Utgitt av Bakermestrenes Landsforening - Medlem av Den Norsk" Fagpresses Forening Redaktør: sivilingeniør Leif Larsen - Teknologisk Institutt, Oslo Postadresse: Postboks 2614 - Oslo St. H. -Telefon 33 08 80
I N NHOLD: VED ÅRSSKIFTET 1951-1952 - NYE PRISBESTEMMELSER FOR BAKER - OG KONDITORVARER - INNPAKNING AV BRØD - BEGRENSNING AV RETT TIL Å TREKKE FRA UTGIFTER TIL VEDLIKEHOLD OG REP. - ROSENBORG DAMPBAKER'l 50 ARMED REDAKTØREN PÅ REISE - PAPIRSITUASJONEN -
ARSSKIFTET 1951-1952
Fra Landsforeningens formann.
rsskiftet kan gi grunn til mange betraktninger og bekymringer om verdenssituasjonen. Vi spør oss selv: Vil det lykkes å bevare freden i 1952? Det er nok konfliktstoff til å utløse en katastrofe , men det er også heldigvis en voksende vilje og evne hos de fredselskende nasjoner til å søke freden bevart for menneskeheten. Vi får håpe at fornuften seirer og at det år vi nu er gått inn i vil bli et fredelig år, og jeg øns •ker alle våre medlemmer og B akertidendes øvrige lesere et godt nyttår i håp om at så vil skje. I vårt eget fag har vi også nok av vanskeligheter og problemer. Det år vi har bak oss har i likhet med det foregående lagt sterkt beslag på tid og krefter hos våre till i tsmenn og vår administrasjon. Særlig har arbeidet omkring prisspørsmål og råstofforsyninger medført ustanselige og oppslitende konferanser i Prisdirektoratet og Handelsdepartementet. Jeg føler trang tli å takke alle medarbeidere for god hjelp og for uselvisk og energisk innsats. Jeg tror ikke jeg går noen for nær når jeg i første rekke nevner direktør Dawes. Det er han som holder kontakten med alle · våre medlemmer , og som foretar reiser til laug og områdesammenslutninger for å hjelpe til med prisløsninger og med andre saker hvor Landsforeningens hjelp og støtte påkalles. Det er også direktør Dawes som i første rekke utrettelig har virket for å søke å bedre tilgangen på råstoffer til faget. At resultatet ikke har vært bedre er såvisst ikke hans feil. Hadde resu l tatet stått i forhold til arbeidet hadde vi hatt råstoffer nok.
Også i året som gikk har h.r.advokat Børresen vært til tjeneste for oss med sine gode og verdifulle råd og jeg vil gjernr også bringe ham en takk for godt samarbeide.
å gi en utt ømmende oversikt over de saker som vår Land sfo r e ning har arbeidet med i det forløpne å r. Jeg m å derfor inn sk renke meg til en omtale av de viktigste sa ker D et blir d a i første rekke arbeidet omkring pri sspørsmå let og råstofftilgangen.
De regn s kaper L a nd s foreningen fikk inn for 1949 viste at si tu as joncn dengang for sto rp arten av bedriften e var lit e tilfredsstillende.
Regn skape ne for 1950 vis te enda d å rli ge re result a ter.
Allerede på b asis av regnskapene for 1949 var myndighet e ne klar over at bransjen tren g te en effektiv bedring . Den prisløsning vi fikk i de sem ber 1950 var d a fra myndighetenes s ide ment å sk ull e gi bedriftene noen b e dring utover d ek ning for de lø nn s forh øye lser v i f ikk h øs ten 1950 . Det samme var for så vidt også tilfelle ved den prislosning v i f ikk i juni i fjor.
Først n år regnskapene for 19 51 foreligger v il de t imidlertid vise seg om stillingen faktisk er bedret i forhold til de 2 foregående å r. Vi vet jo a ll e at det ikke bare er l ø nningen e so m er stege t i 1951.
Råstoffer, hjelpe stoffer og omkostninger har i stor ut s trekning fulgt med. Jeg a ntar det er de færres t e som fortløpende er i sta nd til n øya ktig å registrere v irkningen hera v på driften Det er fø r s t i det avs luttede årsregnskap at det klart kommer frem.
Vårt fag lider dessverre fortsatt unde r den s kjeve prissetting som gjør de t direkte ulønn so mt
å produsere de st ore maksimalprisbelagte br ødvarer. Riktignok er forholdet blitt noe bedre v ed de sis te pri s løs ninger , men det er enda et godt stykke igjen til l øn n som h et er nådd. Det vil fortsatt være e n av hovedoppgavene for våre tillit sme nn å arbeide for å f å fjernet dette misforhold.
Ved den s iste prisløsning oppnådde vi endelig se lv å kunne fastsette prisene på de fle ste finere bakervarer og konditor v arer under hen sy n til d e a lminnelige prisfor s krifter. Dette er noe v i lenge h a r kjempet for Med en svikte nde omsetning av finvarer - s lik det nu mange ste der merkes - er det dog lite sa nnsyn li g at en fri prissetting p å finvarene a lene kan gi den nødvendige mulig he t for oppretting av øko nom ien hvor dette måtte være nødvendig . Enhver prisforhøyelse innebærer jo a ll tid en v iss risi,ko for yt terligere svi kt i omsetningen. Fri prissetting gir dog i all fall mulighet for at man gradvis kan nå frem til priser på de enke lte artikler i denne sektor so m gir forhold smessig samme lø nn som het. I øvrig må det her pån y understrekes at først n å r de maksimalprisbelag te varer får regningssvarende priser kan bransje n ar beid e på et sunt grunnlag med mulighet for noenlunde ensartet løn n somhet u ansett produksjonssammense tning
Hva r ås toffer angår har v i som før ne v nt i året som gikk u stanse lig purret på for å få stø rre tilgang på de varer som er en li vsbee t inge lse for n æringen , men resultatet har som sag t vært meget
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50
nedslående I vårt arbeide med denne sak har vi først og frem st s iktet på å oppnå større import av de rå s toffer vi trenger slik at en større tildeling herav til vår bransje ikke skulle gå ut over de tildelinger andre har . Valuta si tua sjo nen har i det siste hal vår vært betydelig lettere Av den grunn hadde vi ogs å h åpet på en lysning Den økete liberalisering av handelen med utvidet e frilister ga oss også et berettiget håp om øket import. Le se rne vet imidlertid av egen erfar ing at vårt arbeide ikke har brakt særlige resultater.
Vi har beklageligvi s heller ikke kunnet få bindende tilsagn om forsyninger i det nye år.
Også når det gjelder r ås tofftilgangen v il det fortsatt være en av hovedoppgavene for oss å arbeide for en bedret tilgang
Som før ne v nt har det år som gikk s tillet s terke krav til våre tillit sme nn og vår admi ni strasjon. D et ser også ut til at det nye år vil bli meget krevende
Det store lyspunkt for oss , som er oppe i det daglige arbeide, er den ste rke vekst vår Land s fore ning har gjennomgått og den vokse nde intere sse og forst å else som bakermes trene landet over viser Landsforeningen og vårt arbeide.
