Utgitt av Bakerm estre nes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : overingeniør Leif Larsen - Teknologisk Institutt, Oslo
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: LANDSM ØTET 1950 - ARSOVERSIKT - BRØDERNÆR IN GS PROBLEM ER I U. S. A. - EN DEL OPPGAVER OVER
PROTESEFREKVENSEN I NORSKE BEDRIFTER - - GASSFYRTE BAKEROVNER
akermestrenes Landsforenings landsmøte 1950 hadde som be kj ent Trondhjems Bakerlaug påtatt seg å arra n gere.
Ut fra tid li gere erfaringer med landsmøtea r ra n gementene h ar Arb e id sutva lget i lengre tid overveiet, hvorvidt man ikk e skulle gå over til en noe annen praksis for å finn:: en form for landsmøtene , som blir mindre kostbar for såve l L andsforeningen som dets med lemmer, og som fo r fremtiden fritar lo ka llaugene fra å påta seg de ekstrautgifter og ekstraarbe ide som l andsmøtea r ragementene etter den tidligere praksis medfører.
Med den meget vesent l ige økning i Landsforeningens med lemsta ll , for tiden ca. fordob let, som h ar funnet sted, vi l byrdene ved landsmøtearrangementene for vedkommende lokalforening også bli vesent li g øket.
På grunn av disse forhold, og sammenholdt med at l ønnsomheten for bakerivirksomheten i den senere tid er blitt vesent li g redusert, og i forståelse med Trondhjems Ba kerlaug, er det nu besluttet at man a ll erede ved det forestående landsmøte går over til den arrangementsform at Landsforeningen står som innbyder og arrangør, og at landsmøtet denne gang henlegges til Dr. Holms Hot e!, Geilo, - Denne form for landsmøtet muliggjør også et enk lere og for alle interesserte parter mindre kostbart arrangement.
L andsmøtet arrangeres så l edes at hver av de møtende, bortsett fra gjestene, hovedstyrets med lemmer og de tillitsmenn hvis utgifter dekkes av Landsforeningen, hver betaler fullt ut oppholdets kostende - bortsett fra ekstrautgiftene ti l vin etc. i forbindelse med avslut nin gsmiddagen P e nsjon spr ise n er pr. døgn på Dr. Holm s Ho te !, h vo r 120 av deltagerne k an innlosjeres, kr. 30. 00 pr. døgn, på Br e id ab likk Hot e !, hvor 35 av deltagerne kan innlo sj eres, kr. 16-17.00 pr. døgn, og på Geilo H ote!, h vor 30 av deltagerne kan innlosjeres, kr. 21.00 pr. døgn med tillegg av se rvi ce. 2 1
De deltagere som blir innlosjert på Breidablik og Geilo Hote! får en ekstrautgift stor kr. 15.00 til festmiddagen på Dr. Holms hot e!, men samtidig et mindre fradrag kr. 3 - 5.00 i pensjonsprisen for denne dag på det hote! de er innlosjert.
Dr. Holms hote! har en pass e nde møtesal for landsmøtet med plass til ca. 100, og spisesalen rommer ca. 2 50. - Hvis det skulle melde seg et større an lall deltagere e nn 185 , som kan innlosjeres på de 3 ovenne\ nte hoteller , er det ogs å mulighet for plasering av et mindr e antall deltager e på et par mindre pensjonater , men hvis det skulle melde seg et vesentlig større antall , m å man begrense deltagerantallet for ikke-delegerte etter tegningstiden
La11d s111 otet blir h enlag t til 12. - 1 3 j Nni , 111 ed a11ko 111st og h o l' ed styr e 111 ol e sø ndag 11. ; 11 11 1.
Tidspunktet for avholdelsen er altså forskjøvet etter d e nye planer.
P å grunn av det st e rkt stigende medlemstall og for å forhindre at noen distrikter får en mindre representasjon enn tidligere, blir det en økning i antallet delegerte fra 50 til 56 - Dette innebærer en fylkesvis representasjon, altså ikke som tidligere kun basert på laugsordningen. Valget av representanter bør foretas av områdesammenslutningene, hvor sådanne finnes, i samarbeide med de lokale laug og e ll ers av laugene i innbyrdes samarbeide inn en det enkelte fy lk e.
Landsforeningen tilstiller da i forbindelse med anmodning om å foreta oppnevnelse av representanter, liste over med lemmer i distriktet, etter hvilk e n li ste distriktssamme nslutnin ge n e og/ ell e r de lok a l e laug kan fremsette si n e forslag, også for de enkelte medlemmer som ikk e måtte være tilknyttet lokall aug.
Bakermestrenes Landsforening har gitt følgende uttalelse om forhold e n e i 1949 til Norges Håndverkerforbund:
Produksjons- og omsetningsforholdene, som i å re n e til og med 1948 gjennomgåe nd e var tilfredssti ll ende, således at lønnsomheten stort sett kunne opprettholdes , har i året 1949 forverret seg. Omsetningen har hatt e n tilbakegående tendens, særlig for d e varesorter som skulle gi fortjeneste, og d e fleste bedrifter har derfor fått sin avkastning redusert og er til de l s kommet på tapsniv ået. For ele distrikters vedkommend e hvor prisnivået er særlig lavt , har denne utvikling vært særdeles betenkelig, idet flere distrikter gjennomgående for trd e n arbeid e r med tap Årsakene h ertil er foruten forskyvningen i omsetningen, at den i 1948 pålagte subsidieavgift på sukker og fett har vært opprettholdt uten at priskompensasjoner ennå er gitt, lik som arbeidsomkostningene fortsatt h ar vært økende. Under de stadig pågående prisforhandlinger er ennå ikke a lminnelig e bedringer oppnådd. Man har da gjennom det i året 1949 opprettede prisutvalg for bakervarer midlertidig søkt å følge den linje å oppnå bedringer for de mest n ød lid ende distrikter. No en bedring er oppnådd for Ber gens distrikts vedkommende, som var særlig h årdt rammet, og man h åper på også å oppnå foreløpige bedri nger for andre nødlidende distrikter, i påvente av at ho vedforhandl ing ene om gener e ll e pr isforbedringer s kal føre fra m.
