Bakerkursene.
Aftenkurset for bakere, som var bestemt avholdt i tiden fra 12. mars, måtte innstilles på gr unn a.v manglende ti lslutnin g . Det er beklagelig a,t interessen for disse kurser er s å lit en, og det er ikk e særlig opmuntrende for dem som stell er med denne undervisning. Betydningen av disse kursene skul de være innlysende nok. Skal ma n i våre dager kunne f il ~ge med i sitt fag, så fordres de,t og så at man er i besiddelse av de· nødvendige forutsetninger. Det er her kursen e for bakere har sin store opgave. Praktikeren e r i almindelighet så, engstelig for alt som smaker av videnskap. Og forteller man ham at han nu ska l le gge sitt fag videnskapelig :an, så vil han straks r ·3agere. De t er muli g at det er den samme re aksjon so m gjør sig gje lde nde overfor bakerkursene Men he r gjør ,praktikeren sig skyldig i en stor fe iltagel se. Vide n skapen er ikk e og har aldri vært uprodiuk tiv e speku l asjone r over alt mell em himmel og jord. Videns kap en er kjennsg jerninger bygge t på utall ige erfaringer og forsø k fra det praktiske liv.
At man kan lage en deig av me l og vann, det er en· videns k apelig kjennsgjerning bygget p å prakti ske erfaringer. Og de andre videns kab eli ge k j ennsgjerninger som bakerkurset beskjeftiger sig med, er bygget på li ke solide erfaringer og forsøk. Videnskapelig bakning p å grunn l a,g av de erfarin ger som tu sener av bakere før har høstet, og det e r dette bakerkursene skal opdra en til.
Når der bortsees fra kurset ifjor, har søkn inge n til aftenkurs ene alltid vært dårlig
_ Nå r man a llik eve l h ar søkt å opr etthold-3 dem , er de t for å gi særlig bakerne fra Oslo og om-
egn a,nledning til denne undervi s ning ut e n atde derved går glip p av arbeidsfortjene ste. Det er mulig at det er en f eil å legge di sse kurser om våren efterat aftenene er blitt -lengere. N æste aftenkursu s v il av den g r unn bl i henlagt til høsten :_ antageli g i okt ob er , · og det van l ige dagkursus vil istedet bli henlagt til våren Vi hwper a,t denne siste utv e i for opretthold else av aftenkursene for ba k e r e må krones med held.
Beretning fra en studiereise til Danmark.
Av bakerikemiker L ei;" Lar sen. (Fortsat)
Bakerkurset ved Teknologis!{ Ins t itutt i Kj Øbenhavn er sikkert, slik som det e r an - · lagt , ideelt. Jeg stusset riktignok litt da jeg , første gang så planen, over at den teoretiske under visnin : ; inntok e n , i forhold til våre egne kurs er J p lan, sv ært liten plass. Det var imidlertid en fornØielse å h Øre hvor meget en dyktig erfaren l ærer som forstander Loft kan gjØre u t av et forholdsvis begrenset antall timer i e t så komplisert fag som bak eteo ri. Og ved siden av hr. Loft råder kurse t o ver de n rette mann til å lede de prakti::i ke øvels er, bakerm ester A. Pete rsen Ved siden a v å være en absolutt fØrsteklasses baker var han i besiddelse av et uopslitelig hum ør som gjorde undervisningen enn mere tiltrekkende. Der var blandt de 32 elever bare en mening om bakerkurset ved Teknologisk Institutt i KjØbenhavn. For mi g blev turen rik på erfaringer so m jeg håper må komme våre egne kurser til gode.
lll~
B A K E R M ES T R E. ====' Bruk kun norsk gjær saa støtter De norsk industri og norske arbeidere.
Foruten den undervisning for bakere som ·drives av Teknologisk Institutt har man i Kj øbenhavn også en skole for :bakerlærlinger. Denne skole er ordnet fireårig med aftenkurs e r 3 måneder i året. Skolen er oprette,t på initiativ av forstander Loft for ca. 5 år s iden og blev til å begynine med drevet av Kj øbenhavns Bagerlaug. Søkningen til skolen det før · ste år gav ing-en vesentlig grunn til gledetilslutningen var liten, og man var i sterk tvil om man skulde fortsette. De.t annet år meldte der sig imidlertid 70 elever, og siden er elevantallet blitt s~adig s tørre, således at skolen idag besøkes 1a.v 250 Jærlinger, fordelt i flere paralellklasser. Fra ifjor er skolen overtatt av Kjøbenhavns kommune, men undervisningen drives fremdeles på teknologisk institutt som med s~rie auditorier og spesielt sitt bakelaborat orium avgir utmerket arbeidsplass for disse kurser Ved undervisnin~en de f ørste år legges stor vekt på de almendannende fag. Der er uncl'ervisning i dansk, regning, skrivning, korrespond&nse, kalkulasjon r:ri. m. Ved siden , herav får lærlingene undervisning i bakning, såvel teoretisk som praktisk, med eksaminasjoner og øvelser i bakerlaboratoriet. De lærlinger som ved siden av sin læretid har gjennemgå,tt denne skole, er meget efterspurt i Kjøbenhavn og er sikre på videre arbeide når læretiden er slutt. De tilfører nemlig de ' bakerier hvor de får ansettelse, nye ideer, 0g disse kurser har i denne henseende allerede nu gitt gunstigere resultater enn man Ladde ventet dengang kursene blev anla;gt.
Bakeriene i Kjøbenhavn er bortsett fra brødfabrikkene småbedrifter. At disse småbedrifter har kunnet be stå skyldes ute lukkende den sterke organisasjon som de danske bakere h ar, og den solidaritet de viser overfor hverandre. I Kj øbenhavn -e r der ialt 900 bakerier, og 600 · av disse arbeider uten svennehjelp. Alt sto rbrød fremstilles fabrikkmessig av de store brødfabrikker, hvorav Kj øbe nhavns Bagerlau g også har en. Disse fabrikker ,arbeider også. om natten - 3 skift i d~net - og dette er grunnen til at storbrødet i Kjøbenhavn kan ;:3e Jges til priser som kam1høres fabelaktig lave ut efter våre forhold-. Et 4 kg. grovbrød koster således ca. 70 øre. De håndverksmessig fremstillede brødtyper er derimot betydelig dyrere : .
