Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør: Overingeniør, dr. Arne Schulerud
Postadresse: Teknologisk Institutt, Oslo
INNHOL O : GODT NYTT AR! - NOEN BETRAKTNINGER OMKRING PRISENE - HILMER HYLANDER - DAGKURS - VIDEREUTDANNELSE - LARS HOFSETH t - DIREKTØR OSK. JAHNSEN t MEDLEMSMØTE - MANITOBA -HVETE - INNHOLDSFORTEGNELSE 1952 - DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A /S OG DEN FRIE KONKURRANSE -
et året som nu er omme , var blant de mest begivenhetsrike i Norsk Bakertidendes historie. Overingeniør Larsens plutselige død var et hårdt slag og kom som et sjokk på samtlige bladets lesere. Gjennom sin lange redaktørtid hadde han med utrettelig iver opparbeidet det til en grunfestet posisjon, og man hadde likesom innstillet seg på at slik skulle det være. Så stod man plutselig uten denne trygge, faste ledelse. Da var det at Bakermestrene s Landsforening trådte til. og gjennom en energisk innsats , hvor særlig direktør Dawe s fortjener å nevnes, lykkedes det å føre bladet videre uten avbrudd , til den nye redaktør kunne tiltre .
Ogs å for bakerstanden har året som gikk været begivenhet s rikt , og heldig v is ikke uten lyspunkter , i og med de store lettelser i tilgangen på råvarer Det m å væ re vårt nyttår sø nske , at året som kommer , må få de siste skygger fra kri s etiden i denne henseende til å forsvinne Hva fremtiden ellers vil bringe , kan bli gjenstand for mange spekulasjoner. Utsiktene er ikke bare lyse , men la oss tro at 1953 også må ha sine gode sider.
Prisspør s målet er naturlig nok blant dem som mest opptar bakerne. Hele til være lsen ville bli så meget lettere , hvis man v isste at alle va rer bidrog til en sunn fortjeneste, og man slapp å gå og engste seg for at salget skulle avta p å de vareslag som gir de inntekter man s kal leve av. Det er derfor med stor glede vi fra Landsforeningens tidligere formann har mottatt den etterfølgende artikkel. La oss håpe at det arbeide som er tatt opp for å bringe pri ss pørsmålet over på en sunn basis, må bli kronet med hell i det kommende år !
I sin artikkel i desembernummeret understreker formannen nødvendigheten av at hver artikkel blir prissatt etter sin kalkyle
Dette som skulle v æ re en selvfølgelighet har vi dessverre ikke enda klart å oppnå.
I min formannstid slet vi med det samme problem N å r vi her er kommet ut i et uføre s kylles det årsaker som ligger langt tilbake i tiden.
Spørsmålet har væ rt omtalt tidligere i «Bakertidende » ( se bl. a. nr. 9 og 10 for 1950) Vi har imidlertid lett for å gl e mme. Jeg tror derfor ikke det skader å minne om de faktiske forhold. Høsten 1940 skjedde det en prisforhøyelse på mel. Rugmel og fint hvetemel ble forhøyet med 5 kr. pr. 100 kg og sammalet hvetemel med kr. 7. Bakerne fikk dengang ikke lov til å forhøye prisene på de s tore brødsorter, men fikk istedet adgang til å forhøye prisene på «kaker og annet finere bakverk som er bakt av finsiktet hvetemel» med inntil 10 ~lc.
Med denne bestemmelse begynte skjevheten i prissettingen - og v å r kamp for å komme tilbake til reelle forhold. Men det var en vanskelig vei å gå. Når prisforhøi e lser måtte til var det frykten for indeksvirkningen som bestemte myndighetenes
holdning , og den skjeve prisdannelse fortsatte Høsten 1950 kunne vi påvise at det nu var blitt så ille at vi faktisk hadde færre antall øre til dekning av alle utgifter ved produksjon , distribusjon og salg av de store brødsorter enn vi hadde høsten 1940 - 10 år tidligere
Dette i forbindelse med at prisendringer på bakervarer ga vesentlig mindre utslag på indeks etter den nye indeks som kom høsten 1950, bevirket at myndighetene begynte å se med forståelse på våre problemer. Ved de prisreguleringer som har funnet sted etter denne tid er da også misforholdet i prissettingen i noen grad endret, men fremdeles ikke tilstrekkelig .
Det er jo uten videre klart at en prissetting som fører til at en del varer må selges med underskudd virker overmåte uheldig og urettferdig likeoverfor produsentene. Tapet på underskuddsvarene skal jo dekkes ved salg av andre varer, som på den måte blir unødvendig fordyret, noe som igjen virker hemmende på salget. At de som produserer forholdsvi s mest av de livsviktige bakervarer - de store brødsorter - er vanskeligst stillet er jo særlig urettferdig.
Bruk mye egg i bakverket og få et bedre økonomisk resultat samtidig som De også får et velsmakende og næringsrikt produkt. Egg er jo nå et billig råstoff og B-egg og Klink-egg er enda billigere enn andre egg
Bruk B-egg og Klink-egg i Ueres produksjon.
B-egg er friske gjennomlyste egg med småfeil uten betydning for kvaliteten.
Klink-egg - det ligger i navnet - det er friske egg med brist i s kallet Og hva skal De med skall ?
Ærbødigst COLUMBI EGG
cerealkjemiens grand old man i Skandinavia, fylte 80 år den 13. januar . Av utdannelse er han apoteker, og som sådan praktiserte han også i mange år , inntil en sykdom tvang ham til å finne et arbeidsfelt som var mindre anstrengende enn den lange arbeidsdag og de hyppige nattevakter som var vanlig innen apotekeryrket i de tider. På denne måte kom han som en av de første i Norden over i cerealkjemien, og har bidratt meget til dens utvikling, og ganske særlig til å gjøre dens resultater kjent og nyttige i praksis. Han er oppvokset i et håndverkerhjem og har alltid hatt en nær kontakt og personlig interesse for håndverksfagene, og denne hans praktiske sans sammen med de omfattende kjemiske kunnskaper han hadde ervervet seg som apoteker, satte ham i stand til på en ganske særegen måte å innvie andre i hvordan oppdukkende problemer kunne løses. Da den svenske håndverksorganisasjon i 1922 hadde fått opprettet sitt institutt i Stockholm - det som senere ble Statens hantverksinstitut, i likhet med vårt teknologiske institutt - var derfor Hylander selvskreven
Men vi har en annen artikkel hvor forholdet etter mitt skjønn er slik at det er enda mer påkrevet å få en endring - og det er wienerbrød.
