Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen. Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30 880. Postadresse: Postbox 2614, Oslo St.H Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
NR. 2
FEBRUAR
1 9 3 9 38
I N N H O LD: Grensen bakeri-konditori igjen. - Bakernes distribusjonsomkostninger - Spis brød - bli slank. - Dispensasjoner fra lovenLeipziger vårmesse. - • Knipe, knipe, knipe» sa kjærringa. - Utdrag av årsberetningNotiser. - Oversikt over kcrnmarkedet i jan. 1939
Grensen bakeri-konditori igjen
Form annen i Bakermestrenes Landsfore • nin,g og Landssammenslutning, herr Wilhelm Hoff, innbyr i Norsk Bakertidende nr. 12 til sak lig diskusjon angående saken.
Vår Landsforening er av den opfatning, at denne for begge fag vik ti ge sak har krav på de to landsforeningers sterkeste interesse og villig het til å finne frem til et håndverksmes , sig riktig og greit fagskille. D erfor har Con• ditormest rene s Landsforening med den oprib tigste vilje deltatt i behandlingen av denne sak og søk t å bidra til en løsning. At l øsnin• gen ikke blev godtatt av begge landsforenin • ger og således sluttelig ingen løsning blev, er en annen sak som vi bare må beklage.
Men Conditormes trenes Landsforening fin , ner ikke at fagtidsskrift eller annen presse er et skikket forum for sakens videre behandling. Vi er n år som helst beredt til å opta saken til behandling med Bakermestrenes Lands , forening og Land ssa mmenslutning på almin •
delig forhandlingsmessig måte, når der bare bys et grunnlag som kan ha utsikt til en løsning.
Conditormestrenes Landsforening vil der• for ikke motta innbydelsen til pressedisku• sjon. Den finner derfor heller ingen grunn til å imøtegå de forskjellige sider av saken som tidligere har vært beriktiget fra vår side, men som atter fremkommer i innbydelses • artikkelen.
Vi er ikke enige med formannen i Conditor • mestrenes Landsforening. Vi tror t vert om at nettop denne sak egner sig til behandling i fagpressen. Det er jo en sak som har vital interesse både for konditorer og bakere. Den blir jevnlig dratt frem på landsmøtene en gang hvert annet år, men der kommer man
heller ikke noen vei fordi landsmøtedeltag , erne som regel er for lite orientert p å for, hånd til å kunde treffe noen beslutning. Con, ditormestrenes Landsforenings formann an• fører i sitt opsett «forskjellige sider av saken som har vært beriktiget fra vår side». Vi an tar at de fleste som har lest bakermester Wilhelm Hoffs meget nøkterne artikkel hadde hatt stor interesse av nettop disse «forskjel• lige sider», som sansynligvis e r prinsipielle uenigheter som i første rekke bunner i et for , skjellig syn på fagene. Kan vi få klarlagt disse er veien til forståelse, og dermed også l øs, ning banet - enten nu l øsn in gen går i <len ene eller den annen retning. Vi kan altså ikke forstå annet enn at nettop fagbladene er det rette forum for en videre drøftelse av denne saken, og vi gir med glede spa ltepla ss for · enhver som ønsker å uttale sig i forvisningen om at vi derved gavner saken bedre enn å la den skure videre, til skade for begge fag.
Bakernes distribusjonsomkostninger
Hvor bærer det hen?
En utenbys avis beretter følgende tilfelle fra 2 byer i Norge, som ligger ca. 25 km. fra hverandre.
Bakerne i den ene byen holder en pri s av, la oss si, kr. 0.08 pr" styk k for sine wiener< brød. I nabobyen tar deres kolleger kr. 0.06 I by nr. 1 er der en rekke hoteller og kafeer,
og hvad skjer? Disse hoteller og kafeer ikke bare Hr sitt wienerbrød fra nabobyen, men de elskverdige kolleger i by 2 sender sogar biler med de bestilte wienerbrød avlevert fo,r kr 0.06 pr. s tk. ved hotell, eller kafedøren, og bakerne i by 1 står der i avmektig vrede.Snakker man om kollegialitet? eller om priskrig? De fø-rste holder et nivå for å b e, Yare en allerede temmelig liten fortjenest e. Kollegerne faller i ryggen og underselgerFørst og fremst rystes man over denne mangel på kollegialitet. Dernest spør man sig selv. Kalkuleres der da absolutt ikk e? Er ikke bakerne i by 2 klar over h vad bilkjørin g koster? Vi skal tillate oss å sette op følgende utgiftberegning for en bil og håper rette ved, kommende får se den:
A. Faste utgifter
Forsikring
Avskrivning 6 års leve, tid efter innkjøpspris kr 5000.00
Garage
Cha uffør
B. Andre utgifter: Bensin (kr. 0.30 pr liter,
Tilsammen kjøring pr. mil kr. 2.99.
b [. siktemel fremstillet spes i e l t for bakere
1
D ' herrer kondi t orer og bakere
anbefales vårt aner kjente produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningicaker.
BAKO og KOLO forhandles av firmaene :
Søren Isvald. Oslo
B. A Minde A!S, Bergen. Chr. Christiansen A!S, Trondheim. Nordnorsk lmportkampani A!S, Tromsø.
Opsk rift sbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næ ringsmiddelfabrikken
A GAS , !:!:edr i ksstad
Ths. Gundersen
Er denne kalkyle riktig, og det er den, burde vedkommende bakermestre skammr sig. Hvis bakerfaget i det he le tatt skal ha en fremtid bør denslags være utel u kket. Baker• nes såkalte «gylne» tid er sikkert slutt for alltid. Nu gjelder det sandel i g å bevare den fortjeneste som ennu finnes på bakerforret, ningen. Den er ikke større enn at enhver som gjør sin arbeidsplikt også har rett til den.
