fleste noe nytt, og alt nytt er jo for de fleste noe tvi l somt. Men en vesentlig årsak er nok også det forhold at anvendelse av skurrunet melk til dels krever andre hensyn enn vannet, og blir ikke disse hensyn iakttatt, vil de forskjellige tilfeldige eller kortvarige forsøk som enkelte har foretatt med å anvende melk lett føre til skuffe l se, og gi melken et dårlig ord på sig. Har man imidlertid først arbeidet sig gjennem begynnervanskeligheten e , kan opfa t ningen gjennemgåendc synes å bli en annen. Vi ser da også bakere som gjennem
C'll årrekke har erstatte~ endog alt vann med skumrrnet melk, og som er meget fornøid med resultatet.
Systematiske forsøk over skummetme lkens forskje ll ige forho l d ved anvendelse li] brødbaking synes å være nokså s p arsomme fra andre land. Mads vVeib ull i Sverige foretok i sin tid en del undersøkelser - særlig angående me l kebrødets ·kvalitet. Likeså er der i det siste fo r etatt en del forsøk i Sveits. Ifø l ge vVeibu ll 's forsøk er me l kebrødet kvalitativt vannbrødet overlegent, det får en fyldigere og kraftigere smak, likesom det holder sig lenger ferskt De sveitsiske forsøk s t emmer godt med resultatet av de norske forsøk.
Her i landet blev sådanne forsøk o pt a tt av Statens Meieriforsøk ved forsøksleder Funder i 1922 og gjentatt i 1932. Dessuten har Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institu t t i Os l o utført lignende fo rsøk i det siste år ved ingeniør Lejf Larsen. Disse siste fo r søk pågår fremdeles, men der er avgitt en foreløbig beretn i ng.
Alt i alt må disse spørsmål nu sies :"1 være ganske forsøkmessig bearbeidet her hos oss -·- det så meget mer som forsø k e n e nu er utført så vel av meierivesenets som av bakernes vedkommende.
Alle disse norske forsøk omfatter så vel skummet melk som myse. I nærværen d e
AAS t e l e fon 13 - OSLO telefon 16383
Kun det b e ste er godt nok
oversikt behandles bare forsøkene forsåvidt skummet melk angår.
, · Funders forsøk i 1H22 strakte sig over C a 7 måneder, til forskjellige årstider. F ,wsøkene var fordelt på 6 forskjellige større og mindre bakerier rundt om i landet. Den tekniske side av bakingen blev utført av bakere, mens forsøkslederen kontrollert e så vel forbruket av de forskjellige råmaterialer som utbyttet av brød, både dets vekt, volum og vanninnho l d. Brødets kvalitet blev kontrollert av en på hvert enkelt sted opnevnt komite av bakere.
Der blev utført i alt 26 bakinger med utelukkende skummet melk som vesketilsetning og 24 kontrollbakinger, d. v. s. baking på alrnindelig måte med vann. Ved bedømmelsen blev der tatt hensyn til brødets form, skorpens utseende, porøsitet og elastisitet, lukt og smak. Likeså blev der tatt hensyn til brødets evne til å · holde sig mykt og godt gjennem flere dager. Det viste sig at melkebrødet på alle forsøkssteder var vannbrødet overlegent i kvalitativ henseende. Melkebrødet blev mere porøst og holdt sig lengere mykt enn tilfellet var med vannbrød. Brødets volum blev praktisk talt det samme enten man brukte melk eller vann.
Med hensyn til brødutbyttet viste det sig at ved anvendelse av samme mengde mel fikk man et større brødutbytte ved å bruke melk enn vann. Dette merutbytte utgjorde ca. 9,5 kg. brød pr. 100 kg. mel. Beregnet
pr. 100 liter melk blir brødvekstforøkelsen henimot 14,5 kg.
For å finne ut hvad melken utbragtes i ti_l baking gikk Funder ut fra utsalgsprisen på brød (i 1922 kr. 0,52 pr. 1 kg.'s brød) , Regner man med den nuværende brødpris, og setter den til 35 øre pr. kg ., skulde altså efter denne beregning 1 liter melk for tiden kunne betales med (14,5 X 35) vel 5 øre. (Angående disse forsøk henvises for øvrig til Statens Meieriforsøks beretning nr. 15) . I Statens Meieriforsøks forsøksserie over anvendelse av skummet melk (myse og kjernemelk) i · 1932 er anlagt på samme måte som ved forsøkene i 1922. · Resultatene stemmer også i det store og hele med de tidligere forsøk - dog er bryjdutbyttet i de siste forsøk litt større, nemlig pr. 100 kg. mel 10,5 kg. og pr. 100 liter melk 18,5 kilo.
Om brødets kvalitet uttalte dommerne, som bestod av bakere: <<Som helhetsinntrykk kan uttales, at begge slags brød, så vel melkebrød som vannbrød er av en utmerket kvalitet, formen for begges vedkommende førsteklasses; det samme er tilfelle for smak og lukt og utseende. Melkebrødene har en mørkere farve i skorpen enn vannbrødene, videre har de en gulhvit farve i krummen (snittet), mens vannbrødene har en mer gråhvit farve. MelkC'brødene har gjennemgående en lettere og jevnere poring».
Av særlig interesse er en ny forsøks-
Mel, kolonialvarer og kunstsmult for bakere
serie m e d 50 % melk og fi O % va nn som væsketilsetning. Melken brukes så vel i h even som i til s la get. D e nn e sammensetning av væsken svarer til hvad vedkommende bakeri hvor fors ø k et bl ev utf ø rt, Kull eruds bakeri, Hønefoss, hadde benytt e t gjennem l engere tid. Brødutb y ttet blev v e d disse forsøk meg et stort, id e t d e r ved d e nne blanding opnåddes 20,8 kg. mere brød pr. 100 lit er melk e nn ved å anvende bare melk. Dette stemmer no e nær ov e rens med hvad Bakerlaboratoriet e r komm e t til ved anvendels e av en blanding av m elk og vann.