Vi må nødvendigvis arbeide på lang sikt og medlemmene må ikke vente at vå re tillitsmenn eller vå r administrasjon kan utf øre mirakler. Vi må derfor be om tålmodighet og tillit.
Vår s jan se for å bedre bran sje n s k å r li gger blant annet i at vi v i kan oppvise en s amlet front s om er så sterk at vi •kan hevde at det b ak våre krav står en samlet og enig b ake r stand.
Jeg v il derfor hen st ille til de b akermestre sor:1 ennu ikke er medlemmer hos oss . påny å over veie
om ikke tiden nu er inne til å s lutt e opp om vår Land s forening.
Jeg vi l også be de av våre medlemmer so m måtte kje nne bakerme s tre der ennu ikke er tilsluttet , å fortelle hvorfor man se lv er medlem og om den nytte man mener den enkelte, og s tanden som helhet , har av vår Landsforening.
Vi ø nsker imidlertid bare medlemmer som er overbev ist om berettigel se n og nytten av vår Land s forening.
La det så vise s eg at vi i 1952 får en oket tilga ng på medlemmer s lik at L a nd sfore ningen fortsa tt kan vokse og s t yrkes til glede og gagn fo r oss a lle
Vi har i disse d ag er se ndt ut til vå re medlemmer l ø nningsskjemaer som grunnlag for kontingenten i l 952 Je g vi l be om a t man så hui;tig s om mu li g gjør s kjemaene ferdig og inn se nder kontingenten Utgiftene ved vår administrasjon påloper daglig og vi m å ha fortløpende inntekter for å drive virkso mheten
Jeg ber også om at man er nøyaktig ved utfyllelsen av skjemaene da de oppgaver over beskjeftig elsen vi ber om, er nødvendige for oss i forbindelse med den tariffrevisjon som ventes til vå ren
Til s lutt vil jeg uttale det håp at det nye årse lv om utsiktene ikke er de l yseste - allikevel rna bli et år uten for mange bekymringer for bakerstanden, og at vi ved ne s te å rsskifte med g led e kan se tilbake på 1952 .
Går vi inn for oppgavene med optimi s me arbeidslyst , og med tillit til at arbeidet s kal ly kke s. er det min tro at vi i fellesskap kan beseire vanske lig hetene.
Bergen , den 8. januar 1952 F. M arten
ETABLERT 1 9 0 6
TELEFON 4 20128 -414 282
RADHUSG A T EN 4 - OS L O
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros
Krydderimolle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
Alle slags Bakeri- og Konditor:imaskiner fra de ledende fabrikker Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.
Ny e prisb es te mmels e r fo r bak e r- og konditorvarer
1 Innledning
Med godkjenning av Finansdepartementet har Prisdirektoratet fastsatt nye prisbestemmel s er for baker- og konditorvarer.
Maksimalprisene for alminnelig rundstel...t hu sholdningsbrod forhøyes fra 8 6 til 89 øre , for samrnenskjøvet fra 84 til 87 øre, for grovbrø d fra 8 1 til 84 øre, alt for 1040 grams brød Pri s en for 780 grams kneippbrød forhøyes fra 71 til 73 øre . Prisene for hveteloff a 520 gram forhøye s fra 59 til 61 øre, for fullkornbrød , grahambrod og bergensbrød a 520 gram fra 57 til 59 øre og for vørterkake og hvetekake a 520 gram fra 81 til 8 4 øre. Sukkerkavringer gis ingen generell forhøyel s e.
For k9nditorvarer og endel finere bakervarer har en funnet forsøksvis å burde la de ervervsdrivende sette prisene selv i samsvar med bestemme lsene i de alminnelige prisforskrifter av 11. november 1949 , §§ 5-9 , se Pristidende nr 21 for 1949.
Adgangen til å fastsette prisene selv gjelder imid lertid ikke for wienerbrød eller for noen sorter brødvarer. Som brødvarer regnes foruten de sor -• ter som er nevnt i § 2 og spesialtyper av disse også frøbrød , gjestebrød , karvebrød , sel s kapskake og l ignende sorter. I tillegg til konditorvarene kan de e r vervsdrivende fastsette prisene se l v for runds tykker , boller , skonrokker og lignende b a kervarer. D et er dessuten fastsatt nye forhandlerrabatter Øreavansene på brødvarene er hevet noe og forh ande lsrabatten for de finere baker- og konditorvarer er h evet fra 15 til I 5,5 'i. I de distrikter hvor de nåværende rabatter ligger høyere. kan b akerne og ko n ditorene gi de samme rab a tter s om før .
2. Prisdirektoratets kunngj ø rin g av 7. januar 1952 medho ld av mellombe ls lov av 30. ju n i 1947 o m prisregulering og anna regu lering av næringsv erksemd fastsettes i samsvar med Finansdepartementets vedtak følgende prisbestemmelser for baker - og konditorvarer:
§ l.
Gjæret , mykt bakverk som er nevnt i §§ 2 og 3 , må, n å r intet annet er bestemt , bare selges i vektene 1560 , 1040 , 520 eller 260 gram . Kneippbrød s kal dog selges i vekten 780 gram. Alle brødsorter s kal være vel stekt, og den vekt brødet har de førs te 12 timer etter at det er bakt , skal legges til grunn ved veiningen. Wienerbrød skal dog , h vis ikke annet er bestemt , selges i vekter ikke u n der c a 32,5 gram
Rundstykker , boller og andre lignende bakerv arer kan uten hensyn til bestemmelsene i første ledd selges i andre vekter
§ 2.
Det fast s ettes følgende priser ved salg av brød, hveteloff , , ørter kake og sukkerkavringer til forh a ndlere og alminnelige forbrukere.
T il T i l fo r - forhand - b ruker e lere iukl. o ms. a vg ø r e ør e
Hu s holdn.brød , rund s tekt 1040 gr. 73 ,5 89
» » 520 » 40 50
» s ammen s kj. 1040 » 71,5 87
» » 520 » 39 49
når D0 bruker Malti kavringekstrakt bakefettblanding. Den v irker kraftig stimulerende p å giæren gir stort deigutbytte og krever langt mindre fett- og sukkertilsetning _ enn vanlige oppskrifter forlanger. Bakverket blir saftig, får pen kulør og jevn, fin poring. Kavringer og skonrokker blir ekstra holdbare og sprø med
som selger den neste loffen
Kvaliteten av Deres :bakverk - og særlig kvali-teten en stund etter at det er solgt - er avgjørende for om kunden skal komme -cilbaik:e eller imke. Det 'lønner seg å forbedre kvali,ceten og levere varer som selv etter noen dager har den samme sprøhet og smak som da de -ble tatt ut av ovnen.
BAKER OG KONDITORARTIKLER (
LOFF og RUNDSTYKKER
får en helt an nen kval,icet ved bmk av Pals b akefettbla nding og Pafanci ancieldningsmid del.
DERES FAGKUNNSKAP VARE RAVARER = DEN BESTE GARANTI FOR KVALITET
Våre kommisjonærer og vi selv stå-r gjerne ti>l tjeneste med oppskrifter og nærmere opplysninger.
