Strid om utmalingsgrader 29
Hurtigservering av mat 30
Styremøte i BLF 33
Møte i den Internasjonale Bakermesterunion 34
Direktør Dawes' foredrag under programposten: «Verksted og fabrikk » 34
Møter i Vestfold Bakerog Konditormestres Sammenslutning 47
Samarbeide mellom næringsorganisasjonene og statens Rasjonaliseringsråd 49
Regler om bokføring 49
Jordens befolkning vokser stadig 54
FEBRUAR 1959
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 • 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
FEBRUAR 1959
' .dvtrl om utmalingsgrader
v Statens ernæringsråds årsmelding for 1957 / 58 fremgår det at Rådet i et par tilfelle har beskjeftiget seg med spørsmål som angår brødet. Man har blant annet uttalt seg i anledning av en henvendelse fra Landbrukets avsetningskomite om innblanding av tørret skummetmelk i brødmelet for å få anvendt de sesongmessige overskudd av skummetmelk. Det var tale om en innblanding på 2 prosent, men Ernæringsrådet fant at det fra ernæringsmessig synspunkt ikke er noen grunn til å tilsette brødmelet de kvanta skummet tørrmelk som det er behov for å få avsatt.
Heller ikke finner Rådet at det vil være riktig å agitere for en øket bruk av sammalt mel. Slikt mel harskner nemlig lettere enn annet mel, og under harskningen kan det dannes stoffer som gjør melet lite egnet til mat
Derimot har Rådet frarådet den nedsettelse av utmalingsgraden for fint mel som ble satt i verk siste sommer. Dette ble begrunnet med at nedsettelsen ville medføre en senkning på noen få prosent av de fine melsorters innhold av jern og B-vitaminer. Tilførselen av disse stoffer har ligget på ca. 100 % av det som en funnet ønskelig for hele nasjonen som gjennomsnitt, og den må da ha ligget lavere for enkelte grupper.
Til denne meldingen knytter det seg en liten <<hale>>. Det bør opplyses at Statens kornforretning ikke har gått til et slikt skritt i blinde, men på forhånd hadde gardert seg så godt som overhodet mulig. Spørsmålet om en nedsettelse ble tatt opp allerede i 1955 og forelagt Statens ernæringsråd til uttalelse. Det ble også foretatt formalingsforsøk ved et par handelsmøller, hvor det ble fremstilt hvetemel av både 80 og 78 % utmaling for bestemmelse av B-vitamininnholdet. Nu kan en slik prøveutmaling ikke sies å være representativ for det mel man vil få ved jevn drift gjennom lengre tid, og resultatene må tydes under hensyntaken til dette. Et annet forhold som også må tas med i beregningen er at selv under normal drift vil det ikke være mulig for to møller å lage identiske
mel av samme kornblanding, fordi en mølle er et så fint avstemt anlegg at selv små variasjoner i temperatur og luftfuktighet vil influere på sammensetningen av de enkelte passasjer. Selv om alle møller maler på 80 %, så vil det mel de leverer kunne oppvise ganske store svingninger med hensyn til askeinnhold og dermed følgende variasjoner i innhold av jern og B-vitaminer.
Alt dette tatt i betraktning, var det kanskje ikke så forbausende at den ene av de to prøveutmalinger viste et innhold av vitamin B1 som lå over det som ble funnet i det tilsvarende 80-prosentige mel, og at de øvrige verdier også lå innenfor den variasjonsbredde man normalt må regne med når flere møller skal male ut til 80 % - og her har man ennå ikke tatt med den omstendighet at de enkelte hvetepartier kan oppvise meget betydelige svingninger i sitt innhold av såvel jern som vitaminer.
Formannen i Ernæringsrådets utvalg for ernæring, som også er medlem av utvalget for mel og brødtyper , hadde dengang ingen betenkeligheter ved å anbefale nedsettelsen, @g når den ikke kom meget tidligere, skyldtes det bare at Prisdirektoratet sa nei.
Imidl e rtid opphevet Stortinget fra 1. juli 1958 Finansdepartementets bestemmelsesrett på dette område , så at Kornforretningen fra denne dato fikk frie hender til selv å fastsette utmalingsgrader - og de reduksjoner man så lenge hadde arbeidet med, ble omgående satt i verk.
Nå hører det med til historien at samme dag som Stortinget vedtok <<frigjøringen>> holdt Ernæringsrådets utvalg for ernæring møte om saken, og man kan si, som Peer Gynt, <<kom senere hen til andre resultater > >. Utvalgets erklæring ble ekspedert gjennom de vanlige kanaler og kom derfor ikke for dagen før i september, da de nye utmalinger allerede hadde vært gjennomført i over en måned.
Ingen var heller egentlig oppmerksom på saken, før Husmorbladet hadde lest Bakertidende nr. 8, hvor vi berettet dels om det lysere mel, og dels om <<annorlundabrødet>> i Sverige. Fra Husmorbladet har ringene spredt seg, først til Husmorforbundets kostholdskomite (som BLF's styre forøvrig nå har innledet et samarbeide med, forhåpentlig til gjensidig nytte), så til Forbrukerrådet, hvis formann, stortingsmann Ragnar Christiansen, tok saken opp i en spørretime i Stortinget. Sosialministeren svarte at så lenge vi vet så vidt lite kan vi ikke med bestemthet hevde at de to prosent reduksjon vil gi skadevirkninger, men eftersom den vil bety en mindre sikkerhetsmargin kan han vanskelig akseptere at hensynet til de bakeritekniske fordeler skal være tilstrekkelig til å berettige den fore-
tatte senkning. Dette har igjen slått tilbake i en stor artikkel i Husmorbladet, hvor det tales om <<forsvunne verdier som vi har håp om å få igjen hvis husmødrene gjør noe for det > >.
Alt dette oppstyr har ført til at Kornforretningen nu, da de nye meltyper er innkjørt og stabilisert i møllene, vil innhente nye prøver for å få grunnlag for bedømmelse av det faktiske innhold av jern og B-vitaminer, så saken kan tas opp til ny vurdering.
Personlig synes vi at det er tvilsomt om denne lille saken er verd så meget blest. Vi husker nemlig at før krigen hadde vi utmalingsgrader på henholdsvis 73 og 67 prosent for hvete- og rugmel, og selv om mange dengang så skjevt til hvitt mel som sådant, så var det ikke et menneske som tenkte på å forhøye utmalingsgraden for det vi hadde, og heller ikke ble det rapportert noen mangelsymptomer så vidt vi vet. Vi minnes også de sensasjonelle resultater som ble fremlagt ved dr. Widdowsons kostholdsforsøk med underernærte barn i Vesttyskland. Her fikk barna usedvanlig store mengder brød og melmat, dels av 70 % hvetemel, dels av det samme mel i beriket form (tilsatt jern og vitaminer), og dels av sammalt mel. Og ungene på 70 %, ikke beriket mel vokste og viste fullstendig samme grad av trivsel som de på sammalt Riktignok greide de ikke å bygge opp noen vitaminreserve, men så er også 70 % mel vesentlig fattigere på angjeldende stoffer enn de meltyper som har forekommet hos oss.
Det er selvsagt riktig å regne med sikkerhetsmarginer i vårt kosthold. Men vi har nå tross alt meget høyere utmaling for vårt fine mel enn noe annet sivilisert land, selv efter nedsettelsen.
