Utgitt av Bak e rm e stren es Landsforening - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening R e daktør : si viling e ni ør L e if L arse n - T e knologisk Institutt , Oslo
Pos t ad re sse : Pos t bo ks 2614 - Oslo - T e lefon 33 08 80
INNHOLD : NOE BETRAKTN I NGER VE D ÅRSSK IFTET - RAVARENE - H I LSEN FRA FR U HEGGEN - CYKLOTERMOVNERINN H OLDSFORTEGNELSE - VERDENS BAKERPROBLEMER - BRØ -
DET OG H I STORIEN - ADVARSEL -
LANDSFORENING EN S FORMAN
u , ved inngangen til det nye år vil jeg gjerne ønske kolleger over det hele land et godt nytt å r. Ved den pris l øsning vi fikk i desember og ved den mu li g h et kunngjøringen gir til ytterligere bedring, der dette måtte være helt nødvendig til fo rsva rli g drift, håper jeg bakerstanden kan se det nye år noe mer fortrøstningsfullt imøte enn tilfellet var ved forrige årsskifte.
Vi har i å ret som gikk fått mynd ighetenes erkjennelse for at det i lengden er u h o l dbart med en prissetting hvor toneangivende vareslag skal selges med tap. Selv om d et enda er et stykke igjen fø r enn vi er nådd dit vi vi ll e, og som vi før e ll er senere må nå, nemlig at hver varesort får en reell, regningssvarende pris - er vi i all fa ll nu på rett vei.
Såvel ved prisløsningen i april 1950 som i desember fikk vi en effektiv oppretting av prisene ,på de store brødsorter. D ette var også på h øy tid, da nedgangen i omsetningen av de finere bakervarer og konditorvarer, kravet til bedrete kva liteter og de økende utgifter , medførte at en rekke av de artik l er som var beregnet på å ku l le gi kompensasjon for de tapbringende brødpr isene , dels kun ga en mager avanse, og dels ble direkte ulønnsomme.
NUMMER 1
Noe av det vi har hatt å kjempe med har nettopp vært å få overbevist prismyndighetene om at konditorvarer og wienerbrød ikke lenger er de overskuddsartikler de tidligere h ar vært D et h ar for arbei d sutva lget vært et sl itsomt år. D et pålegg landsmøtet på Geilo ga hovedstyret om en aktiviserende linje i prissaken , h ar medført et sterkt arbeidspress. Allikevel skulle det gå et halvt år førenn vi k larte å få en bedring - og jeg tror nok jeg tør si det ikke skyldes mangel på vilje eller offer av tid når det tok så lang tid.
1 desembernummeret av Norsk Bakertidend e h a r redaktøren vært så elskverdig å gi spesielt meg en smu kk bukett blomster for pri lø sningen, mens jeg nok synes mine 2 nærmeste medarbeidere, o.r.sakfører Børr ese n og kontorsjef D awes, har fått for få blomster.
Vel er det så at ansvaret først og fremst hvil e r p,t formannen, men det hadde vært umulig å nå frem hvis ikke disse 2 herrer ved en uoppslitelig interess e og et i høyeste grad uselvisk arbeide - nær sagt til alle døgnets tider, og søndag som hverdag , h adde vært til disposisjon når jeg kalte på dem.
Når vi i slutten av forrige år fikk etablert vårt eget kontor og når o.r.sakfører Børresen etter vennskapelig overenskomst ved nyttår sluttet som den daglige leder a , · vå rt se kretariat vil jeg gjerne her bringe ham bakerstanden varme takk for uselvisk, interessert og hyggelig samarbeide gjennom de år han h ar hjulpet oss. Jeg har personlig satt stor pris på hans kloke og veloverveiet e råd og hans uvurderlige hjelp under de mange vanskelige forhandlinger, særlig med prismyndighetene. Jeg vil også takke h am for h ans lojalitet i de snart 2 år i hvilke sekretariatet var der. J eg kan imidl ertid g l ede bakerne med at h err Børr esen fortsatt vil hjelpe oss som rådgiver både i rent juridiske og i andre saker, så vi får også her etter gleden og nytten av fortsatt samarbeide med ham .
I denne forbindelse vil jeg gjerne bringe en takk til fru Margit Heggen for hennes utmerket e arbeide for La nd sfo reningen gjen nom 33 år.
Fru H eggen har i alle disse år vært knyttet til sekretariatet - først hos adv Malm og deretter hos o.r.sakfører Børr esen. Hun har stelt med våre regnskaper , vårt arkiv og vår karre pondanse. Ikke alle kjenner henne personlig, men a ll e har hatt nytten av hennes arbeide, og jeg vil på vegne av alle medlemmer bringe
henne en hilsen og takk for utmerket , trofast og usedvanlig hyggelig samarbeide.
Jeg vil også takke hov edstyret, og særlig da arbeidsutvalget for god støtte og hjelp i den van kelige periode vi nu har bak oss. Det h a r lagt sterkt beslag på tid og krefter og det er resultatet av felles bestrebelser son~ gjør at tillingen nu er noe lysere enn for I å r siden.
Vi har i året som gikk kunnet glede oss over fortsatt vekst i medlemstallet - og vi har som før nevnt her i Bakertidende nu over 1000 medlemmer. M en det er enda et godt stykke igjen før vi har tilslutning fra alle dem som naturlig burde sogne til vår landsforening.
Etter min oppfatning skal ingen gå inn i en forening alene av plikt og enda mindre under tvang.
Først når man er overbevist om nytten og betydr.1ngen er tiden inne for inmelding - men da bør det også skje - og i så fall helt frivillig.
Om nytten av vår forening kan det vel neppe nu være noen tvil - særlig etter at resultatet av foreningens arbeide viste eg i den prisløsningen vi fikk i desember.
Jeg tror vi kan være temmelig si kr e på at løsningen ikke frivillig ville vært tilbudt oss - det viser best det lange og seige arbeide som måtte til førenn vi fikk en ordning.
