Kontroll av frysedisker 30
Styremøte i BLF 32
Innpakking og salg 34
Fagpressens reklameve r di 37
På besøk i Finland 39
Tanktransport av mel 43
Aalesunds Dampbakeri er fullstendig modernisert 47
Frihandel og konkur48
Baker svenn med driv 51
Er kavring bakverk eller er ost og røkesaker delikatesser? 53
Glimt fra den andre siden 54
Dødsfall : Joh. Berg, Halden Sb
Spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
agbladene i vårt sydlige naboland er meget opptatt av at det i dagspressen har vært en rekke artikler med overskrifter som <<Bakerne krever lukkedag ved lov >> og lignende. Forholdet er jo det at man der nede hittil ikke har hatt de strenge lukningsvedtekter som hos oss, og i det hele er kundeservisen langt mer utbredt enn vi kunne tenke oss. Varmt morgenbrød, ofte bragt til døren grytidljg på dagen, melkeflasker som står på dørmatten og venter på en, alminnelige bakerbutikker åpne om søndagen - hos oss ville det nærmest være majestetsforbrytelse å ymte om noe sli kt.
Selvfølgelig har en slik innstilling to sider. De ekstra tjenester man på denne måten yder sine kunder må betales med ekstra slit og mange arbeidstimer, og en virkelig fridag blir en sjeldenhet. Derfor har en del bakere tatt saken i sin egen hånd og ordnet seg med en ukentlig lukkedag, ofte i forståelse med sine kolleger, for det behøver ikke nødvendigvis å være på en søndag. Men det er nu altså krefter i sving for å få søndagen lovfestet som lukkedag.
Denne aksjonen har møtt motstand og betenkeligheter hos mange innen faget. Stillingen er jo den at de håndverksmessig drevne bakerier møter sterk konkurranse fra brødfabrikker og kakefabrikker, som selger sine varer gjennom kolonialforetninger, supermarkeder, melkebutikker og ostebutikker, og man frykter da for at en lovfestet lukkedag hos bakerne skal bringe dem i en ennå ugunstigere konkurransemessig stilling.
Hvor meget det er i denne frykt har vi ikke forutsetninger for å bedømme, men at man ikke bør gå for langt med å innskrenke sin kundeservise, fremgår av noen betraktninger som vi tillater oss å gjengi etter Københavns Bager- og
Konditorblad:
<<I det frie initiativ må man innrette seg etter sine kunders ønsker, og kunne betjene når det er behov for det. Den lukkementalitet, som i visse kretser gjør seg gjeldende, bør disse lyseslukkere holde for seg selv. Fordi man selv har en
forretning hvor det enten ligger sådan at man ingen søkning har fordi man for eksempel ligger midt inne i byen, og publikum foretrekker omegnen, ser vi ingen grunn til at andre forretningsfolk tvinges inn i denne innstilling og danse efter andres pipe.
Det er ikke det man forstår ved frihet. Det er så mange forbud i dette land at man må verne de siste frihetsidealer. Når vi nu går inn for å åpne grensene så vi lettere kan besøke hinannen, kan det ikke nytte at vi lukker våre butikker for de varer det er etterspørsel etter Tenk bare på de bakere og konditorer som ligger ved en campingplass eller en sommerby, det er i de 3-4 sommermåneder de skal ta fortjenesten hjem, så må de holde ferie på en annen tid av året. Det er det flere bransjer som må. Turismen er blitt en inntektskilde for vårt land, og med de muligheter det er for å utvide sortiment og verne om bransjen og sitt fag, og i samkvemmet mellom folkene blir det nok av muligheter for å hevde oss. Vi må heller ikke være blinde for at det danske initiativ vinner stadig større innpass ute i verden. De mange produkter innenfor nytelsesbransjen, som turister fra fremmede land kjenner og kunne tenke seg å nyte i opprinnelseslandet, må vi ikke handicappe - nei, by den nye tid velkommen med åpne butikker og vern om den frihet sm bakerne ennå har tilbake, istedenfor å stekke initiativet.>>
Dsse ordene har adresse også til oss, og særlig det som sies om turistene og deres behov bør leses med ettertanke. Vi vet at bakerne i våre turistbyer yder et kjempearbeide så lenge sesongen varer, og at de lemper seg så langt det er dem mulig for å hjelpe de tilreisende kunder Men vi vet også at lukningsvedtektene på sine steder stiller seg hindrende i veien for de tjenester man gjerne ville yte, og vi vet også at utlendingene er himmelfalne når de f. eks. erfarer at butikkene stenger kl. 15 i sommertiden.
Det er nå nedsatt en komite som skal ta opp spørsmålet om lukningsvedtekter til grundig undersøkelse, og hvor også BLF er representert ved sin formann. Det er ikke vår hensikt å ta noe standpunkt til hvor lenge de forskjellige kategorier av butikker bør være åpne. Vi vil bare uttrykke et håp om at vedtektene, i den utstrekning de blir gjenstand for revisjon, må gjøres så vidt elastiske at det er mulig å tøye dem noe der hvor de stedlige forhold tilsier det.
Salg av dypfrosne matvarer har fått stor utbredelse, og frysedisker er blitt alminnelig inventar i en mengde .forretninger. I baker- og konditorutsalg er kanskje kjøledisker vel så alminnelige, men når nå Sosialde30
partementet har utsendt retningslinjer for helserådene ved kontroll av frysedisker, så er det mange ting her som også har interesse for kjølediskene.
Felles for begge typer er i alle fall at det har forekommet utrolig meget slurv, likegyldighet eller uvitenhet hos de som skulle stelle med disse diskene. For det første dette at slike disker ikke må brukes til uvedkommende ting. Det fortelles at en representant for et firma som solgte frysedisker, en gang kom til en kunde for å se på en disk som tidligere var installert. Blant meget annet nede i disken oppdaget han en stor, uformelig pakke, og spurte hva det var for noe. <<A det, det er skinnkåpene til kona, det! »
Det var kanskje heldig for vedkommende at det ikke var en helserådskontrollør som stilte spørsmålet, for det er et ufravikelig krav at næringsmidler som fremhbys til salg skal behandles på en hygienisk betryggende måte. Uvedkommende ting må naturligvis ikke lagres sammen med matvarer.
Et annet punkt hvor det syndes stort, er mangelfull avriming av elementene. Det er så lett å tro at bare varene ligger i en kjøledisk eller en frysedisk så holder de seg, og det er ikke nødvendig å tenke mer på det. All den mengde is og rim som man ser i slike disker gir jo også inntrykk av at her må det være veldig kaldt. Men det er en stor misforståelse. I en slik disk er det kjølevesken som sirkulerer gjennom elementene som sørger for nedkjølingen (eller som tar bort varmen fra disk og varer, for å si det riktigere). Men dette klarer de bare så lenge elementene selv har helt frie overflater, hvor varmeutvekslingen kan skje. Legger det seg islag eller rim på elementene, så virker dette som isolasjon, og man når ikke ned i den temperatur som disken skal ha.
Hvis man først begynner å legge merke til det, så er det utrolig hvor tykke islag man ser på elementene i butikkenes kjøle- og frysedisker, det kan være blitt til en eneste massiv isblokk, og her er kjøleeffekten bare en brøkdel av hva den skal være med klare elementer. Så avriming må til så ofte som det er foreskrevet av leverandøren, om man vil ha ordentlig utbytte av sin kjøle- eller frysedisk.
Når nå Helsedirektoratet har funnet det nødvendig å be helserådene om å være oppmerksomme på frysediskene, er det selvsagt fordi slike disker som ikke holder de foreskrevne temperaturer heller ikke er betryggende til oppbevaring av ømfintlige matvarer. Helserådene har da også myndighet til å nedlegge forbud mot at frysedisk eller fryseboks nyttes på en måte som kan medføre at næringsmidler som skal omsettes blir forurenset eller på annen måte påført skade
De bakterier m.m. som finnes på varene dør nem-
HU RTIGEL TEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120 - I60-200-240-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eYer hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskift først etter I 0 -15 års bruk.
BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT!
Sam tlige størrelser er nu i bru k i N orge.
Har STØRRE V ALSEAPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Leveres i 12 standardmodeller Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser
lig ikke ved frysingen. Så snart temperaturen stiger begynner de igjen sin virksomhet, og de kan ødelegge et næringsmiddel eller gjøre det sunnhetsskadelig, uten at det merkes før det er for sent. Det er derfor reist krav om at frysedisker og bokser må være forsynt med termometer, og temperaturen må ikke være høyere enn + 18°. Diskene må heller ikke fylles helt opp, for man kan ikke regne med at det øverste luftlaget i disken klarer å holde så lav temperatur.
Det minnes om at frysedisker ikke er konstruert og beregnet til innfrysing av varer, de er bare til oppbevaring av ting som allerede er frosset.
