Redaktør og forretningsfører : Ing. Leif Larsen. N R . 2
Teknologisk Institutt, Oslo - Telefon 30880. FEBRUAR
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj 1 9 3 7
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening 36. ÅRGANG
INN HOLD : Oslo Bakermestres Forenings generalforsam I ing - Formansskifte i Oslo Bakermestres Forening. - Bakerovnen og dens tekniske verd i.Brødpropaganda - Korntid ogsukkertid - Hvorfor vil barn og tykke mennesker alltid ha " knask". - Fra brødets urtid. - Notiser. - Kornmarkedet i jan 1937
Oslo Bakermestres Forenings generalforsamling
Oslo Bakermestres Forening holdt onsdag kursus i september 1935. Helserådets nye for : 3. februar sin årlige generalforsamling i Hånd , skrifter for renhold og vedlikehold av bakeri : verkerens laugssal under ledelse av forman, utsalg , bakerier og transportmidler blev også nen, Josef A. Johannessen gjennemført i årets løp. Årsberetningen viste at året har vært et av Den viktigste begivenhet i årets historie er de travleste i foreningens historie. Medlems: den ulovlige bakerstreik som sveiset bakerne antallet var gått sterkt frem og er nu oppe i sammen på en måte som gir rike løfter for 71, d. v. s. praktisk talt samtlige private ba : fremtiden. Streiken måtte som bekjent av: keridr :vende i Oslo og omegn. Arbeidet for blåses efter 2 ukers forløp. konsolidering av priser, vekter og salgsbetin, I slutten av 1936 blev der for øvrig også gelser er fortsatt i årets løp . Foreningen har vedtatt et forslag, som forhåpentlig vil vise gitt uttalelse til politiet angående den omsig: sig meget gavnlig, vedrørende undersalg eller gripende omførselshandel i husene. Enn vi: brudd på konkurransevilkår. dere har man forhandlet med Helserådet om Der blev nemlig besluttet at rykter eller forbud mot retur av bakervarer, et forhold "klager om undersalg eller brudd på andre som nu er under revisjon. Foreningens under: konkurransevilkår skulde behandles på den støttelseskasse hadde i årets løp utbetalt un: måte at det klagende firma alltid sender sin derstøttelse til trengende bakermestre og de, klage skriftlig til Oslo Bakermestres Forenings res efterlatte til et beløp av 6000 kroner. Den sekretariat tillikemed spesifiserte oplysninger nyoprettede lærlingefagskole for bakere ved om, hvem der er hjemmelsmann for klagen, Oslo Tekniske Aftenskole begynte sitt første _klagens nærmere innhold og hvilket firma det
gjelder. Dermed får man et positivt og klart utformet grunnlag for sakens videre behand, ling. Klagen eller rapporten forelegges så det firma, som det gjelder, til uttalelse. Denne reform har allerede ved erfaring vist sig gavn, lig: Det har flere ganger hendt at man på denne måte har fått beriktiget feil som er gjort eller omvendt fått opklaret at rapporten (klagen) hvilte på en misforståelse eller på uholdbart grunnlag.
I begge tilfeller er fjernet de forhold som tidligere har ført til at Tariffkomiteens be, stemme lser i konkurransen glir ut eller di, rekte overtredes.
Foreningens årsberetning gjengir for øvrig den årsoversikt til Oslo Håndverks, og Indu, striforening som innsendtes for 1936 og som lyder:
«I bakerfaget har man ikke merket noe syn, derlig til den bedring som en del andre hånd, verks, og industrifag melder om. Det for, løpne år har for bakerne vært stort sett som de foregående i hård konkurranse, alt i alt ingen stigende avsetning, den store ledighet blandt bakersvenner holder sig.
En ulovlig arbeidsstans, som bakerfaget i Oslo og tilgren sende distrikter var gjenstand for fra 1.-14. november 1936, skulde ikke vir, ke i retning av å bedre de ordinære bakeri, drivendes vansk~lige stpling, - tvert imot:
Omsetningen har efter stansen gått ytterligere ned. Under stansen vennet naturligvis mange husmødre sig til å bake selv. Virkningene her, av v il man nok merke i noen tid fremover.»
Ved va lgene meddelte formannen, Josef A. Johannessen, at han nu efter 6½ års funb sjonstid ikke kunde motta gjenvalg, og som ny formann blev valgt den tidligere vicefor, mann, L. Rolfsen. For øvr i g består styret av A. Hansen, L. Solberg, A. Knutsen, I. Schjer, ven og A. Strøm.
Formannsskifte i Oslo Bakermestres
Forening
Bakermester Josef A Johannessen, som blev va lgt til formann i Oslo Bakermestres Forening i 1930, fratrådte dette hverv på for, ening ens generalforsamling 3. februar, efter bestemt å ha frabedt sig gjenvalg. Som ny formann valgtes bakermester Lars Rolfsen, som i Josef A Johannessens formannstid fungerte som viceformann.
Med bakermester Josef A. Johannessen overtok en ny generasjon tøilene i Oslo Ba, kermesters Forening. Så vel Johannessen selv som en flerhet av hans styremedlemmer var sønner av fortjente medlemmer av Oslo
Bakermestres Forening. Bakermester Josef A. Johannessen er en meget aktiv natur og dette har preget hans formannstid. Med uslitelig energi har han gått inn for nye ow gaver innen foreningen, og han har forsøkt å
iv.areta foreningens og dens medlemmers in• teresser på en måte som alltid har avtvunget respekt. Det lar sig ikke nekte at den aktivi• tet Johannessen utfoldet kunde falle enkelte tungt for brystet. Men alle som kjenner ba, kermester Josef A. Johannessen vet at denne energiske pågåenhet blev båret frem av kjær• lighet til faget og en ærlig vilje til å tjene stan, dens interesser på den best mulige måte. Og det skal sies til Johannessens ros at han med glede påtok sig alle opgaver, også de som var mindre behagelige.
