Når vi så sterkt fremhever vår TRIPLO-kombinasjon overfor Dem , - så er det · fordi elastisiteten i dette anlegget vil gi Dem større fordeler.
Velger De en enkelt enhet først, kan De så enkelt skaffe Dem hele kombinasjonen etter hvert . De vil da nyte store fordeler av felles service og vedlikehold av hele maskinparken Gå inn for TRIPLO De også! Ring oss! Be om referanser og se maskinene i drift,-:- det er da de overbeviser!
TRIPLO langruller.
hvileskap.
60! De vil i mover få se et skiner og utstyr r årelang erfaring som vi kan garang anbefale. Husk på NOSEN når det gjeler maskiner. Slipp aldri en ny maskin inn i Deres virksomhet før De har hørt vårt tilbud! De er alltid velkommen!
TRIPLO
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr teehn. Arne Schulerud , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 e, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
et er vel kjent for våre lesere at prinsippet om den yrke ss kolemessige opplæring nu er knesatt for såvel bakere som for konditorer , og utbyggingen a v slike skoler er i full gang. Den første var Gjøvik , s om alt har flere års erfaringer å bygge på Så kom Nordtroms. Fredrikstad og Stavanger hakk i hæl , og i flere andre byer er planene langt fremme.
Arbe id e t med denne saken har ligget i hendene på den såkalte Rekrutteringskomiteen , og etter at denne hadde avgitt sin innstilling ble komiteen av såvel Conditormestrenes som Bakermestrenes land s foreninge r anmodet om å bli stående og arbeide videre med yrkesskolesaken.
Den gang trodde alle at det ville bli et langtidsprogram å få opprettet de ti foreslåtte forskoler for bakere og kbnditorer, men sannelig fikk man mere vind i seilene enn noen hadde våget å drømme om. Innstilling nr. 1 fra Plankomiteen for yrkesskolene , s om kom i 1959 foreslår 7 forskoler innen fagene , og dette er oppgitt som det absolutte minimumskrav for yrkesskolenes utbygging innen 1965. Dette v ar et faktum som måtte glede den energiske formann i rekrutteringskomit een , Reidar Christensen, meget Men han slår seg ikke til ro med dette. Som det heter i en melding fra ham, tidligere gjengitt i « Bakertidende » : « Nå må ikke mine ærede kolleger tro at alt er vel og sitte rolig og tro skolene vil dale ned fra himmelen som en moden frukt ». Nei, de som vil ha skoler innen sine distrikter, må selv ta initiativet og melde fra om de vil være med
I dette nummer av « Bakertidende » h a r vi den glede å kunne gi en omtale av to av de yrkesskoler hvor baker - og konditorklasser nylig er kommet
i gang. Den ene kjenner vi av selvsyn , og den kan tas som et eksempel på hva det kan utrettes, når de som står for ledelsen har evnen til å vekke interessen for skolen og dens virksomhet. For den annens vedkommende er vi meget takknemlige for en innsendt artikkel fra den ansatte faglærer, Kaare Krane, om hvordan undervisningen er lagt opp hos ham. Den gir en detaljert oversikt over verkstedet, utstyret og arbeidet der, hvilket på mange måter gjør den særlig verdifull. Vi tror at de opplysninger som her bringes om de to skoler vil være til stor nytte for dem som arbeider med planer om utbyggingen av verkstedsskoler for bakere og konditorer, og vi retter gjerne vår takk til dem som har gjort det mulig for oss å bringe dette materialet frem .
De interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad
Den 13 . januar hadde Østfoldsammenslutningen innbudt sine medlemmer til et møte på De interkommunale yrkesskoler i Fredrikstad i forståelse med Yrkesskolenes ledelse. Tiltaket kan sees som et ledd i bestrebelser fra skolens side for å skape kontakt mellom denne og representanter for de forskjellige yrker og fag innen området , og tilslutningen var meget god , idet ca. 30 av Østfoldsammenslutningens medlemmer var møtt opp. Dessuten møtte Landsforeningens formann og direktør samt « Bakertidende »s redaktør som spesielt innbudne
Så var det da også noe man med stolthet kunne vise frem, da Sammenslutningens formann, Peder Skoglund, ønsket velkommen i den rommelige, kombinerte forsamlings- og gymnastikksal i den nylig fullførte nye fløy av skolebygningen. Det hele er preget av en rolig, smakfull arkitektur, og interiørene byr på vakre effekter som er oppnådd med enkle midler.
Skolens rektor, Walter Larsen , tok så ordet , og fremhevet hvordan man ved skolen la vekt på det best mulige rnmarbeide med næringsgrenene Man ville ha utøverne til å komme og se hva skolen kunne gjøre, til gjensidig fordel og vekselvirkning
Det har vært en rask utvikling for yrkesskolevesenet innen fylket. De første planer for de interkommunale yrkesskoler skriver seg fra 1947, og de bygget på statistiske opplysninger fra 1930 som da allerede var foreldet. Senere har det også vært en voldsom u t vikling. Enkelte fag er dødd ut, nye er kommet til, og innen de bestående er det skjedd
store forandringer. Det har derfor hastet med utbyggingen av skolen.
Det har vist seg fordelaktig i enkelte tilfelle å gå inn for ettårige forskoler som ikke tar direkte sikte på det enkelte fag, men som gir et mere alment grunnlag for videre utdannelse innen en gruppe av mer eller mindre beslektede yrker. Som eksempel nevnte rektor Larsen forskolen for jern og metall, hvor man lærer å bruke håndverktøy og blir fortrolig med visse maskintyper. Man har også fått i gang en forskole for piker , hvor de innføres i arbeidet med kjole- og draktsøm. Denne skolen har hatt stor søkning , selv om elevene ikke fortsetter i det egentlige yrke. En forskole for trearbeide er også nyttig : På grunnlag av denne kan man arbeide videre og bli utlært som møbelsnekker , forskalingssnekker eller andre grupper innen trearbeidene
Det er ni kommuner som er gått sammen om yrkesskolen slik som den står der i dag. Målet fra 1947 er nådd, og man planlegger den videre virksomhet, i stor utstrekning basert nettopp på systemet med forskoler som dekker et videre felt. På disse kan man så bygge videre , når man skal læres opp i det enkelte fag ute i distriktene.
I alt hadde skolen da møtet ble holdt ca 1000 elever, men man regnet med 1200 før skoleåret var slutt. Det var fast ansatt ca 40 lærere plus et antall timelærere Et interessant trekk er at skolen gjennom sine verksteder påtar seg oppdrag utefra til å lage ting som ikke kan skaffes på annen måte, eller en enkelt gjenstand som det ville falle for kostbart å få laget på et vanlig verksted etter tegning , for eksempel kopiering av ødelagte deler som ellers ikke kan erstattes Dette gjøres ganske rimelig, da selve arbeidet jo inngår i elevenes øvelsesprogram.
Det som imponerte mest under omvisningen, var den ting at så å si alle verksteder fremdeles var i full sving , enda det var langt på kveld - og det ble fortalt at de for det meste var i drift fra 7 morgen til 10 aften Dette er et resultat av det ytterst aktive arbeide fra skolens side for å trekke til seg folk fra de forskjelligste interesseområder. Man tenker her ikke bare på 15-1 7-åringene som kommer inn fra framhalds- og realskoler, men får også med lærlinger som får undervisning i tillegg til den praktiske opplæring ute i arbeidslivet , svarende til den rolle lærlingeskolene ellers har Mens yrkesskoleklassene omfatter ca . 380 elever, kommer altså lærlingene til, og dessuten har man ca. 200 voksne med gjennomsnittsalder 32 år, som er gått inn for videregående teoretisk og praktisk opplæ-
ring. fortrinn:,v1s som kveldsskole med 16 timer pr uke. Her undervises i maskinfag og skipsbygging. sterk- og svakstrøm bygg og anlegg ja. vi så til og med en hukett unge damer fullt opptatt av å lære seg fri sø rfaget s finesser. Det drives også laborantskole og det planlegges for neste år en 2årig kjemilinje med tre kvelder pr. uke for tekniske assistenter.
Særlig fortjenstfullt er det a t skolen har påtatt seg opplæring innen fag hvor det nær sagt ikke lenger er mulig å få den reglementerte håndverksmessige opplæring ute i bedriftslivet. og fører kandidatene frem til svennebrev . En hel del tømrere har for eksempel fått full opplæring på denne skolen skreddere likes å
Den meget interessante omvisning kulminerte som naturlig er i bakeriet. hvor bakermester Christiansen fra Kristiansand, scm er ansatt som faglærer. med stolthet kunne vise frem sine regioner. Det ble frem!rnldt at lokalet ikke var det heldigste idet man kom inn p å et nokså sent tidspunkt og måtte nøyes med den pl a ss som da var disponibel. men ikke rettere enn vi kunne se var den meget godt utnyttet. Vi merket oss at ovnen var en 4 herders Mat a dor. elektrisk opp v armet med sirkulerende luft. Dampen skaffet en Ang-Janne-kjel
Iav nyeste modell. Videre var det kjøle- og fryserom. og av maskinelt utstyr en Rotamat eltemaskin og en Bjørn piskemaskin. samt et smultbad. Faglærer Christiansen redegjorde for opplæringsprogrammet: De tre første måneder ble gjennomgått oppslag og rulling av diverse gjærbakverk samt wiener- og butterdeig. plus smultringer . Fjerde til sjette måned drev man med hevlegging blant annet julekaker de s suten piskede masser. men man konsentrerte seg om de sentrale ting. I ottende måned ble det arbeidet med kransekaker og bløtk a ker mens man i de to siste måneder konsentrerte s eg om det viktigste av alt som var gjennomgått. Arbeidet ble ellers lagt slik an at elevene fikk utdelt oppskrifter og skulle arbeide på egen hånd . men under lærerens rettledning . Programmet er som man ser blandet. som det også må være fordi det ikke er mulig å samle folk nok til adskilte baker- og konditorklasser . Det kan synes dristig å legge opp et så vidt krevende program for disse unge guttene men det gjelder på den annen side å gi dem et inntrykk av hva de to fag har å by på av muligheter. Og det viser seg etter lærerens erfaring temmelig raskt antydninger til at noen passer bedre for det ene fag. andre for det annet likesom det er forskjell i
elevenes tempo og håndferdighet. Alle skal gjennomgå det elementære, men det tas ved den praktiske undervisning så vidt mulig hensyn til den individuelle lyst og ferdighet.
Etter avsluttet omvisning samledes man igjen i salen, som ifølge rektor Larsen villig lånes ut (gratis ! ) til alle formål som er teknisk eller yrkesbetont , og hvor det var dekket et festlig langbord med de lekreste smørbrød. Det forbauset ingen at det var skolens kull av kokke- og kelnerelever som stod for serveringen Her kunne Landsforeningens formann , Kaare Nordby , takke for en interessant aften, og med god grunn lykkønske skolens ledelse, rektor og yrkesut v alg , med den bedrift som er utført v ed reisningen av et slikt studiesentrum. En særlig lykkønskning gikk til Reidar Christensen, som har en meget stor del av æren for at også bakere og konditorer har få tt komme med.
Reidar Christensen grep også ordet, og la et ord inn for undervisningsmateriellet, særlig de audiov isuelle hjelpemidler Film for eksempel finnes det lite av, men ikke minst når det gjaldt materiallæren måtte det gå an å sette sammen klipp fra forskjellige tilgjengelige filmer , så lærlingene kunne se hvordan råvarene blir til.
Rektor Larsen talte ut fra sin rike erfaring på dette område·, og ne v nte særlig det arbeide skolen gjør for å skaffe gode lysbilleder Dette er noe som kan gjøres meget instruktivt for en billig penge , og lærerne er også med her ved selv å utarbeide tegni~ger til bruk i undervisningen Også flanellstavler ' kan gjøre meget god nytte
De innbudte gjester forlot skolen med et sterkt i nntrykk av at dette var et sted som var besjelet av en god ånd , og hvor arbeidet med å skaffe seg nye kunnskaper var satt i høysetet De kommuner kan prise seg lykkelige, som har en slik skole innen sin midte.
Yrkesskolen i Nord-Troms
Opplæring i nye former
Nord-Troms Yrkesskoles nye bygninger ligger flott til ved Tromsøsundet , bare et par kilometer fra Tromsø by s sentrum , med front mot sjøen , som vasker i fjærestenene bare 100 m unna. Byen ligger i profil. og sender Tromsøbroens slanke linjer eleg a nt o v er sundet , rett i syd for oss , n å r v i står på skoletunet. Men det nyinnredede bakeriet får ikke nyte godt av den fine utsikten , det er nemlig med hensikt lagt mot nord , for ikke å sjeneres for mye av s olen Det er to nye verkstedblokker som er kommet opp , og i en av disse har bakeriet fått til disposisjon ca. 150 m2. Herav tar selve verkstedet inklusiv et raskerom og lærerrom 100 m 2 , det er kvadratisk, 10 X 10 m, hvilket jeg tror er meget heldig , lager ca. 12-15 m 2, kjølerom ca. 8 m 2 , fryserom ca 7 m2 og garderobe og ytre rom ca 20 m 2 Taket er litt skrånende med stor høyde , 4-5 m Det er dessverre hårdt , og akustikken dårlig , må avhjelpes med akustiske plater
1 svensk Elektro-Dahlen direktevirkende 16 kw med 4 berter å 2 pl. , termostatstyrt, med forvarme
Raskerom : 1 murt rom med plass for 1 brødtralle eller 2 pl. traller, med el.oppvarming og damptilførsel , samt 1 el. transp.skap 75 X 75 X 210 cm tar 1 tralle - 32 plater.