Dette spø rsmål om bilenes lønsomhetsfor, hold har også betydning for bakere som ellers ikke tenker på å være ukollegial, men som ser det so m sin opgave å være publikums tje, ner til det ytterste. Her er vi imidlertid også ute på et skråplan. Man kan ikke forlange at bakernes distribusjonsomkostninger skal stå i et avgjort misforhold til varens pris, men konkuransen har medført at i visse tilfeller kan prisen på varen ikke engang dekke distri• busjonsomkostningene. Husk på at hver bil• kilometer koster bakeren 30 øre . D et vil si at transport til kunder som ligger bare 500 meter fra bakeriet koster bakeren denne sum, for bilen skal nå tilbake til utgangspunktet.
J·C·PIENEtS
S-e lvfø l gelig søker man å legge ruten slik at fles t mu li g kunder blir be t jent, men publikum er forvendt og det hender nok mange ganger om dage n rundt i landets bakerier at man bringer en kunde varer som direkte er taps , bringende på grunn av distribusjonsomkost< ningene. Jo før man kan få satt en stopper for dette misforhold , jo bedre. For å . få en oversikt over i hvilken grad bilholdet influerer på en forretnin gs drift har vi fått anledning til å kikke litt p å regnskapene for en større bakerbedrift utenfor Oslo. Forretningen om , setter for 400 000 kr . pr . år. Utgiftene til bil • hold utgjør ca. 20.000 kr., d. vi s. hel e 5 °/ o av omsetningen . Nu omsetter imidlertid for ~ retningen for 200 000 kr. i egen butikk ved bakeriet. De 20 000 kr . berører altså derfor de 200 000 kr. i varer som omsettes· utenfor denne butikk, d. v. s. transportomkostningene utgjør for disse varers vedkommende 10 °/ o ·av omset n ingen Vi gjør opmerksom på at de tt e gje l der en bedrift som drives efter de beste forretningsmessige prinsipper, men for, holde n e på vedkommende sted har også med, før t at man «står på pinne for k u ndene». Vi ·
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for bokerier & konditorier
Alle slags bakeri og konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. - Kalor Oljefyringsan-
SKIPPERGT. 3 , OSLO • TELEFON 20128, 14282 legg. Baker og Konditorovner.
er forøvrig overbevist om at forholdene er ennu verre for det overveiende antall bakerier i vårt land, og hvis hver enkelt baker satte sig til å regne over hvad transporten koster ham tror vi nok at mange vilde bli meget betenkelige. Men det er en kjensgjerning for mange norske bakeres vedkomme.nde idag at de ikke regner.
Burde man ikke ta op bakernes distribu• sj onsomkostninger til organisasjonsmessig drøftelse engang og få s lutt på den kreftskade på bakerfaget som distribusjonen efterhån• den har utviklet sig til. Vi fremsetter et for• slag som kanskje kan danne grunnlag for en videre diskusjon om denne saken. Beregn 10 0/o tillegg for alle bestillinger hvor det kre• ves spesiell ombringelse. Vi tror ikke at bake , ren i alle tilfeller på den måte får full kom• pensasj on for sine utlegg, men det kan bidra til at publikum i større utstrekning holder sig til butikkene. For publikum vil se på disse 10 0/o tillegg på samme måte som mange ba • kere burde se på sine distribusjonsomkost• ninger idag.
ET STØRRE ANTALL AV LANDETS STØRSTE
BAKERE ER INTERESSERT I VAR FABRIKK
Spis brød - bli slank
Vi omtalte i vårt forrige nummer den en• gelske brosjyren Slim som går inn for den så• kaldte smørbrøddiet som i England er blitt meget populær som slankediet. Den engelske brosjyren vil sannsynligvis foreliF.(ge i norsk oversette lse i den nærmeste fremtid. Vi har også bragt i erfaring at dietten prøves av flere personer i vårt land for tiden, og efter hvad det fortelles ser det ut til å gå ef ter forvent • ning. Flere av de som tidligere har gjennem• gått andre slankekurer hevder bestemt at brødslankekuren er den meste behagelige av de dietter de har prøvet. Den er ikke på noensomhelst måte anstrengende - man føler sig ikke sulten, og kan utføre sitt arbeide som van li g. Vi skal forøvrig holde oss aj our med de videre begivenheters gang Imidlertid er det ikke bare i v.årt land in• teressen for denne slankediet er vakt. Det berettes nemlig at i U. S. A. har regjeringen gått inn for saken idet det nordamerikanske ernæringsministerium sammen med det ame•
rikanske bakerinstitutt har utgitt et 16 sidig s krift med tittelen «Den riktige vei til den riktige vekt» som handler om br ø dets store ve rdi som avmagringsmiddel og som et mid , del til å holde normal og normal legemsform Et a nnet skrift, som tjener samme formål heter: «Lægen og vårt daglige brød » Her gjøre s det også gjeldende at det synkende br ø dforbruk må heves igjen - i folkesund• hetens interesse . Man stiller store forhåp < ninger til disse to skrifter og håper at de vil svare til forventningene.