Bakermester Johannessen la stor vekt på å få samlet medlemmene, således at de lærte hverandre å kjenne. Han vilde skape en kol• legial ånd og forståelse blandt bakerstanden i Oslo utenfor de almindelige medlemsmøter, som dessverre ofte viste sig å ha liten tilslut< ning. Han la derfor an på å fremme kollegia,
J·C·PIENEtS
liteten ved selskapelige samvær. Han tok så• ledesop en gammel, men dessverre hilvglemt tradisjon, med juletrefest for medlemmenes barn, og julebord for medlemmene. Begge disse festligheter har i løpet av ,.få · år inn • arbeidet sig så sterkt, at de for fremtiden vil stå som et lysende minne om Josef A. Johan, nessens initiativ. Det samme gjelder de po• pulære hosturer, som er blitt en årlig tilbake, vendende foreteelse, kortaftenene, og sist men ikke minst Oslo Bakermestres Forenings dameforening som er stiftet på hans initiativ og hvor hans charmerende frue har vært driv, kraften. Og på denne måte nådde baker• mester Johannessen sitt mål, kollegialiteten
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 :: 20243 :: 25604
Anbefaler sin spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Bakeriinventar og verktøi :: Alle slags bakerimaskiner
styrkedes og gav sig det sterkeste utslag på det minneverdige møte 28. oktober 1936, da den ulovlige bakerstreik truet faget. Den so, lidaritet som hovedstadens bakermestre da v iste , og som gjorde den ulovlige stre iken til en sørgelig fiasko, skyldtes ikke minst baker• mester Johannessens virke blandt kollegene. Det var en naturlig sluttsten på Johannessens virke, og han kunde trekke sig tilbake i be• visstheten om å ha utført et godt arbeide.
Den nye formann, Melchior L. Rolfsen, er født i Oslo 16. febr. 1879 og gikk i lære hos sin far på Egertorvet, hvorefter han reiste til utlandet for å fullende sin utdannelse og op• holdt sig i lengere tid i Hamburg, Wien : Paris, London og Stockholm. Faren nedla sin be• drift i 1918, men sønnen kjøpte senere Carl Schønwetters forretning på Grønland og drev der i 15 år inntil kommunen eksproprierte eiendommen, hvorefter han bygget et nytt, moderne bakeri på Dælenengen i 1934. Rolfsen har sittet i styret siden 1929, derav
6 år som viceformann. Han sitter i represen• tantskapet i De Norske Gjær, og Spritfabrik, ker og i Drammens Margarinfabrik. Bakermester Rolfsen er en direkte ætling av bakermester Rolfsen som for 92 år siden var Oslo Bakermestres Forenings første for, mann, og hans far var en av stifterne av Ba , kermestrenes Landsforening og i mange år, til sin død, en av Osloforeningens og Lands, foreningens mest fremtredende medlemmer. Bakermester Rolfsen, den nuværende for, mann, kom forholdsvis sent med i forenings, arbeidet, men da han kom blev det også straks lagt beslag på hans arbeidskraft så vel i Osloforeningen som i Landsforeningen. Han er også for tiden viceformann i Bakermestre • nes Landsforening. Bakermester Rolfsen er en rolig, avbalansert type, representativ og, hvad der ikke er av minst betydning, en yp, perlig taler. Det er neppe noen misunnelses• verdig stilling å være formann i Oslo Baker, mestres Forening, for stillingen legger sterkt beslag på sin mann. For en mann som er in• teressert i sitt fag vil den imidlertid også gi årsak til mange gleder. Vi håper at baker • mester Rolfsen, med sin interesse for sitt fag og sine tradisjoner fra generasjoner tilbake, yil få megen glede av sitt formannshverv. Om 8 år feirer Oslo Bakermestres Forening sin 100,årige beståen. Det vil være et godt omen for den jubilerende forening om den går ut av seklet på samme måte som den gikk inn - med en Rolfsen på formannsplassen.
Oslo Bakermestres Forening feiret en for• sinket årsfest i Oslo Handelstands lokaler. Restaurantstreiken i Oslo forhindret nemlig 92•årsfesten 5. desember. Samtidig var festen
BRØD
gir styrke til dagens yrke
Godt mel gir gode brød, bruk derfor vår blandsikt
0 MEGA,,!
en avskjedsfest for den fratrådte formann Josef A. Johannessen. I alt deltok ca. 70 personer
Ved bordet , hvor bakermester Onsrud var toastmaster og med ferdighet svi nget baker• mester Haakon Hansens vakre sø lvklokke, blev gjestene ønsket velkommen av forenin ; gens , iceformann Arnt Hansen. Derefter holdt den nye formann, Melchior Rolfsen, sin jomfrutale som formann. Han tok sitt ut• gangspunkt i det før nevnte møte i foreningen den 28. oktober 1936, hvor bakernes solidafr .,. tet h øs tet så s tore triumfer, og hyldet særlig de små bakere so m under s treiken hadde an• ledning til å arbeide se lv , men gav avkall på
.,
en god fortjeneste for å støtte sine kolleger. Dette m ø te tok han som en begivenhet i Oslo Bakerme s tres Forenin gs historie og h åp et at det samho ld som da fikk så strålende uttrykk måtte utvikle s ig videre til gav n for baker • standen . Den nye formann tolket så sin egen personlige innstilling til faget, en innstillin g som også hang sammen med at han tilhørte en bak ers lekt som i generasjoner har drevet sitt virke i Oslo. Hans go dt fremførte o g varmt fø lte tale konkluderte med en skål fo r Oslo Bakermestrenes Forening. Dereft er holdt bakermester R ø nnin g tale for de in n"' budte æ resmedlemmer Hansen, Samson o g Brun og de andre g j es t er. Denne tale ble v
Alle slags bakeri , og konditori • maskiner fra de led en de europeiske fabrikker . «KALOR» oljefyringsanlegg.