Bakerovner og Konditorovner
Magasinerende og direktefyrte
1 mur - og jernkonstr~ksjon, alle s tørrel ser leveres fra landets eldste og største spesialfabrikk:
AGDER OVN - INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S , Chr. Kroghsgt. 30, Oslo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: rin b Of 1 e X.
Grovbrø d ............ 1040 » 69 84
» 520 » 36 46
Kneippbrød .......... 780 » 60 73
Hveteloff 520 » 50 61
» 260 » 26 ,5 33
Fullkorn-, bergen sog grahambrød 520 » 48 59
Vørterkake, hvetekake 520 » 69 84
Sukkerkavringer 1000 » 375 520
Sukke rkavri nger kan også se lge s etter stykkpr is på de s teder det har vært sedva nem ess i g. StykkprJsen må ikke settes høyere enn svarende til den fastsatte maksima lpris for sa lg pr. kg.
§ 3.
For brødvarer som ikke er ne v nt i § 2 , kan de n ågje ldende forbrukerpriser for I 040 grams brød heves med 3 ør e og for br ø d med lavere vekter med 2 øre. For nye sor ter br ø d varer må prisene go dkjenne s av prismyndighetene.
Prisene for alminnelige wienerbrød i vekter på ca. 32.5 gram må ikke heve s uten etter samtykke av pri smy ndigh etene. D et samme gjelder for spesia lt yper av wienerbrød som avv iker noe i vekt og / eller kvalitet , og som derfor har spesiell pris
§ 4
For andre b aker- og konditorvarer enn de som er nevnt i §§ 2 og 3 kan de ervervsdrivende inntil videre se l v fast se tte prisene i samsvar med reglene i de a lminn e li ge prisfor skri fter av 11 . november 1949 , §§ 5-9 .
§ 5.
Ved sa lg til forhandlere av andre baker- og konditorvarer enn nevnt i §§ 2 og 3 for wie ne rbrød
s kal det gis en rabatt på 15 ,5 av prisen til forbruker med fradrag av omsetningsavgift. I de tilfel le hvor det hitti l h ar vært benyttet høyere rabatter enn ovenfor n ev nt , kan disse fortsatt g is. For bestillingsvarer ska l gis samme rabatt som hittil. dog ikke mer enn 15.5 <";c.
Ved sa l g av b a ker - og konditorvarer til s tor e forbrukere s kal det gis samme ra b att i o re som den som er vanlig ve d denne kunngjørings ikrafttreden
Med store forbrukere mene s sykeh us , hoteller , mil i t ære forlegninger og andre til sva r e nde kjøpere.
§ 6.
Alle bakere og konditorer ska l føre følge nd e bøker:
1 Prisbok.
2. S tatistikkbok.
I prisboken ska l det for h ver av de so rter bakerog konditorvarer so m vedkommende fremstiller, føres inn oppgaver over h vor meget råvarene koster, vare ns vekt i ferdig stand og varens vekt ved salg til forbruker.
I statisti kkboken skal det for h ver dag føres inn antall produserte e nh eter av hver av de sorter baker - og konditorvarer som vedkommende fremstiller.
§ 7 .
Bakere og konditorer som i sis te avs lutt ede regnskapsår hadde en omsetning p å minst kr 100.000 skal se nde regnskapsoppgaver til Pri s direktoratet s distriktskontor. Regnskap soppgave ne skal gis på særskilt skjema som fa"tsettes av Prisdirektoratet . Oppgavene må være innsendt innen 1 apr il i det å r som kommer etter regnskapsåret.
Bakere og konditorer med mindre omsetni n g kan gis særski lt pålegg om å innsende regnskaper til Prisdirektoratets distriktskontor
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L'ORSA & CLAUSEN
NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GAT E 3
Vi anbefaler våre anerkjente b a keriartikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
§ 8
Med bakere og konditorer menes i denne kunngjøring ervervsdrivende som regelmessig fremstiller baker- og konditorvarer for salg , herunder også hjemmebakere
§ 9.
Bestemmelsene i denne kunngjøring gjelder ikke for kjeks, flatbrød og knek>kebrød.
§ 10.
Bestemmelsene i denne kunngjøring trer i kraft straks. Samtidig oppheves Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1707 av 20. juli 1951 om priser for baker- og konditorvarer, Pristidende nr. 19 for 1951.
Overtredelse av de bestemmelser som er gitt i denne 1kunngjøring kan medføre straff og inndragning etter §§ 12 og 14 i mellombels lov av 30. juni 1947 om prisregulering og anna regulering av næringsverksemd.
Til prisbestemmelsene har Bakermestrene s L andsforening i sirkulære 2 / 1952 bl. a . meddelt : For de brødvarer som er nevnt i § 2 i kunngj r,ringen er prisene trådt i kraft tidligere. For øvrige varer kan prisendringer settes i kraft fra og med mandag 7. januar
Priser på spesialbrødtyper i vektene l 040 , 520 og 260 gr som ikke er oppført i kunngjøringen og som b edriftene nå produserer , kan heves med 3 øre for I 040 grams brød og med 2 øre for de laver~ vekter. - For nye artikler som bringes i markedet kan man ta en pris som man kalkylemessig finner forsvarlig, uten å gi melding til pri s myndighetene
r-eg varemerke
Telefoner:
Central bord 4116 02 42 6282 42 40 73
Unntatt herfra er spesialbrødtyper s om man må h a godkjennelse av prismyndighetene for.
For alminnelig wienerbr ø d av v ekt c a. 32 5 g r har Prisdirektoratet overfor distriktskontorene g i tt beskjed om at prisene kan forhøye s opp til 15 ø re der hvor prisen nå ligger lavere. - For s å kalt spes ialwienerbrød som har hatt en særskilt pris (med s pesialwienerbrød menes wienerbrød i vekt ca . 32.5 gr og noe avvikende vekter av kvalitet som ligger høyere enn det .vanlige wienerbrød , f. eks. med meierismør) vil det være adgang til å få godkjent forhøyelse av de nå gjeldende priser ved sø knad til Prisdirektoratets distriktskontor.
De øvrige baker- og konditorvarer er underla9 t fri prisdannelse , under henvisning til de alminn el ige prisforskrifter av 11 / 11. I 949, § 5-9.
Man hadde forutsatt prisløsningen gitt inn e n 17/ 12 f. å., men fikk imidlertid kun en del a v prisløsningen, nemlig brødvarene fra 20 / 12, og før s t 7 januar kunne den prisbedring som er n ø dvendig for de øvrige arti<k ler settes i gang. - Dette betyr jo at inndekningen for merutgiftene for lønningene ved 21-øres tillegget vil øke noe , og det bør tas nødvendig hensyn hertil Yed de pri s fa s tsettelser man nu foretar på de fri baker- og konditorvarer.
Bakerme s trene s Land s forenings kontor vil v ær e behjelpelig med orientering for <bedriftene og laugene , såfremt der er noe vedr. de n y e be s temmel s er man ønsker ytterligere opplysninger om.
Stimkjele tilsalgs
Helt n y o g kun b ru k t ca. 2 mnd. t id un d er strømra s jon ering. F or f y r in g me d ve d , k ull e lle r kok s . Pa sse r for mindr e ba keri e ll e r f isk ematb e d n [t S e l ges me g e t rimelig.
R e ida r K j e r s e m Å les und. ÅLESUNDS DAMPBAKERI
MOSS AKTIEMØLLER
INNPAKNIN G AV BRØD
Det er ingen tvil om at innpakning av br ø d fn bakeriene v il være en hygienisk foranstaltning av stor betydning P å den annen side vil den virke fordyrende på br ø dprisen. Hertil kommer at publikum ikke er så innstillet på bakeripakket brød som man av og til skulle tro I 193 8 gikk to st ore Oslo-bakerier til innpakning av endel av s in produksjon i bakeriet. Resultatet ble i all korthet : Det usolgte brød som kom i retur var av det innpakkede. Det innpakkede brød ble overalt so l gt etter det uinnpakkede. For å få solgt det innpakkede solgt måtte papiret først rive s av Resultatet ble altså det slettest mulige og bakeriene fikk liten glede av sitt tiltak.
Fra tid til annen inneholder avisene artikler med krav om innpakket brød Det er i regelen Dagbladet som begynner og så går bølgen videre. Ny lig har vi hatt en slik « bølge » . Vi inntar nedenfo r inserater og uttalel s er fra helsemyndighetene i Oslo , Stavanger og Haugesund . Det er jo av særlig interesse å høre helsemyndighetenes mening om denne sak:
Arbeiderbladet skriver 8. januar : En av våre lesere ringer og beklager seg. - Jeg vet snart ikke hvor jeg s kal kjøpe brød her i nabolaget !sier hun. Rett som det er legger jeg merke til at denne væter fingrene når de t ar det papiret de skal pakke brødet inn i. Og er de forkjølet, så snyter de seg kansk je først med et vå tt lommetørkle. Jeg har til gode å se at de va~ker hendene før de tar i matvarene etterpå! D et er ikke morsomt å si ifra til dem. Jeg er for feig til det - så jeg foretrekker å gå i en annen butikk
neste gang. Men så viser det seg snart at det er ikke bedre i den andre butikken. Kan vi i1kke få en lov som påbyr at brødet skal være pakket inn alt før det sendes ut fra fabri'kken?
Vi ringer til dr. Natvig i Os lo helseråd.
- Det er ingen tvil om at det hygienisk sett er mest tilfredsstillende å få brødet pakket inn fra fabrikken, sier han , og det er anledning til å påby det fra Helsedirektoratet eller de enkelte helseråd. Men før en gir et slikt påbud må en vurdere hva en vil vinne ved det , og hva det vil ko s te. Spørsmålet har vært under søk t av helsedirektoratet og næringsmiddellovutvalget, men konklusjonen på utredningen var at det ikke kunne tilrådes å gi noe påbud. Det er spesielle vansker her. Brødet kan ikke pakkes inn når det er varmt, for ellers vi] papiret svette. Det varme brødet må luftes ut på løpende bånd , og til det trenges maskiner. som må importeres og koster valuta. Det vil fordyre brødet , og det vil igjen påvirke leveindeksen Skal en gi subsidier, må en vurdere hvilken risiko det er for smitteoverføring når brødet først pakkes inn i butikken. Teoretislk er der en risiko, men den spiller neppe noen større rolle i praksis. Det er det estetiske ved saken som spiller mest inn. Og en må huske på at det ikke bare er brødet, men en rekke andre matvarer som blir tatt med fingrene Smørbrød for eksempel , kaker
Det vi kan gjøre, og gjør , er å lære folk opp til bedre hygieniske vaner. For det første sender vi ut forskrifter om hvordan varene skal behandles og om personlig ren s lighet , for det annet har vi kontroll med hvordan disse forskriftene blir over-
/Jvhrekkemaskiner
36-deling med fortinnet panne
Bordmodell.
Kort le ver ing stid .
+<.avringskjæremaskiner
med knivbånd som h ar b ø lgeformet egg .
Skjærer lett og pent fra små kavringer til sko nrokker .
Kj ørb ar. Kan s låe s sammen.
Stor kapasitet.
På lager.
For øv rig på lager :
Bollemaskiner
Deigdelema skiner
Piskemaskiner
Val s emaskiner
Småkakemaskiner
0 Ijefy ringsanlegg
.(;_//emaskiner
med fremragend e elteegenskaper og s olid kon s truk s jon
Rugdeigene bl a ndes , lufte s og behandl es s k å n so mt
Hvetedeigene pre ss e s, s trekke s og be arbeides krafti g.
Rustfri arm og k a r.
Patentert
200-350 og 600 kilos - p å lag er.
fJII . , ovner
Sta s jonære eller tran s portable .
Magasinerende ell er direktevirkende
Uttrekk s- eller inn sk udd s herter
Med kort leverin gsti d :
Rustfri trau
Rustfri vaskekummer
Platepu sse bord
Måle- og blandebeholdere for vann . Elektriske kokere
Send oss Deres forespørsel også på andre ting
Dampkjeler
Platepussemaskiner
Sikteanlegg
R ø rovner
Traller
Resept : Kardemomme-boller
1 liter melk
0 gr SWEETEX
< farin
ERTE Kardemommeekstrakt
ikke SWEETEX med margarin eides inn i deigen uten smelting . Merk prisen: Kr. 1.80 pr. kg. cif.
holdt, og for det tredj e i1ar v i foretatt undersøkels er av mikrober p å fingrene for at butikkpers onalet o gså på den måten s k a l få for s tåel s en av hvor viktig det er me d renslighet.
Vi er som sag t fullt klar over bet y dningen av god hygi e ne, men en h e lt a nnen sak er det å innføre et påbud om innp a kning i fabrikk e ne. Det vil kos t e mange millioner kroner, og det man oppnår · står ikke i forhold til utgift ene
Sta v an ger Aftenblad sk ri ver 4 janu ar : Fra tid tii a nnen får vi klager fra folk over uappetit lig transport av br ø d og kladding på br ø d i butikker. Det kan væ re klager over at en s jå før b æ rer br ø d med hend er som nettopp har tatt i rattet , i motoren o sv., eller det kan være · klager over at en ekspeditrise kladder på brø d med hender s om nettopp har st ukket et dr y ppende vå tt lommetør kle i en sk itten forklelomme Me s t av alt etterly se r selvsagt folk papir p å brødene allerede fra· bakeriet, for - s om det blir sag t - · det nytter ikke hvor ren s lig det enn er på bakeriene , n å r br ø dene blir tilsmusset under tran spo rten o g i ut sa lgene
Hel se in spek t ør Kj e ld Irgens er se l vsagt ~nig i at dette langt fra er s om det s k a l være, men om ikke så alt for len ge få r vi forh åpe ntlig lovlig hj e mmel for en hel rekke generelle påbud s om v i kan få gje nnomført , s ier han Det s t å r å le se i de n y e hel seve dtek tene for Stavanger so m b ystyret ve dtok like før jul. N å ve nter vi b a re p å departementet s ve ls ignel se.
Helsevedtektene er 0mfat tende , og bl. a. trekker de opp linjer for en be trygge nde tran sp ort og omse tning av br ø d Vi siterer i fleng : « I ut sa lg ss teder for b aker- og konditor va rer s kal h y ller for br ød og liknende væ re kledd i ounn og på a lle sider med glas s , alumini um eller an ne t a v
Mo ss
Telefon 2535
helserådet godkjent mater ia le - I utsal gsste der for baker - og konditorvarer s kal det være vask med k a ldt og varmt vann. »
«Ved transport av nrød , b aker- og konditorva~er i friluf t og ve d b ær ing av s like varer til og fra bil, s kal varene være hensiktsmessig em b a llert o g tildekket.
Det er forbudt å set t e kasser oppå utildekkede baker va rer
Hel se r å det kan be stemme at b rødvarer s k a l være innpakket i papirpo s er. »
Hau ges und s Da gb lad s kri ver 8. januar :
I enkelte utenbys aviser har det i den sener e tid hevet seg røster som ønsker å få br ø d innp akk et i papirposer. Det klages bl.a . over sjåfører s om bærer br ø d med s kitne hender , og ekspeditr iser som tar p å br ø dene med hender som nettopp har beh a ndlet lommetørkle e. I.
Vi har forelagt dette for s tad sfys iku s Lund som uttaler at det i Haugesund ikke foreligger noen spes ielle klager o ve r uren s lighet h va a ng år brødsa lget i forretningene. Helser å det er a ll tid vå kent og påser at de sa nit æ re forhold er de b est mulige , s ier stadsfysikus , og vi pleier øyeb likk e li g å gripe inn hvis det forekommer uren s lighe t. Selvsagt vil det væ re en fordel at br ø dene ble innpakket i papirposer før de ble kj ø rt ut fra b akerie n e, men v i har ikke myndighet til å komme med noe på bud om dette
Formannen i bakerme s terlauget , bakerm e s te r Lindaa s, uttaler at s kulle br ø d i spes ielle poser bli aktuelt, må det først komme p å bud om at brødet må væ re24 timer gammelt før det blir le ver t til utsalgene. A pakke fer skt br ø d i po ser , lar seg neml ig ikke gjennomføre. Videre må en regne med at e n s lik s pe s iell innpakning kre ver s tandardtyper anbefaler sin prima GJ Æ R
Utfø r t i lettmetall. M ø n s ter nr. 31379.
Begrensning av retten Hl å frekke fra utgifter til vedlikehold og reparasjon ved skattelign1ingen for 1952-53
Ved midlertidig lov av 22 / 12 1950 ble det .for utgifter til vedli-kehold m. ,m. av fase eiendom bestemt følg end e :
a. For forr etningsg årder gis et fradrag ved ligningen tilsvarende 1,5 % av bygningens ve rdi. (Er bygning en tatt i bruk ett er 1/ 1 1940 er fradraget 1 % )
L ei eb oe re i slike g ård er v,il n o rm alt ikke få n oe fradrag.
b For ei endommer som i sin 1hdhet nyttes til boligform ål ( ifølge Ri kss'kattes-tyre t gå r en eiendom inn under denn e b estemmelse, hvis minst 2/3 av leieinntektene sk ri ver seg fra b eboe ls es leiLigheter ) gis follt fradrag .fo rursa~t at det k a n legitimeres at reparasjonen / ombygningen er skjedd uten at gjeld ende .fo rskrifter, rasjoneringsbestemmelser o. l er overtråd t.
Leieboer e i slike eie ndomm er f å r fr adrag etter de samme regler.
av br ød og d et var ve l heller ikk e til å unng å a t det v ille medføre pri søk ning Så v idt jeg s kj ø nner er det f. t. ikke aktuelt med spes ia l pakninger av brød her i b ye n
Dei gme ngden kommer ut tilsvarende vognens ha s tighet.
Rit z Conditori skriver : <:M as•kinen rom me r store muligheter, o g vil etter v å r mening finne s in naturlige pla s s i et hvert konditoriverkstd. D en er meget tidsb es parende, og v il kunne anvl'nde s -t il en re kke b ketyp e r :, Prøvet og a nb efa lt av bakeriavdelingen ve d Statens Teknologi ske In s titut t , O s lo. Bro sjyrer se nde s på forlangende.
MORSKE BAKERIARTIKLER
Dronn in gen s g t 21 - Tlf. 420028-380713-563269
Vi h enled er oppmerksomheten p å at Finansdpartememet i rund skriv av 5. oktober f å om bes temmelsen ,under a, har gict ,følgend e fortolk ning:
«N år en offentlig myndi g h et, eksempelvis Arb eidstilsynet, b ra nnvesenet eller helsemyndighetene, har gi tt p ålegg om repa rasjon , ombygging eller utb edrin g av bygning, antar departementet art fradr ag likevel bø r innrømmes. Frad r ag hlir isamsvar med skarttelove11s alminnelige reg ler å gi enten som direhe utgif.ts fr adrag for re par as jonsurgi.fte r eller i form av avsk rivn ing p å påkostni nger. Bare urgi,fter og p åkostnin ger som på g runn av p ålegge t har vært he lt nødvendige kommer i betrakming.
Fø r ligning~m yndi ghecen e godkjenn er et ,krav om fradrag for reparasjoner m. v. utfØr t i 1951 etter pålegg av offentlig myndigh e t, må den ska tt epl ik tig e avk reves ,tilbørlige legirimasjo ner Som legicimasjon h ør i al minn elighet kreves .fremlag t i o rigin al e ller bekreftet g je np art det b rev hvo ri pålegget er gi tt og bevi tn else fra den samme myndighet som har gi t t p ålegget om art rep aras jon m. v. er utført. D e-t hør videres kreves fr emlæg t et sammendrag over alle utgifter • i for.bindelse med rep aras jon , ombygging m. v. urfØr t et ter offentlig p ålegg, m ed angivelse av nav n og adres se p å den eller d em som h ar utført arbe id et. Skattepl iktige som fører regnsbp bør føres utg ifter som n ev nt p å egen ,konto. U tgif ce n e skal fø res opp som egen pos t •p å ,taps- og -vi nnin gskonto. H vis utgif-
bl. siktemel fr emst ill et spesielt for bakere
Bakemargarin
Bordmargarin
Matfett
,
PRISER FOR BAKERI PRODUKTER
GJELDENDE
PRISER FRA I. JANUAR 1952
KONDITORI MARGARIN og VIENNA MARGARIN
MELANGE MARGARIN og usaltet KRONE MARGARIN i '/1 og 1fi ki los st ykker.
FLOTT MATFETT i 1/1 og 'h kilos stykker
KOKOLIT MATFETT, I 00 % rent kok osfe tt i 1/1 kilos stykker
MELBA MATFETT SMØRKREMFETT i 1 / 1 kilos stykker og kompakt
Bakefettblandinger
BAKO BAKEFETTBLAN Dl NG i l/1 kilos stykke r
KREDIN BAKEFETTBLANDING i 10 , 20 og 50 kilos ka sse r. En all roun d bake fett. b l and ing fremr age nde til feiting av fo rm er
MALT! KAVRINGEKSTRAKT BAKEFETTBLANDING i 5 kilos pappbokser
EKKO SKI LLEM I DDEL BAKEEM U LSJON i 12 kilos b lik'.: bo'.<Ser
SØLVOLJEN på kanner og fat. Rå varetilg ang fo rbeh ol des.
Vegetabilsk oie
Pr is i 180 kilos fot
» i 90 » » » 45 » » » i 20 » kanner
» i 10 » » » i 5 » »
Pulvere
lskrememulgater
Overtrekksgele
Essenser
Conditorf arger
Kaffe-aroma
EMCE BAKEPULVER i 3 kilos pappboks er » i I ki los b li kkb okse r
Kvantumsrabatt: 3 % ve d kiøp av 9 ki lo 5 % ve d ki øp av 15 kilo
EMCE KAKEPU LYER
i 5 ki los kart onger
i 25 og 50 kil os pap irsekke r
EMCE KREMPULVER
i 5 ki los kartonger
i 25 og 50 kilos papirsekker
EMCE MAKRON PULVER
i 5 ki los kartonger
i 25 og 50 ki los papir se kke r
EMCE MASARINPU LVER
i 5 kil os kart onge r i 25 og 50 ki los pap irsekker
CREMODAN i 2 , 5 kilos kartong
EMCE OVERTREKKSGELt i 7 kilos kanner
VINSYRE t il EMCE OVERTREKKSGELt
På fl aske r a 600 gr
IRIS CONDITOR - ESSENSER l everes kun i 1/1 li ters fl asker.
ARAK-ESSENS Kr. 19 50 pr. fl. cif.
BANAN - ESSENS » 16 60
MANDEL - ESSENS » 13 40
MARASHINO - ESSENS » 16.00
ROM - ESSENS » '8.40
SITRON - ESSEl~S » 17 2 0
Vfl-.N ILJE-ESSENS » 14 50
Gul - C ond i t o rfar ge RødGrønn} Pr i s kr 3 00 pr lfi liters flaske.
IRIS ekte KAFFE -AROMA
500 gram s flaske r , , •
3.25 » 3.00
3
» 3.65 » 8 00 » 3.40» 3.80 pr. fl.
rene akciveæs, ska-! de oppføres som ege n post i sia rus og avskrivningene skal fremtre som egen post i raps- og vinni ngskonto.
En skavteplikcig taper ikke retten •til prosentvis fradrag i inntekten som nevnt under avsnitt IV punkt 1 fordi ha n innrømmes fradrag for faktisk utgifter ril reparasjo n m. v. fortsatt etter pålegg som nevn, ovenfor.» ·
Norges Håndverkerforibund har ovenfor Finansdeparte menter uttalt ar denne lov ikke hør forlenges urove r derre •år. Tidligere har forbundet påpekt der uheldige skille mellom leieboere i forrernings- og bo ligbygg.
ROSENBORG DAM P BAKERI 50 AR
Et av la nd ets mest kjente bakerier , Rosenborg Damp b akeri i T ro n dheim var ved årsskiftet 50 år. Jubileet ble markert ved en fest på Hote! A s toria den 5. januar. Det var bakermester Magnus Helgesen som startet bakeriet og opparbeidet det til den posisjo n det har i dag. Da h an i 1915 bygget s ine nye verksteder var de både med hensyn til prakt isk an l egg og hygienisk innredning mønsterbakerier, og slik er de vedblitt å være. Magnus He lgesen var en ypperlig fagmann med mange gode i d eer. Nevnes kan bare hans anlegg for fyring me d sagflis , som var en avgjort suksess.
Bakermester Magnus Helgesen døde i 1942 , bare år gammel. Inntil for et års tid før sin død var han stadig første mann i bakeriet. med en arbeidsglede som var enest å ende for en m a nn i hans al d er, og så sviktet hjertet. Hans to s onner Roar og Ørnulf Helgesen overtok bakeriet etter hans død. T o andre sø n ner, Kaare og Reidar, h ar sine egne bakerier i Oslo og Trondheim. Etter Magnus He l gesens død har Rosenborg Damp-
OSLO
Etablert r 897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr.: •Stormlabor•
BAKERIARTIKLER
Spesia/ilel: ESSENSER
bakeri fortsatt i samme spor som han stakk ut. I anledning jubileet har bl. a. forretningslokalene undergått en omfattende moderni s ering.
Bedriften beskjeftiger i dag med stort og små tt 39 personer. Det er et typisk utkjøring s b akeri som har sine varer representert i 80 forskjellige utsalg i byen , særlig i Østbyen og omegnen.
Av dem som i dag er beskjeftiget i bedriften har rengjøringskvinne Anna Akselsen vært med helt siden starten; to personer har vært ansatt i 43 år,
et Jilru(e mel
"INTEGRA" KOMBINERT
DELE-
) OG OPPSLAGSMASKIN
For hurtig og mangesidig produksjon av noyaktig oppdelte og perfekt formede små deigstykker. Denne maskin behandler med like stor ferdighet mange sorter deig og utfores i 3 storreiser i vektområdet 28 til 85 gram, 28 til 115 og 115 til 225 gram.
J. RANDULF BULL & SØN, OSLO 3, Raadhusgaten 4
FRITHJOF RASMUSSEN
ETABLERT 1869
TELEFON
41 07 64:
41 06 99
4:2 37 65
KOLONiAL OG MELF:O&RETNING - En gros
STENERS GT 24 - OSLO
Telegramadr «FRITHJOF »
Med redaktøren til Holland og England
I den plan som Sraåon voor Malderij en Bakkerij haadde bg,t for min reise i Holland inngikk også et 1besøk i en av Hollands , og også kanskje en av Europas mest kjente fabrikker for bakeri-råvarer, n emlig nelandia i Zifli'kzee. P.resi,s erter planen sto bilen som skulle bringe meg sydover uten.for Ned e rlandsch e Gist- en Spirimsfabrieck te DeHt og så bar det avgårde gjennom u e ndelig sletteland , det mest be li ggende atskil'lige meter under havets overflate, me n beskyrtec fra havet ved endeløse diker. Dis,s e diken e er ogs å egnet ei'! å :imponere enhver som b esøker Holland. I ca. 1500 å r er d e bygge t, og fot for fot h a r hoUenderne vunnet inn jord fra havet og lægt det under plogen og gjort det oil fruktbar land. Selv de store oversvømmelser som ble landet ,ril del på grunn av •ryskemes herjinger , e r n å stort sett g jenopprettet og det vises ,j ec h ve rt ti'lfelle ikk e særlig på grøden
nemlig Signe Hansen , som be s t y rer filialen , og iagerformann Richard Brom s tad. 8 per s oner har væ rt ansatt i bedriften mer enn 30 år. Og så en rekke andre kan peke på 26-27 års ansettel s e.
Den gjennomsnittlige tjenestetid lig ger på 20 år.
- Vi er godt fornøyd med om set ningen for tiden , s ier Ørnulf Helgesen i en samtale med Adre sseavisen , men ennå binder sukkerrasjoneringen oss så sterkt. V i h å per derfor på en lys ning i så måte , det blir ingen ordentlig fart i v irk som heten fø r
B lir sukkeret frigitt blir det s t ø rr e konkurran se i produksjonen s kvalitet , og det blir mer raffinemen t over konditorvarene
Vi gratulerer med de 50 å r , og uttaler ønsket om at den jubilerende bedrift må fort se tte fremgangsrikt i samme spor som hittil i årene s om kommer
a t jorden for f å å r tilbake har ligget under havets overfl a te Slutten av september er kanskje ikke den beste tid cil å reise i H olland, men fremdeles bølget mais-akrene grønne, og uendelige vidder var ibevokset med sukker-roer. Oppt akingen a v sukkerroene foregikk ellers for foll kraft da jeg reiste sydover, og de store sukkerfabrikker som vi passerte på veie n, var i foll drifr.
Duivel a nd er en Øy i Schelde-munningen nor d for d en ,fr a krigen så berømte W aicheren. Bil en måtte ferjes over ål øen, og så bar det videre gjennom flate la ndsk aper og på gode veier til den frlle byen Zirikzee, en av de to små byene som 1ligge r på denne Øya. Gjennom en bro over en bred dike og gjennom en gamme l byport kommer man inn i denne gam le , vakre byen som enda bærer preg av middelalderen . Det mes,c do minerende ved b ye n , som har omkring 7 000 in nb yggere , er det 60 m. høye dominerende tårn p å byens hovedkirke. Det som ellers preger byen er de kara'kterisåske, smale husene med fasader ut mot ga tene . Man ge av disse husene er flere hundre år ga mle og n ye hus som ,bygges 1blir også utføre helt i sål med de gamle. Her bodde det for ca. 50 år siden en meget ini,viativrik baker som het H. J. Doelem a n og som i 1900 begynte å lage en kavring-ekstrakt som s traks b le meget god t mottatt a v hans kolleger i byen . H a ns egen kjeller var fabrikk og fremstillingen av kavring -ekstrakten foregikk i hans egen bryggep a nne til å :begynne ,med. Kvaliiteten a v denne kavring-ekstrakten ble imidleråd også kjent uren-for Duivelands grenser , og kundene strømmet til. Etterhånden oppsto det en liren fabrikk for kavringeksrrakt og a ndre bake-hjelpe-midler i den lille bye n Med meget stor d yktighet opparbeidet Doeleman fabrikken videre og ved h a ns død i 1948 v a r den blitt e n m ø nsterhedrift med et marked som bredte seg l a nge utover HO'lla nds grenser. Ved jubileet i 1950, fikk .fabrikken prerogativet Koninklijke , d.v.s. fabrikken ble ansett som kongeli g leverandør , en me-
CHRISTIANSSANDS
MØL LE R
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
gec scor ære i Holland , som forsåvidt også viser fabrikkens score renomme. Det er også praktisk tale den eneste bedrift som Zirikzee har - dens innkomster var ellers basere på sjøfare og f.iskeri. Koninklijke Zelandia ledes nå av stifterens sønn, M. Doeleman , som hele ut har gått i sin fars fotspor. Under krigen var også Zirikzee satt under vann og i co år måtte byen hele evakueres. Etter frigjøringen er der foregått score moderniseringer ved fabrikken som nå representerer et av de vakreste anlegg for fremstilling av bakeriprodukter i Europa. Foruten kavring-ekstrakt leverer denne fabrikken en hel rekke andre b~kehjelpe-midler , f. eks. krempulver, forskjellige andre former for emulsjoner enn kavring-ekstrakt, fondancer, essenser, kakekulvere, og meget annet. Fabrikken har også meget moderne laboratorier og forsøksbalæri, og her blir alle produktene meget omhyggelig prøvet, og nye ,produkter blir stadig uteksperimentert. Det var en fornøyelse å studere dette anlegg, og fabri'kkens leder og personale viste meg en velvilje også når det gjaldt å sette meg inn i fabrikasjonen av de forskjeHige fabrikater, som var helt enestående. Jeg kunne bare beklage at oppholdet ikke strakte seg over lenger enn 1 ½ døgn , men det var allerede blitt lørdag morgen da jeg forlot Zitikzee, og søndag middag skulle flyet bringe meg videre til England. Med bil bar det igjen nord-over •til Haag og Scheveningen , hvor tyskerne hadde hate store befestningsanlegg som ledd i Atlanterhavs-vollen, men som nå arter lå fullt restaurert med sin lange, vakre <i nnbydende l.iades trand og sine hoteller I Haag ble det denne gang bare anledning ,til ec kore besøk i Mauriczhuis hvor det finnes en vidunderlig samling av gammel, neder-
lands:ke mælerkunst, og så :bar det videre nord-over gjennom culipanmarkene syd for Amsterdam, som enda bar preg av den blomsterrikdom som man først og fremst kan oppleve der i vår-månedene. Så var jeg igjen, ucpå ecre11middagen, i Amsterdam. Et kort besøk ri Rijksmuseum for å se Rembrandc berømte «Nattevakt» og en tur i Amsterdams kanaler, avsluttet så Holland-turen. ( Forts.}
PAPIRSITUASJONEN
Det har lenge vært på det rene at stillingen p å papirmarkedet har stillet bakeriene i en meget vanskelig s tilling når d et gjelder innpakningspapir , og landsforeningen har lenge vært oppmerksom p å de uheldige virkninger av den vanskelige situasjon.
Arbeidsutvalget tok derfor spørsmålet opp med Papirgrossisternes Landsforening allerede våren 1951, men der inn tråd te ingen bedring , og man gjenopptok arbeidet med en bedring høsten 1951. Etter konferanse med Handelsdepartementet etablerte vi et samarbeide med de øvrige organisasjoner i matvarebransjen og rettet en felles henvendelse til papirgrossi s tene om en økning av tilgangen på innpakning s papir til innlandsmarkedet , hvor matvarebransjen kunne b li iallfall noe bedre dekket enn nå
Papirgrossisternes Landsforening har søkt samarbeide med papirfabrikkene for å få den nødvendige mertilførsel, men dessYerre hittil uten positivt resultat, hvoretter pa p irgrossistene har lovet å gjøre forestilling til Handelsdepartementet om saken.
Vi venter nå på en avgjørelse her , og hvis denne ikke fører frem , må vi samarbeide med de nevnte organisasjo n er og selv søke en endring snarest ved henvendelse til Handel s departementet og eventuelt andre myndigheter.
180 liters dampkjele
(høytrykks)
Ny i 1937, billig tilsalgs
LTZ. LUDVIGSEN, Mjøndalen
Bakermestrenes Landsforening
Chr. Aug u stsgt. 23, Ill, Oslo
Telefoner: 33 61 18 - 33 66 14
D irektør D awes privat 44 66 45
Oueringeniør
Jl.ei/ Jl.a1cJ_e_tt
in memoriam
Et stort og usedvanlig rikt livsverk er s lutt ved meldingen om overinge~iør Leif Larsens bortgang Det kom så uventet , - han var jo midt oppe i arbeidet , og det er som om den død han fikk ma nifesterer hans store kjærlighet til det han sy nte s var den mest verdif ulle av alle s ine mange gjoremål. nemlig å lære opp andre. Han var på vei til Kri stiansand for å holde et kursu s da han uvent et og plutselig ble revet bort.
Å fortelle le sere av « Norsk B akertidende » h vem han var er overflødig Alle kjenner vi han s fortreffelige egenskaper s om dette blad s redaktør gje nnom 23 år. Man dette var bare et enkelt av hans velsignelsesrike gjøremål som han s vita ka n fortelle om
Leif Lar sen var født i Nord - Hordland den I 0 oktober 1896 , men le vet det meste av sine barneog ungdomsår i Stavanger hvor h an tok artium i 1916, og etter et år i Ziirich kom han til Trondheim hvor han tok eksamen som kjemi - ingeniør i 1923 . - Etter å ha arbeidet som kjemiker ved
Kristiania Brødfabrikk i 4 år, ble han leder av Bakerlaboratoriet ved Statens Teknologiske Institutt , e n s tilling han s enere har innehatt. I denne s tillin g har han vært e n av skaperne av moderne norsk bakerhistorie ved si n overveldende inns ats på alle felter av den faglige ut v ikling Han har n e dlagt et arbeid som redaktør, s kribent og faglitterær forfatter som neppe noen annen i Skandinavia, o g hans rike evner som lærer har vært verdsatt meget høyt i a lle de nordiske land. H an hadde en uvurderlig evne ti å kunne gi de mest innviklede v itens kaplige teorier, praktisk li v og overføre dem i praktisk faglig arbeiqe . Blant cerealkjemikerne Skandinavia har han hatt en meget høy posisjon. og han har og så vært denne forening s formann .
Han hadde også mange offentlige oppdrag , og ved side n av alt dette rakk han å holde foredrag i mange lokalforeninger . å være Bakerme stre ne s Landsforenings konsulent og kon s ulent for alle som hadde bruk for vitenskaplige analyser av næringsmiddelprodukter.
Ser man tilbake p å h a ns livsvirke , s å er det fylt av intenst arbeide og arbeide s om har båret rik e frukter i positiv og utviklende r e tning for bakerog konditorfaget. Han v ar æ re s me dlem a v O s lo Bakerlaug.
De skoler han ledet var bygget p å den tanke at det ikke var skolen s ek s teriør, men dens indr e kjerne som bestemte den s kvalitet, og like meget som han lærte fra seg etter dett e prinsipp , like meget var dette hans retningslinje i han s egen kunns kapstørst Han ble s elv aldri ferdig med å læ re og derfor benyttet han enhver anledning til å rei se ut i verden for å tilegne s eg nye id e er og s ug e n ye impulser, men ogs å ofte hendte det at det i d e t store utland ble han s om hadde noe å lære bort
I sin stilling og i alt a rbeide han p å tok seg må tt e han nødvendigvis treffe mange mennesker , o g n ær sagt alle han kom i kontakt med ble charmert a v hans sterke personlighet og hans vinnende v e s en og derfor ble alle han s venner.
Det er et tungt slag for landets baker s tand at overingeniør Larsen er g å tt bort.
Vi 'kommer til å savne ham sterkt på alle d e felter hvor vi var vant til at han var Yår læ re r og den som ga oss råd og hjelp fra s in rike viten - og vi har mistet en god og kjær nnn.
Vi vil alltid minnes ham som en av v å re beste menn.
F. Martens.
Så skal jeg gjennom bladet ditt s ende de g en siste hilsen, det blad som du i en å rrekke selv skre v og selv gjorde til det bånd som knytter hele Norge s bakerstand sammen Fra landsende til land s ende sørges der i dag blant venner og kolleger. Leifkjære venn-, selve ordet blir fattig som uttryk.~ for det jeg følte for deg gjennom alle års samarbeide og vennskap. Alt hadde du Et rikt sinn , en ualminnelig intelligens , en klar hjerne og et varmt hjerte , kultur og sjarm , naturen og livet hadde ødslet på deg alle de egen s kaper som gjorde og måtte gjøre deg avholdt.
Der måtte « gro blomster i ditt s por », du hadde dette lyse , gode, lette, dette som gikk fra hjerte o g til hjerte.
I ditt arbeide hadde du den lykkelige egenskap, ut fra din fruktbare hjerne å så ideer og tanker som i tidens fylde bar frukter igjen Som leder av Bakerilaboratoriet og bakerkursene var du uover. truffen i din pedagogiske innforli velse og evne til
å s amle dine elever om deg Kollegialt var du avholdt s om ingen og en ledende kraft i arbeidet for utviklingen ved det in s titutt du tilhørte.
Som s jef var du kammerat , og s om v enn v ar du uforglemmelig. Du hadde det i deg som gjorde v ennskapet tidløst , hver gang vi var s ammen. om det kunne gå rom tid fra gang til gang , v a r det s om om v i var gått fra hverandre dagen før. Kontakten var ubrutt, uavhengig av tid eller s ted Hvor ofte vil v i ikke s tanse opp i tiden fremover og tenketenke og minne s - Dette var Leif. og dette gjorde Leif , mannen s om ingen fiender hadde eller kunne ha det , bare venner
Takk for v ennskap, takk for hjelp , t a kk for all glede og lys du s predte rundt deg til o ss a lle.
Vi blir fattige uten deg.
Martin Smith-SiP e rt s en.
Overingeniør
Nu er han borte hele bakerstandens Larsen Når na v net Leif Larsen ble ne v nt vi s ste alle med forbindel s er innen bakerkretser at dette var bakernes betrodde mann og rådgiver.
Gjennom Norsk Bakertidende ga han råd og vink samt nye ideer til landets yrkesutøvere , og han fulgte med levende intere s se alt som angikk baker faget.
Det var med tillit og trygghet at bakerne søkte r å d og veiledning •ho s ham, og så sant det var mulig v ar der alltid hjelp å f å Han hadde tid tilo ver s for , og fram for alt interes s e av hver enkelt s om kom til ham , og Arbeidsdagen ble ofte lang
V å r kjære venn falt på sin post p å vei for å holde et nytt kursus i Kristiansand
Larsen visste å gjøre tingen forståelig. han visste å legge fram tingene p å en måte alle kunne begripe Bakerne var stolte av ham Han var tryggheten og redningsplanken man søkte til.
Vi p å Teknologisk Institutt vil savne ham likeså dypt Ingen v ar så populær , ingen så uredd og ingen så godhjertet. Han var den vi samlet oss om For os s v ar han det s amme som for bakerne .
Vi er fattige vi s om er igjen , vi har mi s tet vå r Larsen
V å re tanker g å r også til hans nærmeste familie. Hva må ikke de føle i denne stun:l ! De er gjenstand for vår dypeste medfølel s e.
