Bakemasse fra Odense Marsipanfabrikk demonstreres på Bakerlaboratoriet 42
Werner & Pfleiderer Norsk A / S 42
Det « talende » kassaapparat 44
Oslo Bakerlaug 45
Telemark Baker- og Konditormestres
Sammenslutning 45
Støveksplosjoner , dens å rsak og virkning 46
Kurser for salgspersonalet ved bakerbutikkene i Oslo 50
Tonnevis av dansk wienerbrød til U S A. 53
Br ed er brød 54
Samspillet mellom kosthold og helse 54
Brød i fjernsynet 56
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
PRODUSERT I SVENSKT
RUSTFRITT
AV UTSØKT KVALITET
GEA RKA SSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANN HJUL ER LAGET
AV HERDET KRO MNIK KELS T ÅL OG LØPER I FETT DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER .
DE RUSTFRIE KJELE t\ E ER BESKYTTET MED EN EKSTRA SARIE
13UNNEN. OM ØNS KES LEV ERES KJELE N E KJØRBARE.
SMØRll\'GSBEHOVET ER M IN IMALT , OG OLJELEKKA SJE ER UTELUKKET
ALLE AKSLER GÅR I KUL ELAGE R
HYGIENISK MED LETT RE N HOLD , EN PRYD FOR BAKERIET
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av en av Skandinaviens eldste fabrikker 1 bransien , og eksponeres ril alle verdensdeler.
IIF. IIK. IF Ill N 118 () IIR IJ IID
Chr. Krohgsgc. 30, Oslo - Telefoner : 42 43 91 - 4211 85 - Telegramadresse: FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR. AUGUSTS GATE 2 3 0 SLO TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Omkring håndverksloven
et er på det rene at den nåværende håndverkslov er foreldet. Den omfatter en rekke fag som har sin plass på museene , mens faggrupper som idag inntar en bred plass i ervervslivet, ikke kommer inn under den I mange tilfelle er også de tidligere håndverksfag blitt mekanisert industri. Vi vet videre at håndverksloven ikke er gyldig over alt i landet, og at det gjøres en masse ar beider innen fagene av folk som ikke har autorisasjon som h å ndverkere På denne bakgrunn er det forståelig at den komite som har hatt håndverksloven oppe til vu rdering , har foreslått at loven oppheves .
Imidlertid er saken ikke så enkel. For en del år siden var håndverkslovgivningen under behandling i en annen komite, og den konkluderte med et forslag om at loven ikke skulle oppheves , men rev ideres i pakt med den moderne tid. Innen håndverkernes egne rekker er meningene delte. Noen erklærer at for dem har loven mistet enhver betydning . mens andre hevder nødvendigheten av en lo v som under streker beh ovet for godt kvalitetsarbeide og gir publikum en sikker het for at de også får dette.
Nu utløper klagefristen for Norske Håndverks- og Industribedrifter s Forening til industridepartementet den 1. mars , og det var derfor et høy st aktuelt tiltak da Polyteknisk Forening i Oslo den 12 . februar arrangerte et møte hvor formannen i komiteen, byrettsjustitiarius Fleischer , var innbudt til i et foredrag å redegjøre for innstillingen og svare på de innvendinger som var blitt reist. Foredraget er til dels blitt omtalt i dagspressen , og vi finner ikke grunn til å gå nærmere inn på det , men nøyes med å nevne at etter foredragsholderens mening var loven illusorisk da den bare var gjeldende i 106 av landets 746 kommuner, og i hele resten av landet må
e re rø og godt
humør
forbrukerne klare seg uten den beskyttelse som loven skulle gi. Opplæringen skulle være sikret ved at flere og flere fag kommer inn under lærlingloven, og videre har komiteen foreslått at det etableres en egen lov om frivillig mesterbrev i håndverk og annen næring, som skulle kunne gi forbrukerne orientering om hvem de kunne gå til for å være sikre på å få utført fagmessig arbeide.
Det viktigste innlegg mot komiteens forslag i den etterfølgende diskusjon kom fra NHIF's juridiske konsulent, overrettssakfører Arne S. Paulsen. Han hevdet at når det gjelder det sentrale spørsmål om kompetanse, så skal kravene ikke settes høyere enn at de kan klares av alminnelig begavede folk som virkelig vil utdanne seg. Men de ligger dog så høyt at de gir publikum og dermed samfunnet en betryggelse for at den som har avlagt prøvene er kvalifisert for sitt yrke. Den gamle håndverkslov bør oppmykes, og den nåværende stedlige begrensning bør heller danne utgangspunktet for en ytterligere utbygging av loven så langt det er praktisk mulig. Dette syn deles også av Norges By- og Herredsforbund, som har hatt saken til uttalelse.
Det var flere som gjerne ville uttalt seg på møtet , men som ikke slapp til da tiden ble for knapp. Blant dem var disponent Løken for pølsemakerfaget og BLF's formann, Kaare Nordby, fcr bakerfaget. Det er trolig at Fleischerkomiteen ikke helt har vært oppmerksom på de særegenheter som preger disse to fag, nemlig dette at de begge arbeider med «levende» materiale som stadig skifter
i kvalitet og til og med forandrer sine egenskaper under bearbeidningen , så at den riktige behandling forutsetter en høy grad av faglig erfaring og innsikt. Den omstendighet at brød idag kan bakes industrielt i trykknappbedrifter forandrer intet ved dette. De som trykker på knappene kan godt være folk med en minimal opplæring , men den som skal bestemme hvilke knapper det skal trykkes på, må ha desto større innsikt.
Dette momentet kom sterkt frem. da BLF's styre hadde saken oppe til diskusjon på sitt møte den 18. februar. I steden for å lempe på kravene til den som skal drive bakeribedrift bør de tvert imot skjerpes. Gjennomsnittsstørrelsen for norske bakeribedrifter ligger på 3-4 mann, og om enn de fleste har en del maskiner, så spiller håndarbeidet fremdeles en rolle og vil fortsette med dette i lang tid. I vårt vidstrakte og tynt befolkede land vil det mange steder ikke være plass for større bedrifter , og lederen må forestå det hele både faglig og merkantilt. Hans utdannelse må derfor være den best mulige på begge disse områder, og han bør ha kompetansebevis for dette. Innen tariffene har man de siste 20 år hatt bestemmelser om at kun faglært arbeidskraft må anvende s, og det ville da være høyst inkonsekvent om det overhc-det ikke skulle stilles noen krav til lederen.
Ett punkt i Fleischerkomiteens innstilling bygger tydeligvis på en m isoppfatning av bakerfagets stilling. Det heter at av 1699 undersøkte bakeri- og konditoribedrifter var det bare halvparten som drev håndverksmessig. mens resten drev fritt. Ifølge siste bedriftstelling var det imidlertid nærmere 600 av disse som hadde en omsetning under 49.000,kroner pr. år og således måtte karakteriseres som rene kjøkkenbedrifter. Av de gjenværende 1100 driver de 900 med håndverksbrev, og dette viser at håndverksbestemmelsene har en meget sterk posisjon.
Disse betraktninger legges til grunn for det brev som ifølge en::;temmig beslutning av BLF's styre skal sendes til Norske Håndverks- og Industribedrifter s Forbund.
IIIOIN
Den moderne bakeautomat. Tar liten plass. Økonomisk drift.
SENATOR
En ny ovnstype, som bringer store fordele for større håndverksbedrifter, og som særlig har funnet gjenklang i de nordiske land.
Gir halvannen gang så stor ytelse som en uttrekksovn med samme grunnflate.
Betjening av ovnen med avtrekningsapparater ( se avbildning) direkte på nettbåndet, som stikker utenfor ovnen. Tømning hurtig og automatisk ved nettbåndets rotering. Ved en spesialutførelse kan tømningen foregå på ovnens bakside.3 forskjellige størrelser med 13.2 - 16 eller 20 m2 samlet herdflate kan leveres.
Tidligere levert: Sverige 34 Senator-ovne
Finnland 21 Senator-ovne
Norge 3 Senator-ovne
Styremøte i B.L.F.
ble holdt den 18. februar. Etter at protokollen fra forrige møte var godkjent, ble en del medlemsforhold behandlet. Blant annet vedtok man å stryke et par medlemmer av listen som følge av kontingentrestanser gjennom flere år.
Det ble fremlagt en foreløbig regnskapsoversikt for BLF for 1962. Da den ennå ikke var revidert ble den tatt til underretning. Videre ble diskutert tid og sted for neste landsmøte i 1964. Tidligere hadde kontoret utsendt forespørsler til laug om områdesammenslutninger om hvem som kunne ville være villige til å påta seg arrangementet, og på grunnlag av innkomne svar besluttet man å tre i direkte forhandlinger.
Med hensyn til husmorbrødet, så er det på det rene at Norges Husmorforbund vil ta opp en ny aksjon gjennom pressen omkring 1. mars. Fra BLF's side er det ønskelig at antallet av bakere bringes ned og begrenses til dem som vil gå inn for saken. Ifølge den overenskomst som ble vedtatt, og de erklæringer som bakerne undertegnet ifjor, vil de bakere som slutter med produksjonen av husmorbrød uten å melde fra, måtte betale 100 kroner - ellers ville BLF komme til å stå ansvarlig overfor Hovedkomiteen for varedeklarasjoner for inneværende års avgifter. Rettidig melding om opphør er derfor påkrevet.
Man har vært i kontakt med bakermesterorganisasjonene i de andre skandinaviske land om en internord i sk bakerkonferanse. Slike konferanser har vært holdt i Danmark, Finland og Sverige, og det er dermed Norge som står for tur. Henvendelser har bragt på det rene at våre broderorganisasjoner er interessert i en konferanse i Oslo, og som passende tidspunkt ble an-
tydet begynnelsen av april. Blant emner som kunne være interessante å ta opp, ble nevnt salgsproblemer, hvor svenskene nylig har gjennomført en stor undersøkelse, og akkordsettingssystemer, hvor svenskene også har gjort verdifulle erfaringer. Man bør også drøfte nordisk samarbeide om tiltak av felles interesse.
En annen post på dagsordenen på møtet var tariffs i tuasjonen, og man var enig om at et mest mulig samlet oppgjør måtte være en fordel. Av hensyn til den innvirkning eventuelle lønnsforhøyelser kunne få på prisene ble det pekt på at regnskapsoversikter fra bedriftene må innsendes til BLF's kontor så snart det lar seg gjøre, for at man kan ha fullstendig materiale å bygge på ved kommende forhandlinger.
I forbindelse med håndverksloven og forslaget om å oppheve denne, redegjorde formannen for det møte i Polyteknisk forening som vi har omtalt på lederplass. Den etterfølgende diskusjon om denne sak førte til beslutningen om å sende en uttalelse til NHIF, som vi likeledes har omtalt foran.
