Ved inngangen til det nye år
Håndverksnæringen 3
Varmeoverføring i bakerovner 9
Forurensn inger i korn og mel 14
50 å r 21
Plastutstilling 21
Kjøp eller leie av biler 23
Dødsfall 24
M.M.
OMSLAGSBILDET:
Serveringskonditori etter de nye retningslinjer.
OSLO
Etablert 1901 - Telef .: 42 12 49 - 42 02 43 - 42 56 04
N BEFALER Sl N SPES! AL "
F O R R ET N I N G fo r BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetø y fabrikk
Kryddermølle
B a k e r i i n v e n t a r o g v e r k t ø y
Alle slags bakerimaskiner
E s sen s er , Kake pa pi r
Alle slags b akerklær
MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING
som gjør maski n en ekstra lett å b etje n e.
Gir førsteklasses oppslag av alle deigvekter fra små kavringer til store rundstykker
Deigtallerkener av spesi almateriale som ikke kan s verte deigen og ikk e kleber
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
TELEGRAMADR.: FINBOFLEX
CHR. KROHGSGT. 30 , OSLO TLF. 4243 91-42 11 85
56. ARGANG
Januar 1957
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR :
Dr techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt , Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT :
KR AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENE$ LANDSFORENING:
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Dawes pri v. 44 6645
g jen er et år l agt b ak oss , et år med s t erk ;:i kti v itet i vår l a nd s forening. P å forsommeren ble såve l n ye lønnsforhandlinger for vårt per::; onale som nye pri s forhandlinger gjennomført. Re s ultatet av lønn s forhandlingene ble et godt s teg oppover lønn ss tigen for våre folk , et resultat vi håper og tr or vil skape s t ørre ro og tilfredshet på våre arbeidsplasser.
De etterfølgende prisforhandlinger førte de ssverre ikke til full kompensasjon for våre økede ut gifter, og den u ro som årets s is te måneder h a r v is t p å den int ern asjo nale hi mmel har bevirket øket trykk på våre omkostningskonti og p å våre råvarepri ser. Innl edende forhandlinger med Prisdirektoratet om di sse utgiftsøkninger er igang.
Året s land smote ble s om bekjent avviklet i Sta va nger med Sta va nger Bakerlaug s om en utmerket arrangør, og oppholdet i Rogalands ho vedstad ble et minne som vil huskes lenge av den s t ørs te forsam l ing av b akermestre og dere s fruer s om ti l dato h ar , ært sam let på en ga n g h er i Norge . Ikk e min s t det n ye innslag i l a nd smø tepro grammet : D e n fag li ge kongressvakte s tor intere sse.
Den tekniske utvik l ing såve l i vårt land so m ut e i ver den går stadig videre og automasjone n beg y nner å gjøre sitt inntog i en r e kke industrier. Sel v om ut vi klin ge n i vårt yrke ennu ikke er kommet så langt , er den maskinelle oppbygni n g innen bran sjen i" de s enere å r bemerkelsesverdig , og har vært en n ødve ndig motvekt overfor prismyndighete ne s inn st illing ti l vårt yrke, og den i ma n ge distrikter ster ke mange l på faglig arbeidskraft. De ssverre h ar u tvik lin ge n også si n e mørke si der , idet statist ikken viser at der stadig nedlegge s mi ndr e og mellom sto re bakerier i vårt l a nd , enten p å
ETABLERT 1 90 6
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO einaJ,, :itaG,&
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri ~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
K a lor og Vulkan oljefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte , Baker~ og Konditorovner.
MEL BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr. adr.: «STAFETT »
(Fra N .H. F .s presse- og opplysningskontor)
Utviklingen på det teknisk-vitenskapelige forskningsområde har åpnet nye veier og perspektiver for fremtidslinjene også innen en rekke av håndverkets betydeligste faggrupper. Det er blitt mer og mer klart at håndverket befinner seg i et tidsskifte. Alt dette nye, såvel når det gjelder tekniske hjelpemidler og materialer som arbeidsmetoder, kan håndverksnæri_ngen ikke møte med likegyldighet om den vil leve videre i det nye, mekaniserte samfunn . Man står i virkeligheten overfor en omvurdering av det gamle håndverksbegrep og håndverkets menn har et åpent øye for nødvendigheten av og fordelene ved å følge med i utviklingensamtidig som håndverkets rike tradisjoner bevares. Den nye innstilling til problemene er modnet fm år til år etter krigen, og neppe i noe tidligere år
grunn av innehaverens høye alder og mangel på interesserte etterfølgere, eller fordi lokaler og utstyr ikke lenger gir muligheter for lønnsom produksjon Når derfor vår landsforening nå - etter lengere tids arbeide - har fått bevilget et relativt stort beløp til produktivitetsfremmende formål, er det å håpe, at den komite som nå skal ta seg av disse spørsmål vil lykkes i sitt arbeide for å rasjonalisere og lette arbeidet i landets bakeribedrifter, så yrkesutøvernes slitsomme arbeidsdag kan komme mer på linje med arbeidsforholdene i de fleste andre yrker.
Det er styrets håp at vår landsforening i det forløpne år har lykkes i sitt arbeide for standens gavn, men nye oppgaver vil stadig melde seg. L.O.'s formann herr Konrad Nordahl nevner i en nyttårsoversikt som noen av fagbevegelsens kommende krav bl.a.: Tvungen bedriftspensjonering og kortere arbeidsuke. Dette ved siden av myndighetenes stadige vanskeliggjøring av det private næringsliv vil sikkert også i de nærmeste år gi vår landsforening nok arbeidsoppgaver.
Vi håper derfor at de fagfeller som ennå står utenfor vår organisasjon i det kommende år vil finne det riktig å bistå sine kolleger i arbeidet for standens gagn, og i det håp ønsker jeg det nye år må bringe gode og fredelige levevHkår og hyggelige arbeidsforhold til alle Norges bakermestere og deres familier.
Sandefjord, i januar 1957.
Victor H. Holte.
har håndverkets organisasjoner så markert tatt konsekvensen av utviklingen som i det år som nå går ut.
Det er de mange små bedriftsenheter som karakteriserer håndverket. I årene etter krigen er skjedd den strukturforandring i vårt næringsliv at gruppen håndverk og industri er blitt landets største næring. Myndighetene har satset meget på etablering og utvikling av storbedrifter, men fremdeles domineres vårt samfunn av de mange småbedrifter. Innen håndverket går bestrebelsene ut på å bygge ut og trygge det økonomiske og bedriftstekniske fundament for de mindre produksjonsenheter i vårt samfunn. I disse bestrebelser ligger håndverkets aktuelle arbeidsprogram, som man ad organisasjonsmessig vei har søkt å realisere bl. a. ved å gjøre håndverksbedriftene delaktig i nye tekniske landevinninger som lar seg forene med deres egenart. Det er bl. a. skjedd gjennom det nære samarbeid som er innledet med Norsk Produktivitetsinstitutt til fremme av produktiviteten, med Norges byggforskningsinstitutt, og ved utbygningen av Statens teknologiske institutt til å bli et forskningsog undervisningssentrum for håndverket, samt ved en planmessig kurs- og opplysningsvirksomhet på organisasjonsmessig basis. Opplysningsvirksomhet på det tekniske, merkantile og kulturelle område har i det forløpne år vært drevet mer intenst og målbevisst enn tidligere , og på praktisk grunnlag har Håndverkerforbundet tatt opp bedrifts- og arbeidsledelsesproblemer for å dyktiggjøre håndverksmestrene som ledere av produksjon og arbeidsstokk.
Et forhold som iår har gitt seg klarere utslag enn tidligere er den stigende tendens til organisasjonsmessig samarbeid mellom håndverket og den mindre industri, som i næringspolitisk henseende har felles problemer med håndverket. En slik utvidelse av de lokale hådverkerforeningers faglige og sosiale virkeområde har lenge vært merkbar, og i løpet av året har også ett av landsforbundene, nemlig Norges Smedmestres Landsforbund, gårr til en omorganisering ved å gå sammen i et nytt landsforbund med mekaniske verksteder som det har felles interesser med.
