Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN • Teknologisk Institutt, Oslo
P o s t a d r e s s e: P o s t b o k s 2 6 1 4 -
INNHOLD: BRØDRASJONERINGEN - PRISSITUASJONEN - DEN
NYE LEDER AV B. L. F.s CENTRALKONTOR - - I « FRIHETEN»s NAVNEMULGATORER - t BAKERMESTER N A A N DRESEN - HANDVERKERNES FOLKEHØY SKOLE - VAS E LI N OLJE I BAKVERK - M. M. -
Brødrasjoneringen og utmalingsg~aden.
orsk Bakertidende opphevet i sitt forrige nummer rasjoneringen av mel og brød. For en gangs skyld var Norsk Bakertidende for tidlig ute Brød og melrasjoneringen er ennå ikke opphevet.*)
I oktober ifjor ble det gjort forberedelse til oppheving av rasjoneringen av brød og mel, det ble holdt møter og det ble gitt instruksjoner, og pressen ble tilflytt meddelelser om at begivenheten skulle finne sted 1. november. Og folk ble likegyldig med sin e merker - rasjoneringen skulle jo oppheves, og de fleste gledet seg nok også over at nå var det første steg mot normale tider tatt Men nei san; myndighetem skulle bare leke litt med sitt publikum. Brød- og melrasjoneringen overlevet 1. november, og bakern e hadde de største vanskeligheter med å få publikum til levere såpass merker at de likeoverfor myndighetene i allfall kunne legitimere at de virkelig leverte bakverk.
BAKERMESTRENES LANDSFORENIN G OSLO BAKERLAU G
Sekretær: O r .sak f ører H. Børrese n Hieron y m us H ey erdahlsgt 1 4• Osl o T e lefon 410523
NUMMER 2
FEBRUAR 1949
I januar ble det igjen gjort forberedelser til opphe v ing av rasjoneringen av brød og mel. Igjen ble det holdt møter og gitt instruksjoner. Bakerne ble i slutten av måneden innkalt til konferanse, og her ble det antydet at rasjoneringen ville bli opphevet innen en uke. Fagtidsskriftene ble :rnmodet om å henstille til forbrukerne av mel å være lojale, og medvi_rke til at matmeiet ble brukt til sitt rette formål og ikke til for. Vi parerte ordre - - og rasjoneringen bie ikke opphevet. Nå står vi igjen rådville, publikum nekter å levere merker for brød , og bakerne får en ekstra påkjenning i den anledning.
Vi nærmer oss 1. april, og det kan jo tenkes at myndighetene vil forsøke en ny aprilspøk denne gangen og stille i utsikt opphevelse av rasjoneringen av brød og mel ; men tredje gang går det ikke
Det er nok adskillige som i denne tiden har gitt seg til å reflektere over hva den *) Opphevet fra 1. m a rs d. å.
Fyldig
Frisk
Fri For
Fettsmak
PALSIN
er med hensikt fremstillet slik at den kan oppta betydelige mengder melk. Tilsett derfor alltid 25-5O° / o skummet melk under oppisking, avpasset etter formålet. De oppnår da den beste kvalitet og det største utb ytte. Jo mer melk som tilsettes , desto lenger pisketid.
Tilsett sukkeret henimot s lutten av oppiskingen. Blandingen vil da smake best og søtest.
Bare kr. 1.50 pr kg. takket være rasjonell produksjon.
lVÅRE KOMMISJONÆRER STÅR ] TIL TJENESTE MED OPPLYSNINGER OG RESEPTER F(TT-(mULSJOnER
Wl,Q/1,
:P.faU
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tom t egaten 21 B , Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolonialvarer
Mel, Bakeriartikler en gros
egentlige årsaken kan Yære til at myndighetene således gang på gang er ute med narrestikkene. Vi forstår nok at der er vanskeligheter, men vi forstår ikke at dette er måten å løse dem på.
Rasjoneringen av mel og brød var nødvendig fordi det var vanskelig å få korn, både under krigen og etter krigen. Inntil ifjor var kornet gjenstand for internasjonal alokkering og våre rasjoner måtte innstilles etter de tildelinger som ble vårt land til del. Nå er den internasjonale alokkeringen av korn opphevet. Det begynner å bli nok korn i verden og vi kan få kjøpt hvor vi vil. Selvfølgelig spiller valutaforholdene inn, men hvis folk er lojale, så er den nåværende import av brødkorn fullt tilstrekkelig til å tilfredsstille et normalt behov. Selv de som lojalt leverer brødmerker for ethvert kjøp av brød har merker til overs. Tusenvis har stort overskudd av merker som aldri benyttes. Hverken verdensmarkedets stilling eller valutaforholdene skulle derfor nå tilsi at rasjoneringen av mel og brød opprettholdes.
Den internasjonale situasjon! Selvfølgelig kan den komme til å spille en større rolle for vårt enn for mange andre land som er selvhju lpne når det gje l der brødkorn. Men er nå den internasjonale situasjon så meget verre idag enn for eksempel høsten 1939? Da hadde vi bare noen meget lempelige restriksjoner for salg av mel i større mengder. Noen rasjonering i egentlig forstand var det ikke tale om før etter 9. april 1940.
Matmelet er subsidiert, og tildels bill igere enn det strengt rasjonerte kraftfor. D et er innlysende at dette er et forhold som må tas i betraktning når matmelet skal ~ig is. Men har våre myndigheter lov til å gå ut fra at
størsteparten av landets bøndt'r er kjeltringer, som så snart rasjone r ingen oppheves vil kjøpe så meget matmel til for at det ,·il ha noen innflytelse på importen av kom? Og er det ikke en l angt større fare for misbruk å la folk sitte med et stort overskudd av lovlige ras jo n eringsmerker for mel, ikke minst i betraktning av at fo l k under og etter krigen har vært in nstillet på å bruke sine rasjoneringsmerker enten de behøver det ell er ikke? Vi er ikke istand ti l å tilegne oss den oppfa t ni ng at en opphevelse av rasjoneringen og en samtidig kontro ll av me lsa lget skulle føre til en større ulovlig anvendelse aY matmel ti l for enn den som nå måtte fore komme fordi fo lk lovlig har anledning til å kjøpe mere mel enn de har bruk for til matlagning.
