Redaktør Qg forretningsfører: · Ing. ,Leif Larsen.
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 8 80.
Posta'dresse: Post~oks 2614, Oslo St. H.
Utgitt - av Bakermestrenes L'andsforening.
1-NNHOLD:
Prismyndighetene og brødprisene. De nye meltypene. - Hovedstyremøte i Bakermestrenes • Landssammenslutning. - En reise til Sverige, - ' Baker.faget under krigen -
PRISMYN·DIG;HETENE OG BRØDPRISENE .
)
I de siste årene " før krigen arbeidet bakeryrket vi forholdene før krigen så bakte f.eks. Vestlandet ~eget tungt. Beretnitigene fra lokallaugene til de sitt hovedbrød sammenskjøvet mens Østlandet gris- ' respektive håndverkerforeninger var nærmest dy- let brødet. Grislingenwil nødvendigvis virke for- · stre når det gjaldt fagets fremtid. Årsakene· til dyrende og !betinge en noe høyere· brødpris enn dette lå: i de lave br~dprisene. I løpet av ' de si~te sammens'kjøvet brød. I Trøndelag bruk~es ofte _ 30 år har nemlig prisen pl husholdningsbrødet væ tt- .ca. 50.0/o hvetemel i melblandingen til husholdnings .. . kalkulert altfor lavt. Tif gjengjeld har man gjen- brødet mens man f.eks. i Oslo sjelden brukte , mere_' · nomført en ·kompensasjon ved en rommeligere Jtal- enn . 1 o 0/o. En større titsetning .av _ hvetemel ;b urde , kyle på de mere J~k~~sbe~onte brødvarer. ~an har de~for betirige en" høyere brødpris .' · I .' e11kelt_e byer , , forgjeves forsøkt å ~omme bort fra denne linje for _ har en foruten en hovedbrødtyp~ av '.·rug også en 1 å gå over til et mere reelt kalkyl~grunnlag for alle hovedbrødtype av hvete, sgm ikke k~n :b~tr~ktes · .brødsorter. Da dette vilde ha tilfølge at prisen på som luksusbrø~. Det er ekselllpel . t11fellet med · . det vaniige _husholclning~brød må~te settes høyere wittenberge~brødet i Bergen som derfor kalkuleres har -myndighetene , __, sæ~I..ig 'prismyndighetene - med mindre fortjeneste · enn -: f. eks .' den• mei-e 1 ikke vært ·særl~g stemt' for dette. Før krigen, og. luksushetorite loff i Oslo. På den annen ;_ siae har også un,der ·k~igen, har brødprisene stort sett vært lkrgen et rikere utvalg av mere luksusb~to~et rom- · kalkulert meq '. tap. ·, meligere kalkulert bakverk, hvor en kan få kom.,.
I normale tider er brødsortenes antall og karak- pensasjon - i en større fortjeneste. Brødtypene på · ter høyst f_orskjellig på forskjellige - steder. Selv de forskj~llige stedene skyldes en ~tvikling, so~ ' hovedbrødtypen kan vari ere ganske sterkt med hen_ -hai for~gått ldkalt, og som er betinget av pu:bli- ; syn til b;de melblanding og bakemetode. Be.trakter I kums smak. Av den grunn vil også prisepe på de · ' -
Ein.ar St,a ff
(TIDL. F. C. BALLING & CO.)
Colonialvarer ' - Mel Bakeriartikler en gros
TOMTEGATEN .n B - OSLO TELEFONER 16356 - 17410
enkelte brødtyper være forskjellige i forskjellige distrikter idet brødtyper som på et sted må betegnes som luksusbetonte, og betinger en høyere pris, på andre steder er mere almindelige masseartikler som av den grunn kan fremstilles billigere og betinger en mindre fortjeneste. Når prismyndighetene derfor ved flere leiligheter tilstreber ensartede priser på samme ·brødtyper i forskjellige la~dsdeler, så betyr dette et inngrep ikke bare i yrkets økonomi, men det bringer ofte yrkets utøvere tjl en omlegning av bakningen stikk i mot p9blikums va-
• .ner og ønsker, for at yrket skal lønne seg. I 1939 _ bl~ fastsettelsen av brødprisene overlatt et prisutvalg for hele landet. Dette prisutvalget vilde misforstå sin oppgave totalt om det gikk inn for uniformitet i brødtyper og priser. Prisene må fremdeles fastsettes ' distriktsvis for de forskjellige brødtyper men· det forutsetter også adskillig både lokalkjennskap og fagkunnskap hos prisutvalget, som selvfølgelig må bygge på innstillingene fra de lokale tariffkomiteer.