Om brødets kvalit e t uttalt e domm e rn e :
«Resultatet av d e nn e series b e dømm els e faller sammen m ed for egåe nde, dog så l edes at forskjellen m.ell em de 2 slags brød her er mindr e fr e mtr e d en d e . Ogs å her var der en t y delig forskjell p å holdbarheten i de 2 slags brød, idet vannbrød e t ef ter 5½ døgns h e nJigg e n hadd e slått sprekker, mens brød bakt i vann + m e lk ikke viste tegn til sådanne, samtidig som det holdt sig myk ere enn vannbrødet».
De nevnte forsøk med skummet m elk (og mys e ) ved Bak e rlaboratoriet blev påbegynt våren 1932 og p ågå r fr e mdeles, m e n laboratoriets l e d er, ingeniør L e if Lars e n, har i «Norsk Bak e ritidend e» nr. 11 og 12 for 1932 g itt e n oversikt over forsøksresultatene - vesentlig omfattende k va litets- og utbyttesp ø rsmål ene .
Bak e rl a boratori ets forsøk tok særlig sikte på å bringe mest mulig «klarh e t over i hvilken utstr e kning skummet m elk (og myse) kan anvendes i bakeriene, hvilk e utb y tter man kan f å ved å anv e nd e melk isted e nfor vann og hvo r dan man skal kunne gardere sig mot eventue ll e ulemper som m å tt e opstå p å grunn av melkens spesielle virkning p å mel e ts bestanddeler ».
Forsøken e blev kontrollert av en komit e best åe nde bl. a. av representanter fra så vel bak e r- som meierihold.
Forsøken e bl e v utført dels på laborato.riet, d els i større bakerier.
Fr emstillin ge n av rugbrød for egår i d e norske bak e ri e r ved gjærhev. 1/3 av den samlede d eigme ngde sett es om eft ermiddagen med g j ær og tilsl åe s om morg e n e n d e t r es ter e nd e mel og vann, m. v. Laboratori e t fr e mhold e r at skummet melk ikk e egner sig for surhevning I skrivelse til komiteen av 17. des e mb e r 1932 fremholder ingeniør Lars e n «at f Øringen av rugbrØdhev e n er et av de vanskeligste problemer bakerien e st å r overfor. Ved tilsetning av melk vanskeliggjøres hevføringen ytterligere, men kan man klare d e t vanskelige problem å hold e jevn t emperatur i bakeriene, kan man f å en j ev n h ev også med melle D e som bruk e r melk, har e n kort e re liggetid for h even, d. v. s. h eve n settes om aften e n ist e d e nfor om efte rmiddag e n. Men dett e
Dt NORSKE 6JAR ~-S_PJllTFABRIKK[R~
kan bare gjøres i småbakerier hvori mesteren se l v kan besørge hevleggingen, idet _ svennene ved lov er forbudt å arbeide i1 bakeriet efter kl. 6 eftm. »
I «tilslaget» er der dels brukt bare melk, dels 50 % melk og 50 % vann. I første tilfelle blir altså ca. % av den samlede væsketilførsel erstattet 4 med melk. I siste tilfelle bare ca ½
Brødets kvalitet blir i begge tilfelle bra, særlig for blandingsbrødets vedkommende. Holdbarheten var så vel for melkens som for blandingsbrødets vedkommende bedre enn for vannbrødets
Også disse forsøk gir et øket brødutbytte ved anvendelse av melk sammenlignet med vann. Brødvekstforøkelsen pr 100 liter melk ved anvendelsen· av bare· melk i tilslaget svarer noe nær til resultatet ved de tidligere omtalte forsøk - nemlig 14,7 kg Ved å benytte halvdelen melk og halvde l en vann blev imidlertid Økingen betydelig større, nemlig hele 20 kg. brød pr. 100 liter melk.
Ved beregningen av hvor meget bakeriene kan betale for melken efter disse forsøk går ing. Larsen bare ut fra hvor meget mere me:l en baker må bruke for å skaffe
Tross de høie sukkerpriser selges
Bilitt Eplekrem
BESTILL IDAG HOS: så langt b ehold:: ningen rekker til uforandrede 1ave priser.
F. K. Finborud - Oslo
TELEFONER 10187 og 24391
Telegr.adr.: FINBOFLEX
Kjø p frisk
melk fra
Skummet
MELKEFORSYNINGEN :; OSLO
sig den samme økede brødmengde, idet han regner med at for bakerne vil utgiftene for Øvrig pr. kg. brød bli dP, samme Med den nuværende melpris, kr. 22,50 pr. 100 kg. for blandsikt, kommer han da til at bakeriene ved å benytte halvdelen vann og halvdelen melk i tilslaget kan betale ca. 3,5 Øre pr. liter melk. Forhøies eller nedsettes melprisen, vil melkens utbytteverdi selvfølgelig forandres tilsvarende.
I nevnte skrivelse til komiteen uttaler ingeniør Larsen bl. a.:
«Jeg har under mitt arbeide med denne sak først og fremst hatt for Øie t, få melken innført i de bakerier som tidligere ikke har anvendt melk i rugbrø<l. Ethvert morn ent som på nogen måte kan bringe usikkerhet i bakeribedriften, både med hensyn til utbytte, kvalitet og driftsvan~ skcligheter forøvrig, har jeg søkt å undgå.
Derfor vil jeg ikke anbefale at man anvender melk i heven, fordi man der har et usikkerhetsntoment, som kan bringe melken i vanry. Jeg har heller ikke villet anbefale å anvende mere melk enn halvparten av tilslaget, fordi jeg da for det første er sikker på at bakernes utbytte av melken blir nogenlunde tilfredsstillende, og for det annet at kvaliteten av brødet blir god. Jeg er helt klar over at der kan brukes mere enn dette. Det bør imidlertid bli bakernes sak å avgjøre om han kan og vil bruke mere eller ei».
