0 R G A N
LANDS~OA~NING
INNHOLD:
Kjære kolleger
Håndverksnæringen
i 1955 3
Feil ved honningkaker 7
Kvinner, menn og barn som kunder 9
Thorvald Wiig er blitt høyest~rettsadvokat I 2
Kjøpmenn og andre forretningsmenn 12
Ny medisin mot melastma og melsnue 15
Instruksjonskurser for butikkbetjening i Oslo 17
Stipendier av fondet for dansk-norsk samsamarbeid 19
25-års jubileum 21
Holdbarheten av dypfrosset brød og dypfrysing ov formkakemasser 23
OMSLAGSBILDE : « vårt daglige brød »
TYSKE "BERTRAM" ELTEMASKINER
3 STØRRELSER:
RIMELIGE PRISER
LEVERING FRA LAGER
[Deiginnhold i kg / 100 I 175 I Volum i liter .... I 140 I 230 250 330
"BERTRAM" BOLLEMASKIN
MED AUTOMATISK VEKTINNSTILLING
Vek ter fra 23-74 gr.
Meget lett å betjene.
RIMELIG PRIS
LEVERING FRA LAGER
F. K. FINBORUD A-S
TELEGRAMADR. : FINBOFLEX
CHR. KROGHSGT. 30, OSLO - TLF . 42 43 91-42 11 85
ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 33 61 18
BAKERMESTRENES LANDSFORENING :
Kr. Augustsgt. 23, Oslo - Tlf. 33 bl 18 • 33 bb 14 - Direktør Dawes priv. 44 bb 45
KJÆRE KOLLEGER
akerhåndverket vårt har alltid vært - og er - et trivelig yrke, men like sikkert har det vært og er et meget slitsomt yrke . Vi lever i en hektisk tid. Ikke minst i bakerfaget hvor så å si alt skal produseres og distribueres i løpet av 8-10 timer kan arbeidsbyrden og tempoet mange ganger ta på både kreftene og humøret, og når vi strever med våre vanskeligheter har vi så lett for å tro at bare vi har det slik, og kanskje sender vi en misunnelig tanke til noen som ser ut til «å ha det veldig godt » I virkeligheten har alle sine større og mindre problemer, og for mange av disses vedkommende er de felles. Kan vi diskutere problemene åpent, og gjerne fortelle andre hvorledes vi har løst våre, kan vi være til stor hjelp og nytte for hverandre. Vi vil oppdage stimulansen i vanskelighetene, som vil utvikle vår oppfinnsomhet, finne frem kraftreserver vi ikke visste om engang, og styrke vår forståelse for våre fagfeller.
I det år som nå er forbi har landsforeningens styre behandlet vel 200 saker. Mange av disse har fått en for yrket tilfredsstillende løsning, og andre som fremdeles er i arbeide gir håp om at det også her kan oppnåes gunstige resultater
Aret 1956 er som bekjent landsmøteår, og vårt landsmøte i Stavanger vil få et nytt opplegg ved den faglige kongress som vil komme som tillegg til de vanlige landsmøteforhandlinger. Programmet for denne kongress er nå ferdig, og forberedelsene for en vellykket avvikling i full gang.
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier. Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
COLONIALVARER MEL
BAKERIARTIKLER en gr os.
Telegr. adr. : «STAFETT»
Håndverksnæringen i 1955.
Fra Norges Håndverkerforbund har vi mottatt følgende oversikt :
Håndverksnæringen har i 1955 som tidligere år etter krigen kunnet glede seg over god tilgang på arbeidsoppdrag. Utviklingen har imidlertid medført at lønnsomheten for flere fags vedkommende er blitt uforsvarlig lav. De stadig stigende utgifter til lønninger, administrasjon, sosiale goder, produksjonsutstyr osv. er ikke blitt kompensert med tilsvarende prisforhøyelse på næringens y telser. Illustrerende i så måte er det at pølsemakerfaget har de samme avansesatser i dag som i 1950. Det er særlig to faktorer som har vært avgjørende for næringens økonomiske utvikling og stilling i 1955 : Mangelen på faglært arbeidskraft og inflasjonsfaren og virkningene av valutaunderskuddet. Mangelen på faglært arbeidskraft har vært et permanent problem innen håndverksnæringen .o, ,- .o,.,-..o,.,-.,e>.,-..0,.,-..0,.,-.,0 .,-..0,.,-.,0..,.
Men før vi samles i Stavanger har vi forhåpentlig fått en lykkelig avslutning på vårens tariffoppgjør og de dermed følgende prisforhandlinger. Etter de uttalelser å dømme som er offentliggjort av de instanser som i første omgang skal behandle disse problemer, synes det å være klart for alle interesserte myndigheter at nettopp vi i næringsmiddelsektoren er blitt liggende etter i den alminnelige oppgang i levestandarden, og at dette forhold m å komme til uttrykk i vårens oppgjør.
De senere års store tekniske fremskritt i vårt fag burde gjøre det lettere for oss å leve, men ordene «jeg har ikke tid » er visst aldri blitt brukt mere enn nå. Kravene til alt vi må følge med i, alt vi må kunne, har økt. Vi må derfor prøve å legge om vår livsførsel og vår livsrytme etter de nye forhold, prøve å sjalte ut de kravene som ingen berettigelse har for å få mere tid til å glede oss over livet og ikke bare oppholde det.
I det håp at det nye år m å bringe alle som arbeider i vårt kjære y rk e bedre arbeidsforhold, takker jeg alle landsforeningens tillitsmenn og kontorets personale for utmerket samarbeide i det gamle år, og ønsker alle landets bakermestre et riktig godt 1956.
Sandefjord i januar 1956.
Victor fl. Holt e.
i etterkrigstiden, og de økonomiske virkninger av denne situasjon er blitt sterkere år for år.
På den ene side får man en urasjonell drift. For byggefagenes vedkommende ser man tydelig hvorledes skorten på arbeidskraft har umuliggjort et rasjonelt og økonomisk forsvarlig byggeprogram.
På den annen side blir mesteren stilt overfor lønnskrav så høye at han om han hadde søkt dekning for dem i form av tilsvarende høye priser - ville ha kommet i konflikt med prismyndighetene . Denne lønnsglidningen har gjort seg sterkt gjeldende innen de fleste fag også i 1955. Nå er imidlertid grensen nådd, og ytterligere lønnsøkninger nå må slå ut i høyere priser.
Også håndverksnæringen har naturlig nok fått føle virkningen av inflasjonsfrykten og valutaunderskuddet. Regjeringens politikk har ikke klart å motvirke frykten for en ytterligere senkning av kroneverdien, og utryggheten for fremtiden holder mange håndverksbedrifter tilbake fra å binde seg ved større disposisjoner som modernisering og utvidelsesplaner. En annen ting er at valutasituasjonen legger hindringer i veien for høyst produktive tiltak ved at lisensiering til nødvendige maskiner og produksjonsutstyr blir nektet av myndighetene
Byggefagene var den første sektor innen næringslivet hvor regjeringens tiltak mot inflasjonen satte inn. Alt i februar måned vedtok Stortinget å legge en 10 °/ o omsetningsavgift på bygge- og anleggsarbeider. Noen øyeblikkelig nedgang i den samlede bygge- og anleggsvirksomhet medførte dog ikke denne meget vesentlige forhøyelse av byggeprisene.