Det er imidlertid ikke bare rasjoneringen av brød og mel som nå ansees overflødig og irriterende. D en høye utmalingsgraden av melet er også egnet ti l å skape vanskeligheter både for bakerne og publikum. D a den nåværende utmalingsgrad ved et regjeringsdekret ble fastsatt på førjulsvinteren 194 7 be tød den en gest l ikeoverfor de internasjonale alokkeringsmyndigheter. Det var da mange l på korn i verden, og enhver hadde plikt å gjøre hva han kunne for å hjelpe alle de som h adde det verre i de mest krigsrammede distrikter. Derfor vakte ikke herningen av utmalingsgraden noen opposisjo n tiltross for at melet ble både mørkere og va n skeligere å bake av. Dette gjelder imidlertid ikke l enger. D et er nå korn nok t il å dekke behovet. Det betyr også mindre valutamessig idag fordi vi allikevel må importere kraf t -
Stortingsgaten 28
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros Kjemisk laboratorium - Krydderimølle
Alle slags Bakeri, og' Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO
TELEFON 420128-414282
Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte . Baker, og Konditorovner Verktøy etc.
for. En økning av impo°rten av matkorn med den prosentsats som melets utmalingsgrad settes ned vil i praksis medføre en tilsvarende nedgang av kraftforimporten. En annen side ved saken er den ernæringsmessige, og det er nok de kretser som arbeider for en opprettholdelse av den nuværende utmalingsgrad fordi den faller i tråd med den tildels meget misvisende agitasjon som før krigen ble drevet for mørke mcltyper. At publikum allikevel gjerne vil ha lysere mel viser ellers skriket etter det amerikanske mel som i mindre mengder tildeles bl. a. kjøpmennene. Sakkyndige har gitt uttalelse om at en senkning av utmalingsgraden til 80 % for fint hvetemel og noe lavere for fint rugmel ikke vil ha noen ernæringsmessige konsekvenser, selv ikke for vitaminenes vedkommende. En nedsettelse av utmalingsgraden :;.J. 5 % vil derimot ha en betydelig bedring av melets bakeegenskaper til følge, og skriket etter det amerikanske melet vil helt falle bort. Valutaforholdene tilsier idag også at en kjøper kornet der hvor det er billigst, og man tvinges til å ta mindre hensyn til kvaliteten enn i normale tider.
Det gir seg også tilkjenne ved variable og tildels dårligee melkvaliteter i denn e tid. Bakerne plages og publikum klager. En nedsettelse av utmalingsgraden til 80 % vil bety bedre mel og brød også med de nå importerte
kornsorter. Hvis det er Regjeringen som utelukkende p å grunn «besparelser» som i virkeligheten ikke er besparelser, holder på den høye utmalingsgrad, uten tanke på de uheldige konsekvenser denne har for bakerne og publikum, er det meget å beklage Det bør nemlig ogs å tas noe hensyn til den tekniske side ved saken, som i dette tilfelle er av minst like stor betydning som den økonomiske.
Idet bladet g&r i trykken kommer meldingen om at rasjoneringen av mel og brød er opphevet fra r. mars. D et ble altså ingen aprilspøk.
Vi lever i etterdønningene av den store krigen som også rammet oss hårdt. Etterkrigsårene har vært tyngre enn vi kanskje hadde ventet, vi går i tåke og vet ikke om vi noengang skal komme ut av den. Et hvert lyspunkt i denne tilværelse vil være velkomment, og enhver opphevelse av de restriksjoner krigen skapte vil gi større håp om en bedring. Opphevelsen av mel- og brødrasjon eringen er et stort lyspunkt. Hvorfor ikke oftere ta hensyn til dette psykologiske moment. Sett også ned utmalingsgraden ! Det vil bety meget for alle som lever i Norge i dag.
PRIS SITUASJONEN
Fra ARBEIDSUTVALGET
Som det vil være kjent ble prisene på sukker og fett fra 15/5. 1948 nedsatt.
De bakeri- og konditoridrivende nød godt av de nedsatte priser fra 15/5. 1948 til 1/II. 1948.
Fra 1/II. 1948 ble bedriftene pålagt en avgift på sukker og fett som motsvarte de totale subsidier, nemlig 75 øre pr. kg sukker og kr. 1.15 pr. kg rent fett.
Den fordel bedriftene hadde gjennom tidsrommet 15 / 5- 1/ 1 I. 48 på grunn av den ytterligere nedsettelse på sukker- og fettprisene, var man forberedt på å måtte gi fra seg derved at man i noen tid etter 1/II. betalte de fulle subsidier uten å få kompensasjon i prisene på baker- og konditorvarer.
Vi hadde beregnet, og gjorde Prisdirektoratet oppmerksom på, at vi omkring årsskiftet ville være i den situasjon at fordelen ved prisnedsettelsen fra 15/5-1 / II. da ville være oppspist gjennom subsidiebetalingen.
Vår forutsetning var da at vi senest på dette tidspunkt skulle fått en diskusjon om prisene i sin alminnelighet på basis av de regnskaper for 194 7 som var innsendt til Prisdirektoratet.
Imidlertid har det vist seg at de utvalgte regnskaper etter Prisdirektoratets oppfatning ikke har vært så klare og fyldestgjørende at Dir ektoratet på basis herav har funnet å kunne ta stilling til om en prisregulering var berettiget.
Til de regnskaper som skal innsendes til Prisdirektoratet for året 1948 er der i samarbeide med vår landsforening utarbeidet nye skjemaer som etter Direktoratets oppfatning skulle gi vesentlig bedre opplysninger enn de gamle skjemaer. De nye skjemaer utsendes til bedriftene i nærmeste fremtid
Vi hadde nå valget mellom et av følgende to alternativer:
a) Enten å basere prisdiskusjonen på regnskapene for 1947, hva der ville medføre en nærmere undersøkelse av de utvalgte regnskaper fra Prisdirektoratets side. Dette ville nødvendigvis bety en betydelig forsinkelse.
b) Eller man kunne velge den linje å se bort fra regnskapene for 194 7 og basere prisdiskusjonen på et utvalg av regnskaper for 1948 i henhold til de nye skjemaer og forhåpentlig da unngå et bokettersyn i i all fall i noen større utstrekning.