· Brødprisene bygges opp av råvareprisen, lønningene, · generalomkostningene og fortjenesten. A'v disse poster er det i alminnelighet bare råvareprisen som må betegnes som ko~stant. Såvel den del av lønningene som omkostningene som belastes brødprisen vil variere · med omsetningen. Har en faste priser på brødvarer vil følgelig også fortjenesten måtte variere med omsetningen. Ved fastsettelsen av brødprisene må en derfor regne med en «normal omsetning». • Da brød er en min'cfre holdbar vate, som · skal bri~ges ut til publikum innen en bestemt tid, vil utnyttelsen av arbeidskraften i bakeriene bli forholdsvis ·dårlig i sammenligning med andre håndverksytker hvor fremstillingen av varene ikke er i den grad tidsbegrenset. Dette hetinger samtidig en relativt dårlig utnyttelse av maskiner og ovner, med tibvarende høye omkostninger. Alie di~se ting · må tas i betraktning, og fremgår også av kalkylene, når brødprisene blir fastsatt. \ I normale tider har det vesentlig vært brødprisenes og lønningenes variasjon~r som har betinget
fastsettelse av nye brødpriser. Ved fastsettelsen av disse prisene har man i alminnelighet bygget på pris.ene tidligere uten å ta hensyn til fortjenesten, og 'bakerne har d~rfor ·hatt vanskelig fo,r å ko~me ut av det uføre, s~ tidligere tid'ers mangel på kalkyler har brakt dem opp i, nemlig for lave brødpriser som for adskillige bedrifter var direkte tapsbringende. Prisdirektoratet var oppmerksom på dette, men · det har ilie ' fra Prisdirektoratets side vært gjort noe for å skape orden i forholdet, og merfortjenesten på luksusbetonete brødsorter måtte fremdeles skaffe kompi:nsasjon for de dår; lige brødprisene. · Da melprisene den . 1. oktober 1940 ble hevet fra 5 kr. til 7 kr. for 100 kg. fikk bakerne .overhodet ikke tillatelse til å legge på brødprisene, men fikk kompensasjon ved at prisen på de fleste luksus'betonte brødvarer ble tillatt forhøyet med 10 0/o. Med den omsetningen av brød som en regnet med normalt, og med faren for at mengden av det luk~usbetonte brødet, ettersom råstoffsituasjonen på grut?,n av krigen ble forværret, vilde synke til et minimum, så man i bakerkretser med bange anelser på yrkets framtid. Imidlertid · steg bakerienes omsetning tross rasjoneringen. Årsaken til dette var først og fremst at melets kvalitet ble . slik at husmødrene hadde store vanskeligheter med å få et tilfredsstillende brød når de bakte selv, og hjemmebakningen opphørte fullstendig til gavn for bakernes omsetning. Da det også ble etablert forbud mot å selge ferskt brød fikk · man rommeligere tid til brødframstillingen, og utnyttelsen av arbeidskraften, maskinene og ovnene ' ble mere . effektiv. Dermed ble omkostningene pr. produsert bakverk noe mindre og dette medførte i mange bedrifter et mindre tap på brødfremstillingen enn man hadde tidligere. Publikums trang til variasjon førte også til et større salg åv luksusbetonet bakverk enn tidligere, og den 10 0/o forhøyelse av prisene ,på dette bakverk, som Prisdirektoratet selv hadde fastsatt som kompensasjon for den ,qårlige brødpris, medførte at bakerilbedriftene stort se~t ga et bedre resultat enn tidligere, 9g en-
I en rekke an~onser vil vi i tiden framover gi en populær fram~ stilling av den utvikling b r ødet og bakningen har gjennemgått opp gjennom tidene.
:Utviklingen har vært _lang - de store framskrittene kom først ,da de · tilfeldige · oppdagelser ble avløst ·av våre dagers målbeyiste forskning. ,
Et resultat av denne er M A R K O L E m u 1 s j o n s o 1 j e.
Nye oppdagel ~ er skaper nye muligheter.
KREi/iii
OAK[!fTTBLANDINli
keite bakerier hadde ineget gode fortjenester. Disse fortjenestene skyldtes imidlertid også at bakerne i krigsårene ikke fikk anledning til å vedlikeholde sine verksteder og sitt materiell i den utstrekning den økede produksjon og den dermed voldsomme slitasje på materiellet betinget. Dette gjelder ikke minst---transportmateriellet som er i en ynkelig forfatning. Mangelen på vedlikehold øker fortjenesten men vil selvfølgelig virke motsatt i ennu sterkere grad når den tid kommer at det igjen blir anled:ning til å få materiell til vedlikehold. Hertil koi:nmer et annet forhold som publikum vanligvis ikke reflekterer over: Økningen av bakerienes inntekter ble belastet med krigskonjunkturskatt, og den vesentligste fortjeneste ble på den måte inndradd.
S~m et lite eksempel skal nevnes: Et større veldrevet balceri i Oslo hadde i årene før krigen en årlig inntekt av 30.000 kr. Under krigen steg denne inntekt et år til 100.000 kr. Av disse 100.000 kr. betaltes 62.000 kr. i skatt. Tar man så' hensyn til det manglende vedlikehold og de utgifter bakeriet i framtiden vil få av den grunn, er bake. riets stilling neppe · misundelsesverdig.
Bakernes «fortjenester» under krigen k9m tidlig inn i søkelyset. Det var særlig kakene og kakeprisene som ble kritisert. Noen klager over brødprisene var det imidlertid ikke, som rimelig kan være. Prismyndighetene ..:._ særlig . kontrollnemndene - grep også inn når de syns d~ hadde anledning, og syntes besatt av en viss hysterisk aktivitet ~for å bringe bakernes fortjeneste ned. Bortsett fra en del lokalaksjoner hvor kakeprisene ble nedsatt og Prisdirektoratets egne bestemmelser om I o 0/o forhøyelse av oktober 1940 ble trådt under fot, ble det imidlertid ikke gått til noen særlig aksjon mot brødprisene. Det vilde også .være iirimelig, fordi ikke alle bakerne hadde fått sin omsetning øket, Bakernes fortjeneste har dessuten vært stadig syn-
kende i de siste åi:. Det vil også være umulig å fastsette en brødpris så hårfint at bakerpes fortje,neste holdes . konstant, fo~di etpar øre fra eller til i brødprisen for bakerne kån· bety b}de stor fortjeneste og stort underskudd, særlig i tider hvor for'holdene er ~å varierende som i en krigstid. Etp~r øres tillegg i brødprisen betyr i~idlertid praktisk talt ingen ting for pulblikum ,- 2 · øres tillegg i brødprisene vil med de nuværehde rasjoner bety ca. 2 kr. pr. lr. Det e·r derfor ingen grunn dl krokodilletårer fordi bakerne søker å fordyre det daglige brød. Man skal også være oppmerksom på ft en god brødpris, som bringer fortjeneste, vil sti:mulere konkurransen mellom bakeriene med det ·for øye å holde den best mulige kvalitet. En brødpris som gir underskudd vil nødvendigvis virke motsatt. De to kronene pr. år som publikum i vårt eksempel ~~aler mere for sitt brød pr. år vil det derfor eventuelt ha igjen i form av den best 'mulig~ kvalitet av brødet.