Spørsmålet om de forskjellige ernæringsfysiologiske sider ved melkebrød sam-
menlignet med vannbrØd er forelagt professor i ernæ;ringsfysiologi, Asbj. Følling. Denne uttaler i skrivelse av 20. desember 1932:
«Som svar på Deres forespørsel om den ernæringsfysiologiske betydning av tilsetning av separert melk til gjæret rugbrød, skal jeg få lov å anføre:
«Ifølge analyser av ingeniØrkjemiker Larsen er den kaloriske verdi den samme i vannbrød og melkebrød. Nogen særlig .forskjell i vitamininnholdet kan man praktisk ikke regne med, da de fettoplØsc.lige vitaminer A og D for størstedelen vil være fjernet med fløten, og vitamin C næsten fullstendig blir destruert under stekingen. Innholdet av den termostabile del av vitamin B er litet i skummet melk sammenlignet med rug av ikke altfor lav utmalingsgrad. Kalkinnholdet vil være større i melkebrød enn i vannbrød, hvilket har nogen ernæringsfysiologisk betydning, da m ennesker som spiser li tet melk og litet grønsaker vil være på randen av kalkdefici t i sin næring . Smaken av melkebrød er - - bedømt efter de prøver jeg har fått til..: sendt god. Utnyttelsen i tarmkanalen er utvilsomt lik for vann- og melkebrød
«I sum kan man si at melkebrød i ingen henseende står tilbake for vannbrØd ernæringsfysiologisk sett, f enkelte henseender står det en smule foran.»
Den norske bakebok.
Som meddelt i vårt januarnummer vil den norske håndbok for bakere, utarbeidet av ingeniør Leif Larsen utkomme i den nærmeste fremtid. Boken vil ikke bli no- · gen opskriftsbok. Opskriftcne bakerne bruker er deres egen eiendom, uteksperimentert i deres egne bakerier og tilpasset de lokale forhold i bakeriene. · En opskriftsbok vil derfor i regelen ha svært liten betydning for bakerne. Derimot skal boken gi bakerne de fornødne oplysninger om de råstoffer de arbeider med, deres forandringer under bakeprosessen .og fbetingelsene for at disse forandringer kan · foregå på den best mulige måte. Boken vil derfor bli bakerne en nyttig rådgiver når det gjelder å gjøre forandringer i opskrifter eller metoder. Brødfeil vil derfor også vies inngående omtale, deres årsaker forklares og midlene til å undgå dem påpekes. Ved siden herav vil boken inneholde rikt illustr erte kapitler om bakerier, bak e rimaskiner o~ bakerovner. Og kapitlet om kalkulasjon som for bakeren som forretningsmannen vil være av stor betydning vil gjøres uttømmende og lett forståelig.
Bakerne har ofte en viss antipati mot alt som heter videnskap Men de vet som regel ikke at videnskapen først og fremst bygger på erfaringen - altså på praksis. Grunnen til at ordet videnskap of te skur-
ScHEE~!!.!.Mow1NcKEL A·S
O'.SLO
TELEFON 2198:l CENTRALBORD
MEL & KOLONIAL
TIL BAKERBRUK
rer i publikums Øre er at videnskapen for å trenge tilhunds i en sak ofte må arbeide med problemer som for praktikeren synes å ligge meget på siden av det som han mener er det vesentligste. Og videnskapens uttrykksmåter kan også for praktikeren virke lit e forståelige og fremmede. Den bok som utkommer vil bygge på videnskape lig grunn. Men der vil legges vekt på at boken skal leses og forståes av ba-, kerne og uttrykksmåter og forklaringer som bakerne i almindelighet ikke har forutsetninger for å forstå vil helt undgåes. I 8 år har bakerkurs-ene ved Statens Teknologiske Institutt nu eksistert. I alle disse 8 år har der blandt kursenes elever været ut~alt ønske om å få en slik bok. Når den altså nu kommer har den kunnet nyttiggjøre sig alle de erfaringer lærer ne ved -hakerkursene i l øpet av disse 8 år- har høstet med hensyn til å legge tingene frem på den mest mulig f(?r bakerne forståelige måte. Også det skulde være en borgen for at boken blir forstått og virkelig i fremtiden kan bli bakerne et verdifullt hjelpemiddel i bestrebelsene for å få det best mulige brød.
Boken vil som før nevnt utkomme på A. M. Hanehes forlag. Den vil få et hendig format, inneholde ca. 300 sider og teksten vil ledsages av ca. 100 illustrasjoner. Prisen vil ikke overstige kr. 12.
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. kem. Fabrik
Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
Bakerkursus i Stavanger.
I de senere år har Teknologisk Insitutt foruten bakerkurser i Oslo også hatt kurser utenbys. Således avholdtes i 1930 bakerkursus i Bergen, i 1932: Trondheim og iår er turen kommet til Stavanger. Interessen for dette kursus viste sig å være meget stor og der måtte optas ialt 20 elever - det største antall man nogengang har hatt i et enkelt kursus. De fleste elever var fra Stavanger, men der var også deltagere fra Stavanger omegn og Jæren. Lokale til kurset blev velvilligst stillet til disposisjon av Stavanger elementærtekniske skole og Svithun skole. Undervisningen blev drevet som eftermiddagsundervisning med g jenn: emsni ttli g 3½ times undervisning pr. dag. Undervisningen blev denne gang ivaretatt av ingeniør Lar se n alene. Under kurset blev der arrang e rt cxkursjoner til Stavanger Margarin A / S og Tou Møne Da Tou ligg er en tim es båttur fra Stavanger stillet møllen sin egen båt til disposisjon og turen endte på Tou Bryggeri som ligger i selve Stavanger. At eleven e satte meget pris på d e n elskverdighet som blev vist dem både fra A /S
Stavanger Margarin og A / S Tou behøver vi neppe å fremholde.
Det er gledelig, å se at interessen for bakerkursene efterhvert øker; de siste kurser som blev holdt har været overtegrret. Det er nu 8 år siden det første kursus blev satt igang, og 23 år siden H åko n Hansen på landsmøtet i Bergen fremla planen for den vordende bakerfagskole. Og ved en middag hos bakermester Frich under samme møte fremla D Ant. Brynildsen en liste til tegning av et fagskolefond og der tegnedes på stedet 7.000 kr. Nu når kursene er i god gjenge skal de menn som la grunnlaget for denne for faget så betydningsfulle institusjon ikke glemmes.
Litt om bakeriene i Paris og London.
Av ingeniør Leif Larsen.
På min tur isommer hadde jeg også den glede å få besøke Paris og ved hjelp av de forbindelser jeg skaffet mig ved kongressen i Rom og ikke minst takket være elskverdig imøtekommenhet fra det franske
ArBln.tGATE "" OJ'LO TLF• lfl4b00a,
KRYDDERMØLL EN
oljefyringsfirma Calefax fikk jeg an l edning til å se enkelte typiske paris erbakerier. Det er nemlig ikke så lett å få an l edning til det, konkurransen er m eget stor og hver verner om sine interesser. Vi finner i Paris et utall av småbakerier og disse eksisterer i ly av en meg e t krafti g organisasjon. Oldermannen i bakerlauget er en. 'meget myndig person som på lau gets vegne varetar de arbeidende baker es interesser. Og outsider e finnes ikke i Paris. H ell er ikke storbakerier praktisk talt.
D e parisiske brødtyper e r meget karakteristiske. Det er delvis småbrød i alle mu; lige former og så først og fr ems t pariserloffen - den lange b e kj en t e brødtype som overalt har funnet sine efterlignere. Man spiser lite brød med smør i Paris - det kan være to tre små skiver til den ytterst enkle første frokost, men så spis e r man til gjengjeld så m ege t mer e brød til de varme måltider. Brøde t skal derfor spesielt egne sig for dette bruk, det skal lett kunne brytes og den lange tynn e form med d e n relativt store skorpe egner sig da ogs å utmerket. Man st e iler uvilkårlig litt når man som jeg fikk et halvt m e t er langt brød servert til hvert e neste måltid dernede. Men brød e t var delikat, m e d herli g aroma og jeg kan uten blussel n ev n e at den halv e meter forsvant til hvert enes t e måltid. Da jeg sener e kom til London var d et første jeg savnet på bord e t i r es taurant e n e «d en halve meter » Det fransk e mel er som bekjent - vi import ere r jo e nd e l av det selv - meget svakt. Men nettop dette gjør kv aliteten av brødet meget god særlig er skorpen b e hagelig sprød. Men til gjeng j e ld er melet ikke lett å bake· av særli g da deigen også skal være temm e lig l øs. Man
Mowinckels Krydderi er
Ekte - Gode - Friske
Førsteklasses formaling
Stort assortert lager av HVETEMEL
Tørrede frukter, sirup, sukker, etc.
A/sJ. E. MOWINCKEL, BERGEN
Forlang Van den Berghs
Bakervare B
MARGARIN
en glimrende rullevare
ypperlig egnet til butterdeig.
Val\ del\ Berghs
Margarinfabrikk
Skøyen pr. Oslo.
I I FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIALi: 6. MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
klarer sig ved å la de lange deigemner til pariserloffen de er over 1 m eter lange og veier i almindeligh et en kilo raske i lange pilekurver bekledt med lerret. Det er igrunnen meget lettvint for under rasken kan kurvene stables sammen i store stabler og når deigen er ferdigrasket tømmes kurvene en for en på staken og skyvningen går lett og smertefritt. Innredningen i de franske bakerier er enklest mulig. De fleste ovner er direkte fyrte kulovner det vil si de adskiller sig fra de almindelige vedovner hos oss ved at der er anord-
net et eller to fyrsteder med rist for kul, og når kullene er utbrent tømmes ristens innhold ganske enkelt ned i et aske rum og en jernplat e legges over fyrgrøften. Maskiner finner man lite av, i regelen kun eltenraskiner. Bakeriene er mange og små og mesteren arbeider ofte alene. Med hensyn til rensligheten kan man neppe si at de franske bakerier står særlig hØit. En varm dag er der intet iveien for å avkjøle deigen ved å kaste den ned på en sekk på stengulvet. Man resonnerer vel som så at brØ- det steriliseres all ikev el når det kommer
Oljefyrte bakerovner og grisleovner
Nytt prøvet og patentbeskyttet system.
Ingen synlig flamme.
Ingen flamme i selve baker= eller grisleovnen.
Ingen opfyring og ventetid mellem stekningene.
Ingen støi, dur eller lukt.
Enkel og lett betjening.
Herdenes varme er regulerbar under stekningen.
Den billigste, mest brenselbesparende og der= med den mest økonomiske av alle ovnstyper.
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr. : MØLLEN Telf. 5010
inn i ovnen. Men behandlingen av det ferdige bakverk vilde vel neppe heller stå for de norske sundhetsmyndigheters kritikk. De lange brød blev stillet op i en krok i butikken som vanlige spaserstokker og innpakningen var alltid den minst mulige. Et lite 10 cm. bind midt på brødet eller oftest ikke noget. Det er intet særsyn i Paris å se husmødre komme fra bakeren med disse lange brødene uinnpakket under armen - det finner man også helt i sin orden. Selve bakerianleggene er ofte meget gamle og drives som de blev drevet for 100 år tilbake. Jeg besøkte et bakeri i nærheten av operaplassen Paris centrum. Bu t ik kehe lignet bakerbutikker flest, var hverken værre eller bedre og «monsieur le boulanger», var som alle bakere hyggelig og elskverdig og han viste mig også sitt · bakeri .Det bar _ da nedover en smal vindeltrapp i et meget snevert trapperum -vi gikk og gikk og langt om lenge kom vi ned i et bakerirum dypt under jorden. Vinduer var der ikke tale om. Ovnen var oljefyrt, meget gammelt og bakerens lykkedyr sirissene pep oss lystig imøte. Her stod
deiger i rad og rekke og når det var tomt i butikken gikk mesteren ned og slog op nogen brød av de ferdige deigene. Det mangl et aldri fersk brød i det bakeri: Selve bakerrummet var neppe over 25 kvadra tmeter og konditoriet innenfor var omtrent halvparten så stort. Men innehaveren var så inderlig fornØiet og stolt av sitt bakeri, og varene hans var bra nok. Slik er de typiske bakerier engang i Paris . Men franske bakere er ikke uimottagelige når det gjelder lærdom, og møllerne he ller ikke. Paris har en mølleskole, ecole de meuniere som er verdenskjent med laboratorier og forsøksmølle. Kjemikeren dr. Pisani viste mig velvillig rundt i dette institutt og det var interessant å få studere en så vel anlagt fagskole. Men bakerne var ikke borte de heller. Der finnes i Paris en lærlingeskole for bakere som vel er en av de best utstyrte i Europa kanskje bortsett fra lærlingeskolen i Kjøbenhavn. I
A'l'&Ll&R & •O
M. CHR. LUND A.s
Spesialforretning i kolonialvarer for bakerier og konditorier
Vå rt Superior-Flor e r best. Havnelageret - Telefon 11 595
Vi fører lager av:
SKIENS MARGARIN F ABRIK
Skiens Konditorvare , Ski e n s Ekstra Bakervare er best.
P.A. Lundberg Als
Mek. Verk.sted
Oslo . Nordbygt. 52
Etabl. 18 75 - Telegr adr. Palund - Telf 80 179
Dampkjeler til bakerier. Speci= elt anbefales vår type 1. B. med 1 kv. m. heteflate, der alltid føres på lager -
Reparasjon er utføres!
store l yse lokal e r utstyrt m e d modern e bakerovner for såvel kul som gass- og olj efyring f å r ele v e ne e n grundig såve l praktisk som t e oretisk utdann els e Skolen e r n æ rm e st komnrnnal - stod under Seinedepartement e ts prefektur - og omfattet foruten fagskol e for bak ere også fagskole for konditor er og kokk er. D e t var helt igjennem e t prektig anlegg som vi h erhj e mme har grunn til å misunde de franske kolleger.
Dessværre hadde jeg ikke anledning til å være mang e dagene i Paris - men sk ulde så til London. Da jeg stod på stasjonen i Paris for å ta tog e t la jeg merke til en mann som l esset vedskier op på armen og bragte det inn i spisevognen. Jeg undret mig over denn e «brense l smengde» og opdaget ved nærm ere ef t e rs yn at «vedskiene» var brød. Mannen bar almindelig dress og om nog e n innpakning av brødet var d e t ikk e tal e. Det var mitt siste inntrykk av brødets behandling i Frankrike. (Fortsettes).
·Melk i brødet.
Fra for mann e n i Stavanger Bak er laug.
D e n innstilling som e r utarbeidet av komiteen for anvendelse av me lk i br ø det er i disse dager sendt forskjellige bakere til uttalels e. Innstillingen går ut p å å foreslå bakerne å anvende en blanding av melk og vann i rugbrødet og bakerne skal da få denne melk til en pris av 3 ,5 øre pr. I. Efter de undersøk elser som komiteen støtter sig til vi l en tilsetning av melk som ovenfor angitt gi et m e rutbytte av 20 kg. brød pr. 100 kg. melk d. v. s . efter en rå stoffpris på brødet av ca. 17 ø r e pr. kg. skulde ulbyttet s å vidt dekke omkostningene ved anvendels e av melken. Imidl er tid får man da intet ig j en for det merarbeide som vil skyldes transport og opvarmning av melken. Og und ersø k elser fra Bergen vis e r at med d e bakermetoder vi anvender p å vestlandet blir utbyttet ved melkeblanding i rugbrød noe mindr e enn (le tall komiteen bygger på - resultatet vil i alle fall bli at det ikke Økonomi sk vil svare sig å anvende melk istedetfor vann. Nu argumenteres med at brød e ts kvalitet blir bedre, og je g innrømmer gjerne at så er tilfelle. Det skulde a lts å result e re i e t bedre salg, og jeg
TOU MØLLE!
S T A V A N G E R
Kapital og fonds kr. 4 800 000.00
Anbefaler sine anerkjendte
MEL - OG A V FALD SV AR E R
inn r ømmer også at man på de fleste steder i l andet på den måte vil få kompensert den merutgift man får ved brødfremstillingen ved anvendelse av melle Men det forutsett er atter at man har nogen fortjeneste på r u gbrødet i sin almindelighet, og det er ik k e t il fe ll e her i Stavanger. På grunn av ou t sideres virksomhet, hjemmebakerier og s t atsbeskyttede kooperative b e drifter ligger ru gbrødsprisen i Stavanger på et lavm å l - 8 øre pr . kg. under Osloprisen. Dett e
leverer prompt al l e sorter
Pakkpapir
Poser
Papparsjette
Kakefatpapir
Hyssing etc.
Sørbye & Skattum
Brogaten lb, O s lo
skyldes ikke at Osloprisen er for hØi , men den ovenfor n ev nte konkurranse. Hele fortjenesten på bakervarer i vår by er derfor basert p å andre ting enn rugbrød som faktisk bringer oss tap. D e t mersalg av rugbrød · som altså skulde kunne opnåes ved anvendelse av melk i brødet på grunn av brødets bedre kvalitet interesserer oss derfor lite - det bringer oss tvertimot større tap. Jeg har derfor ikke kunnet gi\ med på å anbefale den foreliggende innstiHing også av denne grund.
Melkeprodusentene søker altså nu å få avsatt sitt overskudd til bakeriene. I a lmind elighet vil bakerne det har erfaringen vist - stille sig meget velvillig likeoverfor bruk av egnede landbruksprod u kter i brød. Vi må imidlertid forlange at
FRITZØE MØLLER
T elegr.adr.: c<Møllerne»
Telefon: 34 - 3'34
HVETEMEL, BL. SIKTEMEL
Larvik ·
E N HEL T NORSKE
MARGARIN
,, EKKO " OG "OR O'• (Kr. 1.10) (Kr. 1.05)
HELF
ET OG
P A SSE
HÅRD , D ERFOR DR Ø IEST
"1'~GAR
v ~
« Vienne r a» knade og blandemaskine. Denne maskin gir stort deigutb y tte, bruker lite krnft og er på grunn av sin robuste bygning overordentlig holdbar. Leveres i 8 størrelser for deige fra 2 til 520 k g. Forlang vår bakerikatalog.
I N A/s
produsentene på sin side gjør hv ad d e kan for et best mulig samarb ei d e. Vi har i Stavanger ikke inntrykk av at d er fra melkeleverandørenes side ønskes nogct samarbeide. Melkecentralene dikter er priser som ikke står i nogetsomhelst forholrl til melkens verdi - det gjelder både kremfløte og skummet melk. En rekk e henvendelser fra Stavanger Bakerlaug til Vestlandske Melkecentral om mulige prisnedsettelser er uten nogensomh elst begrunn els e avslått og har skapt en bitterh e t i Stavanger mot melkecentralene som det kommer til å ta dem år å gjenoprette. Jeg kan bare nevne skummetmelken som man nu har slikt overskudd av. Den solgtes f Ør melkecentralenes oprettelse for høist 5 øre pr liter, og blev da anvendt av enkelte også i rugbrød. Nu selges den i halvlitervis i en hvilkensomhelst melkebutikk i Stavanger for 6 øre pr. lit e r. Og den samme pris m fl bakerne, som tar melken i 50 litervis betale Alle andre råvarer i bakeriene betales efter en gros pris, og prisene på brød fas t settes på dette grunnlag. Kun Vestlandske melkecentral fastholder detaljpriser også for ba-
WERN E R 6. P F LEIDER E R A / S Telefon 63 840 OSLO l'ileslredet 75 c.
kerne. Det har også hendt at hermetikkindustrien som ikke ,er så jevne avtagere som bakerne har fått skummetme l ken ti l priser som ligger under den pris bakerne må beta l e.
Vi i Stavanger ser i den behandling som er blitt oss tildel av V estlandske Melkecen tral en chikane, og vi er på grunn av centra l ens holdning efterhvert blitt nødt til å reduser e anvendelse av melk ikke bare i rugbrød men også i bakervarer hvor den er meget vel anvendelig. Jeg vet ikke om d e tte forhold ligger innenfor den nedsa tt e melkekomites interessesfære, i tilfe ll e vi l jeg bare sette fingeren på det. Øket anvendelse av me l k i brød er også av h e n gig av melkeleverandørenes holdning og optreden.
T. Omland.
0 lj efyringens innpass i bakeri ene .
Fra gammelt av er vi vant til å betra k te ved og kull som det best anvende li ge fyringsmatcriell til bakerovner , kjeler o.s.v.
D
N r . 3 OR S K BA K E RTID EN D E
I d e s e n e r e å r blir o gs å el e ktrisit e t e n for
e nd el b e n y tt e t, o g e r for opv a rmnin g så v e l
av b a k ero v n e r s om g ri s ko v n e r ga n s k e bm.
m e n d ess v e rr e se lv i :Kor ge , d e hvil e kull s
land , har d e nn e f y ring væ r e t s å ko s tb a r,
at d e n ikke har funn e t no e n alm e n anv e n-
d e ls e Me ns alt br e ns el eft e rhv ert e r fall
b e tyd eli g i pris e r s tr ø mpris e n e praktisk
talt ov e ralt lik e h ø i e ida g s om for å r t i l-
b a k e. En f ø l ge h e r av e r , at d e r bort se tt
fr a s m å o v n e r pr a kti s k t a lt ikk e a n s k a ff es
fl e r e n ye e l e ktrisk e, m e n fl e r e b a k e r e som
har pr ø v e t el e ktrisk gå r tilbak e t il ve d o g kulf y rin g
D e nn e omst endigh e t har ogs å l e d e t t a n-
k e n h e n p å q e n mod ern e olj ef y rin g, som
m e d h e nsyn til l e ttvinth e t og r e nsli g h e t har el e ktrisitet e ns ford el e r, og d e rtil kom-
m e r at olj e fyring e n m. h. t. bren se lsu tg if-
t e r e r b e t y d elig billig er e . ·
I d e n s e n e r e tid iiar d e nn e f y r i n g f å tt innpa ss i e n r e kk e b a k e ri e r F y rin ge n p a s -
s e r s æ rlig godt for d e g aml e dir e kte ve dpvn e r. D e rimot har d e n ennu ikk e f å tt størr e utbred e ls e for indir e kt e fyrt e ovner .
Imidl e rtid e r fyringsanordning e n o g s å for diss e ovn e r i bruk i e n r e kk e bak e ri e r i utland e t o g sanns y nli gv is var e r d e t ikk e l e n ge f ø r d e ogs å innf ø r e s hos os s .
Vi hadd e forl e d e n a nl e dnin g ti l å s e en olj e f y rt g risl e ovn i. drift. Konstrnk s jon e n av s å dann e grisl e ovn e r e r t e mm eli g vanskeli ge å f å helt tilfr e dsstillend e , og vi m å si , at d e n i hver h e ns ee nd e fullst e ndi g s tod p å h Øid e b å d e m e d el e ktrisk e g ri s l eo vn er og gassgrisl e ovn e r. Grislin ge n for e gikk m e g e t raskt og d e r bl e v e n særd e l e s fin grisl e hud p å brød en e.
