Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
Postadresse: Teknologisk Institutt, Oslo
INNHOLD : OSLOFROKOSTEN OG BRØDET - DEN FØRSTE
INTERNASJONALE KOND!TORI -F AG UTSTILLING - STYREMØTEMEDLEMSMØTE I OSLO BAKERLAUG - TANKER OM FELLESREKLAME - EN MAKABER SKIKK - PUBLIKUMS RØST - PRISLOVEN IGJEN - ALLERGISKE SYKDOMMER OG DERES BETYDNING FOR BAKERNE - ØKONOMISK STELL AV BAKEROVNER -
Os/of ro kosten og brødet
RBEIDET for utvidet bruk av Oslo-frokost 1 skolene er tatt opp av Statens ernæringsråd, som i den anledning har utgitt en brosjyre som skal sendes til alle landets kommuner, skolemyndigheter og andre interesserte. Da brødet er en meget yesentlig bestanddel av frokosten, vil en omtale av de rettningslinjer den er anlagt efter, i særdeleshet for brødets vedkommende, være av stor interesse for bakerne. Den første form for skolehesp isning var lagt an som et måltid varm mat om dagen, særlig beregnet på barn av mindre bemidlede foreldre. Professor Carl Schiøtz fant imidlertid at denne form for bespisning var mindre heldig, og mente at et brødmål~id, forsterket med melk, frukt og rå grønnsaker ville være hedre for barna , fordi det ga mere av vitaminer og mineralstoffer, og dessuten mere tyggearbeide. De første forsøk med en slik skolefrokost falt så heldig ut at den ble innført ved alle skolene i Oslo, og efterhånden også i en rekke andre byer. Samtidig mistet skolemåltidet sitt preg av forsorgunderstøttelse, og vant anseelse som et ledd i den alminnelige helsepleie for barn av alle sam~ funnsslag.
Siden denne anskuelse slo igjennom i løpet av 1920-årene, er kostholdet jevnt over blitt hedre over hele landet, og den ernæringsmessig~ svikt under krigsårene er forlengst overvunnet. Men ennu er det rom for forbedringer, og kostholdet er heller ikke av samme kvalitet i alle landsdeler eller alle hjem. Det er derfor våre helsemyndigheter nu slår et slag for å få Oslo frokosten videre utbredt utover landet.
Grunnprinsippene er fremdeles de samme som professor Schiøtz i sin tid trakk opp, men sammensetningen er revidert under hensyntaken til 21
de nye resultater som ernæringsforskningen er kommet til. Dette har blant annet ført til at det er .blitt større muligheter for fritt valg innen enkelte av matvaregruppene, men det advares mot vilkårlige avvikelser fra den rammen som er satt opp, da det kan gjøre at frokosten mister endel av sin verdi. Sammensetningen er i store trekk slik : 1/ 3 til 1/ 2 liter melk, 100-150 gram kålrot eller 1 / 2 appelsin, en teskje tran, mykt og hardt brød med smør eller margarin og pålegg, samt en rå gulrot eller 1/ 2 eple.
Det interessanteste ved dette opplegget er ordene «mykt og hardt brød>> - det står ingenting om det myke brødets art. Dette er en betydningsfull endring i forhold til det tidligere, hvor det betingelsesl øs t skulle være brød av sammalt mel, det ble vel i praksis alltid kneipbrød. Dette viser at våre helsemyndigheter nu har en mere liberal innstilling i brødspørsmålet og har sagt farvel til tidligere tiders fanatisme. Dette trer tydelig frem også ved en videre gjennomgåelse av brosjyren, hvor det i et par eksempler på hvordan måltidet kan være sammensatt heter : Ett stykke knekkebrød, ett stykke grovbrød, ett stykke husholdningsbrød. Begrunnelsen for dette, som den fremkommer under den nærmere omtalen av brødet, er også illu s tre rend e :
«Brød gir billig næring i form av stivel se Men det gir oss også adskillig eggehvite og jern. Brødvarer inneholder en rekke forskjellige slags B-vitaminer som vi trenger forat forbrenningen i kroppen vår skal foregå normalt. Fint, hvitt bakverk som loff, boller og wienerbrød, er fattig på disse vitaminene. Grovbrød inneholder mye mer. Bra brødsorter er grovt og rugbrød og alminnelig husholdningsbrød. Da mange barn bare får fint brød i hjemmene, er det viktig at Oslofrokosten gir dem noe grovt brød forat kosten også i denne henseende skal bli mere allsidig>>. Og om hardt brød heter det :
«Harde brødsorter gir arbeide for kjever og tenner. De sortene som ' anbefales brukt i Oslofrokosten, er rugskonrokk, brunt knekkebrød og
hveteknekkebrød. Hjembakt flattbrød av grovt mel e11er enerne! er ogsa vero11u11l.»
::,om man ser, er .K11e1~ur/l)uec IKKe nevnt med ett ord. Grunnen til deue er ganske SIKKen ctet innhold av tytinsyre som man rna regne meu at kne1porødet aHLu.i har l se tiakertidende s. 48, 19;:)Z J. lkKe sa a iorsca at kne1porøct i et 1ornu1t1g sammensatt, blandet kosthold pa noen måte skuue virKe skadeng, men s iden oec nu engang er neneHet med aen egensKap at det tar noe Ka!K fra organismen, har man vei iKke ønsKet å. !remheve oet.
Hva vitaminene angår, så er det jo en kjent sak at der er mye mer i grovt enn i tint brød, men det går ikke riktig an a si at fint, hvitt bakverk som 101f og boller er jattig på di sse vitaminene. Med den utmaling vi nu har på hveten, og som vi vel og så kommer til a beholde fremover, mneholder det hvite m e l cirka halvparten av vitaminene i det heie korn, og det er en tilførsel som betyr noe, selvom man hare spiser hvitt brød. Nu dette er av underordnet betydning, de finere brødvarer er så allikevel for dyre til at det kunne bli tale om å bruke dem i Oslofrokosten.
Men det morsomste av det hele er den oppreisning som er blitt husholdning sb rødet til del, og særlig for den som minnes hvordan «det klebrige, hvite rugbrød» ble utskjelt i 1930-årene. I en propagandafilm betitlet «Helseland» var det rundstekte husholdningsbrød anbragt i fengsel, og alle henstillinger fra sakkyndig hold om å få rettet på denne åpenbare bommert var resultatløse. Nu tør man nok si at påstanden om husholdningsbrødets klebrighet er avlivet, efterat det omkring 1940 ble foretatt eksperimenter som viste at det fine rugbrød, når det er skikkelig bakt, står blant de aller beste med hensyn til kleberigheten. Medvirkende til det friere syn tør det også være at det blir mer og mer klart at brødet, om det er grovt eller fint, vil være av helt underordnet betydning for tannråtens utbredelse.
Vi hilser med glede det nye syn som nu ligger til grunn for våre helsemyndigheters stilling til brødforbruket, at kosten også i denne henseende
Den første internasjonale
konditori-fagutstilling
Den første internasjonale Konditori-Fagutstilling finner sted i Diisseldorf fra 25 / 4 - 3 / 5 d.å.
Sammen med denne fagmesse foregår en internasjonal Kondi tori-Produks jonsu tstilling.
Utstillingen foregår på Diisseldorf's faste utstillingsområde på «Ehrenhof» i permanente haller med en samlet utstillingsflate på 22 000 kvadratmeter. Utstillerne er fordelt på følgende grupper:
Konditormaskiner
Bakerovner
Butikkutstyr
Råstoffer
Kjøleanlegg o.a. spesialmaskiner
Sukkervaremaskiner
Fabrikanter av sjokolade og sukkervarer
Likeledes utstiller leverandører av rengjørings• materialer og -maskiner, nytelsesmidler. spirituosa, melkevai·er, samt alle slags ferdigvarer og halvfabrikata av bakervarer. Dessuten skal det bemerkes at handelsfirmaer er utelukket fra å utstille på messen.
Det er også anledning for norske utstillere til å delta på messen, og disse må i tilfelle omgående bestille plass.
Ytterligere opplysninger og messekort fås hos messens representant for Norge, Walter Bohnstedt, Stenersgt. 16, Oslo tlf. 42 27 28.
t Bakermester THS. THORSEN, en av Stavangers kjente eldre håndverkere, er død, vel 80 år gammel. Han var født i Stavanger og var bare 14 år gammel da han begynte i lære i farens bakeri, som han senere overtok. Ths. Thor sen var en dyktig fagmann som fulgte med i den tekniske utvikling. Hans forretning i Pedersgata , som sønnen driver nå, har i mange år hatt godt renomme. Hver kjenner ikke «Thorsen sine kavringer» ?