Den 8 mai 1945 er for det norske folk blitt en frihetsdag . . Med freden har det totalitære syst~ u,tspillet sin rolle, og den vilkårligheten som var eh følge av dette er avløst av den trygghet som ligger i et demokratisk styre med de organer dette styre skapte. Prisdirektoratet ga også straks ordre til at Prisutvalget for bakervarer, som var opprettet .i henhold til direktoratets bestemmelser av 22. september 1939 igjen skulde tre i funksjon. Dette utvalg, som i henhold til bestemmelsene av 22. september ·19 39 h,i,dde en vidstrakt myndighet når det gjaldt fastsetteisen av prisene på bakervarer, er sammensatt av representanter for · bak~rne, kjøpmennene, kooperasjonen og foribtukerne, dvs. alle de som i første rekke er interesserte i prisene pJ vårt viktigste næringsmiddel. (!tvalget ble opplø~t i 1941 - det passet dårlig i et totalitært system og det . ble tatt som en naturlig følge av clen nye
tingenes orden· at det igjen ble konstituert etter 8. mai. Imidlertid trådte det en annen lov i virksomhet samme datum - den omstridte Lex Thagård - som i sitt vesep. er mere totalitær enn demokratisk: § 5 i denne lov kan sette selv enste-mmige prisanse"ttelser av de sakkyndige prisutvalg Ut av betraktning; ?g begynnelsen er nu gjort for baker,..varenes vedkommende.
-Sakens historie er ·i korthet denne: Lønningene i bakeryrket ble den 8 ; mai øket med 17,5 °/o. I henhold til generelle bestemmelser, som gjaldt alle vareslag, ble prisene på brødet ikke forhøyet av denne grunn. Imidlertid kom nye melsorter på markedet, foreløbig sammalt hvetemel til en pris som ligger kr. 2.- høyere enn prisene på alminnelig brødmel; i september kommer også 80 0/o rugmel til en pris som ligger 4 kr. over -vanlig brødmel, alt beregnet for 1 oo kg mel. Da det nuværende rugmel, for å gi tilfredsstillende b~kverk, bør blandes med sammalt hvete, og da det selvfølgelig også vil bli anvendt 80 0/o rugmel til brød når dette mel blir å fi, vil disse nye melpriser betinge en høyere brødpris. Det sammalte hvetemel som nu er å få vil også gjøre det mulig å bake andre brødsorter og skaffe publikum en høyst · ettertraktet I variasjon i brødveien, for eksempel i forJ!l av kriseloff, rundstykker, og kn~ipplbrød. Prisene på disse varene som krever andre bakemetoder med bl. a. betydelig større gjærforbruk og tilsetning av an:dre rå varer enn mel enn det vanlige brød og krever mere arbeid, var fastsatt ved prisreguleringen av oktober 1940, og man fant det rimelig å gå tilbake · til disse prisene og benytte dem som grunnlag for de samme varene nu. Det _ er også så meget rimeligere • som man nu etterhånden vil komme tilbake til normale forhold, og med de nye typer av ·hvete og rugmel · vil hjemmebakningen igjen ta seg opp. Andre næringsmid1er som konkurrerer med brødet blir også etterhånden tilgjengelige igjen. Dette, i forbindelse med den pengeknappphet som høyst sannsynlig vil følge etter higen, vil gjøre at ba-kernes omsetning synker og omkostningene ved . brødfreinstillingen vil ·derved øke tilsvarende. Man vil derfor forstå bakernes forbauselse da Pri~direktoratet i begynnelsen av juli, tross forhøyelsene av lønninger og ·melprisene, opprettholdt -prisene på vanlig husholdningsbrød, forlangte nedsettelse av prisen - på loff med ca. 20 0/o ; og forbød å selge varer av sammalt hvetemel til priser som var , høyere enn prisene på vanlig husholdningsorød regnet etter brødets vekt. Dette diktat som ikke var forelagt Prisutvalget for bakervarer, ble etter henstilling fra Bakermestrenes Landssammenslutning
MELET SOM GÅR INN OVERALT ·
trukket tilbake inntil Prisutvalget hadde uttalt seg. Dette utvalg, som bare for halvparten av medlem- · menes vedko111mende består av bakere, vedtok enstemmig at prisene som var godkjent 7. oktober 1940 skulde gjelde, og forlangte ·Prisdirektoratets aprdbasjon på dette. Utvalget fikk også foretrede for den direktør i Prisdirektoratet som hadde disse sakene. Han nektet imi-dlertid å godkjenne de av utvalget fastsatte priser, nektet å ta hensyn til innsendte kalkyler, nektet utvalget å fremlegge ~itt syn på saken, og ne~tet å redegjøre for det grunn,lag PrisdirektQratet bygget på ved sine prisansettelser. Det var bare en ting Prisdirektoratet hadde for øye - bakernes fortjeneste i krigsårene, den fortjeneste som for en stor del skyldtes manglende vedlikehold av bakeriene, og som for størst~par,tens vedkommende ble inndradd i form av krigskonjunkturskatt. Prisdirektoratet nektet · overhodet å diskutere saken på et sakli'g grunnlag med det sakkyndige utvalg det selv hadde foranlediget oppnevnt. I en skrivelse til Dir~ktoratet fastholdt deretter Prisutvalget sin beslutning.
Den 24. juli averterte Prisdirektoratet følgende: «Brødprisene.
, Prisdirektoratet har fastsatt følgtmde bestemmelser om brødprisene:
1. Prisene for alminnelig husholdningsbrød må ikke forhøyes utover de priser som var lovlige pr. 8. mai 1945. Med alminnelig husholdningsbrød menes alt brød som ikke utelukkende er bakt av hvetemel.
