Henvendelse fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund Side til Prisdirektoratet 5
Notat 7
Årsoversikt fra Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund - 19bl 7
«Husmorbrødet» 10
Hyggetur til Hamburg 12
Brød, tenner og god helse 15
Småbedriftenes stilling 21
Bakeriforhold utenlands 22
Litt personlig hygiene 24
Bakerisaken fra Sortland avgjort 25
Notiser 27
AGDER-OVNER
LEVERES I ALLE STØRRELSER OG I FORSKJELLIGE UTFØRELSER
DIREKTEVIRKENDE - MAGASINERENDE
DERES STRØMTARIFF ER DET AVGJØRENDE
TUNNEL-OVNER med 2 rullende nettbånd. Hertenes hastighet og temperatur er uavhengige av hverandre.
EXPRESSOVNER med rullende nettbånd inn og ut. Hurtig skyving og tømming. 5 varmesoner for hver hert.
MAGASINOVNEN som vist på billedet har faste berter og full dørbredde.
DIREKTEVIRKENDE ovner med faste berter er utstyrt med termostater for regulering av forvarme, midtvarme og bakvarme. Temperaturen på hertene er uavhengig av hverandre. Helt direktevirkende uten sten. Leveres også med aut skyvebrett
Dr. techn. Acne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 b I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 b I 18 - 33 bb 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
Kjære kolleger
ret 1961 var ute i verden politisk, økonomisk og kulturelt et hendelsesrikt år. Vi i vårt land ble også trukket med i begivenhetene, og heller ikke vårt bakerfag kunne unngå å bli påvirket av utviklingen. Jeg tenker da især på problemer omkring «Eftaområdet», «Fellesmarkedet» og andre økonomiske sammenslutninger.
Kanskje må det være slik at våre faglige problemer bare er et lite speilbilde av alt som skjer i den store verden. Forsøker man å peile ut kursen, bestemme farten, finne målsettingen av tidstendensen, ser man straks en vei som fører i retning av forskjellige nasjoner, felleshjelp til underutviklede områder, felles opparbeidelse av nye markeder, forenkling og konsentrasjon av storproduksjon. Det er med andre ord en hovedide, som slår igjennom på alle områder :
Fellesskapet i godt som i ondt, fellesskapet som gir styrke til store løft, fellesskapet i utnyttelse av nye ideer og systemer, fellesskapet i den større produksjon og høyere levestandard.
Igrunnen er det nøyaktig den samme ide vår Landsforening bygget året 1961 på, og som også er vår målsetting for året som kommer.
Men denne tidstendensen av store linjer innebærer en fare for generalisering, standardisering og uniformering som vi må være på vakt mot. Vi må ikke la oss forlede til å tro at nasjonene eller fagets fremmarsj på disse områder skal stå i veien for det personlige intitiativ, og den
« Volkswagen kommer til der andre må melde pass» sier bakermester Haakon Hals i A. Hansens Bakeri, Oslo.
«Når vi i dag feirer 100 års-jubileum i bakeribransjen, kan vi se tilbake på en rivende teknisk utvikling, ikke minst i transportsektoren. I gamle dager diltet hestene bedagelig rundt omkring med brødvognene, men nu når minuttene teller kan det kun satses på det absolutt påliteligste og mest moderne materiell. Her har vi valgt Volkswagen, og den har bestått prøven med glans. Alltid villig, rask i trafikken, rommelig og allikevel kommer den inn alle steder. Og det er viktig så trangt som det er i byen i dag.»
VOLKSWAGEN kommer til sin fulle rett på alle veier og på ethvert budsjett. Volkswagen varevogn har stor kapasitet, 4,8 m3 og vel 700 kg nyttelast. Karosseri helt av stål - lastedør på en eller begge sider . Spesialinnredninger enkle å montere - sideflatene gir god gratis reklameplass.
VOLKSWAGEN
Importør: Harald A. Møller A/S, Stortingsgt. 30, Oslo
Avtal demonstrasjon med nærmeste VOLKSWAGEN-forhandler
VW SMÅBUSS
Småbussen har god plass for 8 voksne - og rikelig av bagasje.
VW PICK-UP
Åpent lasteplan 4,2 m ' lisbart varerom under lasteplanet på 1, 9 m'
VW KOMBI Varevogn eller SmåbuSs. Seter hurtig å montere og demontere.
VW 5-SETER PICK-UP
Alt-i-ett , -vognen lastebil og personbil med plass til 5.
individuelle egenart. Vi må ikke bli en verden eller et fag med «vanndråpelikhet», hverken i produkt eller karakter.
Et fellesskap har til oppgave å beskytte de interesseområder som gir deltagerne de beste eksistensmuligheter, men det må ikke ta initiativet og tiltakslysten bort fra den enkelte deltager. Veien til nye markeder og nye felter kan åpnes ved fellesskapet, men det er den enkeltes rett å utnytte den, og når det gjelder forenklingen ved rasjonalisering, er det veien som skal stakes opp, mens utnyttelsesgraden bestemmes individuelt.
Fellesskapet er frihet under ansvar for sine medmennesker, sin nabo, sin konkurrent og kollega, og kun under denne synsvinkel har fellesnevneren sin eksistensberettigelse .
Når jeg ved dette nyttårsskifte gir uttrykk for disse betraktninger er det fordi jeg forbinder arbeidsoppgavene i 1961 med et arbeidsprogram etter disse retningslinjer, og fordi jeg for hvert enkelt av våre medlemmer har det ønske for 1962 at det personlige initiativ som hver enkelt viser vil gavne vårt fag og aktivisere den enkelte til gavn for seg selv og fellesskapet.
Arbeidsmessig sett var 1961 et oppgaverikt og problemmettet år. Jeg skal ikke her gå i detalj om alle de saker som fant sin løsning. Men vi må ha grunn til å glede oss over at det lykkes å gjennomføre et tariffoppgjør som bedret våre svenners livsvilkår så meget som forholdet tillot.
Videre at de handlendes avansesatser har fått en økning, som vi lenge har ønsket, og tilslutt at prisløsningen for bedriftene i forbindelse med tariffoppgjøret kom umiddelbart etter at • forslaget var vedtatt av partene. Neppe noe år har hatt så mange prisendringer som året 1961.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Hele 4 ganger har det vært nødvendig å sette prisskruen i bevegelse for å holde følge med sterke utgiftsøkninger. Hvor meget vi enn beklager at prisene stiger, så er vi glad for at stigningen ikke har vært større enn det som har vært nødvendig og forsvarlig for sunn forretningsdrift i faget.
Et annet lyspunkt ifjor var våre yrkesskolers vellykkede drift. Landsforeningen vil her få lov til å takke alle som har satset arbeidstid og penger på å få disse «up to date». Det må være vårt håp at de resterende skoler også kommer igang så snart som mulig. Nok en gledelig begivenhet er våre helsemyndigheters våknende forntåelse for brødets rette plass i kostholdet. Det ville være av stor betydning om vår brødp:rvpaganda kunne komme igang nu, så vi kunne utnytte den goodwill brødet har i øyeblikket. I samme forbindelse vil jeg nevne vår gode kontakt med Norges Husmorforbund.
Selvsagt er det også skyer i horisonten. På hellingen av det gamle året så våre prismyndigheter seg nødsaget til igjen å stramme prissettingen. For oss bakere er ikke dette noe nytt, vi har jo i nær sagt hundrer av år vært underlagt prisbestemmelser. Likeledes fikk vi nu som før skylden for den store prisstigningen på brød, selvom den største økning denne gang var på grunn av kornstønad til bøndene. Men det å sette skylden på bakerne har vært moderne i alle tider. Den største skuffelsen var vel at den gode begynnelse til frigjøring av våre priser er blitt utsatt inntil videre. Det heter riktignok «midlertidig» stopp-prisordning, men av erfaring er vi skeptiske. Vi kan heller ikke glemme den midlertidige bakerlov av 1906 og 1918. På disse områder er det ingen samsvar med farten ellers i verden og her oppe i «gamle» Norge.
Vår direktør og jeg har hatt gleden av å delta
Spesialforretning en gr06 for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskinu fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og under-fyrte. Baker- og Konditorovner.
Hvorfor - SERF?
Jo, det er framtidens dampkjel med et system, som eliminerer driftsstans og gjør rørskifte til en liten sak
Detaljer De bør merke
Dem ved SERF elektriske dampkjel.
1. Overdimensjonert kjel. SERF standard bygges for inntil 10 ato arbeidstrykk. 50 % tæring. Fortsatt 5 ato arbeidstrykk. Høyere arbeidstrykk etter bestilling.
2. Ingen avs tagning som influerer på styrken. Altså heller ingen reparasjoner av denne grunn.
3. Meget motstandsdyktig mot tørrkoking da bare elementrørflensen influeres i tilfelle.
4 Ingen manneluker som kan lekke. Inspeksjon gjennom rørflensåpningen.
5. Leveres også helautomatisk.
olosonsri h
Oslo, den 8. januar 1962.
Vi har nu brukt SERF-Kjelen ca. 2 år. Det er en 300 ltr. kjel 42 kw. regulerbar ned til 1500 watt. Kjelen er godt isolert. Den er meget rask å få opp til det ønskede arbeidstrykk. Den er mer økonomisk i strømforbruk enn andre kjel-typer som vi, etter vår erfaring, kan sammenlikne med.
Største fordelen ved SERF-Kjelen ligger i elementrørenes plasering.
Vi kan på kort tid foreta fullstendig rørskifte om nødvendig. Produksjonstopp for lengere tid på grunn av manglende damp er dermed eliminert. Som følge av den enkle konstruksjon vil fremtidige vedlikeholdsutgifter bli minimale.
