Fra Norske Håndverksog Industribedrifters Forbund 36
Første høyfrekvensbakerovn i Norge 39
Kjøkkenhygiene 40
Noe nytt i vinduet! 41
Husmorbrødet 43
Fredrikstad Bakermesterlaug 50 års jubileum 48
Og han tok et brød 49
Yrkesopplæringen er effektiv 51
Rogaland sa mmenslutningens årsmøte 52
Hroar Nordstrøms bakeri 25 år 53
Brødvarene skal igjen gis mer plass i vårt kosthold 54
Internasjonal bakeri- og konditoriutstilling i Sveits til sommeren 55
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod / 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET . SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RÅSTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specialforrecning i maskiner:
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadresse: FINBOFLEX
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELE FO N 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augushgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 1-4 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 -45
Husmorbrødet
en nye brødtype ser dagens lys, og legges frem på samme dag over hele landet. De tekniske enkeltheter omkring brødet, sammensetning, pakkemåte og så videre, ble omtalt i forrige nummer av Bakertidende. Det vil denne gang skal gi, er en orientering om bakgrunnen for det hele.
Som kjent er det såkalte sammalte brød som selges idag mange steder alt annet enn sammalt, med en innblanding av hvetemel som øker og øker. Folk vil ha det slik, heter det, og skal man få solgt må man tilpasse seg etter publikums ønsker. Men nå er det ikke alle som ønsker brødet slik. De som tror at sammalt brød er det beste for helsen venter også å få et brød som i hovedsaken virkelig er sammalt, men det har hersket en ikke ugrunnet skepsis overfor de mistenkelig lyse brødtyper som legges frem i butikkene. Det er denne tvil som skal ryddes av veien med det nye brød, og til ettertrykk skal brødets sammensetning også være gjengitt på pakningen med den garanti for innholdet som en varedeklarasjon gir.
Hensikten med det nye brød har altså vært å gi en brødtype som ernæringsmessig sett gir mest mulig, og resepten er bygget opp med henblikk på dette. Vi skal kort nevne de viktigste momenter:
1. Mest mulig sammalt mel på grunn av det sammalte mels høyere innhold av B-vitaminer og jern. Det hvite mel som blandes inn tjener bare til å sørge for at brødet ikke skal bli altfor tett og tungt.
2. Hvetekim er rikt på næringsstoffer og inneholder store mengder B- og E-vitaminer. Selv om mengden av kim som tilsettes er liten, har den allikevel sin betydning.
-5. Melk gir brødet et tilskudd av kalk, som det ellers er lite av, og dessuten en del vitamin B2. Melkens eggehvitestoffer er ernæringsfysiologisk fullverdige, og de gjør også utnyttelsen av brødets egen eggehvite bedre.
4. Soyaolje. Av baketekniske grunner er det fordelaktig å tilsette brødet litt fettstoff. Når man har valgt soyaoljen, er det fordi denne i følge de seneste erfaringer skal være fordelaktig på grunn av dens høye innhold av umettede fettsyrer
De bakere som vil levere det nye brød har forpliktet seg til å følge den oppgitte sammensetning, og de garanterer dermed kjøperne at de får de ernæringsmessige fordeler som dette brød skal medføre. Men når denne garanti gis i form av «Varefakta»-merket, forlanger Hovedkomiteen for varedeklarasjoner også at de som bruker merket skal underkaste seg en kontroll i den utstrekning som Hovedkomiteen bestemmer, det vil i dette tilfelle si en kjemisk analyse. Disse analysene koster penger, og hvis den enkelte produsent skulle betale fullt ut hva disse analysene koster, ville det bety en utgift som blir uforholdsmessig stor i forhold til omsetningen i et litet bakeri. For å gi også de små bedrifter like sjanser til å være med, har man valgt den utvei så å si å innkalkulere utgiftene til et passende antall kontrollanalyser i prisen på emballasjen, og hver enkelt baker bidrar derfor til kontrollen i forhold til den omsetning han har av husmorbrødet. Dette til forklaring på den forholdsvis høye pris på emballasjensystemet er i alle fall den mest rettferdige fordelingsmåte man har kunnet finne frem til. Bakermestrenes Landsforening har ved å ta opp oppfordringen fra Norges Husmorforbund vist at bakerne er lydhøre overfor publikums ønsker og gjerne vil levere det brød som ansees ønskelig. La oss derfor håpe at interessen for det nye brød vil være mer enn en døgnflue, og at brødet får den plass i folks daglige ernæring som det fortjener. La oss også håpe at det nye brød danner innledningen til en brødets renessanse i vårt land. Ernæringsfysiologene er enige om at våre kosthold lider av visse skjevheter derved at det spises for meget fett og sukker. Brød er et naturlig næringsmiddel å føre inn isteden, og dette synspunkt har de medisinske sakkyndiges fulle støtte.
Se også om Husmorbrødets. 43 ! 30
Livlig kursvirksomhet ved Bakerlaboratoriet
Januar-februar pleier å være den tid av året da det erfaringsmessig er lettest for folk å komme løs fra sitt arbeide og friske opp sine kunnskaper, og det er derfor naturlig å henlegge kursvirksomheten til disse måneder. Det kombinerte kurs for bakere og konditorer var da også annonsert til tiden 22. januar til 2. februar. Imidlertid fikk man denne gang et ekstrakurs på forhånd, idet Samvirkeskolen hadde bedt om instituttets medvirkning ved et kurs som denne skole hadde planlagt for sine folk i den første del av januar. Tidligere hadde man ved disse kursene bare kunnet gi teoretisk undervisning, men Samvirkeskolen ute ved Kolsås ligger jo ikke lenger unna Oslo at elevene lett kan komme irin til instituttet, og Bakerlaboratoriets lokaler er også vel egnet til praktisk undervisning. Så ble det avtalt at tre dager i hver av de to uker kurset varte skulle henlegges til STI. Den første uken var viet bakingen, kombinert me d utstrakt bruk av fryseteknikken . Dette siste fikk e'kstra interesse ved at man hadde fått anledning til å demonstrere et fryseskap, som arbeidet til dels etter nye prinsipper. En del teoretiske forelesninger ble det også funnet plass til.
Den andre uken ofret man seg for konditorfaget. Samvirkeskolen hadde nemlig engagert den tysk-svenske konditormester Gottfried Kabler, som er ansatt ved det svenske Konsum og har som sin vesentlige oppgave å drive demonstrasjoner og kursvirksomhet. Forrige år hadde han således hatt vel tredve kurser rundt om i Sverige, og det merkedes straks at han var en erfaren demonstratør som forstod å få deltakerne aktivt med i arbeidet. «Nej, inga stolar i lokalen, sa hr. Kabler, då somnar dom bara!»
Det er heller ikke det ininst vesentlige ved et slikt kurs at deltakerne aktiviseres til selv å være med og ta del i arbeidet.
En slik kraft ville man gjerne sikre seg også til det ordinære baker- og konditorkurs, og da dette var gått i orden, ble det bekjentgjort ved ekstrasirkulærer som ble utsendt gjennom de respektive landsforeninger. Det var kan hende også medvirkende til at så mange meldte seg, for de var hele 22 mann, nei, om forlatelse tyve man og to unge damer, som møtte opp mandag den 22. januar.
Det er ikke så helt lett å få sving på et kurs
SALGSVINDU
Gjør DE bruk av vinduets salgsmuligheter ved daglig ny, delikat utstilling - på forskjellig vis - av lekre varer som frister til impulskjøp? Først da blir utstillingsvinduet hva det skal være - Deres beste selger. Med POLYVOG og MARS - de epokegjørende utstillingsinnredningene som har suksess i Vest - Tyskland og Sveits og består av eloksert lettmetall og sikkerhetsglass i forskjellige dimensjoner og formater - kan nå også Deres vindu bli selgende uten stadige utgifter til nye oppsatser o. I. Noen fordeler ved POL YVOG og MARS-innredninger:
SALGSFREMMENDE
TIDSBESPARENDE
Varene serveres lekkert og virker mer fristende. Hele vinduet kan utnyttes uten å virke overlesset.
Med den samme innredningen etter ommontering skaper De et nytt vindu ... også ved utstilling av de samme varene.
ØKONOMISK De skaper selv det nye vinduet uten ekstra utgifter.
MODERNE Tilfredsstiller tidens krav til stil. enkelhet og hygiene
Noen Mars kombinasjoner
Leveres fra lager Oslo
Norsk ene:mportør
POLYVOG A/5
Ø. SLOTTSGATE 4, OSLO TELEFON 42 35 48
DEKORATIV
Det elokserte lettmetall kombinert med glassets harmoniske format gir innredningen et smakfullt preg
SOLID PRAKTISK
ELASTISK
IDEELL
Glasset - SEKURIT sikkerhetsglass - er uknuselig og vibrasjonsfritt. Metallet er rustfritt og tar ikke flekker.
Kan bygges opp i alle høyder og kombinasjoner Glasset er fastskrudd Innredningen ,står støtt.
Den samme innrednilrnen kan brukes o gså i butikken, og eventuelt i Deres andre utsalg.
Vinduet. Deres beste salgs- og reklamefaktor, blir effektivt, delikat og fristende.
