Utgitt av Bakerm e strenes Landsforen i ng. - Medlem a v Den Norske Fagpresses Forening Redaktø r: sivili ng eniør Leif Larsen - Teknologisk lnstitutl, Oslo Postadr esse: Postboks 2614 - Oslo - T elefon 33 08 80
INNHOLD : SVENNEPRØVEN I BAKER.FAGET - ARBEIDSUTVALGSMØTE - E 1 BERIKTIGELSE - STIPENDIUM FRA A / S PALSLA DSfORE I GE 1S NYE KONTORER - FO DET FOR DA 1SKNORSK SAMARBE ID - LØ 11NGSORD TJNG FOR Ml DRE BEDRIFTER - ENSYMER - E 1 GOD IDE - STRØMRASJONERINGEN
BRØDET SOM VÅPEN I KAMPEN OM BERLI
Svenneprøven 1 bakerfaget
det danske regulativ for avholdelse av sve nn eprøve l. D ejglag ning Wienerbrød og Butterdei g.
2. Opsl aa in g af Kuvenbrød, al slags H erdbrød, st å r det : «Pr øven som B ager bescaar i:
3. Raskning.
4 Afbagning.
5. Skjæring af T ø rr ebrød .
6. K agebag ning og Kagepyncning, herunder Pyntning af Lagkage eller Kranseka ge.
Sett i relasjon til den norske svenneprøve i bakerfaget, og boresett fra at de norske kondito rene antagelig ville reagere sterke om den norske svenneplakat for bakerfaget tog med butterdeig og kakepynting, så er den danske svenneplakat b åde omfattende og krevende. I forhold til den er den norske sve nn eprøve i bake rfagec nærmest en karikatur. Sammenlikner man også svenneplakaten i bake rfaget i orge med svenneplakarene i de andre h å ndverk sfagene i vårt land springer det også straks i Øy nen e hv or lire det kreves av e n bakersvenn i forhold ril hv a det kreves av a ndr e h åndverkssve nner.
Under et møre ga nske nylig mellom bakere og konditorer som ble holde med tanke på en sa mmenslutnin g ble det fra konditorhold, som et argument for eget konditorlaug, bl. a. framhevet den omfattende svenneprøven i konditorfaget i sammenligning m ed svenneprøven i bakerfager. Hvis svenneplakacen skal gi et uttrykk for e c visse faglig nivå, så er dette et meget godt argument fra konditorenes sid e. Forskjellen e r så sto r ac den ikke bare springe r i Øynene hos konditoren e som forutsettes å ha ec meget godt kjennskap ril bakerfaget , men også hos dem som ikke h ar no e n ærmere kjennskap til fage n e P å den a nnen side frister den e nkl e svenneprøve for bakerfaget cjl en spesiali ering under
Tid li gere F C Ba lli ng & Co
Tomtegaten 21 B , Oslo - Telefoner416356
42 74 20
41 47 06
Kolonialvarer
Mel , Bakeriartikler en gros
opplæringe n som ikke er av det gode, og d e mester e som ikke er samvittighetsfulle nok, bryr seg svært ]ire om å lære fr a seg mere enn akkurat det som svenneplakaten omfatter. La oss håpe at elet ikke er mange bakermestere av denne ka teg or i, men de finn es dessverre .
Spørsmålet om en skjærpning av svenneprøven for bakere har flere ganger i åre nes l øp vært oppe ril behandling. Hv er gang er spørsmålet faltsaken er utsatt ril scor skade for faget. I dag srår bakerne ovenfor store økonomiske p rob lemer, og der kan være nærliggende å skyte læ rling e utdann e ls e n ril side for problemer som a n ses mere ak tuell e. Men da opplæringen i alJe høye ste grad berører bakerfagets anseelse og kv a litet er dett e spørsmål like brennende aktuelt - nå som f ør. B a kermestren es Landsfor e ning har nedsatt et utvalg for å ra seg av forandringen av svenneplakat en. Vi tror det er av den største be t ydning at denn e saken løses så snare som mulig. Den har kanskje n år alt kommer ril alt større sammenheng med bakernes andre aktuelJe problemer enn de fl este vil innse. En faglig sett hø yr kvalifisert h å ndverksstand har allti d gode kort på hånden. Forholdene i mange andre hå n dverksfag i Norge i dag viser det.
utvalgets behandl i ng av sakene Spørsmålet om remsak angående subsidiene blir n å igjen forelagt alle hovedstyrets medlemmer ril avgjørelse. Det e r i sakens anledning innhentet uttalelse fra høyesteremadvokac Arntzen.
P å Arbeidsurvalgsmører ble referert brev fra A / S Pals angående stipendium for bakerne og fra A / 1 Borg ar Marg ar infabrikk som også i ar har rilstillet landsfor e ning e n kr. I 000 oo ril bndsforeningens under s tØttelseskasse.
En a nnen sak som var oppe til drøftelse var spørsmålet om cransportgodrgjørelse for mel. Transport e n er en stor belastning for bakerien e alle steder hv or melet ikke kan bringes direkte fra møllene. Det er konferert med Statens Kornforretning om saken, og det arbe i des videre med den
En beriktigelse
I min artikkel i januarnumm e rer er jeg blitt oppmerksom på at der er 2 feil som jeg gjerne vil f å beriktiget.
I 3dje avsnitt på side 2, står blant an n et:
«Jeg vil også rakke ham for hans Joyalitet de snart 2 år i hvilke sekretariatet var d e r».
P unktet skal lyde:
A r be id sut val gs m ø te t 1 7 . og 18. pn.
Arbeidsutvalget sammenrrådte den J 7. januar ril møre i l a ndsforeningens konror. Hel e 17 saker var satt opp på karrer , og to da ge r ble fullt utnytter. D e sakene som særlig ble gjenstand for drøftelse var prissaken, spørsmålet om r errssak a ng åe nde subsidieavg iften , og forsyningssituasjonen. Da forha n dlingene med myndighetene i disse saker fremd e l es p ågå r kan der ikke gis no e n ær mere referat av Arbeids-
«Jeg vil også rakke ham for hans loyalitec i de snart 2 år i hvilke sekretariatet var delt»
Forholder er jo at sekretar i atet har være meget ]e nger rid hos herr Børresen , men som man vil vire ble arbeidsområder delt mellom kontorsjef Dawes og h r.adv. Børresen ercer ar herr Dawes rilrrårre.
D er jeg gjerne ville ha girt urrrykk for var ar herr Børresen i disse vanskelige å r viste en utpreget loy a hret overfor vår fore n ing, hva vi er ham meg et takk skyldig for.
P å side 3 er første avsnitt blitt hele uten mening. idet det e r fa lle ut no e n ord. Avsnittet skal lyde:
«I de nn e forbindelse vil jeg rette en inntre ngende ap p e ll til a lle so m skylder kontingent o m å innb etale res ta nser. D et e r forståelig at det var restanser så lenge prisforholdene og dermed øko n o mi e n for m a ng e var h e le fortvilet».
B erge n , d e n 6. februar 195 l
F.
Martens
Stip endium fra A. S PAL S
A / S P a ls, O slo har elskverdigst stillet til disp osisjo n for et medlem av vår La ndsforening kr. 2 000 oo til et stipendium beregnet p å faglige studier. A / S Pals h a r a nmodet Bakermestren es La ndsforening om å oppstille de nær m ere betingels e r.
Vilk å ren e for å oppnå stipendiet er: at vedkommende er medlem av B akerm es tr e nes Landsforening og ikke er ove r 3 5 år. M es te rs ø nner og me st ersv e nner hos v å re medlemmer kan med samtykke og anbefaling a v bedriftens ledelse sø ke stipendiet. Sø knad e r m å sendes ei] Bakerm es tren es Landsfor e nin gs kontor , Kr. Augustsgc. 23, Osl o, m ed o pply s nin g om utdann e lse og praksis, inn e n 15. april 1951.
