Ut g itt a v Ba ke rm es tr e ne s Land sfo ren ing - Me d lem av Den Nor ske Fagpresses Fo reni ng R e da kt ø r : sivili ng e niø r Lei f L arsen - T e kn olo g i sk Institutt , O slo
P ost ad resse : Pos tboks 2 6 1 4 - O slo S
INN lj_ 0 LD : ARBEIDSTIDEN I BAKERIEN E - LANDSFOR E NINGE N V E D ÅRSS KIFTET - NOR GES CONDITORMESTRES LANDSF OR E NIN G - ARB E ID S UTVAL GS M ØTE - NY OMRAD E SAMMENSLUTN!N G - TRONDHJEMS BAK E RLA U G - STIPEN DIE R - KONDITORMESTER SI M . SOLBER G -r - M E D REDAKTØ REN PÅ RE I SE
Arbeidstiden , bakeriene
v år leder i november-nummeret i fjor beh a ndl et vi spørsm å le t om m a ngelen p å a rbei&,krafc i bak e ryrket D e t e r svære mange fak to re r som spi ll er i nn n å r d e r g jelder detre spørsm å l, og i fo rbifa rte n ber ørt e vi også a rbeidsordningen i yrket og me nte a r sven ne or ga nis asjonen e ved som stiHing ti l a rbeidsordnin ge n hadde en d el av ansvaret fo r bakeryrkets stilling i doa g. Vi regnet med at Sve nn eforbund et v ill e ta en slik h a nske op , me n v i ha dd e ikk e ve nte r de n tone og det forsøk på å gå ute n om se lv e sake n som Norsk B ake r - og Kond ito rforbunds b l ad p resterer i sitt ~is te n ummer i a nlednin g v å r led e r. Blade t 'beh a ndle r overhodet ikke arbeidsordningen til tross for a r d e r legge r dette sp esi e lle a vsnittet i vår leder ti l grunn fo r sin a rti k ke l og til cross for a r det burd e væ re klart a r der e r utel ukke nde er h e r v i legge r «e ndel av a n sva ret » p å sv e nneorganis asjonen. Mer fo rsik tig k un n e vi dog i kk e utt a le o ss
D e t e r på d et re n e at l ø nn somhet e n i bak e r.fa ge t h a r væ rt d å rlig i de se nere å r. Den va r også d å rli g i å re n e f ø r kri ge n Krigs å re n e va r økonomisk e n god tid fo r d e fl es te ba k e ri-be drif te ne, og fo r å fo re ygge mi sforst åelser vil vi her st ra ks se tte fi nge r en p å a t d e t va r a nordn e t •lø nnsstopp i krigs å rene D e n ekstrafo rtjenes te bakeribedrift e n e h add e i d enn e tid e n ble og så fo r størstedele n s vedko mm e nd e beta lt til Sta te n i fo rm a v e nga ngssk a tt , o g de fleste bedrift e ne fikk lite eller i ntet ig jen til å mØ te n edga nge n i ette rkr igså rene m ed At lønnsn i vå er i er yr k e som a rb e ide r tu ng t ogs å til e n viss g rad m å bli p åvirke t av yrkets øk o no m is ke stillin g bør væ re innlys e nd e D et e r ikk e m a n ge l p å vilj e hos bakerm es tre n e til å Ørge h es t mul ig fo r sin e a rb eid e re, så lede s a t de løn n smessig ikke ligge r l ave re e nn i de fles te yrke r. D e t e r også i ba k e r m estre nes interesse å g jø re a l t for å h i ndr e flukt en fr a bake r yr ke t
En vesemlig å rs ak ril at lønningene i andre yrker gje nnomsnitdig ligger 'høyere enn lønningene i bakeryrket er •anledningen til akkordarbeide og overtidsarbeide Akkordarbeidet 1ligger ikke for bakeryrker fordi dets produkter er døgnprodukter og fordi produktene er så sterkt variert Anledning ril overtids- og narrarbeide er forbudt ved en særlov for bakeryrker, den «midlertidige» lov om arbeidstiden i bakerier av 4 . juli 1918 .
D et er mangel p å arbeidskraft i lander og ikke minst fra Statens egen side blir betydningen av en rasjon a lisering av arbeidskraften, for å utnytte den best mulig , sterkt fremhevet. oen år før krigen så vi i et større bakeri ar arbeiderne «satt av» arbeidstiden fra kl. 11 om .formiddagen til kl. 14 fordi de ikke hadde m e re å gjøre. D er var å tte mann i bedriftens finbakeri der gjaldt. Vi er folle klar over ac dette er et ekstraordinært eksempel og dårlig adm1nistrasjon var nok en medvirkende årsak til at .forholdene var så •ill e. At bedriften også gikk med underskudd behøver ikke å forbause noen. På den annen side er der en kjennsgjerni n g ar det i de fleste bakerier foregår et intenst al"beidstempo i morgentimene for å få varene ferdige og i mange bakerier er det også i da g umuli g å utn ytte arbeidsstokken fullt ut etter at morgensjauen er unnagjort En rasjonalisering her blir også meget vanskelig, først og fremst p å grunn av lovens bestemmelser om arbeidstiden, dernest fordi man i bakeriene arbeider med levende substanser som krever forbered e lse og tid til utvilding. Særlig på dager før sØn- og helligdager er vanskelighetene store i de fleste !bakeriene. Det gjelder da å få varene ferdig i løpet av korte re ,id enn ellers fordi butikkene lukker tidli ge re. Særli g er det ille for bakerier som også produserer for omlig-_
gende distrikter og er avhengi g av offentlige transportmidler.
Bakermestrenes organisasjon har gang på gang søkt myndighetene om generelle dispensasjoner fra bakerloven :for å kunne 1begynne arbeidet tidligere på dager hvor arbeidspresset er unaturlig score - · først og fremst på dager før søn- og helligdager. Svenneorganisasjonen har like ofte frarådet dispensasjon og departementet har bøyet seg .for svenneorganisasjonens råd Dette gjelder altså forholdet på spesielle dager. Der som det kan bli spørsmål om er om man gene relt vil kunne utnytte arbeidstiden i bakerien e bedre ved å begynne arbeidet tidligere enn loven nu forutsetter , altså før kl. 6 morgen. I Baker-loven av 24. april 1906 heter det i § 2: «Derhos skal det p å hv er dagene være enhver der driver 'bakernæring forbudt i tiden fra kl. 8 aften til kl. 6 morgen at anvende si ne i b ake rier beskjeftigede folk til annet arbeide e nn rør rin g av kavringer og skipsbrød , surog hevlegging, samt ovnsilegging. I forbindelse m ed disse ar beider kan dog a v de dermed beskjeftigede arbeidere fr a kl. 5 morgen utføres deiglegging dog således at hertil i hvert bakeri kun må anvendes en mann for hver i bakeriets daglige drift værende bakerovn - kondirorovner , kjeksovner og lignende unnt a tt - og h Øyst tre mann i hver bakerforretning. Dobbelrovner regnes kun som en ovn». Denne loven , om altså ble satt ut av kraft ved den midlertidige lov av 4 . juli 1918, forutsetter altså at en del av arbeiderne skal kunne arbeide før kl. 6 med å gjøre deigen e ferdig. I a ll e andre land , hvor nattarbeidet i bakeriene er fmbudt , er det tatt reservasjon om at endel a v arbeiderne kan ·være beskjeftiget med forberedelse av d e igene før den ordinære arbeidstid beg ynner kl. 6 o m morgenen. I våre naboland Sverige
StWEtt 3,uald
ETABLERT 19 06
TELEFON 420128-414282
RADHUSGATEN 4 - OSLO
ka n dette arbeidet begynne kl. 4. I Danmark kan brødfabrikker arbeide :hele natte n, og ordinære bakerier fra kl. 4 morgen. I Holla nd kan man i enkelte bakerier tbegynne kl. 3 med deigforberedelse. No rge er det e n este l and i Europa som strengt holder på at alt sve nn earbe ide i bakeriene er forbudt før kl. 6 morgen, og de norske bake riene har m å tte innstille seg p å det. Svennene i andre land har også sine orga ni sasjo n er og de vet nok også å sette makt bak si ne krav. Når det gje ld er det .forberedende arbeidet har de imidlertid innsett a t det e r nødvendig med lempni nger her .
