Redaktør Ing Leif Larsen Teknologi,k Institutt, Oslo relf. 64676 Ekspedisjon A /S J Rose Deist - Prinsensgt. 7, O , lo. - Tlf. _24 320 Abonnement kr. 2 40 pr. år tegnes ved postanstaltene eller 1 eksp.
Februar 28. årgang
Innhold: Kornmonopolet og bakerne - B~kerhåndverke_t i Bergen i gamle dage~. - Sukkerets historie.Litt om gjær. Salgspsykologi - Balc.erlaboratonet - Personalia. - Foreningsnytt. - Sma meddelelser.
Kornmonopolet og bakerne.
Kornmonopolet forutsettes å skulle tre i kraft den 1. juli i år. Fra denne dag blir staten gjennem Statens Kornforretning eneimportør av alt korn og rriel her i landet. Fra det gamle monopol har bakerne bitre erfaringer med hensyn til kvaliteten og fordelingen av det mel de dengang fikk til forb a kning; det var derfor ikke mer enn rimelig at de med neb og klØr kjempet for å få beholde den ordning som avløste det gamle monopol med fri import og jevnt gode melkvaliteter.
Der er imidlertid ting som tyder på at den nye Statens Kornforretning i større grad enn tidligere vil søke samarbeide med landets bakere, og som et ledd i disse bestrebelser må man se det møte som Kornforretningens direktør på eget initiativ fikk i stand med Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre den 24. januar sistleden for å drØfte de retningslinjer hvorefter et godt samarbeide skulde kunne bli mulig. Direktør Jahns en - rremlapå dette møte en forelØbig plan for sitt arbeide med denne sak, og med direktørens tillatelse ser vi oss i stand til å offentliggjØre hvad denne plan går ut på.
Det som gjorde forholdene særlig vanskelige for bakerne under det gamle monopol var det utall av melmerker som den gang blev kastet inn på markedet og hvorav de fleste like hurtig forsvant. Alle disse merker var i almindelighet av samme type og bakerne var stadig i forlegenhet for blandingsmel. Nu har man alle de meltyper som er nødvendige for ethvert formål i bakerierne, så bakerne er idag hvad det angår ganske gunstig stillet. Det kan imidlertid ikke nektes for at man fremdeles har svært mange merker og i mange tilfeller vil bakeren ennda stå naget tvilrådig. For å råde bot på dette
er det direktør Jahnsens plan at Statens Kornforretning skal importere melet under egne merker slik at man får ett merke for hver type. Mel som f. eks Winnipeg, Sterling, Atlas, Manoma m. fl. som er av samme type og naturlig hØrer sammen får sitt bestemte merke. Engelsk mel får sitt, Kansasmel får sitt o. s. v. På denne måte avløses de mange merker av et forholdsvis lite antall typer hvad der i hØi grad vil forenkle melkjØpet for bakerne. Nu kan selvfølgelig kvaliteten av de forskjellige orginalmerker innen en og samme type variere naget og disse variasjoner er det av betydning at bakerne f år kjenskap til. Hvert parti mel som kommer til landet vil derfor bli analysert og prøvebakt ved Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt som i sin karakteristikk av melet vil angi eventuelle avvikelser fra standardtypen. Hvis disse avvikelser er betydelige vil karakteristikken samtidig angi hvordan melet bØr blandes med andre typer. Denne karakteristikk vil bli sendt til forbrukerne gjennem forhandlerne. Ethvert melparti vil på sekkene ha et bestemt nummer, og dette nummer vil kunne sammenholdes med nummeret på det analysebevis som Bakerlaboratoriet utsteder.
Melet fra de norske møller vil også regelmessig bli analysert og få sin karakteristikk, og man vil på alle måter sØke holdt våken en kvalitetskonkurranse mellem møllene.
Direktørens forslag blev meget godt aptatt av de bakere som var tilstede på det nevnte møte. Samtidig blev der fra flere hold gjort opmerksom på de ulemper man under det forrige monopol hadde ved at fordelingen av mel til de forskjellige dele av landet var ujevn og vilkårlig. Direktør Jahnsen var klar over dette og lovet å ta sig av den sak. I flere av de store byer vil korn-
forretningen sørge for at der er lagre av alle meltyper. Man skulde derfor forhåpentlig ikke komme op i de samme tilstande som under det gamle monopol.
Til slutt ba direktøren om bemyndigelse til å konferere videre med et engere utvalg av bakermestre. I dette utvalg har Bakermestrenes Landsforenings hovedstyre innvalgt bakermestrene H. A. Brun og W. B. Samson, Oslo, N Martens, Bergen, Wilh. Hoff, Trondhjem med suppleant Marius Rønning, Oslo.
Bakerhåndverket
i Bergen i gamle dager.
Dreyers billede av Bryggesporen i 1813 (Den gang kallet «Bryggesporten»). Bakergården sees
Den bergenske håndverksstand har alltid inntatt en hØi plass i byens bevissthet. Embedsstanden spillte en mindre rolle i det gamle Bergen, det var handelens sjØfartens og håndverkets menn som fra gammel tid var de dominerende, og det var disse menn Bergen skyldte sin hedersplass som handelens, sjØfartens og håndverkets by fremfor nogen annen i århundreder.
Ludvig Holberg uttaler om Bergen på hans tid, at det ikke var en by, hvor lærdom og boklige «konster » var meget aktet Han forteller om menn, der bodde i byens omegn og som hadde opnådd europeisk berømmelse,
De fleste større bakere i Oslo
benytter nu C. Tufts Meieri
Telefon: 16154
men i byen var omtrent ukjente. Og han anfører ikke dette som nogen bebreidelse mot byen. Han er tvertom full av beundring for den dyktige og vindskibelige befolkning, og han uttrykker det slik, at Bergen har det å berømme sig av , at den er den beste hØiskole for kjØbmenn uti Norge. Embedsstanden på sin side blev fullt ut respektert, men man hadde ikke megen forbindelse med den. At en borgerdatter giftet sig inn i embedsstanden hØrte til sjeldenhetene og blev ikke sett på med blide Øine. De selvbevisste handelens og håndverkets menn stillet som en hovedbetingelse for sine
Som leverandør av Melk og Krem~ fløte fordi de der blir godt betjent og faar god Melk og en sjelden god Kremfløte.
dØtres ekteskap, at de fikk en mann, som «kunde continuere deres faders geschæft »
Således som livet var innrettet , blev det eneste naturlige, at sønnen fulgte i farens fotspor, derfor ser vi like op til nutiden en rekke bergenske handels- og håndverksslekter fortsette fedrenes forretning, sønn efter far ned igjennem tiden . Blandt disse er bakerslekten Martens.
den engere gruppe og ofte med avgjort front mot andre laug Det var først den moderne arbeiderbevegelse som litt efter litt forrykket dette forhold . Den samhØrighet som der var innen de enkelte bedrifter og de
Bergens bakermesterlaugs lade.
Håndverkerne i Bergen har allerede tidlig hatt forståelse av samholdets betydning, og sluttet sig sammen i laug. Lauget var oprinnelig en tysk foreteelse, idet det var en sammenslutning av de tyske håndverksfolk i Hansatiden. Lauget gikk senere i arv til den innenbys håndverksstand og laugsånden gjorde sig sterkt gjeldende også lenge efter at laugene var ophevet. Ikke alene håndverksmestrene holdt på dette . Også svennene og læreguttene, som hadde sine laug p å samme måte som mestrene, var fra de ung e dager vant til å betrakte sig som hØrende til
Bergens bakermesterlaugs segl 159 8. enkelte fag mellem alle, enten de hØrte til mestrene eller tjenerne , gjorde at det patriar kalske system blev et særlig kjennetegn for Bergen og holdt sig her uforandret lenger enn andre steder. Dette skyldtes byens
Gjem ikke varene bort I
i skuffer og h y ller, men anskaf Dem et diskvern (glas s disk ) og still varene ut saa publi , kum kan se dem, De v il si kkert merke at omsetningen stiger.