Det ble videre fremlagt en del referatsaker.
Frem for brød fremfor alt
Medlemsmøte i Oslo Bakerlaug.
Slik som overskriften lyder , var titelen på et foredrag som disponent Roar Bryhn holdt i Oslo Bakerlaug den 22 januar. Foranledningen var den nær forestående aksjon for fellesreklame , og de som har hørt disponent Bryhn tidligere vet at han går fullt og helt inn på det som opptar ham, han har også tidligere talt om reklamespørsmål i Oslo Bakerlaug.
Oldermannen, Halvor Brun, åpnet møtet og ga
DANSK FLORMELIS
gjør det lettere for Dem er kritthvit og ekstra fin og så kan den tåle det nordiske klima
Deres leverandør kan skaffe DANSK FLORMELIS I 25 kg solide papirsekker som er lette å håndtere
en liten oversikt over utviklingen frem til stillingen idag , da man for første gang har sikre midler til å sette en fellespropaganda igang. Tidligere forsøk i denne retning har jo strandet på finansieringen, men som man erindrer fikk direktør Dawes i oppdrag å undersøke finansieringsmulighetene videre. Et godt fremstøt videre fikk saken , da Paul Martens på representantskapsmøtet november 1960 gikk inn for en finansiering via kvantumsrabatten. Etter dette fikk BLF's styre istand forhandlinger med Norsk Mølleforening og Statens kornforretning, med det resultat som nu tør være kjent. Avtalen mellom partene ble undertegnet 16/ 4. 1962. Forslag til statutter ble utarbeidet av Mølleforeningens sekretær o.r.sakfører L'Orsa og direktør Dawes, og etterat dette var behandlet ved konferanser mellom Norsk Mølleforening og Bakermestrenes Landsforenig , ble statuttene vedtatt 16/ 11 samme år
Tiltaket skal administreres av et råd og et arbeidsutvalg som tidligere omtalt. I rådets første møte ble direktør Martinsen valgt til ordf ører og Paul Martens viseordfører, mens Kaare Nordby ble formann i arbeidsutvalget.
Man enedes også om den nye institusjons navn : BRØDFAKTA ....- Opplysningskontor for bakervarer. Opplegget for kampanjen i tiden fremover er nu under arbeide, her deltar disponent Bryhn og to markedsføringseksperter . Disponent Bryhn fikk så ordet, og begynte med å gratulere med BRØDFAKTA. Første gang han hørte om denne sak var i 1922 ! Den første forutsetning for at et slikt tiltak skal lykkes er at alle forstår at egen interesse kan fremmes ved felles innsats , men man må ikke tro at man er fritatt for å gjøre noe selv når man har fått et organ til å arbeide for fellesinnsatsen Det er summen av de
ESSENSER DRESSING PYNT
enkeltes aktivitet som er kriteriet på en bransjes fremgang
Håndverk og salg har ikke alltid vært godt kombinert. All respekt for det gode håndverk, som bestandig vil ha sin verdi , men alt dette hjelper ingen ting om ikke varene selges ! Og konkurransen er skarp idag, men det er spillerom for den enkeltes dyktighet, det er den som bestemmer om han skal nå frem foran gjennomsnittet. Hensikten med fellesinnsatsen må være å gi den enkelte en bedre utgangsstilling, også overfor andre bransjer. Målet er å selge mer . Spørsmålet er så hva man skal legge an på, forsøke seg generelt, eller fremheve enkelte varer, om man skal la gevinst og kalkyle være ledemotivet, eller om dette skal overlates til den enkelte, det er mange linjer å velge mellom.
Foredragsholderen presiserte at det han sa bare ga uttrykk for hans personlige mening, men han trodde det måtte være riktig å bygge en solid grunnmur. Uttalelser fra enkeltpersoner blant publikum gir inntrykk av at mange har et feiloppfattet billede av hva brødet er , men fakta som fremlegges av ernæringsekspertene gir grunnlaget for en riktig oppfatning blant forbrukerne. Hittil har hver enkelt baker solgt på sine egne , og høyst forskjellige premisser , men det må og kan gjøres noe for å skape et felles grunnlag for forståelsen.
Og det er godt grunnlag for å gi en slik forståelse. Brød er noe som alle bruker daglig, og det skal ikke stor økning til i forbruket før det virkelig monner Det finnes mange gode grunner for et større brødforbruk : Det er fullt ferdig mat , det er lettvint i bruk , den ideelle niste , det har mange ernæringsmessige fortrinn og så videre Husmoren må f å det inn i bevisstheten at brød må hun ha og bruke. Dette må være en a v hovedoppgavene for Br ø df akta , og bakerne må med-
virke. De må følge med i kampanjen , og de må holdes underrettet om de neste trekk i propagandaen så de kan være på pletten. Salgspersonalet trenger skolering, mange vet ingen ting om de varer de skal selge. BLF må hjelpe den enkelte baker til å informere og inspirere sine salgsfolk. Det kan lages et lite vareleksikon med opplysninger, og man har planer om et brevkur s for ekspeditrisene Disse må også vite så meget at de kan opplyse kundene om riktig varebehandling. Bakerne må forstå at utstillingsvinduene er et utmerket middel til å få kontakt med kundene, og vite at mange liker en god prismerking av de utstilte varer Utstilling ste knikken er kommet langt idag, og denne må man lære å utnytte. Den baker som driver egenreklame, bør legge den opp slik at den også følger fellespropagandaens linjer.
For å få god effekt av en reklamekampanje må den nå flest mulig for de midler som man rår over Den betalte reklame er kostbar , men det finnes meget materiale av nøytral. opplysende art som kan utnyttes uten store omkostninger. Folk interesserer seg for brød , og den rene opplysnings v irksomhet, som i seg selv er nøytral. er et virksomt middel til å innarbeide brødets betydning i publikums bevissthet.
Disp Bryhn sluttet med å si at det ligger et utall av oppgaver foran reklameutvalget , og det er vanskelig å velge hvilke man skal satse på , og rekkefølgen. Det vil være lett å kritisere , men man bør vise tilbakeholdenhet og tillit til dem som er satt til å arbeide med saken. Man må ikke vente seg øyeblikkelige resultater, men om et par år kan man kanskje håpe å få se noe
Etter oldermannens takk fulgte en kraftig applaus for det særdeles inspirerende foredrag. Kaare Nordby nevnte så litt om økonomien. og oppfordret de tilstedeværende bakere til å gjøre s itt til at det hele kan komme igang, og være positive.
For Oslos vedkommende er det første , interne opplegg allerede klart. idet man i begynnelsen a v februar setter igang kurser over to kvelder for butikkpersonalet i samarbeide med A/S Margarincentralen, som har stilt sine nye demonstrasjonslokaler til disposisjon
Hovedopplegget for det organisatoriske arbeide i det hele ventes å være klart til midten av februar, og det første generelle opplegg bør kunne settes i verk i løpet av mars. I alt skulle tre-fire tiltak kunne settes i sving i løpet av året . Det må også nevnes at Norges Husmorforbund er interessert i brødpropaganda , og har fått en del midler til å ta
i ;i; 1t!I•j i 3 • , 1 sjokoladevarmer
en lønnsom innvestering
FRIGOTERM sjokoladevarmer
so m virker både delikat og fristende i sin moderne design Roterende toppskilt og lys· ende front vekker oppmerksomhet og kjøpeiyst
FRIGOTERM sjokoladevarmer
har riktig kapasitet - 8 liter - og størrelse (28 x 28 x 66 cm) Beholderen er i rustfritt stål. Dobbeltvirkende røreverk hindrer snerkdannelse og bunnfall. Termostat sikrer riktig temperatur. Ideell også for buljong (pulverbasis)
FRIGOTERM sjokoladevarmer
alltid god sjokolade
Grensen 5 - Oslo· Sentralbord 3314 85
Vennligst send meg nærmere opplysninger om FRIGOTERM Sjokoladevarmer: Navn
Adresse
opp arbeidet i hu s morlagene Det sier seg selv at disse lag er interessert i kontakter med de lokale bakere .
Under eventuelt ble det litt diskusjon om salgsarbeidet. Bakerbutikkene er preget av de mange småsalg, som faller uforholdsmessig kostbare i forhold til de omsatte mengder. Dette er et felt som det bør arbeides med .
Nytt fremstøt for Husmorbrødet
Herr Redaktør
Ifølge Deres artikkel i siste nummer av « Norsk Bakertidende » skal det bli gjort et nytt fremstøt for husmorbrødet. « Uforstand , ukyndighet og slett motivert motvilje» må, i henhold til Deres uttalelse ta sin del av skylden for at husmorbrødet mange steder har hatt «en krank skjebne», og «den norske fleip » har i henhold til samme uttalelse , «bygget godt oppunder »
Det er vel neppe noen brødsort som har fått en mer fyrstelig mottakelse enn nettopp husmorbrødet . Radio, fjernsyn, en samlet norsk presse , våre fremste ernæringseksperter, og sist men ikke minst Norges Husmorforbund , ga alle brødet sin velsignelse , og salget gikk da også strykende. Bakerne bakte alt de maktet en 3-4 uker, de la nu som ellers sin ære i å få det beste resultat ut av en noe ubekvem materie. Det varte allikevel ikke lenge før salget skrumpet inn. Nyhetens interesse var over , og pressen , som var full av lovord , fikk etterhvert stadig flere innlegg i den motsatte retning Fra husmorbrødets forkjempere fikk vi høre at det var bakerens skyld at folk ikke ville ha det Idag er brødet på det n æ rmeste forsvunnet fra det norske marked, mens kneippbrødet, helkornbrødet, vitabrødet, grahambrødet og kneiploffen tappert har holdt stillingen. Disse br ø dtyper har ov erlevet husmorbrødforkjempernes påstander om at de «seiler under falsk flagg ». Det finnes idag ,
LAR V IK
SENTRALBORD: 4400
TELEGllAMADR.: cMØUENb
på meget U unntakelser nær neppe en by eller bygd hvor husmorbrødet har nevneverdig omsetning, så hvis det er mangel på den faglige dyktighet som er grunnen til nederlaget , så må denne i så fall være mistenkelig jevnt fordelt utover vårt vidstrakte land. - Nei, la oss heller se kjensgjerningene i øynene, og medgi at brødtypen ikke falt i publikums smak.
I en orientering De ga i « Bakertidende » nr 11 1955, om ferskt og lagret mel, kan man lese : « Høyere utmalte typer enn patentmel krever lengere lagring, mens derimot sammalte mel bør være ferskest mulig - ( her er det mindre bakeevne og brødvolum enn friskhet og frihet for harskning man tenker på)», sitat slutt.