Kredittinnstramningen og disk on toforhøyelsen har imidlertid hatt en sterkere virkning. Mens byggevirksomheten i årets 8 første måneder til dels lå godt over tilsvarende tall i 1954, har endringene i utlånspolitikken nå medført at byggevirksomheten er på samme nivå som i 1954. Tendensen fremover går mot ytterligere reduksjon Beskjeftigelsen innen anleggssektoren er redusert med 10,2 0/o. Denne sterke tendens til nedgang i arbeidsoppdragene er for flere byggefags vedkommende så markert at man på enkelte steder frykter for hel stopp i byggevirksomheten.
Jevnt over har det vært en stigende konkurranse innen de aller fleste håndverksfag og etter hvert som virkningene av kredittstramnin-
gen blir sterkere, regner man med nedgang i oppdragenes antall og en hårdere konkurranse. De stadig stigende lønnsomkostninger har gjort det klart at en produktivitetsøkning innen næringen er nødvendig hvis man vil unngå prisstigninger.
Produktivitetsarbeidet
Produktivitetsarbeidet innen håndverket er kommet et ganske godt skritt fremover i løpet av 1955. Forbundets produktivitetskontor er ved bevilgning fra Norsk Produktivitetsinstitutt forsterket med en merkantil konsulent, og har også fått bevilgning til en teknisk konsulent. Fullt utbygget vil kontoret lede og koordinere alle produktivitetsfremmende tiltak innen håndverksnæringen bl. a. i nært samarbeid med de faglige landssammenslutninger. Et intimt samarbeid er også innledet med Statens Teknologiske Institutt, som har vist stor forståelse for håndverkets behov og intensjoner på området. Det er også knyttet kontakt mellom de teknologiske institutter i Danmark, Norge og Sverige omkring produktivitetsproblemene
Også innen håndverket har produktivitets- og rasjonaliseringsarbeid en stor oppgave å løse. Resultatene av den rasjonalisering som har funnet sted innen industrien lar seg ikke umiddelbart overføre håndverket hvor tiltakene skal tilpasses den individuelle produksjonsform som er typisk for denne næring. Håndverket har tidligere bare i beskjeden målestokk vært med på tiltak som skal fremme rasjonell drift og produktivitet. Utviklingen har gått frem med stormskritt ute i verden , og her er også håndverket for lengst kommet med. I vårt land er altfor lite gjort for å støtte håndverket i produktivitetsbestrebelsene Håndverkerforbundets virksomhet på området vil i stor utstrekning få preg av en opplysningskampanje, og her vil orientering og kunnskapstilegnelse gjennom gruppe- og studieringarbeide komme inn som et viktig grunnleggende ledd. Forbundets generalmøte i år vedtok at studieringer skal opprettes i flest mulig lokale håndverkerforeninger, slik at s t udiegruppene går inn som organisasjonsmessig ledd innen forbundet, og de forskjellige sider av produktivitetsarbeidet vil ligge meget vel til rette som emner for gruppevirksomheten
Produktivitetsarbeidet omfatter planer både på lengre og kortere sikt. Hittil har fem landssammenslutninger fått bevilgninger til prosjek-
4
ter som ventes å vise resultater i løpet av forholdsvis kort tid, og man knytter store forventninger til de rasjonaliseringstiltak som er i emning. Det er fra produktivitetskontorets side lagt opp en enkel generalkontoplan for håndverket, og i tilknytning hertil en veiledning i moderne regnskapsførsel, alt med tilpasningsmuligheter for de forskjellige håndverksfag og bedriftstyper. Arbeidet omfatter også etableringen av mønsterverksteder , mønsterkontor, opplysningsvirksomhet gjennom bruk av bildeband m. v.
Rekrutteringen til håndverksnæringen er fremdeles alt for liten. Lærlingsloven som nå er innført for tilsammen 21 fag, har med de store økonomiske forpliktelser den pålegger mester - skremt landets mestre Man er redd for å forplikte seg såpass sterkt for fire år fremover under de økonomisk usikre forhold vi har i dag.
Videre har dagens høye lønninger til ufaglært arbeidskraft fristet ungdommen til å høste øyeblikkelig vinning i stedet for å sikre sin fremtid ved å lære seg et fag
Endelig legger lærlingeskalaen som regulerer læreguttantallet i forhold til antall svenner, hindringer i veien. En noe smidigere ordning ville medført at bedrifter som ligger til rette for det og har økonomisk evne til det, ville ha økt sitt læreguttantall.
Håndverkslovkomiteen som ble oppnevnt i 1953 har nå avsluttet sitt arbeid med håndverkslovens revisjon. Den nåværende lov skriver seg fra 1913 og har vært nesten uforandret i over 40 år. Det knytter seg stor interesse til lovens revisjon og man venter innen håndverkskretser med spenning på innstillingen. Denne vil foreligge trykt i løpet av den nærmeste fremtid.
Avgiften på bygg- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggeforskning skaper fremdeles sterk irritasjon innen håndverkskretser. Ved denne avgiften innkrever staten millionbeløp hvert år av bygghåndverksmestrene.
Fra Norges Håndverkerforbund er der gjort en rekke henvendelser til myndighetene for å få en annen dekningsmåte Man finner det urettferdig å pålegge en enkelt yrkesgruppe avgift når det i realiteten ikke er denne yrkesgruppe som først og fremst nyter godt av forskningsresultatene. Disse kommer fremtidige husbyggere og huseiere og i siste instans hele sam-
* RON RUGMEL
SALGET AV l!fa/4Phd!i_ STIGER STADIG
Med Makronette er De sikker på å få førsteklasses bakverk , og den gir gunstig kalkyle og god f ortj en est e.
Studer oppskriftene i vår reseptbok. Våre representanter og vi selv ·står dessuten gjerne til tjeneste med alle opplysninger.
Kr. 4.20 pr. kg i kart. a 7 kg. 'b,. A ':_&
Kr. 3 90 pr. kg i sekker 4,Q~ a 25 kg OSLO
Det blir bedre med Makronette !
OKI WIENERMASSE
fremstill et av mandle r, den ledende på markede t , uovertruffen i kvalit e t
Oslo Kjemiske Industri
TLF.: SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
funnet til gode. Det riktige er derfor, mener Norges Håndverkerforbund at utgiftene dekkes p å vanlig måte over statsbudsjettet.
Fra Håndverkerforbundets side av innvendingen ikke ment som noen kritikk mot Norsk Byggforskningsinstitutt som får midlene. Tvert om vil man understreke betydningen av det viktige arbeid som utføres her, og Norges Håndverkerforbund har da også samarbeidet med Byggforskningsinstituttet · - bl. a . ved avholdelse av to kurs om småhus av tre Fellesreklame.
Et nytt trekk innen næringen er tendensen til fellesreklame. Flere landssammenslutninger har arrangert store annonse- og reklamekampanjer der man forteller om hvilke tjenester faget kan by publikum. Kampanjene har vist seg virkningsfulle og utvidet markedet for fagenes utøvere. Det er tegn som tyder på at denne propagandaen vil fortsette. ,,J. :
I forbindelse med Håndverkerforbundets ;,arbeide med å rydde opp i tilfelle av ulovlig håndverksdrift kan nevnes at~ i stor utstrekning har søkt kontakt med den enkelte ulovlige håndverksdrivende og forsøkt å hjelpe ham til rette og sette ham i stand til å avlegge de prøver som kreves Den linje Håndverkerforbundet her har slått inn på, har vist seg effektiv og ; er blitt møtt med positiv innnstilling fra flere hold.