Vi leYerer diskvern i allu• minium og slepet speilglass som passerfor ethvert behov. Stort utvalg. Rimelige priser. Forla n g tilbud
As H. Bjørling
Oslo
Bekkegt. 2-:l:. Tlf. 82267.
isolerte beliggenhet og befolkningens avstamning. Et av de eldste laug og samtidig det, som har holdt sig lengst, var bakerlauget. Laugets endelige ophevelse skjedde ifØlge lov av 15. juli 1839. Der var den gang i Bergen laug i 16 håndverk. Ethvert laug skulde efter denne lov ophØre, når enten samtlige mestre blev enig i å opheve det , eller når de i lauget værende mestre var dØde eller trådt ut av lauget. Der blev gjort en undtagelse. Et laug fikk fortsette, nemlig bakerlauget i Bergen.
De bergenske bakeres håndverk var bundet til bakergårdene og disse gårder var gjenstand for privilegium. Som tegn på
En side i Bergens bakermester , Bergens bakermester, laugs protokoll. laugs oldermann s, pung
dette hadde de en forgylt kringle over dØren. Dette laug kunde ifØlge særlige bestemmelser i loven av 1839 fØrst opheves 10 år efter den siste priviligerte besitters eller dennes enkes dØd. Det blev fØrst ophevet den 30. juli 1894. Laugstiden har utvilsomt budt på mange fordeler for håndverksstanden. Den skapte tradisjon, idet forretningen regelmessig gikk fra far til sønn. De unge lærte av de gamle, de kom inn i alle forretningens detaljer, hele tankegangen var innstillet på dette, og det utviklet fortreffelige egenskaper til fordel for geschæften.
Som allerede nevnt var bakerlauget et av de eldste laug i Bergen, og de bergenske bakermestre inntok tidlig en særstilling blandt håndverkerne i byen. De var de fØrste som fikk oldermenn, og bakefter i 1597, sin egen forfatning «Skrå», hvorved de blev
organisert som et laug med 16 mestre. Den fØrst e baker som anføres i Bergens borgerbok var Hans Michelsen, som tok borgerskap i 1574. Ved Kong Christian VI's forordning av 23. april 1744 , fastsattes antallet av bakere og bakergårder i Bergen til 24. Senere kom tallet op i 25. Næringen blev sål edes knytte t til gårdene , og der nedsattes en kommisjon, som skulde besiktige gårdene og p å peke mangler. Når disse var rettet , kunde der meddeles innehaverne privilegium, som skulde være stedsevarende. I privilegiet inntokes en bestemmelse om, at når en laugsbaker dØde, da hadde den eldst e svenn i lauget rett å sikre sig den i «amtet » ledige plass , og hvis han ikke ville ha den, gikk retten over til den nesteldste svenn o s. v. Når denne hadde gjort sitt mesterstykke, som bestod i å bake forskjellige sorter brØd - og i Bergen hadde man en hel rekke forskjellige slags - så blev han innskrevet i laugsboken. Hvis en bakerenke ønsket å fortsette sin avdØde manns profesjon , var der intet til hinder der for. Hun skuld e bare gifte sig med en svenn, og denne blev da optatt som laugsmester enten han var ung eller gammel. Denne fremgangsmåte ans å es som meget naturlig i det daværende bergenske samfund. De hadde sin dypere årsak og uten nogen som helst odiØs kl 2ng , at ekteskap i de dager benevntes en «ek t eskapshandel », hovedsaken var jo at «con t inu e re Geschæften ».
Når en svenn hadde gjort sitt mesterstykke, var det hans plikt å holde gilde hvortil alle mestre foruten andre blev invitert Hvad der gikk til ved en slik anledning får man et godt inntrykk av i de optegnelser, som finnes efter baker Nicolay Martens i Dr æ ggen , da han den 24. mars 1819 skulde holde sitt mestergilde. Dette holdtes i oldermannens hus , og Martens forteller fØlgende om forberedelsene:
«Den 22 . mars blev sendt til oldermannen 70 fl. rødvin, 10 fl. hvitt do., 8 fl. gammel rom , 8 fl. cognac, 1 pund mossetobakk, 7 spillkort, 2 ½ dusin tobakkspiper, 20 fl. ØL Den 23. blev ennvidere sendt kaffe, chokolade, te, hugget raffinade , støtt ditto, sennep, peper, salt, lØk, eddik, smør, hvitost, lys, flØte, melk , bispekstrakt, lØst hvitt sukker til samme, pØlse, laksebug, sild, spekula-
Forlang å få ,,GREGORJ''==sukat
Norsk vare. Fortrinlig smak og aroma.
Harald Arvesen & Søn
Drops• & Marsipanfabrik
Spee.: Marsipanmasse.
T elcf. 1090 Fredriksstad.
FINNE & KVENILD
Telefon 1306 TRONDHJEM Telegr adr. Finkven Krydderier.
NB. Vore formalede krydderier er av samme prima kvalitet som vore hele Sccunda vare benyttes ikke til formaling
0. Nielsen & Sønner t Kulforretning
T elef. 1078 - 520. Fredriksstad.
Trondhjem
Hvetemel • Sukker Frukter
,,STRONGB0"1" hvetemel
Formalet udelukkend~ Canadisk hvete. av
Bemerk det gode brødut• bytte av dette kraftige mel.
Møre Kjøpmænds ,
Tlf. 1037 k - 1047 k - 1237 k - 1092 Tl gr.adr.: KJØPMÆND Aalesund
Vi anbefaler hvetemel og rugmel fra førstekl. møller. Sirup, sukker, rosiner, smult, kokosmasse, krydderier, salt.
Hvis ikke, forlang forslag og priser paa elektriske bakcrovnsanlæg fra AKTIESELSKAPET
HØNEFOSS ELEKTRISKE BAKEROVN OG MASKINF ABRIK
Kontor : Konowsgt. 9 - Oslo. § Telefoner: 81473 - 82582 - 82282. Telegr.adr.: «Musculus•, Oslo. § ~llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllilllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltlHlllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllffi Kun Maltexlraktfabriken "V ACUU M"'s rene
Maltextrakt
egner sig til bakning av egte Maltkake. Tlf. 16329 Statskontrollert. Tlf. 16329
Vort firmanavn garanterer for varens ekthet. Paase løvc:merket .
fabri ken :VACUUM" lndregi5treret · · --- · Telegramadresse: ,,CUUMVAC,,
1
''HARVES T QUEEN''
er det beste hvetemel.
"GOLD DOLLAR" (PATENT) "MANOMA" !STRAIGHT 1
"STANDARD" OG "GLENWOOD"
Anvendes av Skandinaviens største bakerier . Leveres av: Lake of the Woods Milling Co. Ltd., Montreal.
STORMS
CHEM. LABORATORIUM
Telef. 11057
Telegr.adr. Stormlabor. OSLO
Alle sorter ·Es sen ser.
Desufen: Agar,Agar, Bakepulver, Chokolade, lak, Citronolie, Farver, Glykose, Hornsalt, Kardemomme, Kremortartari, Krempulver, Man , delolie, Marcipanlak, Roscnolie, Sukkerkulør, Tørret eggehvitte, Vaniljestænger , Vaniljesukker, Etc. Etc.
Konserveringsmiddel S. C. L. for konser, vering av: Saft , Syltetøi og Marmelade.
Model 1927
av den i flere tusen bakerier i mere end 30 aar prøvede Vienriara, dobbelte= indskuds, dampbakerovn bringer nye fordele:
Klapdørene gir ovnen en pen form og gjør betjeningen let og bekvem. Det uttrækbare dampapparat muliggjør en letvint rensning av samme for vandsten, uten opbrækning av murverk. Forniklet armatur Damphætte ovel'; ind , skudsdørene. Forenklet utførelse uten standgrav, men med gjærrum, som er indebyggct under den nederste herd. Inn , bygget melkvarmer.