Personlig var Thomas Thorsen en stillfarende og uvanlig gild mann. Han hadde stor humoristisk sans og var skattet for sin spøkefulle replikk. Thorsen var glad i sang og var i sin tid medlem i Askelands kor.
Et gjennom trofast, fint og velmenende menneske er gått bort. To barn lever etter ham.
skal bli mest mulig allsidig, og konstaterer med tilfredshet at det helt faller sammen med den oppfatning som bakerne alltid har hevdet, at både
STYREMØTE
Styret avholdt møte 2. og 3. februar, og hadde til behandling en rekke saker hvorav vi her nevner:
Man godkjente medlemsskap for Einar Monsen, Stai.
Det forelå utmeldelse fra 4 bedrifter som var nedlagt.
Prissaken vedr. den forhøyede sukkerpris fra og med 1. september 1952 var igjen oppe til behandling, og det forelå fra Prisdirektoratet brev av 6. januar d.å. med meddelelse om at Finansdepartementet på grunn av «den alminnelige prisutvikling og de bestrebelser som gjøres for å få stoppet prisstigningem> hadde funnet ikke å kunne gå med på noen prisforhøyelser.
I brev av 23. desember f. å. ba Landbruksdepartementet om landsforeningens uttalelse for om det ville være av interesse for bedriftene å få levert margarin også i 5 kilos stykker. idet det i tilfelle måtte dispenseres fra de gieldende bestemmelser om margarinprodukter. Da stvret var av den oppfatning at en slik ordning ville være av interesse for bedriftene, besluttet man å anbefale at en slik dispensasjon ble gitt.
Det ble referert de innkomne uttalelser fra laug og områdesarnmenslutninger om prooagarnla for økt forbruk av bakervarer. og el isse ga uttrvkk for både oositiv og negativ innstilling til soørsmålet. Da det dessuten fremdeles m :mgler uttalelser fra en rekke laug og områdesammenslutnine:er. fant stvret ikke å kunne ta noPn endelig beslutning i s:-i ken. Man font det riktigst å forelee:e:e soørsmålet for <let forste møte i renresentantskaoet. som :mtakelig vil hli :>vliolot i inneværendP halvår. BakPrrnPster Paul Martens. Bergen, og Bi<>rne Landvik. Notodden, fikk i onndrag å utarbeide en innstilling til reoresentantskaoet.
Det ble fremlagt regnskau for l 9S2 for Bakermestrenes landsforening, Norsk Bakertidende og U nd erstøttelseskassen.
I forhindelse med en orientering om den aktuelle råvaresitu11sion, bPsliittet stvret enstemmig å rette en henstilling til Handelsdepartementet om onnhevelse av rasioneringen av mandler, idet bPrlriftenes behov for denne artikkel er svært ulikt.
fint og grovt brød har sin plass i kostholdet, og at muligheten for variasjon og valg mellom brødsortene bør være tilstede.
eincv,, flia&&-
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 8, Oslo -Telefoner416356 4274 20 41 4706
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
Av brev av 22. januar d.å. fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund fremgikk det at det i alle fall på det nåværende tidspunkt ikke var noen mulighet for å oppnå en frivillig reduksjon av prisene på melk og fløte til bakerier og konditorier.
Landsforeningen har rettet en henstilling til Finansdepartementet om frigivelse av de midler som er bundet i gjenkjøpsfondet for maskiner og varelagere.
Dessuten ~ehandlet man en rekke referatsaker.
Oslo, den 7. februar 1953
BaLermesfre
3 stkr. r ørovner, fabr. << Bertram » hver med 2 utt reksh erter a 18 pl. e r tilsalgs for utrivning i nedlagt bakeri i Trondheim. Ovnene er i prim a stand. Prisoilbud sendes Kontor & Bwoikkutstyr A / S, Søn dre gate, Trondh~m.
Medlemsmøte i Oslo Bakerlaug
Oslo Bakerlaug avholdt medlemsmøte 29. januar d.å. under ledelse av oldermannen, bakermester Kaare Nordby.
Oldermannen Ønsket medlemmene vel møtt til det første medlemsmøte i 1953 og håpet at det ville bli et godt år både for lauget og for medlemmene.
På dagsorden var oppført div referatsaker , den aktuelle situasjon samt et foredrag av disponent Thor Bjørn Schyberg : «Tanker omkring fellesreklame for bakervarer og andre forbruksartikler».
Etter en redegj ørelse fra oldermannen for de saker styret hadde hatt oppe til behandling siden siste medlemsmøte den 18. november 1952, ga direktør Dawes en kort orientering om laugets fort satte arbe ide med prissaken.
I si tt foredrag om fellesreklame ga disponent Schyberg en interessant redegjørelse for reklamens mål og midler, og foredraget ble tydelig påhørt med stor interesse. Et utførlig referat er gjengitt annen steds i bladet.
Oslo, den 5. februar 1953.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner.
Til wienerbrød
150 g gjær 2 vann
200 g MELANG
100 g sukiker E (smeltet)
1 eggeplomme, ca. 1350 g mel.
/
.ny type
Meget stor kvalitetsforbedring.
Pris kr. 3.70 i 5 kilos kartonger kr. 3.45 i 25 og 50 kilos sekker.
Tanker omkring fellesreklame før bakervarer og andre
f o rb ruksar t ikler
På Oslo bakerlaugs møte 29. januar holdt den kjente reklamemann, disponent Thor Bjørn Schyberg, et foredrag med ovenstående titel, som vil ha stor interesse med henblikk på de planer som er fremme om å sette igang en sådan f ellesreklame innen bakeryrket. Vi gjengir derfor hovedpunktene i foredraget :
Ideen med fellesreklame for en hel næring fremsto for ca. 30 år siden over i Amerika, da salget av blomster avtok helt katastrofalt derover. Society of American Florists fant derfor at noe måtte gjøres for å stimulere publikums interesse, og man satte seg i forbindelse med et reklamebyrå. Under de forberedende drøftinger falt rent tilfeldig en bemerkning «Si det med blomster», og reklameeksperten slo Øyeblikkelig ned på den : Der har vi det slagordet som vi skal bruke ! Denne setningen, som nu vel er kjent og brukt verden over, ble lagt til grunn for en omfattende reklamevirksomhet, som fra USA utvidet seg til et verdensomspennende nett. Fordelene ved en samlet opptreden var her så iøyenfallende, at man i løpet av få år hadde utbygget en organisasjon som gjør det ~ulig på korteste varsel å få sendt blomster til alle anledninger til alle større byer over hele kloden. Det hele er så effektivt oppbygget, at man kan betale et beløp hos sin blomsterhandler i hjembyen dagen
iforveien, og ved telegrafisk ordre, som i parentes bemerket er rasjonalisert til et kodesystem så at man bare behøver å telegrafere ett eneste 01:d foruten adressen, blir så en blomsterhandler på mottakerstedet und erre ttet om å se nde blomstene like sikkert enten mottakeren bor i Kappstarlen eller Buenos Aires . I selve USA ble det lagt an med store, pene fellesannonser so m viste anvend e lser av blomster, og der ble lag et særskilte appeller for alle spesielle anledninger, fødselsdager, brylluper osv. I løpet av 7 år ble blomstersalget 4-doblet, og 4500 blomsterhandlere ble til s luttet organisa sjonen.
De vellykkede resultat er s timulerte andre bransjer til å ta ideen opp, deriblant maler- og farvehandlerbransjen som også viste stagnasjon. Der var slagordet : Redd overflat en ! - og i tekst og billeder ble det klargjort for folk hvilke verdier som kunne spares ved at overflaten ble holdt vedlike på hus, biler, sykler, broer etc Også her var resultatet meget tilfred s tillende, idet farvefarvehandlernes omsetning øket fra 20 helt opp til 400 prosent.
En slik kampanje må n fi dvendigvis koste mange penger, men det ble hurtig klart at hva den enkelte ikke kan makte , det kan en hel bransje klare ved felles anstren ge lser, og til fordel for alle.
27
Også bakerne kom tidlig med, når det gjall fellesreklame. l England var brødforbruket i 1934 gått sterkt tilbake, og det viste fortsatt nedgang, blant annet som følge av at med stigende levestandard har folk lett for å kjøpe mindre brød og mere av andre varer. En omfattende kampanje for brødet måtte til, de engelske møller gikk i spissen, bakerne var mere tilbakeholdne i begynnelsen, men flere kom med etterhvert. Det viste seg snart at det var ikke bare brødforbruket som nød godt av propagandaen, det kom også en økning i forbruket av hvete til andre formål. Kampanjen begynte 1. januar 1935, idet der utgikk melding til alle Englands 20 000 bakere om utstillings- og annonsemateriell som kunne kjøpes. Samtidig ble bakerne oppfordret til å yde .f 1 hver pr. år til fellesreklamen, en oppfordring som ble fulgt i stigende utstrekning. I løpet av 4 år ble der brukt et beløp svarende til 6 millioner kroner, og med meget godt resultat.
