Februar 1957
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn Arne Schuleru d , Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dowes priv. 44 66 45
or en tid siden hadde Aftenposten en notis hvor der meddeltes at Norges Kolonial- og Landhandlerforbund hadde henvendt seg til Forbrukerrådet og bedt om en uttalelse i anledning av reguleringen av handelsmøllenes salgsdistrikter. Forbundet mente det var i strid med forbrukernes interes se at de ikke får kjøpt mel fra den mølle de selv ønsker.
Det heter videre at rådet fra Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske institutt hadde fått opplyst at kvaliteten stort sett er den samme for samme meltype fra mølle til mølle.
Vi kan ikke erindre at Bakerlaboratoriet i den senere tid har fått noen s lik forespørsel, og er derfor en smule de s orientert overfor den nevnte « uttalelse » Om kvaliteten «stort se tt er den samm e fra mølle til mølle», så utelukker ikke dette at der kan opptre ganske merkbare svingninger. Noen mel kommer på markedet ferske, andre er mer lagret. Enkelte mø ll er bruker mer bromat enn andre, hva der gir seg utslag i gjæringstoleransen m v., og hertil kommer de uunng å elige svi n gninger som følger at at kornpartiene i seg selv har for s kjellige egenskaper
Alt dette fører se lvsagt også til variasjoner i bakee vnen, og selv om man i de fleste tilfelle kan møte svingningene med en tilpasning av bakemetodene , så er det ikke alle bakere som er ,innsti l t på dette Får de et me l som ikke passer for deres vante deigføring , vil det falle naturligere for dem å prøve et annet mel såfremt et s likt er å få , og det er en kjen sg jerning at bakerne i de distrikter som får mel fra to eller flere møller, er meget vel ti lfreds med dette. Det er da heller ikke for ingenting at Bakermestrenes Landsforenings styre i årevis har arbeidet for å få en løsning av denne sa k
Forbrukerrådet mener, fremde les ifølge den nevnte notis, at der bør foretas en omfattende analyse av melet s kvalitet ved salg til forbruker. Hvi s denne viser at melkvaliteten fra de for s kjellige møller er noenlunde like-
J-tabil e O-fJ kr-a/tiqe
ER VÅRE ANERKJENTE MELVARER
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706- 416356- 4274 20
T E LEF O N SEN T R AL BO RD 4 4 00
MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr. adr .: «STAFETT>
Moss
Tddon 2535
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128 - 4 1 4282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
anbefaler sin prima GJÆR
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk la boratorium
Verktøy etc .
Alle slags B akeri- og Ko nditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Bake r - og K o nditorovner.
Takket være det kjøle- og dypgry seutstyr som Bake rl a bo ra toriet nu råder over, har man sam let en del erfa ringer, som samme nholdt med det som foreligger fra utlandet kan gi retningslinjer for hvordan fry s ing bø r utf øres, og hva den kan brukes til. I før s te rekke vi l vi d a konsentrere oss om brødvarer, d vs. gjærbakverk.
Vi vet at når van n fryser , frigjøres der varme , som må lede s bort om frysingen s kal kunne fortset te. Vann fry s er som kjent ved null grader, og så lenge frysingen pågår blir temperaturen i vannet ikke lavere før alt er frosset til fast is, se lvom pøsen står i kuldeblanding. Først efterpå kan isen avkjøles videre til- lavere temperatur Omvendt. når isen ska l smelte, må den først oppvarmes til null grader, og så holder temperaturen seg på null til all is er smeltet. For å oppnå dette m å vi tilføre nøyaktig like meget varme som før medgikk til frys ingen, den såkalte sme ltevarme
I en br øddeig har v i ca. 45 prosent vann, og smeltevarmen blir derfor forhold sv is noe mindredet mel som er i deigen kan jo ikke fryse til is. Men de stoffer i melet som løser seg i deigvesken , samt salt og eventuelt s ukker , gjør at vannet i deigen fryser ved lavere temperatur enn rent vann
Det samme er tilfelle med brød. Stikker vi et termometer i et brød som legges i fryseboks , og avleser temperaturen med visse mellomrom, vil vi finne at temperaturen synker temmelig jevnt helt ned til 6-7 kuldegrader. Der holder den seg stille ganske lenge, og så først begynner den å synke videre. Dette knekket på temperaturkurven betyr at her har vi brødets frysepunkt, og dette ligger altså ved ca. + 6 °, mens va nn , som vi husker, fryser ved null grader Skal man i det hele tatt kunne fryse brød, må fryserommets temperatur være la-
verdig, mener rådet at distriktsordningen bør kunne opprettholdes hvis en s lik ordning fører til rasjonali ser ing, noe som burde komme forbrukerne tilgode. Rådet peker imidlertid på at justeringen synes å væ re satt ut i livet på en lite heldig måte, idet hverken forhandler eller forbruker har fått noen saklig begrunnelse om tiltaket.
Det er vel kjent at det arbeide som BLF's styre har lagt ned, hittil ikke har ført til positive resultater. Hvi s de nye interesser som har meldt seg , også kunne legge sitt lodd i vektskålen, kunne det kanskje hjelpe.
vere enn di sse se ks -syv minu s grader , og helst en god del lavere, ellers v il frysingen ta altfor lang tid. Det er jo så at fryserommet blir dyrere b åde i anlegg og drift, jo lavere temperatur det s kal holde. og for , baker en blir det et økonomisk s pørsmål å finne frem til den mest hensiktsmessige frysetemperatur. Det er så at om man v il bevar ; friskheten i ferske brød varer, s å bør nedfrysingen g å så fort som mulig, . og dette taler for en la v temperatur i fryserommet Her ska l man huske at nedfrysingen går raskere, hvis luften i rommet er i bevegel se. Det er altså ønske lig med en vifte som kan gi god sirkulasjon så lenge frysingen pågår. Efterpå , n år air et gjennomfro ss et, kan man eventuelt s lå den av. Det er også viktig å legge varene s lik at den kalde luft har uhindret adgang på alle sider, alts å hel st enkeltvis på rister. Det kan være lett vi nt å stab le br øde ne sammen i kartonger før man setter dem inn, men dette forsinker altså frysingen og sk jer til en viss grad på beko st ning av fris ,kheten Efterat varene er frosset kan man derimot gjerne stab le dem tett sammen, for nu gjelder det jo bare å ho'lde på kulden. Det kan i denne samme nhen g nevnes at innpakkede varer, se lv om de bare ligger i vanlig papir, fryser se nere enn uinnpakkede.
Hvis brød skal bevare s ferskt, bør det væ re friskest muljg før det går til frysing. Selv sagt må det få anledning til å slå av seg, og hel st være nedkjølt til 30-35 grader før det settes inn i fryseren . ellers får man for meget kondens i rommet , og belastningen på frysemaskineriet blir for stor. Men det bør ikke være over seks timer gammelt , hvi s man vil ha et bra resultat. Og fremfor alt må man vokte seg for den misforståelse at gammelt brød kan fryses ned , det kan ikke « forynges » ve d en slik behandling. Det som her er sagt om varene s alder før frysingen, gjelder brødvarer. Bakverk med større mengder fett og suk1ker har en bedre naturlig holdbarhet. og stiller ikke fullt så store krav til alderen før frysing.
Spør man om hvor lenge ferdigstekte brødvarer kan ligge i fryserom, så har amerikanerne funnet at hvis brød skal ligge i lengre tid, dvs . flere uker, så bør temperaturen være + 18 -20 grader. Er det ikke så kaldt, vil varene miste noe av sin friskhet , men det gjør seg ikke merkbart gjeldende i den første uken. Så lenge vil det sjelden være aktuelt å lagre brød ,ho s oss, så for den saks skyld kan man greie seg med en temperatur på --;- 12-15 °
Men man ska l hu s ke på at s tore svi ngninger i tem-
p e r a turen ikke er heldig H v is man kjører inn s tore k v anta fer s ke varer p å en gang, kan temperaturen s tige kan s k j e ti grader eller mer , og det k a n ta t imer før d e n igjen er kommet ned p å det riktige leie Dette vil for s inke fry s ingen og forringe kva liteten a v v ar e ne . Derfor lø nner det seg for det før s te å s ørge for at frysemaskineriet blir rikelig dimen s jonert, så det klarer å bringe varmen hurtig ut av rommet , og for det annet bør man ved fry s erommets drift innrette s eg s Hk at man unngår s like varmesjokk og bringer varene inn efterh v ert , ikk e alt p å en g a n g. Vi vet at v ann ut v id e r s e g o g inntar et større v olum , n å r det fr yse r t il is. Man s kulle vente at det s amme va r tilfell e med br ø d , men eiendommelig nok mø t e r v i det om v endte forhold : Brød skrumper inn når det fr ys er. Og n å r det tiner , utvider det s eg igjen Dette virker tilbake på brødets indre struktur , og g ir forklaringen p å hvorfor en del bakere har hatt va ns keligheter med å fryse sitt br ø d , fordi det blir frafalt e ller s lipper skorpen efterpå. S æ rlig fremtredende har det vært med rundst y kker , s om jo eller s er en takknemlig artikkel å fr ys e. Men det er jo lett å tenke seg at ihvis runds tykkene er s å godt s tekt at de har en fast, sprød s korpe ( som jo rundstykker strengt tatt alltid bør ha) , så er denne s korpen s om et s ti v t skall s om ikke kan følge med i sammentrekning og utvidelse , og da er det ikke til å undres på at den løsner fra krummen Rund s tykker s om s kal dypfryses, må derfor 'ikke stekes for hardt.
