Utgitt av Bakermestrenes Landsforening. - Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
REDAKTØR: INGENIØR LEIF LARSEN - Teknologisk Institutt, Oslo
P o s t a d r e s s e: P o s
INN HO LO: NYTTÅRS-APPELL - KURSUS FOR BAKERE - BAKERMESTER WILH. HOFF t - FORHOLDENE INNEN BAKER- OG KONDITORYRKET VED ÅRSSKIFTET - SUBSIDIEORDNINGEN - DET NYE SEKRETARIATET - MEKANISERINGEN I BAKERYRKET- MELRASJONERINGENS
OPPHØR KOKT BRØD - NYE MEDL. I B. L. - NORDISK PRISOPPGAVE
Nyttårs-appell
u er vi atter gått inn i et nytt år. La det straks være sagt at det gamle ikke helt ut svarte til de forventninger vi gjorde oss ved forrige årsskifte. Arsaken kan også ligge i det at forventningene som regel spennes en smule for høyt - alle har vi jo et mål som vi ønsker å nå, men vi kan ikke vente å nå det med en g ang. Ut fra dett e f å r vi også forsøke å vurdere skuffelsen over året som gikk. Kanskje vi da kan komme til det resultat at det også skyldtes oss selv at det ikke gikk slik som vi håpet.
For bakerstanden har det atter vært tildelingene og prisreguleringene som har skapt problemene. Aret har ikke gitt noen lyspunkter med hensyn til fordelingene. Enkelte råvarer har det faktisk vært mindre av enn året før. Prisdirektoratets bestemmelser om tilbakebetalingen av subsidiene på sukker og fett var et slag mot yrkets lønnsomhet som vi ennå ikke øyner konsekven se ne av men som kan føre til katastrofe før vi vet ordet av det
Hva har vi å stille opp mot dette' Det sitter rundt i landet over rnoo bakere som hver for seg har sin mening om det som skjer. D e protesterer enkeltvis mot tildelingene, og drøfter seg imellom de vanskelighetene de etterhånden økonomisk begynn e r å føle Mange tenker overhodet ikke De lever fra hånd til munn, tærer på resursene og venter at stekte duer skal fly inn i munnen på dem, uten at de behøver å røre en finger for å ivareta sine interesser. De vi l ikke merke noe før de rutsjer utfor , og det vil de også før eller siden gjøre.
Men så finnes det hal vhundre som forst å r situasjonen , og spesielt forstår at skal det nytte å komme noen vei, skal det nytt e å demme opp for de ulykkene , store eller små , som truer med å ødelegge faget, så må alle arbeid e sammen. De halvhundre har i årenes løp gjort et godt.arbeide for hele bakerstanden, også for de rnoo passive.
BAKERMESTER
WILHELM HOFF
I dette nummer av vårt blad var det meningen 1 vår serie - Vi presenterer - å omtale bakermester Wilh Hoff Det var da langt fra vår tanke at denne omtalen skulle bli en nekrolog. Men slik ble det. Bakermester Wilhelm Hoff døde i Oslo natt til Lille-Julaften. Ufattelig og brått kom budskapet. Vi visste jo at han ikke hadde vært frisk de siste par år. En matforgiftning for halvannet år siden tok sterkt på ham , og det så ut som han hadde vanskelig for å overvinne følgene av den. Ifjor sommer hadde han en hårdnakket gulsott , og han virket syk da ha n var tilstede ved siste hovedstyr e møte i begynnelsen av november. Han var imidlertid full av håp om at en sjøreise, som han tiltrådte den 14. november, skulle gi ham helse og sunnhet tilbake. Det gikk ikke slik. Han ble sykere på turen og måtte hals over hode hjem. Da flyet landet på Gardermoen den 2 1 desember var han allerede bevisstløs og vel et døgn etter sovnet han inn for alltid
Med bakermester Wilhelm Hoff er en av vårt lands mest fremtredende yrkesmenn innen bakeri og konditoryrket gått bort. Han tok tidlig opp sin fars oppgaver i
forretning og i bak ero rg an is as jon ene Hans far var en av stifterne av Bak e rm estrenes Landsforening og ett av Landsforeningens første æresmedlemmer. Allerede i 1917 overtok Wilhelm Hoff sammen med sin bror Thorleif sin fars da aller ede landskjente bedrift. Samtidig gikk han inn i Bake rmestrenes Landsforening hvor han nedla et stort og fruktbringende arbeide. Allerede i 1921 kom h a n inn i Hovedstyret hvor han uavbrutt satt til 1941 , de siste 3 å r som formann. I 1948 tok han igjen sete i Hovedstyret. Han gikk inn for arbeidet her med liv og sjel. Det var opprinnelig Wilhelm Hoffs forslag som førte til dannelsen av Bakermestrenes Landssammenslutning. Som formann tok han blant annet opp spørsmålet om sammenslutning av baker- og konditoryrket, en sak som også tidligere hadde vært gjenstand for inngående drøftelser men som da var henlagt. Imidlertid kom krigen, og man fikk andre ting å tenke på. I september 1941 fikk Wilh. Hoff av nasimyndighetene ordre om å trekke seg tilbake fra formannsstillingen i Landsforeningen, og en nasistisk kommissar ble satt i spissen for foreningen. Wilh. Hoff var den eneste av
,, KALO R'' oljefyri ngsan le-gg
Jeg tør gjøre mine ærede kunder bekjent med at jeg om ca 2 mndr , kan J.evere et begrenset antall av mine kjente og velanbefalte «Kalor» oljefyringsanlegg med 2 brennere, røranlegg, for direktefyrte vedo.vner.
Over 400 anlegg i drift her i landet. - Innhent tilbud.
SØREN ISVALD
RADHUSGATEN 4 - OSLO
TELEFON 4201 28 - 41 42 82
styrets medlemmer som direkte fikk oppsigelse , og han var derfor helt avskåret fra å delta i arbeidet for bakernes interesser så lenge krigen varte.
