Organ for Bakermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning
Nr.3
1932
R e dakt ø r og fo rretningsf Ør e r: Ing L e if Lar se n T e knologi s ke Institutt, Oslo, telefon 63 658. Mars 31. årgang
Postadress e : Po s tbox 224 9, Os lo Mj Utgitt av Bakerm e strenes Landsfor e ning .
I nn hold : Bak e rne og grov,brØdet - N o rsk Bake r t id end e - H ov edst yremø t e. - Baker.murs u s i Trondh e im . - Bak e rmest e r Jordfrul.d 70 å r . - Bakermes ter Gus t av B Øhm. - Marius R ø nning 60 å r . - P å s t ud ie tur till Kj Øbenh a :vn - G81Illl e r omers k e bakerier. - Ny e bes t emmelser for ,b a,k e rien e i I ,tal i a. - Hj em-
m ebakn ing a v W denerb r Ød - Tradds jon i h åndv e rk et ..:_ En g apun el ,b a k e r s traff - Mi krokos m os, mikrobenes verden . - Tips fra Bakerlaborato ri e t . - Overs~kt over k ornmarked et. - Offis iell pr,istar iff .Tiedemanns T o baJkks faibrikrs S U pendiefond : - Sammalt
Bakerne og grovbrødet.
I en skrivelse til en offentlig institusjon for nylig påstod en læge at bakerne er uvillige til å bake grovt brød - ja likefrem saboterer for å få bake mest mulig hvitt brød. Vi vet ikke hvor vedkomm e nde læge har sin viden fra, men vi ski,tlde anta at hans opfat' ning av brødspørsmålet og bakning står i nær forbindelse med professor Vold og hans opfatning av Kneippbrødet. Imidlertid kan vi straks . oplyse vedkommende læge om at han tar feil, og hadde han tenkt sig litt bedre om før han skrev den nevnte skrivelse, vilde ha:q selv, ved en nøktern sammenligning - 2 + 2 = 4 - kommet til samme resultat. Alle bakere baker grovbrød - Kneippbrød , grahambrød, maltet grovbrød, almin~elig grovbrød, halvfint brød o. s. v , i det hele er der et utall av sorter som det store publikum kan velge blandt. Alle bakerier gjør sitt beste for at de brødtyper de fremstiller ligger så nær op til publikums smak som mulig. Det vil ikke nytte for et bakeri å bake dårligere grovbrød for å få solgt mere finbrød. Bakeributikker finnes overalt og konkurransen er stor. Den baker som vil eksistere må levere alt bakverk som kvalitetsbrød såvidt som det står til ham med de hjelpemidler han besidder.
Det er publikum som bestemmer hvor meget bakerne · skal bake av de forskjellige brød.sorter. Brød er ikke hermetikk - det
kan ikke bakes op og lagres. Det er tvert imot et næringsmiddel hvis v erdi i høi grad avtar ved lagring. Bakerne kan derfor ikke bake mere enn hvad de beregner kan bli solgt i løpet av et døgn. Og d enne beregning · er basert p å efterspørselen forut. Om en baker plutselig en dag bakte grovbrød istedetfor det beregnede kvantum finbrød , vilde han for det første miste kunder, og for det annet «brenne inne » med et svært overskudd av det grovbrød han ønsket å påtvinge publikum. Og hvis bakerne på eget initiativ eller ifølge en eller annen forordning plutselig skulde slutte å bake finbrød , vilde det skape en momentan reaksjon hos det store publikum som uvægerlig vilde . føre til et minsket brødkonsum. Bakerne er publikums tjenere og bak e r det brød publikum vil ha. At de nu og da eksperi~enterer for å finne nye brødtyper, er rimelig nok, og hvis v e dkommende læge hadde undersøkt det forhold, vilde han ha b emerket at disse eksperimenter i flere tilfell e har tatt sikte på fremstilling av flere typ e r aJV grovt brø d enn av fint. Er d et bak erens uvilje mot grov,brø d som driver •ham til eksperimenter med disse brødtyper?
Bakernes fortjeneste beror på mengden av fremstillet specialbrød. Hovedbrødtypen skal fremstilles billig med minimal, kanskje enkelte ganger ingen forljeneste. Jo mere spe-
Mars i p a ·n ·m ass e
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/a sukker)
SLummel JørmelL
viser sig efter foretagne for. søk å være meget fordelaktig til bakeribruk. Leveres i kasser a 50 kilo.
¾ DE NORSKE MELKEFABRIKER, Oslo
TELEFON 25 297
cialbrød, desto bedre fortjeneste. Grovbrød er et specialbrød hos oss Det er ikke bakernes skyld men publikums. Grovbrød må betinge en høiere pris for at grislebrødet, eller langebrødet som er hovedbrødtypen, kan holdes så billig som mulig. Når smante mennesker anlegger grovbrødsfabni~ker som opreklameres av teologi,ske professorer og ensidig innstillede læger og på grunn herav får sto:r,t salg, så profiterer disse fubrikker - såfremt de da iikke selger grovbrødet billigere enn andre bakere -.:. direkte av de forholdsvis høie priser på det grove brød. Grovbrødet blir her en hovedbrødtype og burde betinge en lavere pris specielt, da disse «grovbrødsfabrikker» i mange tilfelle samtidig i smug baker specialiteter av det foraktede fine mel som avsettes samtidig med det opreklamerte grovbrød. Dette er en trafikk som viser en smart men ikke egentlig tekkelig forretningsdrift.
Spørsmålet om gr.ovbrød og finbrød er meget omstridt. Der kan føres mange argumenter i marken for en utstrakt anvendelse av grovbrød - der kan føres like mange i marken for anvendelse av finbrød. Spørsmålet blir bare fra hvilken side saken sees. Et viktig punkt er dessuten publikums smak. Mange føler sig vel ved å spise grovbrød, og bør selvfølgelig gjøre det. Andre tåler ikke grovbrød og bør følgelig holde sig til finbrødet. Man kan derfor under ingen omstendigheter komme bort fra finbrødet. En annen side av saken er: hvad forståes ved finbrød og hvad er grovbrød. Det er i grunnen påfallende hvor få oplysninger der foreligger om dette viktige punkt. A påstå at grovbrød er
brød av hele kornet - med hud og hår - er ikke - med sikte på de ernæringsforsøk som er foretatt - helt riktig, idet man som grovt også betegrter brød av mel til 80 % utmaling, Ennu vanskeligere blir forholdet for det fine brøds vedkommende. Man har fint mel fra 10 % av hele kornet til 70 % av hele kornet, så her gis spillerum nok. I Tyskland betegner man inntil 50 % utmaling som «helles Mehl», 60 % regnes straks for mørkere og 70 % regnes som mørkt mel - dunkles Mehl. Tyskernes Schwartzbrot - som efter navnet skulde tyde på et særlig mørkt grovbrød - er fremstillet av hovedsakelig 70 % utmaling. Professor M. P. Neumann mener at i 70 % mel har man alle de stoffer i kornetogså saltene - som kan optas og nyttiggjøres i organismen. Spørsmålet er nu. Hvad slags mel bruker vi her i landet? Bortsett fra etpar prosent patentmel, d. v. s. mel utmalet av 50 pct. av kornet, anvender , vi s å v e I f o r r u g s om f o r h v e t e n s v ed k o m m e n d e m e I t y p e r s o m I i gg e r n æ r o p m o t 7 0 p c t . u t :ru a I i n g a I t s å d e n u t m a I i ng s g r a d p r of e s s o r N e u m a n n e f t e r s i n e f o rs ø k a n s e r s o m d e n i d e e I I e Vårt brød vilde i Tyskland nærmest måtte karakteriseres som schwartzbrot. Der finnes neppe det land som anvender så lite av de virkelige fine meltyper som vårt . Og det er et meget stort spørsmål om den strid som føres om grovbrød og finbrød i vårt land har noen egentlig kjerne. Det ligger nærmere å tro at de i striden optredende riddere av de grove brød i virkeligheten ikke er klar over hvad de slås mot.