Søk n a d e n skal inneh o ld e forslag om hv o rl edes stipendiebeløpet tenk es a nv e ndt og hvilke st udi e r og studiesteder stip endiaten ø nsk e r å besøke, samt i hvilket tidsrom re isen tenkes lagt. - Stipendiaten er forpliktet til å gi e n skriftlig b e r e tnin g om erfa rin ger h a n h a r h øste t e tter stipendiets a nv e nd else til offenr-
ligg jø rels e i vå rt fagblad. Slik be retning m å vær e innlevere til B ake rm est renes Landsforenings koncor innen e n måned etter reisens avslutning.
A / S P a ls har tatt forbehold om selv å g o dkjenn e den plan st ip e ndi aten har la g t.
O slo , 17 januar 19 5 I.
F Mart e n s formann.
LANDSFORENINGENS
NYE KONTORER
Vi bringe r i dag e n bill ed r eportasje fra La nd sfo rening e ns ny e kontorer. Som kontordame er midlertidig ansatt frk. To ve J ahren som samme n med kontorets leder og sekretær har bendene fulle med å ordne a rkiv er og fø re kartotek At interessen for kontor e r også er sto r fra medlemmenes side viser bes øken e · fr a bakermestre la n det rundt , og i neet er mer e n a turli g enn a t bakere utenfor O slo stikker oppom kontorer n år de e r på besøk i h ove ds taden . Kontoren e er let t å finne , m en fo r sikkerhets skyld skal vi g i følgende a nvi sning:
M a n gå r Karl J ohan moe slott e t , passer er Universitetet og ta r tilhøyre ved Fredriksgt. D a ser man Arb e ids g iv e rfor en in gens nye g å rd to kvartaler borre , bo rte nfor Historisk Museum. Kontorene befinner seg i 3 e tasje i Arbeidsgiverforeningens bygning hvis a dress e er Chr. Au gustsgate 2 3 Vi lar e ll e rs bill edene tale for seg se lv
ETABLERT 1906
TELEFON 420 1 28 -414 282
RÅDHUSGAT E N 4 - OS L O
S tip e ndi e r av
Fonde t fo r da n k -nor k anrnrbeid
S øknadsfrist 6. mars.
Søkn a d om stipendier av fondet for D a n sk- o rsk amarbeide til studieopphold i D a nmark i legatårer 1. juli 1951-30.juni 1952 k a n n å sendes in ntil fondets sekretariat. Sø kn a d e ne m å skrives pi er spesielt skjema som interesserte kan få ved henvendelse ril sekretariatet, hvis adresse er Ly seb u , Voks e nkollen , Oslo. Der utfylte søknadsskjema m å også sendes inn ril fondets sekretariat. øk n adsfriste n er satt til den 6. m a rs.
Stipendier av derre fond har vært utdele siden 1947 og en rekke h å ndverksm est re h a r n y tt godt av disse stipendier. Stipendien e utd e l es ikk e som skoleeller studiesripendier , men menin ge n er ar - de skal tildeles h å ndverksmestre som er ferdig med sin alminnelige utdan n else og som i D a nm a rk vil studere sp e sielle forhold inn e n sirt fag. D et l egges vekt p å at oppholder i Danmark setter søkeren i st a nd ril å gjennomføre studier som ikke ka n gje nnomfø res i orge. For Øvrig er fondets fo rm ål som kjent å bidra til Økt forst åe lse for samarbeid mell o m D a nmark og orge.
Bak erkur se n e
D et t e budgettår har vært ganske fruktbart n h d et gje ld er kurser for bakere ved tatens T ek nolo g iske In stitutt. Vi h ar tidligere nevnt de kursene som ble holdt i oktober og nov e m'b er. D e n 3. februar ble et nytt k ur sus avs lut tet, som likesom de a ndre var fulltegnet. D et deltok h er 13 bakere fr a h e le l andet. For tiden p:'tgår et afte nkur s u s for b ake re fra O s lo og omegn og i ap ril arrangeres et e k strakur us på 14 dager i Halder,. D e utenbys kursene var meget populære før og under kri-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri - og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyring sa nlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker- og Konditorovner.
ge n , m e n etter 1946 har e n ikk e h att denne slags kur ser. Forhåpentlig vil kurs et i H a ld en innlede en ny re kk e av utenbys kur ser. Di sse kan bli hol dt overa lt hvor en er si kr et minst 12 elever. Teknologisk I nstitutts bakerkur er er ikk e beregnet på l æ r! inger men på utlærre, og i første rekke tar d e si kt e på mestrene, men se l vfo lge li g er interes erte svenner velkommen til kursene sl l angt p'.assen rekke r. For at kur ene utenbys skal bli ho ldt tilles det e ll e rs betingelse om at det sti ll es lokale for de n teoretiske og praktiske undervisning til d ispo isjon uten ut gift for Stat e ns T e knolo g isk e In titult. Et sko lelokale og et bakeri om eg n er seg er kravet. Und ervisningen kan foregå om ettermiddagen. El evene mll. være mellom 21 og 50 år. Kuru savgiften til Teknologisk Institutt er kr. 15.00 pr. e l ev Und e r visninge n omfatter foredrag i materiallære, baketek nikk og fag li g k al kul asj on D e praktiske øvelsene omfatter gamle og nye bakemetoder , spesia lb akve rk som kavring, ku ve rtbrød ~ - I. , o g wi e n e rbrød
D et vil ikke bli avholdt andre ut e nby ku rse r for bakere i d ett e budgettår e nn det planlagte kurs i H alden.
D et vil imidlertid være ønskelig at m a n på steder h vor det ønskes av holdt kur se r h østen 1951 e ll er våren 1952 stra k s, eller senest inn e n r. mai, retter henvendelse til S tate n s T eknologiske Insti tutt a ng åe nd e s l ike kurs e r, s lik at de kan innpass es i kur s us p la n ene for neste år. H enve ndelsen bør skje gjennom det sted l ige bake rl aug e ll er h å nd ve rk e rforening e n
HØYESTERETTSADVOKAT HARALD BØRRESEN
Bak e rm est r e n es Landsfor e ning s juridiske kon su le n t, H ara ld Børr ese n , har nyli g avs lutt et sin tredje prøvesak for Høy e terett. I samtlige tre saker h ar h an vunnet akene for si ne kli e nt e r , et bevis på at h an er verdig sin n ye tittel som advokat. V ed begynnelsen av siste møte i Arb eids ut va lget ønsket L andsforeningens formann h am hjertelig tillykke med advokatu ren, et ønske a ll e h an mange ve nn er blant bakerne s lu tter seg til.
Ek spcdi sjonskontorr t m ed fri?. Ja h rm.
Sjefens kontor, 111cd ko11lor sjcf
A. d e C. Daw cs
/\rbri d rntl'll l gr t s J1l{lssrr i sjcfsko11forcf Pa rcu l c11 til1 ms f r, • hl a. Lt111d sforr11i11gl'lls og O sl o B"k.cr l1111 gs rr l k o w sfcr ( l aug s/iok.a l cr ) B"l,ruf or: L"11d sf ur c11i11 gc m Lad e
Srlv-c fwr Per Nord ber gs k.outor.
LØN NINGSORDNING FOR MINDRE BEDRIFTER
A1 1 k ont orsj ef A. d e C. Dttll' es.
Det er en kjensgjerning at håndverksbedriftePe som be skjeftiger et mindre antall funksjonærer ofte har vans k e ] igheter med å finne frem til en god og effektiv løning for ordning av oversikt over lønn utbetalinger til s ine arbeidere og funksjonærer. Det er jo å at av de ca.
2 5.000 håndverksbedrifter som eksisterer i orge er en ove rveiende del bedrifter på 5- 7 svenner , og de gjennomsnittstall vi har fra noen år tilbake vi er at det er bare 3 ansatte svenner pr. bedrift.
Der er fra tid til annen kommet i hande len et utall av lønningssystemer som samtidig skriver lønningskonvolutt , lønningskort og lønningsliste , men ordningen blir j o urimelig kostbar for bedrifter som ikke har minimum 2 5- 30 mennesker i sin tjeneste, og det skulle jc, også være unødvendig for bedrifter på inntil. 10- 12 arbeidere å gå til an kaffelse av et å tort og komplisert sys tem. Tanken var sterkt fremme i H åndverkerforbundets bokholderi- og ka lkulasjo n sutva lg, hvis formann jeg har den ære å være, og vi arbeidet der meget sterkt med saken, for å finne et prinsipp som var mer effektivt
Ø a k efnte l t {'Jr 'Y.. a Jp_ e1C dl 1tdf e.u,n
En av Opplands mest kjente og ansette bakere, b:ikermester K asper A ndresen, Gjøvik, va r 70 å r den 20. februar. K asper A nd re sen er født i U rskog, ut lært i Oslo og Gjøvik og sta r tet sin kjente bakerforretning på Gjøv ik i 1892. I 1896 utvidet han forretningen til også å omfatte gro sistvirksomhet for mel og kolonialvarer.
