I N N H O LD : Haakon Hansens 70 års dag.V årt brød IV - Christiansands møller bygger ny silo - Fra skattebetalernes landsforening. -
Postadresse: Postbo x 2249, Oslo Mj Kakepriser i Oslo. - Bygg i brødet. - Oversikt
1 9 3 5
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. over kornmarkedet i januar 1935. 3 5 ÅRGANG
Bakermester Haakon Hansens 70 års dag
Som vi hadde forutsett var de mange so m øn sket å hedre vårt håndverks ,, Grand old man » på fødse lsdagen 20. janu ar Huset fyltes eft erhvert av de herligste blomster, og breYer og telegrammer strømmet inn fra fjern og nær. Da klokken blev ett, var der forsam l et en lang rekke venner og bekjent e for å komplimentere gebur tsdågsbarnet. Gaver blev oYer~ rakt med aner kj ennende ord fra Bakermestrene s Landsforening ved Lars Rolfsen, fra Oslo Bakermestres Forening ved Josef A. Johannessen, og fra Oslo Bakermestres Dameklubb ved fru Mally Johannessen. Blomster blev overrakt av Sim Solberg fra Cond itormes trenes Landsforening, av Hu go Thobiasson fra Oslo Conditormestres Foren i ng og fra fors t an der s k ape t og bakerlaboratoriet ved Statens Teknologi sk e In stitutt Yed direktør Bjarne H auge. Den 21. holdt Hansen og frue middag for sl ekt og Yenner. Av de tallrike taler ved den anl edning minnes vi håndverkerforbundets formann hr. Nordlies, bakermester Bruns og bakermester Samsons.
I a ll fest og all virak gikk geburtsdagsbarnet omkring l yk k elig og rørt - og ung som a ldri
før. Og vi som var tilstede gl e det oss med ham for all den anerkjennelse som bl ev ham til del fordi vi vi ss t e at den var følt - og fortjent.
Vårt brød IV.
H vad kulh ydratene i mel et angår, kan vi gå ut fra en t emme li g full stendi g utnyttelse, bortsett fr a ce llulo se n og en del spesielle kulhydrater so m k a ll es pentosaner, som finnes i k ornets sk a ll
Min eralstoff ene i kornet har vi a ll erede omtalt . Av tabellene i forrige k apite l fremgår at vi finner d e fleste m in era lsto ff er i de mørke mel som inneholder større mengder av kornets ska ll. De fl es te mineralstoffer i melet foreli gger i kjemi sk forbindelse med næringsemnene. Uten å gå noens interesse for nær k an vi derfor uten videre s lutte oss til a t en d el av kornskallets sa lt er utskilles av organismen sa mm en me d de ufordøielige bestanddeler, og d erfor ikke k an tillegges noen betydning. For øvrig har saltene i vå r føde meget stor b e t ydning, både som b yggmater ial er
kilder blandt våre næringsmidler som sammen med brød fullt ut ufyller de mangler som brødet rent ernæringsmessig kan ha. De færreste av våre næringsmidler kan betraktes som fullstendig føde, og det manglende kalkinnhold i brød er i forhold til brødets store næringsverdi ellers av li,ten betydning i et blannet kosthold. Å sette tingene på sin rette plass har kun været formålet for denne utredning.
Som før nevnt finner vi kornets vitaminer i kime og de ytre korn skikt. Av praktiske grunne fjernes kimen, såve l i sammalt som i fint mel. En stor del av vitaminene går derved tapt. For å få med resten av vitaminene må kornet enten sammales eller utmales høit. Et 85 pct. hvetemel vil inneholde praktisk talt alle disse, likeledes et 70 pct. rugmel. Det fineste mel, utmalt til ca. 50 pct. er praktisk
og for selve livsprocessene således som de mere kaTh:, er det i grunnen en helt absurd foregår i våre celler. påstand. Selv om det totale kalkinnnhold i Av tabell IV fremgår at innholdet av fosfor- sammalt mel er større enn i det fine , og selv syre og kali er konstant i mineralsaltene i de om man ser bort fra de forhold som nylig er forskjellige utmalinger. Derimot varierer inn- berørt, er kalkinnholdet i sammalt brød meget holdet av de andre bestanddeler, særlig kaTh:- lite . Anslår man vårt normale daglige kalksaltene og magnesiasaltene. Forholdet mellem behov til 1 g. pr. dag måtte vi spise 3 kg. kallrsaltene og magnesiumsaltene har imidler- sammalt brød pr. dag for å få dekket dette tid meget stor betydning for et næringsmiddel, behov, d. v. s. 9 ganger så meget brød som vi efter undersøkelser som er drevet av flere for tiden kon sumerer. Til sammenligning kan forskere. I kornet er forholdet mellem disse ·· anføres at vi kan dekke dette kalkbehov med salter (kalk : Magnesia) 0.28 : 1. Sammen- 300 gr. melk. Vi er altså så heldige å ha kalkligner vi for eksempel med meTh:, som jo er den mest fullkomne næringsmiddel vi har, så finner vi her forholdet 8.02 : 1. Forholdet skulde altså efter dette å dømme være mindre gunstig for korn, hvorfor det også er foreslått å tilsette melet kalksalter under bakningen. Av tabellen IV fremgår det imidlertid at forholdet ikk e er så ugunstig for fint mel, men særlig ugunstig for kliens vedkommend. Et annet forhold av betydning er forholdet mellem kalksalter og fosforsyre. Et for stort fosforsyreinnhold i forhold til kalk er uheldig, blandt annet fordi nyrene får et ekstraarbeide med utskillelsen av den overflødige fosforsyre. Også dette forhold er ugunstig i korn i det hele, og i klien i særdeleshet (jfr. tabell IV). Vi mangler altså i alle tilfelle kaTh: i brødet. Når man, som man av og til kan se, berømmer det sammalte mel fordi det inneholder
GENERAL VERTRETUNG
AUSLANDISCHE SPECIAL-FABRIK VON
T E I G K N E T , - M A S C H I N E N
Konkurrenz-fahig auf den ganzen W eltmarkt, sucht Verbindung mit groszer Import-Firma welcher bereit ist den Alleinvertrieb for Norwegen auf eigene Rechnung zu ubernehmen. Briefe unter Nummer 100 dieses Organes.