Vi er meget godt fornøyd med SERF°Kjelen, og kan på bakgrunn av våre erfaringer anbefale den på det beste som en enkel driftssikker dampkjel, godt egnet for bakerier.
Ærbødigst
B. Merkel A/S
A. Røed (sign.) disponent.
Representant for Oslo og Østlandet: Herr A. V. Strøm - Tlf. 38 92 67
i en rekke møter rundt omkring i landet. Det er for oss begge verdifullt og stimulerende å treffe bakermestre og få være med å orientere eller bli • orientert om det som skjer, men vi har begge det ønske at langt flere vil delta i disse møtene. Det !! er viktig at vi gjennom muntlige orienteringer
For bed re brød \l og godt får gi opplysninger og bistå i løsning av lokale spørsmål , men det må også være verdifullt for våre medlemmer å benytte anledningen til å bli ajourholdt.
Jeg ber derfor så inntrengende jeg kan om at mange, mange flere møter frem til de lokale møter. Det er aldri bortkastet tid.
En formanns oppgaver er mange, men den viktigste er å lede vår Landsforening. Dette kan gjøres på flere måter. Han kan gå foran og trekke lasset eller han kan gå bak som en gjetergutt og holde flokken samlet og lede den frem i riktig retning.
Jeg velger det siste, og legger deri mitt ønske for 1962 at vi samlet skal høyne faget, og at vi alle må ledes frem til velstand og gode markeder for hver eneste en og hver eneste dag i hele året.
Til slutt er det meg en kjær plikt å takke styret, vår direktør og sekretariat, vår redaktør og jurist, samt alle områdesammenslutninger og laug for godt kollegialt samarbeide.
Måtte vi alle få et fremgangsrikt og helsebringende
Godt Nyttdr.
Oslo i januar 1962.
Hendvendelse fra Norske
Håndverks- og Industribedrifters Forbund til Prisdirektoratet
Fra NHIF har vi fått tilsendt gjenpart av en henvendelse som forbundet har sendt Prisdirektoratet sammen med et bilag, med anmodning om å gjengi den i Bakertidende. Vi etterkommer gjerne anmodningen.
Prisdirektoratet, Oslo, 6. desember 1961. H Heyerdahlsgt. 1, Oslo.
Forskrifter vedrørende konkurranseregulerte priser og avanser.
I brev av 28. november 1961 fra Prisdirektoratet til Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund ber direktoratet om uttalelse om Kaare Nordby. ovennevnte sak.
Forbundet vil bemerke følgende: Forslagene gjelder de medlemmer som er - Bare på trær som bærer ,frukt, ka stes det sten. produsenter såfremt vedkommende produsent
Vi fører lager av aluminiumsplater standard 61 X 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfolieformer
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgt. 51 - Oslo Tlf. 676013 (5 min. fra Østbanen)
en lønnsom .innvestering
FRIGOTERM sjokoladevarmer
som virker både delikat og fristende i sin moderne design Roterende toppskilt og lysende front vekker oppmerksomhet og kjøpelyst.
FRIGOTERM sjokoladevarmer
har riktig kapasitet - 8 liter - og størrelse {28 x 28 x 66 cm). Beholderen er i rustfriti stål. Dobbeltvirkende røreverk hindrer snerkdannelse og bunnfall. Termostat sikrer riktig temperatur Ideell også for buljong {pulverbasis).
FRIGOTERM
er med i en sammensiutning som anvender veiledende eller regulerte priser. Forslaget gjelder også d e taljist som fører varer det e r fastsatt veilende pris for. Disse bestemmelser rammer i særlig grad medlemmer av Bakermestrenes Landsforening og Norges Gullsmedforbund. For bakerfagets vedkommende vises til eget bilag. For gullsmedfaget gjelder at prisstigningen på sølv i de siste måneder må føre til forhøyelse av de veiledende priser hvis omsetningen ikke skal stoppe opp av seg selv
Bestemmelsene rammer tilfeldig, avhengig av hvilket prisfastsetelses sy stem som brukes. Det er ingen presumpsjon for at de priser som er oppgitt som veiledende ligger høyere enn de ville gjort ved fri prisfastsettelse. Det samme gjelder for veiledende priser eller avanser fastsatt av meldepliktige sammenslutninger. Det gis heller ikke her noen presumpsjon for at disse priser ligger høyere enn priser for tilsvarende varer som faller utenom sammenslutningenes interessefelt. Tvert imot er det rimelig grunn til å tro at prisene ligger lavere i den utstrekning lovgiverens formål med anmeldelsen av slike sammenslutninger til Prisdirektoratet er oppfylt.
Slik lovgivning som rammer tilfeldig fordi den er basert på tilfeldige kriterier må karakteriseres som uforenlig med rettsstatens prinsipper.
Var bakgrunnen for den foreslåtte lovgivning å søke i begivenheter utenfor vårt eget land, ville det i hvertfall vært visse argumenter som talte for midlertidig prisstopp av kort varighet. Vi står imidlertid her overfor et forsøk på å skjule symptomene på en utvikling som helt og holdent skyldes krefter innen landet selv. Det er tidligere gitt overbevisende rede for at den prisstigning man nu er inne i ikke kan tilbakeføres på forretningsstanden ·eller produsentene. Dette er så alminnelig erkjent at vi ikke ser noen grunn til å gå nærmere inn på dette.
Når Forbundet meget sterkt vil gå mot de fremsatte forslag er det videre under henvisning til at en av de sikre erfaringer fra etterkrigstiden er det nytteløse og fåfengte i prisregulering. Vi kan ikke lenger finne det mulig å tro at denne erkjennelse ikke deles av alle parter i saken. En midlertidig regulering vil forøvrig alltid eller nesten alltid vare lengere enn opprinnelig forutsatt og etter at de grunner som er angitt for reguleringen er bortfalt
Det er alminnelig erkjent at norsk næringsliv
har mindre avanser og ganske spesielt mindre kapital enn konkurrentene hos våre største handelspartnere. Under den skjerpede konkurranse vi går i møte vil det være noe av en ulykke om dette forhold blir aksentuert. De foreslåtte bestemmelser vil føre til at de bedrifter som rammes tappes for kapital.
Myndighetene har tidligere i stor grad kunnet gjøre regning med næringslivets lojale oppslutning om de til enhver tid gjeldende lover og bestemmelser. Under det nuværende forhold vil denne lojalitet bli stilt på en meget hård prøve. -
Ærbødigst
NORSKE HÅNDVERKS- OG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND
Trygve G. Fredriksen president.
NOTAT
Arne Getz. kontorsjef.
De foreliggende Jorslag fra Prisdirektoratet vil ramme enkelte bransjer særlig hårdt. Forbundet har for bakeribransjens vedkommende foretatt en undersøkelse av en enkelt presumptivt veldrevet bedrift. Fortjeneste-marginen har stort sett på grunn av det prisnivå Prisdirektoratet har satt på bakerbransjen vært fra 0,5 til 1,8 % av totalomsetningen de senere år. Faktiske forhold som allerede idag er sikre er følgende utgiftsforøkelser fra 1. januar 1962: Pr. 1. januar gjennomføres den tariffestede pensjon etter avtale med LO og NAF, hvilket gir for firmaet en utgift på 0,5 % av omsetningen. Pr. 1. mai 1962 påløper det fra tarifforhandlingene sommeren 1961 fastlagte automatiske indekstillegg på 4 % av lønnen, hvilket i bedriften beløper seg til 1,2 % av omsetningen. I mai kommer ny tariffavtale mellom handel og kontor og NAF. Etter de tall som tariffavtalen mellom Handelens Arbeidsgiverforening og LO nu ihøst viser og som sikkert vil bli noenlunde de samme for NAF's medlemmer, vil denne post stige til 2,3 % av siste års omsetning. Disse tre utgiftsposter vil tilsammen utgjøre 4 % av omsetningen. Med en stipulert fortjeneste på 2 % , vil av en omsetning på 10 millioner kroner pr. år overskuddet bli 200.000 kroner. De utgifter som helt sikkert vil påløpe, vil si 400.000 kroner i ekstrautgifter. Altså en differanse på kr. 200.000 i direkte tap. Det er hevet over enhver tvil at
intet firma i denne bransje eller i andre håndverksbransjer i en lignende situasjon vil kunne tåle en slik belastning utover et kort tidsrom. 6. desember 1961.
Årsoversikt fra Norske
Håndverks- og Industribedrifters Forbund - 1961
I.
Den største sak for Forbundet i det forløpne år har vært organisasjonens stilling til norsk deltagelse i Det europeiske økonomiske fellesskap. For enkelte håndverksfag vil bortfall av tollbeskyttelsen kunne få en viss betydning, for de fleste innen håndverksnæringen vil imidlertid norsk tilslutning ikke få en direkte eller umiddelbar innvirkning. Det er grunn til å tro at de fagprøver og autorisasjonsprøver vi har vil kunne opprettholdes. Man har i realiteten idag et fritt arbeidsmarked for utlendinger i Norge, følgelig er det heller ikke grunn til å tro at man på arbeidstagersiden vil oppleve større omskiftninger i de nærmeste år.
Derimot er det helt klart at norsk medlemskap vil innebære økt påkjeni11g på store deler av den med håndverket beslektede industri og mindre, bedrifter innen hjemmeindustrien i sin alminnelighet. De norske bedrifter har på mange måter en dårligere utgangsstilling enn de utenlandske konkurrenter.