O gså for hovedb akervarenes vedkommende er rasjoneringen blitt opphevet i 1949, og r åstofftildelingen h ar vært noe bedret , idet tildelingen av fett h ar vært frigitt,
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller. ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som v1 har lang erfaring i å bygge.
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42rr85-42439r. - Telegramadr.: Finboflex.
me ns den innskrenkede sukkertildeling har vært oppre ttholdt, bortsett fra en kortvarig økning sommeren 1949.
De øvrige for finere baker- og konditorvarer nødvendige råstoffer, rosiner, mandler etc. har på grunn av valuta situasjonen fortsatt vært importert og tilde lt bak erier og konditorier i meget liten utstrekning. Fagets arbeide med kvalitetsforbedringer h enimot førkrigskvaliteter har derfor fortsatt, men er av ovennevnte grunner fremde l es hemm et.
Frigivelsen av kremfløten har imidlertid hjulpet dette a rbeid fremover for de konditorvarers vedkommende, hvor kremfløte anvendes.
Konkurrans e- og arbeidsforho lden e i faget har i året 1949 fortsatt vært tilfredsstillende, idet det dog fortsatt har vært noen mangel på arbeidskraft, da tilgangen på nye lær egutter på grunn av boligforholdene og den tariffestede for snevre læreguttskala har vært for liten.
Under tarifforhandlingene lykkes det ikke å få noen bedr ing er av betydning i forbindelse med læreguttskalaen. Tarifforhandlingene l edet til enighet på basis av Riksmeglingsmannens forslag. D e nye tariffer medførte en mindre økning i iønnsutgiftene.
I forbindelse med min reise i Amerika søkte jeg også å få et inntrykk av amerikanernes syn på visse problemer i forbindelse med brød som næringsmiddel, og hadde i den anledning fått et bidrag til reisen fra Forskningsfondet til fremme av forskning på mel- og brødernæringens område på kr. 2.000.00. Under mine besøk i bakerier og møller, men særlig i laboratorier og forskningsinstitutter, søkte jlg derfor å få opplysninger om :
Brødkonsumet i U.S.A., sæ rlig fordelingen av brødtyper bakt av fint og sammalt mel.
Spørsmålet om vitaminisering av mel.
F ytin problemet.
Blekning og kjemisk behandling av mel.
Antieldningsmidler og deres anvendelse i amerikanske bakerier.
Hva brødkonsumet og fordelingen av de forskjellige brødtyper angår, gjengir jeg nedenfor en statistikk fra D epartementet of Comrnerce over konsumet i 1948. Tallen e er beregnet i 1 .ooo pund :
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner416356 42 74 20 4 1 4706
Kolonialvarer
Bakeriartikler en gros
Bruk · s p es ialm ar ga r i n e n VIENNA id e n kald e år s tid
I den kald e årstid hør D e . ruar"arinka . alltid ta o sse n inn i b k f ''r d a ene t e t d Øir n ,., - e n sk a l brukes
S kal VIENNA · -mar g arin e n s o- d skap e r komm e fl o 0 e ege nn e mli o- J Id i s m full e r e tt m å d e n o 10 e e n t 20 0 C. e mp e ratur rundt
S p · I es ia mar g arin e n VIE r e tt e s midi o- h e t f 1 A har d e n o or mnruUi o- d og er lik e id ee ll f f n " I e 1ge r or r e m s tilli o- • n e rbak s t oo- S l ok k n " av w1eo na a e r s om til t e rt e d e ioo ·
ETA BLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
formloff ...................
Frittståe nd e loff bakt på h e rt e n
Helkornbrød e ller annet mørkt hvetebakverk
Rugbrød, pumpernikkel
Rosinbrød og lign. spesialbrød Rolls (rundstykker)
Søtt gjærbakverk
Smultringer
Bløtt kakebakverk .
Payer
H å ndoppslått e småkaker
Maskinoppslåtte småkaker
Tilsamm e n gi r dette I r , 09 9, r 15,000 pund bakverk pr. år.
Hovedbrødtypen e r formloff. Denne er bakt av et te mmelig kraftig hvet eme l med utmalingsgrad ca 67 'Jc
På grunn av e n spesiell deigb ea rbe idn ingsteknikk blir ba kverk et meget lett og porøst, og får derved også et meget større volum pr. vektsenhet enn det som bakes hos oss. T eknisk sett er brødkvaliteten fremragende , og de amerikanske metoder utnytter he l t ut meiets egenskaper. P å d e n annen side var brødaromaen ikke slik so m vi foretrekker d e n i våre hjem l ige brødtyper. Som det fremgår av tabel len utgjør det fr i ttstående bakverk bare ca. 3 1/c av formloffmengd e n. Såvel form loff som frittstående loff bak es med tils et ning av tørrmelk og etpar prosent fett. Det m este amerikanske bakeri-fett er t ilsatt emulgatorer, vese nt l ig mono og dig l ycerider (high rat io s hor ten in g).