Ved de forsøk som er g j ort v ed Ba kerlaboritoriet ha r det forre s ten vis t s eg at m a n ikke har hatt noen ulemper med s eig skorpe , s elvom rundst y kkene ha r væ rt mindre stekt Bruker man en god oppveining , så får skorpen en slags mørhet som blir ennu mere utpreget etter frysing og opptining , og hvis man tiner dem i ovnen får jo skorpen en ekstra oppfri s kning. Men dette er ikke nødvendig , man har fått bra resultatei; og så v ed å la dem tine i ba1keriet r ett og s lett
Tendensen til å s lippe s korpen blir mere utpreget , jo lengre rund s t y kkene ligger i fryseren . Ved Bakerlaboratoriet ble gjort forsøk h v or rundstykker av samme d6g ble stekt i 15 , 20 og 25 minutter , av kj ø lt og lagt i fry s eren , og prø ver ble tatt ut til for s kjellig tid i lø pet a v noen uker. Det var •da tydelig å se hvordan de me s t stekte s lapp skorpen a llerede efter ett døgn , men s de minst stekte kunne ligge et par uker uten å bli frafalt . Det s amme gjelder ogs å for loff og andre brødsorter som kan b a ke s med fast s•korpe , ogs å de b ø r ikke stekes for meget.
M e d s tort b rø d h a r ma n og så h a tt va n s keligheter , ikke min s t med de s ammen s kj øvede av langebrødt y pen , h vor hel e o ver s korpen kan s melle a v Og så her vi l d e t fo r mod e ntli g hjelpe å s teke noe mindre En annen s ak e r om det i alminnelighet v il. væ re lø nn s omt å fry se s tort br ø d Det be s laglegger mye plass i fry s erommet , t a r lang tid til fr ys ingen , og lang tid til å tine opp. Brød s om hadde ligget ved -:- 30 grader på Bakerlaboratoriet må tte lig-ge 6 timer ut e i luften før det var opptint , og s likt lar s eg neppe innpa ss e i b a keriet s arbe id sr y tme M a n k a n jo tin e d et i o v nen , men s el v efte r t i m inutter v a r det gj ern e en fro ss en kjerne Ikk e så å for s t å at man ikke k a n fr ys e s tort br ø d H v is man er forsiktig med s tek.ingen s å det ikke s lipper s korpen , kan man be vare fer s kheten helt utmerket. og slikt br ø d v irker mykere , n å r det har ligget ett d ø gn efter opptining , enn døgngammelt brød som ikke hadd~ v æ rt fro ss et. Men det er som s agt et sp ø r s mål ohl hva s om er hensikt s me ss ig Til daglig v il det rlok s v are s eg bedre å bruke sitt ko s tbare fry s erom til finere varer s om gir bedre a va n s e
Med s itt nye v erk med ovenst å ende tite! har Landsforeningen for Ko s thold og Helse føyet et nytt ledd til kjeden av publikasjoner beregnet p å å spre opplys n ing o m bet y dningen av et sundt og riktig ko s th9ld Forf a tteren av det verk som nu foreligger , ~ agister , fr u Marit Eggen Øgrim , s kulle h a mer enn alminn e l ig g ode forut s etninger for s in opp g a ve Efter å h a s tu d e rt ern æ ring s fysiologi ved Uni v er s itete t kompl ette rt e hun s in utdannelse med ti må neder s · husmor s kole v ed Statens Lærerinneskole i Hus stell, og har s enere bl. a. s tudert kostholds arbeid ei i Storbritannia Dertil kommer at hun og s å selv er hu s mor , og at henne s interesse i h ø y grad g å r i retning a v det prakti ske kostholdsarbeid , å p åv is e feilene ved v å re spise v aner , fi nne grunnene til dem, og gi rå d om h v a der kan gjøre s for å rette p å dem
Landsforeningen for Ko s thold og Hel s e har s om ledetr å d , ikke å ri kjepphester , men å gi nøkterne og r iktige opplysninger om det vi vet om vår ernæring idag , ikke å henfalle til fantasering , men heller åpent å innrømme de ting som v i ennu ikke vet Bak foreningen s a rbeide s t å r vå re fremste autor iteter p å hygienens og ern æ ringsfor s kningens omr å de , og alt s om kommer fra dette hold. må tillegges betyddig vekt
Det er derfor ikke uten s penning v i åpner den nye bok , s å meg e t mer s om det v i er vant til fr a
«KAMEL » bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
Prismerking av utstilte varer
L'Orsa & Clausen
Arbeidet med prismerkring av varer som er utst-ilt ri vinduene har gått sin gang i 1,engre t>id, og det ,er -også kjent og brak.t i handelen forskjellig•e sett med <tall ,av p]a,st som er klare, tydeldg og lette å ,a:rlbeide med. De har også den for,del at de er det rensligst:e og mest hygi•eniske materiale som k 1an bru1k.€s.
Nå er det nok 1ikk•e alle steder man er oppmerk,som på dette med merkringen, og det kan v,el også være at de enkelte br-ansjeT s-er liirtt forskje'llig på saken. Men vi har en oTganisasjon ·som heter Forbrukerrådet, og så s-ant den ,er r •eP'æs•ent-ativ for kundenes ønsker ,er det v,erd å l egge merk,e t ,il hva som komme,r fra den kant. Rådets viseformann, fru Dæhli, viar for en tid siden i T 110ndheim og ble ~nteTvjuet
k•& · varemerke
DARRES GATE 3
av ,en ,av avis,ene der. Siden bakervaæne også bl·e nevnt, <tillater vi oss å kliippe : ·
- Var det prislapper på kjøttet?
- I fJ.er-e fonetn~nger, men langt ftr a hos ane. Helst bør det være pTis'lapper av plast på hveT varesor,t på disken. For publikum fles t er det utilstrekkel,ig med den lange pr,i-shst•en på oppslagstavlen i butikken.
- Bør iklke brødva•r,er og lwndi1to1rsakeT få sine prislapper, så en kan kjøpe det ,en i1aUefa'll har Tåd itil, særlig av kaker?
- iDet vi'lle være en ford-el. Bå'budt er imidlertid -at aUe v -aT-er som st'iUes ut i vinduene, bor,tsett fra ,riene små11ing, skal h~ pr,is1appeT; men hier syndes meget. Kjøpmennene er kanskje i'kk<e klar ov,er at pri·ser i vinduet i høy grad -s<ti-mul,erer kjøpelysten.
Maskinen leveres i mange modeller med og uten langruller for rundstykker , kuvertbrød o,1. Produksjonskapasiteter fra 2000 til 17000 stk. pr. time.
Vi sender gjerne tilbud og alle nærmere opplysninger.
TELEFON 16755 - TELEGR ADR .: VALSEMØLLEN - BERGEN
Både De og Deres kunder er tjent med at De bruker
TØRRMELK
VIKING HELMELK
MOLICO SKUMMET MELK
TØRRMELK
inneholder friskmelkens verdifulle bestandeler og er uten tilsetning a'l noen art .
tidligere ikke just har utmerket seg ved objektivitet overfor fint brød, kaker og søtsaker m. rn. Tredveåre nes sanseløse agitasjon mot det hvite brød og den ensidige fremhevelse av det sammalte har satt dype spo_r., som vi ennu fort vekk møter blant skolele ge r og -tannleger , helsesøstre osv Riktig nok er det alt gått endel år siden vi så de nye signaler og tegn til en annen vurdering , noe som bl.a. ga seg til kjenne gjennem de nye bestemmelser for skolefrokosten , men det tar tid før direktivene fra høyeste hold trenger utover i de bredere lag og blir almi nnelig erkjent. Hvert nytt verk som kommer om disse spørsmål har derfor sin store misjon
Det er oss da en glede å fastslå at boken « Plan i kosten» helt ut faller i tråd med den mere liberale opp fatning, og på en grei og saklig måte vurderer de enkelte næringsmidler etter fortjeneste La oss site re litt av avsnittet om brødmåltidene : «Sammensetningen av brødmåltidene blir naturligvis nokså avgjørende for kvaliteten av kosten. Hva slags brød man vil velge, blir mer et økonomis k enn et ernæringsme ss ig spørsmål. De vanlige brødtypene skiller seg lite fra hverandre i vitamininnhold. Grovbrød er rikere på jern enn vanlig husholdningsbrød og loff, men inneholder også mer fyt insyre , som kan stjele 1kalk fra kosten Det rime ligste er vel å veksle litt mellem forskjellige brød typer .»