Bakertidende v ar av A / S Lehmkuhl innbudt til et m øte i firmaets kantine 10. oktober, hvor en ekspert fra New York, madame Shiraz i, kåserte om ov enstående emne.
Madame Shirazi mente at behovet for «quick food service» har sin bakgrunn i den stigende levestandard i de vesteuropeiske land og U.S.A. Den samlede kjøpekraft er blitt større, samtidig som den er jevnere fordelt på samtlige befolkningslag. Dette gir seg utslag i større etterspørsel etter visse varer, mens etterspørselen på andre felt nærmest er konstant.
Den største forandring av folks vaner ved økende levestandard skjer på området «utespising». Statistikk viser at i enkelte siviliserte
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
BHledet viser aggregatet i drift i Fredrikstad Brødbakeri.
Skjær ned arbeidsutgiftene, spar tid og bedre kvaliteten med slik rasjonalisering!
Maskinene kan også plaseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet.
Avtal tid for demonstrasjon av et av de mange anlegg som nu er i drift også i Norge.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
F. I<. F I 13 () IJ [)
TLF. 4243 91 - 42 11 85
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX
land spiser folk i dag langt flere måltider ute enn hva de gjorde i 30- å rene.
Med økende levestandard øker også arbeidslønningene. I et høyst industrialisert samfunn som f. eks. U.S. A., ville f. eks. masseproduserte biler og kjøleskap være relativt langt rimeligere enn f. eks. tannlegebesøk, reparasjon eHer et arbeid utført av en håndverker.
Det man tilstreber i et høyt industrialisert samfunn er at maskiner , rasjonalisering, automasjon og metoder skal skape mest mulig av produksjonsresultatet, slik at de høye arbeidsomkostninger ikke skal bety nevneverdig for prisen.
Den andre forutsetningen for hurtigserveringens popularitet i U . S. A.: Arbeidskraften er så dyr og så knapp at man ved hjelp av hP1-lre maskiner, bedre utstyr og fremfor alt en bedre planløsning av selve serveringsopplegget kan klare det samme med mindre arbeidshjelp enn tidligere. Madame Shirazi nevnte et kafeteria-anlegg til 7 000 dollar som var levert til en amerikansk klubb i Frankfurt som ble inntjent gjennom reduserte arbeidskostnader i løpet av 1 måned.
De samme ting gjelder også for Norge. Fler og fler mennesker spiser ute, men samtidig er det skjedd en utevning, og pressen vet å fortelle at restaurantbesøk av typen representason er sterkt redusert. Arbeidskraften er knapp og koster stadig mer. Begge disse forhold gjør hurtigservering av god mat ønskelig.
Madame Shirazi delte hurtigserveringen i 3 deler. 1. Kafeteria. 2. Selvservering (Self Service Bar.). 3. Diskservering (Counter Service). Kafeteriasystemet og selvbetjeningssystemet anbefalte hun der hvor et stort antall mennesker skulle serveres i løpet av en begrenset tid, f. eks. i en kantine. Kafeteria er basert på «at køen beveger seg. » Flaskehalser må unngåes, og av den grunn kan det ikke inkludere «Quick food ordering ». Dermed er man forhindret fra å gjøre det som amerikanerne mener har den største salgsappell, nemlig å lage på stedet det kunden ønsker, enten det er en hamburger, en biff eller egg og bacon. I Amerika går man derfor inn for «counter service » der servering er salg. En annen ting er at den gjennomsnittlige oppholdstid pr. gjest reduseres fra 15 minutter i en kafeteria til 10 minutter i en spisebar med diskservering. «Counter Service» har også andre fordeler.
Kjøkkenpersonalet kan innskrenkes i det disse ikke lenger deltar i serveringen. Ved «Counter Service » er serveringspersonalet også kokker. En betjener f. eks. grillen, en annen smørbrød og en tredje iskrem og leskedrikker. Samtlige er interessert i bruttoomsetningen og vil derfor gå inn for å s e l g e de forskjellige retter i en annen grad enn tidligere. Man går også inn for å redusere antall funksjonærer på lønningslisten for i stedet å få betjening som har prosenter av omsetningen.
En annen vesentlig forskjell på disse systemer er at ved kafeteria forhåndstilberedes all mat , mens maten ved en «counter service» lages på stedet etter at maten er solgt. Dermed unngår en også ubrukte rester ved dagens slutt.
Madame Shirazi gjennomgikk deretter en del planløsninger, deriblant også restauranter i den amerikanske paviljong ved Verdensutstillingen i Brussel. Madame Shirazi har hatt det totale ansvar for planleggingen og koordineringen av alt utstyr. Serveringskapasiteten er her 20 000 personer pr. dag. De øvrige planløsninger var også basert på en langt større kapasitet enn det som er vanlig i Norge i dag.
Forøvrig ble det nevnt at det amerikanske firma hun representerte, Bastian Blessing Co., kunne påta seg forslag til planløsning av slike serveringsopplegg gjennom sin norske representant, A.s Lehmkuhl.
Amerikanerne legger stor vekt på plan1 øs ni n gen av selve forretningstilfellet, av arbeidsgangen og lokalenes utnyttelse. Det hele planlegges ut fra det formål å spare betjeningen for unødige skritt og bevegelser. Hvert unødig skritt og bevegelse koster penger, irriterer betjeningen og senker effektiviteten. Alle nødvendige bevegelser forsøker man å gjøre mest mulig bekvemme.
Bastian-Blessing har derfor foretatt arbeidsog bevegelsesstudier i forbindelse med konstruksjon av sitt utstyr som dekker ethvert serveringsopplegg.
På denne bakgrunn er det en betryggelse å overlate planleggingen til et firma som Bastian-Bles sing.
Personaltreningen blir også viet stor oppmerksomhet, og madame Shirazi fortalte at de hadde hatt en hel skole i gang for å trene personalet før åpningen av Verdensutstillingen. Blant annet var man meget nøye på at opp-
skriftene ble nøye fulgt. En hel oliven i stedet for en halv eller 3 poteter i stedet for 2 var med på å ødelegge kalkylene. Det er jo på omkostningssiden man legger grunnlaget for et positivt nettoresultat.
Madame Shirazi sluttet kåseriet med å si at hurtig servering av mat kan tilpasses ethvert serveringsbehov. På et finere sted ville man kalle det «c offee-shop » eller «g rillrom », ut mot en gate «s nack-bar », på en landevei «drive in », i en messe «kafeteria », og på en hovedgate «d rug store». Likegyldig hvilket navn som benyttes er prinsippet det samme, enten det gjelder Waldorf Astoria's coffee-bar eller p ølseboden rundt hjørnet.
Salgssjef Gundersby, A.s Lehmkuhl, avrundet det hele med å si at firmaet ville gå inn for å tillempe de amerikanske prinsipper til norske forhold, og at man i så henseende vil gå inn for et intimt samarbeide med fagets folk.
Under Oslo-besøket avla Madame Shirazi en rekke serveringsbedrifter et bes øk for å gi råd og for å sette seg inn i forholdene her i landet .
Styremøte ble holdt på BLF's kontor mandag den 26. januar. Der ble referert to innmeldelser og 10 -12 utmeldelser av foreningen. De siste var alle sammen enmannsbedrifter, og grun nen var for de aller fleste s ve dkomm ende nedleggelse.