I denne forbindelse kan det også ha inter < esse å gi en liten beretning fra siste årsmøte for den amerikanske bakermester sa mmen < sl utnin g i Kansas City. Her optrådte nemli g som foredragsholder en kjent k vi ndeli g jour< na li s t og motekritiker, miss Lois Long, som tder. Hendes foredrag hadde tittelen: «Brød, kvinner og linjer », og vi gje ngir efter Dan sk Bager< og Konditortidende refera t e t av dette foredrag:
Mange av v:he amerikanske kolleger tenkte nok som så:: «Hvad forstand har egentlig denne penne s likker ske p å vår t fag og våre va n skelig heter .» Men foredraget lærte dem noe a nnet. Det va r p å sin måte helt utmerket , en klok blanning av s p ø k og alvor og de
mange som leste referatet av det i de førende amerikanske blade har nok fått s i g en god latter ved gjennemlesningen. For her ble v bakernes sorger og va nskeligheter fremla g t fra et ikke helt almindelig synspuntk, og det blev fremlagt på en klar og grei måte ikke ut en en v iss satirisk frekkhet. Av hennes foredrag s kal her gjengis: «Fremfor alt skal dere vi te at det smukke kjønn pla ges av dum , het, Ja, for å si det rett ut, kvinnene er meget dumme (selvfølgeli g bare de amerikanske o. a.). Men efter å ha pla ge t min hjerne med dette i timevis har je g opdaget at det e r et annet kjønn her p å jorden som er ennu dum, mere. (Hvem det var sa den dri s ti ge dam e ikke, men det var jo heller ikke nødvendig. o. a.) Sikkert e r det at kvinnen uh yre lett l ar sig dupere av alle slags t vi lsom m e reklamer, som ikke gj ør noe inntrykk p å m ennene, men så gjø r de p å s in s ide hell e r ingen t ing for å gjø re k v innen opmerksom p å henn es tåpelig , het. Det som er ho vedsake n for en kvinne er a t hun ve dblir å være tiltrekkend e, og hvad hun ofrer p å dette alter er likefr em utrolig. Man kan forresten ikke nettop si at hun i de nne hen seende er besjelet av n oen sæ rli g utholdenhet. Hun kan nok e n tid leve av g r ø nn sa lat og frukt, men n år ma ven endelig
GLASUR MASSE
(Chokolade)
beh ø ver ikke tempereres
og derfor enestående som C h okoladeovertrekk for alleslags kaker, er g l ansfull og b I i r ) k k e g r å selv i sollys ; den er tids- og arbeidsbesparende, l etv int og økonomisk i bruk. - Leveres i 5 kilos bl o kker.
I OKIPAN WIENERMASSE
en søt masse som med van li g t ilsetning av sukker an ve ndes som marsipanovertrekk på kaker, samt til krans ekak er m. m. Okipan h ar 1/3 suk kertils e tn ing, g a r ante res fri for surrogater , jo rdn øtte,r, syntetiske stoffer eller lig nende.
en fyllmasse (Remons) for Wienerbr ø d som g ir e t delik a t ve lsmakende kva lit etsba k verk, f 1 y t e r ikke u t under steknin ge n. Wienermassen til se tte s sukker efter ø nske og så mege t vann at massen blir smidig og er derfor drøi og ø k onomisk
Pris pr. kg kr. 2.00 + sukkeravgift. Pris pr. kg. kr. 2.65 + sukkeravgi ft. Pris pr kg kr. 1.95 - Avgif t sfri.
OSLO KJEMa INDUSTRI -
krever sin rett, så er hun ikke redd for å tilfredsstille den. Bare et har hun en rent sy kelig angst for: Brød! Det som legemet frenger mere av enn noe annet. De store sy dfruktkonserner og mange industrier har forstått å utnytte chansen, men bakerne har holdt sig tilbake og med flegmatisk resigna • s jon funnet sig i at det nu engang er slik, o g ikke anderle de s. (Heri ligner de amerikanske bakere i høi grad norske bakere. o a.) Og a llikevel ve t enhver baker i verden at en kvin : ne s sundhet og friskhet gir henne den største tiltrekningskraft. Og at det ikke oph.åes uten brød, vet han o gså, men det faller ham ikke inn å gj ø re noe for det. Han innskrenker sig til å klage over yrkets trange kår.
Hvordan skal man hjelpe på det?
Det er ikke lett så lenge den pilmagre skinn • t ø rre amerikanske filmstjerne blir betraktet som idealet for kvinnelig ynde. Men skulde det ikke være muli g, ved en kraftig propa • g anda · å henlede de amerikanske kvinners opmerksomhet på den berømte skøiteløper : ske Sonja Henies, innehaversken av 10 ver • <le nsmesterskap, som nu er gått til filmen, og ta he nne som forbillede. Hun er ikke sl ank, m e n har det som man kaller en tiltrekk: en de k v innelig fi gur. For å opnå dette behøver man bare da glig å s pis e et normalt kvantum brød, men det m å også til. Så gjelder det bare hvem so m skal gå a v med seiren, hvem so m vinner hennes majestæt, den amerikan• s ke (o g norske. o a.) kvinne. Om det blir brødet eller Grape : fruit'en - bakeren eller frukthandleren.>>
Telefoner:
21602 - 26282
Dispensasjoner fra loven
OM ARBEIDSTIDEN I BAKERIER
Bakermestrenes Landssammenslutning har den 11. februar utsendt følgende meddelelse til sine medlemmer:
«Som det vil være våre medlemmer be: kjent fra tidligere cirkulærer og fra behand , lingen på vårt Landsmøte i juni 1938, sendte vi i 1938 flere utførlig begrunnede skrivelser ill Socialdepartementet for å opnå generelle dispensasjoner, gjeldende inntil videre, for våre medlemmer, ved enkelte anledninger, hvor man hittil kun har søkt dispensasjon «lokalt», og hvor dispensasjon således kun i enkeltstående tilfeller var innvilget.