Bakere! ·
Den beste Maltkake fåes ved bruk av MOSS MALTEXTRAKT
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27.
Norsk Bakertidende.
Vi er idag i den lykkelige situasjon å kunne utvide vårt format med ca .50 pct. Årsaken til dette er at bakerne begynner å interessere sig for hrvem som averterer i deres fagb'lad. Vi vet ennu ikke om vi kan holde dette format, men kan interessen holdes vedlike skulde det la sig gjøre. Imidlertid ønsker vi ikke å stoppe op med dette. Der er utvidelsesmuligheter ennu, og vi håper allerede i den aller nærmeste fremtid å kunne gå til videre utvidelse.
Vi gjør atter opmerksom på våre annonser. Det er annonsemengden som gjør det , mulig for oss å legge foretagendet større an, d. v. s. virkelig å gjøre Norsk Bakertidende til et blad verdig den norske bake,rstand. De averterende forlanger imidlertid å ha noget igjen. De forlanger at deres annonser skal bli lagt merke til og at ~an forst og fremst gjør innkjøp hos de firmaer. som averterer Kan man komme så langt at bakerne utelukkende kjøper hos de firmaer som averterer i Norsk Bakertidende , vil der ved annonsene skaffes naturli,ge bindeledd mel'lem bakerne og deres leverandøI'er til gavn også for Norsk Bakertidende. Der er i disse dager sendt ut cirkulærer med fortegnelse over de firmaer som for tiden averterer. Vi ber Dem konferere denne liste med Deres reskontro. De vil sikkert finne mange firmaer som De Sllivner i fortegnelsen over de averterende firmaer. Gjør vedkommende firma opmerksom på dette. Mere forlanger vi i'kke.
Bakermestrenes Landsforening har i erkjennelsen av den betydning et større Bakertidende ha r for faget og for organisasjo-
nen nedsatt et ut,valg som ska:l bistå redaktøren i dette aJ:1beide. Denne redaksJonskomite består av: Bakermester Håkon Hansen, Oslo, disponent S. Mortvedt, Oslo, bakermester Fr Martens, Bergen, ibaikermester '.Dhorleif Hoff, Trond!hjem, og bakermester Omland, Stavanger. Vi håper dessuten å ikunne gjøre regning med formennene i de forskjellige lokalforeninger.
Hovedstyremøte.
Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre hadde møte i Oslo den 22. og 23. februaT til behandling og forberedelse av landsmøtet i Ålesund til sommeren. Efterat ·, regnskap og beretning var fremlagt, redegjorde disponent Mortvedt for den reklamekampanje for et større brødforbruk som hr. rek13!mechef Haldor har utavbeidet på foranledning av en før opnevnt komite. Planene besluttedes forelagt landsmøtet med henstill.ing om bevi'lgning .av det nødvendige beløp for en s1ik kampanje sammen med andr-e interesserte parter.
Fra Statens Kornforretning har landsforeningen mottatt skrivelse med forslag om å være med i en brødutstilling som kornforretningen har tenkt a;rrangert i den nærmeste fremtid. I et møte med direktør Jahnsen redegjorde denne for utstillingens hensikt. Utstillingen skal gå ut på å gi oplysninger om brødet, dets fremstilling og næringsverdi. Foruten utstilling av ha:kernes produkter en bloc eller i forskjel'lige stands sk,al utstillingen også omfatte hjemmebakte brødtyper, forst og
vil gjerne få lov til å henlede
. Deres opmerksomhet på våre
bakekvaliteter:
"KONDITORI"- margarin
som nu leveres i en glimrende kvalitet1 bedre enn nogensinne og sikkerlig den beste konditorvare som hittil er fremstillet.
"PA TRI OT"-margarin
- bakemargarinen ti~ ·den populære mellempris. som vi likeledes leverer i en aldeles fortrinlig kvalitet1 - finere enn nogen margarin til lignende · pris.
Begge disse kvaliteter egner sig fortreffelig til a l lslags bakverk.
De er ypperlig å behandle og "driver" godt.
Råvareblandingen og de spesielle tilsetninger betinger adskillig høiere priser enn hvad vi noterer for disse merker.
fremst bygdenes, fremstiUet av norskavl et mel. D e t ibeslutte d e s å t a d e nne sak op på landsmøtet samme n med rek lamesake n, og d er nedsattes en komit e for å forhandle videre med Statens Kornforretning.
Fira Norges Håndverkerfo:ribund forelå der end el skrivelser i anledning forslaget til ny svendeplakat for bakere. Samtidig referertes den nylig avsagte h øiesterettsdom i Mauringsaken. Saken vil bli forelagt landsimøtet.
Vid ere behandledes endel innstillinger angående arbeidstiden og bakerloven.
Som redaksjonskomite for Norsk Bakertidende opnevntes : B aker Håkon Hansen og dispon ent Mortvedit, Oslo, baker Fr. Martens, Bergen , baker Thorleirf Hoff, Trondheim og baker Omland , Stavanger.
De av Sveriges Bageriidkareforening utarbeid e de lover for det nor di,ske samarbeide i bakerfaget besluttedes forelagt la n dsmøtet. Der fremkom derefter forslag til hovedstyremedlemme r og suppleanter for de som nu efter tur skal tre ut iå r.
' B aker Kr . Nilsen innbød på Ålesunds Bakermesterforenings vegne til landsm øte i Ai! esund. Landsmøtet besl.uttedes avholdt 20.-22. juni. Det besluttedes å innby representanter for Sveri•ges Bageriidkareforening og Centralforeningen for de danske B agermestre tH lrandsmøtet . '
Hovedstyremøtet avsluttedes med souper på Grand , hvor H å kon Hansen og W. B Samson hedret festen ved sitt nærvær.
Bakerkursus i Trondheim
I tiden 4. til 16. april er der på foranledning av Trondhjems Bakerlaug planlagt et kursus for bakere i Trondhjem. Som lærer ved kurset vil funger e ingeniør Leif Larsen for de teoretiske fags vedkommende og assistent MaI'ltin Smit h-Sivertsen i praktiske fag. Undervisningen vil foregå dels i Trondheims Fagskoles lokaler, dels i Trondhjems Brødfabrikk. V ed dette kursus vil det for første gang bli demonstrasjon av forskjellige slags specialbakervarer som hvetebrød, wienerbrød, maltede brødsorter og honningkake.
Av den grunn vil den teoretiske undervisning bli naget innskrenket mot før: I alt vil den teoretiske undervisning legge beslag på
40 und ervisningstimer, den praktiske på 20. Hertil kommer da bedriftsbes ø k und e r kyndig veiledning.
Der kan ialt optas 12 el eve r på kurset, og innmeldels ess kjemaer fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Middelthunsgat e 17 , Oslo , som også står til tjeneste med plan er og andre oplysninger. Innmeldelsesfristen utl øper 25. mars. Kursavgiften er 30 kr.
Bakermester
Bernhard Jordfald 70 0 ar.
Bakermestrenes landsforenings yngste æremedlem, bakermester Bernhard Jordfald, Kristiansund, er 70 år 21. mars. Det skulde ikke her være n ø dvendig å dvele ved Bernhard Jordfalds vita. Han er kjent over hele laridet for sin e lskverdige personlighet og for sitt interesserte arbe ide for sin organisasjon. Han er en av stifterne av Bakermestrenes Landsforening og har hele tiden stått som et av dens aller mest trofaste medlemmer. I 23 år sammenhengende var han medlem av hovedstyret og blev ved sin fratreden i 1930 hyldet av det i Trondhjem forsamlede landsm øte og utnevnt til æresmedlem av Landsforeningen. 70 år er en høi alder, men Jordfald bærer årene godt. Vi håper derfor ennu i mange år fremover å få d e n glede å se Jordfald på våre landsmøter, og når der ellers er anledning. Og vi frembærer de hjerteligste lykkønskninger med de 70 år.
tBakermester Gustav Bøhm.