En meget viktig post på programmet var pris- og markedssituasjonen. Slik som forholdene var på det tidspunkt da møtet fant s ted var det mange usikkerhetsmomenter, og man drøftet retningslinjene for arbeidet fremover i forskjellige alternativer, avhengig av hvilk e n vei utviklingen kunne tenkes å ta. Ett moment var den nå foreliggende innstilling fra avgiftskomiteen av 1955, som berører omlegging av omsetningsavgiften, et annet de pågående forhandlinger i forbindelse med indekst a llet pr. 15. mars. Bakerne står jo i den stilling at det for deres vedko mmende heller skulle være tale om priskrav enn reduksjon, men alt avhenger selvsagt av hvilken vei utviklingen ett er de store linjer ville komme til å ta .
Som d e t vi l erindres, ble spørsmålet om kjøregodtgjørelse for mel til ikke møllebyer før jul tatt opp etter nye linjer, og en henvendelse til Stat ens kornforretning ble forsøkt etter disse, men det later ikke til at det efter det som hittil foreligger kan regnes med noen l øsni ng
Blant andre saker som ble diskutert kan nevn es
ROBOTER 3 HK.
FREMTIDENS UNIVERSALMASKIN SOM ERSTATTER
VALSEMASKIN OG HURTIGHAKKER
17 L. RUSTFRI BEHOLDER
LEVERES FRA LAGER
BÆRUMSVN. 211 - BEKKESTUA - TLF 53 23 56
den ventede nedsettelse av arbeidstiden fra 1. mars, og bakerl ovens forhold til denne.
Det forelå meddelelse fra Norsk Produktivitetsinstitutt om at der er bevilget ytterl igere kr. 10.000 til gjennomføring av rasjonaliseringsprogrammet for bakerfaget. Saken er kommet i en ny sti llin g so m følge av at en av de to bedrifter som var utpekt som m ønsterbedrifter, av vurderingsgrunner har funnet å m åtte trekke seg tilbake. Forutsetningen er nå at man for denne får nøye seg med de beregninger og observasjoner som allerede er gjort, og sette all kraft inn på å klarlegge retningslinjene for den annen, så at planene for denne kan foreligge i løpet av våre n.
Fra et plastfirma hadde man mottatt en henvendelse angående brødk asser av plast. En prøvekasse av en noe annen type ble vist på møtet, og kassene ska l angivelig kunne fylle alle rimelige krav med hensyn til mekanisk styrke og va rme toleranse Imidle rtid er det meget kostbart å lage en form til en slik kasse, og før firmaet kunne sette i gang, måtte man ha et stort antall forhåndsbestillinger. BLF',s styre fant dog at en s lik oppgave måtte bli firmaets egen sak.
En foreløpig regnskapsoppstilling for 1958 ble gje nnom gåt, og til slutt ble fremlagt en rekke referatsaker.
Til BLF er innkommet melding om at der skal holdes et møte i den Internasjonale Bakermesterunion i Wien den 25.-29. mai dette år. Programmet omfatter en blanding av arbeide og festligheter, blant annet en ekskursjon til Mautner gjærfabrikk, forskjellige utflukter og mottakelser.
Arbeidet består i at der i et første åpningsmøte nedsettes forskjellige arbeidsgrupper til diskusjon av forskjellige emner, en tysktalende, en engelsk- og en
fransktalende. Disse sitter så sammen en dag eller to, hvorpå deres innstillinger legges frem på et avsluttende plenarmøte.
Vi har fått opplyst at bakermester Victor Holte kommer til å delta som norsk delegert, men at det er full adgang for andre interesserte norske bakere til å være med om de så måtte ønske. Nærmere opplysninger kan fåes ved BLF's kontor eller Bakertidendes redaksjon.
Direktør Dawes' foredrag under programposten:
i Norsk Rikskringkasting mandag 26. januar 1959
Det som er det egenartede ved bakerfagets stilling næringslivet, er dets typiske virksomhet som ferskvareprodusent. Fremstillingen og salget følger umiddelbart i hverandre, uten at varen, slik som det ellers jo er vanlig for all produksjonsvirksomhet, går innom et lager for oppbevaringen.
Det er jo engang slik, at de aromatiske forhold ved bakervaren er bestemt av varenes ferskhet, og derfor er det to hovedproblemer som bakerne må knytte ·uløselig til hverandre og søke løst på den mest effektive måte. Det er: En hurtig produksjon, og en rask vei fra produksjonsstedet til forbrukerstedet, det vil si: Spisebordet.
Verden over arbeider flittige hender, og aktive hjerner med disse problemer i baker- og konditorfaget, men her skal det med en gang være sagt at en løsning på ett sted, eller i ett land, ikke er løsningen hvor som helst, fordi befolknings-tetthet og tradisjon i spisevaner er så høyst forskjellige. Derfor må hvert land, og tildels hvert distrikt, finne - hva vi i et skirenn ville kalle - for sin stil.
Norge er jo, som bekjent, et av verdens tynnest befolkede land, og bakerfagets struktur har naturlig tatt farge av dette, og av de lange avstander den lille befolkningsmengde naturlig gir. Derfor har bakerfaget
hos oss bevart så meget av håndverkspreget, og bakeriene er derfor hos oss vesentlig små bedrifter.
Det er også en ting til, vi med en viss stolthet kan konstatere, nemlig: At det er et høyt kvalitetskrav til bakervarene her i landet, og at nordmennenes så sagnomsuste individuelle smak har frembragt langt flere brød og bakervaresorter enn det som er vanlig i mange andre land.
Dette bevirker en rikholdig kolleksjon, som stiller store krav så vel til fagkunnskapene som produksjonsmetodene for den fagbevisste yrkesutøver.
Nær sagt alle husmødre kan jo bake noe, og endel baking for salg i mindre målestokk forekommer derfor naturlig nok, men grensen opp til masseproduksjon, til det men må kalle fagbaking, er vel noe utflytende, og derfor er det ikke lett å si hvor mange fagbakerier der faktisk eksisterer her i landet.
Statistiske meldinger for 1953 har tallet 1700 bakerier, men dette tallet tar med bedrifter med såvidt små produksjonsmengder pr. år, at ikke alle kan tas med som bakerier i denne forstand. Derfor kan man vel med sikkerhet konstatere at der er ca. 1200 a 1300 virkelige bakeribedrifter, og gjennomsnittlig beskjeftiger disse bedriftene under 3 mann pr. bedrift.
Her skal det med en gang innskytes at det hos oss
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings, effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
Vi har den store glede å presentere våre nye, moderne ELVA elektriske nettbåndovner. Med dette nye produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstrusjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå i nn fo r beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste12 mndr. garanti
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr ,
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
er vanlig at bedriftene har kombinert bakeri- og konditorvirksomhet, og dermed tar vi da også med produksjonspersonalet i konditoriene når vi snakker om antall beskjeftigede i produksjonen.
Vi har ikke mange store bedrifter i dette landet. Når det er snakk om bedrifter med stort svennetall, så innskrenker det seg til under det man kan telle på sine 2 hender. Det høyeste tall er ca. 70 svenner, men vi har også bedrifter hvor mesteren står alene.
Den siste type bedrifter er i svinnende tall, idet det nå tydelig er ulønnsomt at 1 mann driver alene.
Tar man med distribusjonspersonalet , salgspersonalet og ekspedisjonspersonalet ved siden av fagarbeiderne i produksjonen, så vil bakerfaget samlet beskjeftige ca. 10-12.000 mennesker her i landet, og vi regner da med at den totale omsetning er ca. 4 hundrede millioner kroner pr. år.