la lt fritt for vitaminer. Dette me l har :liten anve nd else hos oss. Våre almindelige fins ikt ede meltyper er utmalt til ca 70 pct., og i de tt e mel k an man gå ut fra at en del av vitam in ene er i behold. Med gjæren, som er en av våre beste vi tamink ild er tilf ører vi dessuten bakverket de samme vitaminer som korn et inneholder, nemlig B- vitam in er, og den stadig tiltagende bruk av maltekstrakt - som er meget rik på B-vitaminer - i våre baker ier , sk affer komp ensasjon for de vitaminer s om går tapt ve d formalingen. Sel v om grovt br ød av hensyn til vitamin ene må være å. foretrekke i et ensidig kosthold, er der neppe grunn til å frykte noen mangel p å vit amin er om man anvender vårt fine brød i et tilstrekkeli g va ri ert blannet ko s thold.
De ufordøielige s k allde ler i det sammalte mel har imidlertid tross s i n ufordøielighet mege t stor bety dning for vår organisme, ved en rent fysikalsk virkning på d en såkalte tarmbeve gel se. Ved rytmiske bev ege lser i vårt tarmsystem h r in ges nemlig føden fremover. Særlig ho s folk med s tillesitende arbe id e vi l disse bevegelser ofte avs lappes og resultatet blir forstoppelse, overophopning i tarmene, og dannelse av stoffe r som vir ker forgiftende på organismen. Tarmbevegelsen fremmes ved irritasjon av kornet s ufordøielige best an ddeler, - derfor bør det grove brød inngå som best and d el i måltidene, sæ rli g hos folk som har stillesitten de ar b ei d e, og eller s ikke har a nl edning til nødvendig mosjon. På den a nnen s ide m å man ikk e være blind for at der er mennes ker hvis tarmsystem ikke tåler denn e kun s ti ge irritasjon. For hårdtarbeidende er den praktisk talt unødvendig. For dem vi l hvitt br ød -un der forutsetning av et eller s forstandig ko sthold - være å foretrekk e, fordi d et utnyttes bedre av organismen
enn det grove brød, og av den grunn g i r mere energi i forhold til sin vekt.
Som en konklusjon av det som overfor er gjen nem gått kan vi si:
Brød er et ypprelig næringsmiddel. Så ve l grovt som fint brød gir oss ver difull e næringsemner som tildels utnyttes meget go dt i vår organisme. Fordelen ved det hvite brød er at næringsemnene optas og utnyttes fullstendigere og at saltene i brødet er tilstede i et fysiologisk gunstigere forhold enn i gr ovt brød. Det fine brød kan også lettere va ri eres, og
~_eilighetskjøp
OPSLAGSMASKIN
Brukt
RONDO SPIRA tilsalgs
Deler og slår op 25-80 gr. Kapasitet 6000 stk. pr. time. Tip~top stand
Har k u n tilhørt
A/S KNEIPPBRØDFABRIKKEN, Oslo , hvor den kan sees i bruk inntil ca. 1. mars.
A/s Bakerimaskiner
RADHUSGT 1-3, Oslo - TLF 24698
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 "' 20243 "' 25604
Bakeriinventar og verktøi "' Alle slags bakerimaskiner
bakes med tilsetninger, som for eksempel melk, som i høi grad fullstendiggjør brødet som næringsmiddel. På den annen side har de grove brød den fordel at det inneholder mere vitaminer, og er av betydning for mange mennesker på grunn av sin gunstige virkning det har på tarmbevegelsen. Til en viss grad utfyller det grove og det fine brød hverandre og begge har derfor sin berettigelse i vårt ko sthold Å gi det hvite brød som fremstilles i vårt land mindreverdighetsstempel som man dessverre ofte ser - det er til og med betegnet som denaturert - er lik e feilaktig som å gi det grove brød noe mindreverdighetsstempel fordi det utnyttes dårligere.
Et spørsmål som også har interesse i denne henseende er hvorvidt brødet skal være hårdt eller mykt. Det kan neppe være tvil om at det hårde brød, ved den mosjon det gir tennene under tyggingen befordrer tennenes sunnhetstilstand. På den annen side må man ikke være blind for at tennenes mere ell er mindre gode tilstand i høi grad også er et ko s tspør små l, det vil si er betinget av tilførsel av de for tennenes opbygging n ødvend ige stoffer. Såvidt man kan bedømme må disse stoffer for en stor
dels vedkommende tilføres gjennem andro næring smi dl er enn br ød - det være sig grovt eller fint. Vårt l and har - efter tannlægenes ut sag n - flere tilfelle av tannråte enn noe annet l an d. Dette er tilskrevet vårt brød, bl andt annet. Man har da sannsynligv i s ikke tatt hensyn til at vi også har Europas minste å rli ge brødforbruk pr. individ. Brødet er kulhydratkilde, og a ll e kulhydrater gir grob unn for syredannende bakterier. Da kulhydratene i min dre «opløst » stand legger sig som belegg på tennene, vil de syrer som bakteriene danner i dette belegg lett angripe en mindre motstandsdy kti g tann I vårt spytt har ,,i imidlertid su bstanser som, hvis de får virke tilstrekkelig lenge, «løser » kulhydratene op til helt oplø se lige s toff er som lett s kyll es bort. Spyttsekres jon en er avhengig av tyggingenderfor vil hårdt brød føre til sterkere spytta vson dring , med derav følgende mere fulls tend ig «opløsning » av kulhydratene. Det er mulig at grovt brød må tygges mere erin fint br ød, men den selvrensende evne som ska llene i det grove brød skal ha på tennene er sannsynligvis av mere kjemisk enn mekanisk art. For det hårde brøds vedkommende, skulde det i denne henseende være temmelig lik egyldi g om brødet er bakt av fint eller grovt mel.