Det er tydelig at det foregår en konsolidering innen håndverkets organisasjoner. Det står klart for de fleste at de strengere krav tiden stiller til den som S"kal kunne hevde seg i konkurransen, maner til samlet opptreden. At her ennå står meget
1gJen før forholdene blir helt tilfredsstillende , ga imidlertid bl. a. bygnings stre iken i sommer et tydelig bevis på. Streiken avdekket et forhold som kommende års be s trebel ser må gå ut på å eliminere , nemlig dette at fagutøvere som ikke står tilsluttet sitt fags landssammen s lutning og som derfor ikke ble rammet av s treiken , kunne profitere på situasjonen, hvilket også i stor utstrekning ble gjort , tross henstilling til dem om å vise lojalitet. Propagandaen for å få alle håndverksmestre til å gå inn i de respektive landsforbund vil derfor i tiden fremover bli drevet med stør re styrke.
Den nuværende «løy v eordning » i bygge sek toren må ansees som antikvert. Den innebærer i dag komplisering, forsinkelse og fordyrelse, som på ingen måte oppveies av fordelene. Det kan ikke forståes at en byggeløyveordning for boligbygging i dag fyller noen rimelig oppgave, og at den skulle være nødvendig av hensyn til vår utenriksøkonomi , er en påstand som mangler bevi s Det er trist at vi i vårt land - 11 - 12 å r etter frigjøringen - fremdeles er så reguleringsredne at vi må slepe omkring med løyveordninger endog for sommerhus. Og når det ellers gjelder boligbyggingen er reguleringen unødvendig også av den grunn at den regulering som trenges i dag er ordnet av Staten og kredittinstitusjonene gjennom den kredittpolitikk som føres. Her kommer løyvemøl len på toppen som et « unødvendig mellomledd » Det er nødvendig at myndighetene nå for alvor tar opp til vurdering hele løyvesystemet for boligbyggingen : det har overlevet seg selv.
Også prisreguleringen for byggevirksomheten har overlevet seg selv. Fremdeles sleper byggefagene om med prisforskrifter som fyller en hel bok, og som er så kompliserte at publikum og de bygningsdrivende stadig farer vill - prismyndighetene selv også. Det skulle være desto mindre nødvendig å ha et slikt uforståelig og komplisert reguleringssystem , som konkurransen innen byggefagene gjør seg på det sterkeste gjeldende: der har man kommet tilbake til den naturlige regulator, hvis effektivitet og smidighet, ingen kontorproduserte prisforskrifter kan hamle opp med. Prisforskriftene for byggefagene må i dag karakteriseres som et system der skaffer en unødvendig belastning på byggeadministrasjonen , tar fol1k vekk fra produktivt arbeide og slipper dem løs i reguleringen , og som gjennom sin spissfindighet og slette utformning gjør skikkelige mennesker til lovovertredere.
Overgangen til den nye skattbetalingsordning fra 1. januar 1957 med skatt av årets inntekt imøte4
sees med en viss engstelse. H å nd verksmestre ne blir s katteinka ssatorer og skattefuter og får ved dette et betydelig merarbeid og meransvar.
En relativt stor del av håndverksbedriftene er så små at det ikke er ansatt egen kontorhjelp Mesteren selv tar seg av kontorarbeidet som nu vil bli betraktelig ut vide t og f. eks. betinge ikke så lite k ve ld sar beide. Det er vide re et meget tyngende ansvar som veltes over på arbeidsgiverne uten at det hverken for dette eller merarbeidet ytes noen so m helst kompen sasjo n fra myndighetenes side. Håndverkerforbundet har nylig se ndt en henvendelse herom til finansministeren.
Imidlertid har h å nd verksnæri ngen også i 1956 kunnet glede seg over at det stor t sett har vært nok å gjøre, men enkelte fag og særlig byggefagene har gitt uttrykk for en viss usikkerhet med hensyn til hva fremtiden vil bringe. Lønnsomheten er i enkelte fag blitt redusert, idet det ikke har vært mulig å få kompensa s jon for de økede utgifter til lønninger , administrasjon, sosia le goder, produksjonsutstyr osv.
En av de viktigste saker som har vært behandlet innen håndve rksnæringen i 1956 er den nye håndve rkslov Den nuværende lov som skriver seg fra 1913, har nesten ikke vært forandret si den den ble
vedtatt. Me d den r ivende utv ikling som har funnet sted i d e se n ere å r har det derfor vært nød vendig å få en ny lov som svarer mer til tidens kra v. Hå n dverks lovkomitee n , som hie oppnevnt av regjeringen i 1952, a v gav sin innstilling ved forrige årsskifte, og forslaget har i 1956 vært forelagt for samtlige lan d ets komm u nestyrer, offentlige institusjoner og e n rekke n æringsorga n isasjoner. Forslaget h ar i 1956 av Norges Håndverkerforbund v ært lagt frem for de lokale håndverkerforeninger og landssammenslutningene , og forbundets repres entantskap har på sitt møte i oktober i år enstemmig sluttet seg til fors laget.
Rekrutteringe n ti l h å n dverks n æri n gen er fremdeles a l t fo r lit e n L æ rl i n g love n er n u in nført for
32 h å ndverksfag , men da det i henhold til denne er s tore ø konomi s ke forpliktel s er s om blir p å la gt mestrene , har de fle s te v is t tilb a keholdenhet med hensyn til å ta inn læ rlinger.
P å bakgrunn av en inn s tilling a v gitt av en a v Kirke- og U nder v is ning s departementet ned s att komite for under sø kel s e a v omko s tning ss p ø r s må let ; rettet Nor s k Arbeid s gi ver fo re ning , Norge s H å ndverkerforbund og Handelen s Arbeid s gi v erforening i januar 1956 en felle s hen ve ndel s e til dep a rtementet Det ble i denne sæ rli g gjort oppmer ks om p å de ø konomi s ke forpliktel s er me s t re ne h a r v ed opplæringen , og det ble fore s lå tt en del forandr inger med sikte på å stimulere mes trenes intere ss e til å ta in n lærlinger
siden artikkelen i dette organ for desember 1956, er M - 20 mot muggdannelser, nå kommet i handelen
Les hva bakermester Gotfred Johansen , Vadsø, uttaler om
mot sopp:
Det er n u over et halvt år siden jeg behandlet tak og v egg er i bake r ie t med ove n nev n te middel mot s opp , og je g bekre[ter herv e d at M -20 f ullt u t har holdt h v a det lo v et. Det finne s ikk e antydnin g til at sop p e n vil komme i}!ie n.
D e t e r sikkert m an ge i Norge , som har de samme pla g er s om je g h ar ha tt , me n de har sikkert ikke rede p å, at der v irk e lig finn es et e[[e kti vt m idd el m ot dette.
Got[red Johan se n
M - 20 BLANDES TIL LIMVANNET ELLER I HVITTEK ALKEN FOR Å PREPARERE MOT MUGG
M - 20 KAN OGSÅ BLANDES TIL VASKEVANNET FOR Å FJERNE MUGGDANNELSEN
M - 20 VIRKER OGSÅ SOM DESINFEKSJONSMIDDEL
får M - 20 direkte fra oss
TELEFON 16755 - TELEGR ADR .: VALSEMØLLEN - BERGEN
Dette er en ny kvalitetsmaskin, det e r
Den har
1. tvangsdrevne, kjørbare gryter
2 . oljebad for alle roterende deler.
3 fullstendig innebygget motor og mange andre fordeler som vi gjerne gir Dem opplysning om.
Be om tilbud
Levering fra lager
William Lysebraate A.s
11HERESEGT 41 OSLO TLF 46 82 10
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
Dep a rtementet h a r ennu ikke svart på denne hen v endel s e , men det nære s håp om en s narlig lø sning Det er da og så tvingende nødvendig med en s narlig forandring s om virker mest mu li g rettferdig for begge parter Her m å en også ta i betraktning de s tore årskull som kommer om noen år.