Til POL YVOG A/S, Ø Slottsgate 4, Oslo --, I D Næ rmere opplysninger ønskes av POLYVOG/MARS utenI forbindtlighet - ønskes etter nærmere avtale.
Et vindu som selger
med så mange deltakere, men hr. Kahler greide det, og selv om opplegget og plaseringen av råvarer, · arbeidsplasser og så videre fra Bakerlaboratoriets side kan hende var litt rotet, så får vi be om unnskyldning for det og si at nå har vi gjort våre erfaringer til en annen gang. Men ikke nok med dagkurset. Da Oslo Bakerlaugs oldermann ble kjent med at man hadde en svensk konditorekspert i byen, tok han initiativet til å få satt i gang et kveldskurs også, for konditorinteresserte i Oslo og omegn, og enda varselet var så kort meldte det seg så mange at deltakerne h er måtte fordeles i to puljer a to kvelder, med tilsammen 34 deltakere. Emnet for hr. Kahlers opplegg var holdbare dessertkaker, og allerede dagen etter at sakene var demonstrert kunne man se en del av dem i utstillingsvinduer rundt om i Oslo.
Det faller et voldsomt arbeidspress på dem som skal forestå undervisning av denne art. Det måtte bli lange dager for konditormester Kahler, men han syntes like godt opplagt både sent og tidlig. Også bakermester Clausen måtte sannelig legge ryggen til, og han fortjener stor takk for sitt utrettelige arbeide. Det måtte være en lettelse for ham da de ekstraordinære kveldskursene var overstått.
Ved dagkurset gikk man over på det mer bakerimessige da de tre første, konditorpregede dager var over. Her hadde man som vanlig gleden ved å kunne vise frem og bruke et stort antall forskjellige maskiner, og vi vil gjerne overfor de forskjellige forhandlere frembære en takk for deres elskverdige medvirkning, som er en vesentlig forutsetning for at kursene nå alltid får aktualitetens preg. Særlig interesse viste det nye fryseskap, som er tatt hjem av et firma
for nærmere vurdering, og som ikke tidligere har vært fremvist i Norge.
Skapet er av østerriksk fabrikat og er konstruert på grunnlag av omhyggelige overveielser av de krav som bør stilles til frysing av bakerog konditorvarer. Et vesentlig trekk er den store frysekapasiteten, som tillater at varene kan bringes inn så å si rett fra ovnen, mens de ennå er helt varme Det kan følgelig stå nær ovnen, noe som arbeidsmessig kan være en stor fordel. En annen ting er skuffene av aluminiumsplater, som samtidig brukes som bakeplater. Man behøver altså ikke noen omlegging av varene. Den høyt opphøyde forkant av skuffene gjør at fronten danner et sluttet hele, så at man nesten ikke taper noen kulde når den ytre dør åpnes - man tar bare ut den eller de skuffene man trenger. Endelig er det mulighet for å koble om på «stille kjøling». Når innfrysingen er ferdig slår man over på «lagring», og viftene stanses.
Under den bakerimessige del av kurset ble de vist bruk av «softmel», en type som nok finnes i handelen, men som flere av kursdeltakerne ikke lot til å vite om. Dette melet egner seg godt til enkelte sorter spesialbakverk av mellomeuropeisk type, som pariserloff og kaisersemmel, og dessuten kan det være en fordel å blande en del av det i wienerdeigen. Man unngår derved at oppslåtte stenger krymper på platen. Dette lyse, slappe mel må også passe godt til diverse konditorvarer og til forskjellige småkaker.
Den annen uke av kurset var viet dels bakeri, dels konditorformål. Blant annet demonstrerte konditormester Knut Johansen garnering av bløtkaker. Videre demonstrerte A/S Pals og A/S Margarihcentralen et antall konditorresepter
DAHLEN UNIVERSAL
Oljefyrt cyklotermovn
bygd for norske og svenske forhold
• Individuell temperatur i hvert ovnsrom .
• Regulerbar over- og undervarme.
• Lite plassbehov -
• Passer for norske normalplater
• Kan bygges helt inn
• Front i rustfritt stål.
• Om ønskes med automatiske avsetningsbrett
Dahlen kvalitet og Dahlen service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Eneforhandler for Norge:
Telefon : 416123 - 423650
Type 54 = 5 X 4 plater
Type 36 = 3 X 6
Type 46 = 4 X 6
Type 39 = 3 X 9
Type 49 = 4 X 9
Type 312 = 3 X 12
Type 412 = 4 X 12
med bruk av de mange arbeidsbesparende halvfabrikata som disse firmaer har utarbeidet.
Endelig besøkte man en dag først Oslo Samvirkel~gs moderniserte bakeri på Løren, hvor særlig ·den nye gjennomløpsovn med det automatiske påsetningsapparat vakte stor beundring. Og deretter dro man videre til gjærfabrikken, hvor man som vanlig ble meget vel mottatt og fikk en førstehånds innføring i hva gjær er for no-~.
Og facit av kursene? Det har vist seg at hvis man har en spesialitet å by på, da kommer folk gjerne. Men det er ikke lett å være lenge borte fra bedriften - av de 22 som møtte opp var det bare 12-14 som kunne være med helt til slutt.
Derfor er det også grunn til å overveie om man ikke i fremtiden bør gå over til mere kortvarige kurser over høyst en uke, hvor man konsentrerer seg om ett eller annet spesielt emne .
D~gskurser for bakere og konditorer tiden 22. januar-2. februar 1962
1. rekke: Sigurd Næstad, Elverum, Leif Harildstad, Lillellamnzer, Wilhelm Andresen, Vardal Gjøvik , Kdre Holm, Tromsø , Arne Schulerud , Oslo, Jan Rostad, Orkanger, Reidun Woldøen, Rjukan , Kiihler, Sverige, Kari Næstad, Elverum, Louis Sevaldsen, Kr.sund N., Jan H. Johansen , Drammen, Kristian Røhne, Trysil, Martin Lekang, Bodø, Reidar Næss, Larvik, Ragnv. Bjelland, Oslo. 2. rekke. Frank Kristensen, Fr.stad, Karl Wald erlzaug, · Larvik , Knut Østby , Sandvika , Louis Hj. Bruhagen, Kr .s und N., Sclwtt Hoel, Oslo , Hdko11 Lcin, Trondheim, Henry Nilsen, Stjørdal, Jan Lindahl, Porsgrunn, Karl-Petter Nordby, Os lo.
Haugesund Baker- og Konditor/aug I.
Haug esund Baker- og Konditorlaug hadde generalforsamling den 18. jan. og konstituerende styremøte den 25. jah. Det fungerende styre består idag av: 34
Formann: 0. J. Brekke, Haugesund. Kasserer G. Torgersen, Haugesund.
Sekretær Jakob Hanssen, Haugesund Styremedlem: I. Frøyland, Haugesund.
Dessuten fra Karmøy: C. J. Lundberg, Kopervik. Torfinn Thorsen, Sevlandsvik. T. Thorsen, Skudeneshavn.
Med vennlig hilsen for Hauge~und Baker- og Konditorlaug. Jakob H artssen.
Skal De pakke husmorbrød?
Kenguru-metoden hjelper Dem til å oppnå mest mulig rasjonell .og effektiv pakking.
Vi står alltid til Deres tjeneste med demonstrasjoner av emballasjematerialer og pakketekniske hjelpemidler.
S. Hammer AA - Papirindustri
Haslevegen 15 - Tlf. 37 90 80
Fra Norske Håndverks- og
Industribedrifters Forbund
Vi har mottatt følgende :i;ned anmodning om å gjengi uttalelsen: Prisdirektoratet, Oslo.
Retningslinjer for 1962 for kontroll- og reguleringsvirksomheten etter prisloven.
Det henvises til direktoratets brev av 27. desember 1961 om retninsglinjene for 1962 med anmodning om uttalelse inn e n 10 januar 1962 såfremt Forbundet antar at det bør foretas endringer i retningslinjene.
Forbundet vil uttrykke glede over at man under punkt 10 i retningslinjene har satt opp som mål en avvikling av någjeldende prisregulering - Dette - og forøvrig i ennå ·sterkere grad den tidliger opphevelse av detaljprisreguleringene - viser formentlig at Prisdirektoratet, Lønns- og prisdepartementet og regjeringen ikke anser prisregulering som noe egnet redskap mot prissti 0 ning. I retningslinjene punkt 11 heter det imidlertid at «Kongen eller departementet treffer avgjørelse om det utover prisbestemmelser som blir fastsatt etter punkt 2 eller 4, skal settes i verk prisregulering for å tr y gge en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling .»
Under henvisning til dette punkt i retningslinjene for 1960 har Lønns- og prisdepartementet utferdiget bestemmelser om forbud mot forhøyelse av veiledende priser m.v. Forbundet har tidligere avgitt uttalelse om disse, men finner det riktig å komme inn på saken på nytt.