Je g håper at kjensgjerningene vil bringe dem som tid ligere måtte ha vært reservert når det gjaldt tilslutning nu å ta sin tilling til vår landsforening opp til fornyet vurdering. Er det da ikke spesie ll e grunne som fc.r den enkelte er avgjørende for at man fortsatt vil holde seg utenfor , håper jeg det vil resultere i tilslutni n g. Hu sk også at en forenings mulighet for å oppnå et rc~ ultat er helt av h engig av den tilslutning den har - deri ligger ogs å beviset for tilliten fra fagfeller.
Foreningens økonomi er også bestemmende for hva
ETABLERT 1906
TELEFON 420 1 28 - 414282
RÅDHUSGAT E N 4 - OSLO
de n evne r å utr ette , og h er er det også medlemstallet og dermed kontingentm e n gden som e r det avgjørende.
I denne forbindelse vi l jeg rette en inntrengende a p- • pell til a ll e som skylder kontingent om å innbet.i.le r esta nser så le n ge prisforholdene og dermed økonomi e n for m a nge var h e lt fortvilet.
D en bedring som nu er oppnådd håp e r j e g \'il gj e nspeile seg i at kontingentrestansene vil gå hurtig inn.
D et s k a ffer oss et urimelig og unødig ekstraa r beid e med inkr ev ning av kontingent og legger beslag på tid og krefter som sku ll e nyttes p å positive opp g aver for fa ge t og standen.
J eg vil sl u tte disse betraktning e r med h åpet om at året 1951 må bli et l eve li g år for sta n den og at vår kjære landsfo rening v il vokse og styrkes til gavn for oss a ll e.
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gro s
Krydderimo ll e
Kjem isk l a b oratorium Verk t øy etc.
Alle slags Bakeri - og Konditorima s kiner fra de ledende fabri k ker.
Kalor og Vu l kan o l j ef yringsanlegg.
Dampkjeler , elektriske og underfyrte, Baker - og Konditorovner
Så va nskeli g som l a nd ets økonomi for tide n e r m å riktignok vi so m a ndr e f inn e os s i å res ignere, men ingen er tjent med at bransjen hold es på et slikt nivå at vi ikke kan følge med t id en D et blir i det l a n ge løp a ltfor kostbart for samfunnet.
Vi vi l da også fortsatt a rb eide fo r å søke å hindre at vi skal komme i en s lik si tu asjon
Etter at ovenstående var skrevet er d e r skjedd ting som dess v erre tyder på at det kan bl i forbu, -,det med vanskeligheter å oppnå de prisbedringer p å fine r e b:ike r va r e r og konditorvarer som mange steder må antas å være h elt nødvend ige. Arb eidsutva l get v il komme sammen I midten av januar for å drøfte hva de r kan g jør es i d e n anledning
B ergen , 3. pnuar 1951. F . M arl c11s.
N yttå rs skiftet har brakt oss et lit e sk ri tt fremO\'tr når det gje ld er melkvaliteten. Som bekjent har h\'etem e l og kneippmel vært t ilbland et r 5 r r rug. D e t t e h a r h att s in e ul e mp er for ende l bakverks vedkom m ende og h a r bevirket en større ette rspørsel etter importert h\ etemel s o m i et h ve r tfa ll ikke har vært rugblandet. fra nytt å r er in nblandin gen av rug i hvetemel og kneippm e l sløyfet. D er m ed k a n en si at kvalite t en av det norsk e hvete -
mel nu lig ger på samme kvalite tsniv å som det impcrterte. En har el l ers inntryk k a \· at k valiteten av d et 1mporteHe mel varierer ste rk ere e nn det norskformalte Utmal ingsgraden er den sa mme , og d et g ode t e knisk e utstyret de norske møllene er ut styrt med setter dem istan d til å leve re like lyst mel som det importerte. l" remde l es har vi jo ikke den kv:ilite :en p.l. det nor , ~-form:i! : e mel vi hadde før krig e n. U t m::. lin gs -
Stortingsgaten 28
Sentralbord: 42 06 50 3
TidliQe re F. C. Ball ing & Co.
Tomtegaten 21 B, Osl o - Telefoner416356
42 74 20 41 4706
Mel , Bakeriartikler en gros
graden er nu So 1/c mot før krigen 72. Og før krigen hadde møllene langt mere av den fremragende kan adiske hveten enn de nu -disponerer over. M en v i får se i øynene situas jon en som den er, og glede oss over at kvaliteten av det norskformalte melet er så godt som forholdene ti lsier.
Med hensyn til rugmelet har en hatt tilfelle da melet hadde dårlig for å gjære - suren gikk ikke ordc.ntlig, i det hele bakverket ble ikke som det skulle. D ette skyldes - så merkelig det høres - et særlig velmodnet korn, med liten diastatisk kraft, dvs. melet har vanskeli g for å skaffe tilveie det suk ker gjæren trenger for :'t holde gjæringen vedlik e. Botemidlet mot dette , il være mindre gjærtilset nin g og l øsere hever. Skull e det vise seg nødvendig så bruk litt stø rr e mengder hev til deigene enn normalt.
For de andre rasjon erte råva rene s vedkommende er det ikke noe særlig nytt å melde. Dessverre går det tregt med arbeidet med øket sukkertildeling. Det forslag som var fremlagt ble ikke godtatt i første omgang - det dreiet seg om en økning av s ukkertild e ling en p:'t ca. 40 1/c Men arbeidet blir tatt opp igjen. D et e r vanskelig å forst å myndighetenes standpunkt i denne sak sett i forhold til tildelingene til f. eks konservesindu,tri en. D et er heller ingen mangel på sukker ,på ve rdersrnarkedet se lv om en regner med den opplegging av rcse n elagre som nu foregår overalt med en mulig kri gssituasjon for øye.
