Utgitt av Bakermestre nes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening R EDA K TØR : I N GEN I ØR LE I F LARSEN - Tekno I og is k I n sti futt, 0 s I o Postadresse : Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: LANDSMØTET 1948 - BAKERMESTRENES ORGANISASJON - REGULERING AV PRISENE - ET BESØK I KØBiE NHAVN - ET PRAKTISK OG GODT KJEVLE - DEIGFØRING OG DEIGFØRINGST,EKNLKK - UL YKKESTHJFELLER I BAKERINDUSTRI,ENTA OPP SVENNE.PiRØV1EN TIL REVISJON - «GI EN DAG » - KLIPP
LANDSMØTET 19 48
B.L.F og B L.S. s hovedstyre har bestemt landsmøte avholdt 15.-16.-17. juni henholdsv,is tirsdag, onsdag og torsdag. Som arrangører står som· lbelkjent Bakermestrenes Østfoldsammenslutning. Stedet for landsmøtet var bestemt Hankø Bad Men da Hankø Bad A / S har kommet i økonomiske vanskeligheter og står foran en omadministrering og av den grunn neppe kan stå klar til et så vidt stort innrykk i midten av juni, har arrangørene sikret seg Larkollen ved Moss som stedet for landsmøtet. Larkollen er jo et meget yndet sommeroppholdssted i ytre Oslofjord og Røds Hotel og Støtviks Hotel med omliggende pensjonater vil kunne ta nær sagt et hvilket som helst deltagerantall.
Arrangementskomiteen ønsker allikevel så tidlig som mulig en oppgave over deltagernes antall og vil be lokallaugene omgående svare på de skjemaer som sekretariatet vil sende ut i den anledning.
Hovedstyret har bestemt at landsmøtet, av hensyn til den omfattende saksliste, skal åpnes tirsdag middag og holde på så langt råd er den dag. Fortsetter så onsdag morgen og håper å bli ferdig i god tid før festmiddagen.
For damerne blir det so m vanlig arrangert en utflukt mens landsmøtet står p å.
Torsdag morgen innskiper vi oss alle i dampskipet «Alfa», med Ha lden som mål. Turen går igjennom skjærgården og inn det naturskjønne Svinesund og vi får se Svinesundbroen som vi passerer under i sakte fart
På kaien i Halden står rutebiler som vil bringe deltagerne opp på Fredrik sten festning. Så går , turen omibord ig jen hvor det da er dekket til lunsj og mens denne inntas settes kursen til Fredrikstad hvor nordens Rotheniburg skal besees.
Hvis tiden till ot det ville vi også gjerne til Sarpsborg men tiden tillater det ikke, knapt ndk det vi har bestemt.
Fra Fredrikstad går så turen til Larkollen og so m noe avvikende fra tidligere inntas her en av sl uttende fellesmiddag
Og så håper arrangørene at det kan avsluttes et vellykket landsmøte. Komiteen.
Tidligere F. C. Ball i ng& Co.
Tomtegaten 21 B, Oslo - Telefoner 416356 427420
Kolon ia lva rer
Mel, Bakeriartikler en gros
BAKERMESTRENES ORGANISASJON
Det er i år 5o år siden Bakermestrene s Landsforening ble stiftet. Etter næringsfrihetens endelige opphør i r 890-årene var det meget å rydde opp i. Den tid speri ode som da var avsluttet hadde ikke vært særlig gledelig for håndverksyrkene i sin alminnelighet, og for bakeryrket hadde den nok i særlig grad skapt vansker, som også for yrkets anseelse utad hadde vært til lite gavn. Den hårde konkurranse med outsidernes forretninger, som grodde opp og forsvant som sopp etter regnvær, førte også til at arbeidsforholdene i bakeriene ble meget dårlige, og vi finner det for såvidt nu for<Ståelig at det fra arbeidernes side måtte bli en reaksjon for å få levelige vilkår. Arlbeiderne organiserte seg, og fikk i I 89 5 drevet gjennom en lov om arbeidet i bakeriene, som på mange måter skapte vanskeligheter for arbeidet i verkstedene, og for mestrene fortonte seg som et sterkt inngrep i bakerienes, etter deres mening hevdvunne rettigheter. Bakermestrenes Landsforening ble dannet som en reaksjon mot denne aksjon fra svennenes side, og organisasjonens kamp i de første år førte da også til seir, ved Stortingets vedtagelse av bakerloven av 1906. Dermed hadde den også vist sin berettigelse.
I 1903 ble Bakermestrenes Landsforening tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening, således at medlemskap i den første forening automatisk medførte
med le m ska p i den annen. De ansvarlige lede.re av ibakermesterorganisasjonene fant det riktig å gå til dette skri tt, ikke minst for å ha en sterk organisasjon i ryggen ved tariffoppgjør og ved tvistigheter av enhver art. Det kan idag sies at de menn som tok dette skritt så riktig. For hele bakerstanden har denne forbindelse vært av uvurderlig betydn ing. Arbeidsgiverforeningen har løst en rekke vanskeligheter for bakerne i tidens løp, og ved alle tariffoppgjør har hoved.forhandlingene alltid foregått mellom Norsk Arbeidsgiverforening og svennenes organisasjoner. De resultater som på denne måte er oppnådd har alle bakerne stort sett vært delaktig i, enten de som medlemmer av bakermestrenes organisasjoner har stått tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening eller ikke.
Tilslutningen til Nor•sk Arbeidsgiverforening eller ikke er allikevel et omstridt spørsmål, også i bakerkretse. Det er i første rekke angsten for å bli utkommandert i lockout som ligger til grunn for dette. Det er en kjensgjerning at Norsk Arbeidsgiverforening kan benytte seg av dette middel for å beskytte arbeidsgivernes interes ser, som en motvekt mot den annen parts streikevåpen._ Norsk Arbeidsgiverforening må også ha våpen i sin kamp. Man kan også se det slik at det er feigt av dem som indirekte nytter N.A.F.s resultater, å stå utenfor, og nekte å være med i den kamp N.A.F. av og Stortingsgaten
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARK OL OLJENE BLIR TIL
Fremstilles av: A.S JOHAN C. MARTE NS & CO., Bergen
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros 1<.,jemisk laboratorium Krydderimølle
Afle slags bakeri, og Konditorimakiner fra de ledende fabrikker .
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg
RÅDHUSGATEN 4 OSLO TELEFON 420128-414282
Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte Baker, og Konditorovner Verktøy etc.
til er nødt å føre for sine interesser. P å den annen side har N.A.F. alltid tatt samfunnsmessige hensyn i konflikter, hvor lock-out våpnet er benyttet, og det har ennå ikke hendt så lenge Norsk Arbeidsgiverforening 1har eksistert at bakerne har vært kommandert ut i lock-out. Allikevel fant man det av betydning å få bakerne, som ville stå utenfor N.A.F., inn i organisasjonen, som jo befatter seg og så med andre viktige spørsmål enn lønnsspørsmål, og resultatet ble dannelsen av Bakermestrenes Lands sammenslutning i 1927. At denne Landssammenslutning har hatt sin store betydning for samholdet innen den norske bakerstand i de 21 år som er gått siden sammenslutningen er et faktum. Landssammenslutningens medlemmer har også høstet fordeler av de lønnsforhandlinger som Norsk Arbeidsgiverforening har ført på vegne av Land sforeningens medlemmer. På den annen side er arbeidernes representanter på ingen må-te bundet til automatisk å la sine avtaler med Norsk Arbeidsgiverforening også gjelde for medlemmene av Bakermestrenes Lands,sammenslutning. Vi har i de senere år også hatt konflikter som har tvunget de bakere som står utenfor Norsk Arbeidsgiverforening til å gå inn i foreningen. Også på andre måter har det vist seg uheldig med den dualisme som preger bakermesterorganisasjonene idag. Man står nok helt og fullt samlet om oppgavene, men frykten for N.A.F., og kanskje og så for kontingenten som i og for seg ikke er avskrekkende, hindre r den helhet som en organ i sasjon bør ha, for å kunne gå inn for oppgavene med full kraft til bakeryrkets fremgang og vel.