Disses priser fastsettes av Bagerlauget . Sikte- · brød som motsvarer v å rt almindelige rugbrød og bakes i vekter av 1000 og 500 gr., koster henholdsvis 50 og 25 øre pr. styk. Landbrød 500 gr. bakt koster 25 øre, lange surbrød 450 gr. bakt koster 25 øre, lange franskbrød 600 gr. bakt, koster 50 øre o.s.v. Efter disse priser kan man neppe for tiden ha nogensomh elst grunn til å beklage sig over brødprisene hos ess. Det kan i denne forbindelse være interessant også å se p~ arbeidslønnen i bakeriene i Kjøben'havn. Ukelønnen var-ierer fra kr. 69.10 pr. uke for mester-- og enesvenner til 65.70 for lggere. De såkalte Hølpere, Knetere og Wienersvenner har kr. 66.70 pr. uke. Ungsvenner inntil ett år efter læretidens slutning har 3 kr. mindre pr. uke. Overtid betales med kr. 1.81 pr. time for de første 2 timer, siden kr. 2.11 pr. time. Arbeidstiden er 51 timer pr . uke incl. en halv times frokost hver dag. Enhver svenn som har arbeidet på samme ar-
El~ktriske
Bakerovner - Dampkjeler
Varmtvannsbeholdere
o/s Per Kure
NORSK MOTOR- OG DYNAMOFABRIK OSLO
BERGEN - TRONOHJEM · HAMAR SKIEN
beidsplass i 8 måneder, er berettige t til en ferie på '6 dager. Brødkjørere og cha uffører har samme arbeidsbetingelser og betales en ukelymn av kr. 55.50.
Som nevnt har de danske bakerier en meget sterk organisasjon som ialt teller 2250 medlemmer Organisasjonen er inndelt i 4 centralforeninger, Kjøbenhavn med 900 medlemmer, hvorav 700 aktive, Sjælland 600 medlemmer, Fyn 350 medlemmer, Jylland 400 medlemmer. Org a: nisasjonen i Kj øbenhavn har sitt eget for· eningshus, et dobbelthus i Vestre Farim a gsgate, like ved Ørstedsparken. Her er foruten foreningslokaler, kontor for ba,gerlauget, og her treffer jeg mannen som mere enn nogen annen har tatt initiativet til å skaffe hagerlauget eget hus, oldermann J ønsson. Det var en forn0ie lse å. se de lokaler som her er innredet for ,bakerne. Vakre møbler; gaver fra industri som står bakerne nær, og hyggelige lokaler for kontor, styre og l augsmøter, dekorert med gamle laugsgjenstander, faner og billeder av laugets fortjente menn. Kj øbenhavns bakerlaug har en pensjonskruise på 900 000 kroner, og ved hjelp av dette underholder de sine gamlehjem hvor gamle bakere og deres efterlatte kan nyde et sorgfritt otium. Pensjonsio n det økes årlig ved bidrag fra gjærfabrikkene og marga rinfabrikkene. Kjøbenavns bage rl a ug har dessuten som før nevnt sin egen b rødfabrikk.
De kooperative bakerier har i Danmark f ått s tor betydninig, i enkelte byer e r de således næsten enerådende. I Kj øbenhavn har de dog hittil ført en mere tilbaketrukken tilværelse, selv om man også her merker deres eksisten s I de fleste danske byer er der imidlertid sluttet prisoverenskomst mellem bake rlaugene og de kooperative bakerier.
Av brødfabrikker i Kj øbenhavn så, jeg Ludv ig sen og Schulstads bedrifter. D ette er mønst e rbedrifter i enhver henseende, bygget på prin s ipper grunnlagt av den for 2 år siden avdøde direktør Ludvigsen som sikkert kan regnes for den moderne danske brødfremstill i ngs far . Bedriftene er a nlagt for stordrift og er igan g n a tt og dag . Der finnes maskiner for
såvel rugbrød som hve tebrød, og store uttrekksovner av Strømmens anerkjente fabrikat. I nteressant var det å be undr e den gjennemførte rens l ighet i disse bakerier Bakerovnene i disse bedrifter er oprinnelig kullfyrte, men innredet for generatorgassfyr in g, og denn e · g ass fremstilles i store generatorer på bedriftens grunn. Ved si den av å være r enslig er denne gassfyring økonomisk og tillater en god utnyttel se av kullenes varmeverdi. Av andre be drift e r som j eg så, kan særlig nevnes kgl. hofba g er Rubows anlegg som ligger midt inne i Stor-Kj øhenhavns centrum. Det er bygget i høiden og drives helt hå:ndverksmessig.
Under besøket i Kj øb ehanvn f ikk jeg ogs å anledning til å ta ·en tur til Malmo, hvor jeg beså det store, nye kooperative bakeri Solidar. Ddte hakeri er det eneste ,bakeri i Skandi na-
Mitt nye
OLJ EFVRIN GSAPPARAT
for baker - og konditorovner er nu færdig. Brenneren er roterende så den av sig
selv kast er varmen ov er hele ovnens stekeflate.
Forl an g tilbud.
Apparatet v il paa forlangende bli sendt · enhver kunde til demonstrasjon
Hjalmar A. Amundsen
Oslo.
DRAMMENS SMØRFABRIKER
leverer som spec ialitet bakermargarin i fodrinlige kvaliteter : Diplom. H.F .M. ~.. - Rex og S·.U. Guidmedalje.
vien so m har installert Mammutovn :> : gassfyrte vandreovner. Ovnen i Mal mo var basert p å en da,gsproduksjon på 20 000 brød. I forbindelse med ovnen stod et automatisk raskeskap hvor brødemnene fikk den nøddvendige rask før de begav sig inn i ovnen. Interessant var det å bemerke det kontrollsystem man har for å kontrollere tempera,turen i de forskjellige seksjoner av ovnen, den lette måte å regulere temperaturen på. Ovnen er ca. 20 meter lang, og brødene kan iakttas på nær sagt hvilketsomhe lst punkt i ovnen. Ovnen er bygget av Werener & Pfleiderer. Foruten denn e ovn hadde «Solidar » en ·rekke moderne innskudds- og uttrekksovner av Strømmens fabrikat. De kooperative bakerier har i Syd-Sverige stor utbredelse og kundekrets. I Lund finnes således også et større kooperativt bakeri, meget moderne innredet.
Turen ti l K jøben'havn var en oplevelse. Hertil bi d rog_ i ikke liten grad , den elsksverdighet jeg blev møtt med overalt, ikke. minst fr a Teknologisk I nstitutt og Bage-• og Mellaboratori e t s side. Der er ingen tvil om at norske baker e har meget å lære av sine danske kolleger, og det er et spørsmål om vi ikke herhjemme i sterkere grad e nn h it til bør søke forbindel se med våre naboland i øst og syd. Og ikke bare i fag l ig henseende v il en slik forbindelse h_a betydning. Et besøk i Danmark vi l overbevise den norske baker om den betydning orga-
ni sas.ionen kan få når den er sterk og u splittet. De n har i Danmark holdt s in beskytt e nde h å nd
Gj ør paaskebollerne
bedr e . m ed
"GREGORJ"SUKAT
Bedst i s mak drø i es t i bruk .
Hans Claussens Fabriker
1902 Bergen 1930
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter
so m 1 kva litet er de bed s te den moderne m ø lle i ndu st ri kan fr e m b ringe, b ø r brukes av a ll e.