Av oversikten for de enkelte fag hitsettes : Konditorfaget :
1955 har for konditorene vært preget av jevnt arbeide. Den bedrede råvaresituasjon sammen med økende konk1.uranse om publikums kjøpekraft har ført til bedre varer og utvalg. Til tross for økende ~Tgifter viser derfor prisene bare en svak oppgang.
Tilgangen på arbeidskraft viser en svak tendens til bedring, men er fortsatt dårlig.
Fagets landsforening har gjennom året fortsatt arbeidet med fagkurser. Forøvrig har man forberedt to saker hvor man håper å se resultater til neste år, nemlig rasjonalisering innen bedriftene og en norsk kakeformidling.
Bakerfaget :
k•&· varemerke
DARRES GATE 3
Bransjen ble fra og med 1. mai 1955 påført en omkostningsøking i form av økte lønninger til butikk og kontorpersonalet ut fra de nye tariffavtaler som da ble gjort gjeldende. Landsforeningen har gjort henvendelse til prismyndighetene, med søknad om pris-kompensasjon for disse lønnsforhøyelser, men der foreligger ennå ikke noen avgjørelse i saken
Råstoffsituasjonen er fremdeles noe ujevn og utilstr~kkelig tilgang på en del spesielle råstoffer, men råstoffsituasjonen i bransjen kan karakteriseres som stort sett tilfredsstillende.
Tilgangen på faglig arbeidskraft er fremdeles samlet for liten, og det er fortsatt vanskelig å få d~ n nødvendige tilgang av læregutter.
Feil ved honningkaker.
For lave blir kakene, hvis der bare er brukt , pottaske til drift. Pottasken driver nemlig bare i bredden. For å få dem til å gå i høyden må der noe annet til , nemlig hornsalt Halvparten pottaske og halvparten hornsalt er det beste Bruker man bare rugmel blir kakene også lave - med hvetemel blir de alltid høyere.
Kakene går i bredden, hvis det er for meget sukker i dem, da blir det gjerne sprekker oppå dem også Da må det arbeides inn mere mel og tilsvarende mere drift, dvs. hornsalt.
Hvis honningkakene mykner eller .blir bløte etter kort tid skyldes det at de ligger i et lagerrum som er rått og fuktig Da vil de trekke til seg fuktigheten fra luften og bli bløte. Er dette skjedd, da kan man sette dem i tørkeskapet så lenge til de har fått sin opprinnelige fasthet igjen. Kvaliteten lider ikke ved det.
For tørre honningkaker er ikke gode, folk liker dem best med en viss saftighet. Tørre blir de hvis de ligger på et for varmt lager, og ellers som regel hvis de blir for gamle.
Honningkaker bør lagres i et kjølig rum, men det må som nevnt ikke være for fuktig. Det anbefales å ta kakene av platene etter bakingen og sette dem på bret,_t som er belagt med papir, og så stille dem vekk i det kjølige lagerrum.
7
La oss få lov å presentere Vårt Utstillingslokale.
Her lnøtes bransjefolk fra hele landet tH en prat om nytt ; mask;ner -0g utsty,, De vil allt;d finne et soHd utva1g for Deres bransje.
S.f~. 'lt; og& eo~ ~.P9'-.r.1z . l~e,..
DIOR. ANoe:Rse:N & SØN Als
TELEFONcENTRAt 15090 - TELEGRAllfAoa, GLAS
ADJ\{, FORENINGSGT 3 8 E: R G E: N FABR NYGARDSGT. 6 :(:
* * Butikkutstyr - Kontorutstyr - Snekkeri - Glass - Rustfria,-d. - Kjoleavd. - llfaski11avd. *
Den drift man bruker har også innflytelse på uttørringen Pottaske har tendens til å tiltrekke fuktighet fra luften, mens hornsaltet holder dem tørre og øker tilbøyeligheten til at de blir hårde. Derfor anbefales det ikke å bruke bare hornsalt til drift. Blandingen med pottaske blir det beste. Tørre honningkaker blir forresten lett myke igjen hvis man lar dem stå en passende tid i fuktig luft.
For lyse honningkaker. Folk foretrekker kaker med en mettet saftigbrun farve. Blir varene for lyse kan det komme av at det bare er brukt hornsalt til driften (og, iflg. Bakerlaboratoriets erfaringer, at det er brukt for lite drift. I dette tilfelle er kakene samtidig lave med fin, tett poring.) Man kan selvsagt hjelpe på farven med sukkerkulør. Ellers heter det at vellagrede deiger gir penere farve enn slike som har ligget krnt.
For mørke kaker kan skyldes ovnen, som er fur varm Dette vil vise seg ved prøvebakingfn, likeså om ovnen er ujevnt varm, for sterk u,·er- resp. undervarme Driften kan også spille en rolle. For meget drift, særlig pottaske, viser seg ved at kakene får en mørk, brungrønn kt.lør. De synker da lett sammen i midten og kan vise grov, blæret poring
For søte honningkaker•· får man lettest hvis mm baker med bare hvetemel, som gjør søtsriaken mer fremtredende. Blander man isteden til noe rugmel, så får man en litt bitter, kraftigere smak som dekker det søte. Man kan også motvirke søtheten vel å tilpasse glasuren, f eks ved tilsetning av sitron som gjør dem friskere, eller å bruke mere kakaomasse i kuvertyren, hvis man bruker det. Fylling med marmelade eller eplemos har også en heldig virkning (Etter Der Konditormeister.)
Kvinner, menn og' barn som kunder.
Det er skrevet og sagt meget om de forskjellige typer av kunder Naturligvis varierer de i det uendelige, men stort sett kan man si at de som kjøper først og fremst preges av sin alder og sitt kjønn Basert på slike erfaringer har et schweizisk stormagasin stilt opp en del råd for sitt salgspersonale; som har vært gjengitt i utenlandske tidsskrifter, og ettersom de har gyldighet for alle typer av salgsvirksomhet, bringer vi dem gjerne videre.
Kvinnene representerer 85 9/o av detaljhandelens publikum. Den handlende må derfor
~\.LIK-l'~KARb
Når De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De være sikker på suksess.
På hvert sitt felt gir disse mer, // ker maksimum av ytelse for .//' r minimum av anstrengelse. //
tørst og fremst rette sin oppmerksomhet mot dem og bestandig være interessert i å lære dem og deres ønsker bedre å kjenne. Det er sagt så mange vitser og ironiske ting om kvinner som kunder, at det er lett å dra feilaktige slutninger, selv om en del av disse bemerkningene godt kan inneholde et korn av sannhet. Man må fremfor alt ikke la sin oppførsel preges av det.
Kvinnene er fordringsfulle, de vil ha utvalg. Men man må ikke tro at de mangler evnen til å bestemme seg eller ikke vet hva de vil ha. Det vet de som regel meget godt, og er ikke redde for å pålegge ekspeditøren arbeide for å få det de ønsker.