Det er derfor nå et spørsmål om ikke tiden er inne til å oppløse Bakermestrenes Landssammenslutning, og få en organisasjon, hvis m e dlemmer ogs å er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening. Spør smålet v ar oppe allerede på forrige landsmøte , og det ble besluttet å arbeide med sak e n. Vi står foran et nytt landsmøte , og spørsmålet vil bli be-
handlet videre der. Det sier seg selv at det er et spørsmål som må overve ies nøy e - på den annen side bør man nå ta et standpunkt til dette spø r smål, som tvinger seg frem med større og større styrke for hvert år som går.
La oss håpe at Landsmøtet 1948 vil klare begrepene, slik at året 1948 fullstendiggjør den samlingen som 'ble innledet i 1927. Da vil jubileumsåret 1948 bl i et merkeår for den norske bakerstand slik som 189 8 b le det, og forening e ns ledelse vil, med en samlet norsk bakerstand bak seg, stå langt sterkere enn før i sitt arbeide for å gi det norske bakerhåndverk de best mulige betingelser.
REGULERING
aJJ- fll-LJ{J_fl(l_, 1J--å h-ake_f({JaJ((l_,/(.
Som nevnt i vårt januarnummer har det vært arbeidet med Pri sdirektoratet for en regulering av prisene for brød og kaker. Ved Pr i sdirektoratets nye forordning skal prisen på bløte kaker settes ned med 2 øre , mens pr i sene på finere bakervarer tillates for'høyet med gjennomsnittlig 60/o. Samtidig er prisene på maksimalb elagte varer tillatt hevet til maksimalpris p å de steder hvor disse har ligget under.
Vi inntar forordn i ngen i si n helhet:
Prisbestemmelser for baker- og konditorvarer 1. Innledning
Den regulering av melprisene og av prisene for baker- og konditorvare r so mb le gjennomført den I. ju l i 1947, virket til å utdype den skjevhet i lønnsomhetsforholdene som har be stått mellom bakerfaget og konditorfaget. Prisdirektoratet har nå gitt
nye prisbestemmelser for baker- og konditorvarer so m tar sikte på å noen gra d å utjev ne denne skjevhet i lønnsomhetsforholdene. Etter d e nye bestemmelser ska l prisene for bløte kaker settes ned med 2 øre, me ns prisene for finere 'bakervarer tilla tes for høyd med gjenno m snittlig 6 °/ o. Etter de hittil gjeldende bestemmelser har prisene for husholdnings'brød, grovbrød og hveteloff i enkelte d istrikter ligget lavere en n de fastsatte maksi malpr,iser. Etter de nye bestemmelser vil bakerne i di ss e distrikter kunne regne maskimalpr is ene.
2 Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1 JO 5 av 26. januar 1948.
I medhold av mellombels lov av 30. J UDl 1947 o m prisreg u lering og anna reguler i ng av n æringsve rksemd fastsettes i samsvar med Finans d e p artementets vedtak følgende p nislbes temmelser for baker- og konditorvarer : § I.
D e t fast se ttes følgende maksimalpri ser for salg bake rvarer til a lminnelige forbrukere:
Runds,tekt hu 9ho'. dn i ng sbrød av vekt 1040 gra m kr. o,53
)) )) 510 )) )) 0.30
Sammens kjøvet
)) 1040 » 0.5-r
51 0 )) 0.29
Gr-ovlbrød » 1040 )) 0.50 . 520 )) 0.28
Kneippbr ød .. ..... . . . ... )) 780 » 0.47
HveteloH » )) 520 )) )) 0.50
)) . » 2,60 )) 0.28
Prisene gjelder inklusive 6 ¼ 0/ o omsetningsavgift til stat skassen .
§ 2.
Ved salg av bakervarer til forhandlere og større forb rukere må gis rabatt etter sedvanemessige regler etter fradrag av 6¼ 0 / o
§ 3.
For ibaker- og konditorvarer som det ikke er fastsa tt maksti malpriser for, jfr. §§ r og 7, skal bakerne og konditorene selv fastsette prisene Pr isene kal fastsettes på grunnlag av de faktiske utgifter ved forsvarlig drift. TiHegget til nettofortjenes t e må ikke være større for de enkel t e vareso rt er enn nødvendig for at de n enkelte baker eller k o nditor
Et g~dt råd!
Vinterkulden og va n nm a nge le n med strø m ra sjon er ing og k al de r om ska • per n ye problem e r i ba ker iene.Dett e g ir seg sær lig utsla g ved rull ing av d ei g e ne . Mar g ari ne n f år o fte sky :de n fo r disse ul e m per og vi har derfo r forelagt sa ken fo r overingeniør Lyng i A/ S Mar g ari nc e ntr al en "Vi ha r hatt en de l forespørsler i samme fo rbindelse " , uttal e r overingen iør en, ,, om ikk e marg a r inen med forde l k unn e gj ør es end a s midigere på denne år st id .
Det er selvfø lgelig intet ti l hinde r for at margarinen ka n gis en myke r e kons istens enn den alle r ede ha r, men dette kap igjen g å ut ove r andre egenskaper
Spes ,almargarinen Vienn a har ne mlig den riktige kons istens fo rutsa tt at den har tåt t tid ti I å t a ro mtemperatu r en i baker iet . Når enkelte bakere har vanskeligheter s kyldes dette at margarinen har vært for kold.
En må derfor alltid sørge for å temperere margarinen før bruken. Dette gjøres lettest ved å oppbevare kassene et døgns tid i bakeriet eller under vanlig romtemperatur, 18-20° .
Derved tår margarinen den smid ighet som er nødvendig for en lett innrulling i de igene.
Vienna margarin er jo spes iellt fremstillet for wienerbaking og småka ker , men ogs å ved rulledeiger er den særlig fo r d el aktig i bruk om v interen i ba kerier med lav romtemperatur " - sl u tter overingeniøren.
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Vianbefaler våre anerkjente
Fruktkonsentraler - Essenser - Aromaer
Telefoner: 421602-426282-414073
skal få en rimelig fortjeneste på sin samlede produksjon av baker- og konditorvarer.
§ 4·
For de bakervarer som det ikke er fastsatt maksimal priser for i § r, herunder wienerbrød, franskbrød, frøbrød, hvetekake, vørterkake, rundstykker og boller, kan de priser som gjelder ved denne kunngjørings ikrafttreden, forhøyes med gjennomsnittlig 6 °/o. I ett og samme distrikt må bakerne foreta prisforhøyelsen p<å de samme varesorter
§ 5·
For bløte kaker må de priser som gjelder ved denne kunngjørings ikrafttreden settes ned med 2 øre uten noen forringelse av kvalitet og størrelse.