Kasper Andresen har i mange år vært et samlingspunkt for Gjøviks bakere. Han startet den loka l e bakermesterfo rening for ca. 45 år iden, og har alltid hatt stor interesse for sitt fag. I bystyre og formannskap har han o g så hatt sete, foruten en rekke andre tillitsverv. Men · det som har hatt han største interesse er kristenlivet i Gjøvik hvor h an har nedlagt et betydelig arbeid.
Kasper Andresen har for flere år siden overlatt sin en g ros-forretning og sitt bakeri til to av ine sønner. En tr e dje av sønnene har bakeri på Raufoss. Men fremdeles følger han med i arbe idet og er dag l ig å finne på sitt kontor. Et praktig fordomsfritt menneske er K asper Andre en, som på sin dag vil bli hyllet av kolleger og ve nner, som gleder eg over at han fremdeles er i \ irksomhet. Vi s l utter oss ti l dem med våre beste øn,ker.
og hensiktsmessig for disse mindr e b e drifter. Bakerfaget er et av de fag som jo har mange bedrifter på denne størrelse , og saken har derfor hatt min udelte interesse.
Vi kom frem til at det m å tte være praktisk a t hver enkelt bedrift fikk en løsning om ikke bant dem til stør r e utgifter på dette omr , de enn det de hadde ansatte svenner og funksjonærer til. - Systemet er nå til a l gs gje nn om H åndverkerforbundets sa lgskontor, og jeg ska l i det fø lgende gi en kort forklaring på hvordan syternet virker:
D er er laget et hefte for lønnsutbetalinger hel e året for h ve r enkelt lønnsmottaker, slik at der skrive~ med kopi av lønningen for den enkelte uke. Originalen er pe r fore r t og kan frarives blokken og følger da lønningen til lø n nsmottakeren, mens kopien blir stiende fast i heftet. D et vi l være lett av nedenstående skjema (bilag 1) å se h vo rl edes mari spesifise r er den enkelte arbeide , s ukelønn. H er ti l føyes nem l ig lønnsmottakerens navn , hvilken lønningsuke i året utbeta l ingen gjelder og datoen den b l ir utbeta l t. å er der ve r tika l t oppdelt for ordinære t imer, overtidst i mer etter ele forskjellige prosenttil l egg og dyrtidsti ll egg. Man tilføyer cia timelønnen og regner ut i rubrikken «Beløp», som igjen summeres ned. Summen blir da det beløp som lønnmottageren skal ha utbeta l t, men herfra vil der ofte gå trek k for skatt og syke- og arbeidsledig h etst rygd som i den h orisonta l e l inje ko mmer til fradrag fra l øn ni ngssummen, og man får i ytterste høyre rubrikk «A betale» d e t beløp man
Navn
Uke nr
Dato Tr eH
EN UTSØKT NYHET!
Etter gjennomgripende forandringer i sammensetning og valg av rå stoffer kan vi nå presentere
I RIS CONDITOR ESSENSER
i en kval itet av toppklasse . Iris
Condito r- essenser som er fremstilt i 7 smakstyper leveres bare til bakere o g konditorer på 1 / 1 liters flasker.
KAVRINGER
MALT I kavringekstrakt bakefettblanding har ikke bare den egenskapen at den gjør kavringene holdbare og sprø
Den er også usedvanlig sukker- og fett-sparende og gir de oppslåtte boller større volum
Lønningssammendrag for uken I til 19.
NAVN
Lønn in gsbeløp
Skattetrekk
I
Syke & led ighetstrygd Utbetalt lønn
I
Fer iepenger
skal gi ut i kontant er. N å r man neste uke urb eta l er lønn, så vil man i nest nederste linje overfør e «Tidligere utbetalt i år» fra forrige lønnsavregning; f. eks. for uke nr. 1 2 kommer summen fra uke nr. II inn på denne linje, og man summe r er stadig ned , slik at når man så kommer til å rsavsluteningen, så vil siste ukeutlønning , altså uke nr. 52 i summen vise hva vedkommende lønnsmottaker -har fått utbetalt gjennom h e l e året, og dette beløpet er jo det som man skal oppgi på lønnin gsoppgaven til skattemyndig h etene.
Har e n bedrift da 3 svenner, så vil man ha bruk for 3 like blokker, og er der ansatt 5 svenner, vil man ha bruk for 5 slike. En slik blokk koster kr. 2 50. For n å å s lipp e å føre inn i kassaboken hver enkelt lønning for seg, er det for hov edsummen lag et en ganske liten b l okk for lønnin gssammendrag, som gir hov edsummene for lønningsb e løpene, trekkene og hv a der utbetales, s lik at man kan s ummere a ll e sa mm e n til en lønningssum og derved h a et beløp for den totale avlønning i bok hold eriet (bi l ag 2).
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L ' ORSA & CLAUSEN
reg varemerke
Telefoner :
Ce ntra I bord 4216 02
42 6282
41 40 73
60\\e"irke mos1r;,,
RA KORRESPONDANSEN:
ra Ål esunds Dampbakeri
Ad, BQllev i rke tnb. s k ip , Vi ha r nu p r•v t
Svolvær Oatnpl,alieri
Boll evirkem askinen har 3 0-deling som den gamle avbrekkemaskin og er meget hurtigvirkende og r asjonell.
Ek senterb eve g elsen som bevirker opp slaget er regule rbar - for justering ved forskjellige dei gvekt e r og ve d l ø se eller faste d eige r.
Pl assbehov e t er 60 X 60 cm.
l e verin g fr a la g er.
Interiører fr.1 vart laboratorium hv o r a ll vå r margarin underka s te s en n øya ktig vite n s kapelig kontroll.
Leder av va rt l aboratorium er ma g is te r Bjarne \'i-' Offergaard
E BAKERVARE-MARGARIN ----
Mar g arinens hevevne und er= kastes en omhyggelig justering
Vår E Bakervare ::: Margarin er resultatet av utrettelige forsøk og erfaringer gjen ::: nom en lang årrek ke og inntar nå som før en ubestridt lederstilling.
Fra kompetent hold opplyses at 8 av 10 som fremstiller seg til sven neprøve i Oslo bruker E Bakervare:::Margarin til sin butterdeig.
De n lede nde hakemargarin for butterdeig
D.N. WIENERVARE BAKEMARGARIN
Etter ett års forskningsarbeid presenterer v1 nå vår D. N. Wienervare Bake~ margarin. Alle erfaringer som er nedlagt i vår E Bakervare~Margarin er nyttig~ gjort ved fremstillingen av vår nye wienervare. Wienervaren er prøvet ved en rekke bedrifter i Oslo og funnet like god på sitt område som E Bakervare~Margarin er det på sitt.
P 20 (20 liters ). Rustfri kjeler og verktø y. Levering I mnd
Boll em askin e n som alle roser. I nnhent beskrivelse. 36 - og 50-deling p å lager
Hvele :, ~s.st-s, slrrkku IHorbei'dø6 krafh9
I Or, • 2 ,llrJ1iilp,; li9urrn~ "1Rr ha,w drn t n r Karnf rolerer lvan,µmeui9 mofsaff ,,,,H,lø d• i9•11 blir jnnl bearbei det
600 kilos pa la ger.
Ka vringskjæ remaskiP P å lager
Slatt sa mmen til 0.6
Pu sse r platene p å begge si der ug h older dem rette. Fetter overside n Ko rt leverin gs tid
E lektrisk koker for iskrem og syltetøy. P å lager
Sikt e- og blandeanle gg med og uten si !oer. Gir 3 k l! b rø d mer av 10~ k g m el. L ev : 3--+ mdr.
Kjørbar oljefyring I ngen montasje P å lager.
