Utgitt av Bakermestr enes ~andsf;;,rening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør : overingen i ør Leif Larsen· Teknologisk Institutt, Oslo
Postadresse: Postboks 2614 - Oslo - Telefon 33 08 80
INNHOLD: 1949-50 -TR OMSØ BAKE R - O G KO N DITORM E ST ERLAUGS 50-Å R S J UB IL EU M - SUBS ID IEAVG IF T EN - E N D E L OPP GA VE R OVE R PR O T ESEF R EKVEN SEN I NO R SKE BE DR IF T E R - B L. F - L A 1D SMØTE 1950 - ME DL E M SH VE R VI NG E N - K A LKUL A SJONSKURS E NEBAKE R KU R SENE - BA KER I UTST IL Ll GE I ATLANT I C C ITY II -
1949-50
gjen står vi ved et årsskifte - atter skal vi se tilbake p å et år som er gått over i historien, og se frem til et år som skal danne historie. Det forl øpne år h ar vært en kamp for bakerfagets l ønnsomhet og dets fremtid . Det har ikke vært noen seierrik kamp. Myndigheten e later til å h a lett for å ofre en hel st ands interesser for å gjennomføre et øko nomisk system som de mener skal gavne samfundet som helhet. Det er bittert å bli ofr e t, ikke minst n år ofret selv finner det hele både hensiktsl øst og menin g sl øst. Bakerstand en er ved subsidie avgiften p ålagt byrd er som tru er dets eksist ens . D en stadig synkend e omsetning ettersom nye va rer komm er p å markedet , h a r l ag t n ye stener til b yrden Det k a n ikke g å slik len ge r. Bakernes forh andler e h a r i det forl øpne år om og om igjen forsøkt å g jø re de tt e kl a rt for myndigh e tene Det er ikk e m ange som har anledning til å f ølge dette arbeid e og d e sm å result ater som foreligg er , g ir mange inntr ykk av a t det ikk e arbeid es. Intet er mer e f eilaktig.
Det fortelles om den g reske sag nhelt Sis yphos a t h a n av g ud erne ble dømt til å rull e en stor sten opp p å e n h øy de. N å r stenen er komm e t nesten opp ruller den ned igj e n og Si sypkos m å til ig jen , om og om igjen. Tr øs tesløst arbeide , som kan sammenli g nes m ed d e t b akern es repr esentanter h ar i sine forhandlinger med myndighetene. Welh aven h ar i sitt dikt Sisyphos behandlet den greske sa gnhelts skj ebn e, m en h a n h ar e ndr e t sag ne t e ndel : H an har en T røs t ; han kjæm p er ei fo rg jæves : Naar Stenen styrt er i d en stei l e B akke, og når d en att er g jennem Uren hæves, den knuser st edse dog en Øg l es Na kke . Si syphos arbeide va r ikke for g jeves. Og hvis en av disse Øgler av mistro og misforståelser - kanskj e ogs å m anglende kjennskap til de faktiske forhold
- blir sl ått ihjel hver gang bakernes representanter med uforrettet sak forlater de offentlige kontorer , så er det allikevel et resultat som kan få betydning fo r fremtiden. D et går sent, me.n mange Øgler er allerede ute av verden , og det gir litt håp om forståelse fra myndighetenes side i året som ~ommer. Man merker forskjell i tonen fra myndighetenes side i siste halvår av 1949.
D et er mange bakeres mening at det må gjøres noe radikalt for å få myndighetene til å gi bakerne levelige vilkår. Bakernes forhandlere har ikke villet gå inn for en slik linje - ennu. Det er de som har de n beste oversikt og kan dømme om hva der gavner faget best. D e vil nok også vite når tiden er inne til andre me toder enn de som de hittil har arbeidet etter.
Et lysp u nkt hadde det gamle år. Den oppslutning de no rske bakere har gjennom ført om sin organisasjon vil gjøre 1949 ti l et merkeår i organisasjonens historie
D et vi l gi bakernes fo rhandlere ny kraft og gir håp for en l ykkelig løsning av bakernes vanskeligheter i året og årene som kommer. Og med dette håp uttaler vi Ønsket om et godt nyttår.
Troms ø Bak e r- og Konditormesterlaugs
50-års jubileum.
Unde r festen som b le holdt i an led ning Tromsø baker- og konditormesterlaugs 50 års jubi leum den 2. januar ga konditor Kåre Holm en lengere oversikt over laugets historie og virksomhet og sa bl. a. :
Da Tromsø ble by i 1794 var det bestemt at de som ville bosette seg her og oppføre bygninger i byen skulle få byggehjelp og understØttelse. Alle som ville slå seg ned i byen, skulle nyte fritt borge rskap - det vil si skattefrihet - de første 20 årene. De skulle opptegnes i borgerboka og av legge borgered, og ti l gjengjeld få borgerbrev av amtmanne n mot en l iten skriverpenge.
Fremmede skulle på samme vilkår få nedsette seg bare at de måtte gi troskaps-ed om de ikke allerede var kongens undersåtter. Den sum som fremmede måtte medbringe for å oppnå dansk-norsk borgerskap,
Tidligere F. C. B alling & Co.
To mtega t en 2 1 B , O slo - Te l efoner416356 42 74 20 414706
Kolonialvarer
ERl( L Æ RI NG :
En har prøvebakt pr. 18-1-1950 Norenas Bakemargarin merket Volum med dette resultat:
Heveevnen var 7 ganger den utrullede deigtykkelse. Konsistensen av deigen ble jevn og smidig . Smak og sprøhet av bakverket var helt tilfredsstillende.
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
Bjarne Hauge (sign )
Leif Larsen (sign.)
A · S MARGARINFABRIKKEN NORENA , OSLO
ETA BLERT 1 906
TELEFON 4 20 1 28 -41 4282
RÅDHUSGATEN 4 - OSLO
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.
Kolonial en gros · Krydderimølle
Kjemisk laboratorium
Verktøy etc.
A ll e slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker
Kalor og Vu l kan oljefyringsanlegg. D ampkjeler, elektriske og underfyrte, Baker- og Konditorovner.
ble for Tromsøs vedkommende nedsatt til 300 rdl.
Men først etter 6 års forløp kunne fremmede og deres barn nyte full borgerrett også utenfor byen Det stod fritt for enhver, uten avkortning i formue, å forlate byen , enten han hadde vært der kort eller lenge.
Byens innvånere fikk lov til, hver etter sitt borgerbrev, å drive alle slags borgerlig næring. Også brennevinsbrenning var tillatt, bare en rettet seg etter gjeldende bestemmelser om denslags. Enhver håndverker hadde full rett til å drive sin profesjon som mester. Var han fullt utlært skulle de svenner som Sentralbord : 4 2 06 50
Stortingsgaten 2 8
Fra Tr o m sø Bak er- og K o11ditor111cs!Pr lau gs jubileum sf es t.