D a bedriftene under enhver omstendighet m!ltte utfylle også regnskåper for 1948 og da såvel Arbeidsutvalget som Pri sdi rektoratet antok at gjennomgåelsen av regnskapsmaterialet for 1948 kunne tilendebringes like hurtig som den fornyede gjennomgåelse av materialet for 1947, valgte man å basere prisdiskusjonen på regnskapene for 1948, dette så meget mere som man da ville spare bedriftene for det merarbeid som ville bli følgen av en regnskapsgjennomgåelse i større stil hos bedriftene fra Prisdirektoratets side.
Som før nevnt blir skjemaene tilstillet bedriftene i nærmeste fremtid
Prisdirektoratet har gitt tilsagn om at vi skal få ny prisdiskusjon ca. 1. mai under forutsetning av at regnskapene foreligger hos Prisdirektoratet senest 31. mars førstk.
I konferanse mellom Prisdirektoratet og vår Landsforening er der gjort et utvalg av ca. 150 representative bedrifter, hvis regnskaper skal le gges til grunn for prisdiskusjonen.
Di sse bedrifter vil få meddelelse herom direkte fra vår Landsforening. Det er da særlig om å gjøre at disse bedrifter sender reg11skapsoppga1 1e11e snarest mNlig og se nest innen 31. mars førstk.
De bedrifter so m /Jr denne melding skal sende oppgavene direkte til Prisdirektoratet, altså ikke veien om det sted lige distriktskontor. Di sse bedrifter får skjemaene i 3 ekspl. og det vil være til stor hjelp for vårt arbeide om bedriftene ville sende et ekspl. også til vår Landsforeningen, adressert til kontorsjef Dawes som vil foreta en gjennomgåelse, slik at vi på vår side kan ha
Vi presenterer:
CHRISTIANSSANDS MØLLER KRISTIANSANDS.
CENTRALBORD TELEFON 4010
en oversikt på samme måte som Prisdirektoratet får det på sin side.
Vi tilføyer at de regnskaper som kommer til vår Landsforening vil bli strengt konfidentielt behandlet av kontorsjef Dawes. Arbeidsutvalget vil ved sin gjennomgåelse kun få regnskapene oppgitt i nummerfølge og uten angivelse av bedriftens navn.
Fra Prisdirektoratets side er det gitt uttrykk for at man under enhver omstendighet kan regne med forståelse for distrikter hvor regnskapene måtte vise at tap eller urimelig lav fortjeneste foreligger. For øvrig kan som det vil forståes Prisdirektoratet ikke på dette tidspunkt gi tilsagn om noen alminnelig prisregulering, da dette vil være avhengig av hvordan de enkelte distrikters økonomi ligger an etter regnskapene for 1948.
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner : 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
Den nye leder av B. F. L.s Centralkontor.
Den daglige ledelse av Bakermestrenes Landsforening har siden begynnelsen av århundredet ligget hos lederen av Landsforeningens sekretariat. Bakermestrenes Landsforenings lave medlemstall har imidlertid inntil i år ikke kunnet forsvare å ha en sekretær som helt ut kunne ofre seg for Landsforeningens affærer; sekretærstillingen har hele tiden være en bistilling for de fungerende sekretærer. Allikevel har Bakermestrenes Landsforening hatt dyktige sekretærer som har satt spor i Landsforeningens historie. Den første lønnede sekretær var Julius Foseid. Etter Nyquist har Foseid tatt borgerskap i ca. 20 yrker, bakerfaget merkelig nok unntatt, men allikevel skjøttet han sin sekretærstilling der med stor dyktighet. I 1917 ble han avløst av advokat Erling Malm, som ved siden av sin store advokatforretning, ofret seg for bakeryrket og dets interesse på en fremragende måte. Da han døde 1943 ble det betraktet som et særlig hårdt slag for bakerstanden. Han etterfulgtes av sin svigersønn, o.r.sakfører Harald Børresen som fremdeles vil fungere som sekretær inntil Landsforeningen kan få nye kontorer. De store oppgaver Landsforeningen har hatt til løsning etter krigens slutning, og den pågang juristene har fått i samme tidsrom gjorde det vanskelig samtidig å drive en stor advokatforretning og lede Landsforetningens sekretariat. Til tross for at o.r.sakfører Børresen i den tid han har vært sekretær har ydet den norske bakerstand store tjenester, og spesielt har vært en dyktig forhandler som overfor Prisdirektoratet har gått sterkt inn for bakernes sak, ble det mere og mere klart at en helt tilfredsstillende ordning vill e være avhengig av at Bakermestrenes Lands-
med den n f ye typen p ER ettsmak De LE fettemul r k n tette f Id . s1on - 100 "' a teristisk o , y ,ge konsiste , o fri for perlig egnet b~dgJør p ER LE fettem lnsen er særlig kak a e t1I u s1on resne kunder er garnering og ifyllin , ny '.ype ypemulsjons ove I samstemmige om d g Selv var e mest Oppblandet ogr egenhet både hva kva~n nye PERLE fetc4 I pisket otet og s k ,eer ferd . gir 1 kilo p E rna angår og masse R LE fette 1 . · BA R E K R mu s1on . 1.6 5 p R. K I L 0 netto fob . Oslo .