For det første er de norske bedrifter gjennomgående meget mindre og arbeider på et meget mindre marked. Omstillingsprosessen må derfor nødvendigvis bli meget mer dyptgripende her enn selv f.eks. i Holland, for å nevne et relativt lite land For det annet er de fleste bedrifter personlig eide og den progressive beskatning er sterkere her enn i andre land. Omstillingsprosessen må altså nødvendigvis bli særlig kostbar, samtidig som det disponible nettooverskudd er mindre. Situasjonen blir ikke lettere når man dertil må ta i betraktning at norsk næringsliv i det hele, arbeider med relativt små avanser. Det kan m.a.o. tallmessig påvises at vi har mindre bedriftsenheter enn i andre land, at de tjener mindre og likevel betaler relativt større skatt av bruttoinntekten.
For det tredje har vi en vanskelighet i landets struktur, bl.a. transportomkostningene blir høyere. Veinettet er ikke utbygd med sikte på bruk av virkelig tungtransport.
Det at et ikke ubetydelig antall bedrifter har klart å bryte gjennom disse vanskeligheter og gått til eksportoffensiv, betyr på ingen måte at man kan slå seg til ro med at bedriftene selv kan løse sine vanskeligheter bare ledsaget av offisiell optimisme. Selv for en bransje som møbelindustrien, der ofte trekkes frem som et eksempel på hva en såkalt hjemmeindustri kan utrette når det gjelder eksport, er forholdet at grunnlaget for ekspansjonen har vært et beskyttet norsk hjemmemarked. Uten dette ville også det økonomiske grunnlag for den kapitalkrevende eksportoffensiv falt bort. De som leder det praktiske eksportarbeid advarer da også sterkt mot at man skal legge for megen vekt på de hittil oppnådde resultater. Ettersom vårt utgangspunkt er dårlig, er det av særlig stor betydning at tiltak treffes snart før deler av bedriftslivet har fått en knekk. I den raske utvikling og økede konkurranse vi går inn i, vil det ikke komme på tale å reise seg igjen hvis man først har mistet fotfestet. Vi har inntrykk av at den arbeidsglede, det initiativ og åpenhet for hva vår tid krever som stort sett eksisterer blant våre bedriftsledere, anerkjennes på alle
hold. Det hersker ikke noen tvil om at næringslivet gjør sitt beste og at de påkrevde lettelser vil bli effektivt utnyttet så langt det står til bedriftsledelsen.
I årets løp er det kommet uttalelser fra det offentliges side som viser en stigende forståelse av problemene. I denne forbindelse er det naturlig å nevne den av Finansdepartementet nedsatte komite som har til oppgave å undersøke mulighetene for å bringe beskatningen av personlig eide bedrifter på like fot mot beskatningen av aksjeselskaper. ··
Alt i alt har Forbundet funnet at overveiende grunner taler for medlemskap når vi ser på våre nasjonale interesser under ett, og at hensynet til disse nasjonale interesser må være avgjørende. På denne bakgrunn har vi funnet å tilråde at Norge søker om medlemskap. Vi tror for vår del at norsk medlemskap vil være en garanti for fortsatt sterk vekst og gode kår for alle i landet.
II.
Prisene i bakerfaget og kjøttbransjen er fortsatt regulert, mens prisregulering ellers er avviklet i det vesentlige. Overensstemmende med Forbundets tidligere uttalelser om prisregulering har det vist seg at avvikling av regulering også fra et rent indeks-synspunkt har vært gunstig. Erfaringen skulle i det hele ha gitt illusjonstenkningen på dette område et grunnskudd. Det er derfor forbausende å se fremmet forslag, som i realiteten betyr innføring av maksimalpriser over et vidt område. Skadevirkningene av de foreslåtte bestemmelser vil være meget store og de rammer vilkårlig. -
Kronens synkende kjøpekraft stiller oss ikke bare overfor konkurransemessige vanskeligheter i forhold til utlandet, men reiser også problemer på et annet plan. Med en prisstigning som den vi har hatt kan renten man får ved sparing i kroner være negativ. Sparesansen og spareviljen får en knekk. Dette påberopes så som en grunn for at en vesentlig del av sparingen må foregå på offentlige hender. Utlånene fra de to offentlige banker - Husbanken og Bustadbanken - er således kommet på høyde med utlånene fr~ våre 75 forretningsbanker. Det offentlige har h~r medvirket i en forfordeling av produksjonslivet til fordel for en storstilet subsidiering av husleier.
Næringslivets nominelle inntekter har utvilsomt steget også i år . I forhold til de nærings-
messige behov kan man ikke si det samme. Prisstigningen og de veldig økte krav til teknisk utstyr gjør at egenskapitalen blir utilstrekkelig. En spesiell side av inflasjonen og skattepolit i kken trer stadig tydeligere frem. Prisstigningen på fast eiendom fortsett er i høyt tempo og kan n ep pe forklares ut fra tomtenes bruksverdi. Forholdet er at konfiskasjonen av storparten av intektene ved tomte sa lg gjcr at utbudet blir m inimalt , noe som presser prisene veldig i været. Inflasjonen gjør oeså at folk holder på si ne realverdier. I de tilfelle hvor salg foregår ved ekspropriasjon, er skatten av «gevinsten» bare 30 % Det uheldige er at det her er gjorte forbehold om at betingelsen for denne lave s katt er at salgsgevinsten a nbringes i tilsvarende virksomhet innen kort tid. Dette har ført til en kjøpeplikt og en kjøpelyst som har vært m e dvirkende til å sende tomteprisene i været og vanskeliggjør bedriften es omstillingsprosess. Far å ras jo nalisere virkscmheten kreves ofte nye og pla ss krevende anlegg
III.
Kapitalmarkedet har iår vært særlig knapt p:1 grunn av de kredittrestriksjoner som ble iverksatt midt i året. Særlig i byggebransjen er mange foretak ramet hårdt, men også ellers har man i staåig økende grad merket betalingsvanskeligheter. Forbundet e r i og for seg tilhenger av en økdnomisk politikk so m tar sikte på å bevare pengeverdien, m e n antar at slike pluts:::J ige kreditdnnskrenkn : n ge r ikke er noe godt middel i så henseende.
Av mulig stor betydning er opprettelsen og utvid e lsen av fo offentlige fond, nemlig Tiltaksfondet og Distriktenes utbyggingsfond. Det er her store beløp som stilles til rådighet for næ-
MASKINER
og annet utstyr.
ringslivet, men forutsetningen vil som regel være at bedriften befinner seg i økonomisk svakt utbygde strøk eller områder med arbeidsløshet.
IV.
R e krutteringen til håndv er k og de mindre industribedrifter er ikke tilfredsstillende, men er allikevel bedre enn tidligere. Antall læreguttkontrakt er har steget betraktelig , uten at behovet på noen måte kan sies å være dekket. Tilgangen er også ujevnt fordelt mellom de forskjellige fag. Man kan som en ren helhetsvurdering si at fag i ekspansjon får en uforholdsmessig stor d e l av rekrutteringen.
Bevilgningen e til yrkesskolene og verkstedsskolene er etterhvert kommet opp i et betydelig beløp. Likevel er det forholdsvis flere nu enn før som må avvises på grunn av manglende plass. Utbyggingen av yrkesskolevesenet har imidlertid ikke kunnet løse det problem som ligger i at etterhvert som mulighetene med hensyn til valg av yrke blir større, får de praktiske fag en noe skjev tilvekst. Den brede diskusjon man har hatt i år omkring disse forhold, bl.a. i avisene, har vist hvilket sentralt menneskelig problem man her står ov erfo r, som må løses først og fremst ved påvisning av de økonomiske fremtidsperspektiver for de forskjellige yrkesgrupper i samfunnet. Vurdert etter denne målestokk står de praktiske fag sterkt. -
Omkostningene ved r e krutteringen og opplæringen i håndverksfag bæres i stor utstrekning av håndverksmestrene selv. Til delvis dekning av deres utgifter yd e r det offentlige nå 500 eller 1000 kroner pr. lærling i tilskudd, avhen g ig av om lærl i nger har forutgående yrkesskole eller ikke.
Behovet for bedre opplæring av bedrifts- """"verksråd. Dette har - etter i noen år å ha stått ledere er stadig stigende. En bedriftsleder i en utenfor - meldt seg inn i Internationale Geliten bedrift må forene i seg de funksjoner som werbeunion (IGU). Formålet med denne interi en større bedrift utføres av en rekke mennes- nasjonale organisasjon er dels å tjene som ker, og minstekravene blir derfor store. Kra- clearing-sentral for informasjoner, dels å revene om rasjonell arbeidsledelse stiger stadig. presentere de deler av næringslivet hvis inteForbundet har derfor tatt skritt til å opprette · resser den varetar, overfor andre internasjoen bedriftslederskole som skal dekke dette be- nale institusjoner, f eks. Fellesskapets adminihov. strasjon i Bryssel.
Sammenslutningstendensen har gitt seg mange utslag i bedriftslivet i de siste år. Det er utvilsomt så at publisiteten omkring EFTA og Fellesmarkedet har betydd et veldig incitament til bedriftssamarbeid med produksjonsdeling, felles salg og i enkelte tilfelle felles innkjøp.
V.
Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen har sluttet avtale om pensjonsforsikring, tvungen for arbeidstagerne, frivillig for arbeidsgiverne. Ca. halvparten av Forbundets medlemmer er ikke medlemmer av Arbeidsgiverforeningen og har derfor ikke muligheter til å komme inn under denne billige pensjonsform. Det blir utvilsomt et av de store spørsmål i årene fremover hvorvidt det blir mulig å gå organisasjonsveien for å løse pensjonssaken Et annet aktuelt problem er håndverksloven Håndverksnæringen har i snart 10 år lidd under usikkerhet angående lovens skjebne Loven fastsetter betingelsene for å drive håndverk og har avgjørende betydning bl.a. for rekrutteringen. En komite har nå i en rekke år arbeidet med å lave innstilling om en eventuell ny lov. Innstils lingen har bl.a. vært etterlyst i Stortinget. Det er imidlertid nå grunn til å tro at komiteens innstilling vil foreligge i første halvdel av 1962.