(Levert over 200 anlegg i den siste tid).
SKIPPERGT. 3 • OSLO • TELEFON 20128 • 14282
OSS AKTIEMØLLER
er utstyrt med et helt moderne og velutrustet laborato rium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand , såsom fuktighet og friskhet , egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m. m I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige produk, ter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
besvart av Haakon Hansen. Som stormester i ordenen «Den Gyldne Kringle» meddelte han samtidig at ordenskapitlet efter enstem • mig beslutning hadde utnevnt bakermester Josef A. Johannessen til kommandør av or • denen og bakermester Melchior L. Rolfsen til ridder. Ordenens insignier var overrakt her • rene ved en tidligere anledning, og det noe omstendelige ordensritual blev derfor for en gangs skyld suspendert. Han utbragte en skål for den nye kommandør og ridde;. Der• efter talte Melchior Rolfsen for Josef A Jo , hannessen og takket ham for hans fremragen• de arbeide som formann i foreningen i 61/2 år. Som et synlig bevis på foreningens takknem• lighet overrakte han Johanne ssen to vakre feinarmede lysestaker og et sølvfat fylt med blomster fra foreningens medlemmer. Der • efter overrakte dameforeningens vicefor• ~ann, frk. Giirgens, med en ypperlig versi• fisert tale, hvor hun tolket dameforeningens takk til Josef A. Johannessen fordi han tok initiativet til oprettelse av dameforeningen, en kurv (?) med blomster Josef A. Johan• nessen takket dypt rørt for den ære som var vist ham og for all tillit under hans formanns•
Stabilt mel og kraftig mel
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE
bakerovnsfliser s vir ikke br ødet Leveres fra lager.
BAKEROVNE
det er tidens løsen - det er vårt løsen.
Normalsten, hvelvsten fra lager I NNHEN T PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til mures best av BORGESTAD E-STEN
BORGESTAD FABRIKKER
BORGESTAD P. Å
eller til hovedre, presentanten for Norge; H. M H A N S E N
TOLLBODGATEN S B II - OSLO
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
tid. I alt hvad han h ad de gjort hadde han og som vans keli g v il kunne utkonkurr eres av kun hatt foreningens ve og vel for øie. Ad , andre t ype r er vannrørsovnen. Varmen over, vokat Malm takket så i poeti s ke ordelag (ved fø res her ved rekker av delvis vannfylte gjen, velvillig bistand av Vilhelm Krag og Knut sve isede jernrør, over og under hver herd. Hamsum og så Vilhelm Kra g igjen) for da , Rørene s ene ende raker inn i fyrrummet og mene og henvendte skålen til frk. Gi.irgens . heteflaten , d. v . s. den del av røret som kom, Og så takket bakermester W B. Samson for mer i forbindelse med fyrgassene er beregnet maten. #0 og regulert slik at temperaturen blir jevn i Efter kaffen fortsattes festen i de alminde, alle rørla g. Den tette rekke rør gir også en lige ko se lige former med dan s og prat til helt jevn temperatur over hele h.e rden og den langt på natt varme so m forbrukes erstattes efterhvert ved
Bakerovnene og deres tekniske verdi
Fortsatt fra nr. 12 1936.
Det v il være klart at den ideelle b akerov n vil være en ovn hvor t empera turen raskt k an varieres op eller ned - hvor f y rin gen av ovnen i løpet av kort tid innvirker på tempe , raturen i stekerummet. Der gis flere typer av slike ovner idag og den t ype som fremfor noen har vist å hevde s ig, som i en årrekke har bevist sin ove rle genhet over andre typer
fyringen som praktisk talt virker momentant. Magasin for varmen er overfl ø di g. Man har her med e n særlig elastisk ovnstype å g jøre hvor man ve d f yr in ge n kan re gulere varmen som man vil. Skal man ha særlig la ve tempe , raturer trekker m a n ovnen av og da ingen s tore varmemengder er magasin er t i ovnen vil man i løpet av kort tid ha trukket bort varme så temperaturen synker. Disse ovner kan også utstyres med uttrekkbare j ernherder, og det har vist sig at disse herder også danner godt «underlag» for brødet selv om varmen over, føres jevnere og bedre gjennem herder av sten eller mere eller mindre por øse bakerovns<
TOU MØLLE
STAVANGER
Kapital og fonds kr. 4 800 000
Anbefaler sine anerkjente MEL- og AVFALDSVARER
fliser. Det er imidlertid her også et spørsmål om en tillempnin g ved hjelp av rasken - alt, så i første rekke en erfaringssak om man skal foretrekke s tenherd fremfor jernherd.
Baketeknisk sett er rørovnene en av de mest tilfred ss till en de typer man har av baker, ovner. Den eneste ulemp e en s lik ovn kan ha er at rørene i ovnen er ut satt for meget store trykk og der er en riktignok ytterst liten chanse for at røret kan eksplo dere. De mate, rialer rørene la ges av i våre dager reduserer denne chanse for eksplosjon til et absolutt minimum, og er ovnen bygget ef t er nøiaktige beregninger og rørene prøvebelastet på for, svarlig måte s lik som mange bakerovnsfabrib ker gjø r kan m an anse eksplosjonsfaren for utelukket. Allikevel har man forsøkt å b ygge likeså elastiske ovner uten rør og har også konstruksjoner som baketeknisk sett står på høide med rørovnene. Det er for eksempel tilfelle med de såka lt e cyklotermovner hvor opvarmingen skjer ved opvarmet luft som cirkulerer over og under herden. I motsetning til kanalovnene har man her undgått maga,
sinene ved å la hetluftkanalene ligge helt inn til stekerummet og bar e adsk ilt fra dette ved en tynn metallve gg, som i overherden ofte gjøres bølgeformet for å få den varmeav • givende flate så meget større. De cirkulerende luftmasser passerer efter å ha forlatt herden fyrrummet, hvorefter de påny sendes inn over og under h e rden.