Nu er prisene på det alminnelige wienerbrød ikke ens overalt og de pristillegg som er oppnådd siden 1940 er heller ikke ens. Men jeg tror alle er klar over at wienerbrødprisen er alt for lav.
Jeg har søkt å vurdere hvor stor bakningsgodtgjørelse vi har på det alminnelige wienerbrød sammenlignet med i september 1940. Med «bakningsgodtgjørelse» mener jeg i dette tilfelle : utsalgspris fratrukket omsetningsavgift og råstoffer. Jeg kommer da til at vi i vår bedrift i dag kun har 20 a 25 <;c høyere bakningsgodtgjørelse enn i september 1940. At dette er meget for litet i forhold til utgiftsøkningene siden den tid skulle ikke trenge nærmere påvisning. Men jeg skal allikevel nevne noen omkostningsarter - og stigningen.
Lønningene som er største post er over dobbelt så høye.
Priser på papir 09 pappemballasje - en ganske stor post - er likeledes over dobbelt så høye
Bilutgifter ( amortisering og drift - bortsett fra lønninger) er minst dobbelt så høye.
Reparasjoner og vedlikehold er ganske sikkert også over dobbelt så kostbart.
som lærer. Mangfoldige er de bakere som har nytt godt av hans inspirerende undervisning, og også mange norske fagfolk minnes med glede hans glød og begeistring , og de v erdifulle impulser de kunne bringe med sig fra et møte med Hylander. Slik som undervisningen var lagt an ved Hantverksinstituttet , kunne den på mange måter tjene som forbillede, da vårt eget bakerlaboratorium noen år senere kunne begynne sin virksomhet.
Men undervisning og fo.rskning må gå hånd i hånd, og Hylander gikk med begeistring inn for tanken, da direktør Jahnsen i Statens Kornforretning henvendte seg til ham med et forslag om å opprette en nordisk forening av cerealkjemikere. Således gikk det til at Nordisk Cerealkjemikerforening ble stiftet i 1931, med Hylander som sin første ordførande. Det var ikke mer enn et dusin mann, som dengang møttes på Hote! Gillet, men fra denne spede begynnelse vokste der opp en institusjon som idag teller som medlemmer praktisk talt alt hva der finnes i Skandinavia av kjemikere innen korn-, mølle- og bakeribransjen , og hvis arbeider er kjent °langt utenfor Nordens grenser. «Forbrodra er nu , » sa Hylander den første kve]
Brensel er over dobbelt så dyrt når man bruker kull, mens det er vesentlig mindre stigning på elektrisk kraft.
Fraktutgifter er måskje a v mindre generell interesse, men for de bedrifter som har forsendelser med dampskip må en regne med en utgiftsøkning på ca. I 00 o/c.
Ja , dette var noen av de viktigste poster Tallene er jo ganske talende.
Det later dessverre til å være en alminnelig foreteelse at omsetningen av finere bakervarer og konditorvarer nu går tilbake.
I samme grad som dette skjer reduseres mulighetene for dekning av underskuddet på de varer som enda gir tap - og jo mer nødvendig blir det å komme bort fra kompensasjonslinjen.
Skal jeg bringe et ønske for bakerne i det nye år måtte det være at det må lykkes for vårt energiske styre å bedre dette forhold og først og fremst at det må komme et resultat av styrets arbeide for å oppnå en bedring i prisen på wienerbrød hvor misforholdet såvidt jeg kan skjønne i dag er størst.
Bergen 27/ 12. 1952.
F. Martens.
Tidligere F. C. Balling & Co.
Tomtegaten 21 8, Oslo -Telefoner416356 4274 20 41 4706
Mel, Bakeriartikler en gros
den , da han gikk omkring mellom møtedeltakerne så inderlig fornøyd og så hvordan frøet begynte å vokse, og denne forbrødringens ånd har alltid vært tilstede og lettet kontakten mellom medlemmene. At han for sine fortjenester er æresmedlem av Nordisk Cerealkjemikerforening, er en selvsagt ting . Hylander er et overskuddsmenneske, av dem som alltid har noe å gi til andre. Skulle jeg sammenlikne ham med noe , måtte det nærmest være med et stykke uran 235 , som ustanselig utsender ladede energipartikler som også gjør omgivelsene aktive. Han har også det tilfelles med uranet, at alderen ikke synes å bite på ham. Fremdeles er han i full aktivitet, og mens man ellers gjerne ville ønske en 80-åring at han måtte få nyte sitt otium, så spørs det om det ikke vil passe Hylander bedre , om jeg ønsker ham en riktig god og lang arbeidsdag ! Arne Schulerud.
avholdes ved Bakerlaboratoriet i tiden 16.-28. februar, og vil omfatte såvel teoretisk som praktisk undervisning med demonstrasjoner, samt besøk ved bakeribedrifter og annen næringsmiddelindustri av interesse for bakerf aget. Melding om deltakelse sendes til Teknologisk Institutt, Akersvn 24 c,
Oslo, på eget skjema som fås ved henvendelse til instituttet. Man bør melde seg så snart som mulig , og senest innen I ste februar. Det er særlig viktig at folk som har lang reise til Oslo, melder seg pr . omgående
Under denne overskrift har Norges Håndverkerforbund utsendt et sirkulære til landssammenslutningene, hvori oppmerk s omheten henledes på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, som nu er kommet inn under Statens Lånekasse, så at der er adgang til å oppta studielån som er rentefri i studietiden Skolen disponerer også over et antall stipendier.
Foruten denne skolen nevnes også Statens kvinnelige industriskole i Oslo og Statens teknologiske institutt, Oslo.
I Bergen har Bergen s Kunsthåndverksskole forskjellige kurser av vekslende varighet.
I Stavanger holder Stavanger Yrkesskole svenne- og mesterkurser i en rekke håndverksfag og i Trondheim gis lignende kurser ved Trondheim Yrkes s kole.
Alle de her nevnte skoler gir rettledning i ar-
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc .
Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
Nå kan vi levere en ekstra lettsaltet margarin - en fremragende kvalitet , i sanune prisklasse som '.\1ELANGE margarin. KRONE margarin er navnet på den nye varen. KRONE margarin har alle r!P gode egenskaper en kresen baker venter av en første klasses margarin. - Leveres i 1/ 1 kilosstykker.
Pletter
1 000 g KRONE margarin lettsaltpt
1 000 g sukker
3 egg
15 g hornsalt
1 250 g mel
Arbeides sammen og rulles ut i god fingertykkelse og kappes opp. Stekes best ved 180°.
Strasburger
1 000 " KRONE niar•,.arin lettsaltet
400 g florsukker "
2 egg
1 250 g mel
Arbeides sammen og sprøytes til Straslrnrger riler lignendl'.
Leveres i 1/ 1 kilos stykker.
Formkake
350 g MELANGE margarin
300 g sukker
6 egg
350 g mel
150 g EMCE Kakepulver
Røres ikke for lett opp, fylles former.
Stekes ved 180 °.
Meget stor kvalitetsforbedring.
Pris kr. 3.70 i 5 kilos kartonger kr. 3.45 i 25 og 50 kilos sekker.
beidsmåter og behandling av spesielle maskiner , verktøy, apparater eller materialer . De omfatter også støttefag som bokføring og kalkulasjon for å erverve næringsbrev på håndverk
I sirkulæret heter det blant annet :
Kravet om en videregående utdannelse blir større og større også innen håndv~rket. Folkeopplysningen i vårt land har i de senere år hatt en voldsom utvikling på bred front og håndverket har hatt sin del i denne utviklingen . Men det gjelder også fremtidig å følge med i den. På lang sikt vil det ikke gagne håndverket om den ungdom som rekrutterer næringen slår seg til tål s med det obligatoriske minimum av praktiske og teoretiske kunnskaper som dekker kravene til svenneprøven.
Dette vil sikkert de aller fleste håndverksmestre være klar over, men vi tillater oss allikevel med dette å peke på betydningen av å s timulere de nyutdannede svenner til å ta en videregående utdannelse i tillegg til den praktiske opplæring hos mester og skoleutdannelsen ved lærlingeskolen.
Det er derfor av stor betydning for den unge svenns fremtid at han ikke slår seg til ro med dette. Det kan innvendes at det kan bli kostbart å gå videre, men man må huske at all utdannelse koster. I læretiden har de unge hele tiden tjent penger og sluppet å ligge sine foreldre til byrde Kanskje kunne de isteden få litt hjelp n å i skoletiden om vinteren , samtidig som de kan legge seg opp noen penger ve d praktisk arbeide om sommeren.
Det er av stor betydning innen håndverket at man stadig har øynene oppe for nødvendigheten av ikke bare en god praktisk utdannelse , men også den teoretisk-praktiske.
Den oppvoksende ungdom må være seg sitt ansva r bevisst når det gjelder å ivareta håndverket s tradisjoner og stadig bringe yrket fremover.
Vi har tillatt oss å henlede Dere s oppmerksomhet på de foreliggende muligheter for å høyne den faglige standard hos vordende eller unge håndverksmestre, da spørsm å let utvilsomt er av stor betydn ing for hele vår næring , og vi tør henstille t il mestrene å gjøre de unge kjent med disse muligheter. Vi ser det som en vik tig oppgave å gjøre vårt til at de skoler vi har innen h å nd verke t blir nyttet i størst mulig utstrekning
Oslo , den 18. desember 1952.
Ærb ød igst Norges Håndverkerforbund
Einar H øst mark , adm. direktør J. W. Oftedal
En av Ålesunds eldre , kjente håndverkere. bakermester Lars Hofseth, er avgått ved døden etter et par d øg ns sykeleie i en alder av nær 69 år. Han er født i Ulsteinvik og ble utlært i faget sitt hos bakermester Olsen i Volda Etter brannen i 1904 kom han til Ålesund og arbeidet nu i noen år som svenn hos bakerme stre ne M. Aanning , A Andersen og Jonas Peder sen. En kort tid hadde han så egen forretning på Sjøholt , m en flyttet tilbake til Ålesund i 1914, idet han overtok -bakeriet
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der særlig hensyn til smaksvirkningen - disse merker står i særklasse.
Og når det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og lette å rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, så bakverket får riktig forhold mellom sprøhet og saftighet og de har god hevevne.
for wienervare for butterdeig
etter Lars Lied under dennes opphold i Amerika noen år. I 1921 kjøpte han bokhandler Gjørtz ' eiendom i Kipervika, der han senere har hatt sin forretning. Denne overdro han i 1946 til sin sønn Angell Hofseth, men har leilighetsvis sjøl arbeidet i verkstedet helt til det siste.
Bakermester Hofseth var kjent som en meget dyktig håndverker, som i årenes løp arbeidet sin forretning fram til en solid og ansett bedrift med en stor kundekrets. Personlig var han en stille, bramfri mann som delte sine interesser mellom hjemmet og forretningen. Han var et gammelt og aktet medlem av Håndverkerforeningen. I en lang rekke år var han formann i styret for Håndverkernes Sparebank.
Statens Kornforretnings første sjef, avgikk ved døden 27. desember, vel 79 år gammel. Direktør Jahnsen hadde en langvarig praksis som forretningsmann bak seg, da Kornforretningen ble opprettet, og skjønt han på forhånd hadde uttalt seg mot et monopol for kornimporten, gikk han med full kraft inn for å utbygge institusjonen , da den først var et faktum. Hans store erfaring innen korn- og melhandelen kom ham her tilgode, og han søkte også å legge driften så nær opp mot privat forretningsdrift som forholdene tillot. Hvor stor pris man satte på hans innsikt og erfaring, fremgår blant annet av at han av myndighetene ved frigjøringen i 1945 ble oppfordret til igjen å ta lede!-
sen av Kornforretningen, skjønt han på det tidspunkt hadde passert aldersgrensen. Han fratrådte i 1947.
Direktør Jahnsen var tidlig klar over nødvendigheten av forskning på mel- og brødnæringens område og støttet denne på alle måter. Sammen med apoteker Hylander tok han inititativet til at Nordisk Cerealkjemikerforening ble stiftet, og fulgte den siden alltid med varm interesse. Foreningen lønnet ham for dette ved i 1946 å utnevne ham til sitt æresmedlem Også bakerlaboratoriet ved Teknologisk Institutt har meget å takke direktør Jahnsen for , og når denne institusjon idag er så vel rustet til å løse sine oppgaver, skyldes det ikke minst den støtte som laboratoriet har nytt godt av fra Statens Kornforretning.
Personlig var direktør Jahnsen en elskverdig mann. Hans rolige form og hans lune vidd kunne rydde mangen vanskelighet tilside ved forhandlingsbordet , samtidig som hans statelige skikkelse og verdige fremtreden måtte fremkalle r~spekt. At han selv ikke tok sin oppgave lett, tør fremgå av de ordene som står malt på veggen i Kornforretningens rådssal : «Tillags åt alle kan ingen gjera.» Men at han løste sin oppgave på en måte som vant alminnelig anerkjennelse, det kan der ikke herske noen tvil om . Det er vemodig å tenke på at han ikke lenger er iblant oss. Arne Schulerud.
Oslo Bakerlaug avholdt medlemsmøte 18. november 1952.
Oldermannen, bakermester Kaare Nordby, ønsket spesielt velkommen ingeniør Larsens etterfølger i stillingen på Teknologisk institutt og som redaktør av «Norsk Bakertidende», dr. techn. Arne Schulerud, idet det var første gang han var til stede i lauget.
Til behandling forelå div. referatsaker, prissituasjonen og propaganda for økt forbruk av bakervarer. Etter at oldermannen hadde referert de saker som styret hadde hatt til behandling siden forrige medlemsmøte, redegjorde direktør Dawes for det arbeide som var gjort både fra Landsforeningens og laugets side for å oppnå kompensasjon for den forhøyede sukkerpris fra og med 1. september 1952.
Av diskusjonen om felles propaganda for økt forbruk av bakervarer trakk man den konklusjon at lauget er positivt innstilt for tanken om felles propaganda, og at Landsforeningen derfor kan forutsette laugets medvirkning.
Magasinerende og direktefyrte
1 mur- og jernkonstruksjon, alle størrelser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
Så langt vi kan følge menneskenes ferd bakover gjennom tidene, og sikkert ennu lenger , har brød i en eller annen form hørt til blant de viktigste næringsmidler. Og vi kan tenke oss hvordan engang i tidenes morgen en trett og sulten jeger for første gang plukket noen modne hveteaks og åt - for ennu kan v i finne viltvoksende hvetesorter på skråningene av Hindukusch i Sentralasia. Herfra stammer da formodentlig den første spire til det organiserte akerbruk , som med tiden skulle få en så alt avgjørende betydning
Hveten er altså en av de tidligst brukte kornsorter ved siden av bygg Rugen er av adskillig nyere dato, som eget kornslag kjenner vi den egentlig ikke før i 1200-årene her i Europa - men til gjengjeld vant den fort utbredelse da den først kom. De kjente jo ikke til noe sånt som frørensning i de tider, og var der først kommet litt rug blant hveten kunne den på grunn av sin større hårdførhet raskt vinne overhånd og i løpet av få år fortrenge hveten fra akeren. Men denne hårdførhet var i og for seg en fordel,' rugen var villigere og lettere å få til i et barskt klima, og i løpet av middelalderen hadde den fått stor utbredelse i Nord- og Mellomeuropa. Senere begynte den å tape terreng igjen, og fra England forsvant den helt for etpar hundre år siden. Men i de siste par menneskealdre har hveten
Tilslutt holdt dr. techn. Arne Schulerud foredrag om «Bakgrunnen for rugbrødbakningen», og foredraget høstet fortjent bifall. Oldermannen takket for det interessante foredrag og håpet at ing. Schulerud ville bli å se riktig ofte på laugets møter. Oslo, 10. januar 1952 .
gjort et mektig fremstøt og trengt rugen adskillig tilbake selv i de land hvor den før var nær sagt enerådende. Som eksempel kan nevnes at mens her i landet for 60 år siden omkring to tredjedeler av kornimporten v ar rug, så var den før krigen sunket til henimot en tredjedel.
Det er i virkeligheten en hel revolusjon i stillhet som her har gått for seg, og den har hatt flere samvirkende årsaker. En av dem var at det ble fremskaffet nye hvetetyper som var mere hårdføre og ga større utbytte , en annen var den at flere og flere mennesker fikk smak for det hvite, appetittlige hvetebrød. Men den viktigste var kanskje den rikelige tilgang på amerikansk korn, som omkring 1890-1900 flommet inn over Europa til fabelaktig billige priser - og dette kornet var til og med av en kvalitet som gjorde bakingen lettere enn den noensinne hadde vært
Beretningen om hvordan hvetedyrkingen tok fatt på de uendelige kanadiske prerier er et eventyr, kanskje like stort som gullfeberens, og sikkert av mere varig verdi. Det gikk kanhende stillferdigere for seg, men også her finner vi den samme innsats av slit og møye, vågemot og utholdenhet, dristighet og fremsynthet.
Den første begynnelse var forøvrig beskjeden nok. Lenger sør, i de nuværende forente stater, hadde det vært bosetning i lengre tid, og der dyrket man også hvete nok til eget behov, men de kanadiske vidder var bare ødemark uten fast bosetning, bare med omstreifende indianerstammer og enkelte pelsjegere iblant . Men i året 1812 drog en liten flokk på 23 skotske nybyggere, utsendt av lord Selkirk, fra Hudsonbukten sørover mot Winnipegsjøen. Ved sørenden av sjøen, omtrent der
I løpet av få år har vi levert over 400 norskbygde «REINSKOU » eltemaskiner. Spør Deres kolleger som har « Reinskou»~maskinen om hvordan de er fornøyd .
Det er en kjent sak at en eltemaskin skal ha drev på gryten for å arbeide effektivt « Reinskou»~maskinen kan De også kjøre begge veier så alle deiger blir bearbeidet på den mest hensiktsmessige måte.
Den spesielle form på armen og armens bevegelse gjør at hele deigen arbeides jevnt og hurtig.
Gryten og armen er utført i rustfri materialer. De sparer utgiftene til fortinning , og De unngår sverting av deigen.
GJENNOMFØRT KVALITET - allikevel rimelig pris.
200-350-600 kilos - på lager.
er et moderne to-trinns fosfatbakepulver. Det er et spesielt kraftig bakepulver, har en god heveevne og da det er finkornet gir det jevn poring i bakverket.
READY bakepulver leveres alltid i samme stabile _ kvalitet.
READY bakepulver fikk gullmedalje både på Trøndelagsutstillingen i 1930 og på utstillingen i Tel Aviv i 1936.
På vårt laboratorium blir det ofte foretatt prøvebakster med bakepulveret for å se at kvaliteten er i orden.
Vi kan derfor trygt anbefale Dem Ready bakepulver.
10 kg spann kr. 34,00 pr. spann
1 » boks » 3,40 » boks
¼ » » » 1,10 » »
Telefon 2535
hvor byen Winnipeg nu ligger, slog de seg ned og begynte straks å bearbeide jorden. Men de var dårlig utrustet, hadde ikke engang en plog, så de måtte ta fatt med noen små havehakker, og det var ikke å undres over at høsten mislykkedes for dem i begynnelsen For å gjøre det ennu verre , så ble kolonien i 1815 overfalt av indianere, og fra sine gjemmesteder i skogen måtte nybyggerne se på at deres hus ble brent og markene trampet ned. Året etter ble de overfalt påny , denne gang av pelsjegere , som ikke ville ha noen fast bosetning midt inne i sine jakt marker. Og så kom det gresshoppesværmer to år på rad , som åt opp hvert et strå og raserte plantningene så totalt at kolonistene måtte sende en ek s pedi s jon nedover til traktene omkring Minneapolis og skaffe nytt såkorn.
Allikevel kom det etterhvert flere mennesker til kolonien, i 1822 var der 680 mennesker , men hveteavlingen var ikke større enn 7 tønner . Og ulykkenes tid var ikke forbi ennu. I 1825 kom der en umåtelig invasjon av markmus som ødela hele avlingen , og året etter kom en naturkatastrofe som på et hengende hår hadde gjort slutt på hele tiltaket. Etter langvarige skybrudd ble det oversvømmelse. Vannet flommet inn over jordene og da det nådde husene måtte befolkningen samle med seg sine viktigste eiendeler og flykte. Da det endesank, tok det husene med seg. Alt var skyllet vekk, bare grunnmurene var igjen , og marken dekket med tykke slamlag.
Det var et syn som kunne ta motet fra noen hver De aller fleste nybyggerne ga opp og drog mot sør for å finne seg nye boplasser , og det var bare de opprinnelige nybrottsmenn som med ekte skotsk stivnakkethet tok fatt på å bygge opp alt fra grunnen av for tredje gang Men denne gangen hadde de hellet med seg . Oversvømmelsen
hadde gjennomfuktet jorden så grundig at de fikk den rene rekordhøst, og da det nu så ut til at ulykkenes tid var forbi gikk det jevnt og langsomt fremover i en lang periode. Omkring 1870 var kolonien vokset til et fredsommelig lite bondesamfund på omkring 13.000 mennesker De hadde dyrket opp marken i noen få kilometers utstrekning fra elvebreddene, og ingen tenkte på å dyrke mer hvete enn til eget bruk, for de var et helt isolert distrikt uten forbindelser utad. Midt i distriktet lå landsbyen Winnipeg med 215 innbyggere. I dag bor der ¼ million mennesker i byen !
Det som vekket opp denne idyll fra sin tornerosesøvn, det var jernbanen.
Befolkningen i Winnipeg-distriktet hadde fra først av sine øyne rettet sørover, mot Minneapolis og St. Paul i Minnesota, hvor nettopp på denne tid de senere verdensberømte møllekonserner Pillsbury og W ashburn-Crosby ble grunnlagt, og dit ble også den første jernbanen bygget i 1878. Men riktig fart i sakene kom det to år etter Canadian Pacific Railway, som ble bygget tvers over kontinentet fra Montreal til Vancouver, ble lagt gjennom Winnipeg, og dermed var distriktet åpnet mot verden og satt i forbindelse med to verdenshav Og da forslo det ikke lenger med det dyrkbare land rundt elvene En religiøs sekt som var utvandret fra Russland, var de første som prøvde å dyrke korn midt ute i ville prerien. Det gikk , og nu skar plogen seg vei lenger og lenger utover viddene , vestover imot fjellene og mot nord så langt klimaet tillot, og lenger og lenger nord bredte akrene seg ettersom planteforedlingen kunne frembringe frostbestandige nye hvetetyper med kort modningstid.
Det første forsøk på eksport ble gjort i 1876, da 20 tønner ble sendt avgårde - det var alt man hadde å avse. I 1904 var avlingen oppe i halv-
Fra januar mnd. er fastsatt følgende nye priser:
EMCE Conditorpulver:
Lenrt i 5 kgs kart. » i 25 » papirsekker
EMCE Kranskakepulver:
LeYert i 5 kgs kart. » i 25 » papirsekker
EMCE Makronpulver:
Levert i 5 kgs kart.
kr. -l-,40 pr. kg. » -l-, 10 » »
k:-. 5,95 pr. kg. » 5,6;) » »
kr. 2,90 pr. kg. » i 25 » papirsekker » 2,60 » »
EMCE Makronpulver m/ mandler:
Lewrt i 5 kgs kart. kr. -l- , 10 pr. kg. » i 2fi » papirsekker » 3.80 » »
EM C E Overtrekksgele:
Lewrt i kanner :1 i kg ......... .. kr. 2 ,95 pr. kg.
EM C E Vaniljesukker:
L e vert i 5 kgs kart. kr 5,30 pr. kg » i 3 » alum. spa nn . . . . . . . » 5,60 » » » i 1 » blikk boks » 6 , 1 :'.> » »
IRIS ekte Kaffe Aroma:
Lewrt i 500 gr flasker kr. 21 ,60 pr. fl.
annen million tønner, og to år etter var dette tallet nesten fordoblet igjen. Nu er man i gode år oppe i 14 millioner tønner, og hvetelandet omfatter de tre prerieprovinsene Alberta , Saskatchewan og Manitoba med Winnipeg som sin selvskrevne hovedstad. Hit strømmer hveten fra alle kanter, og derfra ruller den igjen ad tre forskjellige veier utover verden. Den nyeste veien går over utskipningshavnen Port Churchill ved Hudsonbukten, men den er minst benyttet , da havnen er isfri bare noen få må neder i året. Den an,dre veien går vestover til Vancouver, men mesteparten går over de store sjøer , til Port Arthur og Fort William ved Lake Superior og derfra enten over kanadisk territorium til Montreal eller til forskjellige USA-havner på østkysten.
Når denne hveten , som går under fellesbetegnelse n « Manitobahvete «, er blitt så populær, så har det flere årsaker. For det første har vi dens utmerkede baketekniske egenskaper Den gir deiger s om er lette å arbeide med og et stort utbytte av lett, velhevet brød, og den egner seg også godt til å stive opp annen , mindre bakedyktig hvete Det fine hvetemel som i fredstid fremstilles her i landet inneholder gjerne 40-50 % manitobahvete. Dessuten er omkostningene ved dyrkning og trans port ved gjennomført rasjonalisering redusert til det minst mulige, og endelig er den gjenstand for en kvalitetsmessig kontroll etter et system som er fabelaktig effektivt.
Den høye kvalitet er en følge av de utvalgte sorter som dyrkes i forbindelse med ualminnelig gunstige klimatiske forhold, og naturligvis også av at den beste kvalitet blir best betalt. Selve jordbruket er helt igjennom motorisert Kolossale motorploger med 12-15 plogskjær i bredden farer henover markedene, og såing og harving følger i samme
har vi nu brakt på markedet og anbefales d'herrer konditorer og bakere for dekorasjon av alle sorter kaker, dessert is m.m.
CHELLIES brukes i stedet for kirsebær, de leveres røde, grønne og gule med en velsmakende aroma, og selges i 2 kilos bokser.
OSLO KJEMISKE INDUSTRI
L'ORSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Darresgate 3
tempo Under den stadige, varme sommersol forvandles det grønne teppe etterhvert til uendelige bølgende vidder med tunge, gulbrune hveteaks . I det tørre klima frykter man ikke som i Europa å få høsten ødelagt av fuktighet, og høstemaskinen~ er derfor ofte slik innrettet at skjæring og tersking av kornet skjer under ett ute på akeren Stråene
Oslo-bakerne har nå tenkt :i gå til dypfrysing av brødet , leser vi.
- Hva i svarteste ! Se å drra til deg de kalde beina, kone
- Det er ikke beina mine, - det er brødet som skal tine til frokosten i morgen.
Nå er kvaliteten på Deres bakverk viktigere enn noen sinne. Med
Sweetex bakefettblanding i Deres hvetegjærdeiger er De sikret førsteklasses produkter som Deres kunder vil vite å sette pris på
Merk Dem prisen : Kr 1.90 pr kg i kasser å 12, 36 og 48 kg.
SWEETEX bakefettblanding hjelper Dem å bake lettere, bedre og billigere. OSLO
kuttes like under akset , og halmen bryr man seg ikke om, den får stå til den blir pløyet ned.
Langs jernbanelinjene, som ligger i mange forgreninger utover prerien, ligger oppkjøpernes siloer, «grain elevators», og hit bringer farmerne sitt korn. Man hefter seg ikke med å fylle kornet i sekker, det renner fra silocellen rett ned i godsvognene, og så ruller togene fra alle kanter inn mot Winnipeg. Her , i selve centret for hvetehandelen, er der et yrende liv. Her finnes den berømte hvetebørs, hvis noteringer har hele verdens oppmerksomhet , og her foregår også den kvalitetsmessige vurdering av kornet som ligger til grunn for prisansettelsen
Denne bedømmelsen må skje raskt, hvis ikke hele trafikken skal kjøre seg håpløst fast. Togene kommer ustanselig, med firti-femti fullastede godsvogner i hvert - i den travle tiden kan der passere opptil 1000 vogner i døgnet. Ikke før er togene stanset, før de blir entret av en flokk profesjonelle prøvetakere, som arbeider i skift døgnet rundt. Fra hver eneste vogn blir det tatt ut seks-otte prøver på forskjellige steder. Dette er for at ikke farmerne skal bli fristet til å lure noe dårligere hvete innimellom den gode - det er nemlig bestemt at hele vognlasten skal bedømmes som den dårligste av de uttatte prøver. Og forat ikke de som vurderer kornet skal fristes til å begunstige venner og kjente blir prøvene bare merket med vognenes nummer , mens eierens navn er ukjent.
Vurderingsmennene sitter i en stor lys sal med standardmønstre av alle kvalitetsgrader, og med
kjemiske og fysiske prøveapparater til hjelp, for å anbringe hver eneste vognladning i den kvalitetsklasse hvor den hører hjemme At disse vurderingsmenn har en fabelaktig øvelse forstår man når en hører at der i årets løp blir vurdert noe sånt som 150 000 vognladninger med hvete. Men så hviler der også et stort ansvar på dem, for setter de kvaliteten for lavt , taper farmeren, og settes den for høyt, taper mølleren, og begge parter har adgang til å påanke bedømmelsen. Det gjøres forresten ikke ofte, høyst med 2 % av prøvene og blant dem igjen er det bare hver tiende hvor den første dom blir omgjort.
Men hvetetogene har ikke tid til å vente på resultatet. Såsnart prøvene er uttatt ruller togene videre mot Fort William mens vurderingsmennene arbeider. Men analysene blir telegrafert nedover og ligger klare og venter når toget når sitt bestemmelsessted. Samtidig er alle interesserte underrettet, og er der noen klage på bedømmelsen, blir nye prøver uttatt her. Er allting klart, går vognene til de store havneelevatorer , som i sine siloceller rommer tusener og atter tusener tonn med korn. Her slåes alle vogner av samme kvalitetsklasse sammen , og nu opereres det ikke lenger med vognenes nummer, nu har en bare å gjøre med Manitoba nr. 1, 2, 3 osv. til nr. 6, som er den dårligste. Den som har levert hveten får nu en kvittering, og denne, som i virkeligheten er en anvisning på et kvantum hvete av bestemt kvalitetsgrad, kan nu selges. Som alt annet er også systemet for omsetningen
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
rasjonelt og elastisk Om en mann må kjøpe et større antall hveteanvisninger for å fylle en damper, så behøver båten ikke å gå rundt fra den ene til den andre av de havnesiloer som anvisningene lyder på. Båten kan lastes helt ferdig ved en eneste silo, for elevatorselskapene har en slags innbyrdes clearingordning hvormed de gjør opp sine mellomregnskaper.
Den store fordelen ved dette fabelaktige kontrollsystemet er at man ikke behøver å kjøpe etter prøve. Standardiseringen er så fullkommen at om en mann kjøper Manitoba nr. 3, så er han også sikker på å få akkurat denne kvalitet, hva enten han er bosatt i Norge eller Venezuela. Intet und~r derfor at enhver møller nevner det magiske ord «Manitoba» med en viss ærefrykt. Verden har flere andre kornkamre 'Også, men Manitobahveten er og blir nummer en.
(SNEKKENES & ECKLUND A/S)
Spesialartikler for Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h sg t. 3 0 - 0
~i er produsenter av utmerket margarin for bakeri og konditoribruk og leverer også fett og oljer.
Bergen & Opland Margarinfabrik AIL
Telefon 1 6688 - Bergen
I Arbeiderh!:adet har det i den s1enere tid værit ein poiiemi:kk meHom 1MaJdets 1ledds e og advokat Paul Frank om iberettigehien av priva,ce reguleringer. Med æchnokia:tens tilhi,tdse ,inntar v,i ,fø 1lgende 1artikkel, som gir de 'Vesentligs,te punkter:
«Og i 1926 var fabrikkene i Osfo, Bergm og Tirondheiim a-lene tilbake. B ere tning o m et privat monopohd:; ikaps kamp imot fri konkurran:se.» Under denne overskri,ft gir De i avisen for 20 / 11-5 2 en .fretmS'tilEn,g av De norske gjær- & spritfabrikker A/Sdets ,ci,Ib,livdse og vi,rksomhet - som etter Deres men'iing gir «et tkla11t rbiMe av hvord'æn et fak,til9k monopol bili,r gjennomført i en næring,s,gren og hvem som står 1bak denn e pr,ivac-e m o nopo1dai1mds1e.» I siis,cll'evme henseende nevner De baæ meg. Og De gir 1sdv forklaringen på denne overdrevne honnør gjenncim ,føligende tiræde: «Høyes:terentsadvokat Frank 'har m. a. o. :s:pi:1t en '1edenide 1ro11il,e håde under starten av De norske gjær- & spritfabrikker A/S og und,er selsbpevs 36-årige (skal være 34-år:ige) drift. Det er en nyttig bakgrunn å ha, når man skæl vurdere hans foredtmg om prislnven og den fri konkurra:ns1e
I lbetraktn'i'lllg av denne edl1 e hensikt med ar,tikke<len hør jeg vel ikke feste meg ved Here unøy-aknigheter i Deres ,framsciHing, så meget mer 'som diss,e ikke er •a,v større betydning for det som her burde være det ,vesientl,~ge, nemlig hvorvidt dettte selskaps tilblivelse og virke har vært til fordel for forbrttkerne i form av god og billig gjær. Dette bur,de både for
dem og meg og oss ,aHe være det avgjørende. Men at De er ure i et annet ærend a:vs·lører De til overflod gjennom følgende mta Iehe:
« Vi '9kæl ikke her gå inn på om monopolet har være brukt ti:! godt eller ondt og om forbrukerne har være irjent med utviklingen. Det er den prinsipielle s-ide ,a:v ~ak en som sær-hg interess erer oss i det1 1 e tilfolk Og grunnen en følgende : » Hvoretter De presenterer meg i badet.
Ur fra mitt nevnte · syn på hva 'S'Om her er det vesmdig"re skæl jeg Jå .fremholde :
Inmi·l 1918 -var det her i fa ,ndeit 8 gjærfabr,ikker som sto sammen i en 1andsforenin,g, men ,som k'Onkurrerte, rbare lbegremet av en a1vtaJ.e mo~ uti1libørlig underpric,. Ordningen var struk.turelt set:t ,ikike sæ,rhg msj·c,rre:11, 1bl. a. fordi faib6kkene s samlede "kapas:iret J.angt oversteg ibehove-r. Ettierat fabrikkene flere år tid1Egere .forgjeves hadde forsøkt å få gjennomført en ~,ammenslurniing og i :begynnelsen av 1918 igjen hadde ,ratt opp arbe ·idet med sah:n, framtvang i 1918 myndighetene sammens.Jumingen gjennom følgende skrive'lse av 30. apr:rl 1918 .fra daværen::lie rasjoneringsdirektør Five ril De norske gjærfabrikke1s landsforening: « Under henvisning til munt': •ige konferamer ska:! Di,rehoraret hemt:d-le tA Lan::hforeningen å søke etablert en ordning, hvorved gjærfabrikasjc-rren i '1andet blir ikomenrrerr, så m an kan oppnå en rbesiparing og bedre urnytre!'S e av råsw.ff.ene. Før man mottar Landsforeningen-s meddelelse om at det er trll!ffet en effektiv ordning i dc:nne retning, vil ingen gjærfabrikk få noen ti'ldding a,v korn.» Som ve'! 1å merke den gang var :hovedstoffet.
Det var altså ubestridelig de-t offendige 50,m framtvang samimein·s-lumi<ngen. Og ideen med den var den ·sdvfølgelige, at gjærfa'brikæ,j cnen skuiHe kornentrer es ved færres:t mulig fabrikker. Det var dedor i skjøn-
Etablert 1897
Telefon: 68 H 71
Telegr.adr.: «Stormlabor•
nesre overemstemmdse med mynd~ghe~enes pålegg, når det fra 1. juJ.i 1918 startede sammem1lu rtede ,s,dskaip 1eNer hvert mover nedla halvpar-ten av fabrikkene eg konsentrerte iproduks-jonen om sdska,pers fabrikker i Oslo, Bergen, Trondheim og ddvi,s Drammen. Det er derfor temmelig forf.e~Jet, nå:r De herr
Redaik:tør forsØk 1e1 r ,å gi denrre utvikihngen et odiøst preig. Det er vel heHer ikk1 e det s,por påfallende
TELEFON SENTRALBORD 2300
eHer odiøsit ved at de gjærfabr-ikk1er, som de,c sammensluttede sd!skap kjøpte, måtte forP'likte sieg til ikke å engasjere is1eg i noen annen ny gjærfabrikk. Det vi1l sikfoer.r enhver fors:tå.
De forteNer, herr R e daktør, i Deres artikkel om de gjæf'fa!btiikker som rble s,ca.f!tet i 1935 i Bodø og ii 1939 i La.rviik og som begge etter henholdsvis kort og noe lengre it-id måtte nedlegges. Ikke -like overfor noen av dem gikk De norske gjær- og spritfabrikker A/S ti,l n oen som helst pr~skrig. De a'\'gikk ved en naturlig død som følge a,v at de ikke formådde å •få i srand ,lønnsom drifr på basis av dagjeldende gjærpris. Det e r ikke 1rikrig, når De konk1uderer detce avsnitt av Deres arr-ikikd med følgende: « og De norske gjær - og sprit/abrikker var igjen alene om å produse re eg sdge gjær i N orge.» De redegjør jo sdv for at vi helt fra begynndsen -a:v 1920-årene har De forenede bakeres gjærfabrik A/S Moss som er et helt sdvstendig og k o nkurrerende selsikap. At begge faibr ukker holder saimme gjærpri,s følger a·Herc-Je av at prisen er offendig :regulert.
Fordi jeg - i motsenning til Dem - anser foribrukeriem interies,se 1for her å være det vesentlige, s:ka'1 j'eg ,ti:l si!utt gi noen talil, som er egft!et til å v,i:se, at dannelsen av det angivelige monopolselskap har muliggjort en rimd,;g gjærpris her i l'andet.
Fra 1931 til nå har gjærpri•sen scifr seg iså:ledes:
1931-41 •netto kr. 1.10
1941-42 )) )) 1.20
1942-43 ........ )) )) 1.30
1943-46 ........ » )) 1.40
1946-1 /1 1952 » » 1.35 1/1 1952-1/11 1952 » » 1.65
Siden 1/ 11 1952 )) )) 1.50 (friviHig nedsettelse).
Prisen på ihovedråsiroffet, melasse, er steget fra kr. 60.00 pr tonn cif i 1939 til kr. 405.00 pr tonn
LAKKERVERKSTED
ØSTERDALSGT. 15 TLF. 68 31 51
OPPRETNING
LAKKERING
SKILTMALING
cif. 1i 1951. I hØst gikk den igjen ned ti'l kr. 228.00 pr. itonn cif. for mda:sSle som niå begynner å komme.
Brensel (kull) er fra 1939 ti-I nå steget irra kr. 25.00 pr. tonn til kr. 148.50 pr. tonn.
Sdskæpets a111beideres gjennomsni,tdiige ukelønn er steget fra kr. 90.20 i 1939 ti1l kr. 185.00 nå.
Enhver sakkyndig ,y1il da fon~tå at når gjærtprisen, tross denne store ølming av uvgifoerne oi'1 hovedråsieoHet, t.iil brmse1 ! og ti'1 ,arbe 1idislønn, ikke er steget høyerie enn iskjedd, kan det lbare skyldes den utstrakte ræsjoniælisering, isom er blitt mwliggjort ved konsentra:sj o n en i 1918.
Denne rasj'Onalise ring er i 'langt høyere grad kommet forbrukerne enn ·sdsk1apets aksjonærer ti'1 gode. Disse si1ste ifi:kk i to a•v ·kriigsårene ikke noe utbytte og har senere bare 1fått 5 prosent.
La meg så tiilslutt bare til sammeniliigning nevne, a.t gjærprisen i dag i Sverige er sv. kr. 1.22 pr. kg og i Danmark d. kr. 1.56 pr. kg.
Jeg :hå!per for Deres skyld, herr Redahør, at De en ,annen gang va være heldig,ere i valget, når det gjelder å angripe oss som forsvarer fri konkunrarnse under offendig kontmll.
Jeg s,ier med handelsdepærtementet i pri~lovpropos1rs jonen s. 36-37: «Evaiblief'ing av konkunraI11S1ere,guiemnde ordninger ha'r stoDt sett s~kkert værit ti,l fordel for sicahiiliiteten i de enkelte land og i verden i sin alminneiLighet.»
BAKERMESTRENES LANDSFORENING
Kr. Augustsgt 23 , Ill, Oslo - Tlf. 33 61 18-33 66 14
Redaktør , dr. ing Arne Schulerud.
Postadresse : Teknologisk Institutt, Akersvn. 24 c, Oslo Telefon 33 08 80
Abonnement , annonser: Kr. Augustsgt. 23 - Tlf. 33 61 18