NORSK BAKERTIDENDE
Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og "Bakermestrenes Landssammenslutning"
NR. 2
DET EKTE
NORSKE
FEBRUAR 1943 42. ÅRG.
HÅNDVERK SKAL PREGE VÅRE BYGDER, VÅRE BYER OG VÅRE HJEM
Justerte lodder og vekter i bakeriene
Et par bakere i Oslo har hatt besøk av politiet som har kontrollert de vekter som brukes i produksjonen i bakeriene. En rekke vekter ble betegnet som ulovlige og lodder ble konfiskert. Dermed er vi atter oppe i en historie med politiet - en affære som vi trodde var avgjort i 1928, da politiet i forskjellige byer gikk til en liknende aksjon og beslagleggelser - en aksjon som ble hevet ved Handelsdepartementets inngripen.
Loven om metrisk mål og vekt av 14. juli 1922 bestemmer i sin paragraf 13: «Alle mål og vektredskaper som brukes i handel og vandel, skal være justert og stemplet her i riket. Ved handel og vandel forståes kjøp og salg . . . . og liknende forretninger, hvoretter penger eller pengers verd erlegges på grunnlag av maling og veiing» Og lovens § 34 sier : «Politiet skal etter nærmere innstruks fastsatt av kongen, etterse måle- og vektredskaper i offentlige utsalgssteder ,med tilhørende varelagre, tollboder, jernbanestasjoner, veieboder, fabrikker, verksteder, meierier og for øvrig overalt hvor handel foregår eller avgift erlegges eller oppgjør utregnes etter mål og vekt .»
No vet enhver at noen «handel og vandel» dier «kjøp og salg» aldri foregår i bakeriets arbeidslokaler. Der foregår bare produksjon, !tilvirkning, bakning, som begrepsmessig er noe annet enn kjøp og salg som bare skjer med det ferdige produkt etter endt bakning og etter at produktet er kommet ut av arbeidslokalet. I sine uttalelser til departementet i 1928 hevdet Bakermestrenes Landssammenslutning at vektloven ikke angår bakerienes arbeidslokaler. Visstnok nevner meterlovens § 34 som siteres ov,enfor at politiet kan inspisere «fabrikker og verksteder», men det fremgår også av lovteksten at det er forutsatt at det virkelig fore-
går handel i vedkommende fabrikk og verksted. Saken var i 1928 gjenstand for atskillige drøftelser, og i ,en henvendelse til justerdirektøren klarla hovedstyret saken. Denne henvendelse, som er utarbeidet av advokat Malm går med stor grundighet inn på spørsmålet om brødvektene og plikten til å holde justerte vekter og lodder i bakeribedriftene. Den gjør det klart at bakerne, m. h. t. vekter kun har å holde seg til lov om brødvekter av 11. juni 1915, hvor det dir.ekte påpekes at det er brødene - ele ferdige brød - som skal veies eller som skal veie visse lovbestemte vekter. I de tilfeller hvor forskjellige småbrødsorter, f. eks. kavringer, selges etter vekt, er det også alltid den ferdige vare som veies, og denne veining skjer over dis1'en i bakerbutikken, ikke i bakeriet. At man til denne veining må ha godkjente vekter og justerte lodder sier seg selv.
Et avsnitt i hovedstyrets skrivelse til justerdirektøren i 1928 hitsettes in ekstenso:
«Det er slett ikke i a:lle bakerier at rådeigene veies. De ·mest moderne oppslagsmaskiner, som no blir stadig mer og m:er utbredt, avskjærer rådeigen i et bestemt kvantum helt automatisk. I andre tilfeller brukes der, og må der av praktiske grunner, brukes en beholder av hagl som vektlodd, men disse haglbeholdere er da på forhånd, en gang for alle for vedkommende tyngde, veiet på justert vekt med justerte lodder. Saken er 'jo nemlig den, at bakermesteren personlig - (for øvrig med tvilsom rett} antas å ha det strafferettslige ansvar for, at hans svenn eller læregutt veier deigemnet riktig. Enhver, som kjenner arbeidere dier arbeidsforhold praktisk, vet, hvor kort tid en samling (justerte) forskjellige lodder på en alminnelig vektskål vil holdes samlet, eller bli riktig brukt. Har mesteren
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
(TI
D L. F. C. BA L L I N G & C 0.)