Når man tar i betraktning at dette relativt høye tall skal oppnås ved tilvirkning av enheter som er lavt prisfastsatt, - de vesentlige bakervarepriser ligger jo mellom ca. 20 øre opp til vel en krone pr. enhet, - så forstår man, at det her er snakk om et ganske enormt volum som må produseres i bedriftene, for daglig å mette, og å holde i form landets befolkning.
Jeg har allerede nevnt at man i faget ikke produserer for lager, men direkte for forbruk, og det betyr jo igjen at skal man greie å tilfredsstille behovet, må innsatsen hver dag være like aktiv og sikker, og det betyr igjen at det er et travelt, morsomt, og interessant arbeide, fordi arbeidet får det samme sportslige preg som på idrettsbanen, etter stoppeklokken.
Til bestemte tider må de forskjellige varer være ferdigstekt, hvis de i det hele tatt skal bli solgt, og det medfører igjen det problem at produksjonen ikke må være for stor, og ikke for liten. Begge deler betyr tapt omsetning.
Men det å få det nøyaktige forbruk dekket, er en umulighet, fordi dagens siste kunder ikke ville få ooe utvalg, såfremt butikkene er tomme mot . stengetid. Altså må der bakes noe mer enn det som faktisk forbrukes, ska l man være dekket.
Særlig er vel bakerfaget berømt 0for det usedvanlige sterke arbeidspress om morgenen i bakeriet. ,Vi har jo i Norge egen lov om arbeidstiden i bakeriene, hvor det er bestemt at de ansatte ikke kan påbegynne ar-
Reg. va.remer4te
DARRES GATE 3
beidet før kl. 6 .00 morgen . Det er bare ved spesielle høytider og sammenfalne helligdager departementet kan gi s~rskilte dispensasjoner. Samtidig er arbeidstiden begrenset til maksimum 8 timer pr. dag.
Det eet altså gjelder om, er jo å få varene inn i butikkene så tidlig som publikum melder seg for å kjøpe.
Jeg skal ikke her komme inn på det tekniske apparat ved fremstillingen, utover det å ta en kort oversikt over hvilke hjelpemidler som står til rådighet.
I hundreder av år var bakerfaget tradisjonsmessig bundet. til håndarbeide og håndmessig utførelse av alle operasjoner, men mye av arbeidet var tungt, og hjelpemidler måtte til. Ved århundreskiftet fikk man endel hjelpemidler, særlig da i form av eltemaskiner. Men først i den siste 10-årsperiode har det gått sterkt i retning av mer maskinelle hjelpemidler, og også i de aller seneste år helt nye ovnstyper, hvor man utnytter arbeidskraften mest mulig effektivt.
Det som kan synes å være vanskeligheten ved de nyere maskiner, er deres overdimensjonerte kapasitet i forhold til den bedriftsstørrelse som er vanlig hos oss. Vi har jo nå automatiske deigdelerapparater, som deler med en kapasitet på ca. 1000 deigemner pr. time, og for,{,piå tt bakverk kan vi få dem helt opp til 7 -8000 pr. enheter pr time. Men her blir jo behovet og ovneas kapa-s1tet flaskehalsen som det er vanskelig · å få til å svare til maskin e ns Pvncr, og som vanskelig kan tilpasses uten i svært store bedrifter. Det vil derfor ofte være tilfelle at det maskinelle utstyr, hjelper en langt ut over hva det faktisk er behov for, og man savner kanskje i dag maskiner som er tilpasset de mindre og mellomstore bedrifter. På den annen side er arbeidskraften i dag blitt så kostbar at man best mulig må utnytte den , og her hjelper da maskinene, selv om deres brukstid blir relativ kort, i de enkelte bakerier.
Det som kanskje kan synes som en hindring for en rasjonell produksjon, er den store spredning av brødutvalget som er gjeldende her i landet. Man har jo sakt å tilfredsstille alle smaksretninger, det er en rekke bedrifter som fremstill,er ikke mindre enn 17-18 ~orskjellige brødtyper hver dag. Ved siden av et meget stort antall sorter av hva vi kaller finere bakervarer, slikt som rundstykker, boller osv. Men her
Lehmkuhl-utstyr i bruk ved
Teknologisk Institutt
Prøvebakeriet
Lehmkuhl arbeidsbord med underkjølingsrom er i stadig bruk på prøvebakeriet. Bakermester Clausen er meget godt fornøyd med det. Det utfyller kjølerommet på en glimrende måte.
I fryserommet som holder + 280 drives forsøk med dypfrysing av brød og bakverk.
På bildet skimter vi kransekakene som ble laget til den offisielle åpning og Kongens besøk.
Bakermester Clausen er meget godt fornøyd med den lille dampkjelen, ÅngJanne.
Lavtrykksdampen gir bakverket en særdeles glansfull skorpe.
I pølsemakeriet har vi også foretatt tilsvarende installasjoner.
Veitvedt Shopping-senter
KNOFF' s snackbar, inneh. Freddy Knoff
Til isbaren har Lehmkuhl levert softicefryser, sodafontene, espressokaffe, saftkjøler, griller etc
Is- og snackbaren er planlagt av våre konsulenter og arkitekter
Har De planer eller ideer kan vi hjelpe Dem med å få satt disse ut i livet.
Firma H. A. Hansen A.S, Drammen har Lehmkuhl fryserom .
Fryserommet benyttes for dypfrysing av brød, loff, julekaker og annet bakverk.
På bildet ser vi Bakermester Fredrik Knutsen i fryserommet.
Til Lehmkuhl, postboks 1361 V, Oslo
Send meg nærmere opplysninger om :
[] LEHMKUHL fryserom for bakerier
[] LEHMKUHL kjølerom for bakerier
[] LEHMKUHL arbeidsbord for bakerier
[] LEHMKUHL is- og snackbarutstyr
Navn :
Adresse :
[] Frysing av brød og bakervarer
Gode deiger er i høy grad bestemmende for fremstilling av kvalitetsvarer.
Werner & Pfleiderers knamaskiner arbeider hurtig og gir de rikt i ge deiger.
For storbedrifter med de høyeste krav til ytelse egner våre «Viennara» knamaskiner seg aller best. Knaarmens store løfteevne i forbindelse med den roterende skål gir effektiv knadning.
En maskin med stor yteise er likeledes den nye hurtigknader <( Rotonda»
Denne maskins fremragende arbeidsmåte gir hurtigere deigmodning og kortere gjæringstider.
Leveres i størrelser fra 85 ltr til 270 ltr. rominnhold.
VKS 15 1/2. Tar deiger fra 30 til 300 kg mel. ( 600 ltr.)
Rotonda 75 S og I 00 S, rominnhold henholdsvis 180 ltr. og 270 ltr. Skålene er utkjørbare. For stor. I 00 S kan skålene leveres tippbare.
Rotonda 35 S og 50 S, rominnhold henholdsvis 85 ltr. og 120 ltr. Hele maskinen er lett kjørbar. Understellet er helt innebygget.
hjelper produksjonstimeplanen bedriftene, slik at de legger op p sin produksjon i en r yt me som er avpasset etter bakeriets salgskapasitet.
