Organ for "Bakermestrenes Landsforening" og" Bake rm estrenes Landssammenslutning" NR. 2 FEBRUA R 1 9 3 4 33. ARGAHG
Redaktør og forretningsfører: Ing. Leif Larsen.
Teknologisk Institutt , Oslo - Telefon 63658
Postadresse: Postbox 2249, Oslo Mj.
Utgitt av Bakermestrenes Landsforening.
Inn ho Id : t Bakermester Nicolay Martens. - Kornavlen i Norge. - Årsbere tninll, for Bakeridrivendes Faggruppe i Bergen. - Landet runcl't. - Skal bakerne utlevere deres nøkler. - 93 llr. - Muligheter i brød. - En svensk anme ldelse av bakerboken. - Zinkhvitt isledetfor hvetemel.D amp i bak erovn. - Oversikt over kornmarkedet i jan. 1934.
+Bak ermes ter Nicolay Martens døde den 29. januar. For den norske bakerstand som for venner og kolleger føles tapet like stort. Nicolay Martens var fra sin tidlige ungdom en av de ledende innen bakerstanden.
Han var en av hovedmennene da Bakermestrenes Landsforening blev stiftet, og har siden virket utr e tt e lig i sin forening, i de fleste år som medlem av hovedstyret. l kraft av sin lysende intelligens og sin sterke p ers onlighet var han selvskreven ved forhandlingsbordet når det gjaldt bakernes tan · og kollegene er ham uendelig megen takk skyldig for hans utrettelige arbeide for standen
20 år sjelden følte sig frisk, lot han sig aldri merke av dette. Hans strålende personlighet bar over all sykdom og han charmerte alle han kom i berøring med. Like til 8 dager før sin død var han i aktivitet i sin kjære bedrift. Han vil ikke minst bli savnet av sine mange funksjonærer og arbeidere som hadde lært å sette pris på ham for hans forståelse som driftsherre og menneske.
og faget; resultatet av Bakermester Nicolay Martens hans arbeide innen fore-
INicolay Martensblev bisatt i Kapellet p å Møllendal Kirkegård i Bergen den 1. februar under enestående deltagelse Kapellet var overfyllt og mange kom i det hele tatt ikke inn. Kisten var dekket med et sortklede og bar kun en praktfull blomsterdekorasjon av hvite syrener og blekningen vil huskes med taknemlighet.Nicolay Martens var født 22. mai 1862. Han blev utlært hos sin far Ditlef Martens og studerte senere faget i Danmark, Tyskland og Østerrike slik at han var vel rustet da han i 1888 overtok forretningen. Denne har han så gjennem sin fremsynthet, arbeidsevne og innsikt oparbeidettil Norges største og mest kjente bedrift innen bakerfaget. Innen sin forretning vil også Nicolay Martens bli savnet av heJe det store personale.
For hans venner blir savnet ennu større. Til tross for at Nicolay Martens i de siste
røde roser i form av et kors fra familien, og en sø lvkrans fra arbeidere og funksjonærer. Og rundt kisten var gruppert et utall av kranser fra enkeltperson og organisasjon, som ønsket å vise Martens den siste ære. Cerimonien var ellers preget av enkelthet - der var ingen kransenedlegning og presten - domprost Knudsenleste bare ritualet. Før høitidligheten spilte et strykeorkester H andels Largo, og kisten -blev senket til de • vidunderlige toner av Våren av Grieg. Bakermestrenes Landsforenings og Oslo bakernes representant ved begravelsen var bakermester W. B. Samson.
BAKERMESTRE
BRUK KUN NORSK GJÆR SA STØTTER DE NORSK INDUSTRI OG NORSKE ARBEIDERE
A.S DE FORENEDE BAKERES GJÆRFABRIK MOSS
K ornavlen i Norge
og den innflytelse en økning av denne kan få for vårt handelsmels kva lit et.
· Så l enge der har været virkelige fagbak eri er i Norge har bakerienes råmateriale, mel et, væ ret av ut enlandsk oprinnels e . Både rugmel og hvetemel har praktisk talt utelukkend e været importert, eller formalt av ut en land sk korn. Følgen er at det har været l ett for den norske baker å skaffe sig det best mulige mel, d. v. s. m el som kan anv endes til d e forskjelligste brødtyper. Mens kollegene i Finnland og Sverige og for den saks skyld også d e fleste andre europeiske land i langt h Øiere grad har været henvist til det korn d e selv avl e r, har Norg e kunnet søke sitt behov dekket fra de rike ste kornegne i ver den, hvor det beste og kraftigste korn dyrkes. I forhold til l and e ts folkemengde er derfor også Norge blitt en av de største importører av kanadisk og amerikansk hvete, og av russisk og amerikansk rug. D e t har ikke alltid været så. Før krigen betød de oversjøiske land ikk e så meget for No rge som meleksportører som de nu g j ør Da greiet de norsk e bakere sig med svakere meltyper, fremstillet vesen tli g av mellemeuropeisk korn.
Nu ligger forholdene anderledes an. Nu bruker de norske bakere verdens kraftigste me l sorter, og arbe i det med deigen e blir derved tilsvarende lettere. Den som har bakt med over sjøisk hvete og med svak europeisk hve t e kjenner forskjellen . Mens det ov:ersjØiske mel p å grunn av sin kraft tå l er rask og bear b eidning og trenger lite pass under rasken, er det svake o g slappe euro p eiske mel uhyre Ømfintlig overfor rask og sterk b e arbeidning D e norske bakere er således he l dig stillet. De har ikke som sine utenlandske kolleg er så mange bekymringer når det gjelder mel e t. Men dette er skjedd på bekostning av den smakst ekniske side av saken. Det er et kjent fenomen at fo l k som har været i Danmark eller Sveri ge bek l ager sig over at vårt brød ikke er så velsmakende som det danske og det svenske. Og det er så altfor sant. Det svake mels aroma står i almindelighet hØit over det kraftige mels og hele smaksinntrykket blir derefter. Norsk brØd blir dessuten lett tørt på grunn av den kraftige melblandin g som anvendes til bakningen.