TOMTEGATEN
21 B - 0 SLO - TELEFONER 16356 - 27 420
derimot en låsbar boks ifylt den Tiktige, for hver m'elsort varierende - tyngde hagl, oppveiet (på justert vekt) av mesteren el'ler en pålitelig mann, og så låst med nøkkel, som mesteren oppbevarer, vil mesteren kunne ,borteliminere fra sin strafferettslige ansvarlighet det faremoment for hans ustraffelighet, som ligger i at andre må veie deigen for ham. Ti no er det bare ett lodd {haglboksen) og svennen dier gutten kan ikke ta feil av loddene eller miste noe av dem utenfor vektskålen, i eller utenfor brøddeigen. Aldri har noen bakermester hittil hørt at denne veiemåte skulde være ulovlig eller mindre betryggende.»
På landsmøtet i Hønefoss i 1928 ble det vedtatt følgende resolusjon:
«Bakermestrenes Landsforenings landsmøte uttaler, at kravet om justerte vekter og lodder i bakerienes arbei-dsloka'ler ikke er lovhjemlet. I alle de år -lov om metrisk mål og vekt har bestått, har dette krav hittil vært ukjent, men no plutselig har enkelte politimestre reist kravet. iDe justerte lodder og vekter er dessuten uhensiktsmessige og vil ikke virke korrekt, bl. a. fordi der på disse vekter og lodder vil klebe deig og særlig de små lodder kan lett mistes og endog komme i deigen. Når vedkommende myndigheter får nærmere forklart seg, hvorledes deigveiningen praktilskl foregår, vil myndighetene sikkert selv innse, at automatisk avveining eller særlig ·innrettede vektlodder virker sikrere og rensligere og som\ veiemiddel nøyaktigere enn de justerte».
Resultatet av aksjonen i 1928 ble at Handelsdepartementet - som justervesenet underliggerfant det tvilsomt om vektlovene gjaldt arbeidslokalene i bakeri og rådeigveiningen. Efter å ha pålagt politiet øyeblikkelig å heve beslagleggelsen av de lodder og vekter som var beslag1agt, sendte Handelsdepartementet saken til Landbruksdepartementet, som: håndhever loven og brødvektene, og derfra er den aldri kommet tilbake.
I dag bruker 95 % av landets bakere vektredskaper i sint!'. verksteder som er mer hensiktsmessige enn de fleste justerte vekter og lodder. Hvis disse no - tross alt - skulde erklæres ulovlige, b'lir konsekvensen at arbeidet i disse bakerier må opphøre. For tiden finnes det nemlig ikke å få kjøpt justerte vekter og lodder i det antall som det her blir tale om. Og til syvende og sist er det ikke justerte lodder og vekter i bakernes verksteder som bestemmer den lovlige vekt av brød og bakervarer - det er vekten i bakeributikk.en, og den er alltid justert.
.De bakere som får sine arbeidsveieredskaper konfiskert be:s umiddelbart å melde saken til Norske bakermestres rikslaug, Hieronimus Heyerdahls gate 1, Oslo.
Spar på gjæren
Gjær er et av de få råstoffene bakerne bruker · som ikke har vært rasjonert, og bra er ,det, for melet har krevet relativt store gjærmengder i de siste par år. Gjærfremstillingen krever imidlertid også sine råstoffer, men våre gjærfabrikker har vært så forutseende at da krigen brøt ut lå de med råstofflagre for flere års forbruk. I denne tid har det vært vanskelig å få komplettert disse lagre etter hvert som de har minket, og da gjærforbruket har vært stadig stigende måtte man for noen måneder siden gå til visse innskrenkninger i salget. Først og fremJst rammer disse innskrenkninger husholdning-ene hvor gjær etterhånden - takket være oppskrifter i ,aviser, til og med gjennom offentlige instiltusjoner - ble anvendt som råstoff for «kjøttkaker» og annen middagsmat. !Husholdningene måtte finne seg i en hårdhendt nedskjæring av gjærforbruket, ildet gjær bare selges sammen med og i forhold til det brødmel som avtas. For bakerne ble det også innført en begrensning idet tidligere fol"bruk ble lagt til grunn. Allikevel er ikke
Bruk Lysaker Mølles
MARKOL EMULSJONSOLJE er alltid velkommen vare. Nettop i fettknappe
tider er produktet til særlig tilfredsstillelse for baker; og konditorfaget.