Som nevnt i vårt desembernummer skal det i j,tmi:H b l i e n korint eller rosintildeling av samme størrelse som den en fikk i desember. D et e r stor mangel på ro,incr i bakeriene nu etter julekakebakingen. I skrivende st und er anvisninger ikk e utstedt , men det vil bli gjort så fort en har oversikt over lagr e ne. D et b lir sikkert tildtling som lovet, sier Depart e m e nt et.
Også sirup er stillet i utsikt, - la oss h åpe det blir adskillig mere enn i fjor. Eller s er det adskillig som 4
mangler. Vi n evner valmuefrø, som det er stor etterspørsel etter. Vi håper at Departement et og impor'.ørene er oppmerksom på dette.
Hil sen fra fru Heggen
Da Bak ermest re n es Landsforening nu er vokset ganske fra oss og riktig er blitt «Storebror», - med eg n e kontorer i fint nybygg , med kontorsjef og sekretær og et «personal» - foreløpig, - vil j eg gjerne få sende alle de bakermestre og deres fruer, som jeg gjen nom årenes l øp har truffe t, og alle de vennlige stemmer jeg har snakket med over telefonen, en hilsen !
Det er med dypt vemod jeg ser på alt det nye , som jeg ikke kan følge lenger , og det naturlige blir da å se tilbake, på alle de begivenhetsrik e årene som er gått, i takk nemligh et for alle de rike, lys e og glade minner, og alle de e l skverdige og hyggelige mennesker jeg har møtt. - Men, vi har også tidligere hatt en etterkngstid og en husk er da også de mål, de krevende og vanskelig e oppgaver og alt det arbeid som hovedstyret også dengang nedla i stillhet i de for organisasjonen tunge år.
D e ngang var det nemlig ikke tvingende nødvendig å stå i B.L.F. Enhver stod fritt, og de flest va lgte å g rei e opp med s in e egne problemer på sin egen måte D erfor ble det relativt få som følte seg forpliktet til å stå i foreningen og være med og bære byrdene og som da fikk ta de tyngste løft for hel e standen, og det følt es da også ofte for det arbeidende hovedstyre som å pløye i s teinjord.
I dag e r alle bakermestre klar over at tidene krever at det løft es i f' ·.: kk, sk uld er ved sk uld er, og at dette er absolutt nødv c: 1dig for å beholde fotfestet .
Som et eksempel husk e r jeg særlig godt hvor skuffet vi ble en sommer v i sendte ut et spesielt propagandasirkulære a ng. medlemskap til absolutt alle bakerm est re i Norge s land, og resultatet ble ikk e en eneste innmel-
Hvilke krav bør stilles til et rullefett?
• li fi viskos it e t, dv s s tor midighct.
• L e tt og b e ha ge li g deigbehandling.
• In ge n kli s trin g se lv ve d t e mp e r e rin p;
• God hak ee vn e, dvs.:
- · S tor volum s tigning
- · Je v n la g d elin g
-· In ge n krympin g.
• Ren og g od s mak.
• Sprøhet i d e t ferdige bakv e rk.
• J ev n hruningseffekt.
• Ø konomi sk i hrnk.
f>r f>V selv om ikke ROLLEX fyller di sse krav!
alt så 14 Ør e billig e r e e nn bake mar g arin !
L eve r es i 12 kg s . kartong e r og 48 kg s. kas se r. Anvendes i s amm e m e ngd e s om hakemargarin i butterdeig o g wienerdeig.
Våre kommi sjon æ r c 1· og vi se lv st å r til tjf'n es t e med a ll e opply sning e r.
deise. - M en, man ga ikke opp! Målbevisste og trauste.: menn stod for roret, de visste, at en gang ville alle bakere forstå verdien av sin organisasjon, og de arbeidet trofast mot målet. De la i desennier ned et krevende og uegennyttig arbeid og la det faste fundament for foreningens utbygning og stod trygge og rakryggete i den motbør de også måtte seile med, og det var utrolig oppmuntrende å fornemme den trygghet som fulgte deres personlighet, deres friske syn og sikre tro på fremtiden.
Jeg har hatt den glede å arbeide under to generasjo ner og fått oppleve å se sønner fortsette fedrenes arbeid, - og nu står tredje generasjon på trappene. Jeg er overbevist om at de første ville sett med glede, tilfredshet og sikkert også stolt het på denne utvikling.
Jeg ville så gjerne hermed spesielt få sende en hilsen til våre æresmedlemmer, som det har vært så hyggelig å sende innbydelser til i blant, men om det e r så lenge siden vi hadde den glede å se, - til formennene og til hovedstyremedlemmene, de tidligere og de nuværende, med takk for aH ve nnlighet !
Mitt varmeste ønske for året og årene fremover er at vi får beholde freden og friheten i land et vårt, som vi har så rik erfaring for er det høyeste gode, så vil sikkert trivsel og vekst følge både for organisasjonen og den enkeltes virke.
En særlig hilsen og takk til redaktøren for elskverdighet - og spalteplass !
I de siste 20 år har man gått inn for i bakerier å benytte gass og olje til oppfyring av bakerovner i stedet for som hittil fast brensel. Både gass og olje brukes i stor utstrekning til såvel murede rørovner som kanalovner, selvom disse ovnstyper fra begynnelsen er beregnet til fyring med fast brensel. D isse ovner kan naturligvis ikke utnytte hverken gassen eller oljen så effektivt som de ovner som spesielt er bygget utelukkende til dette brensel.
Innenfor fabrikasjonen av moderne bakerovner har det rno-årige kjente danske firma A JS Strømmen, Randers , arbeidet på å fremstille de beste og me st økonomiske
KARL 12 t es GT 7, O SLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for (]Jaku m 0-lJ :J6:ffu lik-lCUJ:-
bakerovnstyper, og etter mange å re forarbeids er det nu lykkes å fremstille Strømmen's Cyklotermovn.
