1 N_N HOLD : Forskrifter for kjøp og salg av matmel. - En skandinavisk storfabri kk for bakerovner og bakeri mask i ner - H øiere br ødpriser - Grosserer Einar Hjalmar Amundsen. - Krisen og krisetiltakene i Sverig e.Pristariff. -
Forskrifter for kjøp og salg av matmel
Med hjemmel i lo v nr . 5 av 14. mai 1917 om foranstaltninger til å s ikr e og ordne landet s forsyning med livsforn ø denheter m. v. o g kongelige re so lu s joner 1. og 22. september 1939 har Forsyningsdepartementet den 3 . februar 1940 g itt slike for s krift er:
1. Med matmel forstår en i dis se forskrifter alle produkter av h ve te, ru g, bygg o g havre so m er malt til folkemat. Ha v re :: mel i pakker og all slags g ryn er dog unn :: tatt fra re glene nedenfor.
2. Sal g av matmel til alminneli ge hu sho ld : ninger og enkeltpersoner med egen hus:: holdnin g kan bare s kje mot a nvi s nin g fra ve dkommende fors y ningsnemnd An visning gis samlet for alle medlem : mer av husholdnin ge n og skrives ut til den s om representerer husholdnin gen . Anvisningen ·kan lyde på kv anta som sva rer til inntil 10 k g. pr . m å ned for hv er person.
3 Til sykehus, ga mlehjem , barnehjem, fengsler og a ndr e ans t a lthu s holdnin ger, til hoteller, gjestgiverier, pensjonater o. 1., kafeer o g restaurant er m. v., til mannskap og restaurantvirk so mhet om:: bord i skip i innenriks fart og til bakerier og andre bedrifter so m bruker matmel i sin produksjon, kan salg av kvant a som sv arer til inntil to m åneders normalt for: bruk s kje uten anvisning, men mot leve :: ring av s kriftlig kvittering. Sådant salg m å bare skje fra vedkommende ordin æ re leverandør.
Dersom en institusjon eller v irk somhet som foran ne v nt ø nsker å kjøpe mer mat : mel enn det s om sva rer til to måneders normalt forbruk, kan det bare sk j e mot anvisning. Sådan a n vis nin g gis i tilfelle av Direktoratet for Provi a nterin g og Rasjonerin g e tt e r søk n ad gje nn om ved: kommende forsyningsnemnd Bakerier, konditorier og andre bedrif :
{TI D L. F. C. BALL I N G & C 0 .)
TOMTEGATEN 21 B - 0 S L 0
ter som bruker matmel i sin produksjon skal hver 4 uke, første gang 3 mars 1940, sende inn til forsyningsnemnda oppgave over si n e beholdninger av matmel.
4. Tollvesenet fører vanlig kontroll med ut : førslen av matmel til bruk for mannskap og restaurantvirksomhet ombord i skip i utenriks fart og gir leverandøren påteg , ning på en gjenpart av utførselsangivel • sen om at varen er levert.
5. Land• og sjøforsvaret kan få kjøpt mat• mel uten begrensning. Vedkommende militære sjef må gi leverandøren kvitter• ing for de mottatte kvanta.
6. Det aljforre tninger kan få kjøpt matmel mot levering til selgeren av anvisninger eller mottatte kvitteringer (punkt 2, 3, 4 og 5) for de tilsvarende kvanta. Der kan legges til 5 % for svinn.
Er det ønskelig å øke en detaljforret. nings lager, kan Direktoratet for Provian • tering og Rasjonering etter søknad som sendes inn gjennom forsyningsnemnda, gi vedkommende særskilt anvisning på kjøp av matmel.
Detaljforretningene sender oppgave til nemnda hver 4 uke, første gang 3 mars 1940, over sine melbeholdninger.
7. Alle anvisninger skrives ut for en bestemt anvisningsperiode og får påtegning om hvor lenge de gjelder.
8. Grossister og møller kan bare selge mot anvisning, mot attestert utførselsangiv: else eller mot kvitterin g fra mottager (jfr. punkt 2, 3, 4, 5 og 6). De skal hver
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
TELEFONER 16 356 - 27 420
annen måned sende inn til Direktoratet for Proviantering og Rasjonering de an• visninger, utførselsangivelser og kvitter• inger som de har mottatt.
9. Direktoratet for Proviantering og Rasjo, nering kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av denne ordning, her: under også bestemmelser om oppgave• plikt.
10. Disse forskrifter gjelder fra og med 1 mars 1940. Anvisninger p å kjøp av mat • mel, utstedt før nevnte datum, er gy ldige til 1 april 1940
11. Overtredelse av disse forskrifter er straffbar.
Forsyningsdepartementet, Direktoratet for Proviantering og rasjonering har den 8. fe , bruar 1940 utferdiget besemmel ser, h vo ra v hitsettes:
Tilleggsanvisninger .på sukker.