Emulsjoner med MARKOL drøyer fettet lengst, baker best og koster minst-
Framstilles av: A/S JOHAN C. MARTENS & CO . - Bergen
SALGSKONTORER:
Oslo og omegn : T Werring, Borgar Margarinfabrikk A /L., Telf. 20028 - 11828
Østfold, Vestfold o« Buskerud : Borgar Margarinfabrikk A/L, Fredrikstad Telefon 1033.
Trondheim: Sophus Christophersen. Telf. : 102, 805.
Kri s tiansund N.: Hans Tønder Larsen. Telf. 1572. Ålesund: P Juls Sandvig. Telefoner : 1468, 1212
Haugesund: Alfred Hjemgaard Telefon 1748
Stavanger: Karsten Ellingsen Telefon 24 440. Kristiansand S .: K. N. Syvertsens Agenturforretning. Telefon 2448
:+C,l!BAKEROVNER
Magasinovner for natt strøm Ovner for målertariff Ovner for sperretariff
Strømtariffen bestemmer ovnstypen Vår specialavdeling kan gi Dem verdifulle råd basert på erfaringer fra mere enn 2CX) anlegg.
A/s Per Kure, Oslo
1. etg. Kneippbrødfabrikken , 3 dobbeltovner med 2 herder a 20 plater
dette nok. Råstofflagrene kan ta slutt før det er mulig å få: nye råstofforsendelser, og for å unngå en strengere rasjonering, med de vanskeligheter den vil bringe bakeriene, er det nødvendig at alle bakerne virkelig ,bestreper seg etter å spare mest mulig på gjæren.
Ved undersøkelse som er foretatt viser det seg at gjærforbruket i bakeriene til brød varierer innen så vide grenser som 0,25 ti,l 1 kg. pr. 100 kg mel. Selv om forholdene i de forskjellige bakerier ikke gjør det mulig å bruke så lite gjær som 0,25 kg. på 130 brød, så må allikevel gjærmengder på over 0,5 kg. på samme brødmengde ansees som et sløseri av gjær, som ikke er nødvendig. Det vil derfor ha betydning at enhver baker i denne tid har følgende for øye når det gjelder gjærforbruket:
Bruk fortrinsvis nattsur. Selv om det nuværende mel i mange tilfe1ler ikke bør ligge i deig i altfor lang tid viser erfaringen at det på de fleste sted,er lar seg gjøre å bruke ¼ hev med normal gjærtilsetning uten å sette til gjær ved tilslaget.
Hvis det av hensyn til driften må settes gjær til ved tilslag,et så 'la deigen ligge ½ til ¾ time før oppslag. Gjærkraften i den tilsatte gjær stiger til om lag det tredobbelte hvis gjær~n 1får arbeide denne tiden i deigen.
Bruk løse og ikke for kalde deiger. Gjæren utvikler seg best i løse deiger, og løse deiger er også bedre med det nuværende mel enn stive, deiger. A holde deigen kaldere enn 25-26 ° er hensikts'løst og er bare årsaken til at gjæren arbeider dårlig eller at man bruker for meget gjær.
