Innpakking av brød 25
Nye forskrifter om bruk av fargestoffer i nærings- og nytelsesmidler 27
Vår viten om brød 3 I
Dypfrysingens fremtid 33
Hvordan amerikanerne vurdere r sitt brød i dag 34
Bakerinytt
Om innpakking av brødvarer fra produsent 39
Styremøte i Landsforeningen •B
Produktivitetsfremmende tiltak 44
Redaktøren drar til Amerika 44
Maskinen leveres i mange modeller m ed og uten langruller for rundstykker, kuvertbrød o .l. P rod uksj onskapasiteter fra 2000 til 17000 stk. pr. tim e
Vi sender gjerne tilbud og alle nærmere opp l ysni nger.
THERESEGT. 41, OSLO - TELEFON 468210
MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING som gjør maskinen ek s tra lett å betjene .
Gir førsteklas ses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker.
Deigtallerkener av spesialmateriale som ikke kan sverte deigen og ikk e kleber.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
CHR. KROGHSGT. 30, OSLO - TLF 42 43 91-42 11 85
FEBRUAR 1956
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Di rek tør Dawes priv. 44 66 45
lange tider har spørsmålet om innpakking av brød vært fremme i den offentlige diskusjon Alt lenge før krigen var det hyppige avisskriverier om saken, og disse førte til at en stor Oslo-bedrift på egen hånd begynte med å levere pakket husholdningsbrød side om side med det uinnpakkede. Erfaringene var så lite oppmuntrende at tiltaket etter kort tid døde hen av seg selv på grunn av manglende interesse for de innpakkede brødvarer fra kjøpernes side.
Etter krigen dukket imidlertid spørsmålet opp igjen og da med større tyngde, fordi såvel våre helsemyndigheter som flere større organisasjoner viste seg interessert. Det ble så av BLF oppnevnt en komite, som i januar 1953 avga en kortfattet innstilling om saken. Denne er tidligere gjengitt i Bakertidende.
Men Landsforeningen ble utsatt for stadig mere pågang fra utenforstående hold. Vi kan nevne Helsedirektoratet og Generalintendanten samt forskjellige husmororganisasjoner, og Forbrukerrådet. Man opplevet til og med a-t stadslegen i en av våre byer på egen hånd ville påby innpakking av alt brød hos produsent ,_ et lite overveiet skritt, som man med de sentrale helsemyndigheters hjelp måtte få stanset.
Det var altså et åpent :behov for å få saken belyst fra alle sider, så at de interesserte utenfor bakernes egen krets kunne bli fullstendig orientert om hvor mange ting som i virkeligheten berøres under løsningen av denne tilsynelatende så enkle oppgave. BLF nedsatte derfor en ny komite, bestående av direktør Dawes, bakermester Reidar F. Christensen og dette blads redaktør, og vi kan, for å sitere forordet , si at «Komiteen har sett det som sitt mandat så grundig som mulig å belyse spørsmålet, både når det gjelder
på Sicilia, vokser fruktene til vår nye populære
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres særpregede smak og kraftige aroma.
Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har ly kkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteri ske oljer og så i den ferdige sukat. - Hvis De ikke allerede bruker den, hør De gjøre et forsøk straks.
V år sukat / øres av Baker- , Conditor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimelige pris.
En ypperlig sukat for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
Nye forskrifter om bruk av fargestoffer i nærings- og nytelsesmidler.
Vi har mottatt følgende : Endringer i for s kriftene om bruk av farge st offer i nærings- og nytelse s midler Rundskriv fra Sosialdepartementet, Helsedirektoratet inneholder de forandringer som er gjort i Næringsmiddellovens alminnelige forskrifter § 7, hermetikkforskriftenes § 8, og kjøttforskriftenes § 5 , samt fortegnelse o ve r de fargestoffer som er godkjent til bruk i nærings- og nytelsesmidler Rundskriv angående ovenstående sak kan fåes ved henvendelse til helserådet.
Oslo helseråd , den 28 . januar 1956 . Avd. for næringsmiddelkontroll Arild Sanning
J. Mo/latt
Bruk av fargestoffer htir alltid spilt en viktig rolle ved fremstilling og servering av næringsmidler. Selv om fargen i seg selv ikke har noen ernæringsmessig verdi spiller den likevel en viktig rolle
Et lekkert anrettet fat appellerer ikke bare til maven, men det umiddelbare synsinntrykk har meget å si for å stimulere appetitten og derigjennom hele fordøyelsesapparatet En rett som er slett servert og ser grå og kjedsommelig ut er man ikke fristet til å forsyne seg av
Nu kan man sette farge p å matvarene på mange måter Enklest kommer man til målet ved å bruke naturprodukter, såsom safter av frukt og bær, kakao osv . Men det er begrenset hvilke fargenyanser ..O-#..O--,..o--,.c;,,,-,...0--,...0--,.0--,...0--,.,0-,1 de vitenskapelige, de økonomiske og de faglige problemer som melder se g omkring en eventuell påbudt innpakningsbestemmelse eller en frivillig innpakning av brødvarer i Norge.»
Hovedtyngden av arbeidet falt p å direktør Dawes, og han fortjener den største anerkjennelse for hvor hurtig det har lykkedes for ham å 'få innsamlet det omfangsrike materiale og få formet det svære stoff.
Innstillingen, som er på 44 stensilerte s,ider, ble fremlagt og godkjent på BLF's styr emøte den 25. januar. Den blir nu di st ribuert til de interesserte offentlige instanser m fl. samt til laug og områdesammenslutninger. For at det s kal bli lettere for den enkelte baker å gjøre seg kjent med den kommer vi også til å offentliggjøre den gjennom en rekke hefter av Norsk Bakertidende. Begynnelsen gjøres i dette nummer
man kan få frem på denne måten , og heller ikke passer disse produktene alltid sa mmen Det ville for eksempel neppe være bra å farge en pølsemasse med kirsebærsaft
Det neste skritt var derfor å lage ekstrakter av naturprodukter som var rike på ett eller annet fargestoff, så at ekstrakten fikk en intens fargeevne uten at egensmaken ble særlig fremtredende. Mange slike har vært kjent si den oldtiden Vi kan nevne en ting som cochenille , karminrødt, som ble utvunnet av hundyrene av skarlagenslus, og som har vært brukt til mange forskjellige ting, deriblant også næringsmidler . Mest kjent innen konditorfaget tør fra gammelt av være safran , som består av griffelen og arret på krokusblomster. Det finnes i det hele en god del slike naturfarge-stoffer som uten betenkning kan brukes til å sette farge på næringsmidler. De fleste av dem kommer fra planteriket.
Men for ca. 100 år siden, da den moderne kjemi begynte å utvikle seg, fikk man nye og tallrike tilskudd til fargestoffene. Det viste seg at svart, stinkende stenkulltjære ved kjemisk behandling kunne levere et stort antall fargestoffer med hittil ukjent prakt og i de forskjelligste valører. Dette var de såkalte anilinfarger , og de ble snart etterfulgt av andre grupper av fargestoffer , så at man idag forføyer over tusenvis av forskjellige farger for alle formål.
Naturlig nok ble disse nye fargene, som hadde så mange fine egenskaper, også prøvet til næringsmidler, og med godt resultat. Kanskje altfor godt til si ne tider . Som alt annet, så kan også fargene både brukes og misbrukes. En gammel. uappetitlig utseende vare kan for eksempel fiffes opp med en kraftig farge så den ser frisk og fin ut. Ikke bare blir kjøperen bedradd på denne måten, men varen kan være bedervet , så den som spiser den blir matforgif tet Dessuten kan fargingen virke villedende. Når det f. eks. for 30-40 år siden ble frembudt til salg et «eggepulver » som viste seg å bestå av hvetepudder og eggegul farge, så er det innlysende for den som kjenner sammenhengen at dette har ingen ting med egg å gjøre, men den alminnelige kjøper hadde ingen forutsetninger for å bedømme det. Når så prisen atpå til var satt så høyt s om om man hadde med et virkelig eggeprodukt å gjøre, blir svindelen åpenbar.
Slike ting måtte naturlig tiltrekke myndighetenes oppmerksomhet , og dete med villedende reklame er ett av hovedpunktene i vår næringsmiddellovgivning . Loven inneholder derfor også for-
Als J/æwrnæ4 J6henw/,/e
TELEFON 16 755
TELEGR.ADR : VALSEMØLLEN
BERGEN
Moderne kna-anlegg med 2 «Viennara » knamaskiner, melvekt, vannblande- og målefat.
Melsikt- og blandemaskiner, knamaskiner, deigdele- og virkemaskiner, bakerovner i moderne utførelse såvel innskudds-, uttrekks - som automatiske bakerovner samt alt tilbehør.
Henvend D~m til WER"'ER- & PFLEIDERER A/S - OSLO PILESTREDET 75c -
46 38 40
«KAMEL » bakepulver, Vanilje krempulv er, Småkakepulver og Cak epo wder
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
skrifter for hvilke næringsmidler som tillates farget, og hvilke ikke , og endelig om at bruken av farge skal ,dekla::eres på emballasjen, så at den er åpenbar for den som kjøper varen.
Men dette er ikke tilstrekkelig. At man ikke må bruke farger som er direkte giftige sier seg selv. Den nyere medisinske vitenskap har imidlertid ervervet seg et nytt syn på begrepet giftighet. Man vil ikke bare slå seg til ro med at alt er i orden hvis der ikke melder seg noen akutte symptomer, men stiller seg alltid spørsmålet : Er der ingen langtidsvirkninger? Det kan godt tenkes at et fargestoff som etter kort prøvning ser helt harmløst ut kan vise seg å angripe f. eks. nyrene hvis det brukes regelmessig gjennom noen år. Og enda verre, det finnes fargestoffer som etter tyve, kanskje tredve års bruk kan vise seg å være kreftfremkallende.
Helsemyndighetene har, ettersom man ble klar over disse risikomomenter, derfor stadig strammet kravene både til hvilke fargestoffer som tillates brukt, og hvor man får bruke dem. Derfor er mange slike stoffer forbudt idag, som var tillatt tidligere. Man skal nu ikke bli grepet av panikk av den grunn. For det første er det ikke mange som spiser farget mat til stadig•het, og for det annet rammer fol'budene også fargestoffer som kanskje ikke er skadelige. Men man inntar nu det standpunkt at er det den minste tvil, så skal det vekk.
Det er ellers en meget omstendelig affære å få gjennomprøvet et fargestoff på en slik måte at man har full sikkerhet for at det er fritt for skadevirkninger. Man bruker gjerne dyreforsøk , hvor vedk. fargestoff blir gitt i rikelige mengder hver eneste dag og gjennom mange generasjoner av dyr Deres vekst og trivsel blir registrert, deres formeringsevne, deres levetid sammenlignet med kontrolldyr, og de avdøde forsøksdyr obdusert for å finne ut om fargen thar fremkalt noen forandringer av de indre organer Alt dette arbeide , som må foregå på vitenskapelige institutter , blir naturligvis meget kostbart , og de enkelte land, i alle fall de små land, har enkeltvis ikke muligheter for å drive disse undersøkelser i den utstrekning de bør drives.
Derfor er det innledet samarbeide landene imellom, især etter krigen , da FN' s organisasjoner har skapt forutsetningene for samarbeide om helsemes-
varemerk•
GATE 3
sige spørsmål på internasjonal basis Men også i Norden har man vært oppmerksom på saken, ja, man ligger faktisk meget godt an , ettersom de fire nordiske lands helsemyndigheter alt i en årrekke har drevet samarbeide i den hensikt å nå fram til felles retningslinjer for lovgivning og kontroll med bruken av fargestoffer til næringsmidler. Etter omhyggelige forarbeider er man nu kommet frem til en felles liste over de fargestoffer som skal tillates , og disse er bekjentgjort ved rundskriv nr. 61 / 1955 av 25. november fra Sosialdepartementet ved Helsedirektoratet.
Man har på forhånd konferert med representanter for importører og forhandlere samt de viktigere forbrukergrupper for å være sikker på at alle rimelige behov skal bli dekket, og resultatet foreligger med en liste på 25 kunstige og 11 naturlige fargestoffer, som kan brukes i henhold til næringsmiddellovens bestemmelser. Alle andre farger er altså forbudt. Blant de kunstige er der 3 blå, 2 grønne , 4 gule, 3 orange , 9 røde og 4 sorte og fiolette farger . Da de også kan blandes innbyrdes skulle det være mulig å få frem en hvilken som helst fargenyanse man måtte ønske. Noen er slike som ennu ikke er tilstrekkelig undersøkt , og som vil kunne bli strøket av listen, hvis fortsatt prøvning skulle vise uheldige egenskaper
Myndighetene er interessert i at antallet av fargestoffer ikke blir større enn nødvendig. Hvis en bestemmelse skal ha noen mening, må man også kunne kontrollere at den overholdes, og dette faller selvsagt lettere n år man har et begrenset antall lovlige farger å operere med. Tidligere var den kjemiske identifikasjon av fargene en nær sagt uoverkommelig affære, men moderne rpetoder har brakt en total forandring her , så det i dag er en enkel sak for et kontrollaboratorium både å fastslå om et næringsmiddel er kunstig farget , og om det er brukt andre enn de lovlige farger.
For bakere og konditorer vil de nye bstemmelser ikke bety noen forandring fra de vanlige forhold . De fargestoffer som er tillatt idag , er stort sett å finne blant dem som •har vært ,hyppigst brukt , og det er ingen grunn til å tro at man ikke skal få det fargeutvalg man er vant til.
I I I I I I I I I I I I I I I I I
Kr. 14.- pr. kg.
200 g poser i 4 kilos kartonger
Et moderne baketeknisk eventyr::60 % egg, 40 °/o Palsan-oppløsning sukker og mel piskes i kjelen samtidig!
Med vanlig god piskemaskin er massen ferdig på 4 - 5 minutter!
Stabil bunnmasse, kan godt stå i uavbakt stand i flere timer i ringene !
Gir saftige bunner som holder seg bedre enn bunner med bare egg !
Ypperlig også i formkake og smørkrem!
100 g til 1 l. vann = kr. 1,40 pr. liter
Vår viten om brød har vært preget av mystisk overtro.
Ja, slik lyder en overskrift i « Politiken » forleden , fremkalt av en beretning om ernærings.forsøk med hvitt kontra grovt brød, som vi forøvrig omtalte under overskriften «Hvitt, beriket brød» i Bakertidende for mars ifjor. Forsøkene, som er gjennomført av to av Englands mest kjente ernæringsforskere, er lagt an på en slik måte at det er vanskelig å reise berettigede innvendinger mot dem, og det fremgår av « Politiken »s opplysninger at også danske medisinske autoriteter tar dem alvorlig. Avisen reiser spørsmålet om man nu bør ta sin oppning av det danske grovbrøds fortreffelighet opp til revisjon, men gjør samtidig oppmerksom på at folk er meget konservative i sine spisevan~r. og at man nesten må gå inn for ernæringspsykologi om man skal ha noen utsikt til å få dem forandret.
Nå tror vi for vår del ikke det spiller så stor rolle om man spiser det ene eller det andre slags brød , forutsatt at kosten ellers inneholder det man trenger, og at man nu som før bør få stå fritt til å velge den type brød som man selv befinner seg best ved. Men det er morsomt å lese Politikens fremstilling av hvordan man gjennom tidene har underbygget sine oppfatninger av hvordan brødet bør være, slik som det fremgår av de historiske undersøkelser som de engelske ernæringsforskere McCance og Widdowson har foretatt
Det heter at oppfatningen av brødets sunnhet og næringsverdi alltid har vært følelsesbetont , særlig enkelte kretsers forkjærlig ,het for det mørke brød På den annen side har det hvite brød , som omtales allerede i Bibelen ( det er altså ikke noen nymotens oppfinnelse) bestandig vært ansett som det fineste . I Rom hadde man fire utmalingsgrader for mel. og det hviteste brød , som også var det dyreste, var forbeholdt overklassen og de rike. Dermed fulgte også at det var noen som så skjevt til det og fremholdt det som et eksempel på sivilsasjonens forbannelse, som i det lange løp ville fore til forderv for nasjonen ,....., kjenner man ikke den samme røst igjen fra dagens diskusjon?
I motsetning til dette fremhevet man det mørke fuHkornsbrød, som landbefolkningen spiste, som kilde til sunnhet og kraft, og som et symbol på de gode gamle dager.
Dette gjaldt også grekerne Platon skrev 400 år før Kristus om idealstaten, og her ville han ha det til at borgerne skulle spise grovt fullkornbrød som det sunneste. Men Sokrates var ikke enig med ham i dette. Han mente at hvis man skulle by folk kli ,
så var det ensbetydende med å by dem grisemat. Hippokrates, som regnes som legekunstens far, hadde lagt merke til at man fikk større avføring av grovt brød, og derav sluttet han at mennesket drog mere næring ut av det hvite brød. Vår tids forskning har også vist at man utnytter det hvite brød noe mere, men forskjellen er ikke så stor at det spiller noen egentlig rolle.
Gjennom hele middelalderen og langt inn i den nyere tid bygget man fremdeles på Hippokrates lære , men på den annen side var det også mange som bygget på Platon, så man forstår at striden om grovt eller fint brød har solide røtter i fortiden. Selv om en dikter som Shakespeare priste det hvite brød , så fremholdt Platons tilhengere at man skulle spise produktene slik som de fantes i naturen. Og Sylvester Graham, far til Grahambrødet, skrev i 1837 at Gud i sin visdom hadde forenet i kornet alle de stoffer som var nødvendige for den komplette ernæring av den dyriske organisme. Derfor var det skadelig å manipulere med melet.
Dette burde jo være nok til å underbygge bruken av grovt brød. Når det hvite brød ikke desto mindre har hevdet stillingen og til og med blitt enerådende i mange land, så kan det faktisk være et uttrykk for sosiale tendenser. Engang var jo det hvite brød forbeholdt de rike og mektige, og den som kunne tillate seg å bruke hvitt brød, markerte dermed en viss posisjon
I det hele viser de omtalte forsøk •at inngrodde forestillinger har en egen evne til å bli sittende fast, fordi de går igjen fra lærebok til lærebok uten at noen gjør seg den umak å etterprøve om de virkehg holder stikk overfor den forbedrede undersøkelsesmetodikk som vi i våre dager har adgang til. Vi ser daglige eksempler på det her hjemme. I 1930årene ble jo folk forgitt med propaganda mot det fine brød , en propaganda, som , hvor velmenende den enn var, ikke byg-get på annet enn tro Skjønt våre høyeste medisinske autoriteter i kraft av senere forskningsarbeider forlengst er kommet til en annen oppfatning, henger de «sannheter» som dengang ble hamret inn, fremdeles fast blant dem som arbeider i marken, tannlæger, skolelæger , kostholdspropagandister og så videre. De hatske angrep som fra tid hl annen fremdeles dukker opp i pressen får man ta som utslag av dette og trøste seg med at andre erkjennelser med tiden vil vinne frem.
Stavanger
Grunnlagt 1855
del besle mel I
Etablert 1897 Telefon: 68 H 71
Spesialilel:
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
Speciale
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Avlegg min spesialforretning i bransjen et besøk ved Oslo~ oppholdet.
Iår flere nyheter.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo (5 min. fra Østbanen)
Dypfrysing er en pros ess som har tiltrukket seg stigende oppmerksomhet både i utlandet og her hjemme Skj ø nt man ikke har meget av erfaringer å gå ut i fra , er det ikke så få norske bakere som har gjort vå ges tykket med å anskaffe et dypfryserom , s tort eller litet , i tillit til at de omko s tninger det ville trekke med s eg ville bli oppveiet av de fordeler det k a n bringe Stort s ett har v i og så inntrykk a v at de erfaringer som er blitt gjort er gunstige .
Fordelene er å penbare , når det gjelder s hke ting som at man kan oppbe vare ømfintlige saker , både råvarer og ferdigprodukter, i lange tider inntil det blir bruk for dem , og med henblikk på den utjevning av produksjonen som man kan få is tand når man alltid har et lager av dypfrosne varer å gripe til. Det sier seg selv at det særlig blir de finere varer , s om gir høye priser i forhold til den plassen de tar opp i fryserommet , som man vil legge an på Billigere saker, først og fremst brød , blir bare leilighets v is gjort til gjenstand for fryselagring , for eksempel oppbevaring av ifersk. dypfrosset brød i påskeuken
Mange v il nu spørre seg selv om dypfrysingen noengang kan bli så utbredt at man kan innrette seg på til stadighet å selge og holde på lager dypfro s set brød , og om det vil svare seg å anlegge et så stort fryserom som en shk plan ville kreve. Til det kan man svare at det haster ikke så svært med avgjørelsen her hjemme, for skal man ha den fulle nytte a v et slikt salgsapparat forutsetter det at også en vesentlig del av kundene har kjøleskap ;ned fryseboks
Hos oss mang'ler det jo ennu meget på dette , men det kan være interessant å se hvordan man ser på dette i utlandet , og da særlig i USA , hv or man jo er meget lengre fremme i denne henseende. Det vises da klart at meningene om dette ennu er sterkt delte, og at det er umulig å avgjøre i hvilken retning tendensen vil gå. På den ene siden finnes det storbakerier derover som går helt inn for salg av dypfrosset brød , og som sender sine varer i spesialbyggede kjølebiler over hundrevis av kilometermen på den annen side er der mange som tror at det hele er en mote som vd forsvinne igjen etter en tid som «Charleston » og «New look».
Begge synsmåter ble grundig belyst p å et møte som New Englands bakere holdt i november. Det er blitt oppgitt at frysing av et brød med ett punds vekt vil dreie seg omkring 1 cent , dvs. 7 øre Dette
fant motstanderne ville være en for høy utgift. Husmoren har .for liten plass i sin fryseboks , og hun ville ikke være villig til å legge om sine kjøpevaner og sin daglige rutine i tilstrekkelig grad. Dessuten ville det være vanskelig for forhandlerne med lagerplas s og ikke minst utstilling av de frosne varer.
Til dette sv arte tilhengerne at det er ikke så lenge s iden det ble hevdet at femdagersuken var en umulighet , mens man nu alt er i -ferd med å diskutere firedager s uke De dypfrosne varer har tatt opp utfordringen og gjorde stadige fremskritt. og de mere progressive deler av næringsmiddelindustrien ville komme til å erobre større deler av markedet , hvis bakeriindus trien inntok en nølende holdning .
Et vesentlig argument som ble trukket frem til fordel for frysingen var dette at tapene på grunn av usolgt , gammelt brød ville falle bort. Hittil har dette utgjort en ganske betydningsfull faktor . Til sine tider har det usolgte brød eksistert i s å store mengder at en egen type business-menn har kjøpt det opp til videresalg som « dag -gammelt» brød. med den klau s ul at det ikke måtte omsettes innen den selgende bakers interesseområde Problemet er bare blitt verre med årene, og det kunne være noe i det som en taler sa, at det er bakerne selv som har vært medvirkende til å bygge opp «det største marked vi noen gang har hatt for gammelt brød »
Omsetningsapparatet har stort s ett vært uforandret de siste -femti å r , men nu ble det pekt på nye veier , hvorved mesteparten av brødet ville bli solgt gjennom supermarket-butikker, automater(!) og levering direkte i husene. Med hensyn til det siste, var det spørsmål om man skulle fortsette som hittil at en og samme mann tok opp bestilling og lev erte varene , eller om det skulle deles opp , så at visse folk bare arbeidet med ordrene, mens andre bare leverte fra lastebiler
En taler oppfordret bakerne til stadig å holde utkikk etter all ny utvikling, både med hensyn til å produsere varer av bedre kvalitet, og på reklameog salgsområdet. Fremtiden kunne bli lys for dem som var oppmerksom på dette , og særlig burde de tilbringe en times tid daglig i butikken, fortrinsvis i rushtiden , for da kunne de lære meget.
En a v de nye ting som kunne stimulere salget var nettopp de dypfrosne varer, som forutsatte fryseskap i detaljhandlernes butikker
Som man ser, er det et rikt felt for spekulasjoner.
I USA brukes som kjent omtrent utelukkende hveteloff, en formloff som nesten uten unntakelse leveres innpakket i vanndamptett sellofan eller tilsvarende materiale. Ofte er det skåret i skiver før pakkingen. Brødet er «rikere» enn vårt, både med hensyn til bruk av fett, tørrmelk og sukker i deigene, og med tilsetning av de tre viktigste B-vitaminer pluss jern.
En beretning som nylig er sendt ut av det amerikanske landbruksdepartement gir en vurdering av dette brød, og gir dessuten gode råd til forbrukerne om hvordan brødet bør behandles.
Brødet karakteriseres som et næringsmiddel av høy klasse, og er et virkelig godt kjøp, vurdert etter all den næring det gir i forhold tH prisen. Dette skyldes ikke minst vitaminiseringen, som har vært 0-"'°'"'°''o-"'°'
Det er ingen tvil om at brødet, når det dypfryses kort tid etter stekningen, vil beholde sin ferskhet selv gjennom temmelig lang lagring og at tapene med retur av usolgt , gammelt brød vil falle bort for den som driver frysingen systematisk. På den annen side må man ikke undervurdere omkostningene, som er temmelig store, og som vil forutsette store innsparinger og lettelser på andre konti om den skal svare seg. Det som til syvende og sist vil avgjøre saken, blir husmødrenes innstilling. Har de virkelig bruk for dypfrosset brød ? Byr det henne så mange fordeler at hun vil foretrekke slikt brød fremfor daglig å kjøpe fersk vare hos sin baker som hun er vant til ?
Vi for vår del tror ikke det. La gå at det kan være en fordel å ha slikt brød som reserve lig gende i frysboksen i påkommende tilfelle , og kanskje kan det lykkes å opparbeide tilstrekkeJiige markeder under store forhold i utlandet, men her hjemme ser det tvilsomt ut. Man må ikke glemme at det dypfrosne brød må tines før det kan spises, dvs. at det må ligge i et temperert rom 3-4 timer før måltidet , og hvem vil ha besvær med det ? Brødet til frokost måtte i så fall tas ut kvelden i forveien. og dermed vil fordelen med detfrosne brød, ferskheten, i merkbar grad gå tapt i løpet av natten.
Omsetningen av frosset brød direkte til kundene her hjemme har vi liten tro på. Den som vil ha fordelen av et fryserom er bakeren, av grunner som vi foran har pekt på. Men også her synes det rimeligere at man legger an på lett bedervelige finvarer som gir god pris, fremfor å ofre den kostbare fryseromsplass på brød
i bruk siden midten av 30-årene. ( Hos oss er brødet ikke tilsatt B-vitaminer , men Statens ernæringsråd har heller ikke funnet det nødvendig å gjøre det, ettersom vårt mel med sin utmalingsgrad på 80 % 'inneholder meget mer av kornets egne vitaminer enn det hvite amerikanske.)
Disse opplysningene sammen med en del andre er tatt opp i en bulletin som er sendt ut av American Institute of Baking. Det fremgår av denne at gjennomsnittsamerikaneren spiser 5 skiver dvs. ¼brøddaglig, og at dette koster ham omtrent 4 % av det hele beløp han ofrer på maten. For denne utgiften får han dekket 14 % av sitt dagsbehov for vitamin B 1 , 13 % av nikotinsyren, 12 % av jernet, og 10 % av behovet for protein , kalorier og vitamin B 2 , og endelig 9 % av behovet for kalsium
Det er tilsetningen av mineraler og vitaminer som er årsaken til at brødet ligger så godt an, og man regner at minst 80 % av det brød som selges idag er beriket på denne måten .
Ett av de største problemer er å bevare brødet så ferskt at det bevarer sin stimulerende virkning på appetitten, selv om det lagres , og bulletinen nevner at forbrukerne selv kan gjøre meget for dette.
Den beste måten til å bevare brødet er å dypfryse det , og det kan man saktens anbefale i USA, hvor kjøleskap med fryseboks er en fast del av kjøkkeninventaret i de aller fleste hjem. I slike skap kan brødet gjemmes i ukevis uten å tape seg. Så må det ha tre-fire timer til å tine opp, men hvis man vil lage ristet brød , som amerikanerne så gjerne bruker, kan man også legge de frosne skiver direkte i brødristeren, selv om det tar lengre tid.
Innpakningspapiret, som er vanndamptett, kan også brukess til oppbevaring av brødet , og dette er en oppbevaringsmåte som kan anbefales , når man husker å lukke omslaget godt igjen hver gang det har vært åpnet.
Den nest beste måten, etter dypfrysningen, er en brødboks med god ventilasjon, som får stå på et varmt sted i kjøkkenet. Her hjemme har det iblant vært spørsmål om brødboksene, skal de være helt tette, eller skal det være luftehuller i dem. Den amerikanske melding bekrefter det standpunkt man har inntatt ved Bakerlaboratoriet hos oss, nemlig at der bør være god ventilasjon i boksen I den helt tett lukkede boks blir luften stillestående, klam og fuktig, og dete vil på den ene side gjøre brødets skorpe helt bløt og uappetitlig, og på den annen side påskynde muggdannelsen.
Vi peker også på henvisningen til at brødboksen
Hvordan var det ifjor sommer? Fikk De produksjonen unna uten vanskeligheter?
Eller var det et mas og strev? ,....., Snakk likegodt snarest med oss om deigdeler . Nu har vi maskiner på lager og De kan få glede av maskinen allerede før påske.
JIHÅ deler nøyaktig og skånsomt fra 250 gram og oppover - Tar alle deiger.
Stille gang, lett å betjene, lett å gjøre ren. Lite oljeforbruk
Solid konstruksjon, førsteklasses materialer, nøyaktig arbeide.
NORSK KVALITET RIMELIG PRIS LEVERING FRA LAGE ,R - UTEN LISENS
For ytterligere rasjonalisering av brødproduksjonen : Rundvirkere. Langrullere. Hvileskap.
Forelegg Deres behov for oss
D e vil bli forbauset over disse maskinenes prisbillighet , i forhold tH det arbeid de gjør.
Vi leverer maskiner for det individuelle behov, for hel- eller halvautomatisk produksjon
De igdelemas kiner , Rund virkemaskiner, Oppvirke og langrollemaskiner , H vi lebaner
Automatiske bakero vnsanlegg
Cycleovner - Doble Lap ovner som er meget plassbesparende og Tunnelo vner, temostatstyrte, med eller uten- automatiske raskeovner i alle større lser
Bill igst i drift. - Billig st i anskaffelse. - Innhent pristilbud. -
TELEGRAMADR .: GLAS ADM.: FORENINGSGT 8
TELEFONSENTRAL 15090 FABRIKK : NYGÅRDSGT. 6
'--23aket!in',ftt
Gjesvær har ennu ikke fått sitt permanente bakeri og må nu få sine brødforsyninger fra Honningsvåg og Hammerfest. Dette har pågått helt siden frigjøringen og etter alt å dømme må Gjesvær fortsette ennu en god stund til med å få brød og wienerbrød fra andre steder. Før krigen hadde firmaet Nissen bakeri i Gjesvær og meningen er at samme fo.'ma skal bygge nytt bakeri, men når det blir , er ikke godt å si.
,_ De erfaringer som er gjort siden bakerne i Tromsø og Nord-Norge forøvrig har fått gjennomført ordningen med merket mel, er utelukkende gode, opplyser bakermester RoH Holm til « Nordlys». Ordningen trådte i kraft fra 1. desember i fjor og gjaldt da utelukkende hvetemel, men fra 1. februar vil den også gjelde for blandet sikt. Det merkede melet har absolutt gitt seg utslag i brødene, man har faktisk kunnet ha mindre hvetemel i brødene og likevel fått dem lysere og bedre enn tidligere.
Endel råvarer ble ødelagt og yttertaket ble s kadet og lyset gikk ved en brann i Sev. B. Cederkvists bakeri og konditori i Kleiva 7 på Høybråten Skadens nøyaktige omfang var sannsynligvis ikke særlig stort. Selve bakeriet som ligger i første etasje er intakt , og det blir neppe driftsstans. .,.,o,.,..,0,.,..,0,.,..,0,.,..,o,.,..~~~,o,
skal stå på et varmt sted i kjøkkenet. Dette henger sammen med at brødets overgang fra ferskt til gammelt er avhengig av lagringstemperaturen . Brødet bevarer sin ferskhet lengre hvis rommet er noenlunde varmt, mens det hurtig blir tørt og smuldres hvis det lagres i et kaldt rom Det er i full overensstemmelse hermed , når den amerikanske brosjyre fraråder lagring av brød i kjøleskapet utenfor fryseboksen. Vanlig kjøleromstemperatur , dvs. omkring frysepunktet eller noen få varmegrader, er den som hurtigst gjør brødet tørt. For halvbakte varer etter prinsippet «Brown and serve» spiller dette naturligvis ingen rolle. Disse skal jo ligge kjølig for ikke å mugne i pakningen, og er beregnet på å settes inn i en varm ovn like før de skal serveres. Derved får de ikke bare kulør på skorpen. men det indre blir samtidig frisket opp, så de blir som ferske
Brannen ble oppdaget ved at folk i nabolaget kjente røklukt og så røk sive ut fra bakeriet. Brannvesenet ble varslet, og vogner rykket ut fra Bryn, Grefsen og hovedbrannstasjonen. Efter tolv minutter var de første brannmannskaper på pletten, og ilden var slukket etter ca. 20 minutter.
Under brannen oppstod kort s lutning i det elektriske anlegg og lyset gikk. Man regnet med å utbedre denne skade i løpet av kvelden.
Cederkvists bakeri og konditori ligger i en enetasjes bygning med loftsetasje , og det var på loftet ilden herjet. Vegger og gulv er her av mur og ble ikke skadet. Brannen oppstod i et lite kott, som tidligere har vært benyttet som skifterom for de fem-seks mann som arbeider i bakeriet. Nu stod der en smultkoker i rommet. Denne hadde ikke vært i bruk på mange timer, og man regner ikke med at den kan ha forårsaket brannen. Årsaken er foreløpig ukjent.
Den 25. januar brøt det ut brann i baker Eriksens kombinerte bolighus og bakeri i Glomfjord. Brannen oppstod i Eriksens leilighet i annen etasje, og i denne etasje og loftsetasjen ble det gjort store skader. I første etasje er ikke brannskadene så store men der er betydelige vannskader. I alt regner man med at det er gjort skader for nærmere 100 000 kroner.
Både brannvesenet i Glomen og Hydros brannvern kom til straks etter at brannen var brutt ut, og ved 11.30-tiden var brannen slukket. Under forsøk på å redde ut noe av innboet ble baker Eriksen forbrent i ansiktet. Forbrenningen er etter det Nordlandsposten får opplyst ikke alvorlig . I Eriksens leilighet i annen etasje ble nesten ingenting av innboet reddet. Alt utstyret i en liten kafe strøk også med I en annen leilighet i annen etasje ble det ikke så stor brannskade, men en del røk- og vannskade. En god del av utstyret i bakeriet ble imidlertid reddet ut.
Baker Eriksens gård med hus, innbo og varebeholdning er forsikret for 155 000 kroner. Brannårsaken er ikke brakt helt på det rene , men man tror brannen skyldes gnister fra en ovn som har antent en del klær.
På grunn av innskrenkning i driften skal så godt som ny « JIHA » deigdelermaskin selges. Bill.mrk. eller eksp. anviser
Veien til bedre varer og større fortjeneste går gjennom HOBART!
Når De anskaffer HOBART, har De lagt grunnen til øket fortjeneste gjennom bedre varer og mer rasjonell drift. HOBART arbeider grundigere og raskere.
Straks De ser HOBART røreapparaters planetrotasjon, forstår De hvorfor HOBART er kjent og foretrukket for hurtigere og grundigere arbeide. HOBART bearbeider alle porsjoner, selv de minste, like effektivt fordi HOBART-beholderen har sfærisk bunn. Det finnes ingen dødpunkter I over 40 år har HOBART vært ledende i Norge, og i dag er mer enn 6.000 HOBART maskiner i drift her i landet. Navnet HOBART er en garanti for kvaliteten.
Henvend Dem til generalagenten for Norge:
Tomtegaten 13, Oslo, tlf. 41 70 03
Bakgrunnen. for kravet om standardpakket brød. Litt historikk.
Komiteen finner det hensiktsmessig å gi en kort historikk over den alminnelige innpakning, slik som tiden har utviklet den.
Den første innpakning av brød finner man omkring 1890-årene, i form av poser og innpakningspapir 'i ark Før den tid hadde det ikke værtalminnelig å pakke inn noen brødvarer her i landet, idet bakerne solgte sine varer til husmødrene i deres åpne kurver eller medbrakt innpakningspapir (som regel da avispapir). Den nye form som ble -innført i 1890-årene var en følge av at det på andre steder i verden i en viss ut s trekning ble praktisert alminnelig innpakning av bakervarer. Dette medførte en rask utvikling og belastning på emballasjesektoren for bakerne her i landet.
Den .første innpakning var ikke diktert av noe krav om mer helsemessig eller sanitær behandling av brødvarene, men et direkte ønske fra en enkelt bakermester med følge av flere til å by sine kunder varene innpakket, slik at de ikke underveis fra kjøpsstedet til forbrukeren skulle utsettes for usanitær behandling, samtidig med at der naturlig og så lå en viss reklame i det å kunne by sine kunder innpakkede varer. Senere kom i stor utstrekning krav om mer og mer sanitært betonet innpakning , og det medførte at de fleste bakerier i løpet av relativt få år gikk over til innpakning av brødvarene , slik at etter hvert ble innpakning av brød og bakervarer en helt selvfølgelig ting i Norge . Andre næringsmidler og dere s innpaknin g.
Går man så langt tilbake som til forrige verdenskrig, vil man finne at det den gang ikke var alminnelig å støte på varer i næringsmiddelindustrien som var standardpakket fra produsenten Komiteen vil gjerne peke på at varer som melk og fløte solgtes fra åpne spann i melkeforretninger, og at varer som meierismør og margarin ble veiet opp fra åpne butter og pakket inn direkte for kundens behov Utviklingen har for disse varesorter medført at man i dag har alle meieriprodukter og margarinprodukter standardpakket fra produsent. Melk og fløte er emballert i flasker, meierismør og margarin forekommer ikke i løs vekt lenger Disse er pakket i spesielt hendige s tandardpakninger. Selv egg , som i så høy grad er emballert fra selve produsenten, finner man nå standardpakket. Det kan ha sin interesse i den forbindelse å markere hvilke varesor-
ter som i dag standardpakkes fra produsent, og da begrenset til næringsmiddelindustrien Tidligere er nevnt melk, fløte , meierismør og margarin. Videre kan nevnes en rekke ostetyper, majoneser, sjokoladevarer , frossenfisk , fiskemat, knekkebrød, kjek s , marmelade og syltetøy , havregryn , hvetemel. raffinade, sirup o. I. Det er neppe tvil om at i disse varesorters priser har kundene avfunnet seg med et ganske stort tillegg som dekker emballasjen i de forskjellige former. Og man kan vel også i enkelte tilfelle si , et unødvendig stort tillegg , fordi emballasjen ofte har et sterkt reklamemessig preg.
Det kan i denne forbindelse være verd å nevne at ved levering av melk på flasker, betyr dette en prisfordyrelse på 5 øre pr flaske eller 10 % Hertil kommer at der må erlegges et pant pr .flaske på 50 øre , og risikoen for tapte og knuste flasker derved belastes kjøperen. Selve prisfordyrelsen med 5 øre dekker faktisk kun pakningsomkostningene.
Sirup som blir tappet fra fat i ½ kilos pappbokser , bevirker en prissti·gning på 54 % Havregryn i 1 kg pakning stiger 17 % , sukat skåret i 100 grams pakninger stiger med 45 % , og salt i 1 kilos pakninger 25 %. På den annen side kan man nevne en rekke artikler innenfor næringsmidlene som fremdeles er uten noen standard innpakning. Vi nevner gr ø nnsaker, frukt , .fisk , kjøtt, ost og ikke minst brødvarene.
Når en rekke av disse varer ikke har funnet veien om standard innpakning fra produsenten , bør man
for at Deres verdisaker befinner seg på et sikkert sted kan De ha når De lei e r en boks i vårt moderne panserhvelv.
fiÅnDV€RKERnES SPAREBAnK
Øvre Slottsgate 11 - nær Egertorget
TELEFON SENTRALBORD 4400
Telegr. adr .: «STAFETT:.>
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
BAKERIARTIKLER en gr os.
Magasinerende og direktefyrte i mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telcgramadr.: Fin bo f I c x.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
merke seg at flere av artiklene, etter at kunden har innkjøpt dem , tas under en behandling ved stekning. vasking. koking o. I. som sikrer dem sanitært som mat. De eneste artikler som komiteen kan se fremdeles ikke har noen standardinnpakning er faktisk bakervarene og ost. Ingen av disse varer får i alminnelighet noen etteribehandling før de spises.
Begrunnelsene for kravet om standardpakning au br ø d
De aller første krav som ble fremsatt om innpakning av brød kom, så vidt komiteen har kunnet bringe i erfaring, fra Hjemmenes Vel i Oslo omkring 1906- 7, hvor man pekte på det usanitære i den behandling brødvarene ofte fikk . Man skal merke seg at ombringelsesordningen fra bakeriene i mindre grad var underlagt faste sanitære bestemmelser enn den er i dag
Det so m fra publikums side ble hevdet og senere til stadighet har vært påpekt , er at de hender som behandler brødvarene ofte berører en rekke andre gjenstander som kan avstedkomme overføring av ba s iller og smittefare. Vi nevner slikt som sjåfører som t a r i rattet. eller ekspeditriser som behandler penger og bakervarer om hverandre.
Hvor meget vekt man skal legge på disse påsta nder rent sanitært sett, bør sees på bakgrunn av de erfaringer som helsemyndighetene og faget gjennom årene har høstet med den behandling brødet har fått, og om den faktisk har vært helseskadelig eller medført smitte under epidemier o. I.