Det var som vi skulle sa gt det selv, og forøvrig også har sagt det helt fra midten av tredveårene . Videre får vi høre om hvor meget brød de forskj eHige kategorier bør s pise, og hva det går best sam men med Pålegget spiller en viktig rolle for å utfylle brødets næringsverdi , og vi får kort og grei t vite hva de forskjellige slags pålegg gir.
På samme måte er det gjennem hel~ boken , korte , enk le veiledninger og r å d , skrevet ' på en måte så alle kan lese det og ha utbytte av det uten noen forutgående vitenskapelige forutsetninger. Det begynner med et kapitel om stoffene vi trenger og i hvilke næringsmidler vi finner dem , og i det følgen de legges kostplanen : Slik skaffer vi kalk, slik ska ffer vi vitamin D, og så videre. Derefter tas den enkeltes kostholdsproblemer opp til behandling, småbarnalderen, skolebarn, ungdommens og de voksnes kost. Avsnittet om barn og godter vil leses med interesse av mange foreldre Forfatterinnen har innse .tt det håpløse i å nekte barna alt godt som de har lyst på , og medgir at dette med noe godt er noe som vi alle mer eller mindre ligger under for. Det gjelder derfor ik,ke å bekjempe denne trangen i og for seg, men å lede den inn på forn uftige baner og unng å overdrivelser. La oss i
denne forbindelse ta med at også faren for overvekt er nevnt , og hvordan man bør bære seg ad for å unngå den . Si s te kapitel har som overskrift: Hva er billig mat? Her er det igjen avsnittet om brød og kaker s9m tiltrekker seg vår oppmerksomhet. Vi får høre at de brødtyper som koster minst pr. kilo er de som gir mest for pengene , men prisforskjellen mellem de forskjellige brødslagene er ikke så stor at den bør avholde oss fra å bruke flere sorter brød Det vi gir ut til denne varen er temmelig beskjedent i forhold tii utgi1ftene til f. eks. kjøtt og fisk, blir det sagt. Og det er heller ikke stort å tjene på å tbake brød hjemme i en vanlig husholdning
Den lille boken er på 110 lettleste sider, krydret med noen små forklarende eller understrekende illustrasjoner samt med etpar tabeller til bruk for dem som ønsker å trenge dypere inn i hva behovet er for de enkelte næringsstoffer for barn og voksne på forskjellige alderstrinn . Og hele fremstillingen er så klar , enkel og grei at alle vil ha glede av den. Vi kan trygt anbefale verket til alle som interesserer s eg for et sundt og fornuftig kosthold.
Ifjor stjal vi litt ~ven betraktning i Vestlandske Tidende, Arendal, med ovenstående overskrift. Av forskjellige grunner ble den ikke brukt da , men den er hke frisk i år :
Det kan selvfølgelig råde delte meninger om hva som egentlig skal forstås med en Fastelavnsbolle. Med sikkerhet tør vi fastslå at den ikke skal være firkantet, det er så, og vi har ennå til gode å se en Fastelavnsbolle som f. eks var gul eller fra Horten , derimot har vi en gang sett en som var grønn , men det v ar flere uker efter Fastelavn , og forsåvidt var det forbundet med vanskeligheter å bevise at det i det hele tatt var en Fastelavnsbolle det dreide seg om. På den annen side vet vi positivt at en Fastelavnsbolle på Vestlandet ikke er det samme som en Fastelavnsbolle på Sørlandet. På Vestlandet skal Fastelavnsboller kokes i smult , og det skal være sukker på dem Og her er vi inne på et problem so m kanskje kan gi oss forklaringen på selve den vestlandske folkekarakter, hadde vi nær sagt.
Vi har nemlig selv spist FastelavnsboHer med sukker, og det var en sinnsopprivende erfaring, egnet til å sette varige spor. Årsaken er at boller av nevnte art ifølge vestlandsk tradisjon skal gripes fra fatet med høyre hånd. Derved blir høyre hånds fingre kli sse te, og diskret prøver man nå å børste
Et velflidd ytre e r oft e av av g jørende betydning her i livet. Alle vil være velstelte.
Ofr e r De di sses ut see nd e s amme oppmerk s omhet? En l e kker d e kor øker e n kak es algsverdi og er nøkk e len til Økt s alg.
0
MANDIFLAN - NØTT/FLAN - MANDILONA - APR/FLAN - PEAFLAN
bli kakene s «mak e -up » Det ko s ter e n bagat e ll. Dekk e vnen med Pal s l1Øvlede produkter er dohhelt så s tor s om ved selvlaget dekor , o g de har e n ypperlig s mak. D e parer tid og rekker fler e be s tillin ge r. Frem stilt i spe s ialfabrikk av utvalgte råvarer i d e m es t modern e ma skiner.
Prøv og bedøm selv
OSLO
vekk sukkersmulene med venstre h å nd, hvilket medfører at man straks har to klissete hender istedenfor en I slike situasjoner har det gjennem tidene vært gjort mange forsøk på å hale opp et lommetørkle ved hjelp av lillefingeren, den finger som erfaringsmessig får minst kliss, men såvidt vites har eksperimentet ennå ikke lykkes, uten at man samtidig har fått kliss langs hele bukselommekanten
Det som nå inntreffer er at klisset blir overført og så til håndbaken, og i dette øyeblikk er det man vanligvis føler at man har noen sukkersmuler rundt munn v ikene . Nå er det gjerne håndbaken man ben y tter når man vil børste vekk smuler fra ansiktet, og før man får tenkt seg om, er skaden selvfølgelig s·kjedd.
Det eneste som på dette tidspunkt kan redde ens sjelelige balanse er at man straks forlater selskapet og tar et karbad. Imidlertid er karbad bare i ringe ut s trekning tilgjengelige når man mest har bruk for dem , og det mest sannsynlige handlingsforløp er derfor at man blir aldeles tullerusk , skyter sin arvet a nte eller hopper ut gjennem vinduet.
Men ,...... vil den skarpsindige leser innvende ,...... h a r man til dags dato hørt om en eneste vestle nding s om gjorde noe sånt som følge av Fastelavnsbollespising?
Svaret er nei. Man har ikke det. Det er nettopp det man ikke har. Men her må man erindre h v a Freud sier om sjelelig kompensasjon. Fort r engte lidenskaper, sier han , vil før eller senere bryte frem likevel, og meget ofte er de da kamuflert som prisverdige dyder.
Lite skulle det forbause oss om det er på denne måten vi har fått s unnm øringen.
På denne bakgrunn er det at vi bringer vår h yldest til den sørlandske Fastdavnsholle. Mange hemmeligheter kan den skjule, ,...... rosiner, sukat, krem eller syltetøy, men ufarlig er den iallfall. ,...... Rund og godmodig, kanskje med smilehull i midten , skal den ligge på frokostbordet , og uten å nøle s kal vi bøye oss frem og trykke den varmt i hånden , som en kjær , trofast venn.
- Det er en god ting å ha penger og det som kan kjøpes for penger , men det svarer seg fra tid til annen å undersøke o m man ikke er g å tt glipp av de ting som ikke kan kjøpes for penger.
- Goddag, fru Nilsen , jeg ser De har to forskjellige strømp er p å Dem idag
- Ja , jeg vet d e t. Slikt hend e r ofte med folk som har me re enn ett par
Grunnlagt 1855
på Sicilia , vokser fruktene til vår n ye populære
Rikelig med sol og varme gir disse frukter d e res særpregede sma k og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, hør De gjøre et forsøk straks.
Vår sukat føres a v Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pris.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
Land s foreningens styre var sam let til årets første møte 4. februar hvor der var ført opp til behandling en lang rekke faglige og organisasjonsmessige spørs mål.
Medlemsforhold.
Greverud Bakeri & Konditori , Oppegård, ble notert som nytt medlem av landsforeningen.
Samtidig ble en del bedrifter s om var meldt opphort. notert til utmeldelse.
Pri ss ituas janen.
I henhold til styrets tidligere vedtak hadde man sk riftlig gjort prismyndighetene oppmerksom på de omkostni ng søkni nger bransjen i den senere tid er blitt påført , både n år det gjelder råvareprisene og drifts utgiftene. Man hadde forbeholdt seg å komme tilbake til spørsmålet så snart man hadde fått brakt på det rene hvor sterkt omkostningsøkninge ne belaster bedriftenes økonomi.
Styrets medlemmer redegjorde for sine inntrykk av den økonomiske situasjon for bedriften i de fors kjellige distrikter. og det syntes å være på det / (
R Rrene at lønn somhetssit ua sjonen for bransjen er noe ujevn distriktene imeJ.lom. - Etter en inngående drøftelse av spørsmålet ble .n:!an enig om å sø ke kontakt med Prisdirektoratet o,g redegjøre for situasjonen, og slik konferanse ble avholdt i forbindelse med styremøtet.
Konklu sjo nen ble at landsforeningen hen stiller til de distrikter som har behov for øyeblikkelige prisendringer å rette henvendelse til de lokale pri skontorer, med forslag til prisendringer i den tidligere såkalte « fri sektor », og at man vil komme tilbake til spørsmålet om en generell prisløsning så snart bedriftenes regnskap for 1956 foreligger ferdig analysert.
Mel-spørsmålene
Fra Kornforretningen hadde landsforeningen mottatt meddelelse om at direktør Storleer og kontorsjef Thorshaug var oppnevnt som deres representanter i den opprettede samarbeidskomite vedr . melspørsmål. og direktør Dawe s redegjorde for de spørsmål man hadde drøftet på komiteens konstituerende møte, nemlig møllenes soneinndeling og
KV
Vi leverer førsteklasses tørrmelk to typer fra et av Skandinavias mest moderne anlegg, Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver:
120 kg eller mere
pris kr. 3 80 pr. kg Under 120 kg
Helmelkpulver - 28 ° /0 fett:
120 kg eller mere
pris kr 4.05 pr kg
pris kr. 6.75 pr. kg Under 120 kg.
. pris kr 7 00 pr kg
Melkepulveret leveres i sekker 6 40 kg c.i.f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested.
Ved større faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Til bakst av alle sorter småkaker og formkaker bør man bruke Melange margarin. Den har en god, vel avrundet smak og en smidig konsistens som gjør at den lett kan arbeides inn i deigen. Dette er viktig, da fettets hovedoppgave i slike bakverk er å virke som forkortningsmiddel. - Jo bedre fettet er fordelt , desto større er dets effekt.
I11ulighetene for å få gjennomført datostempling av Ille!.
Videre forelå brev fra Kornforretningen med underretning om at det var foretatt en endring i salgsbetingelsene ved kjøp av mel fra fordelingslagrene i Nord-Norge, shk at der n å vi l bli anledning til kjøp pr. 30 dager, mot tidligere kun mot kontant oppgjør
Militære rekvisisjoner av biler
I en konferanse med Transportberedskapsrådet hadde man fått opp lyst at samferdselsko nsulentene i distriktene kunne være behjelpelig med tilvisning av erstatningsbiler for de bedrifter som har fått rekvirert sine biler til militært bruk ved mobilisering, og videre at man ikke vH være bundet til å avlevere de rekvirerte biler med den faste sjåfør. Etter de foreliggende opplysninger fremgikk at avleveri ngsstedene tildels var fastlagt med svært store avstander fra bedriftene, en ordning som i en krisesit u asjon må forutsettes å være lite praktisk.
Man besluttet derfor å henstille til samferdselskonsulentene at bilene må bli henvist til avlevering så nær bedriftene som mulig og om å være bedriftene behjelpelig med å stille til disposisjon de n ødvendige erstatningsbiler.
Frigivel s e av bundne midler
Ut fra meddelelsen om at en del bransjer vil få frigitt sperrede midler på grunn av den utvidede frilisting fra 1. april d. å., drøftet styret spørsmålet om en ny henvendelse til myndighetene om frigivelse av de midler bakeribedriftene i dag har bundet.
Det er tre grupper av slike sperrede midler :
I) Midler båndlagt i henhold til lov om engangsskatt på formuestigning.
2) Båndlegging av midler vedr kjøp av nye maski ner ( Lov av 22 / 12 . 50).
3) Avsetning til lagergjenkjøpsfond etter engangsskatte lo vens paragraf 16
Som grunnlag for en eventuell ny henvendelse til myndighetene besluttet man fra medlemmene å innhente opplysninger om hvor meget de har bundet i de tre kategorier
Strøm-situas janen.
Som svar på en henvendelse til Norske Elektrisitetsverkers Forening var mottatt meddelelse om at styret ikke hadde funnet å kunne rette den ønske de hen stilli ng til elektrisitetsverkene, om å unnta bakeribedriftene for rasjonering av strøm Videre
Veien til bedre
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fort jeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon , forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn Det finnes ingen dødpunkter.
I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge, og i dag er mer enn 6 000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 41 70 03
Coronabakeriet i Sundsvall valgte vår ide og konstruksjon til sin helautomatiske kavringfabrikk. Leveransen omfatter raskebane, tunnelbake rovn, 4 stk. vinkeltransportører, 2 stk. kjølebaner, kavringskjæremaskin (brytningsmaskin), samt tunneltørkeovn med kjølebane. Ovenstående prinsippskisse viser anleggets arbeidsgang. Våre vinkeltransportører muliggjør effektiv utnyttelse av lokalet, da kjølebanene kan plaseres oppå raskebane og ovnene. Disse vinkeltransportører garanterer dessuten pålitelig og driftssikker overføring kavringene er brutt (skåret), vender overkavring og fordeler såvel disse er den helautomatiske «Skorpbrytningsmaskinen», som etter at mellom de ulike transportbånd. En viktig del av anlegget, som under-kavringene på innmatningsbord et til tørkeovnen. Anlegget som nå har vært i drift nær innpå 1 år, har vist seg til fulle å tilsvare de på forhånd meget høyt stilte forventninger, og fabrikken fremstår som et mønster for en moderne helautomatisk kavringfabrikk.
Malmskil Stockholi Telefon:
Enerepresen ta,
I D R. A N D ER.S ROSENKRANTS PLASS 1 OSLO TELEFON 331389
Ovenfor:
Til venstre tørkeovnens kjølebane med avløp for d e ferdige kavringene til pakking i etasjen und er O ve r første kjølebane , til høyre raskebanen m ed andr e kjølebanen oppå
Til venstre : Maskinen for brytning av kavringene med banen for utmatning av overkavring og derunder tørk e o v n ens innmatningsbane Over vises vinkeltransporttør og deretter første kjølebane som delvis skjuler tørk e ovnen
Under : Til høyre på tørkeovnen med kjølebane og derover første kjølebane Til venstre begynnelsen på raskebanen med andre kjølebanen ovenpå
BORGARS MESTER ANBEFALER I DAG:
- den kombinerte vare for wiener- og butterdeig. Den er meget populær, særlig i mindre bakerier, da den gir god smak og passer godt for begge formål. Større konditorier foretrekker denne vare til terter o. I. som ikke skal prise seg alt for meget.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars baker- og konditorvarer, hver for sitt formål :
Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake husholdningsmargarin - Borgars bakefettblanding - Vit-AD bakefettblanding for vitaminisert brød - Dorte matfett, olje og vanlig råstoffvarer.
Vi har mattatt følg,ende :
Det er nå besluttet at Nor,ge skal 1a -imot endel av de flylktninger som er kommet til Østervike fira Ungarn. Med full tiilslutning fra Stortinget og de humanitære hjelpeorganisasjoner har Sosri,aldepartemen1et lag1 opp en plan og oppn€'Vllt et styre for denne overføring. Det skal dklke settes særlige vilkårr fo:r de flyktning,er som måtte ørnsk•e å komme ti.I Norge. Man r,egner med at ma:nge av dem vil være fullt a'l'beidslføre, og at de selv vil ønske å komme i a11beid i Norge så snart som mulig.
Flyk<tnringesty:riet har allerede trukket opp hovedlinjene for en plan, som ta1 r sikte på å skaffe bolig og arbeid til så mange som mulig. Man vil nemldg søke å unngå at f,lykrtningene må oppholde seg i samlelei'rer gjennom lengere tid. Hovedtrekk,ene i planen er følgende :
På nere steder i landet, såLedes i Oslo--0mrådet, SkienStfjorden, Rogaland og Trøndelag, oppættes gj<enomgangsl,erirer. Flyiktningene føres direk•te fra Øst-er rike ti'l en slik leir, hvoir endel formalia ordnes, blant annet søkes bragt på det rene hva slags arbeid vedkommende flyktning,eif kan passe tdl. Kommunene og arbeidskontorene i dist•rikteine omkring en slik gjennomgangsleir får tii. ,l oppgave å skaffe bolig o g arbeid, slik at flest mulig kan fwlate 'leiren etter r-elativt kmt ,opphold. Også utenom de nærmeste dristrikt,er er kommunene og arbeidsformidlingen anmodet om å gjøre en dnnsats fm å sikaffe bolig og a-rbeid til flyktningene.
Gjenm.om «Arbeidsgiveren» har vri rettet en oppfordring til våre medlemmer om å stille seg så positivt som V1el mulig når det gjelde,r å skaifife flyikningene arbeid. Vi har pekt på at inter,esserte medlemsbedrifter sna1rest bør ta kontakt med det stedlige avbeidskontor.
Fm den enkelte .fly'k1ning vil det være av st01r betydning, maral 1sk og økonomisk, om han snarest kan komme 'i a:rbeid. Herti1 kommer at landeits muligheter for å hjelpe bhir betydelig større hvris overførite flyktninger li.kike faller sam-
hadde man vært i kontakt med Samkjøringen om spørsmålet.
Det ble vedtatt i et sirkulære til elektrisi t etsverkene å orientere om bakerienes særstilling når det gjelder behov for elektrisk energi og med h enstilling om ved eventuell rasjonering å frita bakeribedriftene.
lwmet til byrde. Viser det seg a.'t flyktning ,e,ne kan opptaJS !i arbeidsliviet, kan mang,e flere bli hjulpet.
Skul'l<e medlemsbedrift,er rette henvendelser til landssammenslutningene ellier distriktskontorene i forbindiels ,e med denne sak, går vi ut fra at v;edkommende medlem rfår ,assistanse.
Norsk Arbeiidsgiv,e'l'f'meniing Knut Henriksen.
Oppf.ordring,en tal,er for s•eg selv. Vi kan bare gi den vår beste anbefahng. Red.
En tid har de,t vært arbeidet med pl•aner om et felles bakeri for samvirkelagene i Meldal. Bakieriet v ,ed samvirk elag,et på A ble utbygd forrige år, og etter det ekspmter mener, skal dette bak-eriet være stort nok ti-1 å dekke behovet for leverå.ng av varer til samvirk,eliagene ,i Meldal, A og Stmås.
Forma:nnen i den nemnda som har arbeidet med diss,e planene om follesbakeri, J.ohan Resell, fortelleT at fira 1/1 skal samviiikel-agene ii A og Meldal gå over til åta bak,erivar,ene fra bakeriet på A. Når det gjelder samvirkelaget på Storås, har ,og,så de vært kontaktet og er interessert i et samarbeide. Slik det er nå, har et bakeri på Storås levert varer tiil Meldal og Sto,rås samvdrkelag. Men når en får til nyord'Ilingen sNk det er planer om, skal det oppr•eittes daglige ruter som ska,l kjøre mellom de tr,e samvrirkelag,en,e.
- Det er einnå ik.'ke sik1kert at Storås blir med, men de er stemt for det i S'tyret, og på årsmøtet utpå vårparten, skal saken behandles. Ved siden av at vi vied denne ordningen klarer å reduse'l'e utgi.ftene til drifta av små bakerter, som ikke er noen lukurntriv forretning, vil vi få en •atisMllig bedre kundeserviioe, og vi håper det skal slå ,godt an, sier RieselL
Kongre ss om s ti ve l se skal holdes av Arbeitsgemeinschaft Getreideforschung, Detmold i Tyskland , til et tidspunkt som senere skal bekjentgjøres Møtene omfatter foredrag av eksperter på de forskjellige områder angående fremstilling og bruk av stivelse. Interesserte kan få nærmere opplysninger hos redaktøren, som har fåt tilsendt det foreløbige program.
ved Teknologisk Institutt 21 11 til 2 /2.
For første gang hadde man lagt opp kjøling og frysing av baker- og konditorvarer so m hovedtema ved et kursu s , noe som ble muliggjort takket væ re det ut s tyr som var stilt til disposisjon av e-n interes s ert leverandør innen bransjen. At sa ken var aktuell i bakerkret s er fikk man et levende b e vis p å gjennem deltakerantallet, idet det meldte s eg flere enn man forsvarlig kunne ta inn , og blant dem som kom med var det noen som måtte dele seg mellem arbeidet i sin forretning og kurset som de be s t kunne. En særlig honnør til mannen frp Vikersund , som gjorde unna morgenjobben, satte seg i sin bil og kjørte de fire-fem mil inn til Oslo , for så å dra tilbake igjen om eftermiddagen.
Med alt det nye stoff som sku ll e inn , måtte n1an nødvendigvis legge om undervisningsplanen endel, og en del av det boklige stoff måtte sløyfes til fordel for praktiske demonstrasjoner Dette gikk blant annet ut over bokføring og kalkulasjon, hvor man hadde gått over til en mere generell oversikt. gitt i løpet av en dag. D ette emne er forøvrjg i s eg selv så omfattende at det vilde legge bes.lag på en uforholdsmessig stor del av tiden om man s kulle gå i detaljer , og det jo idag adskillig lettere å f å undervisning om disse emner utenom kursene enn det var for noen år si den .
Ved de teoretiske foredrag hadde man også kons entrert stoffet, og nesten h ver dag ble der i foredragene innflettet de- nye synsp unkt er som kjøleog fryse-teknikken har medført. Nytt var det også at man hadde fått en e-kspe-rt utenfor instituttet til å gi en fremstilling av prinsippene for teknikken ved slike anlegg med en forklaring på dere-s virkemåte .
Foredragene om bakerimaskiner og ovner ble også forenklet og gjort mere generelle-, mens man til gjengjeld underb ygget dem ved å la deltakerne få se maskiner og ovner av de nyeste konstruksjoner i drift i forskjellige bakerier, som ska l ha s in v~l fortjente takk for at de var villige til å åpne sine dører for en vitebegjærlig flokk i de travle morgentimer. Likeså fikk man ved be-driftsbesøk se hvordan melet og gjæren blir til, samt diverse råstoffe r og halvfabrikata , hvis bruk ble klargjort ve d demonstrasjoner arrangert av produsentene I de praktiske bakeforsøk hadde kjøle- · og fry s~teknikken fått en bred plass , og inngikk i programmet hver eneste dag. D a det var så mange deltakere var de-t høyst begren set hva de selv fikk anledning til å henge fingrene i , det meste måtte av
plasshensyn finne ste-d i form av demonstrasjoner Så nytt som hele dette- felt er fikk opplegget på mange måter et eksperimentelt preg, hvor både lærere og elever hade like stort utbytte i form av n ye erfaringer. Hvis en ting ikke falt heldig ut , var det å ta fatt igjen på en annen baug , og Clausen var ikke lite sto l t da h an mot s lutten av kurset hadde l øst problemet med å få rundstykker riktig opprasket i kjølerom over natten Og dette her , at samtlige stod rundt bordet og så på varene , sa sin mening og kom med sine fors lag , det er noe som alle har u~bytte av
Et særlig verdifullt innslag var det at man ,hadde fått bakermester Ernst Hedman, Kongsving -er, til å reise inn og gi av si n rike erfaring Hr H e-dman har som kjent et use-dvanHg lykkelig grep på den praktiske bruk av de nye muligheter , og det foredrag h an holdt ved den faglige kongress i Stavanger siste sommer vakte berettiget oppsikt. Det stod gjengitt i Bakertidende s novembernummer, -som siden har vært gjenstand for en jevn efterspørsel. ikke minst fra dansk og svensk hold Nu fikk kursdeltakerne gå « like til kilden » , og de varer hr Hedman hadde tatt ut av sitt fryserom om morgenen og hadde med som demonstrasjonsmateriale var en glimrende propaganda for det nye
Dett e kurset var det siste som vil bli holdt i de nåværende lokaler. Når nybyg'get blir ferdig, forutsetningsvis utp å eftersommeren , s kal Bakerl aboratoriet flytte inn i nye saler med et stort b akeri for undervisningsformål. He r er det meningen at hver enkelt deltaker skal ha sitt eget ar beidsbord , og dessuten blir det stort kjøle- og fryserom hvor det blir plass nok til at hver mann ved se lvsy n k an efterprøve hvordan varene vil arte seg ved forskjellig behandling. Og da h åper vi at riktig mange vil finne veien til ku rsene
STRØMPRISENE FOR BAKERIENE I STAV ANGER OPP MED 27 PROSENT
St-avianger by,styire har viedtatt å forhøye strømpris,ene for bakerier i byen fira 1. januar 1957. Forhøy,el1sen blir rpå ca. 27 prosent. Et utseUels,esforslag fra Bøe Ohma ,fiiikk 5 stemmer. Vedtaket var ensrtemmig.
Ordfør,eren lest,e et protestskriv som vaT komme fr,a s ,taviang,er Bak:ermest,er- o•g KondiitorJ,aug. I pmte:sten ble rdet fr,amholdt at bakerii,ene i sin tid ble oppfordret 'til å legge inn e lekt<risk an'legg og at E-V1erk,et bekos<Let en Vieseint,Jig del av utgiftene til insrtaUa1sjon. En forhøyie1se av s,trrøm prisene nå ville føre til at utgiftene vti.lle
Pris kr. 9. 700. -
Gir FINT OPPSLAG med UTMERKET SPENN og BARE EN VERK.
Egner seg for alle vanlige deiger og vekter. - Lydløs gang, tar liten plass.
Kombineres lettvint med deigdeler, utløp hvor De ønsker det.
De må se BAMA før De bestemmer Dem !
I er en kombinasjon av en bordmargarin og
I en bakemargarin.
