lle bakere v il gjerne øke sitt salg, og gjør hva de kan for å tilfredsstille sine kundekretser. Men en ting er å beholde de kunder man har, noe annet er å skaffe nye Dette greier man ikke, med mindre det l ykkes å opparbeide et godt renomme, som gjør bakeren kjent som mannen som har gode varer.
For det første gjelder dette det vareutva lg man allerede har, er det godt nok? Det er neppe tilstrekkelig at man selv er fornøyd med det man lager , man må vite sikkert at kundene også synes det er bra H va er det husmødrene ønsker av det br ø d de skal kjøpe? Skal det være størst mulig, hvitest mulig, mykest mulig? Det kan hende at det er så, at elet finnes mange kunder som først og fremst ser på disse rent ytre ting. Men gjelder dette samtlige kunder ? Finnes det ikke ogs å noen som vil ha brød med smak i, brød med skorpe? Noen av de artik lene vi bringer i dette nummer av « B akertidende » kunne tyde på det. Vi tror at de kontaktmøter med husmorlag og lignende organisasjonsmøter som Brød -Fa kta får istand, kan være gode midler til å f å rede på hva kundene virkelig ønsker av sitt brød Det er utmerket at de lokale bakere er tilstede på disse møtene og svarer på spørsmål (selvsagt uten å drive propaganda for sine egne produkter) , men de b ør ikke innskrenke seg til å svare . De bør ogs å spørre: Hvordan ønsker dere at brødet skal være , er det noe vi kan gjøre for å imøtekomme ønskene?
En annen ting er vareutvalget. Det bør ikke være for stort , men p å den annen side kan det bli stagnasjon h vis man ikke følger opp med noe nytt iblant Vi ser det seg å slå an, kan man isteden kutte ut en eller annen sak som det går lite av. Det er jo mangen gang påvist at om omsetningen av
en artikkel går under et lavmål, så lønner det seg ikke lenger å produsere den.
« Bakertidende » har tidligere ikke lagt vekt på å bringe resepter, idet nyheter fortrinsvis er blitt forbeholdt Bakerlaboratoriets kursusvirksomhet. Det kan imidlertid bli aktuelt å spre slike ting til en videre krets, og vi gjør begynnelsen i dette nummer.
En tredje måte å øke omsetningen på er ved hjelp av nye omsetningsformer. Bakerne er stort sett flinke til å finne strategiske utsalgssteder , men iblant kan det dukke opp tanker som åpner veien til nye markeder. Artikkelen om frosne bakervarer, som vi bringer annetsteds i bladet, omtaler hvordan man i USA nu begynner å interessere seg for å spre varene i frossen tilstand , kort sagt å få husmødrene til å ha et lite lager av slike ting i sin hjemmefryser. Det måtte være små pakninger av raffinerte ting som ikke tar stor plass - prisen spiller antagelig ikke så stor rolle i slike tilfelle. Når man ser det rikholdige utvalg av frosne kjøttog fiskeretter , grønnsaker, bær og så videre som finnes i selvbetjeningsbutikkenes åpne frysedisker, hvorfor skal så ikke bakervarene med like stort hell kunne være representert?
Vellykket kontaktmøte
Brødfakta hadde invitert Husstellkonsulentenes forening til et kontaktmøte den 17. januar , forat medlemmene, som inntar viktige posisjoner i kostholdsarbeidet, kunne bli orientert om brødsektoren og hva den innebærer.
Etter en kort velkomsthilsen av Brødfaktas direktør Agnalt tok arbeidsutvalgets formann, Kaare Nordby , ordet og redegjorde for Brødfaktas formål å spre saklig kunnskap om brødet. Dette er særlig viktig fordi brødforbruket har vist så sterk nedgang i senere år at ernæringsautoritetene er blitt oppmerksomme på de uheldige følger dette kan ha.
Professor Eeg Larsen illustrerte dette nærmere. Selv om vi har lite statistisk materiale fra tidligere tider , fantes det dog undersøkelser som viste at mens en arbeiderfamilie i 1913 brukte 300 gr brød pr. person daglig og forbruket i 1927/ 28 ennu var 292 gram, så var det i I 951/52 bare 228 gram , og det er stadig nedadgående. Professoren viste dessuten sammensetningen av forskjellige mel- og brødtyper og de næringsverdier de kan gi, særlig de sammalte typer.
Ingeniør Schøning redegjorde for hvordan vi dekker vår kornforsyning ved import, og nevnte i
denne sammenheng den markante overgang fra rug til hvete. Forbruket av sammalt hvete hadde vist en del økning, fra l 0 % i 1933 til 15 % i 1962. Han nevnte også begrepet utmalingsgrad og hvordan denne hadde svinget etter krigen, og omtalte særskilt melets proteinstoffer og den betydning de hadde for bakeevnen. Av til se tn ingssto ffer hadde melforbedreren kaliumbromat vært i bruk siden 1920-årene , og under krigen ble brukt tilsetning av 0 ,4 % kalkstensmel for å innføre mere kalk i · kosten. Ellers har melet ingen tilsetninger av fremmede stoffer. Heller ikke praktiseres noen berikning med vitaminer og mineral s toffer, men dette er teknisk sett en lett sak å gjennomføre hvi s myndighetene skulle finne at det er behov for det.
Halvor Brun talte som representant for bakerstanden. Deres ønske er naturlig nok å selge, og de strekker seg langt for å imøtekomme folks ønsker. Det er for eksempel mulig å lage et ernæringsmessig sett rikere brød. Selv om husmorbrødet ikke ble noen suksess, så går det an å lage andre typer som mere vil falle i publikums smak. Bakerne har hittil ikke prøvet å påvirke publikum slik som representanter for andre matvaregrupper har gjort, men her kan meget gjøres Man kan for eksempel ta opp den gamle skikk med å spise brød til varm mat, noe som fremdeles er vanlig i andre land.
Vi har godt mel og godt brød, men det ville være farlig for bakeren å si at det er godt nok. Riktig nok må man ta hensyn til den tekniske utvikling - flere bakere har falt på at de ikke fulgte med her - og det er ikke mulig å legge den kjærlighet i det enkelte brød som gamle dagers småbakere kunne gjøre. Men de arbeider for å holde og heve kvaliteten av det brød som de lager , gjennom sine faglige kongresser, det faglige stoff i « Bakertidende » , studier ved Bakerlaboratoriet og de kurser som gis der, opplæringen ved yrkesskolene, og Brødfaktas produktutviklingskomite. Bakerne er også innstilt på å gi husmødrene de opplysninger de måtte ønske om sammensetning og bruk av brød.
Fru Werenskiold, lederen av Statens forsøksvirksomhet i husstell og formann i Hovedkomiteen for varedeklarasjoner og kvalitetsmerking , kom inn på folks interesse for å få vite hvilke brødsorter som egner seg best i et bedre kosthold De må da få greie på hva de enkelte brødsorter inneholder. Slike opplysninger kan gis gjennom varefakta, men hittil er det bare husmorbrødet som har hatt en uttømmende varedeklarasjon Det er vanskeligere å gjøre noe tilsvarende for de vanlig e brødsorter,
FOLIEFORMER A V ALUMINIUM
TOFA folieformer føres bl .a. av:
HJALMAR. A. AMUND SEN AS, Akersgc. 1, OSLO
LEIF FALCH, Vingolfv e ien 13 , Nordstrand O SLO
SØREN ISVALD, Rådhusgc 4, OSLO
R H. SANDVIK A S, Kong Oscarsgc 25 , BERGEN
INGAR B HAALAND , Engelsmi n degc 24, STAVANG ER
H , J HENSKJOLDS EFTF " FREDR IKSTAD
PRODUSENT: : FLORVÅG VERK, FLORV Å G PR BERGEN
KF - 205B
KF-200B
FOLIE FORMER
AV ALU M IN I u M
Som på så mange andre områder har U S A. ogs å vært foregangslandet når det gjelder bruken av nye emballasjetyper som tilfredsstiller den moderne tids mange krav , ikke minst innen matvaresektoren
Emballasjens primære oppgave er selvsagt å beskytte varen på best mulig måte under dens vandring fra produsent og frem til den endelige forbruker Det er imidlertid meget viktig at emballasjen ogs å hjelper til med å gjøre produksjon og markedsføring så rasjonell og økonomisk som mulig , og i selvbetjeningens tidsalder har emballasjen ogs å fått stadig større betydning som salgsfremmende middel.
En av de emballasjetyper som tilfredsstiller disse mange krav, og som i de senere år har fått sitt store gjennombrudd også i andre land enn
U S A. , er folieiormer fremstillet av løvtynn alumin ium
Det skulle være unødvendig å oppsummere aluminiumens mange fortrinlige egenskaper , men som eksempler nevner vi noen av de omr åder hvor folieformene har fått størst utbredelse
FERDIGMAT -1 ND USTRI EN. Salget av porsjonspakninger med ferdiglagede lunsj- og middagsretter v iser stadig økning Ved å a nvende folieformer som emballasje oppn år ferdigmatprodusenten en meget rasjonell
Art nr Ca mål Ca innhold
Runde krympeformer :
KR- 58 K 58x 42x50mm 85 cm 3
KR- 65 K 65x 40x 20 » 50 »
KR- 70 K 70x 40 X 30 » 75 »
KR- 75 K . 75x 60 X 14 » 50 »
KR- 80 B ''.'' 80x 60 X 40 » 175 »
KR-100 K . . '' 100 X 90x 28 » 200 »
KR-110 B 110 X 90x40 » 350 »
KR-115 B 115 X 90x 60 » 500 »
KR-130 B 30 X 120 X 35 » 400 »
KR-140 K 140 X 130 X 20 » 300 »
KR-170 K ...... 170 X 155 X 35 » 750 »
KR-170 B . 170 X 155 X 35 » 750 »
KR-200 B 200 X 185 X 38 » 1000 »
pro C!u ksjon t' g.a a lum iniumens gode I ryse-egenskaper kan han om ønskelig produsere opp, pakke og dypfryse sine p ro dukte r i store kvanta og selge ut etterhvert Forhandlerne sparer en masse tid med oppveiing og pakking, og p å den endelige forbru ker virker de blanke folieformene delikate og tiltrekkende Pakningene blir som regel utstyrt med lokk i flerfarget trykk, og for at kunden skal kunne se innholdet, blir lokkene i enkelte tilfeller forsynt med vindu av gjennomsiktig pla s t
N år forbrukeren skal innta sitt må ltid trenger han hverken panne eller t a ll erken. Folieformen med ferdigmat kan settes d ir ekte på platen eller i va nnbad, og man kan om ønskelig spise direkte av formen.