Da• er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
@iO-Jna den originale intensive/ter
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 -160-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte elter hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små, deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT ! Samtlige størrelser er nu i bruk 1 Norge. ·
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
30 delers avbrekker for bord kjevlemaskin for hånd og bord , smultkoker, sjokoladevarmer , gass m/ to brennere og uttak til maskin, todelt ståltraug , 2 sukkerbeholdere på hjul, 1 brødtralle 12 brett, 2 svenske traller 32 pl.
Bord : 2 stk. 5 X 1 m , 30 mm !!_løbelplate mf respatextopp og plastkanter, understell av jernrør, laget på skolen, 8 svingbare set~r hengslet på bordbenene, makulaturstativ under den ene kortsiden. Meltraug og sukkerbeholdere har plas s under midtpartiet.
Oppvaskbenk ca. 3.5 X 0 ,75 m. rustfritt stål m / 2 store oppvakskummer. Vanlig platepussebord. Stort veggskap med låsbare skap m/ hyller og skuffer t il verktøy, former , brett og servietter osv. osv
Strømuttakene er plasert ca. 30 cm over gulvet og har plastkontakter og støpsler, dette er alt for svakt materiale til slikt bruk, dessuten er den lave plaseringen ikke heldig, det er for utsatt for støt og påkjøringer. Over bordet er fra taket hengt ned kabel for uttak av strøm til smultkoker, sjo-
E
ROLLFIX
frem- og tilbakegående kievlemaskin
*~Båndbredde 52 og 60 cm, rikelig for våre plater.
* Stor valseåpning, egner seg for alle deiger.
* Praktisk og lettbetjent fotsjalting hvorved begge hender blir fri. Sparer tid.
* Automatisk regulering av båndenes has~ tighet. Båndet som tar av går alltid hurtigere. Deigen hverken brister eller folder seg.
* Låsbar innstilling med endestopp gir jevn deigtykkelse.
* Solid, pen utførelse.
* Tar liten plass.
* Kjevler alt som går an å kjevle , tykt eller tynt, jevnt og fint, endog innrulling av fett i wiener- og butterdeiger.
* Innebygget motor og maskineri , ingen sm ø ring. SKF kulelagen':.
* Solide bord som lettvint slås opp .
* Kjørbar eller stasjonær
* Flere modeller for motor- og h å nddrift. bordlengde etter ønske.
* Leveres om ønskes med lanwulleanordning for brødvarer og med andre hjelpeapparater.
* Meget rimelig pris.
Leveres nå også som bordmodell
Eneforhandler for Norge
NOREX
TO-TRINNS FOSFATBAKEPULVER
koladevarmer og andre hjelpeapparater, så kabler utover gulvet unngås. Alle kabelopplegg er skjult i vegg. etter min mening absolutt ikke praktisk
Gulvet er belagt med vinyl-fliser i grønt og rødt, samme i raskerom og kjøle- og fryserom, men det passer ikke for kulde. later det til. Det er lett å holde rent, og vi vasker det hver dag (elevene). 2 gulvsluk. Farvene : i taket og vegger inntil flisehøyde gråhvitt, søyler i veggene lys gule. Hvite fliser i 2 m høyde på alle vegger , grønne fuger. Vinduer mot øst og vest. Mot øst glassbyggesten, men det er ikke nettopp blendfritt. Denne glass-
veggen er nærmet et slags overlys, vestvinduene er vanlige store m/ 3 glass. Ventilasjon : vanlige ventiler under vinduene. kraftig utsugning ved ventilator innebygd over raskerom Oppvarming : ovnene gir ikke nok varme til rommet, det er plasert 6 stråleovner a 1000 w over vinduene på begge sider , m/ termostat under taket . Belysning : 8 stk . 2 X 60 w og 4 stk. 40 w lysrør i reflektorer gir prima arbeidslys.
Ingen dørterskler til kjøle- og fryserom traller kan kjøres gjennom
Det er 8 elever i kullet , en er pike, 18, og en er døvstum , 21. alder varierer fra 15 til 28. Ingen har tidligere praksis. Elevene er inndelt i gjenger på 2, som arbeider sammen, gjengene har turnusordning med renhold og orden, en måned samme jobb.
Undervisning etter A-planen , ca . 1000 t. praktisk arbeide. 2 års lærlingeskole-pensum. Dette blir nok endret til B-planen neste år, med full lærlingskole , som er en uomtvistelig fordel både for bedrifter og lærlinger. men stiller større krav til de siste. Elevene får bedriftsbesøk som ledd i undervisningen, og det er også meningen å la dem få noen dagers praktisk arbeide i byens verksteder utpå våren.
De produkter som ikke blir omsatt til skolens elever og lærere blir etter avtale overtatt av byens bakerforretninger etter tørnordning som lauget ordner gjennom yrkesutvalget ved skolens bakerilinje.
Annen kursvirksomhet : Det er også meningen at det skal drives med kortere kurser for utlærte. og et slikt kurs settes i gang i vinter, med 3 timer i tre dager i to uker. altså 18 timer . Likeså har STI sagt seg villig til å henlegge et av sine kurs hit siste gang var 1948 , og da bare teori. Denne gang kan vi by adski llig bedre vilkår.
Den nord-norske landsdelsammenslutningen, No-Ba-Ko, har gitt kr. 500,- som premie til beste elev på dette første helårskullet.
Kaare Krane.
Fellesreise til Frankfurt
ARETS UTSTILLING med store bokstaver, er uten tvil den internasjonale bakeriutstilling i Frankfurt am Main i dagene 28. april til 8 mai, arrangert av det tyske bakerhåndverks Centralforbund.
Man lover her at de 11 dagene som utstillingen varer, skal bli et kosmopolitisk handelscenter som representerer alle verdenshjørner, og at utstillingen skal bli en mektig manifestasjon av alt som har interesse i dagens aktuelle fagproblemer, og at den skal gi svar på dem alle. Såvel dagens standard som fremtidens muligheter skal verdens eldste bransje her få nøkkelen til med modernisering og rasjonalisering som mål.
Det er bare å stikke nøkkelen i døren, vri om til høyre, og vips blir man blendet av mulighetenes muligheter i en omfattende 300 utstilleres demonstrasjon av herligheter på nær sagt alle områder , - unntatt den utlånsvilige finansinstitusjon som man normalt har så god bruk for . - Her er ovner for alle tenkelige fyringssystemer, her er verktøy og utstyr for bakeriene og butikken e , frysere, råvarer av alle typer , mask i ner for alt bruk, pakkemaskiner og pakkeutstyr, emballasje, reklame og dekorasjonsutstyr , ja, til og med gulvbelegg og belysning har fått plass i dette gigantiske oppbud a v alt hva teknikken har å by det hvite fag.
Interessen omkring denne utstilling har vært påtagelig, og intet er derfor mer naturlig enn at spørsmålet om å arrangere en fellesreise har meldt seg for Norsk Bakertidende, slik at alle våre lesere, medlemmer , abonnenter og annonsører , og også andre kunne delta.
I samarbeide med Winges Reisebureau vil Norsk Bakertidende '. derfor innby alle de nevnte kategorier til å reise samlet i en hyggelig fellestur til alle disse faglige herligheter
For ytterligere å forhøye gleden ved en slik tur , har vi lagt opp en reiseplan som skulle kunne by på noen verdifulle attraksjoner, vel verd å ta med som skjønnhetsinAtrykk på veien og i livet.
Turen vil ta 5 dager i alt, men vi skal bare stjele 3 arbeidsdager ved å starte fra Oslo søndag morgen den 30. april, og lande igjen i Oslo ved 20tiden torsdag den 4. mai.
Besøk den Internasjonale bakeriutstilling i Frankfurt 1961
Delta i fellesreisen den 30. april til 4. mai
Prisen kr. 986,-,
tnk!ud e rer flyreisen, båttur p å Rhinen , hot f llopphold i Riideslieim og Frankfurt.
Inntegning til:
WINGE & CO'S REISEBUREAU A.S
Karl Johansgt. 33, Oslo - Telefon 33 29 90
ERIK MYHRE REISEBYRÅ A.S
Karl Johansg t 8 , Oslo - Telefon 42 I 9 82
BENNETT'S REISEBUREAU A.S
Karl Jo hansgt. 35 , Oslo - Telefon 33 70 80
elle r deres lilialer
Pakk i tanken kofferten, så reiser ui : Oslo-Fornebu tilbakelegges ved morgengry søndag, dvs . ikke tidligere enn at vi kan være flyklare på Fornebu kl. 9, og «Lytt gjennom luften » - som det står i « Fanitullen » , farer vi over sjø og land til Whan flyplass ved Bonn Vi rekker neppe å hilse på Adenauer, for vi skal med bu s s fare gjennom Bonn og Godesberg, langs Rhinens vestbredd, gjennom Andernach og Rolandseck med utsikt til Siebengebirge til vi krysser Mosel og kjører inn i Koblenz Turen tar ca. 2 timer, og vi stiger ombord i Rhinbåten, muligens kan dette bli den elegante 1:Europafergen», eller en av de andre Rhinbåter fra samme selskap, og så skal vi i 5 timer i 6 mils lengde nyte Rhinens sagnomsuste skjønnhet med vinberger og borger i både gotisk og romansk stil, og severdighetene er mange. Borger er det uttall av, som Ehrenbreitstein, Stolzenfels, Lahneck, Marksburg, De fiendtlige brødre , Rheinfels, Pfalz, Sooneck, Rheinstein osv. Og vil man minnes hvordan man slet med tysken i sine skoledager, så skal man bare la blikket hvile drømmende ved den berømte Loreley-klippen, og tenke på fristerinnen med «die goldende Kame» som, «singt ein Lied dabei»
Ja, her er historie og skjønnhet koblet sammen, og inntrykkene er mange og herlige, og den som er elsker av de solmettede druers drikk, vil sikkert kunne nyte de kosteligste årganger her i hjertet av verdens mest berømte vindistrikter.
Men i det øyeblikk vi går i land i Riidesheim ved sekstiden om ettermiddagen får vi nok for alvor anledning til å nyte både romantikken og vinen i denne verdenskjente lille juvel av en uforglemmelig ,inglad liten by.
Riidesheim er nemlig Rhinreisens høydepunkt. Den er oldtidsbyen par excellense, hvor heltemodige ridderslekter har satt sitt preg på idyllen ved å etterlate seg borger og tårner som den dag i dag preger staden.
Den er også vinens høyborg, og dets merker roser seg av å være uten sidestykke i verden, så aftenen i Riidesheim skal sikkert ikke bli kjedelig - når glassene heves i de hyggelige gamle vinstuer, hvor man kan føle seg hjemme og slappe av i et miljø av overstrømmende livsglede.
Så blir vi natten over i dette lille paradiset, og tar hvis vi orker det, en solid frokost neste morgen før vi starter på den lille bussturen ned til Wiesbaden og Mainz for så å følge elven Main det siste stykke frem til Frankfurt, hvor der er reservert værelser på Grand hotell i Frankfurts sentrum.
Hovedsetningen i Frankfurt er besøk ved utstillingen mandag. tirsdag og onsdag , frem til torsdag ettermiddag. hvor fly henter oss ca. kl. 16.
Men i bisetningene skjuler der seg også visse muligheter for verdifulle inntrykk
Et besøk i et kjent bakeri kan være verd å ta med, og ellers vil sikkert en operetteaften kunne bli aktuell. Disse detaljene skal man få nærmere beskjed om.
Men også byen Frankfurt har sine severdigheter vel verd å ofre noen timer på.
Den var jo Goethes by, og bærer minner om den store tenker og poet ved sitt Goethehaus med dikterens skriveværelse. Skjønne gamle bygninger kan man bevndre , og en imponerende palmehave vil man finne her, såvel som en zoologisk have Og skulle man få lyst på å slappe av på en friluftsrestaurant, eller ende dagen i restaurantmiljøet , så er det rik anledning til adspredelser i enhver form.
Tilbaketuren til Oslo går på direkte flyvning med start kl. 16 og ankomst Fornebu kl. 20.00.
Så har vi da reist denne herlige turen i tankene , og hvis det ga mersmak, og det gjør det sikkert, så er det bare å stuve ned i kofferten det nødvendigste, og sette tanken om i handling, hvilket vil si å sikre seg plass for turen ved å gjøre henvendelse
til Winges Reisebureau i Oslo eller filialkontorene , hvor alle opplysninger vil bli gitt av kyndige reiselivsfolk
$å la oss slutte med å nevne det økonomiske : Turen koster kr. 986,-med all transport, fly, buss og båt ; samt hotellopphold med frokost og middag inkludert.