VI.
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har i år feiret sitt 75 års jubileum. Organisasjonen ble i 1960 omdannet fra et rent håndverkerforbund ( Norges Håndverkerforbund) til sin nuværende form. NHIF er foruten på faglig landssammenslutninger bygget opp på lokalforeninger som i stigende grad går over til å bli håndverks- og industriforeninger. Forbundets mål er at alle norske bedrifter skal finne sin plass i den eller de organisasjoner hvor de naturlig hører hjemme, såfremt vedkommende bedrifter er enig i organisasjonens målsetting. NHIF deltar sammen med tilsvarende organisasjoner i de nordiske land i Nordisk Hånd-
,,Husmorbrødet"
En rekke aviser har bragt melding om et nytt brød under betegnelsen «Husmorbrød», uten at bakerne landet over har hatt noe kjennskap til dette brødet.
Det kan kanskje derfor være på sin plass å spre litt lys i mørke om det arbeide som er gjort, i samarbeide mellom Norges Husmorforbund og Bakermestrenes Landsforening.
Det har lenge vært et ønske fra Husmorforbundets side å få bragt i markedet et brød som kostholdsmessig hadde et kvalitetsstempel og som Forbundet kunne gå inn for med sin anbefaling. Vi har hatt flere møter om saken, og der er fra Bakerlaboratoriets side vært gjort en del bakerforsøk delvis bygget på oppskrifter fra Kostholdskomiteen i Husmorforbundet, uten at resultatene har vært tilfredsstillende. Dr Schulerud har imidlertid ti'trettelig fortsatt sine forsøk i håp om å finne en tilfredsstillende løsning Nu inntraff der i 1961 to ting noenlunde samtidig. Ved Husmorforbundets årsmøte ble det fattet vedtak om å henstille til bakerfaget å få varedeklarasjoner på brød , særlig med henblikk på de sammalte typer, idet professor Eeg-Larsen hadde fremlagt en betenkning om hvor ulike blandingsforhold det ofte var av grovt og fint mel i heikorn, fullkdrn, kneippbrød o.l. utover landet.
Dr. Schuleruds eksperimentering førte til en oppskrift som bleprøvebakthosB.L.F.sformann og fremlagt til prøvajng ved et kursus som Norges Husmorforbund_ holdt i Oslo. Resultatet var en enstemmig anerkjennelse av brødet såvel smaksmessig som næringsmessig.
Samtidig med at dette kurset ble holdt inviterte vi representanter for Husmorforbundet til å diskutere varedeklarasjonsspørsmålet med oss. Begge parter fant her ut at en slik deklarasjonsordning var ugjennomførlig uten at man hadde for seg et standardpakket brød, og vi ble
Wienerbrød på kjøling
( « Nattwienerhrød »)
P ALS D. N. Wienervare rullemargarin og Rollex . Rullefett Bakefettblanding ( f. eks. 70 % margarin og
3 0 % Rollex) gir ekstra fordeler i wienervarer som skal stå i fryse- eller kjølerom før av baking:
• V arene gjærer hurtigere etter opptining ( de «kommer» fortere)
• Ingen skorpedannelse
• Ingen fettutflyting tross den forserte arbeidsgang
• Fullgod prisning
• Riktig sprøhet og pen farge
Prø~ sefo om ikke o~enne~nte påstander holder stikk!
derfor enige om å forsøke ordningen gjennomført med det brød som Husmorforbundet etter de foretatte prøver ville anbefale.
Nu blir det før vi går videre, nødvendig å gi en kort orientering om begrepet varede~larasjoner. Et samarbeide mellom Forbrukerrådet og en del interesserte produsenter, forhandlere og forskningsinstitusjoner, førte for noen år siden til et forsøk på å gi det kjøpende publikum nødvendige faktiske opplysninger ved vurderingen av en vare.
Der ble etablert det organ som kalles «Hovedkomiteen for varedeklarasjoner og kvalitetsmerking». Denne komite gir da en merkingsordning som gir vurderingsmulighet~r for kjøperen. Merket er betegnet «VAREFAKTA», og har et rettslig beskyttet segl. Det skal garantere de opplysninger som er gitt innenfor varefaktarammen. Men dette betinger da også at der føres jevnlig kontroll med opplysningenes riktighet, og utgiftene til dette dekkes av produsentene.
Å finne en praktisk løsning på alle de problemer som melder seg i forbindelse med å gjennomføre varefakta for et næringsmiddel som brød, er ingen enkel oppgave, og medfører nok en del «hodepine». Men takket være et utmerket samarbeide med konsulent Stendahl i Varedeklarasjonskomiteen har det lykkes å finne frem til en ordning som også Norges Husmorforbund har kunnet gi sin velsignelse.
Ordningen kommer til å bygge på at de som ønsker å bake Husmorbrødet må avgi en erklæring til Landsforeningen om at brødet blir bakt etter oppskriften, og kun solgt emballert i den mellom Husmorforbundet og oss omforenede pakning med varefaktamerke.
Pakningen vil bli mønsterbeskyttet.
Det vil for bakeriene bli valgfritt om man vil bruke vokset papir egnet for pakkemaskin, plastposer egnet for apparater for plastpakning, eller laminerte poser for håndpakning.
Avgiften til vardeklarasjonskomiteen vil bli betalt av Landsforeningen, og vi har av denne grunn måttet overlate fabrikasjonen av emballasjen til et firma med enerett.
Med hensyn til prisfastsettelsen av brødet er det ønskelig at der blir fastsatt pris gjeldende for hele landet.
Når alle nødvendige formalia er ordnet vil våre medlemmer bli underrettet i direkte sirkulære, og det vil bli fastsatt en dato for å sette
i gang, etter at publikum er orientert om det nye brød gjennom pressen.
Tilslutt bør det vel slåes fast at det har vært noe uheldig at enkelte pressemeld:nger har sluppet ut en noe ufullstendig oppskrift for Husmorbrndet, og derved skapt en etterspørsel for aUe de tekniske detaljer var ordnet. Men nu er m2.n da kommet så langt at det hele i meget nær fremtid skal bli ordnet.
Oslo, 22. januar 1961.
A.D.
Hyggetur til Hamburg
Vi innkaller ikke til «møte», denne gangen, men innbyr til en hyggetur for medlemmer med ektefelle til Kiel og Hamburg.
Fredag 23. mars går iv ombord i Jahre Lines «Kronprins Harald» på Hjortneskaien kl. 12.00 t:l en luksustur sydover, med ankomst til Kiel kl. 9.00 lørdag morgen. Formiddagen kan brukes til shopping i Kiel, eller sightseeing, og etter lunsj ombord tar vi buss til Hamburg, hvor vi bl.a. vil anbefale en av de mange sightseeingturer der er anledning til. Gjenoppbyggingen av Hamburg med nye forretningskvartaler og boligstrøk er verd å se. Om kvelden tar vi en titt på det kontinentale forlystelsesliv i Hamburg og reiser ved 1-tiden med buss tilbake til Kiel. Under hele reisen bor vi ombord i «Kronprins Harald».
Neste dag, som er søndag, har vi og~å noen timer til rådighet i Kiel før hjemturen begynner kl. 14.00. Vier tilbake i Oslo mandag 26. mars kl. 13.00.
Prisen pr. deltager blir kr. 300,- som omfatter alle måltider ombord og overnattingen ombord i Kiel. Andre utgifter, busstur, eventuell sightseeing o.l. kommer i tillegg. Buss tur-retur Kiel-Hamburg ( ca. 2 timer hver vei) koster ca. 30 kroner pr. person.
Vi håper at innbydelsen til denne fellestur for NHIF's medlemmer vil bli mottatt som noe utenom det vanlige, og derfor med glede.
Vi ber om at arrangementet blir gjort kjent for medlemmene på beste måte. Vi håper på god deltagelse, for det hele blir avlyst hvis oppslutningen ikke blir tilstrekkelig.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Deigen brettes over
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin . 2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunnde igen. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter .
Deigen rulles 1 x 3 - l x 3 - l x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag.
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G Krogstad (s i gn ) Baker - og kond i tormester
Interesserte bes snarest mulig, og senest innen 15. februar, sende melding til BLF's kontor, Kr. Augusts gt. 33, Oslo.
Med hilsen NORSKE HÅNDVERKSOG INDUSTRIBEDRIFTERS FORBUND
Einar Høstmark
Adm. dir.
Brød , tenner og god helse
Blant alt det vi går og engster oss for har vi også bekymringen for at folk skal spise seg fordervet. Det er ikke spesielt julen jeg tenker på. Vi lever jo i den pinlige situasjon at mens en stor del av verdens folk ennu lever på sultegrens~n, så har vi i de vestlige land et overflodens problem når det gjelder mat. Aldri har tilbudet av raffinerte og fristende matvarer vært så stort som nu, og aldri har den alminnelige mannhatt så god anledning til å kjøpe -dem. Så blir det lett at man velger med ganen istedenfor med hjernen, og da kan man risikere å komme galt avsted.