God bakeevne, stort utbytte l
BEMERK : Vi sender kun ut mel som er analy, sert og prøvebakt · ved Bakerlabora , toriet, Statens Teknologiske Institut.
Peter Larsen & Co., Oslo
Stenersgaten 10
Telefoner: 16293 • 15281 , 14474.
ove r selve bakerhåndverket således at de små be drifter 'hia.r kunnet eksiste re ved side n a v de store. Der er nemlig ingensom'helst tvil om at dette virkelig skyldes bakernes sterke organisasjon i Danmark.
Rugens historie .
Rugkornet hvis latfnske navn er Secale cereale, bestå.r av en hel del mindre avvikende kulturformer som næsten alle blev dyrket for århundrer tilbake og i almindelig-het er lite konstante.
At rug ikke er en vill planteart, men en kulturform, vil man forstå ikke bare fordi den ikke er funnet i vill tilstand, men også fordi den har to egenskaper som mangler hos villtvoksende, beslektede arter, og som har stor betydning for innhøstning og terskni,ng av kornet. Det modne aks' akse er elastisk, og dens modne frukter er bare gånske løst omgitt av de ytre skalldeler, mens ved de ville arter de modne aks faller fra hinannen, og kornene er fast innesluttede av de ytre skall
Rugen blir særlig ku1tivert som enårig plan-t 2, i almindelighet som vinterrug. Hvis røttene efter høsten blir stående lengere tid på marken, kan de vokse ut til nye aksbærende planter, særlig hvis værforholdene ellers er g unstige I enkelte steder i Syd-Russland utnytter man denne egenskap hos rugen og dyrker den som flerårig plante. I almindelige år danner disse røtter efter høsten bare blader som ovevintrer, men i særlig regnfulle somrer kan de også bære aks.
Rugens oprinnelse kan føres tilbake til Turkestan, hvor man har dyrket en avart (secale anatolicum). Nu dyrkes lite rug i Turkestan, men man kan bevise at den har vært dyrket m€get, ·særlig på grunn av den utbredelse den nu har i vill tilstamd. Antagelig har rugdyrkerne vært av tyrkisk oprinnelse, og fra dette
folk, eller ved formidling av dette folk, er deri komm e t til slaviske og baltiske land. Germanern e har fått rugen fra slavern e . Dett e bevises av visse navn på rug som anvendtes i det 2. århundre efter Kristus i Trakien og Makedonien og som fremdeles brukes i Nordgreske dialekter. Til germanerne er rugen kommet sent, da navnet rug er felles for samtlige germanske sprog med undtagelse av gotisk, og således ikke kan ha eksistert ved den så,kalte g ermanske sprogforskyvning. Når denne fore gikk vet man ikke sikkert, men forskete anslår den til å ha foregått ve d begynnelsen av vår tidsregning
Forhistoriske rester av rug er hittil bare kjent fra Schlesien og Mahren. Restene fra Schlesien stammer fra urnegraver i Karlsruhti og Cam ose. I overflaten av kar er her funnet forkullede korn og bladrester. Disse urnegra:ver ,tilhører den yngre jernalder eller overgangen mellem jernalderen og bronsealderen, d. v. s. omkr. 6-7 årh. før Kristus De mahriske funn er eldst 9g stammer antagelig fra bronsealderen. Fra hvi lk e folkes l ag disse sch les iske og mahriske kornarter stammer, kan man ikke si bestemt Allerede før Kristi fødsel beboddes.. Miihren og Schlesien av germaner, mens landene i ·6. og 7. å,rh før Kristus var i Kelternes besiddelse. Kornrestene kan altså stamme fra Kelterne. Kelterne kan således ha dyrket rug svært tidlig.
Foruten disse rester av rug, hvis alder ikke med sikkerhet kan f,asts l åies, har man såvel i Westfalen som i Schweiz og Italien funnet rugre ster som med sikkerhet kan sies å stamme fra romertiden, såvel fra republikkens tid som fra keiserdømmets.
I de n romerske keisertid spilte rugen åpenbart en stor rolle som kultur- og brødplante i en betydelig del av det midtre Europa. Det blev ikke alene benyttet som brødkorn p å, det sted hvor det dyrketles; men ,blev også eksportert til de romerske provinser At dette vir-
Bien utfører
mange
Henders Arbeide
Eltemaskinen « B I E N >> er fineste presi, sjonsarbeide og uundværlig for bakere, konditorier, slakterier, hoteller, hospitaler samt alle stø r re kjøkkener. «BIE N » er utst y rt med alle tenkelige n ye forbedrin• g er, sv ikter aldrig og kan betjenes av en• hver. «BIEN>) s elektromotor, som kan tilsluttes almindelig lysledning, føres i for• skjellige strømstyrker. La oss sende Dem nærmere oplysninger. Forhandlere søkes.
HANS L.LAASEN &Ge
NYBORG JERNSTØBf:RI I V. VOLDGATE 6 - KØBENHAVN
Christiania Meieribolag
Telefoner: 26712 - 10101 - 14533 '
Leverer gode Varer i
MELK, FLØTE, SMØR og OST
Egg!
Garanterte nylagte, preserverte og kjølelagrede egg anbefales.
Trøndelag Eggcentral T r ondhj em
I N G. 0 L A F M Ø Q K
Aut. Elektr. Installatør.
Norb ygaten 5. Telefon 81443
Utfører: Elektr. Bakerovnsanlæg, Moto r• og Lysan, læg, Ringeledningsanlæg, Hustelefonanlæg, Stigeledninger, Etc .
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telef. 11057
Telegr.adr. Stormlabor OSL O
Alle sorter Essenser.
Desufen: Agar, Agar, Bakepulver, Chokolade, lak, Citronolie , Farver, Glykosc , Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver , Man• delolie, Marcipanlak, Roscnolie, Sukkerkulør, Tørret eggehvitte, Vaniljestænger, Vaniljesukker, Etc Etc
Konserveringsmiddel S C. L. for konser, v er ing av : Saft, Syltetøi og Marmelade .
Alle sorter essentser
M11111111111111 M Wienerbrødfyll =Telefon= § 12214 § Bringebærblanding TI 11111111111111 TI Jordbærblanding Aprikossyltetøi
Annanasblanding Æblemos fra !!11111111111111!! ~Telefon~ 72274~ ii11111111111111ii
ØRNULF HELLUM
er bedst, billigst og drøiest.
ke l ig var tilfelle frem går av a t rugen var opf ørt som nr. 3 efter byg·g- og nøken hv ete i Ed ict u m Di ocletiani som stamm er fra år 30 1 efter Kristu s. Det kalle s her centen unJ s ive , eller sicale . At man med dette ord virk li g ha r betegnet rug, kan man med si khrh et slutte derav at navnet har holdt sig som bet egnelse for ru g like til våre dager . Rug h eter således sika l i på nygresk, ssekere i Alba.nien, centeno Span i en og centeio i Portu ga l. Før året 301 er rug bare omtalt ,to ganger 1 den latin ske eller greske· litteratur: Av Plin iu s i 1. årh. efter Kri stu s og av Ga lenos i 2. årh efter Kristus , den første som k ultur plante i Øvre -It a l ien, den annen som kul turplante i Tr akien og Makedonien .