De første 40 deltagere som melder seg er sikret å bo samlet på Grand Hotell i Frankfurt , mens de som kommer deretter må finne seg i å få plass på annet hotell.
Ta derfor kontakt med reisebyrået snarest mulig - og god tur.
- -OG
For individualistene som vil legge opp sin egen reiserute, for også å få se andre utstillinger eller steder , har SAS et rikholdig rutenett som bringer en raskt og behagelig hvor som helst på Kontinentet Det er bare å ta en titt på vedlagte SASbilag
,, Jus på arbeidsplassen "
For en tid siden tok Håndverkernes Arbeidsgiverforening kontakt med Oslo Bakerlaug for å lufte tanket: om det kunne være interesse for kursvirksomhet for medlemsbedriftene om den mektige labyrint som heter arbeidsforhold, med tariffer og lovverk som fastlegger plikter og rettigheter på arbeidsplassen .
Og vi etablerte et sa marbeide om å forsøke å få i stand et slikt kurs under tittelen : « Jus p å arbeidsplassen».
Kurset var uten utgift for deltagerne og var forutsatt å ta 4 aftener a 2½ time.
Fort merkel. vi at interessen var stor og det opprinnelige fastsatte deltagerantail ble fulltegnet på et par dager, så vi måtte gå til utvidelse av deltagerrammen slik at det endelige påmeldte antall ble 28 .
Kurset ble holdt i ett av forhandlingsrommene i Arbeidsgiverforeningen , og ble på en helt ypperlig måte ledet av sekretær Kaare Nielsen.
Deltagerne fikk utlevert innholdsrike mapper med overenskomstene for bakere, konditorier , sjåfører og funksjonærer , alle aktuelle lovverk som bakerloven , arbeidervernloven , ferielo v en , lærlingeloven, lov om I. og 17 . mai, samt utkast til arbeidsreglementer , ansettelsesbevis, sluttattest, om tariffestet pensjon og nødvendige kommentarer til avtaler og lover.
Og så satte man igang.
Kurslederen valgte den linje å aktivisere deltagerne ved diskusjoner om faktiske og tenkte tilfelle - en fremgangsmåte som vitner om klokskap. For på denne måte lærte både deltagerne og kurslederen en mengde om alle forhold , og man merket knapt at tiden gikk , for 2½ time ble borte så altfor fort, og det viste seg nødvendig å utvide kurset med en ekstra aften for å komme gjennom det rikholdige stoffet.
Av meget stor verdi var det å lære hvor i haugen av dokumenter man finner frem til svar på de forskjellige spørsmål og greie fortolkninger av de enkelte bestemmelser
Det ble på alle måter morsomme aftener , med tildels livlige diskusjoner og interessen var til å ta og føle på.
Ved avslutningen av kurset takket Laugets oldermann Halvor Brun - sekretær Nielsen for ypperlig ledelse av kurset og overrakte deltagernes takk ved en erkjentlighetsgave. Han rettet også en takk til Dawes, som deltok som representant for BLF.s administrasjon, for velvillig bistand.
Alt i alt et tiltak av positive karakter som bør friste til gjentagelse , hvilket også bekreftes ved en rapport jeg har mottatt fra Stavanger hvor et lignende kurs har vært holdt og hvor Knut Skjeldal skriver følger.de :
«Jus på arbeidsplassen» i Stavanger.
Norsk Arbeidsgiverforenings Rogalandskontor holdt kurs for Stavanger bakermestre i 4 dager over emnet : « Jus på arbeidsplassen».
Der deltok 17 mestre og samtlige v ar meget godt fornøyet.
Kursets leder var distriktssjef Halvorsen og han gjennomgikk med oss bl.a. Hovedavtalen, arbeidervernloven, ferieloven, bestemmelser om arbeidstiden , ansettelser og oppsigelser, samt arbeidsreglementer
Kurset ble holdt på en meget populær måte, slik at vi alle fikk stille spørsmål og eventuelt ta opp til diskusjon de spørsmål som var aktuelle for oss.
Jeg vil sterkt anbefale andre distrikter om å forsøke arrangert slike kurser , da vi mener å ha fått et veldig stort utbytte av dette.
Oslo, 17. februar 1961. A. D.
Konk uransereguleringer i bakerfaget
Det vil sikkert være kjent for bakerfagets utøvere at man ved Kongelig resolusjon av 1. juli 1960 fikk forbud mot prisnoteringsvirksomhet for sammenslutninger og laug som skulle tre i kraft I. januar 1961. Dog åpnet forskriftenes § 6 en adgang for Lønns- og Prisdepartementet til å dispensere fra forbudet hvor det var særlig grunn tilstede for at prisnoteringsvirksomheten kunne opprettholdes
Bakermestrenes Landsforening søkte i brev av 18. oktober 1960 Lønns- og Prisdepartementet om slik dispensasjon på bakgrunn av at en rekke brødvarer er maksimalprisbelagt, og Landsforeningen har her gjort oppmerksom på at såfremt prismyndighetene aktet å opphøre med maksimalprisordningen , ville grunnlaget for søknad om veiledningsvirksomheten ikke være nødvendig for faget. - Det var på det rene at det var en lang rekke fag, som innen fristens utløp hadde søkt om adgang til å opprettholde prisnoteringsvirksomheten. Departementet kom derfor i tidsnød, slik at noen avgjørelse ikke kunne foreligge innen 1 januar 1961. Vi fikk en foreløpig adgang til å opprettholde noteringsvirksomheten til 15. februar, og i brev av 14 februar 1961 som vi mottok den 15. gir Pris- og Lønnsdepartementet bakerfaget adgang til å opprettholde veiledningsvirksomheten, på visse betingelser , som det fremgår av det sirku-
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE>
LARVIK
lære som ble sendt ut til samtlige medlemmer og til Laug og Områdesammenslutninger. Sirkulæret har følgende ordlyd :
Vedr. forskrifter om konkurransereguleringer i baker[ aget.
I henhold til forskrifter av 1. juli 1960 er der gitt et alminnelig forbud mot horisontale prisavtaler, men med adgang til å søke dispensasjon fra dette forbud .
Med vårt sirkulære nr. 15 av 20. oktober 1960 til Laug om Områdesammenslutninger sendte vi til orientering vår skrivelse til Lønns- og Prisdepartementet av 18 . oktober vedrørende dispensasjon fra forbudet.
Senere har Pris- og Lønnsdepartementet gitt en midlertidig tillatelse inntil 15. februar 1961 om opprettholdelse av veiledningsvirksomheten i bakerfaget.
I brev av 14 . februar 1961 fra Prisdirektoratet er det gitt bakerfaget dispensasjon fra forbudet, slik at den noteringsvirksomhet som de lokale foreninger innenfor Bakermestrenes Landsforening driver men hensyn til priser for visse brød- og konditorvarer kan fortsette.
Dog har Prisdirektoratet satt det vilkår at de
nå gjeldende noteringer ikke forhøyes uten etter samtykke fra Prisdirektoratet.
Samtidig opphører Prisdirektoratets bestemmelser om stopp-prisordningen.
Dispensasjonen er gjort gjeldende inntil videre, med forbehold om at prismyndighetene kan trekke dispensasjonen tilbake hvis priser og konkurranseforhold utvikler seg slik at dette skulle være ønskelig. Avgjørelse herom vil dog ikke bli truffet før saken er drøftet med vår Landsforening.
Videre skriver Prisdirektoratet at dispensasjonen når som helst vil kunne bli trukket tilbake, dersom bakerne regner høyere avanser enn forutsatt, og man ville da måtte få reguleringsbestemmelser i medhold av prisloven.
Etter dette kan den nåværende noteringsvirksomhet gjennom Områdesammenslutninger og/eller Laug fortsette for de varetyper som ikke er inntatt i priskunngjøringens § 1, nemlig : Maksimalpriser for visse brødvarer. Dog må man være oppmerksom på at hvis man ønsker å endre listeprisen på de øvrige varesorter, må man søke Prisdirektoratet gjennom distriktskontoret om samtykke til prisendring.
Noteringsvirksomheten blir fortsatt av veiledende karak~er, og dette innebærer som tidligere
NYHET I
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslags• vann efter innstillt temperatur og mengde.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger.
P.B. til loff, rundstykker, frokostbrød, kneipbrød og husholdningsbrød
SWEETEX til søte, myke hvetegjærdeiger, kaffebrød og sukkerkavringer
ROLLEX til wienerbrød og terter i 50/50 blanding med margarin (spesielt egnet til nattwienerbrød).
A.D til vitaminisert brød
PALTEX til sukkerkavringer og rundstykker.
ZEELANDIA til kavringer (sukkerkavringer, slankekavringer, hollandske kavringer m. m ).
P 40 til smøring av former, plater og båndovner
P. 25 til skilling av sammenskjøvet bakverk
Beme r k den fine kons i stensen som gjør at våre bakefettblandi nger lettere lar seg blande inn i deigen.
De mest ove r bev i sende resultater få r De med Pals bakefettblandinger.
Bakefettblandingene er betydelig r i meligere enn margarin , men olle såvel vitenskapelige som praktiske forsøk viser at selv om pr i sen var den somme, ville det lønne seg å bruke bakefett • blandingene på grunn av de kvalitetsmessige fordeler!
meddelt at det står det enkelte firma fritt å ta såvel høyere som lavere priser enn de veiledningslisten gir uttrykk for.
Det er således etter denne dispensasjon også adgang til å søke om samtykke til endring av prisene på spesialbrødtyper som er lokalt godkjent i medhold av priskunngjøringens § 2
Oslo , 15. februar 1961.
Etter dette kan Områdesammenslutninger og de laug som er innmeldt i kartellregistret fortsette med veiledende prislister på de vilkår som er nevnt i sirkulæret . A. D.
Rogalandsammensl utningen
I overvær av 34 medlemmer og under ledelse av formannen Alfred Fredriksen holdt Rogalandsammenslutningen sin generalforsamling i Stavanger Håndverk- og Industriforening den 31. januar 1961.
Av årsberetningen gikk det frem at det har vært forholdsvis liten virksomhet i 1960, takket være den stabile prissituasjon. Med utsikten til virksomheten kommende år regnet man med større aktivitet både på grunn av spørsmålet om det horisontale prissamarbeide og vårens tariffoppgjør.
Man diskuterte ønsket om retningslinjer i forbindelse med vårens tariffoppgjør , samt en rekke spørsmål av interesse i denne forbindelse. Videre ga direktør Da w es en orientering om en rekke aktuelle spørsmål i faget.
Valget fikk følgende utfall :
Formann : : Bakermester Knut Skjeldal.
Viseformann: Bakestermester Harald Romsøe.
Styremed[.: Bakermester Ole Johan Brekke, bakermester Einar Eidsvåg, bakermester Arne Vinje Lindås, bakermester Torfinn Thorsen.
Varamenn : Bakermester Ole Gunnarshaug, bakermester Gjertin Falkanger , bakermester Gunnar Saua, bakermester Tore Warland.
Revisorer : Bakermester Trygve Sæbø, bakermester Tor Roth.
Valget var enstemmig.
Der var stor interesse omkring en rekke aktuelle emner, og av særlig interesse var det å få en orien ,tering om arbeidet med en fellespropaganda. Etter møtet var deltagerne samlet til middag med A/S. Pals og Peder P Næsheim som vertskap. På
grunn av at generalforsamlingen måtte begrenses i tid, fikk man fagdiskusjon også ved bordet.
Dessverre ble mitt opphold i Stavanger kortvarig, idet jeg måtte ta ettermiddagsflyet tilbake, men selv om besøket av den grunn ble kortvarig, så var det like interessant som alltid å møte Rogalandbakerne. Og neste gang blir det forhåpentlig mer tid til å gå nøyere gjennom alt som er aktuelt.
A. de C. Dawes.
Møre i Ålesund
onsdag den 18 januar 1961
Etter ønske fra Møre og Romsdalsammenslutningen ble der 18. januar arrangert møte i Ålesund hvor man ønsket at jeg skulle gi en redegjørelse om de aktuelle emner, og møtet ble arrangert onsdag aften med god deltagelse fra byen, og representanter fra de øvrige deler av fylket.
Det var et interessant møte med meget god deltagelse, og når jeg forteller at møtet behandlet organisasjons- og fagsaker fra kl. ½7 til kl. ½ 1 natt, så får man vel det rette inntrykk av at det var stor interesse for de ting man behandlet. Det er jo ikke så ofte kontoret har personlig kontakt med distriktet.så når det skjer er det i like høy grad givende for administrasjonen her, som for deltagerne i distriktet.
Det er jo også en opplevelse å komme til Ålesund når hele fiskerflåten ligger og venter på silda, og det er liv og røre i byen , og det inntrykket tar man svært gjerne med.