Fra en enkelt by har det vært søkt om, dispensasjon fra bakerloven for å få anledning til å legge hev mellom kl. 18 og 20 om aftenen . Rikslauget har anbefa1t denne søknaden, og en eventuell tillatelse kunde da · gjelde hele landet. På de steder hvor det blir anledning til det vil vi anb ; fale følgende deigføring til brød , beregnet på 100 'kg. mel : Lag en hev kl. 14 med 15 kg. mel, 10 liter vann og 200 gr. gjær Heven skal ha en temperatur av 26 ° Denne løse heven friskes kl. 20 med 20 kg. mel og vann til en temmelig stiv deig. Temperaturen i denne bør være om lag 22 °. Klokken 6 neste morgen tilsettes resten av m elet, vann, og salt til en så løs deig som man kan arbeide med og deig -
KONDITOR
For en dyktig og allsidig konditor er plass ledig ved vårt bakeri.
En flink mann som eventuelt kan arbeide selvstendig og som mester kan påregne gode betingelser.
Ansøkning innen 1. mars.
Rjukan Samvlrkela g.
temperatur om lag 27 ° ,Deigen tilsettes brødsyre i en mengde av 20-25 gr. pr. liter. Deigene ligger om mu'lig et kvarters, tid! før oppslag. Det skal ikke tilsettes gjær ved tilslaget. Denne oppskriften har gitt bra resultater i et par bakerier. 1Forholdene i enkelte bakerier kan muligens medføre at mtan gjør enkelte endringer i deigføringen, men det vesentlige er at gjæren til å b:egynne med får utvikle seg i en løs hev med temperatur om lag 26 °. Her foregår det nemlig en formering av gjæren som skal gi god drift i den ferdige deig morgenen etter.
Spar på gjæren no, så kan man beholde den nuværende ordning, og s'lippe en rasjonring som kan øke de vanskeligheter bakerne sliter med i dag.
SNEKKENES &ECKLUND :
Sigurd Ecklund
Eneforhandlere for : POMOSIN
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo Telefon 25456
Dele- og opslagsmasklner for rug og hvete. Platepussemaskiner.
<i.i Mandelskallemaskiner. Mandelvalsemaskiner. Kavringskjæremaskiner.
s I Bl. Stenersgl. 4, Oslo , Tlf. 24698 - 25238. 16123. Tlgr.: «Bakerimaskin» ,
{3 x 16 plater m. snertevarme)
(Raskerum) Alle slags elektriske ovner. Eltemaskiner
Melet
Rapportene fra møllene om mel.blandingene viser gjennomgående en øket innblanding åv rug, en noe øket innblanding av havre ved enkelte møller, og en minking av bygg-innblandingen. Stort sett betyr denne forandring ingen forverring av melkvaHteten. Man søker nemlig å holde havreinnblandingen så lav som det under de nuværende omstendigheter er mulig, og bare i et enkelt tilfelle har en måttet gå til en havreinnblanding av over 30 %. En blanding av 60--70 % rug og 30 % havre vil gjennomgående, med den nuværende kvalitet -av rugen, gi et noenlunde tilfredsstillende bakverk.
Havreinnb1andingen krever ellers de samme retningslinjer for bakningen som hittil har vært praktisert, og etter hvert er gjennomgått i Norsk Bakertidende, dvs. ikke for store hever, løse deiger, og gode ovner. Særlig det siste punkt volder i dag bakerne store vanskeligheter, fordi de alminnelige magasinerende elektriske ovnene ikke kan gi det temperaturforløp som større bakverk med meget havre krever. Med en god ovn menes en ovn som er varm nokk til å gi en rask skorpedannelse, og kald nok til at brødet får en tilstrekkelig lang steketid. Er ovnen for kald vil nemlig skorpen bli tørr o~ småsprekket, og 1bakverkets farge og utseende blir lite tilfredsstillende. Hvis ovnen på den annen side er så varm at steketiden av den grunn må vesentlig forkortes er det også meget uheldig, idet krummen b1ir deiget og frafallen. Det er nemlig, særlig på grunn av havrebesetningen i melet av meget stor betydning at brødet sekes så lenge som mulig. En vesentlig årsak til at brødet ofte blir svært dårlig er nettopp