IV. Br ødforbruket, dets ernæringsmessige og økonomiske betydning.
Brødforbruket i vårt land er mindre enn i de fleste andre land i _Europa. Tabell VI viser at brødforbruket hos oss er under halvparte:n av hvad den er i enkelte an dr e l and i Europa. En medvirkende årsak til dette er se lvfølgelig også at vi ikk e er se lsvhju lpne når det gje ld er br ød korn - det er forresten tilfelle også, med andre l and med betydelig høiere brødforbruk enn vårt.
De fl este andre land i Europa dyrker imidlertid praktisk alt sit br ødkorn innenlands,
Kun det
Tabell VI.
Brødforbruk i de forskjellige land, i kg. pr. pr. år.
< Belgia
Frankrike
Holland
un·garn
Tsjekkoslovakiet
Spania
Italia
Eng land
U.S. A
Tysk land
I orge 123
men forholdene ligger ikke således ti l rette for dyrkning av rug og hvete hos oss, og vi kan neppe vente noensinne å komme så langt at vi kan brødfø oss selv. Spørsmålet er da om vi med fordel kunde dyrke andre matvekster som kan erstatte de næringsemner vi får i brødet. Brødet er først og fremst en kulhydratkilde, som dekker en vesentlig del av vårt behov for denne varme og energigivende bestanddel av vår føde. De eggehvitestoffer brødet inneholder er selvfølgelig også av tilde l s meget stor verdi, men eggehvitestoffbehovet er, med vårt nuværende kosthold, forholdsvis mindre enn kulhydratbehovet, og vil lett kunne dekkr s av andre vegetaJJilier og kjøtt som der i ethvertfall unde rde nuværende jordbruksforhold er tilstrekkelige mengder av i Yå rt land. Vi a vler imidlertid bygg og havre i en mengde som praktisk talt dekker vårt nuværende behov. Mesteparten av disse kornsorter anvendes til
for. En økning av arealene for bygg og havre er nok mulig, men de vil neppe kunde bli så store at man på denne måte kan få noe overskudd til erstatning for en del av den rug og hvete som nu importeres Derimot vil vi ved en øket dyrkning av rotvekster, særlig poteter, sikkert kunne få dekning for de kulhydrater vi får i brødet. Det vil imidlertid si at vi må øke potetavlingen, som nu utgjør ca. 1 million tonn pr. år til det dobbelte og over det. Dette er nok teknisk mulig, og vi disponerer også de nødvendige arealer På den annen side vil det føre til en radikal omlegning av hele vårt jordbruk, og lønnsomheten av en sådan omlegning for våre jordbrukere vil sikkert være meget tvilsom. Vi kan bare henvise til at våre jordbrukere, som nu sikkert meget riktig har lagt an på husdyrhold, istedetfor å dyrke mere poteter til for, og tross en høi kraftforavgift, finner det mere lønnsomt å importere stivelsesholdig kraftfor. Hertil kommer at avsetningsforholdene for våre viktigste husdyrprodukter, msør og ost, er direkte avhengig av brødforbruket, og det vil neppe være noen lett sak å skaffe avsetning for disse produkter i et kosth old hvor brødet er borteliminert. Å erstatte alt eller den vesentligste del av vårt importerte brødkorn med poteter eller andre kulhydratvekster er derfor en utopi. Det er heller ingen nasjonale interesser som blir skadelidende om vi nu importerer det meste av vårt brødkorn, selv om vi selvfølgelig m å hilse med glede alle de bestrebelser som går ut p å , innenfor rammen av jordbruksforholdene som de er idag, å øke· arealene for dyrkning av rug og hvete,
JASON
er midlet mot vanskeligheterne
JASON inneholder samme næringsstoff som melet.
JASON har spesielle baketekniske virkninger av stor verdi for brødets kvalitet.
JASON øker brødutbyttet og fordyrer ikke.
med en tilsvarende reduksjon av importen for øie
I de fleste andre l and i Europa drives der i en ell er annen form propaganda for øk et br ødforbruk. I fl ere l and, som T ys kl and og Italia står state n b a k denne propaganda, og ernæringsfysiologene s till er si g også overalt i propagandaens tjeneste og fremhold er br ød et som det b es te og billigste av alle næringsmidler. Våre hj em li ge ernæ ring seksperter har dessverre i a ltfor høi gra d k astet sig ut i en strid om g ro vt og fin t br ød , en strid som tildels ha:r. vært m ere velm ent enn egentlig vi d enskapelig underbygget. D et subjekti ve skjønn har i ethvertfall i denne str id ofte spillet en større rolle en n de foreliggende videnskape li ge fak t a Br ødet har derved på mange måter f ått et vanry som det på ing en m åte fortjener, og d et er ikke ut elukket at dette forhold er den medvirkend e årsak til at vårt brødforbruk , som altså på forhånd er det l aveste i Europa , stadig synk er. En annen årsak ti l dette er nok også fr ykt en for a t br ødet skal vir k e fetende, og dertil en ens idi g ag it asjon for andre næringsmidler som frukt og grønnsaker Disse næringsmidler har sel vfø l gelig også sin s tore bety dnin g i vårt ko st hold , og v i bør hilse med glede a ll e bes tr ebelse r s om går ut på en øk et grønnsa k- og frukavl i vårt l and. Om d et imidlertid er nasjonal økonomi sk forsvar li g å import ere frukt og g r ønn sa k er som kompen sa-
sjo n for de næringsemner vi tild els får lik eså go de , og fremfor a lt betydelig billi gere i br ød et annet s pørsm å l. I tabell VII g jengis fra Stastistisk årbok for Norge h vad vi i Hl2728 bet a lte for 1000 k a lorier av forskjellige næringsmidler. (Tall fra se n ere år foreligger ikk e for tiden).
