NORSK BAKERTIDENDE
Utgitt av " Bak er m estre n es Land sforening".
Re d a k t i o n : Bakerme st rene s Landsforenings Hnvedstyre
Nr. 3 1931
Redaktør Ing Leit Larsen, Teknologisk Institutt, Oslo. Telf. 64 676 Abonnement kr. 2,40 pr. år tegnes ved postanstaltene eller i eksp. Ekspedition A/ S J. Rose Deist, Munkedamsvn. 3 b, Oslo. Tlf. 24 320.
OBS!
· Alle som vet 01n hvorledes gjær/ orsyningen til bakeriene foregikk i gamle dager, før vi fikk gj.ærfa,brikker her i landet, bedes godhetsfullt å sende nogen ord herom til
H å k o n H an s e n, Bogstad veien 54, Oslo.
Brødkrig i Sarpsborg og en redegjørelse.
Mars 30. årgang
brød med 11 Ø•re fra 36 til 25 øre for grisletbrØ<l - ,og tilsvarende for andre brødsorte r net er klart :at en 1sNk nedsettelse for det f.Ørste · gjør bakerfaget helt ulønnsomt, men dessuten stiller det bak€rne i €t sær-deleSI uheldig lys. Ukeoverfor publikum. iS'arp,slborg B!akermesnres F'oJ:ening ,s ammenkalte derfor ,øneb1ikkelig medlemsmøte, hvor det efter endel debatt beslutte~ des foreløbig å fØl-ge med i konkurransen, sa,mtidig som Staken blev besluttet innrapportert til trustrådet s,oim :ill,oyal konkurria nse.
I ,dagbladet «Glommelll » for 26. felbruar har• ba;kermester G. W. J ohansen fått inn en Man kan vel try,ggt si at der neppe no- redegjørelse for .sin handlemåte. Da saken get ,sted i ilam d:et hersker så stor konlmr- for bakerne må sies å ha ov,erordentlig stor ranse blandt bakerne som i Østfoldbyene. bety;drning ,og muiligens kan få fØl,ger for aJle
• Bakerne konkurrerer med sine .innenbys kolleger - det kan være vel og bra - men har dernæst å r ,egne med konkurransen fra bakerne i nabobyene, og det gJØr forholdene mere broget. Og dertil har ,d;er i Østfold~ byene ialfall til for kmt Ud siden vært drevet en utstrakt ton~handel med br,ødvarer fra bønder og andre som :på denne måte h ar hatt en bigeskjeft. Forho1d!ene har med andre or.d ikke vært lystelige, og de fa.stsatte brødpris er er i mang,e tilfelle iikke respektert.
Forleden sprang imidlertid bom1ben i . Sar,p,shorg, d<let baker.tnes,ter G. W. Joihansen den 23. februar s atte ned prisen på
landets bakere, finner vi' å måtte avsie plas'S for denne redegjørelse in extenso•: «I anlediniI).g .den igangvær,ende ibrØd:krig i Sarpsborg tillater jeg mig å gi følgende oplysninger : Brødkr:igen har forså vidt varet i lengere tid, men under mer skju lt e former enn nu. :Det har vært foretatt forsikj!e11ige foranstaltninig.er for å hindre dette, bL a. gjennem Østfold· balrnrmestresi forbund, men det har vist .sig :at bestemmelsene ku.n delvis er blitt overholdt . Undertegne-de har som regel vært benyttet til ,å delta i de forskjellige møter om priiS:d:rØftelser for Østfoldlbyene, men d iss,e har i prakSJis ikke f Ørt tiI
Marsipanmasse
er almindelig ane rkj endf som den bedste. (Garanteres at indeholde 2 /s mandler og 1/ 3 sukker )
nog€t. Hvad ,Sarpsborg angår har v1 1 den senere tid hatt en veldig konkurranse fra Fredrikstad ved s1iden av forretninger som er drevet op utelukkende på å underselge brødv.a;rer. Det har vært fremsatt en rekke forslag fra Sarpsborg bakermestres foenings medlemmer for å søke hindret unders,elgning, og det er også valgt en komite til å forhandle om dette med de interesserte, me,n denne komite har til dags clato ikke holdt noget møte, sikjØnt den b[ev valgt for ett år Sliden. Undertegn ed'e fremsatte på det ,samme møte et fors 1La1g om at håndverks1,ov og ba.kerlov - som er et effektivt middel mot usund konkurranse - skul.de følges i minste detalj, ,og ,dette forslag blev også enstemmig vedtatt. Bakerier og konditorier har vært dr evet utelukkende på baJkerhorgerskap - altså ulovlig - inntil undertegnede 3. maT,SI 1920 'l,ø1ste det første kondito:r<borgersikap i Sarpsborg. Det har også v:ært benyttet konditorer den hele tid. For å rette på de ulovlige forihol,d var det at undertegnede fremsatte det fØr nevnte for.slag ,og fikk også a ,v et av mesterforeningens medlemmer anmodning om å sette forslaget ut i praksis. I l,ø,pet av det fØlgende halve år florerte underselgndng og ulovlig håndverksddft liike fullt. På sia.mme møte blev det ,enstemmig vedtatt, at ingen av foreningens mediemmer skulde følge prisnedsettelsen fra uten1bys konkurrenter uten å varsile formannen. Troiss dette begynte et av medlemmene å følge en konkurrent fra Fredrik,stad ved å .seJge b:rødet bragt hjem
Le g g merke til at 1. produsentstemple.de centralegg er stemplet av produsentene før de leve:r:er varen fra sig, 2. eggcentraJ,ene, s1om er produsentenes egne s1ammenslutrninger, kJ01ntroUerer stemplin,g,ens effektivitet.
Produsentstemplede centralegg er derfor først eklasses vare.
NORS l{E EGGCENTRALER S/L, OSLO Telefoner: 163,62 - 26522 - 11111.
til forbrukerne for den sa mme pris som til butikker med: ib rØdsalg . I Slamme forhin;delse kan det nevnes en ny 'lmnkurranseform, !nemlig at en brØdkjØrer kjører rundt i husene og leverer brød til forbrukerne, men mottar opgjØr fra forbrukernes kjØbmann efter utsalgspris.