I de senere år er det jo også stillet større krav med hensyn til rasjonalisering, også innenfor bakerstanden, og man kommer jo ikke utenom , at de murede ovner krever større behov av brensel alene til oppvarmning av selve murverket, og selv om denne varme tildels avgis igjen under selve bakeprosessen er bakerens arbeidsprogram faktisk bestemt av den fallende og stigende temperatur i ovnen.
Ved bruk av den nykonstruerte Strømmen 's Cyklotermovn kan bakeren bake uten stans, idet denne ovnstype er ualminnelig smidig og ovnstemperaturen kan
KRISTIANSAND S .
2 X 9 platers cyklotermovn i standard utførelse med varmtvannsbeholder og damputvikler.
RANDERS - DANMARK
Mønsterbeskyttet - Patentanmeldt
LEVERES MED FASTE HERDER OG
UTTREKKSHERDER FOR FYRING MED
OLJE ELLER GASS
HURTIG OG ENSARTET BAKNING
BRENSELSBESPARENDE
FRITTSTÅENDE ELLER INNMURT
Generalrepresentanter for
Norge: B irger B ruset h AIS
H. H eyerdahls gate 1 - Oslo -Tlf. 423633
Snitt av Strømmens cyklotermovn.
på ganske få minutter endres til den temperatu,· ~om ønskes for fremstilling av pågjeldende bak e rverk , likesom ovnen heller ikke tilnærmelsesvis skal ha den lang e oppfyringstid som en muret ovn.
A /S Strømmen har etterhånden nådd så !angr ved fremstillingen av cyklotermovnen , at de nå fremstilles i se riefabrikasjon, hvorved omkostningene blir re! ativt lave, således at disse ovner nu fremstilles til en pm som
hurtig er inntjent ved den store brenselsbesparelsc man oppnår med disse cyk lot ermovner - helt opp ti l 40 r;,;_- i forhold til de hittil benyttede murede ovner.
I det følgende beskrives cyklotermovnens bygning og virkemåte, og forøvrig vises til nedenstående tegning.
D e 2 herdrom ( r) er fullkommen adsk ilt e og oppvarmes av hårnålbøyede rør ( 2). Disse hårnålformede rør har ulike lange grener, hvor av den korte munner ut
Vienna margarin er kjent som spesialvaren for fremstilling av wienerbrød .
Vienna margarin er også utmerket til fremstilling av tertedeiger.-. På grunn av sin myke konsistens er den særlig fordelaktig i den kalde årstid og i bakerier med lav romtemperatur
Vienna margarin er smidig og glatt og lar seg lett rulle inn så den danner den karakterist iske lagdeling i deigen .
i c:t kammer (3) og den lange i et annet kammer (4) I ovnens underde l finnes et forbrendings og sirkulas jonsaggregat bestående av sugerør (5) i hvilket gassbrenner ( 6) og brender rør ( 7) er innebygget. Sugerøret (5) munner ut i et kammer (8) , hvori sugeåpningen for ventilatoren er anbrakt.
Ventilatoren, som suger fra kammer (8), blåse r gjennom røret (10)' inn i kammer (4). P rinsippet i ovnens virkemåte er dette at ved h jel p av blåseren (9) tas den varme forbrenningsgass, som blåses inn i kammer (4) og gjennom rørbatteriene ( 2) i herd rommene ti l bake ti l sugekammer (3) for atter å suges tilbake til kammer (8). På vei fra sugekammeret blandes sirku l asjonsluften med forbrenningsproduktene , hvorved tilføres erstat-
n111g for den varme der imidlertid er avgitt røren e herdrommene . D et er klart at i dette system vil der s tadig innfør es brennstoff, og den ti l hørende friske forbrenningsluft og en tilsvarende mengde gass må selvfølgelig bortskaffes , hvilket skjer gjennom skorstensavgangen ( II) I mid lertid kan det sies at brennstoff-ka lorienes verdi ut n yttes til den ytterste grense, idet forbrenningspt0duktene vedb l ir å si r ku lere i systemet ca. 300 gange1 i timen, me n s de avgir sin varme i herdrommene og forlater ov n en gjennom avt r ekket ved en temperatur som kun l igger noen få grader over den temperatur herdromm e n e har. Ytterligere utnyttes den varme som går bort gjen( Forts. side 14 )
Strømmens cyklotermovn med 2 herder
Vi anb efal er våre an erkj ent e bakeriartikler
r eg , va r emerke
Telefoner : Central bo rd 4216 0 2
42 62 8 2
41 40 73
FAORI KA~
M andelvalsemaskin
3 valser, 280 X 140 mm ciam. Levering : Fra lager.
Elektrisk koker for iskrem og sylteto y. Levering : Fra lager.
Hvør m'!-s/rin har 2 '!_li/re ar6øidsm4/-er, ' Ru .,{ J,Ja11dø1, lvfh1 og ~handl~s 1KåAsoml I / ' Hvek:, preS3rs, J/rr/rke., og b~arf>eide, /urJfh9
Kjorbart oljcfyringsanleyg. Oker produk sjo n e n og høyner kvaliteten. Lev .: Fra lager.
Rustfri arm og kar 200 350 og 600 kg deis.
o~r ør 2 tdle 111n9ør. li9urrn~ ,ur harw dM .M Kornl røl-ører lvontpmeui9 molsaH vr, H•I~ de i g•n 6/ir 1rvnl HOrb• i d•I
20 liter. Lev. februa,·. -rn 0 fra lager.
D eigdelemaskin for rug og h vete.
Kavringskjærema s k in Le ve ring : Fra lager
Slatt s~mmcn til 0.6 m 2
kan ennu leveres til gammel pris
36-de ling ! eI'erl til :
Bernh . Jorfald , Kristian su nd N.