De liker å ha utvalg, forat de kan overveie for og imot og finne tilfredsstillelsen ved å velge det mest fordelaktige. De har stor erfaring som kjøpere, og forstår meget godt å sammenligne varene.
Kvinnen er økonomisk. De små beløp hun kan spare inn, betyr meget for henne . Det er hun som steller med budsjettet, og ofte rekker husholdningspengene ikke lenger enn til det nødvendigste. Hun viker tilbake for en pris som hun synes er for høy, fordi hun har erfaring for at det hun sparer kan komme så inderlig vel med til andre ting. De fleste er flinke til å beregne og føre meget nøyaktige regnskaper, men det hindrer dem ikke fra å gå til store utlegg når det virkelig trenges.
Hun er oppmerksom på detaljene, og ingenting går henne forbi. Dette gjør hun fordi hun vet hva det betyr, og hun er selv den første det går ut over hvis det hun har kjøpt ikke svarer til hensikten.
Mannen som kunde opptrer gjerne på en måte som er helt motsatt kvinnenes. Han gir inntrykk av å ha det travelt, og selv om han igrunnen ikke har noe større å gjøre, liker han ikke å bli lenge i en forretning.
Derfor pleier han å bestemme seg hurtig. Som oftest, gir han presis beskjed om det han ønsker. Han har ikke kvinnens glede ved å gå på innkjøp, og ofte har han ikke større kjennskap til varene heller. Som regel har han tilstrekkelig penger med seg og er følgelig ikke så nøye på skillingen. Han bryr seg ikke om å kjøpslå, og har liten interesse av de fordelaktige anledninger.
Barna kommer i butikken enten i følge med foreldrene, fordi de har moro av å se hvordan det foregår, eller for å kjøpe for egen regning.
l det siste tilfelle bør man ta seg særlig av dem, både fordi barnepsykologien kan innvirke på deres kjøp, og fordi de er fremtidens kunder, som det gjelder å vinne for seg.
Det finnes barn med beskjeden og tilbakeholdende natur som kommer med penger de selv har tjent - som regel bare ganske små beløp - men med meget bestemte ideer om hva de vil ha. Det faller dem ikke engang inn å tenke på at det kanskje ikke finnes i vedkommende butikk. De har kanskje beundret en imponerende vindusutstilling og fått den ideen at her finnes alt. Dessverre må man ofte rive
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 4400
HJALMAR Å.ÅMUNDSENA/s OSLO
Etablert 1901 - Teief.: i212i9-i202H-i2560i
!J1
NBEFALER SIN SPESIALFOR RETNING for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros Teknisk kjemisk fabrikk Syltetøyfabrikk Krydderim0lle
B a k e r i i n v e n t a r og v e r k t ø y Alle slags bakerimaskiner Iskremfrysere Kjøleanlegg
I
dem ut av deres illusjoner. Den tingen de vil ha, finnes kanskje ikke, eller den koster meget mer enn de pengene de har. Ekspeditrisen må være meget forståelsesfull, for hun må vite at en feilaktig innstilling kan gjøre barna flaue eller skremme dem vekk. Er varen for dyr, kan man oppmuntre dem til å spare litt mer og så komme igjen. Skuffet blir de, det er så, men samtidig kan det godt være at når de går ut av butikken er de alt fullt opptatt av å tenke på hvordan de skal tjene det som må til. Ekspeditrisen må i slike tilfelle sette seg på barnets nivå og ikke smile over at de er naive. Hun må ta dem alvorlig og gi dem gode råd, på en kameratslig måte, så de får mot på å komme igjen.
En annen type barn er mere freidige. De kommer inn med en bestemt mine, de har på forhånd skaffet seg rede på prisen på det de ønsker seg, og de uttrykker seg ganske bestemt. De lider ikke under de illusjoner som preger mange barn av den mere drømmende typen, at de kan kjøpe all verden for de skillingene de har med. De setter pris på å bli hurtig forstått og bli behandlet som virkelige kunder, og tåler ingen bemerkninger eller ironiske tonefall. Her bør ekspeditrisen gi saklige opplysninger og motsi minst mulig. Bare hvis de får oppfylt sine ønsker til punkt og prikke blir slike små kunder tilfredse, så at de senere kommer igjen med andre innkjøp.
Barn fra landdistriktene kommer undertiden inn til byen og skal gjøre innkjøp, for ek.sempel av presanger. De er ofte fryktsomme oq lite vant til å handle, og bruker lang tid til å bestemme seg. De kommer ofte to og tre i følge, og skal omhyggelig tenke for og imot før de kjøper. Her må ekspeditrisen ikke blande seg for meget inn i samtalen eller være for påtrengende. Men når øyeblikket er inne, er disse barna meget takknemlige for hjelpen. En vennlig opptreden og greie, utførlige forklaringer er da på sin plass.
Fremfor alt skal man være rettferdig og ikke la voksne kunder gå foran, når det virkelig er barnas tur. De legger merke til alt og er meget følsomme. Man kan gå ut fra at alt de har opplevet blir fortalt hjemme, og hvis inntrykkene er gunstige, kan man ofte regne med at de animerer sine foreldre til et besøk senere.
12
Thorvald Wiig er blitt høyesterettsadvokat
Det er ikke vanlig at vårt blad bringer meddelelser om hver gang en overrettssakfører har tatt advokaturen, men når det gjelder menn som har så nær tilknytning til vårt yrke, finner vi all grunn til å gjøre det. Advokat Wiigs navn har i mange år vært vel kjent i baker- og konditorkretser, ikke bare fordi han selv er av god gammel bakerslekt, men også fordi han i 10 år har vært laugsskriver i Trondhjems Bakerlaug, og siden 1952 sekretær i Trøndelagssammenslutningen av baker- og konditorbedrifter. Man vil også huske at han var Trondhjems
Bakerlaugs prosessfullmektig i saken om avgift på sprit og rom til bakerier, en sak som jo ble forlikt i og med at staten frafalt sitt krav.
Den nye advokat avsluttet sine prøvesaker for høyesterett og fikk sin bevilling kort før jul. Han har i den anledning fått mange gratulasjoner fra venner blant bakere og konditorer, og vi slutter oss gjeme til gratulantenes rekker.
Kjøpmenn
og andre
forretningsmenn.
. har i den senere tid i stigende utstrekningnår de opphører med sin forretningsvirksomhet, f. eks. selger sin forretning - unnlatt å foreta oppgjør med sine kreditorer på riktig og lovlig måte.
De selger forretningen eller avvikler denne og fordeler salgssummen på de kreditorer som er mest pågående eller som de har best kjennskap til eller mest interesse for. Og det selvom de burde forstå at det ikke er full dekning til alle kreditorer.
Det viser seg dessverre at bokførselen ikke alltid er i orden, så kjøpmennene ikke har full oversikt over sin stilling. Ved nærmere undersøkelser viser det seg meget ofte at det ikke er full dekning til alle fordringshavere, men at kjøpmannen er mere eller mindre insolvent.
Det skjer da en forfordeling av kreditorene, som kan rammes av straffeloven . Denne påbyr at alle kreditorer skal behandles likt dvs få samme like store forholdsvise dekning.
Og det godtas ikke, som man ofte ser, at kjøpmannen unnskylder seg med at hans bokførsel ikke var i orden eller ikke a jour. Enhver kjøpmann plikter som kjent å føre sine bøker på lovbestemt måte.