Ta b ell VII.
For 1000 k a lori er næringsverdi betalte vi 1927-28:
pærer
Fersk torsk ,, 2.20
Fersk oksekjøtt, stek » 2.04
Appelsiner » 1 .5 7
Fersk sei » 1.00
Gulerøtter »
Som vi ser innt ar brødet i prisbillighet en særs tillin g blandt våre næringsmidler. Når v t så og så tar i b e tr a ktnin g at det vesentligste av vå rt r ås toff til br ødfrems tillin gen importeres s om korn som foredles innen l ands til mel og br ød , og ska ff er arbei d e og underhold for tuse ner av mennesker, burde enh ver kunn e innse at det nasjonaløkonomisk v il væ r e en ford el å øke vårt b rø dkon s um på beko st nin g av andre importerte l a n gt ko s tbar ere nær in gsmidler.
LANDSKJENTE MERKER
gir de beste resultater
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
KOLONIAL: 6. MELFORRETNING
EN GROS
STENERSGT . 24 , OS LO
Brødet Yar enga ng halve føden. På grunn av forhold som i mangt og meget bunner i misforståelser holder det det på å miste sin posisjon. Den som den har innehatt i årtusener. Vi sier misforståelser, for det er ingen grunn til å tvile på hvad vår første ernæringsfysiolog, professor Torup, som gjentagne ganger har talt brød ets sak, uttalte i et intervju til et av Yåre største dagblad for noen år siden: «Brød er nu engang noe av det sundeste folk kan spise. »
Christiansands Møller bygger silo
Christian s ands Møller er en aY byens eldste bedrifter, og en bedrift som til stadighet har fulgt med tiden og utviklingen.
Efter at den ny e hvetemølle var bygg et i 1929 lot aksjeselskapet i 1932 ombygge og modernisere rugmøllen. Rug- og hvetemøllen stod d a i teknisk henseende på høide med det beste som kan skaffes for fremstilling av et kvalitetsprodukt.
Bedriftens alsidighet på mølleindustriens område var dermed tilendebragt gjennem et målbevisst arbeide for å skaffe byen og di-
str iktene en fullt moderne handelsmølle, som · nu med sine utmerkede produkter har en utstrakt kundekrets over hele det sydlige Norg'e. H vad angår det ytre apparat med hensyn til kornlagring og lossing, så er bedriften fremdeles i utvikling, idet der som bekjent i kommunens planer for havneområdets utvidelse på Odder øya er avgitt p l ass til et siloanlegg, som kan lagre ca. 5000 tonn korn og få en lossekapasitet av 100 tonn pr. time, som møllene skal bekoste opført. Anlegget vil komme til å koste ca. en halv million kroner.
«Fedrelandsvennen » har a vlagt disponent Arthur Fr. Fredriksen et besøk og bedt ham fortelle litt om dette nye anlegg. D et blir en anselig, vakker og monumental bygning, som vi l ta sig godt ut i omgivelsene og ta sig prektig ut ikke minst fra innseilingen.
- Ja, nu har jo kommunen besluttet å gå . til utbygging av dypvannskaien , og det er overlatt formannskapet å få istandbragt de siste formalia i den forbindelse, sier hr . Eriksen . Vi har få tt beskjed om at planeringsarbeidet vil være ferdig slik at vi skulde kunne gå i gang med opførelsen 1. mars.
Og på vår side har vi alt klart for å gå i gang Selve betong- og støpningsarbeidet er
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
POR Ø SE
bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fra lager.
BAK E ROVN E
Forespørsler og bestillinger e tlten direkte t il mures best av BORGES T AD E-S T EN
Formsten og hve l vsten fra lager. INNHENT PR I ST I LBUD
BORGESTAD FABRIKKER
BORG E S T AD P. Å . , eller til hovedre, presentanten for Norge; H M . HANSEN T O L L BODGAT E N le. OS LO
overlatt Høyer-Ellefsen , og det maskinelle ut:styr leveres av det kj e nt e tyske spesialfirma i møllemaskiner Miag, som for øvr ig også kal levere maskineriet til Statens Kornforretnings store nye siloanlegg i Oslo. Bygningen med maskiner vil komme på 550 000 kroner, og dette beløp har møllene skaffet til veie. Bygget opføres helt og holdent for møllenes egen regning. For en forretning som møllene med en aksjekapital på 375 000 kroner , er dette se lvsagt et stort l øft, men dermed kan man også si at Christianssands Møller vil være h elt på høide med tiden og bli et fullt moderne anlegg.
- Hvor lang b yggeti d regner man med?