Som BORDMARGARIN - har den god smak - er lettsmeltelig - gir god kreming ,
Som BAKEMARGARIN har den - smidig konsistens - god bakeevne
Med BBB MARGARIN baker De
BETYDELIG BEDRE BAKVERK Nå kr. 2.34 pr. kg.
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje Oslo Kjemiske Industri
TELF.: SENTR.B. 33 38 7-4
L'Orsa & Clausen
øke fra 2000 NI 10 000 kroner året for bedriftene.
Bøe 0hma (h), fant opplysning,ene ii bystyrekartet for knappe til å ta noen avgjøTelse og foa-eslo saken utsatt.
Dein tekni ske T.ådmann sa at st-rømtarif.fene for bakeriene i Stavanger .ligg,er avgjoirt undter andre byer i ,landet.
Ingo'lv Helland ,sa at bak,eri ene får 1overla,g billig ,energri. De få1 r HB-tmiiff.en pluss et tillegg som ·ba1si,s. '
Sigval Be-r,gie:sen mente at bysty.ret rikke kunne bedømme hva bake.riene burde tjene og erklær.te seg enig i innstiUilllgen.
Ordfører Gjøst,ein mente at ibystyr,et ikilæ viUe komme til noe annet r,esultat om sak,en ble for,e1,a,gt på ny. Forhøyelsen som ,er for-e:slått svareT til den f01rhøyelsen ,som industnien ha,r fått. Ordføl'eren fant det uriimeli,g at bak,eriene for alltid skal få bil.ligere strøm enlll andre.
Teknisk rådmann SøHand : Bak,eri,ene har vært fanta,stisk favoriis •ert i Stavanger.
I anledning av vår artikkel om dette ,emne i des,embernummer,et av Bak,ertidende iha1 r vi fra interessel't hold .fått en del opp'lysninge,r, som vi gjerne bringer videre :
Det fiinnes ,etpar istoff,er som er muggdr,epende, og som har vrist seg gode som t'ils,etndng til malinger til brnk i kjølerom. Begge ha1 r forhandlere her i landet.
Det ene heter pen11aklor.fenol, 10:g det annet er sink-dimetylditiokarbama;t, og de tilsett-es maliing,en i en mengde på 2 0/o av dennes tø•rrntoffv;ekt. Blanding•en bør forrietas i fri'luft, fordi stoff,ene i ublandet form er støvende •Og lett hvilfvles opp, og da de dessuten ,er særdele,s drriter,ende f,or rrrns ,e og sv,elg, er det s1kf.est å ta sine forho1dtsregler.
Før man maler, må underlaget selvsa,gt være ,i orden, grundig r,engjio l't, tøræt, og .alt løst børstet y,ekk. Etterpå må man ,gi sieg tid, til maling,en er helt tørr, og lukten godt utluftet før man tar r-ommet i brnk i ,gjien.
Reg varemerke
DARRES GATE 3
0rnkostning,ene ved slik mugghindrende tilsietn'ing tiil malingen er ikke av,skrekkende store. Det avhenger noe av hvilken tilsetning som brukes, men rp'ristilleg,get i fonhold til vanlig maling angis til 10- 40 øre pr. kvadr,atmeter.
Endelig har man også de steriliserende elektriske lamper, hvis ultrafiolette stråler dreper bakterier og muggkim. Disse har ofte vis,t seg effektive i næringsmiddelindustriien.
ROGALANDSAMMENSLUTNINGENS ÅRSMØTE.
Sammenslutningen holdt sitt årsmøte i Stavanger 22. januar under ledelse av viseformannen, bakermester Marcus Olsen, Stavanger.
Tilstede var 30 medlemmer. - Såvel regnskap som beretning ble opplest og godkjent. Sammenslutningens nåværende formann AH Fredriksen hadde bestemt frabedt seg gjenvailg, og som ny formann valgtes Marcus Olsen, Stavanger, med Knut Skjeldal, Stavanger, som varamann. - Det øvrige styre fikk følgende sammensetning :
Arne Vinje Lindaas, Haugesund, med varamann Jacob Hanssen, Haugesund.
Einar Eidsvåg, Sauda, med varamann Gunnar Saua , Vikedal.
Gunleiv Bø , Varhaug, med Falkanger, Sandnes, varamann.
Som revisorer valgtes : Beckton Thorsen, Stavanger og Alf Inge Lund , Sandnes.
Dawes refererte fra landsforeningens arbeide og orienterte om de aktuelle saker, særlig da prisspørsmålet Deretter var det en rekke spørsmål som ble besvart.
Etter møtet gikk man over til Hotell Atlantic hvor firma Lehmkuhl ga en orientering om problemet kjøling og frysing og demonstrerte hjelpemidler på dette område . Orienteringen var greit lagt opp og ga alle god innsikt i de muligheter som kjøle- og fryseprinsippet gir bakerfaget
Til slutt var deltagerne invitert til felles bespisning og hvor man videre innbyrdes diskuterte problemene
Transportbånd - Hvilebane
KEMPER
oppvirke - og langrulle - maskiner
Mask iner for r ug - og hvete-deiger
Innhent ref . liste .
Har De sett våre elektriske funne/ovner?
De er bi lli gst i anskaffelse , hurtig å montere, plassbesparende og ha r stø rst effekt
Leveres i alle størrelser fra 8 meters lengde
med oppvirkebånd
holdt møte tirsdag 5 . febru ar . Ved det innledende medlemsmote ble der gitt en orienteri n g om den n ye ordning vedrøre nde lønn under sy kdom og lagt frem e n del referatsaker, deriblant prisspøsmå le n e.
Di sse siste frembrakte en ivrig debatt, som imidlertid måt t e avbrytes, da medlemmenes damer innfant seg for å h øre- k veldens kåseri av P au l L orc k Eidem: « Eva - den store SUKK-SEX » D et vittige og spiri tuelle kåseri vakte s tort b ifa ll. og efterp å hygget man seg ved se lskape li g samvær.
Den avbrutte debatt om fagets sti ll ing og den aktue ll e l øn n somhet hadde vak t så stor interesse, at der den 12 februar ble avhold t et nytt medlemsmøte. D et ut vik let seg til en omfatte nde diskusjon med mange innlegg, og man e nede s til s lutt om å be slutte innkalt regnskaper fra sam tlige O s lobedrifter for å få sikre holdepunkter for det vi der e arbeide.
La ug et har holdt sitt ordinære hovedlaugsmøt,e i Tro ndheim under stor op pslutn~ng fra med lemmenes side.
Berehring og regnskap ble godkjent.
Aret haT vært preg•et av omko stnin gsøkning, såvel ·til l ønninger som når det gjelder ,råvarene, sHk -at prisforhøyelser ikke har vært til å unngå.
Etter valgene er følgende laugets tillitsmenn :
Bak!ermester Reidar Helgesen, oldermann. Bakier mes 1~er Wilhelm Hoff, nestoldermann.
Bisittere : Bakerm ester Bjarne Lein og disponent Jon Hanger.
Laugsskriver : H. r. advokat Thorvald Wiig Thorva ld Wiig.
FRE DRIKSTAD BAKERMESTERLAUG
av holdt 12 febr si n 45 generalforsam lin g i Fredriks tad H åndverk- og Indu strifo rening s lok a le. Årsberet ning og regnskap ble opplest og godkje nt. Like lede s ble regnskap for Hjelp efonde t fremlagt og ve dtatt.
Tre s tyr emed lemmer var på va lg Formannen , Erik Paul sen, ønsket av l øsning, og i h a n s ste d bl e va lgt R e idar F. Chri s tensen Ogs å Aarstein Bøckma nn motsatte seg gjenva l g, hvorfor Ra g n ar Solbrække n bl e va l gt som nytt styremed lem Arnljot Wahl ble gjenvalgt. D e øvrige i styret er Arne Richvoldsen og K arl Joh a n se n Varamenn: Arne
Treirno, Ju s t K leve n og Will y Er ik sen. For øvr ig fikk va lgen e følgende utfall : Hjelpefondets styre: J ens B ørrese n , formann sa mt
Birg er Joh a n se n og John Johan se n V arame nn : Asbjørn Krik e n og Ragn va ld Joh a n se n
R eprese ntant til Fredrikstad H å nduerk - 09 lndu st riforenin ,q: Reidar F Christe n se n Varamann : Er ik Paul se n
Noter in 9sutva l9: Gunnar Koth Knud se n , formann samt Birger J o h ansen og Th orleif Falleth
Varamenn : Francke Gu ll ic h se n og Arne Rich vo ld sen.
R euiso rer : John Johan se n og Joh a n Soli. Varamann : Francke Gullich s en
Festkomite : A s bj ø rn Kriken , R ag n va ld J ohan se n og Arne Treimo
Efter møtet var det en h ygge lig til s telning , hvorunder den avgåtte form a nn , Erik Paulsen , ble overrakt blom s ter som en takk for h a ns uegennyttige og energiske innsats for lauget s interesser.
Erling Arntsen s ekret ær.
Beretnin g for 1956
Styr e t :
P å å ret s ge neralforsamling 30 / 1 1956 bl e s tyret gj envalgt så lede s :
Oldermann: P a ul Mart e n s.
Varaoldermann og k asserer: Ol av Lie Nielsen
Styre medlem : M arti n Smith - Sivertsen.
Varame nn : Egi ll Ber ve n (gjenvalg)
Einar Wulf ( n y)
Revisor : Alf Tefre
K alkulas jon s komit ee n :
D e nne be s t år av Bake rl a u gets s t yre som ovenfor nevnt, samt 2 representanter for bakerier tilsluttet
T ar ifforeningen Di sse er va lgt :
Audvin E ll i ng se n , Solheim sv iken s Brødforening .
P Fau s kanger , V Muralm 17
V arame nn : C ato Han se n , Samvirke og
N. H a ugl a nd , Stenkjellergt. s Bakeri og Konditor i.
Styret og kalkulasjonskomiteen h a r hatt en rekk e møter i å ret. Der har vær t avhold 3 medlemsmøter og 2 massemøter h vo r sam tlig e bakeridrivende i Bergen e r blitt innkalt.
Bakermestrenes Landsforen ing.
Etter ,landsmøtet i B.L.F. i mai 1956, er Fridthjof Martens selvskrevet medlem av representantskapet.
Martin Smith-Sivertsen ble gjenvalgt som styremedlem i B.L.F. Etter dette valgte Bergens Bakermesterlaug Olav Lie Nielsen som sitt medlem i representantskapet, med varamenn Nicolay M. Berven og Einar Wulf
Som nevnd for bedømmelse av bokholderi og kalkulasjonskyndighet hos dem som søker næringsbrev. er fortsatt oppnevnt Paul M ,artens , formann og Egill Berven.
Vår representant for Lærlingeskolens yrkesutvalg for bakere er bakermester Martin SmithSivertsen.
Medlemmer av yrkesutvalg under lærlingeloven er fortsatt bakermestrene A. Størksen og Egill Berven, med Einar Wulf og Edvard Wulf som varamenn.
Undervisningen ved aftenskolen i yrkeslære og kalkulasjon er foretatt av henholdsvis bakermester I. Dahle og kjemiker Johannessen.
Samarbeidet med Bergens Conditorlaug i spørsmål1 av felles interesse for laugene har fortsatt.
Vestlandske Bakerforbund er holdt underrettet om laugets vedtak med hensyn til priser etc.
Omsetningen au baker- og konditorvarer V!ir for den senere del av årets vedkommende preget av en nedgang som følge av øket tilgang i markedet på importerte varer av forskjellig art , samt mindre pengerikelighet blant publikum som følge av forskyvning i skattebetalingene.
Tilgangen på arbeidskraft
er for knapp i sommermånedene, men har forøvrig vært noenlunde tilfredsstillende.
Lønnsomheten og prisene.
Aret har vært preget av den sterke stigning i kostnadsnivået for råvarer , hjelpestoffer og likeledes har der vært vesentlig forhøyelser i lønninger ved tarifforhandlingene våren 1956. Der har vært følgende pristillegg :
26/3. 1956:
Tillegg i prisene for de maksimalprisbelagte stortbrødsorter, og likeledes på andre sorter av brød, småbrød og kavring.
lor s•h-el små som tfore LøLerier
• Mål: 65 x 67 cm.
• Pen verk og endestykker.
• Ingen meling eller fetling.
• Presser, bretter inn og ruller stykkene.
• Tar hvetedeiger like godt som alle andre deiger.
• Meget ,arheidslbesp,ar,ende masikin, se1v om man ikke har veie- ,og virkemask,in.
INNHENT TILBUD
RÅDHUSGT. 4 - TLF. 42 01 28 - 41 42 82
I denne forbindelse også tillegg på fløtek aker. 1/7 . 1956 :
Tillegg i prisene for de maksimalprisbelagte stortbrødsorter, og likeledes på andre so rter av brød , småbrø d og kavring.
Pristilleggenes størrelse har vært avgjort av retningslinjer fra Prisdirektoratet, idet det har vært Bakermestrenes Landsforening som har ført forhandlingene om pristilleggene
Lønnsomheten har vært preget av den omstendighet at pristiHeggene kom etterskuddsvis i forhold til stigningen i utgiftene og at pristilleggene kun dekket stigning i råvarer og lønninger men ikke hjelpestoffer, renter og andre kostnader forøvrig .
For den senere del av årets vedkommende har der videre vært stadige tillegg i råvarer og kostnader av forskjellig art, uten at der har vært tilsva rende kompe n sasjon i salgsprisene. Resultatet av forannevnte forihold er at lønnsomheten ved utgangen av reg n skapsåret er helt u tilfredsstillende.
Påskeaften 195?
fant man i likhet med tid ligere år at man ikke v ille motset t e seg krav fra arbeiderho ld om å ho lde lukket.
1 og 17. mai
betraktes som helligdager, og man har ikke funnet det hensiktsmessig å ta opp spørsmålet om salg disse dager.
For faste/aven, mor s dag og julen er truffet bestemmelser med hensyn til åpningstid er og salgsforhold
M ø te med butikkdamer
ansatt hos med lemmer av Bergens Bakermesterlaug og B ergens C onditorla u g ble holdt 23 / 10. 56 ett er initiativ fra Margarinsentralen A /S.
Reklamesjef Roar B ryn kåserte om de forskjellige måter å betjene kundene på , og ga en mengde gode og nyttige tips.
Bergen , 15/ 1-57 . Styret
På laugets generalforsamling den 29 jan. ble følgende styre valgt :
Oldermann : Olav Lie Nielsen.
Varao ldermann : Martin Smith-Sivertsen
Bisitter : Paul Martens.
Varamenn: Egil! Bergen og Einar Wulf jr.
Japan er kjent som et risspisende land , og brød har lenge vært av underordnet betydning. Antallet bakerier var derfor ogs å lenge ganske litet i forhold til folketallet Det var særlig innvandrede tyskere s om var interessert i bakerinæringen, og enn u bærer en del av bakeriene tyske firmanavn. Japanerne se lv har ikke drevet bakerivirksomhet i mer enn 60 år, og helt frem til s iste krig var produksjonen vese ntlig beregnet p å utenlandske borgere.
Men folkemengden i Japan vokser jo raskt, og risproduksjonen klarer ikke å holde følge med folketallet. Det dyrkbare areal er relativt litet , og årsveksten utgjøres av ca. 10 mill. tonn ris og 1,4 mill. tonn hvete Den japanske hveten i seg selv skal være proteinfattig og lite egnet til b aking . Skal man altså animere brødforbruket må man importere hvete, noe som nu skjer i stigende ·utstrekning, og innmalingsprosenten av utenla n dsk h vete er følgelig høy .
Brødspising er ennu så nytt at man ikke ka n tale om noen spesiell japansk brødform, men hvete'brødet omfattes med stigende interesse, og enkelte typer franskbrød sy ne s å være foretrukket . Før krigen var der bare 300 bakerier i landet. Nu er det ca 10 000, men det er to store, sannsynligvis kooperative bakeriorgani s asjoner med 6000 og 2000 medlemmer, som rivaliserer om markedet Denne rivalisering har si ne åpenbart uheldige sider, og der arbeides nu på en sammenslutning.
Råstoff s kal ikke mangle, da mølleind u strien er forholdsvis langt bedre utviklet enn bakerivirksom heten Det finnes ca. 3000 møller , men bare 1200 av dem kan sies å være i indus t rie ll målestokk Di ss e møllene malte i 1953 tilsammen ca 2.5 mill. tonn mel, og melet selges til bakeriene i små papirsekker med vekt ca. 20 kilo, til en pri s svarende til 21-25 kroner, hv ilket vil si ca. 52 ,50 til 62.50 kr. for en femtikilosekk.
Gjær er det ingen mange l på. Det •finnes flere gjærfabrikker med rikelig produksjonskapasitet og klare til videre utvikling Råstoffet er som hos oss melasse. Mesteparten av denne innføres fra Filippinerne
Norges Vel og diplomer ved Dampb a geriet i Kristiansand S.
Ved en liten ti lstelning i Dampb ageriets ve lferdslokaler, arrangert av firmaets ·folk, ble baker Birger H~ugerud overrakt Norges Veis meda l je for lang og tro tjeneste, men s konditormester Oddva r J ahnsen og baker Lauritz Lauritzen ble over-
DEIGDELE- & RUNDVIRKEMASKIN
BEHANDLER ALLE DEIGER MEGET SKANSOMT
DELER NØYAKTIG
INNSTILLBAR: 200 - 1500 GRAM
KAPASITET : INNTIL 1200 STK PR TIME
Stykker under 1000 gram : I nntil 2400 stk pr. time, ved spesiell deleanordnin g ENESTE MASKIN MED DENNE BETYDELIGE FORDEL 1
RUNDVIRKEMASKINEN HAR INNEBYGGET VARMLUFT BLÅSEANORDNING SOM HIN DRER ENHVER KLEBNING TIL TROMMELEN
KREVER LITEN PLASS
INNHENT TILBUD
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
RÅDHUSGATEN 4, OSLO
TLF 42 0 12 - 414282
rakt bedriftens pokal og diplom som tilfaller dem som har vært over 25 år ved bedriften.