/3ollemaskin li/ /aslelavn?
Rasjonaliser produksjonen av småbrød og kavring med
REIN:SKOU BOLLEMASKINER
B 36 for 25-80 gram 36 BOLDER SAMTIDIG.
B 50 for 18-50 gram 50 BOLLER SAMTIDIG.
De t betyr : Større kapasitet uten ekstra mannskap.
Deler nøyaktig Jevnt og fint oppslag - bedre enn håndar beid . Det gir s tort sa l g og fornøyde kunder.
ENKEL BETJENING .
LETT RENHOLD.
KNIVER AV RUSTFRITT STÅL.
MARGARI
TRIO margarin er fremstilt utelukkende for bruk i bakerier og conditorier ~9 er derfor særlig tilpasset fagmannens behov -
De vil kunne overbevise' Dem om at TRIO margarin ved oppisking går lett opp og gir stort volum .
TRIO ma r garinens overlegenhet gir seg tydelig til kjenne i overgangen mellom årstidene. TRIO er sikrest i bruk hele året rundt.
TRIO margarin har Melange margarinens friske og gode smak. Den er smidig og går lett inn i deigen .
TRIO margarin er forbeholdt bakere og conditorer og vil ikke bli soligt til andre.
TRIO margarin leveres bare i I/ I kilos stykker. TRIO margarin koster kr. 1.85 pr . kg .
Ny medisin mot melastma og melsnue.
I nr. 12 av Svensk Bageritidskrift for i fjor finner vi en notis som kan vekke nytt håp hos de ikke få bakere som må trekkes med en av de yrkessykdommer som er nevnt i overskriften Artikkelen er skrevet av med. dr. Nils Skiold, og henleder oppmerksomheten på en redegjørelse i Svenska Lakarforeningens tidsskrift høsten 1955 av dr. Holmberg-Astrup. Det nye middel heter parachlorobenzhydrylpiperazinhydroklorid, men da dette navnet unektelig kan trenge en forenkling har man kalt det for diparalene.
Midlet har en beskyttende virkning på personer som er disponert for astma, så at man ikke får nye anfall når man vel er blitt fri for dem . Men medisinen kan ikke kurere et astmaanfall hvis man først har fått det.
Hvis en patient skal prøve en kur, går man frem på følgende måte : Patienten får først
Og det godtas heller ikke av kreditorene at en kjøpmann som ikke kan betale sine kreditorer fullt ut, foretar privat oppgjør med disse sålangt pengene rekker.
I tilfelle av forretningsmannens insolvens har enhver kreditor krav på at forretningsmannens bo blir tatt under konkursbehandling ved skifteretten, hvor skyldnerens forretningsførsel og disposisjoner kan bli gransket - eller at boet blir oppgjort på annen tilfredsstillende måte ved personer, som kreditorene godkjenner.
Da misligheter av ovennevnte art er blitt atskillig hyppigere i den senere tid, er kreditorene bestemt på å forlange slike insolvente boer overgitt til skifterettens behandling med påfølgende granskning og eventuelt politianmeldelse, sel'{om skyldneren se lv allerede skulle ha disponert over alle sine midler uten lovlig oppgjør.
Norges Kreditorforb u nd må gjøre alle skyldnere, som måtte komme i sådan insolvent tilstand, oppmerksom på lovens regler om riktig oppgjør med kreditorene.
Henvendelse herom kan også skje til de bestemmende leverandørers representanter: Kreditorforeningen for vedkommende distrikt.
Oslo, den 24. november 1955.
NORG ES KREDITORFORBUND
holde seg hjemme en ukes tid (han er jo overømfintlig for mel, og må følgelig holde seg helt vekk fra arbeidsplassen og andre steder hvor mel kan finnes). Det gjelder å fri ham fra alle astmasymptomer, og til dette bruker han da noen av de kjente midler, som etylefedrin, pentymal og teofyllamin. Disse tre legemidler har den svenske farmasøytiske fabrikk astma kombinert i en tablett som går under navnet novedrin comp. N Om nødvendig gis samtidig hostemikstur av en type som er beregnet på å lindre astmahoste. Er astmaen s æ rlig hårdnakket brukes også cortriltabletter, tilhørende en gruppe legemidler, som oppfinneren fikk nobelprisen for.
Samtidig gir man så det nye stoff di-paralene Dette beskytter de ømfintlige personer, så at ingen nye anfall oppstår Men hvis han slutter å bruke den, kommer anfallene igjen, når patientene kommer i et uheldig miljø hvor de blir utsatt for de stoffer de reagerer mot. Skal man fortsette i sitt arbeide, må man altså fortsette å ta di -paralenet hele sitt liv.
Folk som er plaget av melsnue har som oftest gjort den erfaring at en eller annen gang i døgnet , en gang i uken eller i måneden er de fri for plagen . I denne friske perioden skal man passe på å begynne å ta di-paralene , og fortsette med det i samme mengde som ved astma, nemlig 150 milligram daglig. Man har hatt lovende resultater med den nye medisinen , og håper at den også i fremtiden vil holde hva den lover.
I Sverige har man nå begynt å produsere diparalene, som selges i tabletter under navn «Trihistan forte ». Av disse skal man ta en tablett tre ganger daglig De fås bare på legeresept, og billige er de ikke - 100 tabletter oppgis å koste 9,45 svenske kroner. Men hvilken astmapatient vil ikke med glede betale det, om han kan få puste som et normalt menneske.
Re tt e l se.
I vår notis i nr. 12, 1955 med overskrift «Smil og trivsel i Haldens bakerforretninger », hvortil vi hadde hentet våre opplysninger fra Halden Arbeiderblad, skrev vi at kurset ble ledet av konditormester Brustad. Dette var feilaktig. Det var reklamesjef Roar Bryhn ved A / S Margarincentralen som ledet kurset.
Winkler :helautomatisk bollemaskin
modell
Derby 307
Maskinen leveres i mange modeller med og uten langruller for rundstykker, kuvertbrød o.l. Produksjonskapasiteter fra 2000 til 17000 stk. pr. time .
Vi sender gjerne tilbud og alle nærmere opplysninger.
Instruksjonskurser for butikkbetjening i Oslo.
Oslo Bakerlaug tok initiati v et til å få igangsatt noen instruksjonsaftener for butikkbetjeningen, og trådte derfor i forbindelse med reklamesjef Roar Bryhn i Margarincentralen om dette lot seg gjøre. Det viste seg at man møtte en enestående imøt e kommenhet fra Br y hn s side, og slik instruksjonsaften ble avtalt. Man innbød medlemmene til å delta med sine butikkdamer så langt de selv ønsket og det v ist e seg at Oslo Bakerlaug her hadde truffet spikeren på hodet. Påmeldelsene overgikk langt det antall som det var mulig å skaffe lokalplass til. Hele 350 deltagere ble påmeldt til en slik instruksjonsaften. Av praktiske grunner mått e man da dele kurset i to ledd, nemlig en foredragsaften tirsdag den 29. med 230 deltagere og en instruksjonsaften torsdag den 8. desemb e r med 120 deltagere.