BAKE-INDUSTRIEN. For baker ie r og konditorier over hele verden er folieformen av aluminium blitt en uunnværl ig medhjelper i bestrebelsene på å spare tid , penger og arbeidskraft.
Folieformene følger varen fra deigen fylles i dem og helt frem til den endelige forbruker Ved å anvende folieformer sparer bakeriene utgifter til de tidligere anvendte bl ikkformer samt til den stadige rengjøring og smøring a v d isse Baketi den blir mindre, og kakene holder seg lenger ferske Den tid som tidligere gikk med til å få kakene ut av formene og til å pakke dem, bl ir ogs å innspart Likeledes er det slutt med brekkasjen som fant sted under disse operasjoner Aluminiumfolien betyr ogs å hurtigere og bedre dypfrysing av deig og kaker Når det til slutt legges t il at de pene og pr aktiske foliefo rme ne ubetinget øker kjøpelysten hos den endelige fo r bru ker, s å skulle de vesentligste fordeler være belyst Og s/1 her i landet er folieformer av aluminium begynt å vinne innpass , og anvendelsesmulighetene er mange
A / S Florv åg Verk , som er landets ledende produsent av folieformer , presenterer i denne brosjyre sitt omfattende produksjonsprogram Tenk over om ikke ogs å De vil ha økonomisk fordel av å bruke TOFA folieformer som emballasje for noen av Deres produkter
De m å l som er oppgitt for runde former er i rekkefø lge :Topp-diameter, bunn-diameter og høyde. For rektangulære former er må lene: Topp -le ngde , topp - bredde og høyde
Samtlige former er laget kon iske for å kunne stables i hverandre
«K» etter artikkel-nummer betyr at formen har krøllet stivekant , « B» betyr at vedkommende form har bøyekant for lokk Bretteformene har kanter som er dobbelt avrundet utover
Avhengig av størrelse , fasong og fremstillingsmåte er de forskjellige typer TOFA folieformer produsert av bløtt eller hårdt materiell i tykkelser mellom 0,05 mm og 0,1 mm Ved kjøp i store kvanta kan vi imøtekomme kundens spesielle ønsker med hensyn til material-tykkelse
Når det gjelder store kvanta kan vi likeledes fremstille verktøy for former med de spesial-m å l kunden m å tte ønske Det blir imidlertid alltid billigst og enklest å bruke standard-former
Vi er også behjelpelige med anskaffelse av lokk- og lukkeapparater
Standardpakninger for alle form-typer er 500 stk pr. kartong TOFA foliformer føres til stadighet på lager såvel hos vire grossistforbindelser som p å vå rt eget fabrikk-lager
Vi mottar gjerne Deres forespørsler, og hvis De ikke kommer inn under kategorien « stor-forbruker» kan vi eventuelt være Dem behjelpelig med henvisning til nærmeste grossist S E I L L U S T R A S J O N E R E T C. P Å F O R S I D E N PRODUSENT :
NR. 1. 1964
FEBRUAR
1200 SALGSSJEFER 6000 SELGERE
Finnes det et firma som er så stort? Hvilket firma kan det v ære? Det finnes omkring 1200 bakermestre i dette land Regner vi med at h v er har 5 butikk - damer ansatt i egne forretninger , er vi oppe i 6000 stk Dertil kommer 6000 selgere bak brød - disken i kolonialforretningene. Da BrødFaktas oppgave er å selge mer brød , burde vi kunne gjøre regning med hele denne stab som aktive salgsmedarbeidere ute omkring i landet. Og det h ø res merkelig ut at vi ikke skulle klare å øke br ø dsalget med så mange medarbeidere i den felles salgsavdeling som Br ø d - Fakta kan regnes for å v æ re
Spørsmålet er om alle disse medarbeidere er seg si n oppga v e som selgere bevisste Det kan nu tenk es at noe kan og b ø r gj ø res på dette området Under alle omstendigheter må bakermestrene land og strand rundt beg y nne å betrakte seg selv som sitt firmas salgssjef. Og som andre salgssjefer må han sørge for at den selgerstab han har til sin di sposisjon , nemlig alle butikkdamene , må utdannes og inspireres til å y te det aller beste. Og hva m e d br ø dkj ø rerne? Og h v a med damene i kolonialen som selger brød?
For å f å nærmere bekjentskap til hvor vi står foresl å r Brød - Fakta at det lokale laug av sin kasse
Bilag til " Norsk Bakertidende" 2 - 1964
bevilger kr 25 , - til en husmor på stedet og instruerer henne om at hun skal besøke alle byens bakere , - ikke for å kjøpe , men for å la seg selge til. Hun går bare inn i bakerbutikken og sier: «Jeg skulle ha litt ekstra til aftens .» Dernest venter hun på hva som skjer . Blir hun ikke solgt til går hun ut med uforrettet sak og til neste butikk . Meningen med dette lille eksperiment er å bringe på det rene hvor dyktige selgere damene i brødbutikkene er « Kunden » b ø r notere seg hvorledes butikkdamene tar situasjonen , og resultatet i hver enkelt butikk for senere å avlegge rapport i bakerlauget. Hvor meget av de 25 ,kroner vil « kunden » bli kvitt før hun er hjemme?
Dette kan bli et morsomt program til et . laugsm ø te hvor til betjeningen blir innbudt.
I hvilken by finnes den aktive laugsformann som er seg sitt ansvar bevisst?
HVIS DETTE VAR MIN FORRETNING
Kjenner De replikken igjen? Kanskje har De selv brukt den, - kanskje har De hørt en av kundene bruke den i et øyeblikks irritasjon. Det som følger er som regel en beklagelse over ett eller annet som ikke er som det bør være. Det kan også være service-mangel, dårlig vareutvalg, gammelt brød, osv. osv. Of te ser den som uttaler dette nokså ensidig på saken uten å kjenne den hele sammenheng. For den som er lydhør for kritikk og gjerne vil bruke denne til å forbedre tilstanden istedenfor bare å bli sur, er replikken «hvis dette var min forretning >> et varsko om at noe er galt.
Hvis det er Dem som stadig sier eller tenker dette fordi De er interessert i den forretning De er ansatt i, bør De ta problemene opp med Deres sjef.
Det er naturlig at De som hver dag står bak disken og kjenner hvor skoen trykker (i dobbelt forstand) kjenner detaljene i butikken like godt eller bedre enn bakermesteren.
Så hvorfor ikke fremme forslag til løsninger på vanskelighetene istedenfor å bli sur for at intet blir gjort for å rette på forholdene. Det ville være merkelig om ikke mesteren bare blir glad for Deres interesse for saken. Men pass godt på at De tenker godt igjennom saken og hvilke konsekvenser Deres forslag kan få før De legger det fram for Deres sjef.
Et vel gjennomtenkt forslag som er saklig begrunnet har lettere for å vinne gehør enn bare tomt snakk bygget på et overfladisk inntrykk .
om å se med andres øyne
Går man daglig i sitt hjem eller på sin arbeidsplass, svekkes etterhvert ens kritiske sans for mange detaljer. Man venner seg til selv de gale tilstander fordi ens sanser sløves. Vanesynet gjør at man ikke ser at malingen er slitt på døren hvor barna stadig tar, at speilet de siste tre år har hatt et knust hjørne, at det ligger støv under radiatorapparatet osv. osv. Dette er en farlig utvikling ikke minst i forretningslivet, og ikke minst for D em som er ansatt i en baker-butikk.
Ser De vareutvalget , disken, lyset, D eres egen uniform slik som hun ser det, kunden som kommer inn i forretningen første gang?
Og hva med lukten i forretningen? Lukter det alltid deilig, varmt, ferskt brød som frister til kjøp? Eller dårlig , sur, innestengt luft som i ethvert fall ikke frister til annet enn å komme seg ut igjen hurtigst mulig . Hvorledes er varene utstilt i hyllene? Er det mer smuler enn varer allerede klokken 2? Det siste wienerbrødet ser neppe særlig fristende ut. Er glassdisken full av fingeravtrykk? Er det bare hårdstekte brød igjen i hyllene når ettermiddagsrushet begynner?
Som selger i bakerbutikken er det D e som er ansvarlig for alle disse detaljer. Gå inn som kunde en dag og se Dem om med friske øyne og kritisk sans. Tror D e de vil bli helt tilfreds?
Når vil De gjøre rette ?
r. Imorgen ...... . .
2. Senere i dag
3. Når jeg får tid
4. Straks
Sett et kryss ved det De akter å gjøre. Det forteller noe om hvor interessert D e er i Deres arbeide. Og etterpå burde De ta en tur innom en annen bakerbutikk. Spør Deres sjef om å få fri i et par timer en dag det er stille for å studere hvorledes det er hos konkurrentene
Det kan tenkes at det er noe å lære for den som vil lære at alle ting kan gjøres bedre Tenk : «Hvis dette var min forretning. !»
I MELKEFORRETNINGEN EN FREDAG ETTERMIDDAG
Gjennom vinduet kunne jeg konstatere at det var bare to kunder i melkeforretningen , og da det også var to til å ekspedere - Pettersen selv og hans fredagshjelp - regnet jeg ut at jeg måtte kunne slippe til fort . Men i samme sekund som jeg åpnet døren, forsvant fredagshjelpen ut gjennom bakdøren . Hun var tydelig på vei ut for å drikke sin v elfortjente ettermiddagskaffe Ja , så var det b are en til å ekspedere , da . Men Pettersen er så snar og flink til å få kundene og varene fra hånden , så det kunne umulig ta lang tid , mente jeg . Noe jeg ikke hadde regnet med var at kunden foran meg, etter å ha gjort seg ferdig med de vanlige innkjøpene , skulle betale siste ukes varer . Og
De skulle bare ha hørt all den diskusjon som kom ut av det!
- Nei , vi fikk ingen kavringer mandag , herr Pettersen , men jeg fikk en tredjedels krem tirsdagden har De visst snytt Dem selv for! Og så står det en liter vanlig melk på onsdag , men det kan jeg ikke forstå , for den avbestilte jeg , kan De ikke huske det? Jeg fikk jo kefir i stedet fordi min lille niese skulle komme på besøk , og hun er så glad i kefir Og så står det helkornbrød her ,......, ja , det er visst riktig , men jeg kan ikke huske vi fikk to formloff - det tror jeg var i forrige uke
Da jeg endelig trodde alt var klappet og klart , utbrøt hun: - Nei, vet De hva, her står fem wienerbrød - dem har jeg ikke fått! Det må være min mann som har hentet dem før han gikk på kontoret, så dem vil jeg sannelig ikke betale av husholdningspengene. Trekk dem fra . ... !