I Trondhjems Bakerlaug nedla også Wilhelm Hoff et stort og godt arbeide. Neppe noen annen i vårt land kan rose seg av å ha stått som oldermann i et laug i praktisk talt sammenhengende 2 5 år. Wilhelm Hoff kan det. Hans død falt på et tidspunkt da hans kolleger nettopp hadde besluttet å hedre ham ved å utnevne ham som æresmedlem av Trondhjems Bakerlaug.
Krigen tok hårdt på bakermester Wilhelm Hoff. Tyskerne tok hans deilige hus og innredet det til Gestapos hovedkvarter i Trondheim. D a han forsøkte å protestere ble han satt inn, og satt arrestert en tid på Vollan. Siden gikk han i stadig frykt for å bli tatt igjen. Etter krigen var han sterkt deprimert Han frasa seg alle tillitsverv - bare på inntrengende henstillinger fra sine kolleger i Trondhe im , fortsatte han som oldermann i Trondhjem s Bakerlaug. Ifjor sommer tok han igjen sete i hovedstyret i Bakermestrenes Landsforening. Dobbelt trist er det at hans død falt på et tidsrom da han igjen skulle fortsette det arbeidet som var litt av hans liv før krigen.
Wilhelm Hoff hadde mange venner, og han var også i høy grad sine venners venn. Han var hjelpsom mot dem som trengte hjelp, og ikke minst hans forhold til arbeiderne var preget av hjertelighet og gjensidig tillit. Dette kom særlig frem da firmaet for noen år siden feiret sitt 50 års jubileum.
Det var imidlertid ikke bare hans hovedyrke som inter-
esserte Wilhelm Hoff. I mange år satt han i styret i sin svigerfar A. Wolds store en gros forretning i glass, og like før krigen ble han eneinnehaver av firmaet, som han bestyrte med stor dyktighet og som ved hans død var den største nord for Dovre. Han opprettet også Trondheims første iskremfabrikk. Han var også med å starte Nidar Chokoladefabrikk og satt i mange år i denne bedrifts styre Også i Forretningsbanken A/ S var han i en årrekke styremedlem . Av hans interesser ellers må nevnes seilingen, en sport som stod hans hjerte nær. Adskillige premier vidnet om hans innsats her. Han var æresmedlem av Trondhjems seilforening og satt i styret for K. N S. i mange år.
Wilhelm Lauritz Hoff var født den 12. mai 1898. Han var utlært i sin fars forretning, og kompletterte sin utdannelse ved arbeide i innen- og utenlandske bakerier. Han var meget godt rustet for sin oppgave da han i 1913 overtok farens forretning sammen med sin bror. I 1934 ble Wilhelm Hoff eneeier av bakeriet som da var et av Trondhjems største og mest veldrevne og han sørget for å holde dets ry ved like.
Wilhelm Hoff ble bisatt i Krematoriet i Trondheim den 28 desember, under meget stor deltagelse Kollegene var fulltallig samlet om hans båre, og Wilhelm Hoffs etterfølger som hovedstyremedlem tolket disses takk for god t samarbeide og nedla kransen fra Bakermestrenes Landsforening på hans båre. Wilhelm Hoffs minne vil leve lenge blant kollegene i Trondheim og blant de mange av landets bakere han i sin lange virksomhet i Landsforeningens tjeneste kom i kontakt med.
SØREN ISVALD
Etablert 1906
Spesialforretning en gros for BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial en gros - Kjemisk laboratorium Krydderimølle
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
RÅDHUSGATEN 4 OSLO TELEFON 420128-414282
FORHOLDENE
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og unnerfyrte. Baker, og Konditorovner Verktøy etc.
På foranledning av Norges Håndverkerforbund har Bakermestrenes Landsforening og Conditormestrenes Landsforening avgitt rapport om yrkenes stilling og spesielle problemer ved årsskiftet 1948-49.
Bakermestrenes Landsforening meddeler:
Produksjons- og omsetningsforholdene i bakerfaget har i året 1948 fortsatt tilfredsstillende, således at lønnsomheten på grunn av tilfredsstillende omsetning for de fleste bedrifter stort sett har kunnet opprettholdes på tross av de stigende omkostninger. Fra 1/u. 1948 er bakeri- og konditorbedriftene imidlertid blitt pålagt en betydelig avgift for sukker og fett som hører til deres viktigste råstoffer ved siden av mel, og denne avgift har nødvendiggjort forhandlinger om prisendringer, hvilke forhandlinger ennå ikke er fullført.
Rasjon ering av hovedbakervarene har vært opprettholdt og råstofftildelingen, særlig av sukker og fett, har
vært begrenset like sterkt som i det foregående år. De øvrige - for finere baker- og konditorvarer nødvendige råstoffer, eksempelvis rosiner og mandler - har på grunn av valutasituasjonen vært importert og tildelt bakerier og konditorier i meget liten utstrekning.
Fagets arbeid med kvalitetsforbedringer henimot førkrigskvaliteter har derfor fortsatt vært vanskeliggjort på grunn av den manglende råstofftilgang, og hemmes for øvrig også av prisbestemmelser som for mange varesorters vedkommende vanskeliggjør gjeninnførelse av førkrigskvaliteter.
Konkurranse- og arbeidsforholdene i faget har i året 1948 fortsatt vært tilfredsstillende, idet det dog har vært noen mangel på arbeidskraft samtidig med at tilgangen på nye læregutter, både på grunn av boligforholdene og den tariffestede for snevre læreguttskala, har vært mindre enn ønskelig.
Conditormestrenes Landsforening meddeler:
Stillingen har gjennomgående vært god tross den knappe tilgang av råvarer, der må sies å ha hindret vår produksjon og omsetning i høy grad. Et stort aber var det, da myndighetene nedsatte kakeprisene med 2 øre pr. stk. våren 1948. Vi fikk så nyte del i de ytterligere ned-
Strømrasjonering til vinteren , også
Vi anbefaler våre bakerovner som også kan fyres elektrisk og / eller med olje eller ved.
Forlang tilbud på denne kombinerte ovnstype som vi har lang erfaring i å bygge.