Etablert 1897
Telefon: 68 34 71
Tclegr.adr.: «Stormlabor»
fiAnDV€RK€Rnes SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate I I, Oslo
Telefon sentralb. 415682
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilcl:
ESSENSER
forenings daglige ledelse ble lagt i hendene på en mann som helt og fulit kunne ofre seg for Landsforeningens interesser. På Landsmøtet i sommer ble det derfor nedsatt en komite for å utrede spørsmålet om eget centralkontor for Bakermestrenes Landsforening. Komiteens innstilling forelå til Hovedstyremøtet i november ifjor, og det ble besluttet straks å gå til ansettelse av leder av det nye kontor. Stillingen ble avertert ledig og blant de mange søkere innstilte Arbeidsutvalget enstemmig kontorsjef Arthur Dawes som nummer I til stillingen. Hovedstyret har nå enstemmig sluttet seg til Arbeidsutvalgets innstilling og den nye ombudsmann for Landsforeningen tiltrer allerede fra r. mars i år. Arthur de Cappel Dawes, Bakermestrenes Landsforenings første kontorsjef, er 48 år gammel. Etter middelskole og handelsskole tok han kontorpost, og har siden 1925 vært ansatt i overordnet stilling. I 1930 ble han kontorsjef i A. Hansens bakeri, og fikk dermed den første kontakt med den norske bakerstand. Som kontorsjef har herr Dawes i særlig grad interessert seg for bakernes regnskaps- og kalkulasjonssystemer. Han innså tidlig at skulle en komme noen vei med myndighetene og deres stadig utfall mot lønnsomheten i bakeryrket måtte bakerne gis våpen i hende i form av pålitelige kalkyler. Han la om regnskapssystemet i den bedrift han var ansatt og gjorde det på mange måter til et mønster-
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE D ERES
BANK FORRETNINGER
system, som han siden bygget på da han sammen med bakermester Martin Smith-Sivertsen utarbeidet sitt kjente og nå overalt anvendte bokholderi og kalkulasjonssystem for norske bakerier. Fra 1937 har han vært Bakermestrenes Landsforenings konsulent i regnskapsspørsmål. Som sådan har han også deltatt i praktisk talt alle forhandlinger mellom Landsforeningen og Prismyndighetene i de siste 10 år, og med sin innsikt i bakeryrkets problemer og yrkets økonomi, sin evne til å legge sakene klart frem, og sine egenskaper som forhandler, har han allerede før han tiltrer sin nye stilling, gjort den norske bakerstand store tjenester. Det er imidlertid ikke bare Landsforeningen som sådan som har nydt godt av hans innsikt og erfaring. Også enkeltvis har bakerne oppsøkt ham og fått hjelp og råd i pris og regnskapsførsel. La det i den forbindelse også nevnes at hans prinsipal, bakermester Arnt Hansen, alltid har stillet seg meget velvillig likeoverfor de mange som stadig har henvendt seg til hans kontorsjef når det var spørsmål av faglig art som voldte dem besvær.
Også på andre måter har herr Dawes bistått bakerne. I 1940 deltok han således i forhandlingene mellom Landsforeningen og rasjoneringsmyndighetene, hvor han med sitt kjennskap til forholdene bidrog til å finne den form for tildelingene av mel og råvarer som var den best mulige for bakerne.
I samarbeide med bakermester Smith-Sivertsen har kontorsjef Dawes utgitt lærebøker i faglig kalkulasjon og bokholderi. De har også sammen utarbeidet undervisningsbrevene for Norsk Korrespondanseskoles brevkursus i kalkulasjon for bakere. I 8 år har herr Dawes dessuten vært lærer ved Oslo Lærlingeskoles mesterklasse for bakere, og lærer i bedriftsøkonomi ved bakerkurser ved Statens Teknologiske Institutt. Han har også holdt en rekke spesLtlkurser i bokholderi for bakere både i og utenfor Oslo, og skrevet artikler om aktuelle emner i forbindelse med prisspørsmål i Norsk Bakertidende. Personlig har kontorsjef Dawes alle de egenskaper som sk ulle gjøre ham i særlig grad skikket til den stilling han nå overtar. Vi tenker ikke her på hans faglige kvalifikasjoner, de vil fremgå av det som er sagt foranvi tenker først og fremst på hans personlige egenskaper. Kontorsjef Dawes er sønnesønn av en skotte, og hvis det er sant det som sies om skottenes påholdenhet, så har disse egenskaper ikke gått i arv til Arthur Dawes. Han øser villing av sitt store fond av viten og erfaring, og er av de mennesker, som gjerne ofrer både arbeide og nattesøvn for å tjene andre. Det har de mange som har søkt ham i de senere år måttet få et sterkt inntrykk av. Han er et av de få overskuddsmennesker som gjerne sprer glede og tilfredshet om seg. De som kjenner ham vil derfor glede seg over at nettopp denne mann nå skal gi alle sine inter esse r og alt sitt arbeide for den norske bakerstand, og de som ennå ikke kjenner ham vil ha noe å glede seg til. At hans arbeide vil få den største betydning for Bakermestrenes Landsforening og dens arbeide vil alle komme til å merke . Kontorsjef Dawes skal, inntil Landsforeningen kan få kontorer, reise rundt og gjøre seg kjent med landets bakere I mellomtiden vil o.r.sakfører Børresen som nå lede foreningens daglige arbeide. Vi behøver ikke ellers introdusere herr Dawes for de bakere han på sine reiser nå skal stifte nytt bekjentskap med. Han pleier å klar e seg selv - komme - se - og vinne.
I «FRIHETEN»S navn
Et blad som kaller seg «Friheten» og er hovedorganet for Norges Kommunistiske Parti har nylig fått oppmerksomheten rettet mot seg. Partiet eiet Grønlandsleret 39 i Oslo, og i eiendommen leiet bakermester Birger Heffermehl bakeri, konditori og butikk siden 1938. Ifjor begynte bladet å røre på seg for å føre opp en bygning for sine kontorer og sin presse på tomten, og sa opp leieboerne. Bakermester Heffermehl brakte sakene inn for husleieretten og oppsigelsen ble kjent ugyldig. Saken er brakt inn for lagmannsrett, men ikke behandlet der ennå. Imidlertid begynte «Friheten» å rive bygningen, uten at byggetillatelse forelå. Bakermester Heffermehl holdt ut i lengste laget - til og med etter at taket i hans butikk var borte, men da veggene og brødhyllene forsvant mått e butikkpersonalet og bakerne fortrekke. Enhver protest fra bakermester Heffermehl var resultatløs - han ble regelrett satt på gaten, og hans bedrift ble ødelagt. Så langt er vi kommet i vårt land, at myndighetene ikke kan yte den beskyttelse som har dom fot at hans oppsigelse - og dermed selvfølgelig i ennå høyere grad raseringen av hans bakeri - er ulovlig. Det er jo en karribtur at dette skjer i «Friheten»s navn.
Men hør nå løyer. Nå kan ikke «Friheten» bygge allikevel. Partiet har ikke penger, og nå kommer siste akt av skuespillet. Vi siterer «Vårt Land» for 4. februar 1949.
«Kommunistbladet «Friheten» har nå gitt opp planene om å bygge på Grønlandsleret 39. Etter det Vårt Land erfarer, har selskapet A/S Grønlandsleret 39 tilbudt en murmester h er i byen tomten, og det er sannsynlig at han kommer til å kjøpe den for å reise et bygg der som får andre aksjonærer enn de som i dag står bak selskapet.