Det ITT.eter i et rundskriv som er utsendt til rikets fylkesmenn at Departementet er oppmerksom på at mange av de frysedisker som er .i bruk i dag holder for høy temperatur. Det kan som nevnt være dårlig avriming eller uriktig bruk, men det kan også dreie seg om disker, særlig eldre typer, hvor konstruksjonen er slik at de o ppstilte krav ikke kan oppfylles. Departementet vil derfor råde helserådene til å gjøre eierne av slike disker oppmerksomme på at de enten må anskaffe ny disk eller holde opp med å føre dypfrosne varer, men at det samtidig bør gis vedkommende en rimelig frist.
SENTRALBORD : -4-400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
Mange nyere modeller av frysedisker er slik innrettet at avrimingen foregår automatisk til bestemte tider. I distrikter med strømutkopling en del av døgnet bør da tidspunktet for avrimingen være slik satt at det ikke faller like før eller like etter utkoplingsper.ioden. For best mulig å gardere seg mot at varene tiner opp under strømutkoplingen bør åpne disker i denne tid dekkes med et tykt lag isolerende materiale, for eksempel satt sammen av t y kke, isolerende bygningsplater.
ble holdt den 26. januar. Det ble referert fem utmeldelser, en på grunn av dødsfall, og fire som hadde opphørt med bakerivirksomhet Til gjengjeld forelå tolv innmeldelser, i alt vesentlig fra medlemmer av Vestlandsk Bakerforbund.
Et v iktig punkt på dagsordenen var prissituasjonen, og formannen og direktør Dawes ga en orientering om de konferanser som hadde vært holdt med Prisd iråtoratet m.fl Resultatene av en undersøkelse av driftsresultater viste at det er grunnlag for en rimelig heving av avansesatsene i bakerfaget, og man enedes om retnin gs linjer for de videre forhandlinger .
HAAGEN & RINAU har med UNIMIX gått nye veier. Resultatet er eltemaskinen med de avgjørende fordeler:
* Ikke bare hurtigeiter,
* men også intensiv-elter,
* fordi UNIMIX lhar flere eltearmer
* som hele tiden arbeider nede i deigen,
* 2 hastigheter,
* avskraper som holder grytesidene rene,
* gryter av rustfritt materiale,
* kort eltetid,
* blander, knar, lufter kraftig,
* større deigutbytte, finere poring.
* Eltearmene vippes opp ved et håndgrep, derfor lett å få deigen ut av gryten.
* Lydløs gang. Oljebad.
* Kjørbar på gummihjul.
* Tar liten plass.
* For hvete, rug og blandingsdeiger.
* Størrelser fra 40 kg deig.
* Knar de minste deiger.
* Rimelig pris.
* HAAGEN & RINAUS kjente solide utførelse. Med kjørbare gryter.
gir gjerne nærmere opplysninger om
eltemaskin som i praksis viser hvorfor den er bedre
Man har arbeidet videre med spørsmålet om kjøregodtgjørelse for mel i ikke møllebyer, og saken søkes nå fremmet ved forhandlinger med Kornforretningen etter delvis nye retningslinjer.
Fra Lillehammer Baker- og Konditormesterlaug forelå brev med programforslag og oversikt over driftsutgiftene ved landsmøtet, og man diskuterte enkelte poster, blant annet en aften hvor det ikke forelå noen arrangements. Det var videre stemning for å legge representantskapsmøtet til tirsdag den 14. juni, etter at den faglige kongress er avsluttet. Kontoret fikk i oppdrag å konferere nærmere med Lillehammerlauget.
Direktør Dawes redegjorde for frihandelsområdet og den betydning dette har for bakerfaget. Forholdet er som kjent at diverse varer som anses som jordbruksprodukter kommer inn under en egen jordbruksavtale, og disse varer står dermed utenfor frihandelsområdet. Det gjelder for baker- og konditorvarer alle viktigere råstoffer. Av ferdigvarer regnes som frihandelsvarer en gruppe <<søtt brød», herunder kjeks og kavringer plus kavringmel, videre formkaker og wienerbrød. Ennå gjenstår det visse uklare definisjoner som det skal komme særbestemmelser om, men for de alminnelige ferdigvarers vedkommende, bortsett fra de som nettopp er nevnt, blir hakerfaget ikke berørt
Foreløpige regnskapsoversikter for BLF og Norsk Bakertidende ble fremlagt
Videre forelå et sirkulære fra Norges Håndverkerforbund vedrørende ekstraordinært generalmøte den 9. mai, hvor man skal behandle omlegningen av Forbundets organisasjonsform. Styret hadde intet å bemerke til det foreliggende forsfag. BLF's representanter til generalmøtet er Kaare Krane, Reidar F. Christensen, Al:f Fredriksen og Ernst Hedman. Som representantskapsmedlem fungerer Kaare Nordby.
En rekke mindre saker ble også behandlet. Blant referatsakene kan først nevnes arbeidet med <<Erfagrupperl>. Dette er nå kommet i gang, idet det er etablert 3 grupper:
1) Gruppeleder Kaare Albert, Kristiansand, med 8 deltakere,
2) Gruppeleder Knut Skjeldahl, Stavanger, med 7 deltakere,
3) Gruppeleder Bjarne Landvik, Notodden, med 9 deltakere.
Gruppelederne er anmod e t om å sette arbeidet gang.
I forbindelse med produktivitetsarbeidet ble det meddelt at NPI har bevilget kr. 4.625 til gjennomføring av hovedrapport i henhold til tidligere søknad fra BLF , og direktør Dawes redegjorde for hvor langt dette arbeide nå er kommet.
Formannen, Kaare Nordby, er oppnevnt som medlem av en komite vedrørende lukningsforskrifter, og han ga en orientering om de problemer som var oppe til behandling på komiteens konstivuerende møte.
Fra en maskinforhandler er det reist spørsmål om den situasjon som er oppstått med hensyn til bakerimaskiner og gjenn o mløpsovner og deres stilling når maskinanmerkningen gjennomføres, og da spørsmålet er av stor interesse for bakerfaget ble advokat Børresen anmodet om å undersøke Stortingsproposisjonen vedrørende denne sak. Deretter vil formannen og kontoret gjøre henvendelse til Tolldirektoratet om de spørsmål som viser seg aktuelle.
Det er skjedd store forandringer med hensyn til vareomsetningen i de senere år. På den ene side har vi overgangen til nye salgsformer, selvbetjenin!! c>g supermarkets, og på den annen side den rivende utvikling av emballasjeteknikken. Disse to har gått hånd i hånd, og man kan si at de gjensidig har drevet hverandre fremover.
Pakketeknikken er ikke noen industri i seg selv, men den er blitt et nødvendig ledd i produksjonen av de aller fleste varer Den spiller en vesentlig rolle ved
anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet krempulver
1000 g Melba matfett
100 g Trio margarin
500 g (ca. 10 stk.)
egg
700 g farin piskes lett.
piskes godt og tilsettes 100 g vann (1 dl.)
Fettmassen has litt etter litt i eggemassen. Smakstilsetningen kan varieres og kremen kan brukes til mange sorter kaker.
PRESSING
DELING
En av ROTA maskinenes mange fordeler er enkel rengjøring av kniven som tas ut av maskinen.
VIRKING
Det kan nu regnes med tollfrihet for disse maskiner
med Werner & Pfleidere rs halv- og helautomatiske ROTA maskiner i solid konstruksjon og vakker utførelse, og med enklest mulig betjening :
3 helt uteksperimenterte typer står til rådighet:
I. ROTA - M
Standardmaskin, hvor pressing, deling og virking utføres med motorkraft ved betjening av to små håndtak. Ytelse opptil 8000 stk./time.
2. ROTAMAT.
Ytelse opptil I 0000 stk./time.
Pressing, deling og virking foregår automatisk ved motorkraft ved betjening av en enkel trykknapp.
3. ROTA - H.
Pressing foregår med håndkraft. Deling og virking foregår med motorkraft ved enkel betjening av et håndtak.
Maskinfabrikk og ovnsbyggere Stuttgart.
I Norge: WERNER & PFLEIDERER A/S
PILESTR 75 C - Tlf. 46 38 40
TELEGRAMADR.: OSMUND
markedsfør ingen av så å si alle forbruksvarer, ja, det er blitt helt umulig å skille mellom pakking og markedsførin g Så stilles emballasjeindustrien overfor ny e krav med hensyn til innpakkingsmaterialer, deres utforming og utstyr , samtidig som de tidligere brukte materialer må tilpasses til de nye salgsformer.
For måten å selge på i detaljhandelen har forandret ~eg meget. Tidligere kjøpte detaljistene det som var å få, og selgerne måtte finne ut hva kundene øn sket. Fantes ikke akkurat det riktige, så måtte de overbevi se kundene om at de kunne komme ut med en lignende kvalitet. Nå har man et meget større utvalg å ~y frem, og tilførslene er rikelige. Man-ge varer er også meget lettere å by frem takket være moderne pakketeknikk.