Pli n iu s skriver i 18. bind av s in na turhisto rie : «Secale kalles for asia av de v ed foten a.v Alp e n e boenede Ta.uriner. Det er meget dårlig korn og tjener bare til å st ill e d en værste s ul t. Den har ty n ne, men kornrike a k s, d år lig farve , men god vekt. Man tilsetter den k arve for å m il dne dens emne smak, men dette e r også ubehagelig for maven. Det bærer 10 0 fo ld og gj ødsler s ig selv. » Man har imi !l ertid vært i tvil om, om denn e plante, som må være en gtessart, virkelig er rug. F or rugt ale r n av n et se cale. Og da intet bestemt taler fo r at det kan være andre g ress ar ter, så mil, m an gå u t fra. at det er riktig. Romerne hadde ikk e noen særlig store en ger og drev ake rhr uk fo r å dyrke grønf6r , h øi og d årl i gere ko rn. Det t e dår li ge korn kalte man også secale
De n a:nnen nevnte forfatter fra tid en før 301. Cl a u di u s Galenos, sier i 1. bok av s itt bekj ente v erk om næringsmidJenes verdi : «Jeg ha r i Traki en og Makedonien s ett mange akre
me d korn soni ikke bar e i akset, men ogs[1 i blad e ne lignet vårt as ia ti ske •e nh ets korn Det kalles av makedonerne for br iza. A v dett e korn bakes et mørkt brød med dår lig lukt og smak.» Også h er må man anta at det dreier sig om rug. Også i de 2 å rhundr e so m f ølger efter Edictum D eocletiani, synes ru gen å h a hatt mindre bety d nin g for datiden s kulturfollL Fra denne tid omtales den bare en gang i litt eraturen . Man finner denne i d e n kommentar som i det 5; å rhundr e e Kr. ut g·as til «Profeten E zekie l av den hellige Eusebius Hi erommu s.» Rug e n kalles he r siga l a, og av dette or d er s iden r uge ns navn i mange r oman sk e sprog op stått Rug h e ter sål edes på it alien sk se ga la , og p å fransk s eigle.
Også efter oldtidens slu t t , i middel alderen eg den nyer e tid har det gått smått med utbr ede lsen av rugen, så.vel i Midt - og Sy d •Italien som i Grekenland. I Syd-Italien dyrke s de n på Aetna , hvor man ikke kan dyrke hvete. I Greken l a nd forekommer den i Thessalieri og Etolien, hvor den dyrkes for s i ne la:nge str å.s sky ld . Melet g jaldt for innrtil 15 år siden som sundhetsfarlig. I noget s t ørre ut streknin g dyrk es rugen p å den I-beriske halvø, i større utst re kning dog b are i Pyrenæerne og fjellene i nord I de sydlige deler av halvøen finnes den bare dyrket i de subalpine regioner, i sy dsk råning ene også i de alpine r eg ioner (inntil 2700 m.) av Sierra Nevada og Portugals f jellegne Av dens allerede nevnte spanske og portugisis ke navn kan man slutte •at den er innf ørt til den iberiske halvø i romernes provinsialtid . F (J rst i det 6. år hundre e . Kr . har man dog sikre beviser på, at den er dyket her. Antag€ lig skyldes kjennskapet til dykning av rugen til de romerske embe d smenn. I Øvre -
.Stopp før De bestemmer Dem!
Se først «Giaut mixer».
F a gfolk som kjenner <<Gi ant » såvel som tilsvarende a nd re maskiner sier: «G iant » er absol u tt de n b e st e på m arkedet idag,>. «Giant» har 4 ha stigheter, der , for k raftig til alle sla gs deiger og stor piskeevn e
D e beh ø ver ikke være forsik tig med en • Giant» «Giant» er e n kjempe. «Giant•s gearanordning vil overbevise Dem. «Giant> fabrikeres av TheCentury Mach in e Co. , Amer ika.
Gullmedalje Bergensutstillingen 1928
LIBERG & CO.
Rådhusgt 21 - Oslo. Te I e fon 22 879.
Forlang Van den Berghs Bakervare
en glim r ende r ullevare,
yppe r lig ~egnet til butterdeig
HOLM & co . Als
- TRON D HJ EM -
Colonial og Hvetemel en gro s
Tele foner 137 k - 2245 Tel egrama d r : «Hansholm •
Hjalmar A. Amundsen, OSLO
Anbefa l er sin
Specialforretning for Bakerier & Cond i torier
Æ g t e R ade bur ger Herdfllise r føres p a a Lager
En flink baker bruker gode saker : KONDITORVARE
EXTRA BAKERVARE
Fra
Skiens Margarinfabrik A; S
Vi anbefale r Dem at forsøke vor b a kermargarin
" DOVRE"
De blir sikkert forn ø i et. A/s Aalesunds Smørfabrik
E. B. AAMODT
Tomt eg at en 3 - Oslo
Sirup - S ukker - R osi ner - Sukat - Mandler
Smu lt - Frisk e o g tørrede Frukter .
Telefoner : 14 58 0 - 16 279 - 16 367
Als CHR. JOHNSEN
TRONDHJEM
Anbefaler alt til bake rfaget henhørende . Telef 714 - 2166 - 52 31. T elegramadr « Imporh
MASKINER
For Bakerier, Kon d itori er og N æringsm iddel branchen o I.
Jacob Schjølbergs Maskinagentur.
Kirkegaten 14, 16, 18 - Os lo Telefon: 22 915 B ru kte maakine r billig.
JUL. B. THOMASSEN OSLO
KOLO N I A L EN GROS 22824
TELEFONER 20450
Italien er de ~ derimot kelterne s om har innført dyrkning av ru g . H os diss e har man d e rfor navnet s icale og centenum. Fra Trakien og Makedonien h ar dyrkningen av rugen bredt s ig øs t over ti l nordkysten av Det sorte hav.