Det ble strøket og rettet , revidert og diskutert , og i mellomtiden kom det naturligvis flere kunder til. Men det var betryggende å vite at neste gang var det min tur , og at det kneippbrødet jeg skulle
ha - det eneste som var å se i forretningen ,......, lå i hyllen og ventet på meg
Da de to endelig hadde få tt regnskapet til å stemme , trodde jeg at hun ville gå , men dengang ei Hun skulle først bestille v arer for lørdag
- Vi skal ha to rundst y kker , fire boller og bare to wienerbrød ,......, helst godt stekt ,......, og la meg se . . . et lite grovbrød og en liten loff . Og så var det et fløtehus
Pettersen skrev som rasende , og vi som ventet , sto og skiftet ben og ble lange i ansiktene mens vi fulgte utålmodig med klokken Men damen virket så inderlig fornøyd , jeg tror likefrem hun nøt å være gjenstand for alles udelte oppmerksomhet
- Var det så noe mer? spurte Pettersen
D amen slapp fra seg et hørlig sukk - nei, det var faktisk ikke noe mer. Jeg trådte et skritt frem og sa: ,......, Så vil jeg gjerne ha .. .
-Aåå , mens jeg husker det Fruen stanset på dørterskelen - Hvis det skulle bli regn , kan De ikke be budet legge pakkene i den lille forgangen?
- Det har De bedt om før , svarte Pettersen engleblidt. ,......, Men det lar seg ikke gjøre, for De låser jo gatedøren!
- Ja, det er sant - hva skal vi gjøre da? Jo, nå vet jeg det , hvis jeg legger en plastpose utenfor døren , kan kanskje budet legge pakkene i den?
- Vi skal se hva vi kan gj ø re , lovte Pettersen. Endelig , endelig var min tur kommet. - Jeg vil gjerne ha et - Unnskyld , sa damen med et stort barnesmil. ,......, Jeg glemte at jeg skulle ha et kneippbrød også!
Så fikk hun det brødet jeg hadde stått og ventet på i tyve minutter. Slik er livet ... om fredagen i melkeforretningen
Inger-M a rg ret he .
Eksempler fra vårt leveringsprogram: - Bollemaskinene
Werner & Pfleiderer Maschinenfabriken und Ofenbau - Stuttgart
Representanter for Norge :
fordi sammensetningen av dem er så variabel. Men man har begynt i den andre enden, og Hovedkomiteen arbeider nu med varedek larasjoner for mel. Kan så bakerne se lv oppgi hvor meget fint og sammalt mel en brødsort inneholder, kan man med holdepunkt i næringsmiddeltabellen vurdere br ødet K ommer det nye br ødsorter hvor bakeren forplikter seg til å holde en bestemt sammensetning. kan det naturligvis også utarbeides varefakta for disse.
·
Dessuten snakket « Bakertidende » s redaktør litt om hvorvidt den tekniske utvikling i b ake r iene kan ha innvirket på brødets kvalitet. Dette innlegget , som senere ble sendt i radio under « Husmorens 5 minutter », er gjengitt annetsteds i bladet
Etter « rundebordskonferansen » vandret man til selskapslokalene, hvor Brødfakta hadde sørget for en instruktiv utstilling av alle vanlige brødsorter med angivelse av innholdet. Dette var samtidig en smaksutstilling, hvor brødtypene kunne v urderes sammen med tilskudd fra et rikholdig koldtbord. Etterpå var det anledning til å stille spørsmål, noe som de høyt kvalifiserte tilhørere i høy grad benyttet seg av. Interessen var meget stor, og de seks innledere fikk anledning til å belyse brødsaken fra alle tenkelige sider. Kort sagt: Et meget nyttig informasjonsmøte.
Kan den tekniske utvikling
og mekaniseringen i bakeriene ha innvirket på brødets kvalitet?
man bl ander sammen alle disse stoffene man har isolert og setter det til en deig, så har resultatet ikke me<Jen likhet med brødaroma Selv om man en dag kunne komme så langt som til å selge brødaroma på flasker , så er det sansynligvis langt igjen
Det er ikke uvanlig å treffe på eldre folk som hevder at brødet var bedre og mere smakfullt før i tiden , og det er enda de som påstår at så godt brød som ble bakt på de gamle vedfyrte murovnene finnes det ikke maken til. Dette kan selvsagt hverken bevises eller motbevises. For imidlertid å komme saken nærmere inn på livet , så la oss se hva som foregår i en brøddeig mens den ligger , og under stekingen.
For det første må vi regne med at melets kvalitet og opprinnelse har en viss innflytelse. Smaksmessig har vi de fire faste komponenter, søtt, surt, salt og bittert , og i den utstrekning disse komponenter forekommer i melet vil de også prege brødets smak. Ser vi på våre naboland, så bruker de en stor del hjemmea v let korn, som jevnt over er mere amylaseholdig enn den hveten som vi importerer. Dette fører til en viss sukkerdannelse i deigen . og dette kan og så gi brødet en noe fyldigere smaksfornemmelse. Særlig tydelig blir dette i brød som er bakt med surdeig, fordi det litt søtlige innslag demper den skarpe syrekarakteristikk som surt brød ellers lett får. I det hele må vi regne med at samspillet mellem søtt, surt og salt har en viss innflytelse
Hos oss baker vi ikke med surdeig lenger Den ble erstattet av natthev, og selv om denne ikke blir direkte sur, så gir den likevel brødet en noe friskere smak. Tendensen har nu gått i retning av På den rundebordskonferanse som ble holdt på også å sløyfe nattheven og føre deigene frem på Brødfaktas møte med Husstellkonsulentenes for- kortest mulig tid og med store tilblandinger av ening den 17 januar, hadde « Bakertidende »s re- nøytraltsmakende hvitt hvetemel i de blandede daktør fått seg tildelt ovenstående spørsmål, som brødsorter ,....., og dette vil nok dempe smaksinndet skaffet h am adskillig hodebry å svare på. Det trykket av brødet. er ikke bare dette med smak og behag. men det Nu dannes det under gjæringen noe alkohol, som er også en uløselig oppgave å fremskaffe sikre sammen med sure komponenter til en viss grad holdepunkter for hvordan brødet var før i tiden kan danne estere og andre flyktige stoffer som kan sammenlignet med nu. Likevel er det et spørsm&) ·,: være med og prege aromaen i det ferske brød. Jo som man stadig støter på, ikke bare hos oss, men kortere deigene får gjære , desto mindre mulighet i flere andre land. Det diskuteres i fagtidsskrifter , skulle det være for å få dannet slike aromastoffer, og det er karakteristisk at flere store utenlands ke og når man hører at de første deiger om morgenen forskningsinstitutter har fått til dels meget store kan bli presset frem med en halv times liggetid , bevilgninger for å utforske brødaromaens natur. er det en viss sannsynlighet at det kan gå ut over Med de moderne undersøkelsesmetoder er man aromaen ,....., men på den annen side meldes det om kommet et stykke på vei, og man har kunnet iden- slike korttidsprosesser fra England, at brød fremtifisere ca. 30 forskjellige kjemiske forbindelser stilt på denne måte smaksmessig ikke skiller seg fra som alle forekommer i de flyktige produkter man brød som er bakt på den der vanlige måte med tre har trukket ut av brødet. Det er bare det, at om timers liggeJid.
NYHET
for norske bakerier og konditorier
V i har overtatt enesalget ; Norge for
TIPE
tralleovner
De mest effektive ovner for alt brød som bakes på plater
Tl PE'S TRALLEOVN REVENT
skjærer radikalt bort tidskrevende arbeide og betjenes med to enkle håndgrep.
Hvordan? Jo , De kjører inn HELE trallen i ovnen og stiller inn t:dskontrolluret på ønsket steketid Når t:den er ute , r inger en klokke og De ruller hurtig og lettv int trallen ut av ovnen. Brødet går fra oppslag til eksped :sjon i samme tralle , uten
T I P E REVE NT
TI P E RE VENT
omplassering. Det er lett å tenke seg hva dette sparer på en arbeidsdag. På ca 6 m2 kan De plassere en Tipe tralleovn som rommer 40 - 60 plater , eller mer.
Et pål itelig termostatsystem sørger for nøyakfg varmeregulering.
Innebygde dampapparater Spes i al-traller bl.a for sammenskjøvet brød
sparer: Tid, arbeide, brensel , plass. Leveres for olje, gass eller elektrisitet. Har kort oppvarmingstid og kan hurtig reguleres til høyere eller lavere temperatur.
krever liten plass. Kan plasseres direkte på plant gulv. Er allerede levert til over 80 svenske bakerier. Den første ovn er også levert til Norge. (8A1(~~E(~~-~~I NER
Telefon: 42 36 50 - 416123
Likevel sitter en igjen med et inntrykk av at brød som bakeren gir seg god tid med kan være bedre.
På et annet område står vi på sikrere grunn: Det er påvist at en stor del av brødets aromastoffer dannes i skorpen ved den forhøyede temperatur · under stekningens siste del. Det er blant annet reaksjonsprodukter mellom sukkerarter og aminosyrer som deltar i dette. Dermed kan vi regne med at en god skorpe har vesentlig betydning for aromadannelsen, og på dette felt syndes det i mange bakerier.
Dette behøver ikke å være mekaniseringens skyld, men er snarere en følge av de konkurransemessige forhold i mange byer Det gjelder å komme først ut i butikkene, og hvert minutt teller. Stekningen knappes av til det minst mulige, skorpen blir et tynt skinn og innmaten dødstekt. At slike brød stues brennvarme i kasser og kjøres avgårde er heller ikke hedig , brødene blir klemt og får dårlig fasong. Man skal også være oppmerksom på at plastpakningene på kort tid mykner selv en opprinnelig sprø skorpe, og slike pakninger må derfor anvendes med kritikk. D et bør tas hensyn til folk som foretrekker brød med sprø skorpe, og uansett deigføring skulle bakerne tilstre b e at alt brød fikk en forsvarlig stekning.
Til en viss grad kommer kan hende publikums kjøpevaner inn i billedet. Husmødrene venter at butikkene skal være fulle av brød straks de åpner , men er dette nødvendig? Er det virkelig nødvenlig for noen å løpe til butikken etter brød før frokost? Undersøkelser i Oslo viser at det reelle salg den første timen er temmelig litet. Kunne det la seg gjøre å åpne butikkene litt senere og la bakerne få litt mer tid på seg?
Den tekniske utvikling og mekaniseringen, sammen med diverse nye hjelpestoffer, gjør det mulig å lage et perfekt brød hva utseende angår, fasong,
ESSENSER DRESSING
volum og fin og ensartet poring. Meget tyder på at man har tatt for meget sikte på de ytre ting, og at aromaen er blitt borte på veien. På den annen side hevdes det at mekaniserte bakerier kan lage ~t smaksmessig lik e godt brød som det håndverksmessige, men da må man tenke på at baking er ikke bare mekanikk, det er også håndtering av levende stoff.