De senere å r har bragt den norske korndyrkning inn i nye former og den er blitt gjenstand for en større interess e fra statsmaktenes side en n nogensinde før. Det spørsmål dukker derfor op om det norsk-
avlede korn nogensinde vil få praktisk betydning for fagbakerne her i landet. Siden Kornmonopolet blev innført igjen i 1929 har Statens Kornforretning drevet en utstrakt forsøksvirksomhet for å heve kvali,t e ten av det norske korn. Efter den nye kornlov skal Statens Kornforretning kjøpe alt til mat brukbart norsk avlerf: korn av rug, hvete, bygg og havre, som blir dem tilbudt og ved forskjellige foranstaltninger (Korntrygd) er korndyrkningen i landet blitt gjenstand for utstrakt støtte. Norsk korn f å r f. eks. en overpris som direkte s kal stimulere til utvidet kornavl
Siden Statens Kornforretning begynte sin virksomhet har den søkt å f øige den linje at mest mulig av det norske korn blir utnyttet innen avlsdistriktet. Det som ikke brukes i hel tilstand p å g å rdene skal i størst mulig utstrekning søkes leiemalt av produsent e ne på møllene, eller malt og omsatt av møllene for egen regning. Et forbruk i produksjonsdistriktet er jo samfundsmes, sig mest Økonomi s k. Men der blir likevel e t overskudd som s å omsettes gjennem 'handelsmøller, grossist er m. v.
Stat e ns Kornforretnings forsøksavdeling har med utvidels e n e av kornarealene for Øi e for e tatt kvalitetsund ersøkelser av det norske korn og ved dyrkningsforsøk på feltene prøver man nu å skape nye sorter av hvete og rug som egner s i g bedre til bakning - især hvete. I hele verden foregår
D'herrer Bakermestre og Konditormestre I
, Vi a n befaler Dem våre
bakemargarinkvaliteter:
B E DSTE • K valitet • margarin
SPECIAL•Kvalitet • margarin
0 S L O • K v a litet" ma rga rin
PRIMA • K v alite t • margarin
D isse kvaliteter er fremstillet på helt videnskapelig grunnlag efter egen metode.
Aug. Pellerin fils & Co . Afs
leg g e rn e av margari n in d ustrie n i Skandinavien
der for tiden en forskyvning i forholdet m. e llem hvete og rug til fordel for hveten . For Norges vedkommend e v iser vedståe nde tabell t y delig nok tendensen
A r eal tilsådd rug og hvete (Dekar):
% Hvet e
Rug
D e t viser sig at den norske jord egner sig like godt til hvete som rug og forsøkene har vist at jorden l e tt kan frembringe hv e tetyper som st å r fullt på hØide med f. eks. de tyske og de svenske, kvalitetsmessig sett.
Det er klart at spørsmålet om det norske korns anvendelse til bakning, ikke bare i
hjemmene, men også i yrkesbakeriene, måtte dukke op f Ør eller senere. Spørsmålet har en utstrakt interesse, ikke minst for bakerne. Mer enn nogensinde f Ør har det nasjonale moment innen kostholdet i de siste å r fått en alt overskyggende betydning. Det vesentligste av det daglige brød er jo dessverre som nevnt laget av 1
Lysaker Møl les
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere.
Grunn
ct)i har spesialfabrikk for inn::
redning av moderne baker:: og konditorforretninger.
Eget arkitektkontor.
Forlang tilbud og referanser.
Oslokontor : Stortingsplass 7
TELEFON 12186
Representant i · Oslo: HARllLD SNEKKENES ,,,
Didrik Andersen & Søn A/s - Bergen
utenfandsk råstoff og kritikken mot brødet har av denne grunn også været våken nok. Når der imidlertid advares mot å spise brød fordi man derved støtter utenlandske produkter er dett e å slå vårt eget landbruk over nesen, for hvordan skal melken, smørret og osten få nogen avsetning hvis folk ganske enkelt slutter å spise brød? Saken er ikke så liketil. Når der på den annen side har været tale om tvangsinnmaling er dette å skyte lan gt over målet, fordi det som kan lever es av norsk korn, så langt fra å bli vraket hittil er blitt formalt og blandet med det utenlandske korn på handelsmøllene uten at nogen har merket innblandingen. Så snakket oni tvangsinnmaling av norsk korn har derfor ingen realitet hatt for sig og har virket temmelig sakukyndig. Men den norske kornavl kan Økes og spØrsm,ålet bli mer aktuelt, og da får det også sin . store interesse for bakerne. Det er rimelig at disse fra tid til annen · kan bli engstelige for at spørsmålet kan ,bli akutt. Det norske bakverk er tilpasset publikums smak, og bakemetodene innstillet på anvendelsen av kraftig over-
sjØisk ko-rri. Hvis · der skulde bli tale om større innblandinger av · norskavlet korn, blir spørsmålet om dette vil bringe større vanskeligheter for bakerne. At det kan bringe visse vanskeligheter er ikke tvilsomt. Det er nemlig ikke lett å fremstille fagmessig kvalitetsbrød av norsk mel. D et vet bakerne og derfor er deres engstelse til en viss grad berettiget. Vel går de siste års forsøksvirksomhet nettop ut på å søke kvaliteten av kornet hevet; men et usikkerhetsmoment vil der likevel alltid være tilstede, kvalitetsmessig sett. Spørsmålet vil da kunne samles i dette: Vil en innblanding av norskavlet mel, selv i ugunstigste tilfelle, når kornet ikke når stort hØiere i kvalitet enn det nu gjør, eventuelt ved tvangsinnmaling, gi et mindreverdig handelsprodukt? Kan der altså bli tale om en så stor innblanding at denne får en vesentlig innflydelse på melkvaliteten? Produksjonen av hvete og rug var i 5-årsperioden 1928 1933 19.648 tonn hvete pr. år og 12.652 tonn rug pr. ,å:J: D.isse tall betyr rundt regnet 8 % av vårt forbruk av disse kornarter. Av d enne kornmengde levertes
Anbefaler sfn spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros :: Tekn. ketn. Fabrik
Syltetøifabrikk :: :: :: :: Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi = Bakerimaskiner alle slags
Kun. det beste er godt nok
i samme tidsrum gjennemsnittlig 3.058 tonn hvete og 367 tonn rug pr. år til handelsmøllene, altså 10 % av heie avlen. Samtidig var importen av hvetemel og hvetekorn il.85.000 tonn og rug ca. 175.000 tonn pr. år. For rugens vedkommende er der jo praktisk talt inteit levert av norskavlet
korn, slik at vi i det følgende helt kan se bort fra denne kornart såvel som fra bygg og havre i denne forbinde l se. Dette så meget mer som hveten også som, importvare stadig vinner terreng på bekostning av rugen som tabell 2 viser:
Tabell 2.