Handelsmenn, anstalthusholdninger, hote! • ler og kafeer og de industribedrifter som får anvisning hos forsyningsnemnda, skal få høve til i noen utstrekning å auke sine lager av suk, ker dersom de ønsker det. Det må søkes skriftlig til forsyningsnemnda om adgang til å legge opp sukkerlager eller å auke et slikt lager. Forsyningsnemnda kan skrive ut en tilleggsanvisning på sukker slik at søkerens lager kommer opp i et kvantum som svarer til 12 ukers normalt forbruk. Anvisningen gis til uttak innen 15 mars i år.
Forsyningsnemnda må gjøre søkeren merb sam på at de vanlige regler for anvisninger
Lysaker Mølles
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
også gjelder for denne tilleggsanvisning. Det anviste kvantum må således tas ut under ett, og det må gjøres innen anvisningen blir ugyldig.
Når forsyningsnemnda senere gir anvis • ninger etter de vanlige regler, skal det ikke tas omsyn til og gjøres fradrag for det kvan • turn som er lagret etter innkjøp på denne tilleggsanvisning. Det er forutsetningen at de forretninger bedrifter og institusjoner som måtte ønske det, iallfall inntil videre, kan inneha et lager som svarer til 12 ukers forbruk.
Direktoratet vil be forsyningsnemndene best mulig å påse at disse tilleggsanvisninger ikke blir misbrukt, en vil understreke at disse anvisninger ikke må føre til øket forbruk i bedrifter, anstalthusholdninger eller i andte husholdninger. - Hensikten er å få noe større lager rundt om i distriktene enn tilfelle er nå.
De bedrifter som får vanlige anvisninger hos direktoratet vil i tilfelle også kunne få tilleggsanvisninger der, idet direktoratet i hvert enkelt tilfelle tar standpunkt til søk • nader om anvisning på sukker til lageropp• legning.
For kaffe har en ikke funnet tiden inne til nå å åpne adgang til økning av de handlendes og andres beholdninger.
En skal be forsyningsnemnda på best mulig måte å gjøre de interesserte merksam på dette.
Salg av kaffeblandinger.
Direktoratet skal gjøre merksam på at kaffeblandinger og kaffeerstatninger som inneholder en viss prosent kaffe, går inn under de vanlige rasjoneringsbestemmelsene for kaffe. En blanding som inneholder f. eks . 50 gr kaffe og· 50 gr brent rug, kan bare selges mot klipp av et merke på de vanlige rasjo, neringskort for kaffe. Til handelsmenn kan slike kaffeblandinger bare selges mot vanlig anvisning.
Oppsparing av sukkerrasjonene.
Direktoratet har fått spørsmål om der er høve for folk til å spare opp beholdninger av sine sukkerrasjoner f. eks. tit bruk ved sylting til sommeren og høsten. En skal melde at det er forutsetningen at folk ved eventuell .fort• satt rasjonering etter 1 juli i år skal få dispo, nere fritt over det som de måtte ha spart opp
D'herrer konditorer og bakere
anbefales vårt anerkjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkaker
BAKO og KOLO forhandles av firmaene : Søren Isvald. Oslo.
B. A Minde AIS, Bergen.
Chr. Christiansen Al S, Trondheim
Nordnorsk Importkompani A/S, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken AGAS, Fredriksstad
Ths. Gundersen
av sukkerrasjonene i denne rasjonerings, periode. Direktoratet vil henstille til hus• mødrene å spare mest mulig av de nåværende forholdsvis rommelige sukkerrasjoner. Det som er oppspart vil komme vel med til sylt• ingen til sommeren eller dersom en blir nødt til å gå til strengere rasjonering.
Beholdningsoppgavene over sukker og kaffe. Herberger, hoteller, pensjonater o . I., sjuke, hus, asyler, fengsler og andre anstalthushold• ninger, kafeer og restauranter o. 1., industri• elle bedrifter og håndverksbedrifter m. v. som nytter sukker eller kaffe i produksjonen og detaljhandlere skal etter rasjoneringsfor, skriftene (se melding nr. 7) gi oppgave over sine beholdninger av disse varer hver 4 uke. (Oppgavene skal gis i 1940 pr. 4 febr , 3 mars, 31 mars, 28 april, 26 mai, 23 juni, 21 juli, 18 a¼gust 15 sept., 13 okt., 10 nov. og 8 desbr .) Oppgavene sk.al for framtida gis på skjema nr. 26, P1en en kan dog unnlate dette i de til• felle vJWs:ommende oppgavegiver sender inn søknadsskjema med beholdningsoppgaver pr. de nevnte datoer .
·· Beholdningsoppgavene behandles på vanlig måte av forsyningsnemnda.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor OljefyringsanRÅDHUSGT. 4. OSLO • TELEFON 20 128 • 14282 legg. Baker og Konditorovner.