Prisen .for bløte kaker av vanlig kvalitet og størrelse trenger ikke noe sted å være lavere enn 23 øre.
Kaker som forhøyes i pris etter bestemmelsene i foregående ledd må gis en gjennomsnittlig vekt av minst 25 gram.
§ 6.
Melding om de prisforhøyelser som blir foretatt etter bestemmelsene i § 4 må sendes kontrollnemnda. Med meldingen må følge beregning som v}ser hvilken gjennomsnittlig prisforbedring som er oppnådd ved de foretatte prisforhøyelser.
Kontrollnemnda påser at prisene for bakervarer og prisene for bløte kaker blir satt i samsvar med bestemmelsene i §§ 4 og 5.
§ 7.
Prisdirektoratets distriktskontor kan med godkjenning av Prisdirektoratet fastsette maksimalpriser for konditorvarer og for andre bakervarer enn
de som det er fastsatt priser for i § r i sitt distrikt eller for enkelte kommuner i distriktet.
I Oslo kan kontrollnemnda med godkjenning av Prisdirektoratet fastsette maksimalpriser for de varer som er nevnt i foregående ledd.
§ 8.
Søknad om samtykke til å regne høyere priser enn de som følger av bestemmelsene i de foregående paragrafer, må sendes Prisdirektoratet gjennom vedkommende distriktskontor. Søknaden må inneholde nøyaktig redegjøring for de forhold som gjør forhøyelse nødvendig.
§ 9·
Alle bakere og konditorer skal føre følgende :bøker:
r. Prisbok.
2. Statistikkbok.
· I pris'boken skal det for hver av de sorter bakerog konditorvarer som vedkommende fremstiller, føres inn oppgaver over hvor meget det går med av de forskjellige råvarer, hva råvarene koster, varens vekt i ferdig stand og varens pris ved salg til forbruker. Det er dog ikke nødvendig å føre inn slike oppgaver for husholdningsbrød, grovbrød, kneippbrød og lo.ff.
I stat,istikkboken skal det for hver dag føres inn antall produserte husb.oldningsbrød, grovbrød, kneippbrød og loff spesifisert i samsvar med oppstillingen i § I.
§ ro.
Bakere og konditorer som i regnskapsåret hadde en omsetning på minst kr. 75 ooo eller som i senere regnskapsår får en slik omsetning, skal sende regnskapsoppgaver til Prisdirektoratets distriktskontor. Regnskapsoppgavene skal gis på særskilt skjema
so m fa stsettes av Prisdirektoratet. Oppgavene må v ære inn sendt inn en 3 m å neder etter regnskapsåret s sl utt.
Bakere og konditorer med mindre omsetning kan gis særskilt pålegg om å innsende regnskaper til Prisdirektoratets distriktskontor.
§ II.
Med bakere og konditorer menes i denne kunngj øring ervervsdrivende som regelmessig fremstiller b aker - og konditorvarer fo r salg, herunder også h jemm~bakere.
Med bakervarer menes i denne kunngjøring alt gjæret bakverk, herunder wienerbrød.
Med . bløte kaker menes i denne kunngjøring alle k akesorte r som fylles etter stekingen. Dessuten ~·egn es følgende kake sorter som b løte kaker~ Eplekaker, linser, mazariner, romkaker, omeletter, marvposteier, punsjboller, punsjsnitter og fylte terter.
§ 12.
Bestemmelsene i denne kunngjøring g jelder ikke fo r kjeks, flatibrød og knekkebrød.
§ 13.
Bestemmelsene i denne kunngjøring trer i kraft fr a og med 9. februar 1948 . Samtidig oppheves P risdirektoratets kunngjøring nr. 1022 av 30. juni
J/æggerllfi
1947, samt de maksimalpriser som i henhold til ti-dLigere fullmakter er fastsatt av distriktskontorene eller kontrollnemndene. De vekts- og kvalitetsbestemmelser som er fastsatt av distriktskontorene eller kontrollnemndene, blir inntil videre stående ved makt.
Overtredelse av de bestemmelser som er gitt i denne kunngjøring kan medføre straff og inndragning etter §§ 12 og 14 i mellombels lov av 30. juni 1947 om prisregulering og anna regulering a v nær,ingsverksemd.
Re guleringen av prisene er selvfølgelig godt mottatt på de steder hvor brød før er solgt under maksimalpris. På de steder hvor maksimalprisene er holdt - og det er der 'hvor omkostningene e r størst - betyr prisendringen lite for lønnsomheten når det gjelder brødvarene. Dette kom bl. a tydelig frem ved behandlingen av de nye prisene i Oslo Bakerlaugs Tariffkomite.
I Bergen opplevet man forresten det pussige at Bergens Arbeiderblad kom med et voldsomt angrep på Kontrollnemnda i byen, i anledning prisforhøyel-sene. I Bergen lå tidligere prisen på Wittenbergerbrød under maksimalprisen. Selvfølgelig måtte kontrollnemnda svare at den bare hadde å påse at Prisdirektoratets forordninger ble overholdt Det hersker øyensynlig litt forvirring blant folk når det gjelder ansvaret .for priser og prisendringer.
Eltemaskiner
Av brekkemaskiner
Mandelvalser
H urtighakkere
Piskemaskiner
Elektriske ovner av alle typer
Rørovner for oljefyring
Oljefyringsanlegg
Utstyr og verktøy
DIOR . ANDERSEN & SØN A/s
Maskinavdelingen
BERGEN
Tlgr. «Glas»
BRETTER
Vi har i arbeid et parti bretter av D U R A L U M I N I U M
Dette er ekstra hårdt , solid material e som er beregnet på fly. Brettene har forsterkede hjørner
Målene er : 62 X 40 c m Sidene er -1 cm høye og skråner svakt utover
Prisen er kr 15.30 pr. stk.
Leveres direkte fra fabrikk
Partiet er begrenset
A
· S LE G Q Fredr. Stan gs gate 35, Oslo
tt 6-eJøk. L KØBENHAV N
Av bakermester Wilhelm Clausen.
Det var ennå et par dager igjen før bakerkurset skulle begynne, og tiden jeg nå hadde disponibel ble delt mellom laboratoriet på Teknologisk Inst itutt og bedriftsbesøk.
Ingeniør Paulli ordnet -det nå slik at Jeg sk ulle få se et middelstort dansk bakeri og en 9rødfabrikk.
Jeg fikk anledning å bese et av bakeriene t il oldermannen i Københavns bakerlaug herr Georg Jensen. Herr Jensen junior var tilstede og viste meg rundt i bedriften, og beklaget at hans far ikke var tilstede da jeg frembrakte hilsen fra ingeniør Larsen i Oslo.
Råvaremangelen gjorde seg gjeldende også i de danske bakerier såvidt jeg fikk forståelse av. Danskene har dessuten ikke de erstatningsstoffer for fløte som vi har så som Visp, Perle og Palsin. Ho s Georg Jensen som i de fleste københavnerbakerier var oljefyringen til vannrørsovnen forlatt, en fant det mere fordelaktig å bruke gassfyring. Gassen kan reguleres bedre, og en har med dette brensel ikke de ulemper som med oljefyringen. Faren for at enkelte rø r skal bli utsatt for kraftig varme blir minsket, soting av rør og fyrganger reduseres til minimum, og dessuten faller gassfyringen langt billigere i drift med de någjeldende priser på gass og olje i Danmark.
