Årsmøt er T ø nsberg, Stavanger Årsmøter Sørlandsringen , Tel e mark
PERSONALIA, JUBILEER, DØDSFALL
Alf Fredriks e n 60 år
Alfred H e nning 70 år
Peder Mo e n 70 år
Helge B ø hren 50 år
Norges Ve!s medalje til 0 Simonsen
Heder s be vis n. til 2 are ndalsbakere
Margarin se ntralen 25 år
Ge hebs konditori, Kr.s a nd 25 år
A. Hans e n s bakeri 100 å r
Dir. T . Vayrynen 50 år ......
Hroar Nordstrøm t
Dir. Osm und sen t
Kr. Nilsen 75 år
H. Nøstmyhr 75 år
A. Øde gaa rd 50 år
Bakerm. Skoglunds 30-årsjubileum
STUDIEVIRKSOMHET, KURSER, UTSTILLINGER
91 ,
Frank furt u tst illing e n 10 , 41, 88, Lærebok i t eg n. og dek f konditorer
Bakeriut st illin g i Amerika 14, Metoder s kap er god er Økonomi ske kurser ved STI
Våre yr k ess k o ler
De int er kom IT'. y rkesskol e r i Fr.stad
Yrk ess k o le n i Nord-Troms
Jus på arbeidsplassen
Firmad e monstrasjon
Folk og For s vars stipendium
Komb. bak e r- og kond kurs v. STI 85, Sven ske n e får konditorfagskole
Emballasjeutstilling i En g la nd
Sterkt H å nd v .innslag p å Dr a mmensm esse n
Først e årsk ull lær!. fra y rkeskolen i Stavanger
Treningsuk e som propa ga nda f. fagutd
Kurser for butikkperson a le Ungdommen har gode mul. i baker- og kond.faget
Bedrift s leders kole for b a k ere
Bedriftsl e d ersko ler
Stip. av fondet for dansk-norsk samarb
Hotell- og rest.utst. i Lo ndo n
Komb bak e r - og konditorkurs v. STI
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologiø Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. Al,JGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18- 33 66 14 - Direkt•r Dawes priv. 44 66 4S
Fra Landsforeningens formann
Tanker
ved årsskiftet
tter er da et år passert. Det gav oss godt og ondt, noen av oss fremgang noen tilbakegang. Men atter ønsker vi hverandre et godt nytt år, og heldigvis starter de fleste som et ønskeår vi knytter alle slags forhåpninger til.
Vi ser tilbake på 1960 og gjør opp vårt regnskap. Har året som gikk innfridd våre forventninger ?
Vi er takknemlige for å leve i verdens ro~ ligste hjørne med fred og ordnede samfunns~ forhold. Vi gleder oss over at vårt land har høykonjunktur, at det er en hundreprosents sysselsetting, at våre landsmenns levestandard er av de beste i verden. Men vi håper på at bakerne og alle deres ansatte også må få del i denne høykonjunktur og om dette spørsmål kan det i høy grad diskuteres.
Vi er alltid på en hvileløs marsj gjennom tidene i vår søken etter en verden som gir trygghet og sikkerhet. Vi arbeider uavbrutt på å stabilisere de goder som er oppnådd. Meµ mon tro om vi ikke nu ved dette årsskifte må innstille oss i langt større grad enn før på et mer epokegjørende tids~ skifte. Vi kommer til å måtte si farvel til mange hevdvunne metoder og inngrodde tankebaner. Dette gjelder på mange områder og jeg tror det i høy grad gjelder vårt fag og næring, vår måte å drive bakerivirksomhet på. Vi går inn i et hårdere klima som fordrer den største aktpågivenhet og anstrengelse med toppinnsats både i produksjon og salgsarbeid. Det vil kreve stor ansvarsbevissthet av våre medlemmer overfor vår forening, stor fellesskapsfølelse overfor våre kolleger og renslighet i konkurranseforhold.
Hvorfor? Fordi det marked som vi har ansett for å være våre hellige enemerker, slett ikke lenger er så sikkert. Vi bestormes av aktive og tildels hensynsløse næringsmiddelfabrikanter som ikke har den oppfatning at vårt daglige brød er noen nødvendighet lenger. Nu vil disse outsidere ha sin «jafs av kaka». En enkelt av dem sjenerer seg ikke engang for å si det rett ut: «Ta dette istedenfor brød ». Den årtusen gamle formel: «Vårt daglige brød» skal vekk.
En slik stilling sier oss med overbevisende tydelighet at vi har vært for passive når det gjelder å ta vare på vårt marked. Vi har ikke lenger noe valg. Vi må samle oss om en felles innsats. Vi har argumenter nok , og midlene som skal til må skaffes : Vi må skolere oss selv og våre ansatte og finne den beste måte å gi publikum forståelse av bakervarenes verdi, både i klingende mynt og som næringsmiddel.
Skal vi gjøre oss håp at dette vil lykkes, må vi engasjere oss i like høy grad både som enkel person og som organisasjon. Vi må nøye vurdere vårt produksjonsapparats yteevne. Vi må like omhyggelig vurdere hvilke av de moderne produksjonsmaskiner og ovner som passer inn i vår egen bedrift til vårt eget salg. Vi må ikke skape en pro-
duksjon som bare bringer unødig konkurranse, liten utnyttelse av produksjonskapasiteten , stor gjeldsbyrde og dyre varer. Vår oppgave er å skaffe våre kunder de beste og billigste varer til samfunnets og vårt eget beste Går vi samlet og planmessig inn for dette, er det min sikre tro at vi fremover i tiden fremdeles kan bruke uttrykket «Vårt daglige brød».
Våre oppgaver i det kommende år er store. De horisontale avtalers skjebne er for vå rt fags vedkommende ennu ikke bestemt. De ansvarlige myndigheter innrømmer det er en vanskelig sak som må vurderes.
Opphevelse av bakerloven av 1906 og 1918 vil etter all sannsynlighet bli vedtatt av Stort inget i løpet av 1961, og en utvidet arbeidervernlov eller en ny bakerlov vil komme
Pris og subsidiepolitikken på våre næringsmidler skal revideres, og dertil står vi foran en stor og viktig tariffrevisjon for våre ansatte. Men dette får vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Ser jeg tilbake på året som gikk er jeg takknemlig for den gode ånd og gode vilje til samarbeid som møtte meg fra alle landsforeningens medlemmer , fra styret , våre tillitsmenn og administrasjon. Man må ha lov til å si det var et hektisk
De får mer for Deres penger med
Engelsk kvalitetsskap på 368 I.
Prisen kr. 2500.00 er usedvanlig lav.
5 års garanti.
Skapet passer for større husholdninger, kafeer og restauranter.
For øvrig fører vi alt innen kjølebransJen, også dypfrysere.
JONASSEN KJØLESERVICE
år med stort arbeidspress for vårt kontor. Fullførelsen av produktivitetssaken med utgivelsen av «Rasjonaliseringsundersøkelser i bakerfaget » skaffet oss mye arbeid. Opprettelse av · Erfagrupper samt Landsmøte og den faglige kongress i Lillehammer gav oss en hektisk men interessant tid. Det daglige strev med våre priser som midlertidig ble avsluttet de siste dager på året bidrog til full beskjeftigelse for oss alle.
Men arbeid og vansker svinner hen når jeg i samvær med kolleger rundt om i det hele land møter vennskap , hygge og forståelse, og jeg slutter disse tanker med et ønske om et år som gir trygghet og arbeidsglede for hver enkelt av dere og for vår landsforening.
Godt nytt år !
Oslo, den 10. januar 1961.
Kaare Nord by.
Årsoversikt 1960
fra Norske Håndverks- og Industribedrifters
Forbund
Den økonomiske stilling innen håndverksnæringen har jevnt over vært noenlunde tilfredsstillende i 1960, men bildet er ikke like lyst over hele linjen.
Strukturendringer i næringslivet fører til vanskelige vilkår i enkelte håndverksfag som arbeider i direkte konkurranse med industrien. Et typisk eksempel er skredderfaget.
Velstandsutviklingen har rammet enkelte former for reparasjonsvirksomhet. Forbruket har tendert i det vi forstår ved amerikansk retning - ting som blir slitt kastes istedetfor å flikkes på.
Bakerne er sterkt rammet av den offentlige prisfastsettelse, som fortsatt gjelder for dette fag . Dette forsterker på en uheldig måte den underlig-
1 QOo
TELEFON .42 01 28 - 41.42 82 RÅDHUSGATEN
gende tendens til bedriftskonsentrasjon. De små bedrifter står ofte i en vanskelig stilling. Mange utdannede svenner har i årets løp forlatt faget, som følge av en prispolitikk som ikke gir dem et rimelig utkomme.
Konkurransen i byggefagene er fortsatt meget intens. Sammen med mangelen på arbeidskraft har dette ført til det paradoksale forhold at mens fortjenesten for arbeidstagerne er god, arbeider de fleste selvstendige innen bransjen med små marginer. Uhell og feilberegninger vil da være sbjebnesvangre.
Som helhet betraktet må som nevnt stillingen likevel sies å være noenlunde tilfredsstillende. Det er av overmåte stor betydning at de historisk sett enestående raske endringer og tilpasninger som finner sted, skjer under gode konjunkturer som vi har hatt i 1960. Og i det forløpne år er utviklingen mot spesialisering, underleverandørvirksomhet og vidstrakt produksjonmessig samarbeid i mange former kommet et langt skritt videre Likevel er det ingen tvil om at det må •gjøres mer på dette felt, og organisasjoner og foreninger har her en stor oppgave.