Import av rug og hvete (tonn).
% Hvete ....
% Rug
(27.126) (13,4) (86,6)
Melet er regnet som 60 % utmaling av kornet.
Det til handelsmøllene levert e norske hvetekorn betyr efter de ovenstående tall 2½ % av den samlede på handelsmøllene formalte og ellers som mel lmpo1;terte hvete i landet. Det er klart at en slik forsvinnende liten innblanding ingen forandring i melkvaliteten kan ha tilf Ølge, tvertimot vil den lille mengde norsk mel med sin sterke aroma og utpregede smak virke i gunstig retning på melblandingen. Sikkert er det imidlertid at det areal som anvendes til korndyrkning her i Norge i hØi grad kan økes. I tvangsdyrkningsåret 1918 var vår kornavl oppe i henholdsvis 29.583 tonn for hvete og 25.700 tonn for rug. De tilsvarende tall i 1932 er 20.390,2 tonn hvete og 13.257 tonn rug. Tvangsdyrkningsåret viser altså en kornavl på 1 ½ gang 1932's
avl. SelvfØlgelig kan norsk kornavl komme op i de samme tall og mengder igjen som dengang, ja, vi kan strekke oss så langt som til det dobbelte, altså ca. 60 000 tonn for hvetens vedkommende . Hvilke praktiske følger vilde dette ha på melblandingene? Rundt regnet går der ca. 10 % av det norskavlede korn til såkorn, altså omkring 6.000 tonn i vårt tenkte tilfe ll e I femårsperioden 1928- 1933 · gikk gjennemsnittlig ca. 17.000 tonn til hvetedyrkerne selv efter at det var malt på bygdemøllene. Vi kan da først anslagsvis fordoble dette .tall ved den tenkte produksjon av 60.000 tonn hvete. Dette blir 34.000 tonn. 6.000 tonn + 34.000 tonn som hjemmeb,rukt korn gir 4Q.000 tonn tilsammen. Tilbake blir, 20.000 tonn som da kunde komme til anvendelse på
Mel, kolonialvarer og kunstsmult
for bakere
handelsmøllene hvilket vil si ca. 10 % av det samlede årsforbruk av hvete eller 13 % av handelsmøllenes hvetemelsproduksjon. Den gjengse hvetemelsblanding på våre handelsmøller inneholder ca. 25 % svak hvete av tysk eller annen oprinnelse. Norskavlet hvete kan i almindelighet erstatte tysk hvete allerede nu og man vil da sikkert i fremtiden som regel være sikret mot ubehagelige overraskelser i form av umodent korn o. I. En innblanding kan efter dette ikke få nogen vesentlige følger for handelsmøllenes meltyper. De svakhetsmomenter som eventuelt skulde kunne opstå må man kunne eliminere ved å anvende noget mere av de kraftigste korntyper, f. eks. manitobahvete, som nu anvendes i en mengde av ca. 50 % av kornblandingen i norske hvetemøller. Dette under forutsetning av at kornforbruket på avlsstedet også Øket til det dobbelte s•amtidig med avlingen. Men vi kan også tenke oss det ugunstige tilfelle at forbruket på gårdene ikke Øker mens avlingen fremdeles er den dobbelte av hvad den var i tvangsdyrkningsåret, altså ca. 60.000 tonn. Vi holder oss da igjen til det for femårsperioden foreliggende tall 17.000 tonn som forbruk. Sammen med såkornet, 6.000 tonn blir dette 23.000 tonn - rest 37.000
tonn. Selv i dette tilfelle blir ikke prosenten større enn vel 18 i forhold til hele vårt forbruk av hvete, og 25 % i forhold til handelsmøllenes produksjon. Regner man imidlertid med de ca. 25 % svakt korn som allerede nu finnes i handelsmøllenes blandinger er det nokså klart at hvis disse erstattes med alt det norskavlede korn som det selv i det siste tilfelle kunde være tale om, vil ikke dette kunne få nogen større betydning for handelsmelets kvalitet i forværrende retning. Og da går man ennu ut fra et i hØi grad tenkt tilfelle og toppen av hvad man kan tenke sig av leveranse av · norsk korn i en overskuelig fremtid. Handelsmelet vil allikevel bli fullt ut brukbart for de brødtyper som der er tale om i vårt land. På Vestlandet hvor man har optil 1 kilos hvetebrød, kan det nok tenkes at en så stor innblanding vilde merkes, men her kan man alltid blande i kraftig kanadisk mel og på denne måte regulere styrkegraden.
