Postadresse: Postboks 2614, Oslo St. H. Utgitt av Bakerme s trene s Lands forening.
NR. 2
F E B R . 1 946
45 . ARG.
Sve
Som meddelt på anne t sted i vårt blad blir sv enne p røvene 1 bakerfaget gjennopptatt fra mai iår, et ter å ha vært suspendert siden I 940. Det var ma n gelen på rå varer som ga grunn for suspensjonen. At den nu er hevet betyr igjen et skritt mot n ormale tider. De råstoffer som kreves for å avlegg-e prøven er i ethvertfall tilstede, selv om de for enkelte varers vedkommende ikke er tilgjengelige i de n utstrekning som i normale tider.
I årene før krigen var spørsmålet om en revisjon av sv en neprøvene i bakerfaget gjentagne ganger o p pe til d isk u sjon. Saken var også oppe i okkupasjonstiden og p å foranledning av d e t nasifiserte håndverkerforb u nd ble det utarbeidet endel forsl ag, bl. a også for bakernes svenneprøver. Det er ikke særlig morsomt i den.ne tiden å ta opp saker igj'e n , so m nasi m y n dighete ne tilsynelatende har tatt ini t ia t ive t ti l. D et var imidlertid et ledd i deres taktikk å forsøke å gjennomføre, og tilskrive seg ære n fo r forskjellige p la ner som var forberedt av de lovlige insta n ser lenge før nasistenes tid. Dette
INNHOLD:
Svenneprøven for bakerfaget . - Yrkets stilling i O slo 1 94 5. - Arbeidstiden i bakeriene - Frit zøe Mølle nedlegges. - Bakerme.ste r Kasper Andr ese n, Gjø vik, 75 år. - Anlegg av baker:er. - Maga sinerende eller d irekte virke nd e elektriske bakerovner. -
bør derfor ikke være til h inder for at sp ørsmålet om revi sj on av svenneprøven i bakerfaget blir tatt opp igjen, og det forslag som ble utarbeidet i okkupasjonstiden, for bakerfagets vedkommende uten medvirken av nas is ter, og bør kunne danne et grunnlag for den revisjo n som det var planer om allerede før krigen.
Bakeryrkets nivå, og anseelse utad, vil i høy grad være avhengig a v den dyktighet yrkets utøvere er i besiddelse av Den er således avhengig av den utdannelse lærlingen får i verkstedet i de 4 år han går i lære. Når en lærli n g er ferdig med læ ren skal han kunne beherske alt arbeide som hører inn undc.:r bakerfaget d v. s. alle sorter bakverk hvor gjær in n går som heven de bestanddel, herunder også wienerbrød, og visse sorter småkaker som bakeryrket må sies å ha hevd p å . Svenne p røveplakaten for bakeryrket bes t emmer at lærlingens prøve skal bestå av «en t en å bake det på etlhvert sted brukelige husholdningsbrød - eller å bake og tørke 2 sorter tørkebrød» . D e t er lærlingen selv
som bestemmer hva han skal prøves i. Det sier reg selv at denne prøven ikke gir noe fullgyldig bevis for at den vordende svenn virkelig behersker sitt yrke, selv om prøven også omfatter «oppvisning på verkstedet i håndferdighet og verktøyføring samt muntlig eksaminasjon angående faglige spørsmål». Sammenligner man svenneprøven for bakere med svenneprøver i andre yrker finner man her langt mere omfattende prøver. Man behøver ikke gå lenger enn til det næt1beslektede konditoryrket for å finne en prøve som virkelig gir et grunnlag for vurdering av lærlingens yrkesdyktighet. Svenneprøven i bakerfaget gir et alt for spedt grunnlag for en slik vurdering Den er også en direkte fare for yrket fordi den oppfordrer til en ensidig og ufullstendig opplæring, som ikke gir habile yrkesmenn. Det er ikke vanskelig å avlegge en prøve i bakeryrket etter et par måneders opplæring. Vi har 1hatt eksempl er på det. For 15-20 år siden kunde 'brødkjørere, som hadde tilbragt den vesentligste tid av sin «læretid» på bukken eller ved rattet, ved departementets hjelp få denne «læretid» godkjent, og de avla sin prøve etter en meget kort verkstedspraksis. Det ble riktignok satt en stopper for dette, men da !hadde de allerede bevist at sve nneprøven i bakerfaget er ingen alvorlig yrkesprøve som krever sin mann. Loven foreskriver ellers at det skal opprettes kontrakt med lærlingen straks han begynner læren , og denne kontrakt skal registreres; men erfaringen viser at adskillige av de som avlegger prøve ikke har noen kontrakt - i ethvertfall ikke noen registert kontrakt. Dette skaper selvfølgelig også uorden i systemet
Det er dessverre en kjensgjerning at for svært mange bakere er læregutten først og fremst en hjelpearbeider. På en måte kan man forstå dette. Læregutten skal ha sin lønn, og for det skal han selv,følgelig også yde noe selv. Men det primære er at læregutten skal ha en utdannelse, som etter ,
læretiden gjør ham istand til å gå inn i yrket som en dyktig fagarbeider. Bakeryrket er et h åndverksyrke, og håndverkernes store styrke er deres kjærlighet til yrket Det er den som har skapt arbeidsgleden innen håndverket, og det er den som er drivkraften i de fleste håndverksyrkers store omsorg når det gjelder nyrekrutteringen t il yrket Håndverkeren er også ansvarlig for at de læregutter han tar får den opplæringen som loven foreskriver, og man har hatt tilfeller 'hvor en læremester er gjort økonomisk ansvarlig for at en læregutt ikke har klart svenneprøven. En svenneplakat wm omfatter så mange prøver at den virkelig gir •~n garanti for at lærlingen kan sitt yrke, S•etter derfor læremesteren under visst press, og tvinger ham til å gå mere alvorlig inn for læreguttens utdannelse. En svenneprøve som man kan avlegge etter noen måneders øvelse gir på den annen side læremesteren en bedre anledning til å utnytte læreguttens arbeidskraft til annet arbeide enn, det rent fagmessige, men det er i det lange løp til ulbotelig skade for yrket. Den nuværende svenneprøve i bakeryrket er en slik prøve. Alle bakere som virkelig er interes·sert for sitt yrkes fremtid bør derfor, nu da svenneprøvene skal gjenopptas, gå inn for en revisjon av svenneplaka ten. Det kan koste endel for enkelte, men det offer bør de bringe for yrkets anseelse og fortsatte eksistens.