Californisk rosinbrød
Denne brødtypen ble for et par år siden innført i Danmark og Sverige med ganske stor publisitet, vistnok med støtte fra hold som var interessert i øket omsetning av rosiner. Det kunne være å vente at noe lignende skulle skje i Norge, men oss bekjent har dette ikke forekommet. Vi fant imidlertid en resept i Svenske Bageritidsskrifts desembernummer 1962 , og viste br ødtypen ved det bakerkursus som ble holdt på Bakerlaboratoriet januar 1963.
Resepten er følgende:
Vann
Tørrmelk
Gjær
Salt
Sukker
Margarin
Hvetemel
Maltekstrakt
Stenfr ie rosiner
1 liter
0,1 kilo
0,1 »
20 gram
40 »
90 »
1,85 kilo
20 gram
700 »
Deigen skal holde ca 27 grader. Rosinene settes i bl øt helst dagen før , og arbeides inn i deigen når denne har ligget i 50 minutter. Slåes opp ca 10 minutter senere Bake s i former Oppskriften nevner ingen ting om deigvekten, men vi gjør oppmerksom på at brødet kan få ganske stort vol um Brødet er velsmakende og meget holdbart.
SPAR ARBEIDSKRAFT I
MODERNE MASKINER LØSER DERES PROBLEMER
Automatisk brødoppslag
Universalmixeren , hvis kvalitet
og ko nstruksjon alle vil bli bege istre t for
Le ver es i størrelsene 15, 27, 40 , 60, 100 og 150 liter.
En demonstrasjon vil overbevise
Dem.
KEMPE R brødoppslag arbeider selvstendig og
sikker på alle deiger - maskinene er kjørbaresparer plass - og rimelig i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kollega, som har dette anlegget. ENEFORHANDLER :
Haldensbakerne på brødveien
Stort opplagt propagandamøte med ca. 300 deltagere.
Slik skal det gjøres, og slik må alle landets bakerlaug arbeide, hvis vi skal oppnå resultater i vårt arbeide for å orientere om brød Lauget i Halden hadde i samarbeid med Husmorlaget, arrangert en virkelig stor festaften den 11. februar Etter store og omfangsrike forberedelser , kunne bakermester Einar Pedersen ønske den tallrike og spente forsamling ,....., velkommen til det første brødmøte som er arrangert i denne skala, her i landet . Man ble ønsket velkommen av bakere i full mundur, og før man tok plass i salen måtte man forbi den store utstillingsmonteren i forhallen, hvor de lekreste brød og bakervarer var utstilt ,....., med meget gode varebetegnelser.
Salen var pyntet til fest, med Brød-Fakta's plakater alle vegne, både høyt og lavt. På begge sider av scenen fantes det 2 flotte bakermestre med favnen full av brød, som et dekorativt element, laget spesielt for denne forestillingen.
Etter den hyggelige hilsningsform fra bakermester Einar Pedersen slo han over og presenterte aftenen s konferansier bakermester Alf Hansen, som leste en meget god prolog, spesielt skrevet for formålet av en husmor Så kom der et muntert innslag i form av Saugbruksforeningens hornorkester i gamle fornemme sjaketter, og skalk. Når de dertil blåste på horn, så var det jo bakerideen bak de vellykkede musikknumre også markert. Den fra tegnefilm og tegneserier så berømte «Sk ipper ' n », hadde inspirert til at Einar Pedersen hadde påtatt seg å vise brødets næringsverdi i konkurranse med spinaten. Etter å ha prøvet gjentagne ganger å ha løftet 500 kg's lodd, som ikke lykkedes, så seilte han velvillig ned noen biter kneippbrød ,....., og så gikk 500 kg's loddet til værs under stor jubel. Pantomime javel ,....., men pantom:me med en bakgrunn. Her var det både skjemt og alvor i programmet, det neste var Husmorforbundets lysbildeserie, med opplesning av 4 husmødre , og deretter holdt direktør Agnalt ,....., for Brød-Fakta ,....., e~ orientering om brødets plass i kostholdet Margarincentralen var også representert med vaktmester Scharf. som viste en del lysbilder om smørbrød. Og smørbrød som virkelig kunne friste. Etter kaffeserveringen fulgte flere numre av underholdn ing. Der var trekkspill , der var sang, og jubelen var til å kunne ta og føle på. Det er også skrevet en spesiell sang for dagen, og denne gjengir vi her i sin helhet. Den fortjener å bli kjent .
Til slutt opptrådte direktør Dawes på konferansierens anmodning ,....., på talerstolen ,....., og takket så vel Haldens bakermestre som Haldens husmødre for den levende interesse de hadde vist, og for den suverene måte hvorpå de hadde taklet problemet om å gjøre en virkelig brødaften, ut av arrangementet. Det skal med rett sies, at det var en aften Haldenlauget og husmødrene i Halden har all ære av. Et eksempel til etterfølgelse ,....., og til ettertanke.
Nå venter vi på det neste laug som tar initiativet. Modellen kan man sikkert få i Halden, og tilpasningene til det enkelte sted, skulle det være gode muligheter for å finne ut av Det er her bare spørsmål om initiativ. Brød-Ref.
Nytt fra produsentfronten
Margarincentralen tar EDB-anlegg i bruk. Når jeg setter meg til å summere hva jeg har brukt av tid til å lære å regne, og dertil hva jeg har brukt av tid av mitt liv til å utføre regnestykker , så spør jeg meg selv om ikke en vesentlig del av mitt arbeidsfelt kunne vært spart, såfremt jeg hadde hatt en EDB-elektron :sk databehandJingsmaskin isteden. Når man står foran Margarincentralens nye underverk, som kan foreta en multiplikasjon med 6 sif fret multiplikant på 1/1000 dels sekund, og utføre 40.000 addisjoner i løpet av 1 sekund , så er det rent så det svimler for min normal matematiske hjerne. Vel jeg innrømmer det har ikke kostet så mange pengene å utdanne med på dette felt, men hadde jeg hatt 2 millioner å investere isteden, så kunne jeg vel ha spart adskillig tid til andre formål. Men den imponerer ,....., dette tekniske vidunder. En utskriver som arbeider med en hastighet på 600 linjer pr. minutt, det ville jo faktisk bety at et trebinds bokverks ordmengde kan settes ned på papiret i løpet av en times tid. Da blir jo alle gammeldagse forestillinger nokså fattigslige. Det ser jo ut som veien fremover går ved å spørre maskinen om hva som skal skje i en bedrift. Margarincentralen har tatt konsekvensen av det, den gjennomfører 700.000 faktureringer årlig, og med inkasso hos ca. 20.000 kunder. Samtidig med at den utfører reskontroføring, salgsoppgjør og merkestatistiRk, salgskontroll, provisjonsoppgjør med agenter, salgssjåførers oppgjør med alle avgifter i forbindelse med salget, lagerbokføring, komm :sjon$lager og ekspedisjonspapirer fra fabrikken til kommisjonslagrene, med månedlige leveringsoppgjør til fabrikkene. Men maskinen lar seg ikke overan-
0 MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
strenge, den har plass til mange fler operasjoner som også skal følge. Innkjøpskartotek for emballasje , tilsetning av råvarer med automatisk bestillingsrutine , avregning med samtlige leverandører og endelig føring av drifts- og omsetningsregnskap, med tilhørende budsjettkontroll, samt løpende kontroll med forkalkyle. Den ikke bare utfører arbeidet men den kontrollerer seg selv. Feil skal altså ikke kunne forekomme , den menneskelige feilmargin, den forsvinner fullstendig ved slikt 'underverk. Så hvis noen har 2 millioner kroner å investere, så kan man få utført nokså mye regning uten noen særlig tankearbeide
Men hva er så hensikten bak en slik maskin? Den skal etter Margarincentralens mening , gi den fordel videre til kunder, at de i større utstrekning skal kunne gi en bedre service og ofre mere tid på de arbeider som er viktig i markedet. Så er det bare å si til den generasjon som følger etter oss , dere må dele dere i to - en til å oppfinne maskinene og en til å betjene dem. Det blir vel nødvendig å innføre et nytt fag i skolene Det å lære å trykke på de riktige knappene. For det er tydelig at etter topprasjonalisert produksjon , så følger også topprasjonalisert administrasjon. AD.
Propaganda og kvalitet må følges ad!
I lengden nytter det ikke å drive propaganda for en dårlig vare. Det gjelder for bakeribransjen som for andre , at skal man vente resultater av en propagandaaksjon, så må varekvaliteten også følges opp. Vi håper og tror at norske bakere er på det rene med dette, men vi kan ikke nekte oss å gjengi et brev som vi fant referert i et engelsk fagblad .
I England har man i noen år hatt et opplysnings- og propogandaorgan, The Flour Advisory Bureau, eller rådgivningskontoret for mel. som gjør meget godt arbeide for å spre propaganda og opplysning om brød. Men av og til kommer det brever fra folk som spør om hvor de kan få kjøpt slikt godt brød med god skorpe som er vist og omtalt i annonsene. Det brevet som nu skal gjengis, er et særlig kraftig hjertesukk fra en kjøper i vanskeligheter:
«Deres stadige bruk av slagordet « Bruk vårt brød » har nesten drevet meg til fortvilelse, og når jeg skriver til Dem er det med stor tvil om Deres evne til å kunne gi meg et effektivt råd. Et kontor som stadig vekk kan beskrive hovedmengden av bakerivirksomhetens produkter som «brød » er efter
min oppfatning enten uvitende om hvordan virkelig brød ser ut , føles, lukter og smaker, eller, hvilket jeg har vondt for å tro, det må direkte villede publikum
Mitt problem er dette : For å få tak i et brød som jeg anser godt nok til å fortæres av m ;n familie og mine venner er jeg nødt til å kjøre tolv kilometer til den nærmeste baker jeg kjenner som kan sitt fag og forstår å fremstille et ærlig brød med dyp rik skorpe som brister ved berøring, og hvis aroma holder seg gjennom dets altfor korte livsløp.
Hvis og når omstendighetene hindrer meg fra å foreta min reise etter denne skatten drives jeg til enten å gå helt uten brød, eller risikere min fordøyelse og mitt humør ved å skulle omgås den møkk som selges lokalt under navn av brød, men som i virkeligheten, etter min smak, har like mye skorpe som et stykke svampegummi og omtrent like meget aroma.
Stilt overfor dette alternativ kan De være forvisset om at jeg foretrekker å klare meg uten Deres kostelige produkt og prøver å greie meg med noe annet. Dette er synd , for jeg er oppriktig glad i brød , og i de gode gamle dager da bakerne var bakere hadde jeg mangt et måltid på brød med skorpe, frisk smør og real ost .