ovnene. Ovnene må være slik at de kan holde en høy tel1liJ)eratur, og gi en skarp varme ved skyvingen - deretter skal temperaturen i ovnen falle. Dette er for øvrig de krav man også i normale tider stiller til a1le bakerovner, men det er stort sett bare rørovner, vedovner og elektriske ovner uten magasin som tilfredsstiller disse krav. Magasinerende elektriske ovner med ikke for store magasin, hvor en har særlige dagstrømselementer for «snertevarme» e,r også bra, men de krever strøm'tilførsel 1både tiil snertevarme og magasin når ovnen er i bruk. Al'ler verst er de rene magasine,rende bakerovnene som utelukkende utnytter nattstrømmen. Disse krever en forskjellig deigbehand'ling for hvert skyv om bakverket skal bli noenlunde bra. Når ovnen om morgenen er på sitt varmeste bør deigen være sterkere syret. Syringen vil nemlig delvis oppveie en for kort steketid på grunn av den varme ovn. I et hvert tilfelle bør steketiden ved al'le midler søkes utstrakt til minst 40 miinutter for rundstekte brød på 1 kilo. Det kan også være en fordel å bake de tidli:g,ere brødene så lange som mulig, slik at brødets tversnitt blir minst mulig. V.armen vil da ha lettere for å nå inn i det indre av brødet før brødene kastes ut. Når ovnen er blitt mer avkjølt minkes det på syringen i deigen. Jo sterkere syret brødet er, desto lettere sprekker det i skorpen når ovnen er kald. For
øvrig bør det skyves i damp, men dampen må ikke V'irke for sterkt på, bakverket før skorpen er dannet. !Dette vi1 nemlig også føre til sprekker i skorpen. Skolninger, slik som: vi har redegjort for i tidligere nummer av vårt blad, er særlig fordelaktige når ovnen blir for kald.
Ellers er det, med det nuværende mel, mlnst bry med det sammenskjøvne rbrød. Her får varmen ~Hstrekkelig tid til å' gjøre sin gjeming i brødets m~re. Det er imidlertid) også her av betydning at deigen hdldes så løs som mulig. Ved stirve deiger blir bakverket gjennomgående tungt og skorpen løsner lett fra krummen.
Danske kastanjer lages til marsipan
Bladet «Dansk Arbejde» skriver:
De fleste av landets margarinfabrikker har no etterhånden opptatt en eller annen kriseindustri s~m ers1!1tning for den stansede margarinproduk~Jon. Saledes har Kalundborg margarinfabrikk iverksatt en omfattende produksjon av marsipanmasse av danske kastanjer. Siden fabrikken begynte denne virksomhet i oktober måned, har den behandlet langt opp 1inrot 50 tonn kastanjer, som er innsamlet dels på Sjælland og dels på Fy,n. «Dansk Arbejde» var i sin tid med på å bringe denne produksjolli i gang. Men den har ligget stille en tid, fordi man ikke kunde levere en helt ensartet vare.
Behandlingen av kastanjene er følgende: Straks etter at de er innlevert på fabrikken, heldes de i store tønder med saltvann, hvor de står 2-3 dager til skallet er bløtgjort og deretter 4et kan knuse~ i en stor knusemaskin. Kjernene skilles så fra sk~llet av ca 10 kvinner, for hvem arbeidet går kvikt og fikst, :en gang imellom stimulert av musikk fra et radioapparat installert i Ioka1et. Det utvinnes ca. 300 kg. kastanjekjerne pr. dag.
.Etter avskalningen kommer kjernene i snittemaskinen, hvor de findeles til en passende størrelse for så - etter å være skyllet godtf - å fylles på store beholdere, hvor de overheldes med sprit. Her
MATHIESEN & GJERTSEN AS Bergen ID
Pak apir
og alle papirartikler for bakerier og konditorier. Poser fra egen posefabrikk.
skat de stå i et !Par dager, for at spriten krun fjeme bitterstoffet. Når dette er skjedd, destilleres spriten fra, så den kan anvendes igjen, og kjernemiassen blir anbrakt på bakker i et stort tørkeskap og tørkes her ful,lstendig ved varme fra dampkjelen.