2. Prisene for brød av hvetemel av 95 pst. utmaling ('kneipbrød, mørk loff), skal høyst være
1.8
prisene for alminnelig husholdningsbrød av s~mme vekt med tillegg av 2. øre for 1040 grams brød og 1 øre for 52.0 grams brød. For slikt brød med vekt 780 gram skal prisene være 10 øre lavere enn for 1040 grams husholdningsbrød og for brød med vekt 2.60 gram 12. øre lavere enn for 520 grams hushqldningsbrød.
3. Prisene for · brød bakt av finsiktet hvetemel (sykeloff), må ikke være høyere enn de priser som var lovlige pr. 8. mai 1945. Prisene må dog i intet tilfelle være over 60 øre for brød med vekt 52.0 gram og 33 øre for brød med vekt 2.60 gram.
4. Disse bestemmelser trer i kraft fra og med 30. juli 1945.
Prisdirektoratet, Oslo den 2.4. juli 1945 .»
Den · 2. 5. juli sendte Direktoratet følgende notis til landets aviser og gjennom radio:
«Som følge av lønnsforhøyelsen og de priser som er satt på de nye meltyper er bakernes omkostninger øket. Imidlertid har prisene for bakervarer i de seinere år vært særdeles rommelige. Prisdirekto'ratet har derfor funnet at det for tiden ikke er grunnlag for noen prisforhøyelse for disse varer. Direktoratet h~r derfor bestemt at de gjeldende pnser for alminnelig husholdningsbrød ikke må
s?Jil ~m:
% Pals uo, Bakning
¼ Vaniljekrem (ca. 40 ° · varm)
Søtstoff, aroma og farve.
Pilestredet 75 c,
forhøyes. Som husholdningsbrød regnes alt brød som ' ikke utelukkende er bakt av hvetemel. Samtidig er bestemt at det for kneippbrød og mørk loff ikke må tas mer enn gjeldende priser for nusholdningsbrød av samme vekt med tillegg av .2 øre for 1040 grams brød og I øre for 52'? grams brød. Heller ikke prisene for loff av finsiktet hvetemel må forhøyes.
Enkelte steder - således i Oslo - har prisene for slik loff vært. uforholdsmessig høye. , Det er nu fastsatt at prisene ikke i noe tilfelle må være over 60 øre for loff a 52.0 gram og ikke over 33 . øre for loff a 260 gram. Disse bestemmelser trer i kraft fra cig med den 30. juli 1945.
Det tilføyes at prisene for husholdningsbrød varierer atskillig i de forskjellige distrikter i landet. Direktoratet har derfor anmodet fylkesmennene om å ta opp saken til nærmere undersøkelse med sikte på å få senket prisene i de distrikter som nu har høyere priser enn Oslo. I Oslo er forbrukerprisen for alminnelig husholdningsbrød av vekt 1040 gram 5 3 øre.»
Prisdirektoratet har , øyensynlig med sirt notis søkt å komme bakerne i forkjøpet. Den er tendensiøs og burde ikke foranledige noen kommentar.
Salget av rALS "10" BAKNING øker - og ikke
noe .rart i det, den er den eneste 10 %emulsjon som fremstilles utelukkende til bruk i deiger. Samtidig er den fremragende ltil S!m~.
Enkel tillagning :
Pals «10» Bakning piskes opp kald, hvorpå tilsettes den varme vaniljekremen, søtstoffet, aromaen og farven. Det hele røres sam~ men o\J kremen er ferdig til bruk . Den anvendes like godt både som fyll og pynt på ka,ker. Sprøytes den som .PYP-'t holder denne seg gjerne .pen et par dager.
På en 3 kg. fettanvisning eller en 4 kg . margarinanv1snmg får De 24 kg. Pals «JOi» Baknin-g i sohd trebutt
Telefon 39609 Kommisjonærer landet over
Vi skal bar~ sette fingrene pa at for brødpri'sens vedkommende har Prisdirektoratet selv i oktober 1940 betegnet den som tapsbringende. Loffprisen skyldes Prisdirektoratets eget vedtak om 10 0/o forhøyelse på denne, også i oktober 1946. ' Bakerne i Oslo har erklært seg villig til å nedsette denne prisen fra 71 til 64 øre overensstemmende med kalkylene. Prisdirektoratet setter prisen ned helt vilkårlig til 60 øre. Den kraftige reduksjonen av kneippbrød og kriseloff fremgår ikke av -~otisen, men Prisdirektoratets vedtak, som er foretatt uten hensyntagen til fremlagte kalkyler, hvis riktighet Prisdirektoratet hverken kan bestride eller har bestridt, vil sette bakeriene i en meget vanskelig stilling. Disse prisene er nemlig nu mere tapsbringe~de enn prisene pa det vanlige . hush~ldningsbrødet, mens de - etter de prinsipper som Prisdirektoratet før har nektet å gjøre noen forandring i - skal skaffe kompensasjon for og muliggjøre de lave prisene på husholdningsbrødet.
De prisene bakerne og bakerutvalget har foreslått er prisene av 7. oktdber 1940. Disse prisene er, fpr de brødsorter det her gjelder, av eldre daturn, idet de ikke ble forhøyet i oktober 1940, til tross for at meiprisene dengang ble hevet med 5 kr. inntil 7 kr. pr. 100 kg. Prisdirektoratet . var ,oppmerksom på at brødprisene, allerede før denne forhøyelse av melprisene, ikke ga bakerne noen , fortjeneste, og tildels måtte ansees tapsbringende Det er den samme brødprisen ~om holdes idag, og <>sså skal ,holdes etter 1. september, med 5 kroners
En av de første merkbare følger av freden har vært at melet ·suksessivt er blitt bedre. Først sluttet man med havreinnblandingen, og ved hjelp av svensk og· ~iansk rug er brødmelet nu rent rugmel. Dette melet krever imidlertid fremdeles syre når det brukes alene.