Det må også idag slåes fast at kvaliteten på vårt sammalte mel vies altfor liten oppmerksomhet såvel fra kornforretningen som møllenes og bakerlaboratoriets side. Man får et nedslående inntrykk av at den sammalte hveten får det kornet de finsiktede melsortene ikke vil ha , og resultatet for bakeren blir deretter , man kan som kjent ikke få talg av en trebukk. De har, kjære dr. Schulerud, tidligere fremholdt at vårt nuværende kneippbrød før krigen hadde samme melsammensetning som husmorbrødet har ( eller hadde) . Jeg vil ikke benekte dette, men etter min mening er det iallfall en fordel at bakerne også på dette område har forstått å tilpasse seg publikums smak selv om råvareprisen derved er blitt noe høyere. Hadde vi ikke det gjort, er det fare for at kneippbrødet forlengst ville lidt den samme tragiske skjebne som husmorbrødet.
Den norske bakerstand har i tiden etter krigen vært flinke til å by sine kunder et rikholdig utvalg av forskjellige typer brød med sammalt mel. alt etter publikums smak Det er kanskje nettopp denne faglige dyktighet og denne bakerens evne til å skaffe et variert utvalg av de mange brødtyper, vi har å takke for at forbruket av sammalt mel har holdt seg så godt oppe her hjemme. Forbruket av denne meltype utgjorde i 1937-38 18 ¼ av det totalt forbrukte matmel, mens det tilsvarende tall for 1961 var sunket til 14 _1,/2 % , men mens utmalingsgraden på finsiktet mel i 1937-38 gjennomsnittlig var 70½ % var tilsvarende utmalingsgrad i 1961 nærmere 78 %. Fasitten blir da at mens vi i 1937-38 utnyttet 75,8 % a v vårt matkorn til mel kom den tilsvarende utnyttingsgrad for 1961 opp i hele 81 % Det finnes neppe noe sivilisert land som kan oppvise noe høyere tall. Ved en noe mer moderat innblanding av sammalt mel har brødtyper med dette mel fått en bredere
Forenklet, men stabilt
liKombin c rr " Kempcr " an legg.
Vårt motto er - ned med produksjonsomkostningene , Jevnere kva l it et
V ;'1r sr;1b a\ ' fagfolk i brn1 s1e n ser <l ee so m sin plikr [1 yre Dem d e n b es re sc n 1cc p ;1 igang væ r e nde anlegg for ;'1 sikr e drifr e n , ra opp e\'e nru e lle problem e r for lønnsom drifr , gi for sLig ril urb ed ring , c1s1011Jlis e ring og mod e rni se ring ett e r p lan
De be sre kvalir c rcr ;1v:
BOLLEMASKINER
ELTEMASKINE R
K J EVLEMAS KI NER P ISKEMASKINER
B AKE RO VNER
L.1 oss v ise D e m vhr ur\'a lg !
R AS K ES KAP B AKE R I BORD
V ;1kuumpakke-ma skincr i flere stø rr els e r.
Konrakr oss!
BERGEN TELEFONSENTRAL 15 090 TELEX 2192
OSLO • SKI EN • STA VANGER • ÅLESUND • TRONDHEIM • HARSTAD
plass i vårt kosthold enn tidligere Dette må vel også fra et helsemessig synspunkt v æ re en fordel da en overdosering av jern og B-vitamin hos en forholdsvis liten gruppe liten hensikt har.
Når Norges Husmorforbunds Kostholdkomite fortsatt holder på den høye innblanding av sammalt hvete i husmorbrød , er det ting som tyder på at en vesentlig årsak er manglende kjennskap til de faktiske forhold . Jeg vil gjerne nevne et par små eksempler p å det. - Da husmorbrødet i sin tid ble lansert uttalte kostholdskomiteens formann , fru Solbraa-Bay , i en lederartikkel i « Husmorbladet»: « Mindreverdig hvitt brød er et minus , og et verdifullt sammalt brød er et stort pluss », - og i en senere redegjørelse fra Husmorforbundets kostholdkomite : «Man kan pakke en loff av hvitt dødt mel varmt i en lufttett pose, men ikke et sammalt brød». Nei , ærede kostholdskomite, vårt hvite mel er hverken «minus i kostholdet» eller «dødt mel», og man kan fristes til å si med Ibsen : « Når utgangspunktet er som galest , blir resultatet originalest.» - I vårt nuværende 78 % -finsiktede hvetemel er over 50 % av de viktigste bestanddeler, jern og B-vitamin med og kaloriinnholdet er større enn i sammalt mel. Hvis vårt finsiktede hvetemel var et «dødt mel» da ville også husmorbrødet ha betydelig lik i lasteen. Det sammalte hvetemel som er i dette brød består jo også i realiteten for 78 % 's vedkommende av samme deler av kornet som det finsiktede mel , og når brødet dessuten er tilsatt 25 % finsiktet mel blir det i realiteten hele 82 % av dette «døde minusmel» i brødet. Heldigvis er vårt finsiktede hvetemel av en meget høy kvalitet ernæringsmessig sett . Jeg vil i denne forbindelse sitere hva en av våre fremste autoriteter på området , (dr. ing A. Schulerud) skriver i « Norsk Bakertidende » nr. 11 1955 under tittelen «Drøm og virkelighet i ernæringen»: «Vi kan også godt nevne kampanjen mot det fine brød , som raste verst i 30-årene, og som bakerne har hatt føling med Da ankepunktene ble tatt opp til eksperimentell granskning, viste det seg at det var meget vanskelig å finne noen realiteter bak dem. Når det gjelder tannråten f.eks., så foreligger det ikke noe materiale som klart kan bevise at den ene sort brød er heldigere enn den annen, og når det gjelder næringsverdien , så må jo den vurderes i forhold til hva kosten som helhet gir. Man kan iallfall ikke få 105 prosent sunnhet ved å spise mer enn man behøver av visse næringsemner, og som vårt kosthold for tiden er sammensatt, er det intet som tyder på at man bare skulle være henvist til å bruke grovt brød Derfor er også
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
ernæringsrådets retningslinjer for brødet i skolefrokosten adskillig mer liberale enn de var før, og våre ledende autoriteter på ernæringsforskningens område er fullt på det rene med dette. Men det tar tid før denne erkjennelse når ut til de bredere lag av skoletannleger , kostholdskonsulenter og så videre. En del av dem er sikkert også fremdeles « retningsbetonet», og så ser man fra tid til annen angrepene på det hvite brød i avisene.»
Så skal man da gjøre et nytt fremstøt for husmorbrødet. Det har tidligere vært rettet spørsmål om hvorfor man ikke heller tilsetter f. eks vitabrødet sojaolje og kim, og svaret er gjerne at vitabrødet inneholder bare 25 % sammalt, mens husmorbrødet har 73 %, så det blir himmelvid forskjell. Fors~jellen er ikke så stor som man vil ha det til. Vi vet at vårt 78 % hvetemel inneholder vel 50 % av det sammalte melet jern og B-vitaminer . Et brød med bare finsiktet mel gir altså 50 % av hva et brød med 100 % sammalt vil gi. Et brød med 50 % finsiktet og 50 % sammalt (kneippbrød) gir 75 % , et vitabrød 62½ % og et brød med 73 % sammalt (som i husmorbrødet) gir ca. 87 % Større er forskjellen ikke, 1½ skive vita, eller 1¼ skive kneipp ( på 50/50-basis) gir mer jern og B-vitamin enn 1 skive husmorbrød. (Vi ser i denne forbindelse bort fra tilsetningen av kim, sojaolje og mel). Smaker et brød godt, spiser man som kjent også mer av det.
Jeg tviler ikke på at enkelte kostholdbevisste mennesker fortsatt vil spise et husmorbrød med 73 % sammalt mel. Men det er ikke de kostholdsbevisste som sårest trenger øket tilskudd av jern og B-vitamin, de vil sannsynligvis få dekket sitt behov allikevel. Det er de kostholds-ubevisste man må prøve å nå. Og vil man nå dem, ja, da skulle de innvunne erfaringer tilsi at man i langt større grad enn tidligere må forsøke å kombinere de helsemessige og smaksmessige krav.
De
.. , ' )._ Deigen brettes over.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin 2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til olle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbr~dene når jeg bruker Favorit margarin
FAYORIT MARGARIN
Vidar G. Krogstad (sign.)
van Dijk deigdelere ny modell
1-2 og 3 kammer
Maskinen har en rekke forbedringer, og tar ennu mindre plass enn før. Snakk med oss om VAN DIJK før De bestemmer Dem. Vi minner også om de nye van Dijk rundvirkere.
Ifølge en pressemelding vil man også i det nye husmorbrød holde på den høye innblanding av sammalt mel. Det fremgår av meldingen at det blir anledning til å tilsette malt uten at varedeklarasjonen skal forandres Hvilket flagg skal da husmorbrødet seile under? Av Deres redegjørelse i siste « Bakertidende » fremgår det at det nye brødet er prøvet av Husmorforbundets repre s entanter ved arrangementer for vide kretser og for Statens Forsøksvirksomhet for husstell. Også det første husmorbrød besto en tilsvarende prøve med glans Var det ikke bedre åla « Blokk nr. 114-132 i Nybyggerveien » prøve det i noen måneder . Det er de som skal s pise det
Før jeg takker for meg vil jeg gjerne si : Kjemp gjerne videre for husmorbrødet. Det er uten tvil et fremragende brød ernæringsmessig sett, men tråkk ikke på v å re andre brødtyper av den grunn , de fortjener ogs å « en plass i solen », og sist men ikke minst - gi ikke bakerne skylden hvi s det også denne gang skulle mislykkes
Med beste hilsener Haluor Brun.
Vi takker inn s enderen hjerteligst for den meget interessante artikkel. Den gir i sannhet meget å tenke på , ikke min s t med henblikk p å brødern æ ringen i videre perspektiv. Sel v følgelig er der også en del momenter s om kan s ees fra flere sider , og som bør diskutere s videre, men dette vil vi gjerne få komme tilbake til i neste nummer Foreløpig altså vår beste takk !
Red.
Kursus i finere bakervarer
Det annonserte kurs i finere bakervarer ved Bakerlaboratoriet ble holdt den 21. og 22. januar , med hele 21 deltakere. Dette store og gledelige oppmøte synes å tyde på at det er riktig med den linje man nu har slått inn på , med kortvarige kurser konsentrert om et mindre emne. Det er jo meget lettere å kunne reise fra sitt arbeide et par dager enn å måtte holde seg vekk i to uker Det er nok ikke selve reisen som skremmer , for der var folk både fra Vestlandet og Trøndelag , selv om Østlandet var rikeligst representert. Skal man få best mulig utbytte av et slikt kortvarig kursus er det to ting som må til : Et godt forarbeide fra kursledelsens side , og en aktiv medvirkning av kursdeltakerne selv I dette tilfelle var det nedlagt et stort arbeide av bakermester Clausen , som stod for det hele. Alle de varer som ble gjennomgått , var utprøvet og prøvebakt på
forhånd, og det var gjort et utvalg av alt det man faktisk har å velge mellom på finvareområdet. Resepter og arbeidsskjemaer var stensilert og ble levert til deltakerne.