Det er rimelig at enkelte bakere nærer engstelse for hvordan det vil gå med kvaliteten av deres mel hvis man går til en større innblandfog av norsk korn. Efter hvad der ovenfor er meddelt er denne engstelse ugrunnet. Der er nemlig i e n overskuelig fremtid ingen sannsynlighet for at
A/ s A N D F O S s E N BRUK
PA P EMBALLAG EF AB RIKKER
T elegramadressse: «EMBALLAGEN OSLO»
• Telefoner: 20002 - 22002
fllnbefaler: BØLGEf'APESKER Til påkning av : Bløtkaker • Kransekaker , Kringler • Kavringer • Skonrokker • Etc HVITE KAKEESKER Til pakning av: Småkaker etc. for salg over disken. Obs. Nym_ønsterbesk. spesialmodell.
SALGSKONTOR: N. VOLDGATE 5 &. 7 OSLO
Dt NORSKE GJAR SPJllTfABRI KK[R j
,innblandingen av norskav l et korn i våre handelsmølleblandinger blir så stor a t den vil kunne få nogen avgjørende innflytelse på melkvaliteten, hverken i forbedrende eller forringende retning. Bakerne kan derfor på dette punkt fø l e sig rolig. Ja, det er et spørsmål om bakerne ikke av taktiske grunner burde være med i arbeidet for støtte av norsk kornavl. Publikum idag er nemlig meget nasjonalt innstillet og låner villig Øre til ethvert innlegg fra landbrukskretser som søker å bringe vårt brød i misskreditt, som et unasjonalt næringsmiddel. Hvorfor ikke slå på de samme nasjonale strenger I sitt hjerte bør jo enhver norsk baker være enig med sitt publikum i dette spørsmål.
M. Smith-Sivertsen.
Årsberetning for Bakeri drivendes Faggruppe i Bergen .
Siden forrige generalforsamling 3. februar 1933 har der væ r et h o l d t 9 styre~Øter og 12 medlemsmøter, hvo r man har drøftet forskjellige faglige spø r smål. Ennvider e er holdt et fellesmøte med Conditormestrenes
~orening og et massemøte, hvortil var innbudt samtlige konditormestre i Bergen. Av saker som har været behandlet i årets lØp kan spesielt nevnes:
1. Samarbeide med Conditormestrenes Forening i spørsmål av felles interesse for foreningene har været fortsatt. På forannevnte f elleS!IllØte med Conditotmestrenes Forening og på massemøte med konditormestre i Bergen drøftet man om noget kunne gjøres for å undgå den Ødeleggende priskonkurranse fra outsidere. Sistnevnte møte resulterte i at man nedsatte et utvalg bestående av herrene Berven, Martens og Reimers som vil utrede hvorvidt utglidningen med fremstilling av 20 Øres kaketyper for 10 øre og 10 øres typer for 5 øre kan innskrenkes. Utvalget er tiltrådt av konditormester Berge (ikke medlem).
2. Da konditorene i de senere år er begynt å fremstille mere og mere bakervarer, blir konditorenes rett til å holde oppe en time lenger (fra kl. 7 til 8 aften) mere og mere generende, hvorfor man gjentagende har drøftet hvad der kan gjøres for å utpevne dette misforhold. Spørsmålet er fremdeles under overveielse.
3. Man har to ganger foretatt beregninger av priser og vekter.
4 Man har av konkurransehensyn innført en ny type kavring betegnet bi~ligkavring (rug, hvete).
I FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERET 1869
KOLONIAL 11 &. MELFO J R ETNING
E N GROS
STENERSGT. 24, OSLO
TELE FO N ER:
5. I forrige årsberetning meddeltes: Da man lenge har funnet prisene på elektrisk strøm til teknisk bruk for hØi, såvel i forhold til hvad strømmen koster privat som i forhold til annen brensel, har man latt konsulent i elektriske saker ingeniør Svenkerud utarbeide en betenkning i sakens anled-· ning. Spørsmålet blev inntil videre stillet i bero, idet der på initiativ av Norsk Ingeniørforenings avdeling i" Bergen blev nedsatt en komite til å utrede spørsmålet om øket forbruk av elektricitet. I komiteen blev Bergens Haandværks- og Industriforenings interesser varetatt av et av komiteens medlemmer. Man har funnet det riktigst å avvente det endelige resultat av denne komites arbeide førenn sa- ·· ken bearbeides av faggruppen. Man avventer fremdeles resultatet av komiteens arbeide.
6. Som i forrige årsberetning meddelt arbeides der med spørsmålet om å igangsette en større propaganda for Øket brødforbruk. Arbeidet ledes av Bakermestrenes Landsforening, og våre medlemmer har på et par undtagelser nær erklært sig villig til å delta i propagandaen, å støtte denne Økonomisk, forholdsvis efter sin bedrifts størrelse.
7. Der har i årets lØp været i handelen endel billigmel av tysk rug. Man har eksperimentert endel med melet, men man har selv i forhold til en lavere pris funnet det mindre vel skikket for brødbakning enn blandet siktemel.
8. Flere av foreningens medlemmer har foretatt forsøk såvel med melk som potetvalsemel i brød, men er kommet til det resultat at disse tilsetninger ikke
egner sig for det bergenske husholdningsbrød. ·
9. Bergens Gasverk har i de senere år gjentagne holdt bakedemonstrasjoner. Man har i den anledning sammen med Baker- og Konditorsvennenes Forening gjort forestilling overfor gassverket for å søke demonstrasjonene stanset fordi disse tilsikter å fremme hj emmebakning og derved innskrenker bakerienes virksomhet.
10. Omf Ørselshandel med bakervarer har man i vesentlig grad været forskånet for her i byen. Men denne salgsform begynner nu å bli følelig, hvorfor man overveier hvad der kan gjøres for å få den stanset.