Når produksjonen er ferdig, kommer man til det annet hovedproblem: Distribueringen. De varene som produseres, vil i svært få tilfelle bare bli solgt g jen nom et utsalg knyttet direkte til bakeriet Som regel vil det være tilfelle, at man har et noe større salgsområde, ve d andre handl en de, landhandlerier og frihandelsforretninger. Ved siden av at der i de større byer også er vanlig med flere ut sa lgsste der for bakervarer fra det enkelte bakeri Denne fordeling og utkjøring er et kostbart ledd, og i og med at varene skal selges ferske, kan ikke kjøreavstandene være for lange. Man må søke å legge opp et salgsområde som er overkommelig for bedriften og som passer dens produksjon. Det er samspillet mellom produksjonen og salget som er det avgjørende.
Vi har i bransjen, såvel på produksjonsområdet, som på distribusjonsområdet søkt å bytte ut erfaringer mellom bedriftene, slik at_ man med hell kan dra nytte av det andre har vunnet, og visse resuitater har man her o ppnådd. Vi fortsetter stadig med arbeidet for å gjøre produksjonen og distribusjonen så praktisk som mulig.
Vi er jo i våre dage inne på en rivende teknisk utvikling som gir mange muligheter. Således synes det som d ypfrys ing og kjøling skal bli effektive hjelpemidler til å få fordelt produk sjo nskapasiteten slik at det blir en jevnere utnyttelse av dagens arbeidstid.
Det er ingen tvil om at fremtiden vi l bringe oss betraktelig lenger på disse felter.
Vi h ører oss også så ofte n evn t i sammenligning med andre land, når det gjelder standardpakket brød. Slik pakning i bakeriet byr på man ge problemer -, ikke minst økonomiske, m e n også en rekke produks jons tekn iske problemer. Men det som kanskje teller mest er at de land som har s tandardpakkede
brødvarer har langt andre brødtyper enn de som er anvendt her hjemme. Særlig har jo det norske publikum satt pris på brød med en sprø skorpe, og denne kan ikke bevares i en innpakket vare. Her må skorpen bli myk når avdampningen i bakverket foregår og stenges av det vanndamptette innpakningsmateriale. Det betyr også at man ikke kan pakke br ødvarene umiddelbart etter stekning, man må ha en avkjølingstid normalt minimum på ca. 2 timer. Med en kaldluftsblåsin g kan man redusere denne tid noe , men med den knappe salgstid som er igjen etter produksjonen, vil dette merarbeide ikke kunne rekkes innenfor produksjonsdagen. Hvis brødet skal standardpakkes, må det helst være bakt dagen forut, og holdes ferskt ved hjelp av innpakningen til den og de etterfølgende dager. Det vil jo også da naturlig kreve en lagringskapasitet for de ferdigpakke de brødvarer, som bakeriene i dag ikke har. Men samlet åpner den tekniske utvikling enorme perspektiver når man ser på de fremtidsmuligheter som man står overfor i bakerfaget
Man skulle tro at det var enkelt å sette opp et skjema for den ideelle måte å drive en bakeribedrift, men her er samspillet mellom de forskjellige ledd så variert at det ikke er så enkelt å sette opp et standardisert system.' Det er ingen tvil om at det er driftsherretal e ntet hos den enkelte som teller, eller med andre or d , det individuelle <<tilslag på ballen > >, som sikrer at man får best mulig utnyttelse av den enkelte svenns og salgspersonalets effektivitet, og derved sikrer en lønnsom drift.
Det spø rsmål man sikkert ville stille meg, er om hvilken fordel bedrifter med stor maskinpark og avstekningskapasitet har i forhold til de bedrifter som har liten maskinkapasitet. Man kan med engang si det slik, at rent produksjonsme ss ig har vi tydelig konstatert at en go d maskinpark, og en god avstekningskapasitet, har sto r bet ydnin g på produksjonsutgiftene.
De som har godt maskinelt utstyr, vil naturlig få en god utgangsstilling i produksjonen, både økonomisk og praktisk, men dette krever at bedriften har en anseelig størrelse, og det eiendommelige er at de bedrifter som etter de sammenlignings-analyser vi har foretatt, har en så stor størrelsesorden til gjengjeld har såvidt meget større distribusjons- og salgsomkostninger i forhold til de små bedrifter, at den samlede produksjons- og salgsvirksomhet prosentvis ikke skiller seg så svært meget. Eller for å si det populært. Det man vinner på karusellen det taper man på gungan.
De store bakeriers fortjenestemulighet ligger vesentlig i at de opererer med større mengder i produksjonen, men her er det helt på det rene at det er en god gjennomsnittsproduksjon pr. ansatt produktiv arbeider som er det avgjørende for å drive lønnsomt.
Vi har ikke kunnet konstatere at produksjonens sammensetning spiller den rolle, som fra først av trodd. Det synes å være likegyldig om man har stor produksjon av brødvarer og liten av andre varer, eller omvendt, det er den gjennomsnittlige utnyttelse pr.
svenn som gir resultatene. Men ved siden av det er det naturlig også ett meget avgjørende poeng at råstoffanvendelsen i varen er korrekt. Det vil si at man nøye passer på at størrelsen av bakverket blir som foreskrevet, slik at man med den knappe fortjenestemargin ikke gir overvektige varer.
Prisfastsettelsen skjer jo for en lang rekke av de viktigste og mest produserte varesorter ved maksimalprisfastsettelse ved Prisdirektoratet, ens for hele landet. Og myndighetene har jo, med den vanskelige indeksstilling, man har hatt i de senere år, ,ikke hatt så store muligheter for å gi bakerfaget rommelige priser. Derfor er det kun den absolutte påpasselighet som gir mulighet for å ha et brukbart levebrød av næringen.
Til slutt bør det vel kunne sies at dette å være i nær kontakt med et daglig behov, i så sterk grad som det er gjeldende i baker- og konditorfaget, er en interessant oppgave å fylle, som både bakermestrene og deres svenner setter pris på og som gjør innsatsen aktiv og som skaper en rik arbeids- og håndverksglede.
•Stasjonære
Hafvmobile ovner, utvendig hvitemaljerte, kombinert magasine-
rende og direktevirkende
m Roterende brettovner for elektrisitet eller oljefyring -
Tunnelovner alle størrelser -
Pris og kvalitetsmessig kan vi konkurrere.
Tirsdag 2 7/ 1 1958 kl. 18 .30 arrangerte Vestfold Baker- og Konditcrmesteres sammenslutning et større møte i Håndverkeren, Tønsberg.
Program : <<Salgsin struksjon for mestere og bul':kkbetjen i ng >> foredrag av reklamekonsulent Roar Bryn.
Formannen Leif Nielsen ønsket velkommen, spesielt alle damene. Herr Bryn holdt så et meget interessant og lærerikt foredrag om reklame og salg av sine varer. Han delte ut <<ris •> både til mestere og butikkdamer. Han nevnte blant annet: Utnytte butikkvinduene, få frem varene, stille dem ut på en delikat måte, så publikum legger merke til dette. Butikkutstyret burde være pent og rent med pene farver.
Avisreklame var og så meget effektiv. Han nevnte et eksempel:
En kjøpmann førte statistikk over salg på forskjellige varesorter. I juni 1955 hadde han 1700 salg. Han hadde ingen tro på avisreklame, men forsøkte. 24. juni 1956 hadde salget øket til 2700 salg på 24 dager av juni.
Kinoreklame var også meget viktig. Plakatoppslag
over spesielle varer. Ha noen spesialiteter , gi kundene noe nytt.
Mesteren måtte gi opplysning til damene om hva de forskjellige .Jc a'.kesorter besto av Her ble det syndet stort, publ iku ~ , vill ~ gjerhe vite dette.