Mandelval enu,kin P å la ge r.
H alvtramportabel elektr. ovn. Hen, sider og hv e'.v av i'.dfast mur. Alle større'. ser.
Murt clektr. ovn med snertevarme. Uttrckks- og innskudd sherter. Alle større lser.
D eigdelem askin for rug og h v ete.
Pa lager :
R U 5TFRI TRAU
R U STFRI VASKEK U MMER
PLATEPUSSEBORD
MALE - OG
BLANDEBEHOLDERE
For levering : DAMPKJELER
RØROVNER
TRALLER
En ny mann i bakeriet
kan nok bli impone r tov er de gode result ater av NORE X bakepulver. De mer erfarne, som kjenner s itt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfølgelig ting. Leveres blikkbokser a 3 kg .
NOREX
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
D isse lønningssammendrag er innrettet på 12 utlønninger, men ønsker man å benytte systemet med mer enn 12 lønnsmottakere , så er det jo ingen ting i veien for å tra n sportere s umm en og bruke 2 lønningssammendrag samme n heftet Lønningssammendraget tjener da som kassabilag. O gså disse lønningssammendrag kan m :,n få kjøpt i No rges H å ndv erkerforb und , og det koster kr. 1.65.
Som man ser, er systemet i seg se lv både enkelt og oversiktlig, og det skulle være hensiktsmessig for såvt! sm:l bedrifter som de på mellomstørrelsen i vårt fag. Da j eg tror d et er et ganske utbredt behov for å få orden i disse ting, vil jeg gjerne anbefale bedriftene å overveie å ans kaff e s like lønningsov e rsikt er. M an har jo dermed betraktelig bedre kontroll enn n år man ellers arbeider på lø e lapper som det svært meget har forekommet tidligere, og dertil kommer at systemet er økonom isk overkommelig for alle bedrifter.
V år landsforenings kontor hjelper gjerne våre medlemmer med bestillinger og orienteringer, hvis man bar behov for hjelp i disse spørsmål.
ENSYMER
N ar en J e ig ligger vil den alltid lø sne D et sky ld es opp l øsningsprosesser, som virker på de bestanddeler i de igen som gir de igen elastisitet og «stand». Diss e oppiø s ningspro sesse n e skyldes tilstedeværelsen av visse stof- · fer som k a lles ensymer. Hvi s en deig er for strev når den er gjort vekk vil e nsymen e, n å r deigen ligg er, ta bort det overskudd av strevhet deigen har , shk at bakverket b li r det best mulige. D et er faktisk disse oppløsningsprosessene man nyttiggjør seg da, a lt så ensymen e, hvis virkning kan reguleres.
år et rugbakverk bl ir deiget og frafallent skyldes del også opp l øs nin gsprosesser om kan føres tilbak e til ti lstedevæ rel se av ensymer. D et er her en anne n g rupp e e nsymer en har med å gjøre enn de som virker på deigens strevhet D e ensymene som h.ir størst betydning for rugbrødet er de som løser opp den grøten melet stivelse dann er under bakningen. Under krigen læ rte man i orge at hv is brodet ble deiget sku ll e det syres. yri ngen virker nemlig h emmende pa de ensymen e som løser opp g røt. N år en syrer en deig mere eller mindre er d et altså for å h emme de grøtdannende ensymer. føring av ru gdeigen tar derfor også si k te på regul er ing av e nsym enes virksomhet.
Ensymer er ikke i seg selv l evende organismer. M e n a lle livsprosesser sky l des ensymer so m er tilstede i levende organismer. Fordøy elsesprosesser er e nsymprosess er. D e utløser prosesser, under bakningen a lltid spaltende prosesser, ved sin ti'1stedeværelse, uten selv å forbrukes. Stoffer som virker p:1 den måten kall er en katalysatorer. D et fi nn es mange av dem, hver knyttet ti l sin bestemt e prosess
I det engelske tidsskrift, Th e Bak ers 1 ational Assosiation R eview ' s siste numm e r finnes e n artikkel som heter: « D isse mystiske stoffene som kalles ensymer» som vi gjengir nedenfor. Med den betydning ensymene h ar for bakningen bør den studeres. Kjenn skapet til enspnenes virkning er grunnlaget for kjennskapet til bakningen og dens prob l emer :
D et er noen folk som ynder :1 si at det som er nytt er ikke sant , og det som er sa nt er ikke nytt. For s lik e mennesker må ensymene virke meget tiltrekkende, s kjønl de virker litt på si ' av all som e r agl og skrevet om dem. For brødbaking og brygging - sikkert to av verdens eldste yrker som h ar vært praktisert i tusener av år - skylder disse mystiske s ubstansene ganske megel.
Så gamle som de er, er det bare i <le siste hundre år at man har halt noen for tåelse av dem. I lange tider b le de k lassifisert som uorganiske fermenter men nu
&e"' JIOLLEX RULLEFETT
BAKEFETTBLANDING
Hvilke krav bør stilles fil et rullefett?
• Høy viskos itet , dv s s tor sm idighet.
• Lett og behagelig deigbehandling .
• Ingen klistring selv ve d tempererin 9
• God bakeevne , dvs . : Stor volumstigning
- Jevn lagdeling
- Ingen krymping.
• Ren og god smak.
• Sprøhet i det ferdige bakverk
• Jevn bruningseffekt.
• Økonomisk i bruk.
Pr øu selv om ikke ROLLEX fyller disse kra v'.
Kr. 1. 75 pr kg.
altså 1-J ø re billigere enn bakemar y arin 1
Lever es i 12 kgs kartonger og 48 kgs k asse r. An ve ndes i samme mengde s om bakemargarin i butterdeig og wienerdeig
V å re kommi s jonærer og vi selv står til tj ene s te med alle opplysninger.
BAKER- & KONDITORARTIKLER
Et særlig fortrinn.
Bor gar s bakekvalit e t e r har e n egen kap om D e bør være oppm er k som på. D e t e r d e b es t e merker som finn es n år d e t g jeld e r å få
god smak på bakverket.
Der e r t a tt spes ie lt h e n yn til s mak s virkningen ved frem s tillin ge n sa vel av l este r bakemargarin som av Driv bakemargarin. I till egg til dett e er begge di sse m e rk er uov ertrufn e også n å r d e t gjelder bak e te kni ske egens kap e r:
De e r smidige og l e tte å rull e ut, har riktig s m elt e punkt for s t e kning e n så bakv e rket får riktig forhold m ellom s prøhet og safti g he t,- o g d e har god h evev n e
jar 11,·i e 11 e tT Or (' .fo r IJL1Ll e rd e ig
kjenner man <lem som komplekse egge hvit estoffer. Et begrenset antall av dem er isolert i krystallinsk tilstand, men de fle ste er bare kjent i oppløsninger og i diss e irriterende kompleks av oppløsninger som kalles kolloid a l e.
Hovedegenskapen ved ensymene er at ingen a \ dem kommer noe langt Det vi l si, det kreves bare små mengder av dem på rette sted og ved rette temperaturer for å oppnå hva man e l l ees bare kan oppnå ved sterke syrer og store mengder varme i løpe t av lang tid. Dette er en annen måte å si at de virker som katalysator er, som er istand til å fremskynne enorme forandringer som e llers ville foregå meget meget langsomt.
To andre forhold ved dem er at de er meget ø mfintli ge og meget spesielle i sin virkning. I det minste med hensyn til temperaturer. De fleste virker best ved temperaturer omkring 35° C, og blir mere og mere inaktive etterso m temperaturen faller. I de fleste tilfelle innstilles virkningen n år temperaturen nærmer seg vannets kokep unkt. I sistnevnte tilfelle blir de sansynligvis inaktive fordi, som ofte er tilfelle med kolloide opplø,ninger, oppløsningen koagulerer.
D e er spesie ll e forsåvidt som hvert ensym bart kan medv irk e i de prosesser naturen har bestemt dem for. Dette faktum har medført at det er satt opp en h e l list e av ensymer av forskjellig s lag som er oppdaget på grunnlag av de prosesser de er årsa k til.