Her kan man med sikkerhet konstatere at det aldri i Norge har vært påvist noe tilfelle hvor brød har vært smittekilde ved epidemier. Heller ikke akutte sy kdomstilfelle har vært påvist å være forårsaket av brødets behandling hos bakerne eller i dere s ut sa lgssteder
Man skal imidlertid i- kke se bort fra publikums rent p sy ki s ke reaksjon mot å s pise matvarer som har vært berørt av andre hender , og særlig da på bakgrunn av at det i endel andre land faktisk eksis terer ferdig pakkede brødvarer fra produsenten. Denne psykiske reaksjon bør sees som hovedgrunnen for det press som har vært fra publikums side for å ,få bakervarer innpa'kket fra bakeriene. Pre sse n har jo i mange tilfelle stilt seg til tjeneste for røster som har hevet seg for å få fremmet innpakningsspørsmålet.
Standardpakning au brøduarer i andre land
Først og fremst vil komi-t ee n slå fast at det ikke i noe land så vidt vi har kunnet bringe i erfaring
finnes noe direkte påbud fra myndighetenes side om standardinnpakning av brødvarer. Der hvor slik innpakning er satt i gang , skyldes dette produsentenes eget initiativ. Særlig er det Amerika som i større omfang oppviser innpakning av den der eksisterende brødtype som alminnelig forekommet tilfelle. De andre land som har tatt opp innpakningsspørsmålet og gjennom de enkelte produsenter løst dette, er mer sporadisk. Av de skandinaviske land er det således kun noen få bakerier i Sverige som standardpakker sine brødvarer.
I Europa forøvrig kjenner vi ingen land som leverer brød standardpakket. men dette forhindrer ikke at enkelte bakerier i England og Tyskland konkurrerer om markedet ved å by sine kunder spesielle brødtyper inpakket. Man skal imidlertid merke seg at det i alle disse tilfelle er tale om formbakte brød.
A trekke direkte sammenligning mellom bakerforhold i Amerika og Norge vil være temmelig ugjørlig. Man må først og fremst huske at Amerika er et land med så enorme omsetningsmuligheter at et bakeri kan eksistere i ganske stort format ved kun å omsette en eneste sort brødvarer. Det finnes således i Amerika bedrifter s om utelukkende produserer den der anvendte loff b a kt i form og pakket. Til sammenligning bør det nevne s at i Norge eksisterer ikke noe slikt bakeri.
Alle bakerier i Norge er kombinerte baker- og konditorbedrifter som baker et utall av var esorter og er sterkt håndverksbetonet Selv om bakerfaget i den senere tid kan oppvi se en s terk ma s kinell utvikling. er storbakerinivået fremdeles temmelig fjernt
Et stort anlagt brødfabrikk vil ,ha mange fordeler ved innpakningsordningen. Den kan ved sin automatiske utbygning produsere sine varer i en helt annen produksjonsrytme enn et mindre bakeri , som må spre seg over et utall artikler , kan gjøre.
Når det gjelder selve innpakningsordningen , vil helautomatiske maskiner , som er usedvanlig kostbare i anskaffelse. ved sin effektivitet være lønnsomme der hvor produksjonen ligger på store kvanta av en enkelt brødtype, mens et lite bakeri, som bare skal holde en del av sin produksjon innpakket, alltid vil ha et relativt s tort utlegg til sitt pakkebehov, uten at de kan få full utnyttelse av en slik ordning . Skal pakkingen foregå manuelt, betyr det et enormt tidstap
Brød i de forskjellige land vil være sterkt tradis jonsbundet og ofte diktert av landets bestemte egenart.
De land som i dag praktiserer innpakning fra
Oppskrift på krem som egner seg til oppblanding med smørkrem og som holder godt i linser o.l.
1000 g melk
150 c sukker
100 c MELBA matfett
120 < EMCE krempulver
Denne krem kan blandes med ~ smør-krem, f eks~ i fomoldet---3 deler vaniljekrem til 1 del MELBA matfett. Den kolde vaniljekremen kjøres på maskinen til • den er glatt. Temperert MELBA matfett tilsettes. Det hele kjøres opp på midlere hastighet
Hver eneste dag - året rundt - lages det små «mesterverk» rundt om i landets konditorier. Mesterverket som her er gjengitt er laget med krem etter vår spesialoppskrift. Det er selvsagt EMCE krempulver som er benyttet. Har De problemer når det gjelder koking av krem? Henvend Dem til vår - service-avdeling. Våre- spesialister vil- meå glede hjelpe Dem.
Garantert fremstilt av ekte kardemomme olje
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
produsent er uten unntagelse land hvor brødtypene er formakte brød , og hvor det er en bestemt hovedbrødtype, som har det store salg. De formbakte brød har den fordel ved innpakningen at de er ensartet av størrelse og ensartet av fasong , og derfor egner seg særdeles godt til innpakning.
Forholdene i Norge er at forbruket av brødvarer er spredt over en lang rekke typer brød av forskjellige vekter og fasonger. Stort sett brukes i vårt land hovedsakelig rundstekte og sammenskjøvne brød. mens formbakte typer er svært lite anvendt.
A pakke disse brødtyper, av forskjellige vekter og forskjellige fasonger, medfører et langt annet problem enn det som er gjeldende i de land vi tidligere 1har snakket om. Forholdene ligger således ikke til rette for en umiddelbar sammenligning med de land som i dag praktiserer innpakningen.
A oppgi den spredning av brødutvalget som nå eksisterer til fordel for en standard brødtype , må ansees for et tilbakeskritt i utviklingen. Bakerne her i landet har sett det som sin oppgave å hjelpe forbrukerne til det individuelle valg av det brød som kostholdsmessig og /eller smaksmessig passer den enkelte forbruker best. A stanse denne utvikling ved forenkling vil neppe være populært eller ønskelig, og komiteen vil derfor ikke i det følgende ha for øyet noen endring av systemet med forbrukernes frie valg av brødsorter.
Kontroll med tilvirkning og distribusjon av næringsmidler
KontroHen og tilsynet med de sanitære og helsemessige forhold ved bakeriene er i Norge underlagt Statens Helsedirektorat og de lokale helseråd , og støtter seg til Lov om tilsyn med næringsmidler m v. av 19 mai 1933. Lovens hensikt er i første rekke å sikre renslighet og tilfredsstillende hyg·ieniske forhold, så vel ved omsetningen som ved tilyvirkningen i omsetningsøyemed av alle næringsmidler.
Ved kg.J. resolusjon av 3. mai 1935 er det gitt alminnelige forskrifter om omsetning av næringsmidler, men hverken loven av 1933 eller forskriftene av 1935 gir noe generelt påbud om innpakninq av noen bestemt varesort.
Det er derimot bestemt i forskriftene av 1935 , § 12, hvorledes innpakningen skal skje når produsenten ønsker å standardpakke sine varer. Vi siterer :
« Næringsmidler må ikke pakkes direkte i papir eller annet omslag som er farget, malt, glittet eller trykt med giftige farger eller annet giftig stoff. Det må heHer ikke pakkes i folium av annet metall enn aluminium eller tinn , unntatt herfra er te i originalpakker .»