For først å nevne en ting som mange bakere har aktet lite på : Melet. Til den alminnelige brødbaking klarer man seg best med det vanlige handelshvetemel, men til finvarene bør det ofte stilles noen andre krav. Her ble oppmerksomheten henledet på en meltype som hitil har vært lite kjent og brukt : «Soft-mel » av svak hvete Dette er et mel som er utmalt til 70 % av svak, og derfor billig hvete , og melet er derfor bare ubetydelig dyrere enn den vanlige 78 7f formaling. Det trekker litt mindre vann , og det kan ikke anbefales til stort brød , selv om man vel kan blande inn mindre mengder av det. Men for å ta slike varer som rundstykker og wienerbrød, så vil en innblanding på la oss si 40 prosent softmel hjelpe til at man unngår den seige struktur som så ofte forringer kvaliteten i disse varene . Det snakkes om at det danske wienerbrød er så meget bedre enn det norske men hvor mange tenker på at danskene har et meget slappere mel enn vi , og hvor mye dette har å si nettopp for den mørhet eller sprøhet som kjennetegner de danske varer? Ved innblanding av softmel har man et godt middel, og dette ble da også vist på kurset.
Et annet punkt av betydning er rullingen Til kurset hadde man fra firma F. K Finborud fått utlånt en motordrevet kjevlemaskin Rondo, av nyeste modell, hvor elevene fikk øve seg i rulling av deiger. Med tilleggsutstyr kunne man med denne maskinen også rulle ut strenger til flettebakverk , og dette benyttet man seg av ved øvelsene i fremstilling til flettebakverk både som fletteloff og kaffebrødtypen Dessuten ble maskinen grundig gjennomgått og demonstrert på kursets annen dag av firma Finboruds representant og av hr . Wahlstrøm, som har brukt en lignende modell av samme merke i flere år i ett av Oslos store bakerier. Det var forbløffende hva man kun,1e fortelle om det rasjonelle arbeidsopplegg som er mulig med en slik maskin.
En del av programmet omfattet bakverk av utenlandsk opprinnelse , som er lite kjent her hjemme Et stort antall resepter fra mange forskjellige fagtidsskrifter var samlet og gjennomprøvet på forhånd , og av dette var gjort et passende utvalg. Bl. a kan nevnes en sveitsisk søtdeig, som gjøres vekk og legges i kjøleskap dagen før den skal brukes, og som kan anvendes til diverse oppslag. Det er jo ikke gitt at alt som ble vist vil slå an på
MODELL PF. 400
• kapasitet 40/20 liter
• leveres med to beholdere i fortinnet eller rustfritt stål
• har strøml injet formgivn :ng : lett å gjøre ren - lett å holde ren
• har gear , dutch og bryter i ett og samme håndtak
• er utstyrt med et effektivt sentralsmøresystem
• fremstilles av verdens ledende fab r ikant på området
• DETTE ER BARE EN AV DE MANGE HOBART MIKSERE
MED KAPASITETER FRA 5 LITER
TIL 140 LITER
Benytt et spesialfirma - da er De sikker! Vi har mange års erfaring
BART - verdens eldste og største produsent av bakeri- storkjøkken- og oppvaskmaskiner
det norske marked, men dette kan jo kursdeltakerne vurdere ut fra sitt kjennskap til det lokale publikum, og de ga uttrykk for at meget av det som ble lagt frem hadde gode muligheter.
Kursdeltakerne var på forhånd blitt anmodet om å innrette seg slik at de ikke behøvde reise hjem før om kvelden den annen dag . Grunnen til dette var at de om ettermiddagen som et appendiks til kurset var invitert av Borgar Margarinfabrikk til å overvære en demonstrasjon av masser fra Odense Marcipanfabrik ved den danske konditormester Eckhardt Jensen. Så å si samtlige tok med glede imot denne invitasjon, og gjestene fikk også god bevertning før de måtte rive seg løs og ta hjemveien fatt. Men disse demonstrasjonene blir omtalt annet steds i bladet.
Bakemasser /ra Odense Marcipan/abrik)
demonstreres på Bakerlaboratoriet
Som annonsert i «Bakeritidende» siste høst , har Borgar Margarinfabrik A / L gått inn som forhandler av Odense Marcipanfabriks produkter i Norge. Denne fabrikk, som er den største i sitt slag i Danmark, har i over 50 år drevet med fremstilling av marsipan- og bakemasser , og mange norske bakere og konditorer har nyttet anledningen til å besøke bedriftens vakre og moderne anlegg når de har vært på reise i vårt naboland.
De masser som markedsføres til bakeribruk er råmasser til kransekaker, til makroner, foruten hvite masser. De selges i 1 kilos pakninger i hermetisk tett plastmateriale , og det hevdes at de i de uåpnede pakker er sikret mot uttørring og har en meget god holdbarhet. Forutsetningen er at brukeren selv skal opparbeide massene med sukker og eggehvite til de passer til de s ærlige formål. For å gjøre disse produktene bedre kjent blant norske fagfolk hadde Borgar Margarinfabrik A / L i forståelse med Statens teknologiske institutt innbudt til demonstrasjoner på Bakerlaboratoriet om ettermiddagene den 23., 24. og 25. januar. Demonstratør var Odense Marcipanfabriks konsulent, konditormester Eckhardt Jensen, en fremragende fagmann med mange års erfaring i å legge opp slike demonstrasjoner. Om formiddagen hadde han bakt opp et tilstrekkelig antall av alle de sorter som skulle vises, disse lå ferdig utstilt på bordene. og hver av deltakerne i demonstrasjonen fikk med seg en eske med modeller for sitt eget senere arbeide, sammen med reseptene.
Og hr . Eckhardt Jensen forstod å holde sine til-
hørere i ånde fra det øyeblikk de hadde tatt plass foran demonstrasjonsbordet og speilet. Han viste de enkelte pakninger og hvordan de skulle åpnes, og blandet så de forskjellige masser med sukkeret og eggehviten til riktig konsistens på bordet, så alle kunne se og følge med. Videre beskrev og gjennomførte han fremstillingen av en del av de utstilte sorter, som samtlige var konditorvarer av høy klasse. Et interessant poeng var overtrekk med bløt nougat, også ett av Odenses produkter.
I løpet av et par timer var programmet gjennomgått, og demonstratøren fant mens han arbeidet også anledning til å si litt om de berømte danske wienerbrød. Også han ville foretrekke et ikke for kraftig mel. om man skulle gjøre seg håp om å få frem den korte, ikke seige, konsistens.
Interessen blant de innbudte var upåklagelig. Hver kveld bød på fullt hus, så at tilsammen vel 100 bakere og konditorer har sett demonstrasjonene. Etterpå gikk man så til restaurant Grotten, hvor deltakerne ble budt på en deilig middag og kaffe, man hygget seg i kollegenes krets og fortsatte diskusjonene om alle de interessante spørsmål som demonstrasjonene hadde brakt for dagen. Og ikke minst merket man seg konsulent Eckhardt Jensens ord, at alle norske bakere og konditorer som reiser gjennom Danmark er hjertelig velkomne til et besøk i Odense
Werner f5 P/leiderer Norsk A/S
Det tradisjonsrike tyske bakerimaskinfirma skulle ikke behøve noen nærmere presentasjon overfor våre bakere. Men det er naturlig at dets norske representant gjerne ville vise disse bakere en del av de nyere ting som idag markedsføres, og selskapets leder, disponent Jensen, hadde derfor truffet avtale med Statens teknologiske institutt om en rekke demonstrasjoner, som ble holdt om ettermiddagene fra 14. til 17. januar.
Tidligere har Werner & P fleiderer utlånt til Bakerlaboratoriet en melsikt, eltemaskinen Rotonda, en halvautomatisk bollemaskin Rotamat og en hornrullemaskin, og dessuten har firmaet latt montere en 4-herders Matador-ovn med elektrisk cykloterm oppvarmning. Nu hadde man fått opp en tysk representant, bakermester Kirchhoff, som med bakermester Clausens hjelp demonstrerte bruken av alt dette utstyr i forbindelse med fremstilling av en del norske brødtyper og finbakverk.
Det ble laget husholdningsbrød og kneippbrød, boller, frøbrød, horn og rundstykker, og alt ble bakt på Matador-ovnen, som sattes full på et øye-
BORGARs Bakefettblanding gir stort volum
og fin, sprø skorpe
BORGARS BAKEFETTBLANDING
Borgars Bakefettblanding gir loff-bakverket stort volum og lett konsistens samtidig som det får en fin , sprø skorpe Borgars Bakefettblanding er også god til kavringer
Vit-AD Bakefettblanding som brukes til Vit-AD brød er tilsatt A og D vitaminer, og har ellers samme gode kvalitet som bakefett-blandingen.
blikk med de avsetningsapparater som h ø rer til denne ovnstypen Bakermester Kirchhoff viste også tyske rundstykker Disse lages som mange vil vite med en betydelig magrere oppveining enn de norske.