I det møte hvor jeg nedla hvervet som mesterforeningens formann iblev a,'lt lagt frem og påtalt: at ingen :aiv de sist vedtatte bestemmelser var overholdt, at det for 1egikk undersalg og ulovlig hånd'verksdrift og at det ikk,e hadde v;ært holdt noget møte mellem den valgte k ,omite og brø,dikjØrerne.Undertegnede fiklk .som svar, at det ikke var å vente at foreningens bestemmel·ser skulde bli overholdt. J ,eg fastlho!ldt me d besrtemthet iat det vedtatte skulde overholdes, i motsatt fall vilde jeg gå ut ,av foreningen og kalkulere mine varer efter eget skjønn. Det er jo håplØ,st å arbeilde ,i en forening hvor kun ,halvparten av de interesserte er medlemmer og man sy,stematisk ,bilir undersolgt - til og med av medlemmer. Den store nedsettelse er foretatt for å få en pris: som kan bH mer sua1bil - og bli overholdt. Jeg ser, at mesterforeningen har tatt skritt til å melde mi,g for . illoyal konkurranse. Hertil er å bemerke, at denne fremgangsmåte er nettop anty;det av mig under en samtale med ,en bakermester dagen før jeg slo ned prisen, ,dia jeg mente at man muligens cte rigj ennem kunde skape ordnede prisforhold. Hvad håndverksborgerskapet angår kan det oplyses at driften ved ,Sarpsborg og omegns forbruksfore:ruings bakeri også er ulovlig, idet det drives lmnditori kun på hakerborgerskap.
Angående mine lØnnsforhol,d og arbeidsforhold kan oplyses at jeg har betalt mine læregutter fra 45 til 70 kroner og mine svenner fra 80 til .150 ikroner pr. uke, vel å merke efter faglig dyktighet og interes ,e. Hvorfor mine folk ikke er organisert skyl. des ikke IønnsspØrnmål eller påtrykk fra min side. Jeg er den eneste bakeridrivende i Sarpsborg som har beholdt mine læregutter
efter ;læretidens utlØp, iste,detfor å senie dem på gaten.
De to hos mig utlærte bakere, som n:1 har inngått kontnakt som konditorlærlinger er lønnet med 55 kroner pr. uke plu,s fri kretssykekasse. Når disse as,sisterer i bakeriet er det fullt lovlig, da jeg har. både baker- og k0!ndito11borgerskap. Læretfri% som konditorer har de tatt for å få best mulig utdannelse - av !hensyn til fremti ,len.
THORVALD GRAN Afs
Etableret 1892 TØNSBER.G Telegr.adr. GRAN
KOLONIAL-, MEL= & BAKER.VARER ENGROS
Telefoner: Nr. 80 - 318.
Hjalmar Å.
Det finnes ikke et baikeri i Ø.stfo!Jd som har så moderne og Økonomiske hjelpemidler som undertegnede.
H:anslken er kastet, men når det er skjedd, er det .ikke for å stille mine kolleger i grupestokken, men for å bringe slutt på et forhoLd, .som i lengd•en allikevel vilde ha vært uholdlbart, både for bakerne og for fo11brukerne. G. W. Johansen.»
SM ULTRIN GMASKIN
1evert til mange bakere. Spør efter referencer
JACOB SCHJRLBERG c;, MASKtNAGENTUR
Kirkegt. 14-16-18, Oslo
Telefon 22915
Amundsen, Oslo
Etab l ert 1901
Anbefaler sin for Bakerier
KOLONIAL EN GROS TEKN. KEM. FABRIK spesialforretning o g K o n d i t o r i e r.
SYi TETØIFABRIK KRYDDERIMØLLE
B a k e r i i n v e n t a r o g v e r k t ø i. B a k e r i m a s k i n e r a I l e s l a g s.
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
som kvalitet er de bedste den moderne mølleindustri kan frembringe, bør brukes av alle. God bakeevne, stort utbytte!
BEMERK: \'i sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved BaJrnrlaboratoriet, Statens Teknologiske Institut.
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10. Telefoner: 16293 - 15281 - 14474
Herr bakermes ter G. W. Johan.sein påstår at hans !aksjon utelukkende er skjedd av i,deelle grunner. Vi er tilbØielige tif å tro, at dette kan medføre riktigh et. Vi vilde eHers måtte anse idet for å være galskap at en mann av fri vilje utsetter .sin forretning for desidert tap, således s 1om i dette tilfelle. Men herr Johansen burde betenkt at aksjonen har korusekvenser for hans kolleger, og det er slett ikke sikkert ,at de står s,åledes rustet ti'l å ta de tap i disse tider som herr Johansen Øfonsynlig hia,r gjort.
IfØlige e n senere melding fra Sarpsborg er ibrØd!krig,en nu a\nbl.åst. Herr Johansen har gått med på å sti.Ile ,sig l,oy,alt til bk1~ kernes prisutvalg, og brødprisene er nu i Sarpsborg 32 øre.
Gammelt bakerverkføi i Bergen.
IfØ~g,e; anmodntlng fra Bergens B~ermesterforening har b:aikermester M. :Samuelsen innh entet oplysninger om gammelt verktøi og dets !benevnelser' m.m. ,i, vårt fag, og har for Bergens vedkommende konferert med endel •eldre bakere, både mestre og svenner, således herr b,akermæter D. Ant. Brynild~ sen, s,om kan er.indre tilbake til sin bestefars, slin fars· og .sin egen v:irksomhet siom bakermestre i Bergen, og baker,s,venn J ,ens
Kun Maltextraktfabriken
•• 1 Ægte
LavetafrenMaltextraktfra rene ,, fabriken.YACUUM" • '"" egner sig til baknin g av E k t e M a I t k a k e. Stats l\on trolle rt. Tlf. 16 329 Tlf. 16329
Rasmu sse n, der var i lære i 70c.årene. Herr SamueLsen s kriver:
Jeg har det inntrylk:k fra. disse mine under sø]felser, at der iik:k;e ihar vært nogen siærlig,e utvalg av hr,Ødsorter og variasjoner av verktø,i før omkring 1870. Fra denne tid begynner en ,svak utvikling av br,ødsorter samt forbedring av hjel,pemidller. Håndferdigiheten ha,r i bak;erfaget vært idet viktiigste hjelpemi:dde1, innrtil maskinene efterhvert som elektriisiteten innføres soim drivkraft, gjør en forandring !heri,;
Av de ga;ml,e !benevnelser på redskaper og veiiktøi, som nu efterhvert faUer bort, vil jeg nevne:
«Br,åk med bråkstang. ». Bråik111ing av kringlede;ig viJ man se av bergensbakernes f.ilm, fØrste ,deJ fra 1860.
«Lagte». Lagte V1air ,et oipvarmningsskap, hvor brØd•et bJ,ev rasket frem mect damp. Dampen fikk man gjennem et blikkr,ør fra kringlekjelen.
<<Rundho lt». En dreiet stJolkk til å rulle ut stdJekaiker og annet mindre bakverk.