Bakeriet hadde dessuten en elte maskin av helt ny konstruksjon. Knaarmen roterte i eltekarets ene side, mens dette gikk a utom atisk rundt. Knaarmen var anbrakt i ver-tikal still ing og kunne ved enkle håndgrep kobles av når eltekaret skulle skiftes ut. Såvidt jeg forstod hadde oldermannen selv endel av æren for konstruksjonen av denne maskin. Da jeg senere fikk høve å hilse på ham fortalte han at fordelen med denne konstruksjon var at deigene ble ferdigbehandlet på langt kortere tid enn vanlig Neste dag gikk turen med trikk til Holmblad, vei, så måtte jeg videre tilfots til Strandlodsvei 13 Der ligger et av bakeriene til Københavns Brødfa. brikker, Schulstad & Ludvigsen. Jeg ble hjertelig mottatt av inspektøren, herr Larsen, som viste meg rundt i bedriften_
Jeg vil med det samme si at det var et imponerende syn. Fabrikken her i Strandlodsvei r 3 var ferdigbygget i 1940 og satt i drift samme år. Anlegget kostet da ca. 2 millioner kroner.
Etter at jeg først fikk henge av meg yttertøyet på kontoret gikk turen til et prøverom hvo r fa-
ved å bruke KOLUMBI eggerstatning. De får allikevel de mest delikate, lette og porøse bløtkakebunner og liknende bakverk .
KOLUMBI eggerstatning er enkel og lettvint i bruk - og tenk så på hva De sparer .
Leveres i 3 kilos kartonger .
En norsk eksportariikk e l
ELTEMASKINER
Verdens beste eltemaskin for bakerier som bruker både rug- og hvetede i ger
Den viktigste oppfinnelse på dette område vår generasjon.
Maskinen arbeider på 2 ulike måter:
RUGDEIGENE blandes, luftes og be'.handles skånsomt.
HVETEDEIGENE presses, strekkes og bearbeides kraftig.
Patentert i en rekke europeiske og amerikanske land.
Gryten låses urokkelig til maskinen: Slark, slitasje, vedlikehold og driftsforstyrrelser unngås.
Lavt strømforbruk, men meget kraftig motor . Kileremdriften gir stille gang. Rustfri eltearm og kar.
3 størrelser: 200, 3 5o og 600 kg deig.
KA VRINGSKJÆREMASKIN
Vår nye konstruksjon har et smalt endeløst knivbånd som red u serer friksjonen mellom kniven og bollene til et minimum. Maskinen skjærer særdeles lett og pent.
Eggen er bølgeformet. Den skjærer bedre sel vom bollene er varme.
Skjærer stort og smått. Sorterer over- og · understykker
Kapasitet I 5.ooo boller pr. time.
Tar liten plass. Når maskinen ikke er i bruk, kan den slås sammen og kjøres til side.
Levering: Noen få maskiner på lager.
Senere: Oktober.
«Røntgenbilde»
DEIGDELEMASKIN
for rug og hvete
Arbeider med sugende stempel. Behandler deigen skånsomt
For rugbrød, kneippbrød, grovbrød, hvetekake, vørterkake, loff etc.
Lett å betjene.
Lett å holde ren.
Levering: Fra lager.
. PLANET-PISKEMASKINER
20- 40-80 liters
Kjeler og verk tø y av rustfritt stål, så nøyaktig utført at selv i de største kjeler kan ga nske små kvanta bearbeides helt t ilfred sstillen de.
Eltearme n knar deigen bedre e nn en deigkrok.
Grinden svi n ger massen fra siden og inn, fra bunnen og opp.
Riset er seigherdet.
Kulelagre og oljebad gir lavt strømforbru k , men motorene er uvan li g kraftige.
Synkronisert gearkasse.
Akse ltapp for :bimaskiner.
PLATEPUSSEMASKIN
Pus ser platene p å begge sider og holder de m rette . Fetter oversiden hvis dette ønskes.
Kapa site t: 900 plater i timen.
Levering: r maskin p å lager Senere: 8 mnd r.
40 liters.
KJELL BUGGE AlS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
brikkens produker var utstilt. Her fikk jeg se og smake på de forskjellige brødsorter, og inspektøren so m var meget elskverdig, forklarte meg hvordan disse ble framstilt. Det var syrnet og maltet grovbrød, fullkornbrød, og syrnet og maltet lyse grovbrød. Dessuten framstiller fabrikken et spesialbrød som kalles for Schlyter rugbrød. Dette er et meget delikat grovbrød, framstillet ved den såkalte Schlyterprosess, som gjør at :brødet holder seg spesiel t godt Klien so m brukes i brødene oppslemmes med vann og gjennomgår en forklistring idet den går over oppvarmede valser.
Fabrikken laget dessuten syrnet og maltet siktebrød, sam t franskbrød, dessuten såkalte landbrød, so m har fasong som våre vørterkaker.
Fra deae prøverommet kom vi så inn i en hall ca. 250 m. lang og 30 m. bred. På denne gulvflate var bakeriet plasert.
Eltemaskinene var anordnet på høyre side, eltekarene var kippbare og knaarmene som var anbrakt horisontalt gikk sakte rundt idet de arbeidet de stive rugbrøddeigene. Disse ble tippet oppi store traller og kjørt til oppslagsmaskinene. En svenn matet den store sprøytemaskinen med en skyffel og ved hjelp av snekkeskruer ble rugbrødet sprøytet ut idet det automatisk ble fettet på begge langsider. En automatisk delemaskin kuttet brødene av i passe lengder. Etter at de var plasert på bretter ble endene på brødene fet tet med en fettsprøyte so m hadde noenlunde samme konstruksjon og virkemåte som en lakk eller malingsprøyte . Bakeriet hadde orra;agsmaskiner for alle slags brødsorter. Dessver; •:' fikk jeg ikke se alle i drift. I ovnshallen so m ,å tilhøyre for bakeriet stod på
rad og rekke 15 tre-etasjes ovner med uttrekksherder. Når herdene trekkes ut, etter at brødet har stå tt halve steketiden i ovnen, tar hydrauliske løfteanordninger imot dem og snur hele herden rundt, slik at de brødene som stod bakerst i ovnen n å står nærmest blokker., når herden atter skyves mn.
Langs herdens sider var anordnet treklosser som det var boret huller i. Di sse ble fylt med vann, tildels for å hindre at klossene skulle bli for hurtig oppbrent, og dessuten for å gi en viss vanndamp i ovnen. Brødene vil rimelig også med den lange steke tid ca. 2 timer bli for hårdt stekte i sidene hv•is treklossene ikke var fylte med vann.
På hver ovn var des suten en klokke som viste hvor lang tid brødene hadde stått i ovnen.
Fabrikkens mellager lå i 3. etasje og var meget pent og luftig. Melet ble tømt i sikteanlegg og gikk derfra til siloer i etasjen under. Fra disse siloene kunnne melet så tappes ned i bakeriet til eltekarene.
Til fyring av ovnene ble her også benyttet gass. Gassfyringen var de meget godt fornøyd med. Slagg, sot og oljerøk var nå en saga blott.