Som før nevnt blev rug e n dyrket i Ty sk l and allerede i forh istorisk ,tid, å penbart ikk e av g e rma n erne men av ke lt erne ; rugdyrkning var dog k j ent av germanerne allerede f ør Kri sti f ø ds e l. Alerede i begy nnels en av middelalderen var rugen, når bortsees fra visse st øk, h ovedbrødkornet i det germanske Tyskla nd. I det 7. årh. betegn et man m åne den Aug u s t h os age lsakserne som R u gern ;i : rughøsten. Ant age li g m å ange l saksene i England h a få.tt denn e cetegne l se fra fastl andet
Og·så i D anmark og d et sydlige Sver ig e blev rugen d y rket all erede i de før,s;te århundre efter Kristi fødse l. I Nor ge synes det å ha spillet en v i ktig ro ll e som brødkorn i middelald er -en, og nevnes også o.fte i den gammel -nordiske li t t erat u r Enda mere be t yde li g v a r dog dykn i ngen av rug i Sver ige på, den tid Rug·en er og så fremde les de skandinaviske folk s h ov ed b r ødkorn
P å Karl den sto r es tid var dyrkning en av rug meg,2t utbredt såvel i Tyskland som i F ra n kr ike og Engl and. Siden har d yr kni ngen av rug i de to s i st e land tatt av, m e ns det i Tysk l and fremdeles er hovedbrødkornet. Og .di. i Neder l andene, Belgien, Schweiz , 1's jek os lov aki e t , U ngarn, Siebe nbu r gen og' de av Balkansta t ene ~-om grenser hit, dyrkes fremd el es m eget rug.
F or Sl averne var rugen allerede tid lig d e t vikt igst e korn, og de t er også idag der- es h ovedbrødkorn. I d e tidligste midde l a1derb J s t eder som st amme r fra Slaverne, har man funn et mege t rug
I As ien har rugen bare i Sibirien hatt nogen s t ørr e betydning·, og i den s hjeml a nd Turkest an dyrkes den så godt som ikke nu Som før nevn t påt reffes den her i vill ti lstand,
Sannsynli gvis er rugen tidligere også dyrket i Syd-Afrika, men denne dyrkning er for-
l engst ophørt. · I Nord-Afrika er ru gdyknin• gen h elt ub e tyd elig.
Også i Nord- og Syd-Amerika samt i Au-: "' s tralien dyrkes rug, i Syd-Amerika og Au strali e n dog i mindre omfang.
Tysk
bakerifagutstilling i Kiel.
9. - 17 . a ugu st 1930 .
I 1927 nvho ldt es i Essen en bakerifagutstilling· i forb indel se med l andsmøtet fo r centra lforbund et fo r de tyske bakerier. Denne uts tilling· var en mønstring av alt n y tt p il, baket ekn ikk e ns område, og utstillingen, som fikk en overv el den d:c> til slutnin g fra den ty ske indu s tri, blev besøkt og studert av bakere hel e ve rden ov er. De ssve rre v a.r d e r ikke mange norske bakere som fa n t- ve ien de r n ed i 1927. Utstillingen blev igru rnne n først kjent herhjemme ef t e rat den va r avsluttet. Den har nemlig sat t spor, og k an trygt betegnes som innledningen til en n y f ,poke i bakeriteknikken.
Iå r avhol der centralforbumdet for de ty ske ba k eri e r s itt 1a1 , <lsm ø t e i Ki el i tide n 9. 17, a. u g u st, og i forbinde lse med dette m ;J te arranµ;eres en ny bak e rifa g ut s tilling i den n e by mm ut en tvil vil bli e t verdig sidestykke til utsti llin :!_ eTI i E ssen i 19 27 . Denne ut st illi ng sc m ikke m å fo rveksles med lokale mind re fagut sti lli;nge r kan bete g nes som d,?.n eneste virkelige fag ut s tillin g fo r bakeri, konditori og m~llerfagene De n omfatter følgende 5 hovedavde l inge r :
· 1) R åstoffer
2) Bakerovner, arbeids - og drift sma skiner, redskaper for bake r ier, konditorier og møller, varm e tekn ikk.
3 ) Alle mulige produkt er for bakerier og ko nditori e r, såvelsom d e mere kunstneri ske yde lser innen faget.
4) I r.me dningsgj e n stander for s alg s- og utstilling·sloka ler for bakerier og kon d itorier .
5 ) Baker - og konditorfaget i videnskap, t eknikk og kulturhistorie.
De som hes;i ker denne utstilling, vil få c.:t
B akere1
Den beste Maltkake få es v ed bruk a v
Fo r ha nd l er i O sl o: BILLE GODELL, Skippergaten 27
kl a rt av g jør end e overblik k over de frems kr i tt : om t e knikk og vide n sk a p i de r es ny tt ea n vende lse p å_ kon d ito r - og bake r fage t h ar fo r å r sa ke t.
F or utl e ndin ger bli r det utv ilso mt mege t i nt eres sa nt , l æ r eri kt og av v erd i for ras jonali ser in ge n av eg ne be drif t er å se og lære å kj e nne topp y del se ne a v den ;tys k e in d u s tri µå bake r- , konditor- og mølle rfagets om rå de F or de ikketysk e besøkiend e v il der en bes t em t dag bli arrange r t en off isie ll mottagelse og e:n i nngåe nde be sikti ge ls e av ut st illin gen u n der lede lse av fagfo lk. , De r v il for den anledning engage r es tolk e r for de besøken de som i kke fo rst å r tysk.
Allere de 'n u h ar ma n i fl ere l a nd begynt å ar r an ger e f e lles re iser t il u tst illi ngen i Kie l.
De t k a n såled es nevnes at der i A mer ika a ll ere de e r da nnet slik e r e isese lsk a.per, lik,eså i
Da nm a rk.
I fo rvjs n i nge n om at denne ut stilli ng vi l kun ne g i impuls e r og ver difull e res ult a ter 0gS?, fo r nors k~ bake r e anbefaler vi på de t varmes t e en tu r til Kie l isommer .
Ii) e r bø r også h erfra a r rangeres fe ll esre iser, og vi gå r ut fr a so m g i ve t a t Ba k e rm es trenes
Land sforeni ng e r behj e lp eli g ve d et så dant arr a n ge m ent.
Fra utstillinge n s le de lse ha r de t ,n ors ke ge -
ne r al ko n sul at i H ambu r g fått en skrive lse, hvo ri de t meddel es at de t tysk e ce n tralfor bu nd «Ge rm a ni a.» så v el som my n di g hete n e i K iel v il g jør e sitt til at oph oldet i Kiel for de ut enla nd sk e gj es ter ska l bli så behage li g som m ul ig
Forhruket av hvete har øket på rugens bekostning.
Bla nd t d2 fl es,te civili ser t e fo lkesl ag 1 verden h ar vi ,stno k hvet en in n tatt førstep las se n n år de t g jel de r d en vik tig st e artikk el i folk ee rn æ rin ge'l1, nemli g brøde t .
Men vi no rdm e nn h :ir lik t ru ge n be d re som hve rdag skos t. H vetebrø d et ha r væ rt s ønda gskost , slikkeri å re g n e for e ller barnem a t. Hve -
Kun Maltextraktfabriken
t ebo ll er var ikk e kost for en voksen mann! Bake r ne h ar imidlertid forstått å variere sine b r ødso rter, og det e r efte r hvert fremstå.tt mange v a r iante r av b ake rvarer, fremstilt av hv ete , fin e re og grovere sorter som har tilfred sstilt folks g ane og mave. Hve teforbruket h a r tatt sig voldsomt op p å rugens bt!kostning.
Hjemm ebakingen har vel også gjort sitt. · Husmødrene liker best hveten når de selv skal øv e s in e kunster i bakerovnen, og meµ de pre kti ge e lektris ke komfyrer er det blitt bet yde li g lettere å ba:ke hjemme. Vi spiser vel også m e re kaker enn f ør, og i blandingsbrød-et · hvor r u g og hve te gå r op i en høiere enhet, blir res ult atet efter de fleste folks mening bed r e n år h vetepr oce nten forhøies «en tanke »
Det er ihvertfall en kjennsgjern i ng at hve~ t e forbruke t viser en ste rk stigning. Enkelte ern æ ringsfy siologer har funnet denne ut•:ikling be t e nk elig og har ropt vakt i . gevær overfor • det økede forbruk av hvete ; men på. den anne n side har vi sett andre sakkyndige · ta hvet eb r ød e t i fors v ar og fremhevet dets fortrinlige eg-e nskaper . . De n ste r keste makt i disse spørsmål er imidle rtid publikums wialc - og om smaken diskuter er man ikke, sier et gammelt ord -:- Direktør Jahn&n i Statens kornforretning , u,tt ab r a t det stigende forbruk av hvete i forhold til rug· i første rekke utvilsomt s~y ldes pri sfo r holdet Efter tollnedset t elsen ha r hveten væ rt i noenlunde samme pris som r u g, og da hve ten alltid har vært betraktet som qen finest e og beste melsort, er det naturlig at det br e de lag· har ønsket å spise hvetebrød i større ut strekning enn f ø r . Jeg er selv rugspiser, sier direktør Jahnsen ; men da jeg f~r .§n tid til ha ke foreslo for rådet, a~ den overpfis mono polet må kalkulere inn i priseri til fordel for det no rskavlede korn, vesentlig skulde l egges på hveten, vakte det bestemt motstand. Rådet beg runnet sitt standpunkt med. at hve·te ikke le nge r kunde betraktes som en luksusartikkel, me n var allemanns-mat . De nuværende prisforhold vil imidlertid i ,noen grad motvirke
hveteforbruket, idet de siste prisforhøielser har ~ammet hve t e,n sterkere enn rugen. Dett e vil før~ ti l at rugforbruket blir relativt større, så l e1>Jge man må regne med prisdiff e ran ser av denne art.
· - Men det kan altså merkes en tyde lig og alm indelig forskyvning til fordel for hvete i for hold til hvad vi tidligere har vært vant til her i landet ?
- Ja, vi blir jevnt over mere og mere hvetes p isende, men ennu bruker vi dog forholdsvis større kvanta rug i vå.re husholdninger enn for eksempel Sverige og Danmark, for ikke å tale orri Englam{1il,g<Amerika , som omtrent utelukkende s pi ser hv ete. Et blikk på stat istik-
MOHR & GIERTSEN
BERGEN
Hvetemel , Sirup , Kr y dder , Rosine r, Sukat , Essenser , Smult
Rikstelefon 064:7 k
Harald Madsen
C. Ege 6' Co .s Eftf.
Telegrafadresse :~ Ekko Bergen
Importeret Hvedemel
Sukker, Sirup, Rosiner, Sucade
Bergens Meieribolag
Melk, fløte og kremfløte Mottar daglig nymelket varm melk
Tlf. 1161 , Eksp. 2537
Bjørsvigs Melforretning .
Halfdan Irgens
- Bergenanbefaler prirria 1':1-elvarer • fra Bjørsvigs Mølle : og )rna np.portert Hvetemel.
ken viser den almindelige bevegelse over mot stø rre hveteforbruk. " ' -- Vi ser på importstatistikkens tall. I 1917 importertes 95 400 tonn hvetekorn og 69 30 0 tonn hvetemel ; altså ti lsa mmen 164 700 tonn. Av rug importertes samme år 180 100 · tonn korn og 9100 tonn mel; t ils ammen 189 200. Rugen inntok som man ser f ø rsteplassen. Men ifjor var forholdet et helt anne t. Import en av hvetekorn og hvetemel var da tilsammen 170 850 tonn, mens rugen nøide sig med tilsa mmen 149 600 tonn. I første halvdel av inneværende år var de1rne forskyvning e nnu mere mer kbar , idet importen av hv e t e var 95 600 tonn og av rug bare 64 100 tonn . Når
Smert a~ri~~en Ørnen
Bergen
leverer landskjendte margarinmerker i bakeri~ og co!lditorikvaliteter.
Telegramadr. «Ø rnen •. Forsøk vor bakerimargarin
A/s Smørfabriken V IK ING Bergen
! H. ter Jung &. Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker :; og konditorartikler
Telefon 3802 Telegr adr. Jungco
Kontor og lage r: Nye Sandviksvei 56 a
Mathiesen & Gjertsen 3/s
Berg e .n
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrik
TELEGRAMADRESSE : VALSEM C>'LLEN
TELEFON: 0994 - 4354
anbefa ler
sine prima Mel varer B'.YL.AGER
vi i disse statistiske opgia ver har slått korn og mel sammen, har vi ikk e tatt hensyn til formalingsgraden som vil gi et litt annet billede av def samlede m elkvanturn, men helhetsbilledet blir dog ikke synderlig ·forandret.
, - Direktør Jahnsen mener imidlertid som nevnt at det i inneværende h 1lvår vi l inntre en endring som følge av prisene.
- Merkes denne relative stigning i hvet eforbruket også på, dyrkning-en av norsk korn ? s p~r v1.
l Ja. det ser ut til at hveten i de beste · av landets korndistrikter beseirer rugen. Østfold står soh1 nummer 1 i hveteproduksjon og derefter Vestfold. Buskerud, Telemark og Hedmark må .finne sig i å komme efter; men det er som bekjent havren som er hovedkornet her i landet, og kunde man få havreforbruket op ved å venne folk til å, spise mere havregrøt og· velling, vi lde det være nasjonal vinning·, slutt er direktør Jahnsen.
(Efter 1. mai).
Oversikt over kornmarkedet i februar måned 1930.