Forskriftenes § 13 sier følgende :
«Ved oppbevaring, føring og håndtering av næringsmidler som er bestemt til å omsettes, skal iakttas sånn renslighet og forsiktighet at varen ikke blir forurenset eller skadet på annen måte.»
Det er gitt spesielle forskrifter om omførselshandelen, ved kgl. resolusjon av 23. desember 1937, satt i kraft fra 1. mars 1938 . Disse forskrifter gjelder omførsel av brød og andre matvarer.
Det er visse bestemmelser i denne forordning som man bør kjenne, men man bør uttrykkelig merke seg at dette kun gjelder omførselshandel, altså salg direkte til private. I § 2 siteres :
«Vogn til brødvarer må innvendig være kledd med polert aluminium med avrundede hjørner og ha virksomt avtrekk for damp med roterende sugeventil på taket.» Fortsettes.
Landsforeningens styre var samlet til møte 25. januar, og av de saker som var oppe til behandling nevner vi : Prissaken.
Som omtalt i «Norsk Bakertidende » nr. 12 / 1955 forelå der ikke noe svar på landsforeningens søknad om priskompensasjon, før representantskapsmøtet 22. og 23. november ble hevet. - Med brev av 5. desember mottok man imidlertid Prisdirektoratets meddelelse om at man ut fra den aktuelle økonomiske situasjon ikke hadde funnet det forsvarlig å øke maksi-
malprisene på brødvarer. - Styret forutsetter dog at de omkostningsøkninger som var årsaken til fjorårets søknad om prisbedringer blir tatt i betraktning ved de prisforhandlinger som måtte bli en følge av vårens tariffoppgjør. Det var videre enstemmighet om at de omkostningsøkninger bransjen måtte bli påført, som tidligere måtte søkes dekket ved priskompensasjon på de maksimalprisbelagte bakervarer.
Innpakning av brødvarer fra produsent.
Fra den i sin tid oppnevnte komite, bestående av bakermester Reidar F. Christensen, Gresvik, dr. techn. Arne Schulerud og direktør Dawes, forelå utredningen «Om innpakning av brødvarer fra produsent ». Utredningen gå en utførlig oversikt over de vitenskapelige, faglige og økonomiske problemer som knytter seg til innpakningsspørsmålet.
Utredningen ble foruten til representantskapets medlemmer og laug og områdesammenslutninger, besluttet tilstillet en del organisasjoner og institusjoner som hadde qitt uttrykk for at de ville være interessert i å bli orientert.
Omsetninqen av tomsekker.
I henhold til representantskapets vedtak var representantskapsmedlemmene med sirkulære av 13/ 1 d.å. blitt anmodet om å underrette kontoret om avsetningsmulighetene for papirsekker. - Der ble referert de svar som var innkommet, hvorav fremqikk at salget stort sett var stoppet opp i de distrikter hvor møllene er gått over til å benytte ventilsekker.
Man enedes om på ny å ta dette spørsmål opp med Statens Kornforretning, for om muliq å kunne finne frem til en ordning, hvoretter bedriftene skulle kunne få avsatt tomsekkene
Statens Korn- og Kraftforråd.
I henhold til representantskapsvedtaket besluttet stvret å gjøre henvendelse til Landbruksdepartementet med anmodninq om at bakerfacret fremtidig måtte bli representert i rådet. Formannen, baRermester Victor H---:- Holte, ble besluttet ooonevnt som v å r representant, med bakermester Kaare Nordby som hans varamann .
Tildelinaen av sprit til baker- og konditorbedriftene
Fra Nemnda for teknisk sprit var det utsendt en melding om at den tidligere ordning med
tildeling av sprit til bakeri- og konditoribedriftene var opphørt pr. 31/12 1955, dog uten at der var angitt noen grunn for at den tidligere praksis nå var endret.
Styret besluttet å ta spørsmålet opp skriftlig med Nemnda for teknisk sprit.
Produktivitetsfremmende tiltak i baker- og konditorfagene.
Under denne titel holdt ingeniør Gustum, Statens teknologiske institutt, foredrag på medlemsmøte i Oslo Conditorlaug den 8. februar. Oslo Bakerlaugs medlemmer var innbudt til møtet, da emnet var av så stor interesse for begge fag. Vi håper i neste nummer å kunne gi et referat av foredraget.
En studiereise til Amerika har stått på ønskelisten i flere år, og nå skal den realiseres - den 3 mars går vi på vingene. Foranledningen er en innbydelse til å holde foredrag ved en internasjonal kongress formelkjemikere i New York i slutten av mai, men det sier seg selv at når man først reiser ut, gjelder det å få med seg mest mulig og besøke flest mulig steder for å se og lære. Takket være bidrag fra forskjellig hold, deriblant også Bakermestrenes Landsforening , er det blitt mulig å legge opp en plan for en tre måneders reise, med besøk bl. a . av mølleindustrisentret i Minneapolis og Institute of Baking i Chicago, foruten bakerier av forskjellig størrelse, samt forskningsinstitusjoner. Selv om bakeriforholdene der over er ganske andre enn våre blir det anledning til interessante sammenligninger, og vi regner med å komme over en hel del ting som også kan få betydning her hjemme. Det er selvsagt at Bakertidendes lesere vil bli gjort delaktig i våre erfaringer i størst mulig utstrekning.
Før avreisen er det meningen å skaffe tilveie alt vi kan av stoff til bladet, og B.L.F.s kontor har med vanlig elskverdighet lovet åhjelpe til med å redigere det. En del materiale vil jo i alle fall komme fra «offisielt » hold, nemlig alle bekjentgjørelser m. v. i forbindelse med landsmøtet i Stavanger. Vi vil altså be om at alle henvendelser m. v. til Bakertidende under vårt fravær adresseres direkte til kontoret i Kristian Augusts gt. 23, Oslo. Red.
Eta b le r t 1901 - T e l e f. : 42 12 49- 42 0243- 425604
!ANB EF ALER SI N
SPE SIAL -
F ORR E T N I NG fo r
B AKERIER
OG KONDITORIER
K o l o ni a l e n g r os
Tekni s k k je mi sk f a b r i k k
S y ltet øy fab ri kk
Kr y d d erim ø lle
13 a k e I i i n v e n ta r o g v e r k t ø y
Alle s l ags ba k e rim as kin e r
I s kr e m f r ys er e
Kjøleanl e g g
Norges egen avl av brodkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbeho v må importeres Statens Kornforretning står for importen og sorger for å kjøpe de k v aliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter De viktigste eksportlandene er : U S.A Canada, Sovjetsam v eldet Argentina. Australia,
handelsmollene bl a nde s kj ø pekornet med norsk korn til en kornblanding s om d a nner grunnla g et for vårt brødmel.
Foruten s ammalt mel er vå re melt y per blandet siktemel (rugmel) og siktet h v etemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert a v Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
Etter en fullstendig ombygging av vår mølle til det pneumatiske system, anbefaler vi vårt
K O H I N O O R hvetemel med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet.
For de bakerier som kan finne dette mel . for kraftig til spesieHe formål, anbefaler vi vårt
«SOFTMEL» hvetemel svak type.