MAKRON MASSE/
Særdeles økonomisk i bruk. Frem stillet av utsøkte råstoffer.
Kr. 3. 5 0 pr. kg 11etto cif. Leveres i 5 kgs karto n ger.
Kvaliteten garanteres av:
Marvposteier
2 h g MC-MAKRONPUL VER 4 » sukk er ca. 2,2 hg egge hvit e Rø r es sammen og settes til svelling ca. ½ tim e. Fylles hal vt i form foret med fransk tertedeig. Stekes ved ca. 220 ° C.
N å kan D e l age de h erligste marvposteier uten å gjøre bruk av D eres snaue tildel ing av mandler og kokos ·- til fremstilling av mtkronmasse. -
MC-MAKRON-pulv e r k a n n emli g bruke s a l en e - men se lvsagt også sammc.: n med kokos og mand l er.
Drøy de snaue rasjonene bruk :
KJELL BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
Spesialforretning for
(]3a kuur- 0-fJ :K.hndilo-,iu
fikk opplæring hos ham, nyte samme rett overalt i landet. Det måtte ikke opprettes noe håndverkerlaug i Tromsø og for å få nedsette ~eg som mester de første 20 år skulle en bare betale for borgerbrevet.
Slik var stillingen da byen ble til.
Først i år 1821 finner vi det første borgerskap for en baker. Det er baker Peder Thomassen.
I år 1829 finner vi en ny baker inntegnet i borgerboken, det er baker Peter Andreas Grøntvedt.
Senere kommer også en konditor - det er konditor og destillatør Lucis Emil Jahn, 1832
I år 1833 kommer det flere bakere og vi finner nye navn som: Baker Peter J. Røst og Georg Andreas Ludvik Mack.
I årene 1839-40 er ennu et nytt navn kommet til , det er baker Schumacher.
Slik kommer bakere og konditorer litt etter hvert inn i byens bilde.
2. januar år 1900 ble det nåværende laug stiftet.
På stiftelsesmøtet ble dette forslaget vedtatt :
Forslag fremsattes om at man bør enes om å gå ned fra 25 Øresprisen til 20 øre samt opphøre med , eller avskaffe oppgjelten.
Likeså fremsattes forslag om hvilken vekt m an bør · bli enige om å holde på 20 øres brød og kaker.
Likeså framsattes forslag om hvilke prosenter man skulle gi utsalgene og kunder som tar på bok.
AKTIESELSKABET
CHRISTIANSSANDS
MØLLER
KRISTIANSAND S.
CFNTRALBORD TELEFON 4010
De første år var det spredte sammenkomster for å diskutere og bli enige om på beste måte å overvinne indre vansker i bakerfaget. Det var vekter og priser som var det mest alminnelige tema.
Den 18. november år 1903 kom foreningen sammen for å gå aktivt inn for å få alle byens bakere og konditorer med. I protokollen står det at dette tiltak ble gjort for å bedre standens sosiale forhold og for å danne en motvekt mot fagforeningens tildels noe despotiske framgangsmåte.
Den 3. desember samme år ble det besluttet å anskaffe såkalt «Svartebog» hvori dårlige betalere blir å innføre.
3. mai 1912 ble den første tariff underskrevet av formennene. ·
I 1914 ble det vanskeligheter med svennene, som da stadig vekk stilte større krav. Dette førte til at foreningen besluttet at samtlige mestre skulle innmeldes i Bagermestrenes Landsforening og Norsk Arbeidsgiverforening.
15. februar 1916 ble fabrikktilsynets lov om drakt til svenner behandlet i foreningen.
Under krigen i årene fra 1914 til 1919 var det stadig strid mellom bakermesterforeningen og Statens Provianteringskommisjon
Senere i krigs~rene fortsatte Prisdirektoratet striden, som varte i mange år.
Øet .ulu-e mel
VAKSDAL tv1ØLLE , BERGEN
Vi ser at dette med Prisdirektoratet også var benyttet i årene 1914 til omkring 20-årene.
Fra 1920 og fram til 1939 var det de vanlige problemer med vekter - priser. Laugets vanskeligste oppgave var nu å få godtatt vekter og priser som ga noenlunde levelige vilkår for mellommenn. - Det var en økonomisk vanskelig tid hvor den ene forsøkte å konkurrere ut den andre ved å selge godt og billig.
I årene 1939 til krigens slutt i 1945 var lauget stille. Det vil si at medlemmene hadde kontakt med hverandre, men det var møteforbud. Landet var okkupert av tyskerne.
Etter krigens slutt ble arbeidet gjenopptatt og har siden fortsatt jevnt og sikkert. Problemene i disse år
har vært de vanlige. Vekter og priser. Det har også vært ført forhandlinger med prismyndighetene. Disse forhandlinger har ofte vært lite oppmuntrende, idet en først er blitt enige om priser som ble godtatt av begge parter, senere er dette grunnlag blitt fullstendig oversett. Avgifter som pålegges bakerne i den tro at det ikke er nødvendig å følge kalkulasjonene kan bli fagets ødeleggelse.
Dette laug har bestått i 50 år fordi fagets utøvere har forstått verdien av å stå samlet om de problemer som til enhver tid vil møte oss alle. De har forstått verdien av å yte god servise og gode varer til rimelige pnser.
Vi har tro på vårt fag og dets utøvere som nok vil føre oss gjennom de vansker som måtte komme.
SUBSIDIEA VGIFTEN
Representanter for Bakermestrenes Landsforening , og Norske Conditormestres Landsforening hadde den 19. november f. å. møte med finansministeren og representanter for Prisdirektoratet for å fremlegge bakernes og konditorenes syn på lønnsomheten og prissituasjonen i de to fag. Den 2. desember sendte Bakermestrenes Landsforening Finansdepartementet et resyme og en nærmere utdypning av de opplysninger som ble gitt, hvor det bl. a. heter :
«For å få en korrekt oversikt over prisordningen i fagene er det nødvendig å opplyse at der før og under krigen var fastlagt lokale priser på alle artikler gjennom Prisutvalg og pristariffavtale. Disse priser var ulike for de forskjellige deler av landet, idet der hadde vært tatt et visst hensyn til omsetningens sam-
mensetning i forholdet mellom husholdningsbrød og annet bakverk. Den alt overveiende del av de bedrifter det her gjelder arbeider kombinert i baker- og konditorfaget, men endel arbeider utelukkende i konditorfaget.
Etter krigens avslutning fikk man i priskunngjØring ens maksimalpriser for storbrødtypene over hele landet, som bevirket at hensynet til omsetningens sammensetning ble skjøvet tilside.
Men takket være en reel omsetningsøkning under krigsårene og i etterkrigsperioden frem til 1949 har bransjen som helhet vist bra regnskapsresultat.