Det f Ørste slagord lød : Brød gir energi !, og dette tema ble hamret inn i folks bevisshet ved annonser og plakater som henvendte seg til husmødre, til barn, til yrkesgrupper, med illustrasjoner av situasjoner hvor brød var på sin plass. Men ga også mere detaljerte anvisninger på hvordan brød kunne brukes, for eksempel brosjvrer med vakkert illustrerte oppskrifter på sandwiches. For dem som var engstelige for at brød skulle virke fetende, ble der utarbeidet dietplaner som ble soredt i stort antall, og det ble konstatert at 1 million husmødre fulgte rådene. Publikums interesse ble også stimulert giennom en stor brøduke, hvor alle opplysninger om brødet ble gitt, og ved konkurranser om vindusutstillinger med premier. Man la an på å aktiyisere bakerne selv unnder slagordet : Hvorfor ikke variere Deres brødtyper ? samtidig som man gjorde publikum oppmerksom på at med alle typer får De brød som gir energi. Resultatene var store, men virkningen på langt sikt ble dessverre utvisket da krigen og rasioneringen giorde sitt inntog. Det er også vanskelig direkte å nyttiggjøre seg de engelske erfaringer. da forholdene derover og hos oss er såvidt forskjellige.
Skal vi se på hvordan mulighetene ligger an her hjemme, må vi først holde oss for Øye at vi igien er kommet over til et «kjøpernes marked». efterat det i lange tider har vært selgerne som har kunnet diktere på grunn av varemangelen. Idag er det flere håndverksfag som merker at det
er vanskelig å selge, og noen har tatt konsekvensen av det, deriblant gullsmedene, som har gått inn for fellesreklame. Den kampanjen disse satte igang ·før jul, haddde ingen uoverkommelige omkostninger, og det berettes at salget i desember var meget oppmuntrende. Riktignok er det forskjellige omstendigheter som gjør at det er vanskelig å trekke helt sikre slutninger, man får blant annet ta i betraktning at opphevelsen av sølvinnbyttingen kan ha medvirket, men på lengre sikt vil man få en klarere oversikt.
Alle mennesker har innenfor sitt for det meste begrensede budsjett et litet beløp igjen, når de faste utgifter er betalt, og disse overskytende beløp er det en intens konkurranse om. Der er nok av eksempler på slike konkurranseforhold : Teater-kino, frukt-sjokolade osv. For brødets vedkommende har vi idag en annen situasjon enn før krigen, vi har fullbeskjeftigelse og øket kjøpekraft, men også mange impulser som er vanskelig å fastlegge, som kan innvirke på brødforbruket på forskjellig vis. Vi har for eksempel dietprofetene og deres råkostprogrammer, angsten for å legge på seg fordi brødet skulle være fetende m.m. Der er skjedd en omkalfatring innen brødtypene, kjennetegnet ved at husholdningsbrødet er gått sterkt tilbake til fordel for loff, kneip- og helkornbrød av forskjellig slags. Det er nesten som litt av en revolusjon, men bakerne har vært flinke til å tilpasse seg de nye forhold. Det er vanskelig å spå om utviklingen, men det er sannsynlig at skoen før eller senere kommer til å trykke for bakerne. Svenskene har alt tatt konsekvensen og satt igang sin reklamekampanje, og foredragsholderen viste endel eksempler på hvordan man der har lagt det an med utklipp av avisannonser, plakater, resepter på smørgås o.l. Svenska Kvarnforbundet, bakerne, melkeprodusentene m.fl. har gått inn i kampanjen, som har lagt vekten på mykt brød.
Skal vi så gå igang med en slik kampanje her hjemme ? Man må først huske på at reklame er ingen patentmedisin, man må vite hva man vil oppnå og legge felttoget an derefter. Føtst må man kartlegge terrenget med markedsundersøkelser efter Gallupmetoden og finne folks mening om brødet, hvilke typer de liker og ikke liker, innvendinger mot brød m.m. Man må få vite hvorfor folk spiser mindre brød, hva de vil ha, og hva bakerne kan gjøre for å imøtekomme kravene. Hvis man Ønsker nye brødtyper, må slike bys frem og bekjentgjøres, ellers må publi-
Har De prøvd
EMCE Kransekakepulver
Hovedråstoffet er mandler og sukker. - Foruten til kransekaker er EMCE Kransekakepulver ypperlig også til Remongs, Kransekakestenger o. I. I motsetning til vanlig kransekakemasse er det ikke nødvendig å ryste en masse med EMCE Kransekakepulver. Heri ligger en vesentlig forenkling, - det spares tid, og man kan alltid være sikker på et godt resultat.
Her er 3 gode oppskrifter:
1. KRANSEKAKE
800 g EMCE Kransekakepulver
150 g malte mandler
150 g eggehvite
Arbeides sammen. Sprøytes i fettede og melede kran se kakeringer
Stekes ved 200 ° C.
2 REMONGS
400 g EMCE Kran s ekakepulver
100 g MELANGE margarin
100 g vann
Røres sammen. Brukes som fyll i oppslag av wienerdeig og butterdeig.
3. MAKRONBUNN
200 g EMCE Kransekakepulver
55 g eggehvite
Røres sammen, strykes ut på papir og stekes. Bruke s som et lag i finere bløtkaker , som dansk lagkake , eller 2 sammen med smørkrem imellom
kum få vite hvilke brødsorter som finnes å velge mellom og oppfordres til å prøve dem. Det bør også overveies hvilken vekt man skal legge på spørsmålet om inpakking av brød. Når man har oversikten over disse spørsmål er det lettere å legge opp planen for en reklamekampanje. Ett spørsmål som kommer inn, er det dyre pålegget, dette bør bakerne også komme inn på.
Finansieringen må drøftes. Skal' reklamen ha noen virkning, må den strekke seg over forholdsvis lang tid, og den vil komme til å koste en god del penger. Bakerne må selv gå i brodden og yde så meget at kampanjen kan settes igang, så kan man søke støtte hos leverandører og andre som har tilknytning til brødomsetningen. Hvis altså brødsalget skulle vise nedgang gjelder det å gripe inn i tide så man kan få snudd strømmen Hvordan skal det gjøres, kan ikke sies før man har fått de opplysninger som er nødvendige, men sikkert er det i alle fall at den enkelte kan ikke makte oppgaven, man må løfte i flokk.
Efter foredraget fulgte en diskusjon, hvor der fremkom endel supplerende ooolvsninger. Foredragsholderen mente at hvis det hele ikke skull 1! bli for kostbart, måtte man i første omgang ta sikte på de mere tettbebvgde strøk, som dekkes ved de største aviser. Skulle man ta alle landets lokalaviser med, ville man ro seg for langt ut. Men også bakerne på de mindre steder må få adgang til å være med, for eksempel ved at de får adgang til plakater og annet utstillingsmateriale. Forøvrig står vår hjemlige organisasion i nær kontakt med svenskene, som har lovet å meddele sine erfaringer eftersom de innløper.
En makaber skikk
I forbindelse med den store utstilling av meksikansk kunst i Stockholm, som også er blitt meget omtalt i norske aviser, er det fristende å gjengi hva en tysk bakermester beretter i «Der Konrlitormeister» fra et oophold i Meksiko : Til de dødes søndag dukket der oop i bakermestrenes utstillingsvinduer oødningsskaller laget av fin deig og ovntet med snkkerglasur. Noe slikt hadrle ieg a1rlri sett for. Nvsgjerrig gikk jeg inn i verkstedet til et stort konditori og ble vel mottatt, da jeg presenterte meg som tysk kollega. Mes teren var nettop iferd med å gllrnere et d<-idningshode. som var helt naturtro laget av siokolade, med hvitt og rosa sukkerskum. Meksikaneren fortalte, at hans landsmenn pleide å feire en stor
fest på de dødes søndag, hvor de dro ut til kirkegårdene, slo seg ned på gravstedene til sine avdøde og spiste og drakk. De pleide å bruke disse dødningsskallene som gaver til hverandre. Vel, sluttet tyskeren, dette er utvilsomt en god forretning for de meksikanske bakerne, men han trodde ikke man ville stå seg på å innføre skikken hjemme hos ham.