Malting og syringsromme t var meget pent. Det virket nesten som å komme inn i et riktig velholdt meieri. Me.skekarene var av rustfritt stål, ble oppvarmet med steam og var kipp,bare
Bakerloven sier i Danmark at ingen har lov 3. arbeide med franskbrødframstilling mellom kl. 4 om ettermiddagen og før kl. 4 om morgenen. Dette skaper visse vansker for en fabrikk som går kontinuerlig dag og natt. Fabrikken har derfor gått over til å lage franskbrøddeigen om ettermiddagen før kl. 4, og så ligger den helt til neste morgen kl. 4. Dette er muliggjort ved å bruke lite gjær og lav deigtemperatur ca. 17° C.
Fabrikken har dessuten sitt eget reparasjonsverksted for hiler, maskiner •etc . Det er en fordel i disse dager å ha egne folk til å reparere skader, ellers kan en bli forsinket med brødleveransene. Likedan hvis en maskin eller motor i denne store bedriften skulle gå i stykker. Det kan hende produksjonen meget om ikke det kan bli rettet på straks. Skal en være avhengig av verksteder med lang leveringstid kan det bli en meget kostba r af'fære.
De hygienis ke og sanitære forhold var det gjort meget for. Arbeiderne har lette og lyse spiserom og avkledningsrom med bad og vaskek umm er. Inngangen til avkledningsrommene var slik anlagt at en kunne komme inn utenfor uten å gå igjennom bakeriet
I baderommene var der dusjer og kummer til benvask. Gulvet var oppvarmet med stimrør so~
var muret inn i gul vet. En kunne således sitte •helt netto på dette steingolvet uten å risikere å f å isc hias.
Luften til bakeriet og raskerummene blir su get 1g;enno m et renseanlegg av meget effektiv konstruksjon. Først gikk den igjennom et oljefilter, d.v.s en fin netting som ble dyppet i olje. Nettinge ns nedre ende gikk nedi et kar med olje, og i det nettingen ble sveivet rundt over to valser lå det ti l sta dighet oljebelegg på den. Luften gikk derfra g jennom en vanndyse som fjernet siste rest av forurensninger.
Hele anlegget var kort og godt enestående og det skal noe til å finne dets make.
Teknologisk Inst'itutts bakerkurs varte i en uke . Instituttet har også større kur ser som før krigen varte opptil tre uker, men dette kurs var stort sett meget prakt>i sk betonet idet den teoretiske eller rent foredragsmessige undervisning var overlatt bare i a 2 timer av tiden.
Bakeriet på Instituttet er forresten godt egnet ti l undervisningsbruk, idet det har arbeidsbord til ca. 20 mann. Hver mann kan her få overlatt et bord for seg, og i 'bordskuffen er det nødvendige redskap på p lass En slipper således å stå i kø for å få seg en plass å arbei de på.
Avdelingen hadde et utmerket lagerrom for råvarer hvor alle ting var på plass. Alt lå således til rette for en grei avvikling av kurset, og det ble. den også.
De førnte to dager var det demonstra'sjon av honningkaker ved honningbaker N ilsen, og pyntekaker ved konditor Hansen. Begge demonstrerte tingene på en utmerket måte.
Honningkak~r er jo et dansk spesialbakverk og det var meget lærerikt å se og høre hvordan tingene skal gjøres. Likeså var det interessant å se konditor Hansen demonstrere pyntekaker. Alt var riktig lekkert utført. Dan skene mangler som vi ordentlig kremfløte, og de har ikke som nevnt før adgang til å produsere de fløteerstatningsstoff er som Palsin, Perle, Visp m. v. Derfor ble det til erstatning for fløten 'brukt marengmasse. For oss blir vel dette neppe aktuelt å bruke, vi har som alle ve t lite egg og ~ukker.
Så kom surbrød og si ktebrødbakingen. Bakermester Petersen benyttet her en syrekultur til å framstille surdeigen av. I løpet av 24 eller 48 timer var surdeigen brukbar.
Danskene bruker meget syrne t brød. Det dansk e grov brød blir bestandig framstilt av surdeig. Danskenes smak er slik at de foretrekker surt brød framfor brød bakt av vanlig gjær. Ved hjelp a v
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND
S
CENTRALBORD TELEFON 4010
denne syrek ulturen vil surdeigen holde seg meget godt i allfall ca. 3 mnd. uten at en er nødt for å være så pin !,ig nøyaktig som i en metode som er beskrevet i dette blad en gang tidligere.
Tredje dag bakte vi kuvert'6rød, og femte og sjette dag '6le det bakt wienerbrød.
Dan skene er kjent for å ha verdens beste wienerbrød og folk mener at selv om vi her i Norge bruker sa mme oppveining blir dette bakverk ikke som i Danmark. Jeg tror at årsaken til dette er at danskene ikke har sånt strevt mel som v,i har. De benytter nå selvsagt sin egen hvete til allslags bakning, men den gang de importerte kanadisk hvete går jeg ut i fra at de blandet d enne med sitt eget mel slik at deigene ikke skal bli så streve.
Selve måten de behandler deigene på er vel også det avgjørende for resultatet. Deigene behandles med atskillig større andakt enn hos oss Vu må scimpelthen bruke krefter p å å kjevle deigen ut når vi er henviste til å bruke vårt streve kanadiske mel, mens danskene ruller deigene atskillig varsommere ut. Til oppslag av wienerbrød brukes rundholter, i all fall på Tekno logisk Institutt.
Det at danskene har anledning å bruke så meget egg i sine wienerbrød gjør vel si tt til at de blir mere sprø og delikate enn våre, selv under normale forhold.
Nordmenn er populære i Danmark nå til dag s det fikk jeg merke. Dan skene se tter rimeligev,is pris på broderfolket. Den felles skjeb ne i krigstiden brakte oss nærmere hverandre slik at at vi nå føler oss som virkelige brødre.
Jeg må si at bedre kunne jeg ikke fått det om det var mine virkelige brødre jeg hadde besøkt i
liÅl1DV€RK€Ril€S
SPAR€ BAnK
Øvre Slottsgate I I, Oslo
Telefon sentralb. 415682
BENYTT STANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANKFORRETNINGER
en fremmed by enn jeg nå fikk det hos mine kolegaer på instituttet i København
Teknologisk Institutt ved bakermesterne Petersen og Svendsen laget en hel aften for meg og viste meg hvordan man morer seg i København. D et var en opplevelse for meg å være med på og en opplevelse som jeg ikke kunne ha sk affet meg selv under noen omstendighet.
Så kom avslutningen på kurset lørdag middag. Et bord va r dekket med kursets produkter. Et norsk flagg i midten og danebrog på hver side.
Ingeniør Pauli talte for elevene og kom også med hilsen til Norge. «Ja vi elsker» ble sunget og du følte deg stolt over å være nordmann.
Ja slik er dan skene, deres liketil og •demokratiske måte å være på gjør dem til det virkelige herrefolket i norden.
Et
praktisk
og godt kjevle
til bruk i bakerier og konditorier.
Kjevlet har vært brukt i bakeriene og konditorie ne i lange tider. Noen særlig for'bedring i konstruksjonen har det ikke gjennomgått i alle disse år. Forbedringer er likevel blitt gjort til sine tider . Vi har fått kjevle med rifler og ruter. Disse blir brukt
til spesialbakverk. Kjevle med kulelager og glatt valse er vel det som i grunnen er det mest ettertraktede og som til denne tid har vært den konstruk sjon som bakerne og konditorene har likt be st å arbeide med.
