ærte vi bakermestre noe av året 1963 ? Hadde vårt yrke fremgang eller tilbakegang ? Ga myn~ dighetene v å rt fag og næring muligheter til rasjonalisering, bedre lønnsomhet, produktutvik~ ling og st ø rre arbeidsglede ? Med andre ord, ble våre øn s ker og forventninger innfridd ?
Våre medlemmers bedrifter er i struktur svært forskjellig. Vi har fra enkle håndverksbedrifter opp til ren industriell storproduksjon. Vi har den lille bakers salg over disk opp til storindu~ striens engros~salg. I mellom disse to ytterpunkter har vi alle nyanser av størrelser på bedrifter. Landsforeningens oppgave er å tilpasse yrkets nå~ værende krav samt tilrettelegge kursen fremover for alle bedrifter i vårt yrke. Det er helheten på lang sikt som må v æ re målet. Her kan meningene være både mange og velmente. Oppgaven er stor og vanskelig, men man må ha lov til å tro at vårt representantskap , styre og sekretariat skulle ha de beste forutsetninger til å ta de rette avgjerd. Så støtter vel hele landets bakerstand opp om Landsforeningens arbeid ? Vi kan glede oss over en meget stor tilslutning , men fremdeles er det baker~ mestre som kun står tilsluttet sin lokale forening eller sammenslutning. Disse gjør sikkert et meget godt arbeid, men de er et ledd i en landsomfattende oppbygning Uten den samlede oppslutning i Bakermestrenes Landsforbund blir det hele hengende i luften. Nødvendigheten av at alle står samlet kom~ mer klart til uttrykk i de nå pågående forhandlinger om en felles baker~ og konditormestres Landsforening Det er våre organisasjoners arbeid vi kan takke for den status og de goder som vi har. Det er den kommende sam~ menslutning av alle landets baker~ og konditormestre som kan makte de
fremtidige oppgaver La dette være vårt store nyttårsønske
Vi skal ikke glemme de lokale laugs store betydning Uten kolleger som på det stedlige plan arbeider for faget, for forståelse og for kollegial samkjendsel og virke , nytter det lite hva vår landsforening i Oslo be stemmer. Vi takker a lle aktive medarbeidere og oppfordrer til økt innsats. Jeg må her trekke frem Nord-Norges Bakeri - og Konditoridrivendes Sammenslutning. En forening som spenner over tre fylker med et c1rbeidsområde i utstrekning større enn halve Norge har spesielle vansker å kjempe med. De store avstander, vintertidens stormer og ufremkommelige veier, tidskrevende og dyre reiser gjør at kontakten mellom kolleger blir sjelden og vanskelig. Da en bedre kontakt med landsforeningen også var ønskelig , besøkte sekretariatet i september de nordligste fylker. Våre møter i begynte i Kirken es, Vardø, Hammerfest , Troms ø og Har stad hvor No. Ba .-Ko. hadde sitt årsmøte, og sluttet i Bodø Sjelden har vår landsforening blitt mottatt mer kjærkommen og gjestfri av bakermestrene og deres fruer. Vi lærte å kjenne kolleger med vidsyn og åpenhet, med faglig dyktighet og stolthet Det er en glede for meg som land sforeningens formann å erfare en sunn og god status både faglig og driftsøkonomisk.
Nord -Norges natur er i seg selv en stor opplevelse. Da dertil været, naturen og menneskene som vi møtte hadde sin beste «helgedag sk ledning » på, ble det en reise som min frue og jeg a ldri vi l glemme. Vi takker på det hjertlig ste alle som bidr o til å gjøre vår tur til et minne for li vet. I sær en takk til de mange eldre kolleger som startet No Ba .Ka. og som fremdeles arbeider for sammenslutningens fremgang.
Stabile priser er en ukjent sak for bakerfaget i året 1963 . Det b ød på hele fire prisforandringer. Den første stigning etter tarifforhandlingene i mai
og d~n siste i årets sis te uke Prisene på våre råvarer er blitt en « politisk økonomisk» kasteball med subsidier som blir lagt til og trukket fra. Våre produkters priser stiger derfor ikke bare på grunn av økede utgifter, men også p å grunn av økonomisk politiske forhold. Og det at vårt daglige brød stiger s lås stor t opp i alle aviser selv om utgiftenes økning til brød for indeksfamilien er ubetydelig.
De sedvanlige tidskrevende prisforhandlinger følger og det økonomiske resultat kan slå begge veier. Enkelte kan vinne, andre kan tape. Det er det samlede resultat som teller . Den innskrenkede maksimalprisliste må vel være en riktig løsning. Jo færre fastlåste priser dess større smidighet for den enkelte baker til å sette sine egne priser på lønnsom b asis. Men med friheten kommer også den større konkurranse. Nedtrappingen av tollen på vårt fags produkter fra utlandet blir også mer og mer merkbar . Til gjengjeld burde norske brød og bakervarer kunne selges med fordel og til gunstige priser til andre land
Nytter det å få folk til å spise mer brød ? Det er den oppgave som Br ødfakta, opplysningskontoret for brød og bakervarer, har satt seg som mål. Skulle ikke bakermestrene med « brødet » som sunt, som godt , og som billig makte denne oppgave, når mange andre n æ ringer med langt dårligere bakgrunn har v ist veien? Gjennom opplysninger , public relation og reklame skal vi lede utviklingen i en mer fordelaktig retning for vårt yrke enn den utvikling vi har hatt de siste tiår. Skal det lykkes , kreves det innsats av bakermestrene selv og deres ansatte . Uten optimisme, interesse og målbevisst arbeid går det ikke. Det er en stadig utvikling i produksjon i salg og i produkter som krever den største aktpågivenhet. En omlegging av vårt kosthold krever også tid En stor hjelp i dette arbeid kan våre Erfa-grupper yte. De bidrar til økt forståe lse, innsikt og erfaring i våre problemer Sam-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte Baker- og Konditorovner.
tidig s om fellesskapet s amhold. gruppene gir styrke og
Vi håper alle på et godt arbeidsår for landets bakermestre , for vårt styre , direktør og sekretær for alle som har tilknytning til vårt yrke. Jeg takker for året som gikk , for optimisme og innsats, for overb æ renhet og velvilje. Vi har alle et felle s ønske for faget og qets utøvere.
Et fremgangsrikt, helsebringende
GODT NYTT AJ<
Kaar e Nordby
Årsoversikt fra Norske Håndverksog Industribedrifters Forbund
Nytt syn i næringspolitikken
Nor s ke Håndverks - og Industribedrifters Forbund var kanskje den første organisasjon som tok opp kampen for å skaffe de mindre bedrifter den plass i offentlighetens bevissthet som deres økonomiske betydning tilsier. Men i de senere år er det blitt vanlig på alle hold , i Storting i kringkasting og presse å skrive og tale om de små og mindre bedrifters behov og problemer, og om betydningen av å legge forholdene til rette
Denne mentalitetsendring er av stor betydning de konkrete tiltak som er kommet og vil komme på denne sektor kan bare springe ut av en vel bearbeidet jordbunn
Også på andre områder har nye tanker vunnet frem .
Først og fremst er å merke at uttrykket «valutaskapende bedrift » er blitt lagt til side som ubrukelig. Det er interessant at dette begrepet som var sel v e grunnlaget for dirigeringspolitikken nå erkjennes å være noe av et sosialøkonomisk motelune. Det vil av mange fra næringslivet føles som noe av en triumf at kriteriet på samfunnsnytten av en bedrift atter er lønnsomheten.
Sammen med begrepet «valutaskapende bedrift » er den ukritiske tro på storbedriften på vei ut. Det er ikke lenger mange som tror at det var riktig å prioritere bedriftene slik at de største, fortrinnsvis eksportindustrien, kom først og de mindre sist Det er hjemmeindustriens fremvekst som har snudd synet , en fremgang som har funnet sted til tross for at den har vært plasert nederst ved bordet.
Det nye s yn bør få praktiske konsekvenser. Et nytt syn bør også få praktiske konsekvenser . De mindre bedrifter er gjerne personlig eid og
rammes · av den ene s t å ende harde dir e kte beskatning i vårt land. Dette er en s ak det arbeides med i diverse komiteer, og det for e ligger også et komitefor s lag s om v il gi en v iss lettel se Men mens disse for s lag vurderes stiger den reelle sk a tteb y rde på grunn av inflasjonen . De sk a delige virkninger av progresjonen gjør seg s terkt gjeldende Den lave egenkapital i norske bedrifter er et talende bevis
Adgangen til skattefri av s etninger som nå er innført , er et skritt i den riktige retning , men ikke sæ rlig dri s tig . Betingel s ene er faktisk for stramme til at vi kan vente at mulighetene v il bli nyttet i særlig grad. Avsetningene må bl.a bindes for et langt tidsrom , sannsynligvis 4 å r.
Et naturlig krav er at adgangen til åpningsavskrivninger ikke sk a l være avhengig av bedriftens størrelse. Minstein v esteringen må s om bekjent nå være på en halv million kroner for å komme inn under lovens bestemmelser om åpningsavskrivning
Denne diskriminering er et utslag av en foreldet økonomisk teori og bør forsvinne sammen med den Skattene bør forøvrig harmoniseres på nordisk basis. Ikke bare avskrivningsadgangen , men skattene både på personer og ak s jeselskaper bør ligge på linje i Sverige , Danmark og Norge . Noen matematisk likhet er formentlig utopisk og heller ikke nødvendig. Men det er nødvendig når tollen faller bort at :vi holder skarpere øye med den omkostningsfaktor som skatten er Vi får f.eks. et økende antall teknisk utdannede folk som arbeider like godt, om ikke overalt i verden, s å i hvert fall i Skandinavia. Det som betyr noe når de skal avgjøre hvor de skal ta arbeid - er lønnen , etter at skatt er betalt. På grunn av skatten kan vi ikke konkurrere om den høyt kvalifiserte arbeidskraft. Vi kan beklage at det er slik , men vi m å bøye os s for faktum.