RØS
Diverse forespørsler og inlegg i avisene landet over vidner om at brødet og alt som har med det å gjøre til stadighet er gjenstand for folks interesse, slik som det har gjort gjennom alle tider. Det gjelder ikke bare avisenes egne folk, som korner med sine betraktninger, men også alminnelige forbrukere tar opp et eller annet spørsmål og bringer det frem i pressen. En liten over-· sikt over det som rører seg i tiden på dette område kan derfor ha sin interesse. Vi treff er f Ørst på en kristiansander som spør :
- Hva er årsaken til a en ikke kan få kjøpt fintbrød her i Kristiansand ? Når jeg er i Flekkefjord kan jeg få kjøpt den brødsorten så mye jeg ønsker.
- Jeg går ut fra at det med fintbrød, menes det vi før krigen kalte for grislabrød, sier formannen i bakerlauget, konditor Geheb. Og da forstår jeg godt at det kan kjøpes i Flekkefjord men ikke her. Forholdet er nemlig at i mindre byer står gjerne bakermestrene alene i forretningen mens en i de større bakerier i andre byer har flere folk. Å bake grislabrød det er omlag dobbelt så mye arbeid som for andre brødsorter. På den andre siden har bakerne, av hensyn til indeksen, ikke fått lov til å sette prisen tilsvarende opp. Det har derfor vært en stilltiende overenskomst mellom bakerne, og for den såks skyld, myndighetene, om ikke å bake grislebrød, for ikke å forskyve leveomkostningsindeksen. Brød har tidligere spilt en ganske stor rolle for indeksen.
Om prismyndighetene går med på en pris som bakerne finner regningssvarende for baking av grislebrød, kunne Geheb ikke uttale seg om, men det har vært forhandlet om saka. Det er ikke bare i Kristiansand det ikke bakes grislebrød, men også i Oslo og andre større byer.
Nu ja, det kan være mange som savner grislebrødet, men det har det nok lange utsikter med ennu.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 1185-424391. - Telegramadr.: Pinboflex.
En annen sak, som til stadighet er fremme, er de hygieniske spørsmål i forbindelse med transport og salg av bakervarer, og hvis det er sant som det skrives', kan der nok syndes adskillig.
Vi gjengir et tilfelle :
Foregår salg og transport av våre levnetsmidler sunnhetsmessig betryggende ? Dette gjelder i første rekke bakervarer. De blir jo behandlet av forskjellige hender - mer eller mindre rene. Lagringsplassen i butikkene er gjerne åpne hyller, utsatt for støv og basiller. Så får varene igjen en del håndtering før de havner i våre hjem. Forretningen kan da bli den rene smittesentral, hvorfra · basillene spres rundt omkring.
Det ideelle må være at brødvarene innpakke s ved bakeriene i pergament- eller cellofanposer. Men inntil så skjer må det forlanges at varene oppbevares i tillukkede reoler og at det anvende s mest mulig klyper eller tenger til ekspederingen.
Og en annen fortsetter : Hvor lenge skal vi finne oss i det ?
Det er blitt skrevet meget om at alle brødvarer skulle være innpakket, men hva med wienerbrød og kaker?
For en tid siden så jeg en brødkjører som skulle levere wienerbrød til en melkebutikk. Han griper neq i wienerbrødhaugen og tar en ~5 i slengen og teller opp i brettet sitt. Han hadde vii,stnok med seg en medhjelper. Plutselig faller et wienerbrød i gaten. Han ser etter det, men lar det ligge. Idet han går inn i butikken gjør han et nikk til sin medhjelper, som tar wienerbrødet opp, børster litt på det med hånden og leg ger det sammen med de andre kakene.
Jeg grøsset og sa til meg selv at heretter skal det ikke bli kjøpt kaker i melkebutikker mer.
Med det samme vil jeg nevne et annet tilfelle. Jeg var inne i en bakerbutikk i Oslo og kjøpte en wienerbrødstang. Damen som ekspederte meg var forkjølet og brukte lommetørkle. Etter bruken lot hun hendene gå fram og tilbake et par ganger på forkledet sitt, tar wienerstangen og pakker inn. Da jeg kom hjem havnet stangen i skylledunken.
Skulle ikke voksne mennesker ha såpass renslighet at de vasker hendene etter bruken av lommetørkledet, når de har med mat å gjøre ?
Vi går da ganske naturlig over til spørsmålet om innpakking av brød, et problem hvor det ennu er langt igjen før man kan vente å få det løst. For en del henger det sammen med skikken her i landet at brødet skal være helt ferskt når det selges , og jo før man kan få det ut i butikkene, desto bedre. Men brød må være avkjølet før det kan pakkes, og dette har man ikke tid til å vente på, mange bakere har heller ikke plass til å lagre en større del av sin produksjon så lenge til den er helt avkjølet. Og prisspørsmålet, hvem som skal betale for innpakkingen, er en avgjørende hindring sålenge dette er svevende. Når det kommer til stykket, viser det seg forresten at det store flertall stiller seg nokså likegyldig med hensyn til innpakkingen. Forsøk som har vært gjort, har vist at mange husmødre foretrekker å se det brød de kjøper, at det er helt, har en pen skorpe osv. fremfor å motta det i innpakket stand over di sken. En trøst kan det være at smittefaren gjennom brødvarer ikke synes å være av nevneverdig betydning sett i forhold til mange andre næringsmidler :
tf feklivilel
øker i det lange løp lønnsomheten
Det er derfor så mange erfarne bakermestre foretrekker våre piskemaskiner. De er hverken blant de billigste eller dyreste på markedet , men det avgjørende er at de er verd sin pris .
Rustfri kjeler og verktøy, en eltearm som virkelig knar, automatisk kjelelås , kraftig motor. Maskinene er lette å betjene og billige i vedlikehold
20 liter
40 liter
80 liteP
40/8 0 liter
Levering fra lager.
Mandelkvern og andre bimaskiner kan nu leveres.
KVALITET OG GOD ØKONOMI
BYR VI DEM MED
SwEETEJ
U overtru ff et, høyviskost bakefett
Nå er kvaliteten på Deres bakverk viktigere enn noen sinne . Med Sweetex bakefettblanding i Deres hvetegjærdeiger er De sikret førsteklasses produkter som Deres kunder vil v i te å sette pris på
Merk Dem prisen: Kr. 1.90 pr. kg i kasser a 12, 36 og 48 kg
SWEETEX bakefettblanding hjelper Dem å bake lettere, bedre og billigere.
WIENERMASSE
Oslo Kjemiske Industri
TELEF. : SENTRALBORD 33 38 74 L'Orsa & Clausen
Spørsmålet har vært behandlet med regelmessige mellomrom de siste 20-30 årene etter henstilling til helsemyndighetene, sier professor i hygiene, dr. med. HaakonNatvig i en samtale med Verdens Gang. Det har vært drøftet i Oslo Helseråd, Helsedirektoratet og næringsmiddellov11!valget. En ting er at det ville være en fordel fra hygienisk synspunkt om brødet ble pakket inn. Et annet spørsmål er om det er teknisk mulig, og om de utgifter dette vil medføre står i forhold til den hygieniske forbedring. Det er disse spørsmålene som må vurderes. Hvis vi påbyr innpakking, må det gis valuta til innføring av spesielle maskiner. Ordningen ville fordyre brødet og påvirke prisindeksen, noe som igjen kunne reise spørsmålet om subsidiering.
Personlig mener jeg at initiativet til innpakking av brød, i likhet med det som blir gjort i en del andre land, bør komme fra produsentene selv. Et slikt initiativ ville sikkert få helsemyndighetenes støtte, sier professor Natvig. Det ville være en hygienisk vinning om brødet var pakket inn. Men vi bør ikke gå til noe påbud ; så viktig er ikke saken. Vi må veie de forskjellige hensyn mot hverandre. Det ville for eksempel være langt viktigere å bruke mer penger til forbedring av drikkevannsforholdene i vårt land.
Så gir vi ordet til en sakkyndig på innpakningsområdet:
Innpakning av næringsmidler, det er en omfattende sak - og interessant, sier direktør Odd Hultgreen ved A / S Vokspapirfabrikken på Grønvoll ved Drammen. - Og ikke minst omfattende og interessant er den for oss som driver med framstillingen av papir til innpakningen. En må sette seg inn i de forskjellige ting : hva selve varen består av, hvor den skal hen - - det er i det hele en lang rekke spørsmål som gjør seg gjeldende. En kan bare tenke på hvor mange slags varer det dreier seg om, og dette er en bransje i stadig utvikling.
- Ja, utvikling, fortsetter Hultgreen, - men når det gjelder innpakning av næringsmidler, så ligger vi her i landet langt tilbake for Sve-
rige, England og Tyskland her i Europa, og enda lenger tilbake i forhold til Amerika. Selvsagt har det vært en utvikUng, men det kan gjøre~ mye mer. Se for eksempel til en ting som brødpakning, et spørsmål som jo har vært drøftet uten at det er blitt til noe. Her spiller i stor grad det forhold inn at det er for mange små bakerier her i landet, - til slik pakning vil det være nødvendig med både kjøleanlegg og pakkmaski1~.
Når det gjelder pakning av næringsmidler i det hele, vil en riktig og god pakning gjøre matvarene billigere - spesielt mer sesongbetonte varer som en derved kan få ut på markedet kanskje hele året. Men også for eksempel mel, ville det lønne seg å få ferdigpakket i pakninger av forskjellige størrelser direkte fra møllen, slik at en hos kjøpmennene kunne slippe all veiingen. Det samme gjelder sukker for å nevne en apnen ting. Det er jo en kjennsgjerning at maskinell arbeidskraft er billigere enn manuell.
Nu ja, vi kan alle være enige i at innpakket brød er et mål som er verd å Ønske seg. Det er jo forskjellige måter å gjøre det på. Gjelder det bare den hygieniske beskyttelse, så kommer man langt med å putte brødene i tynne poser av alminnelig papir, som er relativt billige og dessuten gir anledning til reklame ved påtrykk på posen. Slike poser av porøst papir tillater også rådampen å slippe noenlunde lettvint gjennom, så brødene ikke behøver å være helt avkjølet før de pakkes. Denne utveien praktiseres i en viss utstrekning med brød som blir ferdig utpå dagen, såsom kneipbrød og lignende. Skal man derimot bruke vokspapir, så er dette praktisk talt ugjennomtrengelig for fuktighet, og i det tilfelle må brødene være helt kalde. Dette papiret faller også dyrt, men så vet man på den annen side at brødene ikke letner i vekt, og at de kan holde seg i flere dager uten å tørke inn. Men hvordan stiller nu folk seg til dette, bryr de seg om å ha et mere holdbart brød, når det kommer til stykket ? Det ser ikke bra ut, hvis man skal dømme efter det som en Oslo- journalist skriver under titelen «Det hellige brød>> :
~cde IU«lløt til, ,,lfed!te lfaktfØt/f.--
\\eneste•
Syltetøyer og marmelader er blant de viktigste rå~toffer i bakerier og conditorier. Imidl{'.rtid er det stor forskjell på om disse råstoffer skal gjennomgå en stekeprosess eller om de bare skal anvendes som fyllmasse uten videre bearbeiding. Hvis syltetøyet eller marmeladen skal stekes, må produktene være av en slik beskaffenhet at de ikke «flyter» og opptakes av deigen, med andre ord, de må ha et høyt smeltepunkt.
Skal produktene derimot brukes som fyll i dessertkaker osv., må smeltepunktet ikke ligge for hØyt. Syltetøyet eller marmeladen skal i dette tilfelle smelte i munnen og frigjøre aromaen.
Dette baketekniske problem i forbindelse med syltetøy og marmelade er vi oppmerksom på, og vi mener det er viktig å ta hensyn til det ved fremstillingen av bakverket. Vi er i stand til å skaffe begge typer av syltetøy og marmelade og står gjerne til tjeneste med nærmere opplysninger hvis De Ønsker det.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI !:t!.
L"ORSA 6 CLAUSEN
Ree. varemerke N ÆRIN(i SM I DDELFAIRI KK
0Rr I l1e1Lienfe 1pe1ialifef~r
WIENER MASSE, KARD EMO MM E-A RO MA ',":KRYM M E L,'G LASUR MASSE, ESSE NS ER OG A R0,"1A ER, PULVER f, C HEL- I ES, PYNTE F RU'.KTE ,,.
TELEF.: SENTRALBORD 33 38 74
Damen bak disken i melkeforretningen følger blikket mitt der jeg som garnmed einstøing står og ser på en haug med ferske rundstykker under glasslokket. Om det skulle være et rundstykke til merkefri frokostkaffe ? lokker hun. Det var det jeg sto og spekulerte på, lot jeg henne vite, men det går allikevel ikke an, jeg har et stykke gammelt grovbrød i brødboksen, det er begynt å mugne litt, men det må allikevel spises.
Hun så litt forbauset ut og foreslo at jeg skulle gi det til fuglene. Da kan jeg komme i konflikt med Oslo gårdeiedorening, mente jeg, for det er iallfall gårdeierne, som påstår at fugl sparker br~dsmuler ned i gården og så kommer der rotter. Livet e r komplisert. Jeg liker forresten heller ikke å kaste brød. Brød må spises i et land med stort kornunderskudd , så vidt det ikke er sunnhetsfarlig. Men det blir det ikke, om det er litt hardt !
- Det er godt for De m at De ikke driver brødog melkebutikk ! Da ville De ha hatt vondt hver eneste uke. Hver uke må jeg kaste usolgt brød.
- Men de kan jo bare selge det til nedsatt pris?
- Ingen vil ha det.
- Jo jeg. Jeg vil gjerne ha opptil ukegammelt brød.
- Da er De det eneste menn es ke i hele gatedistriktet , som vil spise det. Men en svale gjør ingen sommer !
- Så gi det bort da vel !
- Jeg har forsiktigst og ærbødigst forsøkt
det og. Men jeg vil ikke erte kalde og foraktlige Øyne på meg mer ! Her bor forresten en del stu denter her i gatedistriktet. De har ikke noe imot opptil to dager gammelt brød.
- Se der gjelder det atter ! At kunnskap og innsikt trekker oppover !
- Jeg skjønte at De ville si noe slikt. Jeg la en felle forDem. Og De gikk i den. Studentene har ikke imot litt gammelt brød fordi det faller dem lettere å skjære det enn ferskt. Og det faller greiere på hybelen. Sier de iallfall.
- Men kan De da ikke samle det tiloversblevne og usalgbare og selge det til folk på bygdene til dyrefor ?
- Når det blir så meget brød til overs, at det svir særlig hardt i sjelen å ødelegge det, tørker jeg det stundom i bryggepanne og smuldrer det opp og sender det i sekk eller sekker til forbindelser på landsbygden. Det gir god hønsemat.
- Men hvorfor ikke systematisere dette? Her er da sikkert mange forretninger i Deres bransje i Oslo som har gjort samme bitre erfaring som Dem!
- For det første fordi det koster en hel del arbeid. Dernest skal det på jernbanen. Pengene flyr fort i været. En ti-krone for en slik forsendelse har jeg ikke råd til.
- Men det må jo mottageren eller mottagerne betale !
- Det vil De ikke. Primaforet til hønsene betyr ikke så meget for dem, at de vil betale noe for det. Folk betaler jo dessuten villig vekk det,
PRISLOVEN IGJEN
Saken om « Fri1gg» haivreg,ryn hair va~t adskillig oppmerksomhet i dagsipressen. Den dreier seg i korthet om at den bedrift det gjelder, gjennom miange åir :hadde ifremstil'let en spesiakype av haivregryn, pakket i ikal'nonger, som Me ooligt til en høyere pris enn havregryn i 'løs viekt. Bedriften miånte gå iinn uruder krigen, og har siden ikke hatt mrulfrgihet for å komme i1gang igjen, da den ikke !har 1fåitit pri,direkrorairers samtykke til å ta det nødvendige pristiHegg itil de kn'ing av d e t som kartongen koser. Det hevdes ,nu i d~veme iaviisinn,leg,g at diir,ek,tor:a ret>s oppt reden er produksjonshemmende og begrenser mu!li,gheten for c'ielv å velge s1ine varer, noe svim direktoraitiecs forsivareæ Øyensynfog har meget vanskelig for å viUe innrømme. Disse hevder at det stå:r 16..oclriften fritt for å selge spesialpakkede havregryn så meget den vil, :hv.i!.S den bare vi1l holde samme pris som for almi,111ne1'ig v,ære.
Men her er det at Prisdirektoratets syn tØrner sammen med den a·Iminnelige produsents, og det hele munner ut ,i et prinsippspØrsmål: Sbl de næringsdrivende lha adgang iti-1 lå dekke sine meromkostninger ved et spesialprodub i pri sen, skal wl-tså det kjøpende puMikum beta•le noe mer for et produkt som 1 sammensem:ing eller emibaH,aisje ski-Her seg ut ifra de vanli•ge varer ? Produsentene vill hevde æt den poli,tikk S'Olffi ,føres mr Prisdi rektorntet ,vi-I virke i den
som forlanges for eggene. Men når de får foret gratis så kan de bekvemme seg til å hente det på stasjonen.