WERNER & PFLEIDERER Als
Pilestrædet no. 75 c. 0 SLO
Telefon 63840
K. Olsens Sekkelager
Bakken, Skien
Kjøp og salg av alle sorter brukte sækker
Pristilbud paa forlangende .
Konditorovne
Strømbesparende Varmtvandsbeholder.e
NY ELEKTRO
Telf. 2318
SKIEN Telf. 2318
Hjalmar A. Amundsen,
OSLO
Anbefaler sin Specialforretning for Bakerier & Conditorier Ægte Raaebur::er Herdfl/iser føres r.ia I.a g er
Bergens bakermesterlaugs velkomst 165 5 Kobberp o kal.
o
sjct\ 2 pund rosin e r. 2 pu1 1d krnkm a ndl e r , 200 valnøtter, 18 appel s in er, 18 l e mon er, hjort e tak , saltestrømpe, surbrØd, sprudbakkcls e, åpne sukkerbqbd. Endelig sendtes d e n 24. om formiddagen 1 flesk e skinke. 1 kalv ebag f j e rding. 8 år fugl e Og nu kund e gjestebud et fang e a n om kvell e n Old erma nn ens kon e fikk e n present a v 2 gullmynter som belønning for alt strevet og h e nnes jomfru søster en av samme størrelse. Mest ers v enn e n fikk 1 spd., d e to andre svenne 1 spd . hver , to drenge som var tilstede fikk ½ spd. hver, og fire som v ar fraværende fikk 1 spd. tilsammen. Stuepiken fikk 1 ~':! spd . , kokk epiken 1 spd. Så gikk der efter gammel vedtekt 12 spd . til broderlauget til bestridels e av diverse utgifter for oldermannen , samt 4 spd. i bØter » Der var nemlig innført den regel at hvis man hadde noget å utsette p å mesterstykket , s å hadde dette som regel ingen andre fØlger , enn at man måtte betale en bØte alt efter feilens størrelse og dommernes sinnelag. Mulkten gikk undertiden op i 10 spd. Så måtte den nye mester betale 2 spd. for den ære å få sitt navn inngravert på laugspokalen , og endelig kom så en spd. for laugssamlingen. Når disse gilder alltid holdtes i oldermannens hus, kom det sig av,
a t det var i hans bakeri mcsten;tykkel skuld e utføres Man vil h erav forst a, at det ikke var en ga nsk e billig affære å bl i bakermester i den tid. Man m å tt e også p~t anne n vis punge ut. Som fØ l ge av dette r e k ruttertes bakernes
I.:1: \1'.'~t~:: <--~:!~'St Ber ge n s bakermesterlaugs skjenkekanne 1689.
Bergens bakermesterl,rng, velk
mst 1661. Solvpok.11.
Bergens bakersve nnclau gs wlkom,t 17 32. S øhpokal.
krets kun av dem, som hadde velstaende foreldre.
Blandt de stedsevarende priviligerte bakergårder kom en rekke i årenes lØp til å tilhØre familien Martens. De gårder, som efterhånden var i slektens besittelse var fØlgende: Øvre Dræggen, nu Kroken nr. 1 , Bryggesporen, nu Kong Oscarsgate 1, Gråmuren, senere Walckendorfsgate 5 , Domkirkegaten 6, Nedre Dræggen, nu Drægsalmenning 10, Muralmenning 1, Store Markevei 11, Kortpilsmuget 5, Knøsesmuget , Øvregaten 7, samt «Fribakeriet » i Sandviken, nu Sandviksveien 12.
Den fØrste Martens satte foten på Bergens grunn i 1720, og la senere, ved i 1753 å kjØpe bakergården Bryggesporen til sin sønn, grunnvollen til den bedrift, som efterhånden har utviklet sig til å bli det nu landskjente store firma Ditlef Martens N . S. 1. kapitel av 1) itlef Martens N. S. festskrift i an!. 175 årsj ubileet
Sukkerets historie.
M enirneiskehet!enis 1t,ran,g ti1I å fors,ø,t,e mat oig drJikike, er ,eldigaimme l. D et ,eldste sø,~sitoff som blev brulkt rtil idett,e var dlog i,kikie sukkereit, men :h0:n1nfo1gen tra v,Hict:e bn,er. F ønst med den men,neslool1i1ge ,J<;ultuns tremsikredne u tviikl,in:g fik:k -m:ain ,Ø,i,nenie iOp farr besitemte pfanters «1sø,te»
•eg.ensika,pe1r, frem for ailit da rør,siu!kkeriers. T 1il en begynne l,se ikuinde der na1tui riJ.igviis H<ike bli n o;gen ,tale oim rasjonel u1virudli,n.g og ,utnyttiel;s.e av 1su1kkerrØrets sukkerholdige bestanddele, m.a:n nø,iiet si,g med å sipis,e e'llie r ,tygg,e rØ:ret, fo•r å få fa,t1 t i iden sØ•t,e ,s:aft. Efter a11I s,ainnisy.nilij1ghe,t b l eiv ,sulkk,erirø,rieit for fø,rst,e ga,rng !k j ent isom su.kkengiven1de p la nte på ,noridiky.sten av D et ~ndi&ke H av. H e rpå tyder ,o,gså ordet «sukker» 1s avledning fra sannknittordet «sarik,ur.a ». Av demme el-ds-t,e og ,egenbl,i1ge sfaimfonm av ordet ops t od ,derpå ,det arabis1ke «sukth ar » og det per,sisk,e « scha1kia ,r», 1som ,da igjen er .avledni-nigsformer for ,d,e europeiske bet egnelser.
På ,g,r,u,n ,nfa 1g av ove,r,l,evert,e, his,tori sike kilder blir antatt at A!le.ksander den store o,g h ans led&age,re var de fØrs ,t,e eu ropeere som lært,e ,det su!kker å ,kj en,ne .s,om fr ems ti,11.es aiv sukke,11r ø,r,et, og :de,t blir nev,nt i be11etniirngenie o,m et av Al1eks1a,nider s fel 1tto1g 1i,I Indlia i året 327 f. Chr. b'l. a .a• t ma1n ha,dde funnet «en h:onni,n,g ,som i'k1~e ,s,tammer f.ra hiene».
M en har tydet denne beretnin,g der h en .at det her handler Slig o,m •su1~kenrør,ets saf t KuinS•ten å utvinne sukikeret av r•Ø ret var særl.i1g t:idHg ,kj 1ent hos kineisierne; v,i erfarer av g.a,mle k,ilict:e,r a,t 111,an a1Here,d:e mang.e å1rhu,ndrei d,e,r f Ør Kr. 1 anla suikk,erpilanta1ger 1 i K ,ina. D ,einnest l ærte pens,eme ,av 1kin ese rne å dynke suikkerrøret.
Da så ,det persis~e herredømme blev 1lmekket av araberne i året 656, fi1k•k de ny,e herrer
Bruk «Rauma«s anerkjendte specialiteter for conditorier. Kjøp vore essenser.
Tclegr adr.: «Rauma•
Telef. 65
Smultringmaskinen GEM READ
Universal piske, , røre , , ælte, og knademaskin e. ÆLTE•MASKINER med fritroterende og kipp , bare kar
MASKINER a v enhver art for BAKERIER og KON , DITORIER
Brugte maskiner - billig
Jacob Schjølbergs Maskinat;entur. Kirkegt. 14,16,18, Oslo Telef.: 22 915
D' herrer Bakermestre og Konditormestre.
Vi anoefaler Dem vore bakerkvaliteter
SPECIAL og OSLO
a kr. 1.40 og kr. 1.20 pr. kg. B e m e r k p r is e n.