Jeg fikk også anledning til å se Ålesunds Dampbakeris nye anlegg med gjennomløpsovn som var imponerende elegant og tidsmessig.
Jeg håper bakerne hadde samme glede av møtet som jeg hadde , og da skulle vi begge parter ha grunn til å være fornøyet. A de C. Dawes.
Firmademonstrasjon
Firmaet Frigoterm A /S som er et nytt foretagende i bransjen kjøling og frysing, utstyr til butikker, snackbarer o. I. hadde elskverdigst den 30. januar innbudt Oslo Bakerlaugs medlemmer til å gjeste firmaet i dets lokaler i Grensen 5, Oslo.
Det var ca. 30 av Oslo Bakerlaugs medlemmer som tok imot innbydelsen , hvor firmaets disponent Svein Jacobsen på en sjarmerende måte orienterte om firmaets oppbygning og planlegning , samt om de artikler som firmaet ville føre i markedet, og mea assistanse av sine medarbeidere ga man en
KEMPER
KEMPER deigdelemaskin modell
T-20 med plassbehov på 0 ,9 m 2 , 2 hastigheter - nytt sentraltrykksmøresystem, som reduserer oljeforbruket.
Maskinen montert på hjul - vibrasjonsfri gange - med regulerbart transportbelte.
KEMPER Oppvirke- og langrullemaskin - den populære modellen for alle behov
KEMPER Oppvirke- og langrullemaskin med påmontert rundvirkemaskin.
Vi leverer komplette anlegg tilpasset det enkelte behov Referanse fra over 100 « KEMPER-kjøpere» for 1960
sympatisk introduksjon og demonstrasjon av det utstyr firmaet hadde å by på.
Deretter hadde man et kort medlemsmøteprogram med henblikk på fastelavn, og til slutt ga fotograf Brun i firmaet Mittet & Co. en demonstrasjon av noen fantastisk imponerende lysbilder fra de forskjelligste kanter av Norge , og at bildene var av høy kvalitet fortalte vel den kjensgjerning at flere av Oslobakerne bemerket at bildene fra Oslo avdekket at byen var enda vakrere enn de selv er oppmerksom på til daglig.
Etter lysbildene var der servering og hyggelig samvær. Alt i alt er denne form for møter mellom bransjen og dens leverandører en ypperlig form for samarbeide
D
Oppsiktsvekkende forsøk med hvitt brød
I «Svensk Bageritidsskrift » nr. 12, 1960, finner vi en liten reportasje, nærmes en billedreportasje, som beretter om særdeles interessante forsøk med brød i Tyskland. Forsøkene foregår ved Max Planck - instituttet i Dortmund, og de ledes av professor GlatzeL Hensikten med forsøkene er å fastslå brødets betydning i den menneskelige kost, og de resultater det berettes om er ganske forbausende.
Aktive deltakere i forsøkene er et antall studenter, som frivillig har gått inn som forsøkskaniner. « Lønnen » var gratis hybel. gratis mat plus lommepenger, men de m åt te også påta seg strenge forpliktelser : De fikk ikke spise noe som helst annet enn det som professor Glatzel foreskrev , selv ikke i fritiden , og alt de ga fra seg, skulle omhyggelig innleveres til analyse. Hvis de gikk på kino , måtte de til og med ha med seg en flaske for det tilfelle at - og så videre. Det nyttet heller ikke å lure til seg godb iter utenom den foreskrevne dieten . Ulovlig sjokoladespising ville for eksempel fremgå av analysene, og dette ville medføre at vedkommende synder øyeblikkelig ble løst fra « kontrakten ».
Dieten i seg selv var meget enkel , idet hovedvekten ble l a gt på brød i en mengde som utgjorde ca to og en halv gang den vanlige konsumpsjon i Vesttyskland, forøvrig bare med et tilskudd av litt matfett, marmelade og grønnsaker. Forskjellige brødsorter inngikk i forsøkene. Helt fristende var denne dieten vistnok ikke, men sulten gjorde utslaget , all den stund det var forbudt å spise noe utenom.
I og for seg er dette brødforbruket ikke påfallende høyt , for det heter at omkring år 1800 spiste menneskene otti prosent kornvarer.
Eventyrlig godt
En fest
å bake med
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Som vanlig v ed slike fors ø k ble det foretatt nøye kontroll både med hva som spistes, og hva som gikk ufordøyet ut igjen, og det ble under fordøyelsesprosessen tatt røntgenbilder for å fastslå hvordan de ulike brødtyper forholdt seg under passasjen
Dette viste blant annet at hos dem som spiste hvitt brød, hadde dette passert mavesekken og gått videre til tarmen i løpet av to timer , mens fullkornbrød ennu var igjen mavesekken etter fire timer. Dette tolkes slik at det grove brød medfører en større belastning på fordøyelsesapparatet , og det nevnes videre at « Brotchen » , som svarer til rundstykker og altså er brakt hvitt mel, var det som best svarte til studentenes behov.
Forsøkene er ennu ikke avsluttet , og vi kan derfor ikke annet enn referere det vi har lest i det svenske tidsskrift. Men saken har stor interesse , og så sant det er mulig , skal vi forsøke å holde leserne underrettet om det videre forløp .
Strålingskonservering av brød
Salget av ferdigpakkede brød- og konditorvarer griper om seg , og vi må regne med at slike varer kommer til å utgjøre en stigende del av den samlede produksjon. Men ferdigpakningene kjemper mot en vanskelighet , den nemlig, at de innpakkede varer har så liten holdbarhet. Mugg er det mest alminnelige, men også trådtrekkende og andre bakterier må man iblant regne med.
Flere måter er prøvet og brukt, når det gjelder å holde slike infeksjoner borte , og de retter seg særlig mot muggdannelsen som den mest plagsomme. Mugg formerer seg gjennom sporer, som hvirvles opp fra de utviklede muggkolonier og kan holde seg svevende i luften i lange tider, inntil de slår seg ned på en matvarer som egner seg som næring , for eksempel brød. Av disse sporene gror så nye kolonier opp og brødet mugner
Sørg for å få Deres gode andel i de store mulighetene som ligger i Soft-lee salget - året rundt !
SOFT-ICE FRYSEREN FRA
HAR ALLE FORDELER: markedets rimeligste pris konsentrert, robust konstruksjon
tar liten plass, 61 x 55 x 51 cm. stor kapasitet hurtig frysing, enfaset tilslutning
\\ , ~ Ideelt format og rimelig pris gjør at ESTRELLA BABY kan plaseres hvor det ellers ikke har vært anledning ril å selge Soft-lee.
HAR GJENNOMGÅTT HARDE PRAKTISKE PRØVER
UNDER FULL FAGMESSIG KONTROLL. RESULTATENE VISER :
1 Kapasiteten er 12 liter ferdig sofr-ice pr. time.
2. Estrella Baby gir en gjennomsnitts egenvekt av ,soft -icen på 0.6 r i 100 prøver fra 8 forskjelige satser.
3. Soft-icen beholdt ,sin 1svulming, og det var ingen tegn til kjerning etter 3 timers kjøring med maskinen I denne tiden ble det bare tappet ut 1.8 1iter soft-ice.
IEST R ELLA BABY er lett å holde ren. Den er utført i rustfritt \ stål og taler des,irufe~sjon med kokende vann. Godkjent av Oslo Helseråd. Betjening og vedl ~kehold er meget enkel.
ESTRELLA BABY . er et sveitsisk kvalitetsprodukt.
FRIGOTERM
garanterer fagmessig service.
FyH ut kupongen, dler ,ring og he om nærmere opply,sninger:
FRIGOTERM
GRENSEN 5 - OSLO - SENTRALBORD 33 14 85
Vennligst send meg nærmere opplysnJnger om E strella Baby:
Na,vn:
Adresse : B. T. 2·61.
Muggen krever foruten en egnet grobunn to andre ting for å vokse : Fuktighet og varme Mange av de pl a stmaterialer som nu brukes er vanndamptette , så det vedlikeholdes en fuktig atmosfære rundt de innpakkede varer, og når disse så ligger i en varm butikk kanskje flere dager før de selges, er det skapt ekstra gode vekstbetingelser for muggen. Det man kan gjøre er da følgende:
For det første må det arbeides så renslig som mulig. De varer som skal pakkes må med en gang bringes ut i et trekkfritt , vel renholdt lokale , og pakkingen bør skje så snart som mulig , for at ikke muggkim fra luften skal få for stor sjanse til å sl å seg ned Så har man de mugghemmende midler , propionater og sorbinsyre, som tillates brukt i mengder på henholdsvis 0.5 og 0,2 prosent av melvekten. De hindrer ikke muggvekst, men gjør at den kommer senere i gang og blir mindre utbredt. Allikevel viser det seg ofte nødvendig å gå til en ekstra sterilisering av varene etter pakningen for å sikre dem en rimelig holdbarhet.
Det mest nærliggende å ty til er varme. Brød i skiver, som pakkes i aluminiumfolie , er lettest å varmesterilisere. Folien tåler varme uten innskrenkning, og pakkene kan derfor uten betenkning steriliseres i en bakerovn , ved den varmegrad og i den tid som man finner nødvendig.
Med plastpakningene er det verre, fordi plasten ikke tåler meget varme Ømtåligst i denne henseende er polyethylen, som er meget brukt til innpakking Etter forsøk utført ved Bakerlaboratoriet tåler den dog temperaturer på 80-90 grader , og har man en herd som man vet ikke er varmere enn dette , kan man sterilisere her Det må dog ganske lang tid til, om varmen skal trenge godt nok igjennom. Det ser ut til at muggen hemmes i sin utvikling, så det tar lengre tid før den begynner å vokse, men den kan alltid komme , hvis ikke oppvarmningstiden har vært temmelig lang.
Full sterilisering vil altså kreve uforholdsmessig meget , men n~eget er vunnet , hvis man kan skaffe pakkede varer en levetid på 8-14 dager. Man kan få det til med varme, og nu begynner også den ioniserende stråling å komme på tale som et praktisk brukbart middel.
Vi har lest nok om atombomber og strålingsfare til å vite at den radioaktive stråling er noe man må omgåes med forsiktighet. På den annen side er den fredelige utnyttelse av atomkraften under full utvikling, og det er allerede et problem hva man skal gjøre med de radioaktive avfallsstoffer som danner seg i atomanleggene Man kan støpe dem inn i store betongblokker og begrave dem i dype grubeganger for å bli dem kvitt, men det er allerede prøvet å utnytte deres strålingsenergi til sterilisering og konservering av matvarer.
Det er også på det rene hvordan en slik sterilisering kan gjennomføres i praksis. Selve strålingskilden må naturligvis være beskyttet av tykke murvegger eller lignende, så at ingen skadelig stråling kan ramme de som skal arbeide i nærheten. De pakninger som skal steriliseres, kan imidlertid settes på et transportbånd og føres med dette gjennom strålingsfeltet, til de kommer ferdigsterilisert ut på den andre siden, og dette kan skje på en ufarlig måte , idet det forlengst er konstatert at det ikke blir noen radioaktiv stråling igjen i varene
Strålingen ka]l også tilveiebringes gjennom en såkalt van de Graaf akselerator. Dette har den fordel at den kan slåes av når den ikke er i bruk, mens de radioaktive «avfallsstoffer » stråler uten opphold. Ellers er det ikke noen vesensforskjell mellom de to former for sterilisering med hensyn til den praktiske utførelse.
Spørsmålet er bare hvor høyt man skal gå med strålingsdosen. Her har man den alminnelige regel. at jo mindre organismer som skal drepes, desto mere stråling må det til. Mennesker og høyere dyr
KOLONIAL
tåler svært lite, gjærsopp og mugg en god del mere og bakteriene tåler mest - men det er også forskjell på bakteriesortene innbyrdes.
Hvis man legger an på full sterilisering. så at alle bakterier blir drept . må man opp i meget høye strålingsdoser. og disse dosene virker nedbrytende på selve de næringsmidler som blir behandlet. Det er for eksempel konstatert at bakeevnen hos mel går tilbake, jo høyere strålingsdoser det utsettes for. Dessuten vil denne sterke bestrålingen medføre forandringer i varenes lukt og smak , som mange vil reagere mot. Man har i USA arbeidet meget med sterilisering av rått kjøtt i plastpakninger, og vi har selv sett slike pakker som hadde ligget på et kontor i et halvt år uten å være ødelagt. Dessverre fikk vi ikke anledning til å smake biffer av slikt kjøtt. Helt bra har det vel ikke vært, siden slike pakninger ikke er kommet i handelen
Annerledes kan det stille seg. hvis man ikke sikter høyere enn til å drepe eller hemme muggkim i en slik utstrekning at innpakkede varer gis en noe forlenget holdbarhet. Til dette behøves ikke på langt nær så store doser. I Sverige har man drevet forsøk med slik behandling av brødvarer , og man kom til at den strålingsmengde som skulle til for å gi en holdbarhet på en a to uker ved værelsetemperaetur, ikke utgjorde mer enn en ottendedel av det som måtte til for å fremkalle påviselig fremmed lukt eller smak i bakverket. I denne henseende skulle altså behandlingen være uten noen som helst risiko. Og bestrålingen kan gjennomføres uansett emballasjens egenskaper.
Et avgjørende krav er naturligvis at behandlingen ikke på noen måte må være helseskadelig. Man har allerede et stort materiale å bygge på og ennu er intet fremkommet som skulle tyde på at den skulle medføre noen form for risiko. Allikevel vil man ennu vente ett års tid, før de sakkyndige feller sin endelige dom. Omfattende undersøkelser i andre land , fremfor alt USA. viser dog også at strålingskonserveringen er ufarlig - den har vært prøvet i årevis både på dyr og mennesker , f.eks. større grupper av militære.
De svenske forsøkene, som er omtalt i Svensk Bageritidsskrift nr. 1, 1961, baserer seg på bruk av en van de Graaf-akselerator. De har gitt grunnlag for økonomiske beregninger, som viser at strålingsbehandling bør kunne gjennomføres ganske billig, riktig nok ved en sterilisering av 60 tonn pr. dag. Da skulle omkostningene, inklusive amortisasjon av anlegget på fem år , ikke utgjøre mer enn 1 øre pr. kilo brød ved en driftstid av fem timer daglig i 300 dager av året
e
.S VAKSDAL MØLLE BERGEN
Det forekommer oss imidlertid at det er langt mellom de ·bedrifter som har en slik produksjon, i alle fall her i landet. På den annen side kan det kanskje tenkes at det kan gjøres billigere med avfallsstoffer fra atomkraftverkene - her er det jo i alle fall tale om utnyttelse av avfall, og installasjonen behøvde kanskje ikke å bli så kostbar. Kan hende var det umaken verd å ta saken opp til studium hos oss på dette grunnlag Men vi tror rikt ignok ikke at det kan skapes noe bestrålingsanlegg «i lommeformat ». som en hvilken som helst baker kunne ha nytte av. Hertil kommer også de meget strenge sikrings- og kontrolltiltak, som ufravikelig måtte settes i verk omkring slike anlegg. og som sikkert ikke ville bli mindre omfattende enn de som allerede er p å budt ved bruk av røntgenapparater.
Brødf or bruket øker i USA
Etter en notis i Svensk Bageritidsskrift å dømme har det i årene 1954-58 skjedd en tildels ganske sterk økning i forbruket av bakeribakt brød i USA. Totalt er stigningen 10 ,6 prosent, mens folketallet i samme tid bare økte med 5 ,6 prosent Dettte betyr at forbruket av brød pr person også har steget merkbart.
Det er av interesse å merke seg at økningen stort sett faller innen gruppen spesialbrød som rosinbrød , dietbrød, eggehviteberiket brød og kalorifattig brød samt melkebrød. Hele denne gruppen av spesielle brødsorter tilsammen viser et øket forbruk på hele 121 prosent, og den utgjør dermed ca. 15 prosent av totalkonsumet. Foruten disse spesialbrød må man også ta i betraktning en annen gruppe brødsorter som må betraktes som spesialiteter i USA , nemlig brød av såkalt europeisk type. Med dette menes hovedsakelig brødsorter med hård skorpe ( den alminnelige amerikanske standardloff har som bekjent ikke det). Småbrød, som i Sv. Ba-
serie av fremragende
GRILLER og TOASTERE
dekker ethvert behov for den moderne serveringsbedrift !
FRESHBURGER GRILL
- for steking av bl.a. hamburgers. Hv er av de 4 grillenheter har sin automatiske tiidsavbryter, og på apparatets sider -står det varmere for rnndstykkene Med innebygget viifte og ,f.ilter kan den stå friitt ii ,lokalet uten hensyn til '1uftavtrelkk etc. Endeli g er matosproblemet l øst!
MILANO-TOAST
- en praktisk og elegant nyskapn,ing fra Itali a. Med Milano Toast kan D e 'lage de lekreste varme spesialsmørbrød på et minimum av tid. Enkel i bruk - utstyrt med aut:omati1sk ,1:1idsavbryter.
MIR-TOASTER
- den ideelle gri,lJ for pøl.ser. D e infrarøde varmestt'ålene går igjennom pølsene uten å trekke saft og aroma ut av dem Den kan des,suten bruikes til tilber edning av varme smø11brød -og til koking av egg.
FYLL UT KUPONGEN
- eller ring og be om nærmere opplysninger.
fil A / S FRIGOTERM
Vennligst se nd meg nærmere opplysninger om FRIGOTERMs serie av griller og toastere:
Navn
Adre ss e Telefon N. 8. 2-61.
geritidsskrift er kalt Brotchen , svarende til rundstykker med hård skorpe, har i løpet av de fire år øket med 27 prosent
Denne meldingen er interessant på mange måter. I USA har man i lange tider kj ø rt hovedsakelig på standardloffen , som tross sitt høye innhold av fett , sukker og tørrmelk er et merkelig aromaløst, mykt og s v ampet produkt , beregnet på å spises i ristet tilstand til e gg og annen mat. Brødforbruket har også vært la v t , omtrent bare halvparten av vårt , og t idligere gallupundersøkelser som Institute of Baking har foranlediget , har gitt som resultat at husmødrene v ar fornøyd med brødet som det var.
Skulle de nye tall bety at stigende deler av befolkningen har begynt å få øynene opp for at brød av visse kvaliteter har en verdi i seg selv ? Når det gjelder slike varer som dietbrød , eggehviteberiket brød og kalorifattig br ø d kan det nok tenkes at fremgangen skyldes en kaldt beregnet reklame , som fremhe v er m o menter som ernæringsbekymrede personer blir oppmerksomme på. Men for de «europeiske » brød s ortene med hård skorpe kan dette neppe ha vært tilfellet Og vi skal huske p å at brød med en god skorpe gir en aroma som svampebrødet aldri kan f å - kanskje har folk begynt å få sans for dette.
Vi erindrer også at lignende tendenser har kunnet spores i England. Standardloffen har vist tilbakegang, men det har vært fremgang for spesialbrødsortene. Kan v i si a t husholdningsbrødets tilbakegang h os oss er et trekk i samme retning ?
Det er meget s om t y der på at muligheten for en øket omsetning av bakervarer ligger i dette å kunne by kundene ting s om skiller seg ut fra «den grå masse » av h v erdags v arer . Raffinerte saker med god smak og aroma , gjerne spesialiteter i høyere prisklasser. For med den velstands ø kning vi har hatt er det t y delig at folk ikke ser på noen øres prisforskjell , bare de kan få noe som de liker .
- Hvem var det du hilste på ?
- En kollega fra kontoret.
- Kollega?
- Ja, det er han som skriver under de brevene jeg slipper i postkassen.
Telefoner:
42 64 88
42 48 30
CARDAMIN
JUNO a/s
Lilletorget. - 0 SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Folk og Forsvars stipendium
til studie av NATO
Folk og Forsvar deler hvert år ut et stipendium på kr. 2 500.- som skal brukes til studium i utlandet av norsk sikkerhets - og forsvarspolitikk i forbindelse med Norges medlemskap i Den nordatlantiske traktatorganisa sj on (NATO)
St ipendiet kan s ø kes av alle medlemmer av organisasjoner tilsluttet Folk og Forsvar
Stipendiets formål er å øke interessen for og kunnskapene om det militære , økonomiske og politiske samarbe idet innen Atlanterhavspakten , særlig med henbl ikk på den betydn i ng dette har for fors v aret av Norge . Folk og Fors v ar vil være stipendiaten behjelpelig med å skaffe de nødvendige kontakter i Paris og andre steder som vedkommende måtte ønske å bes ø ke i forbindelse med studieturen . Det vil være en fordel om s tipendiaten behersker engelsk , e v entuelt også tysk hvis en del av stipendiet ø nskes nyttet til studier i Vest - Tyskland
Søknad om å komme i betraktning ved utdeling av Folk og Forsvars stipendium for 1961 , må sendes Folk og Forsvar , Trondheimsveien 84 /86 , Oslo, innen 1 mai , hvoretter styret innen 1 juni vil dele ut stipendiet etter fø rst å ha innhentet uttalelse fra vedkommende søkers organisasjon
OKI FLORENTINER-MASSE
Nyeste grunnmasse av fineste råvarer til Florentiner-, Mandelog Nøttekaker, Wienersnitter m. m. Leveres i 10 kg's plastbøtter eller spann. Oppskifter sendes på anmodning a varemerke
Halvautomatisk nettbåndovn <<SENATOR». 2 bakeherter med i alt 13.2 m2 bakeflate. Til høyre etasjebakerovn <<MATADOR» M 72 / 3 med 3 herter med i alt 7.2 m2 bakeflate. Begge ovner har zyklotherm sirkulasjonsfyring. Egner seg for ethvert brennstoff. Ble vist på utstillingen i Munchen sommeren 1958.
Vårt store program for ovnsbygging gir oss mulighet til alltid å kunne tilby den riktige ovnstype for den til enhver tid forønskede ytelse. Etasjeovnene <<MATADOR>> har på grunn av sine store fordeler fremfor de tidligere ovnstyper vunnet innpass overalt. En moderne bakeautomat har vi i nettbåndovnen «SENATOR>>. Denne nye ovnen forener fordelene ved de pålitelige inskudds- og uttrekksovnene. Plassbehovet er litet, da man ikke behøver plass for uttrekkshert eller for skyvning.
For spesielt store behov står våre <<Universal» nettbåndovner til disposisjon. Disse ovner leveres i forskjellige lengder fra 10 til 40 meter. Som energikilde kan man ha olje, gass, kull, elektrisk strøm eller trevirke. Energiforbruket er for alle disse ovner meget litet i forhold til ovnenes kapasitet.
Stipendiaten plikter å sende Folk og Forsvar stipendieberetning. Kr. 2.250,- utbetales stipendiaten før reisen tar til, mens de resterende kr. 250,- blir utbetalt først etter at stipendieberetningen er kommet til Folk og Forsvar.
Kjøkkenløse restauranter?
Skal fre mtidens restauranter reduseres til å bli et slags utlevering,ssteder, hvo r ferdi g laget mat fra •store sentralkjøkkener bare porsjoneres ut og anrettel'i? Dette er betraktninger man uvilkårli g gjør •seg, nå,r man ,leser en notiis i det danske Krirstdi g Bager- og Konditortidende, som serverer den med Wall Street Journa.J som ,k i' lde. Av denne fremgår det at det over ,i USA nu dukker opp den ene restaurant etter den annen hvor det ik•ke finnes n 1oe kjøkken og ingen kokk. Når slikt kan ,skje, s kyldes det - naturligvii .s hadde vi nær sagtden sterke utvikling av dypfr ysingen og dem, muligheter.
T i l di1sse restaurantene bringer kjølevogner to ganger om dagen alle de retter som skal serveres, og dertil det som trenges av brød og kaker, alt i dypfrmset til1Stand. Dette plaseres 1i restaurantens fryseboks, 1inntil det blir bruk for det. Det eneste som finnes m r kjøk-
k ,enmateriale på stedet er en 1høyfrekven.soppvarmet kiomfyir, som ,a,rbeider uten varme, og her :bl,ir rettene gjennomvarmet i løpet av et par minutter.
Dette 1si1ste høres :litt mysti1sk, men :sy,stemet er kjent og brukt gjennom flere år, f.eks. til ioppvarmi ng av mat i Hy, og det har og,s.å vært demornstrert her hjemme. Prinsippet er det samme 1som er anv,endt ved høyfrekvent oppvaorming av bakemvner: Over- og undernide av ovnen består arv to pliater, ,som er forbundet med hver s•in pol av en høyfrekvensgenerator. ,Denne ,leverer en vekselstrøm •som sk!ifter retning f.eks. 15 millioner ganger ,i sekundet (mens vår alminnelige iy,snett•strøm •skifrer •retning 50 ganger). •Matvarer s•om er satt inn i en sLik ovn, blir utsatt for debte hurtig skift.ende spenningsfelt, og dette gjør at de molekyler inni matvaren som bærer elektril5ke ladninger settes i hurtige svingninger 1som igjen omsettes i varme. Og denne varmen utvik1les samtidig gjennom hele trverrnnittoet. Man behøver ikke å vente på at varmen som i en vanlig ,stekeovn langsomt skal trenge utenfra og inn, det hele blir gjennomvarmet, og dette skjer i løpet av noen få minutter.
T ,il glede for de av våre •lesere som pleier å dra på ferie oil Chicago kan vi meddele at den nye sttorrestauranten << Red Bailoon » har gjennomført dette systemet i den grad at de 1ikke bare har aviska>ffot kokken, men
Fine beiler gir godf for -
Laboratorieprøver viser af FELLESMEI ER/ETS TØRRMELK
ligger gunstig an, både når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer både helmelk med forskjellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent.
Beom
nærmere opplysninger med analyse! OSLO Tlf.6819 60 Schweigaardsgt. 34,
Deigen brettes over
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser j eg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Fovorit margarin. 2 kg Fovorit margarin kloppes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen . Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle konter .
Deigen rulles l x 3 - l x 3 - l x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig - og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrosking (ved co 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Kragstad (sign )
ogiså sin haker og konditor (hvulket vi i og for seg slett ikke finner noen grunn til å anbefale). Ikke desto mindre skal det dufte umiskjenndig av fersk brød, når man bestiller sine <<roHs>> eHer rundstykker, og det er jo .Jikeoi-1. Det dypfiros ne brød, 1som er bakt flere dager i forveien, bliir jo like feruk<t, når det raskt tines ,i en høyfrekvenisovn.
Vi har ikke besøkt Red Balloon. De11imot besøkte vi de store militære interdanturlabora:torier i samme by, og der fikk vi '5ervert Iunsj som var åtte måneder gammel, bestående av kjøtt i brun saus, med grønne e rter og ,poteter Det hele var anrettet på en taHerken som var puttet i en pla:stpnse og derpå dypfrns,set. Før serve•riingen :sattes tallerkenen et øyebli'kk ,inn i en høyfrekvens -ovn, plastposen hl,e tatt av idet den "a,ttes på bordet, og Vli ,fikk et måltid varm mat ,som vj,rket svm om det ,!mm rett fra kjøkkenet. Vi kan alvså pecrsonlig innestå ,for at anretninger av denne art er en realitet.
Det berettes videre at restauranter etter det kjøkkenløse sy:stem nå sky~er opp som paddehat ter. Langs hovedveien fra Chicago oiver Indiapolii.s til Dayto-n finnes ,det allerede 16 stykker, •som alle er akkurat like, har ,samme ,s pise'kart og arbeider uten kjøkken - maten ,får de pr. kjøleb,J fra et stort sentralkjøkken i byen Elkhardt.
Det forekommer oss at dette må være ytter,st rasjonelt - o g gørr kjedelig. I Amerika kan det ennå gå an, for der er det alltid så mange konkurrerende selskaper at de vil anstrenge seg fri det ytter ste for å holde kvalitetsvarer. Men hvordan viH•e <let gå her hjemme, hvi•s e t t eller annet monopols el-skap fikk hånd over serverin,g etter dette mønster? Vi tenker alle rede med gru på v isse fortedser i •form av stand1adsaU1s og utkokte grønnisa'ker, som allerede nå ikke er så helt ualminnelig.
Det kan gjøres godt, det ,ser vi eksempler på i den mat :som 'Serveres på flyene, og hv.or ,syistemet med \5entral'kjøkkener forlengst er gjenn omført. Men ,sanne1-ig ligger det også farer ,i det!
Luftfuktigheten
1 kjøle- og fryseanlegg
Unde r denne ovei;skrift har Kaare Krane et :innlegg 'i januarnummeret av Norsk Conditorbidende, og da emnet har interes se også for de mange bakere som har installert kjøle- og fryserum, •vi-I vi gjerne gi en liten utredning om saken, basert på de erfaringer vi har gjort ved Bakerlaboratoriet, ·Teknologi,sk institutt.
Det er 1"iktig, slom Krane -shiver, at •luften •i slike rum har lett for å bh tørr, og dette er en ulempe som ma'!1gen gang kan bli meget geneænde. Allerede fra
den foriste tid da kjølerum ble brukt tiil nattwienerbrød, var det en almin nelig erfaring at det opps.Jåtte bakverk hadde lett for å •skorpe seg, og at det som folge derav ikke slo 'Seg så godt ut som det hurde Særlig merkba1:t var detæ hvi\5 det var lite varer i rummet.
Ennå mere utpreget kan forholdene bli et i fryserum. Saken er at jo kaldere luften blir, desto mindre fukttighet kan den ,inneholde. D.en fuktighet iSOm fonnes foreliigger rnsynilig i dampform, og den har tilbøydighet ti-I å slå ,seg ned ,som rim ,på de kaldeste Hater, sHk wm vi ser frostroser på vinduene, dier at det dugger på et glas '5 med kald piil,s som server•es på en va'l.'m sommePdag.
I kjølemm og f~erum er •selve dementene det kaldeste :sted, og den fukcighet som 1luften •inneholder vil :slå ·seg ned her. På denne måten tl."ekkes det stadig fokoighet ut a'V lu.ften. I kjølerum får vi ivannet u<t i ;form av kondens, :som samler seg ,i et dryppspann eitler renner vekk gjennom en 1ledning - ,i frJ\',emm <blir det r im på elementene Men når fuktighet på denne måten trekkes ut av luften blir den selv tørrere, og den søker igjen å mebte seg med fokbighet. Hvor skal så denne fuktighet tas fra? Det finnes ikke andre muligheter enn de varer som ,finnes i rummet, og dermed vil diisse begynne å tørke ut på -ov·erflaten og begynne å \5kor,pe seg, hvi'S det er opp slått deig det er tale om. Hvi'S man •kan føre ,inn .fuktighet på annen måte V1i1l det kunne hjelpe, f.ek 1s. hvis man i et kjølerum, hvor det bare skal \'letes tinn en liten mengde nattwiienerbrød, 1henger inn noen våte håndklær eller lignende. EHer" er det en gammel erfaring at der hvor ,kjølerommet er godt fylt vil man ikke få noen generende uotør'king. Her er det nemEg så s-toæ overflater å trekke fuktighet fra at det ikke 1b[ir mel.'kbar skorpedanne1se.
I fryserum er det straks vamkeligere Sdv om alt vann huritig fryser vil i\5, så betyr ~kke dette ait det ikke bli•r noen uttørking, for iJs kan gå dire'kte over i dampform uten å gå veien om vann. Det er i1kike -små dampmeng,der ,som slår seg ned på elev,entene 1 i et ,fryserum, og det meste av dette ras fra de varene som sitå•r der inne. Hvi:s man tiner opp uinnpakket brød ,som har ligget ,lenge i 1fryserum, og :skjæ,rer det O'Ver, så kan man underitiden se en hvit, kl'irtaktig sone rett under skorpen. Det \5ky-ldes ait foktigheten i denne del av brødet er gått vekk ti form av damp, og i,steden har v1 ,fått en masse små luftfylte htilrum. D et er dette som gir det krittaktige utseende. Lar man et silikt oppoint brød 1[,igge i bdkis en dags tid i '5tuerumsitemperatur, vil den hV1ite sonen fornvinne, fordi luftrummene igjen er blii'tt fylt ved at det <tørre paribi har suget til seg vann fra brødets :indre.
Uttørl.'ingen kan bety et ganske :s,cort vekttap på varene, !hvis de •ligger i ilengre <tid. Vi minner om haiker-
mester Olausens artikkel i Bakertidende nr. 5, 1960, s. 131. Her viste for eksempel •et uinnpakket helkornbrød på 529 gram et vekttap på 24 gram i løpet av halvannen måned, da også en h Vlit tørkeso-ne var 'synlig, og i løpet av ett år var vektsvinnet hele 98 gram. En sLik vare er natudigvi1s tikke sarlgbar. Derimot viste tilsrvarende varer, pakket i vanndamptett plaisrt, i'kke et grams minking i løpet av denne tid, og innpakket julekake som hadde Egget ett år, var fremdeles av førsteklas,ses kvalitet etter denne lange tid.
Men det er ikke 1a:J.loid det pa!Sser å plais,tJpakke varer som ska:! stå en tid i fryserom, og det er meget å ønske at noe kan gjøres for å minske den naturlrige uttørk,ing. Her 'skal vti erindæ at jo lave re temperatur det er på elementene, desrto 1sterkere blir rimdannelsen. Det er et vi:s1st forhold her: Jo mindre kjøleflate, desto ka,!deæ må den være for å gi nedkjøling nok, eHer omvendt, kan man gjøre kjøleflaten støræ, så behøver den heller ikke å være tS å kald , og det s'lår ,seg ned mindre rim på den.
Det er denne veien kjølef.irmaene ha•r s lå!vt ånn på i de 's~ste par år. De har omkonstruert ·sine kjøleelementer så at den effekt>i ve kjølefilate er Mitt større. Dermed ,skulle man få en høyere overflatetemperatur, min:dre rimnedslag, og en mindre 1sterk uttørriing av luften.
1Men så kommer spønmålet cm lu.ftsirkulasjonen. Ved små mm kan man 1komme ut med << 1stiHe kjøling>>, dvs. et elemen~ uten vifte, p!a,sert oppun::f.er taket. Da den ka!:de luft-en er tung eg synker ned, -får man en naturlig sirku]a sjon som gir ,til:strekkd ig gjennomkjøling. Men ved Ett større anlegg regner kjølefi rmaene med at det er nødve ndig å drive luften gjennom kjø! edementene med en vifte fo r å få ti1listrekkdig •st:or 'luftmasse r i kon:akt med 1de ka!-de fla:ter. Før stod di:;•se v;-ftene ,ufte foran elementene, så de suget '1uften igj -enom. Ve::i nyere komtruksjoner settes viften hel-ler bak dementene, så lufren drives igjennom dem. R rbbene på elementene byr en viss motstand, så lufthastigheten brems,es n oe Begge disse tiltakene, større (og ikke •så kalde) elemen ~'er, •og •flyt ti ngen a v V'ifte n, skulle by .fordeler fremfor de eldre anlegg. Hertil kommer den automat ~ske avriming. To ganger i døgnet ko:Jles vifte og kjø1ing ut, og det settes på varme •som smelter det rim ,som har samlet 'Seg, og dette går •så fort at temperaturen i de frosne varer ikke rek ker ·å ·sbige nevneverdig. De cte 'Systemet ,sørger for at elementene ih:alder seg isfr i og bevarer s-in ,fulle e.Hektivitet. Rimet virker jo ellers som ,:•s-olasjon, rså ov:e rflaten ikke •kan holde den lave temperatur den er beregnet på, med resultat a.t kjølemaskinen får lengre gangtider og bEr dyrere ,i drift
Men den sterke luftsirkulasjon har ikke bare gode sider. Den er en fordel så -lenge det er tale om varer ,som ska-I ,fryses ned. Her er det jo om å gjøre at de blir gjennomfrosset så raskt som mu J:ig, hvi,s .fernkheten skal !bevares, og detite går påtagelig hurtigere hviis ,luften kan •strømme fritt rundt hvert enkelt stykke. Men senere, når varene er gjennomfros,set, er en 'sterk Iuft1Strøm bare en ulempe og bidrar til å øke uttørringen. Det heste virlile være et slags komhinert system, hvor Vliften kunne være i foH gang så lenge varene ii•lclce rvar fras.set, og .den så kunne 'kobles ut dier i alle fall gå med minrslket fart under selve '1aigringen. iDe kjøleingeniører vti har vært i forbindelse med har •imidlertid gitt uttrykk for at det i'kke e,r så helt enkelt å få til en slik ,ordning.
Nytt fra England
V:i har for omtalt at det i England er under fo11beredelse en lov om mål og vekt for matvarer, isom også berører bakerfa7get, "Og denne lovens fremlromst har vakt ats'kiHige bange anelrser s'1iik som det fornte utk:a,stet ,lød. Nu, da fovfors'1aget er kommet iha1vveis på sin vandring gjennom parlamentet, .føler man seg mere beroliget, e~terat en del urimeligheter er blitt borte på veien. Med hernsyn til brødvekter, for eksempel, så så det opprinnelig ut til at en haker rskuHe rkunne komme i hei-sen om det hos ham ble ,påtruffet e t t undervektig brød, men nu er det kommet dit hen at inspek-tøren ska,] være forpliktet ti•! å veie et v~1s•st antall brød og holde seg til gjennomsni,ttsvekrten. Bnnu er ikke lovu-tk:aistet helt • slik som ha1kerne 1frinner det må være om ,det skai! bLi praktikaibelt, men det ,skal også passere underhuset, «hvor det vil bli anledning til å forbedre det ytterligere.>>
EHer.s merker vi os,s at the Flour Advi·sory Bureau, som etter ah å dømme må vææ et ,slags Brødinstitutt, har lagt frem s-ine planer for brødkampanjen :i 1961. En s!,ik !kampanje har pågått ,i noen år aHerede, og etter hva vi ti,dliger-e har kunnet melde, later det tfrl at den bringer ,resultater. Det er ikke s,tandardlorHen , men de mere raHinerte brødvarer l'iOm ha,r gåbt frem , hvi1ket rvi,ser at det ikke er p11i1sen folk 'ser på. Det som intereS!serer dem i dagerus -rike utbud av matvarer er kvali:tetisprodukter innen brødsektoren, afoså ting som ·smaker godt, uanis-ett om de koster noe mere, for folk mener ,de har råd ti,! sl:i'kt nu
Arets brødkampanje viil bLi lagt opp stort s ett etter de ,samme recningslinjer 'som tdiiigere, med averti•ssementer i av,iser og ukeblader. I de •siste vil man tildels g,å inn for annonser med .fu'1ilt farveuts ,tyr. Store plakater vi,! man bru!ke mere av enn før. Di1s,se plakatene
vil tiildels hgge på det humoristiske plan, med tegninger ført ti pennen av kjente kunstnere.
Derimot kommer man ikke til å fortsette me..:I fjernsyn:s,reklame. Man er kommet ti-I den oppfatning at brød, 1som i1kke er noen merkevare, ikke ligger særlig godt til rette for presentasjon i fj ernsynet - i alle fai[,] · står resultatene ikke i noe r,imdig forhold til de svimlende priser for s1'i'k rekfame.
I parlamentet har det vært rettet en forespørsel til «the Mini•ster of Food )> , om ma·n hadde overveiet å sette i gang videre for,skning,sarbeide i forbinddse med dypfrysing av brød, siden det eter forlydende skuJ.lc være mu!,ig herigjennom å oppnå 'Så store fordeler at man kunne gå til en pri-sneds e ttdse på brødet. Ministeren trodde ikke at frys i ng ville medføre noen shkc økonomiske fordeler at pri-sen kunne reduseres (hvi 1lket vi må erklære oss enige med ham i), men at man ikke desto mindre hadde under overveielse å avsette offentIige midler til VIidere forskning på dette område.
Imens har et stort firma 'innen næring,smiddelbran,sjen, at datterselskap av Unilever, gått inn for et landsomfattende salg av dypfrosne konditorvarer. De har prøvekjørt forskjellige markeder og kommre til ,sommeren t il å selge slike varer gjennom aUe sine til 1!rnyttede
detaljforretninger. Inntil videre har de konsentrert seg om et fåtall mindre aroik1er i hensiktismes •sige forbrukerpakninger innen et prisområde svarende til 1 krone t'il 2,50 omtrent, med ,små kaker på krem- og ·sjokofadebæsi,s. Frossen 'butterdeig og pøherundstykker ligger også innen planen.
Dte regnes med at det for tiden ,finnes ca. 80 000 fry,sekabinetter ,i England, her medregnet supermarkets, fruktbutikker, fiskeforretninger, slaktere og bakere. TaHet er relativt 'Sett ikke så særlig stort, s;iden det omfatter bare omkring en tredjedel arv ,;amdige forretninger, og det nevnes at man i England står lang oilbake for land som USA og Sverige. Men antaHet vokser raskt, og det later ti• l at firmaet har tenkt å gå inn på felter hvor man for ikke har solgt slike varer, med andre ord forhandle dem uansett hva som er vedkommende butikk•s egendi,ge vareområde T ~k nisk sett er dette naturligvis også mulig, da det for sEk .fryseomsetning bare kan bli tale om ferdigpakkede varer som •ikke behøver å komme i direkte 1kontakt med hverandre. Og det man •satser på er varer av høy kvalitet. Sdskapet,s pres ident fors 1ikrer at han ikke anser det nye tikak som noe angrep på haikerne, ·s·iden de trengte frem på helt nye markeder . Bakerne skulle ha nok å
gjøre ved å selge direkte til husmødrene tiil de priser de var beredt til å gi, og ved å yde ,dem direkte service. Men pokker tro ham. Det er neppe tvil om at det ,tigger ,store markeder åpne for salg av konditorvarer gjennom fry,sekjeder, og det er teknisk meget vel mulig å selge siike varer ,i froosen til\Stand med bevaring av høy ·~vaHtet. Men folk kan ik1ke sp.iise seg mer enn mette, og man kan også :bli overforet med kond,itoma,ker. Det er vel fare for at det ,som selges mer gjennom frysekjedene, vil selges mindre over !bakerens di,sk.
Et spørsmål \S0m vel ka1n rei.ses er deute med .ferd~gmikser. I USA, og også i England, har man gått mye inn for å produsere iferdigmikser i større pakninger beregnet på bakere. En engelsk baker forteller at han har vært iimot dette systemet, fordi han mente det viUe føre ,fri at aHe sammen 'kom til å lage ,samme produkt. Men da han fremholdt derte synet for en representant for et ferdigmi ikse rfama, fikk han •svar: Gi tre bakere samme deig, og du får tre forskjellige brød! D ette impertinente \Svar gjorde bakeren sinna, •så han ville gå -inn for å bevise sitt ,standpunkt. Men det han beviste, var motpartens! Han kjøpte kaker hos tre kolleger. De var a'1.Je lage av ·samme mi~s, ,det Vlis ,ste han, men han måbte medgi at kakene va r fo11skjdlige. Og han sier at selv ,om han ikke '!,i1ker pri'ns1ippet, så er han mere veIviHig innstik overfor ferdigmiksene siden, fordi de kan gi .førsteklas ses varer med et min,jmum av arbeide.
AJs Margarincentralen er 25 år
24. januar markerte A / S Marga,rincentralen at det er 25 år siden 24 ledende •norske margarinfabrikker :slo seg sammen om å selge og di,stribuere sin produksjon. I dagens anledniing var personalet ved hoved-
Direktør Leif K. Hau gan. A<lm di re ktør ; A/ S MARGARINCENTRALEN
kontorene i Osfo, og det lokale di,striiktskontor samlet oi l en festaiften i Oslo Nye Tea te r , - med te'le-forbindel se til medarbeiderne ved de 4 utenbys distriktskontorer i Sta vanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, sli'k at begivenheten ble virkelig 'landsomfattende.
Med en årsomsetning på mellem 40 og 50 millioner ,kilo marga11i n for fabrikkene og en botydelig egenproduksjon av Mill's produkter som MC pas serer 25års m ilepelen med, l øper t ota lomse tningen opp i over 130.000.000 kroner. Med dette er bedriften også plasert blant de aHer s tørste handelsforetagender · i Norge.
Da Margarincentralen ble sta rtet , bygget fabrikkene på en rndikal rasjona lirserin gstarike, som kan sies å ha ligget langt forut for sin nid. D et er den samme tanke som i dag er høyak tuell i næringslivet ei sin alminnelighet, og ,som finner sitt uttrykk i fusjoner og samarbeidsavta ler :innen de forskjellige bran s jer. Da MC s ku.Jle se ttes ut ei Evet kostet det kamp meHem interesseg rupper, men m yndigheten e var velvilEge. Gj ennem årene har det vist •seg at gjennemføringen av rasjonali,sering,sta nken ,ikke alene var bedriftsøkonomisk fo rnufti g, men også sa mfunn,smessig sett gunstig og til fordel for forbrukerne.
D e t er - for å illustrere dette - nok å peke på at det har lykkes å utnytte transportapparatet effektivt,
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
å heve standarden i servtice både til kjøpmenn, til re • stauranter og hoteller, til batkere og konditorer, til aHe kunder som i et antaU av 18 til 19 000 betjenes med hurtige og stadige leveranser av friske næ11ingsmidler
Di•sse tusener av kunder .får :si n•e leveranser 800 000 ga nger om året. En bilpark på 300 vogner stanser foran kjøpmannens dør en halv million ganger og MC-representantene bruker ca. 100 000 rimer :i året på å yte kunder serv,ice. Som en ,ser foregåT i dag det meste av transporten - som til å begynne med gikk pr. ski p og jernbane - med bil og buss efter landeveiene, og efter.mm nye veier åpnes for ttafik1k i vårt vidstrakte land , hører MC-bilene til de forste regulæ-re tra6ikanter.
B edriftens og dens enkelte medarbeideres forhold til kundene bygger på en utstmlkt: tillit som er opparbeidet gjennem årene.
Forbruker~nformasjonen har inntatt en bred plass i de daglige MC-fonksjoner. Den bygger på prin~ippet o m a t forskning, eksperimenter i laboratoriet, må gå forut for praktiske forsøk i prøveba keri og prøvekjøkken. Føvst når æsultatene foreligger, begynner den utadvendte •informative vi~ksomhet hvis fundament er annonsen i dagispress e og fagpresse. Med pressens bistand - og på dette grunnlag - formidles linformasjonene oil husmødrene i hele landet. Men det inngår
,,MAREN" piskemaskin
1. Fra 10-:-90 liter
Kjele og verktøy eventuelt i rustfritt stål
2. Sentralsmøresystem
3. Automatisk clutch
Hindrer enhver gearbeskadigelse
4. Største effektivitet
5. Usedvanlig kraftig
6. Ubegrenset levetid
7. Hundrevis "Maren-maskiner i arbeide landet rundt
Innhent tilbud og betingelser :
Rådhusgt 4 - Oslo Tlf. 42 01 28 - 41 42 82
Direktor Ro ar Don s.
Forma n n i styret for A IS MARGARINCENTRALEN
ogsa 1 programmet å treHe husmødrene personli g i husmorlag og foreninger, ·hvor de pnrktiske demonstrasjoner fu regår på Vinje med de demons~rasjoner som holdes di:strrktsvis for alle bakere og konditorer. MC - Husm or tjeneste og MC - Baiker- og Conditorservice et de utøvende organer.
Siktepunktet ved di,sse fritak ha r aldci vært snevert. Tvert imot ·i nngår det i programmet at man vil 'bidra til fremme av service-begrepet i a ,lminnelighet. En av de store suksesser i løpet av de -første 25 år har vært MC's hidrag til å hjelpe frem selvbetjeningstanken i vareomsetningen, - og erfaringen vi ser at man med dette har vært me d å bygge ·opp ·grunnlaget for en utv-ikE ng som !både kjøpmenn og husmødre har hatt , og har, glede av. Megen tid blir ,innspart for hegge grupper gje nnem denne rasjonelle omsetningsform.
For å under streke denne innstill,ingen inng å r det i markering e n av jubileet at MC 'i jubileumsåret vil yte stipendier til 25 husmødre, som vi l bli innbudt fra hele landet g jennem s,ine kjøpmenn tiiil å delta i et 8 dagers •husmo11kurs på VoJQsenåsen Prinsippet for utvelgelsen blir at man melder s~n interesse ti'l !kjøpmannen. Så vi l fru Fortuna gripe 'inn med sin avgjørelise. Det blir lo ddcrekning.
I omsetningen av MC-produktene spiUer et nett av 100 agenter og deres medarbeidere rundt om i landet sin 1srore rolle. I løp e t av ,den nærmeste fremtid v,il også dis se bli samlet di striktsvis tiil møter som markerer passeringen av milepelen. Agentene har for det s tore flertalls vedkommende tjent margarin i ndustPien i langt mere enn de 25 år.
Ovenstående har vi hentet fra en pressemelding, som A / S Margarincenti ralen har sendt ut i anledning av
sitt juhi'leum. Med meld'ingen fulgte et ekisempla,r av bedriftenis husorgan. MC-posten, som formodentlig også mange av Centralens kunder vil få an:ledn:ing ti'l å stifte bekjenskap med. Her finner vi en rekke artikle r, dds av mere almen art, dels også artik'ler som gir korofattede oriente11inger om foriskjeHige sider av Centralerns mangea•rtede virksomhet.
Det s-om det for en baker er mest nærl-iggende å tenke på er de typer av bakermargarin som er utviklet, ·og de forskjeUige ha'lvfabrikata for -bakerier og kondi tor ier som etterhve rt er tatt o pp. Mange er også de bakere ,som vi ,[ tenke t,ilbake på de besøk de har avlagt i MargaPincentralens <<demo nstmsjonsfabrikk>>, Agra ,i Sofienbergga ten ,i O s'lo, og d er fått •se hvoPdan margarinen blir til. Med ennå s tørre i nteresse tenker de kan:skje på foruøksibakeriet og demornstra:sjons1okalene med samme adres se, hvor bedrif tens istab av dyktige og elskverdige fagfolk har vi st hvordan dens mangeartede fabrikata ,skal brukes, og hva man kan få ut av dem. Det uts e ndte jubileums,nummer e,r folk av energ,i og pågang,smot, og vi tv,iler 1ikke på at den •store og landsomfattende bedrift ·som A / S Marga,r,incentralen er vil se en arkvi v og fremgangsrik fremtid i møte.
Julebaksten vinner terreng
Det later til at bakerne er med på å profitere på den alminnelige tendens til at husmødrene går over til å kjøpe ferdiglagede v arer istedenfor å lage dem selv. Det er forst åe lig at dette også gjør seg gjeldende p å julebakstens omr å de. V el var det hyggelig, når huset~ k v inner utfoldet seg med de syv eller va r det tol v sor ter man s kulle ha til jul, når bretter med utkjevlet goro opptok alle ledige flater, og til en viss grad i alle fall, når smultlukten spredte seg forjettende i værelsene. Men strevsomt er det jo å holde liv i de gamle tradisjoner, så meget mer som mange moderne leiligheter og kjøkkener slett ikke er beregnet p å den slags virksomhet.
Det meldes da også fra mange bakere om stigende aktivitet på dette området. Om det enn kommer på en tid da det er nok å gjøre likevel, så er det et plus å ta med, og baksten slår an hos publikum, når den bare er lagt opp til de gamle oppskrifter med alt det gode som skal til for at man på julekvelden kan smake og nikke gjenkjennende.
Som en nyhet på området kan noteres at enkelte er begynt å selge kakedeig i plastposer Det følger jo ikke så lite arbeide med å lage deigene på et kjøkken , og slike ting som å røre smør og sukker hvitt, piske egg og så videre kan være ganske anstrengende for en husmor. Men bakerens maski-
ner klarer dette p& et blunk. S& har husmoren hare igjen den morsomste delen av ,·arbeidet, å forme og steke kakene, og så har hun sin husmorære i behold : Hun kan ha følelsen av å ha gjort det selv, dette salgsargument som de amerikanske forhandlere av ferdigmikser satser så sterkt på.
A propos Amerika, så er den norske julebaksten ikke bortglemt der heller. Man kan godt forsvare å kalle Brooklyn for Norges tredje største by, og vi har selv koset oss med å gå bortover 8. Avenue og lese reklamene i butikkene for gjetost, morrpølse og lutefisk. Ja, det lever folk der borte som i hele sitt liv ikke har lært et ord engelsk og greid seg bra. At der også finnes norske bakere er ikke å undres på, og vi kan passende slutte av med en liten reportasje fra en av dem som vi fant i «Dagbladet» før jul : , Bakermester Haakon Pettersen fra Kristiansund har forretningen sin like ved hovedkvarteret til Sønner av Norge.
- Juletrafikken er upåklagelig, til tross for trafikkvanskeligheter og dårlig vær. Jeg tror sannelig vi heller har økning i forhold til i fjor, forteller kristiansunderen som kom til Brooklyn i 1927 velforsynt med norske oppskrifter og erfaring i bakerfaget siden han begynte som løpegutt i hjembyen i 12-årsalderen .
- Det går på norske varer?
- Her har vi akkurat de samme bakervarene som en får i de beste «sjappene» hjemme, og nå i juletiden går det hardt på berliner-krans, julebrød, julemenner og ikke å forglemme fattigmann som er blitt litt av en slager både blant nordmenn og amerikanere. Blant amerikanerne går de for letthets skyld under navnet FM Vi har en masse ikke-norske som handler hos oss, de foretrekker for en stor del norsk bakverk. Bestillinger får vi helt fra Massachusetts og Connecticut, der oppe selges for størstedelen amerikanske varer, men nordmenn, dansker og svensker vil ha jul med norske skikker og norske varer, sier Pettersen.
Dette skulle vært med i januar, men er ved en beklagelig fei i blitt stående over.
Bedre sent enn aldri ? Red
Utmerket til pris,
TLF.: SENTR B. 33 38 74
ventyrlig
Styremøte i BLF
ble holdt den 13. februar. Til møtet forelå en oversikt over bevegelsen i medlemstallet i 1960, og den ga et klart uttrykk for de tendenser som gjør seg gjeldende innen faget. Mens det var to innmeldelser, var i årets løp strøket 28 bedrifter som medlemmer Hele 21 av disse var opphørt, derav to ved konkurs . De øvrige var enten solgt eller bortleid, og man kan anta at en del av de nye eiere vil komme igjen som medlemmer. Av de opphørte bedrifter faller et par innen de større byer, mens resten er fra mindre byer eller fra distriktene.
Blant de saker som opptok en bred plass var selvsagt diskusjonen om retningslinjene foran vårens tarifforhandlinger , og hvordan eventuelle lønnsøkninger vil gjenspeile seg i prissituasjonen.
Videre redegjorde formannen for det arbeide som hittil var blitt utført i bakerlovkomiteen .
Fra De norske Gjær- og Spritfabrikker forelå en henvendelse i anledning av at en del interesserte hadde tatt opp tanken om å få opprettet en kredittinstitusjon for bakerier i likhet med AB Bagerikredit i Sverige ( om dette selskap brakte « Bakertidende » en omtale i nr. 6 for ifjor , side 167)
BLF' s styre var interessert i tanken om en kredittinstitusjon etter lignende retningslinjer som de svenske, selv om man ikke fant å kunne engasjere seg økonomi s k , og man ville gjerne holde seg underrettet om det videre arbeide med saken.
Norsk Mølleforening, som tidligere har slått til lyd for opprettelse av et brødinstitutt , har innbudt
kakeovertrekk, smidig og lett i bruk, fordelaktig et OKl-produkt som vi trygt kan anbefale
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Næri,1gsmiddelfabrik
Reg . v1r1merk1 DARRES GA TE 3
en rekke organisasjoner til å nedsette et arbeidsutvalg for å komme med forslag til organisering og finansiering, og sette opp en plan for arbeidsområdet for instituttet. Som representanter fra BLF ble utpekt formannen og direktøren.
Som allerede meddelt laug og områdesammenslutninger i eget sirkulære, er det oppnådd dispensasjon fra forbudet mot horisontale prisavtaler etter nærmere angitte regler.
Under eventuelt ble behandlet et par saker om globalkvoter for finere bakverk, og om lærlingloven for butikkfunksjonærer, særlig med hensyn til butikkdamene. Det ble opplyst at dette spørsmål er under Yentilasjon på annet hold.
Grei oversikt over Lærlingloven
Lærlingloven og de forhold som reguleres av den, har interesse for alle som har eller skal ta inn lærlinger. ~l!en som så ofte når et nytt lovverk skal tas i bruk, melder det seg en rekke tilfelle hvor det kan oppstå tvil om fortolkning, eller hvordan en eller annen bestemmelse skal forståes. Det er for den alminnelige mann heller ikke så lett å følge med, når som her den opprinnelig lov av 1950 er utbygget med en del tilleggslover. Derfor har da
en rekke tviisspørsmål vært oppe til behandling , dels av domstolene, dels av Departementet og Lærlingrådet, og dette har det ikke vært så lett å følge med i.
En som hadde den fulle oversikt over hele dette område er d en nylig a:vdøde direktør for yrkesskolevesenet, Ivar Hohh. Kort før sin død hadde han rukket å få ferdig en kommentarutgave av lærlingsloven. Den er samlet i en hendig bok på 175 sider og den inneholder nær sagt alt som er verdt å vite på dette område I
Vi får først hele lovens tekst, med kommentarene til hver enkelt paragraf. plus et utdrag som omfatter lærlingbestemmelser i Lov om håndverksnæring av 25. juli 1913. Så følger en oversikt over tilsyns- og kontrollorganer etter lærlingloven og reglementene for disse, dvs. for Lærlingrådet . riksyrkesutvalgene, lærlingnemndene, og veiledning for tilsyr,smenn. Videre en oversikt over fagprøver (svenneprøver) ·innen så vel håndverkssom industrifag, en fort~gnelse over de kommuner og deler av kommuner hvor lærlingsloven gjelder, og fortegnelse over de fag som loven er gjort gjeldende for Tii slutt behandles yrkesskoleundervisningen for 1 ærlinger, med en oversikt over de forskjellige skoletyper; lærlingskoler, forskoler og full-
stendige verkstedskoler med fagkrets og timetall, med reglene for fradrag i læretiden for skolegang.
Det er en stor fordel på denne måte å ha alle opplysninger samlet i ett bind, og vi kan bare gi boken vår beste anbefaling. Den er utgitt på Tiden Norsk Forlag.
Firmajubileum i Kristiansand
Otto Gehebs bakeri og konditori i Kristiansand kunne den 4. februar feire sitt 25-års jubileum. Det er ingen hemmelighet at innehaverens hjerte står konditorfaget nærmest, men han driver også bakeri, og de som har truffet ham vil ha fått et sterkt inntrykk av hans interesse for faget eller fagene. Vi tar for eksempel ikke for meget i når vi sier at Geheb har vært en av de ivrigste, når det har vært tale om å få arrangert kurser for bakere og konditorer i Kristiansand, og vi kjenner til at han også er meget interessert i yrkesskolesaken. Det er oss derfor en glede å presentere jubilanten for «Bakertidende»s lesere, slik som begivenheten ble skildret i «Fedrelandsvennen»:
Gehebs 25 års jubileum ble feiret med en usedvanlig vellykket personalfest i Odd Fellow-gården for staben som nå utgjør 40-50 personer.
Bordene var dekket med de skjønneste blomster og de flotteste kransekaker så det var ikke å undres over at revisor Hansen kom i skade for å begynne talen med «Kjære brudepar».
Konditormester Otto Geheb holdt en kort utredning om sin vei fra skoleskipsgutt i Tyskland til konditormester i Kristiansand. En tid drev han konditori i Mandal, og da det ble nødvendig med handelsskole, resulterte det ikke bare i handelsbrev, men også at han fikk skolens bestyrerinne som livsledsagerinne. Det var stor glede for disse to da de ble tilbudt å kjøpe Alfred Andersens konditori der Geheb hadde tilbrakt mange av sine læreår. Dengang var det bare en håndfull mennesker ansatt i bedriften, bl. a. Borthi Børressen og Oscar Strømme. I dag står hele 50 personer på lønningslisten hos Geheb.
Borthi Børressen, som fikk Norges Veis medalje og mange pene ord kvitterte med en varm hyllingstale til vertskapet og overrakte et vakkert blått emaljefat i kjempeformat som takk fra personalet. En hel rekke av de ansatte fikk på sin side overrakt vakre sølvgaver av fru Geheb.
TWIN
MS RIST°i/ET
Ny modell: TWIN-JET. Gir dobbelt så hurtig servering og derved større fortjeneste.
De,, mest solgte og mest populære saftkjøler i Norge så vel som i USA kan De nå få i en ny mo:..!ell med to beholdere - dette giør det mulig å ha to typer av soft i en maskin, eller melk i den ene og saft i den andre beholder.
Twin-Jet rommer 30 I (15 I i hver beholder).
Høyde 60 cm
Bredde 48 "
Lengde 75 "
Utslyr Dem med TwinJel - en virkelig kjøp• inspirerende selger.
BOKS 35. DRAMMEN - TLF. 836090
Kontakt eneimportøren, A/S RISTO, DRAMMEN eller nærmeste forhandler: Nordstrøm & Nordstrøm, Oslo.
Excelsior I lande! og Agentur A/S, Oslo.
Haakon Lunde, Oslo.
Sverre Engar, Drammen.
Didr. Andersen & Søn A/S, Bergen. Bernhard Moe, Trondheim.
BRUK PLASTPOSER DE OGSÅ!
Frukt poser i standard størrelse med lufthuller leveres omgående fra loger!
Grønn sokrioser spesielt beregnet for rødbeter, kål, pur rer, se.leri, persille m.m.
Plastsekk
Tilsalgs
1 stk. HOMOGENISATOR,
fabr. nr. 2288, 194:8, kapasitet 200 liter, komplett med motor. Selges rimelig.
NÆST AD BAKERI & KONDITORI telef. 1093, Elverum.
Godt oppdrevet bakeri
på Berger i Vestfold tilsalgs gr. sykdom. Nyoppført bakeribygning i mur, 114: m2 grunnflate. Elektrisk bakerovn og moderne maskiner. Eneste bakeri på stedet.
Henv. LENSMANN ULLEBERG, Svelvik.
BAKERI
i moderne og velutstyrte lokaler i sentralt godt strøk på Hvasser til salgs med maskiner og inventar. (Drevet av samme eier i ca. 4:0 år.) Hovedbygning 117 kvm. og øvrig bebyggelse ca. 57 kvm. Ca. 2 mål selveiergrunn.
Henv. LENSMANNEN Tjøme.
Tilsalgs snarest
Eltemaskin « ARTOFIX» 150 kg m f 1 gryte.
Eltemaskin « HAGEN & RINAU» 350 kg. m! 3 gryter.
Hydraulikk Bollemaskin.
Dampkjele, «HALVORSEN & SØNN » 10 liter, 15 KW. høytrykk.
Dampkjele, «ELECTRA», 100 liter, 12 KW. lavtrykk. Ca. 35 kafeteriastoler i tre, stopped~ seter m/ plasttrekk.
Henvendelse:
ERLING ØSTBY A/S., SANDVIKA Telefon 53 02 36
Brukte maskiner
Ideal eltemaskin 225 kg, m/ 2 gryter , 2-armet
International eltemaskin 350 kg, m/ 2 gryter og andre eltemaskiner.
Jihå deigdeler, JH 3, nyeste modell
Reinskou 2-stemplet deigdeler
Barna rundvirker
Winkler kombinert rundvirker og langruller
Piskemaskiner 25-80 liter
Avbrekkere - Kjevlemaskiner
Dampkjeler - Ovner - Traller.
Forespør hos oss
Storgt. 51 - Telefon 416123 - 423650
Sagve;en
legram, Palypok
Norg,es egen avl av brødkorn s ,trekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for impor:t en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske for110'ld.
Kornet kommer vesentlig fra: U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
A rgentina
Handelsmøllene finner fram tit1 kornblian d:inger som danner grunnlaget for vå11t brndmel.
Våre melltyper er bil. a . siktet hvietemel, sammalt hveteme1 i forslkjeillige ·granuler:ing,er, blandet sikitemel og sammalit rugmel.
Det importeres også noe hvet,emel av en type som så vidt mulig sV1arer til 1I1orskmalt, slilkt,et hvetemel.
Bakernes eget J.aboraboirium ved Sitaitens ~elmologiske Irusititutt undersøker kvalit,eten av det meile.t som ornsetrt:€5.
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