En skandinavisk storfabrikk
for bakerovner og bakerimaskiner
Tallrike norske drar om sommeren på bil• tur sydover Jylland. Forbinde lsene den vei til København er jo både behagelige og til• trekkende, og mangen en baker fryder sig ved ferien, og tanken på at nu kan yrket hvile en stund. Veien sydover går forbi den vak r e by Randers, og der har yrkesmannen lett for å gå i sig selv igjen. For ved veien ligger et delikat utstillingslokale, med ovner og rna• skiner for bakerier. Og selv om man nu blir forsinket fordi man ikke kan la være å ta sa• kene i øiesyn, så tilgir man gjerne. Lokalet tilhører det kjente ovns• og maskinfirma Strømmen, og ligger i tilslutning til deres store fabrikkanlegg i Randers.
Det er ingen ny fabrikk vi her kan besøke. Om 2 år feirer fabrikken sitt 100 årsj ubileum Og for øvrig er den meget godt innarbeidet i
alle de skandinaviske land. Strømmens ovner, og Strømmens maskiner har en god klang. Det er kvalitetsprodukter som bakerne i mange år har visst å sette pris på.
Det er nu 40 år siden Strømmen tok op fabrikasjonen av rørovner, og deres Danica • ovner nyter ry for sin gode kvalitet, og sin øko nomi Bare i Norge er det bygget ca. 70 rørovner, og en s tor del av disse er bygget i de siste 6-7 år. I Danmark og Sverige ser man ofte Strømmens rørovner i optil 4 eta • sje r med utdra gbar herd, og herten trekkes ut på et stativ som står i forbindelse med en hydraulisk løfteanordning. Denne tillater at herten kan se nk es eller løftes til passende arbe id shøide, eller svinges i alle retninger un • der be skikni n gen. Man kan også under stek• ningen trekke hele herd en ut og snu den, såle ,
de s at de brød som står forrest i ovnen kom• mer bakerst og omvendt. Rørovnen er nu den ovnstype som det bygges mest av - naturlig ' nok. Men Strømmen har i mange år også le: vert andre ovner, vi kan nevne deres Reform, ovn, som er en kombinert direktefyrt ovn og kanalovn, og «Jutlandia», som er en ren kanal< ovn. Disse leveres fremdeles Fabrikasjon av e lektriske ovner er også optatt, men her er konkurransen med de norskbyggede for stor, så det arbeides ikke med disse på det norske marked.
Strømmens bakerimaskiner er også godt innført. Særlig må kanskje piskemaskinene fremheves . De selges i de forskjelligste stør• relser, de største under merket Victoria, en mellemstor under merket King, og en mindre
under merket Prins. Alle typer solid for • arbeidet, løper i kulelager, og har central • smøring. Av eltemaskiner har Strømmen først og fremst kastet sig over fabrikasjonen av den såkalte «skandinaviske type» av elte• maskiner, med en roterende gaffelformet knaarm i et roterende kar. Disse maskiner er ikke almindelige i Norge, men i Danmark og Sverige er meget utbredt. De lages nu med utfarbar gryte.
Av andre apparater som Strømmen lager kan nevnes deres dampapparater for innbyg , ging i bakerovnene, hvorved dampkjele kan spares Det forhindrer imidlertid ikke at Strømmen også leverer både høitrykks • og lavtrykkskjeler for bakerier, og de utmerker sig ved enkel, solid utførelse. Særlig lav ,
Fra maskinverksted og monteringsh all.
Bruk bare det beste !
KAMEL BAKEPULVER
CAKE - PULVER
BISCUIT - PULVER
SMÅKAKE - PULVER
er uovertrufne kvaliteter
Oslo kjem. Industri
Neer in gsmiddelfabri kk
Noen Strømmen-produkter.
trykkskjelene er det adskillige av i Norge. D e er forsynt med særlige kokerør som gir hur • tig opfyring, og kraftig damputvikling. De er også lette å komme til for fjernelse av kjel• sten. Ellers le veres en rekke andre maskiner for bakerier, som opslagsmaskiner og sikter
Det lønner sig altså å ta del lille opholdet i Rander s, når turen går sydover. Kanskje
vil det også interessere å avlegge selve fa, brikken et besøk De s tore monteringshallene, maskinverk s tedene og støperie n e gir et yp, perli g inntrykk av dansk, eller skal v i si skandinavisk industri.
Strømmen representeres i Norge av g ros , serer Søren Isva ld
Den 13. januar I9~ blev~::,:~ :lag~ r So : ~ariffe) amtli ge lag, så kr . 2.50 for almindelig brødmel og hv e temel ve l landstariffer som lokale, blev prolongert og kr. 2.00 for sa mm alt. y tterl igere ett år fra kommende utl øps tid mot Lønningene , både for ar beidere, \kjørere, a t l øn nin ge ne i resten av tariffperioden blev hjelpearbeidere og funk1sjonærer, s teg også i reg,ulert op eHer n e d sva rende til indeksen de arbe idsfo rhold som g ikk inn under Ar- for leveomkostningene beidisg iverforenin ge n s tariffer. D en 4. januar Så1danne · reguliering,er skulde finne s ted førsistleden fremsatte nemli g Riksmeglingsman- ste gang med tilhak e virkende kraft allerede
kan derfor med .fordel anvendes såvel til butterdeig som til Wienerbrød. Den har en stor bakekraft og gir et usedvanlig sprøtt og velsmakende bakverk.