I første uken av juli fikk man sammalt hvetemel. Dette melet er .av meget god kvalitet og inneholder 75 6/o kanadisk hvete. Det gir derfor gode muligheter ved fremstilling av kneipbrød og · .kriseloff og som innblanding i brødmelet. Forsøk har vist at en tilsetning av ca. 30 8/o sammalt hvetemel (9 5 0/o) til brødmelet gir en melblanding som krever betydelig mindre syring enn det som , hittil har vært vanlig. Med 50 0/o sammalt hvete til brødmelet kan brødet fremstilles med hev uten ekstra syring. ,Tildelingen av det sammalte hvetemel .skjer ved at det leveres. inntil 50 0/o sammalt
forhøyelse av melprisen x. oktdber 194~ med en ytterligere forhøyelse av melprisen med 4 kr. ·den x. september iår og med en økning av lønningene med 17,5 0/o pr. 8. mai iår. . Prisdirektoratets nye priser betyr ruin for bakerfaget. I de nærmeste måneder fremover betyr de at bakerne ikke kan bake annet enn brød, og k~avet fra publikum om nye brødsorter og sterkere variasjon i brødveien kan ikke etterkommes. Lex Thagård er en omstridt lov - mere nasistisk i sine virkninger enn mange av de forordninger nasistene selv utstedte under okkupasjonen. I dette tilfelle har den også satt sakkunnskapen ut a;v funksjon, som det synes for å straffe bakerne for deres fortjeneste under krigen. Lovens hensikt har selvfølgelig vært å tjene folkets intere~ser. Det er imidlertid ikke folkets interesser som Direktoratet har hatt for øye ved lovens anvendelse denne gang. Det viser også foribrukerrepresentantens stemmegivning i prisutvalgets møte da denne sak ble behandlet. 1
Bakerne kan selvfølgelig ikke finne seg i denne behandling fra Prisdirektoratets side. Saken blir derfor nu _ oversendt · regjeringep.. Inntil saken er avgjort har Bakermestrenes Landssammenslutniqg henstillet til alle bakere å br.uke det tildelte sammalte hvetemd til husholdningsbrød, som under de nuværende forhold er den brødsort som blir minst tapsbringende, og til kaker.
hvete på anvisningene ved siden av brødmelet. De bakere som har lager av brødmel vil kunne få ti1ldeling av samme mengde 50 6/o sammalt hvete som det brødmel de har på lager De behøver altså ikke å ta ut alminnelig brødmel på anvisningene. Det 'begynner nu å komme argentinsk rug til landet, og brødmelet vil etterhvert bli malt av utelu kkende argentin,sk rug . Dette er den meltype vi hadde før krigen med ganske andre egenskaper enn det mel vi •har hatt siden våren 1941. En bør da være forsiktigere nred syring - ved for sterk syring vil brødet lett bli både tørt og oppsmuldrende. Dette vil i særlig grad væi:e tilfelle hvis man b~ander med meget samrh.alt hvetemel. Når brødmelet om kort tid utelukkende males av argentinsk rug vil det i det hele tatt være overflødig å blande med sammalt hvete.
D en 1. september vil utmalingsgraden pl brød-
DJALMAD A. A,MUND~(N
OSLO
0 R G E S S r , Ø R S T E
SPESIALFORRETNING
for bakeri-- og konditoriartikler, . maskiner, verktøi, bakerovner etc., anbefaler sitt velassorterte lager.
Min 44-årige erfaring stiller jeg til mine kunders disposisjon.
IPelet ,bli nedsatt til 80 0/o. D_ette er en ny forbedring, som resulterer i at !brødet blir lysere. Det bakes med1 vanlig hev uten ekstra syring. Tilsei-:ning av samm1It hvetemel er unødvendig.
Det fine hvetemelet blir nu fremstillet av vesentlig kanadisk hvete. En større del av det melet som er i markedet er importert fra engelske og amerikanske møller. Dette mels kvalitet er betydelig ~edre enn det hvetemel vi har hatt i de siste årene under krigen. Det er meget kraftig gir streve deiger og krever lang liggetid for deigen, i ·motsetning 'til det vi hadde før. Ved for kort liggetid vil bakverket .knipe,• Liggetiden for deigen bør ikke være mindre enn en time, heht 1 ½, hvis bakverket skal bli best mulig. Da hvetemelssituasjonen nu er meget gunstig, kan det nu selges hvitt brød på alle merkene på hvetemelskorten~. Kortene må i tilfelle klippes slik at minst I av de røde merkene henger sammen med de soi:te. I den anledning har bakerne fått Jagerøkning for hvetemel. Enkelte har misforstått dette og bl. a. benyttet fint hvetemel til bakverk som selges på vanlige merker. Dette er ikke tillatt, og kan medføre tiltale og straff. Med hensyn til råstoffene ellers er det intet nytt. Sukkersituasjonen skal ha bedret seg men det forlyder intet om at kvotene for bakerier og konditorier er tenkt øket. F~rsyningsdepa.rtementet har meddelt at det igjen er kunstig søtstoff å få, men dette gjelder dessverre ikke bakere og konditorier. Vi f1r håpe at de råswffvanskelighetene som nu råder i baker og konditoryrket må bedres i de nærmeste måne-der.
Hovedstyremøte i Bakermestrenes Landssaml!lenslutni~g.
Det første lfovedstyremøtet etter krigen ble holdt den 26. 'juni. Møt~t ble ledet av Landssammenslutningens viseformann, bakermester Arnt Hansen i formannens fravær. De fremmøtte hovedstyremed-
, •j
lemmer var: F. Martens og Einar Wulf; Bergen; Christiansen, Gressvik; Holthe, Sandefjord; Omland, Stavanger; Krabseth, Fredriksstad, Kr; Nilsen, Ålesund og Hernæs, Oslo.