Så gjelder det å få kunden til å få lyst på det som vises frei:n istedenfor det hun egentlig hadde tenkt å kjøpe, kanskje. I selvbetjeningsbutikkene er dette ført særlig langt frem Istedenfor å tale med kunden og underrette henne om varenes egenskaper , så lar selgeren henne selv gå rundt og plukke varene frem, mens han innskrenker seg til å sitte og ta imot betalingen for det arbeide som han selv tidligere gjorde. Dermed er husmoren igrunnen berøvet det trygge anker hun tidligere hadde, tilliten til kjøpmannen gjennom den personlige kontakt - og denne tililten må hun så prøve å plasere andre steder, det vil da forst og fremst si i pakningene slik hun ser dem i hyllene
På denne måten ligger en meget stor del av suksess eller svikt i salget i selve pakningenes utforming, og et firmas pakkepolitikk kan være av avgjørende betydning. Nå er det sikkert at kunden ikke ønsker å bli snytt, hverken på mengde eller kvalitet, og derfor er det !~<tnskje at hun fremdeles svært gjerne vil se den vare hun kjøper.
Det er jo ikke så lett med mange av de pakninger som finnes, og derfor må tilliten opparbeides ved at de innpakkede varer også kvalitetsmessig holder mål. Med en ferdigpakket vare betaler kunden for en hel del tjenester, enten hun tenker over det eller ikke, men så lenge tidene er gode aksepterer hun det, hvis pakningen bare ikke blir altfor kostbar. Men skal hun betale for disse tjenestene, så må pakningene også være tilfredsstillende på alle måter. Pakkene må være lette å håndtere, lett kunne puttes i en shoppingveske, og de må tåle en støyt uten å gå i stykker. På kjøkkenet
må de kunne åpnes uten anstrengelser og blodsutgytelse, og i mange tilfelle, hvor ikke hele innholdet skal brukes med en gang, bør de også lett kunne lukkes igjen.
Skal man oppsummere kundens krav til en god pakning, kan de samles i ,følgende punkter:
Innholdet i pakken må til enhver til være godt ,beskyttet, både mot mekaniske påkjenninger og mot fuktighet.
Pakningen selv må være i orden, så den ikke tilfører varen fremmed farve eller lukt fra materialene.
Den må være lett å håndtere og ta minst mulig plass, i mange tilfelle også slik at den lett kan stables. Dessuten skal det være lett å åpne den og ta innholdet ut.
På pakningen bør det finnes alle de opplysninger som kunden har bruk for, betegnelse, mengde, eventuelt sammensetning, og i mange tilfelle b ruksanvisning. Det er denne linje Forbrukerrådet her hjemme har slått inn på gjennom Hovedkomiiteen for varedeklarasjoner, hvor betegnelsen <<Varefakta>>på pakningen nå finner innpass for stadig flere varer.
Så må pakningen naturligvis være så billig som mulig. Det er jo tross alt innholdet som interesserer, emballasjen er det bare sjelden man har bruk for.
Og så må man ikke glemme at folks krav til hygiene er steget, så at en tett, godt utseende pakning er et stort pluss - pakningen skal beskytte det den selger og selge det den beskytter.
Fra e t skrift som er utg itt av Den norske fagpresses fo r ening, tillater vi o ss å gjengi følgende : Man bedømmer en reklames effektivitet etter de resultater den bringer. Resultatet, de håndgripelige forretninger , angir målestokken for reklamens godhet og verdi.
Det har imidlertid lenge vært noe av en overtro at det gjaldt å avertere kvantitativt: Denne sort reklame kalles slumpreklamen. Den sees kanskje av et meget stort antall mennesker, men det er bare en tilfeldighet som gjør at reklamen da nettopp ,treffer det menneske den er rettet mot og anvendt for.
Den målbevisste reklame innsnevrer feltet for sin
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje.
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
virksomhet i mest mulig grad til det område hvorpå det i det hele tatt kan selges.
Fagpressen når ikke så høyt opp i virkningsgrad for masseartikler. Til gjengjeld har den den høyeste effektivitetsgrad for alle spesialvarer, alle varer som ikke hører inn under begrepet store publikumsvarer.
Fagpresseorganene leses av en bestemt og utvalgt krets av menensker. Hvert fagblad har en sådan avgrenset lesekrets. Denne består av to slags: De som skal kjøpe, eventuelt bestille varene, og også de som skal selge varene. Det siste er ikke det minst viktige. Hos fagpresseorganenes publikum merker man alltid en viss trofasthet mot annonsørene. Leserne har rent ubevisst en følelse av at de folk som reklamerer i deres blad, mener dem det godt. Mangen forretningsmann har gjort den erfaring at han samlet seg en solid og trofast kundekrets ved å avertere i et bestemt fagblad, selvfølgelig forutsatt at hans forretning virkelig holdt hva annonsen lovet.
Endelig er det også av 'Stor betydning at fagbladet i regelen oppbevares av leserne. Ofte står dets årgang innenfor en bekvem rekkevidde, fordi fagets utøvere gang på gang vender tilbake til både dets faglige stoff og dets reklamesider.
I utlandet er fagpressen livlig søkt av de store annonsører av denne grunn.
Annonsene drukner ikke i allehånde bekjentgjørelser - de bevares sammen med fagorganet, hvis levetid er det mangedobbelte av dagsavisens, plakatens eller andre reklamemidlers.
Den som i våre dager vil selge med h ell, kommer ;kke utenom fagpressen!
Det er lang vei til Finnland tror man før man undersøker reisemulighetene, men SAS. kan fortelle at det tar bare ca. 3 timer fra Oslo til Helsingfors med fly, og i løpet av denne tid får man anledning til å drikke kaffe m .v. på Bromma flyplass i Sverige .
Vi kommer nærmere hverandre nå i flyets tidsalder, det som hender i Finnland interesserer oss hjemme i Norge og omvendt.
Min reise til Finnland skjedde etter anmodning av sivilingeniør Bengt Otterstrom, og gikk ut på demonstrasjon og foredrag om kjøle- og fryseteknikk i forbindelse med produksjon av baker- og konditorvarer, slik som vi her hjemme i Norge har funnet det mulig.
Sivilingeniør Bengt Otterstrom er en kjent cerealkjemiker og tidligere møllebestyrer som nå har overtatt ledelsen av den nyopprettede bakeriavdeling ved Anstalten for Y rkernas Friimjande i Helsingfors, et institutt i likhet med vårt teknologiske. Interessen for fryse- og kjøleteknikken er stor også i Finnland. De finske bakerier har ikke så mange brødtyper som vi. Husholdningsbrødet er av rugmel og bakes med surdeig. Mest anvendt var hål-kakor, og det ble også bakt sammenskjøvet brød som våre grovbrød .
Forøvrig ble det bakt loff og rundstykker, wienerbrød og kaffebrød, foruten konditoriartikler. Kaffebrødet ble orodusert i langt større grad enn hos oss. Det var en bolledeig eller som vi på vestlandet kaller hvetebrød-dei g, ringer og fletter. Delikat innpakket i cellofan var kaffebrødet meget holdbart, jeg fikk med en stang fra Columbiabakeriet og den var like god etter en ukes la gri ng i :brødboks.
En ting som var verdt å merke seg var produksjonen av kavringer eller skorpor: Wienerbrød og Kaffebrød som ikke ble solgt samme dag det var produsert, ble kappet opp i stykker på 1-1 ½ cm bredde og tørket. Pakket i cellofanposer tok kavringene seg delikat ut og alt ble solgt.
Her i landet spiller nok svinnprosenten av slike varer som blir for gamle til ,salg en stor mlle, kan lignende gjøres her hos oss?
Konditoriet i Finnland lå høyt an, man kunne også merke amerikansk innslag i form av paier av importerte eplefyllinger fra selveste California.
Man hadde storbedrifter hvor alt var rasjonelt drifts-
stk. 50 delers halvautomatisk bolleoppslagsmaskin merke «Bakerimaskiner». Selges på grunn av overgang til helautomatisk.
» 30 liters hurtighakke , med helt innebygget moetor.
» Mandelrivemaskin, 3 va lset Valsebredde : 30 cm. Koblet motor mf kileremmer.
» Struers emulgeringspumpe, med kileremsdrift.
» Lavtrykk Dampkoker , 50 liter, tippbar gryte i rustfritt stål.
Ca. 2000 former til hollandske kavringer ½ pris. GUSTAV BØHM & SØN AJ Drammen, Telefon 83 42 58
"Den
mest solgte og mest populære
saftkjøler , Norge så vel som i U.S.A."
