MEDLEM AV DEN NORSKE FAGPRESSES FORENI NG REDAKTØR:
Dr. t echn. Arne Schu ler ud, Tekn o logisk Institutt, Aker svn 24 c, Os lo - Tlf. 33 08 80 ANN O N SER og A B ONNEM E NT :
gjen begynner vi p å et nytt år. H v a vi l det bringe for vårt fag og dets utøvere ? Dette er vel et spørsmål som vi alle stiller os s . Vi har i desembernummeret lest formannen s redegjørelse om hva der gikk forut for siste prisløsning - og om hvor lang tid det tok styret å få den i havn
Det er dessverre den gamle histor ie som jeg og så kjenner så vel fra min formannstid. Et ustanselig s lit : møter konferanser , skriv og utredninger, førenn man når et resultat . Og i mellomtiden venter medlemmene Vi kan alle være enige om at det så visst hadde vært det beste om nye pristillegg kunne vært unngått Men som utviklingen foregikk etter at su kkeret ble fritt : med øket hjemmebakning og nedgang i salget av finvarene, måtte en prisbedring til på de maksimalprisbelagte varer om man skulle få endene til å møtes og mestrene ha noe igjen for sitt arbeide
Kan vi så håpe at prisutviklingen vil arte seg slik framover at vi snart kan notere den første prisnedsettelse ? Der er visst ingen som heller enn oss produsenter så en slik mulighet. Selv om melprisene har falt betydelig fra de var på det hø yes te, er der nok dessverre enda et godt stykke igjen før melet uten tilskudd av subsidier kan selges til nuværende priser - og det er et åpent s pør små l om man kan ve nte noe prisnedslag på melet før så skj er.
Kan det så tenkes at andre va rer so m betyr noe , eller forbruksstoffer og utgifter kan gå så meget ned at det monner ? Det er visst best å avholde seg fra å være spåmann.
Vi har jo dessverre et usikkerhetsmoment i og med at de fleste tariffene løper ut til våren Det er jo på dette tidspunkt uråd å si noe om i hvilken utstrekning der måtte bli forhandlinger i de forskjellige fag og hva et eventuelt resultat kan gi på godt og ondt for prisni våe t i sin helhet
ETABLERT 1906
TELEFON 420128-414282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
WU1Å 1'.JaU
TOMTEGATEN 21 B - OSLO
TELF.: SENTRALBORD
414706 - 416356 - 42 7420
Bakerovner og
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros Krydderimølle Kjemisk laboratorium Verktøy etc.
Alle slags Bakeri~ og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker~ og Konditorovner.
Telegr. adr.: «STAFETT ,,
COLONIALVARER
MEL BAKERIARTIKLER en gros.
Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur - og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk .
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: Fin bo fl ex.
VAKSDAL MØLLE, BERGEN
I år er det påny landsmøteår. Det er utrolig at det snart er to år siden vi var samlet i Molde. Denne gang er det trønderne som skal huse oss. Vi vet fra tidligere landsmøter i Trondheim at våre venner der kan kunsten å arrangere, så vi har nok en begivenhet å se frem til.
Som ordfører i vårt representantskap har jeg hatt anledning til på nært hold å følge styrets arbeide siden siste landsmøte Der har vært meget arbeide og mange saker på programmet og meget forestår i det nye år
Jeg tror tiden frem til landsmøtet blir meget krevende for vårt styre.
Jeg vil gjerne ved denne anledning rette en takk til vårt styre og vår påpasselige administrasjon for godt vakthold og for energisk innsats, noe som jo kommer alle fagfeller tilgode
Vår organisasjon har, ikke minst takket være direktør Dawes ' utrettelige opplysningsarbeide , etterhånden samlet en vesentlig del av fagfellene
rundt det hele land. Men enda er der et stykke igjen før alle som burde ha interesse av å være medlem av vår forening er kommet inn i rekkene.
La det vise seg at tiden frem til landsmøtet gir den økning i medlemstallet som styret og administrasjonen etter sitt arbeide fortjener.
Enighet gjør sterk, og jo større enighet, jo større styrke.
Vi går igjen mot lysere dager. Solen stiger på himmelen, det blir hyggeligere å leve og vi ser frem mot vår og sommer
Jeg vil ved årsskiftet få uttale det håp for den norske bakerstand at den også forretningsmessig må gå lysere tider i møte. Det økonomiske vintermørke har nok vært altfor tungt og langvarig for mange av utøverne.
Og så ønsker jeg allde kolleger et riktig godt nytt år!
Bergen, januar 1954 F. 1U artens
Norsk
Bakertidende
Som leserne vil bemerke, fremtrer omslaget på
Bakertidende fra og med dette nummer med et nytt omslag Æren for dette tilkommer vår ekspedisjons- og annonseavdeling, dvs . de herrer Dawes og Nordberg, som har nedlagt et interessert arbeide for å skaffe bladet et penere utseende, samtidig som omslaget blir av et mere solid materiale. Vi vil i denne forbindelse rette en takk til den annonsør, som med stor imøtekommenhet var villig til å vike fra sin faste plass på yttersiden og rykke inn i bladet. Samtidig vil vi også til våre øvrige annonsører og andre forbindelser uttrykke en takk for behagelig samarbeide i året som gikk. og fremføre våre beste ønsker for det nye år. Med desembernummeret fullførtes den første hele årgang under den nye redaktørs ledelse, og denne i og for seg ubetydelige begivenhet gir anledning til noen små refleksjoner. Vi ser det som vårt mål at Bakertidende må ha noe å gi til alle som er interessert i sitt fag. Oppgaven er i og for seg ikke lett, når man tenker på hvor forskjellig forholdene må arte seg utover landet, med bedrifter fra industrialiserte millionforetagender til de små håndverksmessig drevne med mesteren alene eller
og det nye 0 ar.
med etpar mann til hjelp , og dertil med lokale forhold av sterkt vekslende karakter. Det tilkommer ikke oss å dømme om i hvilken utstrekning det har lykkedes oss å løse denne oppgave, men vi er ubeskjedne nok til å oppfordre mestrene til ikke å beholde bladet for seg selv, men også å la svennene få lese det , da såvel det faglit1e stoff som meddele!~ sene om hva der foregår i inn- og utland må antas å være av interesse for alle som arbeider i faget. Vi uttrykte ved vår tiltreden et ønske om at bakerne måtte vise aktiv interesse for bladet ved selv å skrive i det om ting som opptar dem, og vi har også i det forløpne år mottatt etpar innlegg fra folk som har sagt sin utvetydige mening om aktuelle spørsmål. Så forskjelligartet som forholdene er , er det vel trolig at ikke alle vil dele deres oppfatninger, og vi vil hilse det med glede om det er flere som har noe på hjertet om disse eller andre saker.
Samarbeidet med BLF's ledelse og kontoret har den hele tid været det aller beste. Til disse , og til alle de øvrige vi har kommet i kontakt med. vil vi si en hjertelig takk for det gamle år, og så ønsker vi alle våre lesere et godt nytt år !
•. OASKINER, OVNER og VERK-
TØY samt INVENTAR for Deres
bakeri leveres av oss
l~;:;;;.:.f~·Kvalitet - Rimelige priser
L
DIOR.
ANDERSEN & SØN A-S BERGEN
Telegr.adr. GLAS - Telefon 15090
FRITZØE MØLLER
LARVIK
TELEFON SENTRALBORD 2300
7ørrmelk
av helmelk og av skummet melk for bakeriene er et glimrende bindemiddel og er lettvint å bruke.
Gir høyere næringsverdi, bedre smak og øket holdbarhet. Den gir større deigutbytte og bedre hold i deigene.
ALDRI SUR MELK
LEVERES I PAPIRSEKKER a 25 og 50 kg
A/S DE NORSKE MELKEFABRIKER, POSTBOKS 400 OSLO TLF. 41 71 85
TRENGES DER EN REVISJON AV BAKERLOVEN?
Vår artikkel med denne overskrift i oktobernummeret er blitt viet en utførlig omtale på lederplass i Norsk Baker- og Konditorforbunds Fagblad. Her pekes for det første på at det avisreferat som vår artikkel bygger på er misvisende forsåvidt som det kan gi inntrykk av at det skulle være tillatt for en bakersvenn å drive med fyring før kl. 6, og at Bakertidendes kommentar kunne være egnet til å understreke dette inntrykk. Vi griper gjerne Fagbladets oppfordring til å korrigere dette. Det har selvfølgelig aldri v.ært vår mening å gi noen misvisende fortolkning av bakerloven. La det med det samme være sagt at hva der forøvrig er fremkommet redaksjonelt om dette emne står helt for redaktørens egen regning, uten påtrykk eller oppfordring fra noen kant, og vi håper at vi dermed har helt klare linjer.
Det gledelige ved Fagbladets omtale av vår artikkel er imidlertid den positive reaksjon på selve tanken om at man i felles interesse bør foreta seg noe for å komme bort fra det verste press i morgentimene. Vi hitsetter :
« Utover dette har vi festet oss ved artikkelens konklusjon, hvor NBT gir uttrykk for at man kan forstå svennenes holdning og tidligere førte kamp bort fra nattarbeidet. Men samstundes går det en appell om at vi i fellesskap, av hensyn til produksjonen, bør se på en tillempning for å komme bort fra det konsentrerte jag i morgentimene. Og her er vi så hjertens enig i målet - men ikke i midlene som antydes. Det framholdes nemlig at det bør gis adgang til en svenn til å begynne en times tid før kl. 6 om morgenen for å tilrettelegge arbeidet, så vil dette resultere i en rask og glidende produksjon når resten av mannskapet kommer. Ja, kunne det tilsiktede resultat oppnås ved en slik lempning. så var det verd en overveielse, men også den annen part vet så inderlig vel at så ikke vil skje. Forholdet er jo alt i dag at i en stor rekke bedrifter foretas dette tilretteleggelsesarbeidet av mesteren selv , men er presset i disse bedrifter mindre av den grunn? Nei, langt i fra! Arbeidspresset er det samme fra bedrift til bedrift, og drivet er på hvert sted det samme : å få produktene først på markedet. Å flytte «startstreken» en time fram eller tilbake, vil så visst ikke gi det tilsiktede resultat.
Men tross vår uenighet i de midler NBT peker på, vil vi uttale vår uforbeholdne respekt for artikkelens skvære standpunkt i at noe må gjøres for å en mer fornuftig arbeidsfordeling i bedriftene. Og
(}Ja~~llblattdin~ne
· _ EN NY EPOKE PÅ DET BAKETEKNISKE OMRÅDE
NÅ I 5 KILOS STYKKER
EN NY EPOKE PÅ PAKNINGENS OMRÅDE
MED INNDELINGSSTREKER FOR HVER 1 / 2 Kl LO
* RoN · RUGMEL
€9
TELF. : SENTR.B. 33 38 74
OKI WIENERMASSE
den lede e på markedet, '.uovertruffen i kvalitet
· .Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Cl_ausen
dette problem bør partene arbeidslivet drøfte på en fornuftig måte , for på mange måter er mester og svenn her i samme båt.»
Målet er altså klart, og det er vårt håp , at man v ed en saklig di ~)<usjon også skulle kunne komme til enighet om de rh idler som kan brukes for å finne '\ frem til en løsning .,\ For vår egen del kan vi ikke si at vi er blitt overbt vist om at en revisjon av bakerloven skulle være un ø dvendig. Det er litt for lettvint å henvise t iJ. -at d et nødvendige tilretteleggelsesarbeide før kl. 6 i+tføres av mesteren selv, uten at presset av den grti~ n er mindre. Man kan JO bare tenke seg hvordan elet ville se ut. hvis han en dag ikke gjorde dette arbeidet. Han er faktisk bundet, en slave av sin bedrift , om man vil. Man er nu i den paradoksale situasjon at men" svennene har sine rettigheter vel beskyttet av bakerloven, så finnes der ingen lov som beskytte,r en mester mot å arbeide seg helseløs
Vi kan vel være enige om at en ~el arbeide av hensyn til produksjonens gang og vå-renes kvalitet bør utføres før kl. 6 om morgenen, og at dette mange steder står og faller med mesterens egen innsats. At han vil hilse enhver lettelse med glede sier seg selv. Men kunne det ikke tenkes at også s vennene i visse tilfelle kunne ha interesse av en litt smidigere ordning av arbeidstiden ? Det er nok noen som har en hytte å dra til. eller en båt å dra på fjorden med om sommeren, og som kanskje gjerne tok en tørn litt tidligere av og til for å kunne komme før avgårde. Kunne man finne fram til at en revisjon av loven på visse punkter var av felles interesse, ville meget være vunnet. Fagbladet antyder at der må andre forholdsregler til for å få istand en fornuftigere arbeidsgang i bedriftene. Ja hvilke? Vi er meget interessert i konkrete forslag.
Situasjonen
Reg. vare m erke
DARRES GATE 3
på bakerimaskinmarkedet.
Adgangen til anskaffelse av bakerimaskiner eller utbytting av maskiner som er utslitt og ikke lenger reparerbare har vært meget dårlig helt siden den normale tilførsel av maskiner sviktet under krigen . De norske bakerimaskinfabrikker har gjort en god innsats, men dels har de ikke kunnet fremstille alle s lags maskiner , dels har de også hatt vanskeligheter med å konkurrere i pris, da de ikke har kunnet legge opp de store produksjonsserier som kjennetegner den utenlandske storindustri, og som betinger den billigste produksjon . Behovet for import av bakerimaskiner har derfor vært meget stort og er det fremdeles.
Importen er som kjent avhengig av lisenser , og helt siden krigen sluttet har mulighetene vært meget små for å få innvilget slike lisenser, hvor berettiget de enn har vært. Det er ikke for meget å si at bakerinæringen har vært sulteforet med tildeling av valuta i alle disse år. Virkningen herav viser seg sterkere og sterkere etter som tiden går. I tillegg til de bedrifter som på grunn av økning i produksjonen eller minsking av tilgangen på arbeidskraft må skaffe seg nye maskiner kommer nå alle de hvis maskiner i tidens løp er blitt utslitte og som derfor trenger fornyelser. Det er en grense for hvor mange ganger en maskin lar seg reparere, og til og med slike ting som anskaffelse av reservedeler til tidligere importerte maskiner har ofte budt på store vanskeligheter.
Det fremgår av alle de søknader som kommer inn at behovet fortsatt er meget stort , for ikke å si større enn noensinne. Til tross for at valutakvoten i I 953 var noe større enn tidligere år, var det ved
MED
FETTPRODUKTER
og de riktige temperaturer
oppnås de beste resultater og
den mest fordelaktige kalkyle.
Be om prisliste fra
våre representanter eller direkte fra oss.
TLF.: SENTR.B 33 38 74
OKI VANILJE-AROMA
er s t erkt konsent r ert , øk onomi s k og drø y i br uk
Oslo kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
årsskiftet et stort ant a ll sø knader inne s om det ikke var mulig å finne pl ass for innen å ret s k v ote Det var alt sammen meget v el begrunnete sø knader , s om kommer fra alle kate g orier av bedrifter, fra de sto r e indu s trialiserte til de sm å håndverk s bedrifter. Som situasjonen er , med liten tilgang p å arbeidskraft mange steder og begrenset lø nn s omhet er behovet for rasjonalisering jevnt over meget stort , og det er grunn til å spørre om hvorfor b a kerinæringen skal være så stemoderlig behandlet i en tid da der tales så meget om rasjonalisering a v bedrifter i sin alminnelighet Det er i høy gr a d en ønskelig at de bevilgende myndigheter må få ø ynene opp for bakerinæringens vanskelige stilling og tilgodese den med rommeligere valut a k v oter i teiden som kommer , men utsiktene er de ssv erre ikke ly s e
Dagspressen og de nye brødprisene.
I århundrer har br ø det og br ø dprisene stått i brennpunktet for folks interesse , takket være den sentrale stilling som brødet alltid har inntatt i ernæringen Enhver prisforandring , na v nlig oppad, utløser straks en reaksjon, og det var kanskje grunn t il å imøtese med en viss spenning hvordan den siste prisforhøyelse på brødet ville bli mottatt . Svært mange aviser , b å de av de store og av lok a lavisene utover landet , har også behandlet pristillegget, men la det med en gang være sagt at det stort sett er vist forst å else av at tillegget v ar nødvendig Populært var det kanskje ikke o v eralt , men det ble gitt uttrykk for at man m å tte vise re si gnasjon. Flere aviser har fra Landsforeningens kontor fått opplysninger om de langvarige forhandlinger som er blitt ført og grunnlaget for at pristillegget måtte komme , og sier at man tr y gt kan g å ut fra at saken er blitt gransket tilbunns før avgjørelsen ble tatt. Formanneni Norsk Baker- og K o nditorforbund , Bjarne Dahlberg , som og s å er blitt s purt ,
Ree varemerke
DARRES GATE 3
har likelede s den opp fa tn ing at en forhøyelse av b rø dpri s ene v ar n ø d v endig, idet h a n v iser til at br ø dpri s ene ikke dekket produk s jon s omkostningene , s amtidig som k a ke s alget er g å tt sterkt ned. Sub s idiering a v br ø dpri s ene h a r vært nevnt , men man s lå r fa s t at denne ut v ei ikke har funnet gehør hos my ndighetene , og Norge s H a ndel s - og Sjøfartstidende gjør i denne sammenheng oppmerksom på at den allerede ek s isterende subsidiering av melprisene koster landet ca l 00 millioner om året , og at v erdensmarkedet s kornpriser må synke ganske vesentlig før melpri s en k a n bli noe lavere enn den vi har her hjemme. Om innvirkningen på prisindeksen opplyses at s tigningen vil s vare til 0, 14 poeng , og at den så lede s ikke skulle ha noen innflytel s e p å « den r ø de s treken » Det stemmer da gan s ke godt , n å r Verden s Gang har regnet ut at merutlegget for en liten familie vil bety noe sånt som 25 kroner pr. å r , man s det for en familie som bruker v el fire br ø d da g li g - alt så et ganske stort forbruk - kan komme p å mellom 60 og 80 kroner årlig
Etp a r arbeiderpa r ti av is er synes å dra nødvendigheten av et tillegg til br ø dprisene i tvil, og mener at hu s mø drene s kulle kunne tvinge forandringer ig jennom ved å la væ re å kj ø pe de dyreste matvarer , respektive for brødets ve dkommende ved å bake selv - en kort s ynt politikk ! I denne sammenheng hen v is es til a t en husmor vil kunne spare 30-40 ø re pr. br ø d v ed å b a ke hjemme, vel å merke h v is hun ikk e b e regner seg noe for sin egen arbeidstid.
Men Mo r genpo s t e n , O s lo. s kriver a t ,\ Hjemmebakt br ø d blir og så d y rt » o g siterer Bakertidendes artikkel « Lø nner d e t s eg å b a ke hjemme » ?
Noen kon s er v ati ve av is er nytter br ø dpristillegget til politi s ke aksjoner og t a ler om mislykket subsidiering , regulering s politikk med v idere , og raljerer
Lysaker
~næ4 - MELET SOM GÅR INN OVERALT
A/S HÆGGERNÆS VALSEMØLLE - BERGEN
Moss
Telefon 2535
anbefaler sin prima GJÆR
MOSS AKTIEMØLLER
over Prisdirektoratets uransakelige dis?osisjoner
På samme linje står kommunistbladet Friheten, som skriver at seks uker 1;tter valget går brødprisene opp, og spør hvordan dette harmonerer med at lederne innen fagbevegelsen går inn for prolongasjon under henvisning til det stabile prisnivå. Men den fornøyeligste kommentar er den som er gitt av «Charivari» i venstrebladet Stavanger Aftenblad , og som vi faller for fristelsen til å gjengi i sin helhet :
Med interesse
følger jeg de sosialøkonomiske problemer i deres blomstrende utvikling . Dette blir man aldri lei av å fornøye seg over !
Professor Frisch, som har til oppgave å utdanne de unge håpefulle eksperter i økonomiens mysterier , er blitt sinna fordi studentene ikke kommer til ham lenger. De har oppdaget at det bare kan være 1 Thagaard og 1 Brofoss i landet om gangen, og da er behovet mettet for de nærmeste 100 år. Så de finner seg noe annet å gjøre istedenfor. I mellomtiden er vi altså bare henvist til disse 2 når det gjelder vitenskapelig orientering i pengenes sjelsliv. Så må vi på egen hånd prøve å finne ut av det.
Men det er virkelig løye !
Se, nå er prisen på brød steget igjen. Hvorfor ?
Jo, opplyser landets bakerhøvding, fordi folk er sluttet å spise kaker. - Saken er nemlig den at hittil har bakerne solgt brød med tap, men likevel holdt liv i seg ved at folk har spist kaker til stor overpris ( Dette holder igjen liv i tannlegene.)
Bakerne har altså gjort eg nytte av det gamle slagord fra sirkusbransjen : Vad man tapar på gungan , tar man igjen på karusellen !
Men så, skjønner De, begynner folk å bli lei av å holde liv i bakerne ved å spise kaker. Det blir for dyrt for dem . Så legger man på brødet. For bakere må også leve.
For oss alminnelige folk vil dette si, at vi kommer til å bruke like mange penger som før ( nemlig nøyaktig så meget som må til for å holde liv i bakerne) Forskjellen er bare den, at for de samme pengene får vi nå groveskjever og ikke kaker! For uheldigvis for oss, er vi også underlagt den livets grunnlov, at vi må leve !
I lengere tid har de som steller med nasjonens økonomiske liv operert ut fra den forutsetning, ser det ut til, at slett ikke alle mennesker behøver leve. Kjøpmenn og mellommenn, f. eks. behøver ikke leve. Så viser det seg at krypet finner smutthuller til å skaffe seg penger å leve for, og straks må man
avsted og finne på noe for å dekke det underskuddet i nasjonalproduktet som derved oppstår Levekostnaden beregnes av hva det koster å spise brød Hvis folk vil spise kaker, er det luksus og uvedkommende forsåvidt. Så setter man ned prisen på brød og dekker dette ved at folk spiser kaker Men da kommer altså kakespiserne og sier at dette behøver vi strengt tatt ikke. Huha, da viser det seg at det var nettopp det vi behøvde, for å kunne leve billig Det er fordi vi ikke lenger har så god råd som før, at våre vise fedre bestemmer at nå må brødet følgelig bli dyrere. Hadde vi bare hatt så god råd at vi spiste kaker fra morgen til kveld, hadde bakerne tjent så mye at de kunne ha levert ut brødet til oss gratis. Og fordi vi i så fall ikke hadde hatt appetitt eller magamål til brød etter alle kakene, ville bakerne ikke en gang ha behøvd bake disse brødene som de hadde råd til å gi oss, og de kunne simpelthen ha gitt oss 92 øre i kontanter istedenfor. Mer kaker ! !
Så lenge vi bare har råd til å drikke en masse brennevin , har Staten råd til å sette ned prisen på margarin og smør for oss Men kommer den dagen da vi ikke lenger har råd til å drikke . da melder Staten seg og sier, at nå må de heve prisen på smør og brød på grunn av at vi ikke har penger nok.
Det er ikke rart at studentene sier de ikke behøver gå til Universitetet og lære dette hos professor Frisch Vi skjønner det simpelthen helt av oss sjøl!
Litt om virksomheten ved Bakerlaboratoriet i 1953.
En meget viktig del av Bakerlaboratoriets virksomhet er arbeidet med diverse konsultasjoner. Alle de melprøver som sendes inn fra Statens kornforretning inntar naturlig nok en bred plass her. For det første blir alle importmel sendt Bakerlaboratoriet til analyse og prøvebaking. Dessuten innsendes fire ganger i. året prøver av hvetemel og bl. siktemel fra samtlige norske handelsmøller. Melene blir analysert og prøvebakt, og det hele stilt sam~ men på et skjema hvor hver enkelt mølle har sitt bestemte kjenningsbokstav Dette skjema sendes til samtlige møller, og hver enkelt mølle får opgitt sitt bokstav , så at den har anledning til å se hvordan den ligger an kvalitetsmessig i forhold til konkurrentene . Ved siden av dette kommer fra tid til annen også prøver fra forskjellige beredskapslagre
KRANSEKAKE
800 g EMCE Kransekakepulver
150 g eggehvite
Arbeides sammen Sprøyte s i fettede og melede kransekakeringer. Stekes ved 200 ° C.
REMONGS
400 g EMCE Kransekakepulver
100 g MELANGE margarin
100 g vann
Røres sammen . Brukes som fyll opp slag av wienerdeig og butterdeig.
MAKRON BUNN
200 g EMCE Kransekakepulver
55 g eggehvite
Røres sammen, strykes ut på papir og stekes . Brukes som et lag i fi11ere bløtkaker, som dansk lagkake, eller 2 sammen med smørkrem imellom .
det gjelder jo å passe på at disse mel ikke blir for gamle før de brukes I en viss utstrekning har Bakerlaboratoriet også gitt råd i forbindelse med hvor meget bromat som bør settes til bestemte mel. Det er jo så at melkvaliteten kan variere sterkt fra tid til annen, og disse svingninger kan til en viss grad motvirkes ved å øke eller minke bromattilsetningen til hvetemelet etter som forholdene tilsiE'r. Mange møller har sine egne laboratorier og passer selv doseringen, men enkelte møller har funnet det formålstjenlig dels å foreta kontrollbaking av sine mel ved bakelaboratoriet, dels også å søke råd om passende bromattilsetning ved bestemte tilfeller.
Der dukker naturlig nok også opp mange spørsmål fra bakere i forbindelse med problemer de kan ha i sine bedrifter. Det kan dreie seg om oppdrag av de forskjelligste slags. fra gulvbelegg i bakeriet til spørsmål om maskiner og innredning, og naturligvis vanskeligheter som kan dukke opp i forbindelse med produksjonen, eller feil ved forskjellige brødsorter. Søkningen har vært landsomfattende, kan man trygt si, idet det har vært forespørsler helt fra Kirkenes til Mandal. En ting som dukker opp nesten hvert eneste år er forekomst av trådtrekkende bakterier i brød, og året 1953 var heller ingen unntagelse i så måte. Tilstanden er så vel kjent at det gir som regel ikke særlige vanskeligheter å gi forholdsregler som forebygger denne kjedelige ulempe ved brødet. Et tilfelle som dukket opp siste høst dreiet seg om vanskeligheter ved å lage grovbrød av sammalt rug. det inntraff nemlig hos et par forskjellige bakere at brødet ble helt deiget og usalgbart . Den nærmere undersøkelse av melet viste at feilen utvilsomt matt e ligge i at melet var malt av raberget rug.
Der forekommer ogsa stadig undersøkelser av diverse andre stoffer enn selve melet. Her inntar først og fremst margarin, fett og fettemulsjoner en bred plass Undersøkelsene pa disse felter har dels vært rent rutimemessige, dels har de ogsa inngatt som ledd i et større arbeide for a komme til bunns i spørsmålet om de forskjellige fettsorters virkning på bakverket under forskjellige omstendigheter. Ennvidere kan nevnes slike ting som honning og kunsthonning. Ikke minst i forbindelse med kunsthonning har det vært foretatt en del bakeprøver for å finne ut bakeevnen og hvilken tilsetning av drivstoffer så som natron og hornsalt som ville passe til angjeldende produkt. Prøving av bakepulver og råstoffer for bakepulver er også blant de emner som ofte dukker opp. Leilighetsvis kommer der også forespør s ler om ting som me i· indirekt e
har med mel og baking å gjøre, som forekomster av insekter i mel- og bakervarer , hva slags insekter det kan dreie seg om, og hvordan de best skal utryddes eller holdes i sjakk.
Ved siden av de egentlige konsultasjoner driver bakerlaboratoriet også en utstrakt opplysningsvirksomhet. Det er således ikke så sjelden at der kommer henvendelser fra leger eller fra sykehus for å få rede på sammensetningen av forskjellige mel og brødsorter, og for å få råd angående bruk av forskjellige cerealier i dieter og sykekost. Man står også i stadig forbindelse med helselag , helseråd. Statens lærerinneskole og Statens opplysningsvirksomhet i husstell. når det er spørsmål i forbindelse med mel og brød som trenger å utdypes. Også Helsedirektoratet er blant de som har søkt råd ved bakeriabora toriet.
Det skal også nevnes at laboratoriet strekker seg utover den rent kjemisk tekniske virksomhet, idet det ved flere anledninger har gitt råd om kalkulasjonsspørsmål til bakere som har henvendt seg til instituttet.
Den viktigste form for opplysningsvirksomhet er imidlertid den som gis ved at der holdes kurser for bakere. To slike kurser har vært holdt ved instituttet og et kursus i Kristiansand.
I mars ble der også avlagt en svenneprøve ved Bakerlaboratoriet, idet baker Dybesland som i en årrekke har drevet egen forretning i Stryn, nyttet anledningen til å avlegge prøven under et opphold i Oslo.
Bakerlaboratoriet har kontakter også utenfor landets grenser. Der er således kommet forespørsler fra Teknologisk Institutt i København om feriebrød. som jo er et resultat av Bakerlabora t or;ets arbeid, videre fra Hantverksinstitutet i Stockholm, og forespørsler om rug og rngbaking fra institutt i Tyskland og Nederland.
Fra Statistisk Sentralhyra har vi mottatt følgende:
HENSTILLING TIL BEDRIFTENE.
Statistisk Sentralbyrå opplyser at det fremdeles er mange som ikke har sendt inn skjemaene til bedriftstellingen
Bedriftstellingen vil ferdig bearbeidet gi en rekke opplysninger av stor interesse for næringsorganisasjonene og de enkelte bedrifter. Det er derfor i alles interesse at resultatene kan foreligge så hurtiog som mulig. Vi vil derfor be de av våre lesere som enn å ikke har sendt inn skjemaene, om a gjøre det s nar e s t.
Siden 1914 har vi spesialisert oss på levering av bakerovner for direkte oppvarming og for magasinering Forutsetningen for lønnsom drift av elektriske bakerovner er en gunstig strømtariff - Våre ingen i ører kjenner tariff - forholdene over hele landet og kan gi Dem en sakkyndig oriente r ing , ikke minst om elektrisitetsverkenes bakeritariffer foruten bakerovner av forskjellig slag leverer vi dampappa r ater , dampkjeler , kapslede motorer, kort sagt alt i elektriske apparater for bakerier
Tellingen holdes i s am sv ar med Stortingets v edtak a v 12 mai og 19 juni 1952. Byrået er pålagt å gjennomføre tellingen med de midler som står til rådighet. Alle s om er pliktige til å g i oppga v e v il så lede s væ re nødt til å s ende iri"n s kjema . Send derfor s kjemaet snarest Derved unn g år De ytterligere h e n v endel s er fra Byrået
Vi gir hen s tillingen v å r fulle til s lutning og oppfordrer d e bakeribedrifter s om ennu ikke måtte ha innsendt oppgavene til å bringe s aken i orden så s nart so m mulig . Red
~e e.s on aLia.
Bakerme s ter Anton Johnsen , Mo i Rana , f y lte 8 0 å r 24. november. Han reiste i 1891 til Trondheim for å gå i bakerlære og vendte etter utstått fire års læretid tilbake til hjemstedet , hvor han tok fatt i Me y ers bakeri , hvor han arbeidet til 1951 , ialt 55 å r. Johnsen innehar Norge s Veis medalje. Han har nedlagt et stort arbeide i Mo h å ndverkerforening , hvor han var formann i fem perioder, foruten at han har inneh a tt en mengde kommunale tillit s ver v.
Bakermester Henrik Spj ø t v old , Heimdal. fylte 75 å r lørdag 12 . desember. Han er født i Kristiansund og kom s om gan s ke ung til Trondheim med s ine foreldre I 1926 s tartet han på Heimdal sin senere velkjente forretning som s nart fikk en s tor kundekret s. Forretning s driften har han for flere å r siden overlatt sønnen , men han er fremdele s stadig å finn e i bakeriet , opptatt i det fag han har viet s in inter ess e og s in arbeidskraft
Bakerm es ter Conrad Skjeldal fylte 65 år søndag 6 desember. Han er født og oppvok s et i Stavanger og beg y nt e allerede som liten gutt i farens bakeri , og var utl æ rt allerede da han som 17 - å ring dro til Amerik a.
Etter 3 ½ å r kom han tilbake og o v ertok da s in fa rs forretning på L ø kkeveien som h a n senere har drevet me d s tor energi fram til en a v b y ens ledende forretnin g er i bran s jen
I 1914 b y gget han s åledes det nåværende Græns ens Dampbakeri i Musegaten, og h a r etter hvert opprettet e n rekke filialer omkring i byen . Bedrift e n som i dag er godt k j ent både i byen og distriktet , er n å overdratt til sø nnen Knut. I en årrekke har Conrad Skjeld a l væ rt formann i Stavanger
Bakermesterlaug, og han vil også være kjent for sitt arbeide innen forskjellige næringsmiddelbedrifter Det typiske for herr Skjeldal er at han i sitt energiske arbeid for sin bedrift alltid har vært v åken for at de mange nye hjelpemidler har kunnet rasjonalisere virksomheten.
Gjennom sin fritid har han også få tt tid til å ofre seg for sine religiøse interesser , bl. a som fors tander i Zion-menigheten
En kjent og aktet mann i Holla , bakermester Arthur Jen s en, fyller mandag 60 år Han er født i Brevik og gikk som ung mann i lære hos bakermester Samuel Olsen på Stathelle . Etter noen å r i Oslo og på Rjukan startet han i 1919 sitt bakeri på Fen.
Foruten s itt arbeid som han har viet mesteparten av sitt liv , har avholdssaken og religiø s t arbeid vært hans hovedinteresse .
Heder s te g n til bakermester Conrad A Strand
Ved en høytidelighet under Drammens Håndv erk- og Industriforenings julebord ble bakermester Conrad A. Strand overrakt foreningens hederstegn for fortjenstfullt virke innen foreningen. Hederstegnet ble overrakt a v formannen i ordenskollegiet murmester L. Langeland , mens tidligere inneha v ere av hederstegnet dannet æresvakt Murmester Langeland takket hr. Strand for det store arbeide som han har nedlagt i årenes løp for foreningen og håndverket Det har v ært et allsidig v irke , s om mangeårig s tyremedlem, formann i ho v edforeningen og forskjellige komiteer, formann i Underst ø ttelseskassen siden 1931. Han har samtidig representert foreningen utad på en utmerket måte. Under okkupasjonen viste han en rakrygget holdning s om det sto respekt av , og det er derfor med stor glede vi viser ham vår takknemlighet på denne måte
Bakermester Strand ble hjertelig hyldet av medlemmene, og takket for den heder som v ar vist ham
DØDSFALL
Bakermester Nils J Nilsen" Sarpsborg , er d ø d og ble begravet lørdag 19 / 12 Bakerme s ter Nilsen v ar meget med i det politiske liv, idet han har vært medlem av bystyret og byens ordfører. For sin innsats her ble han lønnet med ærespensjon a v Sarpsborg koip.mune Ved siden av har han nedlagt et stort ~-9 interessert arbeide bl. a. for folkeakademiene som medlem av hovedstyret for Folke-
I tiI G ~
Myk og smidig må margarinen være, skal den kunne rulles inn i deigen på riktig måte. På denne tid av året bør De derfor velge VIENNA margarin til wienerdeig.
VIENNA margarin egner seg for øvrig ikke bare til rullete deiger, men til allslags bakverk - spesielt til mørdeig.
2 gode oppskrifter
MØRDEIG
1500 g VIENNA margarin
I 500 g sukker
4 egg ½ 1 melk
15 g hornsalt
3000 g mel gul farge
FRANSK TERTEDEIG
( til bunner - utforinger o.l.)
4 dl vann
1000 g VIENNA margarin
1000 g mel
Legges sammen og ruller ut 1 X 4
akademienes Landsforbund, og for goodtemplarene i diverse losjer.
Prost Sverdrup forrettet ved begravelsen, og der ble nedlagt et stort antall kranser, bl. a. fra Sarps~ borg kommune ved ordfører Sverre Andersen, og fra Kirkedepartementet, kontoret for kunst og kul~ turarbeid.
En kjent byens mann og den eldste håndverker i Haugesund, bakermester Sigvart Johannessen, er avgått ved døden 79 år gammel.
Sigvart Johannessen var født i Mølstrevåg og kom i ung _alder i bakerlære, først en tid i Bergen og siden i Oslo. Han kom deretter til Haugesund hvor han etablerte egen bakerforretning på torvet, hvor han holdt til i flere år. Senere bygget han egen forretningsgård på Salhusvegen og drev denne forretning i en årrekke
Bakermester Sigvart Johannessen var en meget sympatisk mann. Han var av den rolige typen som virket mer i det stille. Han var alle dager sterkt interessert i misjonsarbeidet, men holdt seg borte fra det politiske liv.
Tidligere bakermester Peder Næss, som i mange år drev bakeri og forretning i Notodden, er død etter et ulykkestilfelle, i det han 9/ 12. ble påkjørt av en bil i Botne.
Bakermester Næss, som var født i Langesund bodde en lang rekke år i Notodden. For omlag 12 år siden flyttet Næss til Botne, der han senere har vært.
Peder Næss hadde mange venner i Notodden. Han var kjent som en framifrå dyktig fagmann, en god kollega og et rettsindig og godt menneske som vant alles tillit.
Endel helseproblemer i bakeryrket.
(Forts. fra nr. 12 1953)
Hva eksemer angår, oppga hele 16% av de spurte å lide herav. Bedømt etter sykmeldinger var ikke overvekten så stor, folk skjøtter vel i stor utstrekning sitt arbeide på tross av eksemet. Visse melforberedende kjemikalier viste seg før krigen å gi øket hyppighet av eksemer. Det eiendommelige er at de som arbeider med framstilling og pakking a v disse kjemikaliene og daglig er i kontakt med dem i konsentrert form, har ikke eksem, det er først i melet og deigen at de har sin virkning. Disse kjemikalier, persulfatene, ble her i landet forbudt f Ør krigen, og det er
HVIS DU SKAL RÅDE
råd til at man henvender seg til spesiali s ten i bakeriutstyr og maskiner.
ANTIRASKESKAP KJØLEANLEGG SPESIALVERKSTED
DIDR. ANDERSEN & SØN A/s BERGEN
TELEFON 15090
TELEGRAMADR.: GLAS
liintet som tyder på at det stoff som nå brukes, kaliumbromat, har noen uheldig virkning . Forøvrig må man erindre at forholdene i bakeriet på mange måter i seg selv kan disponere for eksemer. Oppbløtingen av huden ved deigarbeidet, varmen og svettingen betyr en stadig belastning. Man har lenge ment at bakere har en egen form for tannråte, bakerkaries. Til bedømmel se av dette ga enqueten en grov orientering gjennom hyppigheten av innsatte tenner, som viser en klar overvekt innen alle aldersgrupper. I klassen 20-30 år hadde således bakerne 19 % , mens normalen er 10 % , og i eldste kla ss e viste bakerne 75 % mot normalt under 50 % .
Slike ting som plattfot, åreknuter, brokk og hemorroider viste ikke noen påfallende øking i eldre aldersgrupper til tross for at bakerne står, og bærer, temmelig meget. Det var en viss tendens til øket hyppighet hos overvektige personer blant bakerne, noe som det forøvrig ikke var så lite av.
Når det gjelder bekjempelse og forebyggelse , er problemene innen bakerfaget for en del fei-
les med andre yrker. Disposisjon for allergiske sykdommer er arvelig og framhersker innen visse familier, hvilket er statistisk bevist. Man kan si at folk fra slike familier ikke hør gå inn i yrker hvor allergiske sykdommer har overvekt, og hvis en allergisk tilstand opptrer hos unge folk, for eksempel i læretiden, hør de tilrås å gå over i annen virksomhet mens det er tid. Men også på arbeidsplassen er det meget som kan gjøres for å forebygge allergiske sykdommer, navnlig snue og astma. God ventilasjon, orden og renhold er den første betingelse, og mel og melstøv må holdes unna der det ikke skal være. Der hvor det nødvendigvis må bli støv, ved sikting, sekkehanking o. 1. hør man ordne seg med lokalt avsug. For disponerte personer er arbeidsmasker en god beskyttelse, selvom det kan være litt ubehagelig. Maskene kan være ganske enkle, til og med en maske av 10--12 lag gasbind er effektiv. Men det viktigste i forbindelse med bruk av masker er at det må herske god orden. En ansiktsmaske er en personlig gjenstand, som må holdes ren og ikke gå på omgang blant flere, og den må ikke få ligge og slenge, men oppbevares slik at den ikke støves ned.
For eksemenes vedkommende er det bra om håndarbeidet kan erstattes med mekanisk arbeide. Til beskyttelse kreves en god hudpleie, vask og bruk av fete salver. Nylig har vi fått noen beskyttelseskremer ( «den usynlige hanske») som inngnis i huden f Ør arbeidet begynner. Det er to typer av dem, en for arbeide med tørre stoffer, og en for fuktige. De helt usynlige, og sitter på i 2 til 4 timer. For deiger og bakervarer har bruken ingenting å si. Det er allerede konstatert en nedgang i eksemhyppighet i sin alminnelighet siden de kom i bruk, og de er prøvet med godt resultat av bakere med tynn og tørr hud, som er truet av eksemen. Men hvis man allerede har et eksem, og særlig et som vesker, kan de ikke anbefales.
For en alminnelig og effektiv bekjempelse av yrkessykdommene gjelder det imidlertid som nevnt, at man ennå trenger et større erfaringsmateriale. Det er gjennom bedriftslegene at dette materiale best kan skaffes, og foredraget munnet ut i en appell til bakerne om å slutte mannjevnt opp om bedriftslegeordningen.
MODERNE TANKESPRÅK
En tann i kjeven er bedre enn to på plate. Den som kaster smuss, taper jord.
Ta hatten av for fortiden, kast jakken for .framtiden.
Den kloke tenker seg om før han krysser en sjekk, en gate eller en kvinne.
En fugl i hånden er dårlig bordskikk.
Hvis du vil huske en ting, så knytt en tråd rundt fingeren. Vil du glemme en ting , så knytt et rep rundt halsen.
Fru nygift hos bakeren : Har dere en som er litt brent ? Jeg vil gjerne min mann skal tro jeg har bakt den selv.
Kunden : Dette brødet er ikke ferskt !
Bakerfruen : Jovisst, det er fra idag.
Kunden : Da må Deres mann ha stått veldig tidlig opp !
Litt om hvetedyrking i Australia.
Vårt hvetemel er som regel bygget opp på en grunnstamme av Manitobahvete med tilsetning av annet kraftig korn, vesentlig argentinsk eller russisk. Hertil kommer så visse kvanta av svakere hvetesorter. Blant disse har australsk hvete funnet plass.
Hvetedyrkingen i Australia har en lang historie bak seg. De første forsøk ble gjort allerede i 1788, da en liten gruppe nybyggere slo seg ned i Port Jackson, der hvor byen Sydney nå ligger. Men det første forsøk falt meget uheldig ut, og hvis ikke skip med nye forsyninger hadde nådd fram i siste Øyeblikk, kunne hungersdøden ha satt en stopper for hele foretagendet. Men året etter hadde man mer hell med seg, og den f Ørstt hvetehøst ble gjort ved Parramatta, etpar tre mil inne i landet.
Før europeerne kom hadde ingen dyrket noe i Australia. De innfødte, som hodde der tidligere, hadde ikke noe landbruk. Jorden var dårlig på slettene nærmest kysten, og nybrottsarbeidet gikk derfor langsomt og tungt i begynnelsen. Da gikk det bedre i Tasmania, som i første halvdel av det l 9de århundrede var det største hvetedyrkende område. I selve Australia kom det ikke egentlig fart i nydyrkingen før man hadde kommet over Blue Mountains og funnet veien innover i landet. Idag dyrkes en stor del av hveten i et ca. 500 kilometer langt område fra Darling Towns i Queensland, gjennom New South Wales og Victoria ned i Sydaustralia. Et liknende belte finnes også i den vestlige <lel av landet.
I løpet av få år har vi levert over 400 norskbygde « REINSKOU » eltemaskiner . Spør Deres kolleger som har « Reinskou»-maskinen om hvordan de er fornøyd.
Det er en kjent sak at en eltemaskin skal ha drev på gryten for å arbeide effektivt «Reinskou»-maskinen kan De også kjøre begige veier så alle deiger blir bearbeidet på den mest hensiktsmessige måte.
Den spesielle form på armen og armens bevegelse gjør at hele deigen arbeides jevnt og hurtig.
Gryten og armen er utført i rusdri materialer. De sparer utgiftene til fortinning. og De unngår sverting av deigen
G J E N N O M F Ø R T K VA L I T E T - allikevel rimelig pris
200-350-600 kilo s - på lager.
1 God til formkaker, småkaker
?i(i.t/f@ og wienerbrød - både når
'f\/i'w · Og så er den mere økonomisk, for -
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L
I 1860-80 årene hadde farmerne store vanskeligheter å kjempe med. Utbyttet falt fra år til år som følge av at jorden ble dårlig skjøttet, den ble utpint for mineralstoffer,og soppsykdommer herjet på kornet. Det gikk så vidt at man måtte innføre hvete til eget bruk. En av de ting som man ble klar over var at jordbunnen inneholdt lite fosfater, som er uunnværlig for godt utbytte. Med framstillingen av superfosfat hadde man fått et godt og billig gjødnings stoff som rådet bot på denne mangel , og idag brnkes det store mengder av dette. En annen oppgave var å bekjempe sykdommene på kornet og skape nye sorter som var motstandsdyktige, og helst også slike som kunne klare seg i tØrt klima. De indre strøk i Australia er meget nedbørfattige og tildels ~irkenaktige, og mulighetene for korndyrking er derfor begrenset til et belte inntil en viss avstand fra kysten. Den mulige grense regner man ligger omtrent ved en årlig nedbørsmengde på ca. 250 millimeter.
Det var en rekke pionerer på planteforedlingens område og særlig en enkelt blant disse, William Faner, som har æren for at de påtrengende oppgaver ble løst. Etter mer enn ti års hardt arbeid greide han å skape nye hvetesorter som var motstandsdyktige mot rnstsopp, den verste snylteren, og som dessuten hadde gode betingelser for å klare seg i et tØrt klima, og ennå gi stort utbytte. Den mest kjente av disse sortene, «Federa tiom>, som kom på markedet i 1902, førte raskt til at avlingene øket med 16 y~, og snart øket de videre ettersom man takket være de nye sorter kunne trenge dypere inn mot de ørkenaktige områder. Den samme «Federation» vant også anerkjennelse utenfor Australia og er nå alminnelig dyrket på mange steder, blant annet på vestkysten av Amerika.
Idag teller Australia i høy grad med blant verdens hveteprodusenter. Skjønt landet står på tiende plass med hensyn til størrelsen av avlingene, så er det nr. fire som eksportør, blant annet fordi befolkningen ennå er forholdsvis fåtallig. De eksporterte kvanta kan komme opp i 725 000 tonn i ett enkelt år. I den senere tid har kornarealet gått noe tilbake, blant annet fordi et stort antall farmere har funnet det mer lønnsomt å slå seg på produksjon av ull og fårekjøtt. Men regjeringen har nå oppfordret farmerne til å øke hvetearealene igjen.
Australsk eksporthvete er kjent som svak hvete , rnen likevel blir den gjerne brukt, fordi den har store korn og gir høyt utbytte av lyst mel. Dette
er ikke så å forstå at det bare dyrkes svak hvete i Australia. Det er mest i kyststrøkene at man finn er den svake hveten, hvilket formodentlig henger sammen med mager jordbunn og forholdsvis rikelig nedbør. Men innover i landet, hvor vekstperioden er tørr og varm, ligger de klimatiske forhold til rette for dyrking av hvete med mindre, men mer eggehviterike korn, det som kjennetegner de kraftige hvetesorter. Og forskningen arbeider stadig videre på alle felter, så man trygt kan si at kvaliteten av den australske hveten har bedret seg merkbart i det siste ti{1r, og det er grunn til å vente at den vil bli ennå bedre.
BAKERKURSUS VED TEKNOLOGISK INSTITUTT avholdes i tiden 15j2-27 / 2. og vil som vanlig gi såvel teoretisk som praktisk undervisning i baking foruten bokføring og kalkulasjon. Interesserte bes melde seg snarest mulig på eget søknadsskjema, som får ved henvendelse til Statens teknologiske institutt, Akersveien 24 c, Oslo.
UTGIFTER TIL VEDLIKEHOLD OG REPARASJONER KAN IGJEN TREKKES FRA VED INNTEKTSLIGNINGEN.
I «Norsk Handel» nr. 1, 1954, finner vi følgende opplysning : Som kjent har skattelovens bestemmelser om adgang til overprisavskrivninger på driftsmidler vært satt ut av kraft gjennom spesielle lover siden 20. oktober 1950. Likeledes har bestemmelsene om adgang til fradrag i inntekten for vedlikehold 09 reparasjoner vært satt ut av kraft for årene 19511953. De gjeldende regler for siste år er gitt i lov av 19. desember 1952, nr. 11.
Norges Handelsstands Forbund rettet den 1. desember f.å. henstilling til Finansdepartementet om ikke å oppta forslag om regler av lignende karakter utover året 1953. Skrivelsen ble i hovedtrekk gjengitt i forrige nummer av «Norsk Handel».
Departementet har imøtekommet vår henstilling for det ene pt1nkts vedkommende, idet det har meddelt at det ikke vil foreslå at fradrag for utgifter til vedlikehold og reparasjoner m. v. skal være begrenset for inntektsåret 1954 utover det som følger av reglene i de alminnelige skattelover.
Derimot har departementet meddelt at det også for inntektsåret 1954 vil fremsette forslag til Stortinget om at det ikke skal kunne foretas overprisavskrivning for driftsmidler.
BORGWARD
1,5 tonn diesel uten , kjøpetillatelse!
Er D e oppmerksom på hvilken radikal nedskjæring av driftsutgiftene De vil få ved overgang til BORGW ARD diesel 1.5 tonn ? Det er en kjennsgjerning at man kan spare fra 2 til 4 tusen kroner pr. år, alt etter antall km De kjører. Bli av me<l Deres gamle ben si nbil, og kjør trygt og billig med en BORGWARD 1.5-tonner, så vil De ha tjent inn bi lens kostnad -på 4-5 år. Ring eller besøk oss, og De vil få alle opplysninger Leveres også med spesielle mål til transport av baker- og konditorvarer - Leveres med å pent lasteplan eller innelukket, norskbygget varekasse etter ønske.
HANS MØSKELAND AUTOMOBILFORRETNING
Prinsensgt. 7 , Oslo - Tlf. 41 39 80
OSLO BAKERLAUG
holdt s itt tradisjonelle julebord i Biltmores lokaler tirsdag den 8 desember til minne om foreningens s tiftelse s dag . Formannen , bakermester Nordby , ønsket v elkommen og fremkom samtidig med noen kor-te meddelelser. Så viet man seg bordets gleder og gikk inn for en systematisk gjennomprøvning av det særdele s rikholdige utvalg av julekost og a nnet som dertil hører. Ved kaffen introduserte direktør Dawes skuespiller Jens Gundersen, som til eget gitarakkompagnement underholdt med en lang rekke muntre og v emodige viser fra sitt rikholdige repertoar . Han ble lønnet med kraftig bifall og måtte synge ekstra De tallrike fremmøtte hygget seg så videre , til tanken på neste dags arbeide gjorde det nødvendig å bryte opp fra en særdeles v ellykket fest.
Tidl. direktør Jahnsen i Kornforretningen og kornrådets formann , Neri Valen , var en gang p å fisketur sammen , og korndirektøren fikk en diger abor p å kroken Vel tilbake på hytta ble aborren tilberedt p å beste måte, og Valen antydet at han ogs å hadde ly s t til å smake . Men nei , mente korndirekt ø ren , det g å r nok ikke an for h va len spi s er jo bare s ild !
GODE IDEER ?
Fra et fran s k t id ss krift s akser v i noen historier om bakeri / konditoribedrifter som har v ært særlig oppfinnsomme for å få kontakt med kundekretsen :
En baker i California oppfordret sine kunder til å gi ham opplysning om alle merkedager innen familie - og v ennekret s en, fødselsdager , jubileer os v., og alt ble omhyggelig journalført Etpar dager før vedk. merkedag sendte han kunden et lite kort og brakte s aken i erindring , hvilket innbrakte ham mange be s tillinger .
En annen. og så amerikaner , allierte seg med en fotograf som tok billeder av folk når de gikk ut av strøkets kirke , og uken efter ble fotografiene utstilt i bakerbutikken . Tilstrømningen ble stor , bakeren øket sitt s alg , og billedene fikk han gratis , da de fleste av de som kjente seg igjen , bestilte s ine kopier hos fotografen .
TOU MØLLE
Stavanger
Grunnlagt 1855
0SLO
Etablert 1197
Telefon: n 34 71
Tdegr.adr .: «Stonnlabor•
Spesia/ilel:
Så var det en konditor i Ziirich som holdt til nær en skole, og hver uke laget han en liten utstilling av de beste tegninger som var laget i hver klasse i ukens løp , ( utpekt av tegnelæreren), og de lykkelige vinnere fikk en liten prerriie i form av sukkertøy e I. Det ble snart til at foreldrene innfant seg, dels for å beundre sine håpefulles mesterverker, eller for å se hvem det var som tegnet bedre enn deres egne barn - og et stort antall nye kunder var resultatet.
EIENDOMMELIG UTSTILLING.
I Lugano arrangerte Tessin-avdelingen av det sveitsiske bakerforbund en utstilling med titelen «Matikkens brød» i oktober f. år. Tolv museer og biblioteker bidrog med diverse oldfunn, inntil 4000 år gamle, og tekst og billede'r som tillot en å følge oldtidens vei fra korn til brød. Der var mortere og kornknusere fra tredje årtusen før Kristus , stener som hadde vært brukt til å steke brød på, redskaper, og stykker av brød som ved et heldig skjebnens lune var blitt bevart helt til de ble funnet i våre dager. Der fantes også et hundretall rekonstruksjoner av forskjellig slags bakverk fra det gamle Egypt , Hellas og Rom, slik som man vet at det har sett ut. Utstillingen vant s tor interesse blant publikum, og vedk. bakerorganisasjon fortjener all honnør for denne originale måte til å skape propaganda for bakerfaget.
I samme forbindelse kan nevnes at der i Sveits er utkommet en bok om brødets historie av Max W aehren , hvor man kan følge utviklingen fra den tidligste oldtid til våre dager. Boken er rikt illustrert, og teksten er på fire sprog, tysk , fransk. italiensk og engelsk. Den er på 106 sider og selges av den sveitsiske bakermesterorganisasjon, Seilers trasse 9 , Bern.
DAGKURS på Teknologisk Institutt , Københal'n Fremstilling al' sjokolade 22.-25 februar 1951 For faglærte bakere og konditorer. Omfatter støping av fondant, fremstilling av rene og fylte sjokolader, støping og pynting av påskeegg m. m. Varighet 4 dager med 20 timer. Pris kr 50.oo. Innmeldelse skjer til Teknologisk Institutt Skolea v deling. Hagemann s gade 2 , K ø benhavn V
Alle starter dagen p å samme grunnlag : Enhver har 12 timer til disposisjon Imidlertid får en del utført s å meget mere enn andre på denne tilmålte tid. -
Abonner på
NORSK CONDITORTIDENDE
Er De oppmerksom på at vårt fagblad, foruten det ordinære stoff , nu også har fått et fyldig fagbilag med tekst og billeder av alle slags konditorvarer. Fagtillegget har gitt impulser til v ariasjoner i kakeutvalget og ellers gode ideer til mange baker- og konditormestre.
Forsøk et års abonnement De ogs å , og v i garanterer for at De blir forn øy d. Prisen er kr . 20 . - for en årgang.
NORSK CONDITORTIDENDE
Rosenkrantzgt. 7, Oslo
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
ELTEMASKIN
ny, med en g ry te, 35 0 li t e r , og me d 6 HK mo to r , tilsalgs.
A / S KAMPENS MEK VERKSTED , OSLO
HJALMAR Å.ÅMUNDSENA/s
NBEFALER SIN
F O R R ET N I N G for BAKERIER
KONDITORIER
Kolonial en gros
Teknisk kjemisk fabrikk
Syltetøyfabrikk
Krydderi mølle
Baker i i nve n tar og v er k tøy
Alle slags bakerimaskiner
Iskremfrysere
Kjøleanlegg
Norges egen avl av brødkorn strekker ikke langt. Den alt overveiende del av vårt brødkornbehov må importeres . Statens Kornforretning står for importen og sørger for å kjøpe de kvaliteter og typer som passer til mel for norske forhold.
Korn kjøpes fra så å si alle verdens kanter. De viktigste importlandene er:
U.S.A .. Canada , Sovjetsamveldet , Argentina , Australia, Polen.
I handelsmøllene blandes kj ø pekornet med norsk korn til en kornblanding som danner grunnlaget for vårt brødmel.
Foruten sammalt mel er våre meltyper blandet siktemel (rugmel) og siktet hvetemel.
I tillegg til det norskmalte siktede hvetemel. kommer det også en del importert amerikansk siktet hvetemel. Det blir ved ankomsten til landet kontrollert av Bakerlaboratoriet at kvaliteten av dette importmelet ikke skiller seg vesentlig fra det norske.
En samlet norsk gjærindustri.
I Norge holdt fremstillin ge n av gjær seg på et primitivt nivå langt inn i forrige århundre.
Bakerne og husmodrene laget sin gjær selv. Surdeigen var dominerende som den har vært det i tu se n år, men en laget nå også gjær av mesk fra hjemmebryggingen.
Omkring 1870 kom utenlandsk pressgjær i handelen, og kort tid etter fikk vi en norsk gjærfabrikk i Porsgrunn Snart kom nye fabrikker i drift rundt om i landet. Under skarp konkurran se utarbeidet hver av dem sin egen arbeids-
metode. De mange s måfabrikker kunne imidlertid ikke hver for seg nyttiggjore frem s krittene på kjemiens og teknikkens 0111 rfl!le, og i 1918 kom det til en sammen slutning: De norske Gjær• & Spritfabrikker A / S. Erfaringer ble ut,ekslet og flere av de gamle fabrikker ble nedlagt.
Under verdenskrigene kom det tydelig frem hvilken lykke det er for vårt land å ha en samlet gjærindustri som kan dekke la ndets gjærbehov, og som lager en gjær like god som den lages noe sted i verden.