Dessverre for fremskrittet, så har disse dager med vitenskapelige oppdagelser gitt oss intet annet enn syntetiske erstatninger som min enkle sjel gjør opprør mot. Men for å komme tilbake til det egentlige formål med mitt brev: Send meg for himmelens skyld til en baker noe nærmere, som kan skaffe et realt brød. Klarer De ikke dette, så foreslår jeg at De holder opp med å kaste bort penger på avertissementer og isteden bruker dem til å gi dem som driver disse moderne brødfabrikkene et langvarig kursus i fremstilling av godt og sunt brød Det må være brød uten alle disse unødvendige lag av plastfilm (som i alle tilfelle ville ødelegge et virkelig brød) og uten å skjære det, eller noen av disse andre påfunn som til tross for at de brukes ikke gjør noe for å stoppe nedgangen i forbruket av «livets grunnlag » Da vil De sikkert også finne at brødet ville begynne å gjenvinne noe av sin posisjon som det beste av all mat.»
Det var rene ord for pengene, og man kan jo spørre seg selv om brevskriveren er en enslig svale , en med helt urimelige forestillinger om brødet før og nu. Men likevel - inneholder brevet en kjerne av sannhet? Kan det være noe i at den moderne mekanisering av bakerivirksomheten har ført til at aromaen er blitt vekk og skorpen er blitt dårlig?
Vi vet at det har skjedd store forandringer i ba-
keriene også hos oss. Jaget for å få brødet fort ferdig fører med seg korte , ja forserte deigføringer og korte steketider, og at dette må gå ut over kvalitet og aroma ligger meget nær å tro Kan hende har kundene sin del av skylden, kan hende er det ikke noe reelt behov for å ha butikkene fulle av varmt brød straks de åpner , for det er neppe mange husmødre som løper avgårde etter brød før frokost. Men at dette med brødets aroma har sin betydning må man ikke glemme. Uansett hvordan man legger sin deigføring an, så bør man i hvert fall sørge for at brødet får tilstrekkelig stek før det sendes ut, for det er sikkert fastslått at en betydelig del av brødets aromastoffer dannes i skorpen under stekningen.
Hensikten helliger midlet
Håndverkerforeningen i Sarpsborg var sterkt utadvendt i forrige århundre
Det var a lltid håndverkerforen ingen som trådte i bre sjen og innkalte til møte når det gjaldt noe av betydning for byen, heter det i major Andresens bok om Sarpsborg.
Det gjaldt bl.a. spørsmå let om utenbys konkurranse. Et møllefirma i Moss hadde opprettet eget bakeri og sendte brød rundt kysten til de handlend e. Konkurransen var sterkt generende for de lokale bakerne. De måtte finne på noe . Så besluttet de å inntrykke en notis i stedets eneste avis om at Mosse-brødet var knadd med føttene. Bladet fikk mulkt , men folk i Sarpsborg s luttet å kjøpe Ma sse-brødet. Dermed var bakernes h ensi kt oppnådd. ( Sarpsborg Arbeiderblad)
Smart
En mann kom inn i et engelsk bakeriutsalg, presenterte seg som politinspektør, og forklarte at han var i ferd med å efterforske et bankrøveri. Man hadde grunn til å tro at en del av de stjålne pengesedler var omsatt der i strøket, og «inspektøren » ba om å få låne med seg pengesedlene fra kassaapparatet til politistasjonen for kontroll. Ekspeditrisen var imidlertid ikke tapt bak en vogn. Hun sa at hun ville foretrekke selv å bringe sedlene til stasjonen. Efter dette trakk' mannen seg tilbake under ett eller annet påskudd, og damen ringte til politiet , hvor hun fikk vite at det hele var oppspinn .
1w, .~ rt:I•) - 3 .~~",I
sjokoladevarmer
en lønnsom innvestering
FRIGOTERM sjokoladevarmer
so m virker både delikat og fristende i sin moderne design Roterende toppskilt og lysende front vekker oppmerksomhet og kjøpelyst
FRIGOTERM sjokoladevarmer
har riktig kapasitet - 8 liter - og størrelse (28 x 28 x 66 cm) . Beholderen er i rustfritt stål. Dobb e ltvirkende røreverk hindrer snerkdannelse og bunnfall. Termostat sikrer riktig temperatur. Ideell også for buljong (pulverbasis)
FRIGOTERM sjokoladevarmer
alltid god sjokolade
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om i FRIGOTERM Sjokoladevarmer : I I
Navn
Adresse Tlf
BAKEFElTBLANDING
Nu mer aktuell enn noensinne,
Med subs :dienes opphør , er prisforskjellen mellom margar in og bakefettblandinger nu meget betydelig
Pals Bakefettblandinger byr Dem følgende kvalitetsmessige fordeler:
• Uovertruffen konsistens - fordeler seg jevnere i de igen og g ir derfor bedre bakemessige resultater , nemlig
• større volum
• saft igere bakverk
• lysere , jevnere krumme
• be t, ydelig bedre holdbarhet
Sammenlign våre bakefettblandinger med tilsvarende produkter, og De vil merke en tydelig forskjell.
Flytende gjærsats
I USA foregår så å si all br ø dbaking i s tor e fabrikke r med en h øyt mekani s ert produksjon sgang. Mel et som bruke s er meget kraftig etter våre forho ld , og dette krever en deigføring som p å mang e måter sk iller seg fra vår. I alminnelighet brukes hev s om legges ved ganske høy temperatur og ligger fr a fire til seks timer, og for å få tatt strev heten ut av deigen brukes spesielle eltemaskiner hvor eltearmene drives gjennom deigen med st or hastighet . Kraftforbruket er tilsvarende, og den mekaniserte bearbeidningen er så sterk at deigen va rmer seg opp temmelig meget under eltingen Dette må man følgelig ta hensyn til. og det er derfor vanlig å ho lde tilslagsvannet ganske ka ldt , e ll er eltemaskinene er forsynt med en kjølekappe Eltingen drives så langt at deigen er h a lvveis dødknadd og kan trekkes ut i lange tråder , men da brødet bakes i former har man ikke noen prob lemer med siging under rasken. På denne måten får man frem den lette form lofftypen som vi nærmest v ill e kalle for et mykt skum, og som alltid brukes ristet som toast.
Bakemåten er ganske arbeidskrevende, og de mange hever som skal stå så lenge tar stor p lass. Det er derfor ikke rart at amerikanerne søker etter nye metoder som kan spare en del av såve l arbeide som plass og annet. En av disse metodene er den kontinuerlige deigføring , som de forresten ikke er a lene om - svenskene har også laget meget pene systemer for slik deigføring Det viktigste ved slike systemer er eltemaskinen, hvor me l og alle andre ingredienser tilsettes automatisk i jevne, ti l må l te strømmer, blandes og føres videre gjenn o m en ferdigeiter som gjør deigen oppslagsmo d en med en gang, og til dele - og formemaskineriet P å d enne måten kan man lage deigen ferdig uten h ev og ti l og med eliminere hviletiden , under en for u tsetning: At gjæren er i en slik tilstand at den kan begynne å arbeide med en gang - e ll er tar det j o en viss tid før den kommer i full aktivitet når den tas rett fra pakken
Ett av poengene ved en hev er nettopp dette at gjæren kommer opp i god fart, hvorved liggetiden for den ferdige deig kan kortes ned tilsvaren d e.
LA RV IK
SENTRA LBORD : 44 00 BES TI LLI NGSTELEFON : 4419
Men man behøver ikke å ha en egentlig hev for å oppn å dette , det kan også gjøres i en flytende sats uten mel. Man kan si at det var de kontin u erlige deiglagingssystemer som satte fart i studiene a:v slike flytende satser , og de er nu en viktig del av prod u ksjonen i de amerikanske storbakerier , ikke b are i de som arbeider med kontinuerlig føring , men man har også forsøkt dem i bakerier hvor man fremde les arbeider med individuelle deiger , og det finnes bedrifter som bruker dem til alle sorter gjærb akverk.
Fordelene ved slike flytende satser ligger for det første i bedre kontrollmuligheter ,......., det er lettere å kontrollere temperatur og jevnhet p å denne måten en i en vanlig hev I de tanker hvor satsen utvikles kan temperatur, surhetsgrad og lignende kontrollere s automatisk via instrumenter, så pass og stell reduseres til et minimum Den ferdige sats kan pumpes , mens de store kar med hev må kjøres dit de ska l brukes , og l ø f tes opp med spesielt maskineri , for ikke å snakke om all den gulvplass som spares når a ll e hevkarrene kan sløyfes. En fordel har man også i dette at når satsen er ferdiggjæret bl ir den ne d kjø l t og er så klar til neste dags prod uksjon uten å forandre seg videre. Man kan derved avpasse forbruket etter behovet , mens heven jo må brukes opp hvis den ikke skal bli ødelagt. Reng)øringen er lett , ettersom tanker , rørledninger og pumper kan spyles igjennom med desinfeksjonsmidler o g derpå med rent vann. Denne rengjøring er meget viktig for at ikke uønskede bakterier skal utvik le seg som kan sette fremmed lukt og smak på b akverket , men overholdes dette har det vist
seg at br ø d som e r b a kt med flytende gjærsats er blitt mottatt like godt av forbrukerne som br ø d bakt på van lig måte
Det er ut vik le t to sys temer for tilberedning av s lik fl yten de sats. I det eldste tok man sikte p å å lage en kon se ntrert sats med noe over halvparten av det vann som s kulle brukes pr . deig. Dermed kl a rer man seg med små tanker , og kan benytte det va nn som tilsettes ved tilslaget til å regulere temperaturen i den endelige deig. Ved det annet b aserer man tank s tørrelsen på omtrent hele deigvæskemengden og re s erverer bare en liten del av vannet som til s lag for å kunne regulere deigsti vheten eller tilpas s e seg til variasjone r i melets vannopptakel sesevne.
Etter det første systemet beregnes 40 deler vann pr. 100 deler mel. og til de t te settes 2,5 deler sukker, 2.5 deler gjæ r , 0 , 7 deler salt, og 0 ,2 deler « puffersalt », d vs. en blanding av fosfater og andre sa lter som del s ska l regulere surhetsgraden og del s gi gjæren nødvendige mineralstoffer for gjæringen . Dette gir til sa mmen 41,5 vektdeler, som minker t il 40 men s satsen ut vi kler seg , fordi sukkeret forbrukes og til dels går vek k som kullsyregass .
Den s ukkerm eng den som tilsettes er forholdsvi s liten , og den er helt oppbrukt når satsen er ferdig , hvilk et i h øy den tar tre timer. Til gjengjeld sparer man d et mel som ellers v ille bli oppspist av gjæren under d en lange liggetid for heven , og dette viser seg i form av et noe h øye re deigutbytte .