Prisdirektoratets brev forutsetter nemlig at bestemmelsene vil bli ophevet når fortsatte undersøkelser viser at b e hov e t for opprettholdelse ikke lenger er tilstede Det vil være ønskelig å få n æ rmere angitt hva det her siktes til. Såfremt
man tar sikte på et tidspunkt hvor opphevelse av de midlertidige bestemmelser ikke fører til prisstigning på de varer som er gjenstand for regulering, må' man med den pågående lønnsglidning ?g lønnsforhøyelse gå ut fra at behovet vil være , tilstede i den overskuelige fremtid og at reguleringene følgelig vil bestå inntil de produkter de omfatter ikke lenger markedsføres. Siktes det til det tidspunkt da ingen gruppe i folket lenger har noe uttrykt ønske om prisregulering for produkter de ikke selv produserer, vil også i dette tilfelle bestemmelsene bli stående inntil de blir gjenstandsløse.
Det er etter Forbundets mening en nødvendighet av mange og vel kjente grunner - også moralske - å gå inn for å opprettholde kronens verdi, men at de foreslåtte midlertidige bestemmelser ikke er noe egnet middel, men tvert imot fostrer en farlig illusjonstenkning. Det har stor betydning at sammenhengen mellom inntektsøkningen og prisforhøyelser fremtrer klart. Forbundet er følgelig uenig i de retningslinjer som er formulert under kap 3 punkt 11, som de midlertidige bestemmelser er bygget på og foreslår at punktet -utgår.
Det bemerkes videre at man her finner en presumpsjon for at prisregulering virker gunstig. Det heter at departementet skal sette i verk «prisregulering for å trygge en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Forbundet er sterkt interessert i en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, men finner at all erfaring viser at prisregulering ikke kan ha en slik virkning.
Forbundet vil uttrykke b e kymring over prisstigningen og lønnsutviklingen. Vi tror at den uheldige tendens i retning av å se på store årlige inntektsøkninger som et naturlig og rettferdig krav uten sammenheng med ytelser og produktivitet, iår er blitt sterkt underbygget. Denne forventning om inntektsøkning i kroner og ører Ydwe,~
SENTRALBORD : 44-00 TELEGRAMADR.: cMØLLENE•
IGJEN ET KVALITETSPRODUKT
FRA PAL S
MaKRORC!TTD WWDIT
et topp-produkt - allsidig i bruk gir ferdigvarer som ikke kan bli bedre i følgende varesorter:
Sarah Bernhard, Makronsnitter, Dubletter, Okseøye, Marvposteier, Linsemakroner, Fyrstekopper, Fyrstekaker, Dessertmakroner, Kransekakeringer, Danske Kransekakestenger.
MAKRON ETTE HVIT er garantert å inneholde 30 % skåldede mandler og er fullsukret, ferdig til bruk.
I en brosjyre som sendes ut i disse dager har vi gitt en rekke eksempler på hvordan Makronette Hvit kan brukes på en fordelaktig måte.
,,Volkswagen er bilen for
sier bakermester Willy B. Samson .
moderne bedrifter,"
«Hver eneste hverdag skal Stor-Oslo 's daglige brød bringes ut til forretningene som leverer ferskt brød til byens hundretusener. All erfaring har vist oss at Volkswagen er bilen som gir størst sikkerhet for at transporten går knirkefritt under alle forhold. Og alle beregninger viser at Volkswagen løser transportoppgavene mest økonomisk Derfor er Volkswagen bilen vi satser på
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider. Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass .
VOLKSWAGEN
Harald A. Møller A-S, Stortingsgt. 30, Oslo. Avtal demonstrasjon med nærmeste
må nødvendigvis enten skuffes eller i sine konsekvenser utløse prisstigning. Virkningen av dette igjen er bl.a. at man nettopp i velstandsutviklingen legger grunnlag for misnøye med levevilkårene. -
Ærbødigst
NORSKE HÅNDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND
Trygve G. Fredriksen. president.
Einar Høstmark. adm direktør
Første høyfrekvens-bakerovn
i Norge
Vi har fra tid til annen omtalt de bestrebelser som er gjort for å utvikle bakerovner med høyfrekvent elektrisk oppvarming. Prinsippet går ut på at de varer som skal stekes, bringes inn mellom to poler i et elektrisk felt hvor strømmen skifter retning opp til 15 millioner ganger i sekundet. Hva dette vil si, forstår man best ved å tenke på at vår vanlige vekselstrøm på lysnettet skifter retning 50 ganger i sekundet.
Det går imdlertid ingen direkte strøm mellom de to poler i det høyfrekvente felt. De er adskilt fra hverandre ved et luftfylt mellomrum, og det er i dette man anbringer de varer som skal stekes. Tenker man seg en brøddeig, så har mange av enkeltmolekylene i denne deigen en langstrakt form eller kjedefasong, og de har til en viss grad elektriske egenskaper, så at den ene og de annen ende av molekylet påvirkes av vekslende positive og negative impulser. Hvis disse skifter hurtig nok vil molekylene komme i ganske små svingninger, og dette blir en indre friksjon som omdannes til varme.
På denne måten er det mulig å oppvarme brøddeigen uten bruk av varme i vanlig forstand, og ved «baking » i det elektriske høyfrekvensfelt vil varmen utvikles gjennom hele brødets tverrsnitt på en gang. Ved vanlig stekning er man jo avhengig av at varmen trenger utefra og innover, og dette må bli en langsom prosess, fordi deigen er en dårlig varmeleder. Det tar for eksempel ca. 20 minutter i en normalt varm ovn før temperaturen i det indre av et 1040-grams brød er kommet opp i de 98-99 grader som er det meste man kan oppnå.
Ved at oppvarmningen i et høyfrekvensfelt
skjer samtidig gjennem hele brødet blir mart uavhengig av deigens dårlige varmeledningsevne, og dermed kan steketiden kortes ned til ca. 1/3 til 1/4 av den som medgår i en vanlig ovn. Det er bare ett aber: Brødets overflate får ikke den tilleggsoppvarming som må til for å danne skorpe. Ve de bakerovner av denne art som er bygget i utlandet, har man derfor laget en kombinasjon : Først går brødet gjennom høyfrekvensfei tet og stekes innvendig, og så går det inn i en «infrarødt »-ovn ( noe som igrunnen bare er et finere navn på vanlig varmestråling) for at skorpen kan dannes .
Det har vært mange tekniske problemer å løse i forbindelse med utviklingen av den høyfrekvente bakerovn. Høyfrekvensen fremkommer ved hjelp av noe som nærmest kan sammenlignes med en slags store radiorør, men ved siden av har man måttet arbeide meget med utformingen av elektrodene og avstanden mellom dem, og med de materialer som skal brukes. Det går for eksempel ikke å sette varene i metallformer eller på bakeplater av blikk, fordi de avskjermer de høyfrekvente svingninger.
Radiorørene er kostbare, og de har en begrenset levetid. En bakerovn av denne type må derfor bli dyr i anskaffelse og dyr i drift, selv om det egentlige strømforbruk er lavt. Vi har sett i utenlandske tidsskrifter at enkelte storbedrifter har anskaffet slike ovner til kjeksbaking og lignende, men det var nytt for oss at systemet nå også skal prøves her hjemme. Ifølge en artikkel i Vårt Land for 10/2 skal imidlertid Norsk Knekkebrødfabrikk i Moelv ta den nye metode i bruk til våren.
Det har vært utført diverse forsøk i samarbeide med Sentralinstitutt for industriell forskning, og maskinen, som er under bygging i Sveits, ventes hit så snart at den skulle være klar til drift i mai.
Avisen forteller :
- Dette er en pionervirksomhet, og forsåvidt et eksperiment, sier konsulent Arnold Melleby i Industridepartementet til Vårt Land.
- Når departementet har støttet denne industrien med lånegaranti, er det først og fremst med tanke på spredning av industrien. Fabrikken i Moelv vil tredoble sin kapasitet, og man stiller store forhåpninger til denne produksjonen i konkurranse med svensk og finsk knekkebrødindustri.
Fra annet hold får vi opplyst at knekkebrød står for tur til å bli frilistet, sannsynligvis fra
1. juli. Svenskene har presset på for å få økt eksporten til Norge, da i første rekke av Vasaproduktene. Også finske interesser komm~r inn i bildet Samtidig har man fra norsk hold vært interessert i utvidet eksport av flatbrød, og det er visstnok en slags bytteoverenskomst, flatbrød mot knekkebrød, som nå er kommet i stand.
Erfaringsmessig øker forbruket av knekkebrød ca. 50 prosent i sommerhalvåret, forteller konsulent Melleby. Hvis Norsk Knekkebrødfabrikk får sin vare ut i ~ai, skulle den få en «flying start», mener han, og være bedre rustet til å klare den økte konkurranse fra nabolandene hvis frilistingen kommer utpå sommeren.
- På hvilken måte skiller denne nye produksjonsmåten seg fra den nåværende?
- Nå stekes knekkebrød på rist, utenfra og innover. Deigen er jo full av vann, og dette vannet må trenge gjennom skorpen som blir hardere og hardere under stekingen. Med den nye metoden - stekingen innenfra - får man større variasjonsmuligheter for sprøhet. Samme prinsipp har tidligere vært brukt i metallindustrien. Det krever en betydelig investering, bl.a. til generatorer for omdanning til høyfrekvent strøm. Metoden er i prinsippet beslektet med radio og fjernsyn, og produksjonen må skjermes for at det ikke skal virke forstyrrende på TV-apparatene i omegnen.