I demonstrasjonene inngikk også en meget instruktiv fargefilm opptatt av Werner & Pfleiderer A / S med ca . 20 minutters spilletid. Filmen viser maskinenes bruk i bakeriene , fra de ganske små håndverksbedrifter opp til automatisert industri , og den er i seg selv en god propaganda for bakerfaget. Som vi tidligere har omtalt, har Werner & Pfleiderer Norsk A / S sagt seg villig til å lå ne ut filmen til yrkesskolene
Etter demonstrasjonene var de fremmøtte invitert til kaffe og smørbrød i Teknologisk institutts kantine
Interessen fra bakernes side var upåklagelig Demonstrasjonene var avertert i « Bakertidende », og dessuten var særskilt innbydelsessirkulære sendt til bakere i Oslo, Akershus, Buskerud , Vestfold og Østfold , og de kom i skarer , både mestrene og deres folk, s å det vel i alt var ca. 140 fag folk som bes ø kte Bakerlaboratoriet di s se kveldene
For en del år tilbake hadde den daværende formann i Bakermestrenes Landsforening. hr. Holte, tatt initiativet til at det ble opprettet et kontrollorgan for bakerimaskiner ved Bakerlaboratoriet, og arbeide ble tatt opp for å .etablere et slikt organ, blant annet med støtte fra Norsk Produktivitetsinstitutt. Som forholdene har utviklet seg, har det vært lite behov for kontroll for så vidt som de maskiner som har passert gjennom Bakerlaboratoriet har vist seg fullt formålstjenlige. Men hvis man oppfatter institusjonen som et kontaktorgan. har Bakerlaboratoriet en stor oppgave å fylle Her er plass nok , det er lett å skaffe selv tunge maskiner inn og ut , og samarbeidet med maskinforhandlerne har vært det aller beste . Slike demonstrasjonskurser som de Werner og Pfleiderer Norsk A / S nu la opp, er et godt eksempel på hvordan kontakten kan etableres mellom maskinforhandlerne og deres kunder bakerne
Det "talende" kassa-apparat
Nei , overskriften lyver nok ikke. Det er virkelig et « talende » kassaapparat som er lansert på verdensmarkedet, og det er den norske bedriften. Jørgen S. Lien Industrier, som er den ledende på sitt område i Europa , som nok en gang introduserer en nyhet for verdens kjøpmannsstand Norske kassa-apparater har et meget godt ry på
verdensmarkedet , og enten valutaen er lire , pesos , dollars eller mark er det svært ofte et kassa-apparat fra Norge som hjelper kjøpmannen å holde kontroll med omsetningen. Men i konkurranse med bedrifter verden over nytter det ikke å hvile på sine laurbær, og det arbeides derfor intenst med å forbedre maskinene. Det har da også stadig lykkes å lansere detaljer og systemer som har vist seg å være meget nyttige, og som har virkeliggjort kjøpmannens ønske : A få et kassa-apparat som er enkelt å betjene samtidig med at kontrollen med omsetningen blir bedre , og således medfører hurtigere og sikrere ekspedering og derav øket salg Det « talende » kassa-apparat , som er det første i sitt slag i verden, er et resultat av årelang forsking, og er blit en verdifull eksportartikkel for konsernet. Vi skal her gi våre lesere en kort orientering om apparatet
Et lite lydbånd og en høyttaler er « hemmelighetene » med den nye maskin. Kjøpmannen velger hvilket slagord eller setning han vil tale inn på lydbåndet , og hver gang pengeskuffen åpner seg, avspilles dette klart og tydelig. Det har vist seg at kundene svært ofte blir påvirket av råd og ideer når de gjør innkjøp. Når de da plutselig hører fra kassa-apparatet : «Ta en liten sjokolade med til barna » eller «Gled Deres mann med en halv pils til middagen », vil dette naturlig nok ofte gi utslag i kjøpelyst for vedkommende vare. En kan skifte lydbåndet i apparatet så ofte en vil, og nytt kan innsettes på utrolig kort tid. Lydbånd og høyttaler kan, hvis nødvendig, sjaltes ut når som helst ved hjelp av en spesiell bryter. En kunne kanskje tenke seg å ha en lydbåndopptager ved siden av sitt kassaapparat, men det ville være nokså tungvint, en av fordelene ved et «talende » apparat er imidlertid at det er et system med standard tekster Når man har gått til anskaffelse av denne maskinen og startet opp systemet, vil hver dag nødvendigvis gi forbedrede salgsresultater.
En kjøpmann fortalte oss at han i begynnelsen hadde ført statistikk med de varene han solgte ved « hjelp » av apparatet. En gang hadde han svært vanskelig for å bli kvitt et parti saft han hadde hatt stående i månedsvis . Han brukte da følgende setning i maskinen : « Har De prøvd vår ypperlige AF A saft i sommervarmen?>> Kort tid etter var han utsolgt , og han betrodde oss at han vanligvis ville ha brukt måneder på å selge samme kvantum. Slik hadde han ført kontroll med apparatet , og kommet til at det hadde betalt seg selv på 1 år.
Til hver kunde som besøkte en bensinstasjon i Italia ga apparatet følgende råd : « Husk at skif-
ting av plugger betyr mer økonomisk kjøring. » Salget av plugger øket med 900 % , og av og til om dagen måtte eieren slå av båndet, ellers ville han få det for travelt.
«Det ville vært uråd, med det besøket min forretning har hver dag, å få meddelt gunstige tilbud o 1. til kundene ved å nevne det for hver enkelt av dem,» uttalte en butikkeier. ,,En kan også tenke seg hvor kjedelig det ville vært for ekspeditørene å gjenta det samme opp igjen hele dagen, og 100 % effektivt ville det aldri ha blitt.»
At der virkelig er behov for denne maskinen viser etterspørselen i de 90 land den eksporteres til. Med den utviklingen som foregår på teknikkens område i dag gjelder det å ta i bruk de nyeste og beste hjelpemidler dersom en skal klare å hevde seg i konkurransen. Vi slutter med å sitere hva en kjøpmann sa i denne forbindelse : «Den som intet våger, intet vinner .»
Oslo Bakerlaug
hadde medlemsmøte den 13. februar. Den viktigste sak på programmet var et forslag til ny skoleplan for baker- og konditorklassene ved Oslo Lærlingeskole. Denne skolen har vært drevet i en årrekke, for bakernes vedkommende bare med teoretisk undervisning, mens konditorene også har hatt en del praktisk opplæring i et verksted i skolens lokaler. Undervisningen har for begge fag vært konsentrert til en dag i uken gjennom to skoleår.
Det er meningen at opplæringen for de to fag skal overføres til den nye yrkesskole når denne er ferdig utbygget, og følge den plan for verkstedsskoleopplæring som er under gjennomføring. Men dette er det ennu noen år til. og som en overgangsordning var det derfor fra Oslo Lærlingeskole fremsatt forslag om en omlegging av den nåværende undervisning slik at man går over fra en dag pr. uke til sammenhengende dagkurs. For bakerklassen skulle da 1. klasse få et sammenhengende kurs over 7 uker , mens annenklassen fortsetter etter den nåværende ordning. Konditorene skulle i 1. klasse ha 7 uker sammen med bakerne pluss 3 uker, og 2. klasse et kurs å 10 uker. Den praktiske undervisning for bakerne skulle i tilfelle foregå ved Bakerlaboratoriet, idet Teknologisk Institutt har erklært seg villig til å stille lokalene til disposisjon i den utstrekning det ikke kommer i veien for laboratoriets egne oppgaver. Rektor Bjønness ved Oslo Lærlingeskole var tilstede på møtet og redegjorde for forslaget. Det
fremgikk imidlertid at de tilstedeværende bakermestre stort sett var tilfredse med den nåværende ordning.
På møtet diskuterte man forøvrig den konkurranse som kan ventes i form av importerte danske formkaker.
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning
Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning holdt årsmøte i Sandar Yrkesskole tirsdag 27. november 1962 under ledelsce av formannen som ønsket alle vel møtt. Gjest til møtet var bakermester Holte.
Valgkomite: Olaf Rossing , Porsgrunn, Albert Larsen, Skien, og Erling Svensen, Skien.
Så ble en del interne saker drøftet. Møtet hevet
Nå byttet rollene helt om , Holte var vert og vi var gjester. Man ønsket oss alle velkommen til bords, og det ble en hyggelig overraskelse. Bordet var innbydende dekket med «skolemat ». Lærer og elevene stod for alt bakverk ( absolutt konkurransedyktig).
I bespisningen deltok bakermestre fra Drammen, som gjest hadde de med seg direktør Dawes.
Etter kaffe med rundstykker, pent anrettet, og julekake , tok vår kjære direktør Dawes ordet , han boltret seg i Manitoba og dårlige utsikter til bedre priser, men til gjengjeld koset han seg over det gode resultatet som reklamefondet hadde nådd.
BAKEFETTBLANDING
"ltPALS·OSLO
IWEETEX
BAKEFETTBlANDING
~PALS•OSLO
A D BAKEF ETT BLANDING
PALT
EX KAVRING EKSTRAKT BAKEFETTBLANDING
"/sPALS·OSLO I li
Bemerk den fine konsistensen som gjør at våre bakefettblandi nger lettere lar seg blande inn i deigen
De mest overbev i sende resultater får De med Pals bakefettblandinger.
Bakefettblandingene er bet y delig rimel i gere enn margar i n Såvel v i tenskapel i ge som praktiske forsøk viser at selv om prisen var den samme , vil det lønne seg å bruke bakefettblandingene på grunn av de kvalitetsmessige fordeler!
BENYTT DE ORIGINALE BAKE FETT BLA NDINGER I
P.B t i l loff , rundstykker , frokostbrød , kneipbrød og husholdningsbrød
SWEETEX til søte , myke hvetegjærdeiger, kaffebrød og sukkerkavringer.
ROLLEX til wienerbrød og terter i blanding med margarin Spesielt egnet til nattwienerbrød . Bruk 50-100 g Rollex pr. liter i fordeigen, eller 20-250/o av det totale rullefett.
A. D ti l vitaminisert brød
PALTEX til sukkerkavringer og rundstykker
ZEELANDIA til kavringer (sukkerkavringer , slankekavringer , hollandske kavringer m. m.).
P 40 til smøring av former , plater og båndovner
P. 25 t i l sk i lling av sammenskjøvet bakverk.
KILLE MIDDEL
P.25 ~ KE FETTBLANDING
Etter omvisningen som var en opplevelse takket vår formann i enkle ord for det helt vellykkede besøk ved skolen.
Med forventning reiste vi til skolen. og med enorm bege is tring reiste vi hjem igjen .
Vi skylder styreformann, bakermester Holte, og rektor ve d s kolen megen takk for arrangementet.
Støveksplosjone0 deres årsa k og virkning
Utdrag av foredrag i Nordisk Cer ea lk_i e mikerforenings h øst møte i Oslo 1962, ved m ø llemester H Roan 9, Lysak er Mølle.
Fra året 1875 og frem til idag har v i meldinger om større og mindre støveksplosjoner med påfølgende branner i møller og kornsiloer. Mange menneskeliv og meget store materie1le verdier har gått tapt
Etter meldinger fra Norsk Brannvern Forening beløper de samlede brannskader seg til mellom 90 og 100 millioner kroner i året her i landet, hvorav ca. 37 mill. faller på industrien.
Bakerier har såvidt meg bekjent ikke vært med i beskrivelser om støveksplosjoner, og godt er det Men tiden og teknikken forandres stadig. Moderne bakerier har nå innført tanklagring av mel. Da det gjerne er inne i lukkede beholdere at faren for støveksplosjoner er størst håper jeg det kan være av interesse for bakerifagfolk å få vite noe om støveksplosjoner, deres årsak og virkning.