fra 1. januar 1940, annen gang pr. 15. mars (1. april), og tredje gang ,pr. 15. juni (1. juli). For det fjerde kan en siste regulering i tariffperioden skje pr. 15. okt0iber 1940, også efter indekstallet, hvis be1gg,e organisasjoner derom blir enige. I motsatt fall kan hver aiv partene opsi avtalen til utløp den 1. april 1940. Riksmeglingsmannens forslag blev vedtatt yed aivistemningsfristens utløp den 25. januar l 940. Det blev også gjort gjeMende for de medlemmer av Bakermestrenes Landssammenslutning som utenfor 1Arbeidsgiverforeninge11 har lignende tariffer.
Også ellers i landet har bakeriene visstnok på ,enkelte steder, men ikke 01ver alt, gitt tille,gg hvor man iallfall til en ·viss grad har fulgt in:deksstigning,en.
Stort sett kan det sies at de ved Riksmeglingsmanne111s forslag pr. 1. januar 1940 bevirkede lønnsforhøiefo,er for bakerfaget utgjør ca. 7-8 pct. a'v lønnsbudgettet.
De forhøielser i produksjonsomkostningene som således blev bevirket 'Ved prisstigningen både på mel, andre råvarer og på lønninger, måtte naturlig1vis nødviendiggjøæ forhøiede brødpriser.
MEIERIBOLAGET
DÆLENENGGATEN 20
CENTRALBORD 72850
Bakerutvalget (landspri,snevnden for bakervarer) behandlet derfor i sitt møte den 17. og 18. januar andragender fra en rekke steder om høieiie priser. Utvalg1et fattet ,v edtak om inntil 2 øres tillegg på de store (1 ikg.) brødsorter og 1 øre på de mel1emstore, tilsvarende stigning på råvarer og ytterlige re 2, henholdsvi,s 1 øre tils ·varende stigning i lønning ene på de steder hvor 1løningene var pålagt. Prisene på de mindre Vlarer lot man denne gang stort sett 'være uforandret. Derefter blerv utva]gets for,slag til vedtak på vanlig måte send t Trustkontrollik10ntoret til behandling og blev approbert av T. K. 25. januar.
Ved behandlingen av disse noteringer har Kontrollkontoret ,dog ikke gått med på noen øking a,v forhandlernes fortj ,eneste i Oslo, ,s kjønt dette 1var foreslått av Bakerutvalgets majoritet.
• Kvalitetsvarer
Til belysning a1v ide nugj eldende priser er nedenfor ,satt op prisene på et par aJV de viktigste brødsorter på de forskjellige s teder for salg til forbruker (de opgitte tall øre pr. kg.):
Oslo, grislet mg,brød 49, grovbrød 44 .
Halrden, grislebrød 48, grovbrød 45.
Fredriikstad og omegn, grislet hushoLdningsbrød 50, grovbrød 48.
Sarpsborg og omegn, gris let husholdningsbrød 50, grovbrød 48.
Gjøvik og omegn, husholdningsbrød 44, grovbrød 44.
Vestfold fylke, husholdningsbrød 49, grovbrød 49.
Stavanger, gris let nybrød 50, grovbrød uten sirup 43.
Haugesund, fine og halvfine brød 48, grorvbrød 47.
Hardanger, Sunnhordland og Indre Ryfylke , langebrødf'fine 44, gwvbrnd 41. Bergen, Langebrød 47, grovbrød 45. AJeisund, langebrød u l sirup 49, grov br ød 46. Trondheim, nybrød 50. Ver-dal, finbrød 48, grovbr01d m l sir iup 43. Hammerfest, finbr ø d 50, grnv.brød 45. På ,de steder hvor det ikke er noteringer, må prisene settes i samsvar med prisforskriftene av 10. februar 1940.
t Grosserer
Einar Hjalmar Amundsen
Grosserer Einar Hjalmar Amundsen, Hjal• mar A. Amundsens eneste sønn, avgikk ved døden 18. januar, 35 år gammel. Han var arv, tageren til den landskjente forretning som hans i 1936 avdøde far hadde drevet op, og som er kjent av bakere fra Lindesnes til Nordkap. For å komme i direkte forbindelse med sine kunder reiste Einar Amundsen en tid på Østlandet, og fikk likesom sin far, mange venner blandt bakeryrkets utøvere. Allerede i 1926 blev han disponent for den nystartede Norske Sukatfabrikk, og stod som disponent der til sin død. Personlig var gros, serer Einar Hjalmar Amundsen en grei, elsk< verdig mann. Han var en innteressert seiler - i den senere tid deltok han ikke aktivt, men fulgte løpene i sin prektige motorbåt, som han forøvrig ved regattaene stillet til pressens -disposisjon.