11. På foranledning har Bergens Bakermesterforening i desember sistl. til Bergens Haandværks- og Industriforening avgitt sådan uttalelse: «I cirkulære av 29. f. m. har den ærede forening anmodet om uttalelse om vårt fags stilling for tiden. Vi tillater oss i den anledning å med..: dele at året dessverre har været om mulig ennu vanskeligere enn ifjor, som var det dårligste vi i løpet av de siste 20 år har hatt. Det er en kjennsgjerning at brødforbruket i de senere år er gått betydelig ned over hele verden. Forbruket her i landet er dertil i stor utstrekning omlagt fra de bedre varer som skaffer mest arbeide og best fortjeneste, til varer som skaff er mindre arbeide og mindre fortjeneste. Dette har Øket arbeidsledigheten innen faget. De hØie skatter tynger voldsomt på bedriftene. De kommunale verkers sterke opfordring til hjemmebakning ved salg på avbetaling av steke-
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Telegr.adr.: MØLLEN Tell. 5010
ovner o. 1., ved avholdelse av bakekurser og utdeling av opskrif ter, har også g jort sitt til å redusere omsetningen for de ordinæ re håndverksbedrifter. Utsiktene for de kommend e å r er ikke lyse. Man vil tro at myndighetene gjør hvad de formår for å støtte det frie næringsliv, men landet var sikkert bedre st illet, hvis man i større utstrekning enn skjedd i de senere år tok større hensyn til næringslivets tarv. »
12. Den skattebegunstigede kooperative virksomhet er fortsatt meget sjenerende for de privat e bedrifter.
13. Efter anmodning og mot betaling har foreningens priser og vekter været tilsendt en rekke bakerier der står utenfor foreningen. Vår forenings priser holdes stort sett over hele byen.
Berg e n d e n 30. januar 1934.
Styret.
Landet rundt.
Januar 1934.
Når å rets siste timer svinner og et nytt viser sig i horisonten har alle det alltid så travelt. Årsregnskaper skal gjøres op, gevinst og tap i det svunne år mer eller mindre nøiaktig spesifiseres, avdragspostene i selvangivelsen nØiaktig studeres og ligningsvesenet s å vidt mulig gis inntrykk av at det er ekstra dårlig bevendt. Januar måned står i pessimismens og melankoliens tegn - optimismen kommer først med våren og de lyse dager - og denne pessimisme kommer da nødvendigvis også til å prege de rapporter som er avgitt om stillingen ved årsskif tet. Rapportene fra håndverksfagenes stilling iår antyder imidlertid for fleres vedkommende bedring og disse lysglimt som til en viss grad befordrer optimismen allerede i januar burde være gode tegn.
· · Det første egentlige røre · i' det · n:ye år. skapte Statens Kornforretning med nedset-
11
Går hæven dårlig
telse av melprisene. En sådan begivenhet setter alltid litt bølger i pressen, bekymrede husfedre og husmødre uttaler sig med stor fagkunnskap om hvilken kolossal prisnedse_ttelse på brød dette betinger og avisene fyller sine spalter med intervjuer med bakermesterf oreningsformenn som kommer med forsiktige antydninger. Når så noteringsutvalgene har fastsatt prisene får man atter en bølge i avisene; atter aptrer husmødre og husfedre, der skrikes op om priskontroll og trust; så stilner det hele atter av -. til næste prisforandring. Vel - begivenheten i januar iår har ikke · været nogen undtagelse fra regelen. De mange bakerlover i vårt land er det vanskelig å overholde later det til. Det skal forresten naget til også og statskass e n profiterer direkte av de mange bøter, så nogen forenkling blir der vel ikke tale om. Spionasje og angiveri florerer; man skulde næsten tro der var opsatt «skuddpremie» for særlig gj_enstridige bakere I Kristiansand og omegn er endel bakere iiagt bøter, omegnen har betalt men byen nekter: «Sørlandet» går efter et intervju med politimesteren sterk irette med pali tiet fordi publikum ikke holdes å jour om slike interessante begivenheter. «Sørlandet» har Øiensynlig spalteplass behov. To bakersvenner ute på Bynesset ved Trondhjem har også måttet punge ut. De blev overrasket av spiongjengen kl. 5 om morgenen i fullt arbeide. Forresten later det til at en bakermester i Stavanger i særlig grad· er gjenstand for opmerksomhet fra arbeiderorganisasjonenes side. Sekretær 0. Ripnes har forlatt residensen i Oslo og er ankommet til Stavanger for å ordne op.
Bakermesteren er anmeldt til politiet og vi håper i den anledning på adskillig spaltefyll i kommende måneder - efter «1. Mai» å dømme.
Også den rolige, sindige fiskerby Haugesund trer av og til frem i lyset. Nu raser en alvorlig kamp i byen om d er skal anvendes klype eller spade e ller begge deler ved servering av kaker i byen. Bystyret har holdt møte hvor man bl. a. har drøftet om sukkerkavring er kaker eller «li gnende bakverk ». Var det ikke en ide å innank e spørsmålet om grensen mellem hakerfag og konditorfag for Haugesunds bystyre?
Forøvrig står januar i potetens tegn. Bondepartiet har vedtatt å oversende stortinget et forslag om tvangsinnblanding av poteter i brød Man regner her med en innblanding av 15 % poteter m'Otsvarende 3 % potettørrstoff, og det skal ellers overlates bakerne selv i hvilken form de ønske r å sette til poteter. Landbruksdepartementet har nedsatt en komite bes åen de av direktør 0. Hillestad, formann, bakermestrene Håkon Hansen og Kasper Andr esen, gårdbruker Alhaug og ingeniør Leif Larsen til å utr e de spørsmålet.
Ellers kan nevnes at spørsmålet om anvendelse av melk i rugbr ø d er kommet i en annen stilling idet Østlandske Melkecentral har ophevet prisreduksjonen. Det mulig at tvangsinnblandingen også av melk nu vil bli aktuell. Vårt brød skal altså «nasjonaliseres». La oss håpe at det vil gavne både landet - og publikum.