Sp esialforre tn in g e n gros for bakerier og condi t orier.
K o lo ni a l e n gros
K rydderimø ll e
K jemisk l a bo ra t o r i u m
V erktøy etc.
All e s lags B akeri- o g K o n ditorimas k in er fra de le d en d e fa b ri kk er
Ka le r og V ulk an o l jefyringsa nl egg. D ampkje ler, elektriske og un d erfyrte, Baker- og Konditorovner.
Helkornbrød og mørkt hvetebakv e rk er i U.S.A. bakt av blandinger av sammalt hvete og fint hvetemel , og ti lsetningen av sistnevnte dominerer. Tabe ll en gir derfor ikke noe riktig billede av fo rho l det meHom samma l t me l og fint me l. Ved de mø ll er jeg besøkt e lå mengden av sammalt mel p å ca. 3 %, av det ma l te kvantum. Samma l t mel anvendes derfor i meget l iten utstrekning i U S. A. I Kanada ble mengden av sammalt mel oppgitt til ca 6 7c av det malte kvantum
Rugbrød selges praktisk ta l t overa l t i U.S. D et a ll er meste baktes av melb landinger på 25 % rugmel og 75 % hvetemel. D et mørke rugbrødet , vanlig ka l t pumpernikkel, var også bakt med overveiende fint hveteme l i me l blandingen. Enke l te steder kunne en få «russisk» brød, m e d overveiende sammalt rug i melblandingen,det minnet om norsk grovbrød.
Mindr e hvetebakverk, kaker og payer , og fremfor a l t smu l tr i nger baktes i langt større mengder forho l dsvis, enn i vårt land - selv i normale t ider. K valiteten var ofte preget av masseproduksjon ; og sukker og fett b ruktes i store mengd e r. D anish pastry, som svarer ti l vårt wienerbrød, er meget brukt
Prakt isk talt alt bakverk i U.S. er innpakket fra bedr i ftene. D ette gjelder i første rekke alt brød , m e n også en betydel ig del av kakene se lges i origina l pakning.
D et legges en stadig større vekt på en mest mul ig hyg ienisk brødfremstil l ing , og baker iene stå r u n der stre n g kontroll.
Sentralbord:
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
Utmalingsgraden av melet i U.S. , og også i Kanada , varierer fra ca. 30 % til opp imot 70 % for det finsik: tede mels vedkommende. Hver meltype har sitt anvendelsesområde, og det legges øyensynlig stor vekt på å skaffe bakerne de typer de har bruk for. Fra visse kretse agiteres det sterkt for mere bruk av sammalte meltyper, og argumentene er stort sett de vi kjenner fra lignende agitasjon i vårt land. Som ovenfor nevnt er bruken av sammalte melsorter liten i Amerika , og forbruket er, etter hva jeg fikk opplyst , ikke økende. En av årsakene til dette er den stadig økende vitaminisering av mel i U.S.
Vitaminisering av mel og bakverk begynte allerede i 1920 årene i U.S.A ., idet enkelte bakerier tilsatte forskjellige vitaminer og reklamerte med dette for å få øket sitt sa lg. Omsetningen av «vitaminbrød» øket i 1930- å rene , men først i krigsårene fikk denne vitaminisering et mere vitenskapelig grunnlag ved de beregninger The Food and Drug Administration foretok over minimumsbehovet av vitaminer m. m. i amerikansk kosthold Dette danner grunnlaget for den vitaminisering av mel som nu i stor utstrekning foreg å r i amerikanske møller. Pr. 100 pund mel tilsettes : 190 mg Tiaminklorid, 70 mg Riboflavin , 1200 mg. Nicotinsyreamid (Niacin) , og 900 mg jern. Senere har The Food and Nutrition
4 0 1 0
Board of the National Research Council utarbeidet standards for tilsetning av vitaminer og mineralsalter bl. a. i bakverk. For brød og rundstykker er den anbefalte tilsetning pr. pund :
Minimum
Thiaminklorid . . . . . . I.I mg
Riboflavin
0.7 » Niacin 10 0 »
Jern 8.o » Ønskelige tilsetninger : Vitamin D 150 Calsium 3 00 mg
Maksimum 1.8 mg 1.6 » 15
U S P. units
mg
I 1944 ble det foretatt kostholdsundersøk elser på New Foundland samtidig som helsetilstanden blant befolkningen ble registrert. Und e rsøkelsen ga et forstemmend e billede av helsetilstanden , som på grunn av ensidig ernæring og mangel på viktige næringsstoffer var usedvanlig dårlig. Blant de forholdsregler som i den anledning ble tatt var vitaminisering av alt mel som ble brukt på øyene. Undersøkelse av helsetilstanden i 1948 ga et helt nytt billede . Bedringen var så p åtage lig at den virket både overraskende og oppsiktsvekkende, - den var en triumf for den moderne ernæringsforskning. Vitaminiseringen av mel fikk derved ny vind i seilene. For
bl. si k te m el f r em stillet spesie lt fo r baker e
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Begynn den nye dag med Dag-Ny
E bakervare-margarinog De vil avslutte den med tilfredse kunder
tid e n er vitam1111ser111g av mel påbudt i 2 6 stater i U.S.