O v errekkelsen ble foretatt av disponent Albert som i en anslående tale omtale de tres mangeåri,ge inn s ats i bedriften osi deres anstrengelser for alltid me r å perfeksjonere seg i sitt fag Således har de på bedriftens initiativ vært på studiereise den sen ere tid, og disponent Albert ville i tilknytning til ov errekkelsen av de s ynlige tegn på anerkjennel s e rette en takk til dem for aldri sviktende int e re s se for sitt fag .
Administrerende direktør i Statens kornforretnin g, Olav Hogna, fylte 50 år den 6. februar. ·Gj e nnem de år direktøren har sittet ved ledelsen, h a r bakernes representanter lært ham å kjenne som en mann med et oppriktig ønske om å være lydhør ove rfor deres interesser , noe som også har gitt seg u ts la J i at direktøren på sin side har bestrebt seg p å å bli kjent med bakerne og komme på talefot me d dem. Det er vårt bestemte inntrykk at dette er lykkes , og om det jblant ikke er like lett å føre all e saker frem til løsning, så er det i alle fall ikke p ers onlige forhold det strander på Vi vil i denne forbindelse gjerne nevne det kontaktutvalg som er opprettet med representanter for såvel Kornforretningen som bakerne, og understreke den betydning d e t har at man når som helst det er påkrevet kan mø tes til diskusjon om oppdukkende spørsmål. Bakermestrenes Landsforening var blant de mang e som brakte direktøren sin hyllest til dagen, og vå rt blad vil gjerne slutte seg til, selv om det dessve rre må bli post festum. Og så kan vi , for å und e rstreke det som foran er sagt, med forfatterens tillatelse gjengi en hilsen som efter sin form er noe utenom det vanlige, og hvis innhold vi alle kan underskrive :
Høyt på en stabel av rug og hvete har du til daglig ditt kongesete .
Olav den Hognlie krones i korn til Norges « Patent» som melmatador'n. Når du i dag til 50 er nådd høster du hyldest for alt du har sådd. Jeg takker for vennskap og hyggelig tone, og kysser melstøvet under din trone.
Hilsen
Arthur Dawes
Dette velkjente firma ble etablert den 1. mars 1897 av kjemiker Alf Storm. Man begynte meget beskjedent i et lite kjellerlokale i Ebbells gt. 5, O s lo, men efter få års drift øket omsetningen betraktelig , så det snart ble nødvendig å utvide lokalene. Det som i første rekke ble tatt i produksjon var essenser for konditorbruk. mineralvann, drops- og konfektfabrikker, og produktene fikk fort innpass tross sterk konkurranse fra utlandet.
I 1909 tråtte Alf Storms eldste sønn, Einar Storm , inn i forretningen efter fullført universitetseksamen med kjemi som hovedfag, og i 1918 overtok han bedriften alene. I denne tid fortsatte fremgangen, og nye artikler ble tatt opp, deriblant eteriske oljer og farver for næringsmiddelindustrien.
Efter Einar Storms død i 1948 overtok hans to sønner Alf og Kaare Storm, som henholdsvis teknisk og merkantile ledere.
Idag omfatter forretningen produksjon av essenser og råstoffer til bakerier og konditorier, mineredvannindustrien og annen næringsmiddelindustri, samt diverse produkter til apotekene. Videre forhandles en gros en mengde slags kjemikalier , eteriske oljer og næringsmiddelfarver.
Varene selges vesentlig på det norske marked, selv om det i de senere år også har forekommet en del eksport. Firmaet har flere reisende selgere, men har ved siden av faste representanter i de fleste større byer.
I slutten av 1930-årene var alle muligheter for utvidelse oppbrukt i Ebbells gate , og i 1940 flyttet firmaet til Schiibelers gate 5/7, hvor man disponerer 2000 kvm. gulvplass foruten uthus og garasjer. Der arbeider nu ca. 20 arbeidere og funksjonærer, hvorav flere har vært ved bedriften i over 30 år. Firmaets jevne og sikre fremgang til•skriver man den omstendighet at man alltid har arbeidet for å holde gode produkter, noe som lettes ved at der i ledelsen alltid har sittet folk med solid bransjeutdannelse. Der investeres da også stadig i forskningsarbeide og fornyelse av maskiner og utstyr.
Bakermester Ragnvald Hermansen, Bratvåg, fylte 70 år den 15 januar. Han er født i Ålesund, og kom i 1906 i lære hos bakermester Hagen. Efter utstått lære arbeidet han en tid som svenn, men startet i 1918 sin egen forretning i Langevåg. Senere flyttet han tilbake til fødebyen og fortsatte sin bakerivirksomhet der, inntil han i 1928 drog til
Brattvåg, hvor han har vært siden. Hermansen har vært et interessert medlem av BLF og har deltatt i adskillige landsmøter. Da sammenslutningen av bekermestre i Møre og Romsdal kom istand var det naturlig for ham å gå inn der, og han er med i styret som Sunnmøres representant.
Bakermester Hans Isaksen, Notodden, fylte 70 år den 9. februar. Han er kjent som en dyktig fagmann , som fremdeles leder sin bedrift og sin forretningsvirksomhet. Ved siden av sitt yrke har Isaksen også fått tid til å ta del i det kommunalpolitiske liv, vært medlem av bystyret og forskjellige nevnder, valgt av venstre. Men hans største innsats ligger på det religiøse område, innen Kristelig Ungdomslag og i Søndagsskolen, hvor han i mange år har virket som lærer.
Bakermester Olav Brekke , Odda, er død, 74 år gammel. Brekke var født i Strandebarm og etter utstått bakerlære kom han til Odda i 1907 og begynte egen forretning. Han overdro for kort tid siden forretningen til sønnen, men var like til det siste i daglig avbeid i bakeriet. Brekke var i mange år formann i Odda Håndverkerforening, en tid direktør i Odda Kredittbank og helt til i fjor varaordfører i rådet for HS D . H an fu lgte levende med i den rivende utvikling i industribyen, var en mann som var vel omtykt av alle på grunn av sitt gode humør, og på alle måter en fin personlighet.
Bakermester Alfred Trovik, Florø, er avgått ved døden. Trovik var født på Florø, men reiste som ganske ung til Bergen, hvor han gikk i lære ved Ladegårdens Dampbakeri. Han tok sitt svennebrev i 1908, og reiste samme år tilbake til hjemstedet, hvor han opprettet sin egen forretning.
Trovik var interessert i sitt fag, og i 1934 var han med på å stifte Florø Håndverkerforening. Han var medlem av styret til 1940, fra 1937 som formann. Også senere var han et interessert medlem, og ble æresmedlem i 1954.
Piskemaskiner. Hobart, Reinskou, Maren, etc . , fra 10 liter og oppover.
Eltemaskiner.
Deigdelere, Jihå og Reinskou.
Rundv.irkere.
Kavringskjærere, avbrekkere, bollemaskiner , smultringmaskiner, skallemaskiner.
Dampkjeler, oljefyring, ovner.
Selges i overhalt og oppusset stand.
A/ S Bakerimaskiner
Storgt. 51, Oslo. Tlf. 41 61 23, 42 36 50
Brukt ccRADIACu ELTEMASKIN
170 I. i god stand, meget rimelig tilsalgs grun net opphør.
Bill. mrk. « Rimelig»
Lav try kk s dampkjele
12 kw, 0.5 kg. trykk, med automatisk matning, nivåbryter, 2 trykkbrytere, 2 kontaktorer, fabrikat Per Kure, brukt men i god stand, tilsalgs for kr. 3000,-. Henvendelse Lagersjefen, sentralb. 55 56 90
Drammensve i en 127 P ostad r.: P os tbo ks 63, Sk øye n
ELEKTRISKE BAKSTE H ELLER, stekebord, badstuovner og k!eberstensovner, er vår spesialitet.
ELEKTROBYGG A / S, Hamar
Etablert 1901 - T elef. : 42 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
!A.NBE FALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER SP ES I AL -
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
S y ltetø yfabrikk
Kr y ddermølle
B a k e r i i n v e n t a r og v e r k t ø y
Alle s la gs bakerimaskiner
Essen s er , Kake pa pi r
Alle s l ags b akerk l ær
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter
De viktigste eksportlandene er : U.S.A., Canada , Sovjetsamveldet , Argentina Australia ,
handelsmøllene blandes kjøpekornet med nors k korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten .sammalr mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
Er det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefal1er vi
S O F T Hvetemel svak type.
- Funn for fagfolk