Firmaet Hjalmar A. Amundsen vil bli dre, vet som hittil, under ledelse av fru Dagny Amundsen, avdødes mor.
BRUK
LØVE & ELEFANT
NORSKMALT HVETEMEL
ALM
. BRØDMEL
M. G. RI ISØEN
MØLLE FOTLAND MØLLE Rettelse
I intervjuet med bakermester Håkon Han • sen i vårt forrige nummer var det uheldigvis falt ut et navn, som jubilanten nevnte med særlig glede. Det var Bernhard Jordfald, Kri, stiansund, en av Landsforeningens gjenle• vende stiftere og mest interesserte medlem • mer, som i en år rekke stod sammen med jw bilanten i Landsforeningens hovedstyre.
ALT TIL BAKERER UK
Centralbord 21 983 Salgstelefon 20 552
De bakere som bruker Kornmo hvetemel a lene
vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
-A-
Moss Aktiemøller
Krisen og krisetiltakene i Sverige
Rikisor,ganisasjonen for bakeryrket i Sverige, Sveriges Bageriidkareforening, gjennemgtkk i årene 1938 og 1939 en omorganisasjon og nyrekruttering av ganske omfattende nat u r. I hv:ert len dannedes en dis t ri k tsforening eller undtage lse,svis flere :slike, hvis styrer tok del i org1anisering og forva lt ning. Nye foreninger kom Hl innen distriktene, og flere gamle stabilisertes. Hermed skaptes en god, og som det viste sig, særlig bety,dningsfull forbindel:se mellem organisasjonens ledelse og
Brødpriser
Brødtyper
dens medlemmer. Allerede innen den europeiske krig og den krise som foLgte i <lens spor gjorde sig gjieldende, var situasjonen innen ,det svenske bakeryrlket slik at man ov,eralt str,evet med en regulering av brødpri,sene til det bedre. Det som utløste dette s trev var foruten de i de senere år ,inntrådte foridyrelser i rå•v;arer og omkostninger, fortrinsvis to fakta, nemli g en forhøielse a'V marg1arina vgiften .som inntrådte 1. j,uli 1939, og de lønnsforhøielser som blev drevet igjenvern ved for,sommereI11s tarifforhandlinger. Disse skal jeg siiden komme tilbake til. Margarina vg~ften trådte i knaft i 1935 som et ledd i støtteforanstaltning,er for landbruket; dens hensikt ,er å mindske konsumet av margarin vred å gjøre iden dyrere til fordel for smørkonsumet, og de innkomne midler anvendes til pristillegg og prisutjevningsbidrrug til smør, melk m. m. Avgiften var til å begynne med 30 øre pr. kg., men :bl,e:v efter h'Vert forhøiet, og steg tils1lutt som ne'Vnt iden 1. juli 1939 fra 45 til 60 øre pr. k!g.
Situasjonen på brødprisfronten avspeiles best i noen av de månedlige overis ikter som finnes i Siocialstyrelsens publikasjon, Sociala Meddelanden, f. eks. rden her gjengitte (Soc. Medd. nr. 7 : 1939):
(i" øre) i gjennemsnitt for 49 stede r oktober 1938 - oktober 1939 .
Sept. 1939 Okt. 1939 li
Hevning eller senkning i 0/o iokt.1938 - okt 1939
Rugbrød: hårdt (grovt spisebrød, Knekkebrød)
Søtlimpa eller siktbrød Grovbrød (grov hålkaka, ankarstock)
Hvetebrød: kavringer , ordinære
Mykt matbrød, bakt med vann
Billigste sort, bakt med melk
Myke kaffebrød, billigste sort
De fo r høielsier ,av brødprise ne som omtrent samti,dig bleiv foretatt på forsommeren 1939, blev ved riksorganirsasjonens medvirken også temmelig ensartet. A gjennemføre nøiia kti g samme forhøieise for hel,e landet var og er ugjørlig på grunn av den store mangfoldighet aiv forskjellige brødtyper og brødsorter som la.ges a•v brødbakeriene Her er jo en påtagelig forskjell mellem Sverige og ide øvrige
s kandina·vi sik,e -l,and, særlig da Danmark, en forskjell, som også skulde få sin betydning da det gjaldt å gripe inn mot iden svenske bakeri-• n æringe n med krisetiltak. Pr'isforhøielsene har variert efter br ø d sor tene, men har gjennemsnitlig vært 5 0/o BHer forhøielsene var pris,ene gj,ennemsnitlig følgende (Soc Med:d. nr . 11 : 1939):
ESSENSER
De har Freia,produktenes anerkjente høie kvalitet.
ROM
VANILJE MANDEL CITRON
Ved salg i litervis er prisen f. t. kr. 12.50 netto pr. liter.
Kjøp
TOU
MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig, godt hvetemel
Livsfornødenheters prisforandringer 1935 - juni 1939 .