Baker og konditor Kristian Nilsen jr., Ålesund, har nå patentbeskyttet en ny forbedring på dette redskap, kjevlet. Han har funnet ut at et -belegg av rågummi rundt kjevlet gjør at deigene blir kjevlet ut på en langt mere forsiktig måte enn ellers. Dette rågummilaget gjør med andre ord rullingen lettere. En får bedre «tak» i deigen som skal rulles ut på samme tid som denne blir penere behandlet.
Dette kjevlet har enda en fordel. Når en forer former med mørdeig og terterdeig og formene står tett samme n kan kjevlet med fordel benyttes til å kutte av overflødig deig i det en kjevler over formene.
Bakeriavdelingen på Teknologisk Institutt har hatt kjevlet til prøve en tid og kan anbefale det på det beste.
Wilhelm Clausen.
Deigførin~ og deigføringsteknikk
Innledning
Deigføringen til sik ter å få melets bestanddeler og gjæren i den for bakningen best mulige form, før deig~n slås opp og raskes. Av melets bestanddeler er det i første rekke eggehvitestoffene og stivelsen, og samvirket mellom disse stoffene, som betinger brøddannelsen. Eggehvitestoffene sveller opp i deigen og danner elastiske, eller mere eller mindre slimaktige substanser. Det er· disse som gjør deigen strev. Mest karakteristiske av disse oppsvellede eggehvitestoffene er glutenet i hvetedeigene, som ved en enkel prosess kan vaskes ut av deigen, og derved isoleres som en gummiaktig masse, of te med stor elastisitet. I rugdeigene er den oppsvelledc eggehvite som et slim, i likhet . med eggehviten i et egg. Under stekningen vil eggehvitestoffene stivne, koagulere, på samme måte som eggehviten i egg når egget kokes, og den stivnede masse gir brødet et skjelett ·som opprettholder brødets form også når det kommer ut av ovnen.
Stivelsen er uoppløselig i vann. Den danner under stekningen grøt med det vann deigen tar opp.
Eggehvitestoffene gjør deigen elastisk. Derved oppnår man at den gass som dann es ved gjæringen holdes inne i deigen, og hever bakverket. Uten en elastisk deig vil det overhodet ikke være mulig & j
få et hevet bakverk og uten eggenvitestoffene i mele t får en heller ikke en elastisk deig. Elastisiteten i en deig kan variere sterkt, fra en gummiaktig sterkt strev, til en mere plastisk. D a eggehvitestoffene i rug som nevnt nærmest har karakter av et slim, vil rugdeigen 1ha liten strevhe t. I en sterkt elastisk deig kan elastisiteten også varieres, og en slik variasjon av elastisite ten foregår i hvetedeiger ved deigføringe n. Da en bestemt elastisitet i deigen gir det best mulige bakverk vil derfor bakningen og dermed også deigføringen, gå ut på å gi deigen den for baikningen best mulige elastisitet. I de aller ferreste tilfeller vil deigen ha sin lbeste elastisitet umiddelbart etter vekkgjøringen. En deig av kanadisk mel vil således 1ha en så stor elastisitet at gjæringsgasstrykke t ikke formår å heve deigen til et tilfredsstillende vol um. På den annen side kan deigene også, i den tid de må ligge for å få best mulig gjærkraft i deigen, fullstendig mi ste sin elastisitet, og heve seg meget dårlig fordi deigen ikke lenger formår å holde gjæringsgassen inne. D eigen tåler ikke rask
En må derfor først se P'å hvilke faktorer det er som har betydning for forandringene i deigens elastisitet. Først er det bearbeidingen En elastisk deig som bearbeides i en eltemaskin eller i en oppslagsmaskin vil alltid miste elastisitet - avhengig av bearbeidningens styrke og lengde, og av deigens stivhet. En stiv deig vil raskere miste elastisitet under ibearbeidning enn en løs deig. Av større viktighet er imidlertid den oppløsningen som foregh av melets eggehvitestoffer i deigen ved hjelp av de såkalte ensymer. Denrie oppløsningen fører til en tilsvarende nedsettelse av deigens elastisitet. Disse spesielle ensymers virksomhet er først og fremst avhengig av den tid de får virke i deigen, altså den tid deigen ligger. D essuten er de avhengige av temperaturen - jo høyere temperatur desto sterkere oppløsning - av deigens innhold av salt, som virker hemmende på oppløsningen, - av gjæren, som inneholder stoffer som aktiverer oppløsningsprosessene - og av andre tilsetninger til deigen, f. eks. melk og melkeprodukter. En har altså i sin hånd midler til å regulere oppløsningen, slik ta den går så langt som nødvendig for å oppnå den riktige deigelastisitet. I enkelte tilfelle er denne oppløsningen så ste rk at deigen fullstendig mister sin elastisitet, den tåler ikke rask, og bakverket 'blir deretter. Dette er særlig tilfelle når hveten har vært høstet under ugunstige forhold, eller er skadet på annen måte. I slike tilfelle kan møllene tilsette melet små mengder av visse oksyderende kjemikalier, for å stanse oppløsningen av eggehvitestoffene.
Etablert 1897
Tc1efon: 68 34 7r
Tele~r.adr.: «Stormlabor»
BAKERIARTIKLER
For hvetedeigenes vedkommende vil en derfor oppnå å forandre deigens elastisitet ved deigfør ingen ved å bearbeide deigen overensstemmende med deigens elastiske egenskaper, å fastsette en deigtemperatur som avpasses etter oppløsningen av eggehvitestoffene i deigen, og å fastsette en liggetid for deigen som står i forhold til denne oppløsningen. For rugdeigenes vedkommende ligger forholdene anderledes an. På grunn av eggehvitestoffenes karakter kan rugdeig betraktes som en sk ummende masse, og skummets konsistens vil avhenge av eggeh vi testoffenes kvalitet. Muligheten for å forandr~ de elastiske egenskapene i en rugdeig er også mindre enn i hvetedeigene, og deigføringen må derfor rettes mot andre forhold ved bakningen. Det skjelett som dannes i rugbrødet under stekningen, ved eggehvitestoffenes stivning, er langt mindre robust enn ved hvetebakverk. Av den grunn stilles der større krav til konsistensen av det stivelsesklister, eller den grøt, som dannes i brødet under stekningen. Konsistensen av denne vil være avhengig a v den mengde stivelse som er til disposisjon for dannelsen av grøt. D a stivelsen er utsatt for en lignende oppløsning som eggehvitestoffene, vil graden av .denne oppløsningen under bakningen bestemme hvor meget stivelse som er til disposisjon til grøten. Hvis oppløsningen er liten, vil det bli meget st ivelse
Moss
til disposisjon og grøten blir stiv og bakverket tørt Er det sterk oppløsning vil stivelsesmengden i grøten bli liten, grøten blir løs, og bakverket deiget. Det siste er særlig tilfelle hvis rugen er høstet under ugun stige forhold. Denne oppløsningen er og 5å avhengig av temperaturen i deigen - jo høyere temperatur, desto større oppløsning. D en er også avhengig av deigstivheten. Oppløsningen av stivelsen hemmes av salt og av syrer. Deigføringen i en rugdeig går derfor ut på å få syret deigen overensstemmende med kraften av den oppløsningen som foregår. Er bakverket deiget, er syringen fo r liten , er bakverket tørt, er syringen for sterk. Syringen av deigen foregår ved å utnytte syredannende bakteriers virksomhet i deigen, og disses virksomhet reguleres ved deigføringen. Of test benytter man seg av bakterier som finnes i melet og utvikle s i deigen, men man kan også sette til deigen spesielle kulturer av syredannende bakterier, som er fremstillet for dette behov.