Det som har vakt mest oppsikt er kanskje det store antall norske leger og tannleger som arbeider i Sverige , men vi merker problemet også i næringslivet.
EFTA er også et fellesmarked
Den tid vi har til å forberede oss til det fellesmarked vi har i EFTA , er i ferd med å rinne ut. I 1966 er vi hjemmemarked for Sverige og England og fem andre land Selv de bransjer som er kommet lengst i omstillingsprosessen har svært meget ugjort. Vi må alle legge oss i selen så vi ikke kommer skjevt ut. Vanskelighetene er betydelige her i landet hvor spranget fra det lille til det store marked er lengst.
Produksjonen, både for eksportmarkedet og
Universalmixeren, hvis kvalitet og konstruksjon alle vil bli begeistret for Leveres i størrelsene 15 - 27 - 40 - 60 - 100 - 150 liter AUTOMATISK BRØDOPPSLAG
KEMPERS transportable anlegg med 3 hastigheter
NUR DIE" KRINGLEMASKIN - kjørbar
En demonstrasjon vil overbevise Dem
hjemmemarkedet er i rask v ekst Forså vidt kan det sies at det er en manglende samm e nheng mellom næringsivets beklagelser over de for s kjellige byrd e r de pålegges ,_ og de re s ultater som oppn ås. Det er da også selvsagt så at forholdene kunne v æ rt langt slettere på flere måter. Men det er og så et faktum at utviklingen burde være ennå raskere, tallene for våre investeringer er her meget s igend e. I forhold til våre investeringer har v i lavere v ek s t i produksjonen enn andre land Det in v e s tere s ikk e for lite her i landet , men det inves teres for lite i det midlere bedriftsli v.
Finansieringsinstitutt for bedriften e
En av svakhetene ved nor s ke bedrifter i forhold til utenlandske konkurrenter er den lave egenkapital. En av de uheldige virkninger av dette er at en bank vil ha betenkeligheter ved å yde større langsiktige lån. Samtidig kan de mindre bedrifter ikke skaffe seg kapital gjennom obligasjonslån eller aksjeutstedelse. For å hjelpe de mindre bedrifter til en likestilling med andre lånsøkere har Forbundet tidligere fremmet en plan om et finansiering sinstitutt som skal yde garantier i en betydelig m å lestokk. Dette forslag som springer ut av et meget sterkt behov i næringslivet , er imidlertid fortsatt til komitebehandling.
Bedriftlederskole.
Derimot har det lykke s for NHIF i samarbeid med Norsk Produktivitetsinstitutt og Statens Teknologiske Institutt å opprette en bedriftslederskole ved sistnevnte institutt . Vi anser dette som en av de viktigste og mest gledelige begivenheter for vå r sektor av næringslivet i det forløpne år.
Sosiale utgifter
Bedriftenes sosiale utgifter stiger stadig og det varsles ytterligere stigning i form av fire ukers ferie
ESSENSER DRESSING PYNT
og en folkepensjonsordning hvor arbeidsgiveren s kal betale hele premien Særlig for de arbeidsinten s iv e bedrifter er de sosiale utgifter et meget s tort problem og bidrar til en bedriftskonsentrasjon . Dette er en internasjonal utvikling som forrykker b a lansen i samfunnet mellom selvstendige og ansatte Antallet selvstendige i produksjonsnæring e ne går stadig ned.
I s erviceyrkene hvor bedriftenes fordeler ved s t ø rrelse er mindre, kan man derimot ikke merke n oen n edgang i antall selvstendige Statistisk Sentr a lb y r å s t a ll o v er utviklingen p å dette område i l ø pet a v ti å ret 1950--1960 er for så vidt klar tale
Antall s elvstendige innen gruppen offentlig og privat tjene s teyting viste praktisk talt ingen endring i tiden 1950--1960.
Høy beskjeftigelse.
Metns fortjenesteforholdene tildels har vært lite tilfredsstillende , har beskjeftigelsen stort sett vært god Marg inene man har hatt å gå på er imidlertid blitt stadig mindre Stadig flere bransjer merker et omslag til kjøpers marked. Kravene til bedriftslederen er derved blitt meget store . Denne gruppe i arbeidslivået har nok ingen 8 timers dag. I byggfagene har man fortsatt en meget stor konkurranse som gjør at fortjenesten i mange tilfelle kommer under et forsvarlig nivå Konkurransen gjelder både anbud og det å få tak i skikket arbeidskraft.
Boligbyggingen har stagnert
Utviklingen på boligfronten har ikke vært heldig Antall ferdige leiligheter har nå en lang rekke å r ligget på omtrent det samme nivå. Det er en sentral oppgave for det offentlige å legge forholdene slik til ' rette at produksjonskapasiteten i
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra
Elektro-Dahlin A/B
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER. I Norge le vert "Automatic" fra 7 ,7 til 16 ,5 m2 pr heri, tilsvarer 24 til 55 bakeplater i norsk format pr . heri . Meget gunstige herthøyder .
Inn• og utgående eller gjennomgående herter .
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene. Staken bortfaller. Automatisk tømming For alle sorter brød, også sammenskjøvet, småvarer , tørkebrød , og konditorvarer
Hurtig oppvarmning og temperaturvaria sjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp , derfor utmerket egnet til blandet bakst.
Økonomisk, tar liten plass .
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold Hittil levert til 15 norske bakerier, flere i ordre De bør se " Automatic " i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunnelovner , raskebaner , etasjeovner og konditorovner i stort utvalg
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Telefon : 416123 - 423650
byggebransjen kan nyttes ut. I praksis er det avhengig av om firmaene i byggfagene får en jevn tilgang på tomter.
På den indre front i forbundet har året vært preget av en betydelig aktivitet på flere viktige områder. På samme tid som den faglige dyktighet blant medlemmene ligger på et høyt nivå , er mangelen på tilfredsstillende merkantile kunnskaper blitt mer fremtredende eftersom kravet om planlegging og effektiv bedriftsledelse gjør seg stadig sterkere gjeldende i næring slivet. Forbundet har derfor satset på en «new deal » i utbyggingen av sin regnskapskonsulentordning. Velutd annede regnskapsfolk har vært samlet til kurs i forbundets regi for at de , hver i sitt distrikt , skal stå til disposisjon for medlemmer som ønsker assistanse på området. I tillegg til dette har studievirksomheten generelt skutt vekst i foreningene over hele landet, og interessene har i overveiende grad samlet seg om arbeidsledelsens problemer Mange steder har kommunalkunnskap stått på programmet, og ved kommunevalget i høst utfoldet mange foreninger betydelig aktivitet i erkjennelsen av at håndverket og den mindre industri har interesser å vareta i kommunale utvalg o. I. Forbundets kurs- og reisevirksomhet i forbindelse med disse og lignende saker har vært meget omfattende.
Presse, publikum og bakere
Tiden før jul er en god tid for «publicity » omkring bakerfaget. Medarbeidere fra mange aviser tar seg da gjerne en tur innom ett eller annet bakeri , og i tekst og billeder forteller de om det hektiske og fengslende liv som utfolder seg i bakeriene . Vi har fått inn en hel del avisutklipp om slike reportasjer, som arter seg som en god og levende reklame for bakerfaget. Ett typisk trekk som går igjen i disse reportasjene , er dette at en stadig større del av den typiske julebakst flytter ut fra husmødrenes kjøkken og over til yrkesbakerne. Iblant fører disse journalistbesøkene ut over den strengt faglige ramme og gir morsomme glimt av andre sider ved bakernes aktivitet. Vi finner dem engagert i politikk, kunst, sang og musikk, og sport, og mange av dem har sannelig drevet det langt ut over amatørstadiet. En artikkel i «Trønderavisa » er så illustrerende i så måte at vi har tillatt oss å sakse den:
Bakerne i Nord - Trøndelag er A-mennesker. De
g å r tidlig til sengs og står tidlig opp , slik bakerne gjør verden over for å gi oss andre ferskt brød til frokost Men bakerne i Nord-Trøndelag er også A - mennesker på en annen måte - så vidt vi vet kan neppe noen annen yrkesgruppe varte opp med så mange aktive medlemmer i vårt kulturliv. Her i fylket har vi syngende bakere, spillende bakere, og spretne bakere. Vi har også bakere som i tillegg til kjevlet er blitt overlatt ordførerklubber - ja, det har også hendt at interessen for hobbyen har vært så sterk at bakeren har latt deig være deig , for helt å ofre seg for sin hobby , som siden har utviklet seg til et større økonomisk foretagende
For ikke å bli tatt for blasfemi , kan vi omskrive de kjente ordene til heller å lyde « bakeren lever ikke av brød alene ».
Det synes nemlig som at en eller annen fritidsoppgave er obligatorisk for våre bakere. Fra politikken kan vi hente dette eksemplet :
Da Steinkjer feiret sitt 100-års jubileum i 1957 satt en baker som byens første mann og mottok hederen på vegne av byen og da Levanger feiret sitt 125-års jubileum i 1961 satt også her en baker som byens første mann.
De to ordførerne vi her sikter til er Reidar Strømsøe i Levanger og Amunn B Solberg i Steinkjer. Strømsøe har i årtier forsynt levangsb yggene med br ø d , og Solberg rakk også å mette mange hungrige før han for noen år siden forlot bakeryrket.
- Jeg tror at man innen bakeryrket, kanskje mer enn innen andre yrkesgrupper har behov for adspredel s e. Personlig fant jeg stor avkobling ved å delta i det politiske liv. Bakerne arbeider åtte timer i døgnet med hendene , og jeg syntes da det i fritiden var inspirerende å delta i arbeid hvor andre egenskaper også var like viktige, sier Solberg.