Den kjøpeinspirerende saftselgeren
• Hurtig servering uten spill
• Saften serveres leskende kjølet
• God fortjeneste
• Den hvirvlende saften synes i beholderen og skaper kjøpelyst
Plassbehov 430 X 380 mm
TESTETPRØVET -
VALGTav verdens største forretninger
Kontakt oss eller en av våre forhandlere for demonstrasjon FORHANDLERE :
DIOR. ANDERSEN & SØN A / S SVERRE ENGAR HAKON LUNDE BERGEN DRAMMEN STORKJØKKENAVD OSLO
eneimportør for Norge
BOKS 35, DRAMMEN - TELEFON 83 60 90
L edende f insk e bakere st ud er er fr yselag re t br ød Fr a v enstr e dir e kt ør P S chman d t, direkt ør P. Pajan (Columbia), ordfora nde T V iiy ryne n og h ede rsordforande P e rsiain en. B ak ermester Claus e n og ci vilingeniø r O tte rstro m vise r f rem H vis re prod u ksjo n e n blir k l ar nok, kan man ty d elig se en hv it y t re so n e p å e t par av brø dene D ett e sk yldes u tt ørkin g som folge av lang tids l ag rin g a v uinnp akket br ød
messig, med maskiner til foring av former og hvor de fi ~ste varer var delikat innpakket i hensiktJsmessige paknin ge r av cellofan, plast og staniol.
Storbedriftene hadde mange kafeer eller barer. For storb e driftenes vedkommende ble usolgte varer hentet m ed biler for overnatting i kj ølerom, og så bragt ut ig jen neste dag. Interessen for andres erfaringer på d e t kj øle tekn iske området var stor
Kurs e t ble hø ytidelig åpnet med tale av rektor
Levand e r og bakerforbundets ordfører T Vii yrynen
Tilstede v ar dessuten hedersordforer direktør Pursiainen , sekretær M . Talvia, direktørene P. Pajan, P. Schmandt m fl
A holde kjøleteknisk hakerkurs 'langt fra de hjemlige forhold er ikke så liketil. Man vet jo :hvordan det kan være forskjellig fra verksted til verksted slik at bakeresultatene kan variere. Det var derfor med en viss spenning jeg tok på meg oppgaven etter at jeg ,hadde fått oversikt over undervisningsrommets utstyr.
Kurset skulle vare i 3 kvelder fra kl. 4 til kl. 7. Det skulle holdes foredrag med demonsrrasjoner og man skulle svare på spørsmål fra deltakerne. På grunn av
den relati v t korte reisetid ca. 3 timer, ville det være mulig å ta med dypfrosset b a kverk til Finnland Man kunne pakke det i hensiktsmsesi ge pakninger og ta det med på flyet og få plasert d e t i d ypfryser i Finnland. Ta ut det man hadde bruk for dagen før bruk, og vise bakverkets kvalitet samtid ig me d foredraget.
Slik b le det hele anla g t Vi h a dd e e ndel bakverk i nnpakk e t i luft og vanndamptett pl as t, endel var uinnpakket og endel var pakk e t i boks L ag ringstiden va r fors k jellig , men for enkelte v arer var den hele 12 måneder.
Vi kunne derfor demonstrere d e n utt ø rking som skjer i e t fryserom på uinnpakked e vare r sammenlignet med innpakkede. Videre kunn e vises at et groV!orød med sirup og <<skållning >> kan li gg e nesten et år uinnpakket i fryserommet uten å ta vesentli g skade.
Formkaker og småkaker ble også demonstrert. Dessuten bakt ~ vi wienerbrød, boller og hvetedeiger med hjelp av·en finsk baker (plus tolk)! Var e ne overnattet i kjøleskap for avstekning. Det ble videre vist bruk av sprøyte gla sur og moderne garneringsteknikk.
Men tilbake til reisen. Søndag morgen skulle jeg
merke A/S Bakerimaskiner, nesten ubrukt selges svært billig grunnet omlegging av driften.
Ovnen er på 2 X 9 plater med snertvarme, og tåler hård belastning med et forbruk på 6000 watt
Den er murt opp hovedsakelig med ildfast leire, og skulle ikke være noen vanskelighet å flytte.
Selges der den står med apparat- og sikringstavle.
100 liters ELEKTRISK DAMPKJEL med rørarmatur til ovn og raskerom, samt JERNDØR til samme er også tilsalgs
Henv. NORUN WENCHE NILSSEN
Blomsgt. 34, Skien. Telefon 21 976.
med flyet fra Fornebu kl. 9 00. Det var meningen å komme til Helsingfors dagen før kurset skulle begynne.
Med alle mine dypfrosne varer ble jeg stående på re:sebyrået og vente til kl. 13.00 før jeg fikk rede på at flyet var innstilt på grunn av tåke i England hvorfra flyet skulle komme. Det var storm i Østersjøområdet, og jeg tok ikke sjansen på å reise til København og videre derfra med jetfly til Helsingfors kl. 10-11 om kvelden, så jeg ventet til neste dag og kom da endelig fram med mine dypfrosne nå opptinede varer en time før kurset skulle begynne.
Det møtte fram ca. 30 deltakere med pressefolk og blitz. Kurset ble omtalt i avisene med billeder dagen etter.
Finnene var strålende verter.
Bakerforbundet innbød til middag om kvelden, hvor man serverte blant annet russisk suppe. Jeg ble tatt hånd om, traktert og vist omkring i den hyggelige by Helsingfors så ofte som tiden tillot det. N ye store byggverk i hypermoderne stil reiser seg i byen ved Bottenviken. De finske arkitektene kan sine ting og
i Oslo Bakerlaug.
Transport av mel i tankbil har vakt stor interesse i de senere år, og vi kjenner til at flere av våre møller har overveiet å ta dette systemet i bruk. Det ligger ikke like godt til rette for alle, for en vesentlig forutsetning er at det finnes tilstrekkelig mange bakerier innen en rimelig avstand fra møllen til at man kan amortisere anskaffelse og drift av det ganske kostbare anlegg som må til. Osloområdet byr i alle fall på slike muligheter, og Bjølsen Valsemølle er derfor nå kommet så langt med sine planer at levering av hvetemel og rugmel vil kunne begynne i løpet av våren Det var derfor midt i blinken, da Oslo Bakerlaug hadde innbudt drifosingeniør Schøning ved Bjølsen Valsemølle til å holde et foredrag om meltanksystemet den 29. januar. Fremmøtet, som var meget godt, var også et talende tegn på at dette var en sak som var i høyeste grad aktuell.
Systemet med tanktransport ble utviklet i Amerika i årene etter krigen. Storparten av mølleindustrien er der konsentrert i Midtvesten, mens den største befolkningstetthet finnes på østkysten, så at melet måtte transporeres over store avstander. Derfor var det jernbanen som først tok systemet i bruk med spesialbyggede tankvogner på 50 tonn. Derfra var skrittet ikke langt over til tankbiler på 20 tonn, og systemet er etterhvert utviklet til å brukes over kortere avstander og til mindre bakerienheter. I Amerika er det ofte egne firmaer som bygger tankvogner og leier dem ut til mølleindus trien, og når det gjelder bilene kan man si at forbilledet har vært de tankbiler som brukes til transport av tørr sement. Men en egen variant av systemet er ganske morsom, nemlig at man ikke bygger spesielle tankbiler, men rektangulære, [øse tanker på 1, 2 og 3 kubikkmeter, som fylles på møllen, løftes på gaffeltruck og settes på vanlige lastebiler, hvorfra de igjen med gaffeltrucks kjøres inn på bakerens gamle mellager. Særskilte tippeanordninger gjør det lett å tømme disse beholderne, som amerikanerne kaller <<tote bins >> I Europa er England for tiden det ledende land for tankbiltransporten, men enkelte andre land er også langt fremme. I Sverige har for eksempel et møllekonsern drevet med tanktransport etpar år, mens flere andre er sterkt interessert.
Nu kan et bestemt system ikke kjøpes på lisens eller uten videre overføres i et nytt land, det må i hvert til,felle tilpasses de lokale forhold, Hos OS 'S er selv de større bakerier små i forhold til bakeriene i utlandet, det er stil overalt. og dette betyr meget for arrangementet. En annen ting W. Clausen er forholdet til Statens kornforretning som dirigerer
både korn- og melpriser og møllenes godtgjørelse for formalin g osv Dette forenkler på en måte problemet. En sak for seg er at vi her i landet har relativt billige papirsekker, dette vil på et vis bety en konkurranse for tanktransporten. Prisen pr. sekk er kr. 0,65, eller kr. 1,30 pr. 100 ,kilo mel bruttovekt, og bakerne menr at dette beløp bør tilfalle dem, da det jo er inkludert i melprisen idag. For bakerne frembyr systemet ellers de fordeler at tanktransporten er mere sanitær, siden melet går i et helt lukket system fra formalingen begynner og frem til -deiggryten, og videre spares arbeidet med intern transport av sekker, åpning og tømming På den annen side koster det ham penger å bygge ut melbeholder og innretning til uttak av melet i bakeriet.