Anker Brestrup, Stavern
J. 0. Jørgen se n , Eik, Slagen pr. Tønsberg
Th. W 11g, Trondheim
P. Heidenstrøm, Narvik
Hommelvik Samvirkelag, Homm e lvik
A / S .Mdbo D a mpbakeri , M c l bo
N. Lie-Nielsen, Bergen
Olaf A Ro ald Eftf ., Ro ald
Peder Eidheim, Ørstavik
0. Hegdahl, Steinkjer
J. Fredriksen , Skien
Ørsta Elektriske · Bakeri , Ørsta vik
Arne Johannesen , Sandnes
Arne D ahl, Trondheim
Joh Lillegaard & Sønn er A / S, Bod ø
Berger Bakeri & Konditori , H e ivik , N esoddc-n
Brekstad D ampbakeri, Brekstad
Tellefsen & Sønner , Kragerø
Harald Myhr es Bakeri & Konditori A / , L.lumm er
50-deling l e 11ert til:
Kneippbrødfabriken A / S, Oslo
Prod u ksjonslaget Samvirke, Strømm e n
Ullevål Samvirkelag, Oslo
Risto Fabrikker, Dra mmen
Bu sk~rud & Akershus K avringfabrikk , A sker
John Fredriksen & Co. , Sellebak pr. Fr.stad
B. R. Solstad-Nielsen , Drammen
Bjarne Raastad , Sandefjord
Sagenes Aktiebakeri , Oslo
KUNDENE SIER :
D e lekniver av rustfritt stål. Oppslagstallerkner av herdet lettmetall Gulvpl ass 45X68 cm.
Leve ring : Fra l ager.
« D ette er den beste bolJemaskin vi har pr øv d. D en er helt utmerket. »
« D en er bedre enn noen jeg har sett tidligere
<< J eg er strålende fornøyd. Den er bedre enn den utenlandske maskinen jeg har fra før. »
«Vi skulle egentlig hatt en utenlandsk maskin , men << R einskou >> -ma kinen er en gledelig overraskelse. Vi er helt ut fornøyd , og vi er imponert over at en så god maskin kan fabrikeres i Torg e. >>
Konstruksjon: A/S BAKERIMASKINER
Fabrikat: KONGSBERG VAPENFABRIKK
( Forts. fra side 9)
nom avgangen til oppvarming av vann , så m,111 kan s1 at gassens eller oljens brennverdi praktisk talt blir fullkomment utnyttet i den moderne cyklotermovn.
Dette er prinsippet kort fortalt , og hertil kan tiitøyes, at enten ovnen er gassfyrt eller oljefyrt, vil brennstoffforbruket være proporsjonalt med det behov som stilles av brødets bakning til enhver tid, og brendernes forbruk vil være automatisk regulert gjennom termostat , således at den mest fullkomne økonomi oppnås.
Strømmens cyklotermovn er meget kraftig isolert med et mineralsk isoleringsmateriale som kan holde varmen.
Den utvendige bekledning er stålplater. Det har lvkkes å gi ovnen et glatt og tiltalende arkitektonisk ut s eende
med avrundede hjørner og uten unødvendige forsiringer og støvsamlende fremspring. Hele forplaten og armatur er utført i rustfritt stål, likesom også herdrommene innvendig er kledd med dette materiale. yklotermovnene kan også bygges med innbygget dampanlegg, hvilket jo er påkrevet ved bakning av herdbrød og rundstykker, og dette dampapparat garanterer den absolutt høyeste økonomi i dampfrembringelse, idet det kun bruker nøyaktig de kalorier som skal til for å frembringe den forbrukte damp.
Cyklotermovnen leveres i 7 standardutførelser fr1 2 X 4 plater til 3 X 16 plater og kan også leveres i forskjellige kombinasjoner med uttrekksherd og fast herd.
Strommen cyklotermovn med I fast herd og I uttrekksherd.
Cyk l otermovnen har den fordel at oppfyringstiden er meget kort, og ovnen er så smidig at selv ved meget store fy l linger vil den kunne opprettholde herdtempera-
turen uten avbrekk, og brnkere av Strømmens cyklotermovn uttaler at Jet er umulig å kjøre den trett.
Fra styremøtet i den internasjonale bakermesterunion.
Styret for den internasjonale bakermesterunion møttes nylig i Paris under presidium av monsieur M. Laserre, unionspresident. Forskjellige viktige saker ble behandlet og interessante opplysninger ble forelagt. En av sakene angikk salg og distribuering av brød. President Laserre fremhevet at levering til huskunder var lite utbredt i Frankrike, unntatt enkelte landsdistrikter. Ved fastsettelse av brødprisene ble det derfor bare tatt hensyn til utgiftene med egne utsalg ved beregningen av distribueringsomkostningene. Hvor det ble levert bakverk direkte i husene kunne en regne med å f1l ekstraomkost-
ninger dekket. For å sikre seg tillatelse til dette har de lokale bakermesterforeninger gjort henvendelse til myndighetene som ikke har satt seg imot en ekstrabeta l ing av Fr. 3.- pr. brød som ble tilbrakt. Det er imid lertid bare få som har benyttet seg av dette. I et nylig inntruffet tilfelle oppnådde bakerne tillatelse til denne ekstragodtgjørelse, men etter to ukers forløp levertes allikevel brødet til huskunder til samme ,pris som det so lgtes i forretningene. Slik som forholdene lå an fant derfor franske bakere det mest hensiktsmessig å holde samme priser til huskunder som til butikkunder. Men de ville jo ha
satt pris p å å få sine omkostninger ved hu sku nd ene dekket ve d at det ble tatt hensyn til dem ved pri s fastsettelse ne.
f !tal ia b le bare e n gans k e Iiten del av bro det levert t il huskunde~. Pri se n e ble, på samme må te som f eks. i orge beregnet til og fra h andlend e En mat\':uefab rikk fikk altså b rød et til en gros pris og so l gte d et ti l den fa s tsatte utsalgspris.
I Bel gien leverte ordinære bakerier ikke til huskunder. Det er imidlertid i Be lgien endel brødfabrikker, oppre tte t av politis k e organisasjoner , som ledd i kampanjer fo r å sikre partien e stemmer ved valgen e Der es salgso mkostninger var imidlertid stigende, sam t idig som de res omsetning fa lt , idet kundene mere og m e re trakk o ve r til de private bakeriene og deres utsalg.