Det kan med engang sies at begge aften e r ble særdeles vellykket. Reklamesjef Roar Bryhn har jo en både sjarmerende og int e ressant måt e å fremlegge de problemer som butikkbetjeningen har og dertil gi dem hipp om hvorled e s pluss-salg oppstår. Det er en glede å følg e de n klare og konsise fremstilling av problemen e , -0--#-0--#-0--#-0--#-o--#-O--#-o--#-O--#-O--#
85 år.
Bakerm e ster Martin Andersen, Nordfjordeid , fylte 85 år julaften. Andersen er født i Hunvik i Eid. Han begynte som ganske ung gutt i bakerlære hos sin bror bakermester Hunvik i Molde. Etter endt læretid reiste han til Bergen og fikk plass på Sandviktorvets Bakeri hvor han avla sitt svennestykke . Etter noen år der ) ble han mestersvenn i Baglergatens Bakeri i Bergen. I 1902 start e t han e g e n fo rr e tning p å Nordfjordeid
70 år.
Bakermester Gutorm Gabrielsen, Sv e lveiveien 1, Drammen, fylte 70 å r 23 desember. Samtidig feiret jubilanten og frue Signe, gullbryllup 24. desember. Gutorm Gabrielsen begynte i en tidlig alder hos sin far Nils Gabrielsen's bakeri og var en av de første som kjørte brødbil i Drammen. - Tross sin høye alder er han å finne i bakeriet. Han har vært en ivrig fjell- og skogsmann og hans hobby har vært jakt og fiske. Med sitt gode humør og lune vesen har han bare gode venner.
slik som Bryhn har en helt eventyrlig ,evne til. Selve instruksjonsaftenen er delt i t o deler. Først legges der opp et orienterende foredrag om alle problemer som vedrører ~salget og salgsteknikken samt butikkenes . inn.redning, ·deres miljø . Etter en kaffe- og spisepa,bse som syntes å sette deltagerne i stor stemning, følger da et par «salg sspill » hvor man både får den riktige og den gale versjon. Salgsspillene e r spilt inn på lydbånd av 2 av Norg es mest anerkjente skuespillerinner, og gir et godt bilde av hvor man har selve salgsproblemet i et nøtteskall. Etter den gale versjonen skulle deltagerne på et skjema angi hvilke feil som forekom og det gjaldt for deltagerne å markere flest mulig feil. Oslo Bakerlaug hadde begge aftener stilt opp premier til de aller beste, og det viste seg her å være ganske mange som gjorde sine iakttagelser meget godt.
Første aften ble premiene vunnet av :
1. Aase Schjerven.
2. 0 Omholt.
3 Edel Nilsen
4. Vivian Bergstrøm.
5. Gerd Egeberg.
og annen aften ble de v.unnet.a v :
1. Marie Gundersen.
2. Ingerid Børre-Nilsen.
3 Fru Slette.
Stemningen var som før nevnt begge aftener meg e t høy, og skal man dømme etter den enorme applaus som reklamesjef Roar Bryhn høstet for sin instruksjon, så vil sikkert salget av bakerienes varer måte stige enormt, såfremt de lærdommer som Bryhn tilførte ekspeditrisene ,sitter igjen og blir praktisert i det daglige liv.
Bryhn har sitt klare valgspråk som han både selv praktiserer og legger tilhørerne sterkt på hjertet å praktisere. Det er ordene · «smil til verden, og verden smiler til deg ,i Et bud som først og fremst i denne 'sammenheng har betydning for butikkbetjeningen ; men også for alle mennesker i denne verci'~n,. Det kan trygt sies at denne form for instr\.ik.sjon har sin absolutte betydning, og den bør etterfølges av fler instruksjoner, ikke minst for mestrene om salgsverdien og butikkenes innredninger, men muligens kan man få Bryhn til å gå inn for dette problem i fremtiden. A. D
VIT-AD BAKEFETTBLANDING
Originalvaren for fremstilling av V IT-AD-brød
BORGARS BAKEFETTBLANDING
- 50 0/o emulsjon -
MESTER MARGARIN
All round-typen med stor anvendelighet. Kan brukes både som wienerog butterdeigvare.
DRIV MARGARIN
Rullevaren for butterdeig . Har riktig seighet og g i r ypperlig driv i deigen.
KAKE MARGARIN
Den riktige margarin for småkaker og formkaker.
WIENER MARGARIN
Særlig lett å arbeide med - gir fyldig, saftig bakverk.
særlig god smak på bakverket.
BORGAR - SNORRE
Stipendier av fondet for dansk~norsk samarbeid
Fra ovennevnte sekretariat har vi mottatt følgende :
«Søknader om stipendier av Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid til studieopphold i Danm a rk i legatåret 1. juli 1956- 30. juni 1957 kan n å sendes inn til fondets sekretariat, Lysebu, Voksenkollen, Oslo Tlf. 69 88 64
Fondets form å l er å bidra til øket forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Søk e re hvis arbeidsoppgave faller direkte innenfor dette formål, vil bli foretrukk e t. For øvrig vil en legge vekt på at oppholdet i Danmark setter søkeren istand til å gjennomføre studier som ikke kan gjennomføres i Norge.
Foruten stipendier for studier i Danmark utdeles enkelte oppholdsstipendier på fondets eiendom Lysebu, Voksenkollen, Oslo, til norske som søker Oslo for videre- og spesialutdannelse innenfor de grupper som er nevnt nedenfor.
Fondets stipendier fordeles etter fundasen innenfor følgende grupper : Arbeider, Ervervslivet, Kirken , Kunsten, Skolen og Vitenskapen. Til søknaden nyttes særskilt skjema, som fåes v ed henvendelse til sekretariatet.
Søknaden må være innsendt innen 15. februar 1956. »
DØDSFALL
Bakermester Odin M. Olsen, Vardø, døde plutselig 1. n y ttårsdag. Han har i den senere tid vært en del syk
Han var født 23 september 1882 Tok svennebrev og borgerskap i 1902. Bakermester Olsen sluttet sin bedrift i 1953. Han etterlater s e g hustru og 4 voksne barn. Han ble begravet 7 januar
Hver sin smak.
I « Chri s tian ssa nds Tidende » finner vi følgende : - Kan ikke Dagens Rundtur rette en bønn til b a kerne, s pør en byen s husmor . Det gjelder julek a kene Mange steder er de så overlesset med ro 3iner , at de er nesten ikke til å spise. Altfor mange ro s iner i julekakene , tar faktisk bort hele smaken fra selve kaken, og det er vel ikke mening en . D e r er m a nge av o ss s om heller ikke liker
VI
LEVERER : • ALUMINIUM FOLIE FORMER
Heipressede og brettede for ferdigmat og kaker.
FORESPØR HOS OSS.
A/2 FLORVÅG VERK
FLO RV AG pr. BERGEN
er nå igjen å få!
Skriv etter oppskriftshefte
SIGURD ECKLUND
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro h g sg t. 3 0 - 0 s I o
AKTIESELSKABET
C HRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte i mur ~ og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telcgramadr.: Fin bo f I c x.
Moss
Telefon 2535 anbefaler sin prima GJÆR
bl. siktemel fremstillet spesielt for bakere
OKI VANILJE-AROMA
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
Oslo Kjemiske Industri
TELF. : SENTR.B. 33 38 74 L'Orsa & Clausen
25-års
Sjarmerende fag - med dårlig økonomi. Ja, slik lyder overskriften i Fredrikstad Blad i anledning av at en kjent mann innen bakerorganisasjonene feirer et jubileum. Vi gjengir gjerne hva han har uttalt til avisen :
- A bake er et sjarmerende fag - det er liv i det vi arbeider med, sier bakermester Aarstein Bøckmann, Nabbetorp som ved månedsskiftet kan feire 25-års jubileum som mester. Han har i dag et større moderne bakeri med seks bakere og forøvrig fem utsalg rundt om i byen.