En spesiell form for disse ovner er enkelte typer av gassovner, hv or forbrenningsgassen ledes i rør so m of te går på tvers av her dens lengd e retning og bøies rundt herden så de sa mtidig gir både over, og undervarme. I mot , setning til cyklotermfyringen som arbeider med de samme luftmasser som pumpes rundt i et lukket system har man her stadig nye luft, masser som efter å ha passert ovnen og avgitt sin varme slipper ut i det fri. Der gis også endel andre typer ovner som arbeider på lig, nende måte . Alle disse ovner tillater altså en nøiaktig temperaturregulering under se lve stekningen, og man kan altså dirigere fyrin g en så man får det temperaturforløp man behøver for å f å et fø r s teklasses bakverk.
Når det gjelder kravet til den størst muli ge renslighet ve d fyring av bakero v ner kan intet komme op mot de elektriske bakerovner . De e lektriske bakerovners ø konomi er en sa k for sig so m vi i kke ska l gå n æ rm ere inn på her. Den er for ø vrig behandlet til s trekkelig inn , gåe nde tidli ge re De elektriske ovners bak e, tekniske verdi er imidlertid levn e t mindr e spa lteplass i fagpressen og v i s kal se litt på dem her i tilslutnin g til det som er anført for de andre ovners vedkommende.
Det e r selvfølgelig intet i veie n for å er• s tatte røren e i en rørovn med elektriske hete , legemer. Legger man disse tilstrekkeli g tett vil man lik esom ve d rørov n ene få en jevn varmeoverføring og tilf ører man nødvendig mengde strøm k a n re gu lerin gen av t empera• turforløp e t skje likegodt for ikke å si bedre enn ved rørovner. De elektris ke ovner som er bygget for utnyttelse av da gs tr ø m, a lt så uten magasin, vil derfor baketeknisk se tt stå fullt på h øide med rørovner, og alt det gode som er sagt om rørovnene kan overføres til de elektriske dagstrømovner. Men den elek , triske dagstrøm er dyr. Betenker man at man for 1 kw.t. elektris k strøm, som man minst må betale 5 øre for, får 864 kalorier, mens man for 1 kg. kull til 3 øre får 7000 kalorier vil det
Alt importert mel er analysert og prøvebakt. Deres grosserer har resultatet. Forlang analysebevis ved kjøp av mel.
Statens Kornforretning.
være klart at elektrisiteten vil ha vanskelig for å konkurrere med kullene i en moderne rørovn, selv om man må regne med at den elektriske ovn utnytter varmen forholdsmes: sig meget bedre enn den kullfyrte ovn. Men om natten har elektrisisitetsverkene adskillig strøm disponibel, og denne kan fåes relativt rimelig. Det er det som har ført til de maga : sinerende elektriske ovner som særlig ele~ trisitetsfolk har gjort adskillig reklame for. Dette er magasinerende ovner, d . v. s. det er ovner av samme type som kanalovnene hvor kanalene opvarmes ved elektriske hetelege: mer istedetfor ved fyringsgassene. Hvis disse ovner ikke skal tilføres dagstrøm vil de ha de ulemper kanalovnene har i utpreget grad. De har en høi temperatur om morgenen,· så høi at brødet ofte må kastes ut før varmen har fått tid til å trenge inn i det indre av bak: verket med de uheldige følger dette har. Og utpå dagen er ovnen så kold at man får en sterk tørkning av brødet. Temperaturforløpet under stekningen er dårlig og det vil i de fleste tilfelle bero på slump om man får den kvalitet i bakverket som man tilsikter. I mange tilfelle kan man også benytte den eleb
triske strøm om dagen og det vil selvfølgelig kunde hjelpe mot det sterke temperaturfall i dagens løp. M.en ovnen blir like lite elastisk som en vanlig kanalovn; den vil i den tid av døgnet ovnen ikke er i bruk bli stående med fylt magasin og varmetapet til omgivelsene vil da bli meget .s tørre I den senere tid har man forsøkt å lage elektriske ovner som en mellemting mellem magasinerende og direkte fyrte ovner. Ovnen er utstyrt med magasin og dette lades på vanlig måte med nattstrøm. I ovnherdens og underherdens magasin kloss inn til stekerummet er der imidlertid lagt inn et system ekstra hetelegemer og disse fyres med dagstrøm. Efter hver bakning settes der strøm på disse ekstra hetelegemer, og også under bakningen kan disse settes på og man opnår derved for det første å erstatte den varme i magasinet som tapes ved hver bakning og på den måte holde magasinets temperatur praktisk talt konstant, men man kan også, hvis disse elementer er tilstrekkelig dimensjonert få «snertevarme», altså den gun: stige begynnelsestemperatur som er nødven , dig for å få tilfredsstillende skorpedannelse. Men magasinet vil forhindre det temperatur::.
D'herrer konditorer
og bakere
anbefales vårt anerkjent e produkt BAKO (ligner honning) samt krydderiblandingen KOLO for honningkak e r
BAKO og KOLO forhandles av firmaene: Søren lsvald, Oslo.
B A. Minde A /S, Bergen Chr. Christiansen A IS, Trondheim Nordnorsk Importkompani A IS, Tromsø.
Opskriftsbok med veiledning etc. tilstilles på forlangende.