Det siste året har imidlertid vist en synkende tendens i omsetningsmulighetene, særlig på det prisbegunstigede fribakverk og kaker, og dermed i flere
distrikter bevirket ganske store underskuddsresultater ved bedriftene , hvilket også sterkt ble fremhevet av våre representanter såvel for de private bakerier som for de kooperative bakerier.
Ogs å Svenneforbundets representant , hr. Ripnes, kunne bekrefte riktigheten av disse opplysninger.
Som konklusjon fremholdt våre representanter med styrke følgende :
Den prislinje som hittil har vært fulgt og som har bevirket at de maksimalprisbelagte brødsorter nu overalt selges til tapbringende priser , er blitt helt uholdbar for faget , idet det samlede tap ved fremst illin gen av disse vareslag andrar til så store beløp at inndekningen av dette tap ved salg av finere baker- og konditorvarer ikke i lengden er mulig.
Der må nu finnes en ordning, slik at prisen for hver art ikkel svarer til dens fremstillingromkostninger pluss en rimelig avanse. Det som må tilsiktes er at enhver rasjonelt drevet bedrift m å være berettiget til noenlunde samme prosentvise fortjeneste, uansett produksjonens sammensetning. I dag går det særlig ut over bedrifter, hvis prodttksjon er· la gt an på · å d ekke behovet for det daglige brød.
At Prisdirektoratet selv lenge har vært klar over det som her er anført, fremgår bl. a. av Prisdirektoratets oversikt over prisreguleringen etter frigjøringen , som er inntatt i Pristidende nr. 6/1946. Vi siterer fra side 180 flg. under avsnittet : «p risene for brød og a nn et bakverk» :
«TaJ,-..ket være prisnedskrivningen på melet har prisene på brød og annet bakverk vært holdt praktisk talt uforandret siden våren 1940. Prisen for alm. rundstekt husholdningsbrød er i Oslo 53 Øre pr. 1040 grams brød. For sammenskjøvet husholdningsbrød er prisen 2 øre lavere og for grovbrød 3 ø re lavere. For hvete-
loff er prisen 60 øre pr. 520 grams loff. Prisene varierer endel i de forskjellige distrikter. Se n ærmere Pristidende nr. 12 for 1945 , side 435 flg.
Ved prisreguleringen på disse varer har en hittil i første rekke hatt for Øye å holde lavest mulige priser for alminnelig husholdningsbrød. Til gjengjeld er det innrømmet rommeligere vilkår for loff og finere bakverk. Forholdene har imidlertid utviklet seg slik at det kan være grunn til å ta den gjeldende prisregulering opp til revisjon. Da bakerne nå bruker bedre og dyrere mel til de alminnelige husholdningsbrød og arbeidsutgiftene er Økt på grunn av lønnsreguleringen er de alminnelige brødpriser blitt helt utilstrekkelige. Gjennomgående får bakern e dekning gjennom fortjenesten på annet bakverk. Fordelingen av produksjonen mellom brød og finere bakverk er imidlertid høyst forskjellig hos de forskjellige bakere. Forbruket har også i h øy grad skiftet karakter ved at det nå brukes langt mer loff enn før. Det kan derfor være grunn til å foreta en prisutjevning gjennom hevning av de alminnelige brødpriser og tilsvarende nedregulering av prisene på loff og finere bakverk. Saken er for tiden under behandling.»
Når vi så sterkt fremhever for hr. Finansministeren dett e synspunkt fra Prisdirektøren , er det fordi den linje som her er antydet er i samsvar med vår rent faglige vurdering av dette spørsmål.
Det som senere fulgt e var at maksimalprisen på loff ble satt ned med 10 Øre pr. loff D eretter kom nedsetting av omsetningsavgiften fra 10 til 6 ,25 % i forbindelse med en hevning av hvetemeisprisen med kr. 13.50 og sammalt hvete med kr. 3.-.
Dette bevirket en bedring i lønnsomheten på hus-
gjelder det å hruke e n mar ga rin
s om e r myk og smidi g og l e tt lar seg rull e inn i d e i ge n.
] d e n kolde å r s tid og i kjØli ge l> ,, k e ri e r kommer d e rfor VIE A margarinens ov e rl egen h e t hva smidighet og s t or innrullingsevne angår, til sin fulle rett.
Bruk VIENNA mar gar in til t er t e -
d e i g, så vil D e se for skjell e n.
,
P20 (20 liters). Rustfri kjele-r og verktøy f. t. på la ger.
Foreta D eres innkjøp før av skrivningsreglene blir skjerpet.
Ru sufri anm og kar
For 200 og 3 50 ki,lo deig. 200 ki.Jos f. t. p å lage r.
P40 (40 Jitei-s ) f. t p å :lager.
H•ør m~3'cin har 2 '!_like ar6eid1mdkr, Ru ,,{ andøa. luflw~ og ~ha ndles skå11soml \
P80 (80 liters). Lev.: 2 mdr
Bo llemaskin 18-50 o,g 25-80 gram 2 5-80 gram f. t. på Jager.
Kavr i ng skjærema skin , f. t. på lager.
600 kilos f. t. p å lager
Enkelte 1na skiner kan Jeve re s fra lager til gamle pnser fra før devalueringen.
K oke,r krem, syhetøy etc ut ,en damp, t,rykk, rør!edn., kjdkontro!l. Rm tfritt stå.I. 50 liters f. ,r. på !ag·er.
Sikre- og blandeanleg g med og uten si'. oer Gir 3 kl.'. brød mer av 100 kg. mel. Le v : 3-4 mdr.
Plarepus s,emaski-n.
,D eigdelemaskin for rug og hvete Hurt ig ren~jøring Sugende stempel s,kå ner deig en. F t. på fager.
Mandcl-valscmas,kin 3 va'.!e r, 280 x 140 1111 / m d:am Lev. : 2 mdr. '.~-
Oljefyrin g for vedov ne r, Kjørban, ingen monta sje. F r. på lager.
Halvr.ran sporrabel efoktr. ovn H err, sider og hve '.v av i, dfa sr mur. AHc st ørr e!ser.
Murt elcktr. ov n med snerrevarme Urrre.kks- og innsk u ddsherrer Alle stør rel ser.
Rørovner for ku ll el'.er olje Uttrekk s- og innsk udd sh errer. Al'.e st ørrn'. ser.
SIGURD ECKLUND
(SNEKKENES & ECKLUND A/ S) S p e s i a I a r: t i k I e r f o r
Bakerier og Konditorier
C h r. K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon ..... . . . 41 62 30
holdningsbrød og grovbrød med ca. 2 Øre, mens der for loff i realiteten betød en senkniQ.g av lønnsomheten på ca. 3 ø re . Ale i alt var denne regulering utregnet å koste bakerne ca. 1,8 % av den samlede produksjonsverdi. En ordning som senere kom, og som tilsiktet en oppretting av forholdet mellom bakeriets og konditoriets lønnsomhet , berørte ikke forholdet til brødprisene.