Butikkdamene måtte også anbefale varene. Dette måtte ikke forekomme: En kunde forlanger kneipbrød. Vi er utsolgt på kneipbrød, svarer damen. Kunden går, og hyllene står fulle av andre brødsorter.
Han nevnte også behandling av barn som kunder. Disse måtte behandles på like fot med voksne. Butikkdamene måtte også bruke smilet sitt Ikke være sur og gretten.
Herr Bryn uttalte til slutt : Smil til verden og den vil smile igjen .•>
Formannen takket for foredraget og håpet at mestere og butikkdamer heretter må bli flinke både til å reklamere for sine varer og selge dem.
Etterpå var vi A / S Margarincentralens gjester til enkel bespisning Til stede ca. 100 stk 70 damer og 30 mestre. Sekr
Onsdag 28 januar kl. 18.30 arrangerte Vestfold Baker- og Konditormesteres sammenslutning et større møte i Håndverkeren, Tønsberg.
Eneste halvautomat som både deler rundvirker og langvirker
er det samme
Den virker like overbevisende solid og kvalitetsmessig, og har De dertil sett den i bruk vil De forstå hvorfor den · har oppnådd slik enestående popularitet.
Alle våre kunder er gode referanser.
Bestill maskinen til sommersesongen nå
Program: << Bakerdemonstrasjon av margarincentralens produkter for mest•ere og svenner, ved bakerkonsulentene Knut Andersen og Scharff.
Konsulentene hadde bakt en rekke sorter kaker. De forskjellige sorter ble demonstrert. Videre fortalte konsulentene om Margarincentralens forskjellige produkter, margarin, emulsjoner, pulver m. m.
Formannen takket for lærdommen om disse ting. Etterpå viste firma: P. M. Pettersen, Tønsberg fram en lekker kjøledisk til kaker og mineralvann. Disken k os tet kr. 6.500,-. Kakene tok seg godt ut i disken. Han håpet at bakere ville anskaffe seg en slik. Så var en firma P. M. Pettersens gjester til en enkel bespisning. Etterpå var det kaffe og kaker hvor de forskjelige kakesorter ble smakt på og diskutert på faglig vis.
Til stede ca. 70 mestere og svenner.
Sekr.
Samarbeide mellom nænngsorgamsasjonene og Statens Rasjonaliseringsråd om en løsning av visse eff ekti viseringsoppga ver
Vi har mottatt følgende:
So m nevnt i vårt tidsskrift og i vårt rundskriv nr. 9 av 28. oktober 1957, er nedsatt et samarbeidsutvalg som har til formål i samarbeid med Statens Rasjonaliseringsråd å arbeide for løsning av effektiviseringsspørsmål som er av felles interesse for statsforvaltnin ge n og næringslivet.
Det er hovedorganisasjonene for bankvesen, forsikring, landbruk, handel, håndverk, industri og skipsfart som er representert i samarbeidsutvalget.
Bakgrunnen for opprettelse av dette samarbeidsutvalg er bl. a. de mange klager som ofte kommer fra de næringsdrivendes side over sommel, unødig ventetid innen offentlige etater eller andre forhold som spesielt er egnet til å irritere publikum eller som kan være til direkte ulempe eller skade for bedriftene. Man har her med samarbeidsutvalget og dets virksomhet ønsket å komme disse forhold tillivs og samarbeidsutvalget kan på eget initiativ ta opp saker, henvende seg til de respektive avdelinger innen statsadministrasjonen gjennom Statens Rasjonaliseringsråd for å oppnå bedring på de punkter hvor det antas å råde utilfredsstillende forhold.
Også Håndverkerforbundet er som nevnt representert i dette samarbeidsutvalg, og hvis den næringsgruppe vi representerer skal ha noen nytte og glede
av dette utvalg og det arbeid som her utføres, er det uomgjengelig nødvendig at forbundets kontor blir underrettet om forhold som finnes utilfredsstillende og hvor man ønsker en endring, slik at saken av vår representant kan tas opp i utvalget for deretter å bli tatt opp med vedkommende administrasjonsgren.
Vi vil også understreke at når dette samarbeidsutvalg er opprettet, er dette en imøtekommenhet fra myndighetenes side i erkjennelse av at det kan være onskelig å foreta endringer på flere punkter. Også fra myndighetenes side anses det ønskelig å fjerne de friksjonsmomenter som måtte bestå.
Vi ber Dem derfor gjøre dette kjent for Deres medlemmer og tillater oss å imøtese Deres nærmere meddelelse. - Vi takker på forhånd
Med hilsen
NORGES HANDVERKERFORBUND
]. W. Oftedal.
Regler om bokføring av kontantsalg, av uttak av varer til privat bruk og av salg til nærmere angitte personer
Gitt ved kongelig resolusjon av 28. november 1958.
I. Kontantsal g.
Næringsdrivende som ved lov eller med hjemmel landsskatt e lovens § 55 , byskattelovens § 4 7, begges tredje ledd, er pålagt regnskapsplikt og som ikke legitimerer sin daglige kontantomsetning på tilfredsstillende måte ved daterte forhåndsnummererte paragongjenparter (e ller lignende salgsbilag) eller daterte summeringsstrimler fra kassaapparat, skal føre en bok for utregning av hver dags kontantomsetning. Boken skal føres med blekk eller kopiblyant og skal for hver dag inneholde følgende opplysninger:
får fast arbeide. Husrom kan skaffes.
GJØVIK BAKERI OG KONDITORI
Tlf. Gjøvik 71624
Bruk PALS Bakefettblandinger hvete-gjærbakverk.
HUSHOLDNINGSBRØD:
Deres husholdningsbrød, og alt
Benytt Deres vanlige resept og tilsett 15-20 gr. PALS Bakefettblanding pr. liter deigvæske. Legg merke til at heven kommer raskere og at skorpedannelsen blir betydelig redusert. Det ferdige brød får: sprøere skorpe jevnere og saftigere krumme større volum og en betydelig økt holdbarhet. Til brødtyper som skal ha ekstra lang holdbarhet, f. eks. til påskeferie o. I., anbefaler vi å øke mengden av bakefettblanding til 50 a 100 gr pr. liter deigvæske.
HVETE BAKVERK:
PALS Bakefettblandinger er selvskrevne alt hvete-gjær-bakverk. Studer våre reseptforslag i vår nye reseptbok.
P ALS Bakefettblandinger gir Dem anledning til å øke kvaliteten i Deres bakverk og samtidig spare penger!
Opptellet kassebeholdning ved dagens slutt kr. + dagens utbetalinger, spesifisert for eksempelvis følgende hovedposter:
Utbetalinger til leverandører kr.
Kontante varekjøp »
Lønninger, frakter og andre omkostninger >>
Avbetalinger på lån »
Privat uttak . . . . . .
» )) kr.
kassebeholdinng ved dagens begynnelse »
Innbetalt i alt i løpet av dagen kr. innbetalinger som ikke skyldes kontantsalg, spesifisert for eksempelvis følgende hovedposter:
Innbetalinger fra kunder på kredittsalg kr.
Innehaverens innbetalinger og utlegg for forretningen >>
Innbetalinger av husleie eller annet som ikke angår forretningen »
Dagens kontantomsetning kr.
Oppgavene skal dateres og signeres av den som har foretatt kasseopptellingen.