Oppløsn ingen av stivelsen foq:går også i hvetedeiger under bakningen, men bare i ekstraord inære tilfelle behøver en å ta hensyn til denne, ved syring av hvetedeiger.
Felles for både rug- og hvetedeiger er bestrepelsene etter å få en god gjæring i deigene av stor betydning, og ved deigføringen må en også t a hensyn til dette. Gjærens viktigste føde i deigen er druesukker som dannes ved oppløsningen av stivelsen. Hvis denne oppløsningen er ufulls t endig kan en risikere at gjæringen stagnerer av mangel på forgjærbart sukker. Viktig er det og så at gjæren får 'komme i full kraft ved å utvikle seg i deigen mens denne ligger. D ette er av stor betydning, og av hensyn til gjæren bør derfor en deig helst ligge ca 1. time etter vekkgjøringen. I deiger som av hensyn til sy r ingen krever e n lang ligge t id, lar man gjæren samti d ig formere seg i deige n. D erved unn-
går man også å se t te større mengder gjær til deigen med e n gang, et forhold som i høy grad vil vanskeliggjøre utviklingen av den syre man først og · frem st ønsker å .få i en syrnet deig, nemlig melkesyre.
D eigføringen vil al t så være avhengig av, om det er rug- eller hvetedeiger som skal behandles, og av mele t s kvali t et Ethvert mel krever, for å gi det best mulige resultat, sin bestem te 'bakemetode, det vil i virkelighe ten si, sin bestemte deigfø~i n g. D erfor oppstår det alltid vanskelig hete r u n der bakningen når melet varierer sterkt . Kjennska p et til melets kvalitet er derfor av stor betydning for den måte hvorpå deigen skal føres. (Forts.)
Ulykk es tilfell er l 6-aiee.fl.iin dJLJifl.æfl _
For noen år siden utga sjefen for Arbetsrådet i Sverige, generaldirektør J. Nordin, et verneskrift : «Forebyggande av olycksfall inom bageriindustrien » Skrif t et' ble utgitt under medvirken av Sveriges Bageriidkareforening, og har tidligere vært omtalt i vårt blad . Det er et meget verdifullt verk, som beskriver en rekke tilfelle av forekommende ul ykkeshendelser i bakerier, og gir råd for hvordan slik kan unngås. Boken inneholder også en hel del instruktive illustrasjoner .
Foreningen Vern og Velferd i Oslo har fått seg tilstillet et lite opplag av denne boka, sammen med 5 andre verneskrifter utgitt i Sverige, som selges til dekn ing av toll, frakt, m. m. til den meget billige pris av kr. 3.00 pr. bok. Vi vil anbefale alle å anskaffe seg boken, men opplaget er lite, så det gjelder å være ut e i tide. Boken 'bes t illes hos Vern og Velfer d, A kersgate n 73 A, O slo.
a nbefale r sin prima GJ Æ R
KONDITORVARER
OG NÆRINGSMIDDELKONTROLL
Bakere og publikum har rett til å stille strenge hygieniske krav til de produkter som brukes ved fremstilling av spiseis og konditorvarer . Offentige kontrollundersøkelser viser at
PAL~ IN
FETT-EMULSJON
tilfredsstiller de krav en bør stille til et godt produkt. Den har samme holdbarhet som pasteurisert melk.
PA LS IN
er lett å piske og stiger 3 ½ til 4 ganger. Kremen har en stabil konsistens og nøytral smak.
Pris kr. 1.55 pr. liter fra fabrikk i Oslo
6 liter Palsin motsvarer
1 kg. fett på anvisningene ¾PALS
PILESTREDET 7 5 C , OSLO
TLF . 6 9 30 7 6
Kommisjonærer landet over
(1{!, 0-p_p.,
SVENNEPRØVEN
i baker.{.a{Jel TIL REVISJON
Vi har mottatt følgende:
I den nåværende instruks for avleggelsen av svenneprøven i bakerfaget heter det:
A. Enten å bake det på ethvert sted brukelige husholdningsbrød, eller å bake 2 sorter tørkebrød.
B. Oppvisning på verkstedet i håndferdighet og verktøyføring, samt muntlig eksaminasjon angående faglige spørsmål. Fagtegni ng inngår ikke i svenneprøven .for bakere.
Svenneprøven for konditorer har flere ganger vært utvidet og søkt lagt på et høyere nivå, slik at det nå kreves virkelig fagkunnskap for å klare prøven. Denne utvidelse av svenneprøven har i høy grad vært årsaken til at konditorfaget står et trin høyere på anseelsens stige, samtidig som det også har gitt lærlingene den rette forståelse og stimulanse til å anstrenge seg for å dyktiggjøre seg til prøven, som alle lærlinger ser frem til som en meget viktig eksamen for deres fremtid.
Her har bakerne noe å lære. Ta opp svenneprøven i bakerfag~t til revisjon, den har stått på stedet hvil i et par menneskealdre.
Foruten å bake det på ethvert sted brukelige hus1holdningsibrød, og 2 sorter tørkebrød, tror jeg at det ville være fornuftig at svenneprøven også måtte omfatte wienerbrød. Dette ville kreve noe mer allsidighet av lærlingen, samtidig som det ville løfte faget som sådant opp en grad
Svenneprøven kunne jo med fordel også utvides til å omfatte loff.
Men dette er spørsmål som de rette instanser bør ta seg av, og etter hva jeg kan forstå, så ville det sikkert vinne forståelse og bli mottatt med glede av de fleste fagfolk.
Vi venter på revisjonen. r. t.
«GI E DAG»
Som kjent har F. N. verden over satt i gang en innsamling til hjelp for nødlidende barn. Målet som F. N. vil nå ved denne aksjon er å bringe hjelp til ca. 5o millioner sultende barn verden over uten hensyn til nasjonalitet, religion, rase eller politisk oppfatning. ·
F. N. ser en slik hjeelpeaksjon som et viktig ledd i sitt arbeide for fred i en splittet og herjet menneskehet. Det er også førset gang F. N. vender seg direkte til hvert enkelt menneske i hele verden.
Det er selvsagt at Norge går med på denne aksjon . Vi vet at vi her i landet har overvunnet krigens ettervirkninger slik at vi i dag har en levestandard som forplikter oss til å være med på å yte hjelp også utenfor landets grenser. Appellen retter seg til alle grupper innen det norske folk, både arbeidsgivere, lønnsmottakere og personer i de frie erhverv. Det anbefales at det på alle arbeidsplasser, bedrifter, kontorer, verksteder etc. nedsettes en innsamlingskomite som tar seg av det praktiske arbeid med innsamlingen.
Aksjonens slagord i alle land «Gi en dag »» viser tydlig hen på innsamlingen denne gang er en kort engangsaksjon, hvor den enkelte etter evne følger appellen. Aksjonen som har en helt frivillig karakter, ledes direkte fra den hovedkomite for F. N. hjelpen for barn som Sosialdepartementet har nedsatt her i landet.