Yrkesopplæringen har vind i seilene - men holder likevel ikke tritt med utviklingen.
Et gledelig trekk er yrkesopplæringen, som seiler i medvind. I oktober iår behandlet Stortinget « Melding om den videre utbygging av verkstedskolene for håndverk og industri » De mål for utbyggingen som ble stilt opp av den første plankomiteen for yrkesskolene i 1948 er allerede nådd eller passert. Stortingsdebatten iår ga klare uttrykk for ønsket innen alle partier om å bringe opplæringen i de praktiske yrker i best mulig overensstemmelse med næringslivets aktuelle behov. Etterkrigstidens store ungdomskull og det økte og økende behov for undervisningsplasser har gitt yrkesopp-
Spesialforretning en gro. for bakerier og conditorier. ·
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimas k.ner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler. elektrisice og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
ETABLERT
GODT NYTT ÅR
med våre maskiner fra de ledende fabrikker i Europa
BLOMQVIST
fra 16 til 260 Iiter
læringsspørsmålene i skole og v erksted en høy prioritet, og stortingsdebatten vitnet om dyp forståelse av problemene. Utviklingen har vært preget av en stigende etterspørsel etter faglært arbeidskraft , og det ble poengtert av sakens ordfører i Stortinget at om utviklingen i årene fremover tilsa at man la særlig vekt på de industrielle linjer , så måtte man av den grunn ikke forsømme håndverksopplæringen.
Riktignok er det så at yrkesskolenes kapasitet i de siste ca. I O år er blitt fordoblet , men utv iklingen har allikevel ikke holdt tritt med det praktiske livs krav. Antallet av søkere som må a v vises fra yrkesskolene på grunn av plassmangel. har aldri v ært større enn nå.
Til tross for at de store ungdomskullene nå har begynt å gjøre seg gjeldende i næringslivet , er fremdeles rekrutteringen et alvorlig problem innen gruppen håndverk og beslektede næringer. Generelt kan det sies at der er altfor liten tilgang p å lærlinger. Visse fag, som er « moderne » og av spesielle grunner øver tiltrekning på ungdommen , danner en unntagelse, ,......., f eks damefrisørfaget som er meget populært blant unge piker. Men i en hel rekke fag finnes det overhodet ikke lærlinger I 1959 ble det over hele landet inngått bare 914 lærlingekontrakter i håndverk, et antall som ganske uten videre kan betegnes som helt utilstrekkelig Uten å ha eksakte oppgaver å bygge på , antas et a ntall på 1500-2000 å svare til behov et. Den ordning at det av statsmidler på søknad kan bev ilges b idrag til bedrifter som tar lærling på kontrakt etter lærlingloven har nå bestått i 3 år , men antall søknader har hittil ikke vært tilstrekkelig til full utnyttelse av det bevilgede beløp på 240 000 kr. For første gang kan det imidlertid i år registreres en påtagelig endring , idet interessen hos bedriftene for å ta inn lærlinger har økt ganske betydelig. Foruten hen s ynet til fagenes fremtid, skyldes nok dette tildels at bidraget pr. lærling er hevet fra 600 til 1000 kr. ,......., i Sver ige ytes 2500 sv.kr. ,......., men sikkert også at støtteordningen etterhånden er blitt bedre kjent For bygningsfagenes vedkommende kan nevnes at i murerfaget finnes bare 41 lærlinger i hele landet, hvilket vel representerer bare en fjerdepart av det som trenges
Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund har klart hevdet det syn at mestrene og bedriftene av hensyn til fagenes fremtid må sørge for rekrutteringen ved åta inn lærlinger Om det koster bedriftene penger å utdanne lærlinger , vil det i det lange løp bli dyrere å la være. r
A.S VAKSDAL MØLLE
Dyre maskiner mangler faglært betjening.
Det er en belastning for næringen , og samfunnsmessig sett er det et skjevt forhold, at der i arbeidslivet er for meget ukvalif isert arbeidskraft til for h ø ye lø nn inger , samtidig som det i altfor mange bedrifter finnes kostbare maskiner hvis kapasitet bare delvis utnyttes fordi de mangler faglig betjening.
Bedriftsledernes videreutdannelse.
Med økende styrke melder også kravet om kvalifisering av bedriftsledere seg i håndverket og beslektede næringer Innen NHIF arbeides det programme s sig for en bedre og mer tidsmessig videreutd a nnelse a v mestrene med særlig vekt på de bedrifts ø konomiske d isipliner, arbeidsledelse, planlegging , personal - og kundebehandling, markedsføring o. 1. Vårt land sa v ner idag en offentlig undervisningsanstalt for de tusener av bedriftsledere som h a r sitt virke innen den brede sektor a v norsk n æ ringsliv som representeres av de mindre og middelstore bedrifter En undersøkelse foretatt a v NHIF i europeiske land som det er naturlig å trekke sammenligning med , viser at disse tildels ligger langt foran, bl.a. med mesterskoler av 2,.......,3 års varighet Forbundet har derfor tatt saken opp organisa s jonsmessig og utreder for tiden spørsmålet om en egen bedriftslederskole
Beskatningen hindrer de mindre bedrifters vekst
En bedriftsleder av den kategori det her gjelder stilles idag overfor spesielle problemer innen nærings- og arbeidslivet. I de aller fleste tilfelle dreier det seg om personlig eide bedrifter, og disse stilles i skattemessig henseende i klasse med lønnstagere. I stor utstrekning arbeider hustruen i sin manns bedrift med kontorarbeid , ekspedisjon o.1. For
slike bedrifter er samskatten opprettholdt , og progresjonen rammer med full tyngde. En •spesiell side av skatteproblemet melder seg med stadig økende styrke Norge har en internasjonalt sett enestående hard beskatning av noe høyere inntekter. På en inntekt av 30-35 000 kr., avhengig av skatteklasse og bosted, kommer marginalskatten opp i 50 %. Dette system hindrer ganske effektivt at en liten bedrift vokser til en stor bedrift , såfremt både innehaveren og de lokale lignings~yndigheter følger loven Strukturen i bedriftslivet fryser fast. Det skjer ikke lenger en demokratisk og naturlig utvelgelse hvor dynamiske foretagender og ledere kan slå seg frem til toppen Betydelige nydannelser og rask ekspansjon skjer fortrinsvis i større og eldre bedrifter Denne tendens blir ytterligere underbygget av spesielle tiltak fra det offentliges side. Av særlig betydning er Finansdepartementets bestemmelser om adgang til ekstraordinære åpningsavskrivninger ved investeringer på over en halv million. Det er av aller største betydning for utviklingen av et sunt og stabilt næringsliv, særlig i de industrielt lite utviklede deler av landet, at alle bedrifter har samme rettigheter når det gjelder den formelle adgang til avskrivninger.
Dette er så meget mer påkrevd som våre konkurrenter i EFTA - landene foruten gunstige avskrivningsregler , også har mindre direkte utgifter til skatt, idet satsene for de mellomstore og høye inntekter ligger vesentlig lavere . Det er derved i norske bedrifter blitt et klart misforhold mellom investeringsvilje og investeringsevne - noe som har gitt seg utslag i en betenkelig lav egenkapital såfremt opplåningsmuligheter har vært tilstede.
De sosiale try g der veier tungt.
Foruten skatter og avgifter bærer bedriftene en stor del av de sosiale trygder. En vesentlig del av utgiftene til trygdeordningene er belastet arbeidsgiverne som betaler tilskudd til trygdepremiene, og i ett tilfelle , ved yrkesskadetrygden, betaler arbeidsgiverne hele trygden. I 1960 utgjorde arbeidsgivernes andel av premiene ca. 550 millioner kroner. Til sammenligning kan nevnes at medlemmene selv betalte vel 900 millioner kroner. Det er således helt på det rene at den sosiale velferd som arbeidstagerne nyter godt av i meget vesentlig grad er basert på bedriftene.
For arbeidsgiverne er etterhvert utgiftene til premier blitt meget tyngende. Som et eksempel kan nevnes at en arbeidsgiver innenfor bygghåndverksfagene betaler mellom 750 og 850 kroner i året pr . arbeidstager . Når man så vet at de fleste håndverksbedrifter og mindre bedrifter ellers, stort sett er lønnsintensive bedrifter i motsetning til den kapitalintensive storindustrien, trer det klart i dagen at utgiftene til sosialtrygder blir en særlig belastning for håndverksbedriftene og de mindre industribedrifter.
Det er klart at også bedriftene bør være med på å dekke endel av utgiftene til de sosiale trygdeordninger, men tanken om en mer rettferdig fordeling mellom de forskjellige bedriftstyper bør tas opp snarest mulig. Det kan ikke være riktig at en typisk håndverksbedrift som for eksempel en forholdsvis liten malerbedrift , hvor hovedposten er lønnsutbetalingen, skal belastes med større trygdeutgifter enn en _betydelig , kapitalintensiv industribedrift.
Ugunstigere pensjonsforhold for arbeidsgiver enn for lø nnstager.