I november 1948 fikk man plikten til å svare subsidieavgiften for sukker og fett og i tille gg ril dette har lønninger og omkostninger hatt en stadig stigende tendens.
Det er ut fr a detre vanskelig å se at den bebudede regulering i vesentlig grad er kommet til uttrykk i den retning direktoratet bebudet i sin uttalelse allerede i 1946.
Slik som forholdene er i dag virker prisbestemmelsene ulike for de forskjellige bedrifter, alt etter produksjonens sammensetning. Driftsresultatet må under disse forhold nødvendigvis bli bestemt av hvor stor del av produksjonen som er tapbringende på grunn av at den hører inn under de nødvendige brødvarer. Tar man for seg bedrifter som fremstiller f. eks. halvdelen av sin pengeomsetning i de maksimalprisbelagte brødryper og halvdelen i såkalt fritt bakverk mot en bedrift som utelukkende fremstiller fritt bakverk, må den førstnevnte bedrift først på sin fribakervareomsetning også inndekke tapet på brødvarer samt den fortjeneste som dette reelt burde ha gitt, mens den bedrift som kun fremstiller fritt bakverk ikke behøver inndekning for det maksimalprisbelagte bakverk.
Der påføres på denne måte en urimelig p'risfor-
dyrelse på det frie bakverk i den førstnevnte bedrift, mens den a nnen bedrift ikke lovlig vil kunne ta samme pris som den førstnevnte nødvendigvis må ha.»
«Til en viss grad har dette forhold eksistere også før krigen, men ved ~e senere prisbestemmelser er forholdet blitt enda mer utpreget. Vi henviser her ril de senere års priskunngjøringer i bakerfaget og til orientering om de vanlige brØdtypers forhold kan vi opplyse følgende : Husholdnin gsbrødp risen var i 1940 varierende i l andet fra 58 Øre ril 49 øre (den siste pris gjaldt noen få landdistrikter). Nu er maksimalprisen 53 Øre for frictskjøvet og 51 øre for sammenskjøvet brød
Melprisen er i mellomtiden steget med kr. 5.- pr. 100 kg. rugmel. Heri foregår en delvis innblanding av hvetemel, som er steget med kr. 13.50 pr. 100 kg. - Grovbrødprisen var i 1940 for de fleste distrikters vedkommende ca. 53 Øre og er nu 50 øre. Her er er det ingen melprisendring. - Kneipbrødprisen var i 1940 forskjellig for hele landet. For Oslos vedkommende var prisen 50 Øre , nu er den 47 øre. Hvetegrøpp er steget med kr. 3.- pr. 100 kg. og der gjøres her en innblanding av hvetemel , som er steget med kr. 13.50 pr. 100 kg. Hveteloffprisen var i 1940 meget varierende, opptil 67 øre pr. loff. Nuværende maksimalpris er 50 øre. Her er hvetemelet steget med kr. 13.50 pr. 100 kg.
Dette viser ar stort sett er brødprisproduksjonens priser laver e enn i 1940, samtidig som r åsto ffet ril fremstilling av disse brødryper er steget tildels meget sterke. Begge disse faktorer gjør brødproduksjonen ennu mer ulønnsom enn tidligere.
I tillegg til disse prisendringer er · bedriftene i våre fag påføre ganske store utgiftsøkninger ved høye re lønninger og andre økede omkostninger, som , etter de tall vi kjenner, viser en stigning på ca. 60 % fra førkrigsnivået. - Lønnsøkningene ble sterkt fremhevet av sekretær Ripnes i Norsk Baker- og Konditorforbund under konferansen, og etter hans oppg itt e tall utgjør lø nnsøkningen ca. kr. 2.500.- pr. svenn pr. år.
Etterat våre representanter hadde foretrede for herr Finansministeren , er der stadig kommet henvendelser fra bakerne i de forskjellige distrikter med anmodning om at vår landsfor e ning nu hurtig må søke gjennomføre en hevning av de maksimalprisbelagte brødvarer.
Alle disse forhold tatt i betraktning, må vi inntrengende henstille til herr Finansministeren at der straks tas de nødvendige skritt for å få undersøke hvordan man snarest kan få endret prisordningen slik at prisene på hver artikkel kan settes til det varen koster , plus en rimelig avanse, hvorved enhver b edrift vil bli sikret et fremtidig eksistensgmnnlag.»
0 c/lutJ 1ø-ule nlJILet :
«LACTOALBUMIN 1» - til m a reng s og skumartikler.
«LAC TOALBUMIN 2» ti l bunnmasser , rul ade r, formkaker og va nnbakels.
«LACTOALBUMIN » brukes i stor uts tr ek nin g i d e fleste europ eiske land. Hvorfor? J o, fordi det er a rb ei dsb esparende og g ir topp kv a l it e t ti l redusert pris - og hvem er ikke interessert i det.
Priser: «LACTOALBUMIN 1» kr. 5.35
«LACTOALBUMIN 2» kr. 5 .40 pr. k g cif i 5 kilos ka rtonger.
(J--1.91<-lØIIL ikke å_ d,a /01<-deL au dette_ JiJ._te_ ba.keteknilke /rem.ik,ilt _I
Vå,e kommisjonæm og v i selv stå, til tjeneste
med opplysnin ger og resepter.
lBAK E R ~ OG KONDITORARTIKLER
EN DEL OPPGAVER OVER PROTESEFREKVENSEN
I NORSKE BEDRIFTER
Av overle g e Arne B mmgaard.
Som bekjent har B akermestrenes L andsforening sammen med flere andre organisasjoner ydet bidrag til et arbeid e om yrkessykdommer som overlege Arne Brttttsgaard for tiden er beskjeftiget med. Ntt har overlege Brttttsgaard offentliggjort endel av sine res11ltater som vi inntar fra «M11nnpleien»
Under arbeid med en rekke yrkesmedisinske problemer har jeg f å tt a nledning til å samle inn en del materiale som belyser protesefrekvensen blanc visse grupper av den voksne del av befolkningen her i landet mellom 15 og 70 år.
Materialet omfatter i alt 6 896 personer, hvorav 5 215 menn og 1 681 kvinner. M a terialet stammer dels fra en påg ående undersøkelse ay bakere , i alt 1 883 menn , hvilket vil si ca. 50 % av bakerne i landet, dels fra min virksomhet som bedriftslege ved e n større bedrift i Oslo , 1 323 menn og 1 3 5 3 kvinner , og dessuten fra å rsberetningen fr a e n del bedriftsle ge r på Øst- og vestland , i alt 2 009 menn og 328 kvinner. Det siste materiale er for en scor dels vedkommende elskverdigst utlånt fra Bedriftslegerådet.
Materialets art er sannsynligvis det beste man kan skaffe for å belyse proteseforekomsten hvis man ikke har a nledning til å undersøke en hel befolkningsgruppe omfattende alle aldre og alle yrker, folk i arbeid og ttten arbeid, syke og friske.