Disse bakerkvaliteter bør brukes til alt bakverk:
FORD I der kun anvendes førsteklasses raa varer
FORD I disse kvaliteter har alle gode egenskaper med hensyn til smak og aroma og har desuten et høit smeltepunkt, hvilket sikrer et større utbytte end almindelig.
FORD I de er et seigt, smidig og tørt produkt, der lar sig kjevle ind i deigen i saa tynde lag man ønsker.
FOR DI de hæl' er bakverket langt bedre end anden margarin, idet den er fabrikeret efter en metode, der sikrer at de rette betingelser er tilstede for den enzymatiske proces, der fore::: gaar i deigen under hævning og stekning.
FORD I man vil bli mindre avhængig av det anvendte mel, idet selv mel med ringe bakekraft ved bruk av denne margarin vil gi en deig, hvor gjærens enzymer arbeider under de rigtige forhold og følgelig har sin optimale virkning.
FOR DI bakverket blir porøst og apetitlig og blir ikke seigt efter en rimelig alder.
FORD I disse kvaliteter er fremstillet paa helt videnskapelig grundlag efter egen metode.
Fra Statens teknologiske instituts Bakerlaboratorium i Oslo fore::: ligger meget gunstige analyser. Specielt er hæveevnen fremragende (optil 10 ganger). Likeledes holdes altid en meget høi f~ttgehalt, idet vand og saltprocenten er lav.
Bruken av denne margarin blir derfor en nødvendighet, hvis man vil opretholde sit bakverks gode kvalitet.
Bemerk: Bakermargarinen bør opbevares i temperert rum.
LA U G. P E L L E R I N F I L S & C 0. A / S
NORGES FØRSTE OG STØRSTE MARGARINFABRIK
også 1kjens1kap !il sU!k,kerr,ør,et, og ,overf.9j,rte detite til E1gypfon, Spania og Siciilia -meid ,st,ar,t hell og a,nla på ,disse steder be,tyde,Ji:ge sukk,erkuliturer. I Persia selv tjente su,kkeret i fµrs,te reklke ,de medi•s,ins ,ke hensyn; allerede den gang blev de tørste for ,si:> k på raffinering av sukkeret fvretatt i byen Gonclisapur. Den ro merske naturforsker og forfatter Plinius kjente sukkeret, og nevner i,sær elet hvi,t•e, ,søte ,mel som s,k,ikket tii l medi ,s,insk bruk . Sannsynliigv.is handler det sig dog i dette tilfelle 0111 fruktsukker og ikke om q i rsukkerets inndampede saft.
I ccntralcur-o pa blev sukkeret f Øst kjent på korstogenes tid, og o,gså her steg forbruket i den g,racl at innf 95r,s ,elen fra India i l\1pet av ko-rt ,t,icl tok en betydelig opsving. Mens t,il en begynnelse Veneclig var å re gne for den vi ,ktigste i-nnf95rsclsha,vn av su,kker , sp,i ll et efter Arneri:kas opda ,gel,sL• Lis,sabon huve drolle11 som liaml e lsplass rur Lid s.uk•kcr som ko m fra d e a111eri 1kanS;ke kolonier. Eft e r 30-års krigen skjedde igjen en fo randring og ha11clelcn med su,kkcr gikk full s len,c Hg o ver til Hollan ,cl 111L"cl ,\ ins(erclam so -111 mittpu11 1kt. F1Jrs,t senere overlok Hambur g u1 de l z1v d:.:n uvcrsj<l iske s11kkeri11nf jJrsc l. Det s uk ,kcr so m på ,!,en tid b lev lmukt Europa sta1 1Mne( ut e-luk,ken,k fra 1 \ 1111erika; det ble v her 11t vu1111e t av su,k •ker-rf5ret og var t il c11 bcgynnelse ct av de dyr,es,!e nydelsesmi ,dkr. s~Hedcs at kun ele ve lhav enek krntser kunde tillall' s ig det e,ktc sukker sorn tilsetllillg til n1atc11, 111l'ns den fathgere befolkning måtte ndic sig med hon:ni,11:g eller sintp som spt,s,toff. Det ovcrsj11iske sukiker b lev den gang ,k,aM « Mo-soovaclc» elkr råsu ikker. Efter slt'k,kerets rensn ing i raff.inerien e, som den gang i f rhs ,te rl'kkc holdt til i Ha111burg , ko111 det i handele11 i fonn av « hatter» (s u,k•kcrlnpp er).
Alt efter su,khr ets kva,litd sjddnet forbrukern e på den tid 111 e llern Kanaris,k- , Madeira, Thoma 1s- og MaHaslt'kiker. Ofte b lev ,diet såkalite «hatsuk,ker» uncler1kastet ennu en r:ensn,j.ng, og man f,ikk da det så1kalte «1kancle,rte »
su kker s0111 man nu 1kaHier 1ka111idi ,s. En ,i1kikie li.tein roilile spillet s ukik,eret ve,d sidie1J1 av 1s~11 opgave som ,sø-tstioff, o,gs,å ,på ,elet medisfos1ke felt, så ledes bl 1ev der ved d-eits hjelp fr,emis1tiMet i apo ,tekene -de fors ,kj,ellii •gste hjelp emi,cUer mot hals- og lun1g,esy; k ctiomme, ja også mot ,tann- og 111avebe,sverligheter og nyre - eiUer blærns-ten. Hollands monop:olsit,illing på sukiker,j, nnf ørsel,srnar,kec!e,t o,g på sukkerfo-m,r b ei,cl,e lse,n vard o,mtren t ti I llegynllielsen av det 18.die århund rede. Men på dette t,idspurrkt ops tod •der i de hamburgsk e raffinerier en s tor konk;urrent for ,de ho llandske foret ,agender og ,ele fors,tod helt å fortrenge l10Henderne f.ra deres fØr•erpla,ss så ledes at næsten he le Et1ropa fra dette tidspunkt av i,i ,ke Hl begyn ne lse n ,av -det 19c! e årh un drede blev forsyn ,t mecl raff,in ,ert su1klker fra Hamburg. De foiisø k s01111 biJ.ev ,gjort ,i an~ dre la ,ncl til oprettdse av suklkerraffinerJer slog fur d e t mes te fei l. Således grwrneit Karl W i året 1729 i Østerrike det «o rienta ,lske se ls kap », uten al dette kunde l1ise den elet st illt e opgave l Hll suk ke rraffi-11 e ringe11. Også raffinerier, oprettet i Fit1-11 1e i 17 50 og i Tries,t 1780 ,gikk inn efter en kod ,tkl ,s e, k,sistens. For hoklsmes,si1g lcngs,l , nemlig 14 å r , besto,cl et raffi11e11i, iO' pre,tlet i Kon ,igssal i Bohmen , men også detl'e gik1k inn i 1802 gr unn et s leHe forr et ninger. Som vi ka11 fi1111c i hin t id ,s te:kniSike beretn,inger, OV€rs tcg aldri utbyttet av raffinade 50 ~c av det råsukkcr so111 var kurnrnet •til for-a ,rb eiJ.dse. Den furho ldsv -is dyre pri,s og det stadig stigem!,e forb rnk av koli nfalsuk,ker lot a ller ede <.kn gan,g tan ken dukke o,p 0111 en er,s t,at,nin g for rørs ukkeret. Denne tanke bile:v ·tii·l v111keli,ghet o mkr ing milten av elet 18de år hund rnde, uten ri ktign o,k å b li prakt isk utnyttet den fØrsk t id I året 1747 gjorde nem1'i ,g e n tysk forsker, kemikeren Amlreas Sig iSimtmd Mar ggraf cn opdagelse , l1vis fp lger siktt lci'e bl ,i av o mv el.te,ncl e betydn in g for verde n s sa,mt11iige s ukiker .indus.tri , nemli ,g opda,ge,ise n av r.oesuk,ke r. Ai He red e ved de fØnste forsø k ly,k,ke:de ,s det Mar,ggraf å treik1ke ut 6 7c su k,ker av roer-ne. H an ,g,ik•k frem på
En vesentlig fordel ved denne elektriske bakerovn der leveres i 2 og 3 etager er, at den nederste etage er en hvælvovn, der samtidig er en fullt effektiv vedovn, og også benyttes som grisleovn med ved, hvor elektrisk grisleovn ikke ønskes.