Avtalen mellom NAF og LO om pensjonering av arbeidstagere vil få stor betydning for Forbundets medlemmer Det er ganske klart at tilsvarende ordninger frivillig eller nødtvungent vil spre sel,} bl. a p å grunn av konkurranse om arbeids-
E1' RIKTIG GODT NYTTÅR
kraften Nå er forholdet at en stor del av landets arbeidsgivere etter å ha opphørt med aktivt arbeide , vil leve under dårligere økonomiske forhold enn de ansatte. For enkelte grupper av mindre bedrifter er lønnsomheten ikke tilfredsstillende, og de vil ikke ha anledning til å legge seg opp midler eller betale pensjonsforsikring.
Statsminister Gerhardsen har antydet, at han for sin del gjerne så at videre grupper ordnet seg med pensjon. Problemet er imidlertid her at når det gjelder bedriftsinnehavere blir det nødvendigvis en og samme person som må betale denne premie som ellers er fordelt på arbeidsgiver og arbeidstager. Likevel er det ingen tvil om at pensjonstanken har fått et gjennombrudd og NHIF har forlengst tatt opp arbeidet med saken.
De mindre bedrifter får kjølig mottagelse på lånemarkedet.
Kapitalproblemet har vært og er vesentlig større for håndverket og de mindre bedrifter etnn for det øvrige næringsliv. Skattene tvinger disse bedrifter ut på lånemarkedet, men mottagelsen er kjølig. Likvidasjons v erdien av bedriftene er liten , verdien av varelagret ubetydelig i forhold til i handelsbedrifter , og i forhold itl store bedrifter representerer de ofte et usikkerhetselement, avhengig som de er i særlig grad av lederens personlige innsats. Norske banker er tradisjonelt forsiktig med å satse på dette grunnlag.
Statens bidrag på denne sektor er også beskjedent. I de fleste land i Vest-Europa og i De forenede stater ser det offentlige det som en oppgave å muliggjøre en ekspansjon for levedyktige mindre bedrifter , i Sverige f. eks. er det meget betydelige midler som årlig stilles til disposisjon. Her tillands er bevilgningene minimale
Når det gjelder yrkesutdannelsen er det som tidligere nevnt gjennom det offentlige i de senere år gjort meget, men det er derved etterhvert blitt aksentuert et misforhold mellom det offentliges holdning til bedriftene og til opplæringen til disse.
I det ytre markerer dette seg i en ofte sjokkartet overgang for elevene fra en smakfull og rommelig yrkesskole til det praktiske livs forhold.
Industrireisingen.
Spørsmålet om en øket levestandard og blant annet den sosiale velferd er uløselig knyttet til landets næringsliv og den evne dette har til å produsere rasjonelt samt sørge for omsetning av varene og tjenestene. Utbyggingen av landets næringsliv er derfor det mest betydningsfulle samfunnsproblem man står overfor.
I Stortingsmeldingen om utbygging av industri i distriktene har departementet trukket opp de fremtidige retningslinjer for utbyggingen. For de næringer vårt forbund representerer er det beklagelig å konstatere at det legges forholdsvis liten vekt på de mindre bedrifters store betydning for landets samlede næringsliv. I midlertid er det lyspunkter, idet det bl.a. er trukket opp retningslinjer for en utbygging av Statens teknologiske institutt, en styrkelse av Landscentralen for Småindustri og en utbygging av veiledningstjenesten for håndverket og den mindre industri.
Forenklede prisforskrifter i byggefagene.
I 1952 ble de næringsdrivende i bygg og anlegg pålagt en avgift til dekning av utgifter til byggforskning og geoteknisk forskning. Beregningen og innkrevingen av denne avgift er fra 1. januar 1960 blitt omlagt slik at den ikke lenger virker som en særavgift på disse næringsgrupper.
Ved kongelig resolusjon av 1. juli 1960 ble det fastsatt nye prisforskrifter for byggearbeider til avløsning av de alminnelige prisforskrifter for bygge- og anleggsarbeider. De nye prisforskrifter trådte i kraft 1. september. Alle særbestemmelser for de forskjellige byggefag ble samtidig opphevet. Denne forenkling av prisbestemmelsene er et mål Forbundet har a'rbeidet mot i mange år.
På indre front omorganisering av Forbundet.
I mai i år vedtok et ekstraordinært generalmøte i Norges Håndverkerforbund å gjennomføre en omorganisering av Forbundet, og i den forbindelse en navneforandring. Forbundets nye navn Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund angir den utvidede ramme for næringsgrupper, bransjer og yrker som nå legges inn under organisasjonens virkeområde. Forbundet er fortsatt organ for næringsinteressene innen håndverket, men dessuten for den del av industrien og andre yrker eller bransjer som er beslektet med håndverket, eller som har felles interesser i næringspolitiske spørsmål.
60 år
I juletravelheten er det dessverre gått oss forbi, at et kjent og aktet medlem av Bakermestrenes Landsforening den 1. desember ifjor fylte 60 år, nemlig Alf Fredriksen i Stavanger. Han er ekte stavangergutt, med de beste sider av det lynne som er eget for denne del av landet, med humøret i orden og replikker som sitter, hvilket de kan bevidne som har vært sammen med ham i arbeide og fest på BLF's landsmøter.
Dessuten er han en dyktig mann innen sitt fag. Han ble utlært i sin fars bakerforening, og startet for ca. 25 år siden sammen med sin bror firmaet Brødrene Fredriksens Dampbakeri, som han senere overtok alene. Denne forretningen er opparbeidet og utvidet, og den ledes efter de mest moderne
prinsipper både med hensyn til produksjon og driftskontroll.
Alf Fredriksen har mange interesser, både innen faget, hvor han har hatt flere tillitsverv, og innen litteratur og teater , samt i Odd Fellow-ordenen.
70 år
Kaptein Alfred Henning
«Vi kommer sent - men vi kommer godt hr. Kunsel », sa Alexander Kielland, og om også vi kommer post festum så kommer vi velment godt hr. kaptein. For vår kjære venn, hedersordforande i Sveriges Bageriidkareforening Affe Henning la på sin minnerike livsseilas roret hardt over til styrbord og rundet 70 års merket den 9. januar i år.
Han har vært den glade seiler i alle sine år, og bildet av ham som både kaptein og rormann er det mest treffende jeg kan finne på en mann som i så høy grad både var sjefen ombord og den hvis sterke arm førte rorkulten når vinden var frisk og livet var salt og spennende. For det bør man vite at Affe aldri var mere glad enn når han satt under de hvite seil, og kryss eller slør var den nærliggende oppaven. All hans gjerning bar preg av det sportsmanship som følger den hvite sport
Han likte kampen med elementene og vanskelighetene, og når han etter en strevsom dag gikk i havn, da stortrivdes han i gleden ved å være i miljø av smil og hjertevarme En sterk mann har han alltid vært og den styrken ga han villig til alle sine livsoppgaver , ikke minst i den svenske bakerorganisasjon hvor han i 30 år satt som ordforande. Og
KEMPER
KEMPER deigdelemaskin modell
T-20 med plassbehov på 0,9 m2, 2 hastigheter - nytt sentraltrykksmøresystem, som reduserer oljeforbruket.
Maskinen montert på hjul - vibrasjonsfri gange - med regulerbart transportbelte.
KEMPER Oppvirke- og langrullemaskin - den populære modellen for alle behov.
KEMPER Oppvirke- og langrullemaskin med påmontert rundvirkemaskin.
Vi leverer komplette anlegg tilpasset det enkelte behov. Referanse fra over 100 «KEMPER-kjøpere» for 1960.
han satte gjennom sin virksomhet her sin farge på meget av det skandinaviske samarbeide, så noen nærmere oppramsning av hans vita, anser jeg for overflødig. Han var ganske enkelt alles Affe
På såmange måter stiller jeg ham likt med den mann som av vår Herre fikk utlevert 5 talenter og kom hjem igjen med 10 talenter. Han var fra naturens hånd rikt utstyrt, med li\sglede, arbeidsglede og naturglede , og han utviklet seg med disse egenskaper til å bli en stor sjarmør og et hjertevarmt menneske, og sist men ikke minst en stor og avholdt taler , med et rikt fond av personliHhet å øse av.
Intet felt var ham ukjent , og særlig var han med en rik kunstnerglede fanget av historie og lyrikk. Og strengene han spilte på var fra det mest løsslupne muntre til den mykeste inderlighet og ærbødige pietet.
Alt i alt et overskuddsmenneske , av dem som verden har så altfor få av. OH intet kan være mindre bittert enn å erkjenne sine år . når man kan se tilbake på et så rikt liv Hr . kaptein . Vi gjør honnør for din rormanns kunst i de første 70 år av ditt liv Vi vet at Norges natur ga deg skjønnhetsglede , og i tankene går mange varme håndtrykk over Kjølen med takk for godt vennskap til Hederspersonen. Affe, og ikke minst fra Sir Arthur
Bakermester Peder Moen
70 år
En av for9runnsfigurene i Nord-Norske bakerkretser Peder Moen , Harstad. fylte 70 år den 9 januar i år
Han var i en årrekke formann i No-Ba-Ko , og har i alle år deltatt med iver og interesse i landsdelens organi s asjon som en ruvende skikkelse såvel i korporlig som i arbeidsmessig forstand. Men mange er de som på landsmøter og ved andre anledninger har lært å kjenne og å sette pris på Peder Moen som det solskinnsmenneske han i alle deler er , og som post festum vil sende ham en vennlig tanke og alle gode ønsker når han nu går over i seniorkla:.;sen.