Efter den sterke nedgang i januar måned lå kornprisene forholdsvis rolig i de første par uke r av f.ebru ar med forholdsvis små daglige fluktuasjol!ler. Omkring midten av måneden fikk man imidlentid igjen svakere marked, og prisene nådde bunnen den 24. februar da Chicagohvete pr. mars notertes i 103 5 / 8 c. og Chicagor u g i 77¼ c , mens Winnip -~ghve te den efterfølgende · dag nådde lavpunktet med 111½
c. pr. mai I de. gjenværende dager av måneden rettet markedet sig op i.gjen, og· stemnin~ gen ved månedens slutt var forholdsvis fast.Nedenfor gje ngis noteringene, . henholdsvis pr. 1. februar og 28. februar, hvorav prisnedgangen nærmere vil sees : 1/z 30 28/2 30 Win nipe gh vete pr mai 129 1/~ c. 117 1/4 c. Chicago h ve te pr. mars 117 1/2 c. 111 7/s c. Buenos Aires hvete pr. m a rs Pesos 10.70 Pesos 10 15 Berlinhvete pr. m ars Mark 253.50 Mark 239.50 , Chicagorug - »- _. 86 l/2 c. 75 3/s c. Ber1inrug -»- Mark 179.50 Mark 162 .Platahavre pr. februar Pesos 5.20 Pesos 5.05
Kornmarkedet har i februar måned ikke frembudt nogen r11yie momenter av særlig betydning. Nevnes kam, dog den i slutten av måneden publiserte offisielle finalra.pport fra Australien1 som anslår hveteavlingen til 125 millioner bushels, hvilket ligger noe høiere enn rn a. n tidli gere gjorde regning rned. Likeledes kan m,evnes at det i vår dæember-rapport omhandlede samarbeide mellem Tyskland .og, Polen nu definitivt er i orden. Avtalen som foreløbig· er gjeldende til 1. juli d. å, inneholder bl. a. bestemmelser om folles minstep ri ser ved eksport av rug. Der meldes forøvrig fra 1'yskl and at bestemmelsen angående tvung-ein ibianding av minst 50 pct. tyskBflet . hvete ved fremsti ll ing av hvetemel er fdr'len'get for en må ned, d. v. s. ut mars måned. Det forberedes like ledes i Tyskland e n såkalt «Brød lov », som i første re kke tar sikte på å øke rugforbruket. Fra såvel Stater-ne som Karw.da meldes om fortsatt store kornbeholdninger, og de ukentlig offentliggjorte b~holdningsopgaver fra
disse markeder er i det siste blitt omfattet med stadig stigende • interesi;Je.
De fallende kornpriser· i Nord-Amerika har vært årsak til offentlig inngripen så.vel i De Forenede Sta.ter som ._ i Ka.nada, og reg·jeringene i begge land har vært særdeles aktive for gjenn_em garantier, opkjøp· og støtte aksjoner . av forskjellig· slags å demme op for fallet. Hvorvidt disse bestrebelser i lengden vil føre til nogen virkelig bedring' er det delte meninger om ; hittil kan man kun peke på fluktuasjoner og en øket usikkerhet. I De Forenede ' Stater virker dein såkalte <<Federal Farm Baard » som i den sener.e tid er blitt ytterligere utviklet, først gjennem organisasjonen av «Farmers' National Gra.in Cor:poration » og senere \,ed oprettelse a.v ennu en ·institusjon, nemlig «Grai,n Sta:bilization Corporation». Disse for. skjellige organisasjoner skal arbeide for støtte av landbruket, bl. a.. ved lå til farmerne og opkjø,p av korn ved prisfall, men det er ennu ikke helt klart hvilke funksjoner de forskjellige organisasjoner skal utøve. For Kanadas vedkommende er det «hvetepoolyn»s politikk som er gjenstand for diskusjon. Således spørres det nu hvorvidt dens !Politikk har gått ut på «orderly marketing» efter programmet, eller om deri tvert imot har drevet dristig, men mslykket spekulasjon. Spørsmå,let har naturligvis flere sider, og det vil sikkert være vanskelig på det nuværende tidspunkt å gi et riktig svar Meget vil jo fremdeles avhenge a v den videre utvikling, og da deinne delvis bestemmes av faktorer som man ennu ikke kjen,ner, vil det være rettferdigst å utsette med bedpmmelsen av hvorvidt den førte politikk har vært mer eller mindre heldig . . Som diet vil fremgå av foranstående har markedsutviklingen ikke vært influert a.v forhold som kan sies å stå di rekte i forbindelse med selve kornproduksjonen. Der foreligger intet nytt a.v in teresse vedrørende produksjonsforholdene. Den gamle høst er nu å b etrakte som et «fait accompli» såvel på den nordlige som den sydlige halvkule, og den omst~ndighet at de,r enmu ikke er fremkommet nogen dårlige meldinger om vinterseden i Europa og De Forenede _ Stater, hvad der ellers ikke er usedvanlig på denne tid av år.ert, har i alel fall ikke virket stimulerende på markedet. Hvad der i særlig grad har vært medvirkende til fallet er fortsatt tilbakeholdenhet fra kj øperne og manglende spekulasjo nslyst. Hertil kommer store beholdninger av hv,ete i Nord-
Am e rika og u se dv a nli g rik eli ge b eholdning er " av ru g , bygg og havre i Europa. Prisene Då de sistnevnte artikler har jo aller.etle leng e li gg et så å s i p å f ørkrigsnivået, og i samm e 11he,;g herm e d kan det forsåvidt sies å v æ r e en naturlig utvikli n g a t hveteprisene i den , se nere tid .er falt, idet den prisforskjell som var tilstede mellem h vet en og de øvrige kornsorter, var uforholdsmessig stor. Russland.;; ~ptreden som eksportør har selvsa.gt også vært medvirkende.
I forbindelse med sp ørsmå1e t om tilbud og et fe rsp ørsel ,på kornmarkedet har man ikke k u nnet undgå å legge merke til en almindelig tilbakega,ng i melforbruket Vi har kunnet konstatere dette her i Norge, og der meldes om det samme fra s å vel e n rekke ur opeiske land som fra Nord-Ameika. Der har vært gitt forskjellige forklaringer p å dette fenom ~m, bl. a økte forbruk a v frukt og grønsaker på bekostning· av brødet, og delvis motens innfly-
4,
tel se på l evemå,ten. Man mener at det blir påkrevet å opta propagamda for øket m elforbruk og for å kunne skape planmessighet i dette arbeide er der nu under slagordet «Backto-Bread» sa mmenkalt en internasjonal konferanse wm sk al holdes i De Forenede 3tater i sep tember mån<!d iår. Vi pekte i vår desember-oversikt på at man muligens må, helt ut .på vårparten før det ,blir mulig å trekke op sikrere retningslinjer, og at man i mellemtiden antagelig må reg • ne med for~satt nervøst marked og stad ige lluktuasjoner. Vi er fremdeles av denne a pfatning; der må nog,et positivt nytt til for å drnpe kla.rhet. Blir der utsikter til en jevnt bra avling· for kommende høst, såvel i Europa scm i Nord-Am er ika, er det liten sannsynligh et for at støttea.ksjoner etc. vil kunne brin g e prisene op igjen. Antagelig bør man da innstille sig på et lavere :prisnivå enn :nan har - ært v,ant itil i de senere år På, dein annen side kan "man formodentlig ·gå ut fra at det niv å vi nu e r kommet ned på , må s ie s å være ri;ne lig, og såfremt der skulde skje noget galt med den kommende h øs t , vil det ikke væ re unatu rlig om der kom en forholdsvis sterk stigning såve l i hveteprisene som i prisen e for de øvrige kornsorter. Det blir ' altså, i f ørste rekke vær og· vind i de nærmest e ;11åned er som blir de bestemmende faktorer.