AGDER OVN INDUSTRI A/S, RISØR
Salgskontor: F. K. FINBORUD A / S, Chr. Kroghsgt. 30, Oslo Tlf. 421185-424391. - Telegramadr.: Pinboflex.
GODT NYTT FRA BORGAR
Vi frem5tiller nå to typer bakemargarin:
DRIV bakemargarin for butterdeig
MESTER bakemargarin for wiener-vare
De vil finne at disse representerer toppen av bakekva I iteter i dag, hver for sitt formål. Gjør Dem nytte av fremskrittet!
CHRISTIANSSANDS MØLLER
KRISTIANSAND S.
CENTRALBORD TELEFON 4010
satte s ub s idi er, men hvor lenge var Adam i paradis ) Myndighetene bestemte i september å frata bakere, konditorer, kjeks- og flatbrødfabrikk er de gitte subsidier fra og med r. november, på den måte at vi fortsatt får kjøpe fett og sukker til de billige priser som subsidiene gir alle. I stedet skal vi innbetale til Prisutjevningsfondet en avgift stor kr. 0.75 pr. kg. sukker og kr. r.15 pr. kg. fett. D en ne plutselige bestemmelse vil bevirke at vå rt fags utøvere kommer i en meget prekær stilling.
Vi søker derfor Prisdirektoratet om en kompensasjon i form av økede priser på en del av vår produksjon, for derved å få rettet noe på den for oss prekære sit uasjon.
Tilgangen på faglært arbeidskraft har vært mindre tilfredsstillende også i vårt fag. Vi håper dog at denne vcanskelighet vil kunne elimineres så smån ingom, etter hv ert som der blir utlært lærlinger i de forskjellige bedrifter. Tilgangen av lærlin ger er dog altfor knapp i forhold til behovet.
V årt fag har nå blitt tildelt et s tørr e lokale ved Vaterlands sko l e, til bruk for skoleundervisningen for våre lærlinger.
Lokalet skal utstyres med moderne innredning, med ovn og maskiner, arbeidsbord og andre hjelpemidler, så undervisningen Yil kunne gå knirkefritt i den vo rdend e fagskole i Oslo.
KJELL
BUGGE AIS
KARL 12tes GT. 7, OSLO
Telefoner: 42 65 82 - 41 62 29
BAKE RM EST RE NE S LANDSSAMMENSLUTNING
BAKERMBSTRENES LANDSFORENING
OSLO BAKERLAUG
S ekretær : O.r. sakfører H. Bør resen.
Hi eronymus H eyerdahlsgt. 1, IV Oslo
Telefon 41 05 23.
Spesialforretning for
Subsidieordningen
Bakerne og konditorene landet rundt spør seg selv hvordan det skal gå baker- og konditoryrkene med de rigorøse bestemmelser om tilbakebetaling av subsidier som ble satt iverk av Prisdirektoratet. Fra Bakermestrenes og Conditormestrenes Landsforenings side har man like overfor Prisdirektoratet gjort gjeldende at ordningen vil bli en større påkjenning mot yrkenes økonomi enn disse v il tåle, m en dette har ikke villet ta d et spørsmål opptil drøftelse før de innsendte regnskaper fra bakeriene for r 94 7 e r gjennomgått. Først i disse dagene er denne g jen nomgåelsen begynt. Det er valgt ut 121 bakerier som ansees som et representantivt utvalg, og Prisdirektoratet har samtykket i at disse regnskaper blir behandlet både av Prisdirektoratet og Bakermestrenes Landsforening . Den 18. januar iår fikk Landsforeningen regnskapene til behandling, og overlot til sin vanlige konsulent, kontorsjef A. de C. Dawes, å bearbeide regnskapene og legge frem resultatet i Arbeidsutvalgsmøtet den 26. januar. De t var et kjempearbeide kontorsjef Dawes påtok seg, men h an klarte det til avtalt tid 15 store skjemaer tettpakket med tall gir uttrykk for de vekslende prisendringers innflytelse på baker- og konditoryrkets ø konomiske stilling i de siste år, og virkningen av bestemmelse n e om tilbakebetalingen av subsidiene etter r / II. 1948. Plansjene kommenteres ved en redegjørelse på 1 3 maskinskrevne sider. Denne er n å oversendt Prisdirektoratet sammen med det tallmateriale som er bearbeidet. Vi håper å få anledning til å gjengi denne redegjørelse i et senere nummer av vårt blad Vi foregriper imidlertid intet ved å innta konklusjonen av arbeidet som lyder : «Alt i alt forteller regnskapene at man ved å forutsette
SPAR€BAnK
Øvre Slottsgate r 1, Oslo
Telefon sentralb. 41 56 82
OSLO
Ernb!crt 1897
Telefon: 68 34 71
Telegr.adr : «Stormlabor»
BENYTT ST ANDENS EGEN
BANK TIL ALLE DERES
BANK FORRETNINGER
samme omsetningsnivå i 1949 som i 1947 vil måtte utelukke den mulighet at bran sjen som helhet kan komme ut med fortjeneste med de nåværende omkostninger og salgspriser. Der måtte i tilfelle foregå en forskyvning av omsetningen til fordel for de prisbegunstigede varer og denne muligh e t kan vel sikkert utelukkes da det vil forutsette en pengerikelighet hos publikum som vel er i avtagende.
Det er nødvendi g med en økning i salgsmulighetene på 2,6 % for i det hele tatt å komme i balanse og en økning i omsetningen på nær 6 7c for å komme tilbake til fortjenestemulighetene i 1949.
Da det heller ikke synes naturlig å regne med en slik mulighet for omsetningsøkning må der oppnås en prisøkning på den samlede produksjon som svarer til ca. 6 % av hele prisnivået. Skal konditor- og wienervarer alene holde for, betyr dette at 44 7c av totalomsetningen må økes med 13 5 % i prisbedring. Generelt kan vel dette neppe gjøres p. g. a. de ulike distriktsvise driftsresultater.»