Ovn e n optar ikk e stor plass, blir ikk e v arm foran og e r d e rfor b e ha ge li g :°t a rb e id e v e d. B e tj e nin ge n e r m ege t enk e l , d er e r el e ktrisk l e ndin g o g o p v armning e n er s å l ed es i nnstill et , a t o vn e n hold e r e n .i ev n konstant varm e
Olj eflammen kommer ikke dir e kt e i b erøring m e d brød e n e, m e n konstruksj o n e n , som forøvrig e r pat e ntb eskyttet, e r s å l e d e s innr e tt e t , a t op v armnin g en for egå r i e t s æ rskilt rum D e tt e ligg er a v d elt fra , o g ov e r den ege ntli ge g risl e ovn, hvis hv e l ve d e overd e knin g av j e rnplat er blir opv a rm e t til rødglød, st e rk e st fr e mme og avta ge nd e bakov e r i ovn e n. D e r s ees ing e n flamm e r og da anl egge t e r lavtrykks e r d er in ge n s t ø i, lukt e lle r dur. Ovn e n virk e t i sanit æ r
D e t BESTE e r ikke dyrere i bruk. e nn d e t nc,est beste
FLEX
øk. e r Deres omsetning!
h e n see nd e o g i bruk s om e n e lektrisk grisl eo vn , som d e n i d e t s t or e o g hel e minn e t m ege t om Opfinn e r e n e r den for sin e e l e ktrisk e Høn efossovn e r b e kj e nt e bak e rovnskonstrukt ør in g . '\i\T ald. In g na cius, hvis o vn e r bl. a . fikk gullm e dalj e p å Dramrm e nsutstillin ge n 1930. Som spe s ialist p å d e t olj e t e knisk e områ d e har ing Erling Bj ø rnrud for est å tt d e n v anskeli ge opgav e å l ø s e arrang em e nt e t av olj e br e nn e ranl egge t.
D e r er o gså konstru e rt b a k e ro v n e r e ft e r samm e s y st e m h v orv e d e n , to ell e r tr e h e rd e r kan op v arm es m e d kun e n olj e br e nn e r , og op v arm es ua v h e n g i g o g samtidig m e d stekning en.
Hvad omko s tning ee n til br e ns e lsutgift e n e ang å r oplyst e bak e rm e st e ren i det bak e ri hvor gr i s l e o v n e n va r inn s t a llert a t d e bl e v ov e r fir e gan ge r s å billig i drift som m e d g ass og el e ktrisit e t. Bak e ri e t har i e n å rr e kk e b e n y tt e t b eg g e d el e r
D e t er inte r e ssant å f ø lg e alle t e knisk e fr e mskritt p å bak e rovnomr å det ikk e minst n å r d e t gj e ld e r kon s truksjoner som kan m e dfør e b e spar els e r for bake rne. I «tid e r
B a kk e Mø l les Ru gme l o g Gr ø p s orter
som i kvalitet er de beste den moderne mølle, industri kan frembringe, bør brukes av a ll e.
Go d b akee vn e, stort utbytte!
BEMERK!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlabatoriet - State n s Teknologiske Institutt.
Peter Lar sen & Co. Oslo
Stenersgt. 10.
Telefoner: 16293 15281 , H:474
som disse» kommer besparelsene vel med, det gjelder bare å gripe dem der hvor de finnes .Vi benytter anle'dningen til å lykkønske ing Ignacius for hans nye ovner, der forhandles av Edv. Bjørnruds Maskinfabrik og som efter besiktigelsen å dømme både er gode og billig e i drift.
Annonsørfortegnels e
ma r s for N o rsk Baker t i d ende, Oslo.
Hj. A. Amundsen
Bjølsen Valsemølle.
Edv. Bjørnruds Maskinfab
Baumann G- Co.
H. A. J. Buchholdt
Brødrene Cloetta
Dohrns Baker G- Konditor , artikler A /S De Norske Gjær, og Sprit, fabriker.
F . K. Finborud .
Fr. Edwardsen
Søren Isvald
Ørnulf Hellum.
Kr a. Meieribolag
A /S Korkindustri. Kiellands Fabriker
Lysaker Mølle.
Peter Larsen A /S
P A. Lundberg.
M Chr Lund A /S.
an b ef al er som specialitet szn udmerkede
Agent for Bakere og
Kondi to rer i Oslo:
Bakerier og
Telefon 90137
Melkeforsyningen. Moltzau G- Co. Norsk Frugtcompagnie av 1898 A /S. Maltextraktfabriken .Vacuum . Mustad G- Søn. Oslo Papirindustri A /S.
• Pellerin fils G- Co. A /S Pardius A /S 0 Røer
Frithjof Rasmussen Sørbye G- Skatturn Storms Kjem. Laboratorium. Schee Aas G- Mowinckel. Snekkenes G- Ecklund Einar Staff. Van den Berghs Margarin , fabrikk. A /S Vaskebjørn Werner G- Pfleiderer A /S. Østenstad Kjem. Industri.
Be rgen.
Hæggernæs Valsemølle Albert Mohn G- Sønner. I. E. Mowinckel & Søn
Mowinckels Margarinfabr
Mathiesen G- Gjer tsen. Ragnar E. Næss. Vaksdal Mølle. Smørfabriken Ørnen.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi, kjøp da t'ra:
Norsk. Fruk.t-Compagnie av 1898 A; s
Maltextraktfabrikken
Ægte Maltkage
Laver ar ren Mallextrakl fra
lnd re9i5treret
70:::års forretningsjubileum.
Thors e n ~ bak p_ rforr e tning i Stavang e r <'1' 70 år.
Ths. ThorsPn.