Noen av disse berører i høy grad bakningen , andre ikke. D e såkalte hydrolys e rende ensymer synes å være av størs t betydning, og mange av dem nevnes ofte i den litteraturen som omfatter bakning. I alminndighet gir de inntrykk av å få va nn til å virke på komp l isert opp byggede stoffer s lik at disse spaltes i enk l ere. ofte mere vannoppløselige, forbindelser. D e danner ofte sto re grupper av ensymer som det er hensiktsmessig 'l dele opp i seksjoner. En har for eksempel proteolytiske elle r eggehvitespaltende ensymer, som kan virke meget ster kt på kleberen i deigen. D et finnes også fe>ttspa lten de ensymer som n år forholdene ligger tilrette for dem spalter fett og olje i fettsyre og glyserin, og gjør at fettet harskner. Så har en de hvis virksomhet er rettet mot de forskjellige sukkerartene, for eksempel invertase
TOU MØLLE
Sta v anger
Grunnlagt 1855
del bes le mel I
som kan spalte alminnelig sukker og maltase som spalter maltsukker. Og sluttelig er det stivelsesspaltende ensymer, som tidligere ble antatt å være ett eneste e nsym , diastase, som har så stor virkning på stivelsen i mel.
Det er mange andre grupper av ensymer. Slike som løpe, som bevirker at melk blir tykk, har e n koagulerende virkning. Andre kan ha oksyderende virkning, men de fleste spalter forskj e llige kompleksforbindelser på sin særegne måte
I alle de årene ensymer har vært kjent h ar vanskelighetene ved å forstå d em ligget i den spesielle måte de virker på. Letter e ble det å forstå da det ble klart at det man tidligere hadde ansett som enkeltensymer i virkeligheten bestod av flere ensymer. Di astase som spalter stivelsen og blant annet kan gjøre et bakverk deiget, består
Stortingsgaten 28 Se ntralbord: 4 2 06 50
!lledes av tre forskjellige ensymer : Alfa-amyla~e som angriper den ene ende av hv er stivelsespa rtikk el. bettaamy l ase, hvis virksomhet er konsentrert til and re mere kompliserte deler av stive! e molekylet, og fosfatdse som aktiverer de to andre ved sin virkning på de små mengder fosfater i stive l sen. M ange likn e nd e cnsymkomp l ekser kunne nevnes. !i betydningsfull som denne oppdagelse var hjalp den lite p!l forst!lelsen av hvordrin ensymene virket. Pussig nok var det i vi rkeli g het e n en tidligere oppdagelse som ga nøklen I 1906 hadJe to engelske forskere, Harden og Young, funnet at gJærløsninger kunne ski ll es i to forskje lli ge substanser. H ver for seg kunne ingen av disse fremkalle gjæring. M en ble de blandet sammen kom gjær ing straks i gang. D enne oppdagelse ledet til den s lutnin g at for ;i vi rk e trenger hvert ensym et egnet co-e n sym, og dette p!l sin side ledet til en interessa n t teori :
D et har vært nevnt at ensymer ofte er i kolloida l oppløsning. like såka l te ko ll oide substa n ser har e n meget s '. or s!lkalt overflatetiltrek nin g D ette forhold er av interesse Man antar at om et e nsym svever i opp løsningen blir det tiltrukket av et av de ko ll oidale kompl eksstoffene, og hvis disse er bygget opp p!l en bestemt mhe vil ensymet passe inn i stoffet som nøkkelen i en 1/ls. M en s!l kommer co-ensymet til og forsøker !i rive e nsym et ut igjen med det resultat at stoffet sp renges. D et spa ltes i enk l e re substa ns er enn det opprinnelige. Som et resultat av forskje lli ge ensymers samv irk e vi l s!l ledes stive lse spaltes i det enk l ere dekstrin, maltsukker og druesukker; alminnelig sukker spaltes i de en klere sukkera rt er fruktsuk k er og druesukk er; fett i glyser in og fettsyrer. D enne teori er bra nok til et bestemt punkt. D en forklarer hvordan et e ns ym kan opptre som kataly sator.
H vordan e n s lik l iten mengde stoff som svever frem og tilbake kan virke p!l store mengder av det materiale som spaltes D en forklarer ogs!l at ensyme ne er s!l for-
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
s kjelligart ede. D e m!l passe nøyaktig til det stoff som spa l tes som nøkelen i en 1/ls. P asser nøkkelen ikke går 1/lsen i v ran g lås, og da kan det hende at dette, i tilbakeført betydning, danner stø rr e kompleksstoff er enn det opprinnelig e istedenfor e nkl ere ,toffer, n!lr co-en,ymene s k a l begynne å virke.
D ette er selvfølgelig bare en temmelig ra skisse:messig fork l ar ing p!l hv a ensymene er og hvordan man antar at de virker. In gen kan ennu si hva co-ensymcr er for noe. No e n mener at de er i slekt med vitaminer , men det spørsm!llet m å stå !lpent.
D et u midde lbare spørsm!ll er hrnrdan ensymene virker under bakningen og hvilke ensymer som kommer i betraktning ved bakeprosessen. Svaret p!l det kan være forskje lli g men meget kan jo utledes som et resultat av de erfaringer som foreligger.
Til bakst av alle sorter småkaker og formkaker bør man bruke Melange margarin. Den har en god, vel avrundet smak og en smidig konsistens som gjør at den lett kan arbeides inn i deigen. Dette er viktig, da fettets hovedoppgave i slike bakverk er å virke som forkortningsmiddel. - Jo bedre fettet er fordelt, desto større er dets effekt.
fæll e tudi c - o g
forn øj e l ses rc i sc til
PARIS o g SCHWEIZ
for baker- og kondicormesrre med afgang fra Kobenhavn 4. m.1rr s og 8. april.
Enest å ende fcstligheder i Paris i anledning af byens 2000 ars j11bilii11111.
In st ruktiv s tudieudflugt til CHWE IZ. PR! KR 595.00 ink l. alle m~ltider og overn,ctinger
Skand i nav ien buss
H o ls teinsgade 3 I. K o ben h avn Ø. Rigste l: 96 Hver 14 dag rejser vi til lcalicn, icilicn, Rivieraen , Sc,hweiz, Tyrol, Paris, panien, Tanger og Marokko.
Forlang programmer!
EN GOD IDE
A / S Pals , Oslo , sender i disse dagene ut en reklam eartikkel som har stor betydning for alle bakener , og som sikkert vi l b l i mottatt med begeistri n g av de fleste
D et er et bakeritermometer i et beskytte lsesgitter av fortinnet ståltråd. Men det er ikke a l t. D et h enger på en plate med en tegning a v t e rmometret , hvor det er angitt en rekke temperaturer for bakeriene , - de beste temperaturer i hev og deig, temperaturer for !agn ing av mel og bak e riprod u kter, temperaturer for gjær og gjæring , m m Platen skal henges opp i bakeriet - (helst skrues fast) - og h~r henger termometret. D et er derved ogs å romstermometer , ved siden av at d e t kan og ska l brukes ti l deigene.
D et kan ikk e benekte at temperaturkontroll er et sørgelig neglisjert kapitel i de fleste bakeriene . D e fleste av de prosessene som bakningen består av er i høy grad avhengige av temperaturen, og termometret bør derfor være det viktigste hje l p e middel for den tekniske kontroll i bakerien e. Mang e bakerier er nok oppmerksomme på dette forholdet, m e n d et har, sæ rl ig etter krigen, vær t vanske ! ig å skaffe eg n ede bakeritermometre , men en stor del av bakeri e ne er d essve rre ikke k l ar ov e r hvilker: nytte
Etable rt 1897
Tel e fo n: 68 34 7 1
Telegr adr.: «Sto rm labor•
BAKERIARTIKLER
Spesia / i le l:
ESSENSER
de vil ha av denne kontroll som de dog før alltid har kunnet unnvære. For a ll e vil termometret fra A /S P als være en kjærkommen gave, og for de so m ikke vet hvordan d et skal benyttes vil platen med temperaturkartet være den beste orientering.
D et er ikke ualm inne l ig at firmaer l everer s i ne k u nder reklamearti k ler og mange av dem kan væ re utm e rket , men det kan ikke benektes at mege t av det går inn under betegne lsen «skrot», og kanskje skaper mere imtasjon enn gled e for vedkommende kunde Mange betyr for kunden service fra vedkommende firma - for eksempe l de oppskriftsbøkene med løsblader som enkelte firmaer, - såvidt vi husker også A / S Fals - har sendt sine kunder. Men uten forkleine lse for andre tror vi dog at A / S Pals denne gang har «skutt papegøyen». D et kan få den største betydning for bakn inge n h er h jemme , hvis det , som vi h åpe r, kan bidra ti l at bakeriene begynner å bruk e termometer i større utstrekning enn hittil, og til slutt blir avhengig av det.
P å vår forespørse l medde ler A / S Pa ls at termomet rene vil b l i ut se ndt etterhvert i d e nærmeste måneder. Se l ve termometrene må importer es og det har ikke vær t mulig
- som man hadd e ønsket - å få a lle på en gang.
For konditorier de l er A / S Pa ls ut sukkertermomet re i
STRØMRASJONERINGEN
S K A PER VAN SKELIGH E T E R
De: fortvilte nedbørsforhold i distriktene nord fo r Dovre har i v in ter ska pt store vanske I igheter for bakeriene D e fleste e lektr is k e bakerovner i disse distriktene er nugas in e re nd e. En utkoblin g av strømmen i timevis om natten kan derfor h a k atastrofa le virkninger på ovn stemperat ur en og bakve rk e:s kvalitet. D et e r selvfølgelig ikke noe å gjøre ved det hvis fu ll s t e ndig utkobl ing er nodve ndig. P å den annen side synes verkene nu il stille seg lite imø tekomme nd e lik eoverfor d e bakeriene so m bru ker e l ekt risk e ovner på steder hvor e n har gått til en nedsette lse av fo rbruk et. H e r e r bakeriene stillet i sa mme klasse so m vanlige forbrukere, uten hensyn ti l at de n vil ramm e bakerne i l a n gt høyere grad fordi enhver red uk sjo n i s trømforbruk et vil gjøre bakningen ill usorisk. D et e r e l ektrisitetsve rk ene som har gått inn for de mag.ts in e ren d e e le ktri sk e ovnene for på den måten å få av: ,1tt strøm om natten , som e ll ers ikke ble brukt. Fr:i ele ktri s it etsve rk enes side er det i tidens løp stadig forsik ret at noen stans e ll e r inn s kr e nkning i strømleveransen va r ut e lukk et, o g i tillit til det bygget bakerne magasineren de e le ktri s k e ovne r, selv om disse ovn e n e baketeknisk sett ikke hør e r til de aller be "te. De foruts e tter i all fall at de kan tilføres full strøm i den tiden de er under opp lad nin g. D ette bør jo e l e ktrisit etsve rken e være oppme rk so mm e på.
D e s iste å rs erfa rin ge r går e ll e rs i den retning at de elektriske ovn e n e ikke kan regnes for å være så dr iftssikre som det e r forespeilet - ikk e fordi o\ ,1skons, ruk sjonen er dårlig . D e norske e lektriske ovnene er gje nnomg ående av utm er ket kvalit et. N å r e l ektrisitetsve rk e ne ikk e kan garantere konstant l ever ing av strøm hjelper det li te at ovnene kon struktivt er gode. En anne n side av sa ke n e r spø rsm å l e t om de magasin e rende ov n e n e nu ikke har utspill e t sin rolle D e t viser seg at «na ttstrøm» nu ikk e blir vesentlig bi ll igere enr, dags'. røm , og det l::ø r være klart for enhver at en di,ekt evirken de ovn u t nytt e r st rømm e n minst 50 1/c bedr e enn en magasinerende En dir e ktevirkende ovn er dessuten la ngt mer e e lastisk e nn en magasin e rende. D e n kan var mes opp i løp et av kort tid , og ka n derfor og; å l ettere ti lp :isse seg ur egel m ess ig h ete n e i strømleveransene.
Re1m ur g rad e r med tils va re nd e plat e og temperaturkart som for bakeritermometrene. P å temp era turkartet finne s også en s ka l a for Celsiusgrader , s lik at de to termomet e rska l ae r kan j ev nfør es.
Alle bakere so m h eretter skal bygge e le ktriske ovner bør ta dette under alvorlig overveielse, og vi vil ogs å h enst i Il e til bakerovnskonstruktør e n e å g jøre det. Enkelt e av ovnsbyggerne i vårt land hen ge r svæ rt fast ved de magasiner e nde ovn e ne.
A lesund, Kristiansund og Trondheim e r d e byene i de sy dlig e Nor ge som n å får føle strøm rasjo n eri n gens plag e r. By e n e i Nord -Nor ge har a ll e re d e hatt dem i l e n gere tid Vi inntar n ede nfor intervjuer med formenr.ene i bakerlaugene i Al es und og Kristian sund , fra Sunnm ø rsposten, resp e ktiv e Mør e D agb lad Sunnmørsposten skriver den I I. januar :
«Som nevnt i går m å byens bak e rmestr e no red u se re strømforbruket sitt m e d 2 5 prosent i måneden.
I en samtale med John IVafderh a11g som e r forma nn i Alesunds Bakerm es te rlau g, får vi opplyst at det , nt agelig vil føre til at bakerm est r e n e e tt e r tur m å sten~e forret ning e ne sine e n ukes tid.
- For d et første , hvor mang e bak e ri e r er d et so m blir berørt av denne reduksjonen ?
- D et er nærsagt a ll e det , unntatt Hofset , Erik se n bak fjellet og så delvi s Ritz Ell e rs h a r hv ert e n este bake ri i byen e l ektrisk oppfyr ing.
- O g hvordan ser d e re p å situasjonen ?
- V i sammen k a l te til møte og diskuterte litt i går. Og en ting e r i all fall klart : Med så lit e strøm som dette fordelt på de enkelte bakere lar det seg kort o g godt ikke gjøre å drive bakeriene. Vi kom d e rfor inn på d en m ul ig h eten at vi sku ll e foreslå for E-verket å H dispo n ere strømmen på en l itt annen m å t e. Vi kunn e for eksempel tenke oss at to eller tre bakerier holdt s te ng t e n uke , mens de andre bakerien e så fikk kjør e for fullt. Uken etter måtte tre andre bakerier ste nge , mens d e tre som hadde holdt stengt tid l igere, no fikk kjør e for fullt osv. Så vidt vi kan skjønne p å dette tidspunkt l'il d et være den greieste måten å ordne det p å Men om sagt , ingen ting er avgjort enda.
- M e n h va så med forretn ingene som m å ste n ge '
- D et sku ll e kanskje gå an å kombin e re m ed vinterfer iene for de arbeiderne og funksjonæren e d et berører. Men det er det enda h e lt umu l ig å i no e om. Forhold e ne er gjerne forskj e ll ig e i d e e nk e lt e forr et n inge r. » Møre D agblad s kriver den 26. januar :
- D et er e t tr ist kap ite l, s ie r formannen i bakerlauget , W. Lossius sen. , da vi spø r hvordan strømrasjoneringen virker p å bakeriene. Vi har jo h e lt s iden d e n før s te rasjoneringen virker på bakeriene Vi har jo h e l t s iden
Bakerovner og Konditorovner
Vi a nb efa le r våre b ake ro vn e r so m også ka n fyre e le ktr is k og/ e lle r m e d o l je e ller v ed.
Forlang ti l b u d på de nn e kombinerte ovns type som v1 har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F K. F I N BO R U D A/ S , C hr. K roghsgt. 30, O slo Tlf. 42118 5-424391. - T eleg r a m a d r. : fi nb ofl e x .
den første rasjoneringen begynte spart det v1 kunne, men for et par uker siden fikk vi e t skriv fra E-v <" rkets styre, hvor det het at forbruket i bakeriene skulle sette5 ned med 35 1/c, fra forrige kvart a l og siden har det blitt så som så med produksjonen D et kan til nød gå an for dem som har flere bakerovn e r. Vi har t. eks. stengt to og har bare en i funksjon, og greier såvidt å dekke etterspø rse len av de viktigste brødsortene. Men den som har bare en ovn, blir det vanskelig for. Skal man reåu ere strømforbruket med 35 1/c vil det si at brødene vanskelig kan bli stekt.