II. Uttak av varer til pri v at bruk og salg til nærmere angitt e personer.
1. Personlige næringsdrivende som ved lov eller med hjemmel i landskattelovens § 55, byskattelovens § 4 7, begges tredje ledd, er pålagt regnskapsplikt, skal føre særskilt bok over varer som uttas av forretningen til eget og husstands bruk eller i gaveøyemed. I denne bok skal angis datum for vareuttaket og hvilke varer som er tatt ut (art, mengde og pris). Boken skal inneholde summeringskolonne . Ved månedens slutt skal månedssummen krediteres
varekonto, for gavers vedkommende eventuelt gavekonto. Føres enkelt bokholderi, kan dog årssummen krediteres varekonto ved årsoppgjøret Ved uttak av varer til eget og husstands bruk eller i gaveøyemed, skal varenes utsalgspris legges til grunn. Betaling med kontante penger av slike uttak istedenfor særskilt bokføring er ikke tilfredsstillende for kontrollen og vil ikke bli godkjent.
2. Reglene under nr. 1 om føring av særskilt bok får tilsvarende anvendelse for selskaper og for personlige næringsdrivende som nevnt under nr. 1 ved salg til funksjonærer som har en ledende stilling i firmaet. Reglene får også tilsvarende anvendelse for selskaper med ikke over 10 aksjonærer ved salg til aksjonærene.
3. Skatteinspektøren (i Oslo og Bergen ligningssjefen) kan i det enkelte tilfelle gi påbud om at bok som nevnt under nr. 1 også skal føres over salg til kjøpere som er beslektet eller besvogret med den næringsdrivende eller med personer som nevnt i nr. 2 i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søsken.
I de fleste tilfelle hvor det etter nr 2-3 pliktes ført særskilt bok over salg til nærmere angitte personer, skal månedssummene i alminnelighet krediteres varekonto ved hver måneds utgang (debet debitorers konto. Innbetalingene føres som egne poster i kassadagboken: kredit debitorers konto - debet kassakonto og dessuten •som særskilte poster i hjelpeboken for beregning av dagens kontantomsetning). Føres enkelt bokholderi skal betaling for varer som nevnt føres som særskilte poster både i hjelpeboken for beregning av dagens kontantomsetning og i kassaboken og må ikke medtas i posten <<dagens kontantomsetning>>.
III. Forskjellige bestemmelser.
Paragongjenparter, kassastrimler, bok for utregning av dagens kontantomsetning, bok over varer til privat
e1,n,cu 1'lali,
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
41 47 06 - 41 63 56 ,....... 42 74 20
Telegr. adr. ; «STAPBTT>
Bilene er i dag el viktig ledd maskineriet Volvo er bygget for norske forhold - og vi er selv med og bygger disse kvalitetsbilene
Volvo satser mere og mere på sikkerheten. Med en kvikk og pålitelig Volvo-motor for bensin eller diesel slår De· aldri fasl Bremsene er overdimen · sjonerl og på de tyngsle lastebilene dessuten sikret med uavhengig system på for- og bakhjul Akslinger og ramme t å ler påkjenningen på vanskelige veier. - God service - bedre økonomi/
De kan trygt satse pA Volvo-transport 11959!
AJAK
KONFEKSJON
Bakerskjorter med halslinning eller
snipp
Hvite jakker
Forklær og luer
Hvite og kulørte frakker
Vi vet hvorledes bakerklær skal være
HJALMAR A. AMUNDSEN AJ
bruk og bok over varesalg som nevnt ovenfor, skal oppbevares i 10 år.
Skattedirektøren kan gi utfyllende forskrifter om bokføring av kontantsalg og av uttak av varer til privat bruk, og om hvem som plikter å føre varesalg som nevnt ovenfor i særskilt bok.
Skatteinspektøren (i Oslo og Bergen ligningssjefen) kan i det enkelte tilfelle gi dispensasjon fra kravet om at paragongjenparter og kassastrimler skal oppbevares i 10 år.
Disse regler trer i kraft 1. mars 1959.
Til disse regler har Riksskattestyret 5/ 12 gitt følgende rettledning til ligningsmyndighetene:
Med hjemmel i landsskattelovens § 55, byskattelovens § 4 7, begges tredje ledd, er det ved kongelig resolusjon av 28. november 1958 gitt regler om bokføring av kontantsalg, av uttak av varer til privat bruk og av salg til nærmere angitte personer. Reglene som trer i kraft 1. mars 1959, er påtrykt som bilag til dette rundskriv. Reglene er forutsatt ikke å skulle gjelde jordbrukere, skogbrukere og gartnere.
De nye regler bygger på forslag som er utarbeidet av skattedirektøren etter at uttalelser fra revisororganisasjonene var innhentet.
Til de enkelte bestemmelser skal bemerkes:
Ad I. Kontantsalg.
Også i tilfelle hvor det brukes daterte forhåndsnummererte paragonparter og/ eller daterte summeringsstrimler fra kassaapparat, må det foretas en daglig kasseavstemning med innføring av resultatet i en oppgjørsbok for at kontantomsetningen kan sies å være legitimert på tilfredsstillende måte. Hvorledes oppgjørsboken i slike tilfelle skal innrettes, er det ikke gitt nærmere bestemmelser om. Det vil være avhengig av forholdene i det enkelte tilfelle.
I formularen for utregning av dagens kontantomsetning er det under postene <<dagens utbetalinger>> og <<innbetalinger som ikke skyldes kontantsalg>> ført opp som eksempler visse hovedposter som forekommer hyppig. Oppregningen er således i:kke fullstendig og må suppleres i de tilfelle hvor det foreligger andre utbetalinger eller innbetalinger.
Den skattepliktige står fritt med hensyn til om han vil føre den nevnte bok som en <<hjelpebok>> eller la den inngå som et ledd i selve bokføringen (grunnbok).
Ad II. Uttak av varer til privat bruk og salg til nærmere angitte personer.
I punkt 1 er gitt nærmere forskrifter om bokføring av vareuttak til eget og husstands bruk eller i gave·· øyemed. Den pris som her skal legges til grunn -
utsalgspnsen - skal nyttes både for ligningen og ved beregning av omsetningsavgift.
Ifølge punkt 2, jfr. punkt 3 , annet ledd, gjelder tilsvarende bokføringsbestemmelser for salg til funksjonærer som har en ledende stilling i firmaet, og for salg til aksjonærer i selskaper med ikke over 10 aksjonærer.
Hvem som går inn under betegnelsen <<funksjonærer sm har en ledende stilling i firmaet >>, er et skjønnsspørsmål avhengig av forretningens art , s tørrelse og hvorledes den er organisert. Uttrykket omfatter i første rekke disponenter i aksjeselskap , bestyrere i samvirkelag og personer i tilsvarende stillinger. Vanl igvis vil bestemmelsen også gjelde for avdelingssjefer (butikksjefer) hvor slike er ansatt.
Bestemmelsen i punkt 3, første ledd, er ment å skulle komme til anvendelse bare i mer spesielle tilfelle, f.eks. hvor den næringsdrivende er en enslig person som bor hos nære slektninger og har felles husholdning med dem, eller hvor det etter foretatt bokettersyn og forholdene for øvrig må ansees som nødvendig med særskilt registrering av salg til nevnte personer av kontrollmessige grunner.