- I vårt fag arbeider vi i nær kontakt med husmødrene. De vet hva de skal ha - og vi yter den service de ønsker. Service og kvalitet er livsbetingelser for et bakeri.
- Har det foregått rivende utvikling også i bagerfaget ?
- Det er både og. På en del områder har det vært veldig utvikling, på andre områder står vi tilbake. De kan trygt si at det er
Et fag med dårlig økonomi
og det virker inn på evnen til å kunne modernisere. Det har imidlertid foregått betydelig rasjonalisering når det gjelder baking av større brødtyper. Maskinene gjør det tyngste arbeidet, og gir likesom de elektriske ovnene langt større kapasitet enn før. Om kvelden kan man gjøre klar en deig i eltemaskinen med mel og alt som skal til. En automat setter maskinen i gang ut på morgen-siden, slik at deigen er eltet når bakerne kommer klokken seks. De første eltemaskinene kom hit omkring 1900, men det var først etter krigen at det kom -0,..,-~ ....o-...~.o-.....o,..,-.o,...,
altfor mange rosiner, så om bakerne kunne bake iallfaH endel julekaker med litt mindrerosiner i, var det mange som ville bli takknemlig. Dessuten skulle en tro at dette ville bli billigere for bakerne også. Rosiner hører jo ikke akkurat til det billigste, sier vedkommende.
jubileum.
Reg. varemerke
DARRES GATE 3
Fart i moderniseringen
i bakeriene. Foruten eltemaskin har vi en såkalt rundvirker og en langruller som former brødene, så går de videre til damprom og i stekeovnene. Et brød skal steke ca. 25 minutter. Under krigen da det var svart mel, kunne de stå inne en hel time.
- Hvordan er det med prisene ?
- Brødprisen blir alltid holdt så langt nede som mulig. I dag koster brødet utkjørt til forretning 90 øre når vi ser bort fra omsetningsskatten. Det gir ikke stor avanse. Det er heller ikke tilfelle at vi «tar igjen på gyngene» for eksempel på wienerbrød. Et wienerbrød koster 20 øre og er faktisk noe av det minst lønnsomme vi har. I Danmark er prisen 28 og i Sverige 25 øre.
- Hvor mange bakerier er det i Fredrikstad nå?
- Det er omkring 30 i Fredrikstaddistriktet.
og det gir ganske livlig konkurranse, men den har vi ikke noe imot så lenge den er sunn. Forøvrig går det langsomt fra mindre mot større enheter også når det gjelder bakerier. Større brødsorter må etterhvert kunne fremstille& fabrikkmessig. Vi har også arbeidet med spørsmålet om ferdigpakket brød, noe svært mange kunder ønsker, men prisbestemmelsene har hittil hindret det.
- Var det ikke en gang da bakerne tråkket brøddeigen med føttene ?
- Jovisst, men det har ikke jeg drevet med. Det siste bakeriet i Fredrikstad som drev på den måten var såvidt jeg vet det militære bakeri i Gamlebyen. Det er forresten ikke dårlig å kna en deig på 150 kilo med hendene, slik det var hos oss den første tiden Det ga omkring 130 brød.
- Bakerne må tidlig opp om morgenen ?
- Fra 1918 har Arbeidervernloven fastsatt
Tidligst klokken 6,
men de t gjelder ikke mestrene De har ofte tørnet ut klokken 4-5 , og det er noe som tar på i lengden.
- Det var vel et problematisk arbeide å bake under krigen ?
- Nei, da var det ikke problematisk, da var det bare å bake, men de var jo triste råvarer vi fikk og mye surrogater. En gang fikk vi umodent korn fra Ukraina . Det måtte behandles med saltsyreoppløsning for at det ikke skulle spire. Noen sier at da skjønner de hvorfor de fikk sure maver under krigen, men faktum er at prosessen reddet mavene
- De er jo også formann i Østfold-sammenslutningen for baker- og konditormestre?
- Ja, det er en organisasjon som omfatter 96 næringsdrivende. Den skal ivareta faglige og prismessige spørsmål.
- Hva med bløtkaker og dekorasjoner?
- Ja, det kan jo være
Litt av en kunst
- det kalles forresten «den søte kunst». Det er utrolig hva en hendig mann kan trylle frem
av sukker og marsipan. Det er også veldig interesse for de kurser som settes i gang i dekorasjon. Det begynner også å komme en del faglitteratur på dette felt. Det gjelder å være på høyden, for stadig fler kunder forlanger ekstra pynt på kakene. Det er jo samtidig en vakker borddekorasjon.
- Hvordan er det med rekrutteringen til faget?
- De er så å si
Umulig å oppdrive en læregutt
Industrien tar alt. Det har vært store vanskeligheter på dette felt Følgen er at vi har fått arbeidskraft fra Danmark. En tid var det ikke mindre enn 11 danske bakere her i distriktet. Ellers får bakeriene en ganske liten rekruttering fra landet og fra mindre bakerier som blir nedlagt.
Til slutt i denne samtalen om et av verdens eldste fag, betoner herr Bøckmann betydningen om alltid å opprettholde den gode kontakt med kundene - Det må være kvalitet - og bragt ut i rett tid !
Det er snart "HONNINGKAKETID"
Det er ikke all honning som passer til honningkake. Den lyse , milde honning som er importert, er lite brukelig som bakervare. Av norsk honnin g har det vist seg at lynghonning har nettopp de egenskaper som bakerne krever. Det er en kraftig honning som gir bakverket både smak og pen farge.
Lærer ved fagskolen i Oslo og produksjonsleder ved Ritz Conditorier , herr Rolf Bjerke, har foretatt en prøve med vår bakerhonning , og det viser seg at denne honningtype egner seg utmerket til baking.
Honningen leveres på 20 kgs spann, og prisen er kr. 7,35 pr. kg ekskl. emballasje.
Kjøp norsk lynghonning og bak en god honningkake.
Holdbarheten av dypfrosset brød og dypfrysing av formkakemasser.
Det er godt nok kjent at ferskt brød, når det hurtig dypfryses, kan bevare sin ferske tilstand og være like godt når det tines opp igjen. Men hvor lenge kan det lagres i dypfrossen stand før kvaliteten begynner å gå nedover? Dette spørsmål har opptatt amerikanske bakere ganske sterkt. Det er jo ikke bare mykheten etter opptining det kommer an på, men brødet skal også ha mest mulig av sin aroma og velsmak i behold.
Saken er blitt undersøkt av J. W. Pence og medarbeidere i det amerikanske landbruksdepartement, og de har funnet at dette er i høy grad et spørsmål om lagringstemperaturen. De sammenlignet aromaen i brød lagret i 28 dager ved-:- 18 ° ,-:- 12 ° og-:- 9,5 ° C, og tok ut prøver til bedømmelse hver 7. dag. Som vanlig i slike tilfelle, når det gjelder aroma og annet som ikke kan uttrykkes ved en kjemisk analyse, ble bedømmelsen foretatt lukt- og smaksmessig av et antall personer som opptrådte uavhengig av hverandre. Til sammenligning og kontroll ble brukt ufrosset brød ca. 30 timer gammelt. Dette Kontrollbrødet ville ikke være noe ferskt brød i vår forstand, men forholdene vil stille seg noe annerledes med de rike oppveininger de bruker der over.