Materiellet skulle være ganske representativt for den a rbeidende befolkning, særlig da materialet fr a de forskjellige bedrifter som omfatter arbeidere og funksjonærer , menn og kvinner i aJle aldersklasser.
D et foreligger her hjemme så vidt jeg vet in gen tidligere undersøkelse p å liknend e materiale , men dr. tannlege Eigil Aas har offentliggjort (Den norsk e tannlægeforenings Tidende nr. IX, 19 49) undersøkelser over protesefrekvensen , så vel som tannst atus for øvrig, fra en undersøkels e over vel 550 p asienter fra de medisinske og kirurgiske avdelinger p å Ullev ål Sykehus.
Protesefrekvensen i e n befolkningsgruppe er selvsagt ikke p å noe vis et adekvat uttrykk for gruppens tannstams. D en uttrykker bare e n negativ side , nemlig hv or mange som har hatt behov for og / elle r muli ghe te r for å skaffe seg protese. Den uttrykker intet om hvor mange som burde ha protese. At dette tall til dels er betydelig høyer e enn det m a n finner ved telling av proteseforekomste n , f å r man selv som legmann et l evende inntrykk av n å r man har sett noen tusen mennesker i munnen. Når jeg al like vel har tillatt meg å l egge fram dette materiale, er det fordi det etter min mening p å en skremmende m å te gir oss opplysning om hvor slett tannstatus stort sett
er her i landet og hvilke enorme profylaktiske tiltak som her venter p å å bli satt i verk. Selv om man vel ikke er helt kl a r over hvilke medisinske følger det h ar å ha en protese , sammenliknet med et noenlunde helt og ve lstelt tannsett , tror jeg alle er enige om at e n h Øy protesefrekvens - og det som har fø rt til det - e r et uttrykk for et alvorlig medisinsk problem, også m enta l-hygienisk problem! Hvor utmerket protesen enn kan lages, så må oppgaven være å foreby gge a t det kommer dit at man Ønsker e ll er trenger å a nskaffe protes e Nå r jeg i de t senere snakker om protese, menes hele prot ese r i overmunnen, eventuelt kombinert med hel protese i und ermu nnen.
Mitt materiale gir først og fremst muligheter for å belyse frekvensen innen et par bestemte yrker eller yrkesgrupper, dernest frekvensen hos menn og kvinner og i de forskjellige alders grupper.
Tctbell 1 Pr otese i % hos 2 009 menn og 328 k1 1iimer i bedrifter på Øst- og vestland etter alder.
Menn Kvinner
A ld er I alt Protese % Protese I alt P rotese % P rotese
I noe n grad kan en også se hvorledes den geografiske fordeling varierer.
I material et fr a Bedriftsleger åd e t stiger som tabell J. viser , protesefrekvensen noenlunde likt hos menn og kvinner fr a 5-6 % i yngste aldersklasse ( under 25 å r ) til 55-60 % i eldste aldersklasse over 55 år) D en g je nnom snittlige protese-prosent er omtrent lik på Øst- og vestlandet
Tabell 2. Pr otese i % hos 1 323 menn og 1 353 kvinner i Oslo et ter fødse ls år.
Menn Kvinner
I alt
F
sid e 20) R c tt c b c i ta be llt n s id e 2 0 : fs t eJe ni u r Men n ug kvinner , kal s t å H e le land e t , l u rd -N o rg c
t:'§':\SLO KJEMISKE '-V
INDUSTRI L ' ORSA & C LAUSE N NÆRINGSMIDDELFABRIKK
DARRES GAT E 3
Vi anbefaler våre anerkjente b a ker i artikler
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
B. L. F. - Landsmøte 1950
Bakermestrenes Landsforenings landsm ø te er fastsatt til dagene 1.-3. juni I henhold til Landsforeningens lover m å forsl ag som Ønskes beh andlet p å l andsmøtet være hovedstyret i hende inn e n l. april - d. v. s. to m å neder før landsmøtet skal holdes. Arbeidsutvalget har hatt en travel tid i de siste må neder. Ved Arbeidsutvalgsm ø tet i janu ar bl e så ledes behandlet ialt 17 saker. Det har vært i stadig kontakt med Prisdirektorate t, og som det fr emg år av en artikkel på et annet sted i bladet, har man ogs å g jort forestillinger overfor Fin ansministe ren , p å grunn av de stadig økende vanskeli g heter for faget p å grunn av subsidieavgiften. Det er ogs å innhentet uttalels er fra kompetent juridisk hold angående subsidieavgiften Disse uttalelser er sendt Hovedstyrets m edlemmer. Av saker som ellers er behandlet og løst i d e n senere tid kan nevnes fordelin ge n av bil er til bak eriene I den anledning har Landsforeningen vært i kontakt med Veidirektoratet, og innhentet oppgave fra medlemmene om behovet. Ialt ble det oppgitt et behov av 130, mens det antall som ku~ne stilles til disposisjon var 108. Det m å tte derfor foretas noen reduksjon. Det er franske biler det dreier seg om i dette tilfelle.
Med len1sh vervingen.
Medlemstallet i Bakermestrenes Landsforening var pr. 20. januar 840. Kontorsjef Dawes har reist land og strand rundt, og nedlagt et storartet arbeide. Overalt har interessen for Landsforeningen vært levende og man har bare ventet på den impuls som måtte til for å gjøre medlemsskap til en realitet. Aldri har
reg varemerke
Telefo n er:
Centra l bo r d 4216 0 2
42 6282
41 40 73
Landsforeningen hatt så stort medlemstall , og aldri h ar den vært bedre rustet til "kampen for bakerfagets fremtid.
Kontorsjef Dawes har satt opp en plan for hvervin g en. H an regner med at ca . 1 600 av landets bakere hør være interessert i medlemsskap i Bakermestrenes La ndsforening Medlemstallet har nu passert 50 % av det muli ge. V es tlandsk Bakerforbund h a r 120 medlemmer , således at ca 60 % av de norske baker mestr e e r organiserte. Det er e t godt resultat av 10 m åned ers a rbeide av La ndsforeningens kontorsjef.
Det siste hvervingsm Øte ble holdt den 23. januar i Oslo, arra ngert av Oslo Bakerlaug Det var stort fremm øte og kontorsjef Dawes ' foredrag ble påh ø rt m ed mege n interesse Man håper å komme opp i l 000 medlemmer før Landsmøtet i sommer. Fa rten er upåklagelig.
Nedenfor gjengis en tabell over antall bakerier i hvert fylk e som nu er medlemmer av B. L. F. , med sa mtidig angivelse av prosentvis medlemsskap i forh o ld til det a ntatt mulige.
Medlemstall pr. 20 jamtar 1950.
% av bakerier Medlemmer Ikke rue dl.