Baker med «olympisk gull »
For idrettsutøvere skulle bakeryrket synes å være gunstig, med hele ettermiddagen og kvelden til fri disposisjon for trening. Det er også mange bakere som har gjort seg gjeldende innen idretten , så vel i aktiv idrett som i administrasjonen. VM p å ski i Zakopane i 1962 gikk til «den glade baker fra Heggedal » (Arne Lar sen) til topps , og i NordTrøndelag har vi en baker som har olympisk gull - nemlig Osvald Falch
I 1906 sto denne spenstige Steinkjer-bakeren på den ærverdige stadion i Athen som deltaker i en norsk turntropp. Forventningene ble mer enn innfridd - det ble gull til nordmennene. Således er Falch blant de få nordmenn som har dette trofeet.
BAKEFETTBLANDING
Gir større volum og saftigere boller! Studer og prøv vår nyutsendte resept på fastelavnsboller med P.T.- og Sweetex Bakefettblandinger.
Telefoner:
4264 88
4248 30
CARDAMIN
JUNO a /s
Lilletorget.
- 0
SLO
BAKERIARTIKLER EN GROS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Også en rekke andre bakere har gitt seg idretten «i vold », men vi vil avholde oss fra å trekke frem noen spesielt. Men nevnes bør at to bakere var blant de som fikk hedersbevisning innen NordTrøndelag Idrettskrets i forbindelse med idrettsjubileet for noen år tilbake , nemlig Osvald Falch og Reidar Strømsøe.
Av dagens utøvere kan vi bare kort slå fast at også de unge bakere følger idrettstradisjonen innen faget. Sverres gode juniorrytter Joar Sandstad , med topp-prestasjonen innen sykling, er daglig å finne i et av Levangers bakerier .
Musikk - hobby nummer en . Musikken er imidlertid den mest dominerende hobby blant fylkets bakere , og musikkinteressen har liksom yrket gått i arv fra far til sønn. Gi ikke bakerens barn brød , heter ordtaket , og vi kan vel føye til « gi dem et instrument - så vil de straks kunne spille på det !
I Inntrøndelag Symfoniorkester hvor de beste amatørmusikerne har sete , er fem utøvere utdannet som bakere. En av dem har imidlertid skiftet yrke for få år siden , og de fire «bakermusikerne » er brødrene Arne og Sigurd Hegdahl, Steinkjer, og Ole og Paul Strand , Inderøy. Sigurd Hegdahl er forøvrig orkestrets formann Alle disse fire har også i årrekker deltatt i hornmusikk , kirkemusikk eller sangkor. Ja , deres innsats for rekrutteringen til sang og musikk både på sine hjemsted og i nabokommunene bør også nevnes.
Og ellers kunne det være en rekke «bakende musikanter » å nevne. Vi vet at når snåsningene skal ha musikk sender de bud på bakeren, og da kommer Odd Brønstad med trekkspillet. Og ellers er bakere representert innen musikklivet både i Namsos, Malm og Stjørdal. Er det for å sysle med noe etter arbeidstid
at så mange bakere har lært s eg å h å ndtere et instrument ? spør v i Sigurd Hegdahl.
- Jeg tror neppe arbeidstida er noen viktig faktor Før i tida måtte bakerne stå i til sent på kveld , og likevel rakk de å delta i musikklivet. For min del må jeg s i at musikken er nedarvet gjennom slekta , og jeg ville ha spilt uansett hvilken arbeidstid jeg hadde hatt. På den annen side er det klart at når vi disponerer så vidt mye tid om kveldene har vi anledning til å delta mye mer enn folk som har f. eks. skiftarbeid , sier Hegdahl.
Blant de syngende bakerne er kanskje Hilmar Bruun Olsen , Steinkjer , mest kjent for sin visekunst og vitalitet.
En annen initativrik baker i fylket , verdalingen Reidar Nervik , puslet med å lage souvenirer etter endt arbeidsdag i bakeriet. Etter hvert ble det hele så omfattende at han en dag takket for seg i sin _ fars bakeri på Øra og lot souvenirene helt ta overhånd I et tilbygg til sin villa driver han nå fabrikasjonen , og i sesongen har han 4-5 kvinner i arbeid Selv står han for utformingen og salgsvirksomheten, og mens nevene fortsatt arbeider , tomler hjernen med nye ideer og tanker.
Men det er få av de initativrike bakerne som forlater sitt yrke , heldigvis - det er et tradisjonsbundet håndverkerlaug, og forhåpentlig vil de ogs å i fremtiden bake vårt brød om morgenen og gjøre vårt kulturliv rikere etter arbeidstid.
Morsdag søndag 9. februar
Mo,sdagsplakaten e, i 2 f.iske fa,ge,: o.ange og hvit
Vi minner alle forretninger som får spørsmål etter morsdagspresenter , om vindusutstillingene til morsdagen, som i år er søndag 9. februar
Ovenfor gjengir vi et avtrykk av morsdagsplakaten som kan fåes kjøpt på Oslo Kjøpmannsforenings kontor, Stortingsgt. 28, Oslo , for kr. 10 00
Den er i 2 friske farger - orange og hvit og er trykt på tykk kartong, 34 X 24 cm Et utmerket blikkfang!
KLIPPES UT!
Til W. P. Norsk As
SENATOR
en ny halvautomatisk ovntype, termostatstyrt med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldt~ vannsteam, uten rør og murstein.
Gjennomprøvd.
Tidligere levert : ca. 90 i Skandinavia, ca. 200 i Tyskland og ellers over hele verden.
Leveres i tre forskjellige størrelser: 13,2 - 16 og 20 m 2 samlet herteflate ( tilsvarer ca. 50 - 65 og 80 platers kapasitet). Ovnen kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring.
Rasjonell i drift. Ovn med ca. 80 platers kapasitet, med oljefyring, brennstofforbruk: ( For 8 timers drift a 300 arbeidsdager( fra kr. 3-4.500 pr. dr, inkl. oppvarming av steam.
Betjening av ovnen med automatisk planke ( se bildet) direkte på nettbåndet som stikker utenforovnen. Tømming hurtig og effektivt ved utkjøring av nettbånd.
Som nyttårsgave har jo husmødrene her i landet fått et problem med å få husholdningspengene til å strekke til, fordi en lang rekke av husholdningsvarene er steget i pris. Dette gjelder også brødvarene.
Den samme tendens til stigende priser som gjør seg gjeldende for husholdningene, gjør seg også naturlig nok gjeldende for bakerien~. og det er de samme prisstigninger på råvarene som har bevirket en tilsvarende stigning i brødprisene. Men når jeg legger til at prisstigningen ikke utgjør mer enn 1 øre på det gjennomsnittlige daglige forbruk av brød, kan man vel si at stigningen ikke var så svært stor.
Mange mener at brød nu er b litt svært dyrt.
Bor der noen sannhet i denne påstand?
La oss prøve å se ob jektivt på spørsmålet!
Etter det gjennomsnittlige brødforbruk pr. dag
Norge, spises i h ush o ldningsbrød ( etter de nye prisene) for 30 øre pr. dag. Spiser man kneippbrød, bruker man for ca. 35 øre pr. dag, og hvis man spiser bare hveteloff, bruker man for 42 øre.
Det vil si at man etter den gjennomsnittlige
S pesi a/il el :
V i anbefaler i dag :
Bakepulver
SPECIALE
statistiske timelønn for voksne mannlige arbeidere med en eneste timelønn dekker 28 dagers forbruk av husholdningsbrød, eller 24 dager av kneippbrød eller 20 dager s forbruk av loff
La oss så gå tilbake til 1946 Da var forholdet at den gjennomsnittlige timelønn gav dekning for 23 dagers forbruk av husholdningsbrød, eller 20 dager for kneippbrød, eller 23 ½ dag for loff.
I dag lever man av en times lønn altså 5 dager lenger på husholdningsbrød, og 4 dager lenger på kneippbrød enn man gjorde i 1946 For loff er forholdet at man har 3 ½ dag kortere dekning, og skal jeg være så dristig som å gå hele 50 år tilbake i tiden, så dekket en timelønn dengang 7 dagers brødforbruk, til tross for at prisen på brød bare var 21 øre regnet på et 1040 grams brød . Men til gjengjeld er prisen på b rød bare steget 6½ gang prisen i 1913 , mens timelønnen er steget 22 ganger i løpet av 50-års perioden.
Konklusjonen burde altså bli at brødet faktisk er blitt billigere relativt sett. Men hvorledes skal da husmoren greie å komme ut med sine husholdningspenger?
Jeg har forsøkt å gjøre en beregning over et par kostholdseksempler som jeg har foran meg.
Det ene eksempel representerer et vanlig kosthold av i dag , og viser at 6 % av utgiften til mat pr. dag representerer brødvarer.
Det annet eksempe l reduserte noen dagligvarer mot å øke brødet med en halvpart i mengde , slik at man får samme næringsverdi som i det første kostholdseksempel. Her viser det seg at man ved å øke brødforbruket med en halvpart, sparer ca. 30 øre pr. person pr. dag i utgifter til mat, og tross det får samme næringsverdi.
Ganske vist utgjør brødforbruket 9 % av dagens husholdningsutgifter, men på tross herav sparer man altså penger.