In d e kst all (1935 = 100)
År. Meieri, pnodukter og egg .Mel. Br ø d Kj øtt. Fisk. ·1 Rotfrukter, I li frukt, Krydderier Samtlige nærings , midler 1935
grønnsaker
juni
Slik var situasjonen for de svenske bakeriene da krisen satte inn den 1. september. Den Oentralmyndighet, som allerede ,da i lang tid hrudde eksistert for å ha opsikt over og samarbeide med de forskjellige næringsgrener, Rikskommisjonen for okonomisk forsvarsber-edskap , trådte i li-vlig,ere virk1somhet, og dens første skritt blev å undertegne en overenskomst med bakeryrkets organisasjoner, hvorved disse forpliktet sig til å overvåke medlemmenes loj ;alitet. Da konjunktur.synkningen og forandringene i råvareprisene ikke
på noe vis hadde hatt katastrofal karakter, har denne ikke behøivet å foranledige noen inngripen, hverken fra statens ,eller foa organisasjonenes ,side På mange måter har 'Rikskommisjonen vært en hjelp for produsentene, håde v e:d å danne et formidlende mellemledd med statsmyndighetene og ved at den, på grunn av avtaler med representanter for leverandørene regulerer tilførelen av råv,ar:ene og prisene på disse. Særli:g betyidning fiikk Rikskommisjonens arbeide da bensinfor s yningen den 6. s·eptember blev rasjonert ved en konge-
4 IKTI ESE LS IK4P ET
BJØR~ BERGEII
A vd elingskontor i O slo: Brogt. 3 a · Tlf. 13278
Bruk vån Bjørn em e I daglig
De har både økonomisk og faglig fordel av det. Anbefales spesielt i det nye «krisebrød », da det gjør bakverket lysere, og mere holdbart. Forøvrig anbefales alt i bakeri,artikler.
lig kunngjørdse samme :dag. Personbiler fikk herefter ikke 1ov til å kjøre, og la•stebiler bare i liten utstreknin~ , for «uomgjengdige beho1v.,)
Hertil kunde imidlertid levnetsmiiddelsdistribusjoncn regnes, og litt efter litt kunde den lamslåtte distribusjonen gjenoptas, men i begrenset utstl'ekning.40 11. bensi n pr. uke var den vanlige tildeling . Ved å komplettere med cykkelbu:d og på enkelte s teder med hest ekjøretøier, klarte man prob lemet. Til noe formelt forbuid mot å selg,e bakerivarer andre steder enn på tilvirkningsstedet kom det aldri, skjønt myndighetene på sine steder hadde sin opmerksomhet henledet på pro-
blcmet. Spesielt syd-Sv,erige med sine sterkt utvidede «langkjøringer)) blev skaidelidende. Omkring 15. oktober ble,v trykket litt lettere, idet det innf ørtes rnsjoneringsJkort på bensin. Ennu er imidlertid dJistribusjons,vanskelig" hetene ikke eliminert helt. Bensinprisen er samtidig steget fra 27 øre rpr. l. 1. s eptember , til 30 øre pr. I. 31. desember . I siste del ,av september o-g novem'ber satte prisJfordyringen inn for -alvor, importvanskeligheter på grunn arv forbud og handelsblokader 1var bakgrunnen til dette. Økningen for de viktigste 'varene var:
GASSOPHETET INNSKUDDSOVN I STÅLKONSTRUKSJON
Den nye Zyklothcrm,gass-bakcrovnen i stå lkonstruksjon er økonomisk i drift , enkel å betjene, renslig og uendelig holdbar. Ovnen kan også leveres i murkonstruksjon eller for oljefyr Vi leverer forøvrigt de mest moderne bakerovner for kull , , gass- 1 olje• og el ektr. fyring. Lik e5å bakeri• og konditorma s kiner. Forlang ingeniørbes ø k
WERNER & PFLEIDERER A-5
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr 75 c.
En statsnemd, Prissakkuniga, med genera ldir ektør A. Gjøres i spi1ss,en, via r opnevnt allerede 26. 1august, med det o.pdrag å samarbe id e med riksikommisjonen 01g de øvrige herørte organer å følge prisutviklingen med den stør.ste opmerksomhet o ,g overvåke i hv ilk en utstrekning -denne kunde foranledige tiltak til støtte aiv pengeiver,di•en. Noen direkte inngripen fra denne nevn:c:Ls side mot bakerinæringen har ikkie forekommet; i noen tilfeller har ledelen a1v rikiskommisjonen vært i foribinde ,lse meid ne:vnden før prisforhøiels-er blev foretatt. Prissakkunniga er nemlig utrustet med langtgåernde myndighet like overfor næringtSlivet.