Lederen for Norsk Knekkebrødfabrikk, brukseier Sundgdrd og hans folk har vært i Sveits og eksperimentert med metoden, opplysser konsulent Melleby. Man har bl.a. gjort forsøk med helkornmel fra Sundgårds egen mølle som ligger i tilknytning til fabrikken.
Kjøkkenhygiene
Spør vi om hva hygiene er for noe, kan svaret bli meget omfattende. Men vi kan også begrense det noe, og si kort og godt: Renslighet med seg selv og med mat og drikke. Selvsagt står det den enkelte fritt å leve som en gris, hvis han nå finner behag i det. Men det er enkel te former for griseri som samfunnet ikke rolig kan se på, og det er når den enkeltes urenslighet kan bli til skade for andre. Alle som steller med fremstilling eller servering av mat- og drikkevarer for andre, har et ansvar på seg for at de ikke ved skjødesløshet kan sette andre menneskers sunnhet og helse på spill.
40
Sant nok har hygienen innen våre næringsmiddelbedrifter gjort store fremskritt i de senere år, og vi kan også stort sett si at folk er rensligere med seg selv i forhold til hva de var før i tiden. Allikevel ser vi at matforgiftninger, som er fremkalt gjennem bakteriesmitte fra matvarer, er blitt hyppigere enn før. Grunnen er for det første den at matvarene i større utstrekning fremstilles industrielt, så at en feil her spres til en mengde mennesker, mens dens følger tidligere var begrenset til den enkelte familie. For det annet har de såkalte storhusholdninger fått en meget bredere plass. Vi kan nevne sykehus, skoleinternater, hoteller og restauranter, for ikke å snakke om de militære avdelinger. Felles for dem alle er at mat tilberedes i stor målestokk, og tildels må også ferdiglaget mat holdes varm gjennom lengre tid Begge disse ting gjør at matforgiftende mikroorganismer får meget bedre vekstforhold, og risikoen for matforgiftninger vokser tilsvarende. Derfor må alle som steller med mat i slike storhusholdninger kjenne til disse risikomomentene, så kalamitetene kan unngåes.
Her har det ofte klikket. Mange av de som har ansvaret for maten til et stort antall mennesker har aldri fått noen undervisning eller rettledning om disse ting, og de har da heller ikke kunnet vite hvor det ligger en risiko, og hvordan den kan unngåes.
For å rette på dette ble det sommeren 1961 holdt et kurs i hygiene for personale fra storhusholdninger for 36 deltakere: lærere i kokk- og sevitørfagene ved yrkeskoler og spesialkurser, instruktører fra Norsk Folkehjelp, kjøkkenbestyrere ved sykehus og kursteder, husstellærerinner, helsesøstre og helserådskontrollører. Hovedmengden av forelesningen ved kurset hadde professor i hygiene ved Universitetet, professor dr. med. Haakon Natvig.
Disse forelesningene er senere blitt bearbeidet og utvidet, og er nå utgitt av Landsforeningen for kosthold og helse i form av en hendig liten bok, som trygt kan anbefales til alle som interesserer seg for matstell og hygiene. Og vi skal slett ikke tro at dette er noe som bare angår restaurant- og kjøkkenpersonale. Det er ikke så lenge siden vi hadde en omfattende matforgiftning som rammet over seksti mennesker, og som ble ført tilbake til kaker fylt med en eller annen krem, rimeligvis napoleonskaker eller lignende. Mange bakeri- og konditorbedrifter
driver også servering, og har dermed like stort ansvar som alle andre med slike yrker for renslighet i stellet Det er de som arbeider med disse tingene som er rette vedkommende, for det er ved svikt hos disse at uhell kan skje. Men, som det heter i boken :
«Det er vanskelig for de overordnede i storhusholdningene og for de kontrollerende myndigheter å føre tilsyn med de ansattes personlige hygiene. Man kan se om de har riktig klededrakt og om de virker renslige. Man kan konstatere om de har sår i ansiktet eller på hendene, men man kan ikke se om de har diarre. Ingen kan vite om de vasker sine hender etter hvert toalettbesøk, om de nyser rett over maten eller hoster i en hånd som deretter tar i mat, om de smaker på en saus ved å bruke finger eller en brukt skje, om de piller seg i nesen eller stikker fingrene i munnen. Men hva man kan, er åsørge for at det - i langt større utstrekning enn hittil - er gode og helst mest mulig innbydende muligheter for å praktisere en god personlig hygiene. I tillegg til dette må de som har dette yrke, gis opplysning og undervisning. De må få denne opplæring på ny og på ny og på en slik måte at den blir forstått». Forts. s. 56.
Noe nyet i vinduet!
Hva ville De si om en mann kommer inn på Deres kontor og gir seg til å slenge glassplater i gulvet så det smeller? Formodentlig vil De øye- · blikkelig hente feiekost og søplebrett for å få fjernet glass-splintene! Men hva ville De i neste omgang si, når det ikke finnes en eneste mikroskopisk glass-splint, men platene er like hele?
Vil De tro på trolldom? Eller vil De virkelig .· fatte at De her står overfor en virkelig epokegjørende nyhet, det splinterfrie glass!
' For et farvel til alle glade guttedagers minner om vindusknusing, og til alle forsiktighetsforholdsregler for fint speilglass i utstillingsmontre o.l. Farvel til glassregninger for resten av : livet.
Nå, fullt så langt som til å si farvel til · alt innenfor begrepet glass, er man vel ennå ikke kommet, men på området butikkens skjøreste punkt, er man i allefall rukket langt.
Men for alvor helt imponert over utnyttelsen av dette nye materiale blir man først, når man får demonstrert anvendelsen av dette materialet i fikse sammensetninger for utstilling av varer, og jeg tror jeg våger å si i første rekke baker og
Den moderne bakeautomat. Tar liten plass. Økonomisk drift.
SENATOR
En ny ovnstype, som bringer store fordele for større håndverksbedrifter, og som særlig har funnet gjenklang i de nordiske land.
Gir halvannen gang så stor ytelse som en uttrekksovn med samme grunnflate.
Betjening av ovnen med avtrekningsapparater ( se avbildning) direkte på nettbåndet, som stikker utenfor ovnen. Tømning hurtig og automatisk ved nettbåndets rotering. Ved en spesialutførelse kan tømningen foregå på ovnens bakside.3 forskjellige størrelser med 13.2 - 16 eller 20 m2 samlet herdflate kan leveres.
WERNER&. PFLEIDERER
Pilestredet 75 c - Oslo - Tel.: 69 52 95. Telegramadresse Wepeno
Tidligere levert: Sverige
34 Senator-ovne
Finnland
21 Senator-ovne
Norge 3 Senator-ovne
konditorvarer. Her kan man ved et sindrig system av metall-elementer i forskjellige lengder, og glass i former og størrelser variere sin utstilling slik at all ensformighet elimineres. Med litt fantasi, og selv med fem tommelfingre på hver hånd, kan man stadig skape et glimrende blikkfang for sin forretnings utvalg av fristende varer. Med andre ord - noe h e lt nytt som bryter med den gamle fa s tmonterte · vindusmontasje. - En nyhet man må hilse, med glede, fordi den gir rike muligheter for ewbedre utnyttelse av bakerienes beste salgsimpuls: Vinduet og varemontrene.
Der finnes to systemer å velge mellom, nemlig Polyvog og Mars, så det er bare å gå. i gang med å velge etter personlig smak og behov: Her er ingen tvil om at muligheten for en variert og festlig utstilling kan skapes med Mars, før rumfareren farer mot Mars.
Vi henviser interesserte til annonsen i dette nummer , men vær oppmerksom på at bilder ikke på langt nær gir samme inntrykk som en demon s trasjon av originalmodellene gir.
Oslo, 20. februar 1962
Husmorbrødet
A.D.
Så er da Husmorbrødet et faktum, og når dette nummer av Bakertidende utkommer, vil brødet være markedsført av en lang rekke bakerier, og man vil derfor også ha en føling med om den nye brødtype er blitt godt mottatt av det kjøpende publikum.
Det har for mange sikkert virket anmassende med alle de ekstraordinære formalia som har vært nødvendig ved lanseringen av Husmorbro-det. Men man bør være oppmerksom på at Husmorbrød på så mange måter betyr noe helt nytt. Man må huske at det aldri tidligere i bakerC for bed re brød og godt
fagets annaler her i landet har vært tale om en bundet oppskrift for noen brødtype, det har heller aldri vært aktuelt å binde en mønsterbeskyttet emballasje til en bakervare, og tilslutt tror jeg det er første gang i hele verden at man gir kontrollerte varefakta for bakverk. Dertil kommer at Norges Husmorforbund vel er den første kvinneorganisasjon som har gjennomført et tiltak av denne art.