Dep artementet har ennu ikke tatt sitt ende , lige standpunkt til disse vare andragender i sin helhet. Imidlertid har Departementet · nu ved skrivelse av 9. ds. fattet en foreløbig avgjørelse, sålydende:
«Med hjem mel i den midlertidige lo v av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakerier tillater departementet landets bakerier
bakere ~o m bruker
Kornmo hvetemel alene - A-
vet at det lønner sig. Hvis De ikke gjør det, forsøk det i Deres og vår interesse. Kornmo er bakernes hvetemel.
inntil videre å begynne arbeidet kl. 4 morgen følgende dag e r:
a) Onsdag før skj æ rtorsdag.
b) Pinseaften.
c) Fastelavnslørdag.
Tillatelsen gis på betingelse av at ar : beiderne er villige til å utføre nattarbeid, at arbeidstid e n for de enkelte arbeidere ikke blir ov e r 8 timer og at det i størst muli g utstr e kning tas inn ledige svenner til å utf ø re arbeidet.>>
Vi ha r herved den fornøielse å gjøre samV lige vå r e medlemmer opmerksom herpå, s å: lede s a t de bedrifter som vil benytte sig av ovennevnte dispensasjoner kan forberede sig herpå i tide.
Cirkulære om de andre for påsken gjel: dende tidligere dispensasjoner vil bli utsendt s enere.
Oslo den 11. februar 1939.
Wilh Hoff, formann.
Leipziger vårmesse
I en skrivelse til B.L.F. fra Norges Hånd: v erkerforbund heter det bl. a.:
«Leipzigermessens ledelse har i en skrivelse til forbundet anbefalt at vi arrangerer en fel: lesreise av håndverkere til Leipziger vår• messe 5.-13. mars. Vi er imidlertid kommet til det resultat at det vil være mere praktisk om de håndverkere som ønsker å besøke messen blir med det ekstratog soin går fra Oslo den 3. mars. Bilettens samlede kostende for tur og retur er på 3 klasse kr. 111,10 + kr. 14,50 for soveplasser( ialt altså kr. 125,60. På 2. klasse kr. 166,65 + soveplasser kr. 26,80, ialt kr. 193,45. Tilbakereisen finner sted med ordinære tog når en selv ønsker.
De ordinære billettpriser er uten soveplas: ser kr. 120,85 på 3. klasse og kr. 181,- på J. klasse.
Vi ber foreninge_n godhetsfullt gjøre denne sak kjent blandt sine medlemmer på beste måte. Så vel forbundet som messens norske representant, herr Walter Bohnstedt, Ste: nersgt. 16, Oslo, står til tjeneste for medlem: mene med ytterligere oplysninger.))
Leipzigermessen er en årviss mønstring av tysk industri. Den har i de siste år hatt en
rivende utvikling og vil sikkert være verd et besøk. Det har dog ikke i de seneste år vært noen større deltagelse fra tyske baker : ovns og bakermaskinfabrikkers side, - tysk< erne holder jo for disse industriers vedkom: mende egne utstillinger - den siste i Mann : heim 1936. Vi g jør opmerksom p å dette for at man ikke skal bli altfor skuffet om man ved et besøk p å mes s en finner forholds v i s få spesielle saker vedr ø r e nde bak e rfaget. M e n man v il sikk e rt finne en men g d e a ndre tin g som har interesse.
«Knipe,
knipe, knipe» sa kjærringa
Enkelte mennesker har det med å knipe. Og (sannheten må frem) innen husmødrenes rekker finner man dessverre de fleste syndere på dette område.
Nå er det så at knipe og knipe er to høist forskjellige ting, så jeg mener ikke å gå i rette med gamle tante Petra når hun kniper i Tullas smilehull og sier «dikke, dikke)). Vi: dere kan det av og til være nødvendig .å knipe inn på budgettet. Og vi har noe som heter knipetak og maveknip og eller mange andre former for kniping. Men, - nå hvesser jeg blyanten, - all den ufyselige knipingen på våre dyrebare, dyrekjøpte matvarer, den er bare av det onde.
Det fins en sang som har til omkved: «Hvis du lytter, kan du høre hvor det klinger.>> Og nå kan jeg lytte mig til et tusenstemmig kor av protester fra indignerte husmødre. Ingen vil tilhøre den knipende kategori. Heldigvis. Men vent litt, så skal jeg trekke «synderne)) frem i lyset. Jeg begynner på torvet: Kjenner dere damen som går fra kasse til kasse og efter beste og iherdigste evne for: søker å forminske varens kvalitet med knip , ingen sin? Hun kniper og klyper og klemmer på epler og pærer og plommer for å bedømme mørhetsgraden, attpåtil kanskje uten å kjøpe det plukk. Efterpå kommer den ikke,knip: ende kunden. Vedkommende synes nok at det er vel mange merker på den ellers pene frukten og lurer på hvad det kan komme av. «Slurv ved innhøstningen)), er resultatet han kommer til i sitt stille sinn. Hvad skal torv: mannen eller torvkonen si? De tør jo ikke for
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeridnventar og verktøi Alle slags bakerimaskiner
sitt bare liv støte kundene. De må rolig stå og se på at varen blir mer og mer udelikat. Varen som skulde omsettes i klingende mynt og skaffe dem det daglige brød.
Grønnsakene får tildels samme behandling.
Man roter i salatkassen for å finne det eneste saliggjørende salathode. «Passe» fast og «passe» sprøtt.
Så forlater vi torvet og går en tur inn til slakteren. Her ser vi fruen som stikker fin, geren langt inn i kalvesteken, snur og vender den og sier: «Er De nå sikker på at denne steken er mør og saftig da?» Og slakteren legger sin salighets ed i pant på at det er den. - Ja, jeg tror nå allikevel at jeg vil ha et annet, sier fruen, og gir sig til å klusse med et nytt stykke.