Hvor det etter forskriftene pliktes ført egen bok
over salg til nærmere angitte personer, skal innbetalinger fra disse personer bokføres som særskilte poster . Nevnte innbetalinger må derfor også når det føres enkelt bokholderi, medtas som fradragspost i utregningen av dagens kontantomsetning under avsnittet «innbetalinger som ikke skyldes kontantsalg >> og føres opp som egne poster i kassaboken.
Ad III. Forskjelli ge b est emmelser. Paragongjenparter og kassastrimler kan i større forretninger bli av et slikt omfang at det kan være vanskelig å skaffe arkivplass for dem i 10 år. I slike tilfelle kan det dispenseres fra kravet om oppbevaring i 10 år, under forutsetning av at kontrollmulighetene derved ikke vesentlig forringes. Skatteinspektøren bør i alminnelighet innhente vedkommende ligningskontors uttalelse før han treffer sin beslutning. På tilsvarende måte bør skatteinspektøren i Oslo og Bergen forespørres før ligningssjefen i nevnte byer avgjør spørsmålet. I de tilfelle hvor det g is dispensasjon, bør oppbevaringstiden i alminnelighet ikke settes kortere enn til 5 år .
Blant de mange oppgaver De Forente Nasjoner arbeider med, er også studier over den påregnelige utvikling av jordens folketall i tiden fremover, og en publikasjon som ble utgitt i fjor gir unektelig noe å tenke på. Det heter her f. eks.: <<Aldri ,i jordens historie har antallet mennesker øket så raskt som i vårt århundrede, og det er vanskelig å tenke seg at jordens befolkning skulle vokse like sterkt i neste sekel. Den nåværende perioden er enestående ved at mennesket er kommet til å dominere livet på jorden på en måte som aldri før > >. Hvor fort det går, forstår man ved å høre at mens verdens befolkning år 1900 var på 1550 millioner. så var den i 1925 blitt 1907, i 1950 2407 og i år 2000 ventes den å bli 6267 millioner mennesker. Vi må med gru tenke på at de millioner som strøk med i de to verdenskriger knapt teller med i dette regnskapet, mens en eventuell tredje krig med uhemmet bruk av atomvåpen skulle være ganske effektiv og kans•kje føre til et hundreprosenoig utryddelse av menneskeheten.
Men la oss håpe og tro at vi slipper det alternativ. Da kan vi altså regne med en økning i raskere tempo enn noen gang før, og det som gjør det vanskelig er
at den største økning vil falle på de land som på forhånd er minst rustet til å mestre den, nemlig de såkalte underutviklede områder. Man har nemlig regnet ut, at om befolkningen i Europa fra 1950 oil 2000 øker fra 574 til 947 millioner (Sovjetrussland medregnet), så vil menneskemengden i Afrika stige fra 199 til 517, i Sydamerika fra 163 til 592, og i Asia (Sovjet ikke medregnet) fra 1380 til 3870 millioner. Og hvis tilveksten skulle skje uhindret , ville skriftens ord om å oppfylle jorden være så bokstavelig fullb y rdet, at hvert menneske om ett a to hundrede år ikke ville ha mer enn en kvadratmeter plas·s å røre seg på. Da ble det ikke rar plassen igjen til å drive jordbruk, og hvor skulle man så ta maten fra til en slik menneskemasse? Begrensningen må komme på ett eller annet vis, men hvordan? Foreløpig håper man mest på at fornuftige metoder til barnebegrensning må vinne innpass også der hvor det i dag ikke praktiseres.
Dette kan man ennå til en viss grad skyve fra seg, men det man sikkert må regne med er en meget rask økning av folketallet i de nærmeste ti år fremover. Bare det å skaffe mat til denne tilveksten blir en innviklet affære. Saken er at de tekniske velutviklede
gir et bedre resultat
la..um,.-w1111111111
land, som står best rustet til å påta seg en slik oppgave, ikke omfatter mer enn en tredjedel av jordens befolkning. Selvsagt ligger det store muligheter nettopp i den omstendighet at avkastningen i de underutviklede områder er så lav at landbruksproduksjonen vil kunne økes meget vesentlig ved innsats av moderne metoder. Men dette krever for det første kapital, og for det annet en høy grad av opplæring av meget ukyndige befolkningslag, som kanskje ikke engang har forutsetninger for å forstå eller beherske disse metodene. Det virket ganske illustrerende da dr. Miller fra Harward University, som har arbeidet meget med FN' oppdrag innen denne sektor, besteg talerstolen ved en cerealkjemikerkongress i New York vepnet med en grenet gaffel av tre, kuttet direkte av busken den var vokset på, og erklærte at dette var det viktigste landbruksredskap i flere av de områder han i stillings medfør hadde besøkt. Her hjelper det lite med traktorer og combines, sa han. Det som vil gi størst utslag er å skaffe dis ,se fattige bønder alminnelige hakker og spader og lære dem å bruke dem!
Vi har hørt så meget om overskuddsproduksjon innen landbruket, og kjenner til at man i USA sitter inne med millioner av tonn hvete på lager, smør og
andre landbruksvarer, og at staten driver en intens politikk for å begrense farmernes produksjon uten at det går ut over lønnsomheten. Det skulle synes en enkel sak å lette trykket ved å stille disse overskudd til rådighet for de land som alt nå har underskudd på matvarer. Men det kommer tusen hindringer i veien av handelspolitisk, økonomisk og følelsesmessig natur, herunder ikke å forglemme en viss mistenksomhet hos dem som skulle være mottakere, og det har hittil ikke lykkes å finne en form som har kunnet aksepteres.
Men den dag kan snart komme da det vil bli tvingende nødvendig å kaste dis1se overskudd inn i sluket som en første demper på de uroligheter som vil kunne oppstå blant hungrende folkeslag, ja, kanskje kan de land som har full dekning i dag bli nødt til å skjære ned på sitt eget forbruk til støtte for de to tredjedeler av verdens befolkning som har for lite. Og så vil der kreves kapital og innsats av fagfolk og maskiner for å drive produksjonen opp der det trenges - men dette må skje uten betingelser og på en slik måte at det er forenLig med nasjonal stolthet, gamle fordommer og så videre. Det er ingen lett oppgave, men den må løses, om ikke vår klode skal styrtes ut i det siste, avgjørende kaos.
Moss
Telefon 2535
ETABLERT 1Q06
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforrebning en gros for bakerier og conditorier Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri - og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler , elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
kNorges egen avl av hrødkO'rn streiklk.eir ikke lang,t. Den alt overvei einde del av vårt hrødk. ombehov må derfor de!k.keis vied imporit. Statbens Korn~ometn:in1g 1srtår fm impo11ten og sø11ger for å kjøpe die ikve.li.tøter ,og 1yper som paiss,er til mel ifor n'O'rske foriho[d.
U.S.A.
Canada Sovj 1etsamve,ldet A rg,entina
Handelsmønene tinner lfmm ti1l kornblian diinger som danner grunnlaget for våirt bT0dmel.
Våire melltyper er bl.a. siktet ihvi~ernel, s ammail.t hvieteme1l i il!orslkje1ll:ig,e ,gramllering,er, blandeit 1Silktemel og samma11 t rugmel.
Det impo rbereis også noe hv,et,emel av en type som så vidt mulig sve.rer til 1I1orisikrnalt, sfilk.tat hv etemel.
Bakemeis eget ,laboratorium v ,ed Sitaitens 1ielm01logiske InLS1titutt rundeinsøk1er kvaldtete:n av det melet som ornsie1:tes.
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
S O F T Hvetemel svak type.