Bakermester Arnt Hansen åpnet møtet med·· en minnetafo over bakermester H. A. Brun, Leonar<l Sivertsen og advokat Malm som er avgått ved døden siden sist hovedstyret var samlet. Han .introduserte deretter den nye sekretær, o.r.sakfører Harald Børresen. Deretter ·ga han en oversikt · ov~r Landssammenslutningen under krigen. Han retiegjorde bl. a. for det brudd med det nasistiske ·styret som fant sted i desern:ber 1944 og resulterte i at sekretariatet ble flyttet til Håndverkerforbundet. Han kom ellers m:ed den gledelige opplysning at · alle foreningens midler og fonds er i god behold. Landssammenslutningen . har · i så henseende il~.ke delt skjebne med mange andre organisasjoner s~m har fått sine midler ødelagt under nasistyret.
Fra Håndverkerforbundet forelå direktiver ,angående N. S.-medlemmer som styret tiltrådte: Man diskuterte deretter mel~ituasjonen. Av hensyn til de kriselagre som ennu ligger rundt i lan- . det besluttet man å henstil4e til statsmaktene ikke å komme med nye meltyper før disse lagre er oppbrukt og man diskuterte en ordning ved fordeling av lagrene således at man kunde bli kvitt dem så fort som mulig. J)et ble i den anledning holdt . etpar konferanser med direktør Kjølstad i Forsyningsdepartementet - under siste møte var også representanter for Statens Kornforretning og Mølleforeningen tiilstede.
Det vil ikke bli avh?ldt noe landsin~te iJ-r, idet man ønsket å vente til forholdene blir mere aykliaret. Det Uttaltes også at det vilde være mest hensiktsmessig at første landsmøte etter kri~en -ble .holdt i Oslo. Ellers var det Bergen som stod for tur.
Hovedstyrets med[emmer var etter møtene bakermester Arnt Hansen og frues gjester ved en middag i deres hjem.
Sveriges Bageriidkareforening holdt sitt årsmøte i Stockholm i dagene 4.-6. juni under stor deltagelse. Hele 250 bakere fra hefe Sverige deltok j • møtet. S~enskene har jo sine problemer selv om de ikke har hatt krigen innenfor sine egne grenser. Et av de centrale punkter på dagsotdenen var '
denne gang brenselssitua,sjonen som også i Sverig~ er meget vanskelig, og da det er innført .gassrasjonering er · hjeinmebakningen i - Sverige avtatt og belastningen for bakeriene er blitt desto større En annen meget hyggeligere sak på dagsorde- , • nen var sammenslutningen mellom S~ockholms Ba;-
geriidkare:forening og Sveriges . Bageriidkareforening. I flere å~ har disse foreninger arbeidet hver for seg - de har ti:l og med hatt sine egne tids- ' skrifter og egne sekretariater. For den svenske bakerstand har det stor betydning at de nu atter arbeider på samme plattform.
Til landsmøtet så hadde svenskene innbudt representanter for grannelandenes bakerorganisasjoner. Det ble imidlertid bare representantene f~r Bakermestrenes Landssammenslutning i Norge som fikk reisetillatelse. Som meddelt i vårt forrige nummer var det bakermester Arnt Hansen og o.r : sakfører Harald Børresen, Landssammenslutnjngens viseformann og sekretær.
Vi har bedt Arnt Hansen fortelle litt fra møtet: «Årsmøtene ; i Sveriges Bageriidkareforening~ sier herr Hansen - «har to formål. Det første er å behandle de sakene som foreligger. Det annet er å bringe bakere fra de forskjellige landsdeler sammen for at de skal lære hverandre å kjenne og utveksle erfaringer med hverandre. Årsmøtene er bakerstevner hvor lunsjer, middager og hyggeJig<! utflukter veksler med de mere. alvorlige møter. Det var selvfølgelig først og fremst den annen del av programmet - festene - som vi kom til å delta i, og vi fikk i sannhet erfare betydningen av slike tilstelninger. Vi kom i kontakt med en .m:engde bakere, som vi hå.per skal bli våre venner for livet, og v1 har fullt ut lært å kjenne svenskenes Store gjestfrihet og sjarmerende egenskaper" De overdådige middager og lunsjer - hvorav flere var arrangert av bakernes leverandører - ga oss også et lite innblikk i matsituasjonen i Sverige i forhold til hva vi har fått venne oss 'til i løpet av 5 årde~te være sagt uten misundelse likeoverfor våre verter, som i sannhet gjorde hva de kunde for at vi skulde glemme krigstidens kosthold. ·
Men la oss begynne med begynnelsen. Vi kom til Stockholm lørdag aften den .2. juni og ble tatt imot på stasjonen av representanter for Bageriidkareforeningen som hadde sørget for hotell for oss for foreningens regning. Søndagen studerte vi Stockholm. For mig som så byen for første gang var Malardrotningen en opplevelse. En vidunderlig by med en herlig omegn. Mandag begynte årsmøtet i Hantverksorganisasjonens herlige hotell, Gillett, på Brunkebergs torg. Her spistes også lunsj hvor vi ble introdusert for våre svenske · kolleger. Etter lunsj ble det arrangert en båttur til Drotningholm - et vidunderlig gammelt slott fra det 18. århundres storhetstid i Sverige med praktfulle parkanlegg med fonten~r a la Versailles. Slottet har , en attraksjon - et teater som ble bygget av Gu-
stav den 4:, og som fremdeles står med sceneutstyr fra det r 8. århundre. Her bød Bageriidkareforeningen på en overraskelse - en oppførelse i det gamle teater av en Holbergkoµie.di e, slik som den ble oppførte for ca. 200 år siden, med svenske skuespillere. På Drotningholm servertes ellers te og kaker for de 2 5o gjestene. Om aiftenen var det en «enkel~ middag på Gillet arrangert av Stockholms • Bageriidkareforening. Disponent Olle Edkson var her en strålende vert. · ' ·
Tirsdag den 5. mai fortsatte med møter . Denne' dagens høydepunkt ble Sveriges Bageriidkareforenings store middag på Hassellbacken med ikke mindre enn 400 gjester. Festens midtpunkt og vert var Sveriges Bageriidkareforenings populære ordf orande kap ten Alfr~d Henning. Hans tale for de skanqinaviske kolleger ble fremført med hele den Henningske esprit og charme, og vi to norske, som koqi til ; repr~sentere alle granneland ved den anledning ble atter betatt av den stemningen som slo mot oss. Det var vanskelig å finne de rett~ uttrykk for denne stemning da jeg svarte på talen, men jeg håper allikevel at jeg fikk gitt uttrykk for de krigførende skandinaviske lands takknemlighet overfor Sverige og hva de har gjort og gj,ar i denne for oss så vanskelige tid.