- Etter som j eg har forst tt er det da også bl it r endel overforbruk, og når E-verket har truet med å stenge bakerier hvor dette hender , m å en si at situasjonen er trist.
- H ar det forårsaket lediggang blant bakern e ?
- D e er i arbeide, men så lenge det ikke er full produksjon er det heller ikke nok å gjøre, naturligvis. Vi venter på mi l dvæ r et, som a l le andre og h åper på e n bedring, men skal det fortsette som nå , må en gå ut fra at det stopper på endel av bakeriene.
- D et heter imidlertid at det er avsatt en viss rasjon til bakeriene i byen, slik at hvis enkelte stenger m å vel deres rasjon gå over til andre. Men foreløpig gjør vi alle det vi kan for både å spare på st rømmen og tilfredsstille publikum etterspørsel.
85,5 millioner kroner i subsidier på brød
Budsjettet for tatens Kornforr e tning er satt opp med 318 millioner kroner. Av dette skal 85,r mi ll ioner kroner dekkes av subsidiemidlene for å sette ned prisen på brødmel.
D et er i budsjettet regner med de nye kornprisene i prisavtalen for jordbruket. Etter framlegg fra K ornrådet og tatens K ornforretning blir det foreslått å nytte resten av de 12,9 mi ll ioner kroner som i 1948 b l e satt av til å regulere ko J>nprisen, til støtte for an legg av korntørker og lager. D et gjelder 4 15 millioner kroner. Fra før er 8,75 millioner kroner satt av til samme formå let. Bondeorganisasjonene e r enig i framlegget. D et b l ir ogs å foreslått å sette av 9,6 millioner kroner som er overskottet til Statens K ornforretning de to siste år,1. til et driftskapitalfond for kornforretningen
Budsjettet for Vaksdal mølle er satt opp me.i rr,2 mill ioner k ro n er. A v det går 275 ooo k rone r til ren t e r av den kapita len Staten har lagt i mølla.
Ulykke i bakeri
I et bakeri i Fevåg på Stjørna hendte det r. februar en ulykke som kostet bakermes'.er Alf R abben livet. D et var gått en sikring i transformatoren t il ba k eriet, og bakern,ester R abben ringte ti l elektr is ite:sverket. og
bl. sikt e m e l fr e mstill e t sp e si e lt for bakere
fikk tillatelses til å skifte ut sikringen selv. Mens han _ hol dt på med dette kom han bort i høy s pennin gsle dningen og ble hengende , stygt forbrent. D e t gikk fl e re minu tte r før h an b l e l øst, og i bevistløs tilstand ble h an hur tigst mulig brakt til det militære sy k e hu s i Ha sse lvik a hv or det i flere timer b le dr evet opp l ivningsforsø i-., me n li vet stod ikke til å redd e.
Bakermester Alf Rabben ble 40 å r gammel. Han var en meget in teressert fagmann, og de l tok b l. a. i T e knol ogis k I nstitutts kursus for bakere i 1 948, hvor h a n ble m ege t populær blant d e lta ge rn e
B rødet 0 S Olll vap e n I kamp e n
om B e rlin
I løpet av den siste m å ned e r d e t for egå tt e n a la rm erende utvikling i kampen om Berlin . D e pesielle valutafor ho l d truer med å rokk e grunnlaget for m e r enn en a, · B e rlins ervervsgrener. Foreløpig gjelder kamp e n brødet, men også a n d r e varer er i fareson e n.
Vest-berlinerne har i lang tid h att leili g h et til ; ny te godt av deres sterke va l uta , n å r de tok over grensen til Ost-Be rl in og kjøpt e varer d e r. For en vest mark kan de ove r alt og fullt legalt er e rv e seg 5 ½ østmark, og med dem i lomme n k an de kjøpe atski ll ige varer bi lli ge re i
Ost- Berlin enn i V es t-B e rlin. Med d e n åvæ re nd e små inntekter er det forst åe lig at mange vest-berl inere er fa l t for friste l sen. D et er ikke de gamle e ll er fatt ige understøttede som gjør det. D et er andre store kret se r, hos h ve m samv it t igheten og innsikten stadig later mye tilbake å ønske.
Fra 1. j anuar i år har prisen på brød vært ens i ØstBe rlin og V est- B erlin - uansett valut a forskjellenn e ml ig 60 pfe n nig fo r et brød på 1500 gram. I midlertid
var brød i østsonen «på kort» inntil r. se pt e mb e r 1950 , da d et ble frigittt. Ett e r dette tidspunkt sa nk brød~alget i Vet- B e rlin kata st rofalt. For hv e r uke g ikk d et m er ned, og siden nyttår kjøp e r vest-berlinerne hver d ag 100 tusen brød i O st- B e rlin Pri se n de r er jo bare 1 / ~ av brødprisen i Vest-Be rl in , n å r kurs e n tas i bet raktning
D e tte er naturligvis et politisk-økonomisk sjakktrekk fra østsonens side. Det skjer ikke for å hj elpe d e «fattige» vest-berlinere , men for å ruinere d e n vest-berlinske brødindustri. H e rtil utnytt e r man bevisst valutafors kjell e n.
Hvor katastrofal virkningen av d ette brødkjøp i østsonen har vært, sees be st av at brødforbruket i VestB e rlin n å kan dekkes av et e nkelt av V est- Berlins kj e mp ebakerier. Men det er 70 brødfabrikker i V est-Be rl in og e n mengd e småbakerier. Alle disse fortsetter natu ri igvis drift e n , men arbeider bare noen få timer daglig og de kjemp e r med stor e økonomiske vansk e lig h eter. D ette h a ~ ogs å e n uheldig innvirkning på kullforbruket. Mens el e r normalt gjennomsnitt l ig brukes 32-36 kilo ku ll t il bakning av 100 kilo mel , bevirker d e n urentab l e drift at el et n å brukes ca 50 kg kull pr. 100 kg mel. D e første fa l itt e r blant brødfabrikk er og bakere kan ventes i el e nærm este uk e r. Om se tnin ge n i V est- Berlins brødfabrikker e r s unk et m e d 30-50 pst. siden se ptember 1950. R es ult atet er blitt e n stor a rbeidsløshet blant persona l et. Pr. 1. januar 1951 var 21 pst. av bak e rsvennene ( ca. 1900 personer) inn s kr evet som a rb e id s lø se, og ut si kt e n e er m ege t mørk e.
Man h ar naturligvis overveid om den rui n e r ende utvikling ikke kan stanses, ved at der ytes tilskudd ti l nedsette lse n av brødpris e n , men elet har måttet oppgi B are en nedsett e lse av prisen for 1500 grams b r ød fra 0.60 til 0-40 mark vi ll e andra til 3.5 millio11er mark pr. måned. og elet kan budsjettet i Vest- B erlin ik ke bæ re, rent bortsett fra at elet ikke engang vi ll e væ re tilstrek-
• AIL ØS TL AN DE TS GJÆRFABRIKK
er et andel s lag av baker e og kjøpm f'n n . Alle baker e kan bl i andel s havere, og d e rv e d få hånd om frem s tillingen av et av s ine viktigste råv.ar er
e A/L ØS TL AN D ETS G J ÆRFABRIKK
har nytt modern e anlegg , m e d utm er k et tekni s k utt y r. se ntralt b eligg e nd e i Larvik
Bruk GJÆR e A/ L ØS TL AN D E T S G J Æ R FABR I KK fra bakernes egen fabrikk
leverer før s tekla s e s bakerigjær, m ed meget god drift. og utmerket ho l dbarhet hvi s gjær e n la g r es f'or ;: varlig. det vil s i ved temperaturer ikk e over ] 0 °
A/L Ø STLA NDETS GJ Æ R F ABRIKI(
LARVIK - TELEFO 2 6 1 0
kelig D en ve i er altså ikke farbar. Kamp en om bak e rfagets eksistents kan bares vinnes ved en appe ll til vestberlinernes selvdisiplin , e rkl æres det i Berlin. Skulle dette ikke nytte , må en kreve straff for dem som dekker sitt be ho v i østsonen , s'kijø nt de bo r i vestsonen og har sitt utkomme der , sier talsmenn for bakersvennenes fagforening og for mes terforeningen e i Vest-B erlin
Norsk Bake r- og K on di to rf o rh .s hlad.