Helserådene, på forskjellige steder, har i det siste utstedt påbud om at alt brød som selges fra vogn skal være innpakket. - Det er et storartet tiltak dette og vi burde alle være evig takknemlig for et slikt påbud. Men så skjer det ufattelige at noen husmødre pro• testerer og setter sig ut over påbudet. De vil se brødet. De vil knipe og føle om det er fra «igår» eller kanskje fra iforgårs». Om det er lite stekt eller om det er middels eller me• get stekt. «Knipe, knipe», sa kjerringa. Og så tar de resolutt brødet ut av posen og kni~ per i det, rett for nesen av brødkjøreren.
Tenk en gang på alle de kjøkkener som brødkjøreren besøker i dagens løp. Tenk på alle de forskjellige hendene som tar i brødet. Burde vi ikke være sjeleglade over helserådets betryggende foranstaltning . Og burde ikke bakerne gjøre alt hvad der står i menneskelig makt for å hjelpe helserådene med å komme uvesenet tillivs? Kunde de ikke f.eks. forsegle
posene og klistre en lapp utenpå de forskjel• lige poser med «dobbeltstekt», «lettstekt» og så videre, sånn at forveksling blir umulig
Det er alltid så mange vanskeligheter å overvinne når noe nytt skal gj ennemføres. Slik har det vært fra Arilds tid. Bakerne på sin side er kanskje redde for å håndheve be : stemmeisen i sin fulle bredde av frykt for at husmødrene skulde finne på å bake sitt brød selv. Dertil er å si, at de husmødre som øn: sker poseordningen og altså vil ha rent og appetitlig brød, er i overveiende majoritet. Hvis disse husmødre, av ovennevnte grunner, skulde finne på å bake sitt brød selv og såle• des blokere bakerne, da vilde der muligens være fare for bakerstanden.
En gang stod jeg i et bakeri og ventet på tur til å bli ekspedert. Damen som kom før mig, hadde snue stakkar, og som følge derav benyttet hun sitt lommetørklæ flittig. Dette måtte jeg nødvendigvis tilgi henne. Men det som skjedde efterpå, tilga jeg ikke. Frøke• nen bak disken burde heller ikke ha tillatt det. Damen bad om et finbrød, og da dette blev lagt på disken til innpakning, begynte hun å knipe i brødet for å kjenne om det var passe stekt. Det var det ikke, og et nytt brød blev lagt frem . Det første brødet blev lagt tilbake til de andre brødene i hylla.
Jeg tenkte på damens våte, uappetittlige lommetørklæ og gøs. En kunde bli kvalm a v mindre.
Det kunde således være ønskelig at også brød som blir solgt over disk fikk sin papir• pose. Men så langt strekker ikke helserådets bestemmelser sig. De turde vel ikke lage på : budet så omfattende sånn med en gang, ten • ker jeg. Forresten vil vel også et sliktpåbud
ALT TIL BAKERER UK
Mel = Sirup Kolonialvarer
Tørrede og syltede frukter Krydderier etc.
ScHEE~!!!.Mow1NcKEL A-s
Kirkegaten 6 B - Oslo
tvinge sig frem efterhvert som kravet til hygi • eniske og sanitære foranstaltninger stiger.
Jeg har latt mig fortelle at i Amerika, ren s• lighetens land, fremfor mange andre , der finn s det brødfabrikker hvor brødet ikke kommer i berøring med menneskehender under til• ]agningen. Deigen blir eltet, formet og lagt på plater Satt til avkjøling og pakket inn. Alt ved hjelp av maskiner.
Så langt er vi ikke kommet i lille Norge,ennå.
· På fallrepet m:\ je g fortelle om mannen som hadde stått i kj ø ttbutikken og sett damen som klemte på kjøttet. «Nå venter jeg bare å få se husmødrene be gy nner å stikke finge • ren i fløten for å bedømme fettprosenten», sa han.
«Shadow» i «Porsgrunn Dagblad ».
Utdrag av årsberetning
for
BERGENS BAKERMESTERFORENING 1938
Ber gens Bakermesterforening holdt general• forsamling den 23. februar. Årsbe retnin gen som nedenfor gjengis i utdrag, vedlegges. Sty• ret, som gjenva l gtes består av: Einar Wulf,
Centralbord 21 983 Salgstelefon 20 552
formann, N. Berven, viceformann, Alf Tefre. kasserer med M. Samuelsen som s uppleant
Utdrag av iå rsberetningen : Siden forrige generalforsamling 8. mars 1938 har der vært holdt 12 s t yremø ter og 7 medlemsmøter hvor man har dr ø ftet forskjel• lige faglige spørsmål.
Av saker som har vært behandlet i åre t s l øp kan spesielt nevnes:
·Samarbeidetmed Conditorlauget i s p ø r små l av felles interesse for foreningene har vær t fortsatt.
I våres s tiftedes Vestlandske Bakerforbund hvori so m medlemmer kan optas bakerier i distriktene. Forbundet holdt 8. mai her i byen Vestlandske Bakerstevne h vor forskj el• lige spørsmål av interesse for faget diskuter • tes. Møtet avsluttedes med en middag hvortil bl. a. styrets medlemmer var innbudt. Man har avtalt samarbeide med forbundet, som har kontor her i byen.
a. Men har tre ganger omberegnet priser og ve kter, vese ntlig p å g runn av rnelprisfall. Langebrødprisen som 14 januar 1938 forhøie• des til 47 øre er ved disse prisforandringer redusert til 41 øre fra 22. august 1938. I disse priser er omsetningsskatten innkludert.