At det har lykkes å løse alle de proble~~r som har meldt seg ved gjennomføring e n, skyldes et utmerket samarbeide og teamwork mellom Norges Husmorforbund, Hovedkomiteen for varedeklarasjoner og Kvalitetsmerking og Bakermestrenes Landsforening, og jeg tar også med emballasjeleverandøren S. Hammer A/S, som på en imponerende måte har gått helhjertet inn for å skaffe emballasjematerialet frem fil alle bedrifter innen startdatoen 27. februar. Man skal huske at det ikke ble gitt firmaet mer enn ca. 20 dager å produsere hele det kvantum som det var behov for.
I forrige nr. av Norsk Bakertidende har vi kort orientert om arbeidet med saken, vi skal derfor her for å unngå gjentagelser, begrunne
IIIGEN
Jevn ut produksjonen i uken ved
Gram Frysing
Spa,~,, wr-læid,k,a,/1
AUTOMATISK BRØDOPPSLAG
FRYS BAKVERKET!
Gram Fryseskap oppdelt i 2 selvstendige bokser som fryser hver for seg
Kemper Helautomatisk Brødoppslag arbeider selvstendig og sikkert på alle deigermaskinene er kjørbare - sparer plass - og rimeligere i anskaffelse.
De får den mest positive uttalelse fra Deres kolleger som har fått dette anlegg!
P.S.
Over 100 Kemper-maskiner og 15 kombinerte anlegg er i drift her i landet.
Eneforhandlere :
KEMPER ' s nye kombinerte rundvirke- og langrollemaskin med transportbane og 2 hastigheter
Bakt
Sammensetning: (ca. p r
g) Eg gehv11estoll er K u lll'ly dra1er Fett J
Kalori-Innhold
MØNSTERBESK YTTET • ENERETT @
d e n ordning som er truffet, og gi en oversikt over ordningen.
Når man hadde løst hovedoppgavene å komm e frem til en oppskrift som tilfredsstillet kravene til et riktig sammensatt næringsrikt og smaksm e ssig godt brød som Norges Husmorforbund vill e anbefal e , ble det neste skritt å finne fr e m til en ordning, som gjorde det mulig
f or enhver baker uansett hvor meget han produserte, å kunne delta i fr e mstillingen , uten at dette ble en stor økonomisk belastning. Her skal man huske at garantien for brød e t ligger i at det jevnlig kan føres kontroll med de opplysninger som står oppgitt som Varefakta, og at denne kontroll kost e r penger. Det ville derfor bety en større belastning for de små bakerier enn for d e større , om man la ' e n fa s t avgift på bakingen . Det var ut fra denne tankegang at man fant frem til en løsning hvor man bandt avgiften til emballasjen. Men da måtte også den enkelte baker forplikte seg til å selge brødet i denne emballasjen. Det har sikkert forbauset mange at man ble bundet til kun å kjøpe emballasjen hos en bedrift, - men her kommer igjen kontrollen inn
Det er bare dem som har gitt en bindende erklæring som får retten til å kj ø pe pakkematerialet, og leverandøren er derfor kontraktforpliktet til ikke å selge slikt materiell til andre. De må altså kontrollere ved hver eneste ordre at bakeriet står i vårt register. Såvel vi som Varedeklarasjonskomiteen har kontraktmessig rett til til enhver tid å revidere leverandørenes regnskapsførsel når det gjelder emballasje til Husmorbrød. Skulle vi hatt flere leverandør e r, ville en slik kontroll vært illusorisk og in e ffektiv. På den annen side er emballa s jefabrikk e n forpliktet til å beregne prisen e så billig som mulig.
Vi har også valgt kun å benytte holdbarhetsemball a sje, men vi har kontraksmessig adgang til å føre inn annet pakkemat e riale hvis dette skull e vise seg nødv e ndig
Det utst y r emballasj e n har f å tt e r av høy standard og er mønst e rbeskyttet slik at ett e rligninger ikke kan forekomme. Dertil h a r vi avtal e om at Norge s Husmorforbund bare kan ha slik avtale med Bak e rmestrenes Landsfor e ning , og det er derfor utelukket at Husmorbr ø c,l kan komme på markedet i ann e n form e nn det som er avtalt mellom de to organisasjoner.
Med denne avtale har vi ikke ment at kooperative bakerier skal holdes utenfor, vi har gitt disse bedrifter adgang til å komme med i ordningen gjennom oss.
Brødet skal som nevnt bringes i markedet den
OKI GLASURMASSE
/7/_~. JJ , , 1/lYLLelLfllll
Den hypermoderne
,låtJgrullemaskin for større og
·mindre bakerier
* Leveres nu med regulerbare valser.
* Tar alle deiger ,
* Pen verk og endestykker
* Lett å betjene - kjørbar på 4 hjuL
* Lett å rengjøre.
* Innkast og uttak på samme side.
* Betjenes av en mann .
"HATON" deigdeler-maskin for
alle brøddeiger
* Trakt av rustfritt stål
* Veier fra 250-2200 gr.
* Kapasitet ca. i 500 stk. pr. time
* 2-kammer system garanterer
lang levetid og nøyaktig vekt
Innhent tilbud og betingelser.
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
RÅDHUSGT. 4 - OSLO - TLF. 42 01 28 - 41 42 82
27. februar og det vil bli publisert gjennom samtlige aviser denne dag, likeså vil Kringkastingen i «aktuelt» mandag 26. februar forhåpentlig ha en omtale av Husmorbrød, og professor Nic. Eeg Larsen vil gi en orientering i Husmortimen.
På vår side har vi latt utarbeide en smakfull plakat til bruk i bakerbutikkenes vinduer, som skal rekke frem til åpningsdagen. Vi mener at det her er gjort de best mulige anstrengelser for at Husmorbrødet skal få nødvendig publisitet, og så får vi håpe at det hos publikum oppnår den nødvendige popularitet, slik at det er· brødet som er kommet for å bli.
Dette brød har jo et innhold av en rekke råvarer som hittil har vært lite benyttet i bakeriene, og blant disse er det særlig hvetekim som det forekommer lite av ved møllene. Vi har derfor tilskrevet samtlige landets møller om å gjøre sitt beste for å dekke behovet. Statens Kornforretning har også lovet å tre støttende til og evtl. sørge for import om dette blir nødvendig.
Interessen for Husmorbrødet har vært en-
Telefoner:
426488
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLIR EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
orm, og allerede fra starten av vil over 450 bakerier bake brødet for salg. Av landets over 60 byer og ladesteder er det bare 3-4 steder som ikke har meldt seg, og disse er meget små i innbyggertall, så vi kan trygt si at hele landet skal møte dagen den 27. februar med en god nyhet:
Fredrikstad Bakermesterlaug 50
års jubileum
Selv om det ikke var flaggheising på alle offentlige bygninger lørdag den 20. januar, så var det fest over Fredrikstad, og bare glade og mette ansikter som symboliserte at Fredrikstad Bakermesterforening feiret sitt 50 års jubileum i Håndverkerforeningens lokaler med over 70 festkledde og forventningsfulle damer og herrer.
Her var øvrigheta i politimesterens skikkelse , rektor ved yrkesskolen, Helserådets bakeri-standards tilfredse. Tuff, og andre av byens og distriktets fremste menn blandet inn mellom gjester som stod faget enda nærmere. Vi nevner i fleng :for BLF. Kaare Nordby med frue, Dawes med frue. For NCLF. Arne Myhre, for Østfoldsammenslutninegn Asbjørn Skoglund med frue, og for Borgar Margarinfabrikk direktør Tuxen Werring med frue, disponent Evensen og sikkert enda mange fler som jeg på grunn av begrenset spalteplass ikke rekker å nevne.
Men creme de la creme i denne forsamling var nå tross alt erværdige og sjarmerende gamle fru Krabseth, enke etter den ene av stifterne,
gamle hederskronede J. A. Krabseth, og den eneste som hadde fulgt Lauget i alle disse 50 år.
Det ble fest som begynte med 50 år, og sluttet langt på vei til 51 år, for gjestenes senger ble stående ubenyttet det meste av den natten.
Etter at Asbjørn Kriken hadde ønsket velkommen tilbords og introdusert aftens toastmaster Birger Johansen, leste formannen i Fredrikstad Håndverkerforening en anslående prolog, før man gikk løs på den velkomponerte meny.
Å referere Oldermannen Reidar F Christensens interessante tale for lauget går langt over mine evner, jeg får nøye meg med å gledes ved minnet om den varme og stolthet han la i sin beretning om laugets utvikling i sin kjære hjemby. Så fulgte Gunnar Koth Knudsen med noen anerkjennende ord til begge landsforeninger tor bistand og innsats for fagene, og rettet skålen til Nordby, Myhre og Dawes. Og så fulgte sanger og taler i munter blanding, ja når det gjaldt taler, så var ikke bordet slutt før tjue-ett var ute. Så ingen vil vel fortenke meg i at jeg bare går påtalerekken med finkam BLF.s formann Nordby ville bringe orden i papirene og over-
Melkens tørrstoff øker næringsverdien -
Laboratorieprøver viser at FELLESMEIERIETS
BE OM NÆRMERE
ANALYSE I A/L FELLESMEIERIET Schweigaardsgt. 84, tl!. 6819 60, OS LO
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
rekke et arkivskap samt blomster til Fru Christensen som takk for å ha fått beslaglegge ekte 0 mannen i BLF. Arne Myhre satte politiet på sporet eter konditorfaget i Fredrikstad og ga glass og blomster fra sin landsforening. Stifternes nålevende generasjon hadde slått seg sammen om en formannsklubbe, med håp om at den aldri skulle bli brukt til å kalle noen av dem til orden. Så kom blomster som perler på en snor bragt jubilanten i velformede taler og velmente ord, mens rektor Larsen fant det nødvendig å avvike fra Yrkesskolens tradisjon å gi kransekake, som normalt ble tigget av bakerne, og i stedet gi faget en fremtidig solid yrkesopplæring for fagets rekruttering.