F. N. har opprette en spesiell organisasjon for 1 gjennomføre denne innsamlingen i alle landnemlig UNAC. Midlene blir forvaltet delvis av F.N.s Barnefond (UNICEF) og delvis av de allerede eksisterende hjelpeorganisasjoner i de forskjel-
Ji ge land. Med hensyn til de midler som blir innsamlet her i landet går hovedkomiteen i samarbeid med de tilsvarende instanser i Danmark og Sverige for i fellesskap å sørge for at innsamlede midler blir forvaltet og fordelt på fullt betryggende måte. Alle rapporter, alle innberetninger fra en rekke berjede land forteller om den forferdelige nød som truer med å tilintetgjøre den oppvoksende generasjon.
La oss her i landet, ved å følge F.N s appell «Gi en dag » , vise at vi vil være med om å gjøre vårt t il å lindre denne nød. Send bidraget til postgiro I 5 eller bankgiro 4 8 5oh 6 3.
Klipp fra dagspressen:
Fredriks tad Bakermesterlaug besørget 4. februar et oppdrag for kollegaforeningen i Hammerfest.Konditormester Adolif Brekken som har virket i Hammerfest i over 30 år, men som siden 1944 har oppholdt seg i Fredrikstad, var tildelt Norges Vels medalje og Bakermesterlauget her i byen var anmodet om å foreta overrekkelsen. Dette ble da gjort under en liten festlig tilstelning ved formannen, bakermester Reidar S. Kristensen. Siden fortsatte en med hyggelig spiseaften, hvor det vekslet med sang og taler. «Demokraten ».
Lo foten Bakerme ster/ orening. Samtlige bakermestre i Lofoten var samlet til møte på Hote! Lofoten i Svolvær manda g 2. febr. Mange og viktige saker vedkommende faget ble behandlet. Det ble enstemimg besluttet å melde samtlige inn i Nord-Norges Bakeridrivendes Sammenslutning Styret består for tiden av bakermestrene 0. Sandberg og Edv. Jensen, Svolvær, Moland, Henningsvær og Riibe, Kalbelvåg. «Lofotposten».
Som kjent holder bakerne her i byen bare to brødsorter - et grovbrød som vi fort får nok av, og en loff som vi ikke har råd til å kjøpe nok av. En innsender i «Lindesnes» for siste onsdag under merket «A lfa » er kommet p å den geniale ide at grunnen til at vi ikke får f. eks. grislebrød egentlig er prispolitiets skyld, dette «stae politi», disse «molboere på et statskontor» som hun uttrykker det. Det var jo «eine grausame Salbe». En skulle ellers tro at det var en nokså kjent sak at prispolitiet ikke har det minste med fastsettelse av brødpriser å gjøre. Vår kjære «Alfa» er visst kommet i skade for å rette - skal vi si smed for baker?
Når jeg skynner meg å få sagt dette, er det selvsagt fordi vi i ånden ser innsenderen i spissen for
Den smidigste konsistens
hundrer på hundrer av forbitrede husmødre marsjerende over brua for å ta prispolitiet, mens geleddene taktfast roper: «Vi - vil - ha - grislebrød». En kunne komme til å skjel ve i buksene for mindre.
Det er ikke så pent av «Alfa» utvetydig å oppfordre bakerne til prisovertredelse. Offentlig oppfordring til straffbare handlinger er som en kanskje kan tenke seg straffbart. Imidlertid tar jeg henne ikke så særlig høytidelig på det punkt, og det gjør vel ikke bakerne heller. Når bakerne ikke baker grislebrød, er det sikkert fordi de tjener mer på bare å holde de to brødsortene de nå fører. Jeg vet i'kke om de tjener så bra på de to sortene at de også gjerne kunne føre litt grislebrød for en noe mindre fortjeneste Det vet bare bakerne selv og forhåpentlig de organer som fastsetter prisene. Jeg tipper at «Alfa» ikke har det minste rede på hvilken sakkunnskap de prisfast se ttende myndigheter på området representerer, og da blir jo de lettvinte uttalelser om molboeraktighet bare munnsvær.
Det er selvfølgelig et standpunkt at prisregulering er diktatur, og alt ville bli velstand og grislebrød hvis produsentene selv fritt fikk sette sine priser . Believe me, under slike forhold ville nok et par andre fremmedord falle like lett i munnen som nå diktatur, f. eks. «anarki » og «i nflasjon ».
For å slutte der jeg begynte, må det være meg tillatt på prispolitiets vegne å si: Drep meg, herre 'konge, men ikke med gi:aut.
Kristof. Hoel, poJi.oime.ster.
Mange har stått i den formening at de bløtkakene man nå får kjøpt er laget med ekte krem som i gamle dager. Det er ikke akkurat overensstemmende med virkelig het en, men kremfløte er nok dessverre ikke til å skaffe hverken for bakere eller alminnelige dødelige - ennå. Mens vi venter på kremfløten, kan det være grunn til å glede seg over at man er kommet så langt med framstillingen av fettemulsjoner som man i virkeligheten er. Hvaloljen har gjennomgått en stor utvikling siden forrige verdenskrig, og den høyraffinerte hvalolje som framstilles i Norge i dag er av meget høy kvalitet. Det er raffinert hvalolje som er hovedbestanddelen i den margarinen vi spiser i dag, men i debatten om «hvalolje i bløtkakene» er det grunn til å minne om at det bare i beskjeden grad brukes animalske eller vegetabilske oljer i de fettemulsjoner som benyttes i bløtkakene. Fettstoffet i fløten er i alm innelighet erstattet med herdet jordnøttolje eller hydrololje.
«Morgenbladet».
1 x 20 plafers
eleLfrisL LaLero~n tiLJ_aUjJ
Mure.i o v n, fabrikat N or-Ill. 2 blokker på hver hert. Snertevarme på alle herter. Utv endige mål: 3.65 m lengde, 3.75 m bredde. 220 volt veks elstr<2!m. Ovnen er i god stand, kun 6 år gammel. Kan med nå v ærerufe element e r bake 2 500 kg brød på 8 timer Elementene kan reduseres. Be.roende i Oplands<by, rimelig til salgs for nedrivning straks på grunn av bakeriets opphør. Eventuelt kan raskerom med dører og karm medfølge.
B. mrk.: ~3 X 20" til Norsk Bakertidende.
Konditor og bakermester
med mangeårig praksis fra ledende stillinger, søker å overta, leie eller mulig annet arrangement, av solid bakerforretning.
Biill. mrk.: «Håndv erksbrev 1 begge fag»
.J2iJ.uL eukw.Jk
ISKREM MASKIN
og en gryte til Radial eltemaskin I 2 5 kg deig, kjøpes
B ill. mrk.: «S TRAKS » til Norsk Bakertidende, boks 2614, Oslo.
Ønskes kjøpt
En brukt eltemaskin 150-200 kg, samt en piskemask-in 30-40 l. ønskes kjøpt.
VIGGO VATNE Vatne pr. Ålesund.
Bakermestrenes Landssammenslutning.
Bakermestrenes Landsforening. Oslo Bakerlaug.
Sekretær : O.r sakfører H Børre sen, Hieronymus Beye r dahl sgt. r, IV, -:)slo Telefon 41 05 23.