IVi leverer de mest moderne bakerovn er for kull-, gass-, o lje- eller elektrisk fyring.
E ltemaskiner , dele- og opslagsmaskiner, natta utomater, piskemaskiner, melsikter, sekkebank ere, platepussere etc. etc.
WERNER & PFLEIDERER A-S
Telefon 63840 - Oslo - Pilestr. 75 c
b. Konkurran s ehensyn har dessuten med , f ø rt følgende pris, og vektforandringer: Den gamle t y pe Ambrosiabrød på 400 gr. og 800 g r . utgår fra medio november. Isteden bakes en n y type p å henholdsvis 480 g r o g 900 g r. til priser resp. 50 øre og 1 kr. ·
c Fra samme tid reduseres prisen p å Nan • senbrød til 50 øre.
d. Fra sammen tid gje nopta s bakin ge n av parsnitter a 20 ø re (dobbelte franskbrød)
e. Prisen p å småkring ler blev fra 30. mai nedsatt fra 5 øre til 4 øre pr. stk.
f. Vekten p å 6 øres tebrød blev fra 22. au: gus t forhøiet fra 25 til 28 gr. pr. stk. i ferdig s t a nd.
g. Prisen p å tebrødkringler nedsette s fra 20 februar i år fra kr. 1.20 til kr. 1.- pr. stk.
h Samtidi g nedsettes prisen på tebrød , s tenger fra henholdsvis 1.20 og 0.60 til kr. 1.og kr 0.50.
Hvetemel
i. Fra manda g 9. mai gikk man efter å ha innhentet Landbruksdepartementens sa m • t y kke, over til å fremstille sik tebr ød og wib tenbergerbr ø d p å ¾ kg. (pris 46 øre pr. s tk.). Samtidig ophørte sa lget av de tidlig ere 1 kg. t y per av disse brødsorter. Kjøp
Stjerne
TOU MØLLE
STAVANGER
sa får De et kraftig, godt hvetemel
Medlemsmø t et den 17. mars beslutte t å gjennemføre i priskalkulasjonsgrunnlaget de to siste lønnsforhøielser med henhold svis 2,7 0/o pr. 14 . mai 1937 og 1.35 0/o pr . 7. januar 1938. Medlemsmø tet den 28. april besluttet ikke å levere varer til handlende i - Bergen, på Minde og Laksev!l.g - som gir rabatt. Man minner om tidli ge re beslutning om at ingen handlende innrømmes kassarabatt mot kon • tant betaling
Medlemsm ø tet den 22. juni besluttet at medlemmene skal tilstille sine kunder såndant eir kulær e:
«P å g runn av den nye sa mtalea vg ift Tele~ fonkompaniet innfører fra 1. juli iår må vi be at D e fremtidi g selv i god t i d inngir D eres ordre . Vi tilr å der at De inngir fast br ø dordre h vorve d D e se lv sparer telefonutgifter .»
D en overh å ndtagne tig g ing om gaver til basarer o. l. har gjentagen de vært dr ø ftet. Ma n har innhentet oplysninger fra endel fore• nin ger om forholdet p å deres s ted
Ennvidere be s luttet medlemsmøtet den 17. januar i å r a t medlemmene skal føre statis tikk over gaver så lede s at styret ved årets ut gang
Moder.ne gassovn i stålkonstruks jon.
Skand inaviens største og eldste spesialfabrikk for bakerovner og bakerimaskiner.
- Eneforhandler for Norge :Søren lsvald
Etablert 1906.
' Skippergalen 3 - OSLO
Telefoner: 20 128 14 282
A.S «STRØMMEN»
RANDER$ -
DANMARK
Bakerovner
Eltemaskiner
Avbrekkemaskiner
Dampkjeler
D e i g t r a u g e t c.
Alt importert . mel er analysert og prøvebak t. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
BORGAR MARGARINFABRIKK A{
FREDRIKSTAD
av denne statistikk kan få oversikt over om , fanget av pågangen.
Sist sommer innførte Telefonkompaniet samtaleavgift. Efter avtale med endel inter• esserte organisasjoner besluttet man at der ved lån av telefonen i butikkene opkreves en avgift av 10 øre pr. samtale. Det har vist sig at enkelte av Kjøpmannsforeningens medlem , mer ikke overholder denne avtale hvorfor man har avkrevet av nevnte forening å påse at dens medlemmer overholder avtalen .
Som forenin ge ns representater på landsmø• tet i Oslo 14. juni møtte bakermestrene Ber • ven og Einar Wulf.
På vår anmodning holdt Teknologisk Insti< tutt et bakerkursus her i byen 7.-19. novbr.
Bakermestrenes Landsforening be v il ge t iår som tidligere understøttelser til enkel te av våre medlemmer eller disse s efterladte efter innstilling av vå r forening.
Man har dr ø ftet muligheten av å lukke bw tikkene en time tidligere de store helligafte , ner - uten at man hittil har kunnet finne en tilfredsstillende løsning a v dette spørsmål som styret derfor fremdeles arbeider med .
Heloutomoti,ke bokerimo,kiner
Fr. Winkler Willingen-Schwarzwald
,,Fix"
Automatisk, lett instillbar utlangningsmaskin for rug,, hvete - og kneippbrød etc.
,,Derby"
Automatisk dele, og rundvirkemaskin for boller, rundstykker etc.