Østfold 73 90 33
Oslo 60 79 52
Akershus 45 41 51
Opland 56 53 42
Hedemark 43 39 51
Buskerud 60 63 44
Vestfold 60 78 52
Telemark 31 39 87
Ø. Agder 30 18 45
V. Agder 4 1 31 44
Rogaland 55 70 57
Bergen 51 16 14
Sogn & Fjord a n e * 1l *
Hord a land * 11 *
Møre og Romsd a l 53 6l 55
Sø r-Trøndel ag 40 33 49
Nord-Trøndela g 45 20 24
Nordl a nd 56 41 31
Troms 66 25 13
Finnmark 80 32 9
*) D e fleste b akere i diss e f ylk er tilhører Vestlandsk B ake rforbund.
Kalkulasj onskursene
Som bekjent bevil ge t •L a ndsforenin ge n i fjor et b eløp til av holdel se av et kursus for bokh o lde ri- og kalkulasjonsl æ rere fr a forskjellige fylker. D e l æ r e re som deltok i kurset fikk deretter autorisasjon fra Bakermestrenes La ndsforening for å virke i sine respektive f ylker. Dette tiltak h a r båret de beste frukter. Ialt har disse lærere holdt 34 kurser for b ake r e med mellom 350 og 400 e lever Det m e ldes overalt at interessen for kursene har vært me ge t stor, og vi er nu langt p å vei til ensartede re g n sk ape r for l a nd e ts bakerier. Hva dette kan f å å b ety for standen vet bare de som forhandler med myndigh e ten e om bakerfagets fremtid og lønnsomhet.
D et kunne være av interesse å g jengi a lle de rapportene som foreli gge r fr a disse kursen e. Des sve rr e kan vi ikke gjø r e dette , men vi velger rapporten fra Rogalan d , h vor h err revisor E. Tengesd a l h a r ledet kursene. Herr Tengesdal skriver:
«S t ava nger B aker - og Konditormesterl a ug h a r formodentlig underrettet D em om at regnskapskurset i
Bakerovner
og
Stavanger er avviklet etter pl a nen med siste und;rvisningstime J 5 desember ] 949.
Kursdeltagerne repres e nterte bakerier både i Stava nger og Sandnes.
D et inntrykk jeg sitter 1g1en med ette r kurset er, at delt age rne ikke hadde større vanskeligheter med å følge undervisningen. Likevel m er ket jeg ulike oppfatninger av føring av kostnader , g rupp erin g av di sse og forskjell i kalkulasjonsmetoder. Selvom flere i si n bedrift benyttet system A. de C. D awes og M. Smith-Sivertsen 's tØr jeg gjerne si at en viss interesse gjorde seg gjelde nd e for oppgaven, som var oppbygget slik at en fikk både postering e r , årsavs lutnin ger. ka lkul asjonsgrun nl ag, kalkyler etter grun nl agets utregnede effektive timelønn , driftspros e nt , h a nd e lskos tn adsprosent og bruttofortjenesteprosent; lik esom fo r utfylling av regnskapsskjema til Prisdir ektorate ts di s tri ktskontor.
Foruten oppgavens ka lk yler, ble gje nn omgått og l Øs t flere oppgaver bl. a. ka lk ulasjon av sto r t brød a lene, samt av hel d ags produksjon for oppgavens bedrift , bakeri og konditori hv e r for seg M an var p :1 forh å nd blitt e ni g om hv a bedriften kunne tenkes å produsere på e n dag , lik esom de e nk e lte oppvekter ble tatt standpu nkt til. For å gjøre dette siste mer interessant, forsøkte vi å omberegne oppgave ns kalkulasjonsberegning ( kalkulasjonsgrunnlag) for oppgave ns å r 1943 til i dag , lik esom prise n e på råvarer ble gjort dagsaktuelle.
R esultatet for bakeriet var ikke pent, men da konditori avdeling e n trådte til , ble det gje nn oms nittli g en mindre nettoavanse. Verdien av dette forsøk p å å beregne n ettofortjeneste e ll er tap av en s lik tilfe ldi g va lg t dagskalkyle gjor de vi oss ikke n oen m e nin ger o m , men vi fikk vist hvilke virkninge r det h adde o m
Konditorovner
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salg skontor: F. K. FINBORUD A/S, Chr. Kro ghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Finboflex.
vi minket for eksempel handelskostnadsprosenten med hele I 00 % osv.
Forskjellige kalkulasjonsmetoder ble gjennomgått, idet samlet indirekte kostnad ble gjort lønnsavhengig , tidsavhengig ( time og minutt ) r åvareavhe ngig, eller spal tet i råvareavhengige (driftskostnad ) og lø nnsavh e ngige (handelskostnad). Vi forsøkte ved omvendt kalkyle å tenke oss disse kostnader som vanlig innberegnes i bruttofortjenesten , - d. e. ferdigvaresvinn , rabatter til handlende etc. , returer av «ove rli gge re» og kundetap , m. m. - kallet salgsinntektsreduksjon. Vi kunne da tenke oss å finne eventuell «ren» fortjeneste eller tap på en bestemt salgspris og oppvekt. Vi var oppmerksom på at ifø lge kalkulasjonsberegningen utregnes bruttofortjenesten prosentvis i forhold til produksjonslistens tall for årspro duksjon avgiftsp liktig prissatt.
Hvorvidt de deltagende viste gjennomsnittsferdigheter ved kalk ul as jon og bokførsel blant distriktets utøvere av bakeryrket vet jeg ikke, - men var det så, var det bra ! Jeg har fortsatt stillet meg åpe n for alle henvendelser av regnskapsmessig art fra yrkets mestre i distriktet, og håper jeg kan være til nytte fremover.
Jeg takker for hyggelig forbindelse i å ret som gikk , og sender de beste ønsker for året som kommer til La ndsforenin ge n , kontorsjef A. de C. Dawes og overingeniør 1. Larsen. Hil sen E. Ten ges clal.
Bakerkurs ene
Statens Teknologiske Institutt holdt dagkurs for bakere i tiden 9.-21. januar. Kurset var fulltegnet med elever fra hele landet, og flere av søkerne måtte dessverre avvises. Med de nuværende lokaler på Teknologisk Institutt er det dessverre ur åd å ta opp flere e nn 15 elever på bakerkursene Instituttet vil imidlertid ivår begynne den planlagte utvidelse av bygningen, og bakerkursene vil da få rommeligere lokaler for kursene.
Det vil bli holdt et aftenkurs for bakere fra Oslo og omegn i tiden 13. febru a r- 24. mars.
Etter fleres forslag vil en forsøke å holde et kursus, spesielt for bakermestre i tiden 20. mars - 1. april. Dette kursus vil ha undervisning i bokholderi og kalkulasjon , bedriftsteknikk , arbeidsledelse, r åva relære , maskiner, ovner, bakerianlegg og praktiske demonstrasjoner. Statens Teknologiske Institutt vil gjerne motta forhåndsanmeldelser til dette kursus for å f å oversikt over om det er stemning for det. Instituttets adresse er Akersveien 24 c, Oslo.
