Innholdsfortegnelse for Norsk Bakertidende året 1959 14
Årsmøte i Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning 17
Rasjonalisering av bakerbutikker 17
FAO redder menneskeliv 20
Kvalitet og salg 21
Ny britisk omsetning av bakerimaskiner 24
Femten sikre måter å gå konk på 24
En dansk baker i Amerika 25
Bakerinytt 26
Deigføring og diastase 27
Internasjonal håndverksutstilling i Munchen 28
VI ØNSKER SAMTLIGE VÅRE KUNDER
og tillater oss samtidig å meddele at vi etter anmodning fra Industri A/B AROMAT I C, Stockholm har overtatt enesalget av de verdensberømte artikler ,,J ILK" og "KAKSTABI LATOR,, fra 1. januar 1960.
Disse artikler vil til enhver tid bli å linne på vårt lager.
Ellers tillater vi oss å anbefale alt i maskiner, deriblandt
DEN NYE STEPHAN UNIVERSALMASKIN
Videre fører vi alt i
RÅVARER, VERKTØY, BAKER- og KONDITORKLÆR etc.
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER og KONDITORIER Akersgt. 1 - Oslo
JANUAR 1960
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Kjære kollegaer/
år jeg ved årskiftet 1959-1960 bringer en hilsen til alle landets bakermestre, er det naturlig for meg å rette en takk til alle Landsforeningens medlemmer, vårt sekretariat og øvrige ombudsmenn for godt og lojalt samarbeide i det året som har gått.
Det har gitt oss gleder og sorger, oppgaver og problemer som ennå ikke er løst, men som i de kommende år må løses.
Vår tidsalder er blitt en fartens tidsalder. Også i vårt fag og næring øker omstillingshastigheten, nye veier i produksjon og salg trenger seg frem. Nye sosiale lover og pålegg, nye oppgaveplikter og avgifter blir via Storting og departement vedtatt og satt i kraft. Det skal den største årvåkenhet og påpasseJ.ighet såvel av den enkelte bakermester som av vår Landsforening til å hevde våre synspunkter, og til å ivareta våre rettigheter for vårt fag og næring.
Denne utvikling gjør at hevdvundne prinsipper og regler må vike plassen for nye tankebaner, hvis verdi og holdbarhet bare en ukjent fremtid vil gi oss svar på. Et av de beste eksempler på dette er stortingsmeldingen om opphør av såvel veiledende som bindende prisavtaler.
Veiledende prisavtaler har gjennom flere menneskealdre vært vanlig i hakerfaget. Vi har via våre faglige instanser og delvis også gjennom prismyndighetene satt pris på våre varer så korrekt som mulig, både til våre kunders beste som til vår nærings sunne utvikling. Det er oss noe uforståelig at vår veiledningsvirksomhet er blitt så livsfarlig at den må forbys.
En ventil er nå satt inn i systemet ved adgangen til å søke dispensasjon fra forbudet. Så får vi vurdere om vi skal søke luft gjennom denne ventil.
Av andre større saker som kommer opp i nær fremtid er revisjonen av vår håndverkslov samt omorganisasjonen av Norges Håndverkerforbund. Det er idag ingen som vet om resultatet blir bedre eller dårligere, men vi vet at dyktige menn
ivaretar våre interesser, så det best mulige resultat vil bli oppnådd.
På den faglige front ,ser yrkesskolesaken ut til å være i god gjenge. Det er av den største viktighet at yrkesskolene kommer igang og er rede til å ta imot læregutter, når de store ungdomskull kommer. Jeg vil på det mest inntrengende henstille til laug og områdesammenslutninger om å ta Yrkesskolesaken opp da det er av vital betydning at rekrutteringen til vårt fag er stor og god og også er under de best mulige opplæringsforhold. Vår energi,ske Y rkesskolekomite vil sikkert stille seg til rådighet for å tilrettelegge og løse oppgaven best mulig.
Det europeiske frihandelsområde, de ytre syv, forkortet til EFTA er en av årets store nyheter. Om vårt lands deltagelse er det sikkert mange meninger. Det er bare fremtiden som vil vise hva dette eksperiment vil innebære av godt eller ondt.
Fagmessig er vi kommet i per·iferien av de varer som omfattes av avtalen. Vår produksjon er med noen ganske få unntagelser satt i status med landbruksartikler, som går utenom. Men selv om vi ikke direkte får konkurranse kan den alminnelige økonomiske tilstand bli dårligere og forbrukernes kjøpeevne mindre.
For en tid siden hadde en del av bakermestrene anledning til å overvære et foredrag av direktør Galfve fra det svenske Brodinstitut. Foredraget var meget interessant, og han redegjorde på en meget spirituell måte for bakervarenes sjanser og plass i kostholdet. Vi takker Norsk Mølleforening for initiativet og håper bare på at lignende propagandamessige tiltak kan komme i sving her hos oss.
Så er det bare igjen å håpe på et godt arbeidsår for bakermestre og alle våre ansatte, for våre komiteer som arbeider med produktivitet, faglig kongress, for våre Erfagrupper som nå skal starte.
Vi går inn i 1960 med håp om at vårt landsmøte
på Lillehammer vil gi våre medlemmer faglig utbytte samt godt kollegialt samvær.
Jeg ønsker hver enkelt et godt år, hvor både personlig sunnhet og velvære blir bakermestrenes største aktivum. Kaare Nordby.
Hva vil 1960-årene bringe med seg?
Det er alltid farlig å spå, sier redaktøren av Bakers' Review, særlig når det man sier kommer på trykk så man senere kan bli minnet om sine feilaktige spådommer. Men han våger seg likevel frem med noen betraktninger som også kan ha interesse hos oss, særlig fordi de kan danne grunnlag for noen tilsvarende spekulasjoner på denne side av Nordsjøen.
Han begynner med å peke på at bakerfaget i England ved begynnelsen av femtiårene var gjennomregulert inntil minste detalj, ja like hardt som i den strengeste krigstid, men at alle restriksjoner forlengst er borte, dette gjelder også prisfastsettelsen. Ellel's er å merke at det har skjedd en sterk konsentrasjon, slik at en stor del av brødproduksjonen nå er i hendene på industrien eller større sammenslutninger, og at hundrevis av småfirmaer er ophørt eller er oppslukt av de større.
Blant de overlevende av de mindre har de stått seg best som har spesialisert seg på kvalitetsvarer, enten det gjelder brødvarer eller konditorvarer. Dette skyldes den store omveltning i folks kjøpevaner. Pengerikeligheten blant folk gjør at man spør mer etter kvalitet enn enter pris, og gen som kan by virkelig gode varer trekker det lengste strå i kampen om kundene. Her har den mindre bedrift mange fordeler fremfor industrien, dels ved å kunne by frem et større vareutvalg eller visse spesialiteter, og dels ved at man alltid kan selge ferske varer. De bakere som ikke er oppmerksomme på dette og fremdeles tror at »folk vil ikke betale mer>>, men fortsetter i det gamle spor, de
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc . Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg . Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
BLOMQVIST
PISKEMASKINER
FRA 16 TIL 260 LITER
Maskinen som ikke skal smøres/
Modell 16 - 25 lirer.
KJELER AV PRIMA SVENSK RUSTFRITT STÅL , endog beskyttet ved en ekstra sarie i bunnen.
GEARKASSEN ER USLITELIG FORDI ALLE TANNHJUL ER LAGET
AV HERDET KROMNIKKELSTÅL OG LØPER I FETT. DE KAN IKKE
SKADES VED SKIFTING TIL DE RESPEKTIVE HASTIGHETER.
MASKINEN ER KONSTRUERT SLIK AT DET ER UTELUKKET AT OLJE KAN DRYPPE NED I KJELEN.
ALLE AKSLER LØPER I KULELAGER .
Blomqvist-piskemaskinene fabrikeres av Sveriges eldste fabrikk bransjen, og eksporteres til alle verdensdeler.
Specialforrecning i maskiner:
IK. F I 13 () IJ ID Chr. Krohgsgc 30, Oslo - Telefoner: 424391 - 421185 - Telegramadre ss e: FINBOFLEX
ET RIKTIG GODT NYTTÅR
sakker akterut. Skal man spå om den videre utvikling, så må det tas det forbehold at de gode tider vil fortsette, og at det ikke vil bli noen forandringer av betydning i de internasjonale forhold, fremfor alt ingen krig. Førnt og fremst regnes det da med at den uinnpakkede standardloffs dager er talte. Folk kommer til å ville forlange mer spesialbrød og <<fantasi >>-varer, og dette vil også den mindre baker måtte konsentrere seg om.
Derimot vil nok ikke det brød som selges oppskåret og innpakket komme til å forsvinne. Ikke så at folk er ,særlig begeistret for denne brødtypen, men de vil kjøpe den fordi den er lettvint og bek v em å håndtere. Innpakingen regner man med vil bli mer og mer utbredt og omkring 1970 omfatte alle ,slags bakervarer, selv hos de små bakere Og fremtiden for de ca. ti tusen <<familiebakere >> som ennå finnes i England, vil i høy grad avhenge av bakerne selv, deres innstilling og evne til å tilpasse seg de nye forhold.
Hva så hos oss? Fremdeles er bakerfaget underlagt mange av de reguleringer som man i England forlengst er fri for. Dette gjelder først og fremst prisene. Alle bakere er oppmerksomme på de ,store ulemper som følger med vårt kunstige prisystem. Om også våre myndigheter i det kommende tiår vil komme til samme oppfatning er umulig å spå noe om, det vil avhenge sterkt av den politiske utvikling. Vi kan bare utrykke et ønske om at vi atter en gang må komme dit at enhver bakervare må prissettes slik at den gir en naturlig fortjeneste, istedenfor at de enkelte sorter som nå enten profiterer av eller skal hjelpe til med å bære omkostningene ved andre varer. Men ,skulle så stort et under skje, da må man fare frem med forsiktighet. Kan hende er det gått her som i Belgia, hvor bakerne etter tyve års prisregulering hadde glemt å kalkulere, og måtte ha en overgangstid for igjen å lære seg til å tenke selv.
På andre områder har tendensen hos oss på mange måter vært den samme som i England. Mange småbedrifter er opphørt, og det er grunn til å tro at denne utvikling vil fortsette ennå en tid. Men helt vil de ikke gå ut av billedet. Den kombinerte bedrift som drives
av en enkelt familie står på mange måter sterkt, og med vårt vidstrakte land, med små bebyggelser fordelt over store avistander, har de mindre virksomheter alltid sin berettigelse. Og,så hos oss har de håndverksmessig drevne forretninger den samme sjanse som de engelske, å spesialisere ,seg på gode kvalitetsvarerfor vi tror at prisspørsmålet er i ferd med å tre i bakgrunnen.
Men forutsetningen for en lønnsom drift er at man kan opprettholde en tilstrekkelig produksjon med et minimum av manuell arbeidskraft. Mange har av denne grunn anskaffet flere og dyrere maskiner enn de strengt tatt har produksjon til. Det er et stort behov for enkle og billige maskintyper for de små bedrifter, og det er tegn til at bakerimaskinindustrien er oppmerksom på dette Vi regner med at det kommende tiår kan komme til å vise mange ny,skapninger i den mindre målestokk, både av maskiner og ovner.
Et annet felt hvor man må regne med en sterk utvikling gjelder innpakkingen av bakervarer. Kampen står for tiden mellom forskjellige innpakningsmaterialer, i første rekke representert med vokspapir og plast. Hos oss har vi ikke hatt så 'stor føling med dette, men innpakingen kommer til å trenge seg frem, med eller uten priskompensasjon . Om kampen mellom emballasjetypene vil ende med den enes seier, eller om det blir uavgjort:, er ikke godt å si ennå. Vi må i alle fall regne med at også nye materialer og utforminger av disse vil komme frem, og at pakningene uansett materiale vil bli mer og mer tiltalende i sitt utseende, praktiske og lette å ha med å gjøre.
Og tilslutt, hva med de folk ,som skal produsere bakervarene? Mangen gang har vi tidligere pekt på at behovet for en differensiering av arbeidskraften til melde seg med økende styrke. Jo større bedrifter, desto mer trenger man skolerte folk til ledere, folk som foruten den faglige opplæring har meget mer innsikt i teoretiske fag enn tilfellet er idag. På den annen side er det ikke nødvendig å ha faglærte bakere til å trykke på knapper og kjøre traller, pusse plater og rengjøre redskaper.
Det står dessverre ikke til å nekte at det blant den
ungdom som har søkt til faget i de senere år finnes en del som ikke er skikket til å tilegne seg boklig lærdom, eller som ikke har nødvendig sans for betydningen av å gjøre ordentlig arbeide. Annet er kanskje ikke å vente, så dårlige som lønnsforholdene har artet seg i sammenligning med andre yrker. Men det er skadelig for faget om dette skal fortsette, og dobbelt uheldig i en tid da mekaniseringen krever nøyaktighet og omhu i arbeidet.
Vi tror utviklingen vil føre til at den før nevnte differensiering av arbeidskraften vil tvinge seg frem, og at dette vil måtte komme til uttrykk i den opplæring og skolegang som må til - kan hende må hele vår lærlinglov tas opp til revisjon, og motstanden mot bruk av ikke faglært arbeidskraft opphøre. Men når dette vil skje, får tiden vise.
Nytt system til plastpakking av bakervarer
Man kan si hva man vil, interessen for pakking av bakervarer er stigende til tross for prismyndighetenes negative holdning. I forbindelse med salg gjennom selvbetjeningsbutikker er den så å si en nødvendighet, og at innpakkede bakervarer med tiden vil få like stor utbredelse hos oss som i utlandet er det vel rimelig å regne med, når en gang omkostningsspørsmålet blir løst.
Som vi tidligere så mangen gang har skrevet om i Bakertidende, så har plastfilmene mange fordeler som innpakningsmateriale. De kan fåes vanndamptette, så man slipper vektisvinn og uttørking, og de leveres idag så gjennomsiktige at kundene kan få oppfylt sitt inngrodde ønske om å se de varer de skal kjøpe. Riktignok har den vanntette pakning også sin minusside, idet skorpen hurtig slår seg og blir bløt, og slike materialer bør derfor ikke brukes der hvor det kreves en sprød ,skorpe. Vi tenker her særlig på hveteloff, rundstykker og lignende bakverk som er beregnet til å spises ferskt. Men det blir nok av varer igjen hvor dette med skorpen ikke har så stor betydning, og her har plasten store muligheter.
Nå faller omkostningene ved innpakking - som man altså ikke får ta igjen i prisen - i to grupper. Det ene er hva innpakningsmaterialet 1selv koster, det annet er arbeidslønn og andre utgifter. Nettopp dette, å få innpakkingen utført med minst mulig utlegg til utstyr og arbeidslønn, er av største viktighet om man skal kunne pakke uten for store omkostninger. Hele prosessen må kunne avvikles på kortest mulig tid og med det minimum av manuell arbeidshjelp.
Det finnes riktignok automatiske pakkemaskiner som kan pakke forskjellige størrelser og fasonger med ca. 1000 stykker i timen, men de er så kostbare (omkring 100.000 kroner) at de ikke kommer på tale for alminnelige bedrifter. Det som disse har bruk for er små, enkle hjelpeapparater som letter og forøker hastigheten for håndpakkingen, og som ikke er dyre i pris.
Flere slike har vi også sett i den senere tid, vi tenker for eksempel på den såkalte <,skohorm> som koster 2-300 kroner og som er meget enkel i bruk.
Kort før jul var direktør Dawes og Bakertidendes redaktør invitert til å se på nok en nyskapning på dette området, som markedsføres av S. Hammer A / S Papirindustri. Den ,stammer fra det svenske A / B Celloplast i Norrkoping, som har fått sine oppfinnelser patentbeskyttet, og ,så vidt vi forstår kommer den nå i handelen hos oss. Denne maskinen benytter en kontinuerlig plastslange som er sammenbrettet på en spesiell måte og ved innsnitt er oppdelt slik at den enkelte ,enhet etter pakkingen med et raskt rykk kan rives fri. Under arbeidet føres slangen fortløpende inn på det skråttstilte pakkeplan, og så snart den er i riktig pakkestilling blåses den opp av en luftstrøm. Apningen er dermed fullt oppspilt, så at man uten videre kan pute brødet inn, og brødet rutsjer så nedover skråningen til pakningens bunn. Idet man ,så trekker til og river av, dras en ny 1seksjon av slangen frem i pakkestilling og blåses opp. Etterpå kan den avrevne pakke lukkes med tape, klips eller på annen hensiktsmessig måte.
Maskinen kan om man vil betjenes av en person, men for å utnytte den rasjonelt bør det være to, idet den ene da også sørger for å kjøre frem de varer som ,skal pakkes og få dem unna. Med slik bemanning skal maskinen kunne pakke 2000 enheter i timen, og den kan foruten til brød også brukes til porsjoner av ,småvarer som kavringer og småkaker foruten til diverse kolonialvarer med videre. Plastslangene kan fåes i forskjellige dimensjoner avpas ,set etter varenes art og størrelse.
Så vidt vi kan bedømme det etter besiktigelsen, står vi her overfor et hjelpemiddel som omgår de store omkostningene ved en helautomatisk pakkemaskin, samtidig som den har en ydevne som ligger fullt på høyde med automatikken - for også her må man jo sørge for å transportere varene til og fra. Den nye maskin er oppgitt å koste vel 3000 kroner, altså omkring det tidobbelte av det enkle <<skohorn». Men for bedrifter som har pakking i ,større omfang ser det ut til at den nye maskin kan være et godt hjelpemiddel.
LØNNER DET SEG Å
MODERNISERE?
Dette spørsmålet er nylig tatt opp i det franske fagblad <<Le Boulanger-Patissier>>, som følge av en tydelig merkbar tendens i de senere år, at fler og fler bakeribedrifter går inn for modernisering. Den form for modernisering som det snakkes om omfatter ikke verkstedet eller produksjonslokalene, men den del av virksomheten ,som vender mot publikum, altså butikklokalene. Tendensen er i Frankrike alminnelig utbredt, den gjelder ,små og store bedrifter, og man møter den både i byene og de mindre samfunn.
På den annen side er det mange som betenker seg eller kvier seg for å gå inn for en slik modernisering, og de mangler ikke argumenter. Det koster penger, for det første, og hvor 1skal man ta disse pengene fra. Det blir en temmelig stor investering, og kan man stole på at det lønner seg? Vil forretningen vinne på det? Det er også en del praktiske ting: Hvem skal man henvende seg til om råd og forslag, hvor omfattende ,skal forandringene være, og så skal det innhentes omkostningsoverslag og anbud, slikt krever megen tid og omtanke. Noen tenker også på hvordan kundene vil oppfatte et slikt tiltak, kanskje de vil si at der har vi en
ksom ikke vet hvor han skal gjøre av alle pengene ;.;ine !
Bøyer man seg for slike tanker vil man lettelig komme til den slutning at det enkleste er ingen ting å gjøre, men det franske fagblad mener at den som tenker slik setter sin forretnings fremtid på spill. Det er for det første dette at det er et stigende antall bedrifter som moderni,serer, og følger man ikke med blir man lett hengende etter som <<umoderne>> i folks bevissthet . De som går inn for en modernisering regner nok med at det lønner seg, og det forlyder at det er ytterst få av disse som ikke har vært tilfredse med det de har gjor:t. Det anføres faktisk at en godt gjennomført modernisering i gjennomsnitt har medført en økning i salget på 20-30 prosent - altså betaler det seg.
Men da bør man også, før man igår i gang, tenke på hva det er man vil med en modernisering. Det gjelder ikke førnt og fremst å skape en luksuriøs innredning med sikte på å imponere kundene. Det som er det rette er å få istand en butikk som er mest mulig egnet til sitt formål, nemhg å gi kundene en rask og effektiv betjening, som gir god oversikt over det frembudte vareutvalg, motvirker kødannelse og ventetider og samtidig letter salgsarbeidet mest mulig for personalet.
Dette å by kundene god service, ,skal være hovedformålet med en modernisering. Det er dette som får kundene til å komme igjen, og som også vil tiltrekke flere kunder. Det kreves altså et opplegg av hele salgssystemet som bør være vel gjennomtenkt før det settes i verk. Man bør nøye overveie hvilken vei varene skal tas inn, hvordan kundene får best plass i lokalet, a1t vareutvalg, kassaapparater, innpakningsmaterialer, telefon og noteringsblokker mv. er hensiktsmessig plasert, så at alt befinner seg der hvor man lett kan få tak i det man har bruk for, og så man ikke går i veien for hverandre eller behøver å vente på hverandre. Det blir på en måte det samme som når man skal bygge en ny fabrikk ebter moderne prinsipper: Først tegner man opp arbeidsgangen og sørger for riktig plasering av maskiner mv. og får den rette flyt langs produksjonslinjen, og så setter man et hus utenom. Skal man altså modernisere en butikk, får man begynne med å tegne opp selve snaue lokalet med dører og vinduer (hvis det ikke skulle vise ,seg hensiktsmessig å flytte også på noe av dette) og derebter anbringe inventaret hvor det er mest hensiktsmes,sig. Det er for eksempel ikke uten videre gitt at en disk står på den beste plassen fordi om den allerede har ståbt der i tyve år. V ed en moderni,sering som nevnt har man nettopp anledning til å se på -sin butikk med friske øyne og rette på skjevheter som man har vent seg til i den daglige gjenge. At moderniseringen samtidig bør gjøres fikst og
WIENERFYLLMASSE
nJ forbedret kvalitet/
Til tross for at mandlene er blitt billigere , lønner det seg å kiøpe våre WIENERFYLLMASSER.
Pals ferd iglagede WIENERFYLLMASSE i 16 kilos spann
Laget av førsteklasses råstoffer.
Fyldig og god smak.
Ferdig strykekonsistens .
BARE KR. 2,80 PR KG.
Pals Fast WIENERFYLLMASSE i 10 kilos kartonger
BLIR ENNU RIMELIGERE, IDET DE SELV TILSETTER
VÆSKE TIL PASSE KONSISTENS.
KR 3,20 PR. KG
Med tilsetning av f.eks . 20 % vann og 20 % farin, blir prisen på den ferdige fyllmasse BARE KR 2,43 PR . KG.
Sammenlign med prisene på andre wienerfyllmasser og bli overbevist!
L egg merke til den gode marsipansma k
Massene garanteres fri for essenser
Be om sma ks-p røve f ra vår representant eller direk te f ra oss
Bruk Pals masser og selg mer I
OSLO
smakfullt sier seg selv. En hvilken som helst kundekrets vil foretrekke å handle i et lokale som virker tiltalende for øyet, som gir inntrykk av orden og god hygiene, hvor der er godt ly,s og god oversikt. Det finnes idag meget å velge mellom av ferdiglaget butikkinventar, gode, enkle og smakfulle ting, og det finnes også firmaer som med glede gir råd med hensyn til innredningen. Hvor langt man kan gå på denne vei er naturligvis et ,spørsmål om hva som er hensiktssvarende og hvor stort beløp man kan investere, men man skal huske at hovedsaken, en rask og effektiv ekspedisjon av kundene, også kan oppnås med enkle midler, når bare opplegget er vel gjennomtenkt og planlagt.
Håndverksnæringen 1959
Ved et tilbakeblikk over året ,som nå går til ende er det en bestemt kategori av næringsøkonomiske problemer innen håndverket som trer klart fram i bildet,de nemlig som hunder i den hårde beskatning av bedriftene. Håndverksnæringen, og det med denne beslektede mindre bedriftsliv føler skattetrykket særlig hårdt fordi den overveiende del av bedriftene er personlig eide firmaer. De beskattes som vanlige lønnsmottakere, uten tanke på at en næringsdrivende må ha adgang til avsetninger og kapitalopplegg til trygging av den fortsatte drift. Under den raske utvikling som pågår innen næringslivet sett under ett, og med det derav følgende krav om rasjonalisering, modernisering og omstilling både mentalt og produksjonsmessig, er en rikeligere tilgang på kapital en nødvendighet. De sterkt progres,sive skattesatser kommer inn med full tyngde ,som en direkte hindring for bedriftsfinansiering ved hjelp av egenkapital, og når dertil dessuten kommer vanskeligheter ved opptagelse av nødvendige lån kan resultatet ikke bli annet enn en svekkelse av bedriftenes konkurranseevne, hvilket er et særlig alvorlig handicap vis a vis de større markeder som nå trekk!es inn i vår interessesfære som nye <<hjemmemarkeder>>.
Håndverkerforbundet var derfor helhjertet med på den felleshenvendelse som endel organi,sa•sjoner i høst sendte til Regjeringen, og hvor det ble henstillet at det måtte lempes på skatteprogresjonen.
Også samskattens hårde virkni:nger har sitt opphav i progresjonen. Da Ot.prp. nr. 1 for 1959 angående særskilt ligning m.v. av ektefeller forelå tidlig på året, fant Håndverkerforbundet grunn til overfor Stortingets kommunalkomite å peke på vis,se uheldige konsekvenser av Regjeringens forslag. Samskatten skal nemlig fort ,satt gjelde for ektepar som arbeider i fellesskap,
arbeider i sin manns bedrift, f.eks. som kontorhjelp, vil håndverkerhustruene ikke kunne oppnå å lignes særskilt. Her er en ,skjevhet som virker meget urettferdig, og som Håndverkerforbundet har henledet oppmerksomheten på.
Av urettferdig virkende forhold som har tilknytning til beskatningen, må også nevnes den plikt som er pålagt de næringsdrivende til uten godtgjørelse å fungere •som skatteoppkrevere for s-tat og kommune. Pliktene omfatter også diverse avgifter og trygder, og er meget tyngende spesielt for bedrifter som ikke er av den størrelsesorden at de har adgang til å ansette egen kontorhjelp. Der følger jo også et betydelig økonomisk ansvar med innkrevingen. Fra alle landets kanter har Håndverkerforbundet mottatt protestresolusjoner ,som er foranlediget ved det omfattende ekstraarbeide •som er pålagt håndverksmestrene, og forbundet har gang på gang vært i kontakt med myndighetene for å søke utvei til en lettelse i byrdene.
Av særlig interesse for den indre økonomi i det år som er gått er innstillingen fra Paulson-utvalget, som ble avgitt i desember i fjor. Innstillingen ble lagt til grunn for drøftelser ved årets begynnelse hos ,statsministeren mellom representanter for Regjeringen og de større organi,sasjoner innen arbeids- og næringslivet . Disse forhandlinger og de et:terfølgende drøftelser i Prisdirektoratet om frivillige prisreduksjoner fra næringslivets side vil være vel kjent, og vi skal ikke her gå nærmere inn på dem.
For håndverksnæringen var imidlertid situasjonen meget vanskelig. Prisene i de fleste fag innen håndverket var allerede på forhånd presset meget sterkt, bl.a. på grunn av prisreguleringen, og i enkelte fag var det også påkrevet å sette prisene opp. Dette gjaldt bl.a. for enkelte varer som særlig •teller på indeksen. Det ble imidlertid fra de enkelte bransjer innen håndverket vi,st stor forståelse, og der hvor det ikke var mulig å gå til direkte reduksjon søkte man ihvertfall å unngå forhøyelser. En rekke prisregulerte fag, som hadde søkt om forhøyelser som også av myndighetene var erkjent som fullt berettiget, fikk først sine krav innvilget da det var på det rene at indeksen ville holde seg under den røde strek.
Kampen mot den røde strek i inneværende år avdekker tydelig det uheldige i at lønningene kobles sammen med levekostnadsindeksen på den måte som tilfelle nå er. Dette ble for øvrig også påpekt av Paulson-utvalget. Denne sammenkobiing skaper lett et spenningsforhold i den indre økonomi, og under norsk deltagelse i Det Europei<ske Frihandelsforbund vil det:te forhold kunne medføre enda større komplikaog da det i håndverket er meget alminnelig at hustruen lj()9,~L
RASJONALISERING
DEIG DELER
RUNDVIRKER
HVILESKAP med klebefri skåler, og
LANG RULLER
anbrakt på et minimum av plass. Vi utarbeider gjerne forslag til den gunstigste løsning • for Deres bakeri. Maskinene og hvileskapet ( eller hvilebånd) kan anbringes på mange måter, avpasset etter Deres behov og plassforholdene.
Komplette anlegg for rasjonell fremstilling av alleslags brødvarer, kaker, kjeks og knekkebrød .
41 6123 - 42 36 50
Dette bilde fra et bakeri på Østlandet viser
Deigen brettes over.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin.
2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G. Krogstad (sign ) Baker- og konditormester
Aret 1959 vil for øvrig bli husket på grunn av arbeidet for etableringen av Det Europeiske Frihandelsforbund. For håndverksnæringen vil virkningene av norsk deltagelse her variere for de enkelte grupper inne håndverket. Den vareproduseænde sektor vil i det store og hele komme i en meget utsatt ,stilling, og de enkelte fag og bedrifter må derfor snarest mulig orientere seg overfor den nye situasjon.
Det vil bli stillet ytterligere krav til bedriftene både i teknisk og i :s algsmessig henseende. Et ganske vesentlig punkt er at næringen mer må interessere seg for og beskjeftige seg med markedsføring og eksport. Det som i dag betegnes -som eksport, vil i morgen bare regnes som salg innenfor et utvidet hjemmemarked. Dette vil bl.a. betinge et utvidet horisontalt samarbeid bedriftene imellom både produksjonstekni•sk og salgsmessig.
Det er derfor beklagelig at myndighetene i 1959 har foreslått forbud mot de horisontale prisavtaler. Dette er etter vår mening å gå altfor langt og vil rive bort endel av grunnlaget for det samarbeid bedriftene imellom som må regnes som en absolutt forutsetning for særlig de mindre bedrifts-enheters konkurransemuligheter innen frihandelsforbundet.
Ofte kan man i næringslivet ha inntrykk av at man stamper mot brodden, og at myndighetene virker forstokket i sin uvilje mot å imøtekomme ønsker om endringer som fremsettes fra næringslivet og dets organisasjoner. Men der gis også lyspunkter.
Innen håndverket og beslektede næringer knytter der seg for eksempel adskillig interesse til regjeringens planer om industrireisning, idet disse også tar sikte på hjelp til mindre bedrifter. Av særlig interesse er den del av planene som omhandler en ytterligere utbygging av Statens teknologiske institutt ved tilsetting av flere teknolgiske eksperter i produksjonsplanlegging og rasjonalisering, likesom den nyopprettede bedrift,søkonomiske avdeling skal bygges ut meget vesentlig. Dette skal ikke bare gjelde instituttet i Oslo, men i ennå større grad distriktsvirksomheten med kurser og konsulenttjenste. For håndverksnæringen kan disse planer få overordentlig stor betydning og iverksettelsen vil følges med betydelig interesse.
Myndighetenes økende forståelse når det gjelder yrkesopplærings ,spørsmålene noteres også som en av de
gledelige begivenheter. Høsten 1958 ble det ved kgl. resolusjon oppnevnt en ny plankomite for yrkes •skolene, idet de planer som i 194 7 ble lagt frem av plankomiteen av 1945 i hovedtrekkene er realisert. Den nye plankomite fikk i oppdrag bl.a. å legge frem program for yrkesskolenes videre utbygging med finansieringsplan. I høst fremla komiteen sin første innstilling som omfatter utbyggingsprogrammet og finansieringen. Et markant trekk i bildet utgjøres av de store ungdomskull, som begrunner komiteens forslag om en betydelig økning ,av både skolenes og klassenes antall. Det dreier seg i virkeligheten om mer enn en fordobling av tallene i sammenligning med situasjonen i 1945, men aUikevel må i dag nær 50 % av søkerne til skolene avvises. Det er selvsagt at håndverksfagene er sterkt interessert i den raskest mulige gjennomføring av Plankomiteens forslag.
For visse fag er fremdeles rekrutteringen et stort problem. Det synes som om noen fag er <<moderne » dvs. tillokkende for ungdommen, mens andre fag har tapt sin tiltrekningskraft. Men endel av forklaringen må nok også søkes i det forhold at mesteren har kviet seg for å ta inn lærlinger på kontrakt fordi lærlingloven legger et betydelig ansvar og tunge forpliktelser på læremestrene. Håndverkerforbundet har hevdet at bedriftene av hensyn til fagenes fremtid må ta inn lærlinger, men i det konkrete t ,ilfelle har det jo måttet bli et regnestykke for den enkelte mester om han fant å ville påta seg de økonomiske ofre ved å føre en lærling frem til fagprøven. Så sent som på Håndverkerforbundets representantskapsmøte i no vember i år rettet påny forbundets president en appell til mestrene om å vie rekrutteringsproblemene øket oppmerksomhet og å ta inn lærlinger. Det vil bl,i dyrere å la det være, sa han.
Innen opplæringssektoren legges det stadig sterkere vekt på håndverksmestrenes merkantile opplæring. I årene etter krigen er det blitt mer og mer klart at håndverkeren ikke bare er fagmann, rent manuelt. Ved siden av må han også perfeksjonere seg som bedriftsleder, forretningsmann og selger. Den tidligere nevnte Bedriftsøkonomiske avdeling ved Teknologisk institutt vil her dekke et behov som er stadig stigende og mer bevisst, og kurser av kortere og lengere varighet på dette område får vanligvis en oppslutning ·som taler
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
TLF.: SENTR B. 33 38 7 4
L'Orsa & Clausen
GA TE 3
et tydelig sprog om den omstilling som for tiden er i full gang i håndverksbedriftene.
Det pågår i det hele tatt innen næringen en nyorientering som på mange måter bryter med den gamle, tradisjonelle innstilling til problemene. Et overbevi,sende uttrykk for oppslutningen om de nye signaler har kunnet registreres også på det internt organisasjonsmess ,ige område. En komite fikk i fjor i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for håndverkets hovedorganisasjon, og den har i høst fremlagt en innstilling hvor den tidligere snevre ramme for medlemskap i håndverkets organisasjoner foreslåes brutt, og at også mindre industribedrifter og yrker og næringer som deler håndverkets næringsøkonomiske, driftsmessige og sosiale interesser skal gis adgang til medlemskap i Håndverkerforbundet. Et slikt forslag ville for få år tilbake blitt betegnet som radikalt og ugjennomførlig. I dag er det i pakt med tiden, og noen prinsipiell innvending mot det er ikke blitt reist i noe av de mange organisasjonsledd som hittil har behandlet forslaget. Det endelige ord i saken tilligger det et ekstraordinært generalmøte om at halvt års tid å uttale. Men veien til en mer tidsmessig organisasjonsform synes å ligge klar.
ETTER JULESTRIA
Julen er en tid da folk flest kommer ut av det daglige vanegjengeri. Julehandelen, de festlig pyntede butikker og julegatene stemmer humøret opp, og det er naturlig at denne tiden gir plass for påfunn som ikke er vanlige ellers i året. Dette gjelder også baker- og konditorenes virksomhet. Fra gammelt av har julebakingen inntatt en sentral plass i forberedelsene til høytiden, og det har vært skrevet bøker om skikk og bruk, tro og overtro i forbindelse med all den baking som skulle til den gang da hver husstand i by og på land selv måtte sørge for alt som skulle til. Og fremdeles skal det være minst syv sorter julebakst hos enhver husmor med selvaktelse, :selv om det later til at fler og fler kjøper det hele eller noen av sortene hos bakeren. Men det er eiendommelig å legge merke til hvor folk henger ved tradisjonene og skal ha de vante sorter, som bare lages den ene gangen i året. Til og med en amerikansk frue vi traff hadde rede på våre julekaker gjennom en norsk venninne: Du verden for et arbeide, men simply wonderful ! Og gode er de, våre julekaker, helst når de lages uavkortet etter de gode gamle oppskrifter hvor det
BRØDPAKKEMASKIN
Billig i anskaffelse.
Kapasitet 800 - 1000 i timen. Plastforbruk pr. brød fra 2.6 øre.
Maskinen demonstreres hos:
ru~-Y.JELL KARLSEN
Sagvn. 23 F - Tlf. 37 62 60 - 37 66 14
OSLO
Be også om tilbud på poser, ark og ruller i plast og cellofan.
12 for pakking av BRØD I PLAST
Distriktsrepresentanter:
Trøndelag: Arnold Haabeth, Trondheim - Møre og Romsdal: Aasmund Myklebust, Aalesund Hordaland: Ragnar Sundsbak, Bergen - Agder: Daniel Eide, Kristiansand S.
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Pakk i plast
Hør Emm a I Har du ikk e snart bakt småkager nok - i ikke må spares på noe av de gode saker. At det finnes et utall av varianter, og at det er mange meget gode sorter som kunne bli mere utbredt, får man et inntrykk av ved å studeæ Romsdalspostens omtale av det meget lykkelige utfall av en julebakstkonkurranse, som avisen hadde fått istand. Den hadde fått stor oppslutning både fra by og land. Mange deltakere hadde sent inn opptil ti sorter, og alt i alt brakte konkurransen nærmere hundrede forskjellige sorter julebakst for dagens lys!
Til å bedømme denne overflod hadde avisen nedsatt en jury, bestående av ordfører Worm Eide, husstellærerinne fru Steen Stiansen og baker- og konditormester 0. Thingnæs, som i løpet av noen anstrengende timer •smaksprøvet seg gjennom hele programmet. Det ble naturligvis lagt vekt både på smak og utførelse, og juryen hadde nok en vanskelig jobb, da nivået som helhet lå meget høyt. Men utfallet var likevel greit, for fru Jane Rognskog ble enstemmig kåret til << Miss julebakst 1959 >>
Også på andre kanter av landet har avisene grepet sjansen til å lage litt ekstra julemoro omkring bakerog konditorfaget Forrige jul hadde for eksempel Hamar Stiftstidende funnet på å la tre av byens kjente menn konkurrere i kakepynting , men da man fant det for krevende å la dem konkurrere om å lage bunnene også, fokk de starte på ferdige ,sukkerbrødbunner fra Nordstrøm, som også iførte de tre herrene et sett rent bakertøy og la frem alt som kunne utpønskes til fylling og dekorering av disse bunnene. Det var en ingeniør og rørleggermester, en arkitekt og en kjøpmann som skulle prøve seg, og ingen av dem hadde på forhånd noen anelse om hva man egentlig pleier å putte inn i en bløtkake. Og så fulgte de ·sine tilbøyeligheter, en ville ha sjokolade, og en annen var ,så begeistret for fløtekrem at han etter avisreferatet i sitt forbruk støttet norsk jordbruk som aldri før.
At deltakernes daglige yrke til en viss grad preget arbeidet sier seg selv. Arkitekten, som vel i siin læretid også hadde vært litt borti murerfaget, presterte under fyUingen noe som nærmest måtte kalles for << skvettpuss )>, mens rørleggeren listig fikk puttet inn sitt telefonnummer og firmaets slagord << Dag og natt » i dekoren og dermed ga seg selv litt ekstra reklame.
F om. side 17
((~ ;( h , )) 1v1atc. etess
Halv-automatisk deigdele- og virkemaskin
Nyeste konstruksjon med direkte koblet motor
Eneforhandlingsrett tilbys dyktig agent BÅC
DAUB & VERHOEVEN
NORSK BAKER TIDENDE
UTGITT AV BAKERMESTRENES
LANDSFORENING
Redaktør:
Overingeniør dr. techn Arne Schulerud
INNHOLD SFO R TEGNELSE for NORSK BAKERTIDENDE året 1959
ARBE IDSFOR HO LD , LOVG I VNING, PRISER, TARIFFER
Om vurdering av varelagre
Pri s- og lønn spress og so lidarisk lønn spolitikk
Sa marb e ide mellom næring so rgani sasjo nene
Regler om bokforing av kontantsalg m.v
H å ndverksnæringen i 1958
Europe isk frihandelso mdde
Orientering om lærlin glo,·en
H ån dverket s plass i nærin gs liYet
Helstsportkur s i løftin g og bæring
Forslag om ett stort forbund for næring smiddelind
Belgiske bakere s pri skamp
Kjempe samlet e ll er do enke ltvis
Engelske bakere slår seg sa mmen
Bakerne og frihandel sområd et
Sammenslu tn ing av bakerier
Norges H åndv.forbund protesterer mot nye banklover
Belgierne sl å r fagene sammen
ARTIKLER AV BLAND ET I NN HOLD
J. S Lien oppnå r eksportkontrakt 21
I s- og snackb ar 22
B akeriny tt 23 , 8 4 , 127 , 226 , 298
Strid o m utm ali ngsgrader 29
Hurtigservering av mat • 30
Direk tør Da ~es radioforedrag 34
Jordens befolkning vok ser stad ig
Gi dem en ny s tart
Norsk l efse verdensanikkel
Øke t interesse for rugbrod
Brødforgiftningene i Frankrike
Sa lg av bakervarer i skolene
Baking i bib elens land
Fullkornbrød antifyll O •
Sortlandsaken foran oppkbring
D anske baker es brødproblem er Amerikansk betrak tnin g om dypfrysingen s fremtid
Verden rundt
Radioaktivitet i maten
Kalorier og overvekt
K va kksalveri og nedrakking av næring smidler
Broder som vitaminkilde
Kundenes ønsker
Giftige essenser
Et glim t av historie
Drøy kost
Krav til b rødristere
Tonsbergbakeren so m dro til USA
Forbruk av b akervarer i Englan d i fre mgang
Papir se kkene igjen 239 ,
Middel til å holde vepsene ute
E t brødinstitutt
Nytt sko lebrød l a n seres i Sverige
Salgsdemonstrasjon
Bak erne prøver fiskelykken
Blir man vakker av brød .•.
Ikke bare bra med plastpakking
Hvilke kvalitetstrekk bør det legges mest vekt på
Rundturen
Beruset av brød
Hvem har oppfunnet butterdeigen
Det svenske brødinstitutt ....•.. •...
Brødbaking i gamle dager •
Hva vi spiser
Den danske rugbrødfabrik
Storproduksjon over there
Bakerikonsulenter
Lempinger i det engelske forbud mot nattbaking
Utenlandsk konkurranse
FAGTEKNISKE ARTIKLER
Forholdene ved kjøp av bakerimaskiner
Brødkvalitet og brødsalg
D ansk fremstøt for baker ihygiene
Frimodige ytringer om den teoretiske opplæring
Om anslagsmasser og <<a lt i ett )>
Mel i bulk 131,
Brød av fiskemeP •
Dypfrysing og seso ngettersporscl
Rent rugmel i handelen
Vitaminisering av brød
Danskene har gode erfaringer med vitaminisering
Emballasjeteknikkens fremgang
Tørr fondant
Tilsetningsstoffer til matv.1rcr
Lokkaker
Godt kneippbrød
Innpakking av baker - og konditon·arer
Feil a ktig bruk av fry seru m
Nye forskning sres ultater p,1 b.1keriomr,idet
Mange måter til lagring av brod
Avkjøling av brod
Holdbarhet av innpakkede varer
Brødpakking i polyetylen ................•.
Serviseordningen for bakerim ,1skiner
Hal va utomati sk belteorn bygget i Stavanger 329
FORENINGSANLIGGENDER
Fra Landsforeningens formann
Sorlandsringen s generalforsamling 13
Trondhjems bakerlaug 17 , 295
Oslo bakerlaugs å rsfest 17
Arsmøte i Telemark baker- og kond.mesterlaug 18
Styremøter i BLF 33, 125, 237, 317
Den internasjonale bakerme sterunion 34
Vest.fold bak er - og konditormestres sammens lutning 47, 103
O slo bakerlau g 71, 93, 100 , 246, 292 Østfoldsammenslutningens årsmøte 98 Fredrikstad bakermesterlaug 98
Generalforsamling i Alesund baker- og konditorm.laug 100
Sarpsborg og omegn baker- og konditor.ro.laug 103
Internordi,sk konferanse 117
Arsmøte i Trønd elagssammens lutningen 153
Internasjonalt bakermøte i Belgia 153
Formannsskifte i Sveriges Bageriidkarefi:irening 181
Vestlandsk Bakerforbund slutter seg til BLF 273 , 286
Arsmøte i No-Ba-Ko 279
BLF's representantskapsmøte den 26. oktober 286
Sammenslutning av baker- og kond.bedr. i Møre og Romsdal 296
Tøn sberg og omegns baker- og konditormesterlaug 307
Oslo Bakerlaugs 115 års jubileum 328
PERSONALIA, JUBILEER M .M.
Konditormester Odd Erichsen 70 år
Rosteds bakerforretning 50 år
Ernst Hedman 50 år ....•...
Sig. Bratsberg 50 år
Firma G. Aasgaard 90 år
Helge Gimle t
Henry Moland 50 år
Osc a r Olsen t
Etnar Holth 60 år ..............•.
Ola Hellebostad 50 år
O sw. Falch 75 år
Faglærer Ola v Ja cobsen 50 år
0. S. Marthinus sen 70 år
Gunnar Landvik "f
Liebermanns bakeri 30 ,ir
S. Kristensens bakeriforretnin g 50 år
Per Bryhne 65 år
Baker- og konditorme ster Kaare Krane 50 å r
Firmajub ileum på Skarnes
STUDIEVIRKSOMHET , KURSER, UTSTILLINGER M. V.
Folk og Forsvar stipen dium
Bakerkurser ved STI 65, 209 , 332 ,
Studietur til USA 120 , 15 7
Emballasjeutstilling i London 157
Bedriftsøkonomi, driftsregn skap og kontororg
Bakeriutstillingen i London 193, 22 7, 175 256
Oden se Bagerlaugs jubileum s utstillin g 23 7, 307
Dan ske baker- og konditorkurser 237
Utstillinger og konkurranser for å heve brødkval. 239
Over to Lond on 268
Skolemessig yrkesopplær in g for bakere og konditorer 295
Yrkesskole i Nordtroms 308
Utdannelse av yrkeslærere 313
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Fra 1. januar 1960 har vi inngått overenskomst med
Blydt Svendsen AJ" Bergen
om å representere oss i Bergen med omliggende distrikter.
Reg. varemerke
Blydt Sve ndsen A/S vil til enhv e r tid holde lager av våre varer. De bes vennligst notere at ev e ntuelle be stillinger fra Dem se ndes Blydt Svendsen A/S som vi l yte den beste service og alltid stå til tjene ste
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
Tlf. : Sentr.b. 33 38 7 4
F orrsatt fra side 13
Etter julestria
NÆRINGSMIDDELFABRIKK Darres gate 3
Årsmøte
i Telemark Baker- og Konditormestres Sammenslutning
Visse betenkeligheter meldte seg overfor spørsmålet om deltakerne skulle ta med sine produkter hjem, for da skulle de vel helst være spiselige? Kan hende har herrene i sine råvarekompo,s ,isjoner kommet frem til smakskombinasjoner som kunne være en smule uvanlige.
Og utfallet av pyntingen? Kjøpmannen sto og betraktet sitt verk: Kjære venn, sa han til kaken. Noen skjønnhetsåpenbaring er du ikke blitt. Men du ser da ikke vond ut heller. Arkitekten hadde også svar på rede hånd da man foreholdt ham at man ikke pleide bruke sjokolade på så store kaker: Det er ofte de ukonvensjonelle løsninger som gir de store resultater!
Nå til jul hadde Velgeren, Gjøvik, tatt opp ideen, og bringer et billede av ordføreren, byingeniøren, postmesteren og en direktør i skarp konkurranse, kledd i hvitt og med høye luer på hodet, mens Erik Bekkevold gir klarsignal med flagget.
Det er hyggdig at folk som er travelt opptatt hver på sin kant gir seg tid til å være med på en slik liten julespøk, og det gir også faget en touch av goodwill og bringer det i nærmere kontakt med publikum.
Ellers finner vi mange beviser på at bakere og konditorer har hjertelag og omtanke for gamle og ,syke og gleder dem med en liten godbit før jul, eller tenker på dem -som strever for at alt skal gå unna ,selv om julesjauen for dem er et voldsomt press. Et slikt eksempel finner vi på Hamar, hvor Hroar Nordstrøm lille julaften sendte opp bløtkaker til postkontoret, hvor personalet strevet langt utover kvelden for å få det siste unna i rette tid. Det ble en fin hyggestund, hvor postmesteren takket sitt personale for innsatsen. Byens domprost, som også var invitert, holdt så en liten juleandakt, og vi er sikre på at arbeidet gikk meget lettere unna etterpå.
Ordinær generalforsamling ble holdt i Skiens Haandverkerforenings lokaler den 10. november d.å., ledet ,av formannen: Bakermester Petter A. Hermansen.
Som Landsforeningens representant møtte: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden.
Etter valgene fikk det nye styre følgende sammensetning:
Formann: Petter A. Hermansen, Bre vik (gj.valg).
Varaformann: Bjarne Landvik, Notodden (gj.valg)
Styremed!.: Kristian Thronsen, Skien (ny).
Kaare Skau Knuts-en, Porsgrunn (gj.står)
D. A. Dan1ielsen, Skien (gj.står).
Varamenn: Per Bryhne, Porisgrunn (gj .valg).
Sverre J. Hem, Skotfos,s (gj.valg)
Sigurd Olsen, Stathelle (gj valg).
Etter forslag fra styret vedtok årsmøtet at foreningens navn skal være: Telemark Baker og Konditormestres Sammenslutning.
Som medlem av Landsforeningens styre ga bakermester Landvik en grei orientering om den aktuelle situasjonen for faget og saker som Landsforeningen har under behandling.
Etter møtet ble det arrangert en enkel spiseaften hvor medlemmene hygget seg med gode taler og mer uformelle diskusjoner og samtaler.
Sekretæren.
Rasjonalisering
av bakerbutikker
I << Bakers ' Re view>> finner vi en omtale ,av hvordan diverse eengelske butikker var blitt underkastet en inn-
gripende analyse på foranledning av det britiske produktivitetsråd, og blant disse var også to bakerbutikker. Originalrapporten, so m het <<Big News for Small Traders •> ble offentliggjort av the British Producti vity Council, 21 Tothill Street, London S.W. 1, hvor d en kan fåes for 4 shillings, ~vis man er interessert i å trenge dypere inn i emne t :
Det fremgår at de to bakerbutikker det dreiet seg om tilhørte samme eier. D e l å ikke mer enn ca. 300 meter fra hverandre, solgte de samme vare r ( både baker- og konditorvarer ) , og omsetningen var a v den art at den ku nn e sam m enlignes Formålet med undersøkelse n var å finne ut hvor stort personale som virkelig behøvdes, hvordan d eltids pe r sona let mest effektivt sku ll e besk jeftiges, og gi fors lag til forbedri nger so m ville g jøre d e t lettere å greie ekspedisjo nene i rusjtiden.
D e t so m ble studert, var hvordan ankommende varer ble tatt imot og o ppbe vart, hvordan personal e t delte sin tid me llom forskjellige gjøremå l, ti l h vi lk e tider det var toppsalg eller lite salg, og o m butikk en var hensiktsmessig arrangert. I begge butikker men te bestyrerinnene at d e greide seg med et minimum av personale.
D en ene butikken var lan g og smal, med en di sk til høyre for inngangen, av ny konstruksjon. På h øyre side var også et stort utstillingsvindu, mens det var et ganske litet på den annen side. Lagerplassen for varer var bakerst i lokalet, og alt som kom in n måtte bæres gjennom butikken. Her var det foruten bestyrerinnen seks damer, hvorav fire var på deltid. Nye varer ble tilkjørt tre ganger om dagen, og so m nevnt båret lengst inn i lokalet. Herfra måtte varene bringes inn stykkevis i butikken. Ekspeditrisenes virksomhet ble inndelt i kundekontakt, gåing, utvalg av varer, venting på kassaapparatet, bruk av dette, ny ve ntin g, andre virksomheter, fravær; se over, etterfylle og ordne de utstilte varer Samtidig ble det også notert hvor mange kunder som var i butikk en.
På det rene med TØRRMELK I
Som forbruker av tørrmelk vil De sikkert ha interesse av å vite at
• Fellesmeieriet fremstiller både helmelkpulver med forskjellig fettinnhold og skummetmelkpulver.
• Laboratorieprøver viser at Fellesmeieriets produkter ligger gunst ig qn når det gjelder oppløselighet, vanninnhold og renhet.
• Pulveret leveres i 40 og 25 kg.s sekker, med plastsekk innerst forat pulveret skal holde seg tørt og rent
På anmodning sender vi Dem gjerne nærmere opplysninger med analyse av produktet.
t FELLESMEIERIET
OSLO
SCHWEIGAARDSGT. 34 TELEFON 6819 60
Det viste seg at ·selv om antallet kunder varierte fra dag til dag, så var sa lgsmønstret det samme med en salgstopp tidlig på dagen og en mindre topp senere Til å se over, etterfylle og stille utvarer medgikk 18 prosent av ekspeditrisenes tid. D en nyanskaffede disk ble vesentl ig brukt til utst,illing, m en ha\ve disken ble aldri brukt. Dessuten var den så høy at en kvinnelig kunde eller eksp editri se av gjennomsnittshøy de ikk e kun n e se over den. Men vareleveringen var i orden. Varene kom i rett tid, så det ikke var utsolgt og heller ingen opp hopin g.
SENTRALBORD : 4400
TELEGRAMADR.: «MØLLENE>
1D~n andre butikken lå på et hjørne og hadde kvad,i:at)sk gulvflate, inngang fra begge gater, og god plas·s til vindusutstillinger. Her var det også lagerplass for ':'!1~er i et rum bak butikken, så at alt som ankom måtte gfres gjenqom salgsområdet. De t var bare en disk ,i .lokalet. Så var det en bestyrerinne, fire damer på full tid og to på deltid.
Også her var leveransene i orden med heni'iyn til mengder og tidspunkter. Ni prosent av damenes tid gikk med til å se over, etterfylle og utstille varene. Focøvrig viste det seg også 1 i dette lokalet at disken var dårlig utnyttet. Her ble det påpekt at man kunne unngå varetrafikken gjennom salgsområdet ved å lage en dør fra gaten inn til bakværdset, hV'ilket ekspedisjonsmessig må være en ·stor fordel. I likhet med den første butikken hadde man en salgstopp mellom kl. 12 og 1, og en mindre nærmere stengetid. Som resultat av studiene fremkom blant annet at det ble tatt opp til ny overveielse hvor mange ekspeditriser som egentlig trengtes. Især burde det pa sses på at deltidshjelpen ble ,slik tilpasset at persontallet svarte til de påviselige salgstopper, som falt til de samme tider hver dag i uken, bortsett fra en liten forskyvning om lørdagen. Videre ble det anbefalt at man så nærmere på diskene og overveiet å bruke dem bedre. Man burde også se på den tiden som gikk med til å se over, etterfylle og utstille nye varer. Et interessant forslag i denne retning gikk ut på at det ble anskaffet en ,slags tralle på gummihjul, som kunne brukes til å kjøre varene på fra bilen og inn i butikken. Hvis denne, og de bakkene som varene lå i, ble pent nok utført, kunne en slik tralle bl,i stående midt i salgsområdet, så ekspeditrisene kunne levere ut varer direkte fra denne. (Det er forresten tvilsomt hvordan dete ville stille seg fra et hygienisk synspunkt, siden man i alle fall hos oss vil fonltsette at varene skal beskyttes mot forurensning fra p~blikums side).
I aiie fall har undersøkelsen v,ist at hvis man vil ha den fulle oversikt over effektiviteten i et utsalg, så kan
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.:
41 78 66
det bare skje ved at man tar alt, og absolutt alt, opp til nøye gransking ved folk som bare går inn for denne ,oppgaven. Selv den dyktigste bestyrerinne kan ikke bare ut fra sitt skjønn ha full oversikt over de tider som medgår til de forskjellige arbeidsoperasjoner.
FAO REDDER MENNESKELIV
FAO - Food and Agriculture Organisation - står for den internasjonale organisasjon under FN som arbeider med matforsynings- og ernæringsspørsmål over hele kloden. Naturlig nok er innsatsen sterkest i underutviklede land, hvor matforsyningen er dårlig, eller hvor fattigdommen fremdeles er så stor at mange mennesker ikke har råd til å skaffe seg det nødvendigste til 1'ivets opphold. Som det for eksempel fortelles i en beretning fra Iran: En dag ble det bragt inn til hjelpestasjonen et seks måneder gammelt guttebarn, som bare veiet to kilo, fullstendig avkreftet og lidende av diverse øye- og hudsykdommer. Barnet som ble funnet på gaten i Teheran var rett og slett forlatt av foreldrene, som ikke hadde klart å skaffe de smulene som skulle til for å holde liv i den lille.
FAO driver imidlertid i Teheran et demonstrasjonspleiehjem for slike barn som <<finnes > >, og etter noen måneder med god ernæring og legetilsyn ble den lille et sunt, friskt og normalt barn. Men slike halvt ihjelsultede små bringes inn hver eneste uke, og ofte er de i en slik forfatning at de ikke klarer å overleve.
Inntil for et par år siden hadde massevis av slike hjelpeløse ingen sjanse. Men da sendte FAO en besluttsom liten engelsk dame, miss Low. Hun hadde egentlig til oppgave å organisere skolebespisningen, særlig for barn ved de fattiges skoler, og skulle også få istand utdannelseskurser for personell som skulle ta seg av helse- og ernæringsmessige oppgaver ved skolene. Dessuten skulle hun medvirke ved et opplegg for bedring av barns helse som var satt i sving av Verdens helseorganisasjon.
Telegr. adr. : «STAFETT»
COLONIALVARER
Hun fikk da istand et program for skolebespisningen i flere av de fattigste provinser i landet, hvor det blant annet ble sørget for at barna fikk skummetmelkpulver for å bøte på mangelen på fullverdig eggehvite, og dessuten A og D-vitaminpiller. Dette, i tillegg til et måltid varm mat pr. dag, var så virkningsfullt at fraværsprosenten sank fra 60 til null, og den almene helsetilstand ble så god at programmet ble utvidet vil å omfatte flere andre provinser også.
Med disse strålende resultatene i ryggen kunne miss Low nå også tenke på de << funne >> barn og andre små i dårlige pleiehjem. Hun fikk støtte fm den iranske regjering og de kommunale myndigheter, og sammen med frivillige hjelpere gikk hun i gang med å få opprettet et pleiehjem for 70 småbarn som ble bragt inn fra gatene. Størsteparten var under ett år gamle, og nesten en tredjedel av dem døde i løpet av de første dagene etter at de var kommet, så elendige var de. Men av de 132 småbarn som ble behandlet i løpet av halvannet år klarte de hundrede seg, og de kom seg i løpet av ett år eller mindre og fik et så sunt utseende at ,allerede halvparten av dem er blitt adoptert av iranske, amerikanske og andre familier.
Verre var det nesten med småbarn 'i tre til femårsalderen, som var i en slik forfatning at de ikke kunne gå, snakke eller knapt nok kravle. De var så nær sultedøden at de ikke ville spise, men også dis-se lykkedes det å redde ved stadig innsats av mi ss Low og hennes hjelpere. Etter et år lignet de på normale barn , selv om de stod tilbake i størrelse og vekt - ,sporene av den langvarige underernæring lot seg ikke slette så lett. Allikevel gjorde de et så godt inntrykk på borgermeste-
Tlf: SENTR.B 333874
ren i Tehemn at lian sørget for å få dis se barna a'i'1bragt i gode pleiehjem hvor de forts-att kunne få' riktig ernæring.
Alt det som her er gj -ort, er allikevel bare piorterarbeide. Det må ordnes med skolemåltider ' over' hele landet og treffes omfattende tiltak for å hjelpe underernærte barn. Men hvis dette skal kunne tas opp i ,sin fulle bredde må det først utdannes personale vil å ta seg av •oppgavene, både dietetikere, ernæringssakkyndige og lærere foruten administrasjonspersonale.
Men dette er veien man må gå. Først må landenes egne myndigheter bringes til å se og interessere seg for disse spørsmål, og det kan gjøres ved slike enkeltstående arbeider som er nevnt ovenfor. FAO's program er hjelp til selvhjelp, og er man først kommet inn på den rette vei er det også godt håp om at den blir fulgt.
Kvalt'tet og salg
I Dansk Bager- og Konditortidende nr 1 er det en del stoff som gir litt av hvert å tenke på. Blant annet er der en artikkel av direktør Ranløv, De Danske Handelsmøllers Forening, om det fallende brødforbruk. Dette er noe som går igjen hos oss som i Danmark, og forøvrig i alle siviliserte land, og årsakene er kjente nok, sier direktøren: Den stigende levestandard, den sterke mekanisering av arbeidet som gjør at man ikke lenger har så stort kaloribehov, frykten for overvekt, og ti1l sist blant <<de store årsaker :> også noe som bakerne ikke liker å høre, nemlig spørsmålet om brødets kvalitet.
OKI WIENERMASSE
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen DARRES GA TE 3
anbefaler sin prima G JÆ R og ekstra kvalitet krempulver
KNA- OG BLANDEMASKIN
KEMPER
MED 2 HASTIGHETER
KEMPER ELTEMASKIN modell F, arbe :der hurtigere , lufter og snur deigen og bearbe :der de minste emner.
KEMPER ' S prins :pp anbefales på faghold
Stab :le maskiner bygget på lang erfaring i denne produksjon
Innhent opplysninger og tilbud.
DIDR.
Oslo , 33 13 89
Bergen : 15 0 90
Direktør Ranløv er imidlertid ikke til sinns uten videre å b øye seg for alle disse års a ker Hvorfor skal det for eksempel nødvendi gvis v ære så at den stigende levestandard skal gå ut o v er brødforbruket? Når folk tjener mer, så bruker de mer, selv om økonomene aldri så meget måtte ønske at man heller skuHe spare. Men dette har folk ikke bestandig lyst til, vel ut fra en b eg runnet mistanke om at de penger man setter i banken idag ikke er like meget verd om et år eller to. Alt så bruker man dem heller: Til biler, fjernsyn, kjøleskap , og til å bo bedre Men man vil også 1leve bedre, og så s piser man mere kjøtt , sm ø r, grønnsaker og frukt med mere, og brødet kommer i bakgrunnen
Dette skulle ikke være n ødvendi g , sier direktøren. Br ø det har en fordel som burde telle sterkt i vår travle tid , fordi det er fullt ferdig mat, som kan kjøpes på etpar minutter ved å svippe innom en butikk på hjemveien. Det er også behagelig å spise, det er ikke for mektig og fyller ikke opp. Her har bakerne et kort på hånden som de burde utnytte. M e n de kan også gå videre og gi folk den anledning til å leve bedre som de ønsker, også på brødområdet. Man kan idag fakti s k regne med at folk heller vil kjøpe dyrere og bedre, enn billig og tradisjonelt.
Konsek v ensene må være , mener direktøren, at man byr publikum et rikholdig utvalg av brødvarer i alle fasonger, virkelige kvalitetsvarer, og selv om slike varer faller noe dyrere kan man trygt gå ut fra at kundene ogs å vil betale prisen ( tenk om våre hjemlige prismyndigheter hadde en slik innstilling! )
Men kvalitet må det altså være, og direktøren nevner et eksempel fra en dansk provinsby, hvor en bestemt baker selger sitt brød til en meget høyere pris enn de
NYE SYREFASTE
andre, men ikke desto mindre selger meget mer, på grunn av kvaliteten. Vedkommende legger foruten den ytter s te faglige d y ktighet også me g et stor vekt på innkjøpet av alle råvarer - mens andre fagets utøvere er kjent for, når de får besøk av en selger, å svare at det var en annen representant nettopp , som solgte så meget billigere. Hvem som i det lange løp får de beste råvarer, kan man tenke seg. Og man må huske på, sier direktør Ranløv til slutt, at danskene er kjent for å være nøye på sin mat. Det nytter ikke å by dem brød som smaker som våt papp Jo større konkurranse, desto mer m å man skjerpe kravene til den faglige d y ktighet. Dette med kvaliteten har sin tydelige adresse også hos oss. På mange måter er vi i en annen og mindre fri stilling enn danskene, men man må ikke glemme at det i det lange løp er de gode varer som sikrer fremtiden. Kampen om kundene har mange steder ført til at den er blitt en kamp om å komme først ut i butikkene med varene, mens det burde vært på kvalitets-
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
B. finhakket, for roulader o.l.
A. med biter, for bløtkaker o .s.v.
Pris kr. 3,70 pr. kg.
Sigurd Ecklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 41 62 30
E ge t ve rksted fo r spesialo p pdrag ett er Deres t egning e ller forslag
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m
ALLTID PÅ LAGER
området konkurransen skulle være. Så blir det hastverksarbeide. Man sløyfer nattsuren og lager brød uten smak. V arene får en rask tur innom en overvarm ovn og får et tynt seigt skinn istednfor skorpe, og dermed går man også glipp av de aromastoffer som en god skorpe skulle gi. Resultat : En slapp, likegyldig vare som folk bare kjøper som et nødvendig underlag for pålegget.
Det kan innvendes at folk bryr seg lite om brødsmaken. Det de vil ha er et svampet o g mykt brød, så lyst som mulig. Noe kan det være i dette, men så meget er sikkert, at man oppdrar ikke sitt publikum fri å bli kvalitetsbevisst hvis man selv ikke interesserer seg for kvalitet.
En annen ting i det danske blad, som bør gi oss noe å tenke på, er at overskriften <<Eksportwienerbrød >> igjen forekommer i bladets spalter. Det er symptomatisk at danskene, som er kjent som flinke forretningsmenn, straks har grepet denne tanken med fullt alvor. Skulle det være helt fremmed for norske bakere å se seg om etter eksportartikler? Det danske blad viser til dypfrysingen som det middel som skal gjøre slik eksport mulig. Men vi har drevet med dypfrysing lenger, og den er meget mer utbredt hos norske bakere enn i våre naboland. Skulle det ikke være muligheter hos oss også? Gode ideer etterlyses.
Stabile og kraftige
Er det hindringer i veien, og det kan man trygt gå ut fra i vårt gjennomregulerte land, bør de peiles inn så de evntuelt kan ryddes av veien. Men også her gjelder det store krav uavkortet: Kvalitet fremfor alt.
Ny britisk omsetning av bakerimaskiner
I Bakers' Review for 8. januar finner vi en notis om at det kjente verdens o mspennende møllemaskinfirma Henry Simon Ltd. skal utvide sin virksomhet til også å omfatte bakerimaskiner. Selskapet sikter på å utvikle sine tjenester til å dekke hele prosessen fra inntaket av råvarer til pakking av de ferdige produkter.
Det forhandles om en overenskomst med en av de største amerikanske produsenter av bakerimaskiner, American Machine and Foundry Company (AMF), hvilket vil medføre at hele den maskinpark som dette fremstiller vil bli tilgjengelig i The United Kingdom Herunder inngår forskjellige typer av eltemaskiner, delemaskiner og rundvirkere, maskiner til småbrødoppslag, maskiner til skjæring og pakking av brød, og diverse tilbehør og hjelpeutstyr. Allerede nå har Henry Simon Ltd. i handelen maskineri til <<bulk»-levering og lagring av mel til bakerier, samt en kontinuerlig eltemaskin, system Strahmann.
Innen selskapet vil det bli opprettet en ny avdeling som skal ta seg av bakerimaskinsektoren. Det synes fremgå av notisen at maskinene fra AMF skal selges innen The United Kingdom av H. Simon og datterselskaper.
Femten sikre måter til å gå konk på
I Danmarks Handelstidende finnes følgende konsentrerte rettledning for hvordan man kan gå konk. Det sies at hver enkelt av dem skal være effektiv nok, men er man ikke trygg på det kan man jo kombinere Her kommer de:
1. For stor kredittgivning.
2. Mangelfull bokføring.
3. Forsøk på å trekke kunder gjennom prisnedslag istedenfor å fremby varer av høy kvalitet
4. Neglisjering av avbetalingssalg.
5. Manglende forståelse av hvordan man skaffer seg nye kunder, for eksempel gjennom iherdig reklame.
6. La være å utdanne salgspersonalet.
7. Beholde folk som ikke er effektive av personlige eller familiehensyn.
8. Ikke tenke på at forretningen bør ta seg godt ut fra gaten.
9. Bruke overskuddet uten tanke på å legge opp reserver.
10. For store rabatter til mellomledd.
11. Forsømmelse av å •oppnå prisreduksjoner ved innkjøp.
12. Selge bare for å selge, uten å tilrettelegge omsetningen på basis av nettofortjeneste.
13. Feil disponering av lagrene så de sluker for meget av kapitalen.
14. Ikke sørge for å lære opp nye folk i tide til erstatning for betrodde medarbeidere .
15. Ikke sette seg inn i moderne bokføring og kalkulasjon.
EN DANSK BAKER I AMERIKA
Et kjent medlem av BLF har vært så elskverdig å sende oss et utklipp fra «Politiken» den 2. januar med omtale av en baker som ikke bare har gjort det godt, men også har hatt sans for å overføre en del typiske trekk fra sitt gamle fedreland til de nye forhold over there. Artikkelen er så underholdende at vi gjerne gir et resume av den:
Bageren ( for han er jo dansk) heter Carl Birk-
holm, og han bor i en by i California som heter Solvang. Navnet tyder på et meget sterkt skandinavisk innslag, og slike finnes det mange av derover. På jernbanen over preriene i Minnesota la vi selv merke til stasjonsnavn som Hitterdal og Voss, og det kunne sikkert være en artig historie å oppspore flere. Men nok om det : Bagermester Birkholm er ikke den første av sin slekt som har prøvet lykken på vestsiden av det amerikanske kontinent. I flere generasjoner hadde familien gjort seg kjent ved godt sjømannskap, og dette gjaldt også Birkholms far, som var skipskaptein på Stillehavet, inntil han bega sjøen og slog seg til på den lille Ærø i Kattegat. Her ble Carl Birkholm født , og det må være barndommens inntrykk fra den idylliske lille Ærøkøbing med den mest oppstående kuppelstensbrolegging i hele riket, som har fått ham til å vende tilbake dit med sin amerikanske kone og barna for å feriere. Ærøskøbing skal forøvrig være en helt uberørt by, som holder på sine gasslykter og ikke vil ha noen lysreklamer, og som derfor også er blitt litt av en turistattraksjon. Ikke minst har amerikanere funnet veien dit, og for dem må det være eiendommelig å komme til en slik idyll som er så stillferdig at det kan gå en halvtime mellem hver gang en bil passerer hovedgaten.
En god honningkake er en god salgsvare
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse, milde honning som er importert, er lite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerhonning.
Vår bakerhonning, som er en utvalgt kraftig lynghonning, har derimot de egenskaper som bakerne krever. Den gir bakerverket en god honningaroma og en pen farge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Honningen leveres på 20 kg.s spann, og prisen er kr. 7.65 pr. kg. ekskl. emballasje.
KJØP V AR BAKERHONNING OG LAG EN GOD HONNINGKAKE.
HONNINGCENTRALEN A/L
KUNGEN:SGT. 15, O:SLO - TELEFON 412210
Det morsomme er at hr . Birkholm er en meget interessert deltaker i et projekt s om g å r ut på å omplante et s tykke a v det gaml e D a nmark til den danske by Solvang , California , reise en egen bydel med en rekke forretningseiendommer, alle i dansk stil. og noen av dem til og med direkte etter tegningene til noen kjente gamle bygninger Et autentisk H . C Andersen - hu s skal de ogs å ha, og det hele skal bekjentgjøres under navnet H C. Andersens Fairy Town De forretningsdrivende må forplikte seg til å gå i nasjonaldrakter , og det skal være ly ktetennere og skor s tensfeiere med høye silkehatter. At hr Birkholm også har funnet plass til et større konditori i det nye projekt kan ikke forbause noen
En god del av det danske preg har man allerede i Solvang , og det er lett å tenke seg at det må være godt å være baker der. Kan hende er det ikke like lett alle steder derover : Hr . Birkholm begynte i Los ngeles , men der gikk det slett ikke , « der ku ' de igge li' mit brø '» , som han sa Men da han så flyttet til Solvang ble det fart i sakene . Nu er det 36 personer som arbeider hos ham , hvorav otte bakere og to konditorer , og de er danske alle sammen. En stor a rtikkel er «klejner » , som fremdeles er håndarbeide , men ellers går alt sammen på maskin. Bare av sm å kaker går det 40 .000 om dagen , og ellers en mengde både av danske og amerikanske spesialiteter « Da må De ha en fin utdannelse selv? » spør « Politiken »s medarbeider til slutt . « Det har jeg skam ogsaa , jeg er udlært hos bagermester Olsen Ærøskøbing !»
BAKERI NYTT
I Moss kooperative bakeri inntraff det kort før jul en eksplosjon i en kjele som var blitt overopphetet Det skjedde heldigvis om natten, da ingen mennesker var tilstede , men det ble en del materiell skade, blant annet på noe av ma s kineriet Til tross for sterk røkutvikling ble det ikke brann, og man regnet ikke med at uhellet skulle ha nevneverdig innflytelse på driften , selv om det nok måtte volde vanskeligheter i den travle førjulstid.
Kort før jul holdt bakermester Leif Thoen , Drammen , en fest for arbeidere og funksjonærer, og her ble det utdelt hedersbe v isninger til tre av bedriftens folk Baker Helge Paulsen , som hadde vært i arbeide i over tredve år og ikke forsømt en dag i denne tid, fikk Norges Veis medalje for lang og tro tjeneste. Sjåfør Alf Henriksen fikk også 1:lenne medalje ,........, han har tidligere KNA's heders -
tegn for 20 års prikkfri kjøring. En yngre kollega , sjåfør Martin Martinsen, fikk nu hederstegnet for 15 å rs prikkfri kjøring De tre v eltjente folk fikk også hver sin sølvpokal med innskripsjon av sin arbeidsgiver.
Bakermester Oskar Mørk-Joh a nsen, Mo i Rana, skal føre opp kombinert bolig- og forretningsbygg med bakeri, og har av Nord-Rana formannskap fått garanti for et rentebærende lå n på kr. 24.000 ,samt kr. 7.700 , - i stønadslån , i Husbanken
Trondheim Kommunale Bakeri er en saga blott fra nytt å rsskiftet, idet kommunen har solgt anlegget til brødrene Helgesen, som har dannet et nytt firma : Brødfabrikken A.s
,........, Det nye firma blir forel ø pig drevet i samme spor som det tidligere bakeriet , og alle fagarbeiderne vil få fortsette i det nye selskapet, uttaler disponent Ørnulf Helgesen til « Adresseavisen »
H va er det dere leker barn ?
Jo, vi leker butikk, og så kj øper v i julegaver, det er så m o ro så!
Men Hans da, som står for seg selv og ser så trist ut?
Jo, han er pappa, som skal betale alt sammen!
Det er med sammalt som m e d samnorsk: Mange anbefaler det, men få vil ha det .
Han sen og Persen har vært en tur i b yen og festet g an s ke kraftig . På toget hjem ov er sitter de og prø ver ikke å v ære trette. Hansen sp ø r , Kjenner du Petter Nil sen? Etter en pause sier Persen: Hva heter han?
Han sen: Hvem da?
RØVERKJØP~
En del glatte utstikkere a 12 ringer selges ut for kr. 5,- pr. eske.
DIDR. ANDERSEN &. SØN A.S
Maskinavdelingen - Bergen Telefon nr 15 0 90
Deigføring og diastase
I Sverige har man i mange år vært selvberget med korn, i alle fall så langt at importen har vært minimal i normale år. Det dyrkes altså nok av både hvete og rug til vanlige behov, men kvaliteten av dette kornet gir mel som er meget forskjellig fra vårt. Her i landet importerer vi jo det alt overveiende av matkornet fra land med tørt og varmt klima, så vi får et mel som er rikt på eggehvite og gir kraftige deiger.
Det svenske kornet derimot er i regelen sterkt preget av det fuktige høstklima vi pleier å ha her i Norden. Det gir mel som er svakere, har lavere deigutbytte, og svært ofte er det også sterkt <<miiltad» som svenskene sier. Det betyr direkte at kornet har vært på vei til å gå over til malt som følge av at det har begynt å spire før det ble berget. Under spiringen frigjøres store mengder enzymer, først og fremst diastase, som angriper stivelsen og overfører den til sukker Hvis det blir for meget av denne diastasen blir stivelsen så meget ødelagt at den ikke klarer å binde alt deigens vann under stekingen, og brødet blir rått og deiget.
Nå har det usedvanlige inntruffet at siste sommer og høst i Sverige var tørr og varm, og dermed ble kornkvaliteten en ganske annen enn man var vant til. Melet ble tilsvarende kraftigere, og diastaseaktiviteten meget mindre enn normalt. Mens de svenske møller og bakere i andre år strever med å holde diastaseaktiviteten nede på et rimelig nivå for å unngå deiget brød, står de nå overfor den situasjon at det kan v ære for lite diastase i forhold til deres deigføringsmetoder. Diastasen danner jo sukker som er næring for gjæren, og svikter denne, da blir gjæringen treg og rasken tung. Og en ting til: En viss diastaseaktivitet hjelper til at brødet holder seg saftig. Er den for liten vil brødet raskt bli tørt og gammelt.
Hos oss er bakerne innstilt på at sukkerdannelsen i deigen ikke er særlig stor, og selv om vi av og til kan stå overfor mel som av slike grunner gir treg rask, så går det stort sett bra. Derimot kan vi ikke si oss fri for at brødet til tider kan bli tørt og gammelt i større utsrekning enn godt er. Dette kan lett reguleres i møllen ved å blande inn litt maltmel, som tilfører melet den diastase som mangler. Det er i de fleste tilfelle en kvalitetsforbedring, men den betyr en ekstra utgift,
så de enkel te møller får selv avgjøre om de vil benytte seg av den. Bakeren kan forresten gjøre noe lignende ved å tilsette deigene maltmel eller bruke maltekstrakt.
Men dette må være diastatisk maltekstrakt, ikke vanlig vørterkakemalt. Den siste er beregnet til å tilsettes deigene i relativt store mengder, og hvis den inneholdt større mengder diastase ville deigene brytes ned, og brødet bli rått og tungt. Derfor må vørterkakemalten oppvarmes til koking under inndampingen for å ødelegge de diastatiske enzymer.
Den diastatiske maltekstrakt derimot er et spesialprodukt hvor enzymene ikke er ødelagt. Den er et baketeknisk hjelpemiddel til å sikre tilstrekkelig sukkerdannelse i deigen og dermed god gjæring, og den behøver ikke brukes i større mengder enn 10-20 gram pr. liter deigveske Foruten å sikre gjæringen hjelper den også til å gi et saftigere brød, i mange tilfelle et større volum, og en skorpe som lettere tar kulør. Dette hjelpemidlet var en del brukt her i landet før i tiden, men under krigen kunne det ikke skaffes (bortsett fra at det brødmelet vi da hadde, som regel var malt av groskadet korn og hadde mer enn nok diastase i seg selv). Følgelig er det stort sett gått i glemmeboken. Men diastatisk maltekstrakt er et kvalitetsforbedrende hjelpemiddel som man ofte vil ha glede av.
Nå står altså svenskene overfor dette tilfellet at de får for lav diastaseaktivitet i sitt mel. En tid har de kunnet holde det gående ved at møllene har blandet inn sine beholdninger av spiringsskadet hvete og rug fra forrige sesong, men ettersom de tar slutt har vanskelighetene begynt å melde seg. Enkelte bakere som ikke var på det rene med årsakene til den tregere gjæring prøvde da å sette til mere gjær, men det førte bare til at deigene gjæret ifra seg ennå tidligere Det var jo ikke gjæren det var feil med - det var for lite næring for gjæren, og det gjør da bare galt verre å la den lille næring som finnes bli spist opp av en ennå større gjærmengde.
Vi nevnte dette, fordi enkelte norske bakere er tilbøyelige til å gjøre samme feil når rasken er tung. Symptomene på sukkermangel i deigen er i regelen temmelig klare: Gjæringen går normalt den første tiden, men så er det som den ikke orker mer. Og brødet blir litet i volum, med en skorpe som holder seg lys selv om ovnen er rikelig varm. Det er nemlig også av betydning for utvikling av skorpens farve at det er et visst sukkerinnhold i deigen.
Inntreffer disse symptomene, da skal man altså ikke bruke mere, men mindre gjær, føre deigene litt kaldere og ikke la dem ligge lenger enn høyst nødvendig. Vil man ikke gjøre noen forandringer i sin deigføring, så må man sette til en eller annen form for næring til
gjæren. Sukker eller sirup i en mengde på 1-2 % av melvekten er ofte tilstrekkelig, og gir med en gang et ganske annet bakeresultat. Eller man har den mest elegante utvei, å tilføre diastatisk maltekstrakt. Og svenskene står altså overfor disse muligheter, enten det nå blir møllen eller bakerne, eller begge parter, som vil ta fatt. Foruten maltmel og diastatisk maltekstrakt er det i handelen nye typer av diastasepreparater, fremstilt av visse sopparter. Disse enzymene har en noe annen karakter enn de som finnes i malt. Blant annet ødelegges de ved lavere temperatur enn maltens enzymer, og dette gjør at det ikke er farlig å bruke for meget av dem (bortsett fra prisen, for de er temmelig dyre). De sikrer altså en rikelig gjæring i deigen uten å gi særlig risiko for at brødet blir deiget, fordi de er blitt inaktivert før stivelsens forklistringstemperatur er nådd. Slike preparater er blitt prøvet her i landet også, men det viste seg ikke å være noe særlig behov for dem.
Internasjonal håndverksutstilling
i Mi.inchen
De store, internasjonale håndverksutstillinger, som finner sted på samme sted hvor bakeriutstillingen i 1958 ble avviklet, har utviklet seg til meget omfangsrike foretagender som vekker oppmerksomhet over store deler av verden. Men det sier seg selv at en slik betoning av bakerfaget som man så for to år siden kan man naturligvis ikke vente.
Arets utstilling, som finner sted i tiden 11. til 22. mai, legger etter det materiale vi har mottatt å dømme, hovedvekten på maskiner og mekanisk industri og håndverk. Men maskineri for bakerier og konditorier er også med blant de emner som er nevnt. Andre ting som for enkelte kan ha en viss interesse, omfatter farvebehandling av interiører, møbler og innredning. Vi tviler ikke på at bakere som besøker Munchen på denne tid vil ha utbytte av å avlegge utstillingen et besøk.
BÅCKEREIMASCH IN EN-FABRI K
Ing. Ludwig Mandl
WIEN XVII, WATTGASSE 78-80
Leistungsfahige Wiener Backereimaschinenfabrik sucht gut eingefiihrte selvststandige Platzvertreter oder Wiederverkaufer mit Fachkennenissen.
Korrespondenz nach Moglichkeit deutsch. Ausfiihrlische Angebote erbeten unter <<Bei Bewiihrung Bebietsschutz.
kNmgeis eg,en ,avl av brødkorn strekk& ikke l ang,t. Den alt overveiende del av vårt brødlk:ornbehov må derfor dekkes ved import Stat,ens Kornforretning står for impo-rit:en og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passe-r til mel for norske forho'1d.
Ko,rnet kommer vesentlig fra : U.S A.
Canada Sovjetsamveldet Arg,entina
Handelsmøllene finner fram ti:l kornblan ellinger s-om danner grunnlaget for vå~t brødmel.
Vår,e meiltypeT er hl. a. sikrtet h\neit,emel, s Mnmalt hvieteme1l i fonsikjellig•e ,gr,anu1e•ring,er, blandet si:kitemel og sammalt rugmel.
Det importe:res også noe hvetemel av en type som så vidt mulig sviarer til norsk.malt, s!ilkteit hvetemel.
Bakernes eget ,I.aboratoTium ved Statens Teknoilogiske Insti1tutt undersøker kvaliit,eten av det melet som omseUes.
4,~~ ~HINOO HVETEMEL
& det ledende merke i handelen.
Med sin jevne, pålitelige og høye kvalitet kan man alltid være trygg for et godt resultat.
For de bakerier som kan finne dette mel for kraftig til spesielle formål, anbefaler vi