Mandag 20. mars var det 70 å r sid e n
Thore Thorsen startet sin velkjenle bakerforretning i Pedersgaten i Stavang e r. Han Yar født i Sandnes, men det var fØr Sand11es blev by og hans koppeattest lØcl p l\
Thore Thors e n Sandnes av Some. sogn Thorsen gikk i lære (kontrakte11 er av 30. okt. 1855) hos sin eldste bror Gille Thors e n, som drev bak e ri i Østervåg og efter utstått lære startet han egen forretning i Sandnes sammen med en Laland. Det gikk ikke og Thore Thorsen kom tilbake til Stvanger, hvor han 20. mars fremstillet sig hos kst. byfogd Kloumann for å få borgerbrev. Dette gir et så interessant billede av tidens høitidelighet at vi gjengir det i sin helhet:
«Fredrik Julius I<loumann, candidatus juris, const i tuert Byfogd og Magistrat i Stavanger gjør vitte rli g. Aar 1863 den 20de Marts fremstillede sig for Stavanger Raadhusret Bagersvend Thore Thorsen, 31 aar gamme l, født paa Sandnæs, og bad sig admittert til at vinde Borgerskab som Bagermes ter i Stavanger. Han fremlagde til den Ende 1) Attest fra Bagermestrene Gitle
"VACUUM"s rene maltextrakt egner sig best til bakning av ekte maltkake Telf.: 16 329 STATSKONTROLLERT Telf. 16 329 Thorsen og Endr e Andreassen om sin Du elighed i Konfesion e n, 2) Attest for sin Kyndighed i Skrivning og Regning fra Skol elærer Oftedahl, 3) Qvittering fra Fattigforstanderen, 4) Attest fra Stadshauptmanden. Da saaledes Intet var til Hinder for det attraaede Borgerskab aflagde han den sædvanlige Borgered, hvorved han lovede at vilde opfylde d e ham som en god Borger paahvilend e Forpliktelser imod ~,itt Fød eland, Konge, Konstitution, Øvrighed og Medborgere, samt at yde de borgerlig e Tyngsler som paa ham maatte falde, hvorefter han som d e nne Bys Borger og Handelsmand blev antagen
Under min Haand og Stadens segl. Herfor med Thinglæsningsgebyr betalt 3 - tre - Spesier 16 - sexten - Skilling. · StaYanger Raadhuus Datum ut Supra. Kloumann kst. »
Thorsen begynte i «Massabakken », som Høkkergatens forlengelse nedover til Verket kaltes, og flyttet derfra til hjørnet av Pedersgaten og Skreddersmug et. Der var forretningen i over 30 år og flyttet senere til den nuværende eiendom, hjørnet av Pedersgaten og Høkkergaten.
'Phore Thorsen dØd e allerede i 1883, men enken fortsatte forretningen und e r ledels e av mestersvennen Lind, som var i forretningen i over 50 år, inntil sønnen Thomas kunde overta bedriften i 1904.
Der · har alltid bestått et godt forhold mellem arbeidsgiver og arbeidere, hvad jo bevises ved at Lind som nevnt var der i over 50 år under den eldste generasjon. Og nu har Engmann Johansen været der i 27 år under den nuværende innehaver. A, ha flinke og interesserte arbeidere er av den største betydning for en forretnings trivsel og har alltid været «god latin» i Thorsenfamilien og det har svart sig, ti firmaets produkter har været godt ansett og kund e kr etsen trofast.
\'OHSK BAKEHTID E .\'D E
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
~ktiese)slq,het ·de:V;··n~stianssant,, ... lo eri \lY3 CHRISTIANSSAND S.
Forutsetningen er at forretningen i sin lid skal gå over i tredj e generasjo n , idet Ths. Thorsens adoptivbarn begg e er knytt e t til forretningen - sønnen som haker og datteren som butikkdame.
Sønnen Beckton Thors e n var e n interese rt el ev under det bak e rknrsus som nylig avholdtes i Stavanger. P å det fotografi . fra bakeTlmrset som e r gjengitt annetsteds i vårt blad finnes herr Beckton Thorsen som nr 3 fra hØire i annen rekk e.
Som den interesserte baker og forretningsmann han er har Ths. Thor en i e n å rr e kke været - og er selvfølgelig ennumedlem av Bakermestren e s Landsforening. Og all e som i de mang e år har stått i forretningsforbindelse med firmaet Ønsker det fortsatt h ell til :\ løfte de gamle tradisjon e r.
Oversikt over kornmarkedet i februar 1933.
Kornprisen l å i februar mege t rolig m e d h e lt ub e tydelige daglig e fluktua sj oner. Vi gje ngir n e denfor e nd el noteringer fra de forskjellige børs e r:
FR. E DVAR D SEN
Rosenkr an tzgt. 3, Oslo. Telefon 26 582.
/s c. 47 7,'s c.
Chicago pr mai -t7 3 8 C. 47 3/s c 47 ¼ L'.
Buenos Aires
pr febru ar P.P. 5.05 P.P. 4.9 7 Lukk ~-.:
Be rlin
pr mars M 202 1/ ~ )I 208 )I. 212 •:,
Hug: Winnip eg pr. mai 3-1 c. 33 ¼ c. 33 1 2 C
Chicago
pr. mai 34 1/~ c 33' /8 c. 34 1/s C
Berlin
pr m a rs )1. 164. - M 167 ½ )I. 167 1 ; •
Som det Yil sees sl cg <log livd e p it R rlin erhørsen e ndel i m å nc!kns l ø p.
D e n største interesse ha r i d e n forlp pn e måned samlet sig om ]) e For Pnl c Stater. hvor værforholdene fortsatt har væ rt ahnonn e ; tørkeperioden har vedvart så å si gj e nnem hele måneden, hvilkel i :forhindels e med sterke tempcra.turflukl11as .io m.'r nok ytlerligcre har forverr e t utsikt e n e for den ny e vin terhv c t ea vli ng Ulbytl' ct e r av e nkelte statistikker e nylig blitt anslått til ca. 350 mill bush. (fjorår e ts avling utgjorde som bekjent ,162 mill. bush. og avlingen i 1931 787 mill. bush . ) . I /."or /sellels,,J.
KRONOLJE
DET MODERNE BAKERIFETT
Baker iarti kIer Bakerimaskiner Kolonial en gros.
Marius Stamnes Boktrykkeri - O slo.
Hvet e : 3fi: 10/ 1 : Sl fi.~ Winnipeg pr. mai 46•