Men for dem som ikke kjenner ham, vil jeg gjerne i noen få ordstreker tegne hans bilde slik jeg kjenner ham fra mange hyggelige og muntre samvær, både i private samtaler på tomannshånd, og ved større festlige anledninger.
Peder Moens største glede er å reise på « hurtigruten» , føle salt sjø og vind, og samtidig nyte
naturen i den vakre landsdelen han med dype røtter har rot i. Og nettopp denne sammenblanding av barsk sjøsprøyt og varm menneskelig lunhet , er et helt fasinerende karaktertrekk ved denne staute og kraftige Harstadværingen, som sprer solskinn og glede rundt seg hvor han ferdes.
Jeg kjenner få mennesker som er så gjennomført tilfreds, og har evnen til alltid å få noe verdifullt ut av livet, som denne 70-åringen, som er så langt fra 70-tallet i sinn og sjel, for hans gutteaktige glede har ikke årene tatt knekken på, og derfor står han for meg som den yngste 70-åring jeg ennu har kjent.
Mitt ønske er at den lykkelige innstilling til livet fortsetter i det nye decennium, og at Bjørnehelsen gir ham fortsatt ungdom og vitalitet.
A. de C. Dawes.
Helge Bøhren
50 år
Helge Børen er en like kjent skikkelse for alle dem som deltar i landsmøtene som for Oslo Bakerlaugs medlemmer.
Hans runde og gemytlige vesen er et populært trekk i bakermiljøet hvor han viser seg , og hans fengende replikk åpner latterdøren på den mest innbitte pessimist. Han er den glade bakeren såvel i hverdagen som i fest, og er faktisk symbolet på hvilket trivelig yrke bakerfaget er, og selv om 50 år markerer den modne alder, så tipper jeg at vi fortsatt vil møte skøyeren Helge Bøhren like ungdommelig som alltid før - og er takknemlig for det . Vi kommer noen dager etter den store dag, 24. januar med Bakertidendes hilsen, men så har vi derved fått anledning til å samle opp enda flere gode ønsker til geburtsdagsbarnet, og dem bringer vi sammen med vår lykkønskning. A . D.
Frankfurt-utstillingen 1961
28 april til 8 mai·
I samarbeide med Winges Reisebyrå har Norsk Bakertidende for alle sine abonnenter og annonsører planer om å legge opp en fellesreise til denne årets store bakeriutstilling, og vi kommer i neste nummer tilbake med en nærmere omtale av turen.
De som innstiller seg til en hyggelig reiserute og en interessant utstilling kan allerede begynne å glede seg.
A.D.
Nå har også norsk ungdom oppdaget de populære Ml LK SHAKES Kraftig propaganda har ført til øktetterspørsel etter disse forfriskende og festlige drinker laget av kald melk blandet med is og saftkonsentrater
FRIGOTERM melkekjøler
får melken frem på d :sken sl:k at kundene får lyst på melkenten på vanlig måte - eller som Milk-Shake. Størrelsen er ideell , bare 33 x 31 x 67 - kapasiteten er hele 24 liter
FRI GOTERM melk ek jø ler er go dk jent avOslo Hels , rå d
LA F~L SINEA
drink mixer.
Et nytt bev is på italienernes s:kre formsans og tekn :ske innsikt. La Fels:nea er elegant, praktisk og r imelig Lett å holde ren og enk-:?I i bruk
FRIGOTERM
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 33 14 85
Fyll ut k1:1pongeneller ring og be om nærmere °-pplysninger.
Send meg nærmere opplysn inger om FRIGOTERM
Milk-Shakeutstyr : Navn
Adresse
Forbruker-råder krever bedre pris-merking
Forbrukerrådet har anmodet prismyndighetene om å sørge for en mer ef,fekitv prismerking av viktige forbruksYarer i forretningene. Særlig ber rådet om at arbeidet først og fremst tas opp for varegruppene konfeksjon , tekstil. slakte riv arer og baker- og konditorvarer
Rådet legger vekt på at prismerkingen søkes gjennomført som en merking av varene med utsalgspriser. Prismerking ved prisoppslag og prislister er ikke tilfredsstillende fra forbrukernes synspunkt. For konfeksjons- og trikotasjevarer er det viktig at det fastsettes særlige regler for prismerking under utsalg o. lign. Disse regler bør ta sikte på å få et klart skill~ mellom varer som faktisk er satt ned i pris og varer som er spesielt produsert eller importert me d sikte på utsalg. For varer som er satt ned i pris må «ny » og «ga mmel » pris komme klart frem.
Etter hva Forbrukerråciet har inntrykk av, er ikke prismerkingen av forbruksvarer blitt noe særlig bedre i de senere år . Vi kjenner heller ikke til at det fra prismyndighetenes side er satt i verk
særlige tiltak for å bedre på forholdene på dette området
Etter Rådets mening vil merking av varene med utsalgspriser i vesentlig grad kurine bidra til å øke forbrukernes pris- og kvalitetsbevissthet, og derved gjøre disse istand til l;,edre å vurdere sine innkjøp. Vi mener også at en effektiv prismerki11g av forbruksvarene vil kunne svekke virkningen av mislige konkurranseformer, og kunne medvirke til å skape sunnere konkur~anseforhold i sin helhet. Tatt i betraktning den nye konkurransesituasjon som er oppstått med Norges deltagelse i EFTA-avtalen og forbudet mot 'horisontale prisavta ler anser vi dette for å være særlig viktig. og mener <lerfor at en bedring av prismerkingen er enda mer påkrevet enn tidligere.
Ut fra ovenstående, tillater Forbrukerrådet seg igjen å henstille til prismyndighetene å gjøre hva de kan for å få effektivisert prismerkingen av de viktigere forbruksvarer i forretningene, heter det i Forbrukerrådets vedtak.
La alltid ditt farvel være vennl,ig - kanskje det er ditt siste
Winkler helautomatisk bollemaskin modell DERBY leveres i mange forskjellige utførelser , produksjonskapasitet fra 2000-16 000 stk pr time Vektområde fra 10-300 gr pr stk Winkler - et begrep i moderne bakeriteknikk.
Tlf. 33 32 95
Wm. Thranesgt 77
Lærebok 1 tegning og dekorasjon for konditorer
Navnet Rolf Bjerke er kjent langt ut ove:r fagfolkenes krets og langt ut over våre landegrenser Noen presentasjon behøver han således ikkeman kan trygt si at han har dannet skole på de dekorative felter av konditoryrket. Og nu har han bokstavelig talt dannet skole med den lærebok til selvstudium med tite! «Tegning og Dekoration », som er utkommet hos forlaget Lind & Boiei København. Den er, som det heter i forordet , utgitt med ønsket om å hjelpe enhver som er interessert i dette emne til å få et solid fundament, så at den som har arbeidet og tegnet seg gjennom boken derved har fått et grundig kjennskap til illustrasjon og komposisjon. Den er tenkt som en inspirasjonskilde, heter det videre, ikke til direkte kopiering, og den vender seg like meget til nybegynneren som til den som vil friske opp og fornye sine kunnskaper eller, la oss si, finne frem til gode forenklinger i arbeidsmåten
For det som preger opplegget er nettopp dette at man skal lære seg til å se enkelt på tingene. Hver gjenstand som skal avbildes føres tilbake til sammensetninger av enkle former , trekante r, sirkler og så videre. Ut fra dette bygger man opp gjenstandens konturer og legger inn hovedlinjene, som man så kan bygge videre på. Fortegninger viser hvordan de enkle elementerne på denne måten med stor virkning kan settes sa mmen til mere kompliserte figurer som er stilisert , selv om de samtidig virker levende. Et par korte , rammende setninger til hvert blad forklarer hvordan tegningen skal legges opp, og så står det til en selv å •øve seg opp, så man sikkert behersker sin hånd og kan bygge opp figurene.
AJA
Avsnittet om dekorasjon er slik lagt an at det kan tillempes på dekorasjonsoppgaver i sin alminnelighet, men naturlig nok er det kakene som er valgt som eksempler på hvordan det kan gjøres. Man får se en rekke gode fotografier av ferdig dekorerte kaker med fargeanvisninger. De effekter som kan oppnåes ved å sette sammen farget marsipan i forskjellige kulører i forenklede motiver , understreket med noen få, men vel plaserte slyng med sprøyteposen, er utmerket illustrert med et stort antall varianter. Det er ikke minst på dette område Bjerke har skapt sin egen stil. Men det tas ikke sikte på slavisk kopiering. Som forfatteren selv sier, er det anførte bare eksempler, som skal gi støtet til egen inspirasjon og nye ideer , og den som interesserer seg for å ut v ikle sin dyktighet p å dette felt vil ha varig glede av å skaffe seg boken og bruke den som arbeidsgrunnlag. Den har noe å gi, både til begynnere og viderekomne.
Prisen fra forlaget er oppgitt til d.kr. 18.50.
Bakeriutstilling i Amerika til høsten
For bakere som måtte ha en Amerika-tur i tankene, gjør vi oppmerksom på at det planlegges en stor bakeriutstilling i Atlantic City i tiden 7 til 12. oktober. Det er en utstilling for bakeriindustrien, støttet av de amerikanske bakeres organisasjon og den organisas jon som omfatter fabrikanter av bakeriutstyr.
Det heter i de trykk sak er som er utsendt at det vil bli over 300 utstillere med mer enn 900 stands samlet under ett tak, og her skal vises det aller nyeste i bakerimaskiner, utstyr og r åvarer. Den vil ~i°i en vrimmel av nye ideer, heter det , og noe tilsvarende kan ikke ventes før i 1967
Intere sserte oppfordres til å planlegge sitt besøk så snart som mulig for å få reservert hotellrom i tide og slippe å stå i kø. Videre opplysninger kan fåes ved henvendelse til Bakerlaboratoriet, Teknologisk institutt, Oslo
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak , førsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rørte masser. Vårt prøvebakeri er behjelpelig med de oppskrifter
De måtte ønske .
ring, regnskapsarbeid m.v.), bruk av kontor-tekniske hjelpemidler, kontorteknisk rasjonalisering osv.
Kursavgift inkl. materiell kr. 50,-. Innmeldingsfrist 4. februar 1961.
Kursene er spesielt tilrettelagt for forholdene i mindre og mellomstore bedrifter i håndverk og industri.
Kursplaner O$J innmeldingsskjemaer fåes ved henvendelse til Statens teknologiske institutt, Akersveien 24 C. Oslo. Tlf. 33 08 80.
Kurs i driftsregnskap og bedriftsøkonomi for mindre og mellomstore håndverk- og industribedrifter.
Kurset som er et 40 timers heldagskurs, vil bli holdt i tiden 13. til 18. mars.
Kurset har til he_nsikt å gi bedriftseledere og funksjonærer en innføring i opplegg og bruk av driftsregnskap og dets funksjoner, samt enkle analyser og beregninger til støtte for bedriftenes økonomiske virksomhet.
Kurset omfatter driftsergnskapet og dets oppbygging, kontoplaner og forretningsregnskap, kostnadskontroll og kostnadsfordeling samt en del lønnsomhetsberegninger.
Kursavgift inkl. materiell kr. 60,-.
Innmeldelsesfrist 27. 2. 1961.
Kursplaner og innmeldelseesskjemaer fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 C. Oslo. Tlf. 33 08 80.
Ekteskapsbyrå-konditori
«Le Boulanger-Patissier» kan fortelle om en konditor i Rom som har funnet opp ovenstående selsomme kombinasjon. Det hele foregår på den måten at det holdes to sorter kaker, den ene, som er sjokoladedekket, for damer, mens herrene får kaker med grønne mandler. Vitsen er nu at når de kunder som har det moralske mot til å bestille disse kakene, skjærer dem opp, finner de inni dem en liten konvolutt med foto og de nødvendigste opp-
Eventyrlig Enfest
åbake godt med
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
lysninger om en ekteskapskandidat av det motsatte kjønn.
Litt av et lotteri må det jo være, og det forutsettes at en klient må gjøre mange besøk og spise diverse kaker før vedkommende trekker et «nummer»som vekker videre interesse. Hvor mange be-kjentskaper, for ikke å si ekteskap, som er blitt formidlet på denne måten er det ikke opplyst noe om, men det sies at den oppfinne konditor har stor omsetning.
Bakeevnenifranskhvete
Den internasjonale union for cerealkjemi, som har til formål å komme frem til mest mulig ensartede metoder til analyse og bedømmelse av mel. har også på sitt program problemet med å lage en felles metodikk til vurdering av meis bakeevne ved bakeforsøk. Ledelsen av dette arbeidet er tillagt lederen av Bakerlaboratoriet i Oslo, og det kan hende vi med tiden kan legge frem en del interessante trekk fra dette arbeide, som ennu bare så vidt er begynt.
På unionsmotet i Wien siste sommer var det flererepresentanter som la frem sitt syn på kravene til bakeevne eller redegjorde for hva man egentlig mente med dette begrep. Den franske delegerte. professor Bure fra den franske møllerskole i Paris, redegjorde for hvordan man i Frankrike ser på denne sak, og vi tillater oss å gi en ekstrakt av hans innlegg etter «Le Boulanger-Patissier»:
OKI FLORENTINER-MASSE
en ny fulltreffer fra OKI. Grunnmasse til Florentiner, Wienersnitter, Mandel, Nøttekaker m. m. fremstilt av fineste råvarer.
I Frankrike som i andre land går all forskning angående bakeevne ut på med størst mulig sikkerhet å kunne forut s i hvordan et mel vil forholde seg i bakeriene. På mange måter kan Frankrikes stilling synes eiendommelig : Det franske brød er meget vel ansett, noe som forklarer hvorfor franskmennene er store brødspisere og også har ord på seg som gourmeter , men samtidig lages dette brødet av mel hvor bakeevnen synes å være utilstrekkelig. Det males jo bare av fransk h v ete , som er kjent som svak.
Når disse to uforenlige trekk allikevel kan bringes sammen , skyldes det at den franske baker har forstått å tilpas s e s in faglige dyktighet til det mel han bearbeider, især ved å bruke små gjærmengder og forøvrig ved å sløyfe alle tilsetninger som kunne gjøre melet ennu svakere, som f.eks. fett og sukker. De 55 000 franske bakere er da også overbevist om at deres mel er kraftig nok. De sørger for å holde et deigutbytte mellom 160 og 165, og dette er grunnen til at de med disse løse deiger får et maksimalt utslag i brødet. De bakere som driver håndverksmessig har også mange flere muligheter enn de industrielt drevne bakerier til å utligne de små uregelmessigheter som kan finne sted med deigstivhet eller gj æ ringsforhold. Deres dyktighet ligger nettopp i dette at de øyeblikkelig kan se slike feil og gjøre det rette for å møte dem.
Man må dog ikke tro at bakingen i Frankrike bare skjer for h å nd. Etter den første verdenskrig har alle bakere fått eltemaskiner, og etter den annen krig har de også anskaffet rund- og langvirkere. Dette siste har skjedd parallelt med at nye hvetesorter har gitt kraftigere mel, og disse mel har vist seg å tåle mekaniseringen meget godt.
Selv om den store masse av bakerier i Frankrike er håndverksmessige, så finnes det også et titall industrielle bedrifter, men også disse bruker de samme mel som h å ndverkerne. Spesiallagede mel for industrien eksisterer ikke.
Alt i alt må det kunne sies, at selv om det ikke er meningen å hevde at de «svake » franske mel er verdens beste , så kan det være grunn til å se bort fra deres renomme som underlegne . Når de brukes med hell både i håndverk og industri, så viser det at de har en tilstrekkelig bakeevne. Det er heller ikke lett å se på «bakeevne» som noe absolutt begrep. Det finnes massevis av gode bakeevner, n å r man bare forstår å tilpasse sine arbeidsmetoder .
Kneippbrødet 50 år i Norge
A /S Kneippbrødfabrikken, Oslo, kunne feire sitt 50-årsjubileum den 10. desember. Kneippbrødet, denne kjente og populære brødsort , har sitt na\'n etter den tyske pastor Sebastian Kneipp, som ikke bare var sjelesørger, men også i hoy grad interesserte seg for folkets legemlige sunnhet. Han hadde forskjellige ideer om det helsebringende ved et enkelt levesett, og han var på mange måter en forløper for de tendenser i retning av uraffinert mat som fremdeles har mange ivrige forkjempere. Blant de ting pastor Kneipp ville forbedre , \'ar også brødet.
Den brødtype han opprinnelig lanserte , var så vidt vi vet så tett og tung at den ikke kunne vinne en utbredelse som svarte til hans ideers, og den ble da også etterhånden modifisert ved tilblanding av hvetemel og bruk av pressgjær , så man fikk et lettere og mere velhevet brød.
Hvor langt denne tilpasningsprosess var kommet omkring året 1910 vet vi ikke , men vi kan vel gå ut fra at det kneippbrød som den gang ble produsert ikke hadde fullt så stor tilsetning av hvetemel som det er vanlig idag. Meget av det som nu selges under navn av kneippbrød, er jo så sterkt hveteblandet at det er kommet temmelig langt fra Kneipps opprinnelige ideal - men det er engang et trekk ved vår tid at smaken går i retning av lysere og lettere brødtyper. Enkelte vil beklage dette, men på den annen side må man ikke glemme at våre dages mere hveteblandede kneippbrød aksepteres av mange som ellers ikke ville ta et tyngre sammalt brød i sin munn.
Nok om dette, denne brødsort som nu utgjør en hoveddel av produksjonen hos de fleste bakere, kan takke en forlagsbokhandler for at den fant innpass her i landet. Det var Søren Mittet , som hadde studert Sebastian Kneipps skrifter og var blitt begeistret for hans ideer. Den gang var det jo rugen som var brodkornet fremfor noe hos oss. Grovt , surt rugbrød. lyst langebrød eller grisletbrød når det skulle være finere, og så hvitt hvetebrød til selskapsbruk Men et brød av sammalt hvete, det var nytt.
Hastverk er manglende evne til å adm inisterere seg selv.
Så slog Mittet seg sammen med godseier Borch. den senere preses i Selskapet for Norges Vel. og Harald Fadum , og gikk i gang med et bakeri på Enerhaugen i Oslo, i lokaler hvis utstrekning var begrenset av de små og gamle hus som i lange tider har utgjort bebyggelsen i dette opprinnelige forstadsstrøket. Med den fremgang bedriften senere har hatt, måtte det bli trangt om plassen, og når
man har kunnet holde det gående, skyldes det at man har innført maskindrift og skaffet seg moderne ovner, transportbånd og hva det ellers kan gjøres for å lette arbeidet.
Men Enerhaugen er innhentet av de nye reguler;ngsplaner, og det gamle må falle. Derfor har da også A/S Kneippbrødfabrikken planene klare til et større nybygg på tcmten inntil den nuværende, som man i tide hadde sikret seg. Så når reguleringsplanen for denne del av strøket er i orden, skyter nok nybygget i været.
A/S Kneippbrødfabrikken beskjeftiger idag 45 personer. Fabrikkeier Harald Fadum, som for lengst har passert de 80, er fremdeles i virksomhet, men den daglige ledelse påhviler sønnen, Gunnar Fadum.
Jubileet ble markert med en stilig fest for samtlige ansatte med ektefeller.
Fellesbakeri i Nederland
En gruppe på 18 nederlandske bakere gikk for noen år siden sammen om et fellesforetagende, som byr på mange interessante trekk, å dømme etter en omtale vi er kommet over. Samarbeidet gjelder produksjonen. Den mest kompliserte del, distribusjon og salg, besørger deltakerne enkeltvis.
De skaffet seg med andre ord et fellesbakeri som skulle produsere varer for samtlige. Anlegget kostet ca. 650 000 gylden, og kapitalen skaffet de dels selv, dels ved banklån. Til å drive dette bakeriet ansatte de en direktør som selv ikke var medlem av sammenslutningen, og han ansatte også de folk som det var bruk for.
Så valgte de interesserte bakere seg imellem et råd på fem medlemmer med en formann, som sammen med direktøren skulle være bedriftens styre. Funksjonstiden er fem år, slik at ett medlem av styret uttrer hvert år, og en annen innvelges i hans sted.
TOMTEGATEN
VAKSDAL MØLLE
Hva produksjonen angår, så skal hvert medlem ha innsendt sine bestillinger for den følgende dag innen kl. 5 om ettermiddagen. De kan ikke i sine egne verksteder lage de varer som framstilles i fellesanlegget, men de kan produsere andre varer og spesialiteter, hvis de ønsker å gjøre det. Så sørger de selv for å hente de bestilte varer i fellesfabrikken, og står selv for salget.
I den tid foretagendet har vært i gang er de opprinnelige 18 medlemmer øket til 22, idet de nye er innvotert ved alminnelig flertallsavstemning. Alle har bare en stemme, uansett hvor meget kapital de opprinnelig skjøt inn. Det er adgang for medlemmene til å gå ut av samvirket hvis det inntreffer dødsfall eller andre tvingende grunner. Dermed taper vedkommende stemmeretten, men han kan la sin innskutte kapital bli stående som rentebærende i foretagendet. Hvis et medlem dør, og arvingene ikke ønsker å fortsette sin deltakelse eller overdra den til en tredjemann som i så fall må godkjennes av generalforsamlingen, så kan vedkommende løses ut på betingelse av at arvingene nedlegger den avdødes egen bedrift og overfører dens produksjonskvote til fellesforetagendet. Denne fordeles da mellom medlemmene. Den som ønsker å trekke seg ut av samarbeidet av andre grunner kan også gjøre
Telegr. adr.: «STAFETT»
BAKERIARTIKLER
en gros.
COLONIALVARER MEL
dette, men han må da ikke grunne noen ny virksomhet innen femti kilometers omkrets, og heller ikke gå inn som interessent i en annen bedrift innen ti år.
Medlemmene kan helt eller delvis overdra sine rettigheter til andre, som godkjennes av generalforsamlingen.
De varer som leveres til medlemmene avregnes etter en pris som er utregnet på basis av råvarer, produksjonsomkostninger og amortisasjon. Hvis det viser seg at disse priser er for lavt ansatt, så blir det ikke innkrevet noe beløp av medlemmene, men prisene til disse blir så meget forhøyet at tapet regnes inndekket i løpet av en viss tid. Oppstår det en gevinst ved driften , så fordeles denne mellom medlemmene i forhold til de varemengder de har overtatt, med fradrag av en viss prosentsats fastsatt av styret, for å danne et reservefond. Dette kan ikke fordeles blant medlemmene, men det kan brukes til å dekke tap.
Etter tre års arfaringer kunne det konstateres at foretagendet gikk godt. Produksjonen var øket fra 240 til 380 sekker pr. dag, men dette skyldtes riktignok delvis de nye medlemmers tilkomst. Men også uten dette konstatertes fremgang.
Produksjonens omfang er også øket. Foruten rene bakervarer har man tatt opp kjeksproduksjon og visse typer av konditorvarer.
Et viktig punkt er at bedriften ikke produserer noe for egen regning, den lager bare det som bestilles av medlemmene. Beslutninger om å ta opp nye artikler treffes av generalforsamlingen, og medlemmene er da forpliktet til å selge dem.
På forespørsel har deltakerne i dette kollektive foretagende erklært at de føler seg meget tilfredse med ordningen. Det finner det meget behagelig å være befridd for alle byrder med produksjonen, og konstaterer at de kan sette hele sin energi inn på distribusjon og salg.
Hvis selskapet skal oppløses, vil kapitalen forde-
les likt til alle for 50 prosents vedkommende. Resten vil bli fordelt prosentvis i forhold til hvor meget hvert enkelt medlem har bestilt av varer de siste fem år.
Det heter til slutt i det referat vi har sett, at foretagendet under de særlige forhold som råder i Nederland ser ut til å være meget heldig. Innvendinger kan nok reises, men man finner ingen steds en ordning som medfører bare fordeler. Og når fordelene overveier slik som her, skulle man nok trygt kunne se fremtiden i møte.
Skjulte verdier i brødet
Om en baker blir bebreidet at brødet hans har lett for å mugne, så kan man nu ha svar på rede hånd ( selv om vi ikke akkurat vil anbefale slike uhygieniske arbeidsforhold at mugg har lett for å vokse). En fransk vitenskapsmann forteller nemlig i et vitenskapelig landbrukstidsskrift at han under siste krig lå i fangeleir sammen med en del russere. Det hendte iblant at det brødet de fikk var muggent, men det pussige var at disse russere prøvde å bytte til seg muggent brød istedenfor friskt. Dette syntes jo franskmannen var rart, og til slutt spurte han en russer hva grunnen kunne være til denne eiendommelige form for byttehandel. Han fikk til svar at når de spiste muggent brød var de mindre plaget av kviser og byller, og sår og utslett syntes å skrumpe inn.
Franskmannen gikk inn for personlige prøver og kom til samme resultat. Han legger til at den gunstige virkning av muggent brød også kunne være kjent blant de nordfranske bønder , i alle fall hvis man skulle dømme etter et gammelt ordtak «Muggent brød forlenger livet».
Endelig kan han fortelle at i en del av Kina har det vært skikk å ha en porsjon muggen ris i beredskap når en kvinne skulle føde. Dette var det
LAR
første hun fikk å spise etter fødselen , og det het seg at dette skulle beskytte mot infeksjoner av forskjellig slag.
Når vi tenker på alle de antibiotika som i de senere år er fremstilt a v muggsopp a v forskjellig slag , er det kanskje ikke så underlig om slike stoffer skulle finnes i våre alminnelige muggslag også. Ennu er vel ikke alt utforsket på dette felt
Ellers ser det ut til at vi kan ha nytte av brødet på annet vis også , selv om det fremtrer i den vanlige appetitlige form istedenfor den mugne Og en nyhet på dette område som burde glede alle bakere , kommer nu fra Tyskland.
Har De vondt for å huske? Føler De Dem trett til og med før de har begynt å arbeide ? I så fall kan det være en trøst at vitenskapsmenn skal ha oppdaget at dette skyldes for lite brødspising
Man vet nemlig at brød inneholder en bestanddel som det er om å gjøre å få i rikelig mengde med kosten. Dette er en aminosyre som heter glutaminsyre - bare navnet får en jo til å tenke på hvetemelets gluten. For her i parentes å ta et lite lynkurs i kjemi , så minner vi om at aminosyrer er de byggestener som eggehvitestoffene er sammensatt av. Det finnes noen og tyve av dem , og en av dem er altså glutaminsyren. Den skal ha betydning for den mentale energi, og når den finnes i en mengde på 30-40 prosent i brødets eggehvitestoffer skjønner man nok hva brødet har å si.
Sammenhengen mellom intelligensen og glutaminsyren ble oppdaget ved et tilfelle. Amerikanske forskere drev studier over intelligensnivået hos rotter, og i for s økene inngikk blant annet at dyrene måtte passere gjennom en labyrint for å finne frem til maten . De la s å merke til at en gruppe rotter fortere fant den lette s te vei og mer energisk overvant de hinåringer som ble lagt i veien for dem. Denne gruppen hadde fått et til s kudd av glutaminsyre i kosten
Så ble stoffet prøvet som en hjelp til ungdom hvis intellektuelle utvikling var forsinket , og der fikk man meget oppmuntrende resultater Barna ble livligere , og konsentrasjonsevnen bedre . Man må ikke tro at glutaminsyren kan skape ny intelligens der hvor ingen er , men en ellers nedsatt intelligens ble aktivisert, så ydelsene øket . Skolebarnas arbeider ble bedre , særlig der hvor den nedsatte intelligens skyldtes mentale forstyrrelser, interessemangel, frykt eller manglende konsentrasjonsevne.
Det er mange ernæringsintere s serte som hevder at folk flest ernærer seg på et feilaktig grunnlag ,
så de får for lite glutaminsyre i kosten . Det har gått i retning av mere fett og sukker , hvilket fører til mindre eggehvitestoffer og dermed mindre glutaminsyre . En tysk vitenskapsmann som he v der dette er professor Lint zel , som råder folk til å spi s e tilstrekkelig brød. Dermed blir også glutaminsyremangelen avhjulpet .
Gode ord om brødet
Vi er så vant til at det rettes angrep mot det hvi te brød . Hos oss kan vi for så vidt ta det forholdsvis rolig, som de mennesker som a v denne grunn innskrenker sitt forbruk av h vi tt brød , forhåpentlig i ganske stor utstrekning går over til andre brødsorter. Verre må det være i et land som Frankrike, hvor man knapt spiser annet enn hvitt brød , og hvor brødet bestandig har vært en hovedhjørnesten i kosten med et forbruk som ligger høyt over det vi er vant til. Hvis det her rettes angrep mot brødet , og folk hører på dem , kan det ha store følger både for bakerne og for enæringsstrukturen i det hele.
Det har ikke manglet på slike angrep i de senere år. Hvor utbredt og hvor alvorlige de er skal vi ikke kunne si, men det later til å være et stadig tilbakevendende tema i dagspressen og enkelte illustrerte blader Fra tid til annen fremkommer det også svar på angrepene. Nylig fant vi i den fransk bakerorganisasjons blad en artikkel « Sannheten om det gode franske brød » av en professor ved det medisinske fakultet i Lyon , M Drevon , som inneholder mange fornuftige ord . Han peker først på hvordan sivilisasjonen rundt Middelhavet er blitt kalt en kornets sivililasjon Hveteaks er brukt som dekor på faraoniske va s er , og de er blitt funnet i ruiner i det gamle Hell a s , for ikke å tale om hva hveten betydde for Romerrikets makt Men nu til dags vil man ha oss til å tro at kornet ikke lenger har sin næringsmessige verdi , og man snakker om brødet som «nutidens gift »
Slike slagord , mener professoren , ka s tes i hodet på folk istedenfor saklige argumenter . De hamres inn i bevisstheten og blir der uten ettertanke.
Skal man velge mellom hvitt og sammalt brød , så bør man også vite hva man vinner eller taper på den ene eller den annen side. Her er professorens vurdering av det sammalte brød interessant og typisk for den franske smak , kan man si : Han sier at det « komplette » brød ganske riktig i n neholder alle h v etens bestanddeler. D e t er n øyaktig det brød som man spiste under kr i gens svartest e
rasjonei,ingsperioder, og dette hadde vist sine egenskaper. Alle hvetens bestanddeler er ikke gunstige, mener han. Den irriterende og tarmstimulerende virkning av kliet setter kanskje de pris på som lider av forstoppelse, men det er generende for andre. Og den fytinsyre som sammaling~n fører med seg er ikke heldig for kalkstoffskiftet. For å motvirke dette hadde man igjen gått til å blandet melet med kritt at propagandaen for å gå over til sammalt brød er uttrykk for en trang til å vende tilbake til naturen, til det primitive , at man vil vende fremskrittet ryggen - og han konstaterer ironisk at brød av dette kliholdige mel. som normalt skulle være dyrefor, selges dobbelt så dyrt som det vanlige brød.
Maler man derimot ut til 60-65 prosent, så får man et hvitt mel som er befriet for det aller meste av cellulosebestanddelene. Brød av et slikt mel. som foretrekkes av mange, kalles i visse deler av pressen for «død mat», som ikke inneholder gluten, som har tapt sine vitaminer, som bare inneholdlfr stivelse. A lese slike påstander, sier professoren, er som om man ville si at smøret ikke lenger inneholder fettstoff, eller eggene ikke eggehvite. Men når det står at melet ikke inneholder gluten, så tror man det ! Og så peker han på at de målinger av gluteninnhold i mel , som ble foretatt av berømte vitenskapsmenn i forrige århundrede, viser at innholdet av gluten er steget siden den tid, eller i alle fall er like høyt. Ved å nedsette utmalingsgraden taper man den eggehvite som finnes i de ytre lag , men dette minsker ikke innholdet i de indre som melet er laget av. Finner man at melet inneholder for lite eggehvite, så kan man dyrke hvetesorter som inneholder mer.
1
Men så sies det at jorden er utpint, at den er berøvet de naturlige næringsstoffer som er erstattet med kunstgjødsel, så at den bare kan levere matvarer som ikke lenger har sin «vitaliserende kraft», sin biologiske verdi. Hva menes egentlig med dette ? Kan det bevises ? Heldigvis har man et meget interessant materiale fra en fransk landbruksskole : I femti år har et stykke jord vært delt i tre deler. Den ene har ikke fått noen gjødsel overhodet, den annen bare naturgjødsel. den tredje kunstgjødsel. Innholdet av eggehvitestoffer i det
som er blitt dyrket på disse tre parsellene har den hele tid vært praktisk talt det samme. Det som har variert, er bare utbyttet av hvete, det vil si den mengde næring som hvert jordstykke har kunnet produsere. Det er også kjent fra andre kanter at bruk av kvelstoffgjødsel i rette tid, kort før fruktsettingen, øker kornets eggehviteinnhold betraktelig. Analysene har vist at eggehvitestoffene her er identiske med de som finn es i vill hvete. Det er som naturen selv : Den lager godt korn uansett jordbunn.
Man er ikke tilfreds med bare å angripe dyrkingsmåten. Den moderne mølleteknikk får også sitt. Det er formalingen på valsestoler som angripes, og fremfor alt dette at kimen angivelig fjernes fra melet. Det er riktig at for meget kimbestanddeler i melet gjør at det lettere harskner, men det lykkes aldri å fjerne kimen fullstendig. Under formalingen blir også en stor del av den vitaminrike olje den inneholder presset ut og suges opp i melet. Endelig får man ikke glemme at hveten ved de moderne formalingssystemer omhyggelig renses for eventuelle giftige ugressfrø og vaskes med vann, så den blir fri for støv og skitt før den males.
Professoren forteller at han siste sommer på en av de greske øyer hadde anledning til å smake på det stedlige bakverk , bakt av mel som var malt på samme måte som på Perikles' tid. Dette brødet var svart, fullt av kli og knaste mellom tennene, så han trengte all sin innbildningskraft for å forestille seg at dette var et guddommelig næringsmiddel!
At surdeigen er forsvunnet, finner han ingen grunn til å klage over. Den sure smak er man kommet bort fra, og til hevingen bruker man idag utvalte gjærtyper som alltid er levende, og som forholder seg på samme måte som surdeigens gjærceller. Og ingen klager dog over gjæringsindustriens fremskritt når man drikker øl !
Skal man se på brødets rolle, så er det klart at det ikke er noe fullverdig næringsmiddel, som neppe noen annen matvare heller er. Blant annet mangler det fett, og smør på brødet er derfor en god ting. Men så må man huske at den mat man forøvrig spiser inneholder det som brødet måtte mangle , bare man forstår å sette kosten riktig sam-
OKI KAVRING-EKSTRAKT
et førsteklasses produkt som gir større bakverk, ensartet poring, sprøere skorpe, lengre holdbarhet. Kort sagt, De får et bakverk av høyeste kvalitet
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen Nærir1gsmiddelfabrik
Reg. varemerke DARRES GA TE 3
DE NOR S K E G J Æ R- & S PR ITF A BR I K K ER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
men. Frykten for vitaminmangel, «vitamino-manien» , som en annen fransk vitenskapsmann har døpt den, behøver slett ikke å forekomme blant mennesker som har en variert og godt sammensatt kost. Dette må understrekes når man prøver påny å bringe inn i diskusjonen litt sunn sans og litt logikk. Det sies også at det hvite brød er mer appetittvekkende enn mørkt eller sammalt brød. Og dette er vel ikke noen mangel ? Det er en svær overdrivelse å gi brødforbruket skylden for alle de onder som menneskeheten lider av.
Ser vi på de råd som den kloke lege av idag gir, så lyder de : Spis mindre søtsaker, spis mindre fett, og spis ikke så fort. Tygg bedre og langsommere. Anklagene mot brødet har ikke noe grunnlag Men legene ( de franske, ifølge professoren) gjør for litet for å motvirke dette. Leser de i sin avis med store overskrifter at brødet er kref tfremkallende , så trekker de bare på skuldrene og lar det passere, og forhindrer ikke at slike latterlige påstander foruroliger publikum.
Som et siste «argument» kommer påstandene om at melet forgiftes med kjemiske blekemidler. Som kjent er enhver form for kjemikaliebehandling forbudt i Frankrike.
Kvalitetsbevisste kunder
Det har vært sagt så mang en gang , at jaget etter å få laget varer nok tidlig nok er gått ut over br ø dkvaliteten slik som man var vant til at den skulle være før i tiden. Brød med en anstendig skorpe er blitt en sjeldenhet mange steder, i motsetning til tidligere, da «dobbelstekt brød» var en
NYE SYREFASTE
Eventyrlig godt En fest
selvfølge hos enhver baker. Det koster faktisk strev å finne et brød som man er tilfreds med, hvis man fremdeles er så gammeldags å stille bestemte krav til brødet. Men faglig sett må det dog være en tilfredsstillelse å levere varer som folk virkelig setter pris på, og å ha kunder som forstår å vurdere en god kvalitet? Dette falt oss inn , da vi forleden under «Dagens ekko » i «Aftenposten» fant følgende , som vi tar oss den frihet å gjengi : Daglig, eller nesten daglig , kjøper jeg et lite brød. Det er i regelen et slikt som kalles « rugbrød », « husholdningsbrød » , eller ganske enkelt : «alminnelig brød ». Men så aldeles alminnelig er det allike vel ikke , hverken i den ene eller den annen henseende Det sk a l v ære godt s tekt, aller helst «svart », men kan gjerne være helt lyst bare skorpen er sprø og spenstig Svarte br ø d med slapp skorpe er det ingen stas ved. Ikke for oss iallfall. Skorpen skal være glatt, og helst uten sprekker.
Eget verksted f or spesialoppdrag etter Deres tegning eller forslag
P,YNTEARTI KLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m. ALUMINIUMFOLIE-FORMER ALLTID PÅ LAGER
Selv er jeg utpreget «smørbrødmenneske », mens kone og barn er middagsmat - mennesker De kunne visst gjeme spise varm mat både tre og fire ganger pr . dag , men gjør det sjelden mer enn to, og oftest bare en gang. Kresne på brødet er de imidlertid de ogs å. Med daglig innkjøp slipper vi å invitere Karius og Baktus med ferskt brød , og på den annen side slipper vi å ha det mer enn en dag gammelt Vi lar brødet stå på den avskårne enden, og holder lokket på brødboksen åpent. Lukker man det igjen, så mister skorpen sin spenstighet
I v å r drabantby finnes ikke slikt brød som vi liker, derfor blir det pater familias som kjøper det mens han er i byen. Så blir det altså slik at man finner frem til et bestemt bakeri , og dertil ikke minst til et bestemt utsalg. Ikke minst det. Men hvis man nu tenker på det daglige innkjøps beskjedenhet - kr 0 ,68? - Man skal ikke ha stått i butikk for å vite at det finnes « nøye » kunder som lager all verdens bråk og pirk for hver øre de gir ut selvom disse (ørene) er ganske få. Men om det ligger nær å \'ære uhyre beskjeden n å r man kjøper for 68 ø re , så er det altså slik i « mitt » utsalg at jeg daglig får « mitt » brød selvom det må letes gjennom hele bunken. Jeg ser ofte mitt brød på lang avstand - og det samme gjør damene
Og her er vi ved den annen vesentlige ting ved
Stabile og kraftige
mitt daglige brød Min inderlige kjærlighet til godt brød er i seg selv en ting som damene liker som bransje - mennesk e r . Men de har også en annen «bransje » enn bakervarer : kundeservicen. Og her får jeg atter bekreftet hva jeg alltid har tenkt om service-psykologien : Den gode service-yter har virkelig gle d e av å glede kunden . Jeg på min side glemmer aldri den beskjedenhet som innkjøpets omfang maner til (jeg kjøper sjeldent annet enn brødet) , og dermed er min takknemlighet for servicen alltid like frisk Og alltid like frisk er damenes til glede grensende moro - eller kanskje : til moro grensende glede - ved å treffe det brød-valg som gleder meg Og videre m å det være «ånden » i utsalget so~ gjør at nye damer bak disken meget snart slutter med å være nye i denne henseende. Første gang de ekspederer meg er jeg alltid litt forsiktig antydende, og v is er meg like fullkomment tilfredsstillet selv om hennes valg var en bom. Men allerede annen , eller senest tredje gang er hun like skarp som de andre , så jeg har en mistanke om at den nye blir orientert av ekspertene Og ikke bare lærer hun å velge brødet , men likedan synes hun å ha akseptert selvfølgeligheten av dette lille service-tilfellet. Jeg våger å tro at denne lille daglige hendelsen kan være til liten daglig avveksling i en stort sett rutinemessig ekspedering a v en strøm av mer «anonyme » kunder Stor t s ett - for det er sikkert mange andre enn meg som på samme måte har sin daglige lille glede v ed å bli ekspedert i «sin egen » hyggelige butikk Og denne lille stunden for oss både utenfor og innenfor disken. Den er da også en ikke ubetydelig del av «v å rt daglige brød » K . D.
Bakerne slutter opp om Kongo-hjelpen
Appellen om hjelp til det sultende Kongo har fått en tilslutning her hjemme som knapt noen hadde ve nte t seg på forhånd. Av avisene ser vi nu at ogå bakerne legger skulderen til, og dette har de meget praktisk ordnet på flere steder ved å le v ere s konrokker fullt ferdig til skibning og fortæring
De første v ar, s åv idt v i kunne se , Kneippbrødfabrikken i Oslo , som forøvrig nettopp har feiret sitt femtiårsjubileum. Disponent Harald Fadum fikk id een en kveld , og han skyndte seg å interessere alle nødvendige partnere i foretagendet. Bjølsen Val s emølle ga melet , Margarincentralen fettet, og Andfos s en Bruk emballasjen Og Kneippbrødfabrikkens folk ga sin arbeidskraft som innsats, ingen liten inn s ats n å r man hører at det ble levert
En god honningkake
er en god salgsvare
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse, milde honning som er importert, er lite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerhonning.
Vår bakerhonning, som er en utvalgt kraftig lynghonning, har der~ imot de egenskaper som bakerne krever. Den gir bakerverket en god honningaroma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Honningen leveres på 20 kg .s spann, og prisen er kr. 7.65 pr. kg. ekskl. emballasje.
KJØP V AR BAKERHONNING OG LAG EN GOD HONNINGKAKE.
HONNINGCENTRALEN A/L
KUNGENSGT. 15, OSLO - TELEFON 41 22 10
halvannen tonn , eller nesten ty v e kubikkmeter , med skonrokker, og dessuten 500 kilo babymel.
Straks etter fulgte Lillehammers bakere opp De ble nemlig enige om tilsammen å sende 60.000 skonrokker , eller 260 kasser , som en kassefabrikk hadde stilt til rådighet , og de oppfordret s ine kolleger andre steder til å følge eksemplet.
Etter hva vi hører , er også etksemplet blitt fulgt, uten at vi i skrivende stund kan nevne flere navn eller steder. Men vi vil gjerne uttale vår anerkjennelse av den raske og effektive hjelp som på denne måten er blitt ytet
Hedersbevisning til tre Arenda l-bakere
Tre Arendals - bakere , alle ansatt i firmaet P R. Liltved, er tildelt Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste Det gjelder tre av bedriftens eldste arbeidere , Theodor Olsen, Gunvald Johnsen og Karsten Johnsen , som har vært ansatt i firmaet i henholdsvis 38 , 31 og 30 år.
Overrekkelsen fant sted ved en h ø ytidelighet i Lilt v eds kafe, h v ortil hele firmaets stab var innbudt for å delta sammen med hedersgjestene , alle samlet omkring et overdådig dekket festbord.
P. R. Liltved senior holdt en vakker t a kketale for de tre arbeidere som hadde fulgt bedriftens vekst opp gjennomde forl ø pne å r N åvæ rende leder av Liltved s bakeri og konditori, Karl Liltved , overrakte en pengegave til de tre hedersmenn , hvorpå seniorsjefen foretok den høytidelige handling med overrekkel s en a v med a ljene , ledsaget av varme, anerkjennende ord for hva de hadde vært og betydd for firmaet i onde og gode dager . En annen av bedriftens ledere , Petter Liltved, hadde også gode takkens ord til dem , og overrakte hver sitt diplom fra bedriftens ledelse.
De tre « gullgutter » takket beveget for all æresbevisning s om v a r vist dem, og med takk til sine gode arbeidsgivere . Under samv æ ret var det ogs å andakt og korte hilsningstaler av flere.
Vi har for salg:
1 stk. Ho bart piske/ røremaskin
2 gryter 60 / 30 liter mf standardutstyr.
Ubetydelig brukt Prisavslag kr. 1.000 ,-.
Nærmere opplysninger
Carl Lundberg & Søn
KOPERVIK - Tlf 14
Vi har fremdeles tilsalgs:
1 Hobart PISKEMASKIN 60 I.
1 Hobart FLØTEBLÅSER
1 HURTIGHAKKER Nullmeyers fabrikat.
Henvendelse
HELGE GIMLE
M ari dal sve ien 39, OSLO - Tlf 42 49 08
Brukt RØRVERK med grind, RUND BOLLE ca. 100 1 i rustfritt stål ønskes kjøpt.
Henvendel s e Ola Hellebostad , Schultzgt. 1 b, Tlf. 46 65 43 - 69 37 33
Etaiblcrt 1897 Telefon: 61 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norg,es eg,en avl av brødkom strekker ikke 1'angt. Den alt overveiende del av v,å:rt brød[wmbehov må derfor deikkes ved impo:rt. Stat,ens Kornforretning står for impo:rten og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som pasiser til mel for norske forhrorrrd.
Ko1rnet kommer veis -enitlig fra :
U.S.A.
Canada
Sovjetsamveldet
A rg,entina
HandelsmøHen,e finner fram 11:iil kornblian diinger som danner grunnlaget !for vånit bmdmel.
Våre meiltyper er bl.a. sikrte1: hvietemel, s arrnmaJ!:t hvietemel} ri fiorslkjeill;ig,e ,granu:le,ring,er, blandet srilk1t1emel og samma11t rugmel.
Det importeres ogs,å inoe hviet,emel av e:n type som så vidt mulig sviarnr til IIlOIISikma.lt, siikt1et hvetemel.
Bakernes eget laboratoTium veid Sitaitens Tekno1ogiske Insti1tutt undersøker kvaldbeten av det rmelet som omisetites.