Satsen lage s ved en temperatur på omkr i ng 29 grader, og gjær i ngen, so m er meget rask, utvikler så meget va rme at temperaturen stiger til 32 grader , so m er optimum for slik gjæring. Tanken har forøv rig en kjølek appe hvor det automatisk kan sirkulere s vann h v is temperaturen skulle bli for høy
Den ferdiggjærede sa ts pumpes så over en varmeveksler for å kjøles ned til ca . 15 grader før den
For bed re brød \\ og godt humør
kommer over på lagertanken. Det er v iktig at denne nedkjøling går raskt, for temperaturer omkring 26 grader er farlige for utvikling av u øns kede mikrober. Den kjølte sats, som fremdele s står under automatisk temperaturkontroll , holdes så ved 15 grader natten o ve r for å brukes neste d ag. Et r ø reverk må finnes for å hindre at gjæren bunnfelles . Satsen tas ut i riktig mengde ved hjelp av en målepumpe , og fra dette punkt går bakingen videre etter de kjente linjer Det spiller ingen rolle at satsen er kald , for som vi nevnte blir deigen iallfall oppvarmet som følge av den kraftige eltingen. En deigtemperatur p å 27 -29 grader regnes som passe . Hvis man arbeider med enkeltdeiger , skal disse ha en hviletid etter eltingen omtrent like lang som med vanlig hev.
Den andre metoden skiller seg fra den fø rste ved at det brukes mere vann og dessuten til se ttes noe mel til satsen , som im idlertid fremdeles kan pumpes . Sammensetningen pr. 100 deler mel er 55 ,6 deler vann og 40 deler mel. Sukker, gjær og så videre er som ved det første system Melet gjør at g iæringen ikke stanser helt når sukkeret er oppbrukt , den fortsetter ganske langsomt selv etter nedkjø -
}ingen til 15 grader. For mest mulig å unngå dette kjøler man heller ned helt til ca. 7 grader. Den vannmengde som står igjen å tilsette ved vekkgjøringen er ganske liten og tjener mest til å regulere deigstivheten.
Anskaffelsen av et tank- og pumpesystem med nødvendige kontrollapparater er ikke så ganske billig - for en produksjon av ca. 900 kilo deig pr. time nevnes h enho ldsvis 15 00 0 og 20 000 dollar for de to systemer. Men tatt i betraktning det som spares av arbeide og gulvplass finner de amerikanske bakere det likevel lønnsomt.
Frosne b akervarer
I et amerikansk fagblad finner vi noen betraktninger om dette emne som er ganske interessante. Riktig og effektivt u tnyttet åpner fryseteknikken vide nye horisonter for bakeren, ikke bare med hensyn til å utvide markedsområdene, men også med det som ka ll es «consumers' acceptance» - et uttrykk som det er vanskelig å finne en kort og dekkende oversettelse av, men som omfatter kundenes holdning overfor varene.
Dette med utvidelse av markedsområdene er et typisk amerikansk trekk. Hos oss er bakerne for det meste innstilt på ikke å ha for lange omsetnings l injer, de fleste er tilfredse med å levere innen sin egen by. I USA derimot finnes det store bakerikonserner som leverer over større deler av kontinentet, noe de kan gjøre nettopp ved bruk av fryseteknikken i større utstrekning enn tidligere da grensene ble satt av hvor langt bilene kunne nå før b rødet ble «gammelt». Med frysingen er man i stand til å bevare både ferskhet og aroma, og med transport i frossen ti lstand og fryselager på omsetningsstedene kunne man nå nær sagt så langt man ville. Hos oss derimot er det vel mulighetene for utjevningen av produksjonen, opparbeidelse av visse lagre av ferdige varer for å møte større påganger som er det viktigste, samt dette at man kan lage opp mindre artikler i større porsjoner og aldri behøver å være utsolgt, som teller mest.
Fryseteknikken byr a l tså bakeren mange fordeler som er helt åpenbare, selv om omkostningsfakto-
rene ennu er for høye til at vanlig stort matbrød med fordel kan fryses, heter det i den amerikanske artikkel. Likevel er det grunn til å spørre hvorfor de frosne bakeriprodukter i USA ikke har oppnådd den del av markedet som de burde ha, og som man også i de siste år hadde ventet at de skulle få. Selv om det er en del bakere som faktisk har visst å utnytte fullt ut de muligheter som fryseteknikken gir, så har det også vært mange feilslag.
Disse feilslagene skyldes i mange tilfelle forhastede tiltak , man har satt i gang uten forundersøkelser og planlegging og uten å tenke på de spesielle hensyn som må tas når man vil prøve å trenge inn på et område som på mange måter er ganske spesielt. Det er altså ikke frysingen som sådan som har skylden, men de tilbakeslag som er kommet har bidradd til å dempe den entusiasme som var blitt skapt omkring frysingen som et nytt redskap for produksjon og markedsføring.
En vesentlig grunn til at de frosne bakeriprodukter ikke har slått igjennom i den grad som de burde ha gjort, ligger i det faktum at bakerne fortsetter med å vurdere sine frosne varer på samme måte som de ferske , og prøver å markedsføre dem med de samme salgs- og distribusjonsmetoder. Erfaringene har vist , heter det, at de frosne bakervarer hører hjemme innen sektoren frosne matvarer og må betraktes som sådanne, de må altså markedsføres etter de samme metoder som er blitt utviklet og er funnet effektive innen frossenmatindustrien. Derfor har de bakere som vil gå inn for frosne brødvarer to muligheter: Enten å ansette en mann som er ekspert i markedsføring av frosne matvarer, eller å overlate denne del av omsetningen til uavhengige salgsorganisasjoner som har spesialisert seg på frosne produkter. I begge tilfelle vil de ha større sjanser til suksess enn hvis de holder fast ved metoder som i seg selv ikke er anvendbare i forbindelse med distribusjon av frossen mat.
Denne artikkelen forteller oss for det første at frysingen av bakervarer i USA ikke hc;1r fått den utbredelse som man hadde ventet, selv om den nok praktiseres med hell av dem som har forstått å bruke den riktig. Men for det annet taler den om et omsetningssystem som er forskjellig fra vårt. Mens vi legger an på å tine opp varene før de
BORGARs Bakefettblanding gir stort volum
og fin, sprø skorpe
BORGARS BAKEFETTBLANDI NG
Borgars Bakefettblanding gir loff-bakverket stort volum og lett konsistens samtidig som det får en fin, sprø skorpe. Borgars Bakefettblanding er også god til kavringer.
Vit-AD Bakefettblanding som brukes til Vit-AD brød er tilsatt A og D vitaminer, og har ellers samme gode kvalitet som bakefett-blandingen.
bringes inn i butikken , hevder den amerikanske forfatter at varene skal betraktes som andre dypfrosne varer og omsettes som sådanne Dette må vel si at deres plass er i frysedisken , og at kundene henter dem der og tar dem med hjem for oppbevaring i sine egne frysebokser hv is de ikke skal bruke dem med en gang.
En slik omsetningsform er mulig fordi hjemmefryserne har en stor utbredelse i USA, langt større enn hos oss. Det ligger nær å tro at va rer som skal omsettes med dette for øye på pakningen bør være forsynt med anvisninger for hvordan opptiningen bør foregå forat produktet skal bli godt - dette er jo meget vesentlig for et vellykket resultat så kunden blir tilfreds.
Det er altså karakteristisk at man ved denne omsetningsform ikke legger skjul på at bakervarene er frosne , at kundene med andre ord læres til å forstå at de kan omsettes akkurat på samme måte som andre frosne varer. Vi derimot legger an på å presentere dypfrosne bakervarer side om side med de ferske , folk skal helst ikke merke at de har vært innom fryseanlegget.
Skulle man satse på den nye måten? Dypfrysingskontorets publikasjon « -;- blir pl uss » sier meget optimistisk : « En kan idag regne med at den første « naturlige » motstandstendens mot en ny utvikling er over for dypfry singens vedkommende.
Det er så mange hundretusener av norske husholdninger som nå er blitt så pass kjent med dypfrysingen gjennom egen hjemmefryser , eller leiet fryseboks. at de også har lært å kjenne fordelene. »
Samme kontor opplyser at det ved utgangen av 1963 var ca. 100 000 hjemmefrysere i landet , og antallet stiger stadig. Kan hende var det en id e å lære de husmødre som har en slik herlighet opp til å ha en liten beholdning av dypfrosne finere bakervarer i boksen?
Hurtigelting og kjøleteknikk
ved brødbaking
De fremgangsmåter vi skal be skrive i det følgende bygger på erfaringer fra Frankr ike. Sel v om franske meltyper og fransk brød er forskjellige fra våre, så br i nger omtalen også momenter som kan være av interesse for norske forhold.
Som de fleste vil vite, er det hvetemel som franske bakere har til rådighet meget slapt ett er våre begreper Man har ikke adgang til å bruke kjem is ke melforbedringsmidler bortsett fra ascorbinsyre (vitamin C) som ansees som et naturpro-
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
.s VAKSDAL MØLLE BERGEN
dukt. Der imot kan maltmel eller maltekstrakt brukes som gjæringsfremmende middel. Det brød man vil fremstille. bør ha en gylden , sprø skorpe og bryte seg godt i snittene. Kravene til innmaten er noe forskjellige. I mesteparten av landet ser man det som en fordel at krummen har store huller og blærer , men i den nordligste delen av Frankrike foretrekkes en finere , jevnere poring og en lys krumme.
Gjennomgående kan man som normal deigsammensetning regne med at det på 100 deler mel går 60-62 deler vann, 1 .8 deler salt og 1 del gjær. Med det slappe mel som brukes betyr dette at deigene blir temmelig løse, men ganske strekkbare. Kraftige mel betr aktes ikke som noen fordel. og det er sannsynlig at vi ikke vi lle få tilfredsstillende resultater med det mel vi er vant til å bruke. Hvi s man interesserer seg for å lage brødtyper av « fransk» tilsnitt, ville det være best å bruke det softmel som hittil mest er blitt brukt av kjeksfabrikkene og noe til enkelte konditorvarer, enten alene eller i blanding med vanlig mel. Faktisk har man ved Bakerl a borator iet oppnådd meget pent bakverk med slike bl an dinger , og ved en viss tilblanding av softmel unngår man den ulempe som kan være en plage i mange tilfeller, at wienerbrødstengene krymper på platene under s~ekingen.
Norske bakere vil sannsynligvis stusse over den lave gjærmengde som franskmennene bruker, men dette henger sammen med at deigene får lang liggetid, gjerne 3 t i mer. Samtidig s k a l de h oldes kjølige omkr ing 25 grader så rasken iallfa ll blir temmelig langsom . I en del distr i kter brukes ennu surdeig istede tfor gjær.