Deretter er marsipanmassen ferdig og fylles i poser og sekker og sendes til sjokoladefabrikkene i København, som er gode avtagere. - Jeg vilde gjeme levere marsipanmassen iblandet sukker, forte11er fabrikkens direktør, hr. Th. A. Jørgensen, idet ·det i enno høyere grad vil de stimulere etterspørselen. Jeg har søkt om en bevilgning på sukker.
På fabrikken har man i denne tid full kraft på arbeidet, og direktør Jørgensen venter , at produksjonen kan fortsettes til he'lt i april.
Direktøren fremhever, at marsipanmasse-produksjonen .er en utprege~ kriseindustri som vil opphøre så snart det atter kan innføres aprikoskjerner, som eU1ers sedvanlig anvendes til denne produksjon, men i øyeblikket har virksomheten en ganske stor beskjeftigelsesmessig og tillike en forsyningsmessig betydning. Gjennomgående er det en god fortjeneste til så vel samlerne som ti'l arbeiderne.
Organisasjonens navn
På et m·øte i Norges Håndverkerforb~nd den 9. februar ble det besluttet at landets mesterorganisasjoner skal ha ensartede betegnelser. Bakermesterorganisasjonene skal no hete Norske Bakerm!estres Rikslaug og lederen av lauget skat hete riksoldermann, ikke rikslaugsoldermann, ,som tidligere var besluttet.
Ny sekretær i baker.;, mesteorganisasjonen
Advokat Harald Børresen.
Umiddelbart etter advokat Malms død ble hans svigersønn, advokat Harald Børresen, ansatt som sekretær i Bakermestrenes Landssammenslutning, no Norske Bake.rnjestres Rikslaug. Ansettelsen godkjentes av hovedstyret.
Advokat Børresen er født i 1908 og tok juridisk embedseksamen våren 1931. Siden høsten 1939 har han, som advokat Malms fullmektig, fungert som sekretær i Oslo Bakerlaug. Her har han da trådt sine barnesko i ,bakerorganisasjonens tjeneste - til lykke 1både for seg selv og faget - i nøye samarbeide med advokat Malm. Han skulde således ha de beste forutsetninger for å kunne ta opp arven etter advokat Malm. Personlig er advokat Harald Børresen en grei, omgjengelig mann, og han har allerede oppnådd stor popularitet blant Oslo Bakerlaugs medlemmer.
25 års jubileum
For omkring 26 år siden ble advokat Malm sekretær i Bakermestrenes Landsforening. Aret etter, eller nøyaktig den 18. februar 1918 ansatte han fru Margit •Heggen som kontordame, og fru Heggen kunde så,ledes den 18. februar i år feire sitt 25 årsjubileum på Bakermestrenes Landsforenings kontor. Alle bakere kjenner kanskje ikke fru Heggen. Hun har alltid en egen evne til å ho'lde seg i bakgrunnen, stillferdig og beskjeden som hun er. Men de mange som i arbeidet for organisasjonen har hatt sin gang på advokat Malms kontor, har i høy grad lært å sette pris på hennes store elskverdighet, hjelpsomhet, pålitelighet og innsikt. Hun har sikkert vært en uvurderlig støtte for sin avdøde prinsipal, og dermed også for bakerorganisasjonene, og vi k81tl bare glede oss over at vi fremdeles - i forhåpentlig miange år - skal finne henne på samme plass, no som advokat Børresens trofaste hjdper.
Vi bringer henne vår hyldest og takk i an!Jedning jubileet.
Varelagerbøkene
I tilslutning til vår notis i forrige nummer ber Hammerstads boktrykkeri at de prisene Norsk Bakertidende oppga blir korrigert bl. a. fordi •«dagslisten for utlevering av varer» er trykket opp i mindre format enn tidligere på grunn av papirrasjoneringen.
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bakerier & konditorier
Krydderimølle - Klemisk laboratorium - SyltetølkokerL
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyrlngsanRADHUSGT. 4 •OSLO• TELEFON 20128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner. I
NORRØNA elektriske ovner
L. Chr. Imerslund
Frydenbergvegen 20 - Oslo
Telf. 77772
Prisene er: Varelagerbok, 50 blader i blokken, kr. 2,50.