- Dette er det mest rystende jeg har hørt iallfall siden jeg leste de sakkyndiges rapport om grubeulykkene på Svaldbard. Tenker da ikke folk på, at vi er et evig kornhungrende land ? kan okkupasjonsårene være glemt ? Kan det rå bergede korn fra okkupasjonsårene være glemt?
Kan vår ydmyke tiggergang til Hansaen i middelalderen efter korn være glemt ? Har man ikke i sin bevisshet at uttallige menneskemillioner på jorden har for lite brød ? Og så skal vi være storsnutet nok til ikke ville ha et par dager gammelt brød !
- Okkupasjonsårene og årsakene til dem er glemt. Hansatiden er glemt. De underutviklede folkeslag glemmes over sportsreferatet lengst bak i avisen. Brød kan man jo få her i butikken og i alle de andre brød- og melkebutikkene i Oslo. Skal De ha rundstykket ?
Jeg tror jeg skal ha det. Men jeg liker
retmng ialt produsentenes og ,fol'remingenes ydelser vil bli ,nedsatt 1 kva'htet og m ngde, nå,r de i•k!kie kan få kompensasjon for s,:ne am:irengeLser for å holde s~? ndariden oppe.
Også for bakeren har deotie 'SpØl's:må:l sotor inte~ se, og a,Jile kj~nce eksempler viser at det syn er riktig, som hevder ait den stirenge prispoJi.oikk vi1 virke !kva:li tetsfo11J:iingende.
Gri5liebrødet kan nevne" fØr.5it. Enhver tbaiker vet at grisling medfører øke,r brensdfor1bruk og mere aribeide, men til gjmgjdd får kundene en ~ipes•iell brødtype, som i •a1J.e ·å:r tidliigere ha,r værit høye vierdsatit som et godt b,ød. Men Pr 1isd:iæktoratet har ihitit1il ikke "Vi'1le godkjenne det s,mndpunkt at bakeren må hia dekning for sine meruvgiifter, og har helfor ikke viHet ,innrømme en :tihv:arnnde ,pris, med de n følge at de fles ,te bakere har oppgitit å grisle brødet. I hvi·lken utsnmknin,g dette har vært medvirkende til den sterke nedgang i etterspørsele n etter rugbrød etter !krigen, skal være usa•gt.
Det neste punkt gjelder ini111paikking av brød. Deote er et spørsmål som med jevne mellomrum dukker opp i dagspressen, og også 'Våre helsemyndigheter er iinteressert i saken. R•ikrignok er det så at rn'.ln ikke kjenner noen ebempler på ,ar smittsomme sykdommer er bher mbredt •gjennom bakervarer, men all~ kan være e nige i ia,t det hygienisik sett viUe være
det fremdeles ikke. For et par menneskealdre siden reiste fiskere til Lofoten helt nede fra Trøndelagskysten med brød, som skulle rekke fra siste uken av januar til midten av april. Intet menneske med stemmerett har lov til å flykte fra sitt lands historie og forutsetninger.
- Slikt går ikke an å tenke på nu for tiden. Slikt kan vi ikke huske, må ikke huske ! Værsågod, her er rundstykket.
- Takk skal De ha. Her er seksten øre. Og takk for undervisningen ! Undervisning i hva ?
- I Norge i efterkrigstid og hukommelsessvikt. De har ved det De har fortalt meg om brød, lært meg mer enn et helt nasjonalbudsjtett og en halv times Brofoss eller statsminister. Jeg hadde en gang i København en venn og kollega. Han skammet seg over et København ved siden av Amsterdam var den eneste by i Europa hvor man kunne finne brød på gaten. Det var før Hitler. Men dette er verre. Rasle.
A/ S Margarincentralcns Stipendiefond
for hakersvenner
<j or å gi vordende bakermestre anledning til videreutdannelse i sitt yrke, fortrinsvis ved opphold i utlandet , opprettet A / S Margarincentralen i 1949 et stipe ndiefond
Av fondets midler vil det for å ret 1953 bli utdelt et antall stipendier med ialt kr 5000 For å komme i betraktning må søkeren tilfredsstille de krav som stilles for å få borgerskap i bakeryrket i henhold til Håndverkslovens prgf. 3 (Svenneprøve , tilsammen 6 å rs arbeid i yrket og vit nesbyrd om at søkeren har den nødvendige ferdighet i bokførsel og kalkulasjon .)
S ø kerne må oppgi referanser og søknaden ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser.
S økna dsskjema fåes tilsendt ved henvendelse til A / S Margarincentralen, Oslo, Bergen. Trondheim eller Tromsø.
Søknadene stiles til stipendiekomiteen, adresse A /S Margarincentralen , postboks 1381, Vika , Oslo , og må postlegges innen 20. mars d å.
Stipendiekomiteen , som består av
Formannen i Bakermestrenes Landsforening , Forretningsfører i Norsk Baker- og Konditorforbund, A / S Margarincentralens adm. direktør behandler søknadene, og resultatet vil deretter bli kunngjort i dette blad
A1S MARGARINCENTRALENS STIPENDIEFOND
en fordel cm man kunne :]:eve re i nnp aJdcet brød. H de saken er meget komplisert, og der er mainge ti,ng som ' Stå r i ve ,;en for en Iø~ning, men e n av dem rr nettopp dette, hvem e;ka-l he-tale for innpakkingen. f.' •r forehgge r ingen avgjø•rehe, men e n ori,emering hr r bragt på det rene at Pri9d·i rehorate t ikke synes villig ti-I å ,Ja bakerne innkalkulere eventuelile pakkning,;,uvg,ike-r i brødprisen. D a det er utenfor tvi:! at bakeme sdv ikke kan mahe urgiifæne med innpJJkning, er denne holdning ensbetydend e med at iru1pakket brød ikke ønskes
Det finnes også eksempler på at myndi,ghevene likefrem ikke interesserer S'eg .for kva-livet Denne gang var det dog ikke Pri s-c!-:rektom tet , men Oslo komroHnemd det gj,aMt. En :bedrift, som fø ,r krigen h adde • l aget spesi,alwi ener1brød, begynte e n ,cid ener frigjøringen å fage dem igjen, med bedre op'P'Ve ining, srø rre vrekr, og tilsværende høyere pris enn de alminnelige. Ko ntroHnemden ,g rep :inn og meMt,e forholder, sjefene ble ila-gt bøter og 'bed,rifren id ømt innd:m,gn~ng for tilsammenlage m angfo ld ige tuse n ikroner (store over,;krifrer p å 1førur,e side i Arbeideribladet). Dommen blie a ppdlert til p:,isbgmanmrevren, og bedrifren enstemm~g foikjenr (J,:,re n notis i Ar lbe·iderbl.).
Men de r i meres•sanres te, dier ska·! man si det mest
for~temmende, var en utta-Idse som e,n m<l!nn i kon•troHn emden ga under en ,celefonsamta,]e med en av bedriiftens fo nksjonærer i s•æken,s ianlooll':•nig: Der finnes ingen andre bestemmelser en n at e t wienerbrød skal veie 32,5 gram og ko~te 13 øre, det spiller ingen roHe hva det er i d~t.
(Formodentlig en noe uover,ve;e c utrælds,e, etter d en sikt1He main altså kunne mlle ut boLledeig i sirmger og kaHe det wienerbrød).
Si-den e r det jo h-litt 'klart at man ogs.å har ,lov å ,foge kvaihrenswiener ibrø,d til høyere pris, men den nev,t11oe utta·lels,e kan stå som et avskrekkende eksempel ipå i hvilken grad en of,fendig kontroHfonksjonær ~a:n stivne i s1ne egne paragra.ffer. Det er sllike tendens.er det gjelder å være på vakit m o r !
BEHA elektr. bakerovn
I m. høy, 90 cm. bred, 1,7 m dyp, 2 herder, selges billig.
Henvendelse direktør S øtorp, Restaurant Kaba, Stortingsgt 28, Oslo Telefon : 41 05 08.
Vår kvalitetsvare
i eplemarmelade blir foretrukket av alle våre kunder, selvom denne er dyrere. Man finner ut at den blir billigere i bruk og kakene blir saftigere.
Fører ellers alt i syltetøy og marmelader for bakere og konditorer.