Etter dette må det vel være lov å si at brød er billig og næringsrik mat, og et beskjedent råd til landets husmødre er å øke brødforbruket mot en viss senkning av andre næringsmid ler. De gir familien sammen næringsverdi for en billigere penge. og etter ernæringsekspertenes oppfatning et riktigere sammensatt kosthold
Altså hvor paradoksalt det enn lyder : Sparer man 6 % på husholdningsbudsjettet ved å bruke mer brød
Og jeg kan trøste med at man spiser godt og sunt ved å spise mer brød
Lang og tro t_jeneste i Oslo-firma
Bakeri- og konditorifirmaet G. G Gundersen på Røa hadde forleden firmafest og under denne overrakte sjefen , Eugen Gundersen Selskapet for Norges Veis fortjenstmedalje til tre høyt fortjente medarbeidere , nemlig Thorvald Westnes som har vært i firmaet i 40 år , Signe Bjerke i 36 år og Sverre Larsen 35 år. Bakermester Gundersen brakte dem en varm takk for det gode medarbeiderskap gjennom de mange år og kom samtidig inn på selve firmaets historie. Grunnlegeren av firmaet Gunder Emil Gundersen var født i Holt ved Tvedestrand og gikk sin læretid hos baker Broms der. Via Holmestrand flyttet han senere til Oslo og var mester hos Møllhausen i en årrekke før han i 1910 overtok som bestyrer av Homenkollen Bakeri. I 1920 overtok han dette bakeri for egen regning og drev dette frem til 1934 da han flyttet inn i firmaets nuværende forretningsgård på Røa. Etter Gundersens død i 1939 drev fru Petra Gundersen sammen med sin sønn Eugen firmaet til 1946 da Eugen Gundersen overtok og han har nu vært dets innehaver i 17 år Hans sønn Stein Gunder er nu ferdig utdannet håndverksmester og går fra 1. januar inn i firmaet. Siden starten på Røa har firmaet utvidet to ganger og driver nu også produksjon av egen spesialartikkel som selges over det hele land og eksporteres til Sverige og Danmark . Firmaet har i alle år hatt den store fordel å få beholde sine folk i årrekker.
Ansatte hos H Sørum Maski'nbakeri hedres
Under en tilstelning som H. Sørum Maskinbakeri i Lier holdt for de ansatte med respektive på Store Reistad, ble to av firmaets ansatte, Einar Eriksen og Rolf Utengen tildelt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste. Begge har vært ansatt i fir-
STRØMSVEIEN
maet i mer enn 30 år sammenhengende. Disse to og Nils Olsen fikk også overrakt hvert sitt kaffeservise i sølv. Dessuten ble fire av kjørerne tildelt KNA's medalje og diplom for mangeårig prikkfri kjøring. Disse var Øystein Lorentzen, Sigmund Winness, Rolf Utengen og Einar Eriksen.
Hans Sørum åpnet med å ønske alle velkommen og fortalte litt om firmaets utvikling de siste år, og understreket særlig det gode samarbeid som hersker blant de ansatte. Ikke minst dette har gjort sitt til den store ekspansjonen la han til.
Aksel Hansen takket på vegne av de ansatte og overrakte Sørum en vakker blomstergruppe. A. Temte takket til slutt for maten og uttrykte personalets takknemlighet for et helt igjennom hyggelig samvær.
Vår t d ag lige brød
Det skorter ikke på brødsorter her i landet, og mange av dem er svært gode takket våre flinke bakere. Likevel savner vi et riktig porøst , mørkebrunt syrlig rugbrød av en ganske bestemt type. Vi kjøpte det regelmessig i de årene like etter krigen da vi bodde i Paris. Det finnes også i London og flere andre større byer, men bare i de russiske emigrantforretningene riktignok. - Det er nemlig det russiske nasjonalbrødet.
Stor var derfor gjensynsgleden da vi for et par år siden var på en reise i Sovjet og riktig kunne «smovse » oss, som danskene sier. Da fryseskapet holdt sitt inntog her nå i høst ble vi i den grad grepet av iver etter å prøve å bake oss fram til dette og andre brødtyper. Vi prøvebakte i lange baner og fylte alt som het skåler, boller og kasseroller med små deigprøver av ymse slag. Vi bakte etter gamle og nye kokebøker og laget spennende blandinger på egen hånd. Fuglene stod i kø på fuglebrettet de dagene, for vi delte ut med raus hånd.
T elegr.adr.: ,.STAFETT"
COLON IALVARER MEL
BAKE RIARTI KLER en gros
Nå sitter vi her med flere delikate «blandinger » basert på « helse i hvert bit », så å si. Særlig er vi svært fornøyde over hvetegrøpsbrødet vårt. Oppskriften gir vi gjerne bort Derimot det ganske spesielle ønskebrødet vårt har vi ikke fått til. Derfor fant vi forleden på å ringe til Sovjet-Samveldets ambassade. De var meget elskverdige og imøtekommende og skulle undersøke hos kokken og i kokebøkene sine, attacheen ville gjøre alt for å skaffe oss en oppskrift Det viste seg at vi hadde gledet oss for tidlig - Kokken ant~ nemlig ikke hvordan br ø d bake s ! Kokebøkene hadde ingen oppskrifter i det hele tatt. Ambassaden kjøpte dessuten brødet her i Oslo, hvilket tydeligvis var dypt beklagelig for dem som måtte spise det. - Er da brødoppskrifter også militære hemmeligheter ? - spurte jeg - Det ser nesten slik ut , - svarte attacheen og gav en masse beklagende unnskyldninger. Men så la han til : - Får jeg opplyse Dem om at Vadsø har et alldeles deilig grovbrød, meget likt det vi har i Sovjet , derfra kan De sikkert få en oppskrift ! - Slikt kan en altså få vite gjennom Sovjet-Samveldets Ambassade - ja, ja.
Men - tør vi gjøre oss håp om at noen røper oppskriften da ? Her er vår i bytte :
Hvetekorn, hvetekim og hvetegrøp får De i helsekostforretningene. Begynn med å sette i bløt 6 s.s. korn helst to døgn i forveien, på et lunt sted. Bytt vannet noen ganger . Bland alt det tørre sammen med to skjeer, vær nøye med målene. Ha kornet i uten vannet, lunken melk iblandet sirupen, og gjæren oppløst i litt av melken.
Slå deigen godt med en stor treskje, form den lett med hendene til en blank ball og la den heve tildekket over damp 1½ time Rull den ut til en tykk glatt rull og del denne i to. Trykk deigen godt ned i to smurte former å 22 cm lengde. Gi brødene en pen buet form Etterhev 20 min. De skal ikke smøres. Baketid 25-30 min ved 250 gr midt i ovnen
Brødet går selvsagt bra å bake uten former og så. Det er lett å skjære og smuldrer ikke, derfor egner det seg særlig godt til dypfrysing
Lykke til ! Cerola , i «Dagbladet ».
Dagkurser på
Teknologisk Institutt, Københa.vn
Bagere og konditorer (2-ugers kursus}. 9 -21. marts 1964.
For faglærte hagere og konditorer. Omfatter i 1 uge rugbrøds- og franskbrødbagning, kuvertbrød, rundstykker, wienerboller, honningkager og wienerbrød samt føring af surdej og foredrag om materiallære. I 2 uge fremstilling af wienerbrød, tørkager og rørekager. I kursus vil der blive undervist i faglig kalkulation Varighed 2 uger med 72 timer. Pris for hele kursus 280 kr. og for en enkelt uge 180 kr. Arbejdstøj medbringes.
Økonomisk virksomhedsledelse for håndværket
Kursus er tilrettelagt for håndværksmestre og deres koner. Deltagerantallet er begræn set til 18. Kursus kan tilrettelægges specielt for en forenings medlemmer.
Regnskabsforståelse og kalkulation. 2 -5. marts 64.
Regnskabsforståelse : Med eksempler fra praksis gives en orientering om økonomiens betydning i forbindelse med bestræbelserne på bevidst at lede virksomheden i en gunstig retning. Gennem diskussioner og gruppearbejde behandles problemer som : En leders indflydelse på virksomhedens indtjeningsevne , frem-
gangsmåden ved bedømmelse af virksomhedens ø konomiske udvikling, overskudsudjævning m.v.
Kalkulation :
Omfatter en gennemgang af de forskellige kalkulation s metoder og deres anvendelighed i forbindelse med løsningen af daglige problemer som : Beregningen af en konkurrencedygtig pris , de s kjulte omkostningers behandling , hvornår er en ordre tabskilde ? problemer i forbindelse med nyanskaffelser , produktvalg, hverdagsrationalisering.
Herudover : håndværkernes skatteproblemer , lå nemuligheder samt kundebetjening Varighed 4 dage med 28 timer. Pris 160 kr
Regnskabsf ø ring og kontorarbejder for håndværket 9.-12. marts 64
Regnskabsføring :
Omfatter en gennemgang af de krav, der stilles til virksomhedens regnskabsføring , bl. a. fra de offentlige myndigheder . Ved eksempler og diskussioner vises , hvorledes mester eller hans hustru kan klare den daglige regnskabsføring, når man lader en udenforstående føre kassajournal og hovedbog
Kontorarbejder :
Omfatter en gennemgang af det kontorarbejde, mester dagligt møder i sin virksomhed Af emner, der gennemgås , kan nævnes : virksomhedens korrespondance , salgsformer , forsendelsesmåder , reklamationer , lønningsregnskabet , materialeregnskabet , arkivering . Herudover: håndværkernes skatteproblemer , lånemuligheder samt kundebetjening Varighed 4 dage med 28 timer. Pris 160 kr.
Økonomisk virksomhedsledelse for industrien
Kursus er tilrettelagt for virksomhedsindehavere samt ledende med arbejdere Deltagerantallet er begrænset til 18.
Kursus for en forenings medlemmer eller for en virksomheds medarbejdere vil kunne tilrettelægges efter nærmere aftale
Regnskabsf orståelse og kalkulation. 16.-20 . marts 64 . Varighed 5 dage med 35 timer Pris 190 kr
Budgettering i virksomheder med serieproduktion 31 marts - 4 april 64.