DEN HELT NORSKE
MARGARIN
,,EKKO" OG "ORO ..
TOU MØLLE
S T A V A N G E R
Kapital og fonds kr. 4 800 000 00
Anbefaler sine anerkjendte
MEL- OG AVFALDSVARER
I Dansk «Politiken » finner vi følgende som sikkert både vil interessere og kanskje more de norske kolleger:
Skal bakerne utlevere deres nøkler?
Et krav fra fabrikktilsynet, som bakerne betrakter som ulovlig, og som nu blir rettslig avgjort.
Hvor omfattende er bestemmelsen om «behørig l egitimasjon»?
Kan fabrikksdirektoratet kreve, at en fabrikkinspektør skal ha utlevert nøkler til en bakerivirksomhet, således at han på et hvilket som helst tidspunkt av døgnet uanmeldt kan lukke sig inn i lokalene?
To bakermestre i Esbjerg, E. Poulsen og Rasmussen, blev av fabrikkinspektøren innberettet til direktoratet. Det hadde ikke været ham mulig ved nattetid å komme inn i de to menns bakerier, da han hadde funnet både po;rt og ytterdør avlåst. Fabrikktilsynet tilskrev de to bakere og for. langte nøkler utlevert, men det nektet de
HELFET OG PASSE HÅRD, DERFOR DRØIEST
begge, hvorefter dir ektoratet foranlediget saken meldt til politiet.
Begge bakerne og deres juridiske representant gjør gjeldende, at de med største glede mottar fabrikkinspektøren i deres virksomheter når som helst. Men de krever, at han skal overholde en bestemmelse i loven, som de for moder, anklagemyndigheten har oversett, da den reiste sak imot dem. Loven sier nemlig, at fabrikk.inspektøren mot behørig l egitimasjon skal ha uhindret adgang til bakeriene. Men her er, hevder de, ikke tale om behørig legitimasjon. Inspektøren skal ifølge loven ved hvert besøk forut henvende sig til bakermesteren og har ikke krav på å gå rundt med en nøkkel i lommen. At fabrikkinspektøren ikke kan komme inn, når portene er avlåst, kan de ikke gjøre for og vil ikke betale bøte for. De er nødt til å holde deres eiendom avlåst om natten for ikke å gi alle og enhver uvedkommende adgang til huset.
Fra ,-:1 anklagemyndighetens side gjøres her gjeldende, at fabrikkinspektøren bØr når han behørig legitimerer sig en gang
Stabilt og kraftig mel
de t er tidens løsen -
og det er vå rt l ø sen.
B ruk derfor ·m el f ra
SKIENS
AK TI E M Ø LLE
for ·alle, kunne få nøkler til rådighet. Men det finner bakermestrene er ·uhjemlet i loven.
Saken er prinsipiell, og vi må ha en endelig avgjørelse, sier fabrikkdirektøren
~,-, Hvorledes begrunner fabrikktilsynet sitt krav? spør vi fabrikkdirektør Erik Dreyer. Kan det ganske bringes i overensstemmelse med lovens krav om behørig legitimasjon?
- Det er det, vi vil ha avgjort, lyder s:varet. Selvfølgelig skal fabrikkinspek tøren, selv om han får nØklen, legitimere sig hver gang. Men det kan der da heller intet være til hinder for. Vi må blott ha sikkerhet for, at han alltid kan korrune inn på sine natterunder og ikke stanses av avlåste dører. Ellers blir det hele illusorisk. ,:- Fabrikktilsynet betrakter altså saken som prinsipiell?
· ,.-,-,- Ja, det gjør vi._. Vi .må opretthol de vårt forlangende. Loven tilsikter uhindret adgang til bakerieri~, og: .den , adgangsrett må vi ha :midler tH å tHnytte, ·. · -l: baker:kretser imøtesees avgjørelsen
ILDFAST STEN
FOR BAKEROVNE
PORØSE
bakerovnsfliser svir ikke brødet. Leveres fr~ lager.
BAKEROVNE
mures best av BORG ES TAD E - STEN
Formsten og hvelvsten fra lager. I NN HENT PRISTILBUD
Forespørsler og bestillinger enten direkte til BOR G E ST A D F AB R I K KER
BORGESTAD P Å. eller til hovedre, presentanten for Norge :
H.M. HANSEN
TOLLBODGATEN ls - OSLO
med megen spenning. De to Esbjergbakere fører ikke saken på egen hånd, men formodes å ha deres organisasjoner bak sig, og der vil bli satt en del inn på å få bakernes synspunkt hevdet.
Senere meddeler «Politiken» at myndighetene har avgitt dom for at fabrikktilsynet skal ha nøklene. Bakermestrene fikk hver en mulkt på 50 kr. fordi fabrikkinspektøren ikke hadde kunnet få adgang til deres bakerier Bakermestrenes organisasjoner vil imidlertid ikke nøie sig med denne dom som er en underrettsdom, og har appellert den på grunn av den store prinsip i elle betydning dommen har og fordi den strider mot fabrikklovens ordlyd, som uttrykkelig forutsetter fabrikkinspektørens behørige legitimasjon fØr hver inspeksjon.
93 .år.
Stavangers eldste hakermester Jonas Øksneva:d, Engelsmirinegt. 21, fyller 93 . år fredag 13. februar. Han var født på Øksnev ad i Klepp i 1841, men kom som 18 års gutt til Stavanger.
J·C·PIENEtS
Efter et halvt års arbeide hos bakermester Rosnes på «Stra'en» kom han i lære hos Kristian Holm som drev bakeri i Stenkargaten. Efter å ha utstått læretiden arbeidet han i forretningen der et par år, og startet så sin egen forretning i 1865, i nuværende J. S. Hodnes hus i Ned r e Da l ga t en.
Siden drev han forretninge n videre i buntmaker Rasmussens hus i Nygaten
Efter å ha drevet sin egen forretning i 10 år ,arbeidet han som svenn ved Hillevågs Dampbakeri, til han i 1915 s l utte t som baker, efter å ha drevet dette håndverk i ca. 60 år
Ennu følger han med i dagens begiyenheter, åndsfrisk er han som en ungdom, og kan fortelle mangt fra byens utvikling i det siste århundrede.
orsk Bakerlidende ønsker den staute kollega tillykke med hedersdagen
Muligheter i brød.
Det er riktig!
Nu snakker vi litt om disse bakerprob l emene igjen. Det er så alt for l enge siden
En glimrende rulleva re ypperl i g · egnet til butterde ig
A/ 5 VAN DEN BERGH 'S MARG ARINFABRIK Skøye n p r. O slo
vi sist hadde en hygge l ig diskusjon om hvad vi burde ha i brødet.
Hvorda n var det vi skulde redde fedrelandet den gang? Var <let ikke snakk om potetmel i brødeit? 2 pct. potetmel i brødet, og kriser i jordbruket vil<le være overstått.
I år er d et i k ke så lett. Det viser sig at man ikke a l ene må ha potetme l i brødet, men også skummet melk og havre. Det er uomgjenge l ig nødvendig av hensyn til overfloden på havre at der blandes havre i brødet. Og så naturligvis potetmel jo.
D et er sel vsagt.
Ja det brødet, er det ikke just som om det er vårt nødanker i farens stund! Er det for meget av noget i jordbruket i år?
Har vi for man -ge e'gg? Putt dem i brødet. Burde der ikke egell'tlig være fleskebiter i brødet? Tilf Ørse l en av svin er enorm, men flesket går treg t unda, og meget henger usolgt ig j en. La oss få det i kavrin_ gene . Nu jamres der over tilførselen på p l ommer - hvad er dette for tøv! Har vi ikke bakere her i landet?
Nu er vi lei av denne krisen. Nu forlan-
PETER LARSEN & CO.~
anbefaler
RUGMEL OG GRØPSORTER .. fra
BAKKE MØLLE
God bakeevne - stort utbytte.
Bemerk!
Vi sender kun ut mel som er analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet, Statens Teknologiske Institutt.
Adr. STENERSGT. 10 - Telf. 16293, 15281 , 14474
ger vi at noget gjøres. Norge krever at bakerne gjør sin plikt. La oss få potetbrød, fruktbrød, sildebrød, skummetmelkbrød, ØllebrØd, sildemeisbrød, tomatbrød! Sett i gang! Det er da ingenting å nøl e efter? Har vi ikke allerede begynt å ha smør i margarinen og norsk sp rit i b ensinen og biffkjøtt i revematen ? ·
Hvordan overvinner vi krisen? Det som der er for meget av gjemmer vi i andr e ting. F. eks. i br ø det. Vi kan aldri få for meget brød, og skulde ulykken være ute, så kan vi jo putte brødet i kjøttdeigen efterpå.
Det er så lett så. Charivari. (Stavgr. Aftenbi.)
En svensk anmeldelse av bakerboken.
I svensk Han tverkstidning nr. 23 for 1933 finner vi følgend e anmeldelse av den norsk e bakerbok:
Korn , Mel og Br ød ar titeln p å den nyligen utkomna norska bagareboken, som till forfattare har laboratorieforstander Leif Larsen vid Teknologisk Institutt, Oslo . Forlag: A. M. Hanehes Forlag, Oslo.
Boken ar fortraffligt skriven och innehåller ~Ut vad en bagare bor veta, och detta framstallt på ett satt, som gor att
y rkesmann en med ganska stor latthet bor konuna tillinsikt om, varfor ett arbete skall goras så och så - hur han skall gora det vet han ju forut genom erfarenhet. Sarskilt har anmalaren fast sig vid kapitlen behandlande Gjær og bakterier samt Brødets næringsværdi og utnyttelse i organismen, vilka kortfattat klarlagga vissa forhållanden, om vi lk a bagaren i allrnånhet har en mycket dunkel fores t allning.
Bagaremastarne E . Møinichen och M. Smith-Sivertsen ha bidragit med ett par vardefulla kapitel om Kalkulasjon og Driftskontroll i bakerier och forf attaren har dessutom haft en vardefull hjalp av Forsøksleder G. Øverby och ing. G. Gulbrandsen.
Norges bagare aro att lyckonska till denna bagarebok. Aven for svenska bagare ar boken - som naturligtvis iir skriven med sa:riskild hansyn till norska forhållanden - av stort intresse.
Hylander.
Zinkhvitt istedetfor hvetemel!
Jul ekaken blev knusk e nde tørr og sausen smakte «rart».
Kjedelig uhell i Drammen.
«Fremtid en» i Drammen beretter om følgende episode fra julestria:
Vil De sikre Dem God eplemarmelade og godt syltetøi~ kjøp da Cra: A/ s Norsk. Frugt-Compagnie av 1898
•· Ægte Maltkage
avel af ren Maltextrakt rra
A/s Maltextraktfabrikken VAC uu·M" " S rene maltextrakt ., , Fabriken YACUIJM'' ,.....,.N,ft, ,. lnd regi ~treret.
En familie i Drammen var i julen utsatt for e t eiendommelig uhell som lett kunde f å tt alvorlige følger. Istedenfor hv e temel hadde kj ø pmannen levert zin.khvitt. Husmoren laget , intetanende om d en farli ge feiltagelse, istand sin julemat, sauser og d e nslags Man syntes nok at smaken var naget usedvanlig, men festet sig ikke synd erlig ved det. Senere blev imidlertid hele familien syk, fikk voldsomme brekninger og svimmelfornemmelser. Illebefinnendet gikk heldigvis over uten alvorligere komplikasjoner og nu betraktes den uhyggelige affære utelukkende fra den spøkefulle side, men sannelig stod ikke en trag e die p å trappene
Også andr e har lidd samme skjebne å få ziukhvitt istedetfor hvetemel. I disse tilfelle er •den usedvanlig e ingrediens blitt benyttet i bakningen. Man har alts å lansert en ny julebakst i Drammen i å r: zinkhvittkaker, men fra absolutt pålitelig kilde erfarer vi at denne «dynamittkrydrede» julekake ikke blev populær!
Den skjebnesvangre feiltagelse er opklart som hendelig uhell.
egner sig best til bakning av ekte maltkake Telf : 16 329 STATSKONTROLLERT Telf. 16 329
n y ttes til produksjon av damp, ved at vann sprØites mot herden eller spesielle m,agasinanordninger for dette bruk bør man være opmerksom p å dette forhold. For stor dampproduksjon er helt unødv e ndi g og fører til avkj øling av ovnen. I ovner hvor b e skikningen foreg år litt efter litt vil for meget damp i ovnen ogs å ha tilfØlge at skorpedannelsen skjer altfor langsomt, hvilket har tilfØlge at bakverket enten blir flatt, eller, hvis det skyves knapt, at det slår sprekk i skorpen. Skal man skyve en innskuddsovn lukk es ovnens spjeld og dampapparatet settes i virksomhet med svak damputvikling. Når ovnen er halvskjøvet kan damptilførselen gjøres mindre, i enkelte tilfelle helt avstenges idet damp e n fra brødene som regel vil være til.:. strekkelig. år siste bakv erk er skjøvet lukkes ovnen et Øieblikk, derefter trekkes dampen for det meste bakverks vedkommende ut av ovnen. Ved en s å dan forsiktig damptilførsel undgår man en for sterk avkjøling av ovnen, både direkte ve d dampproduksjonen og indirekte ved selve dampens avkjølende virkning; man risikerer mindre sprukket eller overrasket bakverk, og de ulemper som følger av at skyvningen ikke foregår samtidig for alt bakverk blir betydelig mindre.
Damp i bakerovnen.
Dampens opgave i bakerovnen er å hindr e en rask skorpedannelse. Dampen vil n e mlig delvis kondenseres på bakverk e ts overflate inne i ovnen og hindre en rask skorpedannelse med derav følgende tørr, smås prukken ujevn skorpe. I almindelighet skal der imidlertid ikke svært meget damp til, spesielt hvor det gjelder stort bakverk, i en fullskjØvet ovn er behovet svært lite idet der utvikles damp av deigemnene idet disse settes på den varme herdplate. I moderne bakerovner hvor endel av ovnens varme i stor utstrekning ut-
Oversikt over kornmarkedet i januar 1933.
Som det frem går av nedenstående noteringer steg prisene på de nordamerikanske børser i månedens første halvdel og har senere hevdet sig godt.
Hvete: 2fi: 15fi: 26'1: Sl / 1 : Winnipeg pr. mai. 65 1/s c. 701/2 c. 67 7/s C. 69¼ c. Chicago pr. mai. 84 7/s c. 91 8/s c. 88 7 /s c. 918/4, C.
Det er hyggelig med trofaste kunder
Vi har mange takket være den • høie og jevne kvalitet som Norsk Hvetemel og Bl. Rugsigt fra vår mølle alltid har kunnet rose sig av.
c..JlktieseJs~bet ,de:V;·•Jf
I I
Buenos Aires pr. febr. P.P.
Rug: Winnipeg pr. mai.
Chicago
I motsetning til Nordamerika har La Plata prisene praktisk talt holdt sig uforandret, hvilket er rimelig da tilførslene av den nye hvete p å denne tid er på det h Øieste. De relativt lave priser på denne hvetesort har også ført til adskillige salg.
D et endelige overslag over Kanadas siste kornavlinger foreligger nu og viser følgende tall sammenlignet med foregående år: 1933. 1932.
Det meddeles at den offisielle virksomhet for innskrenkning av arealene for den kommende sesong er begynt i de tre preri eprovinser Det er foreløbig kun tale om en frivillig innskrenkning og det er forutsetningen at regje_ringen, så snart man har oversikt over den sannsynlige reduksjon , vil ta under overveielse om det blir nødvendig å gå til andre foranstaltninger. Fra enkelte hold har den sannsynlige arealinriskrenkning været anslått til 4 mi11. acres (det tilsådde hvet earea l ifjor var ca. 27 mill. acres).
I Statene er utsiktene for vinterhveten tildels meget ugunstige, id et tørke og kulde t~uer store arealer i syd o g vest. Fra andre distrikter meldes der imidlertid om gunstige værforhold. Fra offisielt hold tales der om en reduksjon av ialt 81 mill. acres. Hvis en sådan reduksjon virkelig blir gjennemført, vil sannsynli gvis en bety delig del herav falle på de forskjellig e kornslag . .- Verdens synlige beholdnin ge r av hvet e og hvetemel pr. 1. januar 19 34 viser en b etydelig tilbakegang. Vi gjengir tall et n edenfor sammen med endel tall fra tidliger e år:
1934 535 mill bush.
1933 600 « 1932 638 « 1931 588 « « « «
1930 583 mill. bush.
1929 565 « « 1928 400 « « 1927 378 « «
I Europa synes forhold ene for den nye avling ikke å ligge så gunstig an som ifjor. Der uttales frykt for frostskader i en rekke land, s å ledes fra Polen, Frankrike, Ungarn og Italia, og videre foreli gge r d er fra Russland meldinger om sterk kuld e og sparsomt snedekke i en rekke distrikter. Imidl ert id er det naturligvis e nnu for tidlig å tillegge disse rapporter nogen vesentlig betydning.