- På 6 måneder s kal det hele stå ferdig. Der er som De ser på tegningen maskinhuset (de høieste - 42 meter), s ilo cellene litt laver e, og endeli g lagerhuset for se kker , Siloene må bygges op kontinuerlig, så de vil skyte forholdsvis fort i Yæret - i l øpet av en måneds tid vil de stå ferdige. Der s kal som nevnt kunne lo sses 100 tonn i timen, mens vi nu ikk e greier mer enn halvdelen. For møllene vil ikke dette ha så meget å si, men for damp s kib ene vil det jo bety halv liggetid.
TOU MØLLE
ST AVA NGER
Kapit al o g fond s k r. 4 800 000
A nbef a le r s in e an er kiente MEL-
og AVFALDSVARER
Fordelen for møllene er at vi til stadighet vil kunne ligge inne med tørre lagre av de forskje ll ige kornslag, slik at vi til enhver tid vil kunne holde jevne mellemkvaliteter. Vi vil også kunne ta inn større partier ad gangen, istedenfor som nu med mange små an løp med klattpartier. Siloseil ene vil ta 60 000 tønner korn a 100 kg , og lagerhuset vi l kunne rumme 10 000 se kker. Vi vi l med andre ord komme til, såvel teknisk som materielt, å bli en absolutt førsteklasses bedrift, de eneste i sitt slags p å Sørlandet, idet vi må helt til Sta vanger i vest og Skien i øs t før vi finner noen handelsmølle.
- Hvor stort blir lagerhuset?
- Det blir p å 6 etasjer, ca. 18,5 meter.
- Og hvor s tort areal vil bygningene tilsa mmen dekke?
- 600 kvm. bebygget area l med anledning til ytterligere utvidelser på ca. 200 kvm.
Under en rundtur i bedriften fortalte hr Eriksen at man har den glede å konstatere en jevn stigning i forbruket av det norskmalte mel til fortrengsel av det amerikanske, og denne stigning har vedvart siden 1929.
På denne tur kom vi også i snakk med arbeidernes tillitsmann, møllearbeider Hagen. Han kom til bedriften sammen med 15 andre
PISKE - OG RØ R E MASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 til 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin.
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkt e på lysnettet. m i n i m a 1 t strømforbruk.
DEMONSTRERES
på forlangende uten kjøpetvang.
SMØRESYSTEMET
Patentbeskyttet
SMØRESYSTEMET
bestemmer en maskins levetid.
Når De har sett MAREN , forst år De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AMUNDS EN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELEFON E R : 2 1249 - 25 60 4 - 20 24 3
Fullkommen i alle deler Anskaffelsen lett overkommelig
for ca 15 år siden, og sam tlige arbeider den d ag idag v ed b edr ift en Det er for øv rig tilfelle med d e fle s te av ar b eidern e at de har arb eide en årrekk e ved be driften , og dette fort ell er jo om godt samarbeide me ll em lede lsen og arbeiderne. Hr. Hagen gav da og så i fullt mon uttrykk for dette.
Fra skattebetalernes Landsforening
På foran l edn in g må d e t være till a ttt å opl yse a t S k a ttebetalernes l a ndsforenin g er abso lutt upoliti k. Det er en samme n s l 11tning a'" sk attebetal ere fra h el e l andet me d forskjellig polit isk opfatning Skattebetal ernes L a nd sforenings opgave er å få skatt ene ned Hd å " påvise st r engere øk onomi i den offentlige husholdning og rettfer di g beskatning. Centralforeningen for Norges Spareb a nk er, D en nor sk e Ban kfo rening, Nor ges Kj øbmannsforbund , Norges Sko geierfo rbund og en hel del l okal e h a nd elsstan d sfore nin ge r h ar i sk rivelse ti I sine mange tusen med lemmer an befalt å st0lte Skattebetalernes Landsfor enin g og inn s t endi g
LITER
h enstilt t il hv er t en k elt me dl em om å me l de sig inn. Sparebankforeningen skriver i sin hen s tilling: «Ska ttebetalerne s Landsforenings form å l er direkt e n ytt ig for spa rerne og bank en e Det er en velfer d ssak for enh ve r sk a t tebetaler å vær e medlem av Skattebetalernes Landsforening. Årskontingente n er ba re fem k ro n er » Jo fl ere medlemmer, de s to s tørre ::--l ag k raft!
Si gurd B oger .
Kakepriser i Oslo
1 ) D essertkaker
a ) Bl ø tkaker rned 1n ar z i7H1nover lrekk. Bunderus, Hø~-de i forclig Pris : Fløte: diameter: sfand:
Kr. 3. - 0.35 1. 22 cm. ca. 4, c m.
)) 5.- 0.5 1. 24 )) )) 6 ,,
)) 6. - 0.6 1. 24 )) )) 6 5 »
)) 8. - 0 8 1. 26 )) )) 7 »
)) 10 .- 0.9 I. 26 )) )) 8 ))
b) B li r k a k ene pyntet med fløt e, brukes de samme mål, + 25 pct. mere fløte Med hø ide i ferdig stand forståes for
MAREN NR. 3. 90 /42
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SÅ
STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK
MOSS
fløtekakers vedkommende den gjennemsnittlige høide av fløtedekorasjonen, uten at der tas hensyn til at et enkelt ell er et par punkter, på grunn av en spesiell dekorasjon, en va ln øtt, frukt, blomst e l. overskrider høid en For marzipan k akers vedkommende menes h øiden på marzipankapslen.
,2) For smørkremkaker og andre fylte kake r av holdbar sort, er minstepris kr. 1.-, undtatt er smørkremfylte marzipanovertrukne rullader, minstepris kr . 0 .80, samt marmeladefylte rullader uten marzipan, minstepris kr. 0.50. Vekt p å smørkr emkaker bør ikk e overstige 350 gram pr. kr 1.-.