Næringsmiddelfabrikken
A GAS, !:!:edriksstad
Ths. Gundersen
fall som samtidig skal til for å gi det best mulige brød. Så selv om disse ovner betegner et overmåte stort fremskritt fra ovnstyper hvor magasinet kun fyres med nattstrøm så er det samme magasin den «klamp om foten)) som gjør ovnen lite elastisk. Har man anled• ning til dagstrøm så er den beste og bakeri• teknisk sett hensiktsmessigste bakerovn den som arbeider uten magasin. Men med de strømpriser so m nu betales blir den også den dyreste ovn i bruk.
En bakerovns baketekniske verdi er i første rekke avhengig av en jevn regulert varmetil• førsel. Temperaturen må med letthet kunne reguleres op og ned selv under selve steke• prosessen. Først da kan man i ethvert tilfell e være sikker på å få bakverk med den beste og jevneste kvalitet. En bakerovn er nemli g ikke først og fremst et apparat som foruten å gi jevn temperatur ska l nyttiggjøre sig den tilførte varme på den best mulige måte. Det er heller en maskin som bakeren skal kunne behandle og regulere ut fra sin egen individu• elle opfatning og erfaring - en tjener i hans brød som blindt skal kunne lystre hans min• ste vink.
Brødpropaganda
Under overskriften «Legg i vei med mer brød! Billigere og bedre enn noe annet. Ikke fetende, men energigivende» skriver «Aften • postem> 10. februar:
Bakerstanden forsikret oss forleden at det gjaldt å få op brødforbruket, for spiste 111-an mer brød, blev man sundere og sterkere , sam s tidig som man bevarte ungdommen, arbeids, kraften og den slanke linje.
Ser vi på barn i opveksten, spiser de brød som et helt regiment og er like tynne for det. Men vi har riktignok ennu til gode å se resep• ter på slankekost, hvor ikke brødet er redu, sert til det minimale.
- Hvad er sannheten om brødet? spør vi kjemiker Leif Larsen ved Statens teknologi, ske institutt. Virker det slankende?
Fyringsmaterialer må til.
- Slank og ikke slank. Det er et spørsmål om man tar for meget til sig eller ikke, svarer brødeksperten. Brød inneholder først og fremst kullhydrater, fyringsmaterialer som holder organismen vedlike og er energigiven, de. En tysk videnskapsmann har konstatert at en mann på 70 kg. gla deli g kan sette til livs 500 gram kullhydrater pr. dag uten å bli over, vektig. Det er 1 kg. brød, det. Men det kom, mer jo litt an på hvad man ellers spiser. Og man må samtidig sørge for å forbruke den energi kullhydratene gir. Energiforbruket va, rierer med arbeidets art. Mens en kontor • mann for eksempel kan klare sig med 2400 kalorier pr. dag, trenger en grovsmed 4-5000. Men generelt kan vi si at har man arbeide og mosjon i passende mengder, kan man spise langt mer brød enn man gjør nu. Og bør spis se mer. Br ød er sund ko s t.
Et vanry som det ikke fortjener.
- Blir vi også mer energiske, hvis vi øker brødkonsumet?
- Det var ikke farlig da! Men selv om vi ikke kan tillegge brødet denne velsignede egenskap er det kommet i et vanry som ·det langtfra fortjener. Gjennemsnittlig spiser nordmennene 115-120 kg. brød om året, mens en belgier spiser 270 kg. De fleste euro• peiske land er større brødspisere enn oss. Og vi er da ikke særlig slankere enn andre
nasjoner? Men det bedrøvelige er at kon • surnet stadig går tilbake. Ikke bare hos oss, overalt.
- Det blir jo stadig dyrere?
- Selv om vi tar prisstigningen i betrakt, ning, er brødet fremdeles et av våre billigste og beste næringsmidler. Det har vi ernærings, fysiologenes ord for. Brødet var en gang h a l, ve føden , men nu holder det på å miste den posisjon det har hatt i årtusener. Vi burde legge oss professor Torups ord på sinne, når han sier: «Brød er nu en gang noe av det sundeste folk kan spise.»
- Men det forekommer bare i små kvanti , teter på slankereseptene?
- Sånne som starter med slankekurer, er folk som allerede har lagt i sig for meget. Og får man for meget av de energigivende næringskilder, for eksempel brød, avleirer de s ig som oplagsnæring eller fett. Det er klart a t disse mennesker først må forbruke det kvantum de har, før de skaffer sig enda mer oplagsnæring. Der har vi forklaringen på brødet som bannlyses fra s lankeko s ten .
Korntid og sukkertid
Under en lignende overskrift hadde «T T. >> forleden et intervju med den svenske byrå • chef Sonesson om en påtenkt messe i Sverige, hvis hensikt var å bringe oplysning om riktig
OSLO
ernæring. En del av byråchefens uttalelser i denne anledning er imidlertid egnet til å mis, forståes, hvorfor et kommentar kanskje kun• de være på sin plass.
Han fremhever for det første den store be, tydning av frukt og grønnsaker i ernæringen, noe naturli gvis alle vil samstemme i. Men når han taler om at dette ernæringssett skulde betegne en omlegning i retning av menneske , nes urkost, så forefaller det unektelig selv• motsige~de når bruken av frukt og grønn• saker skulde falle sammen med det raffinerte industriprodukt sukker. Og når han påstår at brødspisningen i Sverige er gått sterkt tib bake «som følge av oplysningen» - hvad der i hans fremstilling må se ut som om brød var en skadelig næring - så er dette direkte mis• visende. Korn og kornspiser har inngått i vår ernæring så langt tilbake som man er i stand til å følge de forskjellige kulturer bakover og kan like godt medregnes til «urkost» som frukt, hvis vi da ikke skal gå helt tilbake til apestad iet.
Nei, tilbakegangen i br ød konsumet i Sve• rige skyldes nok ikke «op lysning», men den ganske enkle ting at sukkeret der på grunn av de lave tollsatser faktisk er billigere enn mel. Og at den ting å «brødføde» sig se lv , også tatt i bokstavelig forstand, fremdeles tas alvorlig p å ansvarlig hold, derom vidner det intense arbeide som nettop i Sverige er lagt på å ut, vikle denne mulighet. Ved å utvikle og for•
OSLO
STORGT. 9
bedre de svenske kornsorter med hensyn til utbytte, frostbestandighet og kvalitet, har man også klart å bli selvhjulpen på dette om, råde, et eksempel som har virket sterkt an• sporende på det tilsvarende arbeide hos oss. Og Tyskland, som byråchefen også nevner, har heller ikke tenkt å la sin korndyrkning forfalle. Undertegnede, som var til stede på en internasjonal brødfabrikantkongress i Leipzig siste høst, fikk det sterkeste inntrykk av hvilken vekt man der nede la på brødfor, syningen. Derom vidnet ikke bare den stor• artede ramme, som de offisielle myndigheter la om selve kongressen, men det bør også nevnes at den nye riksomfattende organisa• sjon «Fo rschungsdienst» med sitt opbud av videnskapsmenn på alle landbrukets områder, av all kraft går inn for å øke utbytte og k vali, tet av landets egen kornavl. Vi kan rolig gå ut fra at et så grundig og metodisk arbeidende folk som det t yske ikke vilde vie brødet så stor interesse, hvis det lettvint kunde erstat, tes av andre næringsmidler.
A Schulerud, bakerikjemiker.
Hvorfor vil barn og tykke mennesker alltid ha «knask»
Den tjekkiske læge dr med. Josef Løber gir i en bok interessante oplysninger om hvorfor nettop barn og tykke folk har et <l s terkt begjær efter søte saker. Han sier al barnet instinktivt aner at sukkerholdige nærin gsmid ler er meget fordelaktige for kroppens utvikling. - Det er de også. Disse næringsemner inneholder for det meste tre ganger så meget forbrenningsstoff som f. eks . kj ø tt. God chokolade inneholder sogar inn -, t il 4 ganger så meget. Ved forbrenningen av de fortærte næringsemner tilføres kroppen den energi den behøver, og barnet behøver faktisk 3- 4 ganger så meget energi som en
BRILLIANTER, PERLER GULLSMYKKER , SØLVARBEIDER FRA EGET VERKSTED-UNDERSØK V ÅRE MEGET RIMELIGE PRISER - UTVALG SENDES
voksen, nettop fordi det presterer 3-4 gan~ ger så meget. Rent bortsett fra omsetnin• gen av næringsemnene, hvad fordrer ikke et barns lek og ståk av energi i sig selv. På sko len kan det ennu gå an, men skoledagen er knapt ferdig før barnet får et anfall av aktivitet som den voksne bare svært sjelden formår å prestere. Derfor behøver et skole, barn minst 5000 kalorier pr. dag, mens en mann som utfører vanlig arbeide kan klare sig med 3000 kalorier. Til og med under søvnen er barnets varmeutvikling i forhold til dets kroppsvekt meget større enn for, el drenes. Som følge derav er det et ganske fornuftig instinkt ,som leder barnet inn i chokolade, eller brødbutikken, og de bøn• ner som våre småbarn ofte hvisker i ørene på oss at vi skal gi dem penger til å kjøpe noe godt for, behøver ikke n ødvendigv is væ• re et utslag av en særskilt lyst på søtsaker, men er snarere et uttrykk for kroppens be• gjær efter brensel. -
En an nen sak er at søte saker i den kolde årstid er et bra middel mot kulden.Så var det den andre kategorien av slikk< munner: de korpulente! Har de også et sundt instinkt som driver dem mot de søte saker? Professor von Bergmann, en bekjent klinikk. læge i Berlin, gir beskjed om disse ting, Han er tilbørlig til å undskylde de tykke, som jo
FR. EDVARDSEN
Stenersgt. 20
Telefon 26582
Bakeriartikler
Bakerimaskiner
Kolonial engros
i grunnen burde forstå s elv at hvert gram av s øte saker bare ø ker fettet , o g deres for, t v ilelse o v er s in fedme.
Professoren anser (nemli g tingt;n slik at det ikke er ufors1:and eller karaktersvakhet s om bevirker begj æ ret efter den s ø te for, budne frukt; i stedet er be g jæret biologisk be g runnet. -
Anlegget for fedme har ikke bare indre å rsaker - der finnes o gså perifere faktorer so m v irker fetende , forklarer pr o fe s soren og anfører s om eksempel en un g mann som h adde f å tt et brand så r p å den ene h ånden Den bortbrente huden p å bak s iden av hån , den blev erstattet med hud fra m av en. Da mannen blev eldre fikk han ikke b a r e en så , kaldt «bor germesterma v e », men fikk også e n tydelig fettsvulst p å den tidli gere brand , skadede hånden. Et tegn på at fettdannelsen synes å føre et selvstendig eget liv.
Ernæringens kullhydrater strømmer hur, tigere til fettdepoterne hos korpulente per, soner enn hos de andre, og undras derved delvis cirkula:sjonen. Da stoffskiftet der ved forstyrres dirigeres en uforholdsmessig stor del av den næring som er tilført kroppen til fettreservoirene, slik at der ikke blir til , strekkeli g tilovers for det daglige forbruk . Derav kommer det at tykke mennesker tro~~ overfylte forrådskamre alltid har. lett for å føle s ig sultne . For på grunn av det unor, male funksjonsforløp finner man fettet der hvor det ikke skulde være og man savner det akkurat der hvor det er nødvendig for ar, beidsprestas1jonene og for å fremkalde følel •~ sen av metthet. D en stakkars tykksakken kjenner sig derfor aldri mett og lengter der, for alltid efter s ukk ersakenes mange kalorier. Det vil altså si: Man blir ikke korpulent fordi man har lyst på søte saker, men man får lyst på det søte fordi man er korpulent. Fra Svensk Konditori ·og Konfektyrtidning.
Fra brødets urtid
De senere års systematiske utgravninger i arkeologisk henseende har kastet et nytt lys over brødet og gitt oss mange oplysnin, ger om menneskets vik ti gs'te næringsmiddels historie. Vi vet nu, at det var en stor feil, tagelse, når videnskapen tidligere påstod, at vi nordeuropeere hadde lært å fremstille vårt
BAKERMESTRE
Abonner på Norsk Conditortidende
Fra nyttår ny redaksjon. Friskt, aktuelt, innholdsrikt. Alltid me, get stoff av interesse også for bakere. Landets vakreste fagblad, trykt p å glit , tet papir.
A v innholdet i nr . 2: «Tyskernes s en s a s jonelle n y e eggeh v ite.Artikkel om kakao . - Pri s for, h ø iel s er i Kj ø benhavn. - Intervju med en Atlanterhavskonditor. Søtt er sundt etc. etc.»
Abonner! Averter!
Abonnement: Marius Stamnes, Rådhus, gt. 24, Oslo, eller nærmeste postanstalt. Kontingent 3 kr. halvåret. Utkommer 15de hver måned .
daglige brød av fønikerne Vi er også på det nærmeste klar over, at de nordiske folkeslag har kjent brødet lenge før middelhavsfolke, ne. Ved mikroskopiske og kjemiske under, s økelser har man også fått kjennskap om de resepter, efter hvilke de germanske kvin, ner bakte disse honningkaker ved festlige leiligheter for mere enn 2000 år siden og hvorledeS' de fremstilte det holdbare kom, misbrød, som hærene førte med på deres krigstokter.
Dr. lf7alt her von Stokar, Berlin, har ved meget grundige forskninger konstatert, at der i de nordeuropeeiske kjøkkenmøddinger (4000-3000 år f.Kr.) finnes avtrykk av hvete og byggkorn. Det eldste brød som er funnet, er det såkaldte skålbrød. Det er hult, omtrent av form som en alpelue, og det har fått den form ved å bli bakt på ophetede sten. Man tør vel anta, at denne brødform er opstått rent tilfeldig. En ung, smukk stenalderkvinne har forsømt å røre i sin grøtgry te, hun har kanskje fått besøk av sin kjæreste. Grøten er kokt over og ned på de varme stener som gryten stod på og har der dannet en fast skorpe. Men er opfinnelsen av det første
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER
fra BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
brød innhyllet i oldtidens grå tåke, så har forskningen /dog brakt for dagens lys, at skålbrødet var meget utbredt i stenalderen, dets holdbarhet gjorde det velegnet til å ta med på stenalderfolkenes jakt, og fisketok• ter. - Ved slutningen av stenalderen frem• står en ny brødsort, flatbrødet, som så be; hersker hele broncealderen og muligvis også jernalderen. Det var et cirkelrundt brød, ca. 25 cm. i gjennemsnitt og ca. 3 tykt, og det var gjennembakt på alle sider. Bakeovnen med likelig fordelt varme var altså allerede opfunnet dengang Flatbrødets fremstilling var avhengig av bakeovnen, og her er det igjen de europeiske folkeslag, som var bane• brytende. Det antas med stor bestemthet at bakeovnen er blitt opfunnet omkring år 2000 f. Kr. I Bøhmen har man funnet under, jordiske bakeovner fra den tid, og de er hurtig blitt meget almindelig.
Brødbakningen har altså allerede for over 4000 år siden nådd en viss fullkommenhet i det nordlige Europa, men melet var ennu det samme som i stenalderen. - Kornet blev knust mellem to sten til et grovt grynmel med skall og avnerester, en siktning har man ikke funnet nødvendig.. Analyseringen av de eldste funne brød har givet et overras• kende resultat. De bestod alle av hvete og inneholdt alle kornets bestanddele; men av bygg, som dog blev dyrket samtidig med hvete, har man ikke funnet spor. Da øllet allerede dengang var kjent, menes der, at bygget utelukkende er blitt brukt til bryg, ging. - Rugen kom, så vidt vites, meget senere til Nordeuropa. Rugbrød kjennes først fra det 3 årh. f. Kr.
I Teutoburger•skogen er der funnet rester av en eiendommelig brødsort, som stammer fra det historiske Hermanns•slag (År 9 e. Kr.)
Man har analysert dette brød og funnet, at det består av 70 pct. hvetemel og 30 pct. hirsemel. Germanerne førte dette brød med sig på deres ' vandringer og krigstokter på grunn av dets store holdbarhet. Man har bakt brød efter den resept som analysen ut ::. viste, og det hadde en utmerket, kjerneaktig , noe syrlig smak og en stor næringsverdi. Det viste en nesten ubegrenset holdbarhet. Brødet har i tidenes løp undergått store forandringer, men ikke alltid til dets forbed • ring. - Ett er sikkert, at oldtidsmenneskene hadde det virkelig ekte fullkornsbrød, som man nu gjør propaganda for. Det lot vel i hygienisk henseende meget tilbake å ønske , og de fremmede partikler som avner ; plante • hår og småsten o. 1. ufordøielige saker vilde vel nok ligge litt tungt i den moderne mave , men den tålmodige , uforvente stenalder ::. mave har neppe følt sig besværet av det.
Notiser
Internasjonal kongress for faglig dannelse.
Ved nyttårstid fant den 6. internasjonale kongress for faglig dannelsesvesen sted i Rom. Sammenkomsten var repreS'entert av 25 europeiske og oversjøiske stater, som søk::. te å få klarhet over grunnsetninger for det faglige dannelsesvesen i de forskjellige nasjo , ner. Tyskland var representert ved en dele .gasjon på 14 medlemmer, anført av ministe; rialrat dr. Siidhof. Hovedspørsmålene ved rådslagningen var:
Det faglige dannelsesvesen og forretnings " livet.
Den faglige rådslagnings grunnspørsmål. Den praktiske fagutdannelse i verkstedene Kvinnens faglige utdannelse og hennes sær " lige rolle i forretningslivet.
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi
Foreningen for geografi og statistikk i Frankfurt am Main holdt for kort tid siden sitt hundreårs-jubileum, og ved denne leilig, het uttalte riksminister Dr. Schacht følgende: «Da jeg mottok anmodningen om å delta i denne festlighet, sa jeg til mig selv, at her gis kanskje leilighet til, i full videnskapelig objektivitet og med tørre, men uigjendrive• lige tall å gi et billede av den økonomiske tilstand, som Tyskland fra geog rafi sk og be , folkningsstatistisk standpunkt befinner sig i.
Tyskland har, ved en intens behandling av s'in jord, gjort sig de største anstrengelser fot å frembringe sin ernæring av det formin • skede areal, som er blitt tilbake . Selvfølgelig har de andre land også for størstedelen for , øke t deres utbytte, men Tysk lands presta • s jon består nettop deri, at det tross sin tidli , gere fremragende intensitet overfor de land , bruksmessig mindre intens utnyttede land, endogså har gjort betydelige videre frem; skritt. Tyskland har ved enorme anvendel• ser av kapital og arbeide hentet ut av sin jord alt, hvad der var mulig.
De siste tre års resultater viser, at den i 1933 opnådde øverste grense ikke kan over, skrides mer. Det tyske menneske kan av den tyske jord, som for tiden er overlatt ham, ikke opnå den fulle ernæring for det tyske folk.»
Efter «Mehl und Brot».)
Oversikt over kornmarkedet i januar 1937
Efter den sterke stigning på kornmarkedet i desember var prisene vel hevdet i første halvdel av januar. Imidlertid viste kjøperne efter hvert mere tilbakeholdenhet, og som følge av salgspresset ved de stadig økende skibninger fra den sydlige halvkule fulgte en nedgang i månedens sis te halvdel. · Rugmar • kedet har vært meget fast og rug frembys >
"YACUUM"S rene
maltextrakt
egner sig best til bakning av ekte maltkake
Tlf.: 16329 - STATSKONTROLLERT - Tlf : 1632 9
kun i beskjedne kvanta og til priser som lig, ger til dels betydelig over hvetens nivå.
Fraktene so m i beg y nnelsen av måneden steg sterkt, er også gått noe tilbake . Minste • fraktene er forhøiet, men ligger under mar ~ kedsnivået.
Vi gjengir en del noteringer:
Hvete
Winnipeg Chicago pr. mai ,, Buenos Aires " mars
Rug
Winnipeg pr. mat Chicago
Fra Kanada foreligger den endelige bereg ~ ning over fjorårets avlinger og betegner for hveten en nedgang fra november,anslaget på
VAKSDAL
MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
CHRISTIAHSSAMDS HdLLER
4, 3 mil l. bush . Vi g jen gi r tallene i s ammen • li g nin g med fjoråret s :
( i 1 00 0 b us h els) 1936 19 35.
H vete 229 218 28 1 935
4 281 9 606
De synlige hvetebeholdninger er sunket til ca. 104 mill. bush mot ca. 250 mill. for et år s iden Eksporten har i den senere tid vært liten, men det er utvilsomt at den før eller senere vil øke og at Kanada ved sesongens slutt vil ligge med sm å beholdninger.
Det meldes i forbindelse med utsikten for det kommende år at over 90 % av arealet i prærieprovinsen vil trenge mer enn normal nedbør.
I Statene har utsiktene bedret sig s om følge av nedbør og forventningene om en god vin • terhveteavling er øket betydelig. Flomska, dene er for hvetens vedkommende av be gren •
Be v islig le v e v ei ønskes kjøpt.
Billett mrk.
«Kont ant» i dette blads· ekspd
set omfan g og m e d en n o rmal utviklin g o gs å for v århveten s kulde man iår kunne re gne m e d en a v ling m e r enn til s trekkelig for lan • det s eget behov.
Fra de forskjelli ge europeiske land forelig : ger der lite nytt. Over s tore deler av Nord : Europa og Russland har man hatt stren g kul : de men bortsett fra Polen foreli gger der fore : løbi g ingen meldinger om sannsynlighet for fro s t s kader. Fra Frankrike foreli g ger offisiell op gave over tilsådde arealer som v iser en liten økning fra fjoråret, utsiktene er også noe be : dre enn ifjor. Der forelig ger ennu ingen sam : let opgave over arealene i Europa , men man må gå ut fra at der har funnet en økning sted. I Polen er der truffet en bestemmelse om ophevelse av eksportpremiene for korn : o g mel varer fra 15. mars, likesom der er etablert et midlertidig eksportforbud for ru g. For : budet rammer imidlertid ikke a llered e inn: gåtte kontrakter.
På den s ydlige halvkule er det Argentina som har utfoldet den stør s te aktivitet . Det skal s åledes pr. 29. januar være sluttet hen• imot 3 ½ mill. tonn tramptonna s je for last ~ nin g i februar og mars Man mener at over 50 % herav vil bli lastet med hvete.
Verdensskibnin gene av hvete i det forløpne halvår fra 1./8 . 36-3 1./ 1. 37 utgjør ifølge Broomhall's bereg ning ca. 50 % av det f1ntatte importbehov, og man må regne med en fort: satt s t erk virksomhet p å markedet i de kom~ mende måneder.