Omfatter forarbejder til budgettering ved hjælp af analyse af tidligere resultater . Udnyttes kapaciteten rigtig og hvad er de fremtidige muligheder ? Fastlæggelse af målsætning for den kommende
periode samt budgettering af de faste omko s tninger , beregning af n æ ste periodes sat s er og aktivitet Udarbejdelse af driftsbudgettet og kvartal s vi s e budgetter vedr ø rende: salg , produktion , indkøb , lagerbeholdninger, debitorer og kreditorer.
I forbindelse hermed diskussion af forhold , der bevirker bedre driftsøkonomi i virksomheden Der opstilles drifts- og likviditetsbudgetter og herunder diskuteres muligheder for a v hjælpning af en stram likviditet.
Y derligere udarbejdes statusbudgettet , og herefter foretage s anal y se af den ø konomiske effektivitetet i virksomheden
Herudover : intern org a nisation, industriens skatteproblemer , lå nemuligheder for industrien samt lønsystemer
Varighed 5 dage med 35 timer. Pris 190 kr
Tilmeldelse til disse kurser sker til Teknologisk lnstituts skoleafdeling , Hagemannsgade 2, København V ., telf. CE. 8760 , lokal 202 .
Tørrmelk i brødet?
I lange tider har visse landbrukskretser vist stor interesse for å få anvendt overskuddet av skummet tørrmelk i brød . Allerede omkring 1930 ble det gjort forsøk med dette, og senere har spørsmålet med jevne mellomrom dukket opp i dagspressen . Skummet melk og myse er to produkter som kan betraktes som biprodukter fra produk s jonen a v henholdsvis smør og ost , og de finnes i så store mengder at det har v æ rt vanskelig å finne en regningssvarende avsetning for dem . At man da tenker på brødet er ikke så underlig
Når disse aksjonene hittil bare i liten utstrekning har ført frem , har det flere grunner. For å ta mysen først, så er den i naturlig tilstand en væske med temmelig lavt tørrstoffinnhold , og den tåler som sådan ingen store transportutgifter. Innholdet er hovedsakelig melkesukker , noe mineralsalter og ganske lite eggehvitestoffer , men de har ingen baketeknisk verdi. Tvert imot viser forsøkene at brødutbyttet og brødvolumet har en tenden s til å gå ned ved bruk av myse , skorpen blir bløt , og smaken av brødet avvikende fra den vanlige Bedre går det ikke om man inndamper mysen og bruker den som pulver
For skummet melk stiller saken seg noe annerledes . Denne inneholder alle melkens næringsstoffer unntagen fettet, og den er i seg selv et utmerket næringsmiddel. Anvendt i br ø d tilfører den egge-
ny større lasteevne ca.1 tonn I I
I tillegg til den kjente VW-Transporter 1200 med ¼ tonn nyttelast leveres nå en ny , forsterket utgave: Volkswagen 1500
Transporter med lasteevne ca. 1 tonn . I det ytre er det samme vognen , målene er ikke forandret. Men både lukket varevogn, Kombi , Pick-Up og 5-seter Pick-Up er nå å få med den nye , kraftigere motor på 50 HK SAE og den st ørre lasteevne
8-seter de Luxe og 8-seter samt sykebil leveres fortrinnsvis med1500-motor, men • • . '. med uforandret nyttelast. I!!!!!!!!
Begge typer transportere , både 1200 og · · 1500 , har fått større bakdør (123x73cm) med større rute; og bremsene er blitt • kraftigere , med 1028 cm 2 bremseareal. Forfra kjenner De 64-modellene på de ....&. større blinklysene.
hvitestoffer som kompletterer me leggehviten så den samlede verdi av eggehvitestoffene forøkes, og med melken tilføres brødet dessuten kalk, som melet har lite av. Man kan også regne med at brødutbyttet forhøyes noe, men sk ummetmelk er id ag s lett ikke billig, og om utbytteøkningen er stor nok til å dekke økningen i råvareprisen er et åpent spørsmål.
Før krigen var det vanlig i store strøk av l andet å b ake loffen helt eller delvis med skummet melk men når denne skikken senere ikke er tatt opp igjen , kan det ha sammenheng med den sterke s ti gning i melkeprisen i forhold til før. Det ble i 1930årene gjort utstrakte forsøk med å bake husholdningsbrød med melk - det var den gang da hu sh o ldningsbrødet ennu med rette kunne kalles for et rugbrød. Men det ble aldri noen stor artikkel. D en litt søt lige smak som me lk en brakte med seg bl e folk temme lig ra skt lei av.
Den skummede melk som brukes i baker iene idag, ingår for det meste i spesialbrødklassen. Det er dukk et opp ikke så få typer av blandingsbrød med vekslende innhold av sammalt hvete og fint hvetemel , og som regel med en del fett. Her går melken lett inn , fordi man med disse spesia lb rød står friere med hensyn ti l pris enn tilfellet er med de gjengse ho vedbrødtyper M ange bakere finner det også fordelaktig å bruke t ør rmelk , fordi det er en hol db ar lagervare som er lett å h ån dtere . Nå er det i de se nere år blitt bygget en hel del nye tørrmelkanlegg ved melkesentraler og enkeltmeierier her i landet Dermed er en lite holdbar vare ført over i holdbar form, men det er rime lig nok vanskelig å finne anvendelse for de store kvanta som produseres. Så dukker den gam le tanken opp igjen : 6 prosent tørrmelk i brødmelet vi ll e l øse sk ummetmelkproblemet , mens mysen, inndampet til pulver, burde brukes i forb landinger.
Dette siste har vi intet å bemerke til. men h vis det sku ll e være tale om å tvangsinnb lande tørrmelk må vi si fra
Alle ernæringsmessige fordeler til tross, og selv om vi får anvendt et overskudd fra landbruket som kan minske behovet for importert hvet e, tror vi ikke det er rådelig å gå til noen slik foranstaltning. Skummetmelk som sådan har ingen h eldig innvirkning på bakeevn en, hverken i flytende tilstand e ll er som p ul ver. Den inneholder nemlig stoffer som reduserer brødvo lu met. Disse stoffene kan uskadel iggjøres ved en b estemt oppvarmning av melken før den inndamp es, og en slik oppvarmningsprosess brukes for all den tørrmelk som lage s til bakeribruk i U SA. Så vidt vi vet gjøres ikke noe tilsvarende av de norske tørrmelkprodusenter. Man kan motvirke den skade lige virkning av melken ved samti dig å ti lsette fett , og få br ø d som er tilfredsst illende både med hensyn til vo lu m, skorpe og utseende - men å gjøre dette til en forutsetning for alt det brød man sk ulle bake , ville være å gå for langt. Heller ikke er det alle br ødsorter som egner seg for å bakes med melk, de ville miste sitt særpreg og dermed sin berettigelse D et er også trolig at et ob ligatorisk innho ld av tørrme l k i melet vi ll e føre ti l surning , hvis man vi lle legge natthever, særlig i den varme årstid.
Bakerne h ar intet imot å br u ke melk eller tørrme lk der hvor den nat urli g kan innpasses Men vi v il ha sagt fra at de må s t å fritt, de må få bruke sin fagkunnskap og se lv avgjøre h vor de vil h a me l ken. Et fors lag om å _ innblande tørrmel k i a l t brødmel er derfor dødfødt.
- Det verst e er at jo bedre man trenger til mosjon, dess mindre trives man ved d et.
Hvete- og rnelproblemer i et fjernt land
Vi er ferdige med reiseprogrammet og har innhentet opplysninger fra alle felter , så inntrykkene begynner å festne seg Tiden er derfor inne til å gå inn for en samlet vurdering
Colombia er et land preget av store motsetninger, med fjelltopper på nær 6000 meter dekket av evig sne , og til den fuktige heten vecl kystene Alt etter den høyde man velger , kan man altså finne nær sagt ethvert klima man måtte ønske
Folketallet nærmer seg 15 millioner , men forbruket av brødkorn, det vil si hvete , er lavt, bare omkring 20 kilo pr innbygger i året. Til dels skyldes dette at i mange deler av landet brukes ikke brød, men poteter, ris eller mais, som bakes til en slags kaker, «arepas » , for det meste i hjemmene. For en del skyldes det også at den fattigste del av befolkningen ikke har råd til å kjøpe brød, for brød er dyrt i Colombia Med den store mengde av smått bakverk i mangfoldige varianter , som krever en masse håndarbeide, må det bli kostbart. Omregnet etter vekt vil prisen bli 5-6 pesos pr kilo, eller 3.50-4 ,00 kroner, og dette teller meget i et land hvor lønnsnivået for arbeidsfolk kan være ca. 10-15 kroner dagen. Det er helst i byene vi finner bakerier , og sine steder er de ikke eldre enn at de som etablerte det første bakeri i en by fremdeles er i full virksomhet.
For tiden anslåes det årlige forbruk av hvete til ca 280.000 tonn. Av dette blir omtrent halvparten importert fra USA, mens resten produseres innen landet. Hvete kan dyrkes mellom 2000 og 3000 meters høyde, men denne hveten viser mange eiendommeligheter. Det er bare noen få av landets provinser som byr dyrkningsmuligheter, og klimaet her er overveiende kjølig. Det største sammenhengende sletteland , og det eneste som byr muligheter for mekanisert produksjon , er savannaen utenfor Bogota Den ligger 2600 meter over havet, og middeltemperaturen er 14 grader for året. Ingen sterkere varmeperioder , men heller ingen egentlig kulde. For det meste er det skyet, solen er lite fremme. Småregn, eller lokale regnskurer , er vanlig . Derfor er også det meste av den hveten som produseres av svak type , med lavt proteininnhold og liten styrke i melet.
I de andre provinsene er forholdene for det meste likedan , bortsett fra at her er landskapet mest daler og bakketopper. Eiendommene er små og tungdrevet, og nesten alt arbeide gjøres for hånd En må
vente a t den hveten s om kommer fr a d e lav er e områder og med mere sol, må gi en kraftigere og bedr e hvetekvalitet , men dette har aldri v æ rt undersøkt
Derfor blir det en av de første og viktig s te oppgaver for det nyopprettede cereall a boratorium ved Instituto de lnvestigaciones Tecnologicas å foreta en « kartlegging » av landet med hensyn til hvetekvalitet.