I de stater hvor d et ennå ikk e er påbud om det, foregå r også vitaminisering i stor utstr e knin g både i møllene og i bakeriene. For bakeribruk se lg es vitamintab letter som l øses opp i d e ig e n. Man regner med at ca. 70 % av a lt bakverk i U.S.A. for tid e n e r vitaminisert. I Kan ada er en alminnelig lov om vitaminisering av mel under utarb eide lse. For tiden er det bare New Foundla nd s om har bestemmelse om vitaminisering.
Jeg brakt e i e rfaring at i de stater hvor vitaminisering va r påbudt ved lov, stod man fritt når det gja ldt eks portme l. Staten N ew York har lo v om vitaminisering, men mel som ble eksportert fra møllene i Bu ffalo , var som regel ikke vitaminisert.
På grunn av det forholdsvis lill e forbruk av samma lt hvete i U .S. var Fytinproblemet lit e aktue lt , og forsåvidt også mindre kjent. D et forbauset således de fleste at man i Skandinavia hadde gått til n eutra lis er in g av fytinsyre n i ha vreg ryn ved tilsetning av kalk. Det konsumeres ikke ringe mengd er havreprodukt er i statene men spø rsmålet om lignende tiltak hadd e ikke vært oppe Department og Agricultures In stitute of House Economics and Nutrition , i Beltsville i Maryland, var det e neste sted jeg kom til hvor man hadde drevet endel forsø k med fytinsyre. Det var blant annet foretatt foringsforsøk med hvite mus, men det var ikke konst atert e rnæringsforstyrrelser som følge av fytinsyreinnholdet i kosten. Ved obduksjon hadde man dog konstatert visse deformasjoner i dyrenes benbygning.
Kjemisk behand lin g og blekning av mel forekommer i U.S.A i noenlunde samme utstrekning som i de europeiske land hvor slik behand lin g er tillatt. D et va r ikke noe forbud mot anvendelse av ammoniumspersu lfat , men kaliumbromat var mest brukt som bakeforbedrende middel. D erimot var blekning med kvelstofftriklorid (Agene) forbudt, etter at det var konstatert , at hunder
som spiste brød av Agene-behandlet mel fikk hysteria nfall som e ndt e med døden. Ellers var blekning med bensoylsuperoksycl (Novadelox), og kvelstoffoksycler anvendt.
The Food and Nutrition Board of the National R esearc h Council forbereder «Federal Standards» også for brød og bakervarer. Di sse vil ikke bare omhandle brødtypene , men også de stoffene som skal være i brødet. Med den g rundighet som karakt e ri serer amerikanerne når det gje ld er disse ting, er det holdt «hearings», h vor sakkynd ige får anledning til å uttale seg for r epresentanter for ovennevnte institusjon. Noen av de stoffene det har vært sterkt meningsforskjell om har vært de såkalte antieldn in gsmid l er, «antista lin gcompo unds », som i de senere år h ar vært e nd el anvendt i amerika n ske bakerier. Dis se stoffene vil i mindre mengder i deigene forsinke den eldningsprosess som foregår i brød und er lagring , og som er årsi!-ken til at brødet går over fra «ferskt» til «gammelt». Anti eldnin gsmidle ne hold er a lts å bakverket leng er ferskt. Strid e n har dels angått den tekniske virkningen av stoffene, dels d eres betydning for bakverkets næringsverdi. De fleste av stoffene er emulgatorer, som forøvrig virker uten at det behøver å være fett i bakverket, og av disse stoffene er forskjelli ge polyetylenglykolstearater mest anvendt. Virkning e n av disse stoffene på eldningsprosessene må an sees utvilsom. Da polyetylenglyko l stearatene anvendes i meget små mengder, ca. ¼ % av melvekten, synes det å være en alminnelig m e ning at di sse ikke skulle ha noen ugunstig virkning på bakverkets næringsverdi. Jeg hadde dog ikke inntrykk av at disse antieldningsmidler var meget brukt i bakeriene. Innpakningen av brødet bevirker også at det amerikanske brød hold er seg lenger ferskt, enn brød i land hvor brødet ikke pakkes umiddelbart etter bakningen.
L.
røre- og
2 0 , 40, 80 I.
Heipressede kjeler av rustfritt still.
Piskeris av rustfritt stål.
Eventuelt kan mønsterbeskyttet tvillingris leveres. Det byr pil fler e fordeler.
Spiralskårne tannhjul gir stille gang.
Eltearm av rustfritt stål. Rører ikke, men knar. Intet bunnfall.
Mønsterbeskyttet røregrind.
for kavringer, boller, rundstykker etc .
B 36 deler og slår opp 36 stk. av ga n ge n i vekt e r mellom ca. 2 5-80 gram. -
B 50 deler og slår opp 50 stk. av gangen i vekter mellom ca. 18- 50 gram. -
« D ette er den beste bollemaskin vi har prøvd. Den er helt utmerket. »
«Den er bedre enn noen jeg har sett tidligere. »
«J eg er strålende fornøyd Den er bedre enn den utenlandske maskinen jeg har fra før. >>
«Vi skulle egentlig hatt en utenlandsk maskin , men «Reinskou»-mask inen er en gledelig overraskelse. Vi er helt ut fornøyd , og vi er imponert over at en så god maskin kan fabrikeres i Norge. »
Konstruksjon : A /S BAKERIMASKINER
Fabrikat: KONGSBERG V ÅPENFABRIKK
Av overlege Arne Bmmgaard. (forts.)