Men det var også blomster og gaver fra jubilantene til de fortjente: Fru Krabseth fikk sin oyldest i blomster og laugets eminente sekretær Arntzen fikk det i det edle metall, mens fru Arntzen fikk blomstene.
Med så mange gjester var bordet så langt at det måtte bøyes i U-form, og på den annen side var det så langt at det bøyet seg over 12 tallet før det fant sin ende, og man fikk strekke lemmene. Politimesteren som var parkert ved vertinnens side hadde forlengst pådratt seg parkeringsmulkt for å ha oversittet de lovbefalte 2 timer på parkometret da han ga påtaleunnlatelse for maten.
Men så trinet der inn i salen en høytidelig prosesjon i lange dommerkapper og man ventet at rettssaken skulle begynne. Men i stedet åpnet de laden, tente kjertene, og øste av sin overflod ut ordenstegn av den nyopprettede Kjevleorden, hvor Reidar F. Christensen, Kaare Nordby og A. de C. Dawes høytidelig ble slått til kommandører, mens H. C. Gudesen, Just Kleven og John
Johansen fikk riddertegnet på sitt nypressede jakkeoppslag.
Høytidelig og morsomt, og fornemt fremtørt av utøvere i Ordenskapitlet. - Og så begynte dansen.
Det var visstnok noen som kom i seng før kl. 5, men det var sikkert også de som kunne gå direkte til frokostbordet, - eller kanskje direkte på søndagsmiddagen.
Ja, i Fredrikstad kan dom mer enn å spille fotball, derfor oversetter jeg F.F.K. med Festlig Fredrikstad Kvell. A. de c. Dawes.
Og han tok et brød ...
«Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder: gjør dette til minne om meg!»
og annet utstyr.
Og handlingen - det sakramentale måltidble midtpunktet i den kristne gudstjeneste Oppfatningen av nattverden - symbolikken - har gjennom tidene vært en stadig kilde til strid mellom kirkesamfunnene, men brødet som rekkes nattverdsgjestene, er det samme: den usyrede oblat.
Oblaten lages også i Oslo Hvor?
- Det ser ut til å være en tradisjon at oblat e ne bakes i diakonissehusene, forteller Johanne Lyngø - forstanderinne ved Diakonissehuset i Oslo. «Diakonissehusets oblatbakeri» er det e n e ste i sitt slag i landet.
- Er det spesielt utdannede bakere som utfører arbeidet?
- Nei, det er pensjonerte diakonisser som er flyttet hit til Diakonissehuset etter aktiv tjen e ste. Noen av dem vil gjerne ha en mindre oppga ve å utføre, d e er glad for å fylle et behov - for å kunne utføre dett e arbeidet som vi ser på som hellig.
I e t stort meget fredelig rom med hvite fliser og blåmalt treverk, finner vi diakonissene Ingrid Engevik og Mathea Jacobsen i stillferdig og intenst arbeid med bakingen .
- Vanligvis er vi tre om arbeidet, da bak e r vi ca. 6000 oblater om dagen, når vi holder på fra klokken 7.30 til 13 Med en liten kaffepause innimellom, da, selvfølgelig.
- 6000 om dagen?
- Ja, det blir bortimot en million om året.
Søster Ingrid smører et jern med olivenolje, og heller en tynn røre utover det.
Hva er det i røren?
- Bare hvetemel og vann .
- Og røren lager De selv?
- Ja, men vi har moderne hjelpemidlerse her.
Det står en skinnende mix-master på bordet ved siden av henne.
- Dette jernet, som av utseende ligner et stort, elektrisk vaffeljern?
- Det er dansk. Tidligere hadde vi et svensk. Systemet er det samme, men motivet på oblaten er litt forskjellig utført.
På platen kan man steke vel tredve oblater av gangen. Tredve mønstre som viser Kristus på korset , er risset inn i den
- Selve stekingen tar ganske kort tid, vi regner ca. tre plater på fem minutter.
Og platen med de tredve oblater, den ser ut
som en middels stor pannekake før den går videre til neste ledd i produksjonen : utstansingen.
Ved stansemaskinen sitter søster Mathea.
Med raske grep skjæres oblatene til, og får den riktige form, på størrelse med en femøring.
De ferdige utstansede oblatene faller ned i en skuff, de ser nærmest ut som små papirstykker, der de ligger i haug - gulhvite , sprø og løvtynn e.
På stansemaskinen er det telleverk, når nye 500 er ferdig blir de pakket ned i en eske.
Tett i tett, en eske med 500 oblater måler ikk e m e r e nn ca. 10 ganger 15 cm, og er ganske flat.
- Og distribusjonen?
Den sørger søster Rakel Nyfløt for.
- Fra dette bakeriet forsyner vi altså alle landets protestantiske kirker med alterbrød. De ss uten sender vi endel til de norske sjømannskirkene rundt om i verden , og til mis jonsstasjonene.
- Holder oblatene seg så lenge at de kan tåle slike lange forsendelser?
- Slik som de er pakket - i hensiktsmessige pappesker - kan de holde seg i årevis, hvis de lagres tørt, og helst kaldt.
- Hvor lenge har dere bakt oblater her på Lovisenberg?
- Fra 1914. Tidligere kom oblatene fra Tyskland, men den første verdenskrig satte en stopper for leveransen. En diakonisse fikk tak i et jern og begynte produksjonen her, under beskjedne forhold, og da dette bygget ble oppført i 1919, ble det gjort plass til et ordentlig bakeri.
- Hadde den annen verdenskrig noen innflytelse på produksjonen?
- Nei, vi fikk alltid det vi trengte av fint mel.
- Kommer det mange og besøker dere hernede?
- Noen kommer jo forbi og titter innom, men vi vil helst ikke ha for lange besøk - så det går ut over arbeidet.
Søster Ingrid er den som har arbeidet lengst her - snart seks år.
- Jeg var her på Lovisenberg i elevtiden, senere har jeg vært ved sykehus i Tromsø og Namdalen, og arbeidet i menighet i Trondheim.
- Hva tenker De på når De står her og arbeider med alterbrød?
- Jeg tenker helst på å få pent resultat av arbeidet - det er jo det det må dreie seg om mens vi holder på her. (Verdens Gang)
Yrkesopplæringen er effektiv
De av våre yrkesskoler som har tatt opp klasser for bakere og konditorer kan glede seg over at de elevene som går igjennom disse klassene er vel ansett og meget etterspurt. Fra tid til annen finner vi også omtale i dagspressen av disse skolene, og det spares så visst ikke på rosende ord. Nylig fant vi i Sarpsborg Arbeiderblad en omtale av arbeidet ved de interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad, som vi tillater oss å gjengi i utdrag:
De som i dag slår inn på baker- og konditorve ien skal i alle fall ikke risikere å bli gående ledig i tiden fremover, og dette kan være en hyggelig oppmuntring å ta med seg for de 10 elevene· som nå går sitt første læreår ved baker- og konditorlinjen på Fredrikstad yrkesskole. De begynte sist høst og skal fortsette på skolen i 10 måneder. Etter dette går de ut i arbeidslivet, men samtidig deltar de i det andre undervisningsåret ved yrkesskolen en dag hver uke. Baker- og konditoravdelingen ved yrkesskolen i Fredrikstad rekrutterer ikke minst elever fra Sarpsborg-distriktet. Det eksisterer nemlig ikke baker- og konditorlinjer ved andre yrkesskoler i fylket ( det er sogar bare noen få av dem i hele landet) og følgelig tar man i Fredrikstad inn de elever som måtte melde seg, enten de nå er bosatt i Sarpsborg, Fredrikstad eller Mosss e lvsagt så lenge plassen rekker.
Og for ungdom som ønsker å slå inn på bakerog konditorlinjen e r yrkesskolen et meget godt grunnlag . De 10 månedene ved skolen blir godkjent som 14 måneders ordinær læretid. Det andre året kan de som nevnt arbeide samtidig som de går en dag ukentlig på skolen, og endelig kan de delta i perfeksjoneringskurs som er praktiske for dem som tenker å avlegge svenneprøven. Et slikt perfeksjoneringskurs for bakere og konditorer settes i gang i september i år, og passer ypperlig for dem som akter å gå opp til svenneprøven i 1963.
Lærer Leif Christiansen som underviser i baker- og konditoravdelingen regner med stor
Alle planer fra ETT kontor!
Eventyrlig godt
En fest
å bake med .S VAKSDAL MØLLE BERCHN
tilslutning til dette første perfeksjoneringsku r s. For øyeblikket har Christiansen 20 elever å undervise, - nemlig 10 nye pluss 10 som går sitt annet år. Ved siden av praksis i bakeriet, som utgjør den vesentligste del av opplæringen, får elevene undervisning i norsk og norsk korr espondanse, regning og utmålingslære, naturfag, samt yrkeslære med tilhørende tegning.
Det er forøvrig forbausende å se hvor m ye elevene har lært i løpet av de månedene som er gått fra starten i august og fram til nå. H er bakes det wienerbrød, bløtkaker, smultringer, kokosmakroner, julekake, kransekak e r, napoleonskaker, tørre kaker av mange typer samt brød av alle slag, for bare å nevne noe Og det er ingen sekundavare disse guttene lager. Det vi stiftet bekjentskap med kunne gjerne v æ rt framlagt i hvilken som helst forretning til salgs. I alle fall kunne ikke vi se, langt mindr e smak e noen forskjell.
På spørsmål om flesteparten av elev ene kommer fra baker- eller konditorfamili e r , svarer Christiansen at han synes tvert i mot. Selvsagt har han også hatt elever som mer eller mindre var knyttet til en baker- og konditorforretning i familien, men det overveiende flertall av de unge guttene som begynner, velger yrket fordi de rett og slett har lyst til det.
Det første læreår har elevene ved baker- og konditoravdelingen fri hver lørdag, og disse dagene tar de fleste seg arbeide hos en eller annen (Forts øverst side 53)
Innredning Teknisk planlegning
KRAGERUD
ARKITEKTER
RÅDGIVENDE INGENIØRER FOR BYGGETEKNIKK
STAVANGER - OSLO - BERGEN
OSLO : SENTRALBORD 56 62 32
Nybygg Ombygning
Rogalandsammenslutningens årsmøte
Rogalandsammenslutningen holdt sitt årsmøte i
Stavanger 31. januar.
Dessverre hadde vind med orkan styrke gjort det umulig for mange å rekke frem til Stavanger denne dag, så deltagerantallet var derfor noe redusert.
Etter at beretning og regnskap var gjennomgått og godkjent, ga formannen Knut Skjeldal en orientering om A/L. «Bakir» som var opprettet mellom Rogalandsbakerne. Videre orienterte han om en rekke tilfelle av ulovlig håndverksdrift i Stavanger.
Valget fikk følgende utfall : Formann Knut Skjeldal gjenvalgt.
Som de øvrige 5 styremedlemmer ble valgt : H. Romsøe, Stavanger, Ole Johan Brekke, Haugesund, Einar Eidsvåg, Sauda, Arne Vinje Lindaas, Haugesund, Torfin Thorsen, Sevelandsvik.
Til medlemmer av det nye representantskap i BLF valgtes:
Ole Johan Brekke, Haugesund,
med varamenn :
Trygve Thorsen, Skudesneshavn, Erik Hauge, Haugesund.
Som delegerte til BLF.s landsmøte 1962 valgtes : Ole Johan Brekke, Haugesund, Einar Eidsvåg, Sauda.
Som varamenn valgtes : Arne Hanssen, Haugesund, Karl J. Lundberg, Kopervik.
Direktør Dawes ga deretter en orientering om aktuelle emner og redegjorde for opplegget til det nye Husmorbrødet og andre saker.
Etter møtet var det en fellesmiddag med A/S.
Tou som vertskap, men dessverre måtte undertegnede rekke flyet, så det ble bare middagen. og ikke avslutningen av samværet. A. D.
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser, produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk. pr. time. Vektområde fra 10-300 gr. pr. stk. Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
Tlf. 33 32 95 Oslo Wm. Thranesgt. 77
baker. På den måten får de ytteriigere anledning til å praktisere, samtidig som de tjener seg en ettertraktet ekstraskilling.
Innskrivningen av elevene til det nye kurset i baker- og konditorfaget som tar til kommende H august er allerede i gang, og interesserte i Sarps- ~--
For bed re brød \\ og godt borgdistriktet bør være oppmerksom på dette. Yrkesskolen gir et særdeles godt grunnlag som arbeidsgivere vet å sette pris på, og uten skikkelig fagutdannelse kommer en i dag ingen vei.
Hroar Nordstrøms bakeri 25 år
Hroar Nordstrøms bakerforretning i Hamar er 25 år, den ble åpnet 1. februar 1937.
Hroar Nordstrøm, som dessverre ikke skulle få oppleve denne dagen - han døde ifjor, var utdannet som baker i Leif Lies bakeri. En tid var han på grun av sin helbred beskjeftiget i annet yrke, men da bakermester Berghs forretning skulle overdras, - kjøpte Nordstrøm «Bergh-hjørnet» hvor det har vært drevet bakerforretning sammenhengende siden i 1880-årene. Stedet og forretningen hadde tradisjoner som bakermester Nordstrøm førte videre.
Omsetningen økte og Hroar Nordstrøm hadde praktisk talt planer klar for en utvidelse - i første rekke da bakeriet - da krigen satte en stopper for alt. Forretningen fikk han modernisert, men det moderne bakeri og konditoravdelingen kom først opp i 1958. Ikke minst bakerne var fornøyd med å slippe opp fra det gamle bakeri i underetasjen til en flunk moderne avdeling mot Grønnegaten. Fra vedfyring og olje gikk man over til elektrisk fyring av ovnene, likesom en rekke moderne maskiner ble anskaffet.
Forretningen hadde ialt 6 beskjeftigede da Hroar Nordstrøm overtok. Idag - under hans sønn Halvard Nordstrøms ledelse - er der 13 ansatte, derav 8 i bakeriet - 6 bakere og konditorer og to hjelpere.
Frysemøte i Oslo Bakerlaug
Den 1. februar hadde Bakerlaugets styre arrangert et møte hvor frysingen var hoved-
tema" Firmaet Lehmkuhl, som jo har vist stor interesse for frysingens bruk i bakeriene, hadde elskverdigst stilt sin kantine til rådighet som møtelokale, og flere av firmaets ingeniører var også tilstede.
Vi vet ikke om det er berettiget å lansere direktør Rolf Kirkvaag som «trekkplaster», men det er på den annen side ikke uberettiget å tro at denne herre hadde sin del av æren for at fremmøtet var så usedvanlig godt, idet nærmere femti mann var møtt frem. La det imidlertid være sagt at direktøren denne gang viste seg fra en annen side enn den som i sin tid gjorde ham til den mest populære skikelse i norsk radio. Det var tydelig å merke at han er gått helt inn for sin stilling som leder av dypfrysingskontoret, og det han sa i sitt foredrag om dypfrysingens plass i fremtidens husholdning var preget av en sterk tro på at man i fryseteknikken har fått en pålitelig og skånsom konserveringsmåte ikke bare for industrien, men også for de private husholdninger, når etterhvert frysebokser får innpass i hjemmenepå dette område er man både i Amerika og i Sverige kommet adskillig lengre enn hos oss. Naturlig nok kom han ikke stort inn på de spesielle fordeler som baker- og konditorbransjene kan ha av frysingen, da dette vel er et relativt nytt felt for ham - på den annen side har han sikkert nu i større grad fått øynene opp for de store muligheter som finnes på dette område.
Etter foredraget kom Bakerlaboratod.ets leder med en kortere redegjørelse for en del av de tekniske sider ved bruk av frysing av baker- og konditorvarer, særlig med henblikk på hvordan dette best skal gjøres uten forringelse av de frosne varers kvalitet. Derpå ga bakermestrene Kaare Nordby, Otto Johansen og Sverre Berg samt kontorsjef Engebretsen en del opplysninger om hvordan de pleide å utnytte sine kjøleog fryserum" og ikke minst hvor store slike rum bør være. Dette siste er det av gode grunner ikke lett å gi noe direkte svar på, da forholdene veksler så meget fra bedrift til bedrift.
Etter disse innlegg var ordet fritt, og mange benyttet anledningen til å stille spørsmål av forskjellig art. Noe av det som hadde størst interesse var den uttørking som vil forekomme i fryserum, og som kan være generende hvis det ikke treffes særlige forholdsregler som tildekking av varer som skal lagres i noen tid. Det kan sies at den sterke luftsirkulasjon som er vanlig i fryserum er sterkt medvirkende til denne uttørking, men den er på den annen side ikke lett å unnvære. Det fremgikk også av de svar som ble gitt av Lehmkuhls ingeniører, at man må regne med en betydelig nedsatt effekt av kjøleelementene hvis man slår viftene av, og at man i hvert fall for større anlegg ennå ikke har funnet noe system som med trygghet kan klare seg uten viften bak elementene.
Etter at diskusjonen var avsluttet flyttet man over fra den gamle til den nye kantine, hvor fa. Lehmkuhl inviterte på de lekreste smørbrød, men dermed ikke sagt at temaet frysing var utdebattert. Tvert imot har vi en mistanke om at man fortsatte å utveksle meninger og erfaringer i de mindre grupper rundt bordene, til tanken på en ny og travel arbeidsdag fikk byens bakere til å trekke seg tilbake.
Brødvarene skal igjen gis 1ner plass
i vårt kosthold
Overraskende kursendring i vente i kostholdsopplysningen.
Omleggingen en følge av de nye fett-teoriene og for sterk nedgang i brødvare- og melforbruket. Ernæringsekspertene har gjennom de siste generasjonene rettet en advarende pekefinger mot det store brødvare- og melforbruket her i landet. Og så snur de nå på flisa og sier til Forbrukerrapporten at vi absolutt bør spise mer brødvarer, men da selvsagt bare brød av sam-
54
malt mel, grovbrød, kneipbrød, knekkebrød og flatbrød, kjeks. o.l. Det er såmenn ikke rart at mange av oss som er oppdratt i en annen ånd og tone har vanskelig for å «fordøye» denne kursendringen fra ernæringsekspertene.
Helsedirektørf Karl Evang føler da også med oss i vår forvirring over kuvendingen og gir i samtaler med Senterpartiets Pressekontor uttrykk for en viss overraskelse over denne endringen i kostholdsopplysningen. - Men, sier han, forholdene var selvsagt annerledes i 30årene da sukker- og brødvarer utgjorde hele 70 pst av kostholdet i store befolkningslag. På den andre siden synes han nok at ernæringsekspertene kanskje bør ta forbehold om at de laveste inntektsklassene ennå bruker for mye brød- og melvarer. På den andre siden bøyer han seg tydeligvis med en viss ærbødighet for kursendringen hvis kostholdsekspertene kan påvise at vår levestandard har ført oss for langt vekk fra hva som kan kalles et sunt og gunstig brødog melvareforbruk.
Og de ernæringsekspertene vi har snakket med utenom de spissene som har uttalt seg til Forbrukerrapporten om ønskeligheten av et økt brødvareforbruk, sier at levestandarden nok er så høy nå i alle inntektslag at brødforbruket med fordel kan økes noe igjen. Dette også fordi forbruket av brød- og melvarer er gått ned fra 120 til 80 kg pr. innbygger i året i forhold til før krigen og at utmalingsgraden i det melet som brukes nå er mye sunnere enn før. Men kanskje mest er de nye teoriene om virkningene på helsen av for mye fett i kostholdet avgjørende for at kostholdsekspertene nå synes å være enige om at vi igjen skal øke forbruket av brød- og melvarer. Det er m.a slike teorier vi kan vente når den store kostholdskorniteen som nå arbeider med saken får ferdig sin innstilling i løpet av våren, sier ekspertene . Så vidt vi skjønner, kommer denne komiteen også til å antyde forslag om nye kostholdsplaner, men ennå finner komiteens medlemmer det uriktig å røbe i detalj hva disse nye retningslinjene kommer til å gå ut på.
Ovenstående gledesbudskap fant vi i Nationen for 22. januar. Også andre aviser har hatt tilsvarende artikler, og gjengir ernæringseksperters uttalelser om at brødet med rette bør innta en større plass i kostheldet. La oss håpe at det er innledningen til en rehabilitering av det gode gamle brød!
Det har vært nevnt at det mindre brødforbruk er en følge av den økede levestandard. Folk foretrekker andre og dyrere matvarer, men det finnes også røster som hever seg i motsatt retning: Folk vil ha bil, fjernsynsapparat eller andre moderne og kostbare hobbygjenstander. Og selv om pengene flyter rikeligere enn før, så flyter de dog ikke ubegrenset. Noe må folk spare på, og det ligger nærmest å spare litt på maten. Dette kan man utmerket godt gjøre ved å spise mer brød, for brødet er tross all prisstigning fremdeles den billigste ferdigmat man kan få.
Internasjonal bakeri- og konditoriutstilling i Sveits til sommeren
Fra det sveitsiske baker- og konditormesterforbund har vi mottatt et sirkulære, hvor det gjøres oppmerksom på at en internasjonal bakeri- og konditorutstilling skal arrangeres i Ziirich fra 20. juni til 1. juli. Forrige gang en slik utstilling ble arrangert var i Lugano i 1951, og det meldes at denne både utstillingsmessig og med hensyn til besøk var meget vellykket. Etter forhåndsinteressen å dømme synes
Eventyrlig godt
En fest
årets utstilling allerede å bli langt mer omfattende enn den forrige. De anmeldte utstillere har således lagt besøk på den dobbelte utstillingsflate.
ESPA , som utstillingens forkortede navn lyder, er lagt opp i to deler. Den ene er viet fagmannen, dsv. bakeren og konditoren. Så å si alle bransjer som har med de to fag å gjøre er representert, ovner, maskiner og redskaper, råstoffer, hjelpeprodukter, emballasje, butikkutformning og mere, og det nyeste på teknikkens
område vil bli vist. Også innehavere av småbedrifter må idag innrette seg på å rasjonalisere sin arbeidsgang, og det skal vises hvordan dette spørsmål kan løses.
Den annen del av utstillingen er viet håndverket og dets produkter, og tar sikte på å orientere det brede publikum. Her samles blant annet bakverk fra alle land under mottoet «Brød i 1000 former », og den internasjonale Richemontklubb skal sørge for å samle inn prototyper av utenlandske bakverk. Det sveitsiske baker- og konditormesterforbund vil få montert et stort anlagt mønsterbakeri i full drift.
Videre tar utstillingen også sikte på den videre rekruttering til fagene. I et eget bakerilokale skal lærlinger få anledning til å vise hva de duger til, og det vil bli forklart for publikum de forskjellige trinn i opplæringen.
Det opplyses at det allerede fra flere land er kommet forespørsler om arrangement av fellesreiser, og det sveitsiske baker- og konditormesterforbund medvirker gjerne i slike spørsmål. Også Richemontklubben vil hjelpe til og sørge for at fagmannen får best mulig utbytte av sitt besøk.
Det planlegges også en internasjonal bakerog konditorkongress den 29. juni.
Kjøkkenhygiene
Forts. fra s. 41.
Meget vil være vunnet hvis det faglærte personale får en bedre opplæring i hygiene. Men det er ikke nok. Flertallet er faktisk det ikke faglærte personale, og de har ikke fått noen som helst form for opplysning eller veiledning . Likevel blir de satt til ansvarsfulle oppgaver. Tenk bare på oppvasken, dette lite ansette arbeide. Men det er sannelig ikke det minst ansvarsfulle. Et dårlig vasket servise kan utmerket godt opptre som smittespreder!
Boken «Kjøkkenhygiene» tar sikte på å spre kunnskap om disse ting. Og den gjør det på en slik måte at fremstilling av hygienen blir interessant lesning. På en lettfattelig måte, støttet av mange illustrasjoner, får vi vite hva disse mikroorganismene er og hvordan de lever, og hvordan de overføres ved hoste og nysing, håndtrykk, eller ved kyss like godt.
Den videre fremstilling gir eksempler på matforgiftninger og det likefrem spennende arbeide som helsemyndighetene driver for å finne og
Kjøp hos
Norsk Bakertidenes
annonsører
uskadeliggjøre kilden. At det så gis en orientering om de lover og bestemmelser vi har for fremstilling og omsetning av matvarer sier seg selv. Og så får vi lese om næringsmiddelhygienen, om hvordan råvarer og ferdige produkter skal oppbevares og behandles, om matvarer som blir bedervet, og hvordan dette kan unngåes. Og sannelig får vi ikke også et vink om hvordan vi selv skal holde oss sunne og friske og i god form! Vi kan ikke dy oss for å sitere ett av Kumbels bevingede ord som er medtatt:
Sitt hele liv igjennem uden skiftning var Olsen offer for en madforgiftning så stædig at den dræbte ham i længden. Den skyldtes ikke madens art, men mængden.
Til slutt gis en utførlig omtale av den egentlige kjøkkenhygiene, om hensiktsmessig innredning, kopper og kar og det hele stell. Det forundrer oss ikke at veiledningen om hvordan oppvasken skal gjennemføres er særlig omhyggelig. Kort og fyndig får vi til slutt ti hygien eregler: «For din egen og gjestenes skyld!»
Denne boken har bud til alle. Kjøp den og les!
Brukte utlangere
Jeg har noen pent brukte F A VO RIT og UNIKUM utlangere rimelig til salgs.
Priser fra kr. 2 .000,- til kr. 4 .000,-
Sv. Klungtveit
Didr. Andersen & Søn A/S Rosenkrantz plass 1, Oslo Telefon 33 13 89
Norge1.5 eg,en avl av brødkom strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødilwmbehov må derfor deikkes ved imporit. Statens Kornforretning står for impo,11ten og sørger for å kjøpe de kvaliteter og rtyper som passer til meil for noTS'ke forhoM.
Ko1mert kommer ve1Senitlig fra : U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet
Arg,entina
Handelsmøllene finner !fram tiil kornblian diinger som danner grunnl1aget !for vårt bT0drneL
Vår,e melltyper er bl. a. sikitet hviet-ernel, saimmaM hvieteme1 l i 1fiornslkje 1 1lig e ,gran1.tleringer, blandert siktemel og samma11 t rugmel.
BakemetS eget ,lab'ora-boTium veid Sitaitens Tekno'1ogis:ke Insit!irtutt undersøker kval.å.berten av det melet som omsetites.