En lempning av arbeidstiden i 'bakeriene vil kunne gi som resultat en bedre utnyttelse av a rbeidskraften. Derre vil ig jen 1bedre yrkets økonomi og dermed muligheten for å gi arbeid erne større l ø nninger Samtidig vil overtidsarbeidet og nattarbeidet - a lt innen Arbeidervernl ove ns -bestemmelser - 1gi arbeiderne muligheter for ekstrafo rtjeneste som de ikke har i dag. Kampen mot nattarbeidet i bakeriene var engang en fanesak for de norske bakeriarbeiderne. Den utvikli ng som konkurransen i d en «lovløse» tiden fra 1869 ril de nye 1love ne om håndverksnæring kom i nittiårene førre med seg, i særlig grad n år der gjaldt bakerie ne, tenker in ge n med glede tilbake p å. D et var under umenneskelige forhold !bakeriarbeiderne da levet - uv erdig den daværende bakerstand. La oss imidlertid i rettferdighetens navn ikke g lemme
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier .
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle s lag s Bakeri ~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
a t en scor del av denne bakerstand h adde liren ti-lknytning til yrket p å forhånd, men var spekulante1 i e n tid da håndverket ingen beskyttelse hadde Vi kan derfor .forstå de .fø le lses messige grunner som gjør at bakersvennene i d ag r eage re r mot ethvert ang rep mot det som de a nser som e t av de største gode r de har tilkjempet seg: forbud mot nattarbeidet. D et er bare de n tin g å ca i tbetraktning at det følelisesmessige syn og realitetene ofte ikke stemmer overens. I dag er arbeiderne beskyttet i Arbeidervernloven. D ens 1bestemmelser hindrer at vi noen gang kommer opp i situasjoner som de som hersket i n attarbeidets mør,ketid. En opphevelse av, e ll er en lempnin g av den lov som i d ag ,bestemmer ar, beidstidsordningen i bakerfaget, vil være i tidens å nd hvis den k a n bidra til en bedre umyctel se av arbeidstiden også i norske bakerier. D e tte er e n sak som n øye bør overveies, men den kan ikke løses på følelsesmessig grunnlag som bygger på forhold som overhodet ikke eksistere r i d ag.
Bakermestrenes Landsforening ved årsskiftet 1952
I likhet med tidligere å r har de respektive landssa mme nslutninger , som er ti lsluttet Håndverkerforbundet, p å a nmodnin g ti lstill et «No rges H ånd verk» oversikter over 1fagenes sti-Iling ved mgangen av 1951. Vi ,g jengir her den innsendte rap po rt fra
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
Begynn den nye dag med Dag--Ny D.N. Wienervare og E bakervare-margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder
1>a9! nv margarinfab1·i kk A/s , Oslo
einaJi 1lJ41.
Tidli9ere F C Balling & Co
Tom t egat en 21 B , Oslo - Telefoner416356
42 74 20
41 47 06
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en g r o s
Ba ke rm e st renes Landsfo ren i ng
Ved utgangen av 1950 var bakerfagets stilling noe bedret ved en prisløsning i desember 1950, som skulle g i noe bedret lønnsomhet i året 1951. Det viste seg im idlertid ved regnskapsanalyser for 'hele året 1950 og ved vurdering av de i desember 1950 girte tillegg at stillingen fremdeles måtte anses vanskelig.
Ved •indeksreguleringen av 15. mars 1951 ble faget y tterligere påført lønnsutgifter, som i tillegg til regnskaps resultatet for 1950 fremdeles ville holde bakerfage r nær tapsnivå.
Man oppnådde derfor en prisbedring i mai 1951 som tok hensyn til en ytterligere bedring for faget, og stillingen synes å være noe hedre enn 1950-tallene, uren at man på det nåværende roidspunkt har tilstrekkelig materi a le til å •bedømme situasjonen tallmessig.
Ved utgangen av å ret står faget igjen i prisforhandlinger for inndekning av det i Lønnsnemndas kjennelse av 7. desember 1951 gitte dyrtidstillegg på 21 ø re pr. time.
Råstof/situasjonen.
Råstoffsituasjen har også i året 1951 vært vanskelig for faget. Sukkeret er fremdeles rasjonert, men der er oppnådd en noe bedre tildelig enn den som tidligere var gjeldende . Likeså har man oppnådd noe bedre tilgang på sirup, men når det gjelder -rosiner, mandler o. l., har stillingen ikke være bedre e nn i de siste å r, dvs. at man har hatt en meget minimal tilga ng på de fleste artikler, og av enkelte arr-ikler ,;leet ingen tilgang.
Den dårlige tilgang på råstoffer 'har begrenset produksjonen og omsetningen av de mer regningssvarende varer og vanskeliggjort arbeidet med å få varesortene opp i ,førkrigskvalitet. Ved de nye frilister er kun r åstoffet til sukat kommet på friliste.
Internt har næringen hatt et omfattende arbeidsprogram vedrørende forskjeHige saker, som tilgangen til faget o. I.
Konkurranse- og arbeidsforholdene har vært tilfredsstillende , men mangelen på arbeidskraft har enkelte seeder vært p åtage lige, likesom utlæringe n av nye svenner har vært liten p å g runn av mang el på tilgang av lærlinger i faget.
Norges Co nditor m e str es Landsforening Ogs å 1951 har vært et rolig å r for konditoren e. Man ser imidlertid ikke særlig lyst p å frem ti den innen faget. Sukker til konditorene er stadig strengt rasjonert og det har også vært en beklagelig mJngel på andre r åva rer så som mandler og tørret fm.kr. Disse forhold har selvsagt i høy grad preget produksjonen og i :forening med de uelastiske prisbest emmelser bevirker de at den enk e ltes fantasi og dyktighet f år -lite spillerom. Disse egenskaper skulle først og fremst f å utfolde seg ,innen konditorfaget. ammenholder m an de her nevnte forhold med at sjokoladefabri:kkene har ubegrenset tilgang på sukker, vil man forstå at det foreligger risiko for en omlegging av forbmket -ril varig skade for konditorene.
For at vi faglig skal stå bedre rustet til bedre eider, har v å r fandsforening tatt opp arbeidet med å 6e tte i ·gang kortvarige konditorkurs forskjellige steder i landet. Det første kurs rblir satt i gang i Bergen i 'begynnelsen av januar.
Ti,lgangen på kvalifisert arbeidskraft har stadig vært knapp, og rekrutteringen er ikke tilstrekkelig. Dette skyldes imidlercid først og fremst uheldige tariffbestemmelser om forholdet mellom antall lærlinger og svenner. Søkningen til faget er imidlertid tilstrekkelig.
Lønnsomheten innen faget har jevnt over vært for liten, hvilket først og fremst m å tilskrives sukkermangelen i .forening med pr-isbestemmelsen e. D e t er .i dag et Ønske innen faget at myndighetene vil forstå det unødvendige i å ha maksimalpriser p å konditorv arer.
Maksim alprisene •hemmer en naturlig utvikling av varenes utseende og kv a> litet , og en opphevelse av
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse.
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne :
for w i e n e r v are for butt e rd e ig
maksima lpris e ne vil neppe medføre noen nevn eve r, dig sci 'g ning i prisene. Våre mangeårige h åp om fri prisdanne lse synes nå å bli innfridd , ider prism yn -· dighete ne er gått med på å oppheve maksimalprise ne. Prisfastsettelse v,il da måtte skje innenfor rammen av de alminnelige prisforskrifter av 11. novic: mber 1949. Dette innebærer ar konditorene selv kan fastse tte sine priser etter egne kalkyler. Samtidig gir det ,kondirorene an1ledning til å variere produksjonen og ta mer hensyn både ril publikums smak og sine egne evner og forutsetninger.
Arbeid s utvalgsmøte
Det første Arbeidsutvalgsmøte for Bakerm estrenes Landsforening i det nye år ble holdt i dagene 30.31. j anuar. I a lt 13 saker var ført opp på dagsordenen , først og fremst prissaken og forsyningssaken . Det forelå dessuten oversikt over regnskapene for 1951 , og forslag ,ril disponering av eventuelt overskudd
Hovedstyrets medlemmer har hatt lovforslaget til g jennomsyn, og lovene ble igjen gjennomgått unJer hensyntagen til hovedstyremedlemmenes uttalelse r. Av andre saker som ble 'behandlet kan nevnes spørsmålet om fremgangsmåten ved antagelse av nye medlemmer , hovedstyrets bemerkninger til nytt forslag cil ~ve nneplakat, spørsmål om propaganda for øket forbruk av bakervarer, lærlingespørsm ålet m. m.
Arets landsmøre, som vil bli holdt på Hotell Alexandra på Molde den 9. og 10. juni, ble også behand1let. Det er atskillige saker som vil foreligge ril landsmøret. Det vil også i år foreJ.igge en utførlig trykt beretning om Landsforeningens virksomhet siden landsmøtet på Geilo for 2 å r siden.
Ny områdesammenslutning
Det har lenge vært en sterk interesse i lau gene på Gjøvik, Ullehammer og Hamar for å f å i stand en områdesammenslutning for Hedmark og Oppland fylker , og bakermester Erik Bekkevold på Gj øvik tok tanken opp i et møre hvor de tre laug var samlet.
Laugene lble da enig om å ta initiativet og å a nmode Bakermestrenes Landsforenfog om å f å arrangert et konstimerende møre på Hamar den 29. januar 1952 kl. 12.
Vår formann, bakermester F. Mattens , som med interesse har fulgt med i arbeidet med områdesainmenslutningene, sa seg vi'llig ,til å delta i et konsnituerende møre , og 'han og undertegnede hadde en vdlykket tur opp til den hyggelige Mjøsbyen Ham ar, hvortil man hadde innbudt samtlige 180 bakeri bedr,ifrer 1 i Hedmark og Oppland.
Tross de lange reiseavstander og de vanskelige
kommunikasjonsforhold på vintertiden, mØtt e ikke mindre e nn 48 bakermestre i H å ndverkeren p å H amar. D er var folk fra Østerdalen, Gudbrandsd a len , La nd , Kong vinger-trakeene og Mjøsbyen e og distriktene som kom ,ril derte møre , som på a,llc m å rer ble m eget ve llykk et under dyktig ledelse av bakermest e r Erik Bekkevold , Gjøvik.
Undertegnede gav en redegjørelse for oppbyggingen og arbe1idsoppgavene for .fylkessammenslutningen og orientert e om de n å eksisterende områdesammenslutninger. Det er jo med tiden !blitt ganske mange, og det er kun Nord- og SØr -Trøndelag og R ogaland som, erter stiftelsen av områdesammenslutningen for Hedmark og Oppl and, ikke har sin fylkessammenslutning. Fo11håpentlig kan også disse registreres innen landsmøtet ,i Molde.
Man gjennomgikk fremlagt lo y,sfo rslag , og der ble enstemm,ig besluttet å stifte sammenslutningen , som fikk n av ne: t «Sammenslutn ingen av baker- og kondirorbedrifter i Hedmark og Oppland fylker».
Etter at man var 'blitt enig om kontingenten og samtlige 44 bedrifter som var representert hadde und ertegnet innmeldelse til sammenslutningen, g ikk man ov er til valg av styre, og dette fikk følgende sammensetning:
Formann: Bakermester Erik Bekkevold Gjøvik.
Viseformann: Bakermester E. Hedm a n, Kongsvinger.
Styremedl.: Bakermester Ol e Kr. Myhre, Lillehammer, bakermester S. Simensen , Moelv , og bakermester 0. C. Berg, Vinstra.
Varamenn: Bakermest er Reidar Hoel , Hamar, bakermester Arne Mæhlum, Follebu, bakermeSiter Asbj. Ekrem, D o kka , og bakermester Thor Lindgjærde, Koppang.
R evisorer: Bakermesrer Jørgen Kristiansen , Lillehammer, og bakermester Leif Li e, H amar.
Kontingenten ble satt t,il kr. 5 .- pr. år pr. medlem. Laugene slutter seg til med samtlige s1ine medlemmer , og medlemmer som :ikke er tilslu~ret l a ug får direkte medlemskap i sammenslutningen
Hr. Martens ga i en halv times foredrag en interessant orientering om landsforenin ge ns arbeidsoppgaver og kom sterkt inn på priss-ituasjonen, forsyningss,iruasjonen samt an dre akrueLle problemer og spørsmål som vi nå ar,beider med.
Sammenslutningens formann, bakermester Erik Bekkevold , rette en hjertelig takk til hr. Matt e ns for hans utrettelige og energiske arbeide for land sforeningen og fagets saker. Likel edes var han med vanlig elskverdighet så vennlig å rette noen takkens ord
smørkrem utenom det almin n elige, da kommer De ikke forbi Melba matfett. Med sitt lave smeltepunkt, sin fine konsistens og sin delikat e. noytrale smak st å r den i en absolutt særklasse p å dette omr å de Og p å grunn av sin store oppiskingsevn e bl ir d en ogs å drø y og økonomisk i bruk . Va rens lave smeltepunkt gjør at den bor oppbevares kjolig
SMØRK REM :
500 g MELBA matfett
300 g melis piskes
500 g vaniljekrem tilsettes.
Kr 2,09 pr. kg. cif. i 1/ 1 kg .' s sek ,
/s Margarincentralens Stipendiefond
for hakersvenner
(!'or å gi vordende bakermestre anledning til videreutdannelse i sitt yrke. for~ trinsvis ved opphold i utlandet. opprettet A/S Margarincentralen i 1949 et stipendiefond.
Av fondets midler vil det for året 1952 bli utdelt et antall stipendier med ialt kr 5000. For å komme i betraktning må søkeren tilfredsstille de krav som stilles for å få borgerskap i bakeryrket i henhold til Håndverkslovens prgf. 3 (Svenneprøve, tilsammen 6 års arbeid i yrket og vitnesbyrd om at søkeren har den nødvendige ferdighet i bokførsel og kalkulasjon.)
Søkerne må oppgi referanser og søknaden ledsages av vandels- og dyktighetsattest fra arbeidsgiver samt avskrifter av vitnesbyrd for avlagte eksamener og gjennomgåtte kurser.
Søknadsskjema fåes tilsendt ved henvendelse til A / S Margarincentralen. Oslo Bergen Trondheim eller Tromsø.
Søknadene stiles til stipendiekomiteen. adresse A / S Margarincentralen, postboks 1381. Vika Oslo. og m å postlegges innen 10. april. Stipendiekomiteen, som består av
Formannen i Bakerme strenes Landsforening. Forretningsfører i Norsk Baker- og Konditorforbund A / S Margarincentralens adm. direktør behandler søknadene, og resultatet vil deretter bli kunngjort i dette blad.
AjS MARGARINCENTRALENS STIPENDIEFOND
undentegnede for det arbeide kontoret utfører, og forsamlingen sluttet seg til formannens takk ved å reise seg.
Til sluttet oppfordret bakermester Bekkevold a lle de tilscedeværeende om hver p å sitt seed å gå inn for en god oppslutning om sammenslutningen og uttalte håp om ,at det arbeide som n å var tatt opp ville bli ril nytte for faget og standen og fyrkenes bedrifter. D et var en sliten formann og kanskje også en sliten undertegnede som tok toget tilbake til Oslo t•il andre oppgaver om aftenen etter møtets slutt, men ~i hadde sikkert ,begge den samme f ølelse av glede over å ha møre drifti ge og interesserte bakermestre fra de to fylkene, hvor der var grunnlagt et nytt arbeidsfelt som vi sikkert rror vi,! gavne standen
A. de C. Dawes
TRONDHJEMS BAKERLAUG
holdt sitt årlige hovedlaugsmøte 7. november 1951. Fremmøtet var meget godt idet nesten alle medlemmer var tilstede.
Beretning og regnskap ble godkjent.