Då psg a ve a v u v anlig ~ dim e n sjon e r
B aker Hegd al p å Stei nkj er har i dag levert et produkt som sikrer h a m berømmelse En sirupskake p å en meter i di a mete r , med en vekt på 32 kilo Kaka e r b a kt ette r oppdrag av sjåfø rene ved Fylkesbilen e i ord- Tr ø nd e l ag, so m h a r innarbeidet den tradisjonen å fo rære den stø rst muli ge sirupskaka til kolleger som øke r sin familie. Ved d å pen presenter es så d e nn e h å nd g rip e lige form for kollegialit e t.
D e t h ar allti d vært spørsm å l om hv em som kunn e bak e den s t ørste sirupskaka og sjåførene h ar forsøkt m ange bakere i det srore distriktet d e trafikerer. N å
5 0
er det vel formodentli g satt en rekord som vamke li g k a n slåes
O g hvem er så den lykk elige denne gang? Jo, sjåfør Melhus og kona. Den blir bra k t til dem i l øp e t av dagen , og dermed m å en gå ur fra at fru Melhu s slipper kakebaking d e n nærmest e tida framover.
Det fortelles at det m å tte fem kraftige bakersv e nner til for å få kaka inn i ov nen.
Bakeris ers t atni n gsplikt
for en brukket tann
Er Oslo-b ake ri er ved dom i O slo b yrett tilpliktet å betale en kundes tannlegeregning, idet e n av kund e ns jeksler brakk som følg e a v at h a n spiste et wienerbr ød, som der var en liten stein i. D ommen bl e avsagt av byrettsdomm er A. Roll M at thi ese n
Uhellet inntraff 10. september 1949, og 9. jun i 1950 saksøkte kunden vedkomm e nde bakeri med p åstand om a t saksøkte dømm es ril å b etale 2 00 kroner , som tannlegebeh a ndlin ge n , påsetti ng av gu llkron e, kostet.
!JJ. NBEFALER SIN FORRETNING for BAKERIER SP I: 5 I AL-
OG KONDITORIER
Kolonial en gro s
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk Krydderi mølle
B a k e ri i n ,. e n ta r og , er k t o _I'
Alle s lag s bakerima ski ner
I skremfryse re Kjøleanlegg
Etrer <le foreliggende opplysninger ;tn <1 rerren <ler p,t det rene ar uhellet skylres en stein i wiene rbr ø::ler. som samme dag vM kjøpt hos saksøkte. remen a ntas innbakt i deigen enten gjennom meler eller rosinene, og nødvendig sikming av meler eller rensning .:i.v rosinene kan ikke være foretatt.
Der urr.1les i dommens premisser at retten ikke fant å kunne fastslå uaktsomhet fra b.1keriers side, i,ler produksjonen syntes foretatt p å v,rnlig og forsva rlig måre. Steinens rilstedeværelse i wienerbrødet 111.1 beregnes som hendelig uhell, som e rfaringsmesig må inntre av og til , selv 0111 produksjonen skjer pJ. fullt forsvarlig måte.
Saksøkeren hadde videre anførr :u saksøkte måtte \'ære ansva rlig ur e n hensyn ril skyld etter kjøpslovens paragraf 43 og ut fra risikosynspunkter. ( Kj øpslovens paragraf 43 bestemmer at selger plikter å betale erstatning uren hensyn ril skyld for mangler ved olgre gje n sta nd er som er besremt erter art).
Bestemmelsen uttaler ikke no e om erstatningspliktens omfa n g, men der fremgår av kjøpslov e ns motiver ar d e r h ar vært meningen å la spørsmålet srå å p ent, om selgere n også skal betale erstatni ng for d e n skde gjensrancle n forvolder p å grunn av farlige egenskap er. Spørsmålet herom forutsettes avgjort erter den alminnel ige ersta tningsrett.
5skrem-maskin
D .111sk frrscdisk, Gr.1111, tvpc I. E.G., f ., brikkny ho ten 1947, selges grunnet o vergang til s torrc .111legg. D isken h.tr fire fryseb.>kser, s.1mt I b a k s for ispinncfrysing, dessuten innebygget kjole ska p o;: I 5 liters fryser pamontert d is ken, 10111 virker helt so m ny. Yttcrnul: H o yd c 76 cm, bredde 7 \ cm, lengde 280 u11. l'i skc ri s til fryser mcdf olger. Komprcss'.lr, ikke innebygget, , ·.11rn:11•-
kj,ilr, komplett med m otor og brytere etc
Di,kcn k.111 ant.ll'S s asn.ir t det nye .1nlcgg er levert, :1nt.1kc!ig i ,pril. d. -
KAARE KRA I E
THOMSØ
R et ten har funnet spørsmålet tvilsomt i der foreliggende tilfeller, men er blitt stående ved ar saksøkte må bli ansvarlig.
Sk a den er oppstått under kjøperens norm ale anvendelse av den kjøpte ring - in casu wienerbrødets k o nsumpsjon - og selv om lrnrde gjensra nd er nok kan forekomme i bakverk. er dette ikke så alminnelig ar man bør regne med der.
En brukket rann er også etter rettens mening en pareg n elig følge av en stein i er wienerbrød, selv om lurde gjenstander i bakverk som regel ikke medfører s.'\. uheldige konsekvenser.
Der er derfor etter rertem mening rimelig å pålegg selgeren ansvar for en så vidr beregnelig skadevirkning som der her er rale 0111.
Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
,KVIN ER SEL V STOD OPP OG STREDE
D er m å avgjort være regn på·at våren er i anmarsj n år sm il er og so lskinner kommer inn gje nn om døren i form av er brev så langt nordfra som fra Hasvik i Finnmark. O g smiler bredte seg errer hvert som jeg leste der hyg ge li ge brever fra min venn Henry Mo-
land der oppe som se nd er meg en meddelelse om ar hans 51-årige frue , (alderen skal hun selv ha røp er, og min honnør for der ) fru H edv ig Løhre Mol a nd har rart svenneprøven som baker.
Der h ø rer jo ril sje ld e n hetene ar d e nn e svenn :: prØven blir avlagt av en kvinne, og jeg kan ikk e huske ar jeg har opplever å treffe på der tidligere. For n år der gjelder kv inn er og bakning , h ar jeg ørene full e av bere tnin ger om der vidunderlige hjemmebakt e, men denne gang står alrså e n av kjønn e t med fagets laurbær i sine hender og er gått over til vår front Prøven er avlagt med utmerket resultat i H ammerfest , i Sandbergs moderne bakeri. Hun en ganske visst ikke ukjent med faget, fo rdi hun har delratt i derte arbe id i sin m anns forretning både i H enningsvær og n å i H asv i k.
D et er sikk e rt l ykkelige mennesker og solskinn om dagen i familien Moland , og vi blander oss inn i d en lykkelige stemning m ed et hj ertelig til lykke og vår h onnør til alle tiders fru Moland.
A. de C. Da wes.
K0 1 TINGENTEN FOR 195 l
AlJe vå re betalende abonne nt er har n å fått ril~endr innbetalin gsko rt , for innbetaling av kontingent for 1951 over postgirokonto 125 29. Skull e medlemmer av Bakermestre ne s l a ndsfor e nin g eller Vestlandske Bakerforbund ved en feil ha mott att dette innbecalings5kort bes det velvilligst return ert.
Alle andre må h a betalt kontingent innen ut gangen av mars hvis stans i bladets forsendelse vil unngås.
Norsk B akertidende.
ROSINER
mot anvisning.
D enia. Eierne. Sultan.
SIRUP
Til kakebakst kan vi nå levere et begrenset kvantum norsk roesirup av meget god kval.
A/L KONSERVESFABRIKK EN
Lier - Telf. sentralbord Drammen 6246
SAMVIRKE ENGROSLAGER A / S, BERGEN
Pisk e maskin
«Paluor & lobat» , med to kjeler 3 0 og 10 l., samt fullt utstyr , og kvern til påmontering til salgs.
Eksp anviser
Bakermestrenes l andsfo rening
Chr. Augustsgt. 23 Ill , Oslo. Telefon 33 61 18 Dawes privat 44 66 45.