Forskjellen i de nevnte materialer går best frem i fig. 1. En ser her at materialet fra Bedriftslegerapportene for øst- og vestland og menn i min bedrift har en noenlunde lik kurve. Bakerne derimot har en vesentlig høyere kurve, og særlig er forskjellen stor for de yngre årsklasser. Hvorvidt den større protestefrekvens blant bakerne ( og konditorene) virkelig er uttrykk for at dette yrke har en høyere protesefrekvens, tør jeg ikke si, men den statistiske forskjell er reell og kan bl. a. skyldes ett av to forhold ( eller begge): r) den meget omtalte bakerkaries som ikke minst tidlig angriper fortennene, 2) at bakerne på grunn av sitt yrke i næringsmiddelbransjen og med sin kontakt med publikum finner at «fasaden» bør være i orden. Disse forhold vil bli forsøkt belyst ved de fortsatte undersøkelser av landets bakere.
Fig. 1.
Arsaken til den likeledes påfallende lave frekvens av proteser blant kvinner i min bedrift i Oslo, sammenliknet med materialet fra en del andre bedrifter, er van-
skelig å ha noen sikker mening om. Antageiig er den bl. a. i noen grad uttrykk for at sammensetningen av materialet sosialt sett er noe forskjellig. Selv om en har god grunn til å anta at rimelig god økonomi er en medbestemmende faktor for at protese kan anskaffes, er det meget som taler for at protesebehovet er minst i bedre økonomisk stillede befolkningslag. Kvinnene på min bedrift er i stor utstrekning rekruttert fra lag som iallfall har hatt økonomiske muligheter for skaffe seg forskjellige former for høyere utdannelse. Den betydelige stigning av protesefrekvensen i de høyere aldersklasser be20-29 30-39 40-49 50-59
Fig. 2.
Bakere. Prosent med protese med stigende alder efter fødselsår.
Fig. 3 .
Anskaffelse av protese hos bakere med protese etter alder ved anskaffelse.
Stort deigutb Ytte
God holdbarhet
Stor drivkraft
Stort Yolu,n
Sparer SUkker
Delikat kulør
Fin smak
En første klasses all - round
bakefettblanding - som gir
bakverket st9rt volum, fin smak og deli' kat ku lør.
Kr 1,45 pr. kg ne t to cif
høver ikke skyldes en forverrelse av tannstatus med alderen, men antas i dette tilfelle 11. sky ldes visse grupper blant de eldre aldersklasser med helt andre sosia le og økonomisk bakgrunner enn storparten av de noe yngre.
Kur ven i fig. 1 gir i det he le se lv sagt ingen muligheter for å stille en prognose med h e nsyn til sjansen for å f1l protese senere om en i dag er 15--20 år. Kurven g ir bare uttrykk for hvor hyppig protese finnes i dag innen visse grupper av befolkningen fordelt etter kjønn og alder.
Kurv en gir ingen opplysninger om sjansen for å få protese for eksempel er i avtagende eller tiltagende i de forskjellige a ld ersklasser, heller ikke om når de forskjellige fikk sin protese.
Et vesentlig bedre grunnlag for å bedømme en del av disse forho l d kan en få om en kjenner alderen da de fikk protese. For bakermaterialet foreligger opplysninger so m gjør det mulig å svare på dette.
I fig. 2 ser vi hvorledes kurven særlig for a ld ersklassen 1910-1919 og 1920-29 synes å vise et flatere forløp e nn for de e ldr e 11.rsk lass er.
Arsaken kan vel bl. a. være at resultatene av skoletannlegenes virksomhet begynner å vise seg.
P å den annen side ser vi hvorledes de med synkende alder har vist stigende prosent med protese anskaffet me ll om 20-29 års a ld eren, bortsett fra aller yngste klasse. Alt i alt kan dette tyde på at protesesituasjonen er i ferd med å bedres - iallfall blant bakere - selv om de som anskaffer protsee kanskje gjør det i tid li gere alder e nn før. Hvorvid t denne bedring vi l holde seg, er selvsagt umulig å si
D et samme kommer bedre frem i fig. 3, hvor kurven for de eldre klasser viser en temmelig rett linje, mens den blir mer og mer krum med synkende alder som uttrykk for en relativt sterkere anskaffelsesintensitet i yngre år.
Endelig i fig. 4 får en et inntrykk av når ( i hvilken a lder) de forskjellige alderskl asser hadde sin største anskaffe lsesprosent i prosent av tidligere protesefri Vi finner her en tydeli g topp for all e a ldersklas ser , og toppen ligger ro år lavere for hver ro-års aldersgruppe vi går ned. D e som i 1948 var gjennomsnittlig 63 år , hadd e sin største anskaffe l se da de var gjennomsnittlig 55 år, det vi l si 1940; d e som i 1948 var gjennomsnittlig 53 å r hadde sin mest intense anskaffe l se da de var 45 11.r, det vil si i 1940. Alle kurvene er korrigert for siste ro-år, da ikke hele gruppen har opplevet hele ro-års perioden. Ved en finere oppdeling av materiellet viser det seg at toppunktet for anskaffelse ikke var 1940, men ca. 1942-43. En ting som for så vidt ikke vil overraske tann l egene, som nettopp under krigen hadde et betydelig arbeid, ikke minst med proteseanskaffelser. Her spiller selvsagt den rommelige økonomiske situasjon mn.