Ernæringsspørsmål er dermed blitt godt stoff i aviserie, og alle som interesserer seg for kosthold anser seg meningsberettiget. Dette gjør det iblant vanskelig for vitenskapsmennene Det er ingen gitt å overskue den hele og endelige sannhet, og iblant dukker det opp nye erkjennelser som man kanskje bør ta hensyn til. Dagspressen får tak i nyhetene og slår dem opp, og forskerne kan bli presset til å uttale seg før de egentlig ville. Etterpå kan de bli nødt til å si med Peer Gynt: Kom senere hen til andre resultater.
Kneippbrødet er et typisk eksempel. Det var i lange tider blitt anbefalt som det sunneste av alt brød, inntil det ble oppdaget at det inne-
holdt fytinsyre som kunne felle ut kalk i tarmen. Så ble man redd for at bruk av kneippbrød kunne føre til kalkmangel, og propagandistene måtte en tid gå stille i dørene. Senere ble det klart at denne frykten var overdrevet, i alle fall så lenge man forøvrig spiste kalkrik kost. Vitenskapen hadde nok helst arbeidet med sakene en stund til før den ble nødt til å uttale seg.
Overfloden av matvarer skal omsettes, og hver organisasjon reklamerer for sine produkter: Spis fisk, denne uken er kjøttet billig, la oss unne oss smør, egg er god mat, bruk ost, drikk melk, spis mere frukt og grønnsaker. Og enda påstår folk at det er brød man blir tykk av Brød er sant å si den eneste større matvaregruppe som ikke har vært med i dette kappløpet om mavesekken. Allikevel har brødet alltid samlet interessen, helt fra den gang det virkelig var det daglige brød som man ba om, og til nå da det nær sagt er redusert til et slags bakgrunn for andre matvarer.
Propagandaen for sammalt brød begynte her i landet før vitenskapen visste noe større om · det, og den er så innkjørt at selv ikke fytinsyreperioden kunne rokke dets plass i folks bevissthet. Det er også riktig at sammalt mel inneholder mere vitaminer og salter enn hvitt mel. Det hvite mel vi har inneholder vel halvparten av de B-vitaminer som finnes i sammalt, og noe lignende gjelder for jern - sammalt mel regnes som en god jernkilde.
Nå er det en kjensgjerning at det som selges som sammalt brød blir mer og mer utvannet, for å si det slik - det blir stadig mer oppblandet med hvitt mel. Vi har fått en rekke blandingsbrød hvor det sammalte bare utgjør en mindre del. Helkornbrødet er et typisk eksempel. Tyskerne kaller sitt sammalte brød for «Vollkornbrot», som betyr at det er bakt av
T elegr.adr.: STAFETT"
STRØMSVEIEN
KLER
COLONIALVARER MEL
uAUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra
Elektro-Dahlin A/B
Direktevirkende, termostatregulert elektrisk oppvarmning eller cyklothermsystem med oljefyring .
For alle slags brødvarer og platebakst.
2 ( eller 3) her ter som er uavhengig av hverandre ogs å med hensyn til temperatur derfor utmerket egnet for blandet bakst
Hertene er av nettbånd og ruller inn og ut. Meget hurtig skyvning ved hjelp av avdragsbrett. Automatisk tømming Sparer megen tid og plass Stakeplassen bortfaller.
Om ønskes gjennomgående herter som på vanlige tunnelovner .
Hurtig oppvarming og temperaturvariasjon Økonomisk drift.
«AUTOMATIC», den moderne halvautomatiske bakerovn er levert til flere norske bakerier. De bør se den i drift.
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet.
Telefon : 42 36 50 - 41 61 23
hele kornet. Da dette skulte oversettes vaklet man e n stund mellom «fullkorn » og «helkorn», og så ble det oppfattet slik at brødet skulle inneholde hele korn. Så fikk vi noe som kaltes helkornmel og består av grovknuste hvetekorn. Men det kan ikke lages til en sammenhengende deig uten at det blandes med store mengder hvitt mel.
Kn e ippbrødet av idag har ikke stort til felles med det s om pastor Kneipp i sin tid lanserte Nå er riktignok brød bakt av bare sammalt mel for tett og tungt til å være salgsvare, men derfra til å blande inn halvparten eller mere med fint mel er et langt skritt. Og husholdningsbrødet. det kunne før krigen ennu kalles et rugbrød. I dag får man ofte et svampet og smakløst produkt med en halvpart hvetemel eller mer.
Dette er nå ikke bare bakernes skyld. Over hele verden kan man spore en bevegelse bort fra grove og mørke brødsorter i retning mot hvitt hvetebrød, og den synes upåvirkelig av de sakkyndiges råd. Hos oss ser vi denne utviklingen tross en menneskealders propaganda for sammalt, og det er neppe mulig å snu den. Og bakerne kan ikke legge frem et sammalt brød som ingen vil kjøpe. De får trøste seg med at med den oppblanding de praktiserer får man dog noe sammalt mel bragt ut til en større krets.
Kan man så ikke gjøre brødet mer næringsrikt, vil noen spørre, og jo visst kan man det. Hvitt mel kan berikes med tilsetning av vitaminer og jern, og det gjøres i mange land, også i Danmark og Sverige. Når ikke vi har gjort det ennu, så er det fordi vi holder en usedvanlig høy utmaling på vårt hvite mel, så det tapes mindre ved formalingen Vitaminer kan vi også føre inn ved å tilsette brødet hvetekim. Fem prosent er vanlig brukt, men vi får håpe det ikke blir noe folkekrav. I så fall ville vi få et dundrende / "
Eventyrlig godt
En fest å bake med .S VAKSDAL MØLLE _ BER~EN
underskudd, siden hele kornet ikke inneholder mer enn to-tre prosent.
Melk er et glimrende næringsmiddel som kompletterer brødets eggehvitestoffer på en utmerket måte og dessuten gir rikelig med kalk. Landbruket har problemer med å få avsatt skummetmelken, og tørrmelk i brødet har ofte vært et krav fra den kant. Men etter krigen er skummet melk kommet slik opp i pris at den har tapt meget av sin gamle plass i bakeriene. Melets eggehvite kan forresten kompletteres på andre måter, for eksempel med soyamel.
Amerikansk bakeriindustri har vært oppmerksom på eggehvitestoffenes betydning, og har lansert forskjellig slags proteinberiket brød . Så rikholdig som det amerikanske kosthold er, er det lite trolig at slikt brød betegner noen nødvendighet. Sant å , si minner det om spekulasjon i folks ernæringsinteresse, og kjøperne overser at de ikke kan spise seg mer enn 100 prosent friske. Heller ikke hos oss er det grunn til å tro at det skulle være noe direkte behov for slikt brød. Det brødet vi allerede har dekker omtrent en fjerdedel av eggehvitetilførselen, og resten får vi rikelig gjennom kjøtt og fisk, egg og melk. Men det er verd å merke seg at melets
V IK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
For bed re brød og godt
humør
egen eggehvite utnyttes bedre hvis det tilsettes soyamel eller melk.
Et gammelt stridsspørsmål er det hvite brød og tannråten. Man har tatt det som gitt at sammalt brød er det ene rette, men det er aldri blitt bevist at det forholder seg slik. Man tier bare stille med alle de tilfelle hvor hvitt brød opptrer sammen med utmerkede tenner.
Kan hende har man overdrevet den betydning som sammalt brød har for tannhelsen. Stivelse , som er hovedinnholdet i alt slags brød, er kjemisk sett et tregt materiale for tannråteangrepene. Stivelsen kan nok lage huller der hvor brødrester kan sette seg fast og bli liggende lenge på tennene, men angrepene er som regel langsomme og går ikke raskt i dybden.
Kan hende ville det lønne seg å være litt mere liberal overfor brødtypene og isteden rette propagandaen mer konsentrert om slikkeriene, som er langt farligere.
Stadsfysikus i en av våre byer talte på et tannvernmøte om foreldrenes idioti. Det er sterke ord, men de kan godt spres videre og utvides til å gjelde tanter og besteforeldre også. Vi har holdepunkter nok til å vite at uvettig slikkerispising ødelegger tennene. Idag er det så galt som det kan bli, men det skal ikke så meget til: Et alminnelig kosthold, regelmessige måltider og litt sunt vett overfor slikkeriforbruket vil være nok til å gi tydelig bedring.
Tyggearbeidet er også viktig for tannhelsen. Kraftig tygging utvikler barnas kjever så de får
bedre tannstii1ing og dermed også mmdre tannråte Men man må ikke tro at sammalt brød gir ve entlig mere tyggearbeide enn fint. Skal det monne noe må det hårde brødsorter til, skonrokker og knekkebrød . Slike brødsorter bør alltid finnes på bordet i familier med barn.
Men brød må vi passe oss for, sier damene Man blir tykk av det! Nå vet vi at alle melsorter inneholder omkring 350 kalorier pr. hekto, og dermed må brød gi cirka 250, siden brødet jo inneholder en del vann. Det lar seg ikke godt gjøre å bake et kalorifattig brød, hvis det overhodet skal bakes av mel. Så er det noen som mener at de får mindre kalorier ved å spise kjeks og knekkebrød isteden, men det er i høy grad et regnestykke. I og for seg står de tørre brødsortene høyere på kalorilisten enn vanlig brød. Sier vi at en skive knekkebrød veier 15 gram, så gir den 55 kalorier, mens en brødskive på 30 gram gir 75. Hvis man holder seg til det ene stykket knekkebrød sparer man altså 20 kalorier, men tar man en uskyldig fem grams sukkerbit i kaffen gir den straks de 20 kalorier som ble spart. For ikke å snakke om hvis man legger ti gram smør på brødet, for det betyr 75 kalorier til eller like meget som hele brødskiven.