I L11xe111bo11rg tillot myndighetene bakerne å hold e de p risene de v ill e unntatt for bakverk som salgtes over disk. H er ble p ri sene fastsatt av myndighetene og nøy e kontro ll ert. Imidl ertid er konku rran sen stor blant bake rne i Luxembourg - det finnes en baker p å 450 innbyggere. D et er derfor ugjørlig å ta høyere priser enn d e myndighetene h ar fastsatt for butikkene.
I Srlnrei~ blir omtrent en tredjede l av alt produsert b rød levert til huskunder. D et kan beregne s 2 c entimes for større b rød og 1 ce n time for mindre bakverk for t ransporten. P å grunn av konkurransen er d e t im idl ertid bare i få tilfelle mulig å kreve denn e ekstraprisen.
Også fra a ndre land forelå det ende l innberetninger, og man ble en ig e om å sende ut spørsmå lsskjemaer som ville forelegges Union ens neste kongress som skal hold es i Spanien våren 1951.
Innpakking og skjæring av brødet i skiver var en annen sak som ble gjenstand for langvarig diskusjon
I Frankrike var oppskjæring av brødet upraktisk p å g runn av det vanlige brøds lange sma le form, men Miniseteriet for Hygi ene ønsket alt brød innpakket og hadd e utfer dig et pålegg om at brød måtte ikke berøres av h ender etter at det var komm et ut av ovnen M e n Minist eriet for Frankrikes finanser ville ikke tillate at innpakningen skulle ha noen inflytelse på brødprisen , og derved falt saken
I B elgie11 ble brødet skåret opp i forretningene. N år kunden hadde kjøpt brødet kunne han selv bestemme om han ville ha brødet oppskåret. Pr isen er 2 5 centimes og 60 centimes for en ,pose å h a det oppskårne brødet i. Denne posen kunne da kunden ta med neste g a ng han sku ll e h a brød. M. Laserre bemerket til dette at Belgie n var Frankrikes nære n abo , og det fo rkl a rte det faktum at prod u senter av papirposer ti l bød bakerne poser gratis mot at de ble brukt til reklame for forskje lli ge firmaer. Etterspørselen etter oppskåret brød i Belgia var økende.
I S c/Ju ,eiz b l e brødet ikke skår e t opp, men a lt brød ble pakket av hygieniske grunne
Presidenten kommenterte uttalelsene derhen at myndighetene overa l t i ve rd en var interessert i innpakning av brød av hygieniske grunner. D et var derfor all grunn til å ha sin oppmerksomhet rettet mot dette SJ ørsm å ! også i fremtiden.
Under diskusjonen om brensel, b le det sæ rli g fremhevet at det var av betydning å h a bakerovner som kunne brukes for al le sorter brensel. V ed mange leiligheter var ved det eneste brensel som var å få i Frankrike under krigen. Gass og e l ektrisitet var ikke populære p å grunn av de høye prisene og det faktum at leveransen stoppet ved strerk og uroligheter.
End el inte r essa nt e kjensgjerninger ved rør ende nattarbeide ble også kort berørt. I Frankrik e for eksempe l , er det lovmessig forbud mot nattarbeide, men det viste seg ikke praktisk å h å ndh eve det. I Sverige var det ikk e tillatt å a rb eide før klokken 6 morgen , og en tidligere start av a rbeid et var nødvendig hvi ikke produksjonen av brød skulle svikte.
I Schweiz var det ikike noe forbud mot nattarbeide , men bakere som arbeidet fra kl. 24 til kl. 3 fikk en franc ekstra i timebeta ling
l Austmlia arbeides det bare 5 dager i uken i bakeriene. Fra mandag til torsdag begynt e bakerne arbe id et kl. 5 om morgenen og arbeidet 7 timer om dagen. Om torsdagen hadde man tillatelse til å begynne ved midnatt, og man ar beid et da i ro timer for å l age det brød som behøvdes for 3 dager. Men h adde 40 timers uke men den effektive arbeidstid lå mellom 35 og 36 timer.
I Italia er det intet forbud mot natt a rbeide men saken er under overveielse.
Fra Schweiz ble det opplyst at det skulle hold es en internasjona l utstilling av bakerimaskiner, utstyr og ovner i Lugan a i tiden 2.-13. juni 1951. D et Yar da ønskelig å kombinere utstillingen med et møte i den internasjonale bakermesterunion den 7. juni. D ette skull e da bli en spesiell dag for unionen. Brød og bakverk fra mange land ville bli utstilt, og planen var å utstille det i fersk form, ikke preparert. Represent anter for myndighete ne fra andre land ville bli invitert , og interessa nte studier ville kunne gjøres for land som var tv ung et til å bruke råvarer av dårlig kvalitet.
Likeså ble det gjort oppmerksom på at det holdes en større bakeriutstilling i London i september 195 r h vor brød og bakverk også fra andre land enn England ville bl i utstilt.
D en neste kongress for den internasjonale bakermesterunion holde s som ovenfor nevnt i Spania, nærmere bestemt Sevill a i tiden 5.-10. apri l.
for den koster4 øre mindre enn de vanlige bakekvaliteter Vi selger store kvanta av den til konditorer og bakere, for de har funnet ut, ikke bare at den lønner seg godt, men også at den t il mange formål er den helt ideelle bakemargarin. Dette gjelder særlig formkaker og
småkaker, hvor Arne margarin i vesentlig grad bidrar til å høyne smaken. Men også til wienervarer, særlig i den kolde årstid - passer denne vare utmerket. Mange blander den da med vårvanligewienertype Mester bake margarin .
Våre spesielle bakekvaliteter kjenner De:
fo r wiene rvare for butterdeig
BORGAR MARGARINFABRIKK A / L
Ved Fi11!t111d .1 B,1ga ref orb 1mdJ 50-dn j11bdt111111 i ,.0111111er holdt sjef redaktø r M ari/i Te1l11i ,1 el foreclrdg so 111 i noe f o rk orl el form gjengis elle r Sv ensk Bageritid ssk ri/1.
Vårt daglige brøds historie har røtter som strekker seg inn i den grå fortiden. N år vi under d e n gy l n e kringlen trer inn i en bakerbutikk , svever over vårt hode meget av myst isk virke l ighet og sag nomspunn e n histo r ie. ·
Bakernes symbol, kri n g l en, oppstod i følge e n g,,rnmel legende i et kato lsk kloster. M unkene hadde fått :::( inntil da uk jent me l , h vetemelet , som de st r aks beg ynte å eksperime n te re med. Ekspe r imentet Jykkedes, og d et brød de bakte smakte meget bedre enn det de hittil hadde spist. I dyp andakt falt de på kne og la sine hender i kors over brystet , og takket Gud for dette gode brød. Sl ik skaptes k r inglen.
D en krone om kroner kringlen e r av meget sene re datum. D en symboliserer ikke hv ete brødets fortreffelighet fremfor andre brødsorter , heller ikke er den no e merke for h off l evera n dører, s li k som forskere har forto l ket den. D en ne kronen symboliserer et virkelig his torisk fak tum
D et ty rki ske r ytte r fo l kets st orh etstid in n traff i å ren e r 500- 1 6 00 , da d et beh e r sket h e l e N ordafrika og Balkan h e l t frem t il U nga rn . D eres mål gikk ut på å erobr e de fleste europeiske o mr åde n e og legge dem inn u n der halvmå n e n s og I sl ams velde.
I året 1529 b l e byen W ien beleiret av tyrkern e med e n styr k e på 20 ooo mann. In nbyggernes lidels e r var
sto re, og Wien holdt på å gå tilgrunne. En polsk offiser ved navn K o lsc hi ts k y, som kunne ta le tyrkisk, var se n dt ti l hertugen av L othringen for å be om h jelp. Men h jelpen lot vente på seg og W iens sti ll ing ble meget a l vorlig. D a forlot bake rn e i W ien sine trau , ovn e r og staker. D e tok sine lærli n ger, svenner og arbeidere med seg og gikk ut for å forsvare sin hj em by. Dett e gjorde de med slik tapperhet at de avverget mange anfa l l. I mellomtiden kom hertugen av Lothringens tropper til unn set ning Wienbakernes tapre innsats bl e belønnet av Pave n med rett til for evig tid å forsyne sin kring le med e n kron e r Slik ble inntr e ngning en a v I slams tro i Europ.1 hindr et
Georg Kols chitsky, som med livet som innsats hadde begitt seg ut for å be om hjelp , fikk som beløn n ing 20 00 gulden, borgerbrev, tomt, og r ett til å ta d et yrke han ønsket i Wien. D a W ienerne hadde til hensikt å br e nne d e kaffesekkene tyrkerne hadd e etterlatt, og som de trodde var kamelfor, fikk Kols c hitsky forh;ndret dette. Han fikk «kamelforet» som gave, og ha,, som h a dd e bodd i Tyrkiet tidlig e re, åp n et der et ter d e n først e kafe i Europa Her servert e han brød som han s bakere hadde bakt i form av halvmåner , horn, som wienern e spiser m ed glede idet de den ·ed mener å håne s in e tidligere beleirere. Våre dagers frokost og wi e nerhorn har således sin opprinnelse i Wien.
B rød er en politisk artikkel - og det har le t alltid vært. Hvis d et inntreff e r uå r kan brødmangelen til og med sette vedkommende lands samfunnsorden på spill. for å forhindre d ette, og for å lindre hung e rsnød e n mest mulig upartisk , blir det i s l ike tilfeller innført rasjonering. D e n første kjente rasjonering i verden ble satt i
Konditorovner
Vi anbefaler våre bakero v ner s om og så kan fy r es elektri s k og / eller med olje e ll e r ve d .
F orl a ng tilbud på d enn e kombinerte ov n styp~ som v1 h ar lang erfaring i å b y g g e .
Salgskontor: F. K. FINBORUD A/ S, Chr. Kro gh sg t. 30 , O slo
Tlf. 42 11 85 - 42 43 91. - Telegramadr.: F i n bo f 1 e x .
Vi kan tilb y Dem :
PLOMME og HVITTE, pakket i vo ksede pappbutter,
inneholdende ca. 5 kg. til en pri s a v kr. 2.50 pr. kg . + frakt. Utenb ys- minste leveran se 7 butter (1 kartong)
Hen vend Dem t il
Chr. Kro g hsg t . 30. Oslo
Rogaland Egglag , S andnes
Bergen og Opland Eggcentral , B ergen .. . ...
Trøndelag Eggcentral , Trondheim
Tc- lemark Eggcentral. Skien
Møre og R omsda l Eggccntral, Mold e Agder Eggc entral, Kristiansand S Au s t - A gder Eggcen tr al, Ar enda l
N BE FALER S I N SPES I AL-
FORRE T N I NG for BAKERIER
OG KO N DITORIER
K o l on ial en gro s
Te kn isk kjemi s k fabrikk
Sy lte tøyfab rik k
Kr y dderi mølle
B a k e r i i n ven ta r og v e r k t øy
Alle s la gs bakerima s kiner
I skrem fry s ere
K jø leanl egg
bl. s i k t e m e l f re m s till e t sp e s ie lt for bakere
verk i Kina , år 1 r r r før Kristus, på Chou-dynas t iets tid. Oversvømmelsene hadde ødelagt en tredjedel av land et, rishøsten var stort sett ødelagt , og buskap døde i mass :::vis. For å lindre nøden fikk hver familie et med konge ns segl forsynt silkebånd, og av dette båndet ble det klippet en bit hver gang familien fikk in risrasjon
Vi vesterlendinger kjenner alle beretningen om Jos ef, Jakobs sønn, som i sanhet eiet alle de egenskaper en forsyningsminister bør ha, da han tydet Faraos drøm om de syv fete og de syv magre år. Derved unngikk Egypt alle hungersnødens lidelser.
Den store franske revolusjon begynte med at den s ultne folkemassen slo i stykker vinduene i en bakerbut.kk. Urolighetene flammet opp, galger reist es, men da det viste seg at hengning tok for lang tid , oppfantes g iljotinen
Man antar at de første brød ble bakt allerede for 600 0-7000 år siden. Med sikkerhet vet man at brød baktes i bakerier omkring 4000 år før Kristus De eldste kjente håndskrifter og bibelen forteller mere eller mindre om fremstilling av syret og usyret brød i tidligere tider. De første kjente metodene for brødfremstilling skriver seg fra Egypten år 3000 før Kristus, og ma.1 mener at den første bakerovnen også ble oppfunnet i Egypten. Før man hadde bakerovner stektes man en grøtliknende masse over åpen ild , eller la den på varme stener.
Før historisk tid, og i de første å rhundr er av historisk tid var bakning hjemmeindustri. Da det senere dannet seg bosentra, og byer begynte å ta form og befolkes. var
det helt naturlig at utviklingen gikk langsomt og størstedelen av verden levet i uavhengig selvforsyning. Den fjernseiling som oppstod i Middelhavslandene , nærmest på initiativ av fønikerne la grunnen til den da kjente internasjonale handelen. Middelhavet med omliggende land verdens hovedfartsled. De land som lå nord for denne led , det gresike og det romerske riket, ble utgangspunktet for utbredelsen av handelen til alle nordliggere beliggende land i Europa. I begynnelsen oppstod livlige handelsmarkeder , som litt etter litt b le bose n tra og byer , hvor man begynte å fremstille de for handelen nødvendige produkter. P å denne måte skaptes definitivt byenes næringsmiddelforsyning. På grunn av de svakt utviklede kommunikasjonene og for edlingsmetodene, måtte byenes næringsmiddelforsyning innrette seg på brød og kjøtt, og i de sydligere beliggende land også på frukt. Tid l igere tiders sosiale og økonomiske organisasjoner lå også i hendene på bakerne og slakterne, som av den grunn hadde en betydningsfull stilling i statssamfu nn et. Allerede i det gamle R om, og Bysants, som a rvet d ens makt - hadde bakerne en skattet og betrodd still ing blant de laug som tidens nær in gsdrivende h adde sk apt. En forsker h ar påstått at l augsvesenet ha d de sin o pprinnelse i «Europas historiske muse u m», B ysants, h vo rfra det under korstogene bredte seg ti l V esteuropa. A ndre forskere er imidlertid av den mening at laugsvesenet har fått sin start ved frigitte s laver, som etter å være frigittt av sine borg- og godsherrer, flyttet til byene. U ten å gå nærmere inn på disse stridsspørsmål kan det k onstateres at det i Vest-Europa omkring r 100-tallet be-
gynte å oppstå laugslignende økonomisk e sammc:nslutning e r. I de latinske tidebøker, som omtaler dett e finne nesten al l tid bak e rne nevnt (pistor e , panifi ce bolengarii). D e aller eldste yrkessammenslutnin g en e i ordets egentlige forst a nd , fantes i Nord-Itali a, Frankrik e og Tyskland. D et egentlige laugsvesenet utviklede s først i middelalderens senere å rhun drer, og n å dde sin lr~ende b lom stri ngstid i s lut te n av middelalderen. At laugsvesenets betydning ble øket står i nær forbindelse med brenes vekst etter korstogene, i hvilke de dannet en hovedgrupp e ved siden av kjøpmennene. Og jo nordlig e re byer oppstod , desto mere betydningsfull stilling inntok bakern e som fremstil l ere av det viktigste, mest holdbare, lettest transportab le, og næringsrikeste næringsmiddel.
Et av våre medlemmer ber oss gjøre Bakerme,trenes Landsforenings andre medlemmer oppmerksom på at det på Do mbås bor en fami li e ved n av n Li sødegå rd som har for va n e å bestille varer og ikk e betale.
V edkomme nd e baker mottok i h øst "like før konfirmas jon en stor bestilling. B esti ll e ren ba om 2t dett e ikke måtte sendes som oppkrav da det sku ll e være en gave t il konfirm a nt e n fra h a n s søstre. D et fulgte også med et kort med søstrenes hil se n og gratulasjon som sk ulle legges inni.
R eg nin ge n sku lle se n des so m postinkasso til besti ll eren på Dombås D ette ble også gjort , men denn~ kom i retur. Regnin gen ble så sendt til L ensmannen for inkasso , men h an se nd te følgende brev:
« Tove Lisødeg å rd e r h el t insolvent. J eg anstr det nytteløst å forsøke inkasso, men hvi s D e ø n sker at Jeg ska l forsøke det, re g n er jeg med at D e garanterer for geby r og portoutlegg.
De t er ikke første gangen familien Li sødegård besti ll er bake r- og konditorvarer på denne måte, uten å be-
( S EKKENES & ECKLUN D AIS) S p e
tale for seg. J eg h ar tid li ge re h att li gne nd e saker p å samme familie , da med mor en som bestiller. Til flere firmaer i D eres bransje h a r jeg uttalt at jeg finner det rikti g om det f. eks. g j e nnom D e re, foreni ng ble gjort kj e n t at n ev nte familie ikke bør bli tilst ill et va rer uten mot forskuddsbetaling, da varer so m se nd es som oppkrav bare blir liggende og blir øde lag t.
Lesj a Len sma nnsb esti lling 4/ r. r95r.»
Etter denne opplysning ti l N B.s lesere h åper d .r kollega at d et er s ist e gang familien Li sø d egå rd på Domb ås får grat is baker- og konditorvarer.
Elektrisk bakerovn
transportabel 2 X 3 plater , fabrikat
P er Kure , ubrukt , tilsalgs.
Eksp. a nviser
JileP-e nud