Øvre Slottsgate 11, Oslo
· Telefon sen tralb 41 56 82
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKF ORRETNING E R
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: «Stormlabor• BAKERIARTIKLER
._c;pesiafilef: ESSENSER
DARRES GATE 3
Vi anbefaler våre anerkjente bakeriartikler
x-x FØD T 1Bq o
0-0 1890-99 .- . 1q oo-oq + - + I 9 I O - I q H -H 1920 - 29
20-29 30-39 40-49 50-59 60<ÅR
Fig. 4
D et foreliggende mat er ial e gir et mørkt bilde av tannstatus ho s arbeidere og funksjonæref i norske bedrifter
30- 40 ooo proteser årl ig. I en oppgave over antatt «produksjon» av proteser her i land et på grunnlag av forbrukt protesemateriell, anslåes tallet til vel 30 ooo.
Av mitt materiale synes å fremgå at proteser i undermunnen anskaffes forholdsvis sjeldnere, antage lig i bare vel 20 % av tilfellene.
Bakeres alder ved innsetting av protese 1 % av tidligere protesefri. (Ett e r: føds e lsår.} - se lv om det er visse ly spunkter. Situasjonen er i virkeligheten mørkere enn protesefrekvensen uttrykker det Hvorvidt protesefrekvensen i dette materiale er representativt for befolkningen som helhet, er vanske li g å si. Hvis en regner med en noe lavere årlig tilvekst enn snaue 2 % (bakere ve l 2 '7c ), kommer en til at det på landets ca. 2 mill. voksne mennesker skulle komme ca.
D et er forbausende god overensstemmelse i de nevnte teo beregningsmåter av proteseproduksjonen h er i land et, som kan tyde på at mitt materiale er ganske godt repr esentativt, uten at jeg h ar hatt an led ning til å undersøke proteseforekomsten hos så store og viktige yrkesgrupper som husmødr e, landbefo l kn ingen og fiskere.
At en nærmere undersøkelse også b lant disse grupper kunne være på sin plass , får man et lev ende inntrykk av
h v is man har praktisert blant dem. Selv h a r j eg ,ært i et fisk e ridistrikt o g mått e iallfa ll trekke utroli g mange tenner , se l v om det ikke var så man ge som min e ldr e kollega måtte trekke som fiskerilege i Svolvær for mange å r siden. Han fikk angive li g beskjed fra h avneoppsynet om ikk e å tømme bøttene med tenner på ett og samme sted, men sp re d et i h av n ebassenget, da ell ers hauger av t e nn er v ill e l age så løs og dårlig bunn for ankerfeste. Nå , tannproblemene er viktigere enn som så. Vi h ar ende lig fått vå r nye lo v om tannrøkt. J eg sku ll e v ill e antyde hvorledes bedriftene kunne bidra til å effektivisere tannvernarbeidet, nemlig ved å ansette bedriftstannl eger. D e sku ll e etter min mening arbeide på samm e vis som bedrifts l eger. Gi årl ig ell er h yppigere ettersyn og så gi anvisning eller r åd om hva som sk ull e, burde e ll e r måtte gjøres. Di sse pasienter burde så få en hø y prioritet ho s folketannrøktas tann leger. D ette bare som e n a ntydnin g. Iallfall bør et hv e r t forebyggende tiltak når det g j eld er tannvern i fremtiden koordin e res med det øvrige arbeid som settes i gang gje nnom folketannrøkta
D et v ikti gste er at det n å blir g jort no e 1
Før kri gen gikk m a n i M ellom-Europ a s te rkt mn for gassfyrte bakerovner. De er renslige og el astis k e, og h v is d e også er bygget slik at de i sæ rli g grad tar hensyn til gassens spes iell e ege ns kaper, blir de også billige i bruk. Ga ss kan brukes til f yrin g av rørovner og kanalovner, m e n disse ovn e ne er bygge t for kullfyring og de utn yt ter gasse n forholdsvi s d å rli g. Ganske anderledes e r det for eksempel med de såkalte cyk lotermovner for gassfy ring som utnytter gassen meget godt.
I En g land og Am e rika er cyk lot e rmo vn ene nu ste rkt utbredt. I Norge finnes en enest e - av tysk fa brik at. D a n s ken e h ar imidl e rtid tatt opp b ygg in ge n av di sse ovnstypene og pioneren her e r d et o gså i Norge go dt kjente D e Forenede J æ rnstøb er ier, eller D .F. J. som det kort betegnes. I sitt husorg a n D.F J .- Nytt blir cy klotermovnen beskrevet og med till a tel se fra D F.J .s h erværende r ep r ese nt ant ta r vi nedenfor inn denne artikk el e n , som også vil inter essere norske bakere. Ovn e n heter i D a nm ar k «termo-ve n t» ovner - i navnet Ji gger det samme som i «cyk lo-t erm» - det er sir kul ere nd e varme.
«Innenfor bak eryr ket foreg år i diss e å r e n kra ftig rasjo n a li se rin g og modernisering, e n ut vik lin g som dels må ti l skrives den enke ltes ø n sk e om å oppnå større konkurranseevne, og d e ls kan h e nfør es til hel e fagets bes tr ebe lser for å nedbringe de s iste års ste rk t økede ut-
Takket være vårt n æ re sa marbeid m e d ledende ut enlandsk e firma e r i baker- og konditorartikl e r , kan vi nå produ se r e
Makron e tt e, produktet m e d interna sjonalt ry.