Til pakning av: Bløtkaker, Kransekaker, Kringler, Kavringer, Skonrokker etc.
Hvite Kakeæsker
Til pakning av : Smaa,kaker etc. for salg over disken. Obs: Ny mønsterbeskyt. specialmodel
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 OG 7. OSLO. Tclegramadr ,,EMBALLAGEN OSLO " Telefoner: 20002, 22 002
,den mMe a,t han 1kO:kite ut rio,erne, som var snitt,et i sk,iv,er, ,tØnket og Nnt pulrve risert, ,i hØ ,i,p:msentig alkoho1l, hvorved ,der blev utvunnet opiti!l 6 % suik1k,er.
Marggraf halddle dog 1i-kke midler ,Nil å bniing,e sine f,O!nsøik Hl utf ø,r,els,e ,i idet 1st0rr,e, 01g da han islett ,i,ng,e:n uin ,derstØttelrs,e fikik av Regjeninigen, soim holdt ,en ,~on1ku,rranse fra wesukkereits s,i,de med de,t ,almekti,ge kolonfalsukker for umu1tig, måtte Maggraf nø,i.e sig med den hiis ,t,o,niisike fortj,eneste av å ha 1sikapt grunnlaget f,o,r dren moderne suikkerr,oefabrikasjon. FØrs.t 50 ,å,r sener,e, 4 år ,etter Marggrafs 1dØd i året 1786, t,01k han1 s elev kemikeren Firanz K,arl Acha,r,d igjrn orp f,orsØk,e,ne. Achard forsø,kte fØ,rst v;e,d en sa1kmes,si1g ,dyrkning av ru:nkelmen på s,itt g,ods Kau,l ,s,diorf ved Berlin, at hØine roernes su1k:kerrbestand. Da Aohards fo ,rsØk efter 20 år1s for!Øp var 1k1ommet så ,langt at man fi 1kk en nogenlurn,de briukbar s,irup og ·s,ogar krysitallris.ert s,ukker, bes.lutitiet han å utnytte re ,sultatene av sine fons knin ,ger og forsø ,k rasj ,onel,t ved anlegg av en fabrikk
Det ly,kik,edes ham, på foran,l,e dning av Fredrik Wilhelm iden 3.ctije, a1 t få lånt av R,egjeni:ngen ck midler som var nø,dvendi,g hertil, nemlig 10 000 thaier.
Med denne understøtt e l,se oprntitet Achar,d i år,e,t 1801 i s1in hjemstavn Kunern ,i Schl ,esien den første roesukkerfabrikk. ResuMatene var i begy,nn 1els1en Litet opmuntrende; således andno.g utbyttet av rent sukker s,ig bare til 6 ,:; og hertil kom a1 t hamburge ,r-1i1mportørnne med alle midler fornØikte å gjØre iden nyopståttc ikke ufarli ,ge k1ornkurrent uskadelig. SMedes tils:k,rev de rnes,u1k:keret de fors !kjelliigste , sundh e t,sfarlige egenskaper.
Da ,disse b,e,s<kyldn,in,ger som va,r grepet full~rten,dig ut av ,luffen alrl.ikev,e,l blev ig:l1imre,nde motbevåst av Achard, forisØk~e ma,n ve d betSti:k:kelser å rbr,in ,ge Achar d på r Ørsuk,kerimportØrernes s,ide, f. Ør.sit med 50 000, iså med 200 000 t,aler, uten d10,g å hø,ste nog,en r,esuUa ter hos Acha,rd ,med deltte lo ,kken ,de tJlbiud.
Achar,ds uhell og tap hittiil s:kulde pludselig blei fo ,rvan,dle,t i det mo ,tsatte ved en ufiorutsett
ALLE BAKERE
OG KONDITORER
KJØPER NU SINE NORSKE FATPAPIRER, BORDER OG PAPIRSERVIETTER
h em!ds.e. For å bryite Englands m1otistan,d:s-' kraft hadde nemU ,g Nap,O!Leon pålagt idet u1ndertry,kte Europa ko ntinen,tia,ls,p e rningen, hvis hens,i,kt var å forhindne ,ininfØrs,l,en av engelis:ke varer foa modierla,nde,t ,o,g 1ko1o,niiene til det eunope~:s,k,e manked.
Kolonials,u1kkernt blev i fØr ,st,e rekik,e trnftet av dette, og ,prisen steg ,på :kort tid til det forr,e t,nings,mes&i,g umulige. Da man na,tu,n!Jrg ,nok mått,e s,k:affe en ,ersta1t,nin1g for ,diet uopnåelii1ge, ,dyr e ,kolionial,su,k:ker, opstoid over.alt noesukkerfabr ,i1kker, :s.o,m frnmsN:lliet 1suk1ker •etter iden Margg,raf-Achardske me,tode. Ved Napoleons fal,l i 1'814 blev ,dog kolo1nialsperri,ngen igjen ophevet, og prisen på rØ·risu1k,keret sainik ,i IØpet av ,kort tid s!J,k at ,noesukker .i:g,j,en for,s:v:andt fra mark,ed ,e t. Dette betød na:turl1igvi;s et 1slaig ,som var varnskdig å o verviiinne f.or ,den unge tyske mesuk,kenindurstr,i, og il11,an ·kan v,inkdi ,g fastislå at næsten aUe T,oesuikkerfiaibrikk,er ,g,ikk irnn ,i denne t,i,d og fonsvandlt fo,r ,en ,å,rre,k,ke fra mar-kedet. Av de uternlands,k1e fabrikker ror,stod i gru.nne,n kun de frans ,ke å blii herr,e over iden vanisk,eHge :knis e.
De blev ,støtt.et herii v,ed en r,ekk,e nye flOrbedr,inger ii ,de forskjdl1i1g,e fabr.i:kasjon ,smet~der; såled,es innfØrte Jl11an ,i ,de frans,kie fahni ,kik,er iden hydra ,uli ,s1ke pre sse til pres,ni ,ng av safit,en, ,en riv e maskine ,t1iil å dde o,p roene ,og raff.iinedngspro s,essen begunstigedes ved 1i:nnfØring av benkul og ophetning med damp.
Den franske sukik,er,indus~ris forhcHdsvi ,s gunstig,e utvikling ha,dide t,il fØlge at denne i11du,trigren også blev ,k,a:lt ,t,il!,ive 1 i1gjen ,i Ty,s,klanJ og Østernike. I Tys,kil,a,nd ibegy,nte ,ma,n .o mkring 1820 igj, en å fremsti,lle ro,esuikker i ,stor mål estokk efter den nye og forbedrede meto,de. Derved lykkedes ,det fØ1rsit å fondoblie utbytt,et s ,enere blev ,dette ennda istørne. FØigen herav var et .stacl:i,g prisfall som ,ti,l,slut.t fortrengtie rørsukk eret helt fira ,det tyske marked. Hert,il :kom o g,så ,at man overvandt den motv,iilj ,e som i begynn,elsen her~ket flor ,roes1ukkeriet, og man lærte ,diet å ,kj re, nne som et produkt som stod fullt på hØ ,i,de meid ,rør,su:kkereit både i kval~ 1~et og i smak Sukkenindiustr,ien som n1U u,tvik,Jiet sig
HOS
MUNTER & CO.