Bakermester Gustav Bøhm, Drammen, er avgått ved døden 1. mars 68 år gammel, efter kort tids sykeleie. Gustav Bøhm var født i Øs,tprøisen og er utlært i Konigsberg. Ganske ung kom han til Norge, hvor han slo sig ned for godt , og allerede 17. oktober 1893 startet han sin egen forretning i Drammen - en forr e tning som idag er en av Drammens største og mest moderne. Bakermester Bøhm kom t ,idHg med i arbeidet for sin fagorganisasjon og var i en årrekke medlem av Bakermestrenes Landsforening, hvor han var hovedstyremedlem 1910-1915. I 1915 trådte han ut sammen med de andre Drammensbakere, men var ved sin død atter medlem av foreningen. Personlig var bakermester Gustav Bøhm et meget elskverdig menneske, avholdt av alle som han kom i berøring med. Hans minne vil derfor leve hos dem som hadde den lykke å kjenne ham.
Beriktigelse.
I de lister som er sendt medlemmene av Bak1ermestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landssammenslutning over firmaer som averterer i «Norsk Bakeritidende» er Lysaker Mølle glemt opført. Vi gjør medlemmene opmerksom på forholdet, idet vi beklager forglemmelsen.
.Marius Rønning 60 år.
BAKERMESTRE
Bakermester Marius Rønning fylte 60 år 13. mars. Rønning er født i Nannestad, kom i bakerlære hos bakermester Johan Hansen , Oslo , og oprettet i 1902 sitt bakeri i Professor Dahls gate, hvor han fremdeles driver. Bakermester Rønning er en for sitt fag meget interessert mann. Han er interessert medlem av bakerorganisasjonene og for tiden medlem av Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre, likesom han også har en rekke andre tilli:tshverv. Sitt største arbeide har han nedlagt i Oslo Bakermestres Forening, hvor han først satt som styremedlem i flere år og derefter som formann i tiden 1922-1930. I sin formannstid utfoldet Rønning alle de gode egenskaper som har bevirket at kollegene ser op til ham med tillit og glede. Han er i besiddelse av den ro og balanse som lederen for en såvidt viktig forening bør ha og la alltid for dagen en omfat-
Telegr adr.: Valsemøllen.
Telefoner 4354, 0794
Anbefaler . sine . prima melvarer
tende innsikt i alle saker som vedkom hans kjære fag. Hertil kommer at Rønning er en dyktig taler som man gjerne hører fordi han 'fri for alt utenomsnakk alltid holder sig til realitetene.
· Bakermester Rønning fratrådte formannsstillingen efter eget ønske for å la yngre krefter komme til. Det var i grunnen helt unødvendig Tross sine 60 år er Rønning ) sjel og sinn den yngste i Oslo Bakermestres Forening. 60 år er ingen alder for Marius Rønning Vi ønsker ham fortsatt ungdom i årene som kommer til gagn for de organisasjoner som av den grunn alltid vil regne med ham.
På studietur til Kjøbenhavn.
I tiden fra 11. til 30. januar avholdt Teknologisk institutt i Kj øbenhavn sitt dagkursus for bakere. Også fra Norge var der deltagere, 3 stykker, en fra Lillehammer, en fra Sandefjord og en fra Oslo Vi har jo vår egen bakerskole her også, men kursene i Danmark har alltid hatt et godt ry i Norge, og reise vil man jo gjerne. «Det sydlige utland », nærmere bestemt Kjøbenhavn er da også en messe verd. Tiltross for Grønland. For man kan ikke se bort fra at danskene likeså fullt som nordmennene har fått Grønland på hjernen. I gamle Kongens gate så jeg i en liten slakterforretning følgende
lille plakat: «Her føres ikke norske, kun gode danske varer, og det fortaltes med krav på pålitelighet at de kjøbenhavnske husmødre nektet å kjøpe norsk hermetikk. Men forøvrig holdt de bolde dansker mer av å gj øre narr av d et hele , og av nordmennene. Den danske vits er morsom - men uhyre ondskapsfull. Litt for ondskapsfull. Det er som om man ikke kan være morsom dernede uten samtidig å være ubehagelig.
Når man som fagmann kommer til Danmark slår det en straks hvor langt fremme bakerne står håndverksmessig sett En slik rikdom av variasjoner på b akni ngens område finner man ikke ofte ellers, og det er påfallende hvor flinke bakerne er som håndverkere. Teknisk sett står de danske bakere langt tilbake for sine norske kolleger. Maskiner ser man lite til, og verkstedene er små og gammeldagse. Utviklingen er forsåvidt logisk. Vi har ført maskinteknikken inn i bakeriet til ytterste konsekvens, og resultatet er at håndverket går tilbake. Danskene arbeider gammeldags og tungvindt , men arbeider h å ndverksmessig godt.
I Kjøbe:nhavn er der for tiden ca. 800 bakermestre, hvorav brorparten arbeider alene med en svend eller med en svend og en læregutt. Butikken passes av fruen og åpningstiden er fra kl. 6-7 om morgenen til kl. 10-11 om aftenen, søndag som hverdag. De danske bakere regner bare å ha fri en gang i året, nemlig lste juledag.
A~ /s ]R AGrNA JR lE.
JB JED JRl <Gr J8 N
KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR. : RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
Til kurset på Teknologisk Institutt v~r der møtt bakere og bakermestersønner fra hele Danmark, og det var interessant å treffe hver enkelt av dem; igjen blev man imponert over hvor meget hver i~ær kunde av praktisk bakning, men også kuli av praksis. Det eiendommelige tyske fenomen at bakerne også kan hele teorien i bakerfaget merker man lite til i Danmark. Men håndferdigheten var som sagt i orden. P å Teknologisk Institutt har også Kjøbenhavns lærlingeskole sine lokaler. Når man fulgte litt med i timene her, forstod man enn mer hvorfor håndverket står så høit i Danmark. Her får læregutten gjennemgå alt innen bakningen, og kan derfor sitt fag n å r han senere avlegger svenneprøve n. «So ein Ding mi.issen wir auch haben »
Undervisningen ved bakerkurset var lagt an både praktisk og teoretisk, slik som kursene her hjemme også er det. Dog har man i Kjøbenhavn meget mer av praktiske øvelser enn her hos oss, og dette har igjen sin grunn i at der er en meget større tilgang på gode lærerkrefter enn vi i Norge har kunnet skaffe til våre kurser Det er klart at dette er av den største betydning for at elevene virkelig skal ha utbytte av kurset
og er det spørsm å l som mer enn noe annet melder sig for oss her hjemme.
En dag var der besøk p å de forenede Brødfabrikker , hvor alt det større brød i Kj ø benhavn fremstilles. I sitt eget verksted fremstiller nemlig Kjøbenhavnerbakeren kun det fin ere bakverk. Det store husholdningsbrø d får han fra brødfabriken , et anlegg som er meget imponerende og som er vel verd et besøk for den som har anledning til d et.
Et annet morsomt anlegg er Van Hauens kjeks og honningkakefabrik. Dette anlegg som er e n av Danmarks største bedrifter i branchen har vært drevet som ,baker.i på sin nuværen de grunn like siden år 1750 I 1900 b e gynte imidlertid Renh van Hauen sin fabrikasjon av kjeks , ·hvilket snart bevirket store utvidelser av bedriften inntil dens nuværende imponerende omfang. Bedriftens varer er kjent langt ut over landets grenser og har god anseelse også i Norge. Eiendomen, Gamle Kongevei 177 er nu den eld-. ste bakergård på Fredriksberg.
Honningkakefabrikasjonen er meget utbredt Danmark, og det er utrolig hvor mange varianter man finer , fra de største typer ned til den fineste og lækreste konfekt. Han-
ningkaken er et forsømt felt i Norge og burde kunne gi rike muligheter for en baker som vilde legge sig efter denne spesialitet. Dessuten vilde det være en opgave for dem som interesserer sig for biavl å fremme fabrikasjonen av en billig og god honning
egnet til bakerbruk. Nu blir det gjerne til det at man bruker utenlandsk honning fordi man finner denne mer brukbar, da den hjemlige honning gjør bakverket tørrere enn den utenlandske.