Valgene hadde følgende utfall :
Oldermann : Reidar Helgesen
Styremedlemmer: Leiv Hammer Wilh. Hoff og
Bjarne Lein
Varamenn : Erling Mønness og Roar Helgesen. Revisorer : Carl Lein og Alex Petersen Skattmester og laugsskriver : Thorvald Wiig
På etterfølgende styremøte valgtes Wilh. Hoff som laugets varaoldermann.
Stipendier for bakere
Det er nå igjen anledning for dyktige interesserte bakere å f å komme ut og studere sitt fag . I derte nummer av vårt blad ~verteres både A/S Margarincentralens og A/S Pals stipendier for bakere.
Det er i å:r 4. gang A/S Margarincentralen deler ut sine 5 stiipendier ti'1 bakere. Både mestere og svenner kan søke disse stipendier, som hvert er på kr. ] 000.-. Det forfanges bare at svennene må ha kvalifikasjoner som berettiger til borgerskap i yrket, d.v.s. 2 års arbeide i yrket etter svenneprøven og de nødvendige 'kunnskaper i bokholderi og ka!kula,jon. Vi har hvert år hatt den glede å ta inn
/3ollemaskiner
2 typer : 36-deling og 50-deling
Delekniver av ru s tfritt stål.
Gir bndre oppslag enn håndarbeid
Konstruksjon : A /S Bakerima s kiner I Fabrikasjon : Kongsberg V å penfabrikk
På lager.
For øv ri g p å lager :
Eltemaskiner
Deigdelema s kiner
Kavring s kjærema s kiner
Val semaski ner
Sm å ka kema s kine r
Oljefyring sa nlegg
Rustfri trau
Rustfri vaskekummer
Platepussebord
M å le- og blandebeholdere for vann
Elektriske kokere
Sekkebankemaskiner
med planet\·erk.
2 kjeler ilV ru s tfr itt s tal.
E lte arm av rustfrit~ stå l som kna r deigen.
Rore gri nd og piskeris av rustfritt stå l.
Kraftutt ak for bima s kiner.
Trall e for kjorinrJ av 0 liter s kjele ;:.
20, 40 og 80 liter s - på lag er.
Bimaskin:::r kan le v er s.
Kon1 bi nerle ovner
for brod- og kondito r b a ks t.
Direkte v irkende og 1;iaga·-ine ~end c
Dampkj e ler Sikteanlegg Rørovner
Med kort levering s tid :
Platepus se maskiner
A v b rekkemaski ne r
T ra ll er etc .
Sen d oss Deres forespørsel også på andre ting
må også være delikat
En flott dekorasjon med E MC E overtrekksgele i vakre farger gjør bløtkaken dobbelt innbydende.
EMCE OVERTREKKSGELE
L EVERES I 7 KILOS KANNER
pRIS KR 3 , 40 PR KILO
Bakerovner og Konditorovn .er
Maga sinerende og direktefy rte
1 mur, og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBOR UD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 11 85 - 42 4 3 91. - T elcgramad r.: Fi n bo f 1 e x.
i vårt blad beretninger fra bakere som har fått dette s tipendium tidligere. De gir uttrykk for hvilken betyd ning disse stipendier kan 'han, for den enkelte som får stipendiet, og for standen som indirekte vil ha g lede av best mulig utdannede fagfolk.
Stipendiet utdeles av en komite med representanter for A/S Ma rgarincenrra1len, Bakermestrenes Landsforening og Norsk Baker- og Konditorbund
SØknadsfristen utløper 10. april.
, De,c annet stipendium, fra A/S Pals _. er på kroner 2000.- og utdeles for annen gang i år. Stipendiet for bakermestere i fjor t-ildeltes Carsten Bryhne, Porsgrunn. H ans stipendieberetning vil senere, i henhold til stipendiets :betingelser, bli inntatt i vårt blad . For å komme i betraktning må søkere av baker stipendiet være medlem av Bakermestrenes Laqdsforening. Sønner av mestre som er ti.lsluttet Landsforeningen og mestersvenner kan også søke med anbefaling fr a vedkommende 'bedrift.
Søkn ads fristen for dette stipendium utløper 15. i år. Vi viser ellers til annonsen.
D en norske bakerstand har all grunn til å væ re de nc:vnre firmaer taknnemlige fordi de viser yrket denne oppmerksomhet. O pplæringen i et yrke er en betingelse for yrkets fremgang , og av sær,lig betydning er det ar yrkets utøvere kan komme ut og høste erfaringer. Men slikt koster penger. Ved disse stipe ndier løses disse problemene.
HUSK KONTINGENTEN
tKonditormeste r Sim. Solberg
Baker- og konditormester Sim. Sol1berg , en av Oslos mest kjente bakeridrivende , avgikk ved døden 31. januar, 77 å r gammel. Han var •født i Hamar og begynte som femten å ring i bakerlære i sin fars forretni ng i hjembyen. Deretter gikk han ,i lære i det gamle kjente Bau-manns konditori i Oslo og av9lutter sin utdannelse p å gammel håndverkervis med et fler årig oppho ld i Tysk l and og Sveits
I 1900 startet han sin egen forretning • i Hegdehaugsveien som han gjennom sin enestående arbeidsomhet og dyktighet har opparbeidet til å bli et av landets største i sin slag med en rekke filialer rundt om i O slo.
Konditormester Sim . Solberg var en festlig ~ype som brakte glede og humør med seg hvor han kom. Hans arbeide fa l t først og fremst :i Norges Conditormesteres Landsforening og i O slo Conditorl aug, men også i 0 510 Bakerlaug og på enkelte av Bakermestrenes Landsforenings <landsmøter var h an en velsett deltaker. Han var æresmedlem både i Oslo Conditorlaug og i Norges Condicormestres Forening. Utenfor sine faginreresser ,fikk han også tid til å ofre seg for sosialt •arbeide, og det er i dag m ange som minnes ham for gode råd og god hjelp. Han ble bisatt i Det nye krematorium i Oslo den 4 ,februar under meget stor dekagelse. Oslo Bakerlaug hedret sin kollega ved å møte opp under foreningens floromvundne fane som en siste takk , den b'le senket tre ga nger over katafalken.
Med redaktøren til
Holland og England
Med flyet bar det i strålende vær over ril England, hvor jeg kom 30. september utpå ettermiddagen. Dessverre gikk jeg glipp av sommerens store attraksjon i London , The Festiva'1 of Britain , idet utstillin ge n lukket sine porter samme dag som jeg kom. Hensikten med min reise var imidler•tid å studere en annen utstilling, dien store bakeriutsciHing som Storbritannias bakerorgani,sasjoner arrangerte i de store olyimpia-halliene i Kensington i London .