Fra Kornforretningens side ser man det som nasjonaløkonomisk fordelaktig å spare papirsekkene. Det hygieniske moment spiller også inn, og det blir mindre melsvinn. Det som støver vekk ved vanlig tapping, uunngåelig brekasje av enkelte sekker under håndteringen, og noe mel som blir igjen i sekkene ved tømmingen kan tilsammen bli henimot 1 prosent, og dette mener man vil bortfalle ved tanktransporten. De mange klager på papirsekkene kan vel også ha spilt en rolle.
Det som innspares bør komme møllene og bakerne tilgode , men Kornforretningen kan på sin side ikke subsidiere anleggene, fordi det ville være å favorisere de bedr ifter som kan nyte godt av systemet.
Det er da narurlig at møllene tar initiativet. For disse vil fordelene omfatte at man sparer arbeide med mottaking og lagring av sekkemballasje, tapping i sekker, intern transport og lagerplass, samt sjauing på bakernes lager ved leveranser. På den annen side kreves det også store investeringer. Møllen må ha tilstrekkelig store melsiloer, og det må bygges anlegg for tapping og utveiing av mel fra siloer til tankbil. Endelig koster en spesialbygget tankbil temmelig meget
Det har i noen tid vært forhandlinger mellom Statens kornforretning, Den norske mølleforening og Bakermestrenes landsforening om prisen for mel levert i bulk , og man er der blitt enig om at de innsparte sekkeutgifter skal komme bakerne itlgode. Det er de bakere som mener at de i till egg også skal 'ha 0,8 kilo mel pr. 100, fordi melet i papirsekker selges brutto for netto, men dette stemmer ikke etter ing. Schønings fremstilling:
2 papirsekker, dvs. 99,2 kg mel plus to sekker a 0,4 kg papir koster idag kr. 75,60. Trekker man fra prisen på to papirsekker med kr. 1,30, koster de 99,2 kg mel kr. 74,30. 100 kilo mel vil da koste kr. 75,00 Men når man idag betaler 75,60 for 99,2 kg mel bl.ir den
faktiske nettopris kr. 76,30,og d ifferansen er da kr. 1,30 . Møllen har frafalt krav på andel i det som innspares på sekkene, da den gjerne vil hjelpe til at tanksystemet skal bli utbredt. Og bakeren kan idag få 10 øre pr kilo for de tomme sekker, hvis de buntes og tas vare på for levering til papirfabrikkene - de limte papirsekker kan jo Jkke brukes om igjen.
De fleste !bakerier har et årlig melforbruk som faller mellom 100 og 1000 tonn, mens hovedtyngden av dem ligger mellom 300 og 600 . Ing. Schøning fremla et rentabilitetsoverslag for et bakeri med 300 tonns årlig melforbruk . Her v,il den lavere pris for mel i bulk bety en besparelse på 3000 kroner pr. år, og hertil kommer det minskede svinn, som for bakeren kan settes til 2 promille av melvekten svarende til 450 kroner, eller tilsammen 4350 kroner. Trekkes hedra tap for papirsekker med kr . 600, blir nettobesparelsen 3 7 50 kroner årLig.
På den annen side må bakeren bygge melbeholdere, uttaksanordning og helst også melvekt under uttaket. Dette bør være avskrevet i løpet av ti år, og med forrentning gjn.sn. 2½ prosent gjennom hele perioden plus 10 prosent avskrivning ville man med det innsparte beløp kunne investere for ikr. 30.000. Tilsvarende kunne man ved årlig melforbruk på 200 tonn investere for 20.000, ved 400 tonn for 40.000 osv.
Som forholdene lå an ved de Oslo-bakerier ing. Schøning hittil hadde vært i kontakt med, så det ut til at installasjonen ville kunne gjennomføres med omkostninger som lå lavere enn disse grenser.
Hva det tekniske angikk, opplyste foredragsholderen at den tankbil som skal brukes her en nyttelast pa 6 tonn, delt i tre rum a 2 tonn. Da melet er -te mmelig volumiøst (ett kilo mel fyller 2 liter) må tankbilen bli temmelig stor med en høyde på 3,25 meter. Det blir derfor mange portrum den ikke kan gå inn i!
En sak for seg er den lagring av melet som bør skje før det leveres til bækeren, og som bakeren også er vant til. Den bør strekke seg over minst ti dager etter formalingen, og på Bjølsen løser man dette spørsmål ved å bygge om etpar kornsiloer til mellagring. Uttaket er teknisk løst så melet synker jevnt gjennom hele silotverrsni:ttet, og melet går over en kontrollsikt for det føres over til uttappingstanken.
Et annet problem er faren for kondens inni tankbil og bakernes mdbeholdere. Skjer dette, vil det slå seg ned melstøv som blir fuktig om mugner. Men etter omfattende temperaturmålinger i det mel so m tappes, og støttet på erfaringer fra Sve11ige, regner man med at det ikke skal være noen risiko for dette Men inntaktsledningen til bakeriene, et stålrør på 4 tomers diameter, bør dog ikke legges på yttervegg.
I bakeriene må melbeholderne bygges individuelt. De kan ikke standardiseres fordi de må tilpasses plassforholdene på stedet. Har man et forbruk på 2 tonn pr. uke, bør de rumme minst 3 tonn for å ha noe å gå på, det vil si 6 kubikkmeter, og ennå bør det være noe luftrum over. Det billigste er en sylindrisk tank med konisk spiss i likhet med de siloer som finnes i mange bakerier. Hvis man skal kunne kjøre et deigkar under uttaket blir den samlede høyde omkring 6 meter-eller for meget for en etasje. Dertil skulle en gjerne ha høyde nok for en beholdervekt under siloutløpet - og da trengs ytterligere vel 1 meters høyde Har en flere beholdere på en rekke er det en god løsning å montere beholdervekten kjørbar på skinner. Et enkelt anlegg med 1 sylindrisk tank inklusive montering skulle kunne leveres for ca. 400,- kr. Om vekten kommer til vil den koste ytterligere ca. 4000,- kr. Et forbruk på 2 tonn i uken svarer til 100 tonn i året. Etter det før nevnte regnestykke skulle en bedrift av denne størrelsesorden kunne investere for 10.000 kroner, så det er meget å gå på.
Hv,is det er vanskelig å gå i høyden kan man bruke ligende tanker med skrue i bunnen, men disse blir for-
holdsvis dobbelt så dyre. Man kan nesten si: Dyr tank - billig hus, billig tank - dyrt hus. Hvis beholderen rkk e kan legges slik at man kan ha uttak rett over deigkarene må man anordne fremtransport av melet, og den fineste måten er å gjøre dette pneumatisk. Her er en sugetransportør det billigste, og ,i de fleste tilfelle også fullt tilstrekkelig. Et slikt anlegg kan føre frem 60 kilo mel i minuttet med en vifte på 5 HK og 4 tommers ledning. Med syklon over deigkarret og luftfilter eller returledning for luften kan prisen bli omkring 5-6000 kroner.
Innføring fra tan1kbilen til bakerens beholder skjer ved en trykktransportør på bilen. Denne har en oljefri rotasjonskompressor som garantert ,ikke gir noen oljelukt i melet, og den kan blåse melet opp til 30-40 meters høyde om nødvendig. Ved de store høyder kreves dog noen fordyrende ekstraforanstaltninger.
Etter foredraget utspant det seg en livlig diskusjon, som viste at interessen var stor. Et par av de spørsmål som kom frem, dreiet seg om muLighetene for mottakeren til å kontrollere at han virkelig har fått det fakturerte melkvanturn. Det ble opplyst at man kan få !kopier av veiesedlene fra møllens tapperi, og at så-
OPPVIRKE- OG
De skal prøve KEMPER før De bestemmer Dem for kjøp, og De vil konstatere at dette ikke bare er en vanlig langruller.
Interessen som er vist maskinen på faghold, og uttalelsene efter anskaffelsene bekrefter BW VI' s overlegenhet.
Spør en av Deres kolleger.
Brødoppslaget må rasjonaliseres. Vi planlegger og gir Dem forslag uten forbindtlighet på anlegg som nettopp passer for Deres bedrift.
Hvorfor ikke gå inn for en plan for et maskineh automatisk anlegg - med anskaffa/se suksessivt La våre inspektører få orientere Dem om vårt program.
med plomber som mottakeren kan åpne. Han kan vel topplokk som uttaksstl.l\',S på tankbilen kan lukkes også, 'Om han vil, klatre opp på bilen og åpne topplokket så han kan overbev,ise seg om at tanken er helt tømt.