S-s.
Gamle romerske bakerier.
Ved utgravningene i Pompei, der som bekjent blev ødelagt i året 79 efter Kristus, har man støtt på en rekke gamle bakerier og møller som gir et godt innblikk i bakerhåndverket i de tider. Under det sfore landbruksmøte i Rom ifjor tok de norske delegerte en snartur ti:! Pompei, hvor de blandt annet tok et par vellykkede fotografier fra disse
gamle bakerier. Fotografiene blev av direktør Jahnsen elskverdigst forært Bakermestrenes Landsforenings formann, hr. H. A. Brun , og vi har fått tillatelse til å reprodusere dem for våre lesere.
Det første billede viser bake!liet i rikmannen Pansas hus. V• i ser barkerovnen, hvis konstruksjon ikke adskiller sig fra mange av de
KOLONIAL EN GROS TEKN. ' KEM. FABRIK SYLTETØIFABRIK - KRYDDERIMØLLE 'Bafteriinventar og verfttøi. 'BaÆerimasftiner alle slags
Romersk bakeri.
K 'RONOL 'JE
DIT MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERTE. BROCH URER
OG OPLYSNINGER .. HOS
KRONOLJEAGENTURET
DRONNINGltNS GATE ~3. TU'. 25329. OSLO
Mathiesen & Gjertsen A.s
Bergen
P akpapir og alle papirart i kler for b a k erier og kon d itorier.
P o ser fra egen pose f abrik.
Smørfabrikken Ørnen
Bergen
Telegram adr. « Ørnen » leverer landkjendte margarinkvaliteter til bakeri- og conditoribruk.
frue Meieri
Storgt. 27, Stavanger.
Centr.b. T lf 4001 - 4002 - 4003
Alle leverandørers melkespand blir vasket og sterilisert på meieriet.
Vår melk,flØte, krem og smør anbefales til alle bakerier
Bruker De olje i Deres bakeri anbefaler vi Dem til fullt konkurrerende priser.
G/1/o winckefs 1//ægal'infaorik --BE R G EN-og (f) " " Kama C' " "uoy a
MO W I NC H EL S MAR G ARI NFA BR IK B E RG EN
A.s H. ter Jung & Co. BERGEN
Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 - 1414. Telegramadresse : J ungco Kontor og lager: Nordenfjeldskes bygn. Slotsgt. 1
Forsøk vor bakerimargarin
Conditorvare og Bakervare
A.s Smørf af5rifHzen V :J. K :1. N 9 'Bergen
Romerske møller
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIAL- & MELFORRETNING EN GROS
STENERSGT. 24, OSLO
som brukes den dag idag. De store tingester, som for øvrig har en fremtredende plass på begge billeder, er gamle romerske møller, idet møllerfaget og bakerfaget på denne tid iikke vaT adskilt. Det skjedde først ca. 600 år senere. De romerske møller besitod av en rund underligger som sees tydelig på det annet hil, lede , og over denne veltedes en hul dobbeltkegle av sten. Den øverste halvdel av denne var «trakten» hvor ko~net tømtes inn, og eftersom nu keglen blev dradd rundt - av slaver eller hester - falt kornet ned i underste keglehalvdel og blev knust mot den runde underligger.
I foribindelse med mølle- og bakerrummet stod så forretningslokaler, hvor man i de tider fikk kjøpe ibrød av forskjeNig art. Det almindeligste romerbrød var runde kaker av •bygg og kli for slavene og de mindre velstående og av hvete for de velstående. Brødene var forsynt med 4-5 innsnitt, så de lett kunde brekkes over. Ved siden av de almindelige brødtypene hadde ~an også finere bakverk, kak•er, særlig honningkaker i forskjellige former.
I et museum i Neapel opbevarer man den dag 1dag brød som fantes. i en bakeovn i «Casa di Marta e Venere» i Pompei. En stor del av rbrødene er riktignok forkullet, men må ~l'lers med hensyn til formen synes å være .riktig godt bevart.
Advokaten: - M:en frue - De kan ikke godt girfte Dem igjen. Hvis De gjør det, har mann Deres uttrykkelig forlangt at hans formue går til hams fetter.
Kl ienten: - Jeg v·et det. Det er nettop hans fetter jeg skal giifte mig med.
Nye bestemmelser for bakeriene i Italia.
Den italienske stat interesserer sig som før nevnt i Norsk Bakertidende sterkt for ,bakeriene i sitt land. Siden de første bestemmelser blev gitt i 1928 har bakeriene gjennemgått en rivende utvikling. En rekke av de skumle bakerverksteder som vi ofte ·har lett for å forbinde med tanken på sydlandsk bakeri er forsvunnet - istedenfor er bakeriene ved statens hjelp flyttet inn i lyse ,luftige lokaler, og de mest moderne hjelpemidl er er tatt i bruk
Som et ledd i den propaganda som har vært drevet i retning av bedre br ødfremstiHing m å man se de storartede utstillinger og kongresser som den italienske regjering arrangerer i sommer i tiden 15. juni til 15. juli. V1 i skal i vårt neste nummer nærmere omtale denne «brødmåned ».
I den senere tid er der i melhandelen i Italia fuhlstendig kaotisk e tilstander. De meltyper man finner i handelen er meget tahlrike, og hvad verre er, de typer som bærer samme merke er ofte av yitterst for,skje.Uig kva:lirt:et, og dette forhold griper forståelig nok forstyrrende inn i bakerdriften. Det er møllene som her har ansvaret Der skal gis typer av :bestemt kvalitet, d. v. s. som har de egenskaper, som skikk og bruk forlanger av et ,bestemt merke, men mange møller tar av konkurransehensyn ikke hensyn til dette forhold, og resultatet er kaos.
Det er nu fremsatt forslag som fastsetter bestemte typer av mel og brød. Der ska1 ia:lrt: vær,e 4 bestemte meltyper som fastsettes slik at de ikke utelukker anvendelse av innenlandsk hvetetil'blanding.
I nær fonbindel,se med disse bestemmelser er der faJStsatt ,bestemte regler for de brødtyper som tiHates fremstill e t av melet. Der fastsettes 3 hovedgrupper av brød med bestemmelse om hvad slags m e l som skal anvendes til deres fremstilling. Brødene skal betegnes som «Almindelig brød», «,brød av lste klasse» og «luksusbrød». Alle brødtyper som veier over 60 gr. skal selges efter vekt. Brød av vekt under 60 gr. tmates seilgt stykkevis. Bakerier og brødhandlere er aHtid forpliktet til å holde «almindelig brød ». Finnes sådant ikke ti,~stede, skal brød av høiere klaJSse sel,ges til samme priis som fastsatt for «a:lmindelig brød».
I almindeilig,het ihar det aldri løpet heldig · av når staten har bfandet sig inn i brødtypene. Man har tidl1igere i Italia forsøkt sig med enhetsbrød, og det forsøk falt ikke heldig ut. Derimot forekommer det oss å være en sympatisk tanke at baker,butikkene forpli'ktes til å holde bestemte brødtyper som i tilfeUe måtte forutsettes fastætt i samar,beide med bakerne. Tenk om de såkalte hjemmebakenier skulde tilpliktes å holde gri1slebrød. Der vil fagkunnskapen komme tH sin rett, og vi er redd for at disse snyltere på baJker,håndvel'.:P ket temmelig furt kom til kort. Det er derfor grunn til å følge utviklingen av de nye italienske bestemmelser med interesse
Hjemmebakning av Wienerbrød.
A v Konsulent L. C. Klitteng.
Nu kan enhver husmor selv bake lekkert wienerbrød.
Ja så utrolig det enn er, så er det dog allikevel sant, bokens overskrift lyder slik.
Efter å ha reist landet rundt og bortauksjonert sine kunster til høistbydende og bløffet både i presse og ved talemåter, så faller denne «herre » sine norske og danske kolleger i ryggen ved utgivelsen av ovennevnte bok.