Det er blitt drevet meget kvakksalveri på slankedietenes område. Det er satt opp en masse systemer for slanking med minst mulig ubehag, men det eneste som virkelig hjelper er en fast vilje. Det er det man spiser for meget som man legger på seg, og hva dette for meget er blir for så vidt et underordnet spørsmål. Det er laget slankedieter med brød som hovedmat, og med godt resultat, når man bare klarer å overholde dieten.
For tiden er man sterkt opptatt av kostholdet og hjertesykdommene, og det tilrådes å spise mindre fett, og helst velge planteoljer som er rike på umettede fettsyrer. Sukkerforbruket vil man også gjerne få .ned. Dermed oppstår det et hull i matvaretilførselen, og dette hullet må fylles med andre matvar~r. Mel og brød inneholder lite fett, men det lille som er har en meget gunstig sammensetnin_g. Her har altså brødet en sjanse til å rykke inn og erobre tilbake
Etasjebakerovnen MATADOR
M 58/3 med 5.8 m' samlet bakeflate og med tilbygget gjærrum, som oppvarmes fra ovnen.
Etasjebakerovner M 144/4 med h ver 14.4 m' bakeflate og et mellomliggende gjærrum. -
Hittil levert:
I Norge . . 3 Matador-ovner
I S verige .. 30 » »
I F inland 115 » »
I Danmark 105 » »
81A/61
Den universale etasjebakerovn en i 7 forskjellig e størr e lse r.
En o v n med uvanlig'. ytelse og mangesidighet.
Hurti g betj e ning ved hjelp av påsetningsapparater
Bak e t e mp e raturen reguleres ved thermostat ved zyklotherm-sirkulasjons-system, som gir sa mæ e hete på alle herd e n e.
Fyring etter valg med kull, olje, strøm eller gass.
Tar liten plass og har lavt brennstoff-forbruk.
Forlang utførlig tilbud og prospekt.
WERNER & PFLEIDERER
Pile stredet 75 c - Oslo - Tel.: 69 52 95 Telegramadres se Wepeno.
noe av sin tapte posisjon, vel å merke hvis det' holder mål smaksmessig. Men her er det plass for forbedringer. Det er mangel på arbeidskraft i bakeriene, og folk venter å finne butikken full av varmt brød straks den åpner. Så blir det lett hastverksarbeide, og aromaen får ikke tid til å utvikle seg som den bør. Publikum vil stå seg på å vise tålmodighet, og tenke på at hvis bakeren får bedre tid, kan han også lage mere velsmakende brød. Han kan til og med bake brød med mere sammalt i hvis folk vil ha det. Norges Husmorforbund har tatt kontakt med BLF for å få laget en brødtype med et høyere innhold av sammalt mel. Det skal bli interessant å se hvordan dette brødet blir mottatt.
( Foredrag av dr. Schulerud i radio 20/ 12- 61.)
Småbedriftenes stilling
Tendensen går i retning av større bedrifter, heter det. Storindustrien vinner frem, mindre produsenter slår seg sammen og fordeler produksjonen seg imellom, så at hver enkelt lager ferre varer, men i større serier - eller store foretagender kjøper opp mindre for rett og slett å nedlegge dem. På salgssiden ser vi det samme. Det blir mer og mer påkrevet med et efektivt og vel utbygget salgsapparat som de store sammenslutninger best kan makte. Som resultat av dette går antallet bedrifter ned i mange bransjer, og bakerfaget er som vi vet også med på denne utvikling. Det er derfor ikke å undres på at småbedriftenes stilling er et tema som ofte diskuteres, ikke bare hos oss, men også i flere andre land. Den rolle småbedriftene spiller er forskjellig fra det ene land til det annet, avhengig av industriens struktur, folketall og folketetthet. Hvis man med «småbedrifter» regner virksomheter med mindre enn 10 ansatte, så hadde for eksempel i England i 1957 småbedriftene hånd om 4 % av den samlede industrisysselsettingen, Sverige 7 % og Norge 22 %. Omvendt med de store foretagender: Slike konserner hadde i England 43 % av industriens sysselsetting, Sverige 28 % og Norge 14 %.
Denne forskjellen i struktur er ganske bemerkelsesverdig. Vel ser vi også hos oss at tendensene til konsentrasjon gjør seg gjeldende, men vi må alltid regne med at med vårt lille folketall og den spredte bebyggelse vil de små bedrifter ha større eksistensberettigelse, og vel også stør-
Eventyrlig godt
En fest
re eksistensmuligheter, enn i de større land. Det er i denne sammenheng interessant å se en svensk vurdering av småforetagendenes muligheter, da denne er ganske optimistisk til tross for storindustriens meget sterkere stilling i Sverige. Den står gjengitt i bladet «Hantverk och Industri», og vi gjengir gjerne noen av de momenter som er fremholdt. Selv om de er gitt i generelle vendinger uten tanke på noen bestemt bransje, har de nemlig også sin gyldighet for bakerfaget.
Det pekes for det første på at det er adskillig vanskeligere å starte en småbedrift idag. Selv til et slikt foretagende stiger kravet til kapital, og man ser derfor også at det er en minskende takt i antall nyetableringer blant de mindre bedrifter. Man ser også i flere bransjer at antallet allerede eksisterende innen denne gruppe går ned, men til gjengjeld blir de gjenværende mer efektive, idet de konsentrerer seg om passende produksjonsfelter, bruker nye metoder og tar i bruk moderne og effektive arbeidsmaskiner og redskaper. Rasjonaliseringstiltakene er også blitt meget populære.
Når det gjelder produksjonsplanlegging er det en klar forskjell mellom de store og de små bedrifter. Ved storproduksjonen må det planeres på lang sikt med henblikk på st9re serier, fordi omstilling av maskiner med derav følgende avbrudd i driften er kostbar. De mindre foretagender er ganske annerledes smidige. Planleggingen på lang sikt erstattes her av en våken leder, som har sitt øye på markedene og kan smette inn med et nytt produkt når det er behov for det, selv om dette behov er begrenset. Beslutninger kan fattes hurtig. Sjefen er ofte selv eier av bedriften, dens arbeidsleder, tekniker og salgssjef, og fra beslutning til handling er et ganske kort skritt. Det sier seg selv at den-
ne raske omstillingsevne i mange tilfelle er en avgjort fordel.
På den annen side krever denne stillingen også meget av den som skal lede en mindre bedrift. Han må ha et klart omdømme og en god vurderingsevne, og kunne satse på de riktige muligheter.
Kan man så konkurrere med standardproduksjonen? Vi vet at denne preges av masseproduksjon av ensartede varer, som nettopp som følge av de store opplegg kan selges til billige priser. Men variasjoner i vareutvalget kan den ikke by. Med den økende levestandard er det imidlertid et økende marked for varianter, folk vil ha ting som svarer til deres personlige smak, og det spiller ikke så stor rolle om de må betale litt mere for dem.
Det viser seg da også at det i de fleste europeiske land finnes et stort tilbud av individuelt utformede varer ved siden av standardvarene. Vi ser det blant annet innen bakerfaget, og de mange varianter legger faktisk hindringer i veien for masseproduksjonen og gjør det vanskeligere å løse emballasjespørsmålet. Det kompliserer og fordyrer produksjonen, det er så, men derfor skal man ikke lukke øynene for det marked som ligger i de mer personlig pregede kvalitetsvarer. Det gjelder for enhver bedrift å finne det rette forhold mellom masseproduksjon og de mer arbeidskrevende spesialiteter.
Ingen baker med selvaktelse vil la være å føre stort brød, men dette er en artikk~I som lettest og billigst kan lages ved masseproduksjon. Er det derfor nødvendig for hver eneste baker å lage dette store brødet selv? Kan det ikke være fordelaktigere for ham å overta det fra en større bedrift som er innrettet på brødfabrikasjon, og isteden bruke sin arbeidskraft og sin ovn til å lage mere av de raffinerte kvalitetsprodukter som det også finnes marked for? Vi bare spør.
Disse tanker om bakerfaget er våre egne. Men konklusjonen av den svenske artikkel følger de samme linjer: Man skal skjelne mellom standardvarene på den ene siden og de kvalitetspregede, personlig pregede på den annen. Begge deler har sin berettigelse i dagens samfunn.
Bakerifor hold utenlands
I Svensk Bageritidsskrift nr. 10 finner vi en artikkel av disponent Malte Klang, hvor han redegjør for et møte i den internasjonale baker-
mesterunion i Rom i september ifjor. Her møtte en svensk delegasjon som også hadde påtatt seg å representere de øvrige nordiske land. I referatet finner vi en omtale av bakeriforhold i en rekke europeiske land, som vi gjerne bringer videre til Bakertidendes lesere.
Det fremgår at blant de land som var representert er det bare Italia og Hellas som har tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Som et kuriosum kan nevnes at i Hellas er det en slik rikdom på bakere at ingen mann får lage brød av mere enn 100 kilo mel om dagen. Hvis altså et bakeri produserer av 500 kilo mel daglig, så skal det også være fem mann i bakeriet ! Ellers er arbeidstidsforholdene høyst forskjellige. Vesttyskland har 38 timers arbeidsuke unntatt Hamburg, hvor man arbeider 43 timer. Ferien er for tiden 12 dager, men det er fremsatt krav om sterkt økede ferier samt om fem dagers uke. Arbeidet begynner kl. 4 om morgenen. Lønningene er etter minstelønnssystemet, men de fastsatte lønninger overskrides så å si overalt.
I Sveits har man 51 timers uke og begynner morgenarbeidet kl. 3, mens østerrikerne har 45 timer og begynner kl. 4. I Nederland er det 48 timer med start kl. 5. I Belgia er det litt mer variabelt med 45-48 timer, men de som arbeider 48 timer får kompensasjon for disse tre timene i form av fridager. Ferien er 15 dager.
Det franske system er mer innviklet. Man regner arbeidsuken til 55 timer, og grunnsatsen for timebetaling ligger på 41 timer i uken. For tid mellom 41 og 48 timer kommer hertil et tillegg på 25 prosent, for timer fra 48 til 51 ytterligere 50 prosent og for timer fra 51 til 55 videre 7 prosent. Det forekommer også søndagsarbeide, men det gis intet tillegg for dette. Arbeidet om morgenen begynner kl. 3-4.
Luxemburg har 48 timers uke. Overtid er tillatt, og den betales med 25 % ekstra. For søndagsarbeide er det 100 % tillegg. Om morgenen begynnes kl. 4. I Italia begynner man kl. 4 og har 8 timers arbeidsdag, søndagsarbeide er tillatt.
I England har man for ikke så lenge siden innført forbud mot nattarbeide i småbakeriene. Arbeidsuken er 44 timer, og arbeidet om morgenen kan begynne kl. 5. Industribakeriene derimot, som inntar en nokså dominerende stilling, har tillatelse til å arbeide i tre fulle skift. Også her er arbeidstiden 44 timer, men overtid er til-
Hanseat 3-ETASJES, HALVAUTOMATISK
21 m2 bakeflate
Hertene uttrekkbare 80 cm med herthøyder 33 - 75 og 117 cm .
Ovnen utføres oljefyrt eller elektrisk oppvarmet med helautomatisk temperaturregulering .
Vi gir forslag på moderne, arbeidsbesparende ovnstype, passende for enhver produksjonsstørrelse
FORENINGSGATEN 3 - BERGEN - TELEFONSENTRAL 15090
latt med 25 % tillegg for de første 4 timer og 30 % på de derpå følgende 4. Storbakeriene overveier imidlertid nu å gå ned til 42 timers uke.
I Vesttyskland er kravet om fem dagers uke nu temmelig sterkt, og det gjør seg også gjeldende i Østerrike, Sveits og Sverige. De tyske bakermestre vil imidlertid ikke stenge hverken lørdag eller mandag, som er gode salgsdager, men heller lukke en dag midt i uken. Representanter fra andre land fremholdt overfor dette at man fra arbeiderhold neppe ville gå med på en slik ordning. Femdagersuken er jo overalt ellers lagt an med en sammenhengende weekend, og forøvrig er det bakeriteknisk bedre å holde stengt en dag i forbindelse med søndagen.
Fra Sveits ble det innledet om nyrekrutteringen til yrket . Etter de erfaringer man der hadde gjort bør all propaganda for lærlingutdannelse skje lokalt for å bli effektiv. Her hadde man spilt inn noen filmer, videre hadde man tatt personlig kontakt med foreldre og skolemyndigheter og ordnet sammenkomster hvor filmene ble vist samtidig som det ble holdt korte foredrag.
Etterpå ble det budt på kaffe og et rikt utvalg av bakverk. Man hadde også ordnet med omvisninger i bakerier for foreldre, barn og lærere, hvor det også ble gitt smaksprøver og i forbindelse med dette arrangert spørretimer. Det ble fremholdt at den personlige kontakt betydde svært meget, og filmene hadde også gjort god nytte for seg. Det er viktig at bakermestrene selv viser en positiv holdning og uttaler seg med stolthet og glede om sitt yrke.
Den offentlige overvåking av prisene på bakervarer ble også behandlet. Blant de land som vor representert på møtet har Italia og Hellas en direkte priskontroll på visse brødsorter. Men også i de øvrige ble det trukket et skille mellom de egentlige matbrødtyper og finvarene. For de grove brødslag var det enten en eller annen form for prisovervåking, eller prisen ble fastsatt ved overenskomst mellom bakerorganisasjonene og myndighetene. Den såkalte frie prisfastsettelse var derfor mange steder en fiksjon, og det het seg at man hadde vanskeligheter med å få dekket de stadig stigende omkostninger. I de fleste land hadde man faste vekter på hovedbrødsortene, mens man stod fritt med hensyn til vekten av mindre brød og finvarer. I Nederland har man et eget system - her er det ikke vekten av brødet
som sådant man tar hensyn til, men innholdet av meltørrstoff. Systemet har noe for seg, fordi det er tørrstoffet som gir næringsverdien, resten er vann - men det gjør unektelig kontrollsystemet noe tungvint siden brød fra alle bakere ved kontrollen må analyseres på sitt vanninnhold.
Over alt øker nu interessen for levering av mel i tankvogner. I Frankrike er man kommet ganske langt når det gjelder slik levering også til mindre bedrifter, men stort sett later systemet ennu til å være ved begynnelsen av sin utvikling. Av denne grunn fremkom det heller ingen opplysninger om pris for bulklevering i motsetning til de vanlige sekkeleveranser.
Litt personlig hygiene
Alle som arbeider meget i stående eller gående stilling, bør passe på å stå på god fot med - seg selv! Dette vil si at man må passe på å holde sine føtter i god orden og gi dem en slik pleie at man unngår de forskjellige plager som rammer så mange mennesker i disse kategoriene. Ikke minst gjelder det innen bakerfaget, enten man nu arbeider i verkstedet eller butikken. Påkjenningen er jo ikke liten når man er henvist til å stå eller gå og tråkke gjennom en åtte timers dag.
Et fransk fagblad gir noen gode og enkle regler for fotpleien: For det første er personlig renslighet et avgjørende trekk Fotsvette er ikke bare ubehagelig i seg selv, den stadige fuktighet gir grobunn for bakterier og sopp, og den bløte huden blir lite motstandsdyktig mot angrep av fotsopp. Derfor bør man vaske føttene omhyggelig hver dag, skyllle såpen godt vekk, og så la dem tørke helt. Etter dette kan de pudres med en god talkum som reduserer virkningene av fotsvetten.
Tåneglene bør ikke bli for lange. De bør klipp e s nokså rett av, ellers h a r man lettere for å få inngrodde negler, noe som er meget smertefullt og i blant nødv e ndiggjør medisinsk eller kirur3isk behandling.
Skoene bør passe foten godt, hverken være for store eller for små. Litt rummelige bør de kan hende være, for foten «vokser » ofte når man har gått en stund og blodet stuves opp. Men de må ikke være så store at de gnager. Hvis foten er misdannet på noe vis, må man ta hensyn til det, Ved utpreget plattfot for eksempel bør
man få innleggssåler som må lages etter måi i en ortopedisk forretning.
Det anbefales å ha flere par sko å skifte mellom, helst slik at man ikke bruker det samme par to dager på rad. Derved får skoene tid til å tørke, hvis de er blitt fuktige i dagens løp. Skoene bør også smøres tilstrekkelig ofte med en god krem, så de holder seg myke og smidige.
Jo mer man er plaget av fotsvette, desto oftere må man skifte rene strømper. Ved fotsopp er dette særlig viktig. Her finnes flere midler som kan fåes på apoteket, visstnok også uten resept, men skal kuren bli vellykket må man også gå inn for å gjennomføre den riktig. Her er stadig strømpeskifting påkrevet, så foten mest mulig holdes tørr, og gammelt, utsvettet fottøy må ubarmhjertig kasseres, for slike sko er gjennomsyret av fotsoppspirer som smitter en påny hvis man fortsetter å bruke det. Og en ting til: Fotsoppen er lumsk. Får man et effektivt middel kan symptomene gi seg ganske snart, men dermed er man ikke kvitt sykdommen. Kuren skal fortsette meget lenger enn tilsynelatende nødvendig, om man skal hindre tilbakefall. Hygienen på arbeidsplassen må også være så god at man ikke risikerer å smitte hverandre. Særlig i badet er det viktig med godt renhold. Gamle trerister som til stadighet er våte, kan være en permanent grobunn for fotsoppen, og herfra kan smitten spres.
Endelig, sier det franske blad, må man ikke forsømme den personlige renslighet i det hele. Det gjelder naturligvis for alle, men særlig viktig er det at ikke salgspersonalet går omkring i en atmosfære av ubehagelig lukt som jager kundene på dør!
Bakerisaken fra Sortland avgjort
Norsk Bakertidende har tidligere omtalt denne gamle saken, hvor alt tydet på at retten i sin tid hadde begått et justismord. Det gleder oss derfor å kunne gjengi følgende melding, som stod i Lofotposten en tid før jul:
Stabile og kraftige
SKIENS
AKTIEMØLLE
Hålogaland lagmannsrett har nå avsagt dom i erstatningsasken som bakermester Jentoft Pettersens sønner har reist mot Staten og tilkjent dem en erstatning på 130 000 kroner. Dette beløp inkluderer også salær til forsvareren. Kravet lå på mellom 600 000 og 700 000 kroner. Dermed skulle denne saken, som nå er 35 år gammel, være ute av verden, hvis ikke lagmannsrettens kjennelse skulle bli påkjært.
Bakermester Jentoft Pettersen, Sortland, ble for 35 år siden dømt for ildpåsettelse i sitt eget bakeri. Han fremholdt at han var uskyldig dømt og det har siden dommen falt vært arbeidet intenst for å få saken gjenopptatt. Da bakermester Pettersen døde for en del år siden, lovte sønnene at de skulle arbeide videre med saken. I fjor fikk Jentoft Pettersen post mortem sin sak gjenopptatt og Hålogaland lagmannsrett avsa frifinnelsesdom. Sønnene reiste så erstatnings-
OKI GLASURMASSE
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og 1s. Oslo Kjemiske Industri Reg. varemerke TELF. : SENTR B. 33 38 7 4 L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
sak mot Staten og krevde erstatning for tap av velferd og for alle de utgifter de har hatt for å få saken gjenopptatt.