Det hele står og faller n å på Prisdirektoratet. Deres behandling av regnskapene skal n å sammenholdes med kontorsjef Dawes ' , og så får vi se hva resultatet blir. Det blir en spennende tid de ukene vi går i møte, og for bakerne og konditor e ne vil resultatet være av den største betydning.
BAKERIARTIKLER
Sp esia/ilel:
Det nye sekretariatet
Søknadsfristen for søknader til den nye lederstillingen for Bakermestrenes Landsforenings sekretariat utløp den 15. januar. Det hadde meldt seg mellom 50 og 100 søkere, og mange av disse var meget godt kvalifisert for stillingen. Arbeidsutvalget hadde derfor et vanskelig arbeide med å gjennomgå søknadene og plukke ut de beste Det er nå foretatt innstilling som foreløpig er hemme1ig og den blir nå sendt hovedstyrets medlemmer til endelig avg jørelse. Det er forutsetningen at den nye leder av sekretariatet skal tiltre snarest mulig, man håper å ha mannen i arbeide allerede I. mars . Som før nevnt er det forutsetningen at den nye mann, inntil kontorer blir disponible , skal reise rundt og besøke Landsforeningens medl em mer og gjøre seg kjent med forholdenei de forskjellige del er av landet Samtidig skal han virke for større tilslutning til Landsforeningen. Landsforeningens løpende forretninger vil i mellomtiden som nå skjøttes av o r.sakfører Børresøn i samarbeide med den nye leder.
Vi vil sannsynlig kunn e prestere den nyansatte leder i nest e nummer a,· vå rt blad. For Bakermestrenes Landsforening vil denne ansettelse bety en ny tidsperiode og vi håper at den må bli til lykke og fremgang for den norsk e bak ers land.
\?
<f\J Jf\Ji]/l{t:'.'.:'.::
MEKANISERINGEN I BAKERYRKET
I det amerikanske fagblad Bakers Digest har Sjefsingeniøren ved et stort bakeri i New York N. J., Don F. Copek en meget instruktiv artikkel om moderne mekanisering av bakerier. Artikkelen behandler vesentlig amerikanske forhold, men den angår også enhver baker som er interessert i å følge med og modernisere sin bedrift. Det vesentlige av artikkelen gjengis derfor nedenfor:
Målet for enhver moderne baker er å bli istand til å lage og by frem bedre bakverk med minimum av arbeide, minst mulige omkostninger, og på hurtigst mulig måte. For å nå dette mål har mange bakere fått maskiner på hjernen. A lage et bedre produkt med de lavste omkostninger, og på kortest mulig tid behøver ikke nødvendigvis å bety at bakeriet skal fylles opp med innretninger og tømmes for arbeidere. Vi har alle sett bakerier med lite utstyr som kan opparbeide oppimot 200 kg mel i timen pr. arbeider, mens såkalte helatuomatiske anlegg strever svært for å nå en slik produksjon. Vi må fremfor alt ikke glemme at det som teller i et bakeri er å ha en våken dyktig leder og en villig erfaren arbeider.
Teoretisk sett vil et bak verk, laget av samme råmaterialer på samme maskiner smake likt, se likt ut, og føles likt. Vi vet alle at dette ikke alltid er tilfelle. Den viktigste forskjell i bakverk skyldes mannen som står bak. For å lage et bedre bakverk må vi derfor først aktivisere mannen. Gode menneske-egenskaper er forutsetningen for å kunne produsere jevne gode produkter , så gode som råvarene og maskinene tilsier det.
Enhver arbeidsprosess, fra melet bringes inn, til deigen lages, og bakerverket til slutt bys ut kan påvirke kvaliteten av vårt bakverk. Vi forlanger av våre maskiner at de skal være tilpasset de mange variable forhold som kan skyldes mennesket eller moder jord.
Den heldigste og lykkeligste bruker av et · moderne bakerianlegg er den som har kunnet redusere de variable faktorer i sin arbeidsprosess til en eller to som han kan kontrollere.
La oss nå se hva vi ønsker å oppnå ved mekanisering:
r. Billigere arbeidsprosess.
2. Ensartet produkt.
3. Øket kapasitet.
4. Innsparing av gulvplass.
5 Innsparing av råvarer.
6. Bedre sanitære forhold.
7. Bedre kvalitet.
8. Større sikkerhet.
9. Større uavhengighet.
ro. Lettere å møte konkurranse.
Hvis vi finner en måte å gjøre vårt bakverk mere appetittvekkende og mere tiltrekkende på for kundene vil vi gjøre bakeridrivende en tjeneste. Har vi engang kommet frem til et produkt som våre kunder liker, så vil maskiner kunne hjelpe oss til å holde produktet jevnt og godt, og å holde omkostningene konstante. Hvis disse ting kan oppnåes ved mekanisering vil en med en god leder kunne arbeide jevnt og innbringende.
Den riktige maskintype, matet med rette sort råvarer, og betjent på riktig måte, skulle kunne gi bedre og jevnere varer enn en hvilkensomhelst kombinasjon av mannlig kraft vil Yære istand til. De gamle bakere vil alltid ha det til at maskinene ødelegger råvarene, at de fleste maskiner bruker for meget oppslagsmel eller at avbrekkingsmaskinene bruker for meget olje. Men det er like meget hans feil som maskinens.
Da forskjellige nye stålsorter sil dagens lys så hadde d e gammeldagse smeder og mekanikere adskillige van-
~/le"Haskiner
En norsk eksportartikkel
V er dens beste maskin for bakerier som bruker både rug- og hvetedeiger.
Rugdeigene blandes , luftes og behandles skånsomt.
Hvetedeigene presses , strekkes og bearbeides kraftig.
Patentert i en rekke land.
Bedre konstruksjon og kvalitet enn før krigen
Rustfri eltearm og kar - ingen fortinning.
Armen har en usedvanlig lang eltebane som gir kortt:re eltetid og større deig-utbytte.
200 , 350 og 600 kilo.
Kort leveringstid.
l)iskemaskiner
En norsk eksportartikkel
Patentert.