Endelig kan konditor e n e igjen få spillerom for sin e fagkunn skap e r. M e d Makron e tt e kan D e frem still e makron e r , makron snitter , marvpo stei e r e tc. av før stekla sses kvalit e t.
er ove rl ege n kvalit e t
e r arbeid s b es par e nd e, m e d s pillerom for fagmann e n s kl ø kt og oppfinn so mhet
h a r· ene st åe nd e bake ev n e.
Vå r e kommi s jon æ r e r og vi se lv st å r til tj e n es t e m e d oppl ys nin ge r og re se pt er
ko st er kr 3.95 pr k g. c if. 5 kilo s karton ge r.
P åse at De får original BAKER~ OG KONDITORARTIKLER
gifter til brensel og arbeidskraft , e t par m eget viktig e punkter i en bakerforretnings utgiftspo ste r.
Under krigen fyrtes i alt ves e ntlig med innenlandsk brensel til tårnhøye priser , og ytt e rlig e re medførte det dårlige brensel ekstra utgifter til fyring e n. Det var d e rfor nærliggende å forsøke å ombygg e el e gamle ovner til fyring med gass eller olje , og DFJ har cia også i likhet med andre firmaer foretatt adskillige slike ombygninger i perioden umiddelbart etter krigen . Såvel kanal- som rørovner er blitt forsynt m e d håndregulert gass- eller oljefyring.
Tendensen går imidlertid mer e og m e re bort fra de gammeldagse massiv murte ovner , som e r meget «tunge» å varme opp, fordi elet er nødvendig å fyre opp ved 3- 4 tiden om ettermiddagen for å få ovnen klar til bakning den følgende morgen. Man går nu ov e r til å anvend e lette plateovner av en «ikke-akkumuler ende» type, altså en ovn, hvor varmen tilføres umidd elbart før og under bakningen.
Slike ovner kan varmes opp enten me d gass- eller olj efyring eller ved elektrisitet. Alle tre metoder har den meget store fordel at varmetilførslen lar seg regulere automatisk til den ønskede baket e i'np e ratur.
Elektriske ovner av en størrels e som el e r her er tal e om, ligger for tiden utenfor DFJ's interesseområde ;
Termo-Vent-ovn i plateutførelse.
denne ovntyp e er forøvrig i Danmark relativ kostbar i drift på grunn av de høye priser på elektrisk strøm. Gassfyrte ovner kan fremstilles på flere forskjellige måter. Man kan benytte lange rørbrenn e re anbrakt inne i selve hertene, eller man kan bygge ovnen opp på tradisjonell måte med Perkinsrør som i den frie ende opp~ varmes med gassflammer.
Endelig kan man benytte en sirkulerende luftstrøm som «varmebær e r» , en metode som i mange år har vært anvendt f. eks. i Tyskland og U.S.A. A ta opp fabrikasjonen a v ovn e r etter denne siste metode har vært naturlig for DFJ, som bekjent igjennom ca. 40 år har arbeidet med såvel lufttekniske problemer som gass- og oljebrennere
I det følgende skal vi nærmere gjennomgå den nye ovntype, som vi har kalt Termo-Vent-ovnen.
Ovnen er bygget opp av jernplater. De enkelte herter danner lukkede kasser , hvortil der kun er adgang fra forplaten. Disse kasser er anbrakt inne i en større likeledes lukket jernplatekasse, som er utformet slik at der dannes passende luftkanaler rundt om hertene. Ovnen er meget kraftig isolert utvendig.
Fig. 3 viser skjematisk ovnens oppbygning, og hvorledes luften smyger seg rundt om hertene. I røret A er gassbrenneren, viften B sørger for en kraftig sirkulasjon
av den varme luft. Denn e sirku lerer et betydelig ant a ll ganger rundt i ovnen, innen den forsvinner ut i skorstenen. Røkt emperaturen er ca . 2 00-3 00 ° C., m e ns den i de gam le murte ovnene oft e h ar vært 800 - 90 0 ° C. Denn e høye temperatur er nødvendig i de e ldr e ovntyper, hvor prinsippet som be kj e nt e r at m a n n1aganiserer varm e til senere bruk
I en akkumu l erende ovn fyres opp mang e timer før ovnen ska l benyttes, idet d e n tilført e varme skal ha tid til å ford e le seg i ovnens murverk. Ovnens inn ve ndige overflatetemperatur faller da under utj ev nin gs og bakeperioden.
D en varm e e n bakerovn kr e ver m edgår dels til å utlign e va rm e tap til sko r sten og om g ivelser , d e ls til selve bakningen av brødet. Varm etape n e e r betyde li g større i en gammeldags muret ovn e nn i e n termo V ent-ovn.
D en store forskjell i varmetap s kyldes n ettopp at e n mur et ovn er va rm i lang e perioder, hvor ovnen ikk e tjener sitt ege ntlige form å l , n e mli g å bake.
I en muret ovn faller t e mperatur e n på den innv e ndige overfl ate n å r brødmass e n settes inn , m e ns T er mo V e ntovnen takket være sin autom at iske temperaturregulering holder samme ovnstemperatur. D er er altså en større ternp erat urdiff erens til rådighet und er den første bakeperiode , og dett e e r en av gru nn e ne til at baketiden er en del kortere i e n Termo V e nt-ovn enn i en mur et ovn.