NOTISER
Sverige har nu 115 supermarkeder - med slike menes foretagender hvor en enkelt butikk har en omsetning på minst 3 millioner svenske kroner pr. år. Av selvbetjeningsbutikker finnes det 5450, og her ligger Sverige på fjerde plass i verdensstatistikken. Slike butikker svarer for 43 prosent av matvareomsetningen, mens det tilsvarende tall i USA, som inntar første plass, er hele 84 prosent.
Omsetningen i svenske selvbetjeningsbutikker utgjør 3,4 milliarder pr. år. hvorav Konsum-foretagendene alene dekker halvdelen. Konsum har også 40 av de 115 supermarkeder.
Surdeig er fra gammel tid kjent som d e t beste hevemiddel for rugbrød, og sur i en eller annen form er unnværlig der hvor melet er mer
eller mindre råberget, som for eksempel i Sverige. En god surdeig gir også brødet en smak og aroma som det er vanskelig å få frem på annen måte. Det økende arbeidspress har imidlertid ført til at ferre bakere gir seg tid til å føre en riktig surdeig, de hjelper seg frem med ett eller annet av de syrepreparater som er i handelen, eller man sløyfer helt enkelt suren og lager et rent gjærbakverk, hvor rugmelets svakheter avbøtes med stigende tilsetninger av hvetemel. Dermed taper man imidlertid den fremragende aroma som surdeigen gir. For å hjelpe bakeriene til å holde en ren og riktig surdeig med minst mulig pass har man nu i flere land, og særlig i Tyskland, arbeidet med å lage såkalte edelsurpreparater, som selges til bakerne. Også i Sverige har nu Jastbolaget begynt å produsere en slik edelsur som krever et minimum av arbeide fra bakerens side for å få frem en riktig og god surdeig.
Bakeriavdelingen ved Statens Hantverksinstitut i Stockholm skal i løpet av vinteren gjennomgå en «ansiktsløftning». Det skal blant an-
NYHET!
Nu er apparatet kommet som erstatter de vanlige, plasskrevende og kompliserte, måle- og blandebeholdere.
Dette apparat leverer automatisk og med stor nøyaktighet tilslagsvann efter innstillt temperatur og mengde. Kan også kobles sammen med nettautomat.
Vi står gjerne til tjeneste med alle ytterligere opplysninger
A.s Akerselvens Maskinverksted
Tlf. 33 32 95 OSLO Wm. Thranasgt. 77
net installeres en del nye maskiner og ovner. Vider skal bakerilokalet ominnredes så at det også kan brukes som foredragssal, og senere på året skal det også bygges et fryserom.
Det vesttyske brødmuseum i Ulm har arrangert en «brødets dag» i annet år på rad. I rådhuset i byen ble laget en utstilling av alle de 250 brødtyper som regelmessig fremstilles i bakerier over hele landet ( om enn ikke alle på ett sted ! ) , og dessuten ble vist filmer som viste hva det ligger bak av arbeide fra forskere, bønder, møllere og bakere for å skaffe konsumenten det daglige brød. Noen av disse filmene var spesielt beregnet på å gi skoleungdom en riktig forståelse av brødets betydning i et riktig kosthold.
Det ble også holdt en rekke forelesninger av kjente vitenskapsmenn, blant annet av professor Glatzel, en næringsfysiolog fra Max-Planckinstituttet i Dortmund. Han talte om hva brødet betyr for helsen, og pekte særlig på de krav til «annerledes» mat og brød som moderne mennesker må stille om de skal få dekket sitt næ-
ringsbehov gjennom de små matmengder som nu spises i forhold til tidligere, da det fysiske arbeide medførte at man spiste så meget her. Den moderne kost må være konsentrert med hensyn på livsviktige næringsstoffer og med hensyn til smaks- og luktimpulser være så rik og differentiert som mulig. Man akter å gjøre denne «brødets dag» til en fast årlig foreteelse. Brødmuseet i Ulm skal nemlig ikke bare være et museum, men arbeide aktivt for å spre kjennskap til brødet og gi opplysninger om dets rolle også i morgendagens samfunn.
I USA er man bekymret over de stadig stigende priser. Optimistene regner med at brødet om fem år vil koste en dollar. Pessimistene regner med at det vil koste en rubel!
I den franske flyhavnen Orly utenfor Paris skyr man ingen anstrengelser for å skaffe de reisende alle tenkelige bekvemmeligheter ikke minst med hensyn til mat og drikke. Her spiller kjøleteknikken en fremtredende rolle. Utenom
små transportable anlegg for isvann og iskrem finnes det hele 70 kjøleinstallasjoner, som skal dekke 50 løpende meter med serveringsdisker, 7 ølskjenkningsapparater, 8 barer, 9 kjøleskap mellom 500 og 1500 liter, 3 spesielle smørbrøddisker under glass med til sammen 15 kubikkmeters volum, 8 spesialskap for kold kylling, arbeidsbord med kjølet plate, og ikke mindre enn 33 kjølerum med et samlet volum på 750 kubikkmeter.
Det lyder som en fabel, men i Plymouth er fremdeles i daglig bruk en bakerovn fra det sekstende århundrede. Mannen som har den sier til og med at han ikke ville bytte den for noen av de moderne ovnene. Han holder til i nr. 38 i Southside street, hvis noen har lyst til å se nærmere på vidunderet.
Ovnen ble bygget i 1590-årene, og leverandørens navn og adresse står fremdeles inngravert på den, men dette er neppe særlig aktuelt idag. Vi forstår at det er et tradisjonsrikt bakeri det dreier seg om, og det har da så vidt vi forstår også vært drevet av bare to familier gjennom hele denne lange tid.
Den nåværende eier sier at ovnen aldri har skaffet ham det minste bryderi. Det er en sidefyrt ovn beregnet for kull, og den kan bake en sekk mel om gangen. Vi får det rette historiske perspektiv når vi hører at i denne ovnen ble det bakt skipskavring til Pilgrimsfedrene før de dro ut på sin lange ferd med «Mayflower» til den nye verden - og den dag idag er bakeriet kjent for sitt gode «hjemmebakte» brød pluss diverse konditorvarer.
I gården utenfor bakeriet finnes en brønn som man mener ble bygget på den spanske armadas tid. De eldgamle veggene i bakeriet er nu innkledd etter et påbud fra helsemyndighetene, og mens man holdt på med dette fant man i veggen en kanonkule som må ha vært avfyrt under gamle dagers kriger. Taket hviler på gamle skipsbjelker, dekket av romerske bokstaver og tall, men også disse er innkledd nu. Og gulvet, som i sin helhet var stenbrolagt, er overstøpt med betong.
På Orkanger bor en baker som er ekspert i å lage lange brød. Like før jul fikk bakeren bestilling fra Hølonda på et brød som skulle være to meter langt. Brødet ble levert etter bestillingen, og bakeren kunne rose seg av å ha satt en rekord i faget.
Rekorden ble imidlertid ikke stående lenge. Siste tirsdag kunne nemlig bakeren effektuere en ordre på et brød som målte 2,8 meter. Brødet ble levert til lektor Olav Ranes på Orkdal landsgymnas i anledning hans 60-års-dag
Mel skal nå blåses i en rørledning fra Nordkronen Mølle til Samhold bakeri i Stavanger. Anlegget er prøvekjørt og vil bli satt i drift med det første. For bakeriet som bruker 4-500 sekker mel i uken, vil dette rasjonaliseringstiltaket få stor betydning.
NETTBÅNDOVN (KJEKSOVN) FOR SALG
19 m. lang. 70 cm båndbredde Maksimal effekt 120 kw. Trinnløs variator. Hurtighet fra 3 min. og oppover. Henvendelse
B. HANSSEN & SØNN, Haugesund.
BRUKTE BAKERIMASKINER
Fra lager kan jeg levere en del godt vedlikeholdte maskiner til fordelaktige priser.
Jeg nevner:
Benier Deigdeler ........ kr. 7.000,Benier Utlanger . . . . . . . . . . » 6.000,Jihå, De ;gdeler . ... . .. . .. kr. 5.500,Jihå, Rundvirkere . . . . . . . . » 3.000,Eltemaskiner med 2 kar. fra kr. 1.500,-
Maskinene leveres med nødvendig instruksjon.
SV. KLUNGTVEIT
Didr. Andersen & Søn A/ S Rosenkrantz plass 1, Oslo Telefon 33 13 89
Eta.bien 1897 Telefon: 61 34 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norg,es eg,en av:l av brødkom strelkk.eir ikke langt. Den alt overvetiende del av vårt hrødlkombehov må derfor dclckes ved impo~t. Statens Kornforretruing står for imporiten og sørger for å kjøpe de k.viali:t,eter og typer som pa:SSer til meil for noTS'ke forho[d.
Ko1rne1 kommer veisentHg fra:
U.S.A.
Canada Sovjetsamveldet A rgentina
Handelsmøllene rfinner fram tiil ko ,mblian diinger som danner gnmnl,aget lfor vårt . brodme1
Våre melltyper er bl.a. siktet ihVieJtemel, s·ammailit hvetemel i TOTSlkjeillåge ,gramlileringer, blaru:let siktemel og samma1it rugmel.
Bakernes eget ,laboratorium ved Staitens Tieknoilogisike Insitli.1ttrtt undersøker kvalit•eten av det mølet som omsettes.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