Rikt illustrert og nøiaktig i alle detaljer, er det klart den vil bli mottatt med begjærlighet av våre hjemmebakerier og lignende.
Har man ikke nok før, om ikke også fagfolk skal ta fatt for å hjelpe frem smusskonkurransen til skade både for mestre og svenner.
Kan eller vil nu nogen norsk bakermester ville stille sitt verksted til disposisjon og la sig tappe for en stor eller liten sum, bare for å lære hans bakekunst. En kunst som enhver voksen norsk og dansk «wienerbaker» kan fullt ut like godt som ham.
Skulde vi ikke alle være enige om å vise denne bløffmaker porten så fort han kommer og reklamerer og skryter .
Eller vilde det ikke være på sin plass å få ham hjempermittert gjennem · centralpasskontoret så snart han viser sig på norsk grunn.
Selv har han vel i erindring - minner fra Levanger og Flekkefjord forrige år.
Skulde han ha glemt det, så er der nok bakeridrivende begge steder der kan minne ham om det.
For dem av bladets lesere som muligens kunde ha lyst å få kjøpt boken vil nok redaktøren av Norsk Bakertidende gi beskjed.
Når jeg ber om spalterum for disse linjer , så er det for i tide å varsle den norske bakerstand at vi alle kan vise ham tilbake til Læsø, hvor han efter sigentle hører hjemme.
Der og kun der, kan han tulle sig inn i alle sine bløffende reklamer og hvile på sine laurbær.
Alf Nicolaysen.
Tradisjon i håndverket.
I håndverkslaugenes tid hadde hvert laug sin lade. Denne lade, som anvendtes til opbevaring av laugseiendeler , var også et symbol på sammenslutningen .
Så lenge laden stod åpen, hersket der borgfred i lauget. Ålesunds Bakermesterforening har optatt denne gode skikk og bruk og anskaffet sig en lade som både er et verdig symbol og et praktisk opbevaringssted for foreningens rekvisita.
Den er tegnet av snekkerm. Knut Måseide og arb. på K. Joh. Måseides verksted.
Den er av mørkb eiset eketre med polert valnøtt på lokket. På forsiden er utskåret Bakernes initialer , en kringle og 2 staker. På lokket er utskåret Ålesunds byvåben og på hjørnene stiliserte fisker som angir byens hovedernæringsvei. På sidene er anbragt kraftige smijerns håndtak.
I motsetning til de gamle lader som åpnedes ved et lokk , åpnes denne lade på forsiden
(TI
D L. F. C. BALL I N G & C 0.)
som svinges ut som en dør. Innvendig er 3 skuffer , store nok til folioark. Dessuten kan plaseres 2 brevordnere, forhandlingsk lubbe og protokollen m. m. , I dørens fordypning innvendig er innfelt en dør med glass. Her tenkes anbragt enten fotografier av foreningens formenn frem igjennem tiden, eller små sølvpokaler med graver t navn og virketid.
Laden virker som helhet meget tiltalend~ og praktisk. Dens størrelse e~ 69 X 49 X 46 centimeter.
Foranl edningen til anskaffelsen av laden var:
I 1930 på et foren ingsm øte hvor ma n drøftet anskaffelsen av et skap for opbevarel se av foreningens arkiv, fremkom Kr Nilsen med forslag om, at foreningen heller burde anskaffe en laugslade. Dette blev så inngående drøftet, hvorefter man besluttet å anskaffe en sådan.
På foreningens generalforsamling 19. mai 1931 (34te årsberetning), var laden avsløret.
I anledning avsløringen hadde foreningen arrangert festlig tilstelling, hvortil var innbudt Håndverkerforenipgens styre m. fler e samt K. J. Måseide og Knut Måseide.
Avsløringstalen holdtes av hr. bakermester Kr. Nilsen. Dessuten holdtes flere taler som roste det utmerkede arbeide firmaet Måseide hadde utfø rt ved forarbeidelsen av laden. Likes å blev rost det store tiltak Bakerm. forening hadde vist ved å anskaffe foreningen en laugslade (den første her i byen)
Festen forløp i alle deler vellykket.
(Referatet fremkommer dessverre naget sent, hvilket for en stor del har sin årsak i streiken ifjor , da avsløringen foregikk ved den tid fagbladet ikke kom ut.)
En gammel bakerstraff.
Før i tiden tok man ikke med silkehansker ,på dem som overtrådte lovene. En liten forseelse var nok til at øvrigheten kunde lukke et bakeri. En svært ubehagelig straff var at man lukket den baker som forsyndet ~ig mot loven inne i et bur som blev stillet op på torvet til almen beskuelse. Og a llik eve l var en slik baker bedre faren enn den som solgte undervektig brød, for han fikk øre ne skåret av, mens bakerens kone og svennen, som antagelig blev regnet for litt mer uskyldig, slapp med e tt ø r e.
En av de verste straffe var dog bakerdåpen. Den baker som var dømt til denne straff blev ført frem foran rådhuset av 6 soldater, hvorpå straffen blev ham offentlig forkynt. Derp å blev han bragt til en dam hvor der var satt op en en vippegalge. Denne bestod av en lodrett opsatt pel, med en tverstokk. Den lignet altså en vekt uten skåler. I den ene ende av tverstokken hang et stort bur, og til den annen ende var der festet et taug. Apparatet bl ev stillet op slik at buret hang over vannet. Hvad som nu fulgte kan man gjette sig til. Den dømte baker blev putet inn i buret, derpå slapp man tauget på den annen side, og buret med offeret dukket under . Efter en stunds forløp blev det dradd op igjen, og når synderen hadde fått litt pust, bar det under vannet igjen.
Man kan tenke sig at en baker , som engang hadde gjennemgått denne process, ikke så lett frivillig kom på kant med loven igjen.
Mikrokosmos mikrobenes verden.
Vi m ennesker har i regelen nok med oss selv og vår egen ver den , og det vi kaller for vår e gen verden er ofte snever nok. Vi kan iallfall ofte få den følel,se, når vi en stjerneklar aften betrakter himmelens lysende punkter og den verden som vår egen kun er et fnug av. Vi aner denne store verden omkring oss, men vi kjenner den ikke. Imidl erti d har vi en annen verden som vi i de si,ste 50 å r bedre og b e dre har lært å kjenne, en verden for sig som i høi gra;d griper inn i vår egen tilværelse , men som vi bare i spesielle til.felle pleier å ofre •en tallike. Det er mikrokosmos - mikrobenes, bakterienes og gjærcellenes verden. Vi grøsser ofte når vi h øre r uttrykiket bakterier -tanken føres hen på smittsomme sykdommer og annen styggedom . Men bakterier kan være og er som ofte st annet enn sykdomsvekkende. De er i høi gra;d menneskets tjenere, og ef<terhvert som mennesket lærer deres ve!'den nærmere å kjenne blir d e ns innvånere .tatt i bruk i større og større utstrekning
Mikrober kall er vi m e d et fellesnavn alle de bitte små vesener som kun er synlige nar øiet bevebnes med et kraftig mdkroskop, d. v. s . et apparat som fomtørrer fra 100 til 1000 ganger. Der er mange forakjeHige slags former for disse mikrober. Vi har gjærcel,ler som er ælativt store, synlige for øiet ved omkring 100 ganger,s forstørrelse, og vi har bakterier og .basmer som må forstørres langt mere for å bli syn'lig e. Og form e n av disse smådyr varierer også innen vide grelliSer. Mran har dem • mere e ll er mindre runde , i foran av kontere eller leng ere staver, i form av spiralsnodde, små l egeme r og andre. Oft e finner man særlig hos bakteriene arter av siamesiske tviliinger, trilinger og firlinger, i det hele en ,broget srumling av arter.
Vi har også såvel bevegelige som ubevegelige former. Likesom man ikke k8JI1 sette en isbjørn i ekvatoriategnenes tropesoner og og langt mindre en 1'øve på Nordpolen, således er d e t ogs å med mikrobene. De for-skjellige arter skal ha rfQrskjeHige livsbetingelser og de dndustrier som bygger på mikrobers vekst må såle des være nøie med at de spesielle mikrober de ølliSker å fremelske får de livshetingelser, d. v. s. først og fremst den føde de
Weidemanns Ovn sparer De 1--2000 kr. årlig.