Kjelene er hydraulisk presset av høyverdig rustfritt stål. Formen er absolutt nøyaktig, kvaliteten praktisk talt uslitelig. Rustfritt stål kan også brukes f. eks. til mandelmasser.
Rustfritt verktøy som står i særklasse på grunn av sin effektive form.
Akseltapp for bimaskiner.
20, 40 og 80 liter.
Kort leveringstid.
o/;e/yri11gsanleg9
Kj ørba re
Ingen montasje bar e en s tikkkontakt.
Sparer arbeid og renhold. Sk å ner hertflisene.
Hert-temperaturen friskes opp p å no en minutter - det g ir b e dr e varer
Meget driftsikre
St t1S jonære anleg g lev e res h vo r plassforholdene ikke tillater annet.
Leveringstid : 1i mdr.
/~usl/ri lrau
Mønsterbeskyttet.
Sanitær utførelse med avrundede bjørner og stiv kant.
St asj on æ re t rau har --+ ben , kan dekkes med en plate o g tjene som arbeidsbord.
Trans po rt ab l e tr a?I er kjørbare i alle r e tnin g er.
Leverin g stid: --+ mdr.
/~usl/ri vaskekom mer
Mønsterbeskyttet.
Spesialutførelse for bakerier o g konditorier.
Brekker ikke løs fra veggen
Riktig størrelse. Romslig uten for stort forbruk av varmt vann
Leveringstid : r mel
SLO KJEMISKE
INDUSTRI L 'O RSA & CLAUSEN NÆRINGSMIDDELFABRIKK
FRUKTKONSENTRATER - ESSENSER - AROMAER
reg. varemerke
Vi anbefaler vare anerkjente bakeriartikler Te I efo ner : 421602 42 6282 414073
skeligheter med disse. Hvorfor - jo han kunne herde ordinært stål til enhver ønsket hårdhet. Hvis en del gikk i stykker eller ikke var som den skulle, skyldte han på stål et, eller på brukeren , men aldri på sin egen fagkyndighet. Innen få år uta rbeidet stålprodusentene spesifikas jon for sine forskjellige stå lsorter, og maskinprodusentene lærte å bruke de forskjellige stålsorter p å den rette måten. I løpet av få år var utviklingen som følge herav gått sterkt fremover. H vis en blanding males med en bestemt hastighet og med en nøyaktig maleredskap, så blir produktet innen visse grenser det samme overalt på jorden. Bakerne h ar ennå meget å lær e av dette.
En avbrekningsmaskin som er konstruert for å dele av bestemte deigstykker med en bestemt hastighet vil ikke gi det samme resultat hvis et eller anne t ved maskinen forandres. En maskin har ingen evne til å tenke, ingen eg ne tilbøyeligheter , ingen erindringsevne Den gjør det den er bestemt til å gjøre, på den måte den er bygget Varme, kulde , fuktighet , rust, skitt, bruk eller ute av bruk, alt virker inn på forskjellig mlte. Det er mennesker som må innstille maskinen og holde den trimmet.
Store kompliserte maskiner produserer den fineste silke, lik e stødig som tikkingen i et schweizerur. Pro dusenten av ekstrafin si lk e vasker og kondisjonerer hver kubikkcentimerer luft som kommer i berøring med silken. Han har trente tekniker e som kontrollerer hvert gram av råmaterialene, og hver eneste arbeidsprosess. Resultatet et jei ·nl kvalitetsprodukt.
Jeg kunne nevne mange andre industrier som behandler øm t ålelige materialer , og som gjennom år elangt arbeide o g forskning har utviklet personale, prosesser og maskiner til å produsere kvalitetsarbeide ette r gjennomført mekaniske metoder.
Mange bakere har nedlagt et beundringsverdig og m isunnelsesverdig arbeide i å produsere kvalitetsbakverk a utomatiserte bedrifter. Hvis de kan , så kan du!
D e rette råvarer + den rette maskinen + den rett e mannen = jevnhe t + Kvalitet + Økonomi i enhver industri eller bedrift.
Den største fare ved en overmekanisering er startomkostningene, byrdene ved verdiforringelse, faren for tidlig foreldelse, og mu li g tap i elastisitet. Et moderne mek a nisert bakeri kan lag e de forskjelligste sorter bakverk i forskjellige ve kter , men det er alltid den mulighet at en outsider kan lag e nye spesialvarer i sin mindre mekaniserte bedrift fordi han er mindre bundet til maskinene Ved enhver mekanisering står og faller a lt ved utnyttelsen av maskinene, d. v. s. en må ha et konstant salg. Av den grunn vil flere mindre agregater ofte være mere fordelaktig enn et eneste stort, selv om man bringes til av og til å sette et av de små ut av virksomhet. Derved kan de andre utnytt es desto bedre , hvilk et er økonomisk mest fordelaktig.
Når det gjelder mekanisering av bakerier må en også være klar over a t det står og faller med planleggelsen og driften. Jeg har besøkt bedrifter hvor e n produksjonsleder hadde 34 arbeidere i sitt moderne bakeri , mens en annen i et tilsvarende bakeri beskjeftiget 23. Det siste bakeri et h a dde imidlertid 26 % større produksjon en n det annet.
Svært få bakere som anskaffer maskiner gjør seg på forhånd klart hva hver maskin betyr for ham økonomisk. Enda ferre gir seg tid til å ana lysere arbeide og arbeidere for å se om de kan få mere ut av et agregat enn de får. Vi skal også være oppmerksom på a t det e r ikke bare maskinene som fo reld es men også mennesket - ledelsen Moderne maskiner krever også moderne teknisk ledels e n år det gje lder maskinens ar beide. Den baker , som a lltid insisterer på å oppdage forbedringer ved det ga ml e utstyr og forsøker å overbevise sin sjef om at den gam le avbrekkeren med disse forbedringer er fullkomme n , er en økonomis k «tjueradd» h vis hjern e langsom t
DIOR. ANDERSEN &SØN Afs
MASKINAVDL/NGEN
TLF. 15 090 8Eff 6EN TLGR. ,. GLAS"
er forstenet mens hans jeg holder ham fysisk i live. Han er farlig og særlig lite skikket for arbeide i et mekanisert bakeri. Overlat forbedringene til fabrikantene, som har erfaringen, pengene og tålmodighet til å drive forsøk på moderne basis. All ære for den bakeren som har ideer. Men la ham gå med sine ideer til en ekspert. Resultatet blir i alminnelighet bedre, og lommeboken mere spekket.
Mekaniserte bakerier tar sikte på massefabrikasjon. Masseproduksjon er bare lønnsomt hvis det eksisterer massesalg. Massesalg kan bare foregå og utvikles videre ved å redusere omkostningene. Den viktigste faktor er da ikke nødvendigvis prisen på det utstyr man har utsett seg, eller dets tilpasningsmuligheter, men det beløp ved hvilken den vil redusere fremstillingsomkostningene, og den derav følgende mulighet for massesalg. De stadige fremskritt av idag og i fremtiden kan ikke bakere møte ved å øse ut sine tungt ervervede penger , eller ved å gjøre motstand mot utviklingen, eller ved å henge fast ve d gamle metoder , vaner eller tradisjoner. De kan bare møtes av bakere som tenker før de handler og overveier før han får grunn til å beklage seg. Det er bakeren som har ho vedansvaret for å vite hva han vil, og skaffe seg det som er det beste for ham se lv. Hvis bakverk skal ved bli å væ r e konkurransedyktig med andre fristende
Brødtraller, Platetraller, Baketrau 100 liter - 200 liter - 300 liter 400 liter, Krem- og syltetøykokere i rustfritt stål fra 35 til 150 ltr. Elektriske dampkjeler 12 kW - 21 kW, Diskwkter, Former - Kjevler - Koster - Visker et c. , og vi no terer med k ort leveringstid ordres på : Bc1ker o 1•11er - elektriske - kullfyrte og oljefyrte, magasinovner, direkte fyrte ovner og konditorovner, kjedeovner, uttrekksovner for alle behov, Oljefyringsapparater, storre og mindre anlegg, En-armete eltemaskiner 225 kg, To-armete eltemaskiner 125-250 og 350 kg, Piskemaskiner, Bollemaskiner, Kavringskjemaskiner, Smultringmaskiner, Rustfrie kokere alle størrelser, Håndverkemaskiner, Langrullemaskiner, D eigdelere, Rundv irkemaskiner, Sikteanlegg og Sekkebankere og Kjøleanlegg.
Avbrekkemaskiner ,
matvarer, så vil flere og flere bakerier i fremtiden bli nødt til å mekaniseres, standardiseres, og økonomiseres , og det står til den enkelte baker selv å gjøre dette mest mulig omtenksomme måten.
Melrasjoneringens opphør
Det er nå definitivt avgjort at melrasjoneringen skal opphøre fra 1. februar. Når det ikke har vært gjort før skyldes det subsidieringen av melet og faren for at det subsidierte mel blir benyttet til for. Den faren foreligger fremdeles, og opphevingen av rasjoneringen nå må derfor betraktes som et forsøk. Viser det seg at tilliten svikter og melet anvendes til for, kan følgen bli at rasjoneringen igjen må innføres.
Det er allikevel et lyspunkt at denne rasjoneringen n å kan oppheves. Det er et stort skritt i retning av normale tider, og vi får bare ønske at den som etterfølges av nye opphevelser. For bakerstanden vil det særlig bety meget at sukker og fettrasjoneringen også kan heves. Foreløpig øynes en imidlertid ikke denne l ykkelige begivenhet. Allerede i 1938 ble det, på bakgrunn av de truende for hold i Europa innført en regulering av salget av mel i Norge. Man kunne ikke kjøpe mere enn JO kg pr. hu sstandsmedlem pr. måned, men da alt brødsalg var fritt
VI PRESENTERER
VÅRT RAFFINERINGSANLEGG
HVOR MARKOL OLJENE BLIR TIL
Fm" ,i ;/l o a ,, A S JOHAN C. MARTE NS & CO., Be,grn
•
HJALMAR A. ÅMUNDSEN
OSLO
Etablert 1901 - Telef.: 421249 - 420243 - 42 56:)'I
NBEFALER
F O R R ET N I N G for BAKERIER SIN SPESIALOG KONDITORIER
sjonering e n ble opprettholdt. Mange steder har det faktisk vært vanskelig å få brødmerker av publikum
Men n å er altså brødrasjoneringen over , vi får håpe for alltid Foreløpi g Yil den være a\"11 e ngig av at det n å fri g itte m e l ikke blir misbruk t. Forsyningsmyndigheten e har derfor rettet en inntrengende appell til næringsorganisasjon e ne om å h enstille til sine medlemmer å være lojale. M el et må ikke bmk es til f or. Det vil gjennom møllene bli gjennomført kontroll, og det vi l bli tatt meget hårdt p å ethvert misbruk Vi henstiller derfor også til den norske bakerstand å være lojale. D et er bakerstanden som kanskje har hatt det største besvær med rasjoneringen, og det er ikke småsummer rasjoneringen har kostet denne stand i form av merarbeide Den bør av den grunn også være mest interessert i at opphevelsen av rasjoneringen på mel og brød nå er ende li g.
Kolonial en gro s
Tekni s k kjemi s k fabrikk
Syltetø y fabrikk
Kr y dderi møll e
Bakeriinventar og verktøy - Alle slags bakerimaskin~r
betød dett e ingen begrensning av konsumet av brød. I 1939 bl e d et foretatt forandringer i utmalingsgraden for :1 spare mel, men også etter at krigen i Europa var brutt ut var alt brødsalg fritt. Anderledes ble det jo etter 9. april 1 9 4 0. Etter en kort o, e rgang,periode ble alminnelig rasjon e ring av mel og brød innført den 29. april 1940. Rasjonene var da 300 g mel eller 390 g. mykt bakverk pro persona pr. dag , med tillegg på inntil 50 'fr for tungarbeidere Kaker var fremdeles fri for rasjonering. 30. september 1940 ble rasjonene nedsatt til 250 g. mel eller tilsvarende brød pr. dag og i desember 1940 fikk vi en ytterligere nedsettelse til 2 30 g. mel pr. dag. Samtidig ble baker og konditorv.irer , potetmel , gryn, barnemel o. l. trukket inn under rasjoneringen I 1943 ble rasjonene nedsatt for siste gang til 200 g. mel eller tilsvarende bakverk. Alle produkter fremstillet av korn gikk da inn under denne rasjoneringen.'