DRIV BAKEMARGARIN
Bakerkursene kan feire 25- å rs jubileum i å r Kursenes plan bygger stort sett på planen fra 1925 , 'med de modifikasjoner som forholdene , spesielt plassforholden e, har gjort nødvendige. Det nye kurs , som
legges opp etter a ndre retningslinjer , er derfor _ en prøveballong som en håper kan styrke forholdet mellom Instituttets bakeriavdeling og landets bakermestre.
BAKERIUTSTILLINGEN
I ATLANTIC CITY
II.
Det er ikke noen grense mellom bakeri og konditori i Amerika. Der er ingen lovbestemt læretid , og enhver kan slå seg ned som baker eller konditor uten noen utdannelse. Det er en av de ting amerikanerne som «frie» borgere tillater seg. Utstillingen i Atlantic City var derfor også i høy grad en konditorutstilling. Konditoriet i Amerika er kanskje i mindre grad industrialisert enn brødbakeriet. Mange manipulasjoner er vanskelig å automatisere, og faktisk så jeg mange konditorier i Amerika hvor neven ble brukt til fylling og endog glasering uten noe redskap. På den annen side finnes mange maskiner for automatisk kakebakning.
Det faller naturlig å begynne med piskemaskinene. De fleste er planetmaskiner, men endel maskiner av den gamle type går fremdeles igjen. Piskemaskinene er blitt større. Hobart lanserer en ny på 130 liter med automatisk stoppanordning (timer) og hjelpemotor for hevning av karet. En av Hobarts konkurrenter , American Machine & Foundry Corporation ( A. M. F ) , har foruten en på 130 liter - og mindre også forresten - en på 360 liter, en kjempe , med kontinuerlig hastighetsregulering. De fleste nye piskem a skinene har kontinuerlig hastighetsregulerin g, også små maskiner , og det er nesten bare Hobarc som holder på det gamle systemet, med gear og 4 hastigheter. Bakernes mening om dette er noe delte.
Større erfaring med kontinuerlig hastighetsregulering har man jo ikke, og mange bakere er av den mening at jo mere konstante forhold man har i bedriften , desto bedre. De sverger altså til det gamle system. Det finnes nu mange fine variokoblere for piskemaskiner , og alle er basert på remdrift med gummiremmer som slites og må skiftes ut med ett eller to års mellomrom. Når de slites forandres også hastigheten , og reguleringen kan på den måten bli vanskelig.
Tiden vil vise om den kontinuerlig regulerbare hastighet er en døgnflue , eller om den vil fortrenge det gamle system. Det nye systemet er ellers på mange
måter enklere enn det gamle og burde føre til lavere priser på piskemaskiner. Avsetningen på små piskemaskiner var ellers liten, etter hva utstillerne kunne berette, betydelig mindre enn på den forrige utstilling 13 år tidligere.
I forbindelse med piskemaskinene lanserte A. M. F. en ny maskin for hva de kaller for «Spongedoughs» i U. S. A. , d. v. s. deiger som sukkerbrødmasse o. l. hvor hevningen forårsakes av luft som piskes inn i en eggemasse. Men istedetfor å piske egge n e på forhånd, slik som det er vanlig å gjøre det, røres hele deigen sammen i piskemaskinen til en jevn masse. Deretter pumpes massen, gjennom en bunnventil forsynt med slange, til et apparat, som tilfører massen luft. Lufttilførselen kan reguleres , og bakverket kan etter Ønske gjøres lettere eller tyngre. Maskinen forutsetter imidlertid stor kapasitet , og ved agregatetsom piskemaskinen ble benyttet en A. M. F. 360 1.kan en kontinuerlig levere ferdige sukker brødm asser o. l. i mengder p å ca. 1000 kg. i timen:. Agregatet ble demonstrert i full virksomhet på utstillingen, og vakte almindelig beundring Men det er jo ikke små bedrifter som kan bruke en slik maskin.
Selvfølgelig er · det ogs å oppslagsmaskiner for kaker, men de fleste typene vil være kjent. Det er maskiner som stanser ut småkaker eller presser deigene gjennom skabloner med avkutting med streng , og maskinene som mere eller mindre minner om kjeksmaskiner. Men også maskiner for glasering eller overtrekning med sjokolade finnes det mange typer av, men de fleste for store for vanlige bedrifter. Sprøytepistoler med tilhørende kompressoranlegg både for krem, syltetøy og glassur fantes også. Hele agregater for vanlige småkaker ble ikke demonstrert på utstillingen, derimot var det et agregat for smultringer som vakte almindelig oppsikt. Smultringer, etter dough-nuts er en stor artikkel i Amerika. De lages både med bakepulver og med gjær, og det nevnte agregat laget gjærsmultringer . Det var opp-
stillet av The Doughnut Corporation of America , en meget scor organisasjon, som bl. a. har et meget flott Ja boratoriwn i New York som utelukkende beskjeftige r seg med smultringer. Det agregatet som denne orga nisasjonen hadde i virksomhet hadde en produksjo n av 8000 smultringer i timen. Ringene ble presset ut 6 og 6, passerte automatisk raskerom, og dere tter foregikk stekningen i fett på vanlig måte mens bakverket stadig førtes fremover. Fra stekebadet gikk sm ultringene over et kjøleanlegg , og deretter til glasser ingsapparatet, med etterfølgende ny avkjøling for til slutt å havne i innpakningsmaskinen , hvor delikate pakker på ½ dusin smultringer i hver, i en kontin uerlig strØm førtes frem til ekspeditørene. H e le bakningen var automatisk - b a re deiglagningc n ble passet, og maskinen ble matet av etpar menn.
Men det var mange andre m as kin e r også. Almindelig beundring vakte en kringlemaskin , som laget fullkomne kringl e r av deigstrenger som ble grepet av stålfingre og lagt sammen b åde hurtigere og jevnere enn en menneskelig h å nd kunne gjøre det . Der hadde man anledning til å se hvilket innviklet arbeide man kan få en maskin til å gjøre.
En m as kin som demonstrertes av forskjellige firmaer, var en sandkakemaskin som presset deigen ut i former - til sandkaker o. l. En slik maskin har også vært prøvet i Norge, uten vesentlig hell. Men de maskinene som demonstrertes her gjorde virkelig godt arbeide. Amerikanerne bruker meget pajer og andre fylte k aker. Disse utpressede formene fikk også en ornamentert kant som både tok seg godt ut og · g jorde formen mere egnet til å holde på fyllet
Men det var ikke bare maskiner som ble demons trert for kakebakning En rekke hjelpemidl er for almindelig kakebakning var det ogs å, og endel a v dem synes å ha fremtiden for seg. Det var gummiska bloner for småkaker, hvor en enkelt mann kunn e lage tusenvis av kaker , ferdig plasert på plate i en h å ndvenning , det var aluminiumsskabloner som p å e t Øyeblikk laget «gitteret» på fyrstekaker og pajer . Det var sprØyteposer innredet for forskjellig fargede masser, som ga en fargesymfoni som vi hjemme vanligvis ikke har , og det var ferdige kakedekorasjoner , plastiske og flate i alle mulige former. Amerikanerne dekorerer sine kaker med mere bruk av farger enn vi gjør i Norge. Personlig foretrekker jeg den enkle dekorasjon som de norske konditorer bruker. Men smaken er jo forskjellig.