<~Krykke» :bruktes til å !'ake gl1Ørne frem fra bak,erste del: av ovnen. M!a,n brukte overalt V'e;dfyringsovner i 70c..årel1!e.
«Blasved», tørre vedfliser til belysning av lbaikerovnerr, blev lagt i lyshuJlet ved siden av blokken. I lyshullet var et l~te rør som traJkk: r ,ø,kien iop i slronsitenen. Dette var den eneste belysning man hadde å :a,I'beide med i bakerovnen, inntil gasen kom i bruk.
kjøp da fra
Aalesund: Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092. Tlgr.adr.: KJ8PMÆND. Molde: Tlf. 382. Aalesund.
Hoetemel, sirup, sulr.ker, rosiner, smult, ·kokosmasse, mandler, sukat, øsaenser, brgdderier, salt.
«T olbbe » var e n hyldeanretning fast på veggen, hvor bretter med ops1lått brød blev s att til rask, m e d passelig me11emrum me1lem hvert brett.
«Sti,pipert » var en liten trepinne som alltid måtte være for hånden for ovnissrvennen. Stri,leka:ker, l,ø sebrØd etc. skuldie a,lltid ,stikikes før de blev skutt inn i ovnen, for at de ikke s,lmlde blære (hl,ø re) s ig. Bruk av runidho t, k r ykke, blas ve d og s tippert kan man se av bakerfilmen.
I begynne1sen av 160,0-årene kom der til Bergen bakverk fra Tyskland, særlig kringler, som da blev S'()llgt her. (Se side 14 i' Fredri!k B. WaUems beskrivelse 1a,v bakerlauget i Trondihjem.) Efterat bakerne fikk s in laug.slov forbedret, blev det ibLandt annet forbudt korgekoner å gå ombord i tys ke Hansas'kiibe for å kjØpe kringler.
I kong Chri,st'ian den 5tes forordning av 23. juni 1863 er også en ·tabeill som forteller, at når rugen eller hveten pr. tønne kostet f. eks. 2 spesi.ed.aJer 2 ort og 12 skil-
Anskaff Hønefoss ovn !
Forslag, Beregninger og Priser på elektrislre Hakerovnsan,l,egg utfører
A/s Hønefoss
Elektriske Bakerovn,.. og Masklnfabrik
Ko n to r : Kono w sgt. 9, Oslo
Telefoner: Telegr.adr.: 82 620, 81473, 82 582, 82 282 «MUSCULUS » Oslo
ling, slm1de et skiilingsbrØd veie 10' lodd 1 qv. og 1 ørk o. s:. v.
.De 24 privil'igerte biaikerhruk hadde som regel nokså stort a:r,eal, som for størsteparten var optatt av ved ,og mel. Om våren kunde man forsyne sig med li!ke o,p til 100 må!l ve:d. Bakerne kjøpte seJv sitt korn hos kornhandlerne og fikk det malt på møllerne. Bakersvenner og læregutter måtte være behjelpelig med iseikkingen -som det kaltes, og få det trans,po,rtert fra møllen.
Det via,r påbudt ifØJge faugslo-ven at alle langebrø,d skul,de ,stemples med' firmamerke, s om ty;deldg måtte stå oppå skorpen. Dette blev oprettholdt like til laugets ophevelse i 1895.
·Jeg vil også nevne · endel gamle brød-sorter, som nu forlengst er utgått, m-en som jeg synes: bør tais med i denne fortegnelse; av hvetedeig .sålledles: Flettekringler, FelebrØd, Bmdekake, Silroflikker, Valknuter, Tennekaike, Julegjeit og Hetev,egger (!hakt
rll~llill~~IUlllln- lDlll.æ:DHUlll-øal-mlln•a31- II--Am:iW,__.fflli:.IDITiilfl-~fi{11PHRll!iMll-'lllil:l!Ullan
B A K· E R M E S T R E
Bruk kun norsk g3ær saa støtter De norsk industri og norske arbeidere.
av vann:deig), ,den s,iste bakes· tildels ennu til j uJ.
Av finer,e ba,kv,e:rk: :S1a,mmensatt, Thekaker, Bre.ver, Pimper, Esser og ,Mtmnsk jeU.
Av rugdeiig : Strilekake og StrØ,m<pe:t.
S kiUingskaker eHer 'Truslepere ( Glohorpe) var av grovt mel og .sur, og stektes på varm ovn. De sistnevnte var en av· de få brØ•dsorter fr'ihakerne hadde lov å bake. Fribakerne var ikike priviligert og måtte som fØlge derav kun fremstNle meget begrensede brødsorter De måtte heHer ikke ha leiet hj ,elp.
I 18710-årene begynte de yngre hakerme.sters,Ønner å reise ut for å studere faget i Danmark, Tyskland, Østerrike og Ungarn. De kom da hjem godt ru stet med nye brØ•l!sorter. Ikke så få tyske svenner blev engasjert hertil og arbeidet her i flere år. Der blev da innredet t il finbrØdbakeri eller dampstue, også kaJl:et.damp- & wienerbakeri.
Termomefer og femperafur ...
konfroll i bakerier.
I.
Bakerfaget beskjeftiger sig med ,såka lte b,iologisk•e processer - l'ivsprocess,er kan man kaUe ;det. Såvel mel et som g jæren dergår under biakningen forandringer, som i hØi grad henger sammen me•d livsfunksjoner, og disse funksjoner krevcer, for ,at de skal foregå på den riktige måte, sakkyndig p~,efo. ,Bakeren !har overtatt pl~ ieren1 s rolle ,og han - og · i reg,e1en lmn han - har ansvaret fo :r at processene, d. v. s. bakn!ingen foregår på d'en heste måte. Bakerne er ofte tilbØ-ielige rn å gi melet sky lden når deres bakning misl,yik:kes. I ,enkelte tilfeil,e kan det være riktig, men, i .svært mange tJWfeUer har ikke me1,et sikylden, men baker•en ,s•elv. F ior at en ilivs proeess• skal kunne for-egå kreves først og fremst vann. Men ved siden herav krever enhver livspro:cess en såkalt optimal temp,eratur, d. v. s en temperatur eller ,et ganske lite t-em-
Ufmerkef Ufbyfte. ... God Gjæring. ... Bedre Bakverk
opnåes ved bruk av kraftmelet
Jason
Jason er siden nyttår innført i de fleste norske bakeri er.
Allerede nu for eligge r en mengde sterkt rosende uttalelser.
Bakerlaboratoriet anbefaler Jason.
' , Jason forhindrer at brødet virker tørt.
Jason gir brødet en hittil uopnådd holdbarhet.
Jason er en hjelp mot frafallent brød.