Før krigen hadde Norges Håndverkerforbund utarbeidet et forslag til ny håndverkslov. Denne loven - der 'Som bekjent vakte stor motbør fra flere hold - forutsatte også mesterprøve for å få håndverksbrev. I den anledning ble det antydet at kravene til svenneprøve 'burde senkes i forhold til de nuværende prøver. Dette kan imidlertid ikke gjelde bakerfaget. Her ligger nemlig kravene til svenneprøven så lavt allerede at de bør økes, selv om man senere får den nye håndverksloven og de mesterprøvene den går inn for.
BRØDETS OG BAI(NINGENS HISTORIE.
Den greske oppdagelsesreisende Pytheas foretok ca. 330 f. Kr. en oppdagelsesreise til Thule (Nor ge).
Om folk ene der skriver han i sin beretning : «Men fordi de ikke har no e klart so l skinn , ter sker de kornet i store bygninger, e tterat aks ene er bragt sammen dit , for det blir ubrukbart på åpne terskeplasser på grunn av manglend e solskinn og r egnskurene.» - -
I dag foregår ter sking og den videre utnyttelse av brødkornet etter moderne 111etoder. I bakerinæringene nytter man også de mest tidsmessige hjelpemidler. Til di sse hører MARKOL EMULSJONSOLJE.
FREMSTILL ES AV A/ S JOHAN C. MAR TENS & CO., BERGEN
Svennepr øvene i ba k er faget.
Bakermestrenes Landssammenslutn,ing har sendt ut :følgende sirkulære:
« Ad. svenneprøver i baker/aget.
Forbudet mot svenneprøver i bakerfaget vil i henhold til provisorisk anordning av 26. januar 1945 om okkupasjonslovgivningen, § 1 nr. 2, bortfalle fra 8/ 5. 1946, etter hvilken tid såfodes ordinære sve nneprøver kan av.holdes .»
Svenneplakaten for hakerfaget bestemmer at svenneprøven skal omfatte:
A. Utførelise av et fagarbeide bestående i:
Enten å bake det på ethvert sted brukelige husholdningsbrød - eller å bake og tørke 2 sorter tørkebrød.
B. Oppvisning på verkstedet i håndferdighet og verktøyføring, samt muntlig eksaminasjon angående faglige spørsmåil.
Det forlanges dessuten at lærlingen har kontrakt, og har gjennomgått teknisk aftenskole (Håndverksloven!S § 19 ). D ette gjelder de steder hvor det er anledning til å søke teknisk aftenskole.
Angående bakning av 'husholdningsbrød, kommer spørsmåilet angående grisling opp. Grisling av rugbrød er fremdeles forbudt og lærlingen har derfor ingen øvelse i denne arbeidsprosessen. Det alminnelige husholdningsbrød fremstilles nu ugrislet, og det bør også være tilfelle med det brød lærlingen skal prøves i. Grisling er ikke uttrykkelig foreskrevet i svenneplakaten. Det gis jo en rekke steder i vårt land hvor grisling overhodet ikke finner sted - heller ikke i normale tider.
Yrkets stilli ng i Oslo 1 9 45.
Oslo Bakerlaug har sendt Oslo Håndverks- og Industriforening, følgende oversikt:
Den del av året 1945 som falt forut for okkupasjonens opphør har i bakerfaget artet seg som de foregående år, og virksomheten var da fortsatt preget · av den strenge rasjonering og mangelen på anvendlbare råstoffer.
Etter 7. mai 1945, kom melimporten fra de Oversøiske land meget raskt igang og dette medførte at bakervarenes kvalitet meget snart kunde bedres. Unmalingsgraden for melet ble nedsatt og
SØRENISVALD
Etablert 1906
R ådhusgt. 4 - O slo - Te lefoner .1012 8 - 1 4 .18.1
Spesialforretning en gros for
BAKERIER oo KONDITORIER
Jeg arbei d er for snarlig å kunne bli leveringsdyktig i alle råvarer, maskiner, samt verktøy og utstyr, og anbefaler min forretning ved Deres fremtidi g e beh o v. -
den særlig strenge spesielle hveterasjonering ble opphevet !høsten 194 5 Enn videre ble tildelingen av fett og også i mindre grad sukker, øket, således at bakervarene etterhvert i kvalitet har kunnet nærme seg me re normale forhold.
Prisene på brødmelet er blitt vesentlig forhøyet, mens 'brødpri,sen 'har vært holdt på det tidligere nivå. Fremstillingen av h u sholdningsbrød er derfor blitt ytterligere tapbringende, og produksjonsomkostningene forøvrig er også øket vesentlig på grunn av de stigende lønninger. Lønnsomheten innen faget har imidlertid holdt seg oppe på grunn av den betydelige forskyvning som har funnet sted i produks jon og omsetning ved at hvetevarer har kunnet bringes på markedet uten annen begrensning enn, den alminnelige brødrnsjonering. Mot årets slutt ble også kakeomsetningen helt rasjoneringsfri og publikums behov for hvetebakervarer og konditorvarer var som ventelig kunde være meget betydelig etter den lange og strenge hvetevarerasjonering. Man er innen faget på det rene med c:~ denne ekstraordinære økning av hvetevareomset -
Vi tillater oss å innby Dem og Deres personale til å detta i
M. C.s BRIDG E TURNERING 194 6.
Vi gjør dette ut fra det ønske at vi gjeme vil komme i kontakt med våre kur.der også på områder som lig ge r utenfor det rent forretningsmessige. Det vil glede oss me rret orr. vårt ønske får gjenklang, slik at denne land somfattende konkurransen innenfor kret se n av våre kunder får stor tilslutning.
Bridge n har i de siste årene vunn e t sto r utber edelse. Den har vært god å gripe til ;;om et av midlene til den s inn ets avsp e nning, som vi und er den sto re påkjer.ning si\ hardt trengte til. Riktignok har vi det nå ut en sammen li gning lang t lett ere enn før, 1':en vi trenger fremdeles avspenn ing og avveksling i det daglige strev. Det er vårt håp at denne konkurransen vil gi et lite bidrag i så måte.
Ideen og initiativet til tiltaket har vi fra våre funksjonærers bridgek lub b «G rand », som også står for arrangementet under ledelse av den k jente bridgeekspert, o.r.sakfører 0. Krefting
Konkurransen arrangeres som korrespondans e turnering. De 24 beste par (48 spillere) spiller sluttkampen her i Oslo. Dis se 48 spillere vil vi ha fornøyelsen av å se som våre gjester, idet reiseutgifter og oppho ld dekkes av oss.
Turneringen arrangeres so m sagt for våre kunder, a ltså for kjøpmenn og fun'.,sjor.~:rer i kolonial, baker- og konditorbran s j en Imidl ert id skai det jo 4 mann til for å fil i stand en hridgeaften, og vi kan tenke oss at det på enkelte steder k:m bli van ske lig il sarr~!c 4 spillere innen de nevnte 3 bransjer. For disse steders Yed kommendc g jør vi <.b1 uimtagelse at man kan ta makker utenfor bransjene, men den ene av spillerne i h ve rt makkerpar må være i kolonial-, baker- eller konditorbransjen. Ellers er det ingen begrensning elle r vilkår utenom reglene. Man finner seg medspiller og motspill e re, fyller ut anmeldelsesblanketten med op ;ig ave over Jagets tillitsmann. Anmeldelsen må være oss i hende snarest mulig og senest innen utgangen av februar.
Konkurransen arra n geres først og fremst som en «distanse-turnering » Den kommer :il. å omfatte I 6 morsomme og instruktive spill, komponert spesielt for denne konkurransen av o. r sakfører t<refting. Det vil ikke bli store problemspill, så alle - også mer elter mindre nybegynnere vil sikkert ha både fornøyelse og ut bytte av å bli m ed. Laget bestemmer se lv spilledag, men da resultatene må v æ r e o ss i hende inn en utganr; c n av mars, må spi ll et ha funnet sted i go d tid før denne frist e n. Spillene vil bli sendt til den som står som tillitsmann for lage t. For hver sp iller (nord , syd , øst og vest) er det en forseglet oppgave over de kort han skal ha i de forskjellige spill. Deltakerne holder selv kortstokker, helst en for hver spiller.
Det blir a ngitt hvem som er «giver » i de forskjellige spill og som såle des skal begynne å melde. Meldingsforløpet, kontrakten samt hele første stikk føres på resultatsk jemaet for hvert spill. Nærmere instrukser kommer sammen med spillemateriell et for øvrig. Når alle spill er ferdigspilt, sendes resultatskjemaet til oss. Bedømmelsen vil bli foretatt av o.r.sakfører Krefting. Resultatet av konkurransen samt kommentarer til de enkelte spill vil komme i «M.C.Nytt».
De 24 makkerpar som har oppnådd det beste resultat, innbys som våre gjester til å møtes til finaleturnering i Oslo Vi kan ikke fastsette tidspunktet for sluttkampen i dag, men regner med at det blir en gang i sluten av mai eller begynnnelsen av juni. Vi ønsker Dem velkommen som deltaker i kampen, og vi håper den vil gi Dem både spenning og avspenning.
A/ S MARGARINCENTRALEN.
Anmeldelsesblankett medfulgte siste nummer av «M. C. Nyn», men fåe s også ved henvendelse til våre representanter på de forskjellige steder.
ningen ikke ka nvedvare og n år produksjons- og omsetningsforholdene igjen blir normale, må prisene på husholdningsbrød regul eres oppover eller prisene for brødmelet reduseres, forat man skal oppretuholde en noenlunde rimelig lønnsomhet for faget.
D en kommende prisregulering er imidelrtid utsatt til sådanne mere normale produksjons- og omsetningsforlhold igjen kommer til å foreligge.
Konkurranse- og arbeidsforholdene har i inneværende år i likihet med de foregående, vært tilfredsstillende Det har ikke vært noen arbeidsledighet innen faget, men tvertimot e ndel mange l på ar'beidskra.f t, hvilket dels skyldes den b etydelige produksjon og omsetning og dels at utdann ellse n av faglært arbeidskraft har vært for liten i okkupasjonstiden på grunn av at opplæring av nye læregutter ikke 'har kunnet finne sted i tilstrekkelig grad med bedriftenes kriseproduksjon. Svenneprøver har således fremdeles hittil ikke vært avholdt og vil først kunne avholdes igjen fra våren 1947 av.
Laugets virksom/het var stanset i året 19 45 frem til frigjøringen, idet Laugets styre var avsatt og sekretæren avskjediget og virksomheten var overtatt av de nazistiske håndverksmyndigheter, som imidlertid unnlot å foreta seg noesomhelst i retning av virksomhet på grunn av den totale mangel på tilslutning som nazimyndighetene hadde blant fagets utøvere.
Fra 7. mai 194 5 trådte imidlertid Laugets styre igjen i funksjon og Laugets scekretariat ble igjen overflyttet til Laugets sekretær. Fra denne tid har Laugets styre og sekretariat i samarbeide med Landsforeningen vært i stadig arbeide med alle de spørsmål som etterhvert har meldt seg i forbindelse med endringene i forsynings- og rasjoneringsforholdene og i for1bindelse med foreløbige prisforhandlinger.
NÅR KOMMER KUNDEN IGJEN ?
Når !han får det han ønsker.
Når han blir velvillig og vennlig mottatt.
Når han finner at varene er førsteklasses.
Når han ofte ser innehaveren ·selv i forretningen.
Når ekspedisjonen går kvikt og behagelig.
Når han får følelsen av at man vil gjøre alt for å gjøre ham tilfreds.
Når ha,n ikke merker sure miner om han går uten å kjøpe noe.
(Svensk Konditortidning).
i størrelsene 20-40-60-120 ltr.
H. BJØRNSTAD & co. A/2
Tomtegt. 15 - Oslo - Tlf. 26298
Arbeidstiden i bakeriene.
So sial departementet har sendt landets politimestre følgende rundskriv:
Etter midlertid ig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 191 8 må den alminnelige arbeidstid for arbeiderne i bakeriene ikke overstige 8 timer i arbeidsdøgnet, men slik at den de to siste virkedagene før en søn- eller helgedag kan gå oppti1l 9 timer i arbeidsdøgnet. Den samlede arbeidstid i uken må allikevel ikke overstige 48 timer.
Bruk av overtidsarbeid er i alminnelighet forbudt. Det er tillatt bare i de særlige tilfeller hvor Sosialdepartementet uttrykkelig har gitt tillatelse til en lengere arbeidstid enn den alminnelige.
Nattarbeid d.v.s. arbeid mellom kl. 18 og kl. 6 er like ens forbudt, med mindre Sosialdepartementet uttrykkelig !har samtykket i bruk av nattarbeid.
Det samme gjel der for søn- og helligdagsarbeid.
Som følge av et inntruffet tiilfelle skal en med dette gjøre herr politimesteren oppmerksom på at
den rµyndigheten politimestrene hadde etter § 3 si ste ledd i loven av 24. april 1906 om innskrenkning av arbeidstida i bakerier til for en enkelt forutgående anledning å meddele bakeri fritagning fra bestemmelsene i loven, er falt bort ved den midlertidige lov om arbeidstida i bakerier av 4. juni, 1918, jfr. lovens § 1, siste ledd. Enhvert avvikelse fra lovens alminnelige arbeidstidsbestemmelser forutsetter således forhåndssamtykke fra Sosialdepartementet.
De nevnte lovibestemmelsene gjelder over alt, så vel på landet som i byene (kjøpsteder og ladesteder).
Depar tementet skal henstille til herr politimesteren at det til ubestemte tider blir foretatt kontroll i bakeriene, særlig før kl. 6 på lørdager og andre dager umiddelbart før helgedager og høytider.
Oslo, den 12. februar 1946.
Sven Oftedal.
FRITZØE MØLLE
Alf Frydenberg.
NEDLEGGES.
Fritzøe Mølle i Larvik er kjøpt av de andre østlandsmøllene: Skiens Aktiemølle, Moss Aktiemøller, Bjølsen Valsemølle og Peter Larsen & Co. · Kjøpet er gjort i rasjonaliseringsøyemed, idet de andre møller har stor nok kapasitet til å levere det tilstrekkelige kvantum mel, forteller direktør Jahnsen i Statens Kornforretning til Østlandsposten. Fritzøe Mølle vil derfor bli nedlagt senest r. juli iår. Larvik kommune send t e i sin tid inn en protest mot nedleggelsen, men kjøpet og nedleggelsen er definitiv.
B ake rm es t e r
l(as per Andr ese n , Gj øvik . 75 0 ar.
Opplandets best kjente baker, bakermester og grosserer Kasper Andresen, Gjøvik, fylte 75 år den 20. februar. Bakermester Kasper Andresen er født i Urskog. Han kom tidlig til Oslo hvor han gikk i bake rlære, og kom siden til sin bror som drev 'bakeri i Gjøvik Her tok han sven neprøve, og i 189 2 overtok han sin brors forretning. I 1896 utvidet han forretningen ti1l grossistforretning i melog kolonialvarer som nu er en av ,de største u t enfor Oslo. Denne forretning kan altså i år feire 5o års jubileum For noen år siden overdro Kasper Andresen sine forretninger til to av sine sønner. En annen sønn har bakeri på Raufoss.
Det er imidlertid ikke bare som dy kt ig baker og forretningsmann at bakermester Kas p er Andresen er kjent. Det er først og fremst på grunn av sin personlighet, og sine humanitære og kris telige interesser. Såvel innen misjon og indremi•sjon, som innen den kristelige ungdomsbevegelse har lhan nedlagt et dyktig og uegennyttig arbeide, og her har han hatt, og har fremdeles, en rekke ti ll itsverv. Han har også vært medlem av G jøvik bystyre og formannskap.
Som den dyktige yrkesmann og de t herlige menneske lhan er har 1bakermester Kasper And resen mange venner ikke bare i Gjøvik, mea over hele landet. De vil sikkert alle huske ham på 7 5-års dagen og ønske ham fortsa t t hdse og lykke i årene som kommer.
Anlegg av bakerier.
III. Planlegging av verkstedet.
Bakerverkstedet er kjernen i bakerianlegget, og dets utstyr og innredning er bestemmende for den måte hvorpå arbeidet her foregår. Planleggingen av verkstedet må derfor vies særlig omhu. Verkstedets kapasitet er først og fremst avhengig av bakerovnens størrelse, og hvilket bakverk som fortrinsvis skal fremstilles i verkstedet. Den plass man har i bakeriet har igjen betydning for utnyttelsen av bakerovnen.
Ved planleggingen og innredningen av verkstedet må man ha for øye at arbeidet skal foregå så lettvint som mulig. Arbeidskraften koster penger, og man kan ved en hensiktsmessig innredning spare arbeidskraft betyr det adskillig for bakeriets økonomi i det lange løp. Man skal være klar over at en svennelønn idag forrenter en kapital på vel_ roo ooo kroner. Det vil derfor i alminnelighet lønne seg å legge litt mere penger i selve bakerianlegget hvis man derved kan spare arbeidskraft.
En ikke uvesentlig del av arbeidet i et bakeri består av transport. Melet transporteres til lager, og derfra til eltekar. Deigen transporteres til oppslag og de oppslåtte deigemnene transporteres til rask og bakerovn. Det ferdige brød transporteres fra ovn til ekspedisjon og derfra til distribusjonsapparatet. All denne transport foregår innen bakeriet og krever adskillig tid. Ved innredningen av bakeriet og særlig bakeriverkstedet er det av betydning å gjøre transportveien så kort som mulig. Derfor skal melet fra lageret ha kort vei til eltemaskinen, og brødet fra ovnen ha kort vei' til ekspedisjonen. Og innen selve verkstedet skal de forskjellige maskiner, oppslagsbord, raskerom og ovner ha en slik plasering at transportveien blir kort og fremfor alt naturlig. Et prinsipp av stor betydning er det at transportveiene såvidt mulig ikke skal krysse hverandre. Dette skaper lett vanskeligheter for arbeidet i bakeriet og irritasjon hos bakeriarbeiderne.
Hovedutstyret et moderne bakeriverksted beo star av:
~-f02MS Ø CHEM.J'Af,30RATORIUM
OSLO
Etablert 1897
Telefoner: 83044 - 80588
Telegr.adr.: «Stormlabor»
BaLeriarfiLler
SPESIALITET: ( S S ( NS ( D
r. Vekt for avveining av mel og va nn eller melk.
2. Eltemaskin med deiggryter (deigtr au ).
3. Oppslagsbord, eve ntu elt oppslagsmaskiner.
4. Raskerom.
5. Bakerovn.
Foruten til det utstyr som er nevnt må det i bakeriet være rommehg plass for traller, deiggryter, melibøler, dampkjel, og platepussing m.m. Pla seringen av disse må være slik at de i kke hindre r transporten eller arbeidet ellers i bakeriet Den enkleste løsning av en verkste dsplan vil man ha i et langstrakt verksteds lokale hvor dette utstyret kan se tte s etter hverandre i den orden som ovenfor nevnt, således som antydet i skissen fig. 1.
Anbringes her lagret i den ene ende av bygningen og ek•spedisjonen i den annen kan man få en nærmest ideel bakeriplan. I de ferreste tilfeller vil man imidlertid kunne disponere et slikt rom. Det er jo i regelen også rent bygningsmesisige hensyn å ta bl. a. kan tomten iha en avgjørende betydning både for bygningens størrelse og form. I fig. 2-4 er det vi-st en del andre løsninger av bakeriplaner., hvor man såvidt mulig har søkt å overholde prinsippet om kortest mulig transportvei. I fig. ' 3 har man en relativt lang transportvei fra oppslag til raskerom, og her er ået av særlig betydning at det er god avstand mellom ovn og oppslagsbord, slik at transporten av de oppslåitte deigemnene ikke hind~er styringen.
De her behandlede anlegg er enkle bakerier med en ovn, og det er også antydet plasering av kon. ditori med lett adgang ti'l å benytte ovnen i
G. Bakero v n
H. Ek sp e,d i sj,o n .
K. K o ndit0r i
bakeriet, eventuek ved en blokk til en av ovnens herter som kan betjenes fra konditoriet. En skal imidlertid være klar over at plasering av konditori mot en større bakerovn kan ha sine ul,emper med hensyn til temperaturen i konditoriet.
Ved større anlegg med flere ovner vil planenhvor det gjelder anlegg på ett gulv - i prinsippet ikke avvike fra de som ovenfo•r er skissert. Ovnene bør alltid plaseres side om side. Det er av betydning for arbeidet i bakeriet og de• t gir en bedre varmeutnyttelse av ovnene på grunn av en mindre vcarmeutstråling. Det kan her også være tale om å an vende flere oppslagsbord eller oppslagsmaskiner men de må plaseres etter de prinsipper med hensyn til transport av deig og deigemner som ovenfor er nevnt.
(Fort s side 28.)
Fig.
Tc
Patent anmeldt
Vår nye konstruksjon har flere fordeler. Det viktigste er at den elter rug og hvete på hver sin særlig gunstige måte, som gir største utbytte og beste kvalitet.
200 kg kr 5850.- m. motor
350 li 11 9200.- ,, li
600 li 11 17 650.,, ,,
Levering mai-juni d å.
Mønsterbeskyttet
20 liteF-J pukema1kin
En maskin som blir sterkt anbefalt. Innebygget motor 0,75 HK
Bryter
Akseltapp for bimaskiner
2 kjeler l
1 eltearm
1 røregrind
1 piskeris
1 , rustfri
Kr. 3500.-
Omfnn"ednlngt1" Nylnn"ednlnge,- ·
«tsø~
Alt i OY""• mo,kioe,, ve,ktei og 'Yr
utstyr lor bakerier og konditorier, \l Forlang forslag og tilbud!
DIDR. ANDERSEN & SØN A.S
MASKINAVDELING , TELEF 15090, TELEGRAMADRESSE GLAS
Fig. 4.
Ved bakerianlegg i flere etasjer er det ikke -ualminnelig å anlegge selvstendige bakerier i hver etasje med eltemaskiner og ovner, f. eks. ett for finlbrød!bakning og et brødibakeri. Dette er i alminnelighet ikke rasjonelt. Det krever ofte dobbelt sett utstyr av eltemaskiner, og større mannskap. D et beste er i sli'ke til,feller å la all deiglagningen foregå på samme sted. Alle ovnene i bakeriet står også samlet i samme rom hvor oppslaget skal foregå, fortrinsvis i e ta sjen under deiglagningsrommet. Deigen kan da transporteres gjennom lyrer i gulvet ned til oppslagsbordene eller oppslagsmaskinene i etasjen under. Man kan også la en del av oppslaget foregå i samme etasje som deig l agningen men må da ordne seg med plateeller brettiheiser for transport av det oppslåtte bakverk til raskerom og ovner i etasjen under.
Det vil ellers være en fordel å iha deiglagningen i ege t rom under alle omstendigheter, idet man da er mere herre over temperaturforiholdene, hvilket har stor betydning for deigene I større bakerier har man ofte automatisk temperaturkontroll i dette rommet, og ved hjelp av såkalte klimatiseringsanlegg sørger man også for konstant luf nfuktighet.
I fig. 5 er vist e t tversnitt av et moderne storbakeri Mellageret c er her i kjelleren, og melet
Snekkenes & Ecklund A/2
Sigurd Eck lund.
Spes i a I a -r:t i k I er for
Bakerier og Konditorier
Normannsgate 5 - Oslo
Telefon
8 l 6 7 5
bringes inn på lageret gjennom transportanordningen b. Her blir melet siktet og ved begertransportøren d bragt opp i siloene g i øverste etasje Melet veies av i den automatiske vekten h og deigen lages i deiglagningsrommet i Ved en tippanordning k kommer deigen n ~d i oppsla ·~s ma~kinen m •
D eigs tykkene pas serer deretter det automa tiske raskerommet n, og går så over til den a.utomatiske bakerovnen o (Bremaovn) Når bakverket er stekt etter å ha passert ovnen, kastes det ut automatisk og faller ne d i avkjølingsanlegget q som bringer bakverket inn i ekspedisjonen s. Garderober og bad er anbragt ved z og y.
(forts )
Magasinerende e ller direkte
virkende e lektri ske bakero v ner.
D a de elektriske ovnene . ble lansert i vårt land for ca. 3o år siden var det utelukkende tale om mæga sinerende bakerovner, i ethvertfall når det gjaldt ovner av noen størrelse Ovnene ble nemlig bygget for å utnytte nattstrømmen, som kunde leveres betydelig billigere enn dagstrømmen, på grunn av det eHers ringe be'hov for elektrisk strøm til husholdning og industri om natten. Tariffene ble da basert på, først at strømmen utelukkende skulde tilfores om natten, senere ble det på de
fleste steder også gitt anledning til å bruke strømmen om dagen men da til en forhøyet kilowatttimepris. Foruten kilowatttimeprisen inngikk i betalingen for strømmen en årsavgift basert på den belastning bakerovnen er bygget for. De fleste av landets elektrisitetsverker har i årenes løp opprettholdt disse tariHene og de magasinerende bakerovner har derfor dominert.
Noen utvikling av konstruksjonene av bakerovnene har man ikke hatt i de forløpne 20-30 årdet hele synes å være stivnet og stabilisert med de maga sinerende ovnstypene som det eneste som kan komme i betraktning. De baketekniske egenskaper ved de magasinerende elektriske bakerovnene er imidlertid ikke så gode som ved mange andre moderne bakerovnstyper og dette •har bidratt til at det før krigen ble bygget et for1holdsvis stort antall kullfyrte ovner, særlig rørovner, tross de utvilsomme fordeler den elektriske oppvarmningen :har fremfor fyring med kull og andre brennmaterialer.
Enkelte steder i vårt land, f.eks. i Stavanger, har man hatt såvidt meget strøm til disposisjon at man også kunde levere dagsstrøm til elektriske bakerovner til en forholdsvis billig pris. Det var Vårt
J.elo. 0-m dd a umlUi .tå luulur. de IUl1J.IU1 !
derfor både naturlig og riktig at man i Stavanger begynte å bygge direktevirkende elektriske ovner, d. v. s. ovner uten magasin, !hvor strømmen i vesentlig grad tilføres mens bakningen pågår. Strømforbruket ved disse ovnene står i forhold til den mengde bakverk som skal bakes, og forbruket av strøm pr. kilo bakt vare har vist seg å være 50-70 0/o av den strømmengde som kreves ved magasinerende ovner. Hertil kommer at de dire}<tevirkende ovnene baketeknisk sett har store fordeler fremfor magasinerende ovner, bl. a. fordi disse ovnene er meget elastiske og reagerer raskt på strømtilførselen" De krever imidlertid en ca. 3 ganger så stor strømbelastning som ~agasinerende bakerovner, men besparelsen består i at den tiden strømmen står på er betydelig kortere enn for maganiserende ovners vedkommende. For at de direktevirkende ovner skal kunne lønne seg må derfor tariffene være basert på betaling pr. kw.t. idet en årsavgift basert på ovnens maksimalbelastning vil bli uforholdsmessig høy i forhold til maganiserende ovners.
Oslo Elektrisitetsverk har i de senere år begynt å interessere seg for direktevirkende elektriske ovner. Lederen av verkets varmetekniske kontor, ingeniør Stenstadvold, har også - etter å ha utført en rekke undersøkelser med forskjellige ovnstyper - gått sterkt inn for saken, og fått elektrisitetsverket med på å levere strøm til 4 direktevirkende bakerovner - bygget av 4 forskjellige bakerovnsfirmaer - til en pris av 3 øre pr. kwt. uten årsavgift, med garanti for at tariffene ikke blir for-
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 26582 - 16S29
Spesialforretning for
andret i løpet av ro år. Den pris bakerne idag betaler er gjennomsnittlig 2, r øre pr. kwt., men det forutsetter som nevnt at den vesentlige del av strømtilførslen foregår om natten. Skulde densom ved direktevirkende ovner - i vesentlig grad tilføres om dagen, vil gjennomsnittsprisen etter de nuværende tariffer ligge på ca. 4 øre pr. kwt. Verkets tilbud betyr derfor lavere strømpris for disse ovnene. Da man sparer fra 30-50 0/o strøm ved de direktevirkende ovnene vil også strømprisen pr. kg brød bli billigere - med nuværende tariffer eg magasinerende ovner ca. r øre pr kg. brød, med den nye tariff og direktevirkende ovn fra 0.75-0,9 øre pr. kg. brød. Men hertil kommer myndigheten for å få et bedre brød på de baketeknisk sett bedre direktevirkende ovnene.
På et møte i Oslo Bakerlaug den 28. januar ga ingeniør Stenstadvold en utredning om denne saken, som stort sett falt sammen med det vi ovenfor 'har nevnt. Han meddelte bl. a at det i Oslo finnes 8 r m'agasinerende bakerovner med en samlet belastning av 2000 kw. Hertil kommer ca. 30 mindre ovner med en samlet belastning på 200 kw. De ovnene vi nu har i Oslo betyr en besparelse for landet på 5 500 tonn kull pr. år. Hvis alle kullfyrte bakerovner i Oslo erstattes med elektriske bakerovner vil besparelsen i kull bli det dobbelte. De elektriske bakerovnene har også vist seg å ha lang levetid. 75 0/o av alle elektriske bakerovner i Oslo er over r 5 år gamle. De direktevirkende ovnene som verket nu vil få bakere til å sette opp vil bli godkjent av verket, som også har satt opp
krav til produksjonsevne og temperaturforhold ved ovnen. Det forlanges således at ved full strømt i lførsel skal temperaturen i tom ovn stige 60 ° i timen. Ingeniør Stenstadvold påviste også at de strømpriser Oslo Elektrisitetsverk tilbyr for bakerovnsfyring er betydelig lavere enn prisene f. eks. i Sverige. I Stockholm betales således 3 øre pr. kwt. for nattstrøm og 6 øre for dagstrøm. I Gøteborg betales 2,7 øre pr. kwt. for nattstrøm, men tilførselen er begrenset til 8 timer om natten.
Ingeniør Stenstadvolds foredrag ga anledning til en diskusjon, lbl. a. ble det spurt !hvilke garantier man hadde mot en forhøyelse av strømprisen til disse ovnene når io år var gått. Ingeniør Stenstadvold mente at det var ingen grunn til å nære noen engstelse for at verket skulde sette prisene opp når 10 år var gått.
Ingeniør Lar sen meddelte bl. a. at i enkelte fylker var strømprisene for elektriske bakerovner basert på kwt.-pris uten årsavgift. Dette er bl. a. tilfelle i Nor<ltrøndelag hvor kwt.-prisen er 3 øre. Flere byer i dette fylke er ødelagt og står foran gjenoppbygning. Han kritiserte sterkt at bakerovns.firmaene leverte magasinerende bakerovner til bakerne i disse byene: Med en slik strømtariff vil de magasinerende -bakerovnene bli uforiholdsmessig dyrere i drift i forhold til direktevirkende ovner.
Det er meget beklagelig at bakerovnsfirmaene ikke tidligere har gått mere inn for direktevirkende elektriske ovner. Det er også fra ingeniør Stenstadvolds ,side - bl. a. i en brosjyre han utga for noen år siden - rettet en kritikk mot bakerovnsfabrikantene fordi de ikke har vist noen påtagelig interesse for å forbedre sine ovnstyper i de 20 årene som er gått siden elektriske bakerovner ble alminnelige i vårt land.
Et brukt Califax oljefyringsapparat m. 2 brennere, samt en brukt 8 platers Hønefoss bakerovn m. grisleapparat og dampkjele (lavtrykk) tilsal gs.
BAKER Hj. BORGE, Telefon 1499, Larvik.
Hurtighakkere , Eltemaskiner , Dampkjeler
A.s NÆRINGSMASKINER
Øvre Slottsgate 17 Ill, Oslo
Telefon 15036 Telegr.adr. «Næringsmaskin»
Verden mangler
hvete.
Det er knapt, meget knapt med brødkorn i verden. Fra Amerika mddes at det er beregnet at det i første halvår, altså fra nå til den nye høsten begynner å komme, vil være 5 millioner tonn hvete for lite i verden, og da først og fremst i Europa. Truman har gitt særlige instrukser om at korn må dirigeres dit hvor knappheten er størst, og han har appellert til eksportlandene om å gjøre det ytterste for å mette den sultne verden.
Det er først og fremst krigen som har hindret Europa•s egen produksjon i dette kornår, dertil kommer liten høst i Canada, en mislykket høst i Argentina, og sterk tørke i Sør-Afrika og andre ulykker. Det er som alt har sammensvoret seg i fredsåret.
Argentina kan ha en 4 millioner tonn hvete til eksport. Innhøstingen :foregår nå, men høsten er mislykket. Man regner med knappe 4 millioner tonn, og landets eget behov er 3 ¼ million tonn. Det har igjen fra forrige høst etter et teleg,am i
P ALS BAKEFETTBLANDING
Forbruket av Pals Bakefettblanding er steget aetyddig s iden bak-eri-ene og kondi-toriene har fått økede fettrasjoner. Enkelte ville kanskje trodd at de større fettildelinger skulle bevfrke at mange bakere og konditorer gikk over til å bruke mere ma1 garin og smult, men det ser ikke ut til å bli tilfelle. Pals Bakefettblanding er nemlig et ypperlig og meget anvendelig fettprodukt som bakerne og konditorene har lært å sette stor pds på, og som derfor aldri bør unn'Væres i noen bakers eller kondifors verksted. Den inneholder mindre fett enn f. eks. mar;garin , men f.ettet foreiigger i en sl.i,k form at det virker særlig gunstig på bakeevnen. Derfor vil'ker Pals Bakefettblanding bedre ,på bakverkets kvalitet enn samme mengde fett.
Pals Bakefettblanding ser ut som fett og anvendes som fett i samme mengde.
Den kan med fordel erstatte alt fett i kaker og rørte masser.
Den kan fullt ut erstatte vanlig fett i mørdeiger.
Den erstatter på en ypperlig måte såvel kavringekstrakt som fett i kavringer.
Den erstatter likeledes fullt ut fett i kjeks.
Den kan erstatte fettet i deigen i rullet bakverk, men til selve rullingen bør anvendes en halvpart rullemargarin.
Den egner seg ikke til butterdeig med de nåværende meltyper.
'Den er varmestabil og lar seg ikke smelte som vanlig fett.
Den kan med fordel _erstatt e alt fett i loff og finvarer.
Som Udligere framholdt lages også den fineste og beste smørkrem med Pals BaJkefettiblanding. Oppskriften er -enkel og den er lett å lag e
1 kilo Pals Bakefettblanding varmes til den er smeltet og røres i piskemaskin. Herunder tilsettes ½ liter lunkent vann, og når dette er irørt, tilsettes ½ til 1 kilo varm vaniljekrem (1 liter melk, sukker, 150 gr hvetemel), sukker og aroma. Massen tilsettes 100 gr smeltet margarin, piskes til den er kold, og den er ferdig til bruk. Benyttes som fyll i bløtkaker og sprøytes som pynt på kaker. Kakene bør fylles og pyntes straks etter at kremen er ferdiglaget.
På fett - eller oljeanvisninger får De det dobbelte kvantum P.als Bak,efettblanding og på margal'in- og smøranvisninger 60 °/o tillegg til anvisningens pålydende.
Pals Bakefettblanding v,il med fordel bli brukt i stor utstrekning også i normale tider
Pilestredet 75 c, Oslo - Tlf. 93067
KOMMISJONÆRER LANDET OVER
Moss
går r.88 million tonn. Regjeringen har innført eksportforbud. Transportvansker og streiker har satt landet nesten ut av spillet som den sikre leverandør til verdensmarkedet. Da landet først forsyner sine nalboer, blir det lite eller intet tTI Europa
Som eksempel på den paradoksale situasjon kan nevnes at Romania, kornlandet og eksportøren, har byttet olje mot hvete i Argentina, og Sør-Afrika som vanligvis klarer seg selv og vel så det, har byttet kull mot hvete samme steds. The Combined Board i U.S. U. foretar derfor for tiden en meget forsiktig fordeling - allokering av korn, man legger an på å forsyne de verdigst trengende. Det øves press på Australia for å få det til å eksportere mer hvete men landbruksministeren har erklært at det bare var en utvei, nemlig å legge beslag på de 3o millioner busthels (ca. 8 1 o ooo tonn) hvete som er avsatt til kreaturfor.
Et unslag av situasjonen er den voldsomme stigning i r,ugprisen. Rug noteres mandag i 210 cents pr. b{ishel (ca. 27 kg) i Chicago, sammenlignet med 180 for hvete. I august 1939 lå hveteprisen på 66, rug på 40. Alle land kaster seg over rugen, også land som vanligvis ikke ser tti den kant rugen er, som Frankrike. Det foreligger tilbud i Oslo på rooo tonn rug fra Argentina til pris 52.50 pr. 100 kg cif Norge. Statens Kornforretning selger for 34 kroner. Slik er situasjonen.
U.S. A. hadde rekordhøst siste sommer, Canada en svak høst. U.S. A. er derfor hovedleverandøren, mens det i mellomkrigstiden hadde en avtagende betydning som eksportør. Det er allikevel Canada alles ønsker retter seg mot. Canada driver nemlig en storstilt godgjørenhet på basis av sitt
anbefaler sin prima GJÆR
samt IDUN BAKEPULVER
kornoverskudd, og selger til priser som ligger 2 5 til 30 pst. under verdensmarkedets priser.
I denne situasjon er den heldig som har vært tidlig ute med sine kjøp. Det betyr spar te penger, og det betyr at det daglige brød er sikret.
Situasjonen har vært enda vanskeligere for kraftfor. Amerikas mais'høst var liten. Nå meldes det fra Buenos Aires at man der regner med en høst på om lag 6 a 7 millioner tonn mais.