Nye konstruksjoner Kanalovne
Rørovne
Talrike anbefalinger beviser at W eidemanns Universalovn
baker:
1. straks om morgenen , 2. uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring, 3. alle norske brødsorter, 4. helt jevnt ensartet overalt, - 5. med lite brenselsforbruk.
Eneforhandler /01• ,Norge:
F. K. Finborud ...
Eftf. av A .s Johs. Finbo 7:ud
Oslo, Bernt Ankersgt. 6
Telef .: 10187, 24391 Tl g adr: Finboflex
Ingen kjede! er nødvendig. Der er innbyggede dampapparater i ovnene.
Min ingeniør kommer til Dem, gir Dem tegningsforslag , tilbud alltid gratis.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som i kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle.
God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK : V~ sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologisk e Institutt.
er levert til en rekke av lan d ets konditor i er , bland! annet til:
G Møllhausen , Oslo 4 anl.
W B S a m s o n ,Ritz Konditorier , -
Vi står til tjeneste med plane r og overslag.
AKTIESELSKAP
PETER MlJRER
Tor d e nskjo lds Plass 3 · Oslo · Tele/on 16 499.
Aalesund : Tlf. 103 7 k, 104 7 k, 123 7 k, 1 092
fo r baker ier ti l grisli ng og fy ring anerk j en nes som de t bes te p å markedet.
V ed Calefax-fyring opnåes den stø rste besparelse i
Tid - Arbeidshjelp - Brensel. 30--40 % besparelse i forhold til vedfyring.
Innstallert på ca. 150 bak e rier her i landet til d ' herrer bakermesteres fu Ile tilfredshet
F o r I a n g o p I y s n i n g e r.
A.s Norsk Calefax
Telegramadr .: CALE FAX
Telefon 8 2 5 6 5 Åkebergveien 3.
KJØPMÆND - Molde: Tlf. 382
skal ha og der.nest den temperatur de trives best ved. De forskjellige arter av mikrober viser alltid innbyrdes stort samhold, men artene imellem foregår der stadig store kriger. Får en ai,t ba;kteri,er :riiktige livsbetingelser vil den formere sig enormt i løpet av kort tid; den stamper frem en hæ,r som straks optar kampen mot andre arter som forsøker å trenge sig inn på dens enemerker. Men jo større hæren bl,ir desto mere føde trenger den, livsbetingelser må den ha, for uten mat og drikke er helten ingen ting, også i Mikrokosmos. Mikrobene finner vi overalt. I lutften, i vannet, i vår føde, i vår organisme, - og overailt støter vi på de forskjelligste former, med de forskjelligste virkninger .• Nogen produserer gassarter, andre produserer syrer. Nogen elsker luft, andre avskyr den. Alle disse foi,hold må den være godt inne i som skal nyttiggjøre sig mikrobene ii praksis, t. eks. i bryggeriene, gjærfabrikkene og bakeriene.
Fømt og fremst gjelder det her å få tak i 'de mikmber man behøver. Det er en eiendommelig jakt, for vi ser jo faktisk iikke bakteriene med det ,blotte øie. Vi skal ganske kort forklare hv;ordan denne jakten foregår. La oss si vi skal ha rtaJk i de mikrober som skal være utgangspunktet i pressgjær. Diss,e finnes sammen med en mengde andre arter i melet, det gjelder bare å få frem den type vi skal ha. Vi vet at -gjær er gilad i små mengder malrtekstrakt og denne vil vi deI'for benytte som agn. Vi lager alt-så en tynn suppe av ma'lktekstrakt, som vi setter ti:1 'litt gelatin og koker omhyggelig op for å være helt sikker på at der i:kke 1befinner sig snyltere fra andre deler av mikrokosmos, som snapper agnet bort for oss. Når maltgelatinsuppen er av,kjølet til ca. 30 ° ryster vi ut i den litt mel og slår derefter raskt suppen med melet ut i · en fJ'at glasskål, hvor suppen på grunn av gelatinen stivner. Men når den stivner vi'l de mikrober som befandt sig i melet fangesde må bli på den pJett hvor de ligger og får ikke svømme fritt omkring. Men spise kan de og malrt har de, og så begynner de å spise og formere sig og efter nogen timers forløp vil vi på hvert av de steder i gelatinplaten hvor en bakterie blev innesluttet se små flekker som efte:Phvert vokser sig større og større. Hver flekk inneholder milliarder av mikrober som stammer fra en og sMnme stammor. Og så ,undersøker man mikrobene i
hver enkelt «flekk » og prøver dem og finner ut hvilken er best. De beste tas da forsiktig fra, settes ut i en beholder med ren mikrobefri maltopløsning og får så formere sig videre. En pakke pressgjær er intet annet enn milliaTder av mikrobeir som stammer fra en eller iallfall ganske få stammikrober.
Melet inneholder altså som nevnt masser av forskjellige mikrober - inntii 40 000 pr. gr. Når melet derfor settes til vann, begynner disse straks sin livsvirksomhet. Men de mikrober som er av samme art som pressgjær ,en får rikelige forsterkninger i den gjær som tilsettes deigen, og hvis deigen derfor gjøres ferdig i løpet av etpar timers tid, vil dennes Hvsvirksomhet være bestemmende for hvordan deigen og bakverket ter sig.
Anderledes arter det sig i en rughev som får sin liggetid rikelig 1tiilmålt. Det liv som utfolder sig her er ganske anderledes forskjelligartet og vi skal rta oss en tur ned i denne deigen og betrakte livet, slik som det arter sig.
Vi møter på vår gang hernede en broget mangfoldighet av liv. Store gjærceller og smekre bakterier vandrer døsige om hverandre - ja, vi stusser litt over denne døsigheten. En gammel gjærcelle v,i treffer femteller oss ait det skyldes rett og slett at når mikrobene ikke får nok vann ligger de i dvale. I melet og i pressgjæren er betingelsene for livsvivksomhet ikke tilstede, det er først i deigen ved vanntilsetningen at disse betingelser !foreligger. E:literhånden begynner da også de fleste å strekke på sig - enkelte gjesper stort efter de fo:r,holdsvis små mengder luft som finnes i deigen - haikeren har nok ikke sørget rfor en tilstrekkelig luftning av melet ved siktning denne gang - og så begynner de da å tenke på frokosten. Frokosten består av druesukker og det rare er ait dette druesukker likesom aildri minkeir - det er som krukken i Sarrepta, som aldri blir tømt. Vi får vite ait dette skyldes spesielle krefter i melet som formår stadig å produsere nye mengder dmesukker. Det er særlig to slags vesener vi hefter oss ved foreløbig - det er tykke, opblråste gjærceller - de tilhører forresten adelss}ektJen Sacharomyres fortelles det - og så nogen små Utt langstrakte vesener - av slekten Delbrlichi. Sacharomysene eter. De stønner og puster og peser og tar til sig så det har skikk. De blåser op deigen så den stadig er i bevegelse og 'langsomt fyl-
MAR S IPAN MASSE
Egner sig like godt til bakning som til modellering
les op med deres ånde Samtidig utskiller de reneste alkoholen.
De små Delbrlioher er allikevel av finere ekstraksjon, later det til. De eter mere med måte, og forsøker å få tak i så meget frisik luft som storeteren tillater. Saimtidig skiller de ut melkesyi:e, denne milde herlige syren vi har i sur melk, og det ser virkelig ut som at gjærcellen Sacharomyses også setter pris på tifstedeværel1sen av denne syre. Men ute i deigen Ester der sig nogen skummelt utseend~ individer. De ligner Htt på melkesyrebakterien Delbrlichi, men synes å avsky frisk luft. TH gjengjeld liker de svært godt den alkohol som uitskHJes av gjærcellene og til takk utskiller de da eddiksyre - ramm og skarptsmakende. Hverken gjærcellene eller me lkesyrebakteriene synes å sette pris på disse deigens drukkenbolter, og de formår iallfall til en begynnelse å holde dem stangen. Deigen opfylles efterhvellt med gjærens ånde - vi mennesker kaMer den kulsyire og den er igrunnen helt identisk med vår egen åndeog dessuten alkohol og den milde melkesyre. Men ef.teilhånden er den friske Luft fortært; både gjærcellene og melikesyrebakteriene begynner å gjespe og slappes av og vi ser
hvordan de før nevnte drukkenbolter, eddikksyirebaikiteriene, formelig gnir sig i hendene: Nu er det snart deres tur; nu blir snart• gjæren og melkesyrebakteriene så slappe at de ikke kan klare å gjøre motstand lenger. Akk, sukket en gammel melkesyrebakterie.
Nu er denne heven så fin og ren. Om nu bakeren bare kunde friske deigen, skaffe oss mere luft og sette til litt friskt mel og vann - hvor fine brød skulde vi ikke da imorgen hjelpe ham til. Men bakeren kan nok ikke det. Det er nemlig imid1ertid blitt natt og loven som ikke kjenner melkesyrebakterienes trang til luft tilfater ikke bakeren å tre støttende til.
Og så skjer det. Drukkenboltene siyrter til. Alkohol er der i masser og den forsvinner litt efter litt. Den gir årsak til de villeste orgier i deigen. Den opfyHes av eddikksyre - denne ramme, stinkende syre og de stakkars nøkterne melkesyrebakterier trenges tilbake og dør.
Eddiklukten blir efterhvert nokså motbydelig for oss også Vi 1kravler ap av deigkarret aikkurat tidsnok til å slippe å bli knust i eltemaskinen, for nu er bakeren kommet og begynner med tilslaget. Gudskjelov, tenker
vi. Det var rpå høi itid. Hadde deigen fått ligget bare en time tid skulde brødene blitt deilig sure av rull eddikken.
Se det var en liten oplevelse i mikrokosmos. Mikrokosmos beboere ta,s stadig videre i menneskets tjeneste. Og mennesket studerer deres vaner og gir dem de livsvilkår de trenger. Bakerne var vel de første som tok dem i bruk , men dengang hadde man ikke de midler til rådighet til et inngåend e studium som man har idag. Og selv om man nu vet meget m e re om hvilke særlige betingelser mikrokosmos beboere i deigen skal ha, syndes der meget mot de aller enkleste reg,ler for deres behandling i bakeriene idag. Hvad skal vi gjøre for at h~ven slcal ,bli best mulig? Det skal v,i se nærmere på næste gang.
Tips fra Bakerlaboratoriet.
Norsk Bakertidende vil i hvert nummer under denne titel behandle forhold av inter, esse for bakeriene, først en oversikt over kvalitetene av det importerte mel i den forløpne måned, dernest forskjellige problemer som står i forbindelse med årstiden, melet O. S. V.
Valutasituasjonen har satt en stopper fo:r noen større import av mel fra valutasterke land. Således får vi for tiden forholdsvis lite mel fra amerikanske og kanadiske mø1'ler. Disse meltyper finnes ennu på kornforretningens lagre , og mindre laster er underveis, men de viil betinge en høiere pris enn før. Som erstatning for dett e dyre mel er der i den senere tid importert temmelig store kvanta hvetemel fra engelske møller. Dette mel
B eve's kjennetegn er: Stor kapasitet Små driftsomkostninger Driftsikkerhet Litet plassforbruk Økonomi • M ed prospekter står vi alltid gjerne til tjeneste, såvelsom demonstrasjoner.
ENEFORHANDLER:
I. B. FLEISCHER A / S, Ingeniører, Bergen
er gjennemgående noget svakere enn almindeUg kanadisk mel, men er sikkert tilblandet temmelig store mengder kanadisk hvete. Melets kvalitet er gjennemgående god. Ublandet vil melet derfor kunne anvenles til de største brødtyper, f .eks. større lof og Wittenbergerbrød. En tilblanding aiv 10-20 pct. ·· kahadisk eller Buffalo patent for disse brødtypers vedkommende vi1l være en fordel. Der-
BEVE ·DEN IDEELLE VISPE- OG ELTEMASKINE
Bake rlab ora to riet
imot bør det engelske mel for st ø rre ibrødtypers vedkomm e nde ikke tilbland es svakere mel f. eks. fransk mel.
For mellemstort bakverk bør anvendes norskformalt hvetemel. Dette mel er gjennemgående av meget god kvalitet. Enke lte m øller holder sitt mel noe kraftigere, og dette vil med fordel kunne blandes med fransk mel til mel:lemstor,t og mindre bakverk.
Vinter1hvete patent er der i den s enere tid ikike kommet mange laster av. Mel et er dyrt, m e n kan ennu fåes fra lager. Som erstatn i ng for vinter.hvete kan vi tenke oss en blanding av 1/a Buffalo patent, ½ Fransk patent og ½ norskiforma'lt.
Rugmelet har i den senere tid væPt no e variabelt. Enkelte har klaget over at det er for tørt, andre at melet er rå!berget. Vivk er melet for tørt, bør man være meget forsirktig med hvetemelstilsetningen Kan man få godt 60 pct. rugmel uten hvetemel, bø r dette prøves. Virker melet rått og br ø det lett blir frafallent og deiget, v<il en større hvetemelstil-
STATENS TEK NO
LOGISKE
av R eady bakepulver og d ets praktiske forsøk m ed dette er :
Ready bakepulver har derfor egenskaper som savnes ho s de fleste andre i handelen forekommend e bakepulver. Det har e n særdeles fin hæveevn e , gir bakverk med stort volum og god form , og e r efter laboratoriets prøve å dømme m ege t driftssikker.
setning være gavn l ig En no e surere hev vil som regel gjøre underverker En tilsetning av 10-20 pot. myse e ller skummet melk til hev e n vi.l gjøre denne surere, hvis man å.kk e foretrekker å holde den l øsere og va<rmere. D et siste er som regel ikke å anbefale
Oversikt over kornmarkedet
i februar 1932
Mark edet lå i de første 10-12 daiger av februar meget rolig med ubetydelige prissving•ninger. I mfdten av måneden blev stemningen avgjort fastere og prisene steg endel i de efteirfølgende par uker med et Hitet t ilbakefall slutten av m å neden B evege lsene fremg år av nedenst åe nde noteringer : H vete:
Rug:
Winnep
Chicago
Berlin
Som det vil sees fulgte rugnoteringene i
er den at alle bakere bør foretrekke
a BAKE PULVER
F'abrike res av C H R. C H R I S T I A N S E N A/S TRONDHEIM
av
Vil V e si/ire Vem
GOD EPLEMARMELADE OG GODT SYLTETØI KJØP DA FRA
A.S NORSK FRUGT-COMPAGNIE AV 1898
Maltexfraktfabriken Ægte Maltkage
Laver af ren Mallextrakt fra fabriken.:VACUUM "
"VACUUM"'s rene Maltextrakt
egner sig best til bakning av egte Maltkake
lnrl,..P.oistreret TELEFON 16 329 STATSKONTROLLERT TELEFON 16 329
Noro-Amerika ikke med i den nedgang som fandt sted på hvetemarkedet i månedens siste dager. . Fra Statene meldtes om snefall over vinterhvetedistriktene i <begynne1s en av måneden, hv,orved frykten for frostskader e:f'.ter det lrungvarige mildvær i nogen grad er fjernet. Der har fremdeles ikke vært nogen nevneverdig e ksport av korn og mel fra Sta,tene, idet prisene ligger forholdsvis høit, sammenlignet med de øvrige mal'keder. Når salgspresset fra Strutene, tross de derværende store beholdninger hi,tti.~ har vært ubetydelig, må dette sees i forbinnelse med de mange og omfattende ' bes,trebelser som i den senere tid har vært gjorit i Statene (,bl. a. president Hoovers kredittplan) for å støtte den amerikanske handel og industri, og som efter den almindelige mening viil kunne føre til stigning i vareprisene. I Argentina ha•r værforholdene • i de sener~ uker væ.r,t meget uheldige for den nye maisavling og som følge herav beregnes eksportoverskuddet, som tidligere var ans:lMt helt op til ca. 12 mil[. tonn nu kun til 5 a 6 mill. tonn. Der har i februar vært gjort betydelige forretninger i australsk hvete Spesielt er der avsluttet ,betydeHge sa,lg til Orienten, som a;llerede skal ha kjøpt en vesentlig del av Australias ekspo.r,tovenskudd. - l ndien har fortsaJtt hatt tørke og vil som følge herav neppe få noget for ekspo.r,t av sin nye avling, selv om -riktignok arealene er noget stø;.-:-e ( ca. 7 ·%) enn foregående år.