Utenom i møller og kornsiloer kan jeg nevne at støveksplosjoner også forekommer i : Gruber, tremelfabrikker, stivelsesfabrikker, lettmeta1lfabrikker, sukkerraffinerier, gjødningsfabrikker, bryggerier, plastfabrikker, sulfit - og svovelfabrikker, torvstrøfabrikker, tørrmelkfabrikker, kaffebrennerier, og ved produksjon av fiskelevermel.
Fintfordelte partikler av sink, kobber, jern og aluminium kan også forbrenne eksplosjonsartig .
For å gi en liten forklaring på hva en støveksplosjon er for noe kan jeg si : Det er en så hurtig forbrenning av luftens støvinnhold at den ved forbrenningen oppståtte varme er langt større enn den varme som samtidig avgis til omgivelsene. Disse kolossale lufttrykk som derved oppstår forplanter seg med en hastighet av 2-3000 m i sekundet.
Eventyrlig godt
En fest
Fuktigheten i organiske støvarter som av korn og mel forvandles til damp, og det dannes høyeksplosive gassmengder som eksploderer med voldsom styrke. Mur , jern og stål, og bunkervegger blir til småbiter under dette trykk. Det er, heldigvis får jeg si, flere faktorer som spiller inn for at det skal kunne danne seg en støveksplosjon.
Vi har : 1 Partikkelstørrelsen og formen. 2 . luftfuktigheten og fuktigheten i støvet. 3. Den nedre og øvre eksplosjonsgrense. 4 . Gløde- og antennelsestemperaturen. 5 Antennelsesårsaken.
Hva partikkelstørrelsen og mengden angår skal jeg nevne noen forsøk fra det amerikanske Landbruksministerium : Ved 10 g silostøv svevende i 1 m3 luft oppstod det en bra stikkflamme. Jo sterkere konsentrasjonen var av støvpartikler på en viss størrelse som var siktet ut gjennom 75 my ( 1/1000 mm) maskeåpning , desto sterkere ble sprengkraften. Ved en konsentrasjon på 100 g pr. m3 luft oppstod et trykk på 15 tonn pr. m 2 • Ved 5-dobbelt konsentrasjon , altså 500 g pr m3 luft , ble trykket 28 tonn pr. m 2 • Pulverisert maisstivelse eksploderer i en konsentrasjon av 3500 g pr. m 3 luft med et trykk på hele 54 tonn pr m 2 A11e forsøk ble utført i lukkede rom uten ventilasjon. Selv hadde jeg stor interesse av å se noe nærmere på denne saken ved hjelp av enklere midler. Jeg tok en blikkboks på ca 12 liter , og fikk laget et luftinntak nederst, satte på en holder for et stearinlys i passelig høyde, og brukte en luftpumpe til å blåse med. Når jeg så tendte lyset, fikk jeg istand en forpufning som gikk temmelig langt over boksen , etter at lokket var blåst av. Jeg brukte for-
skjellig slags stov fra silo- og renseriavdelingen , melstøv og støv av kli siktet gjennom maskeåpning 75-100 my. Det er ved flere anledninger sagt at nytt støv ikke eksploderer så lett som gammelt støv , s å jeg har da fors ø kt begge deler Etter det jeg kan forstå så må det være fuktigheten som spiller en rolle ved nytt eller gammelt støv. Partikkelformen har også betydning for utbredelsen av en eksplosjon. De flatere og mere opprevne partikler har lettere for å spre flammene enn de rundaktige.
2 Fuktigheten i st ø vet er altså av betydning om det skal komme til noen antennelse Ferskt rugmel og hvetemel som vanligvis har en vanngehalt på mellom I 5- I 6 % har ikke lett for å komme til forpufning etller eksplosjon Vanndampen som oppstår fortrenger surstoffet i luften og hjelper p å den måten til å holde risikoen nede. Dermed er ikke sagt at st ø v fra de nevnte melsorter inne i en beholder ikke kan eksplodere. Det har nemlig hendt det også. Men det er nok ingen tvil om at det ville h a blitt en langt større fare for støveksploner i møller om v i s kulle ha formalt et forholdsvis t ø rt korn til mel.
3 Den nedre og ø v re eksplosjonsgrense for støv er 20-2000 g pr m 3 luft.
4 Gløde og antennelsestemperatur
Vi kan vel si at ethvert brennbart stoff danner en latent brannfare, som kommer til utbrudd ved antennelse og får sin næring gjennom luftsurstoffet I støvarter regner vi med en glødebrann , en forpufning og en eksplosjon. En glødebrann oppstår der hvor støv har lagret seg på hete flater eller runde gjen s tander , r ø r og andre ting , lyspærer for eksempel som tilf ø res så meget varme at det oppstår en glødning . Støv er en dårlig varmeleder s å det oppstår lett stor nok varme til å danne glødning der det ligger a n mot gods. En slik glødende støvmasse har lett for å falle ned på en annen støvmasse Der oppstår en bevegelse i denne som kan føre til forpufning og ek s plosjon
Som glødetemperatur i støvavleiringer gjelder la veste temperatur på en opphetet flate hvor et 5 mm tykt støvlag k o mmer til antennelse. Disse temperaturer ligger for mel og filterstøv på mellom 290 og 305 ° Allike vel må man regne med i praks is at alle hete flater med over 200 ° kan danne en glødebrann i støv . Håndlamper uten beskyttelse har vært å rsak til både branner og eksplosjoner
Personlig har jeg tatt ut av melbeholdere slike etterglemte håndlamper, hvor beskyttelsesglasset har vært satt i vinduskarmen for at vedkommende skulle «se » bedre . Lampene har iallfall vært både brune og sorte n å r jeg tok dem ut Det var vel bare mangel på surstoff inne i melhaugen som gjorde at det ikke kom til antennelse.
Antennelsestemperaturen til brennbart mel- og filterstøv som hvirvles opp i luften ligger mellom : 410-500 ° . Disse tallene er da nedre og øvre grense n å r vi har tatt hens y n til støvets vannopptagelse ved forskjellig relativ luftfuktighet fra 30 til 90 <Jc
5 Vi kommer så til antennelsesårsakene.
Jeg vil da få sitere noen ord fra en avisartikkel av direktør Begby i Norsk Brannvern Forening . Det var borte i U S A. en skolekonkurranse hvor de 3 viktigste br a nnårsaker skulle pekes ut En pike hadde da gitt følgende svar : Menn , kvinner 0 9 barn Hun vant konkurransen . Det viser seg alltid at den menne s kelige faktor spiller en vesentlig rolle, ikke bare ved branner og eksplosjoner, men ved de fleste ulykker . Deretter kommer de tekniske å rsaker, og jeg kan nevne endel av disse Vi har f. eks I. Mangler med lys- og krafttilførsel. 2 . Antennelse ved s tatisk elektrisitet. 3. Varmgang i maskindeler 4. St øv eksplosjoner 5 Uforsiktighet med røking. 6 Mangler ved t ø rkeanlegg 7. Uforsiktighet ved sveising
Hva punkt 1 ang å r må vi rette oss etter « Brann-
loven», « Ildsfarlighetsloven>> og « Forskrifter for elektriske anlegg».
2. Eksplosjoner med påfølgende branner har forekommet i mange tilfelle hvor elektrostatiske utladninger har vært årsaken. Disse utladninger oppstår som kjent enten ved å skille 2 faste stoffer ifra hverandre, eller ved gnidning mellom faste stoffer , eller ved gnidning mellom stoffer og støv En kan ofte både se og høre en slik utladning som oppstår ved pneumatisk transport av mel i rør. Det har ikke hittil vært noen uhell med dette på grunn av den store farten av godset og luftstrømningen
Men enkelte møller i utlandet har foretrukket å jorde sine pneumatikkrør for å gardere seg mot enhver fare.
Erfaring og statistikk viser at faren for eksplosjon er størst der hvor luftfuktigheten og fuktigheten i godset som transporteres er forholdsvis lav Derfor er heller ikke faren så stor ved transport og gnidning av gods i mølle- og bakeripneumatikk hvor fuktigheten ligger på ca. 15 ~;-.
For å minke på faren har det også vært anvendt ionisering av luften i særlig brannfarlige rom. Til dette bruk blir det benyttet enten elektriske eller radioaktive eliminatorer eller neutralisatorer. For å fange opp gnister har det også vært satt opp jordede poler der hvor trekkremmer går fra skiven.
3. Så har vi mekanisk gnidning og varmgang i maskindeler .
Det har ofte hendt at gjenstander av jern, stål eller sten er kommet inn i hammer- eller slagmøller og så ved gnister har antent støvet til en eksplosjon. Jern og stålstykker kan nok fjernes ved hjelp av elektro- eller permanentmagneter, og sten og metall kan fjernes ved hjelp av maskiner, men allikevel kan det inntreffe at noe kommer forbi og lager gnister i hammermøllen. Korn- og melelevatorer har ofte væ rt årsak til brann og eksplosjoner. Et lager kan her gå varmt, eller en skive kan stå og slure. Men nå blir det mindre etter hvert av disse elevatorer og mere av lufttransport både i møller og bakerier. Vi regner derfor at pneumatikken har bidratt til å minke faren for branner og eksplosjoner i bedriftene.
Av bygningsmessige forholdsregler kan nevnes at : En rekke vinduer kan f. eks. være lett festet slik at disse blåser ut , eller taket kan være av en lett konstruksjon, slik det finnes på enkelte melsiloer. Det finnes også trykkfølsomme apparater som ved hjelp av releer stenger farlige aspirasjonsledninger og samtidig gir faresignaler. De sjalter også ut motorene så anlegg~t stopper like etter den
,,talende" kassaapparat!
Et VERDENSEVENTYR i kassaapparat-sektoren !
Med det sensasjonelle, nye « talende » REGNA blir det mer liv og virksomhet i Deres forretning. - På en behagelig , men distinkt og lettfattelig måte minner Regna-st emme n om d e varer De ønsker å fremheve , D e re s s p es ielle tilbud for dagen , småting som det er så lett å glemme i farten, men som D eres kunder v il bli mer enn takknemlig e for å bli minnet om, osv. - ja , med det -n alende " Regna i forretningen har De så mang e muligheter for å stimulere omsetningen at Regna ikk e bare vil betale seg selv men gi Dem en ekstra inntekt som De tidligere ikke har drømt om.