Nu
er
tiden inne fil å bruke Jason.
Jason føres kun av Hjalmar Å. Amundsen, Oslo.
Oljefyrings • apparatet CALEFAX
\P at entert i alle land )
Stationære og transportable anlæg for Bakerier - Konditorier
Enestaaende for grisling og bakning.
Ved CALEFAX fyring opnaar man den største besparelse i TID - ARBEIDSHJÆLP - BRÆNDSEL
RENSLIG - AVPASSET FYRING - LET AT BEHANDLE
CALEFAX OLJEFYRINGS -APPARATER ins talleret paa 2 stk. vedovner for grisling og bakning hos Hr . Bakermester Sim . Solberg , Oslo .
Ref er ense : BAKERMESTER SIM. SOLBERG , OSLO
Efter nu at h a benyttet Calefax Oljefyring paa en ved -ovn i over 2 maaneder, tør jeg med sikkerhet gi den min anbefaling. Den er tidssp are nd e , økonomisk, gir en jevn varme samt g ri s l e r udmerket. Oljen efte rlater sig absolut in ge n lukt eller smak. (s ign .) · Oslo, 16 aug. 1930.
CALEFAX apparatet viser en ubestridelig overlegenhet fremfor andre systemer.
CALEFAX fabrikken i Frankrig har 10 aars erfaring i o ljefyrin g spesielt for bakerier.
CALEFAX fyres med d e n billige Diesel-olje og ikke som andre systemer med den dyre Solar-olje·
CALEFAX er nu installeret paa mange bakerier her i landet og til d ' herrer bakermestres folde tilfredshet.
INSTALLERING, APPARATER OG UDMERKET RESU.l,TAT GARANTERES
F orl ang oplysning og forslag.
DE BEDSTE REFERENSER HAVES FRA NORSKE BAKERMESTRE
Generalrepresentant for Skandinavien og Finland
A / S NORSK CALEFAX
Telegramadr. CALEFAX Ekebergveien 3 - Oslo T elefon 82565. , /j
peliatwrintervaU 'hvor v:edktommend!e livsprocess 1a,vspines på den guns1!igst mulige måte.
I ,ba;kerf,aget er hens:yn,et tH teimiperaturen av avgjø,ren1die betydniing for bak,erproces:sen. Og ha:ker,en har ikj enns:kaip til dette og innretter sig i almindelighet således at hans deig har en temperatur som .sv:a,rer til det han erforingsmesstiig v;et at den bØr ha. Mål,ingen av denne temperatur er :i almindeUghet overlatt haikeren eller hans siV'enn - deres nakne 1aa:bu eHer en hånd er det beste måleinstrument som eksisterer eftier deres mening, og ve -d:en som vover å påstå noget annet. BaJkeren har en inngrodd motvilje mot mere -eks1a:kte måleinstrumenter. Han trekiker medlidende på skuldr,ene, når or:det termometer nevnes: - og bruken av et sllikt instrum ent viil efter hans menii.ng forsinJke baikningen i den grad at hans bakeri i hØ1 i gra.id vil lide under det. Og -dog er termometret - å.k:ke ba,re termometret til deigen, men også termometret prå veggen, ,så ledes at man også får kjennskap til rummets tempe-ratur - det instrument s,om klan gjøre bakeren iden: aN1er største nytte, bare han vil !begynne å bruke det. Bedømmel,s,en av temp eraturen ved hj,elp av hånd elller albu er verdiilØs og :bØ,r snarest ers:ta.ttes med mere nØi'akti.ge metoder. Gå ut
i kulden med en bøtte lunkent vann Bed~m temperaturen med hånden, og via:nnet vil føles varmt. Ta sramme bøtte inn d et varmt ba:kie:ri, bedøm påny temperaturen med hån~ delll, og vannet vil fØies ikoldt. Bed~mmelse av vannets temperatur med håndlen vil altså bar:e gi vannets temperatur i forhold'. til den omgivende luffa:; temperatur, men Idet er ikke denne temperatur som har nogen betydruing for bakeren. Likeså nØdvenddg 'Som det er for vårt legeme 1at :dets temperatur 'holder srig på ca:. 37°, liikeså nø:dvendig er det at gjæren, s1orm også er -et ,levende ves en, får den gan1Sike bestemtetemipe\ratur som den skal ihia. Og dien temperatur ka;n bare med sikkerhet bestemmes med et tel'lffi!ometer. I a.Iæ :industri som 1beskjeftig;er S'ig med hiiologiisike prooesser er termometret det absolutt uun,diværlige ihjelpemid,diel. Et bryggeri f. eks., hvad var det uten en omhyggel'ig kontroU v,ed hjelp av termometæ?Mien like nødvendig er det for. b-akeren. Og den haker som ikke v iI se det faktum i Øinene, og anskaffe sig det bdlil;igste men allikevel mest ,effoktive hjelpemiiddcl til, biakningen ,som et termometer er, ihan vil om ik!ke lenge komme til å Egge under i konkurran:se n med sine mere fremskrittsvil1ig,e konkurrenter. En av de aHer farligs1te sientenser i bakermunn er: «.Bakerhå ndverket har
vært drevet i årtusener på samme måte som jeg driver det idag. Min far og farfar brukte iklrn termometer, jeg behøver det heller iikke.» ,Det er en s lik o,pf:a±ning soim kan virke ruånerend:e for ftag:et. .Man har altfor mange eks'empler på at bakere har ligg,et under it konkurransen for haJkeribedrifter startet av ikke-bakere, som uten inngrodde, og ma.n kan sj nediarvede fordommer 'har benyttet de midlrer og metoder som den moderne ihwkerividenskap idag foreslkriver . Bakerfaget 'idag er nemlig langt mindr e ihåndve,rik enn det er videnskia;p, og videnskap det er en ekstrakt av det 1beste, bygg,et ute.lukkende på praktiske erfaringer.
De proces'ser ,under bwkning,en hvo,r temperaturen har stor betydning er de:igl:agningen og gjæringen. Selve steil<eprocessen kan man se bo,rt fra her, i,d:et de biologiske. proces-ser temmeHg raskt ophØrer i ovnsvarmen. Virkning,en tav ovnsvarmen vil også ganske tydeli,g vises på det ferd!ige produkt; virkning,en av en gal deigfØri,ng og gjæring også for den •Slaks skyld', men eventuelle feil her legges ,oftest melet t!il last - betydelig oftere enn ,d:e.t i grunnen er nødv,endig og rettferdig.
De stoffer som melet i nneholder og dia sp esielt de såkalte kleiber:d'annende 'Stoffer, har den egenskap at når melet t.its,ettes vann optar ,de dette vann og begynner å svelle. Legger man en pilate snekkerlim i vann sve.Her den også op og s-uger til sig vannet, og processen er helt .Ji:k den som foregår i melet. Det er d~s.se kleberdannende stoffer so m altså ,er beti'llrge1sen for at vannet hin~ nes i deigen og at ;deigen får dlen elasHsitet eller ,s trevhet s om den skal ha. Potie.t€S1mel eller pudder innehioMer ikk,e ,kl,eiber.dannende stoffer; :derfor J1a,r det s,ig heller ikke gjøre å liag,e en deig av potetesmel - drel's ford!i det vann ,som eve ntueilt tilsettes damper bort i1gj ,€'lJ.1 , og delis f1ordi en s lik deig er altfor kort og uelia.stiisk. Denne sve1barhet av de kleberdann,ende stoffer srom altså har avgjørende ibetyidning f'or deig,dannelsen er
Bakere!
imidJ,ertid 1 hØi gr:a,d a~hengig av temperaturen, o,g betingel sen fo! at man altidi av et og samme mel til enhver tid får samme bakere-sultiait avhenger der :for også av at denne svelbar!het er ko-nstant d. v. s. temperatur-variasjonene minst mulig:e. Jo hØriere temperatur desto større svelharhet og dermed hØiere e1'asi;isitet eUer s.treVlhet. At deig.en tiJ en viss grad har tendens til å bli .slimet sky']des meg,et ofte at deigen la g.es ved, 1en temperatur S1om ikke la.r svelbarhet en helt komme til utvrikling. Da deigens strevhet i hØi grad er betingelsen for en je.vn pored:annelse og dermed også for br,Ødets furm vil det være klart at temperaturen i dette Wf.elile har betydning. Hvi s dieigen 1kke har d€n fornødne e lastisitet V!il den lett gi efter for den kuUsyregass gjæren produserer;
Gjør paaskebollerne bedre med ,,Bregorj" Sukat.
B e d s t i s m a k, drøiest i bruk.
HANS CLAUSSENS FABRIKER 1902 Bergen 1931 (BAB)
Den beste Maltkake få es ved bruk av MOSS
Forhandler i Oslo: BILLE GODELL, Skippergaten 27.
isrtedetfor et j ev: nt poret bakverk vil man :da få et h øist ujevnt t11del s m ed mørke tettporede ringer og s triper. Disse ringer og s triper kan imidle rtid også sikyldes a ndre forhdl.d - spesielt gjæringen, som att er e r en typisik :runks,jon av tempena ,turen o,g som v U bli, b ~handl,et i næste artikkel. V1ed temperaturen kan man regulere deigens s tre vhet. Et mel ,som er til:bØielig til å g i streve deig,er hØr derfor holde s koldere , og mel som gir deige som viser s ig sllimete og korte hør holdes va rmere. Men den varmeforskj ell s1om hetinger kort eller strev deig kan være helt ub et ~ delig og den kan kun bestemmes ved et termometer.
(Fortsettes.)
Næringsmidler av hvefe i Japan.
For os,s i Vesten er Øste'Il, Japan ,og Kina ennu de land hvor hvete s piller en ubetydelig rnlJe og h vor risen er hovednæring smid let . Tm en viss grad er dette også tilfelle, dog kan man, fr emfor alt i J a pan, s om på alle m uli ge måter mer og mer nærmer sig d e amerikanslke og europeiske s kdkk e, konstatere et tiltagende forbruk av hvete, mens utviklingen li Kina se'lvfØlgelig i mangt og m eg et Ødelegges 1a,v iden herskende indre ur,o. Her skal imiidl,erti d ikke gås nærmere inn på denne Økning i h vetekonsumet Det ,som her skal omtales er de forskjellige metoder efter hvilke japanerne
ALEXANDER ERIKSEN & Co.
All e sorter
Velsmakende fe{ Kremfløte anbefales fra C. TUFTS MEIERIER
T e 1 e fo n : 1 6 1 5 4.
Referance: Hr. c on dit or Si m. S o 1 berg.
forarbeider hvet en til fØd 'e. Der består her så stor forskjell fra forholdene li Europa, at det l1Ønner s ig nø,iere å .studer,e ernæring sforh olde ne i Japan.
Ikke på 1'angt nær ,an hvete blir mal,t før den bruke s Japanerne tilb ereder av hveten en rett, idet de k,oker 'hveten, som på s amme måte som ris ,er g rovknust. Denne kokte h v,ete er ;dog gans1læ tung og g.mv næring og det ,er ikke å vente at et forrk med stigende liv s krav nettop vil, v ,elg,e denne form for hvetenærång tiJ erntatn'i'rug .for andre kornslag, s om f. e ks,. den lta:ngt bi1liigere hir se Og dog regner man ;at 1 pct. av all hvete tilberedes på denne måte. Man koker også ofte denne :hv,ete sammen med ris og d ette har spesiell hetydn i'Il g i hy,gieniisk hen,.. se ende . En ens;idig nydieils,e av avskallet ris Ø 1ker nemlig risikoen for den fryktede sykdom Berri-Beri som fr emfor aJt i Østen regnes til A vitaminosene d. v . s. til de sykdomme som ,er fØlg:en av ut,iilstrekkelig vitamrinmang,el i maten. Polert ris inneho1der pr,aktisk talt ikke vitaminer, og dette lijelper man på ved en ,til setn ri ng av h vete hvor .spes~ elt kimene er meget vitaminrike.
Av de uma,lte kiorn frem stilles alile slags lekre saker. Man lroker, røster eller <lamper hveten ,og fremstiller kaker av dette ved hjelp av mailtekstrakt. Til sHke kaker og tert e'r med/gå r ca. 3 pc,t. av idet .samlede h veteko nsum.
Også til fr,emstiUing av visse drikke av røstede korn finner 1hveten anvendelse. Drikken minner om vår maltkaffe.
V:idere ,La grer man av hvete, soja;bønner elller erter en ,slags ost, «Mi s o », og 1,5 pct. ruv }wetef'or\b ruiket medgår hertil. Omkr,in,g en femtedel av ,'h'-"eten a:nverrdes til sojasa user og lignende produkter. F ab rikasjonen av denne saus foregår på den måte at en blanding av røstet ihvete og sodabø nner fuktes og infi seres med sporene fr:a en 'heste mt mug siopp . Denne .sopp vokser ,og for-
Mange a a ri g leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik Hjemmenes Vel m fl. og
over 100 utsalg.
Telegr.adr.: Valsemøllen. Telefoner 4354, 0794.
sine prima melvarer.
' Sføff Deres blad ... kjøp hos de averferende !
FRITZØE MØLLER
Telegramadr.: «MØLLE RNE ». Telefon 34 - 334.
Hvetemel. Bl. Sigtemel. LARVIK
E. B. AAMODT
Tomtegaten 3 - Oslo.
Sirup - Sukker- Rosiner - Sukat- Mandler Smult - Friske og tørrede frukter.
Telefoner: 14580 - 16279 - 16367.
SØREN ISVALD
Skippergt. 3, Oslo. Anbefaler sin
Specialforretning engros for Bakerier og Konditorier.
Kolonialvarer engros Bakerimaskiner
Verktøi og inventar Krydderimølle
Kemisk laboratorium
Tlf.20128-14282 Syltetøikokeri
STORMS CHEM. LABORATORIUM
OSLO
Telefoner 11 057.
Telegr.adr. 21 557 Stormlabor.
Spesialfabrikk for essenser.
Desuten : Agar-Agar, Bakepulver, Chokoladelakk, Citronolje, Farver, Glykose, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Mandelolje, Marsipanlakk, Rosenolje, Sukkerkulør, Tørret eggeh vitte, Vaniljestenger, Vaniljesukker etc. etc.
Konserveringsmiddel S. C L. for konservering av: Saft, Syltetøi og Marmelade.
Ægfe Ananassylf ef øi ' anbefales som det bedste av alt syltetøi.
ØR_NULF HELLUM
Specialist i syltetøier og essentser Telefon 72274
mer,er sig innti,l hele ma s,sen ,er angrepet
Derefter t il se tt es sa ltl ake og det helie overlates til gjæring D er opstår da eni brun væs ke . Denne m å modne og danner da :den også i Europa kjente sojasaus
En dtel av hveten er bestemt for fremst iUin g av Ajinomto,to; .diet eir et hvitt sali som på grunn a :v sin buljonglignJende smak og lukt an vie ndes 1 i supper og sauser. Man f'år Ajin:omoto ved å behandle hvetens, k~eber med syrer under k;oikning.
Omtrenit % av hveten formales Jap an har over 33 ganske mode rne innreidedle m øller .som tirrsammen formaler 4000 tonn pr. dag, et kvantum s!Om e r fem g a, nge så sto rt so m for 25 år sidien. · Men enruu 90 pct. fremstilil,es av store møUekoncernier: Siden kri-
D'herrer bakermestre og konditormestre !
HUS I{ våre fortrinlige
BAIER-IYILITETER
De er lette å rulle, og er et seigt, tørt og smidigt produkt med en fremragende hev ee vne .
IUG. PELLERIN flis & Co. A/s
Grunnleggerne av margarinindustrien i Skandinavien.
g en er Japan fra å være et importlan d gått over t il å bli' et eksportlia nd med h ensyn til mel. S:y:d-Mandsjuriet og Kina e r de viktig ste avtagere. Dert innenlandske marked beskyttes ved hØie tolils.a.tser. Do,g irL1føres omkring ¾ av det korn som skal formale s, særlig fra De foiiente Stater, Kanada og Au stralia.
Av det produse rte mel blir 20 pct. fora:rbeidet til kaker, · ka,vring og lign ernde finere bakervarer. Også Østens folk s ynes å sette pris på slike varer. Enda mer betydellig er makaronirfr1emsti1lingen som tar 50 pct. av det produserte mel. Makaronien lblir kokt el'ler s tek!t. En yndet ret tilberedes på den måte at man koker stykker av ugjreret deig eller vikler den på ikj.epper som :derefter stikkes ned ;i kokende vann. Disse deigboUer fyJ [ es med gr1Ønsaker og kjøtt eller erter og bønner.
Der fl"emstilles også et s lags dampet brød som man ,gjær.er med s urde,ig. Hvis deigen Mir for sur tilsetter man litt natron. Gjær fåes selvfØlgellig bare i de større byer. Den gjærte deig hl,ir anbragt på en gjennemhullet plate s!Om settesop i e,t kar tw konisk form h vor d'er finnes vann på bunnen. Man lukker karret medl et lokk og setter det over ilden. Dampen som utvikler siig gjør deigen «ras!k», i d:et miIJJstei det ytterste lag av deigen. ,Man får på denne måte hakverk av størrel,s:e som ,epler med en riktignok brun m en se ig, tynd skorpe. Krummen er fast men fuktig.
OrdentH,g brØid, bakt i ovn kjenner man næsten bar,e i større byer. Diet spises bare av de mere v,elhav;ende. Også i restaurantene kan man få det. Bare 1 7 pc.t. a:v melet tilberedes på ;de nne måte. Brødet fremstiUes utelukkende i baike:r!ier. HusmØdr,ene kan ikke bake da ·de ikke har nogen ovn. Dette h enger sammen med den herskende knapphet på brensel,smateTialer. Stenkull blir næs,ten ikke brukt i hus'hold:ruingene men man koker på trekuJl e Uer treil:d, i enkelte byer
også med gass. Da stekning krever m ere br,errse l el1111 kokning fag,er d:e japanske hu s mødre h eller kokte, retter enn stekte. At grytene i hvilken deigboHene kol~es er av konisk form beror på bestrebelsen efter å anvende minst mulig brensel. I en konisk · gryte kan man nemlig koke mindTe vann for å få dwmp enn i en cyUndri,sk. Også hen:synet til de vanskeligmeter Slom eT forbundiet med å anskaffe s,ig brukhar gjær står hindrende i,veien f:or en rask utbredelse av brød fremstilllet efter Vestens metoder. T ,empernturen i forskjellrrge :dele av Japan er også altfor hØi ,såvel for deiggjæring som for gjænfa!brikiasjon. Surdeig Ødeilegges også lett. Derti'l kommer at -befolkningen ingen erfaring har j dieig,gjærting og de metoder som skal til for å lede denne i riktig r •etning. ØU,gjær anvendes på stedier hvor der finnes hrygg,erier.
Det er ikke sannsynliig at ,dier v il inntre nogen ves,entl'ig Økning av Japans brØdforbruk. De :anførte vanskeligheter som for, hindrer en videre utbredelse er så fØLelig,e at die ikke <lett kan ryddes, a ,v veien: Når japanernes smak utvikler sig v,idere i den r ,etning den er slått inn på viJ derimot beho~ vet for hvete få et ,Større omfang for de
ovenfor beskrevne m etoder som hv er k e n krever meg,et gjær eller br,e ns eil . (Novadel-Mitteilunge n.)
Råsf offspalte.
Oljefyr.ing a :v bakerovner - spesielt av de gamle vedovner - går sin seiersgang. Hittil er der montert 5,0 apparater bare av Galefax system i Norge, og der kommer stadig nye fo:æspØrs1er. Såvidt vi har kunnet bringe ,i erfaring er der almind'elig tilfredshet med denne fyringsimetode. Ved si den av å være renslig og tidsbæp1a,rende er den samtidig billig. Et større Oslo -,bakeri medde!ler at oljefy!ringen har mied:f.Ølrt oo besparelse på brenselskontoen p,å 40 pct fremfor vedfyrung. Alle de apparater som nu er ins,taHert er beregnet p,å murte direkte fyrte ovner. iA / tS Calefax bringer imidlertid i den nærme ste fremtid på markedet et olj.efyring,ssystem bereg,net på kulJfyrte rørovner. Med den overmåte lett regulerbar1 e ,dljefyring er vi overbevis,t om at oljefyring likesom i kjeleanlegg også erobrer bakerovnene, og i Amerika f. eks. be-
BERGEN -
Bjørsvigs Melforretning
Halfdan Irgens - Bergen -
anbefaler prima Melvarer fra Bjørsvigs
Mølle og lma importert Hvetemel.
Mathiesen & Gjertsen o/s
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier.
Poser fra egen posefabrik . Bergens
Meieri,bolag
Melk, fløte og kremfløte
Mottar daglig nymelket varm melk.
Tlf. 1161 Eksp 2537
MOHR & GIERTSEN BERGEN
Hvetemel , · Sirup, Krydder, Rosiner, Sukat , Essenser, Smult Rikstelefon 0647 .k.
¾H. ter Jung & Co.
BERGE~
Alle sorter krydderier, baker- og konditorartikler
Telefon 3802 - 1414 Telegramadresse•: Jungco
Kontor og lager: N 01, den,fj eldskes bygn. ( Slotsgt. ,1)
Forsøk vor bakerimargarin
Conditorvare og Bakervare
Afs Smørfabriken VIKING
Ber gen
nyttes der nu mere 01ljefyring i bakeribedriftene enn annen fyring ,Det nye oljefyringssystem for rørovner, s'Om altså i den nærmeste fremtid blir å få, er nettop uteksperimentert i Amerika.
For en tid siden gikk der en artikkel gj ennem ,dag;s,pressen som meldte om en eksplosj ,on i et oljefyringsanlegg på Sørlan-
det Vi har undersiøkt tilfellet, og det viser sig at der :har v;ært ,eksplosjon, men denne skyldtes ~kjØdesløsihet og var heller ikke i sine virkninger av nogen betydrning. Såvel ovn som oljefyringsapparat var i ful'l stand til næste ba.:kning, og vedkommende skadelidte 1baiker sverger fremdeles til sitt oljefyringsanlegg.
Markedsoversikt.
Ved Statens Kornforretning.
I motsetllling til den foregående måned bØd kornmarkedet i februar på forholdsvis sterke pri.s,fluktuasjoner. Vi gjengir neden-
Hvete:
Winnipeg Chicago » pr. mai
» mars » juli , : Buenos Aires » mars
Rug: Chicago pr. mai
Fra U.S. A. meddeles at F ,ederal Farm Boards leder i den nærmeste fremtid vil tre tilbake fra sin stil,ling [)er har vært antydet at dette lederskifte vil medføre en omlegning i den hittil drevne støttevirksomhet, men fra offisielt hold foreligger ingen bekreftelse her på. Der søkes utvirket bevilgning av ytterligere $ 100 0010 000,- til disposisjon f'or Federal Farm Board i den gjenværende del ia;v kornåret. Herved vil det beløp s,om er stillet til Federal Farm Boads dis,posisdon i alt være kommet op i ca. $ 50'0 0 00·0001 ,-. Også i Kanada arbeides der intenst for støtte av landbruket. Der er således i februar, ved .samaribeide mellem !banker, jernbanese lskaper o a st!iftet et kreditts,elskap, s1om ved lån til de mindre bemidlede farmere skal hjelpe disse over de vanskel igheter de for øieblikket befinner sig i. Selskapet tar ,sær1ig sikte på å bevege farmerne til å innskrenke hvetearealene og i stedet gå
for noteringene fra de forskjellige børser, henhdldS1Vis pr. 2., 10. og 28. februar, hvorav svingningene nærmere fremgår: 2/ 2 10 / 2 28 / 2
58½ C. 66% C. 59 1/4 C 79% C 8t0 C. 79% c. 66½ c. 71½ c. 633/s c. P. P 5,56 P. ,P, 5,91 P. P. 5,45
39¼ C. 44 C. 42 ¼ c til Øket produiksjon :a.v andre jordbruksprodukter. - Der var i de første par ,uker av februar rapporter om tørke over store strøk på det nordamerikanske kontinent, og den raske apgang som fant sted på verdensmarkedet i begynne1sen av måneden kan utvilsomt for en vesentlig del tilskrives dis1S'e tørkemeldfoger . Omikring midten av måneden kom der imid'lertid rikel ig nedbør. En vesentlig del 1av nedbøren skal ,imid l ertid', spe~ siel,t i statene, v,ære kommet i form av regn, og snedekket skal over ,store distrikter vær:e meget tynt, likesom enke lte distrikter he lt mangler sne. Stkulde der sette inn seilv en kortvarig ku1debØlge, kan dette tenkes å få alvorlige fØlger for viinterhveten.
•Først i midten av februar fikk man i Argentina bedring i viærfbrho,ldene. Det kan neppe være tvil om at den langVJarige regnperiode har virket uheldig på kvaliteten av den nye hvetehøst IfØilge fagpressen skal
de fØr&te ankomster til Europa være mindre tiifredssti1hmde. Det første parti ny nøst som netto,p i disse dager er kommet til Norge ser imidlertid bra ut. - Den 16. februar blev der publisert et offisielt overslag hvorii 9en nye hveteavling blev anslått · til ca. 6,5 miUioner ·tonn (det forrige overslag pr. 20. desember Iå i 7,4 mill. tonn, mens .siluttresultatet ifjor utgjorde kun 3,8 miJl. tonn). Der blev også for det Øvrige kornsorters vedkommende nogenlunde til.svarende reduksjoner fra overslaget pr. 20. desember 1930,. Uts,ilktene for den kommende maisav1ring er: gilim/rende. 1Der antydes et utbytte på 101--12 millioner tonn, hvi1lket er rekordavliing. - iFra Australia foreligger der et overslag på 206 mi11ioner ,bushels, • for den nye rhvetehØst, hvilket kvantum nu antagelig kan :betraktes som ;definitivt.