En melding i Det norske Arbeiderpartis informasjonsblad «Arbeidsplassen» som sendes til Arbeiderpartiets faglige grupper og lag, bekrefter også at «Friheten» har
Strømrasjonering
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved. Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD NS, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf.4211 85 -4243 91. - Telegramadr.: Finhoflex.
Oljdyringsan legg. Kjørbare , ing en montasj e. Levering : 3 mndr.
Sikt eanl eg g. Alle st<•rrel ser , med og ut en sil o Lev ering : 3-4 mndr.
Li g g ende de:ktr. dampkj el. Mønsterb es kyttet. Kan mures inn. Opptar ikk e gulvplass.
Trau av rustfritt stål. Kjørbart: levering 4 mndr. Stasjonært : leveri ng fra Jager. Va sktko,n,ner av rustfritt stål. Lev ering: Fra lager.
gitt opp planene om bygging på nevnte tomt. I «Arbeidsplassen» heter det bl. a.:
«Friheten kastet ut bakermester Heffermehl i Grønlandsleret 39. De rev ned taket over hodet på ham. Nå har de skrinlagt hele prosjektet på Grønlandsleret 39, og forsøker med krampaktig propaganda å få til dugnadsarbeid på Olav Ryes plass for å få installert' presse der
Etter egne opplysninger har kommunistene nedlagt kr. 110 ooo i den tomten de nå har droppet.»
På bakgrunn av disse opplysningene forton e r de seg unektelig litt merkelig de uttalelsene vi forleden fikk ved henvendelse til en herr Heidi i Norges kommunistiske Parti, og som angivelig skulle ha det beste kjenskap til de planer det nåværende selskap A/ S Grønlandsleret 39 måtte ha.
-Hvordan går det Frihetens byggeplaner, sp~rte vi, under henvisning til at intet er tilsynelatende blitt gjort med tomt en på Grønlandsleret.
- D et er selvsagt vår mening å bygge på tomten, svarte herr Heidi. Foreløpig har vi reist en fellesgavl mellom eiendommene Grønlandsleret 37 og 39, men vi fortsetter med planleggelsen av bygget og mener å komme i gang i løpet av året.
- Men Friheten som skal plaseres i nybygget, har jo allere de gått i gang med å montere pressen i et lokale ved Olav Ryes plass ?
- Ja, det er riktig det, men det er bare den ene del som skal monteres der for å bli brukt mens vi bygger.
De opplysninger vi fikk i går, var imidlertid at Friheten må ha gitt opp sine byggeplaner for godt.
Som kjent ble Grønlandsleret 39 revet i sommer, under påskudd av at Friheten skulle reise et nytt bygg på tomten. Bakermester Heffermehl som i 10 år hadde sitt bakeri og sin forretning i gården, ble da uten pardon kastet på gaten. Dette skjedde til tross for at han hadde fått byrettens medhold i at oppsigelsen fra A/S Grønlandsleret 39 var ugyldig og at saken ble anket til lag-
mannsrett av saksøkte. I lagmannsretten er saken for øvrig enn å ikke behandlet.
Det var mange som undret seg over at et sånt overgrep kunne skje i et demokratisk og lovstyrt samfunn. Når ingen myndighet grep inn og stanset det, skyldes vel det kanskje at det var midt i fellesferiens tid nedrivningen ble forsert - og da hadde vel også myndighetene sin ferie ?
Bakermester Birger Heffermehl som har håndverksbrev så vel som bakermester som konditor, har imidlertid vendt seg til sine yrkesorganisasjoner, Oslo Bakerlaug, Konditorlauget og Oslo Håndverk- og Industriforening for å få deres assistanse. Disse kommer nå til å ta seg av saken, og etter det Vårt Land erfarer er den allerede behandlet i Bakerlauget.
- Vår organisasjon vil i første rekke gå til Husfordelingsnemnda og henstille på det kraftigste at det skaffes bakermester Heffermehl lokaler snarest mulig, sier formannen i bakerlauget, bakermester Gundersen. Det er jo ,Husfordelingsnemnda som i første rekke er ansvarlig for det som er skjedd. Og hvis tomten skal selges vil vi gjøre hva vi kan for at bakermester Heffermehl må få kjøpe den framfor noen annen, hvis han er interessert.
Til slutt opplyser bakermester Gundersen at bakerlauget har forsøkt å skaffe Heffermehl et lokale gjennom kolleger, men det har ikke lykkes.»
SLO KJEMISKE
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fwnstillo ave A . S JOHAN C. MARTE NS & CO., Bugen •
EMULGATORER
og deres anvendelse i baketeknikken.
Hvis man forsøkte å blande sammen olje og vann ved for eksempel å ryste bestandelene i et glass, vil blandingen ved henstand skille seg. Oljen er ikke oppløselig i vann, og vannet forsåvidt heller ikke oppløselig i oljen. Blander man sammen for eksempel alkohol og vann på samme m åte, får man en blanding som ikke skiller seg igjen. Alkoholen løser seg i vannet, og vannet i alkoholen, til en vannklar oppløsning. Under visse betingelser kan man også f å stabile blandinger av to uoppløselige flytende stoffer, for eksempel olje og vann. Det kan gjøres vecl tilsetning av et fortykningsmiddel, for eksempel stivelsesklister og forskjellige svellingsmidler. Gelatin, agar o.l. kan også benyttes for å få en stabil blanding av olje og vann. En kan også si at fett i en deig fordeles så jevnt i deigen ved bearbeidingen at det kan betraktes som en jevn blanding av fett og vann med melets bestandeler som fortykningsmiddel.
Man har jo også en rekke stoffer som, uten å være fortykningsmidler. i meget små mengder kan gjøre det mulig å lage stabile blandinger av olje og vann. En slik blanding kan en kalle en ekte emulsjon, i motsetning til de emulsjoner som dannes ved hjelp av fortykningsmidler som kan holdes pseudoeller uekte emulsjoner. I en ekte emulsjon vil oljen være fordelt i vannet, eller vannet i oljen, i form av mikroskopiske sm å kuler. Det som gjør det mulig for oljekulene å sveve i vannet uten å gå sammen til store enheter og sluttelig flyte opp er tilsetningen av de nettopp nevnte stoffene som en kaller for emulgatorer. Disse har spesielle fysikalske virknin-
ger på fettkulene, som altså bevirker at de ikke flyter sammen. Det er emulgatorenes egenskap som også bestemmer om emulsjonen skal bestå av fettkuler i vann eller vannkuler i fett. Slike emulsjoner får ofte en temmelig fast konsistens sammenliknet med den oljen de inneholder. En emulsjon som inn eholder 50-60 % fett kan godt virke som et fast fettstoff. Emulsjonene som sådanne har fått stor betydning både i industrien i det hele og i baketeknikken Under krigen ble emulsjonene, både de ekte og pseudo-emulsjonene viktige fettdrøyningsmidler , men allerede tidligere var det konstatert at fett i emulgert tilstand ga tildels betydelig bedre resultat i bakningen enn fett i vanlig form. Det er kanskje den viktigste årsaken til at bakevitenskapen i · de ,senere år har beskjeftiget seg mere med emulsjoner og de stoffene som frembringer emulsjonene - emulgatorene.