A/S HALVARD DRÆGNI
HERMANSVERK
Allergiske syk~ommer og deres betydning for bakerne. Forts. fra nr. 11. 1952
Nu har man satt arbeidet med å oppspore aller- kraft. Ikke sjelden blir allergiske tilstander fremgener mere i system. Alminneligst brukt er de så- kalt eller forverret av de bakterier som regelmessig kalte hudprøver. Lægen har ferdiglagede vann- er tilstede i nese og svelg, og her vil en kur med uttrekk av alle de alminneligst forekommende ting , alminnelig antikatarrvaksine kunne være til stor lager en rad med små riss i patientens hud, og hjelp . Virkningen er ikke evigvarende, og må gjenfukter hvert riss med litt av ekstraktene. Det stoff tas når symptomene påny melder seg. Ellers finsom patienten reagerer for, vil da fremkalle en rød nes der tabletter til hjelp mot akutte anfall, eller hevelse omkring risset. Dessverre er det ingen i drastiske tilfeller kan der settes sprøyter. Hvor regel uten unntagelse. Det hender at det ikke lyk- raskt disse kan virke, ha; forfatteren selv sett et kes å oppspore allergenet på denne måten, og den · eksempel på. En baker hadde fått et astmaanfall videre fremgangsmåten blir i slike tilfelle besvær- så voldsomt at han var d;den nær, og læge måtte lig både for patient og læge. Har patienten vært hentes i hui og hast. Han fikk en sprøyte, og et syk lenge, kan det fremkalle nervøse forstyrrelser minutt etter reiste han seg og sa at nu fikk han gå hos ham, som i seg selv kan være nok til å frem- og fortsette bakingen ! kall,~ et anfall. Det berettes for eksempel om folk med jordbæreksem, at de har fått anfall bare av å se jordbær utstilt bakom en speilglassrute! Kjent er også den amerikanske beretning om patienten som fikk et voldsomt astmaanfall ved synet av en bukett roser på legens venteværelse. Han fikk en sprøyte, anfallet ga seg, pg patienten bebreidet lægen at han hadde roser stående, han måtte jo vite at patienten ikke tålte roser. Lægen viste ham da at det var papirroser og den sprøyten han hadde fått var bare vann! Men anfallet var ekte nok.
Selv om det lykkes å finne det eller de stoff er som en allergiker reagerer for, så er det ikke alltid det er mulig for ham å unngå dem. Men allikevel er det ofte mulig å helbrede, eller i alle fall å lindre tilstanden. Meget brukt er den såkalte desensibilisering, som går ut på at pa tien ten får en serie innsprøytninger med det stoff som han reagerer for. Det gjelder da å begynne ganske smått, ellers ville reaksjonen bli for voldsom, og så øke etterhvert. Herved opparbeides en ny motstands-
Og hermed er vi kommet over til de allergiske tilstander som er aktuelle for bakerne, og som helst må regnes som yrkessykdommer. Bakereksemene er beskrevet av læger for etpar hundre år siden, og melsnue og melastma er også vei'kjente ting. Der er også andre ting som kan fremkalle allergier, men melet må regnes som det typisk virkende <;toff. Men mel og mel - noen reagerer for alle melsorter, andre bare for en enkelt. Det forekommer for eksempel at en mann kan bake hvetevarer så meget han vil, men kommer han borti rugbrødet, blir han dårlig. Andre kan klare både hvete og rug, men reagerer for bygg. Også blant kundene kan bakerne komme borti folk som ikke tåler bestemte meislag, og som kommer og spør særskilt for å forvisse seg om at der ikke fin nes rug i hvetebrødet, eller omvendt.
Blant de forskjellige bakerallergier er nok meleksemet det mest utbredte. Dette er naturlig nok, man arbeider seg svett og varm, huden blir bløt og lite motstandsdyktig, og melstøvet trenger seg inn
SPISEFETT - TEKNISK FETT
/M martJar-m O-lJ ulp_eindmt,ien
SAN DA R FA BR I K K E R A/s
SANDEFJORD TLF. 3232
og irriterer. Før krigen v ar det adskillig oppstyr om et melforbedringsstoff s om heter ammoniumpersulf at, som var alminnelig brukt i hvetemel. det ble klaget over at dette stoffet fremmet utbredelsen av meleksem. Saken ble undersøkt av Helsedirektoratet, møllene sluttet å bruke stoffet, og siden har ikke meleksemet vist mere enn normal· hyppighet.· Riktignok er det fine hvetemelet fremdeles kjemikaliebehandlet, men der brukes nu bare stoffer som ikke har vist noen skadevirkning Det er
således en misforståelse, hvis noen tror at alt meleksem er fremkalt av kjemikalier i melet. Denne behandlingen er ikke mer enn ca. 30 år gammel, og meleksemet ble jo beskrevet for etpar hundre år siden.
Når det gjelder de lettere former av me1snue, kan man iblant hjelpe seg godt med en gummisvampmaske for nese og munn Det er litt ubehagelig i begynnelsen, men det går an å venne seg til den .
Og hva skal man så gjøre hvis en allergisk tilstand dukker opp ? Heldigst stillet er de hvor den viser seg allerede under læretiden. Da gjelder et eneste, kategorisk råd : Søk et annet yrke mens der ennu er tid. En annen sak er det hvis motstandskraften først brytes når man er oppe i årene, da må man gjerne forsøke å avfinne seg med tilstanden så godt man kan. I alle fall står man seg på å søke læge, og jo før jo heller. Melsnue for eksempel kan ofte med hell kureres med desensibilisering, eksemet kan bli meget bedre når det kommer under kyndig pleie , og tabletter og sprøyter bringer lindring ved akutte anfall. Og så sier det seg selv at der må tas hensyn til allergikere, at de minst mulig må ha slikt arbeide som bringer dem i berøring med de stoffer de er overømfintlige for.
Økonomisk stell av bakerovner
Fra Studieselskapet for norsk industri har BLF fått oversendt en publikasjon, utgitt av det tyske Rationalisierungs-Kuratorium der Deutschen Wirtschaft, om vanlige feil ved bakerovner og om økonomisk fyring. Artikkelen byr på så meget av interesse at vi gjengir den i sin helhet : En vannkran drypper, ut av et hull i en mel-
a<.ransekakef. Patent. No. 77697 24 ringer 18 ringer 12 ringer. Alle nyheter i former. Spiralloff. Sneglef. Fløteringf. Kavringf. på brett. Platetraller. Metallkjevler. Automatisk kakesprøyte. Henvend Dem til fagmannen.
C HRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
eller sukkersekk drysser mel eller sukker ned på gulvet, 9er brenner unødvendig lys i bakerietdet bringer tap. Slike ting er iØyenfallende. De retter derfor straks på det.
Ved fyring av bakerovner er der også mange, tilsynelatende små tapskilder. Desverre blir man ofte ikke oppmerksom på dem, fordi de ikke ligger så åpent i dagen. Men sterk konkurranse, økede krav fra kundene og høye brenselpriser tvinger en til å senke alle omkostninger så meget som mulig og utnytte råstoffer og driftsmaterialer fullt ut. Til dette hører også at man økonomiserer med fyringen og nyttiggjør varmen ved at bakerovnen holdes i førsteklasses stand og betjenes riktig.
Der er svært meget som trenger å forbedres med bakerovnene, lyder dommen efter en tysk undersøkelse av ca. 5500 bakerier av forskjellig slags. Bare 7 % av bedriftene var helt iorden med hensyn til varmeøkonomien. Av manglene falt 63,5% på feil ved ovnene selv, 13,2 % på røkspjeld, a\ trekk og skorsten, og 23,3 % på feilaktig fyring og skjøtsel av ovnene. Disse tallene taler for seg selv. Skulle de ikke foranledige Dem også til å stille spørsmålet : Er min bedrift helt iorden på denne måten ? Ved å gå grundig igjennom bakerovnsanlegget efter de følgende synspunkter vil De få greie på hvor der er mangler, hvordan disse best kan rettes, og hvilke fordeler De vil ha av dette.
De kan leie en bil for 30 kroner dagen.
( 50 km's kjøring). Vi har 9 nye amerikanske varebiler i tipp topp stand. Det er billigere å leie bil hos oss enn å ha egen reservebil, forutsatt at De ikke trenger den hver dag. Gjør et forsøk !
Sentralbord 33 28 90
føre den nødvendige luft til forbrenningen og føre røkgassen ut i det fri. Skal den oppfylle denne oppgaven må forbindelsen mellom bakerovn og skorsten og skorstenen selv, fra såle til munning, være tett i alle deler. Er ikke dette tilfelle, har den ikke tilstrekkelig kraft, dvs. den trekker ikke nok, fordi der suges inn «falsk luft>> gjennom utetthetene. Denne falske luften er like så kjedelig som den en røker ergrer seg over når sigaren ikke trekker fordi dekkbladet er utett. Skorstenen må også rake høyt nok opp over mønet eller nabohusene. Altså : Alle utette steder, og feierlukene ikke å forglemme, tettes med leire eller mørtel, og er pipen for lav, må den mures på.