Dagslister, 50 blader i blokken, kr. 1,60. Produksjonsoppgaver, 8 øre pr stk.
Trykkeriet ber oss enn videre opplyse at ovennevnte priser er satt lavest mulig, idet det er regnet m:ed et så vidt stort opplag at behovet blir dekket for alle. Det skulde derfor være unødvendig at enkelte byer f. eks. besørger blankettene trykt på sitt sted, - (hva trykkeriet har brakt i erfaring er blitt gjort).
Dansk Bager og Konditortidende 50 år
Nordens eldste bakeritidsskrift, Dansk Bager og Konditortidende er i år 50 år, idet det kom ut med .sitt første ,nummer den 2. januar 1893. Også i Danmark medførte Jaugsvesenets avskaffelse at fagets utøvere tapte forbindeJsen m;ed hverandre. Det besto riktig nok lokale foreninger men samarbeid mellom disse besto egentlig ikke. I 1888 avholdtes en nordisk utstilling i København og her arrangertes også en «uke» for baker og konditorfagene, og deres interesser. Her kom den daværende oldermann for Københavns Bagerlaug Vald. Gætje og form:mnen for den eksklusive Nørre-
jydsk Bagerforening, som' aUerede dengang hadde 200 medlemmer, bagermester Herman Stilling til å spille en dominerende rolle, og disse to la grunnen for Dansk Bager og Konditortidende. Bladets oppgave var å være bindeledd mellom landets bakerier, og samtidig meddelelsesmiddel og opplysningsorgan oml faglige forhold i inn- og utland. Samtidig er det et skattet annonseblad.
Bladets første redaktør var A. Fleron, som i 26 år sto for b'ladets ledelse og ofret det alle sine rike evner og all sin arbeidskraft. Allerede fra begynnelsen av kom bladet ut to ganger i måneden, men formatet er øket fra 150 sider pr. år til 5-600 sider no. Fleron var også et par ganger gjest ved Bakermestrenes Landsforenings landsmøter i Norge, sist i 1908. Han fratrådte sin stilling som redaktør i 1919 av helbredshensyn, og ble etterfulgt av bakermester R. Møller som ved ,sin dyktige ,ledelse reddet bladet frelst igjennom etterkrigsårenes blindskjær. tHan etterftilgtes i 1921 av den nuværende redaktør, tidligere bakermester A. P. Christiansen, under hvis dyktige redaksjon bladet går inn i jubileumsåret.
Bladet har ,trofast iholdt den linje som ble utstukket ved starten, og omfattes mec:11 stor interesse av den danske bakerstand. Et bevis herpå er de mange innlegg fra bakere somi bladet inneho.Jder som tydelig manifesterer at bladets oppg,ave som bindemiddel og meddelelsesb1ad fullt ut utnyttes.
STAVANGER
DET BESTE MEL
Bladet kan også glede seg over utmerkede utenlandsreportasjer - <let er i det ,hele et mønster på et godt bakerfagblad. Vårt b,lad har da også tidlig trådt i forbindelse med bladet, og mangt et verdifullt bidrag til Norsk Bakeritidende er sakset fra Dansk Bager og Konditortidende.
Vi ønsker b'ladet til lykke med jubileet idet vi takke.r for godt samarbeid, og håper at det fortsatte sallliarbeid må bli til like stor glede for iDansk Bager og Konditortidende som det hittil har vært for Norsk Bakertidende
L. L.
Fra den finske
«brødfront»
Redaktør Olan Tommila, skriver:
«iDen finske almnhet har nettopp mottatt den gledelige nyhet at hvetebrød atter skal komme i handelen. Omtrent et år har det vært borte, og rugbrødet har alene behersket markedet. Men no kommer den lenge ventede forandring.