Resultatene av prøvingen viste at de brød som ble lagret ved -:- 9,5 ° C viste tydelige tegn
til tilbakegang i friskhet og aroma etter bare 7 dager, mens den videre tilbakegang gikk med en nesten umerkelig hastighet Brødene lagret ved -:- 12 ° var også noe redusert, men i langt mindre grad, og eter prøvetidens utløp var det helt overlegent det som hadde hatt den høyere temperatur. Men det interessanteste var at det brød som hadde ligget ved -:- 18 ° bevarte sin friskhet gjennom hele perioden, og etter de 28 døgn på fryselager var det friskere enn det ufrosne kontrollbrød. Dermed er det definitivt fastslått at lagertemperaturen har stor betydning for friskheten av brødvarer, og at det ikke lønner seg å forsøke å spare ved ikke å holde lave nok temperaturer i lagerrummet. -:- 18 ° C skulle altså være tilstrekkelig, men som før omtalt er det heldigst om man kan la selve nedfrysingen skje i et ennu kaldere frysekammer, gjerne -:- 25 til -:- 30 ° for at denne skal gå så hurtig som mulig.
En annen ting som kom frem ved de nevnte eksperimenter er at frosne brødvarer lett opptar fremmed lukt som kan finnes i rummet. Forsøkene måtte faktisk avbrytes før det var tenkt, fordi brødene begynte å ta til seg lukt av den malingen som hadde vært brukt på veggene i frys-=rummet. For det første bør man altså være forsiktig med å male veggene i kjøleog fryserum, og for det annet bør man heller
ikke lagre bakervarer sammen med sterkt luktende varer.
Det var ikke bare aromaen som tapte seg raskere i det brød som ble lagret ved den høyeste temperatur Etter opptiningen hadde brødene karakteren av ferskt brød med hensyn til mykhet, men brødet som hadde ligget ved --;- 9,5 ° ble meget fortere hårdt etter opptiningen. Selv om ikke aromaen i seg selv er gått så svært tilbake, vil slikt brød uvilkårlig påvirke inntrykkene hos de personer som skal bedømme det.
Dermed er det ikke sagt at man ikke kan lagre brød ved --;- 10 ° , hvis man skulle ha et fryserum som ikke kan komme lenger ned. Men den mulige lagringstid blir altså kortere, jo «varmere » rummet er, og i slike tilfelle anbefales det å innskrenke lagringstiden til noen få døgn.
I den senere tid har man mer og mer rettet oppmerksomheten mot dypfrosne kakeprodukter, og det er på dette området at vi her hos oss har de største muligheter. Det store spørsmål har vært, og er tildels ennu, om man skal fryse de ferdigbakte varer eller halvfabrikatene før stekingen. Imidlertid har man for formkakenes vedkommende funnet ut at når de ferdige kaker dypfryses og tines opp igjen, skjer det ikke uten et visst tap av aroma og friskhet. Dette vil man selvfølgelig unngå hvis man fryser den ferdige masse før stekingen, og så baker av etter behovet. Da er man i alle fall sikker på å få frisk vare.
Etter de undersøkelser som nå foreligger skulle det være godt mulig å gå denne veien. Prøver som ble gjort over i USA omfattet forskjellige slags formkaker, nemlig de såkalte «Devil's food » (med kakao), «Angel's food », og lagkakebunner. Kakene veide ca. ett pund, og massene ble laget på vanlig måte, men formene ble dypfrosset og oppbevart ved forskjellige temperaturer før de ble stekt. Det viste seg her som ved brødet, at de laveste temperaturer var de fordelaktigste. De bør hurtigst mulig fryses ned til de når --;- 18 ° , og så kan de siden holdes på denne temperatur. Det hender at en del kakesorter ikke blir helt stive (nærvær av meget sukker i massen vil hindre frysingen), men ved den nevnte temperatur gjør ikke dette noe. Kakenes form spiller også en rolle, en flat sukkerbrødbunn blir naturligvis hurtigere gjennomfrosset enn en dyp form.
Etter 2 ukers lagring ble de dypfrosne kaker satt rett på ovnen og bakt. Ovnstemperaturen var 180-190 ° C. Steketiden måtte forlenges noe, f. eks. fra 25 til 41 minutter , men forlengelsen var forskjellig fra sort til sort. Resultatene viste at de dypfrosne kaker fikk akkurat samme karakter ved bedømmelsen som kontroller, som ble bakt direkte. Den eneste forholdsregel som ble anbefalt var å øke bakepulvermengden litt hos de frosne masser, og videre at ovnstemperaturen ikke må være for høy, helst noe lavere enn normalt. På grunn av den forlengede steketid vil kakene ellers lett bli for mørke.
Men en ting er meget viktig: Temperaturen i fryserummet må være lav nok, og den må være jevn. Ujevn temperatur fører til at noe av den innpiskede luft går tapt, og drivkraften blir ikke som den skal. Er temperaturen for høy gjennom lengre tid, inntrer der en annen risiko også. Kakemassene begynner delvis å tine opp, og i alle fall i noen sorter kan den da skille ut noe væske, slik at kakene etter stekingen viser rå og deigede partier.
Ønsker forandring
Har håndverksbrev konditorfaget. Lang komb bedrift. God iskremproduksjon Kom med forslag.
Bill. mrk . « Fagmann ». baker~ og praksis praksis
Elektrisk kjel tilsalgs
Fabrikkny elektrisk kjel H 1200 mm . diam . 850 mm. Kjelen er godkjent for 7 kgs trykk pr. kvern (damp) Oppvarmes elektrisk 50 kW fordelt på 5 stk. kolber. Den har 1 stk. motorpumpe, 1 vannkontroller, 1 stk. helautomatisk tavle og komplett utstyr med armatur.
Rimelig tilsalgs
Bill. mrk. «664 » til Bergens Annonse-Byrå, Bergen.
~,roRMS C, CHEM.J~ORATORlUM
Etablert r 89 7 Te!efon : 68 34 71
BAKERIARTIKLER
Sp es ia/il el :
ESSENSER
Vi anbefaler dag :
Det nye konditorråstoff Inamin.
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold .
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktig s te eksportl a ndene er :
U.S A
Canada . Sovjetsamveldet
Argentina
Australia
I handelsmøllene blandes kjøpekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
foruten .sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske
En m.oderne gjærindustri.
I Norge holdt fremstillingen av gjær seg på et prirni ti vt nivå langt inn i forrige århundre
Bakerne og husmødrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tusen år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn . Snart korn nye fabrikker i drift rundt
om i landet. Under skarp konkur ranse utarbeidet hver av dem sin egen arbeidsmetode.
I 1918 korn det til en sammenslutning, erfaringer ble utvekslet, og det er fra dette utgangspunkt at DE NORSKE
GJÆR~ & SPRITFABRIKKER AIS i den siste menneskealder har utviklet en moderne industri , som kan dekke landets gjærbehov og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden .