ORGAN FOR BAKERMESTRENES LANDSFORENING
MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES F O RENING
REDAKTØR:
Dr. techn. Arne Schulerud, Teknologisk Institutt, Akersvn. 2-4 c, Oslo - Tlf. 33 08 80
ANNONSER og ABONNEMENT:
KR. AUGUSTSGATE 23 - OSLO - TELEFON 336118
BAKERMESTRENES LANDSFORENING:
Kr. A ug us t sgt 23, O slo - Tlf. 33 61 18 - 33 66 14 - Direktør Daw es pri v 44 66 45 "--------------
Kjære kolleger !
a vår elskverdige redaktør har anmodet meg om å skrive en liten oversikt i vårt nyttårs-nummer, gjør jeg det gjerne, - ikke bare for å memorere hva året 1954 brakte oss - men også for å kaste blikket litt fremover Ved årets begynnelse var det de kommende tariff-forhandlinger som samlet den største interesse. Når tariff-forhandlingene og de dermed følgende prisforhandlinger nå er kommet litt på avstand, kan det vel sies at det kunne blitt verre Våre folk fikk et anstendig tillegg, slik at lønningene i yrket kom opp på høyde med de øvrige fag i næringsmiddelbransjen, og den priskompensasjon vi oppnådde håper vi - uten at eksakte tall ennå foreligger - har gitt flertallet av våre medlemmer noenlunde dekning for de økte lønnsutgifter
Med Statens Kornforretning har våre tillitsmenn hatt en rekke konferanser vedr. kvaliteten på det importerte hvetemel, omsetningen av mel i Nord-Norge, kjøp av mel fra mer enn en mølle , kjøringsgodtgjørelse eg omsetning av ledige papirsekker etc. Dessverre er de resultater vi hittil har oppnådd på denne front uhyre magre, men alle disse spørsmål er av så livsviktig betydning for vår stand at arbeidet vil bli fortsatt, og våre krav vil forhåpentlig bli møtt med mer forståelse hos de bestemmende myndigheter
Vårt landsmøte ble avviklet i Trondheim i juni måned, og jeg tror alle som hadde den glede å være med, er enig i at våre Trondhjems-kolleger var strålende verter, som avviklet det hele på en fremragende måte. - Som bekjent ble der i Trondheim fremkastet den tanke at en skulle gjøre våre landsmøter mer faglig betonet, og dette vil bli forsøkt allerede ved vårt neste landsmøte i Stavanger i 1956.
ETABLERT 1 906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF. : SENTRALBORD
414706 - 41 63 56 - 42 74 20
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyrintlsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Telegr. adr.: «STAFETT»
- en rettelse.
Ved en beklagelig inkurie er endel av teksten i begynnelsen av vår omtale av jubileumsfesten falt ut. Vi gjengir derfor innledningen til ar tikkelen s lik som den skal lyde : Ett hundre og ti år? Det er det sannel ig grunn til å set te spørsmå ls tegn ved. Det er nemlig et faktum at b ake rlauget feiret ett hundre og firti-årsjubileum i 189 1 ut fra det første notat i den eldste laugsprotokoll, « Bagern es Amptsprotoco ll Anno 1749 », som er undertegnet den 5. november 1751, og den gamle lade skr iver seg fra 1690-årene.
Det har lenge vært en læresetning innen bakeryrket, at gjær ikke måtte komme i berøring med salt eller sukker i konsentrert form - det skulle virke ødeleggende på gjæren. I og for seg er dett e riktig nok, men ikke desto mindre er det nu tegn til at man har begynt å rokke ved dette gamie dogme. Vi har tidligere her i bladet n ev nt litt om nye prosesser hvor der lages en s lags gjærsuppe som skal erstatte heven. Vi har den amer ikansk e ADMI-metoden. hvor vann, gjær og gjærføde, sukker, sa lt og tørrmelk blandes og h enstår ved forhøyet temperatur i minst 6 timer, hvorpå der avmåles et passende kvantum sammen med mere gjær og s ukker samt mel og fett. og deigen kan gjøres vekk og slåes opp direkte. Et noe annet system er den tyske saltgjærmetode. hvor gjæren røres ut i sa lt va nn og henstår en v iss tid. Vi minne s også oppskriftene fra gamle dages kokebøker. hvor det alltid het at gjæren skul le røres ut mecl
Des sverre er ikke bare våre l ønnsutgifter steget. V å re transportutgifter, prisen på e lektr isk kraft osi en del a,· våre r åvarer er også på stad ig marsj opp-over, så kompen sas jon for disse st igende utgifter må komme i neste omgang.
Rettssaken vedr. prisutjevning savg iften ble tapt i Byretten Jeg røper imidlertid ingen hemmelighet ved å fortelle at der blant våre tillitsmenn er fors kjellig syn på hensiktsmessigheten av en appell ti!
Høyesterett . Men der var så mange av våre medlemmer som hadde tro p å og som va r v illige til å ofre penger på saken at vår appell ble innlevert før fristens utløp , den 1 desember 1954
Innpakningen av brødvarer ble berørt allerede på landsmøtet i fjor. Senere er det fra flere lokale
s ukker Gjør man dette, så fremkommer på forbausende kort tid en tynn suppe av de to i og for seg faste be sta nddeler.
Denne s i s te fremgang småten har i mange år væ rt fordømt av bakeris akky ndi ge, og det kan kanskje v irke litt forvirrend e når den nu trekkes frem i l yset igjen sammen med de n ye metoder som er nevnt ovenfor. For imidlertid å bedømme disse metodene på den rikti ge måten, må man vite hva som skjer med en gjærcelle og en gjærende væske. Det grunnleggende forhold er at gjæ ren , som består av et meget stort antall bitte små , levende celler. bruker s ukker til s ine li vspro s esser og derunder omse tte r det til alkohol og kullsyregass - og det er denne siste som får deigen til å heve seg. S å s må er di sse sellene, at man må legge ca. 150 av dem efter hverandre for å få en linje på en millimeters lengde , men ikke desto mindre utgjør hver og en av dem et sluttet hele begrenset eller omgitt av e n hinne , som vi forstår må væ re ufattelig tynn. Innenfor denne hinn en foregår så alle gjærcellens li vs funksjoner. Den sp ill er rollen både som hud , som munnåpning og avfør ing sappa rat. De stoffer som gjæren ska l l eve av, a l tså fortrinsvis s ukk eret. må foreligge i oppløst stan d i en væske. og de opp l øs te sukkermolekyler vand rer gjennom hinnen inn i gjærcellens indre. fordøyes der, og s luttprodukt e ne av denn e fordøyelsen, det vil si a lk o hol en og kullsyren, vandrer gje nnom hinnen tilbake ut i væs ken igjen. Se l H fordøye lsen foregår ved h je lp av di verse enzymer. og vi skal merke oss at disse enzymene ikke har evnen til å va ndre gjennom hinnen. de må pent holde seg i det indre av ce ll en . Sukkermolekylenes vandring gjennom hinnen kaller vi diffusjon. Men også vannmo lekyler har
helseråd kommet en rekke tildels urimelige påbud om innpakning etc., men dette er ved la ndsforeningens mellomkomst ordnet på e n tilfredsstillende måte. - Man kan vel imidl e rtid ikke se bort fra at spørsmå let om innpakning vi l bli aktuelt også i vårt l a nd, og vi i landsforeningen vil forberede os s på å lede utviklingen , b å de hva den praktiske og ø konomi ske side angår , s lik at man eventuelt kan få lø st s pørsmålet på en b åde for publikum og for bakerme s trene tilfredsstillende måte.
Til s lutt benytter jeg anledningen til å takke alle våre tillitsmenn og kontoret s personale for godt og hyggelig sa marbeide i det forløpne år og ønsker alle mine kolleger hele landet over et godt og fremgangsrikt nytt år! Victor H. Holte.
denne evnen til å passere gjennom hinnen (når ikke enzymene klarer det, er det fordi deres molekyler er for store til å kunne komme gjennom de ytterst fine åpninger i hinnen som vi må regne med finnes). Har vi nu en sukkeroppløsning omkring gjærcellen , så vil naturen søke å jevne ut forskjellen , så der blir samme sukkerkonsentrasjon på begge sider av hinnen Derfor vandrer sukkermolekyler gjennom hinnen til det indre av cellen , men da gjærcellen er meget vannholdig, så vil også endel vannmolekyler fra dens indre vandre gjennom hinnen og ut i sukkeroppløsningen. Hvis vi nu har for oss en meget sterk sukkeroppløsning, s å vil den siste prosessen ta overhånd. Det blir da for lite vann igjen inne i cellen til at enzymene kan arbeide ordentlig , og her har vi en del av forklaringen på at gjæringen blir tung i meget sukkerholdige deiger
Er sukkeroppløsningen sterk nok , kan vannet vandre ut av gjærcellene med slik kraft at hinnen sprenges Dette er ensbetydende med at gjærcellen dør, og den mister evnen til å formere seg I en natthev , hvor vi nettopp legger an på at gjæren skal formere seg, kan det altså være skjebnesvangert å røre gjæren ut med sukker.
Anderledes stiller det seg hvis gjæren skal brukes til en direkte, ganske kortvarig deigføring. Fordi om gjærcellene selv dør, så drepes ikke de enzymene som de inneholder. Forskjellen er bare at de nu er satt i frihet. Når cellehinnene er revnet , så kommer enzymene fritt ut i væsken og kan virke på sukkeret umiddelbart uten å vente på at sukkermolekylene skal komme vandrende inn i cellen til dem ,...., og forsøkene med de nye gjæringsmetoder har vist at disse enzymene kan bevare sin kraft usvekket gjennom en ganske lang tid. En slik sats , hvor gjærcellene er sprengt og døde , representerer altså en begrenset, men allikevel aktiv gjærkraft, og den fordel den byr på , er at enzymene er klar til å ta fatt på sitt arbeide med en gang, mens vanlig pressgjær fra pakken som kjent krever en viss tid før cellene har tilpasset seg miljøet i deigen OH er kommet opp i full yteevne. En behandling av gjæren på en av de nye måter, og for den s aks skyld også den gamle husmormetoden med å røre gjæren ut med sukker , gir altså en hurtigere gjæringsprosess.
Nu inneholder ikke gjæren bare slike enzymer som frembringer alkohol og kullsyregass. Der er en hel del andre også , som er nødvendige for gjærens eget livsløp, blant dem eggehvitespaltende
TLF.: SENTR.B 33 38 74
den ledende på markedet, uovertruffen i kvalitet
L'Orsa & Clausen
substanser. Man merker endel til dem under vanlige forhold, blant annet ved at en deig med gjær bløtner hurtigere enn en deig uten gjær Men det er å vente at hvis gjæren er rørt ut med sukker og cellene er sprengt, så vil disse stoffene gjøre seg sterkere gjeldende når de er sluppet ut i frihet i direkte kontakt med deigens eggehvitestoffer. Dette ble også bekreftet ved et forsøk som ble utført på Bakerlaboratoriet : Der ble laget to like hvetedeiger , begge med 2 % sukker. Den eneste forskjell var at i den ene ble gjær og sukker tilsatt hver for seg på vanlig måte, men i den annen ble gjæren rørt til suppe med sukkeret før den ble tilsatt. Raskeevnen var omtrent lik, men deigen med rørt gjær og sukker viste en tydelig tendens til flyting, den ble løsere og ville sige på rasken.
Under vanlige forhold er det således neppe noen fordel å røre sammen gjær og sukker, men for observante bakere kan det være verd å merke seg at her har man et hjelpemiddel som kan komme til
"-•1· varemerke
DARRES GATE 3
nytte i visse tilfelle. Man kunne for eksempel prøve det hvis det gjaldt å få en deig moden i en fart, eller hvis man har et altfor strevt mel som gir knipete deiger.
Det er ingen vesensforskjell om man bringer gjæren i kontakt med salt istedenfor med sukker Også her skjer det samme, at vann trekkes ut av gjærcellene med slik kraft at de sprenges og dør Ved den tyske saltgjærmetode bruker man riktignok ikke tørt salt, men en saltoppløsning. Derfor går også cellesprengningen langsommere, det angis at blandingen bør stå 4-6 timer før den er ferdig til bruk. En fordel har imidlertid saltet fremfor sukker, og det er den stabiliserende virkning det har på deigen. Salt gir jo bedre spenn i deigene , og derved motvirkes til en viss grad den tenden5 til flyting som fremkommer ved at gjærcellenes eggehvitespaltende stoffer settes i frihet. Metoden er visstnok ikke ennu prøvet her i landet, men den har uten tvil interesse. Når nærmere opplysninger foreligger skal vi komme tilbake til saken.
Klipp fra aviser landet over , som kommer redaksjonen i hende , gir et levende inntrykk av publikums reaksjon overfor bakerstanden , ønsker, tilfredshet og mishag. Tilsammenlagt danner de et broket billede, og nedenfor viser vi det frem, sammensatt som det er av ·de forskjelligste bestanddeler. Eftersom julens inntrykk en.t1u er friske, passer det å begynne med noen gløtt fra en julebetraktning i «Stavanger Aftenblad» :
Midt i den vanlige klagesangen om jul og sjau og travle juledager med liten fred og hygge for
en husmor osv. - De kan det der, ikke sant ? ja, så var det en ung husmor som sa : «Jeg koser meg en hel haug over julen jeg, jeg synes det er festlig altsammen.»
Jovisst - det var med engang så riktig. Vi ble ganske beskjemmet vi andre. Kunne vi tenke oss å hoppe over det hele, la uke etter uke gå hele vinteren gjennom uten denne festen midt i det hele? A nei, langt der ifra. Og hånden på hjertet : Synes vi ikke igrunnen det er et morsomt avbrekk å lage til jul ? Kanskje det er på tide at vi tar denne klagevisen i nakken og kaster den overbord.
fremstilt på basis av 30 ° / o kjerner og mandler samt 70 °/ o sukker Leveres i 2 kvaliteter : Den ene med fast konsistens beregnet IPå tilsetning av vann eller eggehvite (20-30 °/ o) og eventuelt margarin og smuler, den andre ferdig oppblandet til bruk
GOD HOLDBARHET - YPPERLIG SMAK OG DRØY I BRUK
Nå til reduserte priser:
Fast masse kr. 3 oo pr kg i kartonger a 10 og 25 kg, ferdiglaget masse kr 2.60 pr. kg i blikkspann a 16 kg
En nyhet som sikkert etter hvert vil bli brukt av alle fagfolk!
Med gleden over å kunne arbeide seg fram til en julefest f. eks. kan en kanskje gi barna noe med på veien om arbeidsglede ,......., noe som trengs i dag. En som er interessert i ungdommen og diskuterer meget med dem sier at en kan merke en kommende revolusjon mot ulysten, mot klagene, mot gråheten. Før i verden fantes det noe som het den glade bakeren som sang når han bakte, liksom skomakeren ,......., og den plystrende diversehandleren med blyanten bak øret. Det var glade og heiende ærendsgutter og sykkelbud som plystret og lo og moret seg over å komme sist inn i og først ut av de vanskeligste trafikk-køer. ,......., Nå fins det ingen syngende bakere lenger, det fins bare slike som klager over at de må begynne for tidlig. Det vil si, det fins aldeles sikkert mange glade bakere, me!1 det hører ikke til god tone å si, hverken på arbeidsplassen eller hjemme, at jeg liker å kna deig tidlig på morgenen. Før tok bakeren ungene med seg i bakeriet og viste dem hvorledes han laget kringler og boller og de ble smittet over hvor kjekt far hadde det, det ble spennende å få gjøre som han.
Kanskje ligger her noe, kanskje må vi nettopp i vår tid lære oss til å synes det er morsomt å leve og arbeide ,......., og gi denne lysten i arv til ungene våre. Trives vi ikke hjemme og synes mor at husarbeid er noe trist noe og far. at kontoret er et sted fullt av fortredeligheter, farger det hele atmosfære_n hjemme. Og det gir barna våre også en farge. Ikke den fagreste og gladeste.
Men stavangerne har også en prisverdig faglig interesse av brødet. Således har « 1ste Mai» tatt opp spørsmålet med det altfor ferske brød og de ulemper det fører til både for bakere og publikum : Under krigen fikk vi forbud mot salg av nybakt brød. Den gangen var det vel kan hende mindre av hensyn til folks helse enn av hensyn til brødsmaken. Både smak og aroma blir fyldigere og bedre når brødet blir 24 timer gammelt før det spises. Og dette gjaldt det dårlige brødet vi hadde under krigen, så vel som alle brødsortene vi har nå. Men skulle det ikke være behov for et slikt forbud den dag i dag. Myndighetene tar jo vare på helsen vår på så mange sett. Hvorfor ikke også på dette? Et annet tungtveiende argument kommer også til. På grunn av folks ,......., vi kan gjerne si utidige krav ,......., pålegges alle utøverne i bakerfaget et unaturlig og hektisk arbeidstempo. Etter bakerloven kan de ikke begynne arbeidstiden før kl. 6 om morgenen, og når folk vil ha fersk brød alt ved 11tiden , krever konkurransen at brødet blir levert da.
Derfor må arbeidstempoet den første delen av arbeidstiden skrues helt umenneskelig opp. Slik var det ikke tidligere. Da var lukningsvedtektene annerledes og folk kunne handle helt til 19-20 om kvelden. Derfor er svennenes arbeidsforhold blitt endret til det verre i etterkrigsårene.
Alle sakkyndige er enige i at folk bare bør spise · 24 timer gammelt brød.
,......., Konsistensen av brødet forandrer seg når det er blitt en to dager gammelt. Det blir fastere og må tygges mye bedre. Spyttavsondringen øker og fordøyelsesprosessens første ledd tar riktig til i munnhulen, maten kommer bedre oppdelt og delvis fordøyet ned i magen, slik at det blir mindre belastning på magen , forteller dr. Jørgen Brommeland, i en samtale med « 1ste Mai». Han er også bedriftslege på et av byens større bakerier.
Naturligvis kan vi spise litt ferske brødvarer uten at det gjør noe , bare vi ellers spiser 24 timer gammelt brød. En trenger ikke å gjøre livet alt for surt, når en en gang for eksempel er glad i ferske rundstykker. Men husk det må ikke gli ut.
Brød av sammalt mel er mest verdifullt for det inneholder mest vitaminer ,......., B-vitaminer. Under svangerskap anbefales å spise denne brødtypen for å tilfredsstille behovet for B-vitaminer
Et hektisk arbeidspress på bakeriene er resultatet av kravet om alt det ferske brødet, og påkjenningen både på bakersvenner og ekspedisjonsfolk blir meget stor. For når svennene er ferdige med sin hektiske prosess, tar ekspedisjonen fatt De større bakeriene har forbindelser utenbys og brødvarene må sendes med bestemte båter og busser. Og de venter ikke.
,......., Hva mener De om pakking av brød?
,......., Naturligvis burde det innføres. I grunnen er det litt tragikomisk at vi gjennomfører den strengeste renslighet både i bakeriet og hva presonellet angår, og så er det hele bortkastet, for brødet går minst gjennom 7 par hender før det slutter på ett eller annet spisebord.
Pakkingen er et økonomisk spørsmål spesielt i Stavanger hvor vi har 15-17 forskjellige brødsorter. Her burde det bli standardisering.
,......., Ferskt brød er ikke egnet til tygging. Det bare klemmer vi i stykker med tungen og svelger ned, forteller skoletannlegesjef Unger Thorsen til «Iste Mai».
,......., Med det ferske brødet følger også en film som legger seg over tennene, og erfaringene har vist oss at denne filmen er et ypperlig oppholdssted for de bakterier som er årsaken til tannråten.
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
er sterkt konsentrert, økonomisk og drøy i bruk.
L'Orsa & Clausen DARRES GATE 3
Det brød jeg har inntrykk av går mest i Stavanger, er det såkalte fine Men det er ikke egnet til å spises gammelt. Hvis folk derimot kunne gå over til å spise mer grovt brød, er det en brødsort som tåler noen dager ,....... ja som til og med blir bedre når det får en tid på seg. For spiser vi brød som ikke er ferskt, får kjeven og tennene et rimelig arbeid å utføre og fordøyelsesprosessens første ledd som skal foregå i munnhulen, finner også sted . Og så slipper vi filmen.
Husk at de beste betingelser for å få i gang tannråteangrep av bakterier er å spise en fersk skjeve med sukker eller sirup på og så vente i 10 minutter. ,......, Jeg synes det er unaturlig at folk skal ha varmt brød til alle måltider, men da regner jeg ikke med ferske rundstykker, sier bakermester Fredriksen, formann i Bakerlauget i Stavanger.
Det er forresten en utbredt oppfatning innen faget at propagandaen for sunnere brødvarer har vært alt for ensidig Resultatet har vi bakere opplevet tragikomisk. Folk er kommet inn i forretningene og har bedt om enten grovbrød eller kneippbrød, men har de lagt til ,......, det skal være rykende varmt.
For det er ikke så mye brødtypen som alderen på brødet som er det avgjørende . Nå har vi en utmalingsprosent på 80 , mens den før krigen var på 72 Det vil si at brødtypene er annerledes og at det selv i finbrød er massevis av tannbørstemidler.
Det fin nes vel neppe en plass i landet med flere forskjellige brødsorter enn Stavanger Jeg vil si at det er overdrevent , og at det vanskeliggjør produksjonen og stykker den opp i små enheter på en urasjonell måte Selv om mange mennesker spiser en bestemt brødtype en stund til de blir lei av den og så går over til en annen , trenges ikke alle disse sortene til å variere med.