Imidlertid tok nevnden den 4. oktober et betydningS1fullt initiativ, idet den i en skrivelse til sjefen for ,socialdepartementet foreslo salg av mykt brød efter vrekt for å få forutsetninger for en bedre O'versikt og eventuell regu lerin g av prisdannelsen på brødmarkedet. Regjeringen overdrog til det for noen år siden oprettede «Liv lsrnedelslagstiftnin:grssakkunniga» å utrede spørsmålet, og nu foreligger
VAKSDAL MØLLE BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 15010
fra de saklkyndiges side et forslag til bestemmelser, som med all sikrk.erhet i hovedsaken blir uforandret ,satt ut i livet i den nærmeste fremtid. Forsla get g.år ut på at de såkalte kriseutvalg, om siden krisens begynnelse er oprette t i hvert len, ,efter tSamråd med representanter for hakernæringen skal fastsette visse typer av mykt husholdningsbrød, som bare skal fremstilles i bestemte vekter. Minst en type skal være til:gjengelig av hver og en av følg,ende brødsfag:
1. Brød ho1vedsakelig av sammalt rug.
2. Brød av rugsikt m e d eller uten tilsetning av hvetemel.
3. Brød av hvetemel.
Laveste fasts ,atte vekt skal være 300 gr. Under 250 gr . kan enhver fremstille disse typer i hvilken ,so m helst :vekt. For kontrollens s kyld fastslår for.slaget at bare underv•ekt på 3 0/o er tillatt Foriseelse straffes med dagbøter.
Som man kan se innebærer en slik bestemmelse et kraftig, o,g i sine følger g!anrslke uover-
SIDEN 1863
skuelig inngrep i næringen. For de mindre bakeriene er risikoen stor for at det tekniske utstyr ikke tillater en ,slik standardfrremstilling, som det jo ikke er beregnet på.
En vanskelighet som vil gjeLde hele bakernæringen er at publikums ubekjentskap med standardtypene, på de steder hvor de ikke tilfeldig1vi,s faller s,ammen med tiltil fremstilte, kommer til å medføre en nedgang i brødkonsumet. I det hele hilser man forslaget med mistro innen iden private hakerinæringen.
Det Kooperatiive Forbund har i lengere tid innl'iettet ine bak,erier på fremstilling av standardtyper.
Ser man bort foa dette inngrep, som man for ø vrig lenge har hatt planer om, blev bakeryrket først i desember ~ammet av de kraftigste krisetiltak - skatten på industrisukker og industrisirup, som bliev gjennemført 22 desember 1939 ved en kongelig forordning, og sattes i kraft 1. janUJar 1940. Denne inn~bærer for bakernes og konditorenes vedkommende at han for hver kg. 1sukker eller sirup, som anvendes i bedriften, skal erlegge en sikatt på 40 øre for kg sukker og 32 øre for sirup. Da prisen på sukker og sirup for nærværende er omkring 40 ørie, blir dette ytterist tyngende. Til skatten er knyttet •en omfattende deklarasjonsplikt, og skiatten rammer og1s.å sukker i fruktmos 0 1g syltetøi som kjøpes inn for å anv,endes i bedriften.
Sociallovgivning. Tariffavtalene.
Fra og med den 1. januar 1940 foreligger nye lovbestemmelser med virkning på bakerinæring,en på ilkke mindre 1enn tre hertil hørende områder. Den ·s åkalte bakeriloven a'V 1930 er endr,et 1dithen, at a lle bedrifter - selv de minste - er underkaistet lo,vens reg,ler.
PETER LARSEN & CO. A/s
ST E N E R SG T 1 0 - 0 S L 0
Morgenarbeidet skal om hver1dag,ene begynne !klokken 6 (forarbeider kl. 4.). Loven om butikkstengning har ikke medført noen radika:Ie endringer, den vanlige forretningstiden er fra ikl. 8 - 19. Loven om arbeidstiden for detaljhandelen har på den annen side for hel,e dens område innført prinsippet om 8 timers dagen - en betraktelig forandring mot før.
Den ovenfor i artikkelens innledning berørte margarinavgift blev allerede i juli søkt utvidet til å omfatte og1så andre fettstoffer som kan erstatte smør eller filott. Efter en utredning ,av Kungl. Kontrollstyrelsen, delvis med negativt resultat er forsla;get henlagt, hvilket ,siklkert har foranlediget et lettels ens sukk fra mangen yrkesmann.
T,ariffavtalesituasjonen må for nærværende betegnes som gunstig, idet S1veriges Bageriidkareforening og S!venska Livsmedelsarbetareiforbundet efter i sannhet l,angtrukne forhandlinger våren og forsommeren ifjor har regulert lønningene fra 1. juni 1939. Dermed er efter alt å dømme også i god tid skapt i diet minste arbeidsfred for den ov1eriveiende del av b~kerinæring•en. 1Bakeriaribeiderne s lønninger 1ligger på et høit nivå, og årets forhandlinger medførte en ytterligere forbedring, en gjennemsnittlig økning ,a1v 5 0/o på tidligere lønninger. De f aiktiske lønningene nu fremgår av følgende opstilling: 1939-årslønninger. For bakere (bordarbeidere): Stockholm G ø teborg Malm ø Tariffmessig tim e lønn 1.56 1.50 1.67 Faktisk lønn pr. time* 1.70 1.63 1.86
* Samtlige innkomster ( inkl. akkord, overtid, ferie , godtgj ø relse) beregnet p å faktiske a ntall arbeidstim e r ( ekskl. ferie) G . Ejermark.