En T er mo Vent-ovn er meget hurtig - som rege l i løpet av e n tim e - klar til ba kning fra ko ld tilstand. Er ovnen stillet til nattopp varm nin g, dvs at transmisjonstapet er blitt dekket i lø pet av natten , er den a lltid bakeklar.
Ovn e n er utstyrt med e n py rostat , som innstilles til den ø nsk e d e b a k e te mperatu r. D et er mulig å hold e temperatur e n praktisk talt kon sta nt selv und e r ste rkt varierende belastning. N å r mak sima lt em p erat ur e n er nådd, slukker og t e nd e r gass brenn e re n e tter varmebehovet. Foruten hov edbre nn ere n finnes en tendflamme samt en spareflamme, den siste t e nd er tendflammen, som igjen tender hovedflamm e n N å r hovedfl amme n er slukket, brenn e r ba re den lille spareflammen.
På grunn av den kraftig e luftsirkula sj on fordeler varmen seg j e vnt over h ertene. D e r e r hv er ken «kolde ell e r overvarme steder», og ønskes temperaturen forandretf. eks. ved omstilling til bakning av småka k e r - s kj er dette m ege t l ett v ed å dreie på ska l aen for pyro s tate n.
Som nevnt er ovnen meget kraftig isolert og i forbindelse med den direkte varmeo ve rførsel bevirker dette , at gassforbruket er brakt n ed på mindre enn 50 % av forbruket ved eldr e til gassfyr in g ombyggede magasin e re nd e ovner. D er kan således spares betyd e li g på br e ns elsr egningen m e d en slik ovn. 8
For å skape større sikkerhet mot gasseksp lo sjone:r er vi gått bort fra de såkalte kran a rrangem e nter, hvor hoved-
kranen' er blokert av tennblusskran e n. D et er h e r mulig å åpne for både te nd- og ho vedb lu ss uten først å tende tendbluss e t, hvilk et selvfø lge lig kan avsted komm e ul ykker.
Termo -Vent-ovn e ns gassautomatikk er utform et slik at hov edblusset ikke åp n es inn en tendb lu sset e r tendt. Dett e arrangement gir en effekt iv sikring mot e ksploSJ0ner.
Fig I og 2 v ise r forskjellig e ovnutf ør elser. Som d et ses utfør es ovn e n e i modern e hygi e ni sk e linj er med forplate i rustfritt stål og dør er i polert l ett m eta ll.
Und er n ede rste h ert er innbygget varmeskap og om ønskes ytterl igere e n varmtvannsbeho l der. Termo-V e ntovnene kan også l eve res med uttr ekksh e rter til bakning av rugbr ød. Standard-ovner f inn es fra 2 X 4 til 3 X 20 platers ovn e r.
Termo-V ent-ov n e n h ar i praksis vist slike bak eegenskaper og ø konomi s ke fortrin , a t fagfolk betegner d et som urim e lig å holde på de helakkumulerende ovnstyper , som hittil har væ rt så godt s om d e e n este anvendte i D anmark, mens ovner etter s irkul asjonspri n sippet i en lang r e kke andre land nu prakt isk talt er e n erådende.
Også spesia lo vner av enhver art utføres etter fore li ggende opp gaver, så l e des h ar en l everposte iovn er bygget ette r T e rmo-Vent systemet.
Resultat et m ed bakning av l eve rpo ste i i denne ovntype l:ar vært ga nske ov erraske nd e, ide t m a n her i forho ld til tidligere kj e nt e ovner har oppnådd følgende forde le r :
r. Kon t roll m ed luftens fuktighetsgrad ov e r h e rten e
· D ette bevirker et betydelig mindre svi nn av posteiene u nd er bakningen og samtidig en betyde li g nedsatt baketid .
2 En j evn fordelt overvarme, som gir posteiene en ensartet og tiltalende brun s korp e. Av samme å rs a k unn går man å s kulle vende d e tunge pann er under bakeprosessen, hvilk et ytte rli ge r e nedsetter baketiden.
3. E t betyde li g mindre gassforbruk som fø lge av at fordampningen av vannet i pannene ka n hol des nede på et minimum.
Int eressen for DFJ's ny e T e rmo -V ent-ov n h a r Yist seg å være ov e rord e ntlig stor. D ette fa ll er ganske naturlig
Fig. 3.
sammen med de rasjonaliseringsbestrebelser som man for øyeblikket kan spore innenfor næringsm iddelindustrien i det hele tatt. Med en moderne ovn av den her omtalte type oppnås et ensartet produkt og stor produksjonskapasitet til reduseret fremstillingspris, målet for den rasjonelle produksjon.
Termo-Vent-ovnene bygges også for oljefyring, og gassfyrte Termo-Vent-ovner kan lett bygges om til oljefyring og omvendt.
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S)
Spes ia lartikle r for
Bakermestrenes Landsforening
Sekretariat : Hieronymus Heyerdahlsgt. 1, IV, Oslo
Tele fon 41 05 23
Sentralkontoret: Kongensgt. 33 IV , Oslo
Telefon 41 30 18
Adr. Lier Telefon sentralbord Drammen 6246
En automatisk deigdeler, Dornia, (sprøyte), mellomstor type, med transportbånd, i førsteklasses stand, er tilsalgs p. g. a. ombygning.
Telefon 2847