Et imponerende arbeide er igang for å fremme den innenlandske hvetedyrking. Ved en stor statlig forsøksstasjon, som støttes av Rockefeller Foundation, er det utviklet en rekke nye hvetesorter som ikke bare gir større avkastning , men også høyere proteininnhold. Dessuten må man legge vekt p å motstandsevne mot plantesykdommer , særlig rust , som hittil har redusert avlingene betraktelig.
Et par institusjoner arbeider med å sørge for godt såkorn av de nye sortene , renser, tørker og beiser det og holder det på lager, inntil det selges til bøndene. Mye såkorn ble tidligere forringet fordi det ble lagret rått på gårdene Til dels gi s det gode såkorn som lån ved en slags kredittordning som også omfatter kunstgjødsel, og reisende instruktører gir råd om jordbehandling og dyrkingsmåter.
Den hveten som høstes med skurtresker på savannaen holder I 8-22 % vann og må derfor kunstig tørkes, men tørkekapasiteten er utilstrekkelig, og en må regne med at en del hvete forringes fordi den ikke kan tørkes i tide. I de andre distriktene kan kornet stå til tørk på akeren 1 a 2 måneder, og dette er heller ikke bare heldig for kvaliteten.
Men hvorfor så meget snakk om hveten ? Fordi den er grunnlaget for det « nasjonale » hvetemel. som alle bakerne klager på Det kan de også ha grunn til, for ikke bare er melet slapt og svakt, det er ofte altfor mørkt , og kvaliteten kan variere fra dag til dag. Til dette er å merke at for det første har man ingen kvalitetsgradering for hveten, og for det annet har man ikke noe system for bulklagring og transport. Alt slikt foregår i sekker . Møllene, som kjøper en del av sin hvete direkte fra produsentene , tar ingen kvalitetsvurdering, men er bare interessert i å presse prisen mest mulig Sekkene stables på lager uten at de enkelte leveranser holdes fra hverandre , og så er det ikke å undres på at melkvaliteten blir variabel. Det finnes dobbelt så mange møller som det er bruk for , og for å nytte kapasiteten mest mulig tøyer de utmalingsgraden så langt de synes det går an, med den følge at melet kan bli mørkt. Dette kan de så meget lettere gjøre, som det er en viss knapphet på mel , og alt selges omgående , uten an -
0
MARGARIN
til småkaker og formkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, førsteklasses forkortnings~ effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De måtte ønske.
MESTER MARGARIN
fra BORGAR gir den beste butterdeig
MESTER MARGARIN
MESTER margarin fra Borgar er drivende god til butterdeig fordi den hever bakverket og gjør det så lett og delikat. Og så er MESTER en smidig og fin rullemargarin.
strengelse for å holde noen kvalitetsstandard, og uten noen lagring
Det melet som males av importert nordamerikansk hvete har en ganske annen styrke, fordi denne hveten har et høyt innhold av protein av god kvalitet. På en måte ville det være logisk å reservere denne hveten for de såkalte ikke produserende soner , som ligger nærmest importhavnene , for derved å spare innenlandsk frakt. Men dette vakte stort røre i de produserende soner, som følte seg forfordelt med hensyn til kvalitet, og så valgte man et kompromis , slik at møllene i de ikke produserende soner får ½ importhvete og ½ nasjonal. mens møllene i de produserende soner har det omvendte forhold. På denne måten blir melet av importert hvete enda mer ettertraktet , og fristelsen til å tøye utmalingen eller spe på med noe av den svake hveten blir stor.
Kan man så ikke forbedre kvaliteten av den innenlandske hveten ? Jo, alt tyder på det , men det er mange trin på stigen For det første må man altså bli bedre kjent med hveten s om sådan, få innført en kvalitetsgradering , og ta vare på de gode kvaliteter. For det annet kan adskillig gjøres i møllene Her er det tekniske utstyr høyt forskjellig , noe av det 50,-, 70 år gammelt og ned s litt , men det løper likevel ,......, s å her kan man ikke vente noe større. Men det finne s også moderne m ø ller. He r støter man på den ting at det tekniske nivå ho s personalet er så som s å, forståel s en mangler. Kanskje kunne man oppn å noe med varmkondisjonering, men hvorfor skal man sl å vann på en hvete som allerede har v ært t ø rket ? Dessuten er det bare noen f å møller som har kondisjonører. Melforbedrere brukes til en viss grad , « fordi de andre møllene gjør det ,» men doseringen er jevnt over for lav, og ingen prøver å justere tilsetningene etter hvetens skiftende krav. De få steder hvor det finnes noe laboratorieutstyr fyller det bare oppgaven som s tøvsamler . Og melet selger seg jo uansett.
Likevel er det store muligheter for å gjøre melet av innenlandsk hvete bedre bakedyktig. Det må store og langvarige forskningsarbeider til før man får fullt overblikk, men noen innledende undersøkelser som vi har foretatt tyder p å at en riktig bruk av melforbedrere kan gjøre underverker. Deigene tålte uten vanskeligh e t s å meget som 50 milligram bromat pr. kilo mel , eller det dobbelte av vanlig dosering i Norge , og ennu kunne man visst gått høyere. Men noe mel er så proteinfattig at det ikke reagerer på bromat
Et annet problem byr det melet som er malt av
lønngrodd hvete, som har stått til tørk på akeren 1,......,2 måneder utsatt for vær og vind. Kunstig tørking vil hjelpe, og de små, billige gårdstørker for korn , som har fått s å n utbredelse i Norge, kan gjøre stor nytte. Kan dette organiseres , vil meget være vunnet. Alt i alt, om problemene er store, så er mulighetene der også.
Tur til tropene
Denne artikk e le n s kull e s tått før, men har kan s kje e nnu si n mi s jon i d e n mørke og kalde vint e rtid :
Det er mørk aften der flyet letter og tar kurs nordover. Men snart lyser det opp av fjerne tordenvær , det flammer blågrønt opp på begge sider og lar ville skyformasjoner tegne seg i fantastiske silhuetter. Så er det mørkt igjen, inntil en by viser sine lys i lange rader ute til venstre. En annen dukker opp forut , kommer nærmere. Flyet senker seg og lander, og vi stiger ut i Cartagena, den gamle spanske byen ved det caribiske hav, hvor buccaneerne gjorde sånt rikt bytte i gamle dager
Det er varmt og fuktig , men en bris gjør det levelig likevel.
Nedenfor hotellvinduet bruser bølgene mot stranden. Vinduene står vidt åpne , det er sprink ler i alle d ø rer, så det bl å ser tvers igjennom. Med et laken til overbredsel er det akkurat passe. Det er isvann i termosflaske på bordet også
Dagslyset forteller oss hvor vakkert her er , med havet rett utenfor , og en vid bukt inn på den andre siden av den smale tangen hvor hotellet ligger. I haven duver de høystammede palmekronene, og der er svømmebasseng i beste Hollywood-stil. men hvorfor bruke det når bølgene bruser mot beach'en utenfor , og en kan gå i badedrakt tvers gjennom hotellvestibylen ? I spisesalen er det ingen slipstvang. Kortermede skjorter, åpne i halsen, er gangbart antrekk. Viftene går, og a lle vinduer er åpne. Men vi har plikter for an oss, en rekke bakerier ligger og venter på besøk. Det første er gan s ke stort etter forholdene. D er er to av de gamle murovnene, og en moderne roterende hylleovn ,......, den siste er nokså tilfeldig plasert i forhold til produksjonsgangen, synes vi. Raske s kap er det ogs å , en ganske sjelden foreteelse i Colombia, og ikke særlig nødvendig her hvor termometret viste 31 grader, og luften i seg selv var fuktig nok til å hindre skorpedanne lse. Men det rareste av alt : Midt inne i bakeriet, frittstående , er en mannshøy vegg, fint fli se lagt , med tre avdelinger, inneholdende en do, en dusj og et
pissoir, men ingen håndvask. Og eieren slår stolt dørene opp : Se ! Det er hygienisk !
De to neste bakeriene byr ikke p å slike bekvemmeligheter. Det er store , svarte lokaler , tilsølet av osen fra de oljefyrte murovnene - det er ikke a lle brennere som er bra. Alt arbeide går for hånden, og fingrene går kjapt , men noen oppslag er så kompliserte at det blir ikke rare produksjonen pr. mann og time. Det fjerde bakeriet er stort og temmelig mekanisert med flere roterende ovner , men anbrakt tilfeldig, uten noen plan se~ det ut til. Gamle kjenninger blant europeiske eltemaskiner, til og med danske . Vår medarbeider bemerker: Her ligger en død rotte etsteds! Men vi oppdager snart at det må være den « hygieniske » doen inne i bakeriet.
Formiddagen s plikter er over, vi befinner oss like ved de gamle festningsmurene og nytter anledningen til å gå på sightseeing. Klokken er tolv, og solen står så rett over hodet som det går an. En må bøye seg frem for å se sin egen skygge, og det er blendende lyst. Idyll idag. men rart å tenke på at her har foregått de villeste kamper med sjørøverne. Og fangecellene, stekende hete under bastionene, best ikke å tenke på det.
Den gamle spanske byen innenfor murene er skjønn , men heten blir etterhvert uutholdelig. Vi redder oss inn i en kirke, bygget for en helgen hvis skjelett ligger kledd i gullbrokade bak en glassplate i høyalteret. Gårdsrommet, patioen ved siden av er full av høye trær og kunstferdige plantninger , bare en og annen solstråle trenger ned i det grønne mørket. Et lite springvann plasker, og et par farveprektige papegøyer skriker et steds høyt oppe . Om ettermiddagen er det fellesmøte med byens bakere. Lokalet tilhørte en klubb og tok en hel etasje i en moderne forretningsgård. Innredningen var billig, da man hadde sløyfet alle yttervegger. Men den brede balustraden utenfor var plantet full av grønt og av strålende blomster, til og med et lite bambuskratt var der.
De fleste innfant seg en halv time over tiden , men fremmøtet var femti prosent, ikke dårlig Og interessen var upåklagelig. To meget mørkhudede herrer var blant de mest spørrelystne. Noen raseforskjell er det heldig vis ikke i Colombia Der er knapt mer enn 5 prosent «farve de », men hele 80 prosent sies å være mer eller mindre oppblandet med indianere, som nu er praktisk talt forsvunnet som sådanne.
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser, produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk. pr time Vektområde fra 10-300 gr. pr stk. Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
Tlf 33 32 95 Oslo Wm. Thranesgt. 77
Om kvelden var vi invitert på en re s taurant innredet i et gammelt fort like ved vannet, hvor lysene fra byen s peilte seg. En kjempemessig lø v krone dannet tak over bordet , og en liten bris gjorde det behagelig. Fjerne lyn sørget for fyrverkeriet. Cartagena har meget å by s ine gjester !
Til Barranquilla , h avnebyen ve d utløpet av Magdalenafloden , tok vi dro sje, et par time s tur. Veien var så hullet at sjåføren foretok den rene slalåmkjøring. Vi kom opp i et tropisk s kybrudd , det var som å sette en brann s lange på frontglasset, og det var ufattelig at sjåføren kunne se veien tross vindusviskeren . Han holdt sneg lefart, og a lle biler hadde lysene p å. M en det frisket opp, det var ikke mer enn 27 grader d a vi kom frem. Det som er plagsomt er den fuktige luften. Duggen silte av de kalde ølflaskene straks de kom på bordet , men de ble jo raskt skiftet ut. Og med luf tkon disjonering på hotellet var det le ve li g.
Bakerne var hjertelige og h yggelige her som alle steder, og meget inter essert. Men rasketiden på to timer, i dette klim aet? S eks - åtte timers hev , og med fire prosent gjær , nå javel. O g d e rtil kj øres fett og sukker og sa lt opp i he ven i samme forhold som i deigen , opp ve ining som til bolledeig. Vi rådet dem til å legge en « ren s lig » he v og gradvis knappe av på gjærmengden til de fikk bedre resultater
En tredje tropeb y vi besøkte var Buc aramanga , et stykke inne i landet , ikke så langt fra Venezuela Her hadde de en forkj æ rlighe t for sø tt brø d, s om overgikk alt vi har truffet på, enda vi har se tt ganske meget . Men br ød hvor 25-28 prosent av melvekten var sukker tror vi nok tar prisen. Og dette brødet spiser man til egg, til suppe , alt mulig. Hver sin smak.
Det var en brå overg ang fra tropevarmen etter en times flytur å stige ut til den tåkete himmelen og fjorten varmegrader i Bogotå
Nye trekk ved supermarkedene
« New York Time s » forteller om en ut v ikling av omsetningen av baker varer gjennom s upermarkeder, som kan få merkbar e følger for den amerikanske bakeriindustri. Allerede nu h ar denne industrien en ganske f ø lb ar konkurranse i og med at en del av de store s up ermar ked-foretagender har begynt å produsere en bet y delig del av sine bakervarer selv, men dette kan gå ennu videre ved at fryseteknikken går inn som ledd i omsetningen i stigende grad Sålede s h ar Great Atl a ntic & Pacific Tea Company nu b egynt å prøve markeds-
føring av et utvalg av frosne kakeprodukter , fremstilt i egne fabrikker Inntil videre er man på forsø ksstadiet , og har begrenset seg til supermarkeder i en del av New Jersey.
Noe som kan bidra til å føre denne nye linjen frem er den amerikanske husmors ønske om å begrense sine matvareinnkjøp mest mulig Det er jo ikke som hos oss , at man bestandig finner de nødvendige butikker på nærmeste hjørne. Særlig i drabantbyene , «s ovebyene » blir det mer og mer vanlig at angjeldende butikker samles i shoppingsentrer, ofte av imponerende utstrekning , hvor man kan få alt for det daglige behov . Disse sentrene ligger ofte utenfor byområdet , og husmoren m å ha sin bil for å komme dit, hvilket hun også har Men hun v il ikke ofre for meget tid på slike rutinemessige innkjøp og vil helst klare seg med en tur h v or hun kjøper inn for en uke ad gangen
Dette har hatt sine vanskeligheter for bakerva renes vedkommende, for selv om det ferdigskårne, plastpakkede brød har 4-5 dagers holdbarhet og dertil ristes før bruken, så blir en uke likevel for meget. Brød kunne derfor bare kjøpes
for hø ys t et par dager ad gangen , og dette ble gjort i nærmeste b a kerbutikk.
Supermarkedene har vært oppmerksomme på at de taper salgsmuligheter på denne måten, ikke bare for brød , men ogs å for andre varer som brødet trekker med se g. Så har man da kastet sine øyne på dypfrysingen , ut fra det faktum at ikke mindre enn 18 millioner amerikanske familier nu har sine hjemmefrysere . I tillegg til dette er det ennu mange millioner som har kombine!te kjøle- og fryse s kap. Alt så er det mulig for disse familiene å ha sitt eget fryselager av alle nødvendige matv arer , deriblant også br ø d Med andre ord, husmoren kan kjøpe ferskt brød for dagen og frosset brø d for resten av uken .
Ett av de store te-kompaniene , som har den lOde største matvarekjeden i USA og alene dirigerer 30 % av omsetningen av frosne matvarer i Chicago-området , har gått i spissen med hensyn til frosne baker va rer D e begynte for et par år siden med å innføre 160 forskjellige typer av frosne brød, s måbrød og kaker i 100 av de største forretningene , og erfaringene v iste at det var etterspørsel etter dem Dermed ble det klart for andre store kjedeforetagender at de v ille tape betydelige markeder hvi s ikke de fulgte etter, og allerede nu tyder erfaringene på at de gjorde riktig ved å gå inn for de frosne produkter.
Fremgangsmåten er enkel: I supermarkedene har man et passende utvalg av ferske varer beregnet på øyeblikkelig konsum , mens resten selges frosset. Husmoren putter så disse varene i sin egen fryseboks straks hun kommer hjem , før de rekker å tine , og det blir da ingen kvalitetsforringe l se.
En annen utvikling, som ikke har noe med bakerva rene å gjøre , vil v 0 i nevne med det samme, fordi den er så illustrerende for de muligheter som tidens teknikk kan gi. Det finnes « restauranter » i New York med automater hvor ferdig porsjonerte retter
SENTRALBORD : 4400
BESTILLINGSTELEFON : 4419
Eventyrlig
lagres i dypfrossen stand. Et fargebillede utenpå hver automat forteller hvilken rett det er. Man legger på den nødvendige mynt , og tar den frosne rett med seg bort til bordet Her står en liten høyfrekvensovn , man åpner den og setter retten inn Automatisk trer o v nen i funksjon , og systemet er enkelt : Vekten av fatet bestemmer hvor lang tid strømmen skal være p å. Den kobles så automatisk ut, maten er tint og ferdig oppvarmet , men fatet den står på er ikke blitt varmt.
Dette systemet er nu under rask utvikling , blant annet finnes det «drive in »- resturanter av denne typen langs noen av de store motorveiene , hvor man ikke beh øve r å gå ut av bilen for å spise.
Nytt er det at dypfrosne , ferdige retter nu ogs å kan fåes fra automater i de store «apartment houses » hvor mange mennesker bor. De leieboere som abonnerer på denne form for matforsyning , får nøkler til automaten , som kan ha kanskje 10 forskjellige ferdige retter , etter sigende til en relativt rimelig pris. Ved et kodesystem registrerer maskinen innkjøpene , og regn ingen pre se nteres en gang i måneden.
Praktisk og lettvint ja. Men hyggelig neppe Fare n ved standard-retter er at man fort blir lei dem . Er man henvist til å s pise på en bestemt restaurant hvor ut v alget av retter er det samme fra uke til uke , kan ønsket om å prøv,e noe annet bli temmelig sterkt.
Vi hadde selv anledning til å bes øk e en slik restaurant da vi pa ss erte New York p å tilbaketur fra Colombia Maten var utmerket !
Brød er ikke fetende
Alle vi som mer eller mindre flittig prøver- å bli kvitt noen overflødige kilo , støter stadig på problemet brød og fedme Selv slankespesialistene har
vansker med å bli enige om hvor vidt brødet virker fetende eller ei.
Den svenske dosent og næringsmiddelforsker
Stig Lars s on kom for en tid siden med en uttalelse om dette problemet som De bør merke Dem.
At man blir tykk av brød er en klisje som jeg ønsker å få vekk , sier dosenten. Den gjentas så ofte av alle mulige dilettanter i presse og kvasiv itenskapelige bøker at folk begynner å tro det Sannheten er at man blir tykk av all slags mat hvis man spiser for mye. Den som vil slanke seg, må minske hele kaloritilførselen og framfor alt mosjonere daglig og riktig .
Brev fra NHIF pr. 6-1 til Kirke- og undervisningsdep.
Statens lånekasse for studerende ungdom - støtte til lærlinger
NHIF ber herved det ærede departement ta opp spørsmålet om å endre retningslinjene for Statens lånekasse slik at virksomheten også kan omfatte lån eller stipendier til lærlinger
Dette forbund representerer sammensl ut ninger , av selvstendige næringsdrivende i håndverk og be' slektet industri. Når vi reiser denne saken er vårt utgangspunkt den store mangel p å lærlinger som i har hersket i en lang rekke fag . Det foreligger ! ingen pålitelig statistikk over antall ubesatte lær' lingplasser. Det er imidlertid en bestemt oppfatning i de aller fleste faglige landssammenslutninger , at det foreligger et stort udekket behov i de fag : som disse sammens lut ninger representerer. Det antas så led es at det som begrenser byggproduk, sjonen er mangel på fagarbeidere som igjen sky ld es ; mangel på lærlinger. Det fremgår forøvrig av den : statistikk som Lærlingrådet fører over lærlingkoni trakter at for en rekke fags vedkommende er til! gangen høyst utilstrekkelig. Vi ser det derfor som et påtrengende samfunnsøkonomisk behov å leg ge : forholdene bedre til rette for dem som går inn i ' praktisk arbeid.
En utvidelse av lånekassens virksom het til å om-
Stabile og kraftige ..
SKIENS AKTIEMØLLE
fatte lærlinger vil også være ønskelig ut fra det syn at vi må like stille de forskjellige utdannelsesformer , slik at de ikke av formelle grunner får forskjellig sosial statusverdi.
NHIF foreslår at de l ærlinger som ikke bor hos sine foreldre får adgang til å låne differansen mellom det bel øp de får i lønn og det beløp lånekassen st iller til disposisjon for den nåværende krets av lånsøkere ,....., i den utstrekning forholdene ellers er like.
Vi går her ut fra at behovet for hjelp til lærlinger som ikke bor hjemme er lik e stort som for de grupper av studerende som omfattes av lånekassens nåværende virksomhet. Generelt kan det sies at lærlingenes forsørgere neppe har større økonomiske evner til å yte til videreutdannelse enn andre grupper og at de ut fra sine tradisjoner i mindre
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is . TELF. : SENTR B 33 38 74
DIREKTEVIRKENDE MED AUTOMATISK TEMPERATURREGULERING
NETTBÅNDENE HAR 2 HASTIGHETER
OVNEN ER UTSTYRT MED INSPEKSJONSLUKER
PLASSBESPARENDE OG ARBEIDSBESPARENDE
Specialforretning i ovner og maskiner.
FINBORUD
grad ser slike tilskudd som en selvfølge, idet de tidlig har måttet forsørge seg selv .
De økonomiske konsekvenser av en utvidelse av lånekassens ramme vil ikke være særlig betydelige. Antall lærekontrakter som inngås i året er ca 3000. Noen oversikt over det antall lærlinger som ikke bor hjemme, eksisterer ikke. Det vil imidlertid sikkert være under 1000.
Lærlingelønnen dekker i alle tilfelle den største del av det som trengs til livets opphold. I første halvår av læretiden ligger lønnen mellom kr . 77,og kr 100,- pr. uke for de forskjellige fag Det er følgelig bare behov for en toppfinansiering . Lønningene stiger pr. halvår, men langsomt.
Forbundet legger ikke vekt på om midlene stilles til disposisjon som lån eller stipendier, idet vi dog finner at tilbakebetalingsevnen i og for seg gjør låneformen naturlig.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund Einar Høstmark adm direktør
Arne Getz sjefkonsulent
Brev fra NHIF til Finans- og tolldepartementet
NHIF har pr. 16/1. sendt departementet følgende brev:
Uttalelser til offentligheten om overtredelse av skatte- og avgiftslovgivningen.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund henvender seg til departementet i følgende sak : Funksjonærer i de offentlige organer som har med utligning og inndrivning av skatter og avgifter å gjøre avgir fra tid til annen uttalelser til pressen om skatteydernes forhold til gjeldende bestemmelser på området. Det har vært avgitt uttalelser som er blitt slått stort opp, uten at vi finner det nødvendig å gå nærmere inn på hvilke det her siktes til. Det er naturlig nok særlig kontroversielle uttalelser som slåes opp og som blir gitt slik formav den ene eller annen part - at leserne får det inntrykk at skattesnyteri er særlig utbredt innen bestemte kretser av næringslivet.
Det er sannsynligvis en nær sammenheng mellom muligheter for å unnlate å betale skatt og den reelle skattesvikt. lmidertid er det ikke derfor rik-
tig å trekke den konklusjon at f.eks. kjøpmenn og selvstendige h å ndverkere er de største syndere hverken n å r det gjeld e r totale beløp eller prosentvis i forhold til den personlige inntekt. Vi kan forsåvidt anta at det s æ rlig er de s om har ekstraarbeide , fyrabend a rbeide og de der yder per s onlige tjenester i hjemmene som har særlig store muligheter, uten at de av den grunn kommer i offentlighetens lys.
Vi antar imidlertid at det er prinsipielt galt å trekke frem spes ielle grupper som lovbrytere ; i den almindelige oppfatn ing vil i slike tilfelle hver enkelt i vedkommende gruppe , uansett s itt personlige forhold , bli ansett s om en lovbryter
Forbundet vil an s e det s om ønskeli g om departementet trekker opp retningslinjer for de uttalelser som de forskjellige in s tanser måtte avgi til offentligheten i slike saker Det vil - efter vår oppfatning - være naturlig å gi visse retningslinjer i forbindelse med Staten s overtagel s e av ligningsvesenet.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund Einar H ø stmark a dm dire k tør Arne Getz sjefkonsulent
Bergen Samvirkelags bakeri nedlagt
Etter hva « Morgenavi s en » , Bergen , har fått vite - har Smith-Sivertsens Bakerier og Konditorier
A .S. overtatt all baking for Bergen Samvirkelag hvis bakeri i Nygårdsgt. 29-31 er nedlagt Endel av folkene er blitt ansatt hos Smith-Sivertsen
Nyordningen må see s som et ledd i en rasjonalisering idet det blir mere lønnsomt å foreta bakingen i et større bakeri enn i et mindre hvor det er vanskelig å få til regningssvarende produksjon, sier disponent Nødtvedt på vår henvendelse.
Det er ennå ikke avgjort noe om hva bakerilokalene n å skal brukes til. (Morgenavisen).
Brødets anvendelighet
Skapsprengere som besøkte et stort engelsk bakeri forsvant med et utbytte på ca 40 000 kroner Dette er ikke så enestående, men noen « tekniske detaljer » ved selve sprengningen var mere originale . Tyvene hadde nemlig bygget inn pengeskapet med en stabel g a mmelt returbrød for å dempe smellet
Skiens Aktiemølle
har anskaffet en tankbil til 130-140000 kroner for transport av mel. Bil en rommer 6 tonn men er foreløpig bare tillatt brukt til 5,5 tonn, fordi enkelte broer i distriktet ikke tåler mer.
- Tankbilen er nå klar til å settes inn i trafikken, og i første omgang vil den bli satt inn i transporten av mel til Vestfold, sier disponent Dahl ved aktiemøllen til TA. I Vestfold har det tidligere vært praktisert levering av mel til bakerne pr. tankbil.
Det var det nye siloanlegget ved Skiens Akti emølle som gjorde det aktuelt å bruke tankbil til transport. Før tankbilen kan settes inn i transporten til bakere her i distriktet, må imidlertid bakerne få installert et tankanlegg eller en beholder. Melet blir blåst inn i disse beholderne fra tankanlegget på bilen.
På denne måten kan bakerne spare arbeid og sekker, og det hele blir mer rasjonelt.
AFTENKURSUS PÅ TEKNOLOGISK
INSTITUT, KØBENHAVN.
Kursus i dekoration og garnering for hagere og konditorer.
Begynner 17 februar 1964 kl. 15
På et aftenkursus for hagere og konditorer p å Teknologisk lnstitut indø v es en helt ny metode i sprøjteteknik. Metoden , der muliggør en virkelig nydelig dekoration af lagkager og andet bagværk på langt kortere tid end sædvanlig, kan med godt resultat anvendes af bakere og konditorer , selv med mindre anlæg for tegning.
Kursus tilstræbes at indøve sådanne færdigheder hos deltagerne, at de bliver i stand til at give deres bagværk et smukkere udseende og derigennem præge salget.
BENIER
hvileskap, bruk tilsalgs for bakeri p.g.a anskaffelse av større hvileskap.
Henvendelse
F. K. Fl N BORU D A/S
Varighed 60 timer , fordelt over 4 uger, man~ dag, onsdag og fredag fra kl. 15-20. Pris 350,kroner.
Deltagerantallet er begrænset til 12 pr. hold for at sikre hver enkelt deltager en effektiv undervis~ ning.
Tilmeldelse sker til Teknologisk lnstituts skoleafdeling, Hagemannsgade 2 , København V. , telf CE. 8760 , lokal 200 og 201.
Brukt eller ny ARTOFEX 300 I. ønskes kjøpt
1 KONDITOROVN 3 x 4 pl. billig tilsalgs
GUSTAV BØHM & SØN DRAMMEN
Endel maskiner og utstyr fra nedlagt konditori rimelig tilsalgs.
Særlig fremheves : 1 gammel 3 x 4 pl. elektr ovn, hurtighakker, piskemaskin 60 I., kjøleskap, kjevlemaskin manuell, div plater, traller etc
Henvendelse
0. R. SAKFØRER GEORG 0. LORANGE
CHR KRO HG SGT. 30 - OS LO TLF. 42 43 91 For bedre brød
AKE RSGT 16 - OS LO TELEFON 41 37 30
PETER LARSEN & CO A/S
V.ått ØJiø..dm.el
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må derfor dekkes ved import. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Kornet kommer vesentlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
Australia Argentina Frankrike.
Handelsmøllene finner fram til kornblandinger som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Våre meltyper er bl.a.:
Hvetemel
Sammalt hvetemel
Rugmel , 85 % rug og 15 % hvete
Sammalt rugmel.
Bakernes eget laboratorium ved Statens Teknologiske Institutt undersøker kvaliteten av det melet som omsettes.