Virkningen av emulgatorer i bakverk som inneholder fett er ellers ikke ukjent - emulgatorer i en eller annen form er anvendt tidligere. Det er således en kjent sak at fettvirkningen og fettinnblandingen i en deig lettes når deigen samtidig inneholder eggeplommer Eggeplommer inneholder på sin side et stoff som heter lecitin som er en emulgator, og bevirker at fettet emulgeres i deigen og derved blir særlig fint fordelt . Den mest kjente emulgator er ellers såpe. Den s rensende virkning beror på at den emulgerer fettet bort fra huden - fettperlene triller faktisk av og skylles bort av vannet. Det er ellers ikke ukjent at såpe har vært anvendt som emulgator i produkter som er skattede bakehjelpemidler , for eksempel i kavringekstrakt. Foruten lecitin og såpe finnes det et utall av andre emulgatorer, b åde naturlige og syntetiske. Derivater av fett, såkalt mono- og diglyserider har fått stor anvendelse. Likeså andre mere kompliserte stoffer som går under betegnelser som ety lenstearater oxyety lenstearater , ety lenglykolstearater , og mange andre. Betegnelsen stearat peker hen
.[ANBEFALER SIN SPESIALF O R R ET N I N G for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gro s
Teknisk kjemisk fabrikk
S y ltetøyfabrikk
Krydderi mølle
Bakeriinventar og verktøy - Alle_slags bakerimaskiner
på stearinsyre , en av de viktigste fettsyrer som forekommer i fett .
Bruken av eggeplommer og lecitin i forbindelse med fett i bakverk fikk amerikanerne til å interessere seg for å tilsette emulgatorer i det kunstsmult som bakerne bruker. Resultatet var glimrende - og «hight ratio shortening» som er navnet på det emulgatorholdige bakefett har fått stort innpass i de amerikanske bakerier. I Norge kjenner en også emulgatorholdige fettstoffer for bakere , bl.a. gjennem Markol emulsjonsolje som har hatt en meget stor anvendelse, i kraft av sin lette emulgerbarhet. Ellers kan nevnes at margarin også inneholder emulgatorer, og i enkelte margarinsorter kan enhvis emulgatoren er den rette - faktisk røre inn mere vann og på den måten selv drøye margarinen. Slike blandinger kan til og med i alminnelighet anvendes til rulling.
Ved anvedelsen av emulsjon i forbindelse med fett får en som regel bedre «fettvirkning» i bakverket. Denne består blandt annet i finere poring og bedre holdbarhet av bakverket. Dette forhold førte til forsøk med emulgatorer alene eller i forbindelse med små mengder fett. De resultatene som oppnåddes ved disse forsøk var i sannhet oppsiktsvekkende. Det er jo en kjennsgjerning at når brød lagres blir det gam-
melt og dette forhold skyldes i første rekke vannavgivelse for den forklistrede stivelse. Derved blir stivelsesgrøten tørr og fuktigheten trekker blandt annet inn i skorpen som blir myk. Brødet blir hva en kaller «gammelt». Vi har i en tidligere artikkel vist at denne vannavgivelse kan hemmes ved å dypfryse brødet. nå har forsøk vist at den også kan hemmes ved tilsetting av mindre mengder av typiske emulgatorer, selv om bakverket eller ikke inneholder fett. Det er igjen polyetylenstearatene og nærstående forbindelser som har denne eldningsopphemmende effekt. En del av de amerikanske emulgatorer er i de senere måneder prøvet ved forskjellige laboratorier og bakerier i Norge, med delvis meget godt resultat. Det lar seg ikke nekte at endel av de prøvde preparater ikke viste noen eldningshemmende egenskap av betydning, mens et par ved tilsetninger på ½-1 % av melvekten viste ganske betydelige eldningshemmende egenskaper. Det mest interessante er midlertid at emulgatorer som fremstilles i Norge ga bedre resultat enn den beste av de undersøkte amerikanske. Ikke alene var den eldningshemmende virkningen utpreget, slik at f. eks. loff som var 24 timer gammel praktisk talt virket helt fersk, men tilsetningen hadde også baketekniske virkninger som ga både større volum og en særlig fin krumme og poring i bakverket. Denne emulgator gir altså muligheter for en mere rasjonell
arbeidsordning i bakeriene med en lettelse av arbeidspresset om morgenen.
Det er sannsynlig at det norske produktet vil komme i handelen med det første. Det er bare et par spørsmål som må løses først. Det ene er spørsmålet om produktets eventuelle helseskadelige virkninger. Amerikanske undersøkelser har vist at det ikke er noen grunn til engstelse i den anledning. Emulgatoren resorteres til og med som fett i organismen.
I den senere tid har norske firmaer fått tilbud fra Danmark om kjøp av et drøyningsmiddel for fett. Det viser seg at den aktive substans i dette produkt er emulgatorer som i mengder på 4-6 % er utrørt i en grøtmasse, og tilsatt farge smørsmak og konserveringsmidler. Denne «grøten» blandes med margarin eller fett og kan da anvendes for eksempel til rulling. Det vil jo her i høy grad avhenge av emulgatorens egenskaper hvordan kvaliteten av dette produktet vil være.
På Bake- og Mellaboratoriet har en hatt prøver som har gitt utmerket resultat og andre som ikke har svart til forventningene. Konsistensen av grøten, som er laget på vanlig måte av pudder , potetmel eller hvetemel, har også betydning, og må stå i et visst forhold til konsistensen av det fett den skal røres sammen med. Anvendes denne «grøten» uten forbindelse med fett, er det utelukkende emulgatorens virkning det kommer an på.