Dagen etter var Sven~ka Flaggans dag og vi var tilstede ved den stilige festligholdelse av dagen på Stadion med kong Gustav som det naturlige midt- , punkt, og den vakre defileringen for den avholdte landsfader. Også denne dagen bød på lunsjer og middager med Kambolaget og Margarinfa'brikkene I som ,verter. ·
Vi ble i ·Stockholm noen dager etter møtet · og fikk anledning til å studere bakerier og konditorier. Særlig imponerende var det store kooperative bakeri Konsum, .og Stockholms Bageriaktiebolags store nye bakeri. Det siste er en sammenslutning av flere aldre Stockholmsbakerier under disponent Olle Erikson, som under krigen har bygget et herlig anlegg moderne i ordets egentlige betydning. Uten foribehold viste svenskene oss alt vi ba om og vi fikk et glimrende ~nntrykk av det svenske bakeryrkes høye nivå - selv om det søte brødet falt oss litt uvant. Under · møtet kom vi helt naturlig også inn på en nærliggende oppgave for skandinavisk samarbeide - utveksling av svenner mellom de skandinaviske land. Svenskene· var me- · get interesserte i dette og jeg håper at det må • kunne etableres så SIJ.art forholdene tillater det.
Vi reiste fra Sverige rikere på venner og minqer ·
· enn vi var før. Det var beklagelig at våre danske kolleger ikke fikk reisetmatelse - det spøkte nok for oss også; for da vi kom ·til gre~sen på •tilbaketuren 1a det brev· ril oss om at vår reisetillatelse var t~ukket tilbake. Heldigvis for oss kom denne ordren for sent. Den 6. ju'i1i kom imidlertid en finsk representant for bakerne - redaktøren av det finske ·bakerblad Leipuri, som vi gledet oss over å hilse på: Vi håper at møtet i Stockholm vil være innledningen til gjenopptagelsen av det nordiske samarbeidet mellom bakerne i de 5 nordiske land og at dette sa:maribeid i fremtiden må bære rike frukter. · At betingelsen for et slikt samaribeid er tilstede fikk vi mange beviser på under dette møtet.»
·(]Jaku,tagel
Da krigen i Europa begynte i 1939, holdt Bakermestrenes Landssammenslutning straks hovedstyermøte for å diskutere de forholdsregler · <som må•tte tas for å lette situasjønen for bakerfaget og dets ut~vere. Fra den forrige verdenskrig satt man jo inne med mange erfaringer som nu kunde· komme til 'nytte igjeQ. · Det gjaldt bare å være forberedt på alt og best mulig møte de situasjoner som vilae oppstå, for eksemp~l ved manglende råstoffer. Det ble også straks tatt opp samari>eide med konditorene og. spørsmålet om grensen mellom baker og konditorfaget, som ne'ttopp i de dager atter var tatt opj:>, ble lagt hen for mere presserende problemer ay interesse for begge fag. Det ble nedsatt et kriseutvalg av de ~o landsforeninger, og dette tok også straks opp arbeidet ved å konferere med Statens Kornforretning og andre myndigheter .' ,Vi fikk nye rileltyper -, det gjaldt forresten særlig melet til husholdningsbrødet - men kvaliteten var meget god, og voldte ingen ulemper. V ærre var det at sukkertildelingen t11 bakeriene ble nedsatt med 75 0/o, men når en_, betenker den sukkertildeling.en bakerne har idag, er det nokså naturlig at vanskelighetene i 1939 var for intet å regne. Også bensintildelingen ble regulert, og voldte endel vanskeligheter til å''begynne med, men senere ble bensinen igjen , frigitt, idet importen snart brakte de minimale b;holdninger av bensin opp p~ toppnivå.