Riv ut kupongen - send den NÅ 1
N ST. 2-63
9'GIM I. 11111
INDUSTRIER BERGEN
I. Send brosjyre med pri s og alle opplysninger om det «talend e » Regna
2. Send var e liste over billige brukte: kassaapparater - regnemaskiner - skrivemaskiner pengeskap.
Navn:
Adresse:
( vennligst stryk d e t som ikke passer}
første støveksplosjon. Vi har også andre forebyggende utførelser :
a. Brannsikre mellomvegger mellom avdelingene i bedriften
b. Brannsikre trappeoppganger.
c . Brannsikre gulver.
d. Unngå for mange vannrette flater som støvet lett kan lagre seg på.
e. Sikre seg utganger for de ansatte i tilfelle ulykken skulle være ute.
f. Det bør være oppsatt varselplakater som viser hvor farlig det er å bruke åpen varme , selv om det er sagt at det er forbudt.
g . Det bør være oppsatt varselplakater som viser faren for gasseksplosjoner for slukningsmannskapene
h. Stasjonære slukningsapparater og beholdere for brannfarlig avfall må være tilstede i bedriftene. For siloer finnes også automatiske nivåmålere med signaltavle i bedriften som viser hvor meget det er igjen i siloen Men ikke alle vil gå til slike anskaffelser da de både er dyre og krever noe ettersyn hvis de skal fungere korrekt. Endel siloer er også utstyrt med inspeksjonsluker hvor man kan følge med i hvormeget det er igjen Men i større
anlegg hvor siloene ligger i flere rekker ved siden av hverandre blir det ikke mulig å benytte slike luker, og det blir da ofte benyttet håndlamper med gummikabel. I slike tilfelle bør man ikke bruke de vanlige håndlamper, men skaffe seg en eksplosjonsbeskyttet håndlampe eller lysrør med lav wattstyrke. Disse finnes i handelen i de større bransjeforretninger. Endel melsiloer er utstyrt med fastmonterte beskyttede lamper over inspeksjonslukene på toppen av siloen. Men hvis melsiloen er dyp rekker ikke lyset fra disse så langt hvis melet er i bevegelse.
Vi takker møllemester Roang fordi han har vært så elskverdig å stille sitt verdifulle erfaringsmateriale til rådighet for «Bakertidende»s lesere. At mel er brann- og eksplosjonsfarlig er noe vi ikke til daglig tenker over , men ing Roangs artikkel er tankevekkende. og vi håper den må mane til forsiktig het ! Red.
Kurser for salgspersonalet ved bakerbuttkkene 1· Oslo
Det har ofte fra kyndig hold vært pekt på betydningen av at de som skal selge en vare har
kjennskap til den vare de selger, og at de må ha et visst salgsteknisk grunnlag. Ikke minst gjelder dette ekspeditriser i bakerbutikker, nu når fellespropagandaen for brødvarer blir satt ut i livet. Man må regne med en øket interesse fra publikums side som følge av disse tiltak, og ekspeditrisene bør da være så godt orientert at de kan gjøre rede for det de blir spurt om.
Her har den enkelte mester en oppgave ved at han trer i kontakt med sitt salgspersonale. Han bør gi dem opplysninger om hva det er i de varer de skal selge, innhold, pris og så videre , og på den annen side bør han også lytte til hva salgspersonalet kan fortelle ham om kundenes vurdering av varene og deres ønsker - mange nyttige vink kan komme fra dem som står i direkte kontakt med forbrukerne dagen lang.
Men ekspeditrisene bør ha et litt videre perspektiv enn det de kan få ved direkte informasjon fra sin mester. Det er ting av mere generell natur som de også bør kjenne til. I erkjennelsen av dette har Oslo Bakerlaug scammen med A/S Margarincentralen gått inn for en rekke korte kurser for ekspeditriser i bakerbutikkene i Oslo, fordelt over to kvelder i hvert. Her må innskytes at A / S Margarincentralen i sitt nybygg i Sofienberggaten har
innredet en nydelig demonstrasjonssal for sine produkter, hvor alle Centralens mangeartede produkter kan vises for husmødre og andre innbudte. Ved siden av denne salen ligger et prøvebakeri, også dette nyinnredet og med tilhørende kjøle- og fryserom. Den interesse som A/S Margarincentralen har vist ved å stille disse smakfulle og praktiske lokaler samt sitt personale til rådighet for Bakerlaugets kurser var et vektig bidrag til at disse kursene ble så helt igjennom vellykket.
Den ene kurskvelden var viet varekunnskap. Her holdt overingeniør Schulerud et foredrag om vår kornforsyning, de meltyper bakeren har som råstoff og deres næringsverdi, og litt om de viktigste brødtyper og hva de inneholder. Foredraget fortalte også om hvilke næringsstoffer vi får tilført gjennom brødet og den plass brødet av denne grunn bør ha i ernæringen - en plass som med rette kan være adskillig større enn den er idag . Noen råd og vink om hvordan brød bør behandles og oppbevares, som ledd i kundeservicen, var også medtatt.
Etter at brødet på denne måten var beskrevet, fikk A / S Margarincentralens folk ordet til å redegjøre for kakesektoren. Konditormester Scharff, inspektør Solli, og konditormester Kragstad avløste
"Artofex" sveitsiske kvalitets- eltemaskiner i alle størrelser.
"Unikum" langrullemaskin for alle brød-deiger.
"Maren" piskemaskiner i størrelse fra 10-90 liter
De mest moderne bakerimaskiner fra de ledende fabrikker
Innhent tilbud og betingelser :
en ny landevinning
...
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne ELVA elek• friske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sorl materiell og høy· este faglige standard i utførelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata.
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurt ig lever ing Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste .-
Lang garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr
hverandre med å kåsere om de forskjellige typer kaker og finere bakverk , på basis av gjærdeiger, rullede deiger , rørte og piskede masser. Typiske eksempler fra de enkelte grupper var ferdig bakt og lå utstilt på disken , og takket være skråspeilE'' i taket kunne alle fra sin plass se og følge med i det som ble vist. Og etterpå kunne de innbudte selv prøvesmake det alt sammen så meget de lystet til en god kopp kaffe.
Den andre kvelden på kurset var viet salgsteknikken, og her hadde man sikret seg disponent Roar Bryhn som foredragsholder. De som hørte ham under den faglige kongress ved landsmøtet på Lillehammer har fått et fullgodt inntrykk av hans evne til levende og inspirerende fremstilling, og han forstod også her å holde sine tilhørere i ånde fra først til sist. Som avslutning ble det så servert øl og pølser.
Takket være A / S Margarincentralens innsats kunne kursene avvikles for en meget beskjeden kontingent pr. deltaker, og det skal sies at Oslos bakermestre var flinke til å melde på sine folk. Seks kurser med ca . 60 deltakere i hvert, er et resultat som lauget kan være tilfreds med. Og som oldermannen, bakermester Halvor Brun, sa: Mestrene bør nu forfølge det som er oppnådd under. kursene med intern informasjonsvirksomhet. Ved at de møtes til en sammenkomst en kveld til gjensidig utveksling av synspunkter og erfaringer, og helst med en liten bevertning. vil det skapes en atmosfære av tillit og fortrolighet , som begge parter vil ha utbytte av
Tonnevis av dansk wienerbrød til USA.
Som vi før har omtalt er det bygget en stor wienerbrødfabrikk på Fyn med henblikk på eksport til Amerika, og etter at bedriften nu har vært i gang noen måneder , gir Københavns Bager- og Konditorblad noen opplysninger om hvordan det hele ligger an
Det ligger fem-seks års forarbeide og grundige undersøkelser til grunn for tiltaket , som skylder to danske møller sin tilblivelse Disse to dannet i fellesskap « Mette Munk Bageri A / S » og bygget et gjennomrasjonalisert bakeri til ca fem millioner kroner, hvor man på hver av to produksjonslinjer kan bake 25 000 wienerbrød i timen De ferdigbakte wienerbrød sjokkfryses umiddelbart ved ---;-. 36-38 grader, for at de best mulig skal bevare sin smak og aroma, og så går de til fryselagring ved ca ---;-. 17 grader. Denne temperatur søkes overholdt , til kjøperen får det i sine hender
Motivet til eksportplanen ligger i den kjennsgjerning, at dansk wienerbrød allerede har et godt navn i mange land - i U.S A. kalles jo wienerbrød i det hele « Danish Pastry » uansett opprinnelseog dessuten har man de viktigste råstoffer, smør og mel. i Danmark. Man begynte eksporten til U.S.A. i oktobernovember i forsiktig målestokk. Da det ikke ville være mulig å gape over hele det amerikanske marked på en gang, har man valgt ut seks prøveområder, som samtlige ligger nær den amerikanske østkyst. Foreløpig har man ikke tatt med andre større byer enn Philadelphia, men man regner med snart også å trekke Boston inn. Områdene er valgt slik at de skulle svare til et fullgyldig utsnitt av den amerikanske befolkning. og til sammen dekker de 1 / 55 av folketallet. I noen av områdene bruker man TV-reklame, i andre ukebladsannonsering , og i andre igjen annonser i dagspressen. På denne måten håper man å samle seg erfaringer for videre salgsfremstøt. Salget skjer gjennom kjøpmenn, fortrinnsvis gjennom de store selvbetjeningsbutikker, men man selger også til restauranter og institusjoner , herunder også i New York.
Erfaringene hittil gir grunnlag for optimisme . Det leveres fem forskjellige slags wienerbrød, eller egentlig tre med varianter.
Hittil har nesten 100 prosent av produksjonen gått til U.S.A. , og selv om man inntil videre bare arbeider i ett skift på fabrikken, så regner man med å øke på etterhvert , så man kan komme opp i toppproduksjon i hel døgndrift. Da må man tilsvarende øke arbeidsstokken, som nu oppgis til ca 70 bakersvenner og pakkersker. Fra fabrikkens eget fryselager går varene i store frysevogner til Hamburg, hvor det omlastes til fryseskip for farten over Atlanteren . I Amerika har man igjen et en gros-lager. hvorfra wienerbrødet videresendes til forhandlerne Det er den gjennomførte frysekjede
fra først til sist, som overhodet har gjort et slikt eksporttiltak mulig.
Det er ingen hemmelighet at wienerbrødkonsernet også har lange øyne til det europeiske marked. Sverige, Tyskland og England nevnes som de land som står først for tur, men det er vel ikke utenkelis:i at det en dag dukker opp hos oss også.
Brød er best
Et menneske kan uten skade leve lenge på bare br ø d, uttaler den kjente danske idrettslege dr. Ivan O ssier til « Københavns Bager- og Konditorblad » . Hvi s man bare sørger for å gi brødet en riktig sammensetning, vel å merke
- I lang tid trodde man at eggehvitestoffer i form av «kød og mægtige bøffer» måtte gi mengder av krefter og energi, forteller han, - det gjør det nok på lengre sikt , men det krever også et stort arbeide av organismen å omdanne disse matvarer til energi. Brødet er ganske annerledes lett fordøyelig, og er det ideelle fødemiddel når det skal gjøres en ekstra innsats enten det gjelder håndens eller åndens arbeide.
- Alt som er godt har en tilfreds ø-lyd, sier idrettslegen. Det gjelder f. eks. kjøtt, brød og smør som utgjør de viktigste råvarer i ernæringen vår.