Så er det prisspørsmålet. Vi har jo erfaringer for at Prisdirektoratet fastsetter priser på nye produkter som faktisk hindrer at produktet i det hele tatt kan komme i handelen. La oss håpe at dette produktet unngår den skjebne. På den annen side er det innlysende at produktet ikke må få en pris som gjør det umulig for bakerne å bruke det. Prisene på brødvarer er jo knapt nok kalkulert fra før. Emulgatoren har imidlertid egenskaper som kan lede til minskede omkostninger for de brødvarer som blir tilsatt emulgatorer. Vi får håpe at denne vil stå i forhold til den merpris emulgatorenes anvendelses betingelser.
tBakermester N. A. Andresen
Norges eldste aktive baker, bakermester N. A. Andresen, Arendal, er avgått ved døden 10. februar, nær 90 år gammel.
Bakermester N. A. Andresen var født på Romerike den 28. mai 1849. Etter å ha drevet bakerhåndverket en tid på NØtterØ og i Kragerø kom han i 1898 til Arendal hvor han startet sitt bakeri, som han som den dyktige og innsiktsfulle håndverker han var snare gjorde til en av de ledende i byen. Hans sønn Rolf Andresen, som var en sterkt interessert organisasjonsmann, bl.a. medlem av Norges Håndverkerforbunds Centralstyre og Hovedstyret i Bakermesteres Landsforening, skulle føre hans forretning videre, og bakermester N. A. Andresen hadde allerede trukket seg tilbake fra ledelsen , da Rolf Andresen uventet døde i 1938. Da overtok den 79-årige N. A. Andresen igjen ledelsen av forretningen, og like til det siste ledet han deo med fast hånd. Han fulgte med i alt som foregikk, og det kan nevnes at ved kvotereguleringene i høst sa han sin mening friskt og klart både til pressen og i brev til Landsforeningens formann. Det var intet som tydet på senilitet i denne 90-åriogeos spontane reaksjon.
Med bakermester N. A. Andresen er en håndverker av deo gamle skole gått bort - en mann hvis interesse for sitt yrke og sin stand var usvekket til det siste.
Uten om yrket var bakermester N. A. Andresen kanskje mest kjent for sine dype religiøse interesser. Han var en av Indremisjonens gamle og trofaste stØtter, og i over 30 år, og helt til det siste avla han hver søndag besøk hos de syke på Aust-Agder og Arendal Sykehus.
Håndverkernes
Folkehøyskole
P å Norges H å ndverkerforbunds generalmøte i september fikk tanken om å ta opp arbeidet me<l opprettelse av en almendannende Håndverkern es Folkehøyskole enstemmig tilslutning gjennom vedtagelsen av følgende resolusjon: «Generalmøtet bemyndiger styret til å treffe de nødvendige disposisjonerfor å realisere planene om en Håndverkerne s Folkeh øyskole etter de retningslinjer som er trukket opp av den nedsatte komit e» . Videre foreslo en representant fra Drammens Håndverks- og Industriforening følgende uttalelse som ble enstemmig vedtatt: «Generalmøtet anbefaler varmt a t landssammenslutningene, håndverkerforeninger og håndverkere gir engangsbidrag til Håndverkernes Folkehøyskole slik at der snarest kan dannes et grunnfond på minst kr. 100 000.-»
Håndverkerforbundet gikk straks igang med forberedelser til innsamlingen og lot trykke en 4 -siders brosjyre med bilder og tekst , som ble sendt ut over hel landet, til alle håndverkerforeninger, landssammenslutninger og l aug. Det er forsiden av denne brosjyre vi gjengir over disse linjer.
Av tekniske grunner kom innsamlingen i gang
først i slutten av november, men i løpet av desember og januar har bidragene strømmet jevnt inn, - fra enkeltpersoner, fra bedrifter, fra landssammenslutninger og fra lokale håndverkerforeninger Det er helt imponerende hva en del av de ganske små håndverkerforeninger har fått samlet inn blandt sine medlemmer - det er foreninger med 12-15 medlemmer som har sendt inn beløp på over 1000 kroner.
I løpet av den korte tid innsamlingen har stått på er det (ved utgangen av januar) i alt kommet in ca. 30 000 kroner foruten en rekke tilsagn.
Vi ber våre medlemmer ha Håndverkernes Folkehøyskole i tankene og etter beste evne støtte innsamlingen.
Vaselinolje i bakverk.
De svenske bakere er for tiden ute i hardt vær. Det er nemlig oppdaget at svenske bakerileverandører har solgt til bakerne vaselinolje, delvis i farget tilstand, som bakerne har brukt som fett i sitt bakverk. Saken kom opp på den måten at importen av vaselinolje har ligget uvanlig høyt i de senere år, og myndighetene har ikke kunnet forklare dette plutselige merforbruk i forhold til før krigen Det var også påfallende at da importkvoten ble redusert til en syvendedel av fjorårets forbruk , kom det absolutt ikke en eneste protest mot denne rigorøse nedskjæring. Importørene hadde øyen-
synlig ikke rent mel i posen, og derved begynte undersøkelsene, som ga til resultat at foreløbig et par hundre bakere er anmeldt for å ha brukt vaselinolje istedetfor fett i bakverk. Vaselinolje er nemlig forbudt anvendt i svenske bakerier overhodet, selv ikke til innfetting av plater og former.
Selvfølgelig ble det utferdiget tiltale mot leverandørene av disse oljene. En bakerigrosserer ble først anmeldt, men det største slag rammet bakerne og konditorene da deres •- i all fall i navnet - egen innkjøpsforretning «Kobia», viste seg å ha levert såkalt «Kobiaolje» til bakerier og konditorier i store mengder. Denne oljen var gulfarget, og så ut som vanlig olje. Bakerne har brukt denne i lengere tid, og det var til og med laget reseptbrosjvrer for «Kobiaoljen». Det viste seg forresten at bakernes og konditorenes interesser i «Kobia» var meget liten ; «Kobia» var i realiteten et personlig aksjeselskap, og lederen var el'l mann utenfor bakernes og konditorenes krets.