Di'Sse utsci'1!inger av bakeriprodukter og baker;m aski ner og ovner er ikike av ,ny dato De har, før krigen, vært holdt i alt 42 å r på rad og dette var d a den 43. bakeriutstilling, som hadde særlig interesse fordi det var den første utstilling etter krigen. Det er ogs å den største utstilling i sitt slag som er holde i England og sikkert også i Europa . fater min mening kunne den også fu1llt ut konkurrere med den store b akeri-utstiNingen som ble holdt i Atlantic Gty i U.S.A . i 1949. D et var i 1938 at det sist ble holdt en slik utstilling. En utstilling var også planlagt i september 1939, men p å grunn av krigens utbrudd tble forberedelsene ril denne ursciHingen inns-tilt en måned ,før den skulle holdes. I mellomtiden er det gå tt 13 å r, og svært m a nge engelske bakerier bl e Ødelagt på g runn av krigens herjinger. Gjenoppbyggingen av disse bakeriene har p å grunn av de økonomiske forhold budt på store vanskeligheter, og sværtt mange bakerier driver fremdeles i provisoriske lokaler. Det sier seg selv at en uts•tilling som viser utviklin ge n i de siste 13 å r, og thvor bakerne kan hØste impulser og lå en grei oversikt over hva de kan tilbys av maskiner og ovner, er av meget stor betydning under de nåværende forhold. Utstillingen hadde ikke bare stor betydning for de engelske bakere, men også ,i høy g rad for bakere fra andre europeiske land og den kunn e glede seg ved et voldsomt innrykk også av utlendin ge r. I forbindelse med utstillingen bl.: det ogs å holdt konlmrranser i bakning både av brødvarer og konditorvarer. I disse konkurranser deltok bakere e nkeltvis eller der var konkurranser meHom d e forskjellige fagskoler for bakere, som man har svært m ange av i England. Det vil •føre for langt her ¾ gå i detaljer, når der g jelder alle de forskjellige typer av maskiner, ovner og råvarer som man her kunne se. Jeg skal et-ter hvert , i Norsk Bakertidende, behandle noen av de V'iktigere av disse typer. Det samlede inntrykk av utstillingen var imidlertid a t baker.faget i England går en ganske vid mekanisering i møte Svært mange av maskinene bar
preg av de amerikanske typ er. Det var et par nyere typer av oppslagsmaskiner som i høyere grad enn ellers rok sikte p å en skånsom deigbehandling. En hel re,kke forskjellige typer av automatiske raskerom, ble også demonstrert En og annen deiglagningsmaskin av de hurtigg åe nde, amerika nske typer-ble også urstiHer , men de fleste vekkgjØr-ingsmaskiner var av de europ e1ske typene. Artofex maskinene hadde en meget stor stand og syntes å være de vekkgjøringsmaskinene som var mest populære i England. Ovner med faste herrer var hare representert i forholdsvis små størrelser. Ogs å eng-Jenderne synes mere og mere å ,gå over til amomatiske ovner, del's tunnel-ovner, dels balanse-ovnene , og dels ovner av den såkalte turnus .rypen . Absoluoc nytt i ovner , var en cykloter,m-ovn som var 'lansert av Th e Spooner Food Machinery Engineering Co. ltd. Mens man i vanlige cykloterm-ovner lar de oppvarmede fofrmasser sirkulere i rom som er omhyggeLig atskilt fra selve stekerommet, blir luften i disse ovnene blåst inn 1 selve stekerommet og deretter tatt tilbake og oppvarmet p å ny. Disse ovnene ble bygget som tunnel-ovner i seksjoner, hver vel 4 m. lange, og disse seksjoner kunne setttes sammen til den lengde man Ønsket p å ovnen. Ovnen kan oppvarmes med gass, olje eller elektrisitet og temperaturen ble kontrollert ved termostat Om disse ovnene, som viste seg godt egnet ril de engelske formbrød også kan benyttes cil våre fr,itt-ståe nd e brød-typer, i særdeleshet rug-brød , er et åpent spØrsmål. Srekningen av rug-brød, sti·Ile r som bekjent meget strenge krav både til temperaw.rforløpet og til fuktigheten i ovnen. Hvis denne type ovner kan •tilpasses også sistnevnte brød-type, vil det bety et meget viktig fremskrive i ovns-kontsruksjoner , fordi de sikkert utnytter varmen meget rbra og dessuten synes å være den eneste cykloterm-ovn som kan oppvarmes ved hjelp av elektrisk strøm.
UmiHingen omfattet ogs å en meget stor avdeling for forskjeHige bakeri-råstof.fer fra fert og malt-ekstrakt og til karamell- og fargestoffer. Noe vesentlig nytt brakte ik:ke denne d e l av utstillingen. D en viste imidlerttid at fo:-holdene i England enda ikke på langt nær er normale og svære mange av råstoffene var !i høy grad surrogarpreget Også de forskjellige bakerorganisasjoner, både mester- og svenneorganisasjoner , hadde sine stands her, og synes å drive en ganske intens medlemsverving. Av sædig i nteresse for meg var den stand som National Boa·rd of Bakery Educ ation hadde. N a'tional Board of Bake ry Education er et sentralinstitutt, opprettet av den største baker-organisasjonen i England, som tar seg av :bakerutdannelsen De skaffet meg en hel del materiale ang ående bakerundervisningen i England.
Lactoalbu-- •
RASJONELL
ANVENDELSESMETOD
1 kg Lactoalbumi 2 - pulver røres ut med
4 liter kaldt vann 1· t etter itt (jevningsrnetoden . Ferdig til bruk etter 5 min. Holder seg godt 2-3 dager .
Tilsvarer: 100 egg
Koster: Kr. S,40.
HØY KVA
LAV K-AL ITET YLE
1 liter Lactoalbu inopp Iøsn ing kost Kr. 1,08
1 liter egg koster ca. kr. 7,00
En halvdel egg og Lactoalbumin-op løsning til bunnmasser, form ker, vannbakkels, fløtekopp r og mørdeiger. I wienerbr d anvendes ppløsning
i los kartonKr. 5,15 cif. i 25 og sekker.
os-mass e
Vår kokosmasse har vunnet alles tillit. Den stabile k v a litet og den lave pris har gitt våre kunder trygghet og g od fortjene s te.
I dag er den enda billigere enn før : Kr. 3 00 i 40 kilo s pergamentforede papirsekker.
» 3.05 i 20 kilo s kartonger.
» 3.l0il0 - » »
G IR GOD FYLDIG SMAK OG KREVER MINDRE EGGEHVITE ENN IMPORTERT KOKOSMAS SE
Fra medio mar s leverer v i også impo r tert koko s ma sse Forhånd s be s tillin ge r notere s nå ,
~SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente bakeriartikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
Den score bakeri-utstilling i England i 1951 var av en avgjort suksess D en ga en anledning til å studere alle sider av den engelske bakeriindustri i dag , og gjorde også av den grunn et særlig dypt inntr ykk på de utenlandske besøkende. England led ko1lossa1c under sisre verdenskrig. At de har viljen ,cil å bygg ~ opp igjen hva krigen ødela , ga seg utrrykk ve<l den <tål modighet de viste når det gjaldt å begrens e itt forfauk, og gi avikaJl på meget av d et som d e før a nså for en livsfornødenhet. At de også har evnen til å bygge opp det forfalne , viste i høy grad denne bakeriutsti llingen.
pe en ge lske bakeriene er høyst forskjellige b åde når det gjelder størrelse og utstyr. Det gis i London kjempestore ibakerier som for eksempel det store Lyons bakeri som tidligere er beskrevet i Norsk B akenide nde. J eg hadde også anledning -til å se de store A-B-C bakerier Aerated Bread Company som opprinnelig bygget p å et patene med en hevning av dei ge ne uten gjær D ette patentet utnyttes fremdeles av denne bed riften, men ellers bakes det meste bakverk på norma1l måte med gjær som hevningsmiddel. Disse co store bedrifter driver døgnet runde i tre skift. Det er for eiden ikke noe forbud mot nanta rbeid i bakeriene i England og også i de mindre bakerier, ~om finnes runde over hele London og som ofte arbeider under .forhold som neppe ville !bli godtatt av de norske sunnhetsmyndighecene, foregår en stor del av ar1beidet om natten. De engelske bakeriarbei dere h a r
imidlertid tatt dette spørsmål opp, og i 1950 ble d et nedsatt en komite som skulle ta seg av spørsmålet om en lov moe nattarb ei d i bakeriene. Baker,iarbeidernes opprinnelige krav gikk ut på ac a lt arbeid i bakeriene skulle være forbudt fra kl. 10 aften til kl. 6 morgen. Komit ee ns arbeid hittil tyd et på a t en av co recningS1linjer vil bli -lagr r,il g runn for forslager: Enten et absolutt forbud moe nar ra rbeid i bakeriene mellom kl. 10 aften og kl. 5 morge n , e ll er ar ingen bakeriarbeider kan beskjeftiges i eiden m ellom kl. 10 aften og 5 mor ge n m er e nn ha1lvparcen av ukene i et kalenderår. Under alle omstendigheter vil der bli gjort unntag e lser for dager fø r søn- og helligdage r og andre -festdager. Man a ntar a r loven >'ill bli satt i kraft i løpet av er par års tid. Lov e n har vært sterke diskutert ,i bakerikretser i Srorbr :rannia i det siste å r. D e som vil få de største vanskeligheter er selvfølgelig de bedrifter som i d ag a rb eide r i rre skift, og so m m å gå til store utvidelser for å holde oppe sin produksjon. Ellers er det den a lminn e lige mening a r loven ,ikke vil volde særlige vanskeligheter for publikum , bortsett fra det pub!tikum som forlanger varme mndstykk e r om morgenen. Hvis lov e n blir vedtatt, slik som forslagene går uc på, vil den like vel bli langt lemp e li gere enn den tilsvarende lov som praktiseres ,i vårt land. For det f ø rs,ce er det fonlCSetningen at arbe idst,iden skal begynne kl. 5 om morgenen , og for d et annet skal loven ikke gjelde dager før søn- og helligdager. Eng1 1end e rne er Øyensynlig .fullt klar over de vanskelig-
bl si kte m e l f r em sti ll e t s pes i el t fo r b ak e re
hetene som vil oppstå på disse dager, en vanskelighet som også de norske bakerier ha r, og som de forgjeves har forsøke å få myndighetene til å forstå.
Bakerutdannelsen i England er ikke regulert ved noen lov slrik som i vårt land. Noen bestemt læret,id er det derfor heller ikke og i de fleste bakerier kan det opptas folk som bakeria rb eidere som ikke behøver å ha noen opplæring i det hele. Dette gjelder selvfølgeJ.ig særlig de store maskinbakeriene. Ikke desto mindre er det i England etablert en meget effektiv friv,il11ig opplæriing av bakere ved The Nation a l Board for Bakery Eduction. Dette er en komite med medlemmer fra bakermesterorganisasjonene og andre organisasjoner med tilknytning til bakerfaget i England. Komit een er også supplert med medlemmer fra Ministery of Education og likeså har de et medl em fra Ministery of Food.
D e nn e komite utarbeider planer for skoler som dels er heldagsskoler , dels er skoler som har undervisning noe n få timer om dagen. For å oppnå hva de kaller for Final Certificate må elevene gå en fireå ri g aftenskole eller kortere dagskole. For å få Full Tecnologic ail Cercificate må de gå en seks års a ftenskole eller en tilsvarende dagskole. I London har de en særl ig 1berømt skole for bakere som heter Borough Polytecknik og som gir foll dagundervisning i to- e ll er tre-årige kurser. Undervisningen her som i de andre skoler er ibåde teorer,isk og prakrisk I England finnes det omkring sytti skolecencra for bakere. For Øyeblikket har disse seks tusen elever med firehundre instruktører. Denne form for undervisning av bakere har gitt meget gode utbytte , et bevis for at undervisning av bakere meget lett kan la seg ar -
ra ngere · i skoler. The acionail Board for B ake ry Educacion sørger også for undervisningsmaterial e og utgir lærebøker , og mindre hefter i forskjellige temaer av interesse for bakere. Som regel gå r bakerog kondicoropplær-ing en h å nd i h ånd, men det gis tilleggskurser for konditorer i såkalr Flow Conf ec- . rionary, det vil si kak eba kning. Fremstilling av andre sukkervarer, slik som konfek t, marsipan o. l. , for egå r vanligvis ikke i de a lminnelige konditorier. D ette kaliles Sugar Confeccionary og selv om en kan f1 e n spesiell utdannelse også i dette , er Sug ar Conf eccionary i vesentlig grad :forbeholdt sjokoladefabrikkene.
De engelske bakerier h a r også sin egen forsøksstasjon som ligger i Chorleywood, en vakker lit e n landS'by omkring 20 km. nordvest for Lond e n D e-n ne insvicusjon, som heter Bricish Bakery Industri es Reseach Association , ble opprettet i 1946. Den har nettopp ,f år en ny bygning med meget godt innredede laboracorier og forsøksbakerier. De engelske b ake re har fremdeles meget score vanskeligheter med råmateri a lene; utm å lingsgraden av melet er høy, og d en nye forsøksstasjonen har derfor vært bak e riindustrien til stor hjelp i den korte tiden den h a r eksistert, for å lette de engelske bakeres vanskeligheter.
De brir-iske bakermesterorganis asjo ne r, i fø rste rekke Nationail Association of Master Bakers , Confectioners and Caterers, som er senrralorganisasjonen, utfører er glimrende arbeide for fremm e av de britiske bakeres i-nceresser. Det er også de n som står bak d e institusjoner som er nevnt ovenfor - The National
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A / S)
Spe sialartikler for
Bakerier og Konditorier
C h r K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon 41 62 30
A/S PALS, Baker- og Kondirorarcikler, Oslo, har sr,iller opp 3 stipendier, hvert på kr. 2 000.-, ril er medlem av hver av foreningene Bakermestrenes Landsforening , Norges Condirormestres Landsforening og Norsk Baker- og Konditorforbund Stipendiet forutsettes anvende ril studiereise.
Beløper utdeles uavkortet ril er medlem av 'hver av ovennevnte foreninger. Stipendiene ril Bakermesrrenes Landsforening og Norges Condirormesrres Landsforenin g kan med bedrift.S'ledelsens samtykke og anbefaling søkes av mesrersvenner og mestersønner.
De som ønsker å komme i betraktning skal sende søknad ril sin forening med alle opplysninger om praktisk og teoretisk urdan ndse. Likeledes skal de komme med forslag om hvordan der oppstilte beløp er renke an vendt , lwi1lke studier som tenkes gjennomførr og hvor og når reisen tenkes foretil!tt. A/S PALS forbeholder seg å godkjenne den plan stipendiaten har lagt.
De som ·får st!ipendiet er forpliktet til å gi en skriftlig 1bererning om erfaringer høstet unde r reisen D enne •beretning offentliggjøres i de respek,rive fagblad, og må være innlevere tri de respektive foreninger innen 1 måned erter ar studiene er avsluttet.
SØknad fra medlemmer av B. L. F. sendes ril Bakermestrenes Landsforening, Kr. Augusrsgr. 23, O slo, innen 15 . mai d. å. Hver forening har nedsatt en sripendiekomire som blant de innkomne søknader velger ur den søker som anses best kvalifisere. A/S PALS har ingen innflytelse på avgjørelsen om hvem stipendier tildeles .
&ard for Bakery Educarion og British Bakery Indusordes Reseach Association.
Organisasjonen har sitt hovedkvarter i London , men a11beider elle rs med 19 områdesammenslutninger i England De skotske bakere ha r sine egne organisasjoner, men samarbeider ellers på den best mulige m å te med National Association. O rganisasjonen arbeider med et styre og er representantskap på ca, 60 mann. R epresentantskaper har møre 4 ganger i årer, og mørene holdes avveksilende ,i de forskjeUige områdene. D ermed kan representantskapet p å nærmeste hold studere fo11holdene rundt i England.
The National Associacion of Master Bakers , Confectioners & Caterers reiler ca. 12 000 medlemmer.
Stakeblad-nyhet!
En bakers,venn på Gjøvik som ved siden av sitt dag,lige vi11ke i bakeriet driver er lite snekkerverksted har gjennom flere år eksper-imentert med en frems tilling av stakeblad spesielt beregnet på plater. Han har nu kommet frem til en type som ser ut til å revolusjonere :fullstendig. Derte blad består av Flere tresorter. Det er limt sammen med et spesiiallim som
tåler score temperatursvingninger, og det har en spiss lager av aluminium. Det er denne som har voldt der største bryderi med å korrune til et helt tilfredsstillende result at. Den er flere ganger blitt forandret og har nu fått en form som pa alle mårer er helt utmerket . Stakebladet har være i bruk i flere år i er par av byens srørsre bakerier, og det har vist seg å -råle den sterkeste slitasje og påkjenning 8 oil 10 m åneder uten noen som helst forandring. Der har da være i ustanselig bruk hver dag. Der ser ur ril at man ved bruk av denne rype er helit kvitt de ga mle kjente ergrelser som tidligere har fulgt med srakebladene. ·
Konditor mester Erik Bekkevold .
Reklame betaler seg
So m bek jent h ar de amerikanske baker e nu i flere år hatt en reklame-kampanje under betegnelsen The American Ba_kers Program. Den ble nærmere omtale i en artikkel i orsk Baikertidende i august 1949 Årsaken til denne kampanjen var at broder i den alminnelige ernæring i folks bevissthet ikke innt o k den lederscilling som det h a r krav på. Å rsak en var også at andre næri.ngsmiddclfabrikanter ve<l en storseilet reklamekampanje hadde rettet oppmerksomheten
FRITZØE MØLLER
LA R V I K
TEL EF O N SENTRALBORD 2300
mot sine s pe sielle produkter, og det gi kk i hoy grad ut over broder.