Bakeriene får tildelt et mindre parti hvitt hvetemel til framstilling av franskbrød ~hvetematbrød). Bakerne kan ved siden av bake grahamsbrød, og Ukeledes kan de også tilviirke såkalt blandingsbrød som består av halvparten hvetemel og halvparte~ ru~mel.. Noe fJamtidsbrød blir det dog ikke, da deigen ikke rna inneholde noe fett. Småbakverk kan også framstilles, men uten fett.
Kjeksfabrikkene har hittil noenlunde kunnet opprettholde beskjeftigelsen. De kan tilvirke kjeks, som består av halvdelen hvitt hvetem el og halvdelen grahamsmel. Prisen på disse produkter er fastsatt til 22 finske mark pr. kg. Ifølge 111eddele'lse fra folkeforsyningsministeriet er brødsituasjonen så betrygget, således at rasjonene kan utdeles uforandret til neste vår. Det ventes en middelhøst, og kornimporten har vist seg å svare til beregningene.
I denne sammenheng skal nevnes en interessant oppfinnelse som nylig er gjort i Finnland, hvis betydning etter alt å dømme blir meget stor. Professor A. I. Virtanen, AIV-forets verdensberømte oppfinner, som ved sin AIV-metode har forhøyet melkens kvalitet og vitamininnhold meget betyde'lig har i den senere tid med assistenter arbeidet med undersøkelser, som går ut på å finne om det er mulighet for å anvende høy til menneskeføde. Nettopp AIV-forets muligheter i denne henseende er blitt undersøkt. Resultatet har vist seg å være meget lovende, og ifølge professor Virtanens og andre sakkyndiges uttalelser , ligger den dag ikke altfor fjern da menneskene kan s pise hø)"brød og høygrøt. Allerede no kan man med sikkerhet si at høy,et kan anvendes som et utmerket drøyningsmiddel både for brød og grøt. Naturligvis må det først gjennomgå en kjemisk prosess - med det formål å omdanne det til menneskeføde. Man fortsetter derfor mred eksperimentene, og lykkes
det professor Virtanen å løse gåten på en likeså strålende måte som med AIV-foret, så blir det en revolusjjon i de.n moderne husholdning.
Finnlands bakerforbunds organ <~Leipuri» (Bakeren) nr. 7 inneho'1der en interessant og sakkyndig artikkel av redaktør Martii Talvia, hvor han gjør rede for bakerhåndverkets omfatning og ut- · vikling i Finn1and . Der konstaterer han blant annet, at bakerhåndverket i Finnland for største delen utøves · av enkeltpersoner. Således var de selvstendige bakeres produksjons bruttoverdi i året 1937 154,95 % større enn de samlede bakeriers, som eiedes ,av kooperative foretag,ender. Antallet av arbeidere i de selvstendige bakerier var 317,49 % større enn i de kooperativ-e bakerier Siden 1937 er antaMet av bakerier i Finnland gått ned med 28, men produksjonens bruttoverdi er dog steget med 225,6 millioner finmark.
Bakerundervisningen
Tross tidens vanskdigheter går undervisningen for bakere sin gang også de.nne vinter. Mesterklassen for bakere li Oslo er fu1Itegnet og undervisningen går med liv og lyst. Kurset er som bekjent 8 månedlig og hører inn under teknisk aftenskole i Oslo.
ilJet ordinære dagkurs ved Statens Teknologiske Institutt i oktober var mer enn fulltegnet. Dessverre har det i de siste år ikke vært mulig å ta opp alle som melder seg til disse kursene. På grunn av tidens råvaremangel kan de praktiske øvelser under kurset dkke foregå i full utstrekning, men til gjengjeld blir krisebakningen gjennomgått og den har jo sin særlige betydning i denne tiden .
Et kursus utenfor det vanlige ble holdt i november-desember av kontorsjef Dawes og bakermester M. Smith-Sivertsen, som gjennomgikk det nye bokholderi og kælkulasjonssystem som de har utarbeidet for 33 meget interesserte bakermestre eller deres bokhdldere. Interessen for diet nye bokholderisystem er jo meget stor over hele landet og det kunde være ,en tanke å få avholdt liknende kurser i . andre byer, ved rikslaugets mellomkomst.