Fett-tildelingen til de svenske bakerier og konditorier er liten , og ethvert tilskudd utenom rasjoneringen blir alltid mottatt med glede. De svenske bakere hadde fra tid til annen fått norsk sildolje utenom rasjoneringen, og det er ingen tvil om at de av den grunn også har vært i god tro når det gjaldt vaselinoljen, som jo med hensyn til utseende og konsistens i farget tilstand ikke
skiller seg fra vanlig soya- eller jordnøttolje. Men saken ble blåst opp, og de svep.ske bakere og konditorer ble gjort til syndebukker for sine leverandører. Røstene i pressen sier at bakerne burde ha hatt mistanke overfor de store mengder av olje som ble tilbudt dem utenom rasjoneringen. Men forholdet er jo at det f. eks. for Kobiaoljen var utsendt tusenvis av brosjyrer - forholdet var offentlig nok, og myndighetene burde selv ha grepet inn meget tidligere. Det er desuten ikke bakerne og konditorene som har tjent mest på oljen. De har fått betale full fettpris, mens importørene har hatt ca 5-600 % fortjeneste på affæren. Det kan ikke nektes at det er gått atskillig hysteri i denne saken. Vaselinoljen er nærmest betraktet som livsfarlige tilsetninger, og reaksjonen på pressens hysteri er at konditoriene er blitt stående tomme. Heldigvis fins det også folk i Sverige som søker å sette tingene på den rette plass. I Ekspressen, som ellers ikke pleier å holde fingrene borte nå1 det er noe å legge fingrene i, finner vi således den 7 februar blant annet en uttalelse av en svensk læge. dr. Bengt Hallberg, som søker å redusere betydningen av denne affære. Men også i Ekspressen drukner dette kloke innlegg i fordømmelsen av særlig konditorene som tillegges alt ansvar.
Det sier seg selv at bakere og konditorer i alminnelighet bør ha et såvidt kjennskap til sine råvarer at de
Begynn den nye dag med Dag - N y bakervare E margarin - og
De vil avslutte den med tilfredse kunder.
BAKERI
on skcs leid cllerkjopc
Bill. mrk. << V å ren 1949 » til pos tbok s 2614 , O slo
EIN
BRUKT MEN GOD
LAVTRYKKSKJEL
for fase bren sel og elektrisk fyring tilsalgs
VIKØRS BAKERI
N o r h e i 111 s u n d.
UNGKAR, 32 AR
spker plass. Har svennebrev i bakerfaget, handelsbrev, og kan løse håndverksbrev. Praksis som handelsbestyrer
Tar hva som helst. Gjerne kombinert. Oppgi lønn.
Bill. mrk. «I måneds oppsigelse » til postboks 2614, Oslo
fåes aY planter eller dyr og tilfretsstiller bestemte behov i vår organisme. Normalt skal en f. eks. hos oss ha omkring roo g. om dagen av fett , og det fett som anvendes i bakverk har ikke bare baketeknisk betydning men tilfretsstill c r e ndel av vå rt daglige fettbehov
Vaselinolje hører til grupper i kjemien som kalles kullvannstoffer. Kjemisk sett står den i klasse med bensin, petroleum og smøreoljer. og e r likesom disse et destillat av jordolje Disse kullvannstoffer har bare konsistens en fell es med matolje D e er ikke næringsmidler, opptas ikk e av organismen og tilfretsstiller intet behov for kroppen. De er helt ufarlige i mindre mengder og utskilles hurtig av organismen gjennom avføringen . På dette beror vaselinoljens - under betegnelsen «parafinum liquium»s - egenskaper som avføringsmiddel idet den faktisk «smører tarmene». Det sier seg selv at større mengder vaselinolje i maten i lengden kan få meget uheldige konsekvenser, ikke minst kanskje fordi oljen løser opp de fettløselige vitaminer A og D, og fører dem med seg ut av organismen. Det er også nu under diskusjonen i Sverige nevnt at visse, som det syntes epidemiske, diareer i virkeligheten skulle skyldes bakernes bruk av parafinolje i bakverk
Baketeknisk sett er vaselinolje ikke så god som alminnelig matolje Bakverk som bakes med utelukkende vaselinolje gir lite utslag og viser dårlig heving, hvis det bakes med gjær. Blanning med vanlige oljer eller fett kan den gi bra resultater Dette forhold gjør at den mengde parafinolje som med fordel kan anvendes i bakverk som vanligvis inneholder meget fett allikevel er begrenset
HELAUTOMATISK DEIGDELER
med universal langruller, av anerkjent fabrikat. Arbeider rug og hvetedeiger på hver sin spesielle måte.
Kapasitet 0. 5 X I O5 cm. Ho yde I 50 cm.
Kort lncri11g stid
Bill mrk. « Deigdeler » til postpoks 2614, Oslo.
kan skille mellom brukbare og ubrukbare. Det skal imidlertid straks sies at når det gjelder vaselinolje og vanlig matolje kan dette være vanskelig nok uten kjemisk undersøkelse, så i dett <! tilfelle måtte man stole på leverandørene i større grad enn for mange andre råvarers vedkommende. Hva er den egentlige forskjell på alminnelig matolje og vaselinolje :
Matolje - f. eks. soyaolje, jornøttolje, sildolje og hvalolje - er såkalte triglyserider, eller ekte fett. De
I Norge er det tillatt å bruke oljen til innfetting av plater og former, og som skillemiddel for brød Derimot vil en anvendelse av vaselinolje i bakverk være i strid med Næringsmiddelloven. Pressekampanjen i Sverige har selvfølgelig ikke kunnet unngå å reise mindre etterdønninger i Norge, men det gleder oss å konstatere at det tilløp til hysteri som er forekommet i Sverige ikke har funnet gjenklang hos de norske sakkyndige. Oslos helseinspektør, dr. med. Natvig har bl. a. i pressen presisert at anvendelse av vaselinolje i mat vil være ulovlig, i all fall uten at det er spesielt angitt at varen er tilsatt denne oljen, men han anser ikke en såvidt liten mengde av parafinolje som det kan være tale om å få i seg ved normalt bruk av bakverk som noen fare for sunnheten Han nevnte bl. a. at helsemyndighetene har sett gjennom fingrene med at det anvendes parafinolje i majones , men det vil antagelig i fremtiden ikke bli tillatt uten at vaselinoljetilsetningen på en eller annen måte deklareres, i henhold til Næringsmiddellovens bestemmelser. For bakere og konditorer vil det være tilstrekkelig å ha kjennskap til at vaselinolje i deigene ved fremstilling av bakverk ikke er lovlig og heretter har de da å rette seg