Under krigen henfalt en del bakere til «dårlige vaner», det vil si at de brukte mere gjær, kortere eltetider og kortere liggetider , ned t il en t i me eller derunder. Dette førte til en merkbar nedgang i brødkvaliteten - merk dette, norske bakere!
Dette har man nu innsett, og har begynt arbeidet me d å legge b akeprosessen om. En ny teknikk medfører både et større brødvo l um og en lysere krumme, men man finner riktig nok at brødet ikke er b litt mere smake lig.
F or å oppnå de nevnte forbedringer benytter man seg av et « melforbedringsmiddel» som ingen lover kan forby, nem lig rett og slett luf t Luftens surstoff har nemlig en utta l t virkning på deigkonsistensen som blir mere elastisk , hvilket forklarer det høyere brødvolum, og det virker også blekende på de gule fa r vestoffer som finnes i melet, hvorved krummen blir lysere. Surstoff, dvs. luft, kan bare bringes inn i deigen ved kraftig eltning og lang eltetid.
L ang og kraftig e l ting skulle man tro ville medføre fare for d ødknaing, men h er må !Ilan huske at de franske deigene er meget løse, og slike deiger får meget mindre påkjenning under e l t ingen enn en stivere deig ville få. D e moderne eltemaskiner me d to hastig h ete r gjør god t jeneste, og de t h eter at største h astighet med 70 - 80 slag i minuttet er for d e laktig å bruke. Eltingen b ør pågå i minst 20 min u tter. Gjærmengden ved direkte føring bør økes noe, til 2-3 % av melvekten. På grunn av
den kraftige og langvarige elting vil deigtemperaturen stige, og man må ta pås lagsvannet ti lsvarende kaldere forat de igen ikke ska l bli for varm. De deiger man får frem ved denne teknikken tå ler lengre rask enn vanlig , hvorved også brødvolumet kan økes. Rasketiden kan være så meget som en a to timer ( hvilket norske bakere neppe vi ll e anse som noen forde l ) Men franskmennene h ar funnet ut at denne større gjæringstoleranse kan utnyttes til å oppbevare deigemnene i kjølerom.
Deigen behøver ikke lengre liggetid enn ca. en time , men den skal være i god gjæring. H vor meget emnene skal raske opp før de kommer i kjøleskapet må man prøve ut Kjølerommet bør holde ca. 10 grader , og luftfuktigheten så høy som mu li g Enda bør stykkene være slått inn i klede og overdekket. Neste morgen kan de så skyves rett på ovnen uten noen mellomliggende rask, hvilket sparer tid, og prosessen har den forde l vi kjenner fra kjøle- og fryseteknikken, at arbeidsgangen kan fordeles jevnere over dagen.
Det heter at fremgangsmåten gir prob lemer h vis man samtidig med brødet ska l ha oppslått wienerbrød i kjølerommet , til dette skal man jo h elst ikke ha over 4-5 grader, men vi kan ikke tro at dette
HA TON av -ve iemaskin for alle brødde iger
fra 250 -2200 gram
" Un ikum " langrullemaskin for brødde iger
De mest moderne mask iner fra de ledende fabr ikker
SØREN ISVALD
RÅDH U SGT 4 - OS LO TLF 42 01 28 • 41 42 82
s kulle bety noen egent lig vanskelighet. Efter forsø k ved Bakerlaboratoriet ser det ut ti l at oppslått brød meget godt kan stå i kjølerom ved 4-5 grader istedenfor 10 som ved den franske fremgangsmåte.
Det det kommer an på er å tilpasse graden av rask før deigstykkene bringes inn, og så sørge for at de ikke får anledning til å tørke inn eller skorpe seg mens de står inne - dette siste er meget viktig.
Metoden med løs deig , lang og kraftig elting og bruk av kjølerom synes å passe best for småbrød , eller la oss si brødsorter med lite tverrsnitt som ikke tar for lang tid på å nedkjøles
Advarsel til Brofoss
Sverre Mitsem i « Adresse-Auisen », ca . 10/ 1.1964.
D et er sterkt på tale å la småmyntene gå ut av omsetningen , de er ikke hensiktsmessige lenger. Nå er det jo så at det som er småmynt for den ene , slett ikke behøver å være småmynt for den andre
Men det er særlig en- og to -ø rene som er kommet i søkelyset og ansees modne for eksekusjon .
Forholdet er formodentlig at det koster minst fem øre å lage en en-øre , og da kan man forstå generaldirektør Brofoss. Som sosialøkonom har han raskt regnet ut at produksjonen av en-ører er ulønnsom , og han hører jo til dem innen Arbeiderpartiet som så smått begynner å helle til den oppfatning at det ikke er direkte skadelig for velferden om selv statsdreven produksjon gir o ve r s kudd .
De fleste av oss imøteser formodentlig med sinnsro inndragningen av en - og to-ører. Men innen ett - ikke uvesentlig - felt innen handel og vandel vil fraværet av de sm å mynter bety en katastrofe. Jeg tenker på bakerbutikkene. Hvordan skal vi f å kjøpt et brød uten en- og to-ører?
Med små mellomrom er brødpr isene steget i de siste årene. Men har det overhodet forekommet at Prisdirektoratet under sine omhyggelige utregninger av h va bakeren bør f å for sitt brød er kommet frem til et noenlunde rundt tall? Visstnok ikke Et brød koster alltid noe ujevnt. Intet sted i verden er det et slikt p åt rengende behov for småmynt som i en norsk bakerbutikk . Om det så er kakene , stopper de alltid på et beløp som vidner om P risdirektoratets omhu for at ingen skal bli snytt. Det er ikke min sak å løse problemet, ·mi;n rette vedkommende b ø r være oppmerksom på at det foreligger. Og spørsmålet blir da Er det tekni sk mulig i vår relativt fremskredne tidsalder å bake et brød som koster f.eks akkurat 1 krone? Eller 1,50? Det er foreløpig ingenting som tyder på det .
Derfor ville det bli et hårdt slag for b a kere og brødkunder om en- og to -ø rene ble borte Pri sdirektoratet vet det Men vet Brofoss det?
Det se r ikke slik ut Derfor denne a dvarsel, før han i ubetenksomhet legger opp et br ø d han ikke er i stand til å bake ut.
O venstående utklipp av « Adresseavisen » fikk vi tilsendt fra en kjent baker i Trondheim , og vi vil med det samme gjerne takke ham for d en interes se han har vist ved å sende oss dette . Det er så altfor sjelden vi ser slike ek s empler p å at bakern e utnytter den mulighet de har til å trekke frem aktuelle emner til behandling i dere s eget blad.
Og det emnet som her er ber ør t er i h øyes te gr ad aktuelt. Men hvad i all verden skal Pr is direktoratet gjøre uten en- og to ø rene , og hvordan sk a l vi bære oss ad for å komme vekk fra disse urunde brød- og kakeprisene? Sjokoladefabrikkene har grepet saken an p å en annen m å te . Hver gan g det kommer en prisforandring justerer de vekten på varene, mens utsalgsprisen blir den sa mme. No e s likt lar seg ikke gjøre med brødvektene , som for hovedtypenes vedkommende er fasts a tt ved lo v
og er helt urokkelige. Kan hende kunne systemet til en viss grad praktiseres innen den frie sektor, inntil kakene som følge av de stadig økende omkostninger gradvis vi ll e bli mindre og mindre, til man til s lutt ikke fikk øye på dem og problemet dermed løste seg selv.
Men om Prisdirektoratet viste en smule smidighet i sine innviklede beregninger? Hvis for eksempel den matematiske rettferdighet tilsier at loffen kommer ut med en øre over det runde tall - og kneippbrødet en øre under. Enn om man så storsinnet sa at all right, vi møtes på midten og runder av? Umul ig. ville autoritetene fortelle oss. Men på den annen side, hva gjør man i de land hvor de små mynter ikke eksisterer, USA for eksempel. hvor den minste enhet på 1 cent er hele syv øre? Skulle det tross alt ikke la seg gjøre å finne en løsning hos oss også? Vi sier med Ib sen: Jeg spørger kun. mit kald er ei at svare.
Stigende sukkerpriser
Sukker har i lange tider vært en billig vare, ja man hadde på sett og vis innstilt seg på at sukker alltid skulle være billig så man kan trygt si at den senere tids stigning i sukkerprisene er kommet som en ubehagelig overraskelse. Tegn til nedgang er det heller ikke.
Sukker produseres. som vi vet , dels av s ukkerr ør, dels av sukkerroer. For det raffinerte sukkers vedkommende kan det være det samme. hvilket av råmaterialene det lages av , for « rørsukker » som det fremdeles ofte kalles er kjemisk sett nøyaktig det samme også om det lages av roer. Det er i det plantemateriale som skilles fra under raffineringen at forskjellen ligger, og det preger også biproduktene: Sirup av sukkerrør kan være velsmakende og
Opplysninger:
aromatisk. mens den svar te mel asse som blir igjen når sukker er ut vunne t av roer. er preget av de bitterstoffer som n epene inneholder.
Til å b egy nne med var sukkerrøret det ene ste råstoff som bl e brukt , men en gang på 1700-ta ll et oppdaget den tyske kjemiker Marggraf at sukker også kunne utvinnes av roer . D et tok en del tid før man fant frem til en brukbar utvinn ingspro sess. men den første sukkerfabrikk på roebas is kom i drift omkr ing år 180 0 . Dermed var mulighetene for sukkerproduksjon blitt sterkt utvidet, for roer kan dyrkes i land med temperert klima , mens sukkerrøret bare vokser i tropiske land Det ble en sterk konkurran se mellom de to grener av sukkerproduksjonen , so m før t e til at sukker ble produsert i meget større mengder enn før, og med sterkt fallende priser . Så hard ble denne konkurransen at de konkurrerende parter til sist fant det nødvendig å finne frem til en o v erenskomst med visse avtaler om produk sjonsme ngder og pr ise r ,......, før kr igen kunne man regne med omtrent en halvpart av verdensproduksjonen fra henhold svis r ør og roer.
Den lette adgang til store mengder sukker til rimelig pris stimulerte naturlig vis forbruket, som har vist en stadig stigende tendens med de fordeler og mangler dette førte med seg. Produksjonen hadde lenge ingen vanskeligheter med å holde tritt. I 1934-38 var verdensproduksjonen pr. år gjennomsnittlig 25 3 millioner tonn , og i 1948,......,52 steg den til 32 ,25 mill. tonn. Så steg den raskt videre og nådde toppen i 1959-60 med 55 millioner. Men etter dette har produksjonen falt til 51.25 mill. tonn i 1961,......,62 og etter hva det meldes er den falt videre i 1963.