Frigjøringen førte med seg adskillige lempninger i '.:irødrasjoneringen. Den ble forhøyet til 300 g. pr. dag, og en hel del av de produkter som var innbefattet i rasjoneringen ble frie. Den 1. desember ble også kakene frigitt ogbaker ne fikk en meget stor tildeling av mel til rasjoneringsfritt bakverk. Rasjoneringen har derfor i de siste [r ikke vært følbar, rasjonene har vært store nok, og publikum har med en viss irritasjon reagert mot at ra-
KOKT
BRØD
Brød e r i alminnelighet «kokt». I et velstekt brød er vanninnholdet i d et indre a v brødet det samme som i deigen Jo mindre vann som fordamper fra brødet, desto lenger vil brødet holde seg ferskt. Fra det ytre av brødet foregår det imidlertid alltid en forholdsvis sterk vannavdampning og resultatet blir at disse deler også trekker fuktighet fra det indre av brødet og dette begunstiger eldningen av brødet, d. v. s. brødet blir «gammelt»
I Australien er det nå brakt i handelen en brødtype som kalles «Boiled bread», kokt brød Brødtypen bygger på månedlange forsøk under krigen for å finne en mere holdbar brødtype for troppene. Det er altså nå brakt i handelen Det har, etter hva det opplyses et ganske tiltrekkende utseende , med en lys skorpe , men med et blekere utseende enn sin ovnstekte kontrapart Deigen som ikke bør være særlig løs har en tendens til å knipe på grunn av sitt lave vanninnhold. D eigen bakes i former eller liknende som er plasert i vannbad med lokk over. Koketiden er omkring 3 timer, og det eneste en behøver å passe på er at vannet er i kok hele tiden. Ved kokningen skjer det ingen vannavdampning fra brødet , og en bestemt deigvekt gir en tilsvarende brødvekt. Etter å være fjernet fro kokeren behøver brødet en avkjølingsperiode på 6 timer og mister da omkring 5 :lo vann D et er utmerket egnet til å ta med på campingturer, jakt o. 1., og holder seg fersk i betydelig len gere tid enn van li g brød. Da man i Australia bare har hvetemel , er også dette brødet bakt av hvete.
Julebaksten er forbi, men «Palsine» henger fortsatt i med å skaffe nok av friske Pals~emulsjoner til sme venner bakerne på nyåret.
Emulsjonenes baketekniske fordeler er forlengst anerkjente også i vårt land. «Palsine » tilstreber å stå på god fot med den kresne fagmann, og hun har behagelige overraskelser i bakhånd på nyåret.
VÅRE KOMMISJONÆRER STÅR TIL TJENESTE MED OPPLYSNINGER OG RESEPTER
anbefaler sin prima GJÆR
Nye m e dlemmer i Bakermestrenes Landsforening
I og med oppløsningen av Bakermestrenes Landssammenslutning, går medlemmene av denne forening nå over i Bakermestrenes Landsforening. Samtidig komme r det stadig nye medlemmer som tidligere ikke har vært medlemmer av noen av foreningene. Vi begynner i dette nummer en fortegnelse over de nye medlemmer i Bakermestrenes Landsforening og Håndverkernes Arbeidsgiverforening.
Samtidig vil vi henstille til de av Landssammenslutningens tidligere medlemmer som enn å ikke har brakt sitt medlemsskap i Landsfor enin gen i orden , å gjøre dette hurtigst mulig.
Følgende bakerier har brakt sitt nye medlemsskap i Bakermest renes Landsforening i orden:
ALESU ND :
Alesunds Dampbakeri, (ved Reidar Kjersem)
Ragnv. Hermansen , Brattvåg pr. Alesund.
Karl Blindheim, Erling Flem A/S.
Johs. Hagen. Karl Tørlen (H. Hauglands Eftf.)
Angell Hofseth f Johansens eftf . (Johan Sjaastad)
Anton Molncs.
A/S Munroe (M. Kjersem)
Herman Nielsen.
Ingvald Nilsen A/S
Kr. Nilsen & Co . A/ S.
Martin Walderhaug
Johan Woldstad
BASTAD (Østfold)
Bås tad Bakeri (A. Rieber-Mohn)
FREDRIKSTA D
Franche Gullichsen
GJØVIK
HORTEN
Sverre Bjørge
0 . S. Johansen
Arnulf Grinde, firma 0 . E. Grinde .
K. ALD MARGARIN
MÅ TEMPERERES!
De er sikkert klar over at margarin har liten varmeledningsevne.
Kald margarin, tatt rett inn fra lageret, vil alltid være hard og kort og vanskelig å rulle inn i deigen.
All margarin må derfor ha romtemperaturen, ca. 20 °, for å få den riktige smidighet. Da først kommer også alle de andre egenskapene ti I sin fu Ile rett.
I den kalde årstid bør De ta kassene inn i bakeriet 1 døgn før bruken. Da vil De alltid oppnå vellykket bakst med våre ypperlige spesialkvaliteter KONDITOR I margarin til butterdeig og V I ENN A margarin til wienerbaking og småkaker.
BRUK BAKERMARGARIN MED KVALITETSGARANTI!
KRISTIANSUND N.
Oskar Olsen jnr.
KRISTIANSAND S.