Når det gjelder råvarer for kakebakning er ogs å a merikanerne meget godt stillet. Det er sukker og fett i overflod , og kanskje brukes det ofte litt for meget av det også. Fett arbeides det meget med for
å gjøre det særlig egnet til kakebakning. Der er særlig emulgacortilsetninger det eksperimenteres med. Margarin anvendes mindre enn almindelig fett. Amerikanerne har liten tid til å rulle deiger , og selv om «Danish pastry» - e ller vårt almindelige wienerbrød - som regel rulles, så anvendes til dette også i almindelighet vanlig fett. Endel butterdeig anvendes, men ikke meget.
Det er farten , - produksjonskapasiteten - som er det vesentligste for enhver produksjon i dette l a ndet. Kvaliteten kommer ofte i annen rekke. Men det skal ikke nektes at også kvalitetskravet søkes tilfredsstillet i dette maset. En vesentlig del av kakebakning best å r i oppveining. Hvis kakebakerne bare kunne få alt ferdig oppveiet , ville meget spares. Det er grunnen til at amerikanerne for sine vanligste kaker mere og mere går over til å bruke de såkalte «cake-mixes»blandinger av mel , fett , sukker, egg, tØrrmelk , og andre ingredienser som kan kjøpes ferdigblandet. Bakerne har bar e å sette vann til og kjøre deigen i mikseren Cake-mixes synes å få økende betydning i Amerika Store møllekonsern som Pillsbury og General Mills h a r sine anlegg for Cake-mixes , og kv aliteten forbedres stadig For bakeren medfører disse mindre arbeide og fremfor alt mindre spill. Ikke
minst det siste g jø r a t deiger av C ake-mixes allerede nu kan bli billigere e nn de man l ager ved å veie opp alle ingrediensene på forhånd På utstillingen i Atlantic City ble det utstiller en rekke av disse Cakemixes Selvfø lgeli g kan ikke all e masser fremstilles på denne m å te. Men hvor det er nødvendig l ages det flere mixes for samme deig , og til og med rundstykkdeiger med tØrgjær kan lages av ferdigblandet mel, tØrrmelk , fett, sukker o. I.
Ellers bød utstillingen på en rekke fruktprodukter - m a rmelad e, kandisert e frukter , - slike som vi også i norm ale tider kan få hos oss.
P akkemaskiner for småkaker , og kaker i det hele må heller ikke glemmes. K a ker pakket i cellofan med fargerike bånd er e n salgsfaktor som vi her hjemme ikke kan forestille oss. Men pakkemaskine ne er kostbare, og kan bare betale seg ved scor produksjon og go de priser. Amerikanerne får også lov til å ta de priser de må ha for å kunne levere varene i den kvalitet og d et utstyr kundene forlanger. O g staten kommer her bakerne til hjelp for at de ska l kunne tilfredsstille kundene. U. S. D epartment of Commerce h ar avde linger med eksperter også på b akninge ns område, og det hadde sin egen stand på
utstillingen med utdeling a v brosjyrer av stor v<:;rdi for de bakeridrivende. Det kunde kanskje være av interesse å sitere følgende passus av et brev fra U. S Department of Commerce til forfatteren av denne overs ikten.
« Departementets 42 avdelingskontorer er beliggende p å de strategisk beste steder utover l a nd et for å gi bedre service innenfor et gitt område. De er særlig gode utstyrt for å gi en kontinuerlig service til Amerikansk forretningsdrift. En stab av kompetente og godt kvalifiserte personale står til tjeneste for å assistere b åde nye og eldre bedrifter i spørsmå l ang ående administrasjon , produksjon , sa lg, distribusjon , etc. »
U. S. Departement of Commerce har utgitt _ en instruktiv brosjyre om bakerier som vi siden skal komme tilbake til , og som er et talende bevis for hvordan staten hjelper de forretningsdrivende .
U. S. Department of Commerce' st a nd på bakeriutstillingen i Atlantic City var av meget stor interesse . For en nordmann som besøkte standen ga den anledning til sammen liknin g - og refleksjoner.
L. L.
EN DEL OPPGAVER OVER PROTESEFREKVENSEN I NORSKE BEDRIFTER
( F o rt s. fr a s ide 14)
I materialet fra min egen bedrift ser vi av t a bell 2 at frekvens en hos menn stiger omt rent som for menn i ta b ell 1, mens kvinnene ligger vesentlig lavere i de yngst e og yngre årsklasser. I mine kommentarer til disse tall heter det i årsberetn in gen for 1948 :
«Hvorvid t den påfallende lavere prosent proteser hos kvinner e r uttrykk for en gjennomg ående bedre ta nnst atus , sæ rli g hos de relativt unge , eller skyldes større tilb akeho ld e nh et med å anskaffe protese , er ikke mulig å si. Antall henvisninger til tannlege h a r vært større hos menn enn hos kvinner , og kan tyde på at ta nnstatus h os kvinner er bedre enn hos menn Dette er også det inntrykk en h a r ved undersøkelsene på denn e bedrift.
Særlig mange menn anga økonomiske vansker som å rsak til at Øns k elig protese ikke var anskaffet eller at annen nød ve ndig tannbehandling ikke va r utføre. »
Tabell 3. Protese i % hos 188 3 bakere ett er f øds e ls å r
Menn
Kvinner
Fpdc l ale Pr o te se % P ro te se Ialt Prot es e % P ro te se 1930 > 40 0
1920 - 29
Hos bakerne ( t abell 3) ser en ogs å den samme stig end e tendens , men prosenttallet e nd er her noe høyere enn for de tidligere nevnte gruppe r. Fo r Nord-Norge a lene er protesefrekvensen hele 69 % .
KONTINGENTEN
Vi minner om kontingenten til Norsk Bakertidende , som er kr. 10.- pr. å r. Medlemmer av Bakermestrenes La ndsforening få r bladet gratis. Medlemmene av Vestlandske Bakerforbund skal ikke betale inn kontingene enke ltvis. Den ordnes av foreningen. Kontin ge nten kan betales på alle postkontorer , helse over postgirokonto 12 529.
Br1ke r111es l re11es Lc111 d sf ore 11i 11g
Sek re ta riat : Hi e ron y mu s H ey crdahl s gt. ] , IV , O slo Tel e fon 41 05 23
S e ntralk o ntor e t : Kongen s gt. 33 IV, O s lo Tel e fon 413018