En annen sak er parkeringen mens bilen tømmes. Bilen bør helst ikke stå for langt fra mottakerrøret, da
bilens tilkoblingsslange ikke bør være for lang, og dette kan tenkes å gi vanskeligheter i sterkt trafikerte gater.
Oslo Bakerlaugs oldermann, Halvor Brun, rettet tilslutt en varm takk til foredragsholderen for den omfattende orientering han hadde gitt bakerne om det høyst aktuelle emne.
Mange bakere vet at Reidar Kjersem i flere år har arbeidet med planer om å få bygget om og modernisert sitt bakeri. Det har vært mange vanskeligheter, ikke minst på grunn av plassforholdene, men dette lot seg ordne da det lykkedes å få kjøpt en tomt inntil den nåværende eiendom, og med utnyttelse av denne fikk man bygget et toetasjes murbygg som er helt moderne innredet.
Det er lagt stor vekt på å skape trivelige arbeidsforhold, med eget avkledningsrom, dusjrom og et tredje rom hvor arbeidsklærne henger. Det er også et stort felles spiserom. De ansatte damer har sine egne bekvemmeligheter.
I første etasje finnes lagerrom for mel og råvarer. Her er plasert en melsikt, som er den første i .sitt slags her i landet, (en annen av samme type kan for tiden besiktiges på Bakerlaboratoriet i Oslo, som har fått den utlånt.) Vi bringer et billede som viser sikten i arbeide. Inni røret i bakgrunnen løper en snekke som løfter melet opp, i dette tilfelle til fire siloer for de enkelte melsorter. Disse siloene munner ut i deiglagingsrummet, med utløp i deigkarene når disse er kjørt ~nn på en vekt som er innbygget i gulvet. Eltemaskinene er forsynt med nattautomater. Så er det oppslagsmaskineri og en hypermoderne gjennomløpsovn, som oppgis å være 17 meter lang med 2,5 meter bredde.
Fryse- og kjølerum er det også blitt plass til i nybygget. Tidligere lot det seg gjøre å leie fryserum, det finnes jo en del slike i fiskebyen Alesund, men det blir selvsagt ganske annerledes rasjonelt å ha det i sin egen bed6ft, hvor det kan utnyttes fullt ut. D et gamle bakeriet er blitt ombygget til ekspedisjon.
Det opplyses at dette er den fjerde modernisering og ombygging siden den nåværende eiers far begynte bakeri i 1904 uten maskiner og med en vedovn til bakingen.
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD 41 78 66
I fagbladene fra forskjellige land finner vi fra tid til annen notiser som tyder på at de nye forhold med frihandelsområder og forandringer av toll satser allerede begynner å virke på omsetningen av bakervarer, men reaksjonene er høyst forskjellige. Vi har alt nevnt hvordan danskene straks er gått inn for eksporttanken og vil utnytte de muligheter som der byr seg. Dels gjelder det varer som fremstilles på det håndverksmessige plan, som wienerbrød, og dels varer som egner seg for masseproduksjon med derav .følgende lave produksjonsomkostninger. Allerede nu har vi begynt å merke pågangen her hjemme. Hollandske kavringer av danske opprinnelse, suk!kerbrødbunner og formkaker i plastpakning er eksempler på importerte varer som ofte sees i butikkene, og det er i flere tilfelle utrolig hvor lave priser disse sakene kan selges for.
Prismessig er det ikkeså lett å møte en slik konkurranse, så lenge vi -ikke kan - eller vil - legge opp med spesialfabrikker som kjører ivei med et fåtall artikler laget på løpende bånd. Det er litt av det samme problem som reiser seg med rasjonelle fleskefa.br-ikker kontra bøndenes oppforing av en gris eller to rundt om på gårdene. Men i kvalitet må det gå an å konkurrere. Et eksempel på dette er de hollandske kavringene. Det har vært arbeidet med disse bl.a. på Bakerlaboratoriet, som vil kunne gi veiledning om hvordan de skal bakes for å bli som de skal. Enkelte bakermestre har også fortalt at de med hell har kunnet møte konkurransen på dette oml"ådet.
Svenskene har også bekymringer og engstelse for · konkurransen. Svensk Bageritidsskrift peker på at kavringer av forskjellig slags, sukkerkaker, fruktkaker og finere wienerbrød er kommet på frihandelslisten, og fremholder at den tyveprosentlige toll som man hittil har hatt på disse varer, og som mange til og med har ment var altfor lav, vil falle bort i løpet av den kommende tiårsperiode. Utenlandske produsenter vil der-
Telegr adr.: «STAFETT»
for kunne selge sine varer 20 % billigere enn idag og kan samtidig bruke råvarer som i visse tilfelle ikke koster stort mer enn halvparten av hva de koster i Sverige. Og svenske bakere får på grunn av jordbruksreguleringen ikke kjøpe sine råvarer ut efra til samme priser ·so m de utenlandske konkurrenter. For andre g rupper av næringsmiddelindustri har det vært reist krav om en kompensasjon til svenske produsenter som er i samme stilling og Bakeritidsskriftet fremholder so m et bestemt •krav at baker- og konditorbransjen må behandles på like linje med de øvrige i en sam let felle sløsnin g som sta t s makt ene m å utarbeide.
En anne n ting som har vakt ir rit asjon på den annen side av Kjølen er omsetningsskatten, eller <<Omsen >> so m den ble d øpt allerede før den ble satt ut i li vet Det heter nu at Høyre, Folkeparti et og Centerpartiet er e ni ge om at den skal vekk, og de vi l arbei de for at den m å opphøre fra utgangen av 1961. Optimister? Den begynte smått og pent med en prosent ho s oss, og m idl er tidig skulle den være D en som lever får se .
No e som har betydning å vite er hvordan kundene vi l r eagere på forandringer i vareutva lget og hvor stabile de er overfor sine kjøpmenn. European Produc-
tivity Agency, er undera vdeli ng av OEEC , har latt foreta en kartlegging av konsumentenes vaner i Østerrike , Vesttyskland , Italia , Holland og Norge, og det .fremgår at husmødrene svært g jerne konsentrerer sine innkjøp. Det er for eksempel bare noen få prosent av de norske konsumenter som fordeler sine innkjøp på flere butikker, m e ns de .fleste kjøper mest mulig på samme sted Tyske husm ødre derimot går mere til spesialforretninger for brød, kjøtt, 1fisk osv. Beliggenheten av butikkene spiller også stor rolle, særlig i Norge, hvor minst to tredjedeler av de forespurte pleiet å handle i den butikk som lå nærmest hjemmet
Begrepet inpulskjøp er også studert, og det viste seg å være langt mer utbredt en man ge distribusjonsøkonomer har ment. Yngre husmødre var mer <<impulsive >> enn e ldre, og de velstående lot seg lettere friste enn folk med knappe budsjetter. For Norges del nevnes frukt som den me st typiske impulsvare, med baker- og konditorv arer på annen plass. Det som utløser impulsen viser seg g jern e å være et godt blikkfang , en friste nd e presentasjon av varene for eksempel. Så nå vet man det.
D e motiver som fikk kundene til å foretrekke en bestemt butikk var of te vedk o mm ende forr etnings
-. for pakking av ~RØD I PLAST
B'illig i anskaffelse.
Kapasitet 800 -1000 i timen. Plastforbruk pr. brød fra 2.6 øre.
Maskinen demonstreres hos:
ru~-l~JELL l~AIU, SEN
Sagvn. 23 F - Tlf. 37 62 60 - 37 66 14 OSLO
Be også om tilbud på poser, ark og ruller i plast og cellofan.
Distriktsrepresentanter , Trøndelag : Arnold Haabeth, Trondhelm Møre og Romsdal : Aasmund Myklebust, Aalesund Hordaland : Ragnar Sundsbak , Bergen Agder : Daniel Eide , Kristiansand S.
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Et nytt produkt i høyeste Pa Is-klasse!
Spar tid og penger, la Palsankrem gjøre arbeidet!
De oppnår
Bemerk den sensasjonelt lave pris!
renomme, sammen med en god kundeservice , mens det var få ønsker med hensyn til forandringer som burde foretas. De fleste ønsket bedre muligheter til å få varer bragt hjem, bortsett fra Holland, hvor dette systemet allerede er temmelig godt utbygget Hollenderne ville gjerne ha flere selvbetjeningsbutikker, men på dette område leder tydeligvis Norge, hvor hele 45 % av de spurte fo retrakk denne butikktypen.
Hva frihandelsområder angår, så er det ikke bare blant de ytre syv at det kan herske uro blant bakerne. Også innen <<de seks » finens det uromomenter, blant annet i de deler av Vesttyskland som grenser til Holland. I Vesttyskland holdes nemlig korn- og melprisene høye gjennom 1,tatlige reguleringstiltak, mens prisnivået i Holland, hvor man ikke har noen egen kornproduksjon av betydning å ta hensyn til, ligger nær opp til verdensmarkedets priser. Differansen kan gå opp til 20-30 prosent, og følgelig kan hollandsk brød selges ca. 20 prosent billigere enn det tyske. Det leveres også like ferskt, for avstandene er ikke 1,å store, og enn videre har hollenderne anledning til nattarbeide i bakeriene, hvilket tyskerne ikke har.
Så nå har fagorganisasjonen i Vesttyskland henvendt seg til Landbruksministeriet og pekt på at det her ikke er tale om noen <<ekte >>konkurranse, men bare en folge
av reguleringstiltak, så man vil ha brødet overfort til jordbrukssektoren og få gitt det en bedre beskyttelse enn det nu har.
Lofotposten har en omtale av en kvinnelig bakersvenn som det står respekt av. Bladet har nok ikke rett i at det er Norges eneste, men allikevel - det finnes mangfoldige bakerhustruer som tar sin tørn i ,butikk , på kontor eller i verkstedet med, rmen det hører til sjeldenhetene at en av dem tar skrittet fullt ut og selv avlegger svenneprøven i et så krevende yrke. Og vi presenterer gjerne damen fra det høye nord, som har gjort dette karstykket:
Fenomenet er så sjeldent at vi antar hun innen -bakerlauget blir betraktet som en mutasjon. En inngående gransking av vokabularet og det norske sprog i sin alminnelighet bekrefter da også at vårt kjære morsmål ikke har funnet det nødvendig med ord å kunne gi uttrykk for at slike kvinner eksisterer. Mannens hevdvunne suverenitet gjør seg også gjeldende her. Svenn står det - bakersvenn - med tydelig advarsel til kvinnen om å 'holde seg borte. Men det gjorde hun
Innhent tilbud og betingelser:
"MAREN" piskemaskiner fra 10- 90 liter Evt. kjele og verktøy i rustfritt stål.
altså ikke og vi har fått en kvinnelig svenn! Hvordan skal nu Andre Bj erke makte å turnere denne saken i sin nye abc?
Ja, se det bryr hun seg ikke en døyt om, fru Hedvig Lyhre Ramberg Moland fra Hasvik i Finnmark. Hun er det nemlig som for mange år siden gikk hen og blandet seg inn i det brødduftende herreselskap. Enemerker og tradisjoner knadde hun i deigen med suverent håndlag og vifter i dag med sitt svennebrev under nesen på mann og øvrige kolleger. Den åttende februar fyller hun sksti vår og vi (d v.s. Lofotposten) har i den anledning slått av en liten prat med henne.
- Seksti år! Ha nei, det er da ingen ting. - Det er da mest på papiret akkurat som svennebrevet. Jeg føler meg ike mer en førti. Nei du, for den saks skyld kan jeg godt være med på ka spøk det skulle være, sier hun og ler hjertelig.
- Men er ikke bakeryrket tungt for en kvinne?
- Det er det nok, men jeg har hatt helsa deretter. Verst var det å gå som håndlanger ved stekeovnene. Det var en jobb som kunne ta knekken på hvem som helst.
- Så gikk du altså hen og tok svennebrev for å vise mannen at du ikke var født til å være håndlanger?
- Akkurat, det ligger noe bak der ja. Mannfolkene
har godt av å erfare at de ikke er så veldig overlegne, sier hun, men glatter så strnks over det hele med å fortelle at hun har en slik gjæv kaill.
I 3 7 år har lfru Moland drevet bakerforretning sammen med sin mann. Begge to er lofotværinger. Sin første forretning drev de i Henningsvær. Når fiskesesongen stod på sitt hardeste og alle tilreisende skulle ha sitt daglige brød da røynet det ofte i meste laget på rygg og armer. Ikke sjelden ble klokken to på natten for siste brødene var satt i ovnen. Så ble det tid til en høneblund til klokken seks. Da måtte bakingen ta til på nytt. Ved siden av dette hadde den djerve hustru fem viltre barn å stelle med.
Tiden gikk, Lofotsesongene ble skralere og skralere. Fisken og folket ble borte. Det ble rene latmannslivet i bakeriet. På den måten kunne det ikke fortsette og bakerparet Moland satte kursen mot Finnmark hvor fisken ennu kom på sin årlige visitt og kaillan fortsatt trengte 'brød og kaker. De kjøpte et bakeri i Hasvik på Sørøy !hvor de fremdeles driver for fullt.
Men nu var barna omsider blitt voksne . Vips var de fløyet av redet. På nytt syntes fru Moland at hverdagen ble rene latmannslivet. Hun kunne få stunder til hva som helst. Tanken på svennebrev, som gjennom
årene var modnet i svette bak stekeovnene, tok nu s terk ere form, og en dag i 1951 var den endelige beslutning tatt. Hun pakket sin kuffert og dro til verdens nordligste by - til bakermester H Sandberg i Ham erfest. Nu s'kulle det gjøres vitterlig med stempel og segl at hun kunne sitt metier så godt som noen mann. Svennebrev t ok hun med glans. Og attpå til sier bakermester Sandberg at hun var en << hivanes kvinne ».
- D et har vært et interessant liv. Skikkelig arbeid er en velsignelse. Kan dokker beg~ipe at jeg er seksti år? Hå , det har gå tt fort dette. Men jeg vil ikke anbefale noen kvinner å velge bakeryrket. I alle fall må de ha god helse, sier fru Moland som en konklusjon etter alle års slit.
Er kavring bakverk, eller er ost og røke sa
Kr istiansand byrett har hatt det møysommelige arbeid med å skifte sol og vind mellom de tre kjøpmenn i Egsområdet. De tre kjøpmenn er <<røget udi ,hår >> for di man ikke har kunnet komme over ens om tolkingen av de restriksjoner kommunen har satt. D et syntes å være enighet om bare en eneste ting, og det er at saken er uhyre <<innfløkti>.
Det er egentlig kommunen, som i et velment forsøk på å avskaffe den frie konk ur ransen innnen handelsst anden på Eg, har lagt kimen til et konkurranseforhold som går på helsen løs for dem som er blitt inn~ viklet i heksedan sen. Man kan uten videre konstatere at dette var det stikk motsatte av hva boligkontortt tilsiktet da det ble sa tt på papiret at det skulle være en 're n kolonialforretning, en brød- og melkebutikk med kiosk og eventuelt kafe ved siden av, samt en kjøtt , fisk- og delikatesseforretning.
Hele bråket ville vært unngått hvis kommunen bare hadde nøyet seg med å antyde hva slags forretninger man ønsket på stedet, eventuel t med pålegg om å føre de for vedkommende forretning karakteriserte varer.
Så hadde man kunnet overlate til handelsloven å regulere resten. D erme d ville det riktignok blitt litt konkurranse på enkelte områder, men neppe mere ødele ggende enn den som en hvil'ken som helst kjøpmann må avfinne seg med. Nu er det imidlertid van-
skelig å få avlest heftelsene på tomtene, medmindre partene blir enig om det.
D et er brukt megen tid til partsforklaringer, og til drøftelse ac hva den enkelte forretning skulle ha enerett til åselge . - Hver enkelt satte opp en fortegnelse over hva han mente å ha monopol på. Samtidig antydet han hva han mente også den endre kunne se lge, eller hva den tredje, men ikke den andre kunne selge. Di sse lister stemte naturligvis ikke helt godt ove r ens. Det ble portestert mot at en ville ha enerett til salg av mineralvann, samtidig som det ble livlig diskutert hva som kunne kalles rene bakervarer. Man kom til det resultat at flatbrød og knekkebrød ikke var bakervarer, men derimot en kolonialvare som knapt nok, kunne betegnes som delikatesse.
På den annen side måtte kavringer betegnes som
bakervare, såfremt de ikke var bakt i Danmark og ble frembudt i spesialpakninger. Da kom de inn under begrepet kjeks.
Videre kan ikke kolonialforretningen gi seg til å veie opp salater og majones, evntuelt kaviar i løs vekt. Det er rene delikatessevarer. Men dersom de samme varer er pakket i tuber, glass, eller andre spesialpakninger, blir det rene kolonialvarer.
Tobakk, sigareter og andre røkesaker holdt lenge stillingen som rene kioskvarer, men gled etterhvert inn i kolonialbutikken, og var ved rettsmøtets avslutning på god vei til å bli ansett som en delikatesse.
Ansjos i boks gikk forsåvidt inn under fellesmarkedet sammen med småhermetikk og vakumpakket pålegg, men kunne ikke sees å høre hjemme blant brød og melkeprodukter. Sistnevnte bransje måtte derimot sies å ha enerett til salg av ost, medmindre osten var bløt og pakket i esker. Da kunne den gå både som kolonialvare og delikatesse. Konfektrosiner ble slått i hartkorn med dadler, !fikener og andre julegodter,mens vanlige rosiner utgjorde et mere tøyelig begrep. Sjokolade er forøvrig et delikat spørnmål, idet den er frihandelsvare dersom den selges ferdig innpakket fra godkjent produsent. Men kiosken gjorde krav på sjokoladesalget, med, eller uten omsvøp. Dog unntatt kokesjokoladen.
Frossenvarene utgjorde også litt av en nøtt. Frossenfisk, for eksempel, er kolonialvare så lenge den er frossen, men skulle den tine, må den over i delikatessen Hvorvidt frukt og grønnsaker kan beholde denne betegnelsen når de ligger i hermetisk boks er også et vurderingsspørsmål på samme måte som det kan uvistes om hvorvidt gårdssmør er et meieriprodukt. Nei, <<innfløkt>> er ordet
Man kan vel uten å overdrive si at aldri har så rmange delikate saker for vært gjenstand for behandling i byretten.
Det skulle ellers have været en overraskelse - - - min kone er ved at hage en kage - - -.
Stort sett vet vi lite om 'hva som foregår på den annen side av jernteppet, i alle fall om ,hvordan folk flest har det til daglig. Av og til mottar vi publikasjoner som kan kaste enkelte streiflys i forbindelse med markeder som f.eks Leipzigermessen, eller rapporter om økonomiske forihold.
En slik rapport nevner blant annet progrruumet for en syvårsplan for Østtyskland som trådte i kraft ifjor og som skal være fullført i 1965, og her får man ide om hvordan det stiller seg med tilgangen på en del matv,arer og forbruksvarer idag og de mål man har satt
Setter De pris på en rask og sikker ekspedisjon?
Da er standens egen bank stedet. Alle banktjenester utføres.
sc:g. Disse skal oppfylles både ved egen ekspansjon i vareproduksjon og industri, og ved øket import fra andre land, og det heter at man tar sikte på å nå igjen og overgå levestandarden i Vesttyskland med hensyn til en rekke viktige næringsmidler og forbruksvarer.
Ifølge en tabell som er oppstilt var forbruket av kjøtt i 1958 50,8 kilo pr. innbygger i året, svarende til en ca. 140 gram om dagen. Dette skulle synes ganske bra, men ikke desto mindre skal det etter planer økes til 59,2 kilo. Tilsavrende vil ,fisk gå opp fra 13 til 18 kilo. Egg står oppført med 181 i året for 1958, eller ett egg annen hver dag - dette skal drives opp til 250. Margarin står uforandret med 10,4 kilo i året, mens forbruket av smør skal økes fra 11,9 til 13,5. Og tropiske frukter skal etterhvert importeres i slike mengder at årsforbruket pr. innbygger, som i 1958 var 5,7 kilo, skal gå opp til 16,5.
Dette er den eneste av de oppførte varesorter som etter våre begreper er knapt tilmålt. Forbruket i 1958 svarer til 15-16 gram eller en appelsinbåt om dagen.
Vi skulle gjerne også visst litt om forbruket av brød og finere bakervarer, men dette står dessverre ikke på listen av de omtalte varer. Derimot får vi vite at forbruket av trikotundertøy, som nu er 5,5 sett i året, skal økes til 6,5. Bå samme måte er det registrert økning i
forbruket av bornullsvarer, gardiner, tepper og løpere, alt utregnet i kvadratmeter pr. innbygger i året.
Det fantes i 1958 etter oppgaven 3,5 motorsykler og 1,8 mopeder pr. 100 innbyggere. I 1956 skal dette være steget til 5,3 og 5,5. Biler står det ingenting om.
Man venter at husholdningskjøleskap skal gå opp fra 2 pr. 100 husholdninger i 1958 til 27,4 i 1965. Men den aller største fremgang har man forutsatt på televisjonsfronten. Her er utgangspunktet 6,2 apparater pr. 100 husstander, men man skal etter planen ha 77 i 1965. Det vil si at det vil høre til unntakelsene at et hjem ikke har fjernsyn.
Et interessant trekk er at man synes å satse så stort på selvbetjeningssystemet. Alt i 1961 ventes det at mins 50 % av alle matvarer og 25 % av de holdbare varer skal gå gjennom slike butikker, og målet for 1965 er henholdsvis 80 og 50 prosent. Dette forutsetter naturligvis utvidelse og modernisering av de bestående butikker og etablering av en hel del nye, sikkert i statens regi, da vi fra flere tidligere meldinger har inntrykk av at privatdrevne virksomheter søkes utryddet.
Hvordan harmonerer så dette billedet med det man hører fra andre hold? Det er ikke så mange år siden det ble meldt om hungeropptøyer i Østberlin, og vi har i tidsskrifter sett notiser om at arbeiderne ved den og
den bedrift frivillig har påtatt seg så og så mange ukentlige ekstratimer uten lønn for å øke produksjonen. Man vil stusse, når man tenker på at tendensen i de vestlige land har gått i retning av å nedsette arbeidstiden. Og prisnivået foreligger det ingentng om. Drekte sammenligninger sier lite, da en omregnng etter tilfeldig valgte valutakurser ikke svarer til realitetene. Hvis man derimot regner ut hvor mange timer man må arbeide for å kjøpe en dress for eksempel får man en brukbar sammenligning. Det skulle være interessant å vite hvordan dette regnestykket vil falle ut i dag og i 1965.
Joh. Berg Halden.
Det var med vemod vi -mottok den triste meddelelse at bakermester Johan Berg, Halden var avgått ved døden den 19. februar.
Med Johan Berg er en av de store og verdifulle gamle Østfoldkjempene falt bort. Han var stor, ikke bare ved sin ruvende skikkelse, men også som men-
København
Leverer: BAKEOVNER. KONDITOROVNER ETC.
Generalrepresentanter: A/5 Varmeteknikk Postboks 269, Oslo
Plassagenter søkes.
neske og ikke mrnst som organisasjonsmann. Berg var jo en av dem som i sin svennetid med liv og interesse gikk inn for svenneforeningens arbeide, og hadde flere tillitsverv som kasserer og formann bak seg før han i 1934 overtok sin gamle læremesters forretning, og med like selvfølgelig interesse og vilje sluttet seg til samarbeide i bakermesterorganisasjonen.
Han var en ildsjel og han var en selvfølgelig fører for Østfoldbakerne, hvor han i 15 år var formann i Østfoldsammenslutningen, og i Landsforeningen satt han så vel i hovedstyret som senere i representantskapet.
Det var en egen kraft og vitalitet som strålte ut av ham på møter, og mange har sikkert gledet seg over hans humør og umiddelbare uttrykk for glede når han var i bakernes midte. Men for mange av oss som i Johan Berg fant en hengiven og trofast venn, var samværet med ham på tomannshånd alltid en stor glede. Nettopp fordi hans personlige vennlighet og oppriktighet var så fasinerende at man føler et dypt savn når han ikke nå lenger er blandt oss Berg ble 67 år gammel. Han var æresmedlem av Øscfoldsammenslutningen og han var også medlem av styret i De forenede bakeres Gjærfabrikk på Moss.
Det er meget å takke Johan Borg for, og jeg slutter alle sammen i en takk for vennskap, ærlighet og innsats for vårt fags ve og vel.
A. de C. Dawes.
Definisjon: Et geni er en mann som sikter etter et mål som ingen kan se - og som treffer det. / (The English Dige ~lj
- Optimisten hevder at vi lever i den best mulige av alle verdener. Pessimisten frykter at dette er riktig. (James Branch Cabell) Farmand, nr. 16 1959.
WIEN XVII, WATTGASSE 78-80
Leistungsfahige Wiener Backereimaschinenfabrik sucht gut eingefiihrte selvststandige Platzvertreter oder Wiederverkaufer mit Fachkennenissen
Korrespondenz nach Mi:iglichkeit deutsch. Ausfiihrlische Angebote erbeten unter <<Bei Bewahrung Bebietsschutz.
Etahlert 1 897 Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ifcl:
Norges egen ,avl av brødkom strekk.eir ikke 1-a.ng,t. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor deikkes ved imporit. Stat,ens Kornforretning står for impopt,en og sørger for å kjøpe de kv,alite,ter og typer som passer til mel for norske fOTho!ld.
Ko1rnet kommer vesentlig fra : U.S.A. Canada Sovjetsamveldet Argentina
Handelsmøllene finner fram til kornbl,an dinger som danner grunnl,agert: for vårt brndmel.
Våre meiltyper er bl. a. siktet hvieiternel, sarrnma:It hviet,eme• l i f'orsk.jeUig e granulering er, blandet siktemel og sammalit rugmel.
Det imporberes også noe hvetemel av en type som så vidt mulig svamr til norskmalt, s liikt et hvetemel.
Bakernes eget laboratorium ved Sit:a!lens Tøknoilogiske Institutt unde1rsøk1er kvalii.teten ,av det melet som omsettes.
Vi anbefaler i dag :
Bakepulver