1 krone s kaker d ekoreres meget enk elt. Fra 2 kroner og opover alm dekorasjon.
3) For l ys til kaker og kringler blir å bere 0 ·np et pristillegg pr. sett, (holder og l ys).
4) Kakebunder.
Man anbefaler ved løs sa lg av kakehunder en minstepris' av kr 1.50 For kr. 1.50 se l ges hund beregnet for 5 a 6 kron ers fl øtekaker. For kr. 2.- beregnet for 8 k roners fløtekaker.
5) a) Kransekaker, i ferdig pyntet stan d kr. 8.- pr. kg. En ferdigpyntet kransekak e består a lt så av: ca. 800 gr. kra11sekake , + 200 gr. div. pynt= 1 k g
b)I l øs vekt kr. 8 - pr. kg. Kalkyle, løselig opsatt for hurtig utregning: Råmaterialets kostende må ikke overs tige 4/10 ( 40 pct.) av butikkens u tsalgspris på varen. (F eks.: Hvis råmaterialprisen er kr. 2.-, blir den ferdige varepris kr 5.-).
6) Fonnkaker , (se kalkylen ).
7) 5-øres kaker , ( se kalkylen).
8) Butterdeig. Tertespisser og parisienner etc - altså
VAKSDAL MØLLE BERGEN
T elegr.adr.: MØLLEN - Telefon 5010
Stabilt og kraftig mel
det er tidens løsen -
og . det er vårt løsen .
Bruk derfor mel fra
SKIENS AKTIEMØLLE
kun ufylte sorter, vekt ca. 15 gr. i stekt
stand - pris 5 øre pr. stk.
Butterdeigskringler i ferdigstekt stand 400 gr. pr. kr . 1.-.
9) Skjell og Posteier 12 øre pr. stk.
10) Marengs , små . . . . . . . . . 5 » » »
11) Ringer og bunder av butterdeig, minstepris kr 1. -pr. stk.
Vekt i deig 250 gram pr. 1.- krone.
Ovenstående mål og vekter er maksimum og bør ikke overskrides, hvis varen skal gi en rimelig fortjeneste.
Bygg i brødet
I sin landbrukspl a n har statsråd Fiv e også foreslått innblanding av byggmel i det blandede sikteme l. Vi hitsetter i d en a nl ednin g en b e r etning om forsøk som e r utført av for sø ks avde lingen ved Statens Kornforretnin g
For en praktisk anvendelse av byggmel som tilsetning til handelsmelet vil det først og fremst være nødvendig å få klarlagt folgende:
1. Har tilsetningen noen innflydelse p å brød -· utbyttet?
2. Har tilsetningen noen innflydelse på brødets kvaltet?
Forsøkene er dels utført på laboratori et og dels ved bakeforsøk i st ør re målestokk ved el 0 lo-bakeri. Til a lle ba kinger er brukt grynmel ( 70 pct. utmaling) fra Peter Lar sen & Co. A/S.
Laboratorieundersøkelsene .
Disse har først og fremst gått ut på en nc-,iaktig bestemmelse av deigutbytte og brødutbytte. Deigutbyttet er bestemt på Brabentlers Farinograf, som muliggjør fremstillingen av en serie deiger av nøiaktig samme stiv h et, slik at man får helt si kr e verdier for beregning av melets vannoptagelsesevne. Brødutbyttet Yil foruten av deigutbyttet også være avheng i g av vannavdampingen under br ødets i;teking og avkjøling. Denne er hos os s bestemt ved vei.ning av brødene like efter at de er tatt ut av ovnen og ef ter 20 timers avkjø lin g. Disse vekter er så sammenholdt med deigvektene før skyvingen . I . nedenst åe nd e tabell er deig-
DEN ØKONOMISKE KANALOVN
Det lønner sig ikke lenger å arbeide med de gamle ovner. - De kan spare flere tusen kroner om året ved å gå over til
Brenselsforbruket er minimalt. Bakeevnen er enorm. Grisleovnen kan helt spares
Den kan samtidig brukes både som grisleovn og som bakeovn
. Oplysninger, forslag, tilbud etc. sendes på forespørsel.
Skriv til generalagenten for Norge:
H J A L M A R A. A M U N D SE N 0 s I o
utbyttet, vannavdampningen og brødutbytlet opgitt. Tallene for vannavdampning og brødutbytte er kun unders0kt for blandinger op til 20 pct. byggmel.
Differansen mellem ublandet og den bøieste byggmelsinnblanding er dog så ubetydeli g at forholdet ikke vil få noen praktisk betydning i bakeriet.
2. Deigens ela stisitet avtar proporsjonalt med byggmel s til se tnin gen. For å anskueliggjøre dette forhold gjengi s Farinografkurven s optimale elastisitetstall:
0 % grynmel viste el astisi tetstallet 2000
1600
1500
1400
1300
1200
900
Tabellen vi ser at det er en jevn stigning i deigutbyttet for stigende byggmelstilsetning. Vannavdarnpningen ser ikke ut til å influeres av byggrnelstil se tningen , hvorfor brødutbyttet blir stigende i samme grad som deigutbyttet. På de samme blandinger som blev undersøkt med hensyn til deigutbytte blev det også. tatt Farinografdiagrammer. Disse viste:
1. Deigdannelsestiden har en svak tendens til å forkortes ved tilsetning av byggmel.
Da deigens elastisitet er av avgjørende betydning for å holde inne den dannede kullsyre under gjæringen og dermed for opnåelsen av et stort volum, kunde det efter diagrammet ventes at brødene vilde knappe av i størrel se for byggmelstilsetningen. Likedan regner man et lavt elastisitetstall som tegn på at deigen vi l fremby vanskeligh eter når det gjelder å gi brødemnene den riktige rask.