2. Utettheter i ovnsmuringen øker brenselforbruket.
Alle fyrings- og ovnsanlegg «slites» med tiden, især på grunn av den stadige opphetning og avkjøling. Der oppstår utettheter i ovnsmuringen, rundt fyren osv. hvor meget falsk luft strømmer inn i fyren og røkkanalene. Denne kaldluften
Skorstenen er bakerovnens motor. Den må til-
42 1. Hvis ikke skorstenen trekker riktig, svikter den beste ovn.
O O O t O rna ogsa varmes opp, sa at mege varme gar unyttet i skorstenen. Den letteste måten å opp-
dage slike lekasjer er å gå med et tent lys iangs alle fuger, dører og luker. Der hvor flammen suges inn, er der en utetthet, og der kommer falsk luft inn. Følgelig : Sprekker i murverket tettes med leire eller mørtel, likeså rundt alle luker og dører, m a nglende eller defekte luker må skiftes ut, og utette trekkregulatorer i fyrdøren osv. se ttes istand.
3. Feilaktige eller skadede rister sluker brensel.
Det er meget viktig å ha riktig form og avstand på riststavene. Er det feil her, og åpningene mellom ristene for trange, er det vanskelig å rake opp fyren, ristene tetter seg til, det blir for lite luft til forbrenningen, og brenselet blir dårlig utnyttet. Er åpningene for store eller riststavene skadet, faller ubrente kullstykker ned i asken og går tapt. Slike skadede staver må straks skiftes ut. Riststavenes størrelse og pla sse ring avhenger noe av brenselet, det gjengis noen data :
For brunkullbrikkettter 10-12 mm 80-100 mm 8 mm
For stenkull 16-18 mm 80-120 mm 9-10 mm
M ønst•e11beskyttet.
NYHET
Bruk papirsekk til ;c ativet og unngå søppel og avfall i bakeriet og konditoriet.
D e dan ~k e gummisjabloner t il kakeb ak.i n g e r kommet til landet.
VI ANBEFALER
AHesla gs former på stålbånd - svampgumm ,kjev.!e - autom a,ois k k:.kesprøyte - små piskema sk iner - syltetøyeressen ser - go de pa,t•enterte artikler t il b akerie ,r o,g konditor,i•er - pyrnt,esa-ker - kompress or til bakerie r og kondxtor,ier. (Nyhet).
F orh ø r D em h os oss - vi kan sikker t skaffe D em hva De t:ren.ger
Kun prøvekjørt 2- armet elt emas k in 520 l rimelig til sa lgs BE OM OPPLYSNINGER
KONDITORIARTIKLER OMI BAKERIARTIKLER
DRONNINGENSGATE 21, OSLO TELF. 42 00 28
4. Der syndes meget med gal betjening av ovnene.
Ved riktig fyring kan brenselforbruket nedsettes b e traktelig. Det hender ofte at de enkleste fyringsregler ikke blir fulgt. Utnyttelsen av brenselet avhenger fullstendig av at en bestemt mengde brensel får en ganske bestemt luftmengde, for meget og for lite må unngås. Reguleringen av fyren skal prinsipielt skje bare med røkspjelet og trekkregulatorer i fyr- og askedører. Hvordan de forskjellige typer av bakerovner skal fyres, fremgår av de fyringsregler som er oppstilt tilslutt i artikkelen.
5. Utette røkspjeld og avtrekksspjeld stjeler varme.
Kan spjeld og klaff er ikke lukkes ordentlig, opptrer store tap ved avkjøling av murverk og herder. Skorstenen stjeler varme uten at det merkes. Når det så fyres opp igjen , går det mere brensel med enn om alle spjeld er tette. Altså : La en fagmann gå over spjellene og gjøre dem tette, og skift ut oppsmuldrede eller defekte deler.
6. Tilsmussede hete/ later koster penger.
Ved all forbrenning blir heteflater, røkkanaler, og særlig rørene i rørovner belagt med sot, tjære og flyveaske, som virk e r isolerende og hindrer varmeovergangen. Et lag på bare en millimeter krever straks 5-7 % mere brensel. Jo mere direkte varmen kan virke på heteflatene, altså jo renere de er, desto mindre brensel går med til å varme opp herder. Røkkanalene bør grundig renses for sot og aske hver sjette uke, og rørene i rørovnene feies godt rene to ganger i uken.
7. Måleinstrumenter er påliteligere enn følelsen.
Det er temmelig vanskelig å holde den riktige baketemperaturen uten pyrom e ter, og den beste innstilling av røkspjellet er temmelig usikker uten en trekkmåler. Tross all påpasselighet kan det lett oppstå tap her. Enhver bakerovn bør altså være utstyrt med et pålitelig pyrometer (termometer) og helst også med en trekkmåler, som bygges inn i røkkanalen foran spjellet.
FRITZØE MØLLER
TELEFO SENTRALBORD 2300
8. Varm overflate på bakerovnen betyr varmetap.
Er ovnen påfallende varm utenpå, betyr det at isolasjonen er utilstrekkelig eller ødelagt. Det utvendige murverk på en bakerovn skal ikke være varmere enn at man lett kan holde hånden på det. Heller ikke jerndørene i fyren må bli for varme, forat ikke for meget varme skal stråle ut. Altså : er det noe galt her, må isolasjonen istandsettes eller forsterkes av en bakerovnsbygger, og på fyrdørene kan der om nødvendig bygges på en innvendig plate av støpejern eller ildfast sten til beskyttelse mot strålevarmen, som festes med jernbolter med et mellomrom mellom denne plate og selve døren.
Hvordan de her nevnte feil opptrer i ovner av forskjellig slag henviser vi til bildene 1-3 som kommer i neste nummer av bladet.
Dårlig utnyttelse av ovnene forhøyer brenselsforbruket ofte mer enn det som skyldes feil ved ovnen, og nedsetter fortjenesten. Mengden brensel som går med i forhold til melforbruket er desto lavere, jo bedre ovnen utnyttes. Sett at der i en dårlig utnyttet ovn bakes 50 sk. mel i en måned, og at hertil medgår 2500 kg kull, så er forbruket pr. sekk ( det såkalte spesifike forbruk) 2500 / 50=50 kg. Hvis ovnen ble godt utnyttet, kunne der bakes 12.5 sekk mel mere uten økning av brenselforbruket, og det spesifike brenselforbruk ville da gå ned til 2500 / 62,5=40 kg og besparelsen utgjør 10 kg pr. sekk eller 20 % . Det gjelder altså å utnytte ovnen godt gjennom fornuftig planlegging av dagens arbeide, prøve å øke omsetningen, eventuelt ved å ta opp nye varer, og ved nybygg velge en ovn med en størrelse som ikke er for stor i forhold til behovet.
VIT-AD
konsentrat for mitt patenterte og mønsterbeskyttede VIT-AD-brød samt poser og plakater fåes nå ved henvendelse direkte til
ARNE THORMODSEN
BOGSTADVEIEN 20 - OSLO
Nøyaktig kontroll av fyringen må også til. Den som bare fyrer på uten å holde regnskap over forbruket har ikke noe overblikk over om han arbeider økonomisk. Det kan lett bli sløsing med brenselet og nedsatt fortjeneste uten at man er oppmerksom på det. Man må holde rengskap over melforbruk og brenselforbruk, og regne ut det spesifike brenselforbruk tilstrekkelig ofte. For elektriske ovner gjelder det på samme måte, at måleren avleses ofte, og at strømforbruket pr. sekk mel regnes ut.
(Forts. i neste nr.}
ISKREM FRYSER
«Grahm » , 10 Iiter ubet. brukt 2 og 4 formers p rnnetanker ui lsalgs. Bill. mrk. «Garanti».
En W -erner & Pfleiderer r ø-rovn 2x20 pl. samt tørkeovn på 16 pl. meget rimelig tilsalgs mJ<t hurti,g av,gjørelse
Henv. tlf. 46 52 29, Oslo
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Direktør Daw es privat - 44 66 45
Kr. Augustsgt. 23 , III, Oslo - Tlf. 33 61 18-33 66 14
Redaktør, dr. ing. Arne Schulerud.
Postadresse : Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c , Oslo Telefon 33 08 80
Abonnement, annonser: Kr. Augustsgt. 23 - Tlf. 33 61 18