Knappheten i vinter på det internasjonale kornmarked er jo beklagelig, for det er nå Europa trenger sitt daglige brød mer enn noen sinne. Men hele situasjonen vil bli forandret med ett slag hvis den nor.dliige halvkuUe og Europa først og fremst får en god kornihøst i år.
I dagens situasjon har vi fordelen av å være et lite folk. Det skal ikke så meget til å forsyne seg, og tonnasje har vi hatt selv, og vår regjering London kunne tidlig legge forsyningen til rette.
(Arbeidetbladet).
D et danske Prisdirektorat og bakerne.
Baker yrket har alltid på mange måter vært et vanskelig yrke, ikke bare med stor risiko for utøverne men også med en konkurranse som vanligvis levner utøverne en altfor liten fortjeneste til å kompensere den økonomiske risikoen. Så vel i Danmark som i Norge bedret dette forlholdet seg under krigen. Fortjenesten b.le større og størsteparten av bakerne kom ut av det økonomiske uføre som tidligere på mange måter preget dette yrket.
Den økede fortjeneste for bakerne, som i høy grad er preget av råvareforholdene og konjunkturene og derfor lett kan svinge over - og vil svinge over _ i mere normale fortjenester når alle råstoffer igjen blir å få, har imidlertid vært gjenstand for priskontrollens skjerpede årvåkenhet. Bakeryrket skal helst være i den stilling at det ikke tjener noe, at det økonomisk sett svever mellom liv og død. Det norske prisdirektoratet har gjort store anstrengelser for å bringe faget tilbake på førkrigsbasis m. h. t. økonomi, og nu kommer det meldinger også fra Danmark at prisdirektoratet har gått til aksjon mot kakeprisene der nede. Etter so m man må forstå meldingene er prisdirektoratets aksjon kommet som en bombe på de danske bakere . At bestemmelsene om nedsettelse av kakeprisene kom den 22. desembe r virket forstemmende på den danske bakerstand. De danske bake-re har , likesom de norske, hatt store vanskeligheter å kjempe med i krigsårene, og de hadde jo håpet at myndighetenes «j ulegave » den første frie julen på 6 år skulde gitt seg andre ut:slag enn nettopp dette. Det kalkulasjonssystem som det danske Prisdirektoratet legger til grunn for sine nye priser må også virke litt - mildest taltunderlig på fagfolk. Råvarepirsen skal alene legges til grunn for kakeprisene med et t illegg av roo, I 50 og 200 °/o for forskjellige typer ~v bakverk. Den pris som derved fremkommer skal være utsalgspris d. v. s. de I oo, 150 og 200 °/o skal innbefatte både, arbeidslønn omkostninger, rabatter og fortjeneste De danske bakertidsskriftene forteller at direktoratets konsulent i denne saken har vært en bakersvenn ved et kooperativt bakeri. Det har øyensynlig ikke vært forhandlet med bakerorganisasjonene på fo rhå nd.
I København er det over 1000 bakerier. De
fleste av disse er meget små, og rammes derfor særlig hårdt av disse bestemmelsene. Det sier seg derfor selv at et protestmøte av bakere mot Prisdirektoratets overgrep måtte få stor tilslutning. Det møte som 'holdtes i Colosseum i København den 29. desember talte da også ca. 700 deltagere. Møtet var ikke sammenkalt av Københavns Faker-
OSLO KJEMISKE INDU S TR I
L'ORSA &
CLAUSEN
NÆR! N GSM IDD EL FABRIKK
Vi an befaler alle sorter
F r u ktk on centrater - Essenser-Aromaer
Te l e fon er: 21602 - 26282 - 14073
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
laug, men adskillige av laugets medlemmer med oldermann Jønsson og viseoldermann Georg Jensen detltok i møtet. Møtet var sterkt interessert i å gå til lukning av alle baker- og konditori'butikker 7 januar, hvis man ikke kunde få Prisdirektoratet med på en utsettelse av prisreduksjonen. Det ble bl. a. anført at Prisdirektoratet ikke var orientert om følgene av prisreduksjonen for yrket og det påpektes dessuten at man i mars stod foran tariffforhandlinger som også vilde få betydning for brød og kakeprisene. Mot lukning talte bl. a. oldermann Jønsson og v•iseoldermann Georg Jensen. D e mente at man for pblikums skyld ikke bur.de gå til streik men søke å overbevise myndighetene om beretti~ gelsen av at bakerne må få være medbestemmende når det gjelder brødprisene. De mente også at streik vilde bli en fiasko, og ramme bakerne mere enn publikum. Resolusjonen ble imidlertid vedtatt med ca. 700 mot 14 stemmer, og det ble nedsatt et forhandlingsutvalg som skulde forhandle med Prisdirektoratet.
Den 5. januar ble det i samme anledning holdt generalforsamling i Københavns Bakerlaug hvor 5-600 bakere møtte. Her falt' forslaget om å gå til streik, og en protestresolusjon som var foreslått av bakermester Georg Jensen ble vedtatt med knepen majoritet. Under møtet ble bakerorganisasjo-
Merket garanterer kvaliteten
Ak tieselska pet
AnJers ffjersem & Co.
BAKERI OG KONDITORVARER - EN GROS
Gardeve ien 2, Oslo Tlf. 93u9
nene sterkt kri ti sert fordi de ikke var gått hårdt nok frem mot Prisdirektoratet, men viseoldermann Georg J ens sen, som under krigen har tatt mange sterke løft for den danske lbakerstand under krigen og oppnådd mange fordele for yrket, tillbakeviste kritikken. Det var også hans linje som til syvende og sist gikk av med seiren. Nu skal det alts å forhandles og vi får fo r de danske kollegers skyld håpe at forhandlingene gir et godt resultat.
Nettofortjenesten for de blandede bedrifter i bakeriene i Danmark har under krigen ligget på 8-r2 0/o. D en prisreduksjonen som Prisdirektoratet vil påtvinge de danske bakere betyr en nedgang av nettoinntekten til 3-5 0/o. For de mange købenlhavnbakere som arbeider alene eller med liten hj•elp vil dette bety at de ikke vil tjene så meget som en svenn tjener i Købenihavn idag. Etterspørselen etter bakersvenner i København er for øyeblikket meget stor og det er meget vanskelig å få en svenn til vanlig tariff lønn.
SAKEF.MESTRENES LANDSSAMMENSLUTNING. Hieronimus Heye~dahl sgr. 1, IV, Oslo OSLO BAKERLAUG.
Sekretær : O.r.sakfører H Børresen, Telefon 10523.