BRUK · KUN NORSK GJÆR SA STØTTER DE NORSK INDUSTRI - OG NORSKE ARBEIDERE -
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
I slutten av oktober 1939 ble det også opprettet et pris'Utvalg for bakervarer, med representanter båqe for bakere, forbrukere, og videreforselgere, og da melprisene i mellomtiden var steget, fastsatte utvalget nye priser på brød<varer i begynnelsen av , november 1939. Stigningen av melprisen~ var ikke særlig stor' - 2 kr '. pr. 100 kg for hvetemel og. 3 kroner for hrødmel. Stigningen på dette siste skyldtes også at hveteinnblandingen i dette mel ·var steget til 5o 0/o, mot 1 5 0/o i det blandede siktemel. I Oslo ble det da fastsatt en pris pi grislet og. ugrislet husholdningsbrød på 4 5 øre. I januar 1940 ble lønningene satt opp med ca. 8 0/o, og melprisene s.teg med kr. 2.50 for brødmel og hvetemel, og 2 kr. for sammalt hvetemel. Dette medførte nye priser på brød, og brødprisen i Oslo ble da kr. 0.49 for det almindelige husholdningsbrød. Ved forhandlingene om brødprisene ble det også: forsøkt å få hevet forharidleravansen, men det 0 te gikk prismyndigh.eten_e ikke ined på,
Stort sett var det deretter ingen vesentlig forforandring i forsyningssituasjonen og prisene inntil 9. april 1940. Noen brødrasjonering var ikke innført, men det var en kontrollert regulering for de viktigste varers vedkonimen dJ. Med begiven..: hetene 9. april 1940 ble imidlertid situasjonen totalt . forandret: · Vi var avskåret fra v.åi:e vanlige. impøt.tland, og selv oi:n de ,beholdningene som, v-ar
AKTIESELSKABET J I i CHRISTIA•NSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
i landet var ganske store, ikke minst når det gjelder korn og mel, visste ingen hvor lenge denne krise skulde vare, og det ble nødvendig straks å spenne livremmen inn. Allerede 22. april lble det innført brødrasjorie~ing. · Ra;jonene var t~l ·å begynne med ganske rikelige: 300 g. .mel re?P• 390 g. brød -pr. dt1g, med økning på inntil 50 °/ o for visse yl"kesgrupper. Samtidig ble · utmalingsgraden for brødmel satt opp til 95 °/o. Til :vanlig bakeribruk kunde man ikke få finsiktet hvetemel, men det ble tildelt finsiktet ·hvetemel i en mengde av 80 °/o av normalforbruket · til visse kakesorter (konditor- · varer, 'boller og wiener.brød). Foruten hrødmelet, som bestod av 50 °/o hvete og 50 0/o rug, hadde man fremdeles sammalt rug og .sammalt hvete. Det siste ble da også anvendt til de kakesorter som man ikke hadde lov å anvende . finsiktet hvetemel til. Sukker fikk man ennu tildeling .av i en mengde av 80- "/ o av .normalt forbruk. For fettets vedkommende ble det innført fettrasjonering i begynnelsen av juli 1940, og dette medfarte at tildelingen til bakerne og .konditorene ble redusert til 50 0/o av normalforbruket. 30. september 1940 ble brødrasjonene · satt ned til 325 g. pr. dag eller 250 g. mel pr. dag. Samtidig begynte man å forberede den ordningen som senere kom til å bestå under hele krigen, med en ind,ividuell tildeling av fett, sukker og finsiktet mel til de enkelte bakerier etter kvoter, som bygger på ået forbruk bakeriene hadde i 1939 med de reduksjoner som den knappe råstoHtilførsel etterhånden gjorde nødvendig. På et møte med Forsyningsdepartementet i septemlber 1940 bemyndiget Kriseutvalget for bakerne og konditorene Bakerlålboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt å
være departementets kQnsulent ved fastsettelsen av disse kvotene. Det ble da bakermester _ Martin · Smith-Sivertsen som i første · rekke fikk arbeidet med denne saken, og han utførte dette slett ikke særlig· takknemmelige ar.heide på en måte ' som skaf- . fet ham respekt hå-de hos bakerne og hos departementet. Hans største fortjeneste er at han også i Forsyningsdepartementet skapte fol"Ståelsre for bakernes :berettigede . krav, og bakerne ble derfor holdt underrettet om alle forandringer og tatt :med · på råd når. det var anledning . til det. Bakennes~er Smith-Sivertsen hadde det ikke særlig behagelige verv å uttale seg om alle klagene over kvotetildelingen. Det var ne~lig mange som ikke oppfattet hva systemet gikk ut på, og mente seg forfordelt. I de fleste tilfellene var disse klagene ikke berettiget, men de medfødte enkelte skumlerier' om bakermesrer Smith-Sivertsen som han burde · vært forskånet for. Hans forhold under krigen er imidlertid hevet over enhver kritikk, og hans fortjenester· av bakernes råstofftildeling forstår bare den helt ut som har arheidet sammen ·med ham i disse •o I arene.
I september 1940 ble omsetningsavgiften forhøyet fra 3-10 0/o. Dette medførte en tilsvarende forhøyelse av brødprisene, idet avgiften 'ble kalkulert inn i utsalgsprisene. I _ Oslo ble prisen på husholdningsbrødet satt til kr. 0.5 3, og denne prisen gjelder fremdeles. I oktober 1940 ble melprisene forhøyet med 5-7 kr. pr. 190 kg. Prisdirektoratet nedla imidlertid forbud mot forhøyelse av prisen på husholdningsbrød og .grovlbrød, me~ drev selv igjennom a~ alle finvarer fikk et pristillegg på 100/o so111. en kompensasjo~ for den minskede fortjeneste på :brød. Disse priser har vært søkt opprettholdtunder krigen. Prismyndighetene har imidlertid, særlig i de senere år, gått til sterke angrep på kakeprisene, og bestemmelsen om det kompenserende tillegg på 10 0/o p~ kakeprise~e er d~rved etterhånden bliu sterkt uthulet. Da «finvarene• 'i de siste ~rene er blitt stadig min-dre, er dette direkte gått ut over bakernes fortjenester, og flere bakerier arbeider derfor nu ganske tungt.
(Forts. neste nr.)
BAKERMESTRENES LANQSSAMMENSLUTNING.
Formann: Bakermester Wilh. Hoff, Trondheim
Sekretær : O.r.saMører H. Børresen, Hieronimus Heyerdahlsgt. 1, IV, Oslo. Telefon 10513
OSLO BAKERLAUG.
For'mann : Bakermes-ter Arnt Hansen.
Sekretariat: Hieronimus Heyerda-hlsgt 1, IV. Oslo. Telefon 10513.