PETER LARSEN &CO.~
anb e faler
RUGMEL OG GRØPSORTER
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er anal y sert o g prø v ebakt v ed Bakerlaboratoriet , Statens Teknolog. Institutt. Adr. STENERSGT . 10 - Tlf. 16293, 15281 , 14474
De pra kt iske ba k eforsøk. Bakingene blev her utført med en ca. 20 k g. deig av hver bl anding. Deigene blev syrnet me d «Ir ex », a lt så u t en forutgående hevl egging, og brødemnene blev grislet Deigføringen blev foretatt av bakeren efter skjønn uten spesie ll e direk tiver og uten at han på forhånd k jente me lbl andingens sammensetning. I en parallellserie blev det til alle byggmelsbl andinger satt 10 pct engel sk hvetemel. Deigstivheten blev bes temt for hånd, og brødutbyttene bestemt ved veining på samme måt e som besk revet un d er laboratorieforsøkene. For resu lt atene hen vises t il ta b ell.
Tabell over resultater fra prakt'iske bakeforsøk.
M elblanding
I
Brødutb relativt.
B ortsett fra et enk elt tilfe ll e, som sannsynligvis sky l des at denne deig har vært stivere enn de andre, finner vi også ber en sikker stign ing i d ei gutbyttet for ti l setning av byggmel. Tallene for brødutbyttet viser storre uregelmessighet og i det hele mindre stigning enn deigutbyttet. Dette kommer neppe av at bfggmelet l ettere avgir vannet under steking og avkjøling De nøiaktig utførte laboratorieforsøk godtgjør at så ikke er tilfelle. År saken til de avvikende res ult ater i bak eriet k an tenkes å skyldes det forhold at snittingen efter grisl ingen både har vært uregelmessigere og større for byggbrø d ene enn for kontro ll en. Derved er det en mulighet for at vanna"givels en er blitt begunstiget. At det har vært nødven d ig å foreta en ster k ere sni tting på byggbrødene , skyldes at disse har vært for knapt rasket til tross for at iallfall de høiere blandinger viser lengere rasketid (se tabell ).
Dersom denne rent baketekniske feil hadde vært undgått, vilde brødutbyttene derfor sannsynligvis gått proporsjonalt med deigutbytte n e.
Vedkommende baker som foretok baki ngene, bemerker som karakteristisk for byggmelsblandingene at de gir en kortere deig, at gjæringen går tregere og at de er vanske l igere å passe, fordi de bare et kort øieblikk har sin optimale rask. Disse utsagn fra den praktiske ba k er stemmer godt med den kara k teristik k av byggmelsblandingen som Farinografdiagrammene gav anledning til.
De ovenfor nevnte vanskeligheter var mindre fremtredende i serien med hvetemeltilsetning
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi kjøp da fra: A/s•Norsk Frugt~Compagnie av 1898
egner sig best til bakning av ekte maltkake Tlf .: 16329 · STATSKONTROLLERT - Tlf .: 16329
1. Byggmelsbrødene var noe knappere av størrelse.
2. Paringen var en smule tettere, med mindre porer og tykkere porevegger.
3. Elastisiteten avtok ikke merk bart, men krummen bl ev for de større fonb l andinger litt fastere som fø l ge av den tettere paring.
4. Farven bl ev gråa ktig, såvidt merkbart ved 5 og 10 pct. innblanding, og tydeligere ved økend e t il setning av byggmel.
5. For s kj ell en i sm ak er neppe merkbar før ved 10 pct. tilsetning, den er tydelig· ved 15-20 pct. og fremtredende ve d 35 pct. innblanding . De under punkt 1 og 2 og dermed også under punkt 3 nevnte eiendommeligheter kommer rimeligvis for en del av at rasken har vært litt kn app, idet bakeren har vært uvant med den tregere gjæring som byggmelet forårsaker. For å påskynde gjæringen er malt-;tilsetning et a lmind eli g kj ent hjelpemidde l , som iallfall for de større i nnb l andinger bør anvendes .
Re syme.
1. Byggmels til setn in g øker deig- og brødutbyttet
2. Ved en innblanding av inntil 10 pct. byggmel blir b rø d ets kvalitet ik k e nevneverdig
Aktieselskapet
Chr. J. Steffensen
Kaffe, Ko I o nia I
Forstoffe, Kunstgjødning, Frø en gros, Moderne MaskinKaffebrenneri, Krydderimølle Inneha ver av Ulstein Mølle
Aalesund
forandret. Selv 35 pct. byggmelstil se t.ning g ir et teknisk sett godt brød.
3. Deiger av byggmelsblanding fordrer s torrt~ påpasselighet under føringen. Det kan bli nødvendig å motvirke nedgangen i deigens elastisitet ved tilsetning av en mindre mengde ( f. eks. 10 pct.) hvetemel.
Full klarhet over n ødvendigheten av endringer i bakemetoden vil man for øvrig førs t få efter at baking med byggmelsblanding har vært gjennemført i den daglige drift i et bakeri gjennem l engere tid.