Svikten i Cubas sukkerproduksjon spi ller en betydelig rolle her Dette land er nemlig ett av de få som virkelig teller som eksportland . Sovjetunionen, USA og India er ogs å store sukkerpro-
en ny landevinning. , .
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakertekn isk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort mate r iell og høyeste faglige standard i utførelsen.
All ikevel ligger våre priser rimel ig an i forhold til utenlandske ovnsfabr ikata
Vi t ilbyr gunstige betalings vi lkår og hurt ig lever ing Vi står til t jeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn v il De kunne dra nytte av vår servicetjenesteLang garant i.
I tillegg til d iss e ovner leveres også automatiske raskeskap , varme vekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
dusenter, men det som lages der konsumeres av landene selv, ja USA har til og med importert sukker fra Cuba for å dekke sitt behov, inntil konflikten med Castro satte en stopper for dette. Cuba produserte før krigen omkring 2,8 millioner tonn pr. år, øket til 6 ,75 millioner i 1960---61, men viste i 1961---62 en nedgang til 4,8 millioner tonn, og fallet har siden fortsatt. Orkanen Floras herjinger vil nok cgså sette sine spor langt fremover. _ Av an dre land som kan re gnes som storeksportører kan nevnes Br asi l. som fremstiller 3.5 mill. tonn pr. år, og det er nok også en del andre land som kan tenkes å øke sin produksjon for eksport. Men verdens befolkning øker ra s kt , og sukkerforbruket ikke mindre. Sannsynligheten taler derfor for at det vil bli knapphet i lang tid fremover, og dette vil selvsagt også innvirke på prisene.
Din
gaveet barns redning i Korea
Bestefar og den lille gutten på bildet sitter utenfor porten til Norsk Koreaforenings tuberkulosesenter i Mokpo. Den gamle mannen smiler det er koreanernes ukuelige livskunst i motgang og lidelser. Men situasjonen er ikke så lys: De har nettopp fått høre at de ikke slipper inn. Etter to års drift er det norske barnesykehuset med poliklinikk og diagnose stasj on fullstendig sprengt. Hver måned blir flere tusen voksne og barn tatt imot til undersøkelse og behandling. Men kapasiteten er altfor liten for en systematisk kartlegging av hele den sykdomsherjede kystbyen på 130 000 innbyggere.
I Korea er det i dag bare I av 20 tuberkulø se som har sjanser til å få behandling. Derfor krever sykdommen hvert år 50.000 koreaneres liv. All
den nød og lidelse som skjuler seg bak disse tall er en veldig utfordring til det frivillige norske helsearbeid blant våre nære naboer i et fjernt land. For tredje gang på ni år er Norsk Koreaforening gått i gang med et nytt byggeprosjekt for å hjelpe Koreas barn og ungdom En moderne tuberkulosekontrollstasjon utstyrt for masseundersøkelse og ambulant behandling i stor skala skal etter planen stå ferdig til å tas i bruk kommende høst. Dermed har Norge adoptert en koreansk by for å innføre de samme metoder i tuberkulosekampen som de som praktisk talt har utryddet sykdommen i vårt eget land. I byens hjem for foreldreløse barn er tuberkulosen brakt under kontroll , og undersøkelse a v skolebarna er også kommet langt. Nå er det familiene kampen gjelder. Der herjer tuberkulosen med skremmende styrke blant b a rna og de gamle. 1964 blir et spenningens år for Norsk Koreaforening og for dens utsendinger i Korea , diakonparet Godtfred og Rannei Rekkebo. Norsk Utviklingshjelp har gitt midlene til bygging av den nye tuberkulosestasjonen for Mokpo by. Men pengene til driften må skaffes tilveie i tillegg til det som kreves i arbeidet ved de to sykehusene i Seoul og Mokpo. I fjor ga trofaste koreavenner nærmere 550.000 kroner til arbeidet. I år vil aksjonen under mottoet « Din gave- et barns redning ». forhåpentlig gi et like godt resultat eller helst enda bedre. Nå som før er det postgiro 500 123 eller bankgiro 900 123 som tar i mot små og store gaver til hjelp for Koreas syke barn
Interessant orientering om bakerfaget og rekrutteringen ved
yrkesskolen i Fredriksta d
På yrkesskolen er det blitt holdt et møte for bakere og konditorer fra hele Østfold. I programmet inngikk en befaring av skolen og orientering om undervisningen Hovedproblemet som møtet behandlet var opplær ingen og rekrutteringen til bakeryrket.
Baker- og konditorlinjen ved yrke s skolen i Fredrikstad tar hvert år opp ti elever fra hele Østfold. Naturlig nok er de fleste søkere fra distriktet, men ved denne linjen er det et problem at det ikke søker så mange fra andre kanter av fylket at det er ti lstrekkelig for rekrutteringen i de distriktene. · Fredrikstad har derimot et overskudd av lærlinger. Løsningen av dette problemet var hovedtemaet i diskusjonen på møtet.
Det ble sterkt understreket at lærlingene til bakerifaget bør få sin grunnopplæring ved yrkesskolen. Når lærlingen har gått en grunnskole kan han få den mer praktisk-tekniske opplæring i bakeriet. Dette vil faget og bransjen være best tjent
gir et b e dre resulta t
AKSJESELSKAPET TOU STAVANGER
med , og mestere og svenner må derfor legge godviljen til for å gjennomføre dette For lærlinger fra Indre Østfold og andre distrikter som ligger langt fra skolen må det gjøres billigst mulig å bo ved sko lestedet. Reketor Larsen kunne opplyse at det gis stipend til elever på yrkesskoler på like linje med elever av andre skoler. Den enkelte mester på hvert enkelt sted bør søke å sende unge fra sitt eget distrikt med løfte om ansette lse forutsatt at resultatet av skolegangen er tilfredsstillende.
Konklusjonen som konferansedeltakerne samlet seg om var at grunnopplæring i bakerfaget bør være yrkesskolens ettårige kurs. Den enkelte bakermester søker å gjennomføre det på sitt sted ved å bruke lærlinger som har gjennomgått dette året.
Det viste seg å være stor interesse for å få i gang kurs ved yrkesskolen som kan perfeksjonere bakere som har vært i faget i kortere eller lengre tid. Det ble spesielt nevnt sukkerkurs, som noen av møtedeltakerne hadde deltatt i andre steder og hatt stor glede og nytte av.
Skolens servitøre lever sørget for bevertningen. Ellers fikk man også se bakere og konditorer i sving i bakeriet. Begge de ler gjorde utvi lsomt sitt ti l å sette en ekstra spiss på et vellykket arrangement.
Østfolds største brødbakeri skal bygges på Evje i Rolvsøy
Norge s Kooperati ve L a ndsforbund s om p å land splan er i fe rd med å bygge sentrale brødbakerier akter og så å oppføre et stort bakeri på Evje i Rolvsøy h v or m a n all e r e de har kj ø pt tomt på 12 må l. Hele dette arealet g å r ikke med til selve bakeriet , men konsulent Ruud H a n s en i NKL k a n ' fortelle at br ø dbakeriet, uten samm e nligning blir det s t ø r ste i Ø s tfold
Tegninger forel igger a ll e red e e tt e r s om m a n b y gger etter en prototypeplan for hele landet. Man h a r også s ø kt om byggetill a telse for bakeriet p å Evje , men regner med at bøygen ligger i dette å få tillatelsen.
Man m å også komme til enighet med de lokale samvirkelag før planene realiseres , men det har
Deu tsche r Backer, 22 jah re , sucht Stellung fu r Anfang Ma i. Habe in Deutschland , Eng land und der Schwe iz ge a rbe itet
Andreas Wodl
c/ o Backerei Bu rgener Gri nd e lwa ld Schwe iz
ikke budt på vanskeligheter på andre steder, og man tror at d et ska l gå g latt her også. Ved NKL er man meget fornøyd både med d en m å ten man e r b li tt imøtekommet på i Ro lvsøy, og m e d at man fikk tomt akkurat i denne delen av fylket som bl ir bakeriets sa lgsområ d e . M an mener at det er store mu ligheter , så meget mer som en produksjon av br ø dvarer stadig mer b lir et stort foretagende og dermed også en mer rasj o ne ll virksomhet , til beste for kjøperne.
Sentralbrødbakeriet for Østfold kan påbegynnes s å s nart man f å r t illatelse og man håper at den kan foreligge i 1964 , s el v om v an s kelighetene er langt større på Ø s tlandet enn på andre kanter av landet hvor NK L har byggep laner.
D efinis jo n av bakrus : Noe som hender med et hode som ikk e bl e brukt kve lden før
Kjøleanlegg
for kjølerom opp t il 120 m3 , ame ri kansk fabr:kat , brukt 1 å r, t il s for 1/ 2 pr is med ga ra nt i.
BIRGER FINSETH
JUTU LVEIEN 29 , SARPS BO RG TLF 5 4 680
Bakerieiendom
sentralt beliggende i nærheten av Oslo til salgs for dødsbo Nærmere opplysninger ved skriftlig eller personlig henvendelse til
H. R. ADVOKAT BIRGER MOTZFELDT
STORTINGSGA TE N 28
- 1963
P ETER LARSEN & CO A/S
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Kornet kommer vesent lig fra :
U .S . A . Can ada
Sovjetsamveldet
Australia
Argentina Frankrike .
Handel smøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
V åre meltyper er bl.a.:
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel. 85 % rug og 15 % h vete
Sammalt rugmel.
Bakerne s eget la boratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes
Mange forretningsdrivende greier seg med en lasteevne på 800 kg . For dem har vi hittil laget over en million Volkswagen 1200 Transportere Noen må kunne frakte tyngre last. For dem har v i nå laget en Volkswagen 1500 Transporter med høyere lasteevne.
Denne nye utgaven er selvfølgelig kraftigere , og hurtigere også , fordi den er utstyrt med en VW 1500-motor med 50 heste r
Den nye VW 1500 Transporter har naturligvis , som VW 12 0 0 Transporter , alle gode Volkswagenegenskaper .
Volkswagen Transporter med lasteevne 1000 kg
Den er lett å kjøre og lett å parkere , ettersom den har de samme ytre mål. Som f ør sitter motoren bak , rett over drivhjulene. Som før er den luftkjølt. Som før er hjulene uavhengig opphengt og har torsjonsfjæring Dessuten har de nå slangeløse lavprofildekk (7 00-14).
Samtidig er bakakselen utstyrt med tilleggsfjær i ng
De v i l komme til å merke det : Også i økonomi er den nye utgaven en ekte Volkswagen
Rik t ignok bruker den l i tt mer - men så frakter den også mer og tjener opp mer
Og slik jevner det seg ut.
Volkswagenimportøren i Norge : HARALD A MØLLER A/S · Oslo 1
