0 R G A N
LANDS~O~~NING
INNHOLD:
Fra Landsforeningens formann
Om vurdering av varelagre 5
Konditormester Odd Erichsen 70 år I I
Sørlandsringens generalforsamling 13
Innholdsfortegnelse for året 1958 14
Trondhjems Bakerlaug 17
Oslo Bakerlaugs årsfest 17
Årsmøte i Telemark Baker- og Konditormede~aug 18
Jørgen S Lien 21
Is- og Snackbar 22
Folk og Forsvars stipendium til studie av NATO 23
Bakerinytt 23
Pris- og lønnspress og soladarisk lønnspolitikk 25
Til brødets pris 28
I O gode råd til trette forretningsmenn 28
Vi. ønsker våre kunder
et GODT NYTT ÅR
Samtidig tillater vi oss å presentere for de av våre kunder som står i ferd med å gå til anskaffelse av nye ovner:
ROTERENDE BRETTOVN
De eneste norske tunnelovner som er prøvet og godkjente. Bygd for absolutt norske forhold og egner seg for alle brød- og kakesorter. Leveres i størrelser fra 30 til 100 plater. Eks. en ovn for 100 plater opptar en plass i Deres bakeri av en lengde på 9.50 meter og en bredde på 3.20 meter. Effektiv steke/late er da 36 m 2 • Maksimum strømforbruk 80 KW. Leveres med den nye patenterte kaldtvannstim som gjør dampkjele overflødig. Rimelig i anskaffelse - rimelig i drift - plassbesparende.
ENEFORHANDLER
HJALMAR A. AMUNDSEN AJ
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
NORSK BAKER TIDENDE
UTGITT AV
BAKERMESTRENES
LANDSFORENING
Redaktør:
Overingeniør dr. techn Arne Schulerud
INNHOLD SFO R TEGNELSE for NORSK BAKERTIDENDE året 1959
ARBEIDSFORHOLD, LOVGIVNING, PRISER, TARIFFER
Om vurdering av varelagre
Pris- og lønnspress og solidar isk lønn spo litikk
Samarbeide mellom næringsorganisasjonene
Regler om bokføring av kontantsalg m.v.
Håndverk snæringen i 1958 •
Europei sk frihandelsomr å de Orientering om lærlingloven
H,'\ ndverkets plass i næringsli v et
Helse , portkurs i løfting og bæring
Forslag om ett stort forbund for næringsmiddelind
Belgi sk e bakeres priskamp
Kjempe samlet eller dø enkeltvis
Engelske bakere slår seg sammen
Bakerne og frihandelsområdet
Sammenslutning av bakerier
Norges Håndv.forbund protesterer mot nye banklover
Belgierne slår fagene sam men
ARTIKLER AV BLANDET INNHOLD
J. S Lien oppnår eksportkontrakt 21
Is- og snackbar 22
Bakerinytt 23 , 84, 127, 226, 298
Strid om utmalingsgrader 29
Hurtigservering av mat
Direktør Dawes radioforedrag 30 34
Jordens befolkning voks er stadig
Gi dem en ny start
Nor sk lefse verdensartikkel
Øket intere ss e for rugbr ø d
Brødforgiftningene i Frankrike
Salg av bakervarer i s kolene
Bakin g i bibelens land , Fullkornbrod antifyll)
Sortland sa ken foran oppklaring
Dan ske bakeres brodproblcm cr
Amerikan sk betraktnin g om d yp fr ys in g en s fr e mtid
V erdcn rundt
Radioaktivitet i maten
Kalorier og over ve kt
Kvakk sa lv eri og nedrakkin g av næring smidler
Brodet som vitaminkilde
Kundene s ø n sker
Gifti ge essenser
Et glimt av historie
Drøy kost
Krav til brødristere .............•. •
Tønsbergbakcren som dro til USA
Forbruk av bakervarer i England i fremgang
Papirsekkene igjen 239 ,
Middel til å holde vepsene ute
Et brødinstitutt
Nytt skolebrød lanseres i Sverige
, Side
Salgsdemonstrasjon , 275
Bakerne prøver fiskelykken 277
Blir man vakker av brød 298
Ikke bare bra med plastpakking 301
Hvilke kvalitetstrekk bør ,det legges me,st vekt på 304
Rundturen 309
Beruset av brød 310
Hvem har oppfunnet butterdeigen 312
Det svenske brødinstitutt 314
Brødbaking i gamle dager 321
Hva vi spiser • • • 323
Den d a nske rugbrødfabrik 327
Storproduk sjon over there 327
Bakerikonsulenter 337
Lempinger i det engelske forbud mot nattb ak ing 338
Utenland sk konkurranse 339
FAGTEKNISKE ARTIKLER
Forholdene ved kjøp av bakerima skiner
Brødkvalitet og brødsalg
Dansk fremstøt for bakerihygiene
Frimodige ytringer om den teoretiske opplæring
Om ans1agsmasser og <<a ir i ett )>
Mel i bulk 131 ,
Brød av fiskemel,
Dypfry sing og ses ongetter spør se l
Rent rugmel i handelen
Vitaminisering av brød
Danskene har gode erfaringer med vitaminisering
Emballasjeteknikkens fremgang
Tørr fondant
Tilsetningsstoffer til matvarer • Løkkaker
Godt kneippbrød
Innpakking av baker- og konditorvarer
Feilaktig bruk av fryserum
Nye forskningsresultater pi bakeriomdcl et Mange måter til lagring av brød
Avkjøling av brød
Holdbarhet av innpakkede v,uer
Brødpakking i polyetylen
Servi seo rdningen for bakerima skiner
Halvautomati sk belteovn b ygge t i SU\';1nger
FORENINGSANLIGGENDER
Fra Landsforeningens formann
Sørl an d sringen s generalforsamling
Trondhjem s bakerlau g 13 17 295
O slo bakerlaugs årsfest 17
Arsmøte i Telemark baker- og kond.me ste rlau g 18
Styremøter i BLF 33, 125, 237, 317
Den internasjonale bakermesterunion 34
Ve stfo ld baker- og konditorme stre s sammenslutning 47, 103
Side
O slo bakerlaug 71 , 93, 100, 246, 292
Østfoldsammenslutningens års møte 98
Fredrikstad bakermesterlaug 98
Generalfor samling i Alesund baker- og konditorm.laug 100
Sarpsborg og omegn baker- og konditor.m.laug 103
Internordisk konferanse 117
Arsmø t e i Trøndelagssammenslutningen 153
Interna sjonalt bakermøte i Belgia 153
Formannsskifte i Sveriges Bageriidkarcforening 181
Vestlandsk Bakerforbund slutter seg til BLF 273 , 286
Arsmøte i No-Ba-Ko 279
BLF' s repre se ntant skapsmøte den 26 oktober 286
Sa mmen slu tning av baker- og kond.bedr. i Møre og Romsdal 296
Ton sberg og omegns baker- og konditormesterlaug 307
Oslo Bakerlaugs 115 å rs jubileum 328
PERSONALIA , JUBILEER M.M.
Konditorme ster Odd Erichsen 70 år
Ro ste d s bakerforrerning 50 år •
Ernst Hedman 50 år
Sig. Brat sberg 50 å r
Firma G. Aa sgaa rd 90 år
Helge Gimle t
Henry Moland 50 år
Oscar Ol se n t
Einar H olth 60 år
Ola Hellebo stad 50 år
O sw. Falch 75 år
Faglærer Olav Jacobsen 50 år
0. S. Marthinussen 70 år
Gunnar Landvik 'f ...... ..........
Liebermanns bakeri 30 år
S. K r i sten se ns bakeriforretning 50 år
Per Bryhne 65 å r
Baker- og konditormester Kaare Krane 50 å r
Firmajubileum på Skarnes
STUDIEVIRKSOMHET, KURSER, UTSTILLINGER M. V.
Folk- og Forsvar stipen dium
Bakerku r,ser ved STI 65, 209, 332, Studietur til USA 120, Emballasjeutstilling i London
Bedriftsoko nomi , driftsregnskap og komororg.
B a keriut st illingen i London
Oden se Bager laug s jubileumsutstilling
Dan ske baker- og konditorkurser
Utstillinger og konkurranser for å heve brødkval.
Over to London
Skoleme ssig yr~esopplæring for bakere og kondito re r
Yrke sskole i Nordtroms
Utdannelse av yrkeslærere
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTS GATE 2 3 - 0 SLO - TELEFON 3 3 6 I I 8
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes priv. 44 66 45
Fra Landsforeningens formann
Kj æ re koll eg er
u er igjen et nytt år begynt. Regnskapet for det gamle skal avsluttes , v år Landsforenings status skal s ettes opp.
Har inn s atsen i det forløpne å r vært tilfredsstillende, har vi maktet vår oppgave? Hva brakte året 1958 oss av skuffelser og gleder , av t a p og v inning ?
Det var et arbeidsomt år med innsats på alle felter hvor standen s tarv skulle overv å kes , og det v ille føre for langt her å komme inn p å alle de oppgaver Landsforeningen har kjempet med. La oss derfor her nøyes med å resymere de viktigste begivenheter som dette året rommet.
P å prisfronten opplevet vi 2 ganger prisforhøyel s e p å våre råstoffer på grunn av inndragning av subsidier, nemlig i mars hvor fett og meieriprodukter fikk ganske vesentlige pri s høyninger , og pr . 1. august hvor det var melprisenes tur til å stige ganske v esentlig. Begge disse omkostningsøkninger ble etterfulgt av øyeblikkelige prisendringer på bakervarene Ved lønnsoppgjørene som kom ved såvel ny tariffavtale i februar og indeksregulering vel lønnsnemndas kjennelse av 1. september , ble der ført ganske inng å ende og kompliserte forhandlinger som til slutt resulterte i priskompensasjoner. På en noe egenartet måte låste myndighetene igjen prisene i den «fri sektor » til en form for forhåndsdrøftelser som i realiteten innebærer at man ikke lenger har fri prisdannelse på listeførte varer.
Det stigende prisleie har i mange forhold medført også andre utgiftsøkninger for bedriftene , ikke minst gjelder dette prisene på elektrisk kraft , og der har vært arbeidet meget med disse forhold, såvel overfor prismyndighetene, som overfor elektrisitetsverkene.
I forskjellige melspørsmål har vi hatt stadig kontakt med Statens Kornforretning. En rekke spørsmål har vært løst med hell , og en rekke er fremdeles under bearbeidelse.
ønsker alle sine forbindelser
ETT RIKTIG GODT NYTTÅR
På den faglige front er det særlig to saker som bør nevnes, nemlig : Rekrutteringskomiteens innstilling om opplæringen og lærlingetilgangen , samt det meget omfattende arbeide med bedriftssammenligninger som ble sendt medlemmene i mai , og som med altoppslukende interesse ble behandlet på årets faglige kongress.
Vi har avviklet et meget vellykket landsmøte i Tønsberg med salgsmesse og faglig kongress. Vestfoldsammenslutningen fortjener vår takk og honnør for den vellykkede avvikling av alle disse arrangements.
Produktivitetsspørsmålene har fortsatt vært under arbeide med opplegg av mønsterbedrifter, og vil bli avsluttet i 1959.
Et verdifullt og forhåpentlig positivt samarbeide er innledet med Norges Husmorforbund ved dets kostholdskomite.
På så mange felter har Landsforeningen vunnet gehør for våre problemer, og vi er stor takk skyldig til de forhandlere vi har møtt for den objektive forståelse og vilje de har vist til å imøtekomme våre nødvendige krav.
Når det ikke alltid har gitt det ønskede resultat, skyldes det vanskelighetene som man for tiden ikke har kunnet mestre , men som muligens på lenger sikt nok vil finne sin løsning.
Hva vil året 1959 bringe vår stand , vårt fag ? Det er vanskelig å være spåmann, men vi vet at flere viktige saker er under forberedelse.
Forkortelsen av arbeidstiden fra 48 til 45 timer , inklusiv spisepause, er allerede vedtatt som lov. En revisjon av den midlertidige bakerlov av 1918 er etter vår mening nødvendig. Dette ble også påpekt og henstillet til de interesserte parter under behandlingen av loven om arbeidstid i bakeriene i Stortinget. Ny håndverkslov er under forberedelse Bakerfagets innstilling , og nødvendigheten av en ny lov, samt ønske om at den skal gjelde for det hele land, er klar.
Blir det tollunion i Norden, eller frihandelsblokk ? Kan det bli tale om konkurranse fra ut-
landet i vår bransje? Forandringer av tollsatser på diverse råstoff og maskiner kan skje.
Subsidier av landbruksvarer og matvarer, deriblant brød , samt forandring av omsetningsavgiften på matvarer , har også vært på tale. Mulighetene for store forandringer med hensyn til vår nærings stilling er mange.
Men vårt fag og dets utøvere er ikke bortskjemte. Vi har mestret vansker før. Det kan bli nødvendig med rasjonalisering fra den minste til den største bedrift, og jeg vil derfor sitere fra « Paulson-utvalgets » innstilling til regjeringen angående dette spørsmål :
«Tiltak for å stimulere samarbeidet på det administrative og tekniske område - samt rasjonaliseringsbestrebelser i den enkelte bedrift , må tillegges stor betydning. Det økonomiske tilbakeslag i det siste år har allerede utløst bestrebelser for kostnadssenkning i andre land. Vårt nærings- og arbeidsliv må i tide være forberedt på å møte virkningene av dette. »
Til slutt er det meg en kjær plikt å takke styret, vår direktør og sekretariatet, vår redaktør og jurist, samt alle områdesammenslutninger og laug for godt og kollegialt samarbeid.
Det er min sikre tro at løfter vi alle i flokk, arbeider vi alle mot det felles mål å bringe vårt fag, vår stand fremover og oppover til stadig bedre kår, vil vi kunne se fremtiden lyst i møte.
Jeg hilser alle bakermestre, alle med tilknytning til vårt fag med et fremgangsrikt, helsebringende
GODT NYTT ÅR !
Oslo i januar 1959. Kaare Nordby.
Vi presenferer:
ROBOT LANGRULLEMASKIN
MARKEDETS RIMELIGSTE LANGRULLER
UTFØRER GODT ARBEIDE
TAR LITEN PLASS
ENKEL INNSTILLING
KJØRBAR PA HJUL
DIMENSJONER:
LENGDE 70 cm
BREDDE 65 »
Høyde 123 »
LEHMKUHL leverer
is- og snackbarer på løpende bånd!
SNACKY is- og snackbar, Oslo
lnneh Reidar Tandberg
LEHMKUHL har levert:
SODAFONTENE
SOFTICE-FRYSER
SAFTKJØLER
PØLSEGRILL
MIXERE
K J 0 LESE KS JON for kaker, smørbrød og mineralvann
TEDDY isbar, Oslo
lnneh Asbj. Elvebredd
LE H M KU HL har levert:
SODA FONTENE
SOFTICE-FRYSER
SAFT KJØLER
PØLSEGRILLER
MIXERE
Våre fagfolk står også til Deres tjeneste med forslag til planløsninger, innredninger, valg av farger og utstyr. - Et intimt samarbeide med Amerikas ledende konsern på dette område garanterer for et heldig resultat Vårt komplette serviceprogram er gratis for Dem.
Til LEHMKUHL, postboks 1361 v, Oslo
Send meg nærmere opplysninger om
LEHMKUHL is- og snackbar Adr
Om vurdering av varelagre
Av Håndverkerforbundet skattejuridiske konsulent Eivind M. Bade.
Ligningsmyndighetene har i de senere år gjerne godtatt de skattepliktiges vurderinger av sine vareldgre. Delle skyldes uppfur<lrin1:1 Fm Riksskattestyret. Det har i rundskriv til ligningsmyndighetene henvist til at vi skulle få nye lovbestemmelser om vurdering av varelagre og at en derfor i alminnelighet burde respektere de skattepliktiges vurderinger til vi fikk de nye reglene.
De fikk vi i sommer. Vi vil anbefale de av våre medlemmer som har beholdninger av varer av noen betydning å sette seg inn i de nye regler for en bør være forberedt på at ligningsmyndighetene nå vil ofre beholdningene større oppmerksomhet enn tidligere.
De nye reglene som er hjemlet i lov av 4 / 7. 1958 lyder som føiger :
«Beho ldninger av varer settes i alminnelighet til en av følgende verdier :
1 ) Anskaffelsesprisen eller tilvirkningsverdien
for varer som er foredlet av de,n skattepliktige.
2) Den pris varen kon anskaffes eller tilvirkes for ved utgangen av det regnskapsår ligningen gjelder.
Den skattepliktige kan velge mellori-i de angitte beregningsmåter ved verdsettelsen av de enkelte vareslag.
Verdien av varer som på grunn av skade, ukuranthet eller av annen særlig årsak bare kan ventes solgt til redusert pris, settes til påregnelig salgspris med fradrag for salgskostnader.
Ved ansette lsen av verdien av varer kan det videre tas hens yn til en foreliggende påviselig risiko for prisfall.
Har den skattepliktige sluttet kontrakt om kjøp av varer, kan det foretas nedskrivning på kontrakten hvis prisen på varene er falt i tiden mellom kontraktens avslutning og utgangen av det regnskapsår ligningen gjelder. Nedskrivning på grunn av risiko for prisfall kan foreats med differansen mellom kjøpesummen, redusert med mulig ned-
En god honningkake er en god salgsvare
Det er !ikik:e all honning som pasrer ril lhonmngkake. Den lyse, mi'1de honni111g som er importert, er tlite brukelig som bakervare. Det samme gjelder også norsk sommerihonnifllg.
Vår bakerihonning, som er en utvalgt kraifrig lynghonning, haie der.imot de egensibper ~m baiker.ne krever. Den gir bakerverket en god honninigiaroma og en pen far,ge.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Honnmgen 1leveres på 20 kgs. spann, og prisen er kr. 7 .65 pr. kg. eikskl. emballasje.
Kjøp vår bakerhonning og lag en god honningkake.
HONNINGCENTRALEN A/L
Kongensgt. 15, Oslo Telefon 41 22 10
skrivning etter første punktum. og den verdi varene ville blitt satt i etter reglene i foregående avsnitt. Nedskrivning på kontrakt om kjøp av varer kan bare foretas når varene skal leveres i det nærmest følgende · år og ikke er videresolgt. Den samlede nedskrivning beregnet etter disse regler skal reduseres med et beløp på kr. 10.000 ,-.
Riksskattestyret kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten ved ansettelsen av verdien av beholdning~r av varer og ved beregningen av fradrag for avskrivning på kontrakt om kjøp av varer.»
Riksskattestyret har i møte 4 / 12. d. å. gitt de forskrifter som en hjemlet i siste ledd i s itatet. Forskriftene sammen med veiledende bemerkninger til dem finnes i Riksskattestyrets rundskriv nr. 319 som vil kunne fåes ved henvendelse til ligningseller skatteinspektørkontorene .
Vi skal få gi våre medlemmer en noe nærmere orientering om hva de nye reglene går ut på.
Vareopptellingslister.
Etter forskriftenes § 1 skal det i forbindelse med den årlige regnskapsavslutning foretas en nøyaktig opptelling av beholdningen og settes opp en vareopptellingsliste.
Denne listen skal omfatte alle varer som er kjøpt med sikte på videre-salg. Håndverks- og industri-
bedrifter skal de s suten ta med råvarer. halvfabrikata , varer i nrbeid og ferdigvarer av egen produksjon , bestemt for salg. Det kreves selvfølgelig ikke at hver enkelt vare skal spesifiseres. Man kan operere med varegrupper hvor dette er hensiktsmessig.
Etter hva Riksskattestyret sier i sine veiledende bemerkninger til forskriftene , skal vareopptellingslisten også omfatte emballasje brensel og hjelpe ste-Her, materialer og reservedeler for vedlikehold og nyanlegg. Og det er forsåvidt etter hva Riksskattestyret sier uten betydning om varene er bokført på vare- eller tilvirkningskonto. Dog fremgår det av Riksskattestyrets veiledende anmerkninger at dette krav skal praktiseres med noen lempe for varer som ikke direkte er beregnet på videre-salg eller foredling. Det anfører i denne forbindelse at varer av uvesentlig betydning som ikke er blitt ført over en varekonto, men en utgiftskontoeksempelvis emballasje i detalj forretning - bør i alminnelighet kunne holdes utenc-m opptellingen. Riksskattestyret krever heller ikke at produksjonsbedrifter skal holde nøyaktig opptelling over hjelpestoffer hvis dette vil kreve et uforholdsmessig arbeid. Det mener at ligningsmyndighetene i så
OK I VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L' Ona & Clausen
fall bør akseptere en etter forholdene forsvarlig opptelling og verdsettelse av disse varer.
Riksskattestyret sier at man må se noe praktisk på det også for salgsvarers vedkommende og nevner i denne forbindelse skruer o. I. i jernvareforretninger.
Verdsettelsen.
Etter forskriftene vil vareopptellingslistene normalt inneholde oppgave over to priser : Det som forskriftene betegner som basi spris og det som varene verdsettes til ved års oppgj øret. Hensikten med dette er å få tydelig frem hvor store avskrivninger en har foretatt. Dette ska l oppgjørsskjemaet fortsatt oppl yse om. Av dette skal det som tidligere fremgå h vo r meget beholdning ens anskaffel sesve rdi er nedskrevet med p g a. ukuranthet og hvor meget p. gr. a. prisfallsrisiko.
Basisprisen.
Basisprisen skal være varenes faktiske anskaffelsespris; eller for å ta varer som er produsert av den skattepliktige, deres tilvirkningspri s.
Man kan også benytte de pri se r som varene kan anskaffes eller produseres for ved utgangen av regnskapsåret.
Et ter forskriftene kan man de ss uten benytte en annen basispris, men dette er bare tillatt hvis man på grunnlag av den anvendte basispris lett kan regne seg til varenes anskaffelses- eller gjenanskaffe lsesverdi ved årsoppgjøret.
Forskriftene tillater således at man benytter utsalgsprisene som basispris bare man kan beregne anskaffelses- eller gjenaskaffelsesverdien ved hjelp av dem.
Basisprisene skal føres opp i en særski lt summeringskolonne i vareopptellingslisten og summeres.
Verdsettelsen til bruk ved årsoppgjøret.
Vareopptellingslisten bør sondre mellom kurante og ukurante varer.
Kurante uarer
Utgang sp unktet for vcrdsettelsca av kurante varer skal være :
Enten dere s anskaffelsespris, eller for varer som
lea varemtirte
DARRES 6ATE 3
er produsert av den skattepliktige , deres produksjonspris.
Eller den pris som varene kan anskaffes eller produseres for ved utgangen av regnskapsåret.
Utgangspunktet for verdsettelsen vil så ledes ofte falle sammen med basisprisen.
Ukurante uarer.
Ukurante varer skal f øres opp ette r den pris som de antagelig kan selges for. Herfra blir dog å trekke salgsomkostningene
Den s kattepliktige må kunne sannsynliggjøre behovet for prisreduksjon p g. a. ukur anthet, men han plikter ikke å gi noen opplysninger herom uoppfordret i forbindelse med innsendelse av årsoppgjøret. Det skal først gjøres hvis ligningsmyndighetene spør om næ rm ere begrunnelse
Denne plikten til å sannsynliggjøre behovet for prisreduksjon p. gr. a. ukuranthet gjelder dog ikke hvis fradraget p. gr. a. ukuranthet beregnes etter reg lene nedenfor under 1 og 2 :
« 1. Fradrag for ukuranthet kan i detalj- og engroshande l beregnes under ett med 3 prosent av varelageret s faktiske anskaffelsesverdi eller gjenanskaffelsesverdi på oppgjørstidspunktet.
2. Fradraget kan beregnes etter en høyere pros ent i tilfelle hvor Riksskattestyret for n æ rmere angitte grupper av n æ ringsdrivende eller bransjer har fatsatt en særsk ilt prosentsats til bruk ve d beregnin g av fradrag for ukuranthet .»
Fradrag p. g. a. risiko for pri sfall.
Vi kommer her til den vi ktig ste be stemmelsen i denne forbindelse, nem li g bestem~els~n om fradrag p. g. a. risiko for prisfall. Hvilke momenter og hvilke hen syn er det som her s kal tas i betr aktning?
D et er ikke muli9 å komme med en fullstendig op psum!Ileri ng av alle hensyn Beh c-ve t for nedvurdering p. g. a. risiko for prisfall vil variere fra bransje til bransj e og fra vi rk som het til virksomhet, fra vare til vare og fra tid til annen. Man må se hen til de alminnelige konjunkturut s ikter h v ilke pri sva riasjoner man erfaringsmessig kan regne med
OPP MED
OMSETNINGEN
La våre høvlede produkter hjelpe til
Kakenes salgsverdi øker når De anvender
• Mandiflan
• Nøttiflan
• Mandilona
• Peaflan
• Apriflan
Pene store flak med ypperlig smak.
Aktuelle produkter, ypperlig egnet til dekorformål. lite svinn, fordelaktige kalkyler.
Større fortjeneste - stadig fornøyde kunder.
Prøv og bedøm selv!
Spesialisten på høvlede produkter 't+'9 Al4-
CSTUDER VÅR NYE PRISLISTE! ) OSLO
l for de forskjellige varer, varens bearbeideisesgrad, mulighetene for nye konkurrerende bedrifter, fare for toll- eller avgiftsreduksjoner, lagerets sammensetning, omløpshastighet, om det er uforholdsmessig stort ved oppgjørstidspunktet, et mulig fellesmarkeds betydning osv., bare for å nevne enkelte momenter
Vi vil her til medlemmenes orientering få referere litt fra hva Stortingets kommunalkomite sa til dette spørsmål i sin innstilling.
« Etter motivene skal følgende momenter tillegges betydning ved bedømmelsen av behovet for reserver:
1) Hvilke prisfluktuasjoner man erfaringsmessig må regne med for vedkommende vare.
2) Omløpshastigheten for lageret.
3) De alminnelige konjunkturutsikter.
Komiteen er enig i at disse momenter bør tillegges betydning.
Hvis man ved et vanlig forretningsmessig skjønn kommer til at de nevnte momenter taler for at man trygger bedriftene ved en rimelig nedskrivning av varelagre, må der også være lovlig adgang til å gjøre dette. Den ordlyd departementet foreslår er imidlertid ikke ubetinget klar i så måte, idet det heter at man skal kunne ta hensyn til prisfallsrisiko når forholdene «i særlig grad» taler for det. Et forsvarlig skjønn kommer ligningsmyndighetene ikke utenom , og dette må utøves under hensyn til de alminnelige prinsipper som paragrafen bygger på. Det heter bl. a. i annet ledd i ]ski. § 50 :
«Til grunn for ansettelsen av utbyttet, legges den skattepliktiges årsregnskap, for så vidt dette er oppgjort overensstemmende med de grunnsetninger som gjelder for en ordentlig forretningsførsel og de forskrifter for regnskapsføringen som er fastsatt i medhold av 55, tredje ledd.»
Under henvisning til det som ovenfor er framholdt, vil komiteen foreslå at § 50 ( 40) a , 5. avsnitt, får denne formen :
« Ved ansettelsen av verdien av varer kan det videre tas hensyn til en foreliggende påviselig risiko for prisfall. »
De endelige priser skal føres opp i særskilt summeringskolonne i vareopptellingslisten og summeres. Her vil det antagelig i praksis opereres med faste prosentvise nedskrivninger for større eller mindre varegrupper En felles nedskrivningssats for hele beholdningen er heller ikke utenkelig
Det skal etter forskriftene redegjøres nærmere for hvilke forhold som tilsier nedsettelse p. g a risiko for prisfall. Det er imidlertid ikke nødvendig at skatteyterne opplyser om dette i oppgjørs-
skjemaet. Det skal fortsatt bare inneholde opplysninger om hvor meget lageret er nedskrevet med p g. a. ukuranthet og p. g. a. prisfallsrisiko. Men ligningsmyndighetene må, hvis de ønsker det, kunne forlange at de skattepliktige redegjør for de forhold som betinger nedvurderingen. Det er derfor å anbefale at det med en gang gjøres notater om dette i forbindelse med vareopptellingen.
Vi vil anbefale at de forskjellige fag forsøker å tilrettelegge retningslinjer for vurderingen av varelageret. Det kan også være grunn til å forsøke å finne frem til retningslinjer for hvilke varer som vareopptellingslisten bør omfatte etter Riksskattestyrets forskrifter.
Nedskrivning på varekontrakter.
Den nye bestemmelsen hjemler som det fremgår av sitatet fra loven adgang til å foreta nedskrivning på varekontrakter Riksskattestyrets rundskriv gir nærmere forskrifter om denne adgangen. Det er bare nedskrivning utover kr. 10.000 som i denne forbindelse får virkning for inntektsligningen. Denne adgangen er derfor antagelig bare av betydning for relativt få håndverksmestre. Av den grunn går vi ikke nærmere inn på den her.
Overgangsregler
Det forutsettes at de nye regler om vurdering av varer vil føre til en viss oppvurdering. Denne skulle normalt inntektsføres og således komme med til beskatning for inntektsåret 1958. Dette kan man imidlertid unngå etter en bestemmelse som er gitt i forbindelse med overgangen til de nye regler for vurdering av varer. Reglene går ut på følgende:
« Når endringene i L § 50, B § 40 , begges annet ledd bokstav a, leder til inntektsstigning i 1958 eller avvikende regnskaps å r , kan stigningsbeløpet nyttes til opprettelse eller utbygging av bedriftspensjonsordning for arbeidere og funksjonærer i den skattepliktiges næring etter nærmere regler fastsatt av vedkommende departement. Stigningsbeløpet kan også nyttes til ekstraordinær nedskrivning av driftsmidler som nevnt i L § 44, B § 38 , begges første ledd , boksta v c. Stigningsbeløp som ikke blir nyttet til pensjonsform å l eller til nedskri vning av driftsmidler , kan i den utstrekning beløpet overstiger kr. 10.000 kreves fordelt til beskatning med ½ på inntektsåret 1958 eller avvikende regnskapsår og ½ på hvert av de følgende sju år .»
Vi skal ved et sterkt eksempel illustrere hva denne regel innebærer.
Vi tar som utgangspunkt at va rebeholdningen er den samme ved utgangen av 1957 og 1958 , eksempelvis på 100 enheter a kr 50,- pr enhet. Blir den ved utgangen av dette året nedskrevet med 30 o/c mens den ved utgangen av det foregående år var nedskrevet med 55 o/c , kan en finne stigningsbeløpet ved følgende beregning :
Verdien pr 31 / 12-58 (50 X 1000) = kr. 50.000
Ned skrevet med 30 o/,- » 15 000
Føres opp med kr. 35.000
Verdien pr. 31 / 12-57 kr ( 50 X 1000) kr. 50 .000
Nedvurdert med 55 o/,- » 27.500 » 22.500
Stigningsbeløp kr. 12.500 som i forbindelse med ligningen for 1958 tillates anve ndt slik som den siterte overgangsregel gir anvisning på .
For bygnin gshå nd verkere.
Bygge- og reparasj onsar beider går jo ikke inn under begrepet varebeholdning Riksskattestyret s forskrifter inneholder derfor intet om den slags arbeider
Men i de veiledende bemerkninger til forskriftene sier Riksskattestyret følgende :
Konditormester Odd Erichsen
10 år
Formannen i Norges Conditormestres Landsforening, Odd Erichsen, Trondheim, fylte 70 år den 21. desember.
Han har i en mannsalder sittet i landsstyret for Norges Conditormestres Landsforening, og har i de senere år vært Landsforeningens formann.
«Selv om byggearbeider, reparasjonsarbeider , arbeid under utførelse i håndverksbedrifter etc. ikke går inn under det en vanligvis forstår med varebeholdning, bør forskriftene så langt de passer komme til anvendelse også ved ansettelsen av verdien av slike arbeider. En bør således her ved verdsettelsen også regne med utgifter til materialer og arbeidslønn som ikke er avregnet, samt forholdsmessig andel av indirekte kostnader.»
Hensikten med denne redegjørelsen er å gjøre medlemmene kjent med hva de nye regler går ut på. Den fremtrer derfor som tidligere ne.-vnt bare som en noe nærmere orientering. En detaljert behandling av de nye regler ville dessverre føre til at orienteringen ville bli alt for omfattende.
Dette er bare et av de mange tillitsverv han har hatt og har i håndverksorganisasjonene. I nesten 20 år har han vært oldermann i Trondhjems Conditorlaug , og i Trondhjems Haandværks- og Industriforening har han gjennom årene vært en meget benyttet tillitsmann. Han er dekorert med foreningens sjeldne hederstegn. - Odd Erichsen fikk sin faglige og forretningsmessige utdannelse først i familiefirmaet og senere under opphold i utlandet. Etter at han kom tilbake til Trondheim, overtok han i 1920 familiebedriften E. Erichsens Conditori i Nordre gate. Han har med stor dyktighet ledet det velrenommerte firma, som nå er 102 år gammelt , og hvis serveringslokaler lenge har vært et samlingssted for folk i Trondheim. Konditormester Odd Erichsen representerer tredje generasjon i firmaet , og har nå sin sønn som sin nære medarbeider.
Hold ansiktet alltid vendt mot solen, så får du skyggene bak deg.
M. B. Whitman.
La hver mann sope for sin dør, så blir hele gaten ren.
WINKLER DEIGDELEMASKIN og kombinert RUND - og LANGVIRKEMASKIN
Med ovenstående maskinkombinasjon oppnår De en virkelig rasjonalisering av Deres brødproduksjon. De får ikke bare et halvferdig produkt som skal efterbehandles for hånd, men fullt ferdig utlangede brød av førsteklasses kvalitet og utseende.
Be om å få se disse maskiner i bruk, eller spør en som har dem om han er fornøyd.
Forøvrig alt i maskiner og ovner for bakerier og konditorier.
W I LLI AM LYS EBRAA TE ., A/s
THERESEGT. 41 0 SL 0
TELEEON 46 82 10
Deigen brettes over. Fin-fin lag-deling.
Slik lager jeg mine Favorit-wienerbrød.
Ved bearbeidelsen av grunndeigen påser jeg at den ikke blir strev og at den holdes passe stiv i forhold til Favorit margarin
2 kg Favorit margarin klappes ut i en flate som pakkes inn i grunndeigen Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter.
Deigen rulles 1 x 3 - 1 x 3 - 1 x 3 og ikke for langt ut mellom hver tur. På denne måten fremkommer de fineste deig- og fettlag
Det beste resultat oppnår jeg ved tørrasking (ved ca. 37°0 og den beste smak får wienerbrødene når jeg bruker Favorit margarin
Vidar G Kragstad (sign ) Baker- og konditormester
Sørlandsringens generalforsamling
Sørlandsringen holdt sitt å rsmøte den 18. oktober i Håndverkerforeningens hyggelige lokaler i Kristiansand S.
Innbudt til dette møte var Landsforeningens formann , bakermester Kaare Nordby og direktør Dawes . s amt for Konditormesternes Landsforening , herr konditorme s ter Arne Myhre og kons ulenten i rasjonalisering , Ulf Bertil Lund.
Formannen Chr Jø rgen s en ønsket de 30 møtende v elkommen, og rettet en særlig velkomsthil s en til de innbudte.
Etter at sekretæren hadde lest årsberetningen , som ikke ga noen bemerkninger fra salen. og kasserer Bergshaven hadde avgitt s itt regnskap uten bemerkninger, enedes man om å opprettholde kontingenten og budsjettet s om tidligere.
Der forelå bare ett v alg, nemlig revisor, og som sådan v algtes enstemmig : Petter Liltvedt, Arendal.
Under eventuelt kom der opp endel spørsmål vedrørende forskjellige forhold, særlig interesserte man seg for kjøregodtgjørelse for mel i «Ikke Møllebyer » , og der ble gitt endel opplysninger om hva omkostningene ved denne kjøring var. Bakermester Nordby ga en orientering om de samtaler man hadde hatt om dette sp ø rsmål med Statens Kornforretning , og hvilke alternativer man nå var inne p å å arbeide for.
Videre ga Nordby og Dawe s en orientering om de aktuelle emner i Landsforeningens arbeide, sær-
NYE SYREFASTE
lig kom man inn på forkortelsen av arbeidstiden fra 1. mars 1959 , og om arbeidet med priskompensasjonen i forbindelse med lønnsnemndas kjennelse . De nevnte spørsmål fikk man besvart med endel orientering om hvorledes man så på disse ting i distriktet.
Etter møtet holdt Ulf Bertil Lund en orientering om arbeidet med rasjonaliseringsplanene i konditorf a get idet herr Lund innskrenket sitt foredrag til v esentlig arbeidsgiverspørsmålene , og innflydelsen på rasjonelt opplegg. idet Ulf Bertil Lund søndag den 19. holdt et foredrag av mer utvidet karakter , hvor også svenner var invitert.
Etter at møtet var slutt samledes man med laugets damer til en usedvanlig hyggelig fest i spisesalen. hvor bordet ble ledet på en ypperlig måte av Sørlandets uomtvistelig beste toastmaster : Martin Hansen, som fikk sporet talerne inn på det spirituelle nivå. Der ble holdt korte taler av Bakermestrenes Landsforenings formann, herr Nordby, og herr Fjalstad talte varmt og inderlig for kvinnen på en både humoristisk og en mer dypfølt måte Og det hele ble avrundet ved bordet med en takk-for-maten-tale av konditormester Arne Myhre, og så hadde man det hyggelig ved kaffen, hvor man fikk både sang og musikk før man trådte dansen til de små timer
A.D.
BENYTT VARE ANNONSØRER
BAKKER, BEHOLDERE
(JltJhelet i
Eg e t ver kst ed f or spesialoppdrag ett e r Deres tegning e ll e r forslag
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
ARBEIDSTØY - VERKTØY m.m.
NORSK BAKER TIDENDE
UTGITT AV BAKERMESTRENES
LANDSFORENING
Redaktør :
Overingeniør dr. techn , Arne Schulerud
INNHOLDSFORTEGNELSE for NORSK BAKERTIDENDE året 1958
ARBEIDSFORHOLD, LOVGIVNING PRISER.
TARIFFER M. V.
Hvem skal føre faget videre ?
H å ndverksnæringen i 1957
Kjære formann
Diskusjoner om lærling espørsmålet
N y tt tiltak for å bedre tilgangen p å arbeidskraft
De ville ha nattbakingen
Ang. rabatt på margarin
Nye veier 109,
Kombinert butikkforsikring
Mellem-menneskelige forhold i norske bedrifter
H å ndverkets stilling idag
Lærlingspørsmålet i Sverige
Forskrifter om vitaminer og mineraler i næringsog nytelsesmidler
Læreguttproblemet
Om produsenters salg i Norge
Bakerkongress i England
La oss gå inn for å skape kakekultur
Er brødet virkelig bedre enn før?
Blest om brødet i Sverige
Kakemiksens seierstog i USA
Baker fra F å berg ble indian erleder
Soft-ice og sodafontener
Et eksperiment
Planlagt vindusreklame
Vit enska p og praksis
No e n tanker fra kundene
Rugbrødet på vikende front i Tyskland
Et alvorsord om bakerens ansvar
Bakerne s lurver med vekten
Statens Kornforretning
Litt av hvert om brød
Sm å bedriftenes fremtid ..........
Landsforeningen for Kosthold og Hels e
Det fortelles
Grislet brød
Reisebrev
Annorlunda-brødet i Sverige
Brødet fra Hamarhus ,
Fortjenesten som renner vekk
Man ønsker prismerkede varer
Runde tall - eller firkantet 7
Kringlekro åp net i Trc>msø
Københavns bakermestre reiser ny rugbrødfabrikk
10 års kamp mot kreft
Med redaktøren til Polen
Forsvar for kakene
Den 12. nordiske håndverkerkonferanse
Husholdningsbrød og «annorlundabrod »
God jul
Dagen i dag
Hva finnes idag av film fra norsk arbeidsliv 7
Ernæringsfanatisme
Detektivarbeide i bakeriet
FAGTEKNISKE ARTIKLER
Barberblad og andre snitteredskaper 16
Tidsstudier 25
Innpakningen av brød igjen
Plyfa bakerikasser
Bakgrunnen for frysing
Myse som melforbedringsmiddel 7
Forsiktighet ve d utgassing av mellagre
Litt om egg
Impuls til pluss
Rapport for bedriftssammenligninger 87, 292 89
Dan faglige kongress/utstillingen 134,
Tr ådtrekkende bakterier
Soft-ice
I sommervarmen
Tørrmelk i brød
Lysere mel
Høyere produktivitet i baker- og konditorfaget
Galt og riktig om dypfrysing
Kan gammelt brød gjøres ferskt igjen?
Automasjon i småbedrifter
Rasjonaliseringsundersøkelser i konditorog bakeribedrifter
Nytt fra vitenskap og teknikk
FORENINGSANLIGGENDER.
Kjære kolleger I
Styremøter i BLF 13, 127 , 284
Årsmøte i Telemark baker- og konditormester laug 15
Oslo Bakerlaug 52, 68. 99, 156, 213, 305
Fredrikstad Bakermest erlaug 71
Gjøvik og Omegns Bakermesterforenings å rsmøte
Landsmøtet 81. 82 , 105 , 142 , 153 ,
Program og innkallelse til land smøtet
Østfold Baker- og Conditormestres å rsmøte
Romerik e Baker- og Konditorlaugs å rsmøte
Generalfors. i Haugesund Baker- og Konditorlaug
Takk for innsatsen
Bakermestrenes Landsforenings nye formann
D e nye æresmedlemmer ( T. Omland, Arnt Hansen.
Victor Holte)
Fra BLF's formann
No-Ba-Ko ' s årsmøte 195 8
Vestlandske Bakerforbund 20 å r
Møre- og Romsdalssammenslutningens å rsmøte
Generalfors. i Stavanger Baker- og Kond.m.laug
Vestfold Baker- og Conditorm estersamm e nslutning
PERSONALIA. JUBILEER M M.
Chr. Rabe t
Hilm er Hylander t
Georg Jensen 70 år
Firmajubileer (M. Johan sen og Sønner, A. Trovik}
50 år som baker i Trom sø
Leif Nielsen 50 år
H elg e Gimle 70 år
Kjent Oslofirma 50 år (Karl P. Nordby)
Hroar Nordstrøms bakeri efter ombygningen
E. J. Berg t ......
Da de københavnske bakere jubilerede
De Norske Gjær- og Spritfabrikker 40 å r
STUDIEVIRKSOMHET. KURSER. UTSTILLINGER
M.V.
Nøyaktighet i opp læringen !
En milepel
Bakeriutstillingen i Munchen
Biblioteket ved STI
En tidligere deltakers mening om bakerkurser
Bakerkurs er i Finland
Bedriftsøkonomisk virksomhet ved STI
D agkurs for bakere
Kontororganisasjon
Kurser i driftsregnskap og driftsøkonomi
Interna sjona l næringsmiddelutstilling
Bakerkurs ved Teknologisk institutt
Konditorkurs ved Teknol ogisk institutt
Kveldskurs for bakere ved Teknologisk institutt
Bak eriutst illing i Eng land høsten 1959
* RON RUGMEL
Trondhjems Bakerl aug
Ordin ært hovedlaugsmøte er holdt 5. november 1958 i Trondheim.
Årsberetning og regnskap for laug og understøttelseskasse ble referert og godkjent. Av beretningen gikk frem at lauget har hatt en rolig periode siste år. Møtevirksomheten og sa marbeidet innen bransjen har vært godt
Av spesiell interesse for Trondheim er at nye lukningsvedtekter for våre uts a lg i beretningsåret er brakt til lykkelig løsning. Av særlig betydning er at vi har fått gjennomført vårt krav om stengning lørdager kl. 16 året rundt. Tidligere vedtekt påbød stengning kl. 15 lørdagene i juni, juli og august, hva skapte uholdbare forhold både når det gjelder at produksjonen først sluttes av kl. 14 og for publikum som gjerne kjøper brødvarer etter egen arbeidstid før de drar på tur i helgen . - Dertil har vi fått anledning til å holde å pent 1. og 17 . mai fra kl. 8- 18 , unntagen når disse dager faller på helligdag, da tidene skal være 8-10 og 13-18.
Uttredende styre ble gjenvalgt slik at som oldermann fortsetter Reidar Helgesen med Wilhelm Hoff, Bjarne Lein og Jon Hanger som bisittere.
Etter møtet var det selskapelig sammenkomst, hvor også medlemmenes fruer deltok.
Oslo Bakerlaugs årsfest
Oslo B akerlaug holdt den 6 . desember sin 114årsfest med en vellykket intim , hyggelig og stemningsfull fest på Holmenkollens Turisthotell.
Det var erfaringen fra foregående år som hadde brakt tanken tilbake til Holmenkollen s Turisthotell, som et særdeles egnet sted for slik fest. Der deltok over 70 medlemmer med damer, og festen var på alle måter hyggelig i sitt opplegg.
Oldermann Halvor Brun talte for Lauget , dets tradisjon og historie.og avrundet sin tale med å overrekke diplom for ordenen : « Den Gyldne Kringle » til bakermester Arnt Hansen som ny Stormester, og Eugen Gundersen, Hans Andersen , Kaare Nordby, samt Einar Nordby, som nye Kommandører av « Den Gyldne Kringle».
P å denne utdeling svarte Arnt Hansen med en tale, hvor han animerte til at ungdommen måtte få slippe til i arbeide for Lauget.
S å var det Bakermestrenes Landsforenings form a nn : Kaare Nordby , som på vegne av Landsforeningen overrakte gullmerket til Arnt Hansen som Æresmedlem i Landsforeningen, og på denne tale svarte bakermester Arnt Hansen med en dypfølt takk, hvor han uttrykte sin stolthet over å ha et slikt pre : som jo også hans far tidligere hadde hatt.
Så var det damene , som i elegante vendinger ble behandlet og beundre t av Helge Gimle jun. Deretter fulgte Sverre Berg i en inderlig og personlig tale til Hans Andersen , som ble overrakt et sølvfat med takk for hans innsats gjennom 4 år som Oldermann i Oslo Bakerlaug.
Hans Andersen takket dypt beveget, og var glad for den anerkjennelse som var vist ham.
Fru Edith Helgesen var kvinnenes talsmann , med takk fra Damefor eningen for at fruene hadde fått væ re med ved denne hyggelige anledning.
Så var det Kaare Helge sen som sa takk for mat.
Ved siden av god mat så er man jo i Oslo Bakerlaug så heldig at man har et musikkorkester som man har sluttet varig kontakt med . idet herr Njål Hystad og hans kompanjong sørget for alle tiders hyggelige og muntre musikk ved bordet, og han fortsatte å holde liv i forsamlingen til langt på natt med sin inspirerende dansemusikk.
Ved bordet va r det også tilbehør av sanger, særlig tror vi nok at sangen for kvinnen vakte begeistring
LAR V IK
SENTRALBORD : 44-00
TELEGRAMADR.: «MØLLENE»
TO-TRINNS FOSFATBAKEPULVER
Det var neppe noen som hadde lyst til å forlate Holmenkollen da klokken begynte å gå langt p å natt , men etter hvert ble det da tynnet ut, og ved ½3 tiden om natten var de siste gjester på veien tilbake til den opply s te byen i strålende stjerneklart vær, og med et rikt minne om den særdeles hyggelige festaften.
Det er ingen tvil om at slike sammenkomster har en stor misjon for vennskapet og samholdet mellom laugsmedlemmene i en by som Oslo .
A.D.
el,n,a,4 :/14&
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
Årsmøte i Telemark
Baker- og Konditormesterlaug
Ordinær generalforsamling ble avholdt i Skiens Haandverkerforenings lokaler den 24 . november, ledet av formannen: Bakermester D.A. Danielsen.
Som gjester møtte landsforeningens formann , bakermester Kåre Nordby og formannen i Vestfold Baker- og Konditormestres Sammenslutning : Bakermester Leif Nielsen.
Etter valgene fikk det nye styre følgende sammensetning :
Formann : Petter Hermansen , Brevik.
Varaformann: Bjarne Landvik, Notodden.
Styremed!.: Kaare Skau Knutsen , Porsgrunn. Fridtjof Larsen, Ulefoss.
D. A. Danielsen, Skien.
Varamenn: Per Bryhne, Porsgrunn. Sverre J. Hem, Skotfoss. Sigurd Olsen , Stathelle.
I tilknytning til møtet ga Landsforeningens formann en grei orientering om den aktuelle situasjon for faget og spørsmål som er oppe til behandling.
Bakermester Leif Nielsen ga uttrykk for sin glede ever det samarbeide som var inngått mellom sammenslutningen i Vestfold og vårt laug, og mente at vi ved gjennomføringen av dette tiltaket hadde berettiget håp om å se resultater av samarbeidet.
Etter møtet ble det arrangert en enkel spiseaften hvor medlemmene hygget seg med gode taler og mer uformelle diskusjoner og samtaler Sekretæren.
Alt skinn er kun et øyeblikk i live, det ekte a ldri d ør, det skal forblive.
Gothe i Fau st. Telegr. adr.: «STAFETT>
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en g os.
Den lille maskin med den store kapasitet
ELTEMASKIN Modell D.A.90
D I D R. A N D ERSEN & SØ N %
MASKINER FOR PAKKING OG SKJÆRING AV BRØD
Vi leverer idag maskiner for pakking av brød i vokset papir, helautomatiske maskiner og halvautomatiske maskiner, samt mindre manuelt-betjente apparater. De helautomatiske anleggene leveres på bestilling også med brødskjæremaskin for pakking av ferdig oppskåret brød, kavring i stapel etc.likesom pakkemaskinene også kan anvendes for innpakking med film, stanfolie etc., av småkaker (kjeks) i passende sjartel.
Vi vil med glede orientere Dem og gi Dem tilbud på maskineri for Deres spesielle behov.
Telefoner: OSLO 331389 - KRISTIANSAND 4834 - STAVANGER 26 764 BERGEN 15 090 - TRONDHEIM 24 009
JØRGEN S. LIEN
oppnår eksport-kontrakt på 15 millioner for Norge
Bergens Jørgen S. Lien Industrier har fullført et mesterverk uten sidestykke ved å fremstille et for «Elektronisk Øye» avlesning kassaregister, som ingen annen fabrikk i verden ville påta seg og derved sikret Norge en eksport-kontrakt på 15 millioner kroner fra et av verdens største konsern, Boots Pure Drug Co., Ltd., i Nottingham , England.
Forut for denne kontrakten ligger det tre års forskning av Jørgen S. Liens ingeniører og tekniske eksperter og minst 5000 detalj-tegninger. Kontrakten er på 6000 spesialbygde REGNA kassaregistre som vil muliggjøre bruk av elektronisk øye ved sammenregningen i bokholderiet, noe som vil komme til å revolusjonere de metoder som er i bruk i dag.
Det er Boots som har skapt dette nye systemet sammen med Solartron elektrisk avdeling og Boots kommer nå gradvis til å ta i bruk de nye registrene for å fullføre planen.
Jørgen S. Lien Industrier har allerede brakt i havn en meget stor ordre og vil begynne leveringen i januar. Når ordren er effektuert og hele det elektroniske system ferdig utbygd. vil det beløpe seg til 15 millioner kroner.
Den elektroniske regnemaskin er kjent under navnet «ERA» ( Electronic Reading Automaton) og blir montert i Boots sentral-bokholderi i februar. Den vil kunne lese tallene på kontroll-strimlene fra de spesialbygde REGNA registrene med en hastighet av 250 tegn i sekundet.
Boots, som har mer enn 40.000 ansatte og 1300 utsalg bare i England, tar i bruk «ERA» for så
1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
etterhvert å skifte ut det nåværende bokholderi for hånd som tar uker å komme igjennom og analysere. Med det nye system vil firmaets bokholderi bli helt omlagt og blir det første i sitt slag som kan gi ledelsen fullstendig og nøyaktig oversikt for hver dag som går over salget i utsalgene.
Den elektroniske regnemaskin er den første i Europa og den første i verden som blir brukt for å analysere kassa-strimlene.
Kort forklart vil «ERA» bli matet med kontrollrullene fra alle REGNA-registrene hos de forskjellige utsalg overalt i England, Skotland og Wales etterhvert som de kommer til hoved-kontoret. Det elektroniske øye leser hvert eneste tall og gjennom en serie elektriske operasjoner registreres og analyseres varegrupper, priser og fortjeneste.
Boots administrasjon får derved en like fullstendig oversikt over alle sine 1300 utsalg som noen enkelt forretningsinnehaver kan oppnå ved bruk av et moderne REGNA kasse - register.
I anledning av firmaets kr. 15.000.000 kontrakt sa fabrikkeier Jørgen S. Lien: «I samsvar med de konferanser vi har hatt med Boots har vi foretatt tilsammen 210 forandringer på vårt kassa-register for å møte kravene som stiltes.»
« Vi har faktisk «vrengt» hele maskinen og til tider var nok våre tekniske eksperter i tvil om det kunne gjennomføres. For å kunne foreta disse 210 forandringer trengtes det for hver av dem minst 20 tegninger og i løpet av de siste 3 årene har vi i nært samarbeid med våre sveitsiske leverandører klart å få til de spesial talltrykkene som var nødvendig.»
«Dette betyr at tallene er 100 % nøyaktige og at ingen av dem kan forveksles med hverandre .»
«Tallene er da og så klare og uhyre nøyaktige at det til idag ikke er forekommet en eneste feil på «ERA»s elektroniske øye.»
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
AHe slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler. elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
ETABLERT
« Hundrevis av større og mindre forretninger rundt i verden vil ha sin oppmerksomhet henledet på dette revolusjonerende elektroniske bokholderi og når Boots-planen er lykkelig gjennomført kommer mange av dem til å undersøke muligheten for anvendelse av samme system for å løse sine problemer som faktisk er de samme hele verden over. »
En av direkt øre ne hos Boots fortalte i London om det fantastiske fremskritt i forretningseffektiviteten og sa at nesten alle kjente kassa-registerfabrikker i verden hadde fått anledning til å gi anbud, men det hadde bare vært en eneste i verden som hadde villet påta seg og vært i stand til å gjennomføre oppgaven med disse maskinene for vår «elektroniske tid » .
Herr A. F. Cockfield , Boots finansdirektør , sa: « Jeg kan ikke nok rose den samarbeidsvilje vi møtte hos dette norske firma . Det er en ytterst fremgangsrik organisasjon , mottakelig for nye ideer og beredt til å ta uendelig store vanskeligheter for å rekke frem til et mål. »
«Det er bare rimelig å si at uten den hjelp vi fikk ville det ikke ha vært mulig for oss å ta i bruk « ERA ».
Vi pleier vanligvis ikke å bevege oss utenom den faglige sirkel i Bakertidende. Men når norsk initiativ fører til slike resultater som i dette tilfelle, finner vi at det er en sak som interesserer oss alle. Red.
IS- OG SNACKBAR
Is- og s nackbarer er kommet hit fra Amerika via kontinentet hvor denne form for servering har slått fullstendig igje nnom
Folk har søkt til disse steder fordi de har atmosfære. Rundt bardisken, eller småbordene kan man sitte og iaktta de ivrige oppvartere i deres be s trebelser for å la ge måltid er som f å r tennen e til å løpe i vann. Man legger vekt på at folk <<kjøper og spiser med øynene>>.
Det er heller ikke spart på interiør og innredning, fantasifulle arkitekter og dek ora tører har fått frie hender, og resultatene taler for seg selv. I U.S.A. har hvert eneste hotell , restaurant, skole, supermarked, dru g s tores og department stores sine snackbarer.
Som De har sett, kommer vi etter her i landet også. TEDDY , den ny es te og me ge t smakfullt innredede snackbar står ikke tilbake for de utenlandske hva innredning og utstyr angår.
Her som i Amerika er ho vedvek ten la gt på soft-ice og isretter. Drikkevarene er iskald saft, mineral va nn, so dadrinks og milkshakes.
Lekre grillpølser (Hot dogs ) er en selvfølgelighet i et slikt hurti gse rveringsoppl egg.
Utstyret hvor disse matvarer tilberedes er utformet på en slik måte at
de er lettvinte å betjene, de passer seg selv, de selger varene selv
kraft av utseende eller annet blikkfang.
I Teddy er installert:
Sodafontene med iskremkabinett, kjølerom, sodamaskin, beholder for fruktsauser, safter og syltetøy.
Sodafontenen er arbeidsplassen hvor alle ingredienser for banasplit, ice-cream sodas, sundaes, milkshakes tilberedes.
I soft-ice fryseren fryses iskrem til soft-ice. Soft-ice har fullstendig konkurrert ut den vanlige iskrem der bege deler selges. En av grunnene til dette er at softice ikke er kaldere enn ---,- 4-5 ° , mens temperaturen på herdet is er ---,- 13-16 °
I saftkjøleren oppbevares appelsinsaft eller annen fruktsaft sterkt nedkjølt og under stadig sirkulasjon. Det duggfriske utseende og den tiltalende farge både på saft og maskin frister folk til kjøp en gang - den iskalde saften gir mersmak og sørger for at kunden kommer ig jen.
Pølsegrillen er også delikat å se på, og på den blir pølsene absolutt jevnt griljert, da de roterer hele tiden under griljeringen. Nordmenn spiser mengder av pølser fra pølsevogner og boder hvor pølsene ligger i en kantine med lokk over og ikke kan sees. Det er en selvfølge at grillpølser som sees finner enda flere kjøpere.
Disse snackbarene besøkes av folk fra alle samfunnslag og alle aldre. Husmoren stikker innom etter shoppingturen, travle forretningsmenn nyter et herlig måltid i full fart, og ungdommen finner at dette er møtestedet fremfor alle, både om formiddagen og aftenen.
At ungdommen liker seg her skal vi være glad for, for her serveres det kun alkoholfrie, uskyldige, men of te nærende retter. Iskrem er som kjent meget kaloririk, og etter næringsekspertenes mening burde vi spise mere iskrem. Amerikanerne har for lengst akseptert dette, og iskremforbruket pr. innbygger ligger på ca. 16 liter pr. å r , mens vi nordmenn bare spiser 1,3 liter pr. år. Dette skyldes kanskje at vi tidligere har vært henvist til å spise herdet is av ---,- 13-16 ° , mens vi nå kan spise soft-ice av ---,- 4-5 ° De n ye snackbarer v iser da også at folk nyter si n daglige soft-ice også midtvinters
Til slutt kan nevnes at arkitekt Bjørn Engø står for innredning og dekorasjon og utstyret er levert av A / S Lehmkuhl.
Folk og Forsvars stipendium til studie av NATO
Folk og Forsvar deler hvert år ut et stipendium på kr. 2.500,- som skal brukes til st udiu m i utlandet av nc·rsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i forbindelse med Norges medlemskap i Den nordatlantiske traktatorganisasjon (NATO).
Stipendiet kan søkes av a lle medlemmer av organisasjoner tilsluttet Folk og For svar.
St ipen diet s formål er å øke interessen for og kunnskapene om det militære, økonomiske og politiske sa marbeidet innen Atlanterhavspakten, særlig med henblikk på den betydning dette har for forsvaret av Norge. Folk og Fors var vi l være stipendiaten b ehje lpei ig med å skaffe de nødvendige kontakter i Paris og andre steder som vedkommende måtte ønske å besøke i forbindelse med studieturen. Det vil være en fordel om st ipend iaten behersker engelsk, eventuelt også tysk h vis en del av stipendiet ønskes nyttet til studier i Vest-Tyskland.
Søknad om å komme i betraktning ved utdeling av Folk og Forsvars stipendi um for 1959 , må sendes Folk og F orsvar, Vognmannsgt. 9. Oslc, innen 1. april, hvor etter styre t innen 1. mai vi l dele ut
TELF. : SENTR.B. 33 38 7-4
s t ipendiet etter først å ha innhentet uttalelse fra vedkommende søkers organisasjon .
Stipendiaten plikter å sende Folk og Forsvar stipen dieberetning Kr. 2.250,- utbetales stipendiaten før reisen tar til, mens de resterende kr. 250 , - blir utbetalt før st etter at stipendie-beretningen er kommet til Folk og For svar
Bakerinytt
Fra tid til annen har vi bragt notiser om forskjellig som har hendt innen bakerivirksomheten her i landet. Enkelte større begivenheter er blitt omtalt direkte, men det er også saker som vi får kjennskap til gjennom klipp fra lokalavisene. Her er en oversikt over hva som har hendt siste høst: I den gamle meieribygningen i Hemsedal har Ole Juven, Gol, og Sigurd Flaget, Hemsedal, søk t om å få leie et par rom for å innrede bakeri. Kommunestyret har anbefalt en leiekontrakt over ti år.
D et er gjort avtale millom Norheimsund Handelslag og bakarmeister L. J. Vikør um !eige av bakeri m,I utsa! for eit tidsrom på 10 år.
Bakermester Ole Johansen, Brumunddal kunne mandag 24 nov feire 25 års jubileum som forretnin gsdrivende i Brumunddal. I de første årene drev han i leide lokaler i den gamle Lundber g-gården som ble kjøpt a v M o nrad Gudahl, men etter krigen kjøpte Johansen sin egen gård på Veldresiden der forretnin-
OKI WIENERMASSE
Den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
Oslo Kjemiske Industri Reg vM eme r1Ce
L'Orsa & Clausen
DARRES GATE 3
Forseglet på den
er plastfolier den ideelle emballasje.
RIKTIG forsegling oppnås kun med høyfrekvens el ler varrneimpu Is sveising.
Vi leverer sveiseutstyr av toppkvalitet for alle sorter termoplastiske folier.
De er sikret god service,ingeniører og servicefolk med erfaring står til disposisjon.
Deres sveiseproblemer hjelper vi Dem gjerne med å løse.
gen har holdt til siden. - Johansen er en dyktig og flink håndverker som gjennom årene har opparbeidet seg en stor kundekrets. I sitt bakeri har han stadig gått til utvidelser og følger godt med i alt som er nytt innen faget. Hans hustru har også hele tiden deltatt i forretningen og kan med rette feire jubileet sammen med sin mann. For noen år siden tok Johansen sin sønn inn i forretningen, og 0. Johansen & Sønn er navnet på forretningen i dag.
Augland Terrasse er blitt et helt lite samfunn for seg selv nå. Den første forretningen er åpnet i nytt fint hus som også rommer bakeri. Det er ikke bare blåbær for Augland Terrasse å få egen butikk, selv om butikken ligger i Blåbærsvingen og har fått navnet: Blåbærsvingen Bakeri og Kolonial. Det betyr mange minutter og mange skritt spart pr. dag å kunne gjøre sine daglige innkjøp <<like rundt hjørnet>>. Folk på Terrassen har hatt lang vei til butikk.
Tore Hellenes som har bygget forretningen har forestått å gjøre seg populær. Først laget han navnekonkurranse med pengepremier og holdt sine potensielle kunder underrettet om byggets gang, og så arrangerte han barneselskap Det var stor fest med kaker og brus.
Om selve forretningsbygget er det å si at det er bygget etter de mest moderne og praktiske prinsipper, uten tvil et av de fineste forretningsbygg i Vågsbygd.
Fellesbakeriet i Sandnes har montert maskineri som nå er prøvekjørt og viser seg å gjøre ypperlig arbeid. - Det finnes ingen baker som kan kna deigen bedre enn eltemaskinen, forsikrer disponent Hovland. Og når deigen er gjæret og mates over i reguleringsvekten som innstilles og omstilles etter ønske, går deigen automatisk fra maskin til maskin til de leveres ferdigformede med 1000 brød i timen.
Bakerne mater, tar imot på brett som overføres til 3 toetasjes elektriske ovner, - altså tilsammen 6 herter. Så bakerne er ferdige med slitet Endatil platene pusses og smøres av maskin. Så er der kavringskjæremaskin og bolleskjæremaskin. Sikteanlegget på lagerloftet renser alt melet. Det er el. kjel for badevann, bereder og greier. - Men det dyre maskineriet tjener seg selv inn ved innspart arbeid og sikker kvalitet. -
I konditoriet er der kjøleskap og piskemaskiner, lyst og rommelig som i bakeriet. - Vi har aldri stått bedre rustet, sier disponent Hovland som har vært med fra 1914.
En tuppefarm på fyrabend har gjort bakersvenn Henry Johansen til Hamars nyeste selvstendige næringsdrivende. I høst kunne han ta de første kakene ut av ovnen i kjøpmann Johs. Li"es gård i Furnesveien 31. Det var forøvrig i det samme kjellerlokalet Emil Nordby startet sin lysende karriere via et mekanisk verksted som senere ble Ideal. Friskusen Henry Johansen gjør kanskje flatbrød-kongen mesterstykket etter. Han kan i disse dager feire 25 år i bakerfaget tross sine 42 år. Hele tiden har han vridd kringler hos M. Olsen. For fem år siden fikk han lyst til å sette i gang for egen regnin g Han skaffet seg lokaler, og en rekke vidundermaskiner til 10.000 kron e r er innkjøpt.
Da b yvet e rin æ re n inspiserte lokalene uttalte han:Dette er det fineste bakeri jeg noen gang har sett.
Sønnen Age blir medarbeider i firmaet og konditormester Jørgen Grindal skal ta seg av finbakeriet På toppen av det hele setter Johansen i gang to bakeriforretninger.
Sluttspurten var hårdest, sier b yens n yeste bakerieier. - Jeg har jobbet fra 6 om morgenen til over midnatt hver dag i fire måneder med moderniseringen. Men sannelig er det morsomt å være herre i eget hus.
Pris- og lønnspress og solidarisk lønnspolitikk
Både før og etter Lønnsnemndas siste lønnsregulering ble det fra mange fagforeninger stilt krav om stans av prisstigningen. Det er et selvsagt krav fra arbeiderne og forbrukerne, at det må føres den strengeste priskontroll for å hindre enhver urimelig prisstigning. Men vi pekte i samband med disse kravene på at høyere lønninger, dvs. større produksjonskostnad, må nødvendigvis også gi seg utslag i prisforhøyelser, dersom fortjeneste-marginen er for liten til å dekke de økte utgiftene. Vi er nå engang inne i den onde spiral: Høyere priser, høyere lønninger, høyere lønninger, høyere priser
Baker- og Konditorforbundets fagblad har vært inne på det samme, og pekte på at den strenge priskontroll hadde ført til nokså snaue avansemarginer, noe som igjen har gjort det vanskelig for arbeiderne i næringsmiddelindustrien å følge med i lønnskappløpet. Mens det i løpet av ett år var en lønnsglidning på 3,2 pst. eller 15 øre timen for industriarbeiderne gjennomsnittlig, fikk nærings- og nydelsesmiddel-
KJEVLEMASKINER
En solid og driftssikker kvalitetsmaskin, lett å betjene og med en rekke fordeler:
* Stor valsebredde
* Stor valseåpning
* Automatisk regulering av båndhastigheten
* Patentert innstilling av valseåpningen med endestopp
* For alle deiger
* Innebygget motor, tar liten plass
* Fotsjalting - begge hender frie
* Hele maskinen kjørbar og med oppfellbare brett
* Flere modeller
* Rimelig pris
Be om å få den demonstrert.
Eneforhandlere for Norge:
arbeideren liten eller ingen del i dette. Arbeidsgiverforeningens lønnsstatistikk for 2. halvår 1958 viser at mens gjennomsnittslønnen for voksne menn i industrien var under ett kr. 5.91 var den tilsvarende lønn 5,46 for møllearbeidere, 5,37 for margarinarbeiderne og 5.45 for andre grupper i næringsmiddelindustrien. For bakerne og konditorene var timelønnen kr. 5.47, mens gjennomsnittslønnen i alle håndverksfag lå på 6,43.
Men når det gjelder spørsmålet priser og lønninger, må en medgi at vi her står overfor et problem som har krav på den største oppmerksomhet. Vårt partiorgan Fremtiden skriver at næringsmiddelarbeiderne er kommet mellom barken og veden. De produserer varer som veier tungt både i våre husholdningsbudsjetter og i indeksberegningen. Derfor er både andre lønnsmottakere og myndighetene sterkt interessert i å holde matvareprisene mest mulig nede. Men dette skjer på bekostning av næringsmiddelarbeiderne. Som Baker- og Konditorforbundets fagblad uttrykker , gir næringsmiddelarbeiderne gjennom sin nedvurderte arbeidskraft et slags ekstra subsidietilskudd til oss andre.
Men er dette holdbart ut fra en solidarisk vurdering?
( Arb eider-a v isa , Trondheim )
POLITIET HJALP TIL MED BRØDSALGET
I den hollandske by Drachten har bakerne funnet en enkel og grei måte til å løse problemet med overskudd eller mangel på brødvarer, især i ferietiden. Men den forutsetter at man har en sentral instans til å hjelpe seg, og dette gjorde altså politiet i byen. Fremgangsmåten var ganske enkelt den at stedets bakere når det led henimot middag ringte til politiet og meldte fra hva de manglet, eventuelt hva de hadde til overs, hvorpå politiet satte partene i forbindelse med hverandre. Det er klart at dette var en god hjelp, fordi man ikke lenger løp så stor risiko for å få over-
Ananassyltetøy
Har De forsøkt det beste ananassyltetøy som er å få?
A. med biter, for bløtkaker o s v B finhakket, for roulader o.l.
Pris kr. 3,70 pr. kg .
Sigurd
Ecklund
Spesialartikler for bakerier og konditorier Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf 41 62 30
GOD FOR ARET SOM KOMMER:
vinter som sommer
liggende varer, mens man på den annen side heller ikke behøvde å gå glipp av salg på grunn av varemangel. Ordningen var også til kundenes beste.
TIL BRØDETS PRIS
I Danmark har man siden siste h øst hatt g je nvordigheter med brødet, fordi den hjemli ge produksjon ga slik dårlig kv alitet av brødkorn som følge av den regnfulle sommer. Dette førte til et dilemma, fordi man i landbrukskretser, og offisielt også av økonomiske grunner, ville nytte eget korn i størst mulig utstreknin g, mens bakerne ville ha større import av utenland sk tørr rug for å bedre bakee v nen.
Striden satte i høy g rad sitt preg på dagspressen , i den grad at den til slutt result e rt e i lyriske betraktninger. En av disse har vi herved den fornø yelse å klippe :
Melodi: D e r b or en bage r Den danske bager gå r rundt og klager, fordi hans indkomst er alt for mager, hans salg af varer er dalet lidt, for folk har slet ingen appetit.
Han ser tilha ge til gamle d ag e, da var det nærmest en fryd at hage, da gik man tit et par mil i træk, og alt hans rugbrød blev revet væk.
Men ingen slider i disse tider, og gå en tur er der få, der gider, i biler kører vi nu omkring og bliver ,fede af ingenting
Der er dog hager v ed alle sager, det må han sande, den arme bager, når ingen køber hans gode brød, så må han selv til at lide n ød.
For brødbutiken er ladt i stikken, mens den, der lever af mekanikken, han tjener penge den ganske dag, for der er fremgang i dette fag.
Tålmodigheden slap op forleden, en gang blev bageren hængt for smeden, men hvis det skal blive sådan ved, så kan han godt blive rigtig vred.
Så nu vil flere da protestere, de vil begy nde at reklamere, de fandt et motto med ild og glød, og dette lyder: Spis mere brød.
Nu skal vi vide, det er på tide , v i stiller bilerne k ø nt til side og traver ud i det g rø nne land til gavn for hele vor bagerstand.
Vi må jo vise, at vi kan spise v or part af landbru gets fede grise, men nu står hagerens liv på spil, så derfor spiser vi rugbrød til. P.R.
10 gode råd for trette forretningsmenn:
I. Ta deg ikke selv alvorlig. Den «pompøse » forretningsmann har vanskelig for å få et sam~ arbeide i gang. Og det er samarbeide som skal til. hva enten du er filmstjerne eller står i spis~ sen for en forretning.
2. Se ikke sur ut. Se deg selv i speilet, hvis du føler en slik « maske ».
3. Ta alt med godt humør . AHting har en humo ~ ristisk side. Smil betyr hvile
4. Driv sport. Hold deg stadig i form.
5. Ikke overanstreng deg. Fordel hvile og ar~ heide på en fornuftig måte .
6. Når du går i seng, så sov. Ligg ikke å speku~ ler på arbeide og ergrelser
7. Prøv ikke på å overkomme alt. Driv din for~ retning, la ikke din forretning drive deg.
8 Se fremad. Det er din neste forretning som teller
9. La være å ergre deg, det hjelper ikke.
10. Lær først din egen forretning å kjenne. n . n. Brukt
ønskes kjøpt. Oppgi spesifikasjoner, eventuelt med brosjyre. Bill. mrk.
M ed hilsen Sunde & Bakken
~,roR.MS
Etablert 1897 Telefon: 68 H 71
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel:
Norg•eis eg,en avl av brødkom streikkieir ikke l-anrgt. Den alt overve'iende del av vå:rt hrødik.orn:behov må derfor delkik.€15 ved fanpo11t. Statens Komifonretniirng 1srt:år for impomen og :sørg1er for å kjøpe de tkvali:te,ter org typer s:om pa1ss •er ti1 mel ifor nons'k.e iforrhoad.
K0irnet :komme,r veseniUtig fra :
U.S.A.
Canalda
Sovjetsamvieldet
A rgentina
Hiandel:smøllene finner !fram tiil kornb'lan diing er :som danner gnmnlaget ifor våcr't bT0dmel.
Våir,e melltyper er bl.a. :siikit et ihv,eiteme,l, s ·ammailit hv,eteme1l i lfio-rslkjeillig•e ,gramtle•ringer, blandet s-i:kitemel og :samma1it rugmel.
Det impor,bereis også noe hv,et,emel av en type :som :så v:idt muhg sv,arer til 111onsikma.I't, :slilkt1eit hv•e,t,emel.
B:ak-'emes eget ,l,aibo:ratioTirum v ,ed Sit,a!te:ns 'Iieknofogis:ke In:siti1tutt undie!IBøker kviallibeten av det melet :som otilllSetites.
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 korn utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn. Snart korn nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 korn det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.