Oversikt over kornmarkedet i januar
1935
Stemningen p å k ornmarkedet i januar var , i likhet med de foregående par måneder, meget rolig. N edens t åen de børsnoteringer vi ser rikti gno k at der på de nordamerikanske børser var gans k e betydelig nedgang for rugen , og det samme var også tilfell e med de nordamerikanske noteringer for bygg og havre. De effe k tive prise r på disse artikler fra de regulære eksportmarkeder har imidlertid nærmest fes tnet sig i månedens l øp Vi gjengir de van li ge noteringer fra de forskjellige børser:
B. A. Minde A.s
Etablert 1900 BERGEN Bakeriartikler og Krydderier
Landets ·eldste spesialforretning i branchen Alltid konkurransedyktig
I Kanada utsendtes i månedens l øp den offi s ielle finalrapport for den s iste hvet ea vling lydende på ca. 276 mi ll. bush. Fjor å rets avHng utgjor d e ifølge d e t n ylig reviderte ornrslag ca. 282 mill. bu s h., m e ns avlingen de foregående 5 år gjennemsnittlig har ligget p å ca 350 mill. bu s h Landets hvetebeholdninger pr 1. januar d. å . var like store som for ett år siden, nemlig ve l 300 mill. bu s h. , hvorav den overveiende del er disponibel for utførsel. Eksporten har i den hittil forløpne del av seso ng en væ rt mindre enn Yent e t , og for å støtte markedet har de kanadiske myndigh e ter i l øpet av høst- og vintermånedene opkjøpt et storre kvantum hvete på Winnip egb ørsen Kjøpene er foretatt p å maiterminen og omfatter vis stnok ca. 225 mill. bu s h For an l ediget ved at hvetemarkedet en enkelt dag, nemlig 15. janu ar, falt ned til den garanterte min s tepri s, 80 c for maiterminen, er kl ær te rnyndigheh~ne at minsteprisbestemmels ene under enhver oms tendighet Yil bli oprettholdt , sa mtidi g s om de erk l ærte at d e h ar til hen sikt å kr eve l ever in g under sine t er minkontr a kter.
Fr a De Fo rente Stater har der fortsatt \'ærL melding er om tørke og ti ldel s s terk kulde. Det meldes fra k ynd i g hold at se l v om a Ylin gene kommer godt igj enn em oYenintringen, vil det efter de siste m å neder s t ør ke kreve s sæ rd el es meget nedb ør uto ve r vårmånedene for å sikre et godt h øs tresultat. Der er publisert en offisiell beregning over den innenlandske hvetesi t11asjon , hvoreft er hv e t ebeholdning- ene pr . 1. juli 1935 ans l åes å v ill e andra til ve l 100 mill. bu s h., de foreg åe nde å r har beholdningene p å sa mm e tids punkt s tort sett svinget mellem 300-400 mill. bu s h. Tilførslene av fcirstoffer fr a for skj elli ge utenlandske markedc~r hrrr fortsatt, men i noe mindre målestokk e nn tirlli gere; de t langvarige mild vær i forbindels e med den s terke reduksjon av sv inebe s tand en ( denne utgjør nu ca. 53 mill. mot foreg åe nd e år ca 81 mill) h ar øiensyn lig vært medvir. kend e hertil. Den i W as hington p ågåe nde «gu llkla usu l -sak », s om i de se nere uker har vært fulgt med spenning, h ar preget såvel kornmarkedet som de øv rige varemarkeder. Fr a Argentina foreligger fr a p å litelig hold
overslag lydend e p å ca. 29,5 mill. qrs. (= 6/1 mill tonn) for den nye hveteaYling. Det offisielle overs l ag i des em ber l å høi ere, nemli g på ca. 31,5 mill. qrs. Der foreligger n ye bekreft el ser p å at hv etekvalit ete ne i å r blir l avere enn vanlig. Hvete skibning en e fr a Argentina har i d en hittil forløpne del av sesongen væ rt meget betydeli ge, ca 11 mill. qrs. ( = ca 2,4 mill. tonn) hvilket er n esten det dobbelte av sk ib ~ ningen e i til svare nd e periode ifjor.
Fra Australia har meldingene orn den ny r a viin g vært en del motstridende . Efter de s ist e telegramm er å dømme vil resultatet s annsynl igv i s bli omkring- 120 mill bush. ; fjoråret l'i h øst utgjorde ca 175 mill. bu sh Der har i d e siste uker vært betyd elige skibninger til Orienten. Kv a l i tetene blir ifølge de s i s te t elegr ammer under middels.
Fra India har der fortsatt vært tørkernr.ldin ge r , like s om der i s lutten av måneden skal være anrettet fro st skad er. D er har i de s i ste uker vært importert en del australsk hvete
Fra Russland og delvis fra det øvrig e Europa h a r det i den senere tid Yært meldinger om s t er k kulde som har bevirket frykt for s kade under overvintringen. Først ut på vårparten vil m an imidl er tid få oversikt over h vo rled es av lin gene har greid overvintringen , ng man skal d er for ikke på det nuværende tidspunkt tillegge rapportene om Yinterarlingene for s tor betydning.
I tilknytning til omtalen av d e ny e vinterav linger h ar der i d en sen er e tid i fagpressen vært redegjort for d en forandring s om efterhv ert har funn et s ted i den s tati stisk e stilling på kornm arkedet. D et har i denne forbindel se vært fremholdt at et h øiere prisnivå som følge av di sse forhold v ilde ha vær t naturlig; de usikre va lutafo rhold og de mange restriksjoner i den internasjonale handel har imidlertid motvirket en s lik prisutvikling. - Markedsmes s ig byr den nuværende s itu asj on på kornmarkedet og den vide r e utvikling p å en rekke interes ser te momenter, som innebærer muligh e ter for prisopgang.
Oslo , 7. februar 1.935.
Statens Kornforretning.
Hakerlærling
20 år 3 års øvelse i l a ndsen s b a keri , øn sker videre utd anne lse h os mester til svenneprøven . Thorstein Bakken, Øvre Rendal , Han esta d st.