Sam spillet mellom kosthold og helse
Oslo hadde før jul besøk av to kjente danske e rn æ ringsspesialister, professor Richard Ege og le ge John Olesen. Sammen med advokat Eckbo og en del norske kostholdsinteresserte drøftet de spørsmålet om noe kunne gjøres for å stimulere folks interesse for samspillet mellom kosthold og h e lse. Dagbladets medarbeider Hast hadde e t intervju med de to danske herrer, og da det inneholder mange interessante synspunkter i forbindelse med den tilstundende propaganda for øket brødforbruk, tillater vi oss å gjengi d e t:
- Hva skal vi f .e ks daglig spise av alminnelig tilgjengelig mat for å være noenlunde sikre på at organismen får nok jern til virkelig å absorbere det som trengs uten tilskudd av jerntabletter)?
Professor Ege svarer : - Hvis man er redd for i dagens kosthold ikke å få jern nok, kan man jo lære av Danmark, for der har vi jo også før vært engstelige for det samme problem.
De t eneste riktige ville naturligvis være om man kunne lær~ l;,(:foll<nin~en å brnk~ det rvtt ~
kosthold, og det vil i denne forbindelse si å spise mer av mange slags grønnsaker, frukt, fullkornbrød og kjøtt, spesielt innmat. I alle grønn e grønnsaker er innholdet av jern stort. I kjøtt - hvor man tidligere kanskje var redd for at d e betydelige jernmengder ikke ble utnyttet - mener man nå at jern i kjøtt utnyttes vesentlig bedre enn man har trodd før
Men vi må være klar ov e r at det å endre hele folkets kosthold dessverre er lite effektivt, det tar en generasjon eller to, hvis det overhodet skal l y kkes På den annen side ser vi en fullstend ig uunngåelig endring i folks kosthold, når det plutselig kommer nye produkter inn, slik som det er skjedd i de siste 100 år, tenk f.eks . på rent sukker til lav pris, fett og de finmalte kornprodukter. Man kan preke så mye man vil om at husmødrene skal velge andre ting - det hjelper lit e og bare langsomt.
I Danmark har man tatt konsekvensen av dette. Vi har ikke tenkt å oppgi propagandaen for et bedre kosthold, men vi vil prøve å gjøre iallfall en del av det godt igjen på en enkel og økonomisk måte. Nemlig ved tilsetning av de næringsstoffer man er redd kan mangle for dem .som lever på altfor ensidig kost.
- Hva tilsettes så i dag?
- Passende mengder av salter og vitaminer. Dette gjelder også jern. Man begynte med at hvet eme l ikke må selges uten at det er tilsatt betydelig e mengder av kalk , jern og to B-vitamin ( tiamin og riboflavin) Såpass meget at mennesker som spiser d e n gjennomsn i ttlig e mengde hvetemel, ( det er liten variasjon i forbruket av hvetemel), får tilskudd på 30 pst. av det en mener er det optimale av de 4 næringsstoffer. Det skjedde i 1953 .
I 1957 besluttet en også å mineralisere alt rugmel, men ikke tilsette vitaminer der, fordi vi i Danmark mest bruker fullrug. Av kalk og jern blir det 30 pst. av optimum ( den ønskelige mengde).
Stort sett kan v i si at voksne mennesker i Danmark nå får et tilskudd som svarer til vel 50 pst. for de to nevnte næringsstoffer, når man bruker begge melsortene i det daglige kosthold. · Forbruket av hvete og rug til sammen er forbausende konstant.
Dette får altså folk automatisk og «kunstig », og dermed skulle det i Danmark ikke være noen problemer med henblikk på kostens innhold av jern . Men profes sor Ege fortsetter: lnntil nylig regnet man med at voksne
menn burde ha 12 milligram jern om dagen. Det amerikanske ernæringsråd som publiserer de anbefalte daglige næringsstofftilførsler har imidlertid redusert kravene til jern for menn fra 12 til 10 mg. For kvinner regner man stadig med de 12 mg, og forholdet er utvilsomt at hvis det er et problem med kostens innhold av jern, er det bare kvinner som er i faresonen og gamle menn som spiser lite og lever på særlig ensidig kost.
Barn har større behov for jern, men til gjengjeld spiser friske og livlige barn så mye at risikoen for at de ikke skulle få hva de trenger på det området er mindre.
Det som gjør at det er vanskelig å uttale seg om disse tingene, er at det ikke i første rekke er kostens jerninnhold som får betydning, men spørsmålet om hvorvidt - og i hvor høy grad - jernet i kosten overhodet oppsuges Alle er enige om at nettobehovet av jern som resorberes dreier seg om bare 1 milligram.
Men nå vil jeg si det som jeg ser Eckbo brenner etter å si, fortsetter professoren.
Det er ganske sikkert så mange punkter hvor det er uhyre viktig å få både opplysning og undersøkelser og samspill mellom kosthold og gir et bedre resultat
sunnhet, at det er helt forbausende, at man ikke i virkeligheten gjør noe mer i denne saken . Alle snakker om det, men ndr ser vi en helt positiv innsats og vilje fra befolkningens og myndighetenes side til å støtte dette uhyre viktige arbeidet om sammenhengen mellom kost og helse?
Dr. John Olesen, som har en privat klinikk i København og som også har skrevet en bok om emnet kosthold og sunnhet, bemerker stillferdig:
- Det siste professor Ege der sier belyser hele problemet klart. Hvis man først skal komme inn på sykdomsbegrepet, må folks og myndigheters interesse vekkes.
Det som jeg har tumlet så meget mer er problemet: Hva er sunnhet. Når et menneske kommer og vil ha sunnhetsattest til en ny stilling, baseres den på om legen ved hjelp av alle de moderne undersøkelsesmetoder kan konstatere om det er organiske forandringer eller ikke. Hvis slike forandringer ikke er til stede, får vedkommende blank sunnhetsattest.
Men hvis mannen eller kvinnen spør: « Er jeg da fullstendig frisk?», må legen hvis han er ær-
lig, svare. Det aner jeg ingenting om, jeg har bare konstatert at De ikke har noe av det vi kaller sykdom.
Det negative - ikke syk - er ikke identisk med det positive - De er fullstendig friskfordi vi ikke har objektive kriterier på sunnhet, sånn som vi har det på de organiske sykdommer.
Derfor får vi et meget stort intervall mellom optimal sunnhet og det overgangsstadium hvor sykdommen begynner. Hele dette stadium er nesten slett ikke undersøkt objektivt.
- Hva er De selv kommet til?
- Personlig mener jeg at sunnheten er proporsjonal med den styrke legemet kan bringe næringsstoffene til cellene og den styrke hvormed stoffskifteproduktene fra cellene kan føres til rensnings- og utskillelsesorganene.
- Og forutsetningene for dette, sier professor Ege i en replikk, må være at det blod som fører til vevene inneholder de riktige næringsstoffer, og at de rensnings- og utskillelsesorganer som skal befri oss for avfallsstoffene er i best mulig trivsel. Hva som sikkert igjen avhenger av om de er gunstig ernært.
Slik vender vi igjen tilbake til den riktige ernærings store betydning. Hast
Når danskene har gått til det skritt å tilsette sitt mel kalk og jern samt vitaminene B 1 og B2, så skyldes det blant annet at danskene gjennomsnittlig har noe lavere kalktilførsel i kosten. Nordmennene er usedvanlig store forbrukere av melk og ost, som gir store kalktilførsler . Videre har det danske hvetemel en utmaling omkring 70 prosent mot våre 78, og det inneholder derfor noe mindre både av jern og B-vitaminer.
Denne forskjellen har bevirket at norske helsemyndigheter hittil ikke har tatt skritt til å tilsette vårt hvetemel noen av de nevnte stoffer. Kostholdsundersøkelser har bragt på det rene at det kunne være ønskelig med noe større tilførsler av både vitamin B1 og av jern, men dette har intil videre bare gitt seg utslag i en anbefaling til folk om å spise mere brød, særlig sammalt.
En vitaminisering av brødmelet, som også måtte omfatte en regelmessig analytisk kontroll av vitamininnholdet, vil medføre ekstra utgifter, og det er vel blant annet av denne grunn at man hittil ikke har gått inn for det. Men hvis brødforbruket fortsatt skulle synke kan det vel tenkes at saken, som har vært drøftet tidligere, påny kunne bli aktuell.
Brød i fjernsynet
Vi vil gjerne på forhånd gjøre våre lesere oppmerksomme på at det kommer en sending i fjernsynet den 25 mars kl. 20 30 med titelen «Vårt daglige brød » . Det er hr. Skogstad Aamo i Statens kornforretning som står bak opplegget, og til slutt vil professor Eeg Larsen uttale seg om brødets ernæringsmessige betydning .
Det lette hjørnet -
EN HØNEBLUND av og til hindrer en i å bli gammel - særlig når man kjører bil.
OM SANNHET.
- Sannheten er så tilsløret i v å r tid , og løgnen står seg så godt , at man ikk e kan kjenn e sannheten igjen med mindre man elsker den. Pascal -
Det var en sv å r influensa jag had e. Dom proppade s å mycket penicillin i mig att alle i n a rheten blev friska bare jag nos (Sa/on Gahlin)
Maskiner
En Bernier langrulle
En Consul piskemaskin
En Hobart piskemaskin i utmerket nyoppusset stand tilsalgs
Hendvendelse A/S PALS
Pilestredet 75c Oslo, tlf. 69 48 95
kNorg,es eg,en avl av brødkom strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brøcfilc,ornibehov må derfoT delkk.es ved impol't. Statens Kornforretruing stå:r for imporrten og sø-rye:r for å kjøpe de kviali:teter og typer som pass,er til mel folr no,rs ke foThoild.
Korn,eit komme:r ve1Sernt.hg fra :
U.S.A.
Canada Sovjetsamve,ldet Arg,elil'tina
Handelsmøllene finner fram tiil ko,mblan diing•e·r som danner grunnl,aget for våirt brødmel.
Vår,e meiltyper er bl.a. siktet hvetemel, s arrnmaM hvet,emeil i ~orsikjeill:ige gr,anuler"ing,er, blandet IS'ilkitemel og samma1it rugmel.
Bakernes egeit lahoratoTium ved Srtaitens Teknoilog"iske Inst:i1utt nndeinsøkeT kvalite1en av det melet som -omsettes.
er bilen for moderne bedrifter," s ie r bakermester Willy B. Samson
«Hver eneste hverdag skal Stor - Os/o's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk. Derfor er Volkswagen bilen vi satser på .
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet , 4 ,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosser i helt av s tå l - lastedør på en elle r begge sider . Spesialinnredninger enkl "! å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo. Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler
