Referat fra å rsmøte i Telemark bake r- og konditormesterlaug 15
Barberblad og andre snitteredskaper 16
Dødsfall
Folk og Forsvar stipendium til studie av 19 NATO 20
Nye salgsperspektiver 20
Bakernes yrkessykdommer 21
Bakerkongress i England 23
Tidsstudier 25
La oss gå inn for å skape « kakekultur » 26
Er brødet virkelig bedre enn før 7 27
JANUAR 1958
Kvalitetsmaskinen fra Schweitz
Har STØRRE V ALSEÅPNING enn andre kjevlemaskiner med tilsvarende valsebredde, og brukes derfor også til INNRULLING AV FETT I WIENER- OG BUTTERDEIGER.
Levere s i 12 standardmodeller. Rondo er den mest utbredte frem- og tilbakegående kjevlemaskin.
Se den i drift ! Be om tilbud og referanser.
SPESIALFORRETNING I MASKINER
IIF. IIK. IF li 118 0 IIR IJ IID
CHR KROH G SGT. 30 - OSLO
TELEGRA M ADR .: Fl NBOF LEX
TLF 42 43 9 1 - 4 2 11 85
De ideelle snittekniver for bakere . . .
Gillette blad og holdere
Gi ,llet,te (kirurgisk e ) blad og hold ere er presi ,sjonslaget for hv erandre I!kke bar e sikrer dette absolutt støhet under bruk, d e t gjør også innsetting ,og u,t,ta1ing av et blad ,til et øy-ebl~~s sakBladhold e r nr. 3 li/ blad Dog E. Bladholder nr. 4 til blad A, Bog C.
Il lustrasj o nene er gieng i:, i nat ur li g større ls e
GILLETTE (NORWAY) A/S
KON G ENSG T 6, O SLO - TL F. 41 42 14
Bestill Gillette snittekniver gjennom Deres grossist.
ARGANG
JANUAR 1958
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Or. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 2-4 c, Oslo - Tlf. 33 08 80 ·-·
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336111
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 I+ - Direktør Dawes pr iv # 66-45
Kjære kolleger/
r-et 1957 er rullet forbi, med glooer og soirger i si1tt ifø1g-e . Vårt yrlk•e ,er - s-om mange andir,e - il!me i ,en av sine støTSite omstil1lingsperiod&, og det er blitt vail.51ke'liig for fugetts utrøve[e å folge med i iden •ri'Vende tekniske og økonomliske utvikling som de1lte .føper med seg. Det er på denne oa:k:g.ruillil en må s ,e den. belldag,elige utvikling som i de senere år har meldt seg med stadig stig,ende hastighet : Ned1eggelsen av ,gamle og tidligere sorlide lba!k.enforreitninger. Bare i det siste å[ har vår landslfoirening !kunnet konstatere ca 100 oppihør av bakeribedri[ite,r.
Det kr.eves i dag, - v ,ed siden av en viss 01ITuSbiH'iingsevne - også store lkapitalinv,este:rii1Il'g1er rfroir ,å :k.1unn-e folge med i den teiknislke utvikli.n.g, og imed. dren s ,brenge prris,pohtilkk som myndigthet,ene nå i en mennesk,eralder iha.r ført overfor viårt .fag, b 'l'iir lfå.naDJSi,erirngen av nyansrka.flf.ehs,er s 1tadig vaooikeligere.
En av larndsfor-eninrgens vilk!Jigste oppgaver i deit :kormmeirud,e å,r bliir å ove:ribe,yis-e pirismyndighetene om nødvendigheten av - ihvis yrke'!: ska.I kltllli1le tfy11:le sin plass i samfunnet - å ha en større gj,ennorrusnittslfrortj •eneste en den 1.5 0/o som Pl1isd'iTektora;teit hirttil SYIIles å meine skall rklare se:g d'or de nødvendige modernis-ell"dngier. Fior Y111keisutøveme er det en kjrent salk art med den fortjenestemargin vil ,bare 5 0/o o[I)S,etm.ingsnedgang bflin,ge brans j1en på underrsik.uddshalSlis.
Den rannern ihove:doppgave !b'liT ved Ide mirdier s om er stillet tH disposisjon for våll" produk1iv'i1etslkomite å frå ,lagt opp gjennomprøv,ede planer for en v 'ti.dere ras,j,onalisering av landets mindre ,og miiddelsto ,re lbak.eri,be'd1ritfter, s.lilk at yri&eisrutøvieme også i ,frl'emtiden kclll1 ha elt sikkeTt rutilmm:me. Her vi,l vi heldigvii.s også i stigende 'grad ikllllli1e s 1tøtte oss :til virks,omlherten ve:d baker:laborartorie,t 'V•ed Startens Teikn. Institutt som nå
Brød er god mat
Det er en selvfølge for alle i familien at brød er med i det daglige kostholdbåde fordi det er godt og fordi det er økonomisk. Husmoren stoler på bakeren i så måte. Hun vet at det kreves fagkunnskap og gode hjelpemidler for å gjøre bakingen rasjonell. Hans erfaring og hans maskiner gir sammen med Vaksdal mel grunnlaget for helsemessig kosthold og god husholdningsøkonomi.
A·S VAKSDAL MØLLE - BERGEN
OKI WIENERMASSE
Den l ede n de på markede t , uovertruffen i kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR B 33 38 7-4 L' Orsa & Cl ause n
Hvem skal - føre faget videre?
Fag,ets lfremgiang lig geT oss aUe på hjerte. Det haT •gj,ennomgått mange rfora111dringer i den forholcl:sviis konte tid LSom er gått sidie111 maskinene begynte å Jå innpass, og en håndveiriker i dag er ikke Idet samme som •en lhåndV'erker for tf.emti år siden. M •en ikan man derfor UJnnværie hiårndverkeren ? Kan man, så å si, talfolk rinn Ifra gaten, gi dem ,en lkor•t oppl~ring i å tryikke på iknappe1r og s ,å 'la idem ,gr-eie det ihelie? Nei, ane som ilmr 'ha·~t med ba'king å ,gjørie ,er på idet r,ene med ,at slik kan det ikke gå, s1elv om a •rlbe i'd~t !blir a1ldni siå meikanis-ert. Sna -r,er,e ikan man si ait ka:-avene til den :faglig,e dyikti ,glh•et VJil stige. Mel, gjær og deig ,er •l•ev,ende LS to•flf som ikke lar seg ,behandle ,skj,ematislk. eH•er en plran som •er oppstHt ,en gang for ane.
Den s om ska,l a rbeide ii ,e't bakeri, o g væT,e noe me,r enn ,en ihj elpea•rbeider, må ikj,enne no€ -til den tem-etiske bak,grunrn Jorde variasjoner som uv-eg,erlig vil oppitre under produksjonen, 10,g gj •enll1om LS'in pr,ak.s-i:s ha 1læ,rt 1e1g !hvordan h'an skal møte dem . IDerfoa:- kommer m -an aldri ubenom den lfiagJi.gB dyktighet.
Men , lhvis man beLSøk•er b,akerier i di,ag, så lblir m 1an m 1anige gran,g rer lSlåitt .av lhvor mang1e ,eJidTe 'folk s-om -er d arbeide. Ma111 s tru:ss1er -og spør s eg s -e~v: Hvor ,er de u ng,e? iDeir lk.la•g,es ,ov,e •r rJH,en tili g an g til lfai g,eit, -~:t det 1er u!ffi' u hg 1å oppdTiv,e e:n svenn osv Men ,mestr,ene kan 'ikk•e nelk.t•e for at de til •en viiss ,grad !har seg selv å takke for
ihaT lfi ått s •tørr,e og mere vel-egnede lokaler lfor si111 viriksrnnihet, lilk.1e1Som Idet sikk,ert lk.an rbli aktuelt med nyte 'kofltv a rig,e perif-eksrjoneringsikurLS•er ute ti di strik-tiene
Hl sl utt vi'l j-eg gjerne få lov 'til iå 1takke aue rf a g,ets t illitLS:rnenn og våir .administrntSJorn ifor !hyg,g,elrirg samarbeide i det ifio rløpne år, med ønske om et fredelig og godt lbalk1erår i 1958
1Sandelfjord 'i jan u ar '1958
Vic t or H. Holte.
Res var em erk e
DARRE S GATE 3
dett-e. ,De kan 1Svarie at de !har liten lyst <til å ta inn læ-r,linger, a•t rdet er lite <lønnsomt, a rt den nye lærlingsloov pålegger mestrene a.Jtrfor store forpliikteLser, og li ,gn 1ende.
Sl'iik1e LSVia·r ,e r s i kkert likke heilt UJten grruTIIIl Men tankegang•en 1e r ko ,rt:synt, lfor hvis .aJ.le tenk.•er sli k , må vi regne med en kata:si trofal avfolikning ettersom de ,eldre ha ikere takk1er av. Desto vansikeligere Mir det da ,å ifå fatt på de :fo lk man trenger. iDet kan og ,så være de som benker at det nytter meg 11i1te ,å læ•re ,opp ,en gruH, 1for når han ,er u 1tlæ1rt, :så ,er diet en ,elJ.er annen ISOffi byr ham noen -eikLStra lfo rdel er, og •s-å har j,eg ingen ting i gjen for mitt strev. Det er ,gjeme så med m.angelva•mr, a •t de har ,en tendeilJS :til å g å under disken •el ,Jer oms,et,tes ,på :svartelbørs,en. Den eneste måten til å unngå «svartelbørs » med ibakersvenner ,er å sør,ge for at de ikke blir mangelvaTe 'leng •er. Selvs agt v •il1le idet ikk,e være 1bra om det ble ov,erprodu:k.Jsjon, for tanlken p å J.edig e svenner som irkk•e klarer å ifiå , eg en jdbib er ,en ,tils'tand som ~n gen ønsker tilhaike igjen. Men det 1er LSå virSS't ingen :fare \for at ,noe sHkit s lka r l 'inntmfife. De1 t er :s.å mange j•o1blher tSOm rkonik.'ll!f•rerier -om de unge, og ikorn'kurrer-er med h 1eH, at det :tvertom er om •å gjøre å sti mu'l.er•e inte-ress-en ITT:O!S den ungdom LSom kan 1teink,e tS•eg å bh baiker,e. Og ihvordan slk,al dette gjør-es? Først og \fir.e 1ffi1St v ,ed at mesi trene viLS•er at de gjerne tar imort dem s ·om viil •lære ,e.t !fag , oig }egger •eg i s 1el1en tf.o1r å -ta 'inn 1læ1rhng,er, 15,el,v om den øyeblli'kfkielJ.~ge fordel ilk:k1e ,er så LStor. Og de-rneLSt v ,ed å sørge for at de som kommer inn også får ·lY15t fal å rbli, v ,ed å ta seg omhygg1eli-g av deres opplæring og gjøre ,aTbeidsplassen så t •rivelig LSom de tforhåndenværendre mid!lrer rttirllwtrer.
TiliStanden er nå iså alvorlig at den har vært behandlet både av iBLF rerp!fes•entrantskap og av styæt. Og dert vil være kortsynt rpoHrtikk. om iikik•e mestrene i ·egen ·irnter-esLSe nå slutt,er opp om appeHen og selv gjør hva de kan for å skalftfe de folik som skal fore fag,et vider,e.
PRESSING ·
DELING
Deling
En av ROTA maskinenes mange fordeler er enkel rengjøgering ay• kniven som lett kan tas ut av maskinen.
VIRKING
og virking gJøres lettvint
med Werner & Pfleiderers halv- og helautomafake ROTA maskiner i solid konstruksjon og vakker utførelse, og med enklest mulig betjen ing :
3 helt uteksperimenterte typer står til rådighet :
I ROTA - M
Standardmaskin, hvor pressing, deling og virking utføres med motorkraft ved betjening av to små håndtak. Ytelse opptil 8000 stk./time.
2 ROTAMAT.
Ytelse opptil I 0000 stk./time
Pressing , deling og virking foregår automatisk ved motorkraft ved betjening av en enkel trykknapp.
3. ROTA - H
Pressing foregår med håndkraft. Deling og virking foregår med motorkraft ved enkel betjening av et håndtak.
WERNER & PFLEIDERER
Maskinfabrikk og ovnsbyggere Stuttgart.
I Norge: WERNER & PFLEIDERER A/S
PILESTR 75 C - Tlf. 46 38 40
TELEGRAMADR. : OSMUND
Nøyaktighet i opplæringen I
Nøyakitigihet i ,arbeidet ihar dessverre ikike al.1tid vært ba\k,e,rne.s sterkeste side. Man ihar det så trav,elt, og så er det tilsynelatende s å Jettvint å ta tingene på øy,emåil , en sk:ulfife av diitt, og en ,neve a v d a tt, iog varme g-r a den tar m •an ,meld ih:ån'den. ,E[l sl'ilk !frem ga n gsmåte er alldri 'heldig , fordi m an iikik,e lhar noen garanti /fo r at viarene blii<r !ilke 1brn fra 1dag til da:g. Det ikunne enda gå i en h'åndv,erk,sme,ssig drev et ibedrilft lhvor man aribeidet med små kvanta, og tH en viss grad under arbeidets gang kurnne ætte opp det som •kom sikjevt ut i stmten Mein vi tror trygt å kunne si at det slk.al goldt -gjør,es iå Jinne •en mester som ikke ihar erg ret seg over varer s'Olm ikke er bli1tlt så br,a s'Om de sikulllre på ig r unn rav sUliilc sl:umpin-g, for irklke ,å snaik.ike om de ølkoniomis!k.e lf ølger det kan 'få. Meld det s ti,g,ende bru k av ,bakerimasikine-r ;f år man nolk erifar•e at dette arbeidet 'På sUump ilkike g' å r ,!,enger. Det må erstattes av en nøyia,kti,ghet som var ukjent ifør i tiden , og dette er mere påkrevet jo mere mekan'ise-rt baik,erivirksomheten ,b1'i1r. Ingiein kan fo ,m1:så. med LSti klke r het 'hvto-r denne u bvirkl,ing,en komme r ti l å ende, m en så meget kan det sies, at ,b.a k eri,ene er midt inne i den industrie lle r,evorl11.1Sj'On , o g det er mange teg n som tylder ,på at i aHe fo ll på de st ørre steder vil det finne sted en kionse n tras jr0n ,mo t lfene, :men større prod uksj ons1enlhe-t-er.
Tilsv a rende større blir også kra vene ti[ tdem o.rn sika1 ta a-rven opp ,og iføre ,u tvilk.lri[lg,en videre :frem over, det vi l ,si de som er lærrlirnger i dag !Det ,er alrtifor få a v de m , j a, t ilstanden -gir, som vi har sett, a l vo rlig gm nn h l ibeikymr'ing.
Desto vi k tirg er,e er de t å ta g o d t vare p å de m an a-Uer,e d e lhar, g i de:m. in teresse Jfro r faget org [a dem få den hest m ul,i,g e oppl æ r i n -g
Men netto pp under ,opplæringen gj,e-Lder det å vææ på vakrt. Fo'1k som er !kommet O·pp i årene, og som i rall sin t id so m !bakere 'har vært varnt til å Ja det g 1å p å slump , er si å inrnforlirvet i vanen at det faller dir,e kte vansk,elig Jor dem å oms tille sin tankegang og v •enne LS•eg ti l å ibruike mål, v ,ekt og tenrnometer under dert da gl ig e arlbeide. ArUe gode ,egerusrkaiper 1:i l tross kan m a n irkike fo-rutsette at slike !fo lk vi,l være ,egnet til å ,ta J.edeilsen av ,en større virilrnomhet !for elksempel, o g må vi rf øye hl, de ,er heller 'ilkk,e egrnert som '1æremestre for Ide unge. Kommer ungdommene først
ETABLERT 1 90 6
TO-TRINNS FOSFATBAKEPUL:VER
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier .
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker . Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampk jeler. elektriske og underfyrte , Baker~ og Konditorovner .
Håndverksnæringe11 1 19 57
De er et feiUes treikk innern næringslivet i mange land at de mindre bedriftens roUe i produ'kJSjoruslivet •er tatt opp til ny vurdering. Deres indre strlllktur og produksjonsmessige ydeevne er gjenstand 1for vitenslk.aip,eli1ge unde,r,søik.,elser ved en r •ekke bed11ilftsøikonomiske institutter i flere ,europeiske land og i U.S.A. Og også her i vårt 1and ,er man ,bl.a. gjrennom pmd'lllktivitetsa:rlbeidet godt i gang med en økonomisk karUegging av de mindre bedriif,teT. I det a,Irrninn,eilige omdømme er det imidlertid sto11bed11iH•ene som dominernr bildet, og den økonom'isike politiiklk. som har vært :ført siden frigjøringen har :favorisert de størr-e bedri.lftsenhet,er hvis produiksjon spiller ,en rolle i det internasjonale varebytte, fremfor det mindre bedriiftsliv, som der.med er 1blitt stilt 'i slkygg,en. Hverk,en almenheten e1Her myndirglhetene lat,er til å være på det riene med de små og mindre bedrilftsernhetens prodlllksjoiDSmessige be-tydning og ihele nærings•grup,pens s 1aimifiun'l1'smess<i,gie br,edde. Fior håndve ,rket, dern m'ind:ne ~ndusrtirJ og de de11med hes •l1eiktede næ•ringier gir taillenie ,f,ria -den sIB,te bedr1ilf1ts1telUin-g (1953) eit 1b'ilrde ,av vå111t næ,rings11Ji:v1S s ,tr,ulkihur som ikJ.a;pt under1Stirekier lhv'O'r omfralj)tende ,og viiktlig de nrinidirie bed[1ilf,tens bidrag t<il vårt prnduksjio'Il!SU'iv e;r.
Av den nærings,gmppe som i den offisielle st,atistikk ,bete,gnes som ind1UJStri og lhåndv,erlk ut•gj01r håndVierks1bedriftren,e noe ovrer 50 0/o arv an-
inn i den gamle t-ralten blir de penset inn på et s,pa:r S.()lm det 1Mir verre og ver,re å lflå dem ut av j,o eldre de blir, O'g ti-lsvarende mindre •egnet blir de til å møte de !kr.av som m'O'rgendagen må sti.lle til dem.
Det kan falle l1ett 1f.or lfa.glærte med lang praks 'is, såvel mestre s •om svenner, ,å sette seg på sin høye hest og si tia ungdommen at du din jypling må ikke komme her o g prøve å ,læ,re meg noe, eller det som var ,godt nok for meg, ikan være bra nok J-OT deg også. De som sik.al st,å for op,plæring,en av de unge må være oppmerksom på at metoder kan bl,i foreldet, at teo •rien kan gi forklaring på ting som man 'før ikik,e slk.jø1I1te, at lberegnin,g,er av pris-er og kvanta, bTuik av mål og v€lkt, og nøyakti,gihet i alt a •ribeide er en nødvienc!Ji,ghieit flor lJ.lngdommen å læ•re, om delll s!kal bli skikket til å ta opp a •rbeidet v ,ed bedriU-ene og føre dem Vlideæ på kon:k.urran:semessig basis.
taller!:, dekker cia. 25 0/o av sysselsettingen og frembring ,er ca. 15 0/o av brutto produlksjonsverdi-en. I denne gruppe11irng tar imidl,ertitd den o11fisieHe statistikk 'iikik.,e med de hiåndiverlk.sibedrilfte,r som går inn under ,gruppen bygg og ,anlegg, tjenesteytende håndv-erkistfag samt •enirnannslbedri!fter. Regnes diss ,e grupper i tillegg - ltwiJlikeit vil være naturlig å gjøre når det gj-e-lder å danne seg ,et b li1lde ,av he,l1 e håndve-r'ksnæ•r1inrgeil1 -v.iJseT det seg at håndverksnæTingen oiilllfatter nesten 70 000 bedrilfts,einiheter som deklk,er v ·el 13 0/o av den samlede ,sysseis-ett'ing og hvis brutrto produlksjons-verdi utgjør anslagsvis 3 ¾ mHli-arder kroner.
Den skjeve vurdering ,arv foriholdet melaom de Jå store og de mange små lbedrilfters pwduksjonsmessiige illlnsats, :har i sine lk.orus,ekvenser ført bil at det mindre lbedri.ftsliv ihar følt seg s ,temoderU,g behandlet i lfrOTs!kjeUi,g,e relasjoner, if eiks. når det ,gjelder !kreditt- og hesikatlllingsspørsmålet. Som lføl1g•e a!V den øk,onomiske politikk etter lfrigjøring,en -er det mindr-e bedrifbsuiv på et vis .kommet i ru.takt med utrvikl1ing,en. V ,ed t'ildeling av importlis•enser ,bl,e de dir,elkte vaiutaskapende næring er - sen,ere de valutaspa,rende - ,giitt preJ1emns,e fir.emlfor de nærin<g,eT s 1om ,produserte for 1hj,emmema,rlk.,edet, og diss e .filk.k derfor ikke anledning ,til å utnytte sjansene den ,gang de ølkonomisike forihold l'å bedre til Tett,e flor dret ,enn de JSenere kom tH å gjøre. I dag er situasjonein v ,endt om, - i da•g ,er import•en i vid utstrelkn•ing hlbera1lis-ert, men på igrunn av den a1minnehge ikæditttilstrammin1g '09 de illlvesileringslbegr,ensende t-iltak, som ste11kt ihar rammet de imindr•e •bedriifter, er diss e he'11,er ikke i denne ifas,e i stand til å dra nytte av sit-uasjonen. Håndverksbedrilf,tene har JSjelden res •erver rå g •ripe til, og ,er derfor i høy grad avlh,engig av lånekapital. Riapparter som Norgies Håndvierk,e1rfio1rbund irua!I" mottatt ,fra landssammens,lutninger og Ioikaae håndcv,erkreI1fo11en'i:11rger S'aIIllS1beimmer nå;r det gjeuder kr-editttilstrnmningens og •rent,efomøyelsens innvirkning på bedrilftsliv•et, særhg i byggese!kboren. K,ankurransen er blitt påta,g,el'ig ska11pere, de anbud som inngis ligger gjerne så lavt i ,forhold bil lby,g,g,earibeidets o:rnlfang at den minste fei1ldisposisjon i bygg,etiiden }ett f'åT skje'bnesvangr•e ølk.onomis'k,e følger for dren ihvis anibud er bl'itt anitatt. Det hwdes fra flere hoM at utviik-
En god honningkake er en god salgsvare
Det er kike all ihonrnng som pa5l5ier n'l lhonmngikake Den , !~, mNde honn:i'111g som er impottett, er tlite ibruke1ig som baikerviaire. Det samme g j'elde r også norisk sommerihonrui ng.
Vår bailrerihoncinig, som er en u,tv.a'l~ kmlnrig ly111g'honni'11,g, hair derurrot de egensilraper som baker.ne krever. Den gir ba:kerve11ket en god honn.i-111~roma og oo pen farige.
Produksjonsleder ved Ritz Conditorier, herr Rolf Bjerke, har foretatt prøver med vår bakerhonning og kan bekrefte at den er en førsteklasses råvare.
Hooomgen 11.bveres på 20 kgs spann, og pr.isen er b-. 7.65 pr. kg. eikskil. eun1ba:lfasje.
Kjøp vår bakerhonning og lag en god honningkake.
Kongensgt. 15, Oslo - Telefon '1 22 10
oppvirke - og langrollemaskin
Type BW IV
0PPV1R'KE- OG LANGR0LLEMASKiiN SOM
ETHVERT IBAKIER.'I, UANSETT STØRRELSE, KAN ANSKAFFE
liKEMPER oppv'i-rke - og I,ang-roBematSkin ,er lik,e arbeidsrbetSpa ænde fm bakerier med einer uren rU1I1dvii,rikematSikiin og deigdelemaskin.
K1e:mper gir mer ,entSar,tetheit i p-roduksjonen, spaPer -arbeidskraft -og rasjona!lii'S'e<rer p,roduJk!Sj,onan i aHre bakerier.
Mange ref1eranser.
Dimensjoner:
Høyde 130 cm - Lengde 95 cm - Biredde 75 cm
KraJ>tbehov : 1 HK
Maslkinens neittov ekt : bru1toveikt : + 'kasse : 320 kg. 360 kg. 110 kg.
Ma,slk.illle[l bearbe:idetr innitil 1200 gr•ams hvieitebrød- og 2000 grams rngthrødde~ge,r. Gjennoms[l'irtitlå.g yterls•e pr. time : ca. 1500.
D I D R. A N D ERS EN & .s 0 N
Afs
FORE,NINGSGATE 3, BERGEN - SEN TRAL 15090 - ROSENKRANTZ PLASS I, OSLO - TELEFON 32 13 89
lingoo går mot stramtnere økonomisk.,e forhold. Kredittbeihovet gjør seg også gjeldende når det er spørsmål {)IIIl modemisering av ,eldre verkstedby,gg e.ller oppføring av nye. For Oslos vedkommende ,er det megetciøynelfaHen<le at de mindre bedriifter tr,enger både mer og bedre pilass, og etter en undersøk,e,lse som er lfo,retatt av Oslo Håndv·erks- og Inidustrilfore!lling,s bedrilftsøko!llomis!ke utvalg tr,enger de mindre !bedrifter en ø!kn'ing på ca. 75 0/o til tomter og verksteder.
Hva beskatning angår, så .fav,oriserer denne avgjmt de støne bedrifter. Dette så vi et klart eksempel på i de regler som bile vedtatt på forsormmer,en om bedrilf tslbeskatning,en. iDet er i denne lforib'i1I1drelse verd å merk,e seg at i andre land isø!k,e,r man oifte å utlforme is/k,abteibe.stemmelLS1ene s'1'ilk art: de er egne:t til å sitimull,ere de miindre, elk:Spande rende bedrifter
En byrde som tfaJHer med sær,lig følbar tyngde på lhåndveDksihedr'ilft,ene ,og de mindre lbedrilfter i idet hele tatt er det meget ,omfattende grntisarbeide hiåndweriksmestrene må ut/føre tfor det olflfentliige. En sterk øklilinrg ,av diss,e byrder lfJUllgte med ,gje!l1nomlføringen a 1v den nye skatte!betalingso,rdning fra 1. januar i iår. Riktignok. pålhvirr,er sl'iklt 1elks<t,mair'beiide rule ,aribeMsgiivere, men innen de større bedri.fter som lhar eg€!11 kontoradministrasjon virker påleggene ,i/kke så tyngende som i den mi!l1dre ihåndverksbedrift der sOim ,reg,el i/kike !har anledning til å ansette !kontorihj,elp. Byrdene ifaI!ler derfor med ihele si!l1 tyll!gde på mesteren s ,elv som allerede på forhånd !har hendene fulle i sin !f orretning, og s 1om de!frfor må utlfør,e slilke •ekst,r,aoppdrag på overtid . Alt dette på'VOO.gnre aribeide som bedniHslederne :mlå utlføre for myllldi,gihetene ihar nå nådd et sliikt omlfang at det !har vakt en volidsom bølge av iprotest,er ;fra lhåndw,erk,ets organisas1oner ov,er ihe-le !landet. ,FO'Iiburndet ihar også på annen måte tabt del i det opp,lysningsaDbeid som var nødvendig lfor gjennomlføri,ng,en av dein. ny,e skattebetalingsordning.
Med !hensyn til prisisituaS'jonen må den !fremdeles karnkteriseres som utcilJfredsstillende idet deta1ljregul,eringen i byg,geiage\Ile fortsatt opprett!holld,es tross gjentatte henvendelser fra nærinigisliJVet om opphev,eilse. Riktignok ible prislbestemmels,ene lfor dører, vindluer ,o.g trapper opphevet Ifra 1. juU 1957 - uten a,t noen kan se at de !har vært til skade - men det meste av regul1ering,en står fremdeles ved malkt. I :by,ggefogene står man ufiorstå,ende -ov,erfor ,en slik standihalftiig opprett!hoJdelse av utlevde og !betydningsløse
r,eguleringer. Både by,gg- og tømTermestrene og murmestr·ene underistr,eiker at d dag er den alminnelige korulrurranse s,å slkarp at prisooe reguilerer seg selv. Ogs1å for s ,l,akter- og pølsemalk.erfaget og for bak<erlfaget opprettholdes en stram prisregulering.
I ane årene etter !frigjøring en har det vært mangel på tfagtfolik i !håndverket. Dette eT et problem lf.or næringen, men i ennå sterkere grad et sarrufunlll.5problem. For ihå ndverk,et e ,r situasjonen fremdeles beik y mringsfuia.
Dog har en bedring vært merklbar i enikelte fog. Således er tiilgang,en tilfoedsstiHende i rørleggelifa.get som har registrert det høyeste antall læl'lingsko[ltra.kt,er, og man /kan også nevne litot1rykikeriene som har god ti1lgang p·å lærhnger som bedritftene gjeme vil ta inn. De støter dog her på den hindring som r,epres·enteres av de1I1 tarilflf-festede lærlingslkala som 1best-emmer hvor mange ,lærldng,er bedriifi ten ikan !ha 'i !foDihrold til antall svenner. SpørsmMet om en ,oppmylking aw lærlingslk.alaen ha,r vært drøiftet i Norges Hå1I1dverkertfo1'b'Uild og ,er ,en sak som lforibundet mener må vises roppmerksom!het. Det kan i denne f011bindeilse nevnes at den nye danske
[!~[Ii0 KAKEBRETTER
(PA P PS KÅL ER)
FA E S GJENNOM PAPIRGROSSI S TER
OG PAPIRHANDLERE OVER HELE LANDET
ETEME
BL. SIKTEMEL
lærlinglov som nylig •er vedtattt innelholder generelt forbud mot Iær,Ii,ngskala,er.
Der er altså visse lyspunkter med hensyn tiil r,elkrutteringsmuligihet,ene, men ifoT de :f.le.site fags v ,edkommende er r•ekrutt,erii.ngen ennå ,et meget a •lvorlig pmblem. Det :meddeles at avgangen s tadig er større enn tilgang•en i f.a.gene, og fra einkelte lokale håndverikeTforeninger ,ra,pport,ereis det ait det i år-ets løp iikke ,er oppmttet en eneste lærekontrakt. Dog s er man med en viss fort,rø,stning den tid i møte da de store uingidomskull om •et par år vH melde seg i arbeidslivet. Med a nbeidskralft og ungdom som minim'lllITuSlfalktor 1har man i lhåndv,eflket ståltt i den -lite tillfredsstiUende situa:sjon at UJfaglært sjauerarlbeide, budtjeneste og lhj ,elpearbeide har vært altfor høyt betalt i foriho1ld itil den ta•riflf-lfesitede lfaga•rbei der,lønrn.
I nær sammenlheng med dette s,pørsmå,l må man se !hele lærlinglk,omp!,eikset. Det er ,en v ,elkjent saik at læriling.loven av 1950 1iik,ke fikik den form som !håndverkerne ihadde ønsket og s om de kjempet for å gi den. Loven !,egger i visse henseender s å sto re øikonomiske 1byrder og sosialt ansv,a,r på mestrene at diss ·e i ,stor utstr·ekning har hoadt seg avvent•enide med ihernsyn til inntagelse av lærlunger. Håndv,erkeriforbundet har i sa1maTlbei1d med andre 1inte-res:s erte næringsorganisasjoner fbl. a. pelkt på den ordning man har i Sverige ill.vor det over !.Stat:sibuds j,ettet årli,g bevilges et beløp til ,støtt-e for lær-ebedrilf ter som har særlig store utgilft ,er i forbiir1dels,e med opplæ,ning,en. Organisasjonene 'har bl. a. fores 1lått en lignende ordning gjennomlført i Norge •og !har hatt den g ,lede ,å s •e at det i høst er lbevil<get 240.000,- kroner av statsmidleT til støtte for dete fo.rmåil. :Denne ,beslutnin,g er ihilst med stor tillfr.edsihet ililnen håndverket idet iman heri s •eT en priTuSdpiell anerikj,enneilse av at ,opplæ,ringen i hiåndverlket ,er en samlfunnssaik og ikke en inteTn alf:fære for håndveriksmestrene.
En saik. soim iha•r s ,tor tilknytining ti.I Jædingvesenet er spørsmålet om gocHgjøre-hse til svenneprøvenemndene. Lærling1loven gir hjemmel for at slik •giodtgjør•eihse kan ydes, men det har gått meget tregt med rå lfå best,emm€ls•en gjennomlført i prniksis .
Produ'ktivitetsJmntoret vil ved årets ut,gang bli ferdti ,g med den merkantile del av programmet for ihå'Ildverik.,et, bl. a. opplegg av regnskaps- og kallkulaisjon:ssystemer, lønningsregnskap, med kontoHasjonaliserilng og arlbeidsplarnlegging. Det ,er i samaribeid med fagene selv uitaflbeidet en lf.e.Ues viei1-ed1I1ing i rngrustk.aps- og ka11kulasj ,onsprinsipper m. v. i forbindels ,e med ,em generalkontoplan lf.or ihåndverikJet og dressruten særskiHe planer ifo,r aa!,e de viktigste ifag.
Til de neV1I1te prosj •elkteT har Norsik Px10duktivitebsinstit11.1bt 1bidrn't't :med !bevilgninger på vel 700.000,- kro'Iler som ser ut m1 å skulle gi meget gode r,esuHater. På prosjektstadiet ,er det nye anbei'cler lfor henimot 130.000,- kroner. DessUJten har Norges Teik'Ili:slk-Naturvit ensik.apehge Forstkningsriåd bidratit med omlkring 1/ 4 :million kroner.
Fomt,en de oven!fror Ilevnte ar.beilder ha•r produik.tivitet:sikontore1 t ihatt som ihovedoppgave å v •ekk,e tinter,essen for produktivietsarlbeidet innenfor ihiå'Ildverk.sseikrtoren, å være ert initiativtagentde or,gan i .forbindelse med de forslkjeillige prosjekter og !få det hele aribeide 'i gang. Produktivite-tskontoret, s •om .h.a,r vært ledet av :sjelfkon:sru!,ent Rolf Lowzow, ik.an derlfor l!lå avslutte sibt arbeid som i 1henhold tH de opptruilme planer lfmmtidi-g ibhr delt mellom tNo nsik Produikti,vit•ebsinstitu'tt 10g S1t,atens 1:eikrnologiske inst'i,tutit. Spørsimå11"et om revisjon av ihårndv,erlklSloven s om rha•r opptatit næring,ens rfolik. meget i de sisite år er kommet inn i en IIlY lfase idet det iår - ette r at den av R,egjeringen oppnevnte ihåndverkslorvkomit•e avga s 1in 'irnnstilling til ny ,lorv i 1955ved k ,gl. res. •er oppnevnt en 4-mailTuS !komiite som har i o,ppdrag å v,urde 1r-e behov,et for en hiåndv-erk:sliov og ,evnituelt tf.r,emkornme med lforslag til vii}:kår lfor å dri,ve lh,åndv•erkisnæring. Oppnevnel1sen av den nye ik.o:mite ikorn som en ov,errasik.,else på håndv,erk.smestT•ene og vill i iførste omgaug forsinlke den endelige utforming av håndv•erkslovgivm.'ingen d vårt ,land .
OverveieLsene i !forbindelse med planene om et europeisk if,el,lesmank,ed lfø1'ges med ililteTesse av Håndverk,enforlbundet iog endel av lhåndverik.1ets 1bransjes,ammensl11.1tninger thvor disse planer
Ærlbeiidet for prnduk1tivite'tsøikning innenfor håndverket med støtte av Norsk Produlktivitetsinstitutt, som ble påbegynt i aiu1gust 1954, har fortsaitt i øket tempo i 1957. I alit er igang arbeid med 11 prosj,elkter innentfoT 9 lforsikjellige hå111dveirk.slfa,g, nemlig for bakere, konditorer, kurvmalkere, snekik.,ere, skreddere, gullsmeder, slaktere og pølseimaker,e, sikomakere og rørleggere. Med disse prosjelkte,r ha1r det arbe!idet i alt 10 konsit.ulenter under l,edelse arv Norges Håndverkeriforib'l.l!Ilds Produktivit,etsikontor. Ogiså i en del andr,e lfa.g ar.beides det med produlktivi1tetsØk.ning og rasjona,lisering.
w RON RUGMEL
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
dir elkte eller indiwkt,e vil 1M betydn'ing. 1Fo11burndet iha r s in kontaktmann i det ,utvalg som arbeid-er med saken.
I noen -grad avspeiler de nær1ingsøkonmisk.e problemer rseg og så på de indre fo rlho-lrd i or,ganisasjonslive>t. Her kan eksempelvis pekes på tendensen til utvide1Js,e av håndv-erksorganisas'j,onens virkeområde ,gj ,ennorrn rsa:maTlbeid med den mindre indusrtri.
Det samarbeides også !f.orbsabt med Norsik. byggifonslkni ngsrirn:stitutt og Stat,en:s t,eknologis<ke institutt rsærhg ,gjenn o m en kurs- og .foredragsvirrks1omhe,t som har lfåitt god tHslutn 'ing og eT blitt møtt med lev,ende interess,e rundt om i landet. Det rstil iles idag betyde.Jirg s'tørre ikrav til håndverlksmesrtTene enn tidHgere, sær.Jig t'H der,es merkantile kunnskaper og deres egensik.arpe,r som bedrifbs!,eder,e. 0gis1å på disse om r åder er det holdt kurser, og mange av de 1studi,eg,mrpper som er stilft,et i håndverkenfor,ening•ene har aiibei.det netitorpp med disse pralk.tiirsk,e be:driftsledre:rspørsmål.
- Du kan godt klandre en snekker som !har laget et dårlig bord s elv om du ikke kan lage et rbord selv. Det er ikke din oppgave å lage bord (Samuel Johnson}
Den som har verdens øyne på s eg er nødt til å være modig.
Henrik Ibsen.
- ,Den ,lakisen vi s,pi,s,tc •til mi,dda,g hadde jeg kjempet med • i over e n t•imc før jeg fikk den opp.
- Ja , det er sanneJ1ig i>kke lett å få tak i en skikkieJig herm<etik•kåp11er.
- Kjære frue, med litt Jorn.u,f,t.iger e Iivs,fønsel v,il ,le D e kunne bli 20 år eJdre.
- Er D e g•aJ, do!k tio,r, jeg som str ever nat t og dag for å gjøre meg 20 år yngr,e.
A VERTBR I BAKIERTIDEND E !
Reg. varernerlce
DARRES GATE 3
Styremøte i BLF
LandJS1fo1rening 1ens s,tyr,e hadde møte den 11. de:sember. Av ,en oviensilkt ov,er medlemsfo ,11holdene ifrr,ermgikk a ,t ,en re'kk1e u'tme1lde1s,e r var !fremkommet ipå ,g-runn av at v ,edkommeITTde bed:rif1ter var opphør,t, ,en V1e1I1ding som er meg•et beklagelli1g.
Som kj ,enit har vi ,en ,lov av 11. juni 1915 om is ,a'l,g av birød e-tt,er v •elkt, men ny,e vierkte,r lb4e finnfø.11t ,a,v lhen:syn til rasjonieringsordningien undeT k:ri,gen. Lønn:s- og P:ri ,sdep,ar,teme1I1tet h ,a1 r nu bedt Land:brukisd epa11t1ement,et overv,ei•e om de nåværiende viektt,er lbø ,r ,gjøres permanenltie, ,eill,er om man ska1 vende •ti'lbaike fal vierkt lov,ens besrt•emme!s,er. Sak en e,r fo rriella,gt BLF, og s>tyrre:t fant at de nåvær,ende vieik-t,er ba,re har int,erelSISe så:fir,emt der igjren ,slkurnre bli irnrnlførit 1rasj,one:ring, e!H,e,r så lenge Prisdi rr,e,k,t,or,a,tets mak:simaUpr11sbe:st,emmelJs•er for brnd •er bas1e.rt p,å 1de :t nåværende v;ek:tsys1t•em. HViis dis1Se maktsimalprisibeste mmels•eT o pphør-er lb.ar v ek1trerne rn1eppe noen int,ere:sise m er, og man vi'111e na-turl!i,g vende tflbak,e ti[ ibrødvie k •Vlov;en. Man bør denfo1 r beholde den mid!lertidig e dispensasjon siå loenge delt,t,e ,er av pris mreis:s-i,g i,nter,es15 ,e
En annen, og m e gie1 t viktig s ark, ,er ti'lg,ang,en på 1ærlingrer, som jo argså var oppe på sis1te r ,epr,e,s1en1tant1slk.arpismøt1e. Sa:k,en ha,r mange rs~der, mein et mege,t viiktig punM ,er å •gjø:re mestrene s ,elv 'in:tene:s1s,efit i ,å t,a inn lærli rng1er. Gjør de i1kik1e d,e,tt,e, ik,an tri1Jg,an,g,en sitoppe ihe11 t opp, ti'l ubo'tehg sk-a1de !for 1fag ,e1t. Man beisllutit:re,t deirfor å ret,t,e ihen1V1endeihse bil BLF'is 1medll,e.mme:r ved direik:t,e si1rlk.ulære , •01g vil ogs ,å 1ta 'k.ontakrt med No:rges Koopera1tiV1e Lan-dsfo ,rening om dette spø•ns må!l, som 1er av lf1eJ.1,e,s in•treresJS1e. Et anrn,eit:, o,g også vii k'tiig punk,t, ,er at lærliinig,enes 1ønnsforhdlid b1ir mere konk!ur.raillS-edyktig,e ov-eirfor annen rbe:s1k.j,elf-ti g ,ellS,e, og man viU 'V'ed :komm•ende tari11foeV'isjon 1ta debte spørsmål spesi e~it opp •for å søke å finne den fbest mulige lø,sning.
Da Os.lo ,Balk.,erl,auig :h,æ- rfunn,et ait den nå inITTførtie kvantumsr,aba,tt f01r rrnarga1rin ha,r visse ll!headige rside1 r ,er sak1en fonef! a,git BLF Stynert
HVORFOR STIGER STADIG FORBRUKET AV
PlllS"N"analøqspul11ør1
FORDI EN PALSAN-OPPLØSNING
gir: * bedre kreming enn bare egg
* mørere og ,mer holdbart bakverk
* bakverket en rikere smak
* mer rasjonell fremstilling
* bedre kalkyle -
EN REKKE TYPER BAKVERK SOM F. EKS.
* bunner og rulader
* formkake og sandbrød
* deiger (linsedeig) og
* kaker (masariner)
Ot.v! . PAlSAN og n,,, tUC blir 11,t 11 t
kr. 13,- pr. kg. I i 4 kg's
kartonger
c.lev ! Og det / tsvMer I kr. og IS øre 'P tøs fU41(f f) et 6 tir /,l/Jtvel'l/ 6itt ·
vedtok å :r:e11:1te 1en henviendehse ,t.~l MaTgarinf,aibniikJk.1ene for om mru1lig 1å komme f.rem till en oa:'d!n'ing so:m imøt,ekomme,r O s[o Ba'k1eTlaugs øm;lke.
Det blie foemlag 1t •en henv,em.de'ls1e lfTa Krist1i.ansanids B,ak,er- og K0111ditormesterlaug om innlførinig a,v mini:rm1;mspri:s1e:r ved anbud, me111 styret an.s,er det f.o ,r tiden ikk1e mulig å ,få Prisdiirekrt.or-aiUeit itil å gå inn for en s'låk Unj,e. Fm Telemark Bak,e1 r - og KoindH011mes1tarlaug forie ilå en lherusti 1llim:g om ,å søilm å fiå opphevet plli'k<ten ti l å Iføre s1ta'tiJsitin<.kbok. Man 1eT viLHg tiH å ta s,a,k,en opp med P.risdi-riek'tor,ateit, men .a111s,e1r a 1 t den helsit bør friemmeis samtidig med øvri,ge prlis:fo!I'iha111dlinge,r.
F-r.a Mebro 1rei:s1ebyrå er 1frerrnlagit .tillbud om fiell1'es,re1i,s,e 1ti'l baike riutsitiI\1~111gen ri Mi.inchen i mai, og man he:slut1te't ,å s ien.de medlerrnmen,e sirlkllllære med de foreliggende opplysninger, samti'Clli.ig som man oppfordTer iruter,e:sse1r,te til ,å innsende me'ldLrug som ikke er bindende i iføTSte omgang, fo1 r ,å hri111ge på det Tene hvor stox interessen eir.
Samarib'eidsn<.orn:Heen med S ta:t1erus korn!florret~ing e 1r blitt :supp~erit med et mecta,em lfir.a ,en ikke mø'l'l1eiby. Som sådant medll,em ible u itpekit bakeTme1S1t,e,r V~cto ,r HoHe.
Komiteen for ju1,eutdie1inger av ,understørt:t,elsesk,assen 1hadde 1,oreslå!tt en sam1l~t u 'tde[ing på kr. 21.650,-, og ko:mi1teems f.ors:ia ,g b1'e el!1J.Sitemmig viedt.aiH .
SpørismMet om ik.0Dltingentor:dni111gien rt:ill Norges Håndv.eirker-fo'f1bund lb'le i ihøst :belhandlet av r•epæs,ent,an11:!skaipiet, hvis viedtak om ivo1nsla,g rt:1il kon1tiinge:ntordning lb1'e lbe:slut,t,eit oviens•endit innen frist.en for påmelding av sallmr 1t'iU g ,enierailmøteit v:ar ut.løpet.
Under rielf1eir,aitsaik1er kom man tigj,e:n inn på [ærUng.spø1rsmåa•et. M,an ,enede:s om å underreitit,e Nor,g,es Hånd vierkeTfmbund om at dem normaJe ti'lg an,g i baik.1elifiage1t vi'lle være ca. 75-80 lærEnger pr. ,år, men a,t behovet i den forsille !tid vil være irneg,est LStønPe på g-run111 av den altfor knap-
pe t@g,a1ng 'i den s 1ene1r,e tid. Håndv,eirke1rffo1ribundeit har på sin S'ide ,arbie1ide1t med spø1rsmåft,et om 'O'mko:slll1ing,er ved utdann,e,lse av 'læ111inger, o:g <leit Me meddeil1 t .alt NHF var bli<t-t bevtllg,et kr. 240.000 ti'l bedrifber LS01m ihar sæ:rlig S1toirie utgilftieT i .foirbindels,e med opplæring av lærlinger eit1ter lærilinge:Joven.
ner •er bl'ivt forhandlet med Pflisdiiflekto:mte-t i forib lindehse med omiko:s,tn'ingsøkning,ene, for ait dli.ss,e k ,an 11:a:s i bet1raiktning vied kommende priLSforhandilinger. Konrt.oret fikk i oppdrag ,å innlh:e'Illte opp1 l ysnin,geT om 'hvill:k1e omkos,t1I11ingsøkni111ge1 r som va1 r på'løpet, ,samt å bringe på det renie 1eventue'11 om:setn1inigs:sV'ik1 t hos de bedri.fter isom reg1elmessig sender Prisdi1reM01r,a:te bs sine r ,egJllS1lmpex.
Med hiensyin til tf,rligi\neJJse av båndllagtte mi,d[er ble deit ifria ikonito1rie1 t opplys,t at noe po:s~tti'V't 'O'm sakien ikke kan sies før 'i jainuar måned.
Referat fra årsmøte i Telemark baker- og konditormesterlaug
Den 27. novemiher lble det ordinær,e åJrsmø'le holdt i Porsgrunn. Som gj 1e:ste,r møt1t,e Landsfor•ening,erus formann, ba:kiermest1er Vdcltox Hoate, fo 111ma:nnen i Vestfold sammenslutning baker,ffileis ,ter Le'ilf Nieils,oo og glaLSsmesteir Kcr-. Thows 'en, formann 'i Porisgrunn Håndverk og IndUJS'lri'forening
Va1lgenie cr-e:su!l1te;rt,e ikk,e i J1oen ,endringer. Sit yret 1haT sMiede:s 1for,os,att denne sammen:s,etn'ing : Fo,rmanin: Varaf.o ,mn.: Styr,emedl.:
TOMTEGA TEN 21 8 - OSLO
TI!LP .: SENTRALBORD il i706- il 6356 - i27i20
Varam,enn: D. A. D.ani1el1Sen, Skien. Bj. tan'dviik, Notodden.
P. iF. Thormodsen, Langesund.
P1er Biryhne, Poirsgrunn.
P.ri,tjolf LaT1Sen, Ul,efoss. Svenr,e J. Hem, SkotfoLSs.
Laug,et uitne<vnte P'å m01t.et s 1itt føns ite æreLSme:d1'ern. De var baik.,eirmes,t,er Frank Andensen, Bor•ge.st,ad, LS'Om varr ifunneit lfo11tjent ti'l denne gunst 1etrt,er ma:ng,eåTig dteilta:ki,n,g i sty,rtet og 1en lhe~ 1 l1eveall'der i ,egen viriksom!hie1t.
M •ecHemme,ne folkk •gjennom en orient,e ,ring som Landisfo,reniingens !formann g ,a 1e't 1godt bi'lde av iden ak1tuel,le si,t u ais j on so m foget er inne i og problemer som is-tår for,an LS'in løisning
Kvielden lbød også ,på ,e;n 1r,etklke andre ,gode 'Laler, 1blan,t 1allillet ,av vår gjest lf r.a nabofylket, V 1es,tlfo1ld som 1innbød ,t•ill LS•aima11beide i 1ei11 påt,enkit follles rnktamekampanje.
Ebber 1en ihy,ggelig m :iddag f1Q1rtls1a,tte møbet med iuforme,Ue s a mta l er o g disik u s joneT iti ,l s 1ent på ik.vield.
Sekr e t ær en
H vis du gj ør n o e so m er om tale v erd - s å o vierlat o mta'l,en ti1l a n dre.
Hvo e i har ikjær Ughet i de t sm å, han kan ei men g dens, ,e i mi nnet s n å.
Bj ø rnson.
Ba rberbl ad og andre snitt eredskaper
Som leseirne vil huske, hadde vi i høst ,en notis om at der ti,l Oslo He'lLSeråd var iblil:lt innl,eve.rt e 't !brød med blH1er av et barlberblrad, o,g rntitet i den anledning en ,skarp advarneil ti,I ibaikerne om å vise den ytterste gr.aid av 1f,o,rsi:khglh ,et v,ed hooken av dis1se fa<rlig,e redskaper.
Dett,e rforanledi,get igjen en journalist i Mor•genposten, som vi forøvrig en passant talkker flO'rdi ,h1an øyensynlig er 1en ægelme:ssi,g og ofte fo1nst<å,elses.ful1 leiser av vårt blad, tiil å ryklke ut med et oppsett hvor han uttrykker lforiferde.Ise over at de.r brukes barberblader i baik,eriene, og hvor det lblanit annet heter :
«S om alminnehg brødspiser med vainliig m u nn ,og svelg, sp 'ilSeirør, mave og ,barnnlkana1 l kriever jeg - med rf.ar,e fior 1å lfå samtlii-ge mine bakerv1enne'l' på niak'k1en - at helsemyndi ,glheltienie ut,en en d a ,gts nø1' e n ,kommer med ,et !kategorisk 1forib u d mot anv ,enide lse av lba11herblad i batkeirier. De lkan g j,erne sette død:ss'trn'ff for overtredelLSe av fo rb u det, for de1 t 1e1r •en døds:St'r.alfif bakerne i m ange år h1a r u tsatt sine forrbruker,e fo ,r ved denne u tb eslk r iveltig,e ,lettis indi g het. »
Winkler helautomatisk bollemaskin
modell
Derby 307
Vi ø n s ker å gj ø re oppmerk s om p å a t vi forut e n å h a d e g odt k je nt e W inkl er m as kin e r o gså re pr es en terer d e b es t e fabrikker for a ll e a ndre m as kin e r innen br a n s jen , og a t v i fra n å a v v il bringe di ss e p å mar ked e t
THERESEGT . 41 , OSLO - TE LEFON 4 6 82 10
ERI KA-RECORD ·bollemaskiner
En usedvanl ig solid og driftssikker vest -tysk kval itetsmaskin
* N øyakit'iig defi,nig
* P.erif,ekit oppslag
* Stort v€ktområde
·* A11beide-r i o[ j,e1bad
* Lett å ængjørie
* Tar !Hen plass : 52 x 50 cm
* Pen.it utseende
* !Lydløs gang
* RiimeM,g pr.is
M K N smultkokere
en rekke størrelser og utførelser .
* Elemen.it-ene i fettbadet
·ubtagba r,e e'llier lf arst-e
* T ,e-nmos. t,a 1t
* GHimlaimper
* Stor a vtappi.ng s 1kran
* Lokk, ,r'irs ter, a v:rernnelbret,t
I ngen osing - stor fe tt besparelse penere bakverk.
Tllf. 41 61 23 - 42 36 50
B NNER OG ROULADER
600 g. egg
400 g. Egin
500 g. farin
100 g. hvet e mel
1 5 g. Emce-bakepulver
400 g. hv e t e mel
Ovnstemp. ca. 220 ° C.
EGIi ~AKHMUl~J~N til
1. De sparer egg.
2. De sparer tid.
3. Massen kan stå til ovnen blir ledig.
4. De får el velsmakende og holdbart bakverk so m gjør lykke hos kund e n e.
Pisk es i ca. 5 min.
Tils e ttes på sakte fart.
FORMKAKER
400 g. egg
300 g. Egin
800 g. farin
:!00 g. Em ce kakepulv e r
1 5 g. Emce bak ep ulv er
3 50 g. m e lk
800 g. lw e t emel
300 g. smeltet Trio mar gari n
Kj ø res til h øyes t e Yolum m ed grind på :! gea r.
Til se ttes i denne rekkefø lge
Ovns temp. ca. 200 ° C.
Det står meget annet rart også i dette oppsettet. M ,en selv om tonen stort sett er spølk.efull, synes vi j,oumalis•ten i dette tilfeUe 'ikke ihar ydet oss tf,ull rettferdigihet. Som man vil erindre s1u ttet vi airtilklkelen med ,en oppfo rdring till in'ter,ess1erte om å ,firnne opp noe som ,er !bedre , sambidig som vi ihen.V'i:S1te tir l at man også hadde snittekniver :før baI1berbladenes tid, og at der i utlandet ,etter sigende finnes btuikbare redskaper.
I me!lJlomti.idern hair denne app~len g'irtrt ~esultater på ,en ganske uventet målte. Vi fik!k nemlig fra et lba!lfueribladfrrma et prospekt over ikirurg'irsike blad, som kan spennes inn i ren gansike ,einkell tho rldier, rog som ved prøving på B<a:kerlalbo,IiaJtoI'iret harr vis,t seg meget 'hru!k'bare s •om sndittelkn[vier De !kan få,es 1i fle 1r•e s ,tønell:ser og lfaisonger, er meget skarpe, og fremfor alrt: rså t.Sterke at brudd er utelukket. Hvis slike blad !får innpass i 1balk.1erri1ene !kan vi 'regne med at de tfarremomenteT sorrn følgeir med vanlige baI1berblad er eliimi[lert.
En kjent Tønsbergmarun, baker og lk.onditormest,er Chris t ian Rabe ,er avgåtit ved døden vel 68 •år gammel. - Chr. Ra.be va:r sønn av sk'ipsk 1apt•ein og reder Jaco b Raibe og hustru Gunhild, f. Semb, Tønslbe-r•g. Han v;olk.site opp iher og vair i yngre dager s1'erikt inte•ressert i sport og fa-ii1drett. Etter noen ,års Ultdannelse ti. forskje 'llige forretnirnger ti. Tønsberg, va!" han med sin fa:r ti'l sjøs et par å r. Senere 'besitemte han seg for baike'Ilfaget og !ble utdannet så v ,el som baker som konditor. I 19 16 startet han egen forretnin g i Håkon Gamlies gate 1, hvor ihran siden har holdt titl og ifått en stor ikundek1retts, som satte stor pris på iham t.Som faigrmann og for hans elskverdige og viennesæ'le ves ,en.
0hristian Ralbe har hatit !filere tillitsveT'V innen sri.n oTgani:sasj on og eUers i nærings'lti.v,et. Han har vært tformall[l i Tønstberg og Omegns Bake'l'og Konditormest•res Forening, medlem av Tønsb-errg Hå111dverk- og Industriiforenings styre, medliem av Østlandets Gjærlfabrilk.ks representantskap i Larvik, medlem av styrret i De Forenede
Telefon 2535
Vi fører lag e r av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjølewienerbrød, samt alt i aluminiumsfolieformer.
Norske Bakeriartikler
Sch weigår d sgate 51 , Oslo Tlf 68 05 72 ( 5 min. fra Østbanen)
anbefaler sin prima G J Æ R
Bakeres Gjær- ,og Sprirf:tfabrik1k, Moss, medlem av prøvenevnden for baikeæ. Han va•r medlem av Tønsbercgs Spa•relbanks tfo'I'Sitandersk,ap.
•
Balkeirmest,er Kr. NilLsens hustru, Gudrun Caspara Nilsen, født Cla,us,en, · døde 14. des ember 195 7 . iBaikerie av den ,eldre g1enerasjon tH huske henne i det hun olfte deltok i landsmøter siam.men med sin mann. Hun deHolk ogs•å på landsmøtet 'i Ålesund i 1932, Jhvo•r hun var vertinne for dame1ne ved lunsj,en.
Folk og Forsvar stipendium til studie av NATO
Folk og ifo:rsv.a:r delier hviert 1år uit ,et sitipendium på k:r. 2500,, som s ikal 1bruk,e15 tliQ s ,tudium i ut1,andlet av NoTsik 1Si'k.k,erheti.s- og forsvarspoh'tikk i fo~bindells •e med N orr,g,es medlemsskap i Den no1rida1Haai tiske trakta1t10:rg,an'is,as j on (NATO).
Sbiipendi eit k ,an søk,es av al~e medlemmer av oirganisaJSjonier tiksilutt,et Folk og Forsvar.
Sititpem.di,ets lformå'l er å øke in1te:ress ,en forr o,g k'll1lilisikapeil1'e om det imirr'i•tærr•e, økonomliske og poliitiske sa1ma1ribei'det innen At!lante.rhavspalkiteill, særlig med ihenibhkk på den beityidtrri.111g dette ihair for !forsvaret av Norge. Flollk og Fo'nSvar vil være sltipendi,aitien 'behjellpehg med å skaiffe de nødviendi,ge konitalk.terr i P aris ,og andrie sttede.r som vedkommende måitte ønske å besøke i fo!Pblindelse med studi•etmen. !Det viJ være en forrde,1 om st'ipendiaten beiherrske:r engelsk, evenitueU ogs,å tysk hvis en deil av sitipe111d!ieit ønskes nyt'teit til studi,er i V1e1Sit- T ysklanrd. Søk1nad om ,å !komme i be1traktn1ing vied utdelng av Folk og Forsv;a:r stipendium fioir 1958, må sendes Follik og Fo rsva1r, Vognmannsgrt:. 9, Oslo, innen 1. apri!l li åir, lhvo:r,etter sty:mt innen 1. imai vi,1 dele ut s1tipenc!'ielt ,e,t1ber forst å ha '.inmeintet ubtal1e'ls·e foa viedkomirnende søkens oirganisiasjon
Stipendia1tern plikter å 1Sende Fo11k ,og Fonsva:r sfipendiebe,retning. Kr. 2250,- urtbeta,les s ,t'ipendi,atJern ifør T•ei1s,en t,a1r it.H, mel1JS de reLS1te'flende !klf. 250,- blliT u 1tbeta11it !fø.J1St ,eit:Jber a ,t stipendi•eibe:re-tn'i01'gien er kommet t'il Fo[k 'Og Fonsvair;
Nye salgsperspektiver
Diet fo:rbeHes at en de'l balkere i Tyskland har forisøkt å gjøre s 1in k!undek,re ti.s •interessert i direkte kjøp li dypfrosne varer, dvs. ;kundene tair idem T•ett fra frys,er,en u 1ten at de tines tfør de sel20
ges æra butiklk,en Kunldene ska,l også ha itattt imot den nye oridni111gen med ti'llfæds1het. Tiningen går jo av seg se,lv om man vil det, men kundene harr også muliglheten for å gjemme varene videre i sitt eget frys ,elkabinietit (se,lv o,m de kanskj,e ikke bør '1igg,e for l1e111g,e her, for hvis bokLS,en 1ikke er ikald nok vli.l va•r-ene 'bli gamle etter ,en tid).
I førs1te omg,ang ikarn en slik oridning bli ,en lettelse for bakerne, og er den tføirst begynt, må man vent1e ,at ikke bare bak,ervarer, men også ikak,er og andre kondiitorviaTe-r kan b'li solgt i dypfr.oss 1en stand i 1egnede paikninge,r. IDa meldeir spørsmål,et seg, om slike pakni1nger vil 'hlti so'lgt fra if. eiks. 'kolon'ialJbutikkenes lfrysedisiker side om slide med palk.nirngie•r av dypfrossen lf'isk, kjøtt , grønnsaker og annet som man ,er vanit ,til å finne der. Deitbe kan bli ,en forenkiling, men det k ,an også bli en korrkuirranse med ba'k,em,e,s og Ikondi tor,ene:s V1a.'11il1ige salgsapparat, og det !kan også føre 'l'i'l en •skarp ,kionkurrans •e om ihviem som s'ka,l 1'ev-ere varene tH dette salg.
Fo1rurf:setningieine 1for •en slik om:setningsforrm er da s1elvsa,git a it varene er pakiket på en både hygienisk og saligsmessig tilf,reds:stiillende måte, og deUe vil hos oss bety ,a1 t de billigre,re varesorneppe har noen sjanse i første omgang. Mei!l hva ;f.r.emtidien ikan lbriing,e vet j'O ingen.
HJALMAR Å. ÅMUNDSEN A/s
NBEFALER SIN
SP ESi A L-
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KOND IT ORIER
Kolonial en gros
T e knisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Kr yd dermø I le
Baker i i nve n tar og v er k t 0 y
All e slags bakerimaskiner
Essenser, Kakepapir
Alle slags bakerklær
Bakernes yrkessykdommer
I desembernummeret av Liv og Helse finne •r vi en omtail,e av en av den moderne !hygienes pioner.er, den italienske lege, Bernardti.no Ramazzini, som lev,et i siste halvdel av 1600-tallet. Den er så in-t,eressant at vi gj-erne vil arnbefale at den leses i sin helihet, men vi ha r ly.st til å gjøre 1110en u tplukik som særilig vedrører bakernes forhol d Raimazzinti. var nemliig den føns te som brøt med den gjengse innstilling hos leg,ene på den tid, at folk som dr,ev kroppslig arbeide iikik.e via1 r noe å spillie tiden på. Da han først var blitt oppmerlksom på det silit og de lidel ,s•er som fulgt e med mange yrik.er, begynte han å 1.l'Ilidersøk.e arbeidsvi,llkå•rene hos fol k som arbeid,et ti en lang rekike Jag, '09 ihan Me slått over hvor meget det fantes av helsenedbrytende momenter i slette, <lårli g ventilterte ,og varme verlksteder, runder a rrbeidet med giftige materialer o g så videre. Resul1tiatene av sine undersøkelse1 r skrev han ned, de /ble s enere samlet og utgitt i ibok!form, og denne boken var den ,ledende i yrkeshygiene
he'1t tiil slutten av forrige årlh undrede. He,r heter det iblant annet :
«Baik.ere og møllere innånder støv, som gjære r med spyttet og tilstopper munn, mave og lung,er. tDe1t tfr,emk.aHer thoste, åndenød, hesihet og tårelftlod. Den som relter og baiker, if1år lf.orikjølelsessykdommer M.a:n kjenner en haiker på ihans hender, ingen ihåndvertker hair større. MøHerne tf.å r desS1Uten 1broik.k av å bære sek.lker, og både bakere og møllere ihar lus. »
Det sis tle lforteHer sibt om tidene som de dengang var, men om vi s ·er på det øvirige, finner vi en ktlia1 r be1slk.1riveltse ,av de vikrtigsite symptomer på mel1rusitma og mel!.Snuie. Også 1bialk..ereks•em tha-r Ramazziini beskreN1et.
iDet er de som ihar hevdet at Ide typtislk.e baik.ersyikdommer, særlig elks ,emet, skul,~e være en fø1'ge av den moderne kj ,emik.aliebehandtling av mele t. Rilkfi.gnolk. !har det vært enlkelte s •tof:fer som !har øket utbredels en ,av baikereksemet, men de slUJttiet man å ihruuce ihe,r :i liru1!det a lhl,eredie før kirigen. I dag vet vi at diss•e typisike yrkessykdommer hos bakerne ,er aller,gisk. betinget. Men det ,er int,eressant å merke seg a,t de føTste gang er ,besllueV1et ail'lerede lf.or nesten 300 år siden.
Orginal {f)iOJHll er nu kommel fil Norge
HURTIGELTEMASKIN
MED 2 HASTIGHETER
Leveres i alle størrelser for: 35-70-90-120
-160-200-24-0-320-400 og 560 kg deig. med kjørbar gryte eller hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som små deiger.
Går helt i oljebad så smøring er overflødig og trenger oljeskik først etter I 0 -15 års bruk.
BORGARS MESTER UTTALER:
Det lønner seg å bruke
KAKE - margarin
(HUSHOLDNINGS TYPE)
For det første er det spesialvaren for småkaker - formkaker - julekaker,
for det annet Qr den som alle Borgars varer kjent for å sette god smak i bakverket,
for det tredje har den særlig god oppiskningsevne -
og så koste r den bare kr. 2.34 pr. kg.
Mester'n anbefaler ellers alle Borgars bakerog konditorvarer, hver for sitt formål:
Mester bakemargarin - Wiener bakemargarin - Driv bakemargarin - Kake margarin - Borgars bakefettbland ing - Dorte matfett, Vit -AD bakefettblanding leveres i 2 typer, en 50 % blanding og en 70 % blanding , begge i 5 kgs stykker Denne større enhet gir varen særlig god konsistens.
BORGAR MARGARINFABRIKK - A / L FREDRIKSTAD / OSLO
Bakerkongress t England
I nov,embeir arra.nigert,e den 1briifiske National .Association et møte hvor 'he•l;e 300 inte,r,esisert,e balkere hadde i1nnJunnet seg, for å /bli orieniJ:,ert om pflo og ikon'tra v ,ed dyiplfrysinge n. Iniitiativ et tJil møtet ik.om fra den ik.ommende formann, 1som har drevet if1rysing i 1filer,e år O'g !har ,et temmehg stort anle,g,g . ,M ,en, som han isa, ,s ,elv om han visste alt dett s-om de lf1esbe haikere v •et, så tfølte han ad: han all'ikevel i1kke visisbe nolk.
-De h:air ,en ,egien tforslk.n.ringsi1Ill511:!i1tusjon i England, hvor der drives 1Såvel teor,etiske som praiktiske studier, og leideren av dette a:ribeide va,r blant lfloædra,gslholiderne. Så var det lhak,eæ som redegjorde lfor s 1ine ,erifaring,er tfira praksis, og endelig også i:ngeniører Ifra :fryseindustr'i,en som gå den teknislke lba.kgnmn lfior !frysingen og lbes'k!rev !hvordan de ibest ik11'11ne imøteikomme ba~ernes ølliSikeir. Alltså ,ert: opp,l,egg slett ilklke uliikt det rman ihadde ved den faighge ilwngress i Stavanger i 1956. Og der som her var Idet anledning til å stille spørsmål og søke løsn1ing p 1å egne proiblemer. \ Noe s,om g ,a det enrgelslke t'iiltalk ,en særlig rbe'tyd:ninig er dette at natitbaking,en oppihører ifra ny,Uår, og 1det ,er da uten Vl1der,e !k•la:r,t a;t frysing i mange tiLfehle vil være en god hj,e.lp. Som et ekistra Tesulta,t av møtet ible der truk,ket den moral at alktuelle tHtak, som eir av direkt,e betydning for den •enlkel1t,e, er noe som ifoDening,en bør by 151ine me:c:IJLemmer. IMens manihadde ,ertfairing for at det var vanskelig å lfå folik t!il rå lk.omme til møte 1r ,som ba•re hadde øt ,rent «po['itislk» program, så viste dret store lfr,emmøte hl iden neVlllte «lfa glirg•e ikongr,ess » a1 t de lkommer, når ,man ,gi •r k1u:ndeiil det man Vlil ha, s 1om deit ogiså lk.1an s lies. Blant synspunik.t,er som Ikorn 1foem i if.or,edragen kan nevnes at !tør man går tH iå anl1egg,e dypfryser, 1Så ibør dret nøye overveies om det niå også pa,ss,eir lfoir den lf.oreligg,endre ,type aiv bedrift. Det kan jo vær•e at lfnr'holdene 1 i !England er forskje11Hg•e Ifra våre, :men det er sikki8rt meget i det1te ,ait man skal tenk•e s •eg om før man går i gang. Man har for elks,empeI det ,som rasjona,l'is,erings!foillk1ene k ,a,llrer «layout », Idet vil nærmest si heile pP01c:IJuk1 s jion.soppU1eg,get med vaæT11es gang gjrennom 'bedrilften under ifrnms1tillirngen. Hvis et lfryis,eanl,e9g iklke lkan instal il,eres rut-8111 at man brryt,er den natur.lig e l1injre og skaper nye vanskeliiglh1et,er, så må man i alle lf.a.H lha på de't :rene
lhv'ordlan man kian ov,eirvtinne distse før ,m1an s,eitter i ga[lrg. Det ,er derfor ailtså iklke uten vider,e 1girt!t ,ait om fryis'in1g,en prus1.51er lfor 1eiil haiker, så pass ,eir den uten videre også lfor en annen . iFoirdel,ene V1ed rfirysing,en ,er vel kj,ent : Utj ,evning av produksjonstoppene, så morg,entravelihe lte,n blir borit•e, 11ik.,eså alt pre,ss,et piå lør,dager og !foran hreUii,gdag,eir. Man vinner aDbeidstild ved at der kan ,lag,es opp stør,re ,og lfeirr,e porsjon:er, man kan pwdus·ere lfor Jager og utnytt,e anbeidsitiden. ifiullt ut. [)et som kan 'tale 'imot, -er anaeggs- og driftsom!kos mingene i fO'riho'11d rt'il lhva man vinner, samt de tilff,eUe ihv-or ;et anlegg vi1 l opp'ta plass som ,er heilt nødvendig rn ,andre fo ,ranål.
Det ,er sl'ike ting som ,gjør at man må Vl\lrdere hVlert ti.llfeH,e for seg, men inn'trylklket ' etter de eng·elsk,e •relf,erat,er går 1urt ipå at lfoirde-lene ii de fleste itiillf.eUe vi1 ov,ervei,e manglene.
1Pr'1sen på et fryseanl,egg vH avih€[).,ge av størrels•en, men denne igJen kan ikke avcgjøres av 1kjø1'einrgeniøren ifør ihan !kjenner den påregnelige vieikt og menigide av de va1r,er man tenlk,er å firyse ,eillier fogre i lfrys,erommet. Dette lbør bakeren alts å 1ha på de't rene før han gjør S'in heistilling, men !han •bør 0 1gså ha for øye at om mulig må anlegg,et 1la,ges is.lik at diet kan giå an å ru1tviide det. Det ,er nok av dem som lha•r angret at dre ikke tenk.il1e ip,å dette da de 1fø1Dst slkalfifet seg sd1t,t fryseanlegg.
Noe annet som bl,e lfremheviet var art: ,et fryse1a:nJ1,egg ier 1en lfin mekanisme •s,om mrun må lære seig fil å lbruike riiktig. Særhg f.arlig ,er det å 0V1erbeaas1te anl1egg,et, .for da ta1 r lf.ryisingen rupåTegnelig lang 'tid, kvali'tet,en blir nedsatt, og varen,e iho Iicieir 15,eg likke så lfTJi.1.5ikie s •om die skrarl. Som eit iføpst,e holdepunlkit for Iberegningen kan man gå
REVISJON
REGNSKAPSSERVICE
ÅRSOPPGJØR
PER KRISTENSEN
Revisjonskontor
SKI PP ERG T. 21 IV - OSLO TELEFON 41 22 84
ut fr.a den mengde varer som man skal 'ha ut i omsetningen på ,et gitt tidJSmm, særlig slik•e som det ,er tidsbespa,rende å lage på 1Siik,e t'ider at de passer lfor fryselagring. iDet'te må man vite, og iklkie 1ba,r;e 1tiippe. Så må man 1,egrge ,t~1 noe lfor påægneliig utvi1delse av oiffilS ,etningen, og har der,meq. noe ,å 1bygg,e på. Dette vil altså si den hele prodruk1sjon minus det man fr01r,etrelk.rker å la,g•e if1risikt if.ra ovinen sa!ITIIIDe dag som det ska1 s •elges.
Derne1St bør man ,tenlke på lengr,e siikt, dvs. hvor mege't og 1hva 1Sl,ags varer man trenger å lagr,e opp til fredag-lørdag. Det lettelf da r,egningen om ma:n bruker det engelske en!hetssysbem for vur'ldering,en av produiksjonens ,størreltS•e . Man tar et ganslk,e rnlflf ov,erslag, og finner lf. ,eks. ,at mandag ier 1 ½, tiTSdag og on:sdag 1, torsdag og J,redag 1 ½ og lørdag 2, tilsammen 8 ½ på hrelie uken. Gjennomsnit'blig deikker man da uk,eproduksjonen fint om man pwdus,er,er 1 ½ pr. dag, og ,en 1Silik utjevning kan man al1tså lf.å 1 i ,stand om man har et frys erom.
Tar man da samtidi•g sikte på 1 å legge opp produ'ksj,o en slik at man mest nmlig unngå1 r å lage 1småponsjoner, inns ,er man ,lrett at de't er masse .fid å spar,e. IDet'te er aitså også noe man må •ta hensyn •til når 'man 1Skail •gjøre ,eit ovens[1ag 0V1er rommets ,størrel1Se. Vider,e må iman tenke på noe plass f.or lhalvifabrilkata, for det lk,an væire ting som butberideig o. 1. som egner se g lfor dypfrysing.
Så er det selve ,lagringsmåten. Vairene 15,om skal fryses bør helst ligg,e rommelig på åpne hyUer så den ka1'de lt1Jften !lwmmer godt tiil ,på aHe kant·er. Er de førsit neldifros1s,et, kan man paklke eller statble dem t•ett 1Sammern på passende måte. Man bør ,altså ta !hensyn til 1roimmeneis innredning med 1Stiik'k1er, lhylil.'er osv. plus1S ,eventuell staibl,e,plas1s. Skal man :ia,gre frosne lfiåvarer, ,som egg, bær 1eHer :fruk,t, må man avs •e noe •rom til det også.
Som en alminnelig 1reg,el regner •engelskmennene med all: •en k ruJbiklkmeter rom kan ta ca. 33 ki,lo varer.
I tiHegg til selve ifiryserommet må man hUJSik1e på at der og,så lk•reves plas1S for varer som !Sik.al 1S tå til avlkjøiling Ifør de settes inn, og de må 1St'å slik at de iklk•e står i vei,en lfoir produikisjon og vanbg trafikk.
En baker, som hadde noen års rerfalfinrg med et ,etter våre lfiorlhold storrt anlegg, berettet at det opprinnelig var pl1arn1la•gt fm 27 kulrdeg,rader. M ,en han font snart at om teimpeir,at,u re,n ib}e satt
opp ti,l minus 20 - 21 grader bl•e r,esultat,ene like bra, og than !Spante 20 pros•ent på elrektrisitetskon toen lfor driften. Denne bafk,eir,en la an på å bruk,e minst mulig arbeide med >frystingen, så han lot småbakv,erik 15t1 å p iå pl,a'berne de't var balkt på og ik. j ørte 1hel1e trahler inn når de var avlkjølt. På den annen side krev,e,r det'te ,et sto,r,t if.rys ,erom. D et hendte at vanlig,e Jernp l ater ga sverting på u nders 'iden av vairene, og 1tylklke al1Umini1u mplater viHe da være bedre. No,en vi1 l sikkert !foretrekke å omgå lbeg1ge disse varn:sik,e,li1glhetier ved rå l,egg,e de simåva1rer som 1Skal lfrys,es over ,i lflretit,ede stiåltrådkurver.
I iangjeltdentde bedlfiift hadde man i 1,engre tid iklke 1hatt ,anl,edning til 1å driv,e nattbaking, og for 1å ,få nok var,er ferdig ,om morgenen tr,engtes der eventiuelt mer,e ovner og elk\Stra mannskap, so m 1bair,e kunne utnyLtes ,eflf.elktivt i noen rfå av dagens 'timer. Her va,r frysingen den ,eneste tenkibar,e løsning, og den lblie praktis1ert med IS'tort ih1eiH. Hele 94 forslk 1jrelhge slags vffrer ,ble 1r,e,g,elmessig fros:set, og istedenfor mo •pg,enrushet hadde man bia1re ig,j,en, som det ble uttrylkt, å seitte prikk over i og strek ov,er 't på de var,eir som ble talt ut og tint opp. Så kunne man ri ro og mak plan],egg,e pr.odiuk:Sjonen for dren !følgende dag. Dettre ble da gjort slik a ,t omt rent halvparten av var,e,ne 1ble :sat't til frysing -..ne1d 1lO-'t'i1den, og iresten like 'før a11beidstidens !Slutt . Det er som kjent beist ~:kike å ov,e'I"hel1a1ste lf.rys1er,en med lfor 1storr e viaæmen gder ad igangen Man 1leg,ger inn Ii'tt melf for !hver dag ,enn der selges, for å /bygge opp en forsyning til lørdag,en og :mandagen. Og med et tils'treklk•elig stort anl,egg for lfrys,ela,grirng vil if,emd a,giers -uk1en, om den /kommer, 1ikk1 e være noen 1U1muli1gheit.
Frys•erommet lbør helst være !kombinert med •ert kjø-1,erom, som samtidi,g t j ene1 r som lufts:Iu:se Man unngår med dert,e kuldetapet, og slipper ,ulempen med at varm, rf1uk1tig luft kommer inn og øker 1isingen ipå lfrysee}ementene, foruten den praktiske nytte :man •også lhar av !kjølierommet. V ,efd større frys ,eanliegg bli'r opptiningen ell: problem som må vi,e ,s oppmerlksomhet. Når :store ,kivantia v ,aær skal tines •opp ,er det iklke 't'il å unngå at rommet de :stå1r i iblir ,av!kjøH, ,o,g dette er ilk.1ke alltid 1S1å ihreldig i bak.•eri•et. Kan man da holde av ,et rask,ero:rn, som !kan settes på med ,r,ela'tivt høy vanme, som må være tørr, og heliS'l med en Vliss ,lu!ftsirkrula:s j orn, så kan man .løse oppg,avien på ,en lettvint måte. Opptini111g på ovnen er ,også ,bra, men det ikreve,r jo ,eks,tre a •r,beidie Når det igj,aldt w'ienerfbrød blre det fonesten
GOD FOR ÅRET SOM KOMMER:
GRUNN L.
I.
BEST TELEF 53 77 78
fr,em1hev-e'l at ov n:stining \ dr de't som ga de ibeiSt-e re:s u lta1ber, og, lble det sagt, man lha1dlde inntTyklk. av a ,t sprølheben !holdt seg ,I,eng,er ,enn i wienerbrØ'd som ikke hadde vært fr.osset.
Det som •er omta-l't ov,en'f.or •er ba,re •en del av alt det som Ikorn !frem på den 1enge11:Slk.,e ifryseik:ongmss. Resten kan vi kanslk.je komme tilbiaike til ved 1en sener,e anledning. Og ifo-r lfollk. som er interessert 1 i alle detaljer og som -leser engelsk, kan vi hrenvis e tH det utlførlig ,e lf,elferat i Bak,ers' R evi,ew ifoT 115. rnov,emlber 1~57, tSom ifinnetS på Bak,e-rlalboTatori,e't.
Ti dsst ud ie r
Ordet minner øyelbliikikelig om ra1sjonaliserings a riheide , -og det ,er de't jo og:Så, men man forbinder det 1h,el1st med det :som for-eg.år i stor,e intdu:s triiibedr i\fbe,r. T enk,er man imidl,ertid nøyere -ett-er, så :inn:s-er man sna,rt a,t ihvodo.r 'i aU verden sik.al Idet bare gjelde disse. Tid ,er penger, heter det, og de'tte gjelder så men ikke mindre for \folk som driver de mirndr•e ibedirilfter. Hva det ibetyr, tSlo oss !for-leden rctra vi leste noen bet raktniing-er av ,en min1dr-e lba:k,er i det eng,elske Jfagibl,ad:
I ,al:rninnieJi.glhet er ide ,miindr,e bakere iklke sær1liig tidsbevis1St•e. !De !fleste a:rlbeider så 1 l1enge der er arbeide iå g j 0'r-e, og :s elv !hadde j,eg ilk.lk,e ,tenk't over de't Ifør jeig lbJ.e gjort ,appmerik:som på ,saken, si,eir vedkommende. Så !begynte 1han å ta tiden på seg tS elv, 10g !han ble :neistien sjoikkert ov;er hvor meget ,tliid lh:an Vli1rkielli.1g It.apte, ilkk1e på tirngen1t!ing å
vinter som sommer
19 24
SENTR . BR . 533196
,gjøre, men Y1ed å aubeiide ut,e:n å t-enk,e seg o m . Sk,uHe h:an for ,eksempel lag,e en ikaike dei g, så 1slo det ham a ,t det som 'tok 1metSt tid var å ve'ie opp det :som s ,kru-He ti'l - ,og denne ,bi.den Y1a,r den samme enten han ,Ja 1get en liten -eUe:r ren st or rpor:sjon. Og /for ka1 r og rediska,per :som sikiUUe gjøre::; renre eUe.flpå gjaldt alk.kmat det :samme. Så den som ' e'tt-er i gang og Iag,er opp en hiten 1ekstraik.latt ,eller sliå1r opp ,et par loffer for å !ha t iiJ en 1.fo.r-inik.et ikunde, han gjør ikrke lønn:sormt arbeide. Hvi s man s ,etter opp ,en lbeist,e:mt -timelbetailing for ' eg selv og noteær s eg hvo-r meg,et 'tid som går med · i forhold til det man .får igjren, så skjønner man det best.
Det iførte faktisk til at denne ibalker,en lfirkk iet helt nytt syn :på hvordan arbeidet bø r !,eg ges an, r0g han fanit ut at -mlan må væ r,e liiik.e -åpe[l for :å sløy\fre vi:ss e artikl,er som !for åta op p ny,e. F,or ,all'ting 1teUer, nåir man for:st lbe g ynne ,r å 'V'UTlder,e a11hei1det tic!Lsme:ssi-g Dert ,e r ilkkie fbaire s e lve den produik'tive tid, ifor ,å !bruke ,e't shikt 1Utrylkik., men a,lt det småitteri som .følgeT med :uten at man t ,en~er over det. iHair man for ek:s emperl pi:s1kema1slkinen i gang og s kraper dte[l ned to ,ganger imens den ,g-år, ,så skal he1ndrene g jø res r,en :for thv,er gang, og denne tiden rk,ost,e.r o g:så penger - o•g Iiike meget enten poTS'jrone:n er s 'tolf eller liiten Skal man piske opp egg·eihvi'le, :s1å må iboHen IQlg -ri:set være !fullstendig rengj o rt, for er der min:site :spor av !fett får man iik.ke p iLSk ,et opp ordrenthg. Det .Jønne,r :s,eg ,a,l tså dåfll i g å 1-egg,e a 111beidet slilk an at man ifå r -en imasLSe uprnduiktivt rengjøringsarbeilde, man bør legg e opp
en plan så at man tar noenlunde eI11Sart,ede Via .rer i relk:Jkøføl,g,e.
De:t lb'le i aHe fal ,l tlysiende klart foir den eng,e,ll51k,e baker at den g ,amle oipplf.atning med en r'imel1i1g UJtsaJ.gispris basert 1ba•r,e på råv,arepriLS •en, den ,holdt ikk,e. Man må aHtid t ia med i lberegning,en \hvor mege't aribe'ide som g ,å ,r me:d, og ut fra den bebralktliling finner ,man snart fre'ID til om der •er no 1en va•r•eT det iikk.e svarer s,eg å 1fr.emstiilile
Og ,en annen ko •I11Selk:.vøns av samme betraktning ,er at de små ,og lhy,ppig-e porsjoner er noe so,m kr,ev,eir mye tid, og som dermed ogs•å ikoLSt,er pe:ng•eT. Jo s'tørr,e poTsjoner man kan lage ad gangen, de,s bedre sva,rer de s •e:g. På den annen side må man heller iklke lag,e så meget at var,ene .mlisiter s •in lfriskh,e't lføir de selg,es. Og her, når det ,gj,e1'der å bev.aTe lfrisikihet,en, så €T naturhgviLS lfrysing,en til stor hjelp. 1De !fleste st•eder •godtar lfolik v ,el•lykt,e dy,plfirosne vmer hke godt :som it.riske, og el dypfrysing,sanlegg av en rime1lig s ,tø rrel:s e i forlho.Jd til hedri.flt.e,n, det er en investering som og1så for mang,e små bedr'i1ft ,er er -en iform for ra.sjona!tis ·ering som 1betaler seg i form av en hedre utnyttet tid. Som •vi ,for -har fremlhoMt, så vil LStør:re 1b1akerimaskiner ane kr,ev•e •en større produk1.Sjon for å !kunne foirrentes, og -de'tte seitbe:r ,en •gr,ens,e for hva småbedri,ftene kan tiJ,J.at,e :seg av mas1kinarnskalflf.e,l:s,e.r, Men et !fry,seanl-eg ,g har man nytte av hver dag lhele året igjennom.
La oss gå inn for å skape ,, kakekultur "
Publikum må oppdras til å bli mer kake-minded. « Hva er det for slags kake? » og «Hva er det inni den?». Hvor mange manger har v,i ikke hørt disse spørsmål bli stillet. mens andre kunder har ergret seg over å måtte bli stående og vente.
Vi konditorer er så godt inne i vårt fag og har så god greie på alle slags kaker at v,i ikke gir oss tid til å tenke på at de fleste av våre kunder er mer uvitende i dette henseende enn den yngste lærling. Derfor nøyer vi oss med å legge frem våre produkter på disken uten å gi kundene noen som helst opplysninger om dem. Vi glemmer at vi er fagfo l k og at våre varer er håndverksprodukter vi glemmer at det er vi som representerer fagkunnskapen og at de på den andre siden av disken som oftest ,ikke har mer greie på kaker enn om de aldri skulle ha sett en.
Publikums viten om kaker innskrenker seg for en stor del til at de såvidt vet forskjell på Napoleonskaker og Vannbakkels. De kjenner hverken de enkelte ka•kers navn eller deres sammensetning. Nå vil vi gjerne spørre : Er det noen grunn til å holde kundene i en slik uvitenhet ? Var det ikke bedre å drive litt opplysningsvirksomhet blant dem og heller forsøke å fremme det vi med et selvlaget ord kunne kalle « kake-kultur » ?
Se bare et øyeblikk på hva som gjelder i andre bransjer : sko og skjorter blir påsatt navn og kvalitetsangivelser og det samme er tilfelle med så godt som alle andre forbruksartikler og de fleste matvarer. Hvorfor skal derfor konditorens produkter være anonyme ?
Det burde kunne være en såre enkel sak å få laget noen små skilt til kakefatene som kunne angi navnet på kakene hva de inneholder og hva de koster. En slik ordning ville både lette ekspedisjonen og tiltale kundene. Publikum ville på denne måten kunne lære de forskjellige kakesortene å kjenne. vite å benevne dem ved navn og ikke bare behøve å peke med fongeren Vi tror bestemt at en slik « opplysningsvirksomhet » bl. a. også vil ha til følge at publikum vil komme NI å forsøke sorter som de ikke før har vært borte i. fordi de har trodd at innholdet har vært et helt annet enn det er
Det det gjelder er å lære publikum de forskjellige kakesorter å kjenne . lære dem kakenes navn slik at de formelig får smaken av den bestemte kaken i munnen når de hører navnet eller ser det på trykk
« Norsk Conditortidende »
M en kjær e Emma dett e kan da ikk e være rabarbragrot. Kan du ikke prøve å lage den om igjen tror du ?
Nei, det kan jeg aldeles ikk e, svarte hans lille praktiske kone , men jeg kan jo kalle den for noe annet !
- Den som ikke kan drikke med smak og forstand forstår seg ikke på noe annet heller (Boileau}
Det versit,e ,et menneske kan gjøre mot seg s,elv •er å gjøre 1urretit imot andre Coleman Cox.
- En blomst din venn i livet bragt, er mere verd enn tusen på hans båre lagt.
Lyitt itil andr,e, men adlyd diin samy,iitltighet. Dante.
Er brødet virkelig bedre enn før ?
J,a, s å sp0'r det e111gellslk,e ifarg-b~ad 'i reit av de .siste numrie. T ,e,knri.s!k bedre, javiel. Deit h rg,ge:r my,e i de btre ordret «:teknisk ». IB:rødeIt !lages !h,u:rt'ig,e,re ,enn før, i srtøirne :melll'gdrerr, ,o,g rmed større V:011,urm og ibed!ie u rus•erende. Det s,e,r !lik.re ,giodit urt som de :i~[ULSlt11eirte rbladrene, som LSp:rie.s u,t ,arv de alll't:ormaitiske me.skinrer, og ibrødet e:r ombrernt •l@æ s•t.i mul,e riend!e for vå:rit l ,eg,eme ,som disse biadie,n,e for hj,e nnre111, hrerbe'I' det ikkre siå iiite srartkaist!i:sik.
Men de som d:riverr :mass1eproduIkLSjbn, spørr: H v.a LS!k!u~[ Ie væire 1i viei,e:n med fbrøideit ? 1De1t b (hr da solgt, i!k!ke sailllt ? Vi Ilager delt fortere €ID.:l1 n I0Iensfame og LSe'l rgerr me'I'e renn ifø1r, j a :tM og med de småbakrerene vi [l]ei,slten lhar lk_ran&.'ll'rrert urt, lSe•lger dert lfor -oisrs. Og v.i 1hgg1e:r miaevis fo['an dein gaimmelrdargs,e rbrak,er ,j_ tellrnuklk.
M ,e111 dert ,e:r maingie so:m me:ne:r rat birødert av i da•g 1err lf,a,11ri:n1get i rvendi i !fornhI0 1ld 11:'il før , itil ltross f o r a rt pubhlkum sy1111es å il11a aks,epter:t dreit. Det!te sli1ste, s iie:r dert, Iheng1er samme:n med den moderne s,aimfu:nn.surtivik!l'i,ng og deitt,e ,art me1D.1J1,esk,ene meir og :mer kll,umpe:r s•eg rsammen i sIto;re ibysamfrunn
De 1eir 111ødt ti~ ,å kjøpe s:in,e v.a:r,er ri 111ærme1Ste «sihIopp•ing oe:nt,e:r » og Ihar ik!k,e trid tl:ill å d.,r,a :rurndt på jalk.rt elt'ter v;a:rer over g j enno:rrus!Il'irtrtLSkvali;t,ertren. Fuill:beslkj reifitrige-1.sen rg j ø;r si,tt vied å •t:rielkke husm0'c1Penie inn 'i ,arbeidsi11ivieit og vekik !fore :sr beiHet i hjemmeit, og man err ru:nde,r p:r,es1S a'V 'I'€kla1me•r o ,g IaJl!D.OilJS•err som oviePbalrea- flol]k rti1 å kjøp,e v,i rs,se, o,g na•turO:i rgviLS standa:rid~1S•e11tre, va,retyper.
Eirmå fames, hebe!I' dreit, •bU't'i!kkrer hvio:r dre,r L5•e!lg eis «'gode, g.ammrelk:Largse » varre:r med smalk og aroma, m 1en 'iifø1l,g,e sin 111artur 15reirg1e1 r de ibra.,re :ti'l en b e, gre:n.Js ert ki\1,ndrerkPell:Js, og det viille lkrrieve å:Ps sy:sr bem:a,t i l5'k 11eIting å rg,å på j,aikIt 1etit,er rdJ.iLSse s:tiede,r o g lf1irnn,e idem. Hern,err :iklke ikunnre ma111 riegn1e med
å finn.re tf. ,elk:s. gode bakervia:r,e•r 10g g:ode pøk;,evarer 'i sam me sbrølk.
Og diss1e fo,rr,e,tningiene ,gjør sie1tt iikkre :nIoein orprpslik,tLSvie!kk.enrdre alffæær. De -g i:r ,e1t 1Slol1id Levebrød, i!klke me,r, die harr s-i111 arl> eidsdrarg fu!lrrt bes,aJt•t og se~g,eir die:t dre, kan 'liage ,im1e111 slitt omretde. De 1holdeir LSlt'iillirng,en mort LSrtorri111dusrtTien, som ikkre har ikila-:rt å 'k.1onU<:.ur:11er,e drem rut, og dert e r diet 1mei5t,e ma111 k ran v:enit,e.
HV1a brøde1 t a:ngå1r, så hia'r det væil"t rnoe:n int ,ervjue:r ,en1ge!lsk fjlernsyn, :hvorr . ~ ,eime lhru.t5mødre hia r sag:t ,om rb:rø drert, a lt die1 t er 'i. kike lhva dert va'I', moo ide lk.jøpre,r rdert hlk,evie1l, !for de !harr ikke noe valg !Dermed er 1ik!ke sa,g:t .a,t det masseprodus,e:rt,e brød irkrk .'e er godt. Det reir det - men det er barre li!k!kre godt nroik, sie:r den kresne. M.a111 må ,oif'I',e noe når man -gå:r ilJ.1!l1. for .mili5l5,erp rodu!ksj,01D., og masseprrodulS•errit ,b:rød kran iklke gjøres 1be:d11e ,emn diet ,eir, det må :rnran Jirune seg t Det eir
Pomosi11_J
er nå igjen å få !
Skriv etter oppskriftshefte
Spe sial a rtikl e r f or Bakerier og Konditorier
SIGURD ECKLUND
CHR KROHGSGT 30 - OSLO - TL F 41 62 30
LARVIK
SENTRA LBORD : 44-00 TELEGRAMADR .: « M Ø LLENE »
FØRSTEiKlLASSES FAGMANN
K,an f.å •over>ta stoT aik!sjepost ,og ledelLSen av ,etit a1v '1,ande1tLS elds:te og m 1est vie1lrr,e:nomme11te bake1nier og koinditorie,r - beUiggenide 1i tir1i.V1e[i.g by på Øsitlandert. ,De,r 0U1JSikeLS i lf ørn tie r>elkke en kondi,toirk yn di,g mann med 1grode admiinist:riative ·ev.r:t1er.
Hen vende1ls,e som vi.I l lbh btelhaindl1eit ik.oinfrdreinrt1 i. ,e'1t kian sk j1e 11:'i.'1
!DIREKTØR DA WES
Bakermestrenes Landsforening
Kr. Auigu,stsgt. 23
Os'lo
TILSALGS
Iskr>emfrys e:r, lfa'brikat Skli, 10 li:ter med hell'dekaibinett og ende1 l former. KompreLSs or 5 HK (motor 1dimernsjone1rt for også å drivie dypfrysiing- og kjølemm).
a:kkru;r:alt 1S1om he111r>ekonlf1eik.sjon i iforhold rti[ skreddie1nsydde dress,e:r, herteT de:t.
Det g ,amme'ldagLS1e, lhåndV1erlks1lragede brød er dy,ærie å lag,e lfoll'di ideit må 1l1ag,es i små porLSjone,r, -og delt kan :iike l1agieLS n 1oik ,av det it"iil å møte en 1masLSe'e'1:1terspøn; ,el. Sk.a1 en l i ten haik.eir lage e1 V'ir.k1elig godt brnd med fin æroma og •en sp:rød sikorpe, så niå•r ,han sna1rt rg,re:rus •en fo ,r ilnna han k ,an priodusere. Sika[ !han urtV'i.de, så må han ikjøp,e maLSkine:r og ska:ftfe LSe,g s ltø,ræ lok,a'ler, o g fo 1 r å f,å prnidruksjo:nen 11:li'l å gå, må han ~brandr,e slin deiig1føri1ng så iden paLSs1er till ma15[k1ineTIJe. Maskinen bl~ir harus herrre, og ha:n •oppdageir sniart 1art det !brød han 1I1å [ia,gm ilk.k.,e ,er Iilk1 t det ha:n :baiklte for. Så vi 1l [l!O!e:n a'V de e1lidr,e oou:ndene lk.omme O'g si ,a:t de synr!Je:.s ibed!ie om det brødet lhan 1 .hadde Ifør, s ,e1v om ,diet :nye s ,e,r ibedre ut. ,M ,e:n de ,aklsrep!ter1eir det fordi die må. Og dlen y,rng,:rie genera,sjon, S'om aldri hiar sett noe a111ne1t, gjør s 1eg [ngre:n rrelfl1ek1Sjo[ller. Melll die kan ikke s~ a.t die liker ibr-ød. De bar1 e :ta,r det fo1ridli diet er der, og 1flo!I1dri diet gå:r bra 1S1å lenge de ha1r pålegg tii'l. Men å spise en skli ve 1brnd ,a ll<e