I 19 I 7 ble det således av led en d e firmaer i nærin g,m iddelbransjen ( ba ker e unntatt ) avertert for 170 millioner do llar i U S.A , og her er bare regnet med firmaer eller organisasjoner s:>m hver averterer for over 1 million dollJr pr år. Omsetningen av bakverk viste stadig synkende tenden s mens andre næringsmidler steg Det var dette som ble :l.rs~kcn til at Ame~ican Bakers Ass ocja r io n i 1947 organiserte den f p r omtalte reklame -k ampanje for brpd. Det ble o pprettet er reklamefond og hvert bakeri ble forpliktet til å yte 1 / 20 % av sin o m set nin g til fordel for dette fonder i Jet forste å ret kampanjen ble satt ut i l ive t - 1947. K.1mpanjens slagord ble Buy it bak e d - kjop det fe r di g bakt, og g runnla get fo r kampanj e n ble formet s lik :
« Bakeri-ind u s tri en er grun nl eggen d e. \'i b akere gi r livsvigtig scrvis for konsumentene.
K ons umentenes o nske o m bak verk i sin alminneligh e t er vikti g ere enn (i n s ket o m spes ial b akver.k.
Bakerienes produkter og servis er ikke phkj lan et slik som det burde av det store publikum
Det amerikanske folk rna i egen interesse - B full orientering om brod er De Amerikanske Bakeres Pr og ram tar dette opp.
Det er nodvendi g at al le b akere s lutt er o pp o m planen - di,n s totre er påkrevet.
Det er go d forretning å stotre denne planen. D et koster lite; b e lonningen kan bli en 9te rkere sti l l ing for bakerindustrien og fo r d en e nkelte » Kampanjen tok si kte pa store annonser i all e le,lcr.J~ d a me - og husmor blad i U.S.A., og de so m har les t s like tid ss kr ift e r fra de se nere ;i r vi ! ikke ha kunnet unng å å se de vakre hel sides annonser i delikate farger, som reklam e rer til brodet s pris. R es ultat et fo r de forstc å ren e var så gode at fra I 9 5 0-5 l har bidra ge n e til kampanjen pket til 1 / l O % av o msetn ingen. Fra i å r legges kampanj e n o m fra ann c, nse r i tidsskrifter ril radioreklame. S ::>m kjent er d e amerik~n,ke radio selskaper private , og ut se ndel se n e har s m oftest kar.ikter av mer eller m indre diskret reklam e for firmaer eller vncr Man kan sa led es opp le ve at d e n h oyrideligc o rk este rmusikk plut selig blir avbrutt av en ste mm e som anbefaler dette eller hi.nr, hv::>retter k ons e rten forts etter. E n europeisk lytt er blir o fte irritert over sl ik e avb r ytelse r , men for a mer ika n erne e r
det hel i sin orden. De er vant med det. ~he American Bak ers Program har nu engasjert en kjent skuespillerinne og hver søndag mellom kl. 17 og 17.30 vil 174 amerikanske stasjoner ha en ha,lvtime dramatikk og lyrikk, isprengt reklame for brpd god amerikansk vis. De amerikan ske bakere fortsetter reklamene. Den h ar gitt gode resultater allerede. Den synkende kurven for bq idk ons ument be gyn n e r å rette seg opp. Reklamene virker, og· o mfatte s derfor med stigende interesse av d e amerikanske • bakere Publ ik um reagerer p å reklame Ikke all reklame kan _ sies å være sunn r e klame år der gjelder brød er det ikh lett å ka s t e folk bl å r i oynenc med reklamene. Fordi folk t rrnge r brød, og en okni.ng av brodkonsumet derfor i h oy g rad er i hele folkets interesse.
BA K ERMESTRENES LANDSFORENINGS
UND E R S T Ø TT E LS E S KASSE
Som i ti dli gere år h ar B a k ermes t re n es La nd s fore nin gs Un ders t ø tt elseskasse også i år h att ma n ge søk n ader om bid rag ved ju leu t deli nge n M a n h a d de ti l d ispo s isjo n t il u t d e lin g k r. 13. 50 0 so m bl e d e lt ut til i a lt 38 sø k ere. - L a nd sfore n inge n h a r få t t skrive lser fu ll e av t a kkn em li g h et som tyder på at den hj e lp landsfore n in gen h ar ku nn et yte , h ar væ rt meget ve lkomme n h os mottagerne , og det er jo en gle d e fo r o ss å vite at vi kan av h je lp e n ød ve d h je l p av de mid ler u n der s tøt t elseskassen rår over.
Op pslags agregat for boller
t y pe l i-H å. u b rukt, b illig ti lsa l gs. Henv. Norsk Bakertidende.
Oljefyringsapparat
med 2 bren n ere, oppu sset og meget god stand. Litt brukt Selges rimelig .
BAKER H. LES J Ø
T l f. 473 , Fåvang
B akermes tr e ne s Land s foren in g
Chr. Augu s t s gt 23. III , O slo
Tele fo n e r : 33 61 18 - 3 3 66 14
D ir ek t ør D aw e s pri vat 4 4 66 45
BRØD OG ME L I NORG E UNDE R K RIGEN
For e dra g holdt au overingeniør Leif Lar se n p å Nordi s k Cerealkemik e rf o renin gs kongress i Sto c kholm i 1946
Av de nordiske land er Norge det land s om i minst ut s trekning kan br ø dfø seg se l v. Norge dyrke r i normale tider ca. 8 0 000 tonn h vete og ru g - mest hvete - mens landet er hen vis t til å impor tere ca 330,000 tonn brødkorn for å f å dekket s itt normale behov . Av bygg, havre og blandkorn dy rkes det normalt ca 300 ,000 tonn , og den ves e ntlige del av dette g år til for. Kr a ft fo rbehovet e r imidlertid meget større enn dette , og i de sis te å r ene før krigen ble det derfor årlig importert ca. 15 0 ,000 t onn mais.
Det sier seg selv at et land som i slik grad er he nvist til å importere den ves entligste mengde av s it t brødkorn vi l være i en sæ rlig vanskelig s tilling hv is det på gr u nn av krig blir isolert fra sine viktigs te importmarkeder. Man er derfor , med slike sit uasjo ne r for _øye , n ødt ti l å ho lde relativt s tore lag re av imp o rtkorn . D en norske lov om landet s ko rnforsy n ing på legger derfor Staten s Kornforretni ng å h olde så store lagre av korn «at det under til børl ig h e n syntagen til forventet innenland s k avlin g finnes ti lstrekkelig mengder av kornvarer i riket til dekning av ett års beho v i krigstid , med s terkt i n nskrenket forbruk». Det lage r av importert korn som Statens Kornforretning va r tilpliktet å lagre va r av e n sto rting skom it e b ereg net til ca . 8 0 ,000 tonn , me n d ette var s ikk ert for lit e. I de urolige å ren e før krigen b røt ut så derfor $tate n s Kornforretnin g det som en meget vi k tig oppgav e å øke landets lagring s kap asitet for korn. D e nQ rske h ande lsmøller kunne i 1935 lagre ca 80,000 to nn korn. I 1939 var di ss e lagre utbygget til en ka pasitet av 180 ,00 tonn , og d a krigen br ø t ut i s ep tember 1939 var denne lagring s kapasitet fullt ut nyttet. I tidsrommet s eptember septe mber 1939 til april 1940 ble importen ytterligere forsert , og lage r ble skaffet over hele landet hvo r d e ku nn e fi nnes . D et kan således nevne s at en re kke opplagt e s kip også ble benyttet til lager , og en tid ble det også direkte oppfordret ti l ham s tring Da krige n derfor kom t il Norge 9 . april 1940 va r landet s s am lede beholdning av korn og mel ca 342,000 to nn , og hertil kom beholdnin g en e ho s bakere
kjøpmenn o g private , som ble a n s låt t til 4 uker s normalforbruk.