LUXUSPAPIRFABRIK
De er billigere og smukkere end utenlandske, A s
BROGATEN 7 · OSLO TELEFON 1 6 1 58
terrnmeli ,g hurtig j Tysikla,n{I, ,inrnshenk et s,i ,g nænmest -Hl provfosene Sachsen og Schles,ien, Anhailt og Bra;uoschw-ei,g , hvis jordbun,d v,iste ~ig særl,ig eg.neit til kultur av sukk,erroe.11 .
Den v,0Jcl~0i11H11e ,u,tv,i,k!.i,ng av noe,s,u,kkerfabrikas ,jone,n i vår tid 1ko ,mmer Hlsyne ved at meng,clen av fr emst,i:llet roesuk,ker fra mitten av det forrige århundre-de inntil nu er steg e t t~ I elet 30 dobbelte, mens rØrnU'kkerfabri ,kasjonen kun har hatt en utv.iikl -ing ,t,il det 3 d,o bbelte Ida g dek•kes {len overveiende del av verdensbehovet av roe sukker , hvis Dpdagclse gerå,cler tysk forskning c,g ar,be ide til særlig ære.
(Efter Tccknik 1111d Wirtschafts11 1cse 11 im Bc'ickergeiverhe etc.)
Litt om gjær.
Under denne overskrift har der i de to siste numre. vært redegjort for, at der overhodet ikke finnes nogen sammenheng me:i1em Jen gamle «kullsyremetode » og vår anvendte «bakemeto de ». I de to artikler er der intet nevnt om andre fabrikker, og fremgår det tydelig av artiklene, at det ikke er tale om nogen sammenligning mellem forskjellig, ~ fabrikkers produkter.
Vi Ønsker å fremholde dette, idet det er· oss meddelt, at enkelte har opfattet det som en sammen~ignende prØve av forskjellig e fabrikata. Prøvene blev foretatt, fordi vi Ønsket en offentlig undersøkelse angående prøvning av gjær, og var vår artikkel rettet imot et firma, der frembyr tysk gjær til
dumpingpriser og tross advarsel tillater sig å benytte en enkelt analyse efter «kullsyremetoden » som basis for sin reklame.
De Norske Gjær- & Spritfabrikker A / S.
Salgspsykologi.
A \' miss Dorothy Red/er, C hicago. Tillat mig fØrst innledningsvis å få oplyse at jeg er datter av en baker og det er jeg stolt av. Min far har sitt bakeri i Chicago. Efterat jeg hadd e sluttet skol e n og skulde velge mitt livsyrk e kom jeg til det resultat at det arbeide som vilde gi mig mest glede og utbytte mått e være å selge d e t brØd min far bakte , og d e tt e har siden vært mitt arb e ide, min plikt og min lyst.
Vel har jeg engang imell e m ubehagelige oplev e lser i min stilling, men de har jeg sØkt å ignor ere og har istedet b etra ktet d e lys e sider , og intet finner jeg mer tilfredsstillende som å e gne sig for e n så viktig sak som salg e t av det daglige brØd.
D e t e r et inter es sant og utviklende liv s å l e d es hver dag å k o mm e i b erør ing med sit mange forskj e llig e menn e sker. Hv e r dag bringer noget nytt - iblandt lystige oplevelser , av og til alvorlige, men alltid er der nog e t Jeg synes min stilling e r langt å foretrekke fremfor a ndre jeg hadd e kunn et velge f. eks. stenografens e ller maskinskiv e rskens nerveslit e nde hamr e n til diktat fra en mer eller mindre vennlig principal,
Til alslags bakning anbefales vor
Bakernes Laboratorium 's si ste analyse dateit 27. juni d . a. viser følgende udmerkede resultat: A. A n a 1y s e : B. B ake p røv e : Aske 0,63
Deigutbytte 164. Stort
Proteinstoff 13 16
Volum av bakervarene Over middels Kl b h It 36 ' 00 Krumme. Meget. cla~tisk e erge a
• ,
Kleberens kvalitet Fast, middels
Skorpe og poring Litt seig, Jevn
Karakteristikk Kraftig straight•mel elastisk med god bakeevne. Bør helst blandes med svakere melsortcr
WESTERN CANADA FLOUR MILLS CO. LTD.
Bruk Riisbakemelet KIENEFARIN
Fig I er bred / uten KIENEFARI., Fig. 2 vis,r bred hvori er anvendt 2 kilo K! E"1EFAR!ts til 100 kilo rugmel.
«Jeg har anvendt Riismelet KIENEFARIN mit bakeri i I maaned og er godt fornøiet med de/ ,;:::/
Det gir et øket utbytte av deigen, brødet · blir let og godt at spise saa jeg kan paa det ·,, c allerbedste anbefale bruken av KIENEFARIN » ::t~
Stavanger 8 august 1927
Ærbødigst
T. I-f. e li n g.
Bjarne Meling (sign )
Prøver og offerter tilstilles paa forlangende av generalagenten for Norge
AUG. THORING, Posthox 92, Stavanger.
ZEELANDIA ·
Disse stoffers glimrende egenskaper er en kjendsgjerning.
Fordelene ved bruken er: Bedre smak. - Sprøere skorpe. - Penere utseende.
Bakverket holder sig lengere. ;;;;;;
Gratis prøve med fullstendig bruksanvisning fåes ved ::!'::i henvendelse til
har gJennem mange J ....- aar s erfaring vist sig __. margarin at v ære d e b ed s t e
Smørfabrikken Flora av 1903, Bergen.
B. A. MINDE 3/s
BERGEN
Etabl. 1900 Telegramadr.: BA M Postbox 42
BAKERIARTIKLER
Altid anerkjendt for bedste kvaliteter.
Smørf a~ri~~en Ørnen
Bergen
leverer landskjendte margarinmerker
1 bakeri:::: og co!lditorikvaliteter.
T elegramad r « Ørnen ,
Forsøk vor Conditorvare og Bakervare
A/5 Smørfa briken V IK ING
Bergen
Tele gr. adr .: V ikin g sfabrike r
1 H. ter Jung & Co.
Bergen
Alle sorter krydderier, baker~ og konditorartikler
Telefon 3802
Kontor o g la g er : N y e Sandviksvei 56 a
: Ragnar E. Næss
Tele gramadr es se : ,,Ragnar" . Rikstelef 0720 Tel e f 0720 , 0719
Korn &. Mel - En gros
BERGEN
BjørsvigsMelforretning
Halfdan Irgens
- Be rge nanbefaler pnma Melvarer fra Bjørsvigs Mølle og lma importert Hvetemel.
Harald Madsen
C. Ege & Co.s Eftf. Telegrafadresse : Ekko Bergen
Importeret Hvedemel
Sukker, Sirup, Rosiner, Sucade
Mathiesen & Gjertsen Als
Bergen
Pakpapir og alle papirartikler for bakerier og konditorier.
· Poser fra egen posefabrik.
TELEGRAMADRESSE : VALS EM OLLEN
TELEFON: 0994 - 4364
anbefaler
MeL stne prima arer BY LAGER
eller det ensformige liv på et handelskontor eller i et forsikringsselskap.
A være en dyktig selger er en virksomhet som stiller store krav til personligheten og det er et ytterst interessant avvekslende arbeide. Ens personlige insats er nØkkelen til fremgang. Et behagelig vesen og et vennlig smil koster intet , men er av betydelig verdi i mitt yrke. En mengde kunder er vanskelige å tilfredsstille , men man skal sØke å vinne også dem som synes helt umulige å gjøre tillags, og det er med største lyst jeg går til angrep på kunder av denne kategori.
Nettop å kultivere, «foredle » denne type av kunder lØnner sig utmerket. Resultatet viser sig i en velfyllt kasse som gleder en selv og forretningens ei e r - enten det nu er ens «kjærefar » eller nogen annen. Når jeg begynner angrepet på den umulige type kunder så er jeg særlig vennlig og blid , og spør beredvillig hvad jeg kan stå til tjeneste med. Kunsten er aldri å bli trett eller utålmodig, og se like glad ut enten kunden , efterat å ha lagt beslag på en i en time, kjØper for 5 øre eller for en krone. FØr eller senere vinner man nok kunden likevel ved vennlighet og
velvilje. Dette er den suggestive salgsmåte. Av viktighet er det dessuten å studere de varer man har tilsalgs, at kjenne de forskjellige brØdtypers egenskaper, deres næringsverdi o s. v. En pen stilig klededrakt · bØr dessuten forsterke inntrykket av den vennlige optreden og det glade smil. Lyse glade farver, eller helt hvitt.
Og til slutt - utstillingen av varer . Glem ikke at variere utstillingen i vindu og på disk så kundernes interesse blir vakt eller holdt vedlike. La der alltid finnes naget nytt, så kunderne ved hvert besøk får inntrykk av at det lØnner å se sig om i lokalet. Dette hØrer også til den suggestive ·salgsmåte. Kundene bringes derved til å kjØpe mer enn d e oprindelig har tenkt.
Når jeg tenker på hvor interessant og lØnnende mitt arbeide er forbauser det mig at så mange bakerdØtre søker sig andre stillinger istedetfor å anvende sin tid og sine krefter til fordel for dem selv og foreldrenes forretning Nye problemer hver eneste dag, n y e ideer , utvikling og fremgang kjennetegner mitt yrke - et herlig liv.
Dampkjeler og Varmtvandsberedere for bakerier. 30 aars erfaring. - Sølvmedalje Landsutstillingen i Bergen 1928. - Forlang tilbud. -
Chr. M. Vestrheims mek. Verksted & Rørforretning A/s Bergen.
Repr. i Oslo : lij. A. Amundsen og P. Fjære.
CHR. CHRISTIANSEN 1, Trondhjem
Telegramad, .: !< olonia/
TEKNISK=KEMISK FABRIK Telefon 1554
Vi har endnu et begrenset kvantum lMA EPLEMARMELADE av friske epler.
Leveres i praktiske blikbaljer a 30 kg.
EGEN PRODUKTION BRUK GODE NORSKE VARER
Bakerlaboratoriet.
Bakerlaboratoriet avsluttet sitt 4de kvartal den 15. januar. I det forløpne kvartal er der utført 125 analyser og regnskapet balan~erer. Tross den forestående innfØrelse av ~ornmonopolet som gjØr at særlig agentene for tiden ikke er videre interessert i å holde , .' sine melmerker analysert har altså driften ' båret sig hvilket må sies å være et bra resul• tat. Man har inntrykk av at flere analyser i siste kvartal skyldes påtrykk fra bakere og det er jo gledelig å konstatere at bakernes interesse for laboratoriet nu er vakt.
Kornmonopolets gjenoprettelse blev en av de uforutsette begivenheter som man ikke hadde gjort regning med ved laboratoriets start. Man har derfor vært klar over at hvis den nye Statens Kornforretning oprettet eget laboratorium vilde Bakerlaboratoriets inntekter ved melanalyser bli så redusert at laboratoriets videre skjebne blev uviss. Det vil derfor sikkert glede alle laboratoriets venner, at man har fått en overenskomst med Statens Kornforretning slik at denne benytter Bakerlaboratoriet til de analyser og prøver som den må foreta. I en annen artikkel i dette nummer av «Bakertidende» er der nærmere redegjort for den rolle Bakerlaboratoriet vil få ved Kornforretningens fremtidige import av mel.
Bakerlaboratoriet vil ellers bli drevet som fØr, og medlemmer av Bakermestrenes Landsforening vil også for fremtiden innrømmes særlig rabat ved alle slags råstoff eller driftsanalyser. Det er nødvendig at bakerne også i fremtiden gjv,r hvad de kan for at laboratoriets inntekter skal bli så store som mulig. Melet får de i
fremtiden analysert på foranstaltning av kornforretningen. Vi håper at dette vil ha tilfØlge at bakerne efterhvert også forlanger analysebevis for sine andre råvarer. Der er mange råvarer som idag prakkes på bakerne h •; is kvalitet ikke på nogen måte står i forhold til den pris som der må betales for dem. Vet De f. eks. at der fra utlandet importeres kardemommeskall som males til kardemomme. Utlandet beholder kjernene, skallene er gode nok for norske bakere. Vet De, at eggegul farve som selges for kr. 6 a 7,pr. liter inneholder for kr. 0,50 a 1,- fast gul farve oplØst i en liter vann. Eksemplene kan forfleres. Der er bare en måte å komme dette tillivs. Det er at bakerne forlanger at alle de råvarer de anvender skal være prøvet ved bakerlaboratoriet. Det er klart at de leverandører som leverer dårlige varer ikke på egen hånd lar Bakerlaboratoriet få snusen i hvad slags kvaliteter de fører. Men bakerne bv,r i egen interesse sørge for å tvinge dem til å holde sine varer analysert. Det vil ikke bare spare bakerne for mange ærgrelserdet vil i det lange lØp merkes tydelig på pengepungen.
Personalia.
Bakermester G. 0. søetorp, Oslo er 50 år 10. mars og feirer samtidig 25-års jubileum som bakermester. Efter å ha drevet egen forretning i Askim og Fredrikstad var hr. søetorp i en årrekke bakermester i Aug. Olsens bakerier i Oslo inntil han i 1920 blev bakermester ved Kristiania Brv,dfabrik. Bakermester Sv,etorp har siden 1926 undervist i regnskapsførsel og kalkulasjon ved Bakerfagskolen.
Foreningsnytt.
Hovedstyret for Bakermestrenes Landsforening holdt torsdag 24. januar en stilig fest i hotell «Bristol», Oslo, for bakerne Nicolay og Fridtjof Martens i anledning deres bedrifts 175-års jubileum. Ved steken holdt
• 1 t,D n ''".f&. uv dcot ,,..,,~, urt• • " • ' I J.'.' lui:suinJ tilk>.i.r undcrfr.:i• t · · 1tiJ.t h~ved.tiqr< i , ll.1kit'me !:::~tr-dli'S it"1td$t: r,n1in;i ~i i. 1 i,~r• r~:J. 1. rtnlWning ar 1lrnwt-f Oifli::-1· 1\\nrlPflf N.S,'iJ;) b1'la:~ t.>(.,t&n. ai uti.ale- Ot; OOt"mis.i~ h1k,>n,lminoce /1.\r f(rm:wl,,. Dill.:f,' l1tri,ns Ni'>: fwnfiJ o~ t~1- fil·t~atfs i1Wch.ntie1·!! ~-hrt·: Nu vlat _, \ twicn."l 0q T<nt'h JOt .; \;u1\•ns, ~"'m "6.1~ i t11 l:wy ,mwkl« hor l!o:1\:{ f,~m{m.,J,,,' (ll.· tlh!dlt"mnh~i• n:ri Vot• <Jt,u11,i :::-..:¾1tif\! · ,.; ,. ,, I il ttHfa1.: f1;•11i<1L-i"I f'lJ-tl1·~ iuhlth;m1;'>4,inq ".,,t1111 i f•)~j 0t'~r1\vlditr t:i ht'11x d ,kn11~' nJ1•, "~c G.w \,."' !,) t~·n :!L io:ttttrlP f()2 9. " fkhtrm1,,nYn:~ ~:1J~!c r.:wr1i.1s J1 "n ,;.J:, furc~ '-' ~=::' , -~;~:\ ":1 -.:., . ;, ,,, ..';- .. :",( ' ~, , ,,,.~ > l~: ,-: w,,_ ,' '• f
bakermester H. A. Bruun talen for den jubilerende bedrift og hedersgjestene som fra
hovedstyret overraktes en vakker utfØrt adresse som vi her gjengir. Adressen har fØlgende ordlyd:
På vegne av den norske bakerstand tillater undertegnede hovedstyre i Bakerm. Landsforening sig herved i anledning av firmaet Ditlef Martens N. S. 175 årige beståen, at uttale de varmeste lykØnskning2r for firmaet Ditlef Martens N. S.' fremtid og for firmaets innehavere d'hrr. Nicolay og Fridtjof Martens, som begge i en lang år-
Bakervare fra
Jo~. P. Johnsens Smørfanrik
Christianssand S.
Anerkjendt over hele Sørlandet
Teknisk Bureau A/s og Kiellands Elektriske Forretning.
Elektr. baker, og konditoro vne samt elektr. dampkjeler for bakerier. Tel. 244- 312 Stavanger. Tel g r.adr Tecnic
rekke har vært fremtredende medlemmer av vår organisasjon.
Til minne om firmaets 175-års jubileumsdag 8. mai 1928 overrekker vi herved denne adresse.
Oslo, den 22. januar 1929. Bakermestrenes Landsforenings Hovedstyre.
Undertegnet av samtlige hovedstyremedlemmer og hovedstyrets sekretær, advokat Malm.
Nicolay Martens takket for æren og talte for den norske bakerstand, og Fridtjof Martens holdt en tale for Landsforeningens sekretær, advokat Malm, som svarte med en utmerket tale for hedersgjestenes familjer. Av de mange taler ellers merket vi oss særlig bakermester Haakon Hansens dyptfØlte tale for vennen Nicolay Martens.
Festen fortsattes forøvrig i god stemning til l a ngt inn i de små timer.
Oslo Bakermesfres Forenin~ holdt et godt besøkt medlemsmøte den 10. j a nu a r. Formannen, bakermester Rønning Ønsket medlemmene godt nyttår og ga så ord et til baker Arnt Hansen som holdt et meget interessant foredrag om driftskontroll i b a keriene. Vi skal i et senere nummer av «Norsk B a kertidende » komme tilbake til dette foredrag.
D erefter gas ordet til agent Sigurd Thoen som redegjorde for sine planer for dannelse av et bakernes Felleskjøp. Hr. Thoen har fått på hånd Biens Fabrikker i Oslo - en g odt innarbeidet bedrift - og det nye aksjeselskap skulde fortsette denne bedrift. Overdragelsessummen må sies å være meget rimelig. Hr. Thoens forslag blev meget godt opt a tt av de tilstedeværende bakere. Det var den almindelige mening at man hadde behov for en slik bedrift. Aksjenes størrelse var satt til kr. 500,- pr. stk. Man fant imidlertid å måtte foreslå hr. Thoen å nedsette aksjenes pålydende til kr. 250,-, en anmodning som hr. Thoen straks fulgte.
svensk Konditori- & KonfektJrtidning
Officielt organ for Svenska Konditorforeningen.
Ledende annonseorgan for Chokolade-, Karamel- og Konfektindustrien samt for leverandører av alt materiell og behovsvarer for Fabrikker og Konditorier innen branchen.
Abonnementspris kr. 9,- pr. år. Redaksjon og ekspedisjon: Brunkebergstorg 12, Stockholm C. Telegr.adr.: «Konfektyrtidning» Tlf. 804 OZ
Små meddelelser.
Husk aft enkurset for bakere ved Bakerfagskolen fra 4.-26. mars.
I London har man ifØlge «Dansk Bagerog Konditortidende» laget en julepudding som veiet 1 tonn og kaltes Kong Georgs Pudding. Det merkelige ved denne veldige Cristmas Pudding er også at den er laget av utelukkende engelske varer og så at si halve London har hjulpet til å røre i deigen. Dette foregikk i Olympia under en stor kjØkkenutstilling. Man rørte i ikke mindre enn 12 beholdere fra kl. 11-3 og fra kl. 5-9 om aftenen og folk kappedes om å røre.
Opskriften på puddingen skyldtes Kong Georgs kjØkkenchef Andre Cedard.
Puddingen var så stor at den måtte tillages i mange dele som siden blev satt sammen til en mektig kake. Den fØrste skive blev sendt til kongen, resten sendtes til hospitaler og velgjØrende stiftelser.
En sve n sk ,in gen i ør ,har uttait patent på .en metode for ,gjærfoemstiIUn1g 1hivor rrås,toffet til næningsop!-Øsni-ngene tas foa a'Vfallsluten fra su,!f,i tc ell,uloseko kning. en. Der ~kal n,u byg,ges ,et større anlegg i Ffonland rfor å ,ut,ny,tte dette paten ,t.
Redaktør : Ingeniør Leif Larsen
:' ; v(vore specielle kvaliteter for bakere og konditorer, og De vil opnaa yode resu:tater Specielt fremhæves Wienervare B. B. i al!e emballagestørrelser, kompakt eller l kgr. stykker.
Godt mel ·inå ·t·il .
Ing~;~ :·~, ,~~n. bake godt :~tød av då.r-
?~;f';.fftg"fu~I ·Bruk godt
: _f norsk mel; bruk
:. svEtEBLANDET RUGMEL
fra ·-MOSS AKTIEMØLLER
så kan De være sikker på et godt resultat.
.)
DISSE MELSORTER PRØVEBAKES ALTID HOS OS, FØR DE SENDES
. UT
For at kunne garantere at «MONITOR» og «ATLAS» vil gi stort brød a v udmerket kvalitet har vi et moderne utstyrt laboratorium med prøvebakeri, h v or prøver gjøres daglig. Beg, ge disse merker er meget kraf, tige fordi de males av utsøkt vestkanadisk haard vaarhvete.
«MONITOR» og «ATLAS»
prøvebakes hos os, prøv dem nu De i Deres eget bakeri I
Dis se melsorter er analy se r t o g prøve• bakt av Bakerlaboratoriet ved Statens teknologiske Institut.
Foto tat i pr ø vebaker i. ( Rek
Vort moderne laboratorium er en god hjelp til altid å holde møllens produkter førsteklasses.
Forlang Vaksdals meis orter!
VAKSD.A L MØLLE, BERGEN
NO -RSK -BA-KB:l?lDENDE
Utgit ~v ' ,,ijakermestrel)es Landsforening"
Nr. 3 - 28. årgang
Mars - 1929
TIL BAKERBRUK
9Jfel ·og S1fel er to ting.
MIN ERFARING ER
BJØLSENS MEL
ER BEDST OG BØR BRUKES ALENE :: ::
[}{vete blandet fR u g m el [}{vete mel "fK oh in o or"
' ' Franske Frugter • -:- Marmeladetopper . ,
MARSIPAN-MASSE
og De vil bli tilfreds!
En stor forretning maa ha et sundt grundlag . WASHBURN CROSBY CO.s forretning er grundlagt paa kvaliteten av dets produkt og kvaliteten av Gold Medal Hvetemel har gjort ' WASHBURN CROSBY CO. til verdens største møllefirma.
FRITZØE MØLLER
Telegramadr . •Møllerne•. Tele fon 34 334
Hvedemel. Bl. Sigtemel. LARVIK Benyt
Essentser og Bagerartikler fra
H. A. J. Buchholdt
Derved sikrer De Dem et g o d t R e s u l t a t.
Landets ældste Firma i Branchen.
Telegr.adr «Buchholdt». Telef 14 717
Keysersg~te 3, Oslo.
HOBART
har faat guldmedalje ved de utstillinger den har deltat i. Den er anerkjendt som den : mest sanitære, - mest driftssikre, mest økonomiske og derfor i længden den billigste.
Indhent offerte og vi vil tilstille Dem referencer i massevis fra bakere og konditorier
A/S VAN BE R K E L S Patent. Tomtegalen 13, - O slo