Et norsk ernæringsinstitu tt
I statsråd 5. januar blev dr. med. Ragnar Nicolaysen utnevnt til professor i Ernærings• lære ved universitetet. Dette professorat, som skyldes et fond oprettet av Freia Chokolade• fabrikk, har lenge stått ledig, og en av årsak• ene til det er at vi har ikke noe ernærings, institutt hvor den nye professor kan virke. Det er meget beklagelig, og vi ser resultatet av dette i den forvirring som råder i vårt land om næringsmidler og ernæringsforhold, en forvirring som også har gitt sig utslag i adskillige, lite underbyggede angrep på brød. Det gleder oss i den anledning å kunne med: dele at professor Nicolaysen i snart et par år har arbeidet med undersøkelse om brødets betydning for vår ernæring i forbindelse med de undersøkelser som er satt i gang av Kristiania Brødfabrikk. Han skulde altså få et bedre kjennskap til brød enn de fleste. Som bekjent har direktør Osmundsen ved Kristiania Brødfabrikk arbeidet sterkt for op, rettelsen av et ernæringsinstitutt. Et møte på uni~ersitetet i vår i den anledning resulterte i nedsettelse av en komite bestående av direk, tør Osmundsen, direktør Berrum og reklame• konsulent R. Bjørnstad. Komiteen hår nylig utsendt et cirkulære, hvor de meddeler at krisen har medført at den foreløbig må inn• stille sitt arbeide med å reise kapital til dette samfundsgavnlige institutt. Det er beklage: lig, men vi får håpe at arbeidet kan fortsettes med best mulig resultat så snart som mulig. Ernæringsinstituttet er en nødvendighet, og har betydning for alle fremstillere av nærings, midler, ikke minst for bakere.
I det cirkulære komiteen har sendt ut er det også redegjort for forholdene i andre
land på dette område. Denne redegjørelse har stor interesse hvorfor vi med komiteens til latelse skal ta den inn i vårt neste nummer.
Den nye lov om yrkesoplæring
Den nye lov om yrkesoplæring er nu ved• tatt både av Odelsting og Lagting. Forslag til loven blev som bekjent utarbeidet av Yrkesoplæringsrådet for Håndverk og Indu: stri, for et par år siden, og den er fremmet meget raskt. Hertil bidrog kanskje ikke minst at Arbeidernes Ungdomsfylking i høst arrangerte et fellesmøte med alle interesserte parter for å ta yrkesutdannelsen under be, handling. Og møtet blev omfattet med stor interesse både av arbeidsgivere og arbeidere.
Det er ennu ikke fastsatt når den nye loven skal tre i kraft. I stortinget blev det henstil• let at den måtte bli satt i kraft så snart som mulig, helst fra 1. juli 1941.
Loven gir altså regler bl. a. for lærlingenes utdannelse, på skole og i verksted. Teknisk aftenskole blir nu obligatorisk hvis det bare er sådan skole på stedet. Det må altså ikke nødvendigvis være noen spesialklasse for ba• kere ved skolen, idet undervisningen også kan anordnes i fellesklasser ved hjelp av ut, arbeidede spørrekort for de forskjellige fag.
Det nye er at lærlingenes arbeidstid ikke må overstige 48 timer i uken, skoletiden med: regnet. Dette vil si at lærlingene bare skal arbeide 38 timer om uken i verkstedet mens 10 timer om uken er skole. Dette gjelder for tidsrummet 15. september til 15. mai i 3 år. Skolen er nemlig forutsatt 3:årig. Vi skal senere komme tilbake til loven og de av dens bestemmelser som har betydning for vårt fag.
Hjalmar A . Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 20243 25604
Anbefaler sin spesialforretning for B A KERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros Tekn. kem. Fabrik Syltetøifabrikk Krydderimølle
Bakeri~inventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
W-El-ET
CHRISTIAMSSAMDS HdLLER
Off isiell pristariff for salg av bakervarer
Gjeldende fra 27. januar 1940. I. Større brødsorter med lovbestemte vekter.
Ugrisl e t rugbr ø d Kneippbr ø d
7. Hvetemelk e
8 Hvetekak e r 9 V ø rterkak er 10 Selskapskaker 11. Karvebrød 12 Bergensbrød 13. Frøbrød 14 Gjestebrød 15 Små formloff 16. Franskbrød 17. Rundstykker 18 Vørterkak e r, sm å 19 Hveteboller 20 . Hvetebrød
21. Skonrokker 22. Kavringer som boller
23. Julekaker
24
25. 26. 27. 28. 29 30 31. 32. 33. 34
Wien e rbrød
Småkaker
Smultring e r Knepkaker Topp e r
Tyske julekak e r og plum
Fylte kaker Til de handlen , Vekt _ i deig de ca. 500 gr. kr. 0,43