Agent for Norge:
T elefo n 63840 - Pilestredet 75 c , Provisjon til videreforhandlere
P å foranledning har man i desember s i st::leden til Bergens Haandverks, og Industri ::forening avgitt sådan uttalelse:
«Det er en kjennsgjerning at brødforbruket i de senere år er gått betydelig ned over hele verden. Forbruket her i landet er dertil i stor utstrekning omlagt fra de bedre varer som skaffer mest arbeide o g best fortjeneste, tiI varer som skaffer mindre arbeide og mindre fortjeneste. Dette har øket arbeidsledigheten innen faget. De høie skatter tynger voldsomt på bedriftene. Fall i melprisene har m e dført en reduksjon i våre varepriser.
De kommunale verkers sterke opfordrin g til hjemmebakning ved salg p å avbetaling av s tekeo vner o. 1. og utdeling av opskrifter har også g jort sitt til å redu s ere omsetnin ge n for de ordin æ re h å ndverk s bedrifter .))
Foreningen teller som ifjor 10 medlemmer
Utenfor foreningen s t å r:
a. De private bakerier:
1. Aarstads Bakeri (Kr. Bertelsen) . 2. Dræggens Bakeri (Frotjold)
3. J. Flornes
4. F ællesbakeriet
5. Henriksens Bakeri
6. Muralmenningens Bakeri og Hushold , ningshandel (L. Jørgensen)
7. Magnus B arfo ds Bakeri (Birkeland)
8 N agelgatens Bakeri (Leikvoll)
9 Stenkjelde rga tens Bakeri (Haugland)
10. Strømgat ens Bakeri & Konditori (Jo, hann essen)
11. O. S. Sørense n
12. H. Wiese
13. Joh . Meling
14. Da gmund Riise
15 . Sa ndvikstorvets Bakeri (Thampsen)
16. Bøhmergatens Elektriske Bakeri
17. Størksens Bakeri, Helleveien
18. -» - Tyskesmuget.
b De kooperative og aktiebakeriene:
1. Bakersvennenes Bakeri
1. Bergens Aktiebake ri
3. Kriigerbakkens Bakeri
' 4 Meyermarkens Bakeri
5. Nygaards Handelsforening
6. Solheimsvikens Brødforening
7. Samvirkes Bakeri.
Efter anmodning og mot betaling har forn • ningens priser og vekter vært tilsent en rekke av ovennevnte bakerier, der står utenfor fo, reningen.
Bergen den 14 februar 1939. Styret.
Notiser
Hvor lenge kan hvete lagres uten å miste sin spireevne?
Av og til kan man lese i avisene om spire, dykti g hvete fra de egyptiske kongegrave, altså hvete som er 4-5000 .år gammel. Dette er alltid bløff. N ø iaktige undersøkelser har v ist at under normale lagringsforhold kan hvete neppe bli mere enn 15-16 år gammel, og selv da er bare en liten del - et par pro, sent - spiredyktig. Under særlige lagrings, betingelser, med et nøiaktig pass av luft og temperatur, kan man komme op i en alder
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 15010
av 20 år, og man mener at det kan være mu, lighet for å komme op i ca. 50 år, uten at det dog ennu forligger forsøk som kan vise det. De gam le Faraoner kan i ethvert fall ikke lyksaliggjøre oss med nye hvetetyper.
Frosset brød.
En amerikansk baker har lansert et godt ferskt brød som, efter hans egne angivelser har vært lagret i 4 uker. Hemmeligheten ved dette brød bestod deri at brødet var opbevart i frosset tilstand i et kjøleskap i løpet av disse 4 ukene . At brød med temperatur på l a oss si + 20 ° holder sig lenge ferskt, er en kjent sak, og man har lenge vært på den tanke på denne måte å øke brødets holdbarhet. Vanskeligheten har ligget i optiningen av brødet , idet det herved har vært vanskelig å undgå en fuktig og klebrig skorpe, og et uappetitlig utseende av brødet. Men om nu den amerikanske bakeren har funnet løsnin, gen p,å optiningsproblemet, så vil denne lag, ring allikevel falle så dyr, at den neppe noen, sin de vil få praktisk betydning.
PETER LARSEN&CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Hvad trenger et menneske av levnedsmidler i løpet av sin levetid?
I det ypperlige hygieniske museum i Dres: den finner vi også en opgave over dette. Op : gaven tar selvfølgelig først og fremst sikte på tyske forhold, men den er like interessant for det. Et normalt menneske spiser:
10800 egg
6000 kg. frukt
18000 kg. korn (i form av brød og mel< spiser).
13800 kg. grønnsaker
8100 1. melk
1083 kg. smør eller margarin
720 kg. kjøtt.
Blødende brød.
D et finnes i luften og i vann en bakterieart som kan utvikle sig på overskåret brød som ikke ligger beskyttet, og som danner en blod : rød hinne på brødets overflate. Man kaller i Tyskland denne infeksjon «Blutende Hostie», eller blødende alterbrød på norsk. Navnet har den fått fordi det i gamle dager hendte at
brødet som l å udekket på alterne i kirkene engang imellem «b l ødte». Det var da ofte en eller annen «heks» som fikk undgjelde for bakterienes synder, idet man beskyldte henne for å ha stukket «Herrens hellige legeme » med en nål når hun gikk til alters.
For en tid siden inneholdt avisene en med, delelse fra Italia om et stort under som hadde hendt i en kirke, idet alterbrødet v ar begynt å blø. Beretning om underet var sendt paven La oss håpe at denne i vår tid har litt kjenn ::c skap til bakteriologi.
Garanti for ferskt brød.
Etpar bakerier i Chikago har innført en ordning som sam tidi g er en utmerket reklame. Hvert brød pakkes inn i papir, og på dette stemples: Uselgbar efter og så en datum. Det meste brød fra brødfabrikkene i Amerika går til mindre forhandlere, og det er for å hindre at disse selger for gammelt brød, som kan bringe fabrikkene i miskreditt. Brødet regnes ·for usel ge lig n år det er to dage gam : melt.
Telefoner: 11057 - 21557
Telegramadr: Stormlabor
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
kjøp da fra:
Telefoner: 82515 • 82410 Als Norsk Frugt~Compagnie av 1898
•1 Ægte Maltkage A/S Maltextraktfabrikken
VA CUUM"S 1 -------•n
rene ma textrakt
, Lavtt af ren Malttxtrakt rra """,.........,.,.,_, fabriken YACUUM" _, .. lnd reg i !>treret.
Deig i s kiver.
Salg av opskåret brød be gy nn er også å bli mere almindelig i Europa. I _Amerika prakfr seres det i utstrak t målestokk. Nytt er a t man også har opfunnet metoder til å skjære o p br ø det allerede mens det fore li gger som dei g. Ma n bruker en s kjærema ski n h vis kniv er forme t som en s i gd. D en holdes innfettet med s m ø r. Brødet bakes helt, men det lille smø rlaget mellem skivene forhindrer at di sse gå r sammen. D et ferdige brød kan derfor op dele s i skiver uten kni v.
Skorpe l øst brød.
' Ved en nylansert bakemetode anvender man h ø ifr ekve n s lamper istedetfor bakerovn, o g se tter disse lamper inn i deigen . Denne stekes derved, uten at det dannes sko rpe . Jakten efter nye moteartikl e r p å e rn æri n gs, . områ det finner s tadi g n ye former ser det ut til.
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf. : 82515 • STATSKONTROLLERT - Tlf : 8 2516
Oversikt over kornmarkedet i januar 1939
Den rolige tone so m i fl ere måneder har : preget kornmarkedet karakteriserte også a, nuar måned. Øket kjøpsaktivitet fra de euro, peiske importland og Øs t en i forbindelse med u sikker h eten med hensyn til den p olit i iske utvikling skapte dog henimot sl utten av · m å neden en noe fastere stemning. Vi gjen• g ir endel noteringer:
3ft : 10ft:
Hvete :
Rug :
Møllen
H erfra kommer det kjente hvetemel o g rug m e l malt under streng sanitær kontroll.
AK TI ES EL SKABET
CHRISTIANSSANDS MØLLER
Fra De Forente Stater meldes om nedbør hvorved det er inntrådt en bedring i utsikt, ene for vinterhveten i Texas og Oklahama. Øst for Mississippi og langs Pacific•kysten betegnes situasjonen som tilfredsstillende
Finaloverslaget over den kanad i ske hvete• avling viser en øking på 2 mill bu. fra novem• ber overslaget og lyder på 350 mill. bu. mot 182 mill bu. i 1937 og 2 19 mi l l. bu. i 1936. I kornårets 5 første måneder er det eksportert 78 mill. bu. av en beregnet eksport for se• songen på 144 mill. bu.
I en rekke europeiske land er det konsta• tert skader på vinterseden som følge av den sterke kuldeperiode i desember, således i Nord•Frankrike, Rhindistriktene i Tyskland, i Polen og dels i Russland, og det er sannsyn• lig at adskillige arealer må pløyes om.
I India har de tørketruede distrikter -hatt regn men lagtfra tilstrekkelig til å sikre den videre utvikling.
Meldingene fra Argentina tyder på at det første overslag over årets hveteavling (8.6 mill tonn) ikke v i l bli redµsert Store kvanta er nå so l gt til reg j eringen til de fastsatte rela•
tivt høie minstepriser og regjeringen er stillet overfor et alvorlig problem med hensyn til avsetningen. Lagringsmulighetene er util• strekkelige og salgsm ulighetene begrenset efter at Tyskland og Italia, som man i første rekke hadde regnet med, i denne sesong har dekket en vesentlig del av sitt behov i Donau• lsndene.
Et offisielt overslag anslår den australske hveteavling til 145 mill bu (3.9 mill. tonn) mot 188 mill. bu. ifjor (5.1 mill. tonn). Kina har vist en del interesse for australsk hvete, sam• tidig som det er solgt en del ladninger til Vladivostock.
Efter de siste overslag over avlingene på den sydlige halvkule har man nå en oversikt over sesongens sannsynlige verdensprodub sjon av hvete Vi gjengir tallene efter Det Internationale Landbruksinstitituts opgaver sammenlignet med de foregående .!ir (i mill. tonn, undtatt Russland, Kina, Iran og Irak):
Bromhall anslår på basis av de siste over• slag eksportlandenes overskudd til 24,4 mill. tonn og setter importlandenes behov til 15.5 mill. tonn Oversk ud dsbeholdningene, som ved overgangen til inneværende kornår ut• gjorde 3 3 mill. tonn, vil følgelig efter denne beregning ved overgangen til kornåret 19391940 ha øke t til 8.9 mill. tonn.
Den internasjonale hvetekomite har av• sluttet sitt møte i London. Det synes å være almindelig enighet om å søke å opnå en over• enskomst mellem eks p ortlandene hvorved de nuværende eksportsubsidier kunde opheves. Det fremkom således fra enkelte hold for• slag om en fordeling av eksporten ved inn• førelse av en kornordning for ekspor~!andene. Samtidig forutsettes at importlandene be, streber sig for å øke forbruk og import. De forskjellige forslag blir nå forelagt de enkelte lands regjeringer hvorefter det snarest vil bli avholdt en verdenskonferanse.