Et annet problem, s om und er krigen vo ldte ads killig arbeide, va r fordelingen av kornet i vårt vids trakte land I en krig ss itua s jon er det heller ikke hensiktsme ss ig å ha for store lag re av korn og mel liggende p å sa mme s ted S åve l før s om under krigen ble det derfor lag t an på å s pre lagren e me s t mulig. Van s kelighetene med transporten øket s terkt ettersom krigen var te , og sæ rlig trafikken lang s kysten v ar s terkt hemmet p å grunn av de alliertes vakthold. Det ble derfor i særlig grad
Nord-Norge det gikk ut o ver. Hadde man kunne t se nde korn og mel over Sverige v ille jo situasjonen h a væ rt lettere , men de a ll ierte hadde , som betingelse for den for Sverige så v iktige leidetrafikk. nektet Sverige å levere eller transportere k o rn til Norge , da de ikke ønsket at T ysk land sku ll e lette s i sin understøttelse s plikt likeoverfor Norge. Til s ine tider hendte det derfor at enkelte dis trikter va r praktisk t a lt len s for korn og mel men s tort sett klarte myndighetene å bli herre o v er ogs å di ss e vanskelighetene.
Allerede i 193 8 var det , på bakgrunn av de truende forhold i Europa, innført en regulering a v s alget av mel i Nor ge. Man kunne så ledes ikke kj øpe mere en n 10 k g pr. måned pr. husst a nd smedle m, men d a alt br ø d sa l g va r fritt betød det t e i ng e n begren s ning av konsumet. Da kr i gen brøt ut i 1939 ble utm a ling sgra d e n for det vanlige brødmel i Norge , Blandet Siktemel, hevet fra 68 til 8 5 1/c , og h vetei nnblandingen i d e tte mel, s om hove d sa kelig inneholdt rug , ble sa mtidig he ve t fra 15 til 50 1/c . Det fin s iktede hvetemei s utmalingsgrad ble ufor an dret 73 1/c Det nye br ø dmelet ble g od t mottatt av bak e rn e. Noen be gre n s ning av konsumet fant ellers ikke s ted Helt a nderlede s ble det etter 9. april 1940 . Vi ble da he l t avs k å ret fra vår e v iktigste importmarkeder , og det vi eventuelt kunne få fra okkupa sjo n s makten var helt i det blå
Etter en kort o vergang s periode ble det derfor in nført full ra s jonering av mel og brød fra 29. a pril 1940 . Rasjonene ble s att til 300 gr mel eller 390 g r
mykt brød pr. person pr. dag, med tillegg pa mntil 50 % for tungtarbeidende. Konditorvarer og kaker solgtes utenom rasjoneringen, men produksjonen av disse varene ble noe begrenset. Utmalingsgraden for alt rug og hvetemel ble ellers satt til 95 % for å utnytte mest mulig av brødkornet til folkemat. 5 måneder etter ble rasjonene nedsatt til 250 gr mel eller tilsvarende brød , og like før jul 1940 fikk vi en ytterligere nedsettelse til ca. 230 gr mel. Samtidig var såvel kaker og konditorvarer som andre korn og melprodukter - potetmel. gryn , barnemel. o. I. - trukket inn under rasjoneringen , som derved ble mere følelig. Fint hvetemel fikk man bare på lægeattester bortsett fra ganske små kvanta som konditorene fikk stillet til disposisjon men det varte ikke lenge. Allerede i mars 1941 var konditoriene henvist til å lage sine kaker a-v 95 % hvetemel , og ikke lenge etter var det havre- , bygg- og hveteblandede rugmel av tysk rug eneste mel både til brød og kaker. Utmalingsprosenten holdt man under hele krigen på 95 %- I 1943 ble rasjonene for siste gang nedsatt til 200 gr mel eller tilsvarende brød. Denne rasjon omfattet da, foruten de før nevnte cerealier også erter, bønner og makaroni. Makaroni ble forøvrig under krigen fremstillet i Norge av det ovenfor nevnte brødmel av rug-bygg-havre-hvete. Denne brødrasjonen føltes i særlig grad knapp fordi alt som het kjøtt , egg, grønnsaker og til og med fisk var strengt rasjonert, og til sine tider helt borte fra markedet.
I de første måneder etter 9. april var kvaliteten av det norske mel godt De store lagre vi lå inne med var korn av meget god kvalitet , i vesentlig grad manitobahvete, og argentinsk hvete og rug. I mars 1941 var det imidlertid slutt på den argentinske rugen, og da den hveten som var igjen måtte reserveres syke ble vi henvist til brødmel som i vesentlig grad inneholdt tysk rug. I mellomtiden hadde nemlig okkupasjonsmakten forpliktet seg til å skaffe Norge 180,000 tonn korn pr. år, som i tillegg til vår egen avl av alle kornsorter var beregnet å gi dekning for de kvanta rasjoneringen forutsatte. Denne overgangen fra den tørre argentinske rugen til den ofte sterkt diastatiske tyske rugen var begynnelsen til de vanskelighetene de norske møllere og bakere hadde å kjempe med under krigen Vanskelighetene økedes også ved at brødmelet ikke alene inneholdt rug og hvete, men etterhvert også i stigende grad bygg og havre. Særlig vinteren 1941 til 1942 var mel kvantiteten meget dårlig. Det kan således nevnes at en norsk mølle i april 1942 malte et 95 % brødmel med en kornblanding som
bestod av 32 % rug, 10 % hvete, 27 % havre, 10 % bygg og 21 % blandkorn. Da kvaliteten både av rugen og hveten lå absolutt under middels kan man lett tenke seg de vanskelighetene bakningen av dette mel forårsaket. Det ble bedre siden, men både bygg og hveteinnblandingen forsvant stort sett, og man var henvist til å male rug og havre sammen. Den hvete vi hadde var fra 1942 praktisk talt bare av norsk avl, og melet måtte forbeholdes syke . Da man fullstendig manglet bromat eller andre kjemilkalier , og det norskformalte melet av norsk hvete trenger kjemikaliebehandling , var bakeevnen også av hvetemelet gjennomgående dårlig.
Det sier seg selv at malingen av disse forskjellige kornsortene utgjorde problemer for seg. Etter okkupasjonsmaktens bestemmelse skulle rug og hvete utmales til 95 %, bygg til 80 % og havre til 60 %, og disse melsortene skulle blandes. Havre- og byggmøllene i Norge hadde imidlertid ikke på langt nær den kapasitet som var nødvendig for å fremstille de mengder bygg og havremel som det her var tale om, og handelsmøllene måtte derfor selv forsøke å fremstille havre- eller byggmel på hvete- eller rugmøllene. A fremstille havremel på hvetemøller viste seg ugjørlig. Havreskallene tettet raskt til hele møllen. Langt lettere var det å fremstille byggmel på hvetemøllen , og kvaliteten stod ikke under den man fikk på byggmel fra byggmøller. Det ble imidlertid eksperimentert med å male hele kornblandingen sammen på hvetemøllene, og dette gikk ganske godt. Riktignok ble kapasiteten noe nedsatt på grunn av havren, men på grunn av havre- og byggskallenes større seighet var disse lette å sortere ut, og dette ble gjort ved å sette inn en grov sikt (nr. 10), i tredje skråning. Hvete- og rugskallene ble som vanlig tatt ut ved 5 skråning. Eiendommelig nok viste det seg også lett å få det utbytte som var beregnet på grunnlag av de fastsatte utmalingsgrader for de forskjellige kornslag. Dette ble derfor den måten de norske handelsmøllene løste dette problemet på. På grunn av brenselsmangelen var det ikke anledning til å tørke kornet før malingen. Det var derfor ikke uvanlig at vanninnholdet av kornet på I. skråning var I 8-20 prosent. Det viste seg imidlertid at havreinnblandingen delvis eliminerte de vanskeligheter som vanligvis oppstår ved slikt fuktig malegods . Selvfølgelig hadde handelsmøllene også mange andre problemer i forbindelse med malingen av krigsmelet, men de vesentligste var løst ved at man slapp å male de forskjellige kornslag hver for seg. ( Fortsettes )