Fordelene med 24 timer gammelt brød er mange Men det s om er viktigst for oss er at vi kan utnytte arbeidsdagen bedre. Det må bli mye hast v erksarbeid med et arbeidspress som det er i bakeriene , og det går ut over kvaliteten. Med full utnyttelse av arbeidsdagen kan deigen få den modningstid den trenger , og brødet blir bedre både i s mak og aroma . ]()
Det er særlig etter krigen utviklingen har tilspisse t seg i denne retning Før 1939 kunne vi kjøre ut husholdningsbr ø dene ved kl. 13,......, 13 .30 - tiden , men nå må de være kjørt rundt alt kl. 9-9.30 Under krigen fikk vi forresten en forordning som forbød omsetning a v nybakt brød Det forenklet arbeidsforholdene for oss. Og det at vi hadde bare 2-3 brødsorter forenklet prosessen og ga oss bedre tid på tilberedningen. Nå begynner bakersvennene kl. 6 om morgenen . Men da har mestrene alt vært i sving et par timer For deigen skal ligge ferdig når bakervennene kommer.
,....... Spiser De ferskt brød ?
,....... Nei. Og jeg har heller aldri truffet en bakermester som gjør det. For aromaen og smaken i det 24 timer gamle brødet er best .
« 1ste Mai» tar forøvrig også opp en annen sak hvor ' publikum har meget å lære , nemlig når det gjelder å skjære brødet :
Bare noen få kvinner av de om lag 20 som var til stede kunne skjære brød ordentlig . De andre som prøvde seg skar og kavet seg gjennom brødet og da de var ferdige så det ut som rotter hadde vært på ferde. Og bakerne får skylden for a: br ø det smuler seg opp , fortalte bakermester Hans Bekkedal i en samtale med « Iste Mai ».
,....... Ikke bare hu s mødre , men og så menn klager over at brødet s muler seg opp. Slike klagere tar jeg gjerne med p å laboratoriet og ber dem skjære av en skive. Og så har vi historien igjen. For de kan ikke skjære de mer enn de fleste kvinner Majoriteten behandler brødet som en murstein. Men det er sammensatt bare av mel , gjær og glute og tåler ikke det vo ld s omme trykk so m mange bruker. Har det derfor først få tt en klem , blir det stående i den stillingen. En husmors største feil ved brødskjæring er at hun ikke får mannen til å holde brødkniven skarp og god For å få en glatt skive , s kal en legge kni ve n på brødet og la den skjæ re seg gjennom. Ikke t ry kke .
En petitkåsør i «Arbeiderbladtt » er kommet til samme konklusjon, at det er redskapen det kommer an på , om man skal få skåret skikkelige skiver
( , ; / :~ '
Vi kan tilby et rikholdig ut va lg a v aner -
kjent solide og driftssikre eltemaskiner.
Norsk fabrikat - hurtig og god serv ice.
Vi er eneforhandlere for « IDEAL » to-armede maskiner.
130 kg
225 »
Levering fra lager.
Den en-armede maskin med to forskjellige eltemåter.
200 kg
350 »
600 »
Levering fra lager.
som bestemmer prisen.
Det er ingen tilfeldighet at E M C E K R E MPULVER er det beste på markedet i sitt slag.
Det er råvarene som bestemmer prisen på et førsteklasses krempulver. I dag er det kvaliteten som teller. Kvalitet i dag ,......., er suksess i morgen. Er MÅLET suksess er EMCE KREMPULVER et av MIDLENE 1
Napoleons-krem.
1 I melk 100 g EMCE-Krcmpulv e r ·200 g sukker.
Kokes på vanlig må te Når kremen er blitt -kald, røres den opp og iblandes stivpisket fløte.
av brødet. For egen regning vil vi føye til at selve kniven ikke spiller så stor rolle. Sagtakker og andre patenter har ikke så meget å si, iblant kan de virke direkte uheldig, hvis takkene griper fatt i skorpen på et ferskt brød og river den løs, så brødet blir frafalt. En gammeldags kniv med rett egg kan gjøre like god tjeneste, men skarp må den være ! Og det burde være en oppgave for husets herre å sørge for at brødkniven alltid er skarp. Et godt bryne og litt tiltak er alt som skal til. og bakerne spares for klager som de er uten skyld i.
Men a propos klager, hvad skal man si til følgende beretning fra «Vestfold Arbeiderblad»:
Vi skal ikke si hva som ligger bak, men det er i hvert fall et faktum at 52 familier på Eidsfoss har startet sitt eget, private bakeri. De har leid det tidligere bakeri til Eidsfoss Verk. som nå var nedlagt, og der skal det gå for fullt i tiden fremover. etter det vi hører. Mange vil ha seg skikkelig grislet brød til jul. og det skal de nok også greie å skaffe seg
Vi er oppriktig spent på fortsettelsen.
Der er også en affære fra Haldendistriktet, som synes å tyde på at folk er interessert i grislet brød. Etter anmodning fra flere kunder hadde en kjøpmann i Halden begynt å «importere» grislet brød fra en baker i Skjeberg, idet bakerne i selve byen ikke grisler brødet, og da de gjorde forestillinger i den anledning mente kjøpmannen at når en baker i Skjeberg kan tjene penger på å bake grislet brød og koste frakt på det helt til Halden , så måtte også byens bakere kunne lage det.
Men dette er et meget tvilsomt spørsmål. Grisling ble forbudt under krigen med den motivering
at det kostet brensel og arbeidskraft, og det ville være rimelig om dette ble anerkjent gjennom et tillegg til brødprisen, da forbudet igjen ble opphevet. Men dette har Prisdirektoratet ikke villet høre på, og de aller fleste bakere har med takk avslått tilbudet om å grisle gratis. Så lavt som brødprisene har ligget og fremdeles ligger, kan man ikke fortenke dem i at de ikke har kunnet påta seg de ekstrautgifter som grislingen medfører Har man rikelig med arbeidskraft , og kalkylen holder, så kan ingen nekte en mann å grisle sitt brød. Men holder kalkylen ikke, så vil det hele stanse av seg selv etter en tid, og mannen er blitt like rik på erfaring som han er blitt fattigere på mynt.
La oss s å til slutt ta med litt om et emne som har opptatt mange aviser, nemlig kakebakingen til jul og bakernes andel i den. Det er ikke så få bakerier som har en ganske betydelig omsetning av julebakst, og avisene ,har intervjuet diverse husmødre for å høre om dette betyr slutten på julebakingen i hjemmene. Men det later nok til at slik er det ikke. Det er ikke mange som har holdt opp å bake selv, og de fleste som kjøper tar en sort eller to for å komplettere sitt eget . Hvorfor de fortsetter å bake selv, har de flere grunner for. Det blir for dyrt å kjøpe, sier noen, og det kan man strengt tatt ikke fortenke dem i, for når man tenker på alt det gode som skal til for å lage virkelige kvalitetsvarer, kan det ikke godt bli billig. Andre holder på vanen, slik har det alltid vært og skal så være Og noen erklærer rett ut at tross strevet koser de seg med julebaksten. Især i større familier, hvor barna får være med og gi sin mer eller mindre vellykkede assistanse, kan denne bakingen bli litt av en familiefest som bidrar til å øke forventningen til
Ræwr~ J6henw/,/e
TELEFON 16 755 - TELEGR.ADR.: VA LSEM ØL LEN BERGEN
ltVETE ,-Af.1/ ;)
Moss
Telefon 2535
anbefaler . sm prima GJÆR
Magasinerende og direktefyrte
i mur ~ og jernkonstruksjon, alle størrelser levere s fra landets eldste og største spesialfabrikk.
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Tclcgramadr.: Finboflcx.
LIEilERMANNS BAKERI ER 25 Å R
Bakerm es ter Han s LieLermann kom hjem fr<L Amerika for 36 år s id e n. I ett år arL e idet han ved et Lak e ri i Kri s tian sand , så kj ø pt e han s itt nåvær e nd e hu s av Mo svold o g b eg ynt e for seg selv. Fra Legynn e l se n hadd e han Lar e e t lit e butikklokale i den e n e e nde a v hu se t , da Vik eland Samvirkelag hadd e leiekontrakt på e n s tor del av hu se t. Ett e r fir e år fl y tt e t imidl e rtid
Samvirke la ge t og Li elJe rmann fikk h e l e hu se t. Nå er s elv det for lit e , sier han. Til å begynn e med hadd e han en mann i arbeid. Nå er arbeid sstytken vok set til f e m , og dertil har han i år anskaffet seg e n modern e veie- o g oppdelin gsmaskin. Han har og så anskaffe t seg n y s multringma skin, og som toppen på alt byttet ut e n av s ine to bil e r med e n n y GCM.
En s tørr e utvidel se og moderni se rin g e r a vs luttet ved Gr æu seu D a rnplJakeri i Stavan ge r og d e t komm e r så ve l d e 4- 0 an sa tte so m se lv e be drift e n til g od e D e t som u vilk å rl ig ve kk e r s tø r s t op pm e rk somhet, er d e prakti sk e o g sanitær e omkl e dnin gs rommene s om e r la ge t for bakern e og konditor e ne Dette sy st e me t e r d e t f ø r s te i s itt sla g i Stavan ge r , og er innr ed e t s lik at bak e rne e tt e r e ndt arb e id sdag komm e r inn i e t rom med luft ige, åpn e gard erobe skap, hvor d e kan h e nge fra seg arbeid s tø ye t. Før arb e iderne s å k o mm e r inn i g ard e roben hvor de har s itt g an g tØy i a vlåste skap , må d e pa ssere du s jromm e t, so m ogs å e r m ege t prakti sk innred e t.
Li 0 nende aard e roL e forhold er innredet for d e 0 0 kvinnelig e arbeidern e . Utvidel se n omfatter ogs å selve konditoriet , hvor det er in stall e rt 3 n ye
julen. Men n å r det gjelder bakerne s elv , så s varer alle mestre som er blitt spurt, at å gå igang og lag e kaker hjemme efter en lang dag i v erkstedet, det vil de ikke være med på . Og det kan vi ikke fortenke dem i !
ovner - s lik at man n å har til samm e n 12. D essuten har man fått eg e n kake-ekspedi sjon, et nytt kontor me d ege t arki v-rom , og e nd e li g e n ege n spi se s al for de mannli ge bakern e og konditor e ne
Ved h e l e denn e omfatt e nde utvid e l se n h a r
man vunn e t inn Lortimot e t par hundr e kvadratmeter ny g ulvflat e , og d e t har gitt s itt utslag i ikke bar e s tørr e arb e id sg lede , m e n o gs å s tørr e produk sjon s kapa s it e t, og d e n h a r a ll e r ed e p asse rt ov e r e n million kron e r pr. å r.
Så vel inn e hav e rn e , Conrad og Knut Skj e ldal , som d e m a n ge an satt e i b e drift e n , e r g odt forn øy d med d e forb e d r in ge r som utvid e l sen har medfø rt - o g d e t k a n e nh ver for s tå som i d ag tar seg e n tur gj e nnom be drift e n.
I dis se da ge r flytt e r firmaet J. A. M. Johans e n inn i s itt pr e ktige n y b ygg i Sunndal sø ra sentrum. Dette er e n dobb elt b eg iv e nhet for d e n æ rverdi ge og gode gamle Sunndal sbedrift, som nå føre s videre i tredj e genera s jon.
For d e t f ø rst e e r d e t i år 70 å r :,; id e n avd ø d e N il s Johan se n d e n e ldr e kom til Sunndal sø ra og startet opp med e t b a k e ri. Joh a nse n var fra Lesja og g amle sunnd a lin g er husk e r s ikkert båd e ham og han s ve nn esæ l e hustru Mari. Utenom bakeri e t dr e v <l e og så k a fe, og n å r bygdefolk e t kom på Øra var d e nn e kafe et kj æ rt sted å ta inn på.
Men rikti g fart i forr e tning e n e tt e r mod e rn e måle s tokk , bl e d e t ikk e før sø nn e n Johan kom hjem rundt 191 4-- 1 5 og b ygge t h e lt n y tt o g mod e rn e e le ktri sk b a k e ri. Han hadd e utdann e t seg fullt ut i bak e rfa ge t bl. a. i Kri s tian s und.Han må ve l og så betrakt es som firma e ts egentli ge skaper, id e t forr e tnin ge n und e r han s l e del se bl e utvidet til o gså å omfatt e sal g av fin e r e kolonial og firma e t JJ æ rer fort s att hans n av n.
D e n andr e s tore b eg iv e nhet for f irma e t e r a t det nå kan forlate d e t n edLornm e d e, n e dgravd e, forblåst e og forlatt e Øra o g fl y tt e inn i n y by gge t på Sunndal sø ra n ye se ntrum. D e t som e n g an g var et se ntrum p å g aml e Øra , er d e t ikk e len ge r.
Det n ye tre-eta s j es forretning sby gg et i mur, er vel et av de all e r flotteste på det nye Sunndalsøra. I første e ta sj e e r det mod e rne bak e ri , konditori , brødut sal g og kolonialbutikk. I ann e n e tasje e r d e t ve se ntli g kontorer , som er l e ie t av Sunndal kommun e I tredje eta sj e er d e t l e iligheter og hybler.
J. A. M. Johan sen d ø d e for noen å r s id e n o g firmaet er nå overtatt a v sønnen e Nil s , Magnar og Leif.
All round typen med s tor anvendelighet. Kan brukes både som wiener- og butterdeigvare.
rullevaren for butter • deig- Har riktig seighet og gir ypperlig driv i deigen.
De11 l~arakteristiske ege11sliap ved alle d ·isse kvaUteler er at de gir bakve,•l~et SÆHLIG GOD SMAit
• - husholdningsvare. Denren
ARGAR
rlig lett å arb · fyldi g , safti
riktige margarin for småkaker og formkaker.
Samvirkelaget i Mo i Rana har laget et nytt produksjonsbygg med avdelinger for kjøtt- og pølsevarer og for baker- og konditorvarer. Bakeriavdelingen har tre elte ma skiner a 350 kilo, og delemaskin.
Ellers har bakeriet maskiner som kjevler fra 1 til 30 mm. Det har en halvautomatisk bollemaskin, platepussemaskin og piskemaskin. Den tid da bakerne ødela musklene og fikk yrkesnevrose av all handpiskingen, den eksisterer ikke lenger.
Sju bakere og en konditor h ar nå si tt daglige virke i Samvirkelagets bakeri som altså er bli tt litt av en bedrift. Det bruker for eks. omkring 200 kW strøm eller like mye som hele Mo brukte i «gamle» dager. Foreløpig har en nok med en ovn, men det er laget til for enda en . Dette rommet nyttes foreløpig til mellager, men så snar t det blir behov for mere brød, blir den nye ovnen installert.
Mens vi er inne på samv irk elagene, så meldes det at det nå er i orden med Nord -Ø sterda l Produksjonslags overtagelse av Os Bakeri, og overtage l sen skjedde 1. januar 1955. Kjøpesummen lyder på 215 000 kroner, og omfatter eie ndommen med bakeri, maskinelt utstyr, brødutsalg og kafe.
Produksjonslaget vil e tt er å ha hlilt eier av Os Bakeri forsyne alle samvirkelagene i NordØsterda l med bakervarer så langt ka pa si teten tillater det inntil lagets hovedbakeri i Alvdal er reist. Man håper å få realisert dette byggeprosjektet i nærmeste fram tid , idet tegninger og overs la g nå fore li gger .
Bakermester Alexander Hansen, Flisa døde plutselig 26/ 12, og med det er en kjent og ak tet mann i Åsnes gått bort.
Hansen ble født i Oslo i 1887. 17 år gammel begyn te han som lærling i firmaet H. A. J acobsen, Oslo, hvor han var i 5 år og tok svennebrevet i mars 1908. Han arbeidet så i en årrekke i forskjellige Oslo-firmaer, men i 1916 kjøpte han eie ndomm ene Branterud, Stormoen og Slettedalen i Åsnes som han drev et par års tid. Hansen likte godt gardbrukeryrket, men bakerfaget var tross alt det som dro sterkest. I 1921 kjøpte
han det bakeriet på Flisa som han har drevet helt til i dag.
Under H ansens ledelse har forretningen hatt en rivende utvikling. Han var en interessert og d ykt ig mann i s itt fag, som alltid hadde utvidelser og modernisering for Øye Men ved si d en av bakerfaget var han også borti mange andre gjøremål. Så ledes har han i en årrekke drevet møbelforretning på Fli sa
STØTT VARE ANNONSØRER !
HUSK
Syltetøy-pomosin
når De skal sylte jordbær og bringebær
Skriv til
CHR. KROHGSGT. 30 - OSLO - TLF. 41 62 30
AKTIESELSKABET
KRISTIANSAND S
CENTRALBORD TELEFON 4010
Etablert 1901 - Teief.: i2 12 i9 - i2 02 i3 - i2 56 Oi
!ANBEFALER SIN
SPESIAL -
F O R R ET N I N G for BAKERIER
OG KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Kryd derimø I le
Baker i i nve n ta r og v er k tøy
Alle slags bakerimaskiner
Iskremfrysere
Kjøleanlegg
Større leverandør av råvarer og halvfabrikata til bakerier og conditorier søker dyktig fagmann til reisekonsulentvirksomhet.
Oppgaven er knyttet til - sammen med firmaets salgsrepresentanter - å demonstrere og se lge firmaets prod ukter.
Det ønskes en medarbeider med gode faglige forutsetninger som kan omgås firmaets kunder på en stim ule rende og vinnende måte
An sø kninger med alle opplysninger, referariser og lønnsforlangende sendes
under bill. mrk .: 127 I.
Det er en kjent sak at forbruket av brød er gått sterkt tilbake i mange land, både i Europa og Amerika. En kjent amerikansk vitenskapsmann, dr. William B. Bradley ved American Institute of Baking, har lansert en original forklaring på dette fenomen hvor meget den har for seg, får leseren selv avgjøre Dr. Bradley peker på at brødet, vekt for vekt, er blitt stadig større i omfang i løpet av de siste 30 år ( det er hele tiden hveteloff det tales om, rugbrød brukes jo ikke i USA.). Om loffen hele tiden holdes like lang , så kan den skjæres i samme antall skiver, men hver enkelt skive får større tverrsnitt, og så skal der mere smør og pålegg til å dekke den. Prosentisk sett blir altså brødets andel i måltidet tilsvarende mindre , og forfatteren antyder at små forandringer i bakemåten, som gjør brødet litt mer kompakt , i det lange løp kunne føre til at brødkonsumet tok seg opp igjen.
I USA utgjorde mel- og brødvarer før første verdenskrig 37,2 % av det gjennomsnittlige kaloriforbruk, meieriprodukter 9 ,6 9" og fett , oljer og smør tilsammen 15,9 '.k Idag utgjør cerealiene 22,8 %, meieriprodukter 13,4 5r og fettgruppen 20,1 %. I kostlisten som helhet har alle kategorier av næringsmidler vist fremgang, så nær som melog brødvarer samt poteter. Denne nedgang i forbruket av hvetemel betyr en dramatisk forandring i det forbrukende publikums vaner , sier dr. Bradley. Det rare er at dette har funnet sted samtidig med at bruken av bakervarer og frokostcerealier tilsynelatende har øket, og dr Bradley søker å forklare dette på følgende måte :
I 1909 brukte man i USA til frokost cerealier som trengte å kokes, som grøt o I. Til kokingen bruktes oftest vann, og så behøvde s der relativt lite melk ved siden av under måltidet . En slik frokostrett representerte la oss si 246 kalorier , hvorav 104 kom fra cerealiene, 110 fra melk eller fløte, og 32 fra sukker. 42 % av kaloriene kom altså fra cerealiene. Idag brukes ferdiglagede cerealier, cornflakes o. I. som kommer tørre på bordet og følgelig krever mere melk og fløte når de spises. De er så lette og voluminøse at det går meget mindre med til å fylle en tallerken En slik porsjon gir tilsammen f. eks. 304 kalorier, hvorav bare 52, eller 17 %, utgjøres av cerealiene, mens hele 220 kommer fra melk og fløte. Dr. Bradley tror det mere er dette forhold, enn en vellykket reklame fra meierihold, som er årsak til det økede melkeforbruk.
Det samme syn kan også tillempes på bakervarene. I 1926 var en ettpunds loff 8 tommer lang , og en unse , tilsv. ca. 32 gram, fylte 6 kubikktommer. Dette brødet var meget lettere og løsere enn det hjemmebakte, men det var et kompakt brød i forhold til det som amerikanerne har idag. Nu er en ettpunds loff I O tommer lang, og en unse fyller 10 kubikktommer. Altså, mens en sentimetertykk brødskive i 1926 veide 32 gram og ga 78 kalorier, så veier en like tykk skive idag ca. 24 gram og gir 63 kalorier. Men brødskiven av 1926 hadde en flate på 12 kvadrattommer, mens den idag måler 16, og det skal meget mere smør til å dekke denne store skiven. Prosentvis utgjør altså brødet en meget mindre del av kaloriene i ett brødmåltid nu enn for 30 år siden. Tar man ost og pålegg i betraktning, gjør det samme forhold seg gjeldende
Det ser faktisk ut til at de amerikanske bakere i sin streben etter å få et stadig større og lettere brød er i ferd med å sage av den grenen de sitter på. Men rett betenkt, så er det kanskje lignende tendenser å spore hos oss også. Det tidligere husholdningsbrød, rugbrødet, er meget mere kompakt enn en hveteloff eller mange av de blandingstyper av grov og fin hvete som er i skuddet etter krigen Det er sannsynlig, hvis man gjennomførte en beregning på samme måte som dr. Bradley, at man ville finne ut at brødet vil fylle en meget mindre prosentdel av hele kaloritallet for et måltid med brød , smør og pålegg under ett, hvis man baserer det på hveteloff istedenfor på husholdningsbrød
Overgangen fra rug til hvete hos oss kan man dog ikke laste bakerne for. Den samme tendens er merkbar i de fleste land hvor både rug og hvete brukes. Vi husker hvordan folk var «v ille » etter hveteloff etter krigen , og så lenge levestandarden er såvidt høy, er det neppe store sjanser for at rugbrødet kan erobre tilbake noe av de tapte posisjoner. Medvirkende er sikkert også at det blandede siktemel har vært holdt oppe i en så høy utmalingsgrad at rugbrødet er forholdsvis meget mørkere enn hvetebrød idag enn før krigen. Det villet ikke være urimelig om man nu reiste kravet om et lysere blandet siktemel. så meget mere som den valutamessige belastning ville bli helt ubetydelig.
AVERTER I BAKiERTIDBNDE !
Konkurransen om det beste navn på vår spesialbehandlete bordmargarin for bakere og konditorer fikk en overveldende tilslutning. Juryen hadde et vanskelig arbeid, da det var kommet inn en mengde navneforslag . Flere av forslagene som i og for seg er utmerkete, vil man imidlertid vanligvis ikke forbinde med margarin.
Hensikten med konkurransen var først og fremst å forsøke å finne frem til et navn som er dekkende for denne spesielle margarinens anvendelse. Etter nøye overveielse av de mange forslag er juryen kommet til «BBB>' som best egnet. · Disse « BBB » har forslagsstilleren m~t skal stå for « Bakernes Beste Bordmargarin».
Juryen har funnet at enkelte av de navn som har «dag» som første stavelse er gode, både fordi disse navn i seg selv er velklingende · og fordi forbrukerne straks vil forbinde dem med Dag-Ny Margarinfabrikk A/S. Blant navn av denne kategori finner juryen Dag-Mar best egnet.
I de tilfellene hvor flere har sendt inn samme navneforslag, er det skrivemåten som har vært avgjørende for juryens valg. Som vanlig har juryen ikke hatt kjennskap til forslagsstillernes navn. De premierte forslag viser seg å være innsendt av :
1. BBB - E. Gundersen, Røa .
2. Dag-Mar- Margit Hansen, Boks 85, Oppegård.
3. Mar-Ba - N. Ytterbø, Postboks 400, Oslo.
4. Dag-Fin - Harriet Aas, Hvittingfoss.
5. Mar-go - Kari Christiansen, Kristiania Brødfabrik A/S, Pilestredet 75 c, Oslo.
6. Dag-li G. W. Birkeland, Gjennomfaret 34, Oslo.
7. Dag-fryd- ,Ragnhild Sørensen, Chr. Michelsensgt. 9 A, I, Oslo. - Margit Hansen, Boks 85, Oppegård. (Premien deles)
Juryen bestod av: Konditormester Hugo Tobiasson ( Norges Conditormestres Landsforening), Bakermester Hans Andersen , ( Bakermestrenes Landsforening). Reklamekonsulent Gunnar Barlaug ( A/S Høydahl Ohme) og en representant for Dag-Ny Margarinfabrikk A /S. Vi takker premievinnerne og alle de andre deltakerne for der. store interessen cle har vist.
Foredrag i fellesmøte av Polyteknisk Forening og Norsk kjemisk Selskap av Arne Schulerud.
Det er ikke lenge siden legene var enerådende når det gjaldt å uttale seg om ernæringsmessige spørsmål. Kjemikeren var ikke med i billedet. Etter at kjemien i ett årtusen hadde arbeidet i guilmakerkunstens tjeneste gled den inn under medisin og farmasi , blant annet som følge av at menn som Paracelsus hadde fremmet sin ide om at alt som ble frembragt i laboratoriet burde prøves på den menneskelige organisme, og spiren til den moderne kjemi ble lagt i de gamle apotekeres verksteder. Det er ikke mer enn hundre år siden det første kjemiske laboratorium ble innredet for undervisningsformål, og de første landvinninger på næringsmiddelkjemiens område har nær tilknytning til Liebigs og Pasteurs arbeider. Først i vårt århundre trer næringsmiddelkjemien frem som en selvstendig vitenskap, men da med en raskt økende tyngde og en vidtgående spesialisering. Melk og meieriprodukter , fisk , cerealier er blitt selvstendige forskningsgrener , for ikke å tale om konservesindustrien og alle de forhold som er knyttet til den. Det er berettiget å trekke et skille mellom næringsmiddelforskningen, som tjener til å utvikle og forbedre næringsmidlene selv og deres fremstilling, og ernæringsforskningen , som beskjeftiger seg med næringsmidlenes forhold i den menneskelige organisme. Noe skarpt skille lar seg ikke trekke mellom disse disipliner Ved næringsmiddelforskningen trenger kjemikeren assistanse av bakteriologer og teknikere , samtidig som han også må ha et visst kjennskap til ernæringslæren. Ernæringsforskeren på sin side kan ikke ha oversikt over hvordan tekniske fines ser ved fremstillingen innvirker på næringsmidlenes egenskaper, og et samarbeide mellom begge parter er ønskelig og nødvendig om man skal ha sikkerhet for at et problem blir belyst fm alle sider.
Karakteristisk for vår tid er den store interesse som almenheten har for ernæringsspørsmålene. Dette er en følge av at kampen for det daglige brød er overst å tt. Det er for de fleste ikke lenger noe problem å skaffe seg nok å spise, isteden fester man seg ved man helst bør spise, hva man skal velge av alle de matvarer som blir budt frem .
Det første man støter på , er kaloriproblemet. Det er blitt slik, i alle fall i det jeg kan kalle overutviklede land, at bønnen om det daglige brød er blitt erstattet med en annen, nemlig Led oss ikke inn i fristelse , når man til stadighet blir stillet overfor de vel-
lekkede bord. Overvekten er blitt et problem blant annet for livsforsikringsselskapene, på grunn av den økede dødelighet som denne fører med seg. Fra USA rapporteres at 35 millioner mennesker er overvektige, og der er det nå vokset frem en egen indushtri for fremstilling av kalorifattige næringsmidler, som skal ha flerdoblet sin omsetning i de siste år. Det er bare tragisk at dette skal forekomme mens store deler av jordens befolkning fremdeles lever på eller under sultegrensen.
Det neste man støter på er spørsmålet om verdien av de industrielt fremstilte næringsmidler. Det er et langt sprang fra den tidligere naturalhusholdning frem til idag, og dette spranget er tatt i løpe~ av et knapt århundre. Parallelt med denne utvikling har man konstatert en sterk økning av sykdommer som man er blitt vant til å se i relasjon til kostholdet, som kreft, mavesår, hjerte- og karsykdommer samt tannråte . De forandringer som vår ernæring har gjennomgått har to karakteristiske sider. Den første gjelder matvarenes smak og utseende og går i retning av større raffinering av råstoffene , såsom hvitere mel. renere sukker, og inngrep i produsjonen for å gjøre den lettere og skape penere utseende varer. Heri inngår også bruk av kunstige farver, og blekning med kraftig virkende kjemiske midler. Den annen henger sammen med at de store bysamfunn medfører en nødvendighet for at næringsmidlene må bli lagervarer og må kunne holde seg gjennom lengre tid Her kommer slike trekk inn som sterilisering eller pasteurisering av melk, bruk av fysikalske og kjemiske konserveringsmetoder og midler til insektsbekjempelse. Disse ting tilsammen betyr at matvarene i sin sammensetning kan skille seg sterkt fra tidligere, og at de i en hittil ukjent måles tokk er kommet i berøring med diverse kjemikalier. Følgelig blir det hevdet at vår mat er blitt berøvet livsviktige faktorer, og at vi blir utsatt for en langsomt fremadskridende forgiftning. Man viser til at de nevnte kostholdsykdommer er lite utbredt blant naturfolkene , og fremholder et enkelt levevis basert på uraffinert og ubehandlet mat som det ideelle motstykke.
Det synes å være en utbredt oppfatning at man også her i landet levet meget sundere før i tiden , men dette er det grunn til å korrigere Jeg ser bort fra at den hygieniske standard var under enhver kritikk - allikevel hadde kostholdet åpenbare
DEIGDELE- & RUNDVIRKEMASKIN
BEHANDLER ALLE DEIGER MEGET SKÅNSOMT
DELER NØYAKTIG
INNSTILLBAR: 200-2000 GRAM
KAPASITET: INNTIL 1500 STK PR. TIME
Stykker under I 000 gram : Inntil 3000 stk. pr. time , ved sprsicll d cleanordning
ENESTE MASK I N MED DENNE BETYDELIGE FORDEL!
RUNDVIRKEMASKINEN HAR INNEBYGGET VARMLUFT BLÅSEANORDNING SOM HINDRER ENHVER KLEBNING TIL TROMMELEN
PRIS «V AN DIJK A VVEIEMASKIN KR. H.20 0. -
PRIS «VAN DIJK , RUNDVIRKER KR. 10 90 0 -
ENEFORHANDLER FOR NORGE :
RADHUS(;ATI::N 4. OSLO
TLF. 42 01 28 - -li 42 82
mangler. Også dengang var konservert mat en nødvendig forutsetning for en trygg matforsyning, men de konserveringsmetoder som ble brukt, dvs.· tørking , salting og røking , var ikke hensiktsmessige når det gjaldt å bevare kostens innhold a,; vitaminer. Vi vet at mangelsykdommer, som skjørbruk, var ganske utbredt. Selve kvaliteten av de konserverte matvarer var heller ikke alltid god. · Middelalderens kolossale forbruk av salt og krydderier, med tilsvarende bruk ov drikkevarer, hadde blant annet sin grunn i at det trengtes kraftige impulser for å døyve smaken som for eksempel det saltede kjøtt kunne utvikle i den varme årstid.
Idag står vi meget bedre , både når det gjelder tilførsel av ferske matvarer, og med hensyn til konserveringsmetoder so~ kan bevare næringsmidlenes ømtålige bestanddeler. Vi har dermed ganske andre muligheter for å kunne skaffe oss en allsidig , og etter hva vi v et, fullverdig, ernæring enn noen gang tidligere. Spørsmålet er om hvordan vi nytter disse muligheter. Anklagen om at vi river næringsmidlene ut av deres naturlige sammenheng er ikke uten reell bakgrunn, og særlig er det innen
kullhydratsektoren, mel og sukker at dette gjelder. Sukkeret har oppnådd en herostratisk berømmelse i forbindelse med tannråtespørsmålet, men det er neppe særlig grunn til å tro at råsukker skulle by noen fortrinn, slik som enkelte har villet hevde. Det vanlige handelssukker er noe nær I 00 1/r rent, og kjemisk fritt for såvel mineraler som vitaminer. Men råsukkerets vitamininnhold er bevislig av en størrelsesorden som er helt betydningsløs , og hva mineralene angår, så skyldes -de at hvert sukkerkorn er omgitt av en liten hinne av sirup, hvis askebestanddeler for en stor del stammer fra de kjemikalier som er tilsatt under raffineringen . Men når sirupen serveres som sådan, er den ikke særlig v elsett i de samme kretser - det synes å være en betydelig inkonsekvens her.
Skal vi se på plantenæringsmidlene sin alminnelighet er det nødvendig å begynne med dyrkningsforholdene, nærmere bestemt gjødslingen. Det finnes folk som har en nær sagt religiøs tro på ukjente livgivende krefter i naturen, og som mener at ethvert inngrep i naturens eget kretsløp er en feil. Forts neste nr.
Mandag 14 februar flytter jeg inn i nye forretningslokaler Schweigaardsgt. 51, Oslo, og utvider samtidig min fra før velassorterte forretning i baker, og con• ditorartikler. Jeg utbygger samtidig mitt salgsapparat, og vil for fremtiden bare selge gjennom forretningen eller en av mme salgsrepresentanter. Som tidligere fører jeg også nå som spe•
sialitet: Bakerformer - plater -kake: bakker - bretter - verktøy - plastic, figurer og pyntesaker.
Overtakelsen av de nye forretningslokaler setter meg i stand til å yte mine kunder en 1 ste klasses service, og jeg ønsker mine gamle og nye kunder velkommen i det nye året og i de nye lokalene.
( Inneh.: K. B. Magnussen)
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser
hevet lett og delikat med
KURSUS FOR BAKERE VED STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
avholdes i tiden 28. febrnar til 12. mars. Søkere til kurset bes melde seg på eget skjema som fås ved henvendelse til instituttet, adr. Akersvn. 24c, Oslo. Søknadsfristen er egentlig satt til 31. januar, men er av hensyn til folk som hor langt borte fra Oslo forlenget til 5. februar. Kursavgiften er kr. 20,-, men instituttet vil på henvendelse gi opplysninger om betingelsene for å kunn e søke om visse lettelser.
Undervsiningen vil som tidli gere bli av så vel teor etisk som prakti s k art, med e n gjennomgåelse av de viktigste råmaterialer, særlig melet , og deres egenskaper. Der vil bli lagt vekt på de alminneligste feil ved materiale og arbeidsmåter, og hva der kan gjøres for å unngå dem. Den prakti s ke del av kur se t søkes lagt opp etter et mere variert program enn før har vært gjort.
Bakere i Stor-Oslo og omegn!
De vil sikkert ha GODT flesk til jul eller påske. Jeg kan referere til bakermestre som har fått smaken på vår produksjon. ,......, I Deres bedrift faller det sikkert avfall, overliggende varer o. I. som sammen med det for vi har , gir ekstra fint flesk . ,......, De får betaling for Dere s varer i flesk etter engros-pris, eller kontant.
SENTRALBORD 2300
Øvre Slottsgt. 11 - Oslo Telefon sentralbord 415682
Ring tlf. 68 44 73 for avtale om konferanse. THOR A. HAAGAAS. Alnabru
Ett ve lholdt «CALEFAX» OLJEFYRINGSAPPARAT . transportabelt , selges under halv pris. A / S U skeda l Handel sforretni ng , U skedal.
I st. brødtralle, h 1,83, I. 1,05. i utm. stand For høy for mitt dampeskap. Rimelig tilsalgs . Vikørs Bakeri, Norheimsund
ELTEMASKIN
ny, med en gryte, 350 liter, og med 6 HK motor tilsalgs.
A /S Kampens Mek. Verksted , O slo.