Lærlingeskalaen som regulerer læreguttantallet i forhold til antall svenner, har også vært en hindring for å ta inn læ rlinger. En noe smidigere ordning her ville medført at bedrifter som ligger tilrette for det og har ø konomisk evne til det, ville ha ø kt sitt l æ regutt a ntall. Det er på sin pla s s i denne forbindelse å nevne at ved revi s jon av den d a n s ke lærlingelov i å r ble det innført forbud mot læ rlingskalaer Det kan vel også her i landet v æ re grunn til å se på s p ø r s målet om en eventuell oppm y kn ing av våre be s temmelser på området , og en mere elastisk ordning ville føre til rikere tilgan g p å faglært arbeid s kraft . Det er en kjent sak at m ange håndverk s bedrifter har vært n ø dt t il å ta i nn arbeidere s om ikke har hatt de nødvendige k v alifikasjoner , og dette har selvfølgelig i mange tilfelle ført til dårlig håndverksarbeid, særlig i byggefagene.
Entreprenørloven ble satt ut i livet 1. april 1956 , og p å grunn av de s pe s ielle overgangsbestemmels er har det meldt s eg en del spørsmål. Da loven er helt ny , er det umulig på det nuværende tid spunkt å s i noe nærmere om hvordan den vil komme til å virke i prak s is.
A v giften på bygge - og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggforskning skaper fremdeles sterk irrita s jon innen håndverkskretser. Ved denne avgiften innkreves hvert år mi ll ionbeløp fra bygghåndverksmestrene.
Fra Norges Håndverkerforbund er der gjort en rekke 1henvendelser til myndighetene for å få en annen dekningsmåte. Man finner det urettferdig
å planlegge en enkelt yrkesgruppe a v gift n å r d e t i realiteten ikke er denne yrke s gruppe s om før s t o g frem s t nyter godt av forskning s re s ult a ten e Di sse kommer fremtidige hu s byggere og hu s eiere og i siste in s tans hele s amfunnet tilgode Det rikti g e e r derfor, mener Norges Håndverkerforbund , a t utgiftene dekke s p å vanlig måte over statsbud s jettet. Arbeidet med tilretteleggelsen av de produktivitetsfremmende tiltak innen hånd v erket fort s etter , og Norges Hånd v erkerforbunds Produkti v itet s kontor har m å ttet for s terke s, s lik at det n å b es t å r av en sjefkon s ulent , og en merkant il o g tekni s k k o nsulent.
Produktivitet s kontoret har med utgang s punkt i sin generalkontoplan utarbeidet forslag til s pe s ielle kontoplaner for mer enn 20 håndverk s fag En hjelpe-, lære- og opp s lagsbok i hånd v erk s bokførin g er utarbeidet , og i forbindel s e med overgangen til den nye skatteordning har Produkti v itetskontoret utarbeidet et enkelt lø nningssystem s om tilfred ss tiller h å nd v erksme s trene s behov for lønning s regnskap. Produkti vitet s kontoret har også tatt opp arbeidet med forbedring av den øvrige del av kontorarbeidet i håndverk s bedriftene , samt arbeidet med en bedring av kunde s ervicen , og i denne forbindelse bl. a. og så s p ø r s målet om en bedre arb e id splanlegging Di ss e a rbeider vil bli fortsatt i å ret s om kommer. Produkti v itet s kontoret har de ss uten drevet prakti s k bedrift s r å dgivning på det merk a ntile område.
I samarbeid med Norges Byggforskning s in s titutt har det også i dette år vært holdt et kur s i Oslo om « bygging a v s måhus i tre » for håndverk smestre fra hele landet Lignende kurs planlegge s nå i andre deler av la ndet Videre har det v æ rt arrangert to foredragsreiser om aktuelle byggeproblemer, fra Mandal rundt kysten til Trondheim. I forbindelse med ra s jonalisering av byggevirk s om-
Telefon 2535
og spar samf idig fid og penger !
Ny prisliste omfattende alle våre produkter er nettopp utsendt . Den gir et godt bilde av alle de muligheter bakerne og kondi-
torene i dag har for anvendelse av halv-
~~~:~::.a - som gir bakverk av høyeste •
TELF. : SENTR.B 33 38 74
er sterkt konsentrert, økonomi sk og dr ø y i bruk.
L' O rsa & Clausen DAR RES G ATE 3
het e n i Norg e k a n ne v n es a t man har arrangert en v e sentlig del av d e n fr a U S A utsendte bygningsek s pert H aro ld L. L arse n s konsulentv irks o mh et i N orge. D essute n er 10 landssammen s lutninge r inn e n a nd re grener av h å ndverket gåH igang med ras j ona lisering av den tekniske side a v v irk s omh e t en 'i nnen s in e fagområder , for enkelte fag s v edkommende ,i i ntimt samarbeid med Statens teknolog iske inst i t u tts r as jonaliseringsavdeling , og delv is også andre avde linger ved in s tituttet .
M ed he n sy n til lån for håndverkere av « L å nefondet for produktivitetsfremmende tiltak i industri, håndve rk og omsetning eller andre kilder » har det hitti l vær t v anskelig for håndverkere å oppn å slike lå n Men det synes å være godt 1h å p om en om legg in g av utl å nsreglene til fordel for håndverket.
A l t i a lt har man godt håp om at der skal k unn e oppn å s ad s killig for økning av produktivitete n innenfor den v iktige del av næringslivet som h å nd verket og d e n mindre industri representerer
Det er t idligere nevnt at Norges Håndverkerfor bund h a r intens ivert opplysningsvirk s omheten
V e d s iden a v kurser av forskjellig slag og foredragsv irk s omhet har man også tatt opp studiea rbeidet. I et moderne bedrj,ft s liv stilles det s tore krav til den s om skal lede en bedriift , i'kke bare av t e kn is k og faglig art , men også m h t almen orientering
Det er i lø pet av året bygget ut et nett a v studiering e r som over hele landet arbeider med faglige , o r ga ni sas jon s messige og andre emner. Norge s H å nd v erkerforbund har utarbeidet et eget kurs i s k a tt av å ret s inntekt som mange studieringer har ben y ttet s eg a v i årets løp. I det hele tatt har mt e ress en for studiearb eidet vært meget god blant h å ndve r k s organi s asjonene , og det stilles store forve ntninge r til det fortsatte arbeide på dette omr å de
- D e t er et dårlig selskap hvis det ikke går noe
i s t y kk e r , s a konen Hennes mann brakk nakken
(Vestjydsk ordsprog)
V a rme o v erf ø re s s om kjent allUd fra varmere til kold ere le g em e r O v erf ø ringen k a n etter f y sikkens lo v er s kje p å fø lg ende t r e m å ter : Ved ledning , v ed konvek s jon , o g v e d s tr å ling .
V ed ledning ov e rføres varme v ed direkte kontakt mell o m de to le gemer fra det varme til det kolde. Denn e ledningen g å r med forskjellig ha stighet , av hengig av materialet i de legemer som er i kontakt. Vi s n a kker om gode og dårlige varmeledere Metallene er som kjent gode ledere , men s en opp r a s ket deig , med sine mange innes luttede ga ssbl æ rer , er en dårlig leder , eller en god isolator , om man heller v il si det sån. Dette er de t man i parentes s agt benytter seg av når det gjelder å hindre va rmegjennomgang , enten det nu gjelder å begren s e varmet a pet fra en bakerovn , eller å holde den lave temperatur i et fryserom I begge tilfell e bruker man por øs e isolasjonsmateria ler med mange sm å innesluttede luftblærer , s om har liten varmeledning s evne
Kon v eks jon krever en relativ bevegelse av det legeme s om s k a l opp v armes i forhold til omgivelsene , dv s en ga s sformig atmoS' fære Den varme luft avgir s in varme til deigstykkene idet den pass erer forbi Be v egel s en kan fremkomme ved at deigemnene be v ege s gjennom ovnen , eller om disse s t å r s tille , v ed at luften beveger seg Til dette kan m a n enten bruke en vifte , eller man nøyer seg med den be v egel s e s om fremkommer ved at den varme luft er lettere enn den kalde På grun n av de temperaturdifferenser som alltid er til stde , vil luften i en bakerovn bestandig være noe i bevegelse
S å h a r vi endelig oppvarmning ved stråling Dette beror på at varme overføres til elektromag n et iske b ø lger i hkhet med lys b ø lger , men da de ikke er synlige , kalles de iblant for « mørke varmestråler » eller infrarøde stråler. Det synlige spe k trum går jo fra fiolett til rødt , ettersom lysets bø l gelengde tiltar ,....., og de infrarø d e stråler har a l tså enn å s tø rre b ø lgelengder enn de synlige røde Når di ss e langb ø lgede s trålene treffer et passende medium omdanne s de igjen til v arme. Her spiller igje n
- Funn for fagfolk -
legemenes overflate en stor rolle. En ru, sort flate er den beste både til å avgi og oppta mørke varmestråler, mens blanke metallflater forholder seg motsatt. Helt nye , blanke fo~mer som ennu ikke er ordentlig innbrent mottar altså strålevarme d årligere enn gamle.
Alle disse tre former for varmeoverføring spi ller med under oppvarmningen av brødemner i en bakerovn. Hvor stor vekt man skal legge på hver av dem avhenger både av ovnens konstruksjon og av bakverket. Er det bakverk i former, så er metallet i formene en god varme leder, som opptar varme ved direkte kontakt med herden og leder den gjennom bunn og sider til deigemnet. Ved side n av tilfores også formens sidevegger noe varme ved konveksjon og stråling, men all denne va rme må først ledes gjennom formveggene for å nå inn til brødet. O verside n , som ikke slutter inn til formen , får sin varme dels ved konvek sjo n , del s ved stråling fra h ve lvet i herden.
Er det derimot rundstekt brød vi har for oss , så er det bare bunnen som får varme ved ledning fra herden. Re sten av brødet varmes ved konveks jon og stråli ng. De ig og br ød er, som vi vet. dårligere varmeledere, og den tilførte varme går bare langsomt innad. Det y tterste lag tilføres så meget varme at størstede len av fuktigheten fordamper herfra , og derfor kan temperaturen i sko rpen gå så høyt opp som 180 ° , mens det indre ikke kommer høyere enn 98-99 °
Ennu må nevnes en fjerde form for varmeoverføring , nemlig den som finner sted i de nye høyfrekvente bakerovner. Her kan man i grunnen ikke tale om varmeoverføring. Det som skjer er at deigemnene bringes inn i et elektrisk felt hvor strømmen veksler retning mange millioner ganger i sekundet. Dette setter de enkelte molekyler inni deigmassen i svingninger, og deres gjensidige bevege lse omsettes til var me I motsetning til alle andre former for varmetilførsel skjer her oppvarmningen gjennom hele deigstykket på en gang , og det spiller ingen rolle at deigen er en dårlig varme· leder. Det er derfor at denne form for oppvarmning går så hurtig. at ste ketiden kan reduseres til ½ a ¼ av det vanlige. Men det karakteri s tiske er at hele varmen frembringes inni deigstykkene , mens ovnen se lv er helt kald. Vi har tidligere omtalt denne form for stekning i « Bakertidende », men den må ennå betrakte s som fremtidsmusikk En mangel er det at de ytre lag ikke oppvarmes mer enn de indre, så man får ingen skorpedannelse i det hele tatt. Derfor er de fleste eksperimentovner som er i bruk delt i to , h vo r bakverket i den
s iste del utsettes for infrarød strå ling , dvs. direkte varmestråling. En stor del av strå leenergien oms ettes da til varme nettopp i de ytterste lag 5å at man får skor pe.
Denne spes ielle form for varmeproduksjon foreligger ikke i de vanlige ovner, hvor de tre << normale » former for varmeoverføring gjør seg gjeldende i vekslende grad. Tar man for deg de gammeldagse kanalovner, så var de karakterisert ved svæ re murmasser gjennomtrukket av røkkanaler fra fyren De varme fyrgasser som strøk gjennom disse avga sin varme til murverket ved konveksjon . Varmen ble ført gjennom murverket ved ledning , og derfra igjen overført til brødet , ved ledning fra herden og ved stråling fra h ve lvet . Varmeo verføring ved konveksjon spilte her liten rolle fordi hvelvet var så lavt at det ble liten bevegelse av luften inne i ovnen. Dette førte til at side ne på formbrød kunne bli sva kt ut vik let , særlig h vis de sto d noe tett sammen , så strålevarmen hadde vondt for å slippe til.
Nyere typer av ovner med fast herd avviker fra kanalovnene mest i den måten varmen tilføres herden på. Murte ovner, med modernisert oppvarmning gjennom oljefyring, magasinerer varmen via varmestråling, som oppsamles i form av varme i murverket og avgis derfra for en stor del ved stråling R ørov ner, hvor varmen overføres fra fyrste det ved å utnytte fordampningsvarmen ho s vannet inni rørene, tillater å variere se lve stekerommets temperatur hurtig etter behovet, h vilket de vesentlig magasinerende murte ovner og kanalovnene ikke formådde. I elektriske ovner kan man få frem forskjellige hastigheter for varmeoverfør ingen alt etter hvor s tort man gjør magasinet. Legger man inn ekstra s nertevarme i en elektrisk ovn , tilfører man ren strå le varme.
Varmeoverføring ve d konveksjon spiller for det meste en ikke altfor stor rolle i ovner med fast herd , fordi hvelvet ofte er lavt , så det blir liten bevegelse i luften
Helt annerledes blir det når man fremkaller kunst ig bevegelse av luften i en bakerovn ved hjelp av vifter. Da blir i realiteten varmeoverføringen ved konveksjon nær sagt den viktigste faktor. Det er vanlig ved slike ovner å ha ett felle s oppvarmningssted for luften f. eks. ved å la den passere en olje- eller gassbrenner, og denne luften tvinges så til å sirkulere i et lukket system hvor den avgir sin varme, og tilføres ny for hver gang den passerer brenneren. Man har valget mellom å la luften sirkulere for seg i egne kanaler, eller la blandingen av luft og fyrgasser sammen passere gjennom selve
Coronabakeriet i Sundsvall valgte vår ide og konstruksjon til sin helautomatiske kavringfabrikk. Leveransen omfatter raskebane, tunnelbakerovn, 4 stk. vinkeltransportører, 2 stk. kjølebaner, kavringskjæremaskin (brytningsmaskin), samt tunneltørkeovn med kjølebane. Ovenstående prinsippskisse viser anleggets arbeidsgang. Våre vinkeltransportører muliggjør effektiv utnyttelse av lokalet, da kjølebanene kan plaseres oppå raskebane og ovnene. Disse vinkeltransportører garanterer dessuten pålitelig og driftssikker overføring kavringene er brutt (skåret), vender overkavring og fordeler såvel disse er den helautomatiske «Skorpbrytningsmaskinen», som etter at mellom de ulike transportbånd. En viktig del av anlegget, som under-kavringene på innmatningsbordet til tørkeovnen. Anlegget som nå har vært i drift nær innpå 1 år, har vist seg til fulle å tilsvare de på forhånd meget høyt stilte forventninger, og fabrikken fremstår som et mønster for en moderne helautomatisk kavringfabrikk.
Ovenfor:
Til venstre tørkeovnens kjølebane med avløp for d e ferdige kavringene til pakking i etasjen under. Ov er første kjølebane, til høyre raskebanen med andre kjølebanen oppå.
Til venstre : Maskinen for brytning av kavringene med banen for utmatning av overkavring og derunder tørkeovnens innmatningsbane. Over vises vinkeltransporttør og deretter første kjølebane som delvis skjuler tørkeovnen.
Under:
Til høyre på tørkeovnen med kjølebane og derover første kjølebane Til venstre begynnelsen på raskebanen med andre kjølebanen ovenpå.
bakerommet. Hvor dette siste gjøres, ledes Hassene ofte inn på siden av herden så de pas se rer tvers over , og for å unngå skjev oppvarmning <;ørger man for at de varme gasser s kifter retning ·med be stemte mellomrom, så at de kommer inn på herd e n vekse lvi s fra den ene og den annen s ide Den varme luft som er i rask bevegelse vil fjerne eventuelle sti llest åe nde luftlag fra brødemnenes si der , så at varmeove rføringen ved konveksjon skjer hurtig og e ffektivt. Flere ovner etter di sse prin sippe r ble vist på d e n store bakeriutstilling i Hambur g, og blant de fordeler som ble fremhevet var deres gode varmeøko nomi
D en direkte innblåsing av fyrgasser og varml uft på herden kan undertiden gi vanskeligheter n år br ø det s kal dampe s. Velger man å la varmluften pa ssere i lukkede kanaler over og under herden blir man uavhengig å så måte. Disse kanaler laHe s da av tynt metallblikk som er godt ledende , så at varmen raskt passerer igjennom og ved stråling overføres p å bakverket. Kanalene kan og så utforme s s lik at der oppstår konveksjonsstrømninger i den varme luft inne på selve herden .
Iblant finner man i moderne ovner begge prinsipper kombinert. De varme fyrgasser sirkulerer her i et lukket system av kanaler over og under herden . Men dessuten er der muligheter for å s ette luften inni se l ve bakerommet i sirkulasjon ved dyser n å r dette ø nskes Dette gir vel toppen av smidighet innen moderne ovnskonstruksjoner.
Korn s om kommer inn til møllene er alltid foruren se t med fremmede frø , fortrinsvis ugre5sfrø , h a lm s tubber og plantedeler, fremmede korn s lag , s m åste n , jernskrot og metallbiter, støv og sand, papirbiter , hyssingstumper og diverse annet rart. Mengden kan naturligvis variere, men stort sett intere sse rer dette mølleren mere enn bakeren , for alt s likt må naturligvis vekk , om melet skal bli bra. Derfor se r v i også at renseriet er en meget viktig del av alle moderne møller , faktisk en hel stor avdeling for seg.
De forskjelliige typer av rensemaskiner er bygget til å ta hver sine av disse mangeartede foruren s ninger , og i alminnelighet arbeider de og så så effektivt at melet ikke bærer spor av at noen fremmed bestanddeler har vært tilstede. Men det kan jo forekomme at noe glipper, i mølleri som i enhver anne n v irk som het , og da kan det komme til å merkes i melet ogs å. 14
De ting so m det er vanskeligst å fjerne er slike som i form og s tørrel se ligger n æ r opp til kornene se lv , og på dette omr å de faller de fleste av de foruren s ninger som h ar kunnet merkes i mel. Me st ut sa tte er se l vfø lgelig de sa mmalte mel og fortrinsvis de grove, for den sikkerhet so m ligger i en fin sikt har man jo ikke her. Det hendte for eksempel for en god del å r siden at et bakeri fikk returnert en sk ive kneippbrød med et mysti s k ut s eende fremmedlegeme pluss et indignert brev fra en lægefrue. Og det var kanskje ikke så rart heller , for gjenstanden var skuffe nde lik en rottelort. Imidlertid viste en mikroskopisk undersøkelse s tr a ks at dette var det nå ikke. Det var et fruktlegeme av en s nylte r på korn, meldrøye eller Secale cornutum, som det latin ske navn lyder , og dermed ble saken s tr aks mere tilt alen de hygienisk sett.
Vi kan også føye til at det her dreiet seg om en heldigvi s me ge t s jelden forurensning, som godt er, for denne meldrøyen er giftig , og hvis den fore:kommer i større mengder kan den fremkalle alvorlige forgiftninger . I middelalderen, da man ikke kjente til noe s likt som ren s ning av korn , og man heller ikke viss te noe om de skadelige v irkninger av denne snylter, var meldrøyen svært utbredt i brødkornet , og forgiftningene kunne opptre s om rene epidemier , som gikk under navnet St. Antonius ' ild ,......., dette sier si tt om de lidelser som fulgte med. A v hospitaler hadde de dengang intet annet enn klostrene, hvor vel behandlingen av både såkorn og hø s tet vare va r mer omhyggelig, så br ø det i seg s el v var mere fritt for denne s kjebne sva ngre foruren s ning , og de som overlevet det første alvorlige angrep kom seg da omsider under munkenes pa ss og pleie
Nå til dags er meldrøyen stort sett utryddet over en vesentlig del av de korndyrkende land , og den fryktede sykdom er blitt en saga blott. Ikke desto mindre passer man meget godt på , og korn som er nevneverdig forurenset blir behandlet med tilbørlig aktsomhet. Helst blir slikt korn ikke brukt til matmel, og om der s kulle være noe , så v il renseriet fjerne de fatale fruktlegemer. I det tilfelle som er nevnt må det ha væ rt tale om en slenger, og når den i det hele tatt kom med, var det fordi den hadde nøyaktig samme form og størrelse som et hvetekorn. A v ut see nde er disse fruktlegemer svartfiolette og lang s trakte , hvitaktige inni , og i motsetning til en rottelort faller de ikke fra hverandre hvis man legger dem i vann.
Andre fremmed e p lantedeler v older som regel ikke b svær ved formalingen Enkelte typer frø kan
N a r man skal kjøpe eltemaskin er det viktig at man får en maskin som arbeider hurtig, gir dei\:]'ene den riktige behandling så man får gode deiger med stort utbytte, ikke krever pass under eltingen , er solid og driftssikker.
Vi kan tilby våre anerkjente kvalitet smas kiner:
to-armede maskiner 130 kg
Den en-armede maskin med to forskjellige eltemåter.
200 kg
350 »
600 »
Norsk fabrikat Delelager Hurtig service
TLF.: SENTR.B. 33 38 74
L'Orsa & Clausen
ha en så sterk lukt at de preger melet, noen løkaktig, andre på en m å te s om minner om nyslått høy, men det er sje lden at de formår å gjøre seg gjeldende
Det er registrert ca. 150 forskjellige slags fremmede frø som er funnet i korn , men i alminnelighet er det en 8 -10 arter som går igjen, og de er som nevnt ikke noe for bakeren å br y seg om De går samme n med det øvrige avrens til dyrefor.
Sand og småsten vi l i a lminnelighet også fjernes ve d rensningen, og møllene har meget gode grunner til å overvåke dette. Kommer en hard småsten inn mellom valsene kan det lett slås en gnist, som kan tenne den eksplosive luft-melstø v blanding , og det er sannsynhg at enkelte voldsomme møllebranner har funnet sted av slike årsa ker. Men tross all påpasselighet kan det selvsagt treffe at småsten kommer med, og da især s like som har samme fasong og størrelse som kornene. Det inntraff en gang et tilfelle , som riktignok ikke kostet noen møllebrann men derimot et gebiss hos en av bakerens kunder Mannen kom med regning, og bakeren betalte , men fikk siden utlegget refundert fra møllen, ettersom det kunne ansees godtgjort at s tenen hadde vært i heikornhveten
Så er det noe som er i h øyeste grad uappet'itlig , hvis det sku lle forekomme , og det er om der virkelig finnes rotte- eller mu s elort i melet. Slike ufy selig heter er nokså alminnelig forekommende i kornet , for det kommer jo fra alle verdens kanter , og man kan slett ikke regne med at lagring sforholdene er så helt førsteklasses overalt på jorden. Disse gnagerne er nesten helt umulig å holde vekk også, men deres etterlatenskaper må jo fjernes be st mulig Dette klarer også det moderne ren semaskineri, og det er ikke uberettiget nå til dag s å stille visse kra v til melets renhet i så måte Dette gjør blant annet amerikanerne i sine krav til knekkebrød og flatbrød som innføres fra de skandinavi ske land , og kravene er meget strenge. Det er g-runn til å tro at disse strenge krav ikke utelukkende sky lde s hygieni ske hensyn , men at de i like høy grad er en bestrebelse for å holde konkurrerende varer vekk fra det amerika nske marked. Det tjener de nordiske leverand ø rer til ære at de
har greid å mestre denne va n skelighet, selv om kontrollen er b å de kostbar og tidskrevende.
Den metoden man bruker til å lete etter slike forurensninger er å bestemme antallet av dyriske hår i melet eller brødet , for den opprinnehg nærvæ rende lort må man regne med er oppløst og forsv unnet. Men dyrene har for vane å slikke seg, og svelger derved en del hår, som i sin tur kommer ut med ekskrementene. Disse hårene har et karakteristisk utseende og er lette å kjenne i mikrosko pet, og metoden går derfor ut på å fremkalle en kjemisk oppløsning av melsubstansen så hårene kan isoleres .
Det er forresten ikke bare rottehår man får tak i ved denne analysen. Som vi vet blir korn under lagring ofte angrepet av forskjellige slags biller , møll osv. h vis larver lever i og av kornet Verst er de typene som borer seg inn i det indre av kornene og lever der , for de kan jo ikke siktes fra , og heller ikke kan man få øye på dem - men kommer de med i melet , vil skalldeler og rester av larvene sam les opp sammen med rottehårene og kan identifiseres der.
Selv om man ikke kan se disse larvene utenp å kornet, så har man i Amerika utarbeidet metoder til å påvise dem Man sprer ut et tynt lag hvete på et brett og simpe lthen r ø ntgenfotograferer det, og på billedet fremtrer åpningene inne i de uthulte korn da tydelig , så man kan telle ut og beregne prosentinnholdet av angrepne korn Der er ogs å konstruert maskiner som gjør det mulig å skille disse angrepne kornene ganske godt fra de øvrige.
En form for insektsangrep som ikke betyr noe hygienisk sett, men som er desto mer generende for bakeevnen , er de teger som biter i det umodne korn for å suge næring For å gjøre kornsub s tansen oppløselig sprøyte r de gjennom sin sugesnabel inn i kornet et sekret som er rikt på eggehvites paltende enzymer, og noe av dette blir igjen etter at dyret har trukket snabelen ut og fjernet seg Etterat kornet er modent , kan man i utpregede tilfelle se bittet som en liten svart prikk på kornoverflaten, omgitt av en hvitaktig sone.
De enzymer som er sprøytet inn, beholder sin virkeevne, som er meget kraftig og ytrer seg ved
at deigen bløtner. Er kornet ste rkt angrepet kan d e t g å så vidt at kleberen i en h ve tedei g blir helt ø del ag t på kort tid, og deigen k an bli helt flytende , så de oppslåtte brød faller av brettet i klatter. Noe kan det hjelpe med en kraftig bromatbehandling av melet , men det må vises den største for s iktighet , og h v is der foreligger et slikt angrepet korn er det ikke mange pro s ent som kan bruke s i blandingen uten at det går ut over bakeevnen Men n æ ringsverdien skades ikke
Det mel s om er malt av kornet kan ogs å en sjelden gang bli utsatt for foruren s ninger. D e t er da ikke snakk om slike ting som a t det går mark i det , men om ting som virkelig ko r;:imer til utefr a. Fremmed lukt må regnes som en foruren s nin g OCJ mel tar lett til se g lukt om det står i n ærh eten av sterkt luktende stoffer. Tj æ re , maling, krydderier har lett for å s ette s itt pre g på melet. Iblant kan lukten igjen for svi nne under bak ingen , men ik k e alltid, så b å de under transport og lagring av mel må man være oppmerksom på fremmed lukt
Papir se kker gir en viss grad av beskyttel s e og er meget sikrere enn jute s ekker, som har nokså åpen vevning. Med disse kunne det hende at fremmedstoff i pulverform trengte inn gjennom ma skene. Det hendte for eksempel en gang at noen jutesekker hadde stått på gulvet i et lagerskur eller en jernbane vog n s om ikke va r ordentlig rengjort, og hvor det hadde væ rt sølt noe fargestoffpulver. Det va r et s pritoppl øs elig pulver , som ikke ga noen særlig farge med vann , så det ble ikke observert da deigen ble lage t. Men da den fikk stå - det var en nattsur - og der ble dannet noe alkohol som følge av gjæringen , da trådte den frem , og det ble blåprikket brød
Kopiblyant vil en passant bemerket opptre på lignende måte , bare at den vil gi seg ti l kjenne
med en gang Det h ar den sikkert også gjort så ettf:rtrykkelig at a lle bakere forlengst har b a nl yst d e n s lags s kri ve midler fr a s ine verks teder. Til sist s kal v i bare minne om de fryktelige brødforgiftninger i Fr a nkrike , s om e tter alt å dømme skyldtes at et giftstoff h a dde trengt igjennom vevet i en mel s ekk. Hadde man brukt papir s ekker ville man antagelig vært s part for hele affæren
G ratis b rø d ti l flyk t ningene i Tveit
Bak,erliauget i K,risitiansand har med sin formann, bak,ermester Lars B. Kullerud, meddelt den lokale flyktn1ingskomite, at lauget vil holde de ungarske flyktning ,er i fjemleir,en på Tveit med grnhs brød. J.a, julekaker vanket der o,gså. Lørdia,g før jul kjørte nemlig æpres,entanter foT lauget opp til Tveit med en forsendels ,e julekaker.
Røros Samvirkel,a ,g har innkalt til ekstr,ao-rdinært medl1emsmøte for å behandl-e innkjøp av naboeiendommen, som tilhører bakermest,er Christianis,en. Etter det vi får opplyst, er grunnen til a,t Samvi:t1kel,a1g,et kjøper denne eiendommen, for det første at det for ,ehg',g,er pl,aner om utvidels ,e og innredning av koloniial,avdeling,en til snarkjøpbutikk. Såvidt vi kan forstå, eT denne avdelingen nå sprengt og treng,er hl utv~dels,e og moderni,sering.
I og med kjøpet ,av ei,endommen føl,ger også bak,eri,et med nødvendig utstyr med i handel,en. Sa,mvi,k,elaget akter da å gå i ,gang med bak,eridrift for ,eg,en r ,egn1ing. Y.ider,e ,akt,er en s,amtidig å kjøpe en del av 01.e Rønninigs ,eiendom. Dette er ,etter det vi hører, nødv,endi,g m. ,a. for å rrette ut tomten, og med sikte på ytterligere ut~idelser.
Vi fører lag e r av aluminiumsplater standard 61 x 4 7 cm for kjølewienerbrød , samt alt i aluminiumsfolieformer.
Norske Bakeriartikler
Schweigårdsgate 51, Oslo Tlf. 68 05 72 (5 min fra Østbanen)
Eltemask,jn D.A.90 har stor kapasi't,et fordi den 1arbe1ider h u rbg ,og eUektivt på all e deig,typer. For såvel kondito ,r,iet som bakeriet ,er den en meget god hjeilpemasikin .
EH-emaskin D.A.90 er utsty:r,t med kar i rus,tf,r,itt sål - irnnvendi,g og u tvendig forinnet. Driften av karet ,er ov,erført ved snekke, 'innebygget ,i maskinfundamentet.
Maskinens motor er i nnebygg e t og driften er overiført ved k 1ileremmer. Dens ,gange ,er rolig og behagel!i,g. Maskinen er uts-tyr,t med påmontert igangs ,etter.
Maskinen produseres i stor,e serier og kan ded,or lever,es til gunstig pr,is. Be om nærmere opplysning.
ADM .: FORENINGSGT 3 TELEGRAMADR : GLAS
OSLO : ROSENKRANTZ PLASS 1 TELF 33 13 89
TELEFONSENTRAL 15090
FA B R I KK: NYGÅRDSGT 6
B utik k utstyr - Kontorutst y r - S nekke r i - Kj øl e avdelin g - M aski na vdeling - G lass
«Stadig flere bakere og konditorer er blitt oppmerksom på de gode sider ved
- Spesialvaren for kringler stenger og wienerbrød. Den gir et fyldig, saftig og meget velsmakende bakverk» .
Mester ' n anbefaler ellers alle Borgars baker- og konditorvarer, hver for sitt formål :
Mester bakema r garin - Driv bakemargarinKake husho ' dningsmargarin - Borgars bakefettblanding - Vit-Ad 50 °/o og 70 °/o for vitaminisert brød - Dorte matfett, olje og vanlige råstoffvarer.
BORGAR MARGARINFABRIKK A / l FREDRIKSTAD / OSLO
Den 27. januar fylte direktør Ragnar Aasg-aard, YtTe Arna, 50 år. Han er født i Beirg,en, begynte i bak,erlære hos G. Aa,s,ga.ard A / S i 1923, og f.ikk svenne- ,og håndVierkshrev. Ved siden derav har han tatt middelskol,e og handelsgymnas pluss for skjellig annen utdannelse, og har tatt fleT,e studieopphold i utlandet. Pr,aksis fikk han ved å arbeide som ekspeditør ;i de forskjelltige avdeliing,er i firmcl!et, hvor han ,al11'erede i 1932 ble leder, og disponent for G. Aasgaa-rd A/S med daUernelskaper året ,etter. I 1938 overtok han 3/ 4 av aksjene og blie fra samme tid selskapets administrer,ende dire:ktø,r og formann 'i diT,eksjonen, 15,amt formann ii styT,ene ,for samUig,e daitt,erselskaper, ii dag 1 i alt 15 særiski1'te s•eJ.skaper, butikker o g avdelrin,g1eL
FirmaJet har undeT hir. Aasgaards ledeils,e gjennomgått ,en stor ekrspansjon og •er nå ca. 5 ganger så start som da han overtok. Det er bliH kalt «Nor,ges største landhandel » og driver en utstrakt eksportvirksomhet, hvor særlig Arne Flatbrød tør værie v ,elkjent for bakerne. Ragnar Aasgaard har også væ,rt meget engasjert innen h ,andelens og kjøpmanns-standens org,ani,sasjoner og iinneha,r Herre tilh1tsv erv.
Jubiieet ,er på sett og vis et dobbel1jubHeum, ,idet det samtidig er 25 år siden hr. Aasgaard ble lieder for firmaet, ,som fyller 90 år i 1958.
Til sommeren, nærmere bestemt i tiden 10. til 20. junii, vil den hittil største britiske, og for første gang også internaJSjona1'e plastutstHling bli holdt i Nationa,l Halls, Olympia, London. Plastfabrikanter fra årtte land, dvs. England, USA, Frankrike, Schwei<tz, Vest-Tyskland, Holland, Itali,a og Sv,eri,ge V'il stille ut sine ny,es1e priodukter, og det vil sikkeTt blii en hel del av inter•ess •e å IS€, ikke minst for bakere. Vi minner beir om en slik hng som de forskj ,ellige plastTillmer til innpakning, som kan fås i en mengde typer og utførelser. Særliig be1ydning har de vanndampteHe, som vi kjenner innen po1yetylengruppen, og som kan brukes til å hindre varier som ,skal ligge ii noen tid fra å tørike ut. Polyetylenmait€'rial,ene befinner ,seg for tiden i en rivende utvikling og er i mengde blant de ledende innen pl,astindustrien. Det er sna,rt sagt iikke den tiing som ikke bliT laget av plast, og vi er ikk,e ii tviil ,om at det vil lønne seg for <lem som itil sommeren kommer til Ern,glarn.,d å avl1eg,ge utstilhngen e1 besøk.
kan nu igjen leveres i spanna 10 kg.
S CHUBELERS GT. 5~7
POSTBOKS 2804
OSLO
Tø R R M E L K
Vi leverer førsteklasses førrmelk lo lvper fra el av Skandinavias mest moderne anlegg, Hedmark Tørrmelk :
Skummetmelkpulver:
120 kg eller mere • pris kr. 3.80 pr. kg Under 120 kg .
Helmelkpulver - 28 ° / o fett:
pris kr. 4.05 pr kg
120 kg. eller mere,,,, .,. ,,,,,,,, , pris kr 6.75 pr. kg Under 120 kg. .
. pris kr 7.00 pr kg
M elke pulveret le veres i sekker a 40 kg c.i f. nærmeste skips-, jernbane- eller bussstoppested
Ved størr e faste leveranser kan melken etter avtale fremstilles med den fettprosent som ønskes.
Den nøyaktige kontroll som følger produksjonen sikrer en jevn kvalitet og et lavt bakterieinnhold.
Bestillinger mottas enten direkte eller gjennom våre stedlige agenter.
Oslo M ed hilsen Tlf. 68 19 60
Man ,er jo viant til her i ,landet, a ,t alle bakere holder sine egne biler i den utstrekning det er nødvendig for diistTiibusjon ,av v ,a1r,ene, og noe a!Il'net ,er neppe heller ten:k,eliig ,så ,leng,e foThO'ldene er slik som de er. Men derfor er det ikke gitt ,at det til ialle itidier behøver å være slik. Når bedriHen blir 1:ilstækkelig stor, og bilpa1rken økeT tilisvarende, så bhr bare bilholdet og kontroil,len med dette 1en star oppgav,e som krever meget av tid, penger og arbeide på et felt som ri grunnen ikk,e har noe med vareproduksjonen å gj01æ. I utlandet, under store forihold, ser man faktisk ,alt i dag tendenser til ,at man begynrn,ey å t,a konsekvens,en iav deae og kvitter seg med den i og for ,s•eg uviedkommende gr,en av virksomhet,en •som bilholdet nå •engang ,er
En stor næringsmiddelbedrift i Chicago hadde siden lenge før kri,gen spesiaHs,ert seg på produksjon og omsetning av dypfrosne varer, deribl1ant også rfirosne deiger og f.erdige bakervarer, og distTibuerte dem med ,egne biler. Men en va'kker dag begynte bilpaTk,en å bli utshtt, og så 1sto man •ovenfor valget me,l:lom å kjøpe nye bHer ,ener simpelthen å Jei1 e de vogner man htadde bruk for.
Det ville krev,e et meget stort kapitaluHegg å fiorny,e en sJiik bHpark, så meget mer som det i dette tilfelle dr,eide seg ,om 1spesialbygde vogner med ikjø1l,einnr,etrning o g isolasjon •av hele last,e,rummet, og -enden på vis•en ble a'l man !isteden alliierte ,seg med ,et bilofi,rma, som dr,ev garasjedritft i forbinde ,Lse med utJ.ei,e av biler.
A vt,aJ.en gik ut på at bilfirmaet sk,atffe:t bilene med ønsket u tstyr, og malt i de f,arv,er som leierien ønsket inkluisiive annons•etekstier på sidene. Kjør,em,e, som samtidig var seJ.gere, hentiet vognene i nærimesite ga;r as je om morg,enen, lastet inn ved ,sin næringsmiddelbedritft o g kjøTte sin rute, hvorpå de om kiv,eJlden igjen avleverte vognene i ,garasj ,en og der og,så foretok ,av riegning for dag,en1s •sal1g. Kjør,em,e viar ,altså !i næl"ingsmiddelfirmaet,s tjeniest,e, mens bil•ftirmaet overtok ,alt m.h .t. ,ettersyn og v ,edlikehold, påfylling av bensin og olj,e, ,garasjepla1ss, 1r,engjøring osv. Til ,g j engje ld for dette betalte }eier•en et visst beløp pr. 'kjørt mile tinntiil ,en vi,ss ukentlig distanse, ·o g ,et itillegg for det ,s,om gikk ut over dette. ,Da det dreide 1se,g om faste ruter ble det liten v ,ari,asJon i de kjørte J.engder, og næringsmiddelbedriften hadde ,alltid på forhånd god oversikt over sine t,rensportornko-s:tnringer.
· Kunne det nå lønne seg med en slitk ordnring ? Lei1eren ment,e ja. Det var [lå for det første den frigjo-rte k iaprital s om ,ellers ville vært bundet i bi'lparken, og som nå kunne brukes fal produktive formål. Så ,slapp man å holde egen garasj ,e og repar-ctsjonsv,eirksted og aH arbeide med konholl •og innkjøp. Dette arbeidet er i viTkelighet,en imeg,et omfattiende :
Hvilk,en type biler skal man kjøpe, i hvilk•en griad ,skal man by,g,g,e ut eg,et vepavasjo[lsveTksted, resp. hvor stort lag-er av Teservedeler skal man ho'lde, så ihaT rnan det stadige etbersyn av vognene, innkjøp av benslin, 0 1lje og 1slanger, fmsikringier s•om ,skal tegnes ,og betales, skatter og iavgifter som sik.al pass·es på, tariffforhandliinger med gar,asj,e- og verkstedsfolk osv. Dertil kommer ikke så lite ,av bokføringsarbeide. Alt dette ble i det nevnte tiHeUe overtatt av bilfirmaet, og når man begynner å regne det over, ,er dret nok trohg ,at den nye l1eieou-dning likke ble dyrere, men kanskje he1ler noe Time,J,i,ger,e enn om man ,skulle v ,edlikeholdt 1Slin egen bilpark.
LA R VI K
TELEF O N SENT R ALB O RD 44 0 0
Pomosin.J
er nå i g j en å få !
Skr i v ett e r opp sk ri ftshefte
S pe s ialartikler for Bakerier og Konditorier
CHR. KRO HGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
Lillie julaften gikk en av Fl,e'kk,efjo;r,ds eldre, kj ,ente menn bort.
BakermesteT W. Andersen døde plutselig. Han var stått opp om morgenren; men ved middag,stider seg han sammen og var død. Andersen var født i København i 1869, men kom til Norg,e allerede i 1880 Fra 1887 var han i bak,erlære hos L. R-olrfs.en i Oslo og prnk:tise.rte deretter ,som r.sv,enn i 7 år i flier,e ,av de største bakeri,ene å. hov,edstaden, inntil han i 1897 etablerte sin egen fo11r·etnri. ng i Flekkefjord. I 1902 kjøpte han den •ei,endommen hvor han ,sener,e har drevet sin fowetning. Denne ble for noen åir s 1iden overtatt av sønnen.
Avdøde var en meg,et dyktig og int,eT,essert f,agmann, og han drev forretningen opp til å bhen av de stør,ste i byen.
Nå,r dert gjalt håndverk,e11s'tanden og dens kår, var hian i si n tid ivnig med i or,ganisasjonsarbe1idet.
5 0 (11(.
I novembe,mummer-ert for i fjor br•akte vi en meddelels•e om at firmaet E. Outz,en, Molde, hadde 25-års jubilieum. Nå,r vi aue,rede kommer tilbake, •er det fordi innehaversken fylte 50 år den 3. janu,aT. Hennes innsats i foget, ,eHer fagene, for hun behersker begge to, bl<e behøri,g omtalt i forbindels e med firmaets jubileum, og vi vil derfor bare bringe henne vår hyllest i tri.1leg,g ,til all den ,som bl,e henne til del på s,elvie dagen.
En •int-eress,ert l1es •er har gjort oss oppmerksom på ,en Tegnefeå.l som har innsneket seg i artikkel,en om de fransk ,e bakeres streikeaksjon på ,s1id,e 297 i forriig•e år,gang. Der sto ait •en vanlig pa,ri,s•eTlo.ff bet,ales med 90 f.r-ancs ener ca. 45 øre. Nå svare.T fanidl ,ertri.d •en firanc til ca. 2 ørre, og en s •er dermed ,at pr,isen ikke bl!i1 r 45 øre, men ca. kr. 1,80, ,og det ,er jo noe ganske annet.
En så god som ny kjevlemaskin (bordmodell) til salgs for kr. 750,-----
Henv. tlf. 430 Stokke
Norges Håndverk,erforbund hair sendt ut 9. utgav,e av Håndv,erkskal,ender,en, og det er oss en ,gliede å henlede oppmerksomheten på denne konis~ntrnrte og nyttige tryik'ksak. Her ,er sam,let på et bmtt alt s-om ,en håndverker har brnk fair å vite om org,anis-aisjons- 10,g ,opplæriingsvri.,rksomhiet m m., et oppsJ.agsverk fullt av opplysning,e r. Forr det første gis en oviersikt ,over Norg,es Håndv,e:rker:forbund, dets lover og o'I'ganisasjon, styr,e, r ,epr,esentantskap og ,admin~strasjon, Produkitivitet,skonitoret og meget ,annet. Vidme finner man •en forbegnelse over komiteer og utv ,al,g, regler 1forr håndverkerkonkurranser, om bruk av mesbermerket m.m.
Så føl ,ger en f.ort,egnelse ov,er lokale håndverkJerforening,er ov,er ihel,e ,landet, s amt fo ,gHg·e landssammenslutninger, og legateT og fonds.
Yrikesopplæring,en har rfått ,en bred plass med en 1,andsomfatite:nde oppstilliinrg ,av yrkes-, lær1:inge- og videregå,ende skoler. Videre har man heJ.e Jovverk,et, med håndv,erkslovien og dennes gyldighetsområde, lærlingslov,en, svennreprøveplakat,en., handelslov,en (,håndverkernes sal,gsr•ett) og divers,e ,annet.
Hovedgruppe11ing,en •er den samme som i tidliig,er utg,av,er, men alt ,er revidert og ,supplert med ,eventueUe nye bestemmelser, ,så at vmket er helt ajounført. Eksempelvi'S har YrkesopplæTingsTådet bistått med oviersikten over yrkesopplæring,en.
Som noe helt nytt har man tatt med et ,avsnitt om entr,epr-enørlovien ,og forskriften ti. forbindels ,e med denine.
R.iegn,er man med de utdrag som ,er tatt med av hande,lslov,en 09 bygningsloven, er det ganske kl1art at man hier har ·en .samlet oversikt •over a,I,t; man kan tenk,es ,å ha b:ru'k foT. Det hie:ndi,g,e v •erik ko:s1:ier syv kironer ,og selges gj 1ennom No.11ges Håndverk,erforbund, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Bakerovn til salgs
En «Elektra » bakerovn 2 X 9 plater på 15 kW og 4,5 kW snertevarme tilsalgs. Ovnen var ny i 1947 og lite brukt. Prisforlangende ca. kr. 5 000 ,- . Ovnen må demonteres av kjøperen.
L onevåg Forbruker lag Lonevåg pr Bergen
OS L O
Etablert 1897 Telefon: 68 34 71
Spesia/ilel:
Vi anbefaler i dag : Krydderier.
Kardemommen er i dag kostbar. Vi anbefaler kardemomm eo ljearoma fremstillet av ekte olje - Meget rimelig i bruk.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt . Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres. Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste eksportlandene er : U.S.A .. Canada, Sovjetsamveldet Argentina. Australia
handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel {rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
/:. tael(~W/2
I Norge holdt fremstillingen av gjær
seg på et primitivt nivå langt mn 1 forrige århundre.
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk Porsgrunn
Snart kom nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkurran se utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 kom det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR- & SPRITFABRIKKER A tS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri, som kan clckkt> landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
Me l fra to møller 25
Erfaringe r med dypfrys i ng av brødvarer 27
Plan i kosten 28
Prismerk i ng av utstilte varer 29
Portrett a v bollen 31
Styremøte i landsforeningen 35
Ungarske flyktn i ng er 38
Samvirkelagene arbeider 38
Kongress om st ivelse 38
Bakerkurset ved Teknologiske Institutt 41
Strømprisene i Stavanger 41
Bekjempelsen av mugg i kjølerom 43
Rogala ndssa mmenslutningens å rsmøte 43
Laugsmøter 47
Japanerne har begynt
å like hvetebrød 49
Jubileer , personalia 49
OMSLAGSBILDET : Fra ekspedisjonen
2
FEBRUAR 1957
MED DEIGDELER - RUNDVIRKER - HVILESKAP OG LANGRULLER
Beregnet for full rasjonalisering av produksjonen samtidig som det oppnås absolutt toppresultat av de ferdige varer - for a ll e deigsorter.
Legg merke til hvor liten gulvplass anlegget tar
Maskinene kan også p l aseres på annen måte slik at de passer inn etter forholdene i bakeriet .
De bør se dette i drift! Avtal tid for demonstrasjon av dette anlegg eller de enkelte maskiner.