Dampbageriet A_I S
LARVIK
0. Ruud
Asbjørn Pedersen
K. Eliassen
LEVANGER
MOLDE
I. 0 Eriksen
A. Sch istad & Co.
Arne Baadstrand
MOSJØEN
Kristoffer Wangen
N OTODDEN
Gunnar La n dvik
NØTTERØY
ODDA
TITRAN
Arnt 0 .Marthinsen
0 Brekke
Georg Lund A/S
STAVERN
Hans Na l um
SANDEFJORD
SOON
Johs. Jensen , Kodal pr. Sandefjord
Ole Nygaard
FROGNER, pr. Skien
VARDØ
VADSØ
Lindvigs Bakeri & Konditori
Ørnu l f Rønning
Gotfred Johansen
VIKSFJORD , pr. Larvik
Vollen Bakeri & Konditori (Reidar Arne Næss)
ASGARDST RAND
OSLO
Kristoffer F rantzen
He lge Bøhren
B. Merkel A /S
Ragnva l d Sagsta d
Olaf Strand
K JELSAS (Os lo)
Harald Johnsen
KOLB O TN (Os lo)
Nordbergs Maskinbakeri
LI LLESTRØM (Os lo)
Karsten Cederkvist
SK IEN
S. R. Lindahl
Erling Svendsen
Jens Nordby
Albert Larsen, K onditori
G. A . Danielsen
HURUM
Aug. K. Syrdah l s eftf. Bakermester E. Nilss en , Toft e
Joh a nsens Bakeri A /S
M edl. ar In dre Østfold B aker - og K on dit o rmesterla11g:
ASK IM
Steins Konditori, Th. Br å te n
Ragnv. J. R om ie
Erling Hansen
Joh. Østereng
MYSEN
N. U ll næss
Carl H. Andresen
A Torgersen
Wi l helm K. Volden
RAKKESTAD
Sverre H unse
Henry Braa t he n
TRØGSTAD
Brødrene Østcrcng ( tidl. Joh. Øs tereng)
SK IPTVEDT
L. G. Hansen , Skiptvedt
SPYDEBERG
Spydeberg bakeri & konditori , Hans Pedersen. (F o rts.)
SIGURD ECKLUND
(SNE KKENES & ECKLUND A / S)
Spesialartikle r fo r
Bakerier og Konditorier
C h r . K ro g h s g t. 3 0 - 0 s I o
Telefon . . . . .... 41 62 30
HU SØY
Jacob Ha n sen
Retningslinjer fur den nordiske prisoppgave om Håndverkets Ideologi.
Nordisk Håndverksråd som består av formennene i håndverkets hovedorganisasjoner i Danmark, Finnland, Island , Norge og Sverige innbyr herved til konkurranse om besvarelse av følgende prisoppgave:
HANDVERK, INDIVID OG SAMFUNN - hd11di-er ke ts ide ol ogi -
romantikk håndverket stundom omgis med, og på den annen side klarlegge de umistelige verdier som håndverket i dag i siste instans hviler på.
Besvarelsen av prisoppgaven bør således i en kortfattet fremstilling vise de moderne håndverks funksjon i samfunnet og søke å understreke de ideelle verdier som i særlig grad er knyttet til denne næringsgren. Håndverksrådet understreker imidlertid at deltagerne i konkurransen stilles helt fritt med hensyn til måten emnet behandles på. Avhandlingens lengde bør ikke overstige ca. 12.000 ord ( d.v.s. ca. 16 trykte sider i standardformat A 4).
I hvert av de nordiske land er det oppnevnt en jury til bedømmelse av de innkomne besvarelser fra vedkommende land. Juryen for bedømmelse av de norske besvarelsene består av: Gullsmed, cand. jur. Eiler Krog Prytz, direktør ved Norsk Folkemuseum Reidar Kjellberg og forfatteren Nils Johan R11d , oppnevnt av Den norske Forfatterforening. Denne jury velger ut de 3 beste norske besvarelser som i første omgang honoreres med premier på kr. 500.00, kr. 2 50.00 og kr. 12 5.00 for henholdsvis 1. 2. og 3. premie. Lignende nasjonale premier er stilt opp også i de andre land.
De 3 beste besvarelser fra hvert land går deretter til Nordisk Håndverksråd, som foretar den endelige bedømmelse og premiering . D et er stilt opp to premier, en på 1500 svenske kroner og en på 500 svenske kroner.
Besvarelsene, som bør være maskinskrevne, sendes til Norges Håndverkerforbund, Ro senkrantzgt. 7, innen r. april 1949. Sanrn1en med besvarelsen legges forfatterens 11avnse ddel i forseglet konvolutt påført samme motto, signatur eller kjenningstegn som besvarelsen. Forsendelsen rnc:rkes med påskriften: Håndverkets ideologi.
Det kan bare sendes inn manaskript som tidligere ikke har vært offentliggjort. Deltagerne har rett til å delta med flere besvarelser, men disse må da sendes inn hver for seg under forskjellig e signaturer og med hver sin navnseddel.
Juryens avgjørelse i alle spørsmål er endelig og bin-
Konkurransen som utskriws samtidig diske land er åpen for alle. de 5 nor- dende for alle partc:r.
Håndverket spill e r som bekjent i de nordiske lands nærings- og samfunnsliv en betydelig rolle. De siste årtiers utvikling har styrket håndverkets posisjoner, øket dets ninflytelse på forskj e llige områder og i stigende grad skapt forståelse for næringens problemer i stadig videre kretser. Med hensyn til den særlige rolle som de rent ideelle faktorer og de historiske tradisjonene spiller i håndverket , har Nordisk Hånd, erksråd funnet det å være av stor betydning å søke å få frem en kortfattet fremstilling av det moderne håndverks ideologiske grunnvoll. Håndverksrådet har her vært ledet av ønsket om på den ene siden å få ryddet vekk de spor av fa lsk
NORGES HÅNDVERKERFORBUND Rosenkrantzgt. 7, IV - Oslo
En elektri sk dampkjel, høyd e 155 cm diam. 67 cm, 20 kW, 220 volt tilsalgs.
Bill. mrk « 417», til Forenede Annonsebyråer, Tullingården, Oslo