I Europa h8ir værforholdene vært mere normale enn i januar D er har i de fleste land i løpet av måneden satt inn med kulde, som dog 1ikke ifø1ge de foreliggende rapporter skal ha anret:Jtet nevneverdig skade, hvilket jo kunde være å frykte efter det forutgående langvarige mildvær. Før kulde n satte inn, falt der nemlig sne over store strekninger såverl i Russland som i de øvrige europeiske land , menis der dog fora andre store distrikter fremdel•es kla:ges over mangel på sne. Hvorvidt og i hvUken utstn:kning de abnoI1me værforhold
såvel i Europa som i Nord-Amerika har anrettet skade på de nye avlinger, vil man ikke kunne få nogen oversikt over før tidligst i mars-april. Meget vil forøvrig avhenge av hvordan værforholdene stiller si,g ut over våren. Ma:n b ør imidlertid ,ikke se bort fira at de abnorme værforhold i vinter leitt kan tenkes å ifå alvorlige følger for de nye avlinger. Russland har fremdeles s å å si vært ute av markedet, når undtas en del salg av pavtier lagret i forsikjel:lige europeiske havner. - Også Donaulandene har i februar hatt betydeliig koldere vær , og Donau har vært tilfrosset siden månedens begynnelse; inntil Donau igjen åpnes for skibsf:am, vil eksporten fra Donau bli minimal.
Der har i februar meldt sii:g tydelige tegn på at importlandene trenger øket i:mpovt av hvete og også annet korn, inntil de utpå ef.tersommeren kan høste sine egne nye avlinger. Frankrik e har således i månedens løp gradvis øket iblandingsprosenten av utenlandsk hvete til 25 % , liikesom Italia har forhøiet proS'entsa,tJsen som tidligere var 30 %, til henholdsvis 60 % i den sydlige og 40 % i den nordHge del av landet. Sannsynligvis vil også Tyskland og -andre land i den nærmeste fremtid måtte lempe på de nuværende impo.r,trestrik,sjoner. Det kan nevnes at Tyskland i den forløpne måned har gjort ganske betydelige innkj øp av russisk rug lagret i Rotterdam.
Sannsynlighe ten for sitad!ig tiltagende importbehov i Europa i fo.r,binnelse med den noe bedrede stemning på fondsb ørse ne satte sitt tydeliige preg på kornmarkedet i februar , og vH muligens kunne bringe d:omatt fast marl ked fremover , selv om rikti,gnok de store forhåndenværende kornbeholdninger og vanskelige ø konomiske forhoJd verden over ve l forel øbig vil umulJiiggjøre noen nevn everdig p risopgang·med mindre det skulde vise sig at det skuJde bli dårlige utsikter for den nye høst. Oslo, den 5. mars 1932. Statens kornforretning.
PAPEMBALLAGEFABRIKKER
A.nt'Jefaler
Nyhet!
Ægte Ananassyltetøi anbefales som det beste av alt syltetøi.
ØRNULF HELLUM
Specialist i syltetøier og essentser
Telef. 72 274.
Kristiania Meieribolag
Ældst - Bedst
Telegramadresse : EMBALLAGEN OSLO · Telefoner: 20002 - 22002
Høi kvalitet Rimelig pris Reparasjoner Ladninger
Stortlngsgt 52 Ing Arvid L'Orange Tlf 12722
BØLGEP AP ÆSKER
Til pakning av : BlØtkaker - KransekakerKringler - Kavringer - Skonrokker - Etc.
HVITE KAKEÆSKER
Til pakning av : Små-kaker etc. for salg over disken. Obs Ny mønsterbesk. specialmodell.
0 f fis i ell Pristariff for salg av bakervarer i Oslo.
I. Større brødsorter med lovbestemte vekter. F ra eg n e Til F raa ndre
Nr. Varer Vegt stekt. ut salg. handl e nd e. uts alg.
1. Grislet rugbrød 1 kg
0,30 0,31 0 , 36
2. Grislet rug;brØd ½ kg 0 , 21 0,10 0,21
3 GrovbrØd o g landsbrØd 1 kg .. ............... . 0,32 0,27 0,32
J. L. Tiedemanns Tobaksfabriks Stipendiefond for Håndverkets Arbeidere.
Av dette fond som blev oprettet i 1928, skal der iår utdeles ca. 5 000 kr. i stipendier. Stipendiene sikal anvendes til studiearbeide i utlandet, og deres størrelse fastsettes av den spesielt nedsatte komite som består av representanter for Norges Industr1forbund, Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Teknologisk Institutt. Andragender om stipendier må innsendes innen den 1. mai iår til Industriforbudet, St .Olavs gt .30, hvor man får det fornødne ansøkningsskjema. Utdelingen skal som vanlig skje på Tiedemanns Tobaksfabrikks jubileumsdag, den 21 .mai.
Der blev ifjor utdelt 4 stipendier, nemlig til en p'lateavbeider, en typograf, en sveiser og en bokbinder.
Sammalt.
En ung mann i Danmark besluttet nylig å sette rekord i brødspisning - gid flere vilde befatte sig med den sl•ags rekorder. I den anledning stappet han i sig 60 brødskiver i ett måltid. Rekorden stod imidlertid ikke lang stunden, for kort efter blev den slått av en annen storeter som åt 79 skiver i 23 minutter. Han skulde nok ha klart flere om der bare hadde vært mere. Efter dette går 1bakerne s1kk·erit lysere tider i møte.
Han: - Hadde jeg visst at den tunnelen ~ars å,lang, hadde jeg kysset dig.
Hun: - V1ar det ikke dig da?
/3edste / bruk, 6//ligste ,· dr/It. Stor · 6esparelse garanteres
rabrikeru•: Bakel'Ot:Jner 6t'isleooner /(ondiforooner l(ombin<T~OnJ• ot:mer 0;1 Oompk_;eler. Forlang ti I bud.
Roberta: - Vel, - hvad skal vi gjøre iaften?
Robert (rynkende pannen): - La oss tenk •e energisk.
Roberta: - Nei, -<la oss da gjøre noe som også du kan være med på.
Ergerlig kunde : _ - Disse eggene er ikke friske.
Indignert handlende: - Itkke friske? - J9, det s'kulde jeg mene. Gutten bmgte dem fra landet imorges ..
Kunden: - Hvilket land?
Nygift frue: Hvad vii.lde jeg få hv•is jeg lavet en middag som denne for dig hver dag, vennen min?
Mannen: - Min livspolice.
Den unge mann ( tel•efonerende til sin forlovede): - Hal'lo, - vilde du ikke like å spise middag med mig iaften?
Hun: - Det kan du da forstå at jeg gjerne vilde, Adolf.
Han: - Javel, - si til din mor at jeg kommer tidlig.
- Pappa, - hvaJ er)nonolog?
- Monolog er en samtale melilem mann og kone, gutten min.
- Jeg trodde det var dialog, jeg.
- Nei, dialog det er når to pensoner taler.
Hustruen: - Elskede, imorgen er det vår 10 års bryllupsdag. Ska;l jeg slakte kalkunen?
Han: - Nei - :la ham leve. - Han hadde da ingen skyld i det, stakkar.
- Jeg hører ait du var med i det skuespi11 som ha.de premiere i·af.tes.