Oslo , den 6. mars 1930.
Stat ens Kornfor re tning
Boknytt.
M. P. N eumann : Brotgetre1cle und Brot. 3. op lag ; Paul Parcys forlag, Berlin.
Dr. A. Fornet : Die Theori der praktischen Brot- und Mehlbereitung, 4. oplag.
D e.r gis dessverre lite eller intet av bakerilitte ratur på d e skandinaviske sprog. Vi 111å til Tyskl and eller England for å, få lær ,~ bø1rnr om der skulde bli behov for slike, og det lortlrer atter kj en nskap til sprog. For de av vii.re lesere som leser tysk, vil vi gjerne få anbefale de to ovenfor nevnte bøker som nettop er 1,,ommet ut i nye, omarbeidede utgaver
Pr ofessor Neumanns bok er kalt bakerbib :3len, og utvilsomt med rette. Den er ,mhgt på strengt videnskapelig basis og er nærmest teregnet p å å være en lærebok for studerende eg håndbok for laboratorier, møll er, større lnkerier etc Den e r imidlertid lettfatte li g e,g kan a,nbefa les enhver baker som ø nsker å ofre s itt fag et grundigere studium. Vidensknpe ;1 om bakerfaget har i d s i ste år ha t t en vold" sc m utvikling ; meget av det som i . den siste tid har vært offentliggjort, har dog neppe bl iv-~n~e ver d. Det skal sies til professor Neuman :: s ros at han har formådd å sik,te de ';tu uve~entlige fra det vesentlige, og hans bok ~om riktignok er på ca" 550 sider, virker på ingen m å te overlæsset
Dr. F'ornets bok: D ie Theori der praktischen Erot und Mehlbere i tung er me r e enri no-
gen annen den praktiske bakers bok, idet h uke n på, en meget l ettfattelig måtte sammenfatter teori og praksis. Boken letter d erfor k,keren oversikten over de de ler av videnskapen som har betydning for ham, ved en e nk el frems tilling små t e og tallrike eksempler m ed h iLi eder og t abe ller. Vi kan på det beste anbefa(0 boken.
Små meddelelser.
I en artikkel betitlet: «Bringer salg· av brød opskåret i skiver forøket forbruk, eller forøker denne sa lgsform bare brødavfallets mengde», bringer de ,amer ikansk e tidsskrifter nu inter essan t e meddelelser om det i skiver ops k årne brøds fremtidige l evedyktighet som salgsvare.
Medde lel sen beretter a,t nogen bakere har konstatert en overordentl ig sto r sa l gsstigning helt op til 74 pct., mens andre virksom h eter noterer betyd-e li g mindre, eventuelt slett ingen for ø kel se i om setn i ngen, og hefter s ig forøv rig særlig ved den kjennsgjerning at omkostningene ved å skjær•e brødet er så betydelige, at man, må redusere brødets vekt med 60 gr. pr. kg for å utligne disse.
Foretatte . undersøke l ser sy;nes å v i se, at de virkso mhet e r so m i le n gere tid har solgt brød i ski ve r , ~·jennemsnittli g har forøket sin omsetning av franskbrø d med 7.14 pct.
Foruten d e omkostninger som er direkte forbundet med opskjær i ngen av brødet, har der dessuten v i st s ig vi sse ulemper, således har man særlig i sommer tiden bemerket en sterkt forøke t ti1bøielighet til mugdannelse, likesom man efter å, ha foretatt en del undersøkelser av fukti g hetsinnho ldet, er nådd til det resultat at det opskårne brød efter 24 ;timers forløp begynner å tape s t e rkt i fuktighet, således at fukti gh ets i nnholdet ef t e r yderligere 24 timers forlø,p utgjør 2 pct. mindre i det opskårne brød enn i det hele brød .
Forøv ri g m e n er m a n å h a fått e n begrunnet formodning om at årsakene til salgets stig·ning er å, søke i det s terke sv i nn og ikke i et for øket konsum.
Forretningssted tilsalgs.
Forretningssted pa a Drammen og Opland i nær , heten av jernbanestation, ca. 2 maal grund med paastaaende huse og forretning i gang, som har været drevet i ca. 45 aar, tæt beb yg get strøk, er grundet anden bestemmelse til salgs Forlangende kr. 20000.oo kontant. Henvendelse Norsk Baker, tidendes ekspedition , Munkedamsvn 3 b Foresp ·· maa - ledsages av returporto ;
Baker Edvard Løkke overtar i disse dager d en av baker H ansen drevne bakeriforretning på Otta.
Et nytt bakeri e r under by gn ing på Mæ l i Te le mark. Det skal drive s av baker Ottar Landvik.
· Sarpsborg balrnrmestres foren in g avholdt årsmøte 19 februar under ledels e av formannen E. Johann essen. Årsheretning og· regns kap godkjentes Da den gam le formann frabad sig gjenvalg , valgtes som n.y G. W. Johanrnn Sekretær hlev Nils J. Nils en og kasserer Otto Peder1oen. De andre styreme dle mm er er Henr ik Jens eg og A. Bakke Efter å r sm øtet var der fellesepisnin g
Fhv. baker m est er Anton J. L øs nes i Skeds" mo fy l t e 70 år forleden . Han er fo dt i Kongsberg og gikk f ørst i lære h os baker Udbye i Kongsberg·, men tok svenne brev h os Jacobs en i Larvik.
Siden blev- han ansatt som mester ved Arl:eidernes Aktieba ke ri i sistnevnte by, hvor h an var i flere år. Lø,snes har også re i st meget, 61. a. til sjøss som stuert i 8 år.
I Oslo har han vær t ansatt h os fl ere av de st ø r !;;te mestre . Dessuten har han arbeidet i fl ere \nindre byer . Han har også opfun ne t en praktisk vispemaskin.
Bakermester Sam son L arsen fra Kvi nn herad har i di sse dag·•e r vært 6,0 år i Meidells tj eneste . i Dimmelsvik.
Han tok sitt svennebrev i Bergen og anf attes da som baker hos kj øhmann S a mson H. Meidell, h vor han s id en h ar vært
Baker Larsen, har passert si ne 80 år, men er 1 fu ll vigør og utfører alt for efa ll e nde a rbeid e med usvekket interesse og omhu.
Han holder en eksemplarisk orden i si tt departement, er presis som en Filias Fog og har all si n dag· vært en velanskr• even og betrodd tjener. Han er hedret med medalje for l ang og tro tjeneste.
0. M. TANNE
Høiesteretsadvokat
Telefon 13127 Grænsen 17, Oslo
Norsk Bakertidendes ekspedisjon er nu flyttet til nye lokaler i Munkedamsveien 3 b , 2 etasje, Telefon som før : 2t320.
Redaktør : Ing eniør Leif Larsen