Værforholdene i Europa :har fortsatt vært gunstige. I Frankrike er det langvariige regnvær ophørt og utsiktene for den nye avling skal dermed være betydelig be- · dret. - Fl'la, Russland foreligger også gode meldinger. Imidlertid er det jo ennu så tidlrig på året at man for Europas vedkommende iklke kan legge så megen vekt på de vekslende meldinger hittil.
Bestrebelsene for rå støtte landbruket på-' går fremdeles overalt med stor ,intensitet. Mens tidligere hvert land søkte å løse prnblemene på egen ,hånd ved bestemmelser av forskjellig art, synes man nu å være av den
opfatning at der kreve s, samarbeide mellem landene for å komme ut av de herskende kri,s,eforhold'. ,Som et uttrykk herf'or må man ta ide tallriike konferanser som i den se nere tid har vært holdt eller er berammet til avhoildelse utover våren ,og sommeren. Vi nevner spesielt den ny,Lig avsluttede konferanse i Pa ris, de i mars måned tililyste konferanser i Rom og Wien, en verdenskonferanse i Washington i mai måned samt en internasjonal konferanse i ,Prag i jun'i måned. - Et av de viktigste midler som har vært nevnt for å bringe mere normale forhold på kornmarkedet h!a,r vært innskrenkning i arealene. Om d'en måte hvor.på dette eventuelt skal gjennemfØres er det delte opfatning:er. Det har vært fremholdt, at det ab normt ,lave prisniivå vi nu befinner oss på efter nogen md vil virke som en naturlig regulator på produks1j,onen, hviad, jo vilde være en enkel løsning av problemet, se lvom det riktignoik må anta ;s å ta nogen tid. Her vil imidlertid de enkelte bønders selvopholdelsesdrift spille inn, idet idet må antas at mange bønder ,under de nu trykkende forhoild vil ,sette alle sine krefter inn på å frembringe større avlinger enn tidligere for å rette på inntektene. Et annet forhold : spihler ogsiå en viss rolle i denne forbindelse, nemlig den staddg Økende anvendelse av motordrevne maskiner i landbrukets tjeneste. Den enkelte farmers «.kia ,pasitet » er herved Øket betrakte[ig, hvorved naturligvis, fri-
En s e l v fø 1g e 1i g h-e t
bør det være at De får jevnt, stabilt mel av beste kvalitet.
Og det e r en selvfølgelighet for alle som holder sig til N o r s k I H v e t e m e 1 og B 1. R u g s i g t fra
(biistianssant,•d~lf;••Jf
CHRISTIANSSAND S.
JB JEJ JR{ <Gl JEJ N KORN, MEL OG FORSTOFFER
TELEGRAMADR.: RAGNAR - RIKSTELEFON 0720
STOREMØLLEN
stelsen til å Øke arealene bhlr forhold-svis nær:l i ggerrde. Ennu et forihold tør være av betydning ved v urderingen av ,dette problem, nemlig de fremsikritt som i de senere år har vært gjort cm. h. t. såkor ntyp,e r i de forskjell:ige lrand Der anvendes nu i stor utstrekning typer som er mere hårdføre enn ti:dLigere og ,som lik eledes har kortere modningstid. F :aren for misvekst 'b[iir herved begrenset, likesom d!et vi~ bli mulig å dyrke korn over store str.øk, hvor det tidligere enten ikke har V'ært mu1ig eller hvor det hittil har vært wlønnsomt. - De bestrebelser som hittiJ hia.r vært gjort for gjennem internasjona;le konferanser etc. å finne vei ut av kri,sen er forøvrig i ,d~m senere tid av fagpressen blit t behandlet med adslcillig skepsis. Det hevdes således at bl. 1a. den omstendighet at Russland ikke har villet delta i dette sama rbeide er nok til å hindre en tilfreds,stHlen:de 1Øsning av spørsmålet a<l denne vei.
Der er i februar ikke inntrådt nogen forandring av betydning i markedsbilledet. Den over.sikt man i l1ø,pet av de senere· uker har fått over avling•ene på den sydlige halv-
kule fa ller rrogenlun;de samme n med de i forrige måned opstiiJlede ber,egninger. For den nordlige hal v kul es. vedkommende er man nu ved inngangen til den årstid dia begivenheter av betydning kan finne sted.Sjelden, -om nog,erns.inne, har værutsiktene i vårmånede ne vært im øtesett med så .stor spe nning S!Om nu hvor de, såJedes som forholdene på kornmarkedet ligg-er an, sikkert blir av a'VgjØrende betydrning for prisnivået i kommende kornår.
Os.lo, den 4. mars 1931.
Einar Staff
(Tidl. F. C. Balling & Co,) Tomfegafen 21 B, Oslo.
Telefoner 16356 - 27 420
Colonial - Mel Balleriartililer En gros
Red,aktør: I nueniØr L eif Lars en.
Største og eldste spesialfabrikk i Skandinavien for
Vannrørbakerovner, underfyrings-, kull & vedovner, b~keri:rnaskiner og bakeriinventar av enhver art.
Hovedrepresentant /or Norge @/.Ylf-#fll/f
ELEKTRISK VARMEAPPARATFABRIKK
Telefon 60161
Eltemaskin Piskemaskin ,
Norsk-Varm Bakerovn
INDUSTRIOT. 58 Post- & Telegr.adr. 0 S L O N0RSKVARM som besvarer enhver forespørsel.
Konditorovn
PA.TENTERTE BAKEROVN
er den eneste i sitt slags for elektrisk-, gass-, & oljefyring.
Frittstående mindre baker- & kondltorovri.er. Grisleovner" muret og frittstående- Raskeskap. Varmtvannbeholdere (egn e typer)D amp kJ eler for elektrisk- og vedfyring.
Alle sorter bakerimaskiner og apparater :fra "STRØMMENu, Randers, Danmark føres som regel all tid på lager her.
@jJ[:cWl/lB
ELEKTRISK VARMEAPPARATFABRIKK
Telefon 60161
INDUSTRIOT. 58 0 S L 0 Post- & Telegr.adr. NORSKVARM
f, En flinl, baker bruker gode saker: IOBDITORY lRE
·EITRA BIIERJIRER
Fra Skiens Margarinfabrik 1/ S
Høiesteretsadvokat E. Malm
Karl Johansgt. 27, - Oslo
Procedure for alle retter. Økonomiske ordninger. - Formuesbestyrelse. Eiendomsomsætning.
MOSS IITIEMØLLER
Når De baker med , bedre mel kan De levere bedre bred til sam~e pris.
Bedre mel - det er BYETEBLIBDEDE RUGMEL
Van den Berghs Bakervare
Ben